Biologiordbok

Abiogenesen  –  handler om hvordan livet kan ha blitt til og hvordan DNA oppsto.

For nesten fire milliarder år siden oppsto livet på jorda av en type molekyler som kunne kopiere seg selv. Sannsynligvis RNA-molekyler. Trolig utviklet arvestoffet seg uten beskyttende cellemembran. Etter en tid oppsto den første cellen.

Abiogenesen hører ikke til evolusjonslæren. Evolusjonsteorien forutsetter ikke noe om hvordan livet ble til fra uorganisk materie.

Det spiller ingen rolle om livet oppsto spontant med noen tilfeldige aminosyrer i en uorganisk suppe i vann på Jorda, eller om det var silisiumbasert og karbonbasert, eller kom fra en meteoritt, eller ble utviklet i et laboratorium på mars, eller noe annet.
Foreløpig finnes ingen gode teorier om abiogenesen.
For selvreproduserende systemer med kode, er den naturlige tendensen evolusjon.

Se også:  Abiogenesen  Biologi  Evolusjon  RNA  Si  Evolusjonsteorien.html  Verdenshistorie.html 

Adferd  –  er alle deler av de prosesser som til en hver tid kan påvises hos en levende organisme.

Se også:  Adferd  Biologi  Evolusjon  Forklaring  Hjernen  Hund  Mem  Sosiobiologi  Adferdsteori.html  Filosofiordbok.html 

ADHD  –  Attention deficit/hyperactivity disorder. Hyperaktivitet. Symptomer hos voksne kan være:

– Prioriteringsproblemer, (f.eks. det å starte og avslutte oppgaver.)

– Manglende evne til å holde fokus og følge med på oppgaver.

– Fokus. Intens fokusering på enkeltting som er ekstra interessant. Eller manglende evne til å holde fokus på kjedelige oppgaver.

– Bilkjøring: Kan gi problemer med risikoadferd, høy fart, manglende fokus, flere ulykker.

– Jobb: Forsentkomming til avtaler fordi man blir distrahert av andre ting.

Biologisk er transportørene for dopamin og noradrenalin overaktive og fjernes raskere enn normalt. Dette øker latenstiden og gir redusert arbeidshukommelse. Tilgangen til data i korttidshukommelsen, prioritering og syntetisering er problematisk.

Ritalin brukes for å dempe energinivået.

Se også:  ADHD  Dopamin  Eksekutivfunksjoner  Hjernen  Adferd  Kreativitet  OCD  PSTD  Ritalin 

AIDS  –  Acquired immunodeficiency syndrome. Ervervet immunsvikt syndrom

kjennetegnes ved at immunforsvaret er så nedkjørt at kroppen ikke klarer å forsvare seg mot angrep av virus, bakterier og sopp.

Ufarlige infeksjoner som bronkitt og influensa kan bli livstruende.

Se også:  AIDS  HIV 

Albatrossen  –  har verdens største vingespenn blant fugler, opptil 3,5 m.

Albatrosser kam drikke saltvann.

Verdens eldste albatross er 67 år gammel.

Se også:  Albatrossen 

Albumin  –  er et rødt hjerteformet molekyl som kan transportere andre molekyler.

Legemidler koblet til albumin kan doseres jevnere over lengre tid.

Se også:  Albumin  Legemidler 

Alderdom  –  Flere faktorer bidrar til en god alderdom, bl.a:

– å bruke hodet.

– å være fysisk aktiv.

– å ha et godt kosthold.

– å være sosial.

Se også:  Alderdom  Aldring  Døden  Kosthold  Kroppen  Levealder  Trening  Aldring.html 

Aldring  –  er resultat av et komplekst samspill mellom genetikk og miljø.

Se også:  Aldring  Alderdom  Alzheimer  Biologi  Diabetes  DNA  Døden  Gen  Hormoner  Kosthold  Kroppen  Levealder  Melatonin  Mitokondrier  Proteiner  Trening  Fysikkordbok.html  Filosofiordbok.html    Aldring.html 

Alger  –  lever normalt av fotosyntesen, der lys, CO₂, næringssalter og vann, blir til byggesteiner de trenger for å leve.

Gjennom fotosyntesen danner algene oksygen.

Alger er dyr og plante på samme tid.

Alger produserer nesten halvparten av hele verdens oksygen.

Alger blir spist av dyreplankton som hoppekreps.

Dyreplankton blir spist av fiskelarver.

Se også:  Alger  Bakterier  Cyanobakterier  Fotosyntesen  Kolera  Plankton  Plantealger  Klimaordbok.html 

Alleler  –  er genvarianter.

Gener kan muteres til nye former (alleler).

Den fenotypiske effekt kan variere fra ingenting til mye.

Se også:  Alleler  Gen  DNA  Epigenetikk 

Alpakka  –  har ull som er tre ganger sterkere enn sau.

– Fibrene kan være tynnere enn 12 µm.

– Isoleringsegenskapene er fem ganger varmere en sau.

– Isoleringsegenskapene beholdes selv om det er vått.

– Fravær av lanolin gir mindre smuss, støv og alergener.

– Lav vekt.

– Pustende, gjør at huden holdes tørr.

Se også:   🦙    🐪    🐫    🐑 

ALS  –  Amyotrofisk Lateral Sklerose.

Se også:  ALS 

Alternativ medisin  –  er en praksis som ikke kan testes, som nekter å bli testet eller som feiler i tester.

Se også:  Alternativ  Filosofiordbok.html

Alzheimers sykdom  –  oppstår på grunn av proteinavleiringer (plakk) i hjernen.

Alle mennesker har dette proteinet amyloid i hjernen, men Alzheimer-pasienter har for mye av det.

Amyloid er en klissete væske som klumper seg sammen som plakk i hjernebarken. Plakket skaper store arrvev i hjernen. Det er disse arrvevene som er hovedsymptomene på Alzheimer.

Hjerneforandringene begynner 15–20 år før hukommelsen svikter.

Det første tegnet på Alzheimers sykdom at luktesansen forsvinner.

– Alzheimer er en demenssykdommen som kommer sigende og kan ha vært i ti år før man får diagnosen.

Når en har fått Alzheimer-diagnosen, er det for sent å gjøre noe. Da er hjernen allerede for ødelagt til å kunne repareres.

– Sen Alzheimer har trolig mange årsaker, men karakteristisk for denne varianten er bla. betennelse i hjernen. Betennelsen kan være utløst av en infeksjon lokalt i hjernen, eller fra en infeksjon i andre deler av kroppen.

Se også:  Alzheimer  Aldring  Demens  Blåbær  Hukommelse  Luktesans  Mitokondrier  Parkinson  Periodontitt  Stedsans  Søvn 

Akupunktur  –  Tradisjonell kinesisk medisin har beskrevet medianlinjene i kroppen.

De mener livsenergien flyter i disse linjene og at sykdommer kan forklares med at energien hindres.

Hindringene løses opp ved å sette akupunkturnåler i disse medianlinjene.

Mange mener at disse medianlinjene har spesielle, elektriske egenskaper.

Det er usikkert om disse linjemønstrene finnes.

Se også:  Akupunktur  Bioimpedans  Memristor  Sykdom 

Amfibier  –  vekselvarme dobbeltlevende dyr som er en overgangsform mellom vann- og landlevende dyr.

Rumpetrollene puster med gjeller. Når de vokser forsvinner gjellene og lungene aktiveres for respirasjon.

Voksne amfibier puster med lunger og med huden.

Reproduksjon er knyttet til vann.

For 370 millioner år siden. Kvastfinnefisk utviklet seg til amfibier som etterhvert ble til frosk, padder og salamandre.

Se også:  Amfibier  Fisk  Frosk  Krypdyr  Reptiler 

Aminosyrer  –  bygd opp av bl.a. C, O, N og H.

De har en felles struktur som består av aminogruppe (-NH₂) og syre karboksylgruppe (-COOH). Karbonatomet i midten er også bundet til et hydrogenatom og til en variabel gruppe kalt sidekjeden eller R-gruppen. R-gruppen kan være alt fra et hydrogenatom i aminosyren glycin til en dobbel aromatisk ring i tryptofan. Sidekjeden eller R-gruppen skiller de ulike aminosyrene fra hverandre,

Det finnes 20 aminosyrer som danner proteiner. Alle 20 finnes både i planter og dyreproteiner.

Mange aminosyrer kan lages i kroppen.

8 aminosyrer er essensielle som kun kan fås gjennom kosten. Dette er isoleucin, leucin, lysin, metionin, fenylalanin, treonin, tryptofan og valin.

Se også:  Aminosyrer  Tryptofan  H  Hjernen  C  N  O  Proteiner  Tryptofan  Livet.html  Kostholdsordbok.html 

Amygdalaen  –  eller mandelkjernen, er en struktur i tinninglappene som er viktig for følelser, motivasjon, aggresjon, frykt og hukommelse.

Uten Amygdala kan man ikke huske minner som inkluderer følelser.

Se også:  Amygdala  Frykt  Hjernen  Nattesøvn  Søvn 

Anemi  –  er for lav blodprosent. Dvs. for lite hemoglobin i blodet.

Se også:  Anemi  Avføring  Hemoglobin  Hemolytisk anemi  Blodprosent  Jern  Tretthet 

Antibiotika  –  er antibakterielle midler som ødelegger eller hemmer veksten av mikroorganismer.

Penicillin var det første antibiotikumet.

Se også:  Antibiotika  Antibiotikaresistens  Bakterier  Celler  DNA  Evolusjon  Hesteskokrabbe  Gen  Immunsystemet  Legemidler  Legionella  Mikroorganismer  Sopp  Tuberkulose  Livet.html  Kostholdsordbok.html 

Antibiotikaresistens  –  er et enormt verdensproblem.

Se også:  Antibiotikaresistens  Antibiotika  Urin 

Arkebakterier  –  (arker) også kalt urbakterier, er prokaryote, (uten cellekjerne).

De har heller ikke organeller som mitokondrier og kloroplaster.

Det er et stort mangfold av arker. Mange undertyper er ekstremofile (som kan leve i ekstreme miljøer).

Cellemembranen inneholder spesielle lipider (fettstoffer) som består av forgrenede kjeder av hydrokarboner.

Det finnes ingen sykdomsfremkallende arkebakterier; Og ingen er kjent for å være giftige.

For nesten 4 milliarder år siden. De første livsformene som oppsto var prokaryote celler.

Se også:  Arkebakterier  Bakteriene  Bakterier  Bakteriofager  Celler  🐜  Virus 

Arsenikk  –  ble brukt som rottegift.

Se også:  Arsenikk  Fysikkordbok.html 

Arter  –  er den minste enheten,

Individer er av samme art hvis de kan få barn med hverandre, som igjen kan få egne barn.

– Puddel og schæfer er forskjellige raser, men samme art (hund).

– Hund og ulv er forskjellige underarter, men samme art.

– Torsk og skrei.

Arter er igjen samlet i slekter, som igjen er samlet i familier, som er samlet i ordener, og riker.

– Ulv og rev er forskjellige arter, men samme familie (hundedyr).

– Hundedyr og kattedyr er forskjellige familier, men samme orden (rovdyr).

– Rovdyr og primater er forskjellige ordener, men samme klasse (pattedyr).

– Pattedyr og fisk er forskjellige klasser men samme rekke (ryggstrengdyr).

– Edderkopp er en orden, som består av flere familier, som består av flere slekter, som består av mange arter.

– Krabber og edderkopper er tilhører begge rekken leddyr.

– Det samme gjør insektene. Flåtten like mye i slekt med hummer, som med marihøne eller maur.

Se også:  Art  Edderkopper  Hierarki  Katt  Rase  Riker  Pattedyr  Primat  Torsk  Ulv  Hunder.html  Livet.html 

Arv  –  er genotypen som et individ får fra sine foreldre.

Se også:  Arv  Arvelighet  Biologi  Evolusjon  Genotypen  Evolusjonsteorien.html 

Arvelighet  –  dreier seg om hvordan likheter og forskjeller i fenotypen mellom individer og grupper kan henge sammen med forskjeller og likheter av genotyper.

Arven er konstant, mens arveligheten kan forandre seg over tid og sted. Arvelighet av en egenskap kan påvirkes av miljøet. F.eks. er arveligheten av intelligens større i familier med ressurssterke foreldre enn i familier med mindre ressurssterke foreldre.

Generelt sett øker arveligheten jo bedre miljøet er.
F.eks. kan et dårlig miljø senke intelligensen, mens et godt miljø øke den til det naturlige biologiske potensial.

Det er derimot vanskelig å få IQen hevet over det naturlige biologiske potensial gjennom miljø.

Se også:  Arvelighet  Arv  Biologi  Evolusjon  Genotypen  IQ  Evolusjonsteorien.html 

Asbest  –  er kreftfremkallende.

Se også:  Asbest  Kreft  Fysikkordbok.html 

Assistert befruktning  –  ble tidligere kalt kunstig befruktning og brukt av par som ikke kunne få barn etter naturmetoden.

Brukes også til:

– Å hjelpe for å unngå alvorlig, arvelig sykdom.

– Unnfangelse av barn som kan være donor av vev eller organer («hjelpesøsken»).

– Befruktning av lesbiske par.

Se også:  Assistert befruktning  Eggdonasjon  Mor  Surrogati  Teknologi  Politikkordbok.html 

Atom  –  består av en atomkjerne med elektroner i bane.

Se også:   ⚛   e=mc^2  Isotop  Lys  Molekyl  Nitrogen  O  Periodesystemet  Filosofiordbok.html  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

ATP  –  Adenosintrifosfat er hovedkilden til energi på cellenivå.

Se også:  ATP  Celler  Glukose 

Autisme  –  en som lever i sin egen boble.

Se også:  Autisme  Schizofreni  Kosthold 

Aspergers syndrom  –  er en autismespekterdiagnose.

Se også:  Asperger  Språk.html  Autisme.html 

Avføring  –  Mikrobiotaen i tarmen (bakterier, virus og sopp), har stor betydning for helse og sykdomsutvikling.

Se også:  Avføring  Anemi  E.koli  Fjert  Fugler  Influensa  Jern  Kjæledyr  Mikrobiota  Sykdom  Tarmfloraen  Veggedyr  Virus  Kostholdsordbok.html 

Avhengighet  –  Bestemte områder i hjernen stimuleres ved konsum av visse medikamenter.

Lykkesentrene stimuleres av at hjernens eget dopamin og gir gode følelser i belønning.

Etter en tids bruk blir det nødvendig med en større dose for å få den samme virkningen.

I tillegg kan langtidsbruk føre til fysisk avhengighet, slik at man opplever abstinenssymptomer: svette, skjeling, rastløshet og søvnproblemer.

Dopamin er et av stoffene som overfører nerveimpulser fra én nervecelle til en annen.

Vi er glade etter et godt måltid mat eller dersom vi får hvile når vi er slitne. Dette er naturlige belønninger.

Det er en arvelig komponent forbundet med rusmiddelmisbruk.

Se også:  Avhengighet  Dopamin  Søvn 

Bakterier  –  (betyr ‹liten stav› på gresk), er små, selvstendige encellede organismer, uten cellekjerne,

som puster, spiser, forflytter seg, kvitter seg med søppel, forsvarer seg mot fiender og reproduserer seg selv uten hjelp fra andre.

Bakterier finnes naturlig overalt.

– Noen bakterier er runde mens andre er avlange. Noen går sammen og danner lange tråder.
– Noen kan ikke bevege seg. Andre har flageller (svingtråder som stikker ut som en hale) som gjør dem i stand til å svømme gjennom væske.

– Bakterieceller har: cellevegg, cellemembran, cytoplasma, ribosomer og kjerneområde.

I tillegg kan de ha plasmider. som er små selvstendige sirkulære DNA-molekyler. Disse taes opp fra miljøet og er ikke endel av bakteriens kromosomale DNA.

Celleveggen ligger som en kappe utenpå cellemembranen, som den støtter og beskytter.

Cellemembranen er delvis gjennomtrengelig slik at vann og andre stoffer kan passere etter behov.

Cytoplasma er cellevæsken hvor alle cellens «indre organer» ligger.

– Bakterier har ikke kjernemembran, mitokondrier og organeller, slik som plante- og dyreceller.

Istedet for cellekjerne har de et ringformet kromosom (arvemateriale) (DNA) i kjerneområdet fritt inne i cellen.

– Bakteriene formerer seg ved deling.

– Bakterier og andre mikroorganismer utgjør halvparten av biomassen på Jorda.
Antallet er anslått til å være 5 × 10³⁰,   et femtall med tredve nuller.

I én liten teskje jord kan det finnes over én milliard bakterier.

– Selv om bakteriene har forandret seg lite gjennom historien, er de svært tilpasningsdyktige.

De er noen av de mest mangfoldige organismene på Jorda og finnes overalt der det er muligheter for liv. De kan leve under ekstreme forhold. Noen trives best i kulden. Noen tåler mer enn hundre grader. Andre trives best i underjordiske områder under havoverflaten.

– Ekstremofile bakterier lever under ekstreme forhold; hundrevis av meter under havbunnen, tåler over hundre graders varme og kan leve i syre.

– Intracellulære parasitter lever inne i cellene til andre organismer.

– Bakteriene har som mål her i livet å bli mange. De formerer seg ved å dele seg i to. Det skjer forbausende raskt. E. coli-bakteriene, som er en naturlig del av tarmfloraen vår, kan i snitt doble antallet hvert kvarter.

– Bakteriene er flinke til å tilpasse seg. De kan, når de skal hjelpe hverandre, utveksle gener med andre rundt seg. Dette kalles horisontal genoverføring og gjør bakteriene svært tilpasningsdyktige når de blir utsatt for angrep, slik som f.eks. antibiotikabehandling.

– De fleste bakteriene er ikke større enn 0,2 til 2 µm. Den største bakterien som noensinne er funnet, er 0,7 mm, dvs. at den kan sees med det blotte øye.

Bakterier har mindre enn 4kB informasjon i seg.

– I kroppen er det 1½ kg, mesteparten i tarmen, men også mengdevis over hele kroppen.

Noen trives på tørre steder, slik som albuen, mens andre trives best på fuktige og svette overflater, slik som i armhulen.
– Bare i munnen er det mer enn 700 ulike bakteriearter. Hver gang vi kysser, kan det bli utvekslet 80 millioner bakterier.

– Noen av de farlige bakteriene tilhører egentlig normalfloraen, men under gitte betingelser kan de istedet angripe. Disse er opportunistiske bakterier som kan endre seg fra å være venn til fiende.

Eksempel er streptokokker og stafylokokker som vanligvis beskytter mot farlige inntrengere. Men når immunforsvaret svekkes, kan de utnytte situasjonen og forårsake alvorlige infeksjoner.

Blant verstingene er antibiotika-resistente MRSA-bakterier og ESBL-produserende bakterier.

– Antibiotikaresistens er i dag et stort problem. Resistente bakterier tar årlig livet av hundretusenvis av mennesker.

– Det er bakteriene som har skapt oksygenet i atmosfæren.

– Bakterier har laget de kjemiske variantene av nitrogen som er viktige for planter.

– Bakterier kan brukes til å lage ting.
Humant insulin var det første som ble produsert i bakterier.
Vaksiner mot hepatitt B og meningokokker kan lages av bakterier.

Bakterier kan sette inn gener i planter, slik at de blir resistente mot insekter.

Bakterier kan brukes til å bryte ned oljeflak.

– Bakterier kan være autotrofe eller heterotrofe.

Autotrofe klarer seg med enkle uorganiske næringsmidler.

Heterotrofe bakterier trenger mer eller mindre sammensatte organiske stoffer.

Heterotrofe bakterier kan være saprofytter eller parasitter.

– Saprofytter lever av dødt organisk materiale og er viktig for plantevekst. De bryter ned organiske stoffer og gjør dem tilgjengelige for plantene. F.eks. er jordbakterier spesialisert for nitrogenomsetning.

– Parasitter kan snylte på andre levende organismer. Noen av dem lever bare av avfallsstoffer eller små mengder av vertens næring, kommensalisme.

Historikk:

For 3,8 milliarder år siden, oppsto livet på jorda i form av encellede bakterier.

Reproduksjonen skjedde ved enkel celledeling.

For ca. 2 milliarder år siden. Eukaryote celler oppsto.

Bakteriene spiste hverandre. En stor bakterie slukte en liten bakterie, men greide ikke å fordøye den. Dermed levde den lille bakterien inne i den store, og de utviklet seg sammen. Etterkommerne av den store bakterien hadde også en annen bakterie inne i seg. Samarbeidet ble på et tidspunkt så bra at den lille bakterien begynte å få nye funksjoner, som var nyttig for begge. Med tiden ble den lille bakterien til mitokondrier, plasmider i planter og muligens andre organeller inne i den store bakterien, som ikke lenger var en bakterie, men en eukaryot celle.
De eukaryote cellene lærte på et tidspunkt å leve sammen med andre celler, og dannet de første flercellede organismene.
Ila. to, tre milliarder år utvikler de flercellede organismene seg til planter, dyr, sopper og etter hvert mennesker.

1676. Nederlenderen Antoni van Leeuwenhoek (1632–1723) var den første som oppdaget bakteriene i et selvlaget mikroskop. Han kalte dem små dyr (animalcules).

1828. Først 150 år senere ble navnet bakterie laget.

1928. Oppdagelsen av Penicillin.

Louis Pasteur (1822-1895).

1905. Robert Koch (1843-1910) fikk nobel-pris i medisin.

Se også:  Bakterier  Antibiotika  Arkebakterier  Bakteriebomber  Bakteriene  Biologi  Bioskorper  Celler  Cyanobakterier  DNA  E.koli  Evolusjon  Gen  Insulin  C  Kjæledyr  Kolera  Legionella  Lepra  Liv  Lungebetennelse  Mikrobølgeovn  µm  Mikroorganismer  Mitokondrier  MRSA  nm  Penicillin  Probiotiske  Sopp  Sporedannende  Svanehalsflaske  Svartedauen  Syre  Tarmfloraen  Tuberkulose  Virus  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html  Livet.html 

Bakteriene  –  fordøyer deler av maten som tarmen selv ikke klarer å bryte ned.

Bakteriene er det beste forsvar mot andre bakterier. Viktigere enn immunforsvaret.

Bakteriene er tilknyttet et omfattende nervesystem, med like mange nerveceller som ryggmargen.

Tarmbakteriene og hjernen kommuniserer med hverandre via vagusnerven som går direkte fra tarmen til hjernen.

Bakteriene kan også slå gener av og på.

Noen bakteriearter er mer effektive når de spalter karbohydrater som avgjør hvor mye energi som er tilgjengelig.

Bakteriene sender ut signalstoffer til fettcellene i kroppen med beskjed om å lagre energien.

Se også:  Bakteriene  Arkebakterier  Bakterier  Depresjon  Immunforsvar  Magesår  Tenner  Kostholdsordbok.html 

Bakteriebomber  –  i hjemmet som f.eks. fjernkontroll, dørhåndtak, tastatur, kontorpult og mobiltelefon medfører i praksis ikke helserisiko. Selv om disse inneholder mange bakterier foreligger det ikke en sykdomsrisiko.

– Mikroorganismer, inkludert bakterier, finnes overalt. Vi lever i god sameksistens. De aller fleste bakterier er nyttige. Mennesket ville ikke overlevd om det ikke hadde vært for nyttige bakterier.

– Det er kun noen få bakterier en kan bli syke av. Risikoen for å bli syk avhenger både av bakterienes sykdomsfremkallende evner og av den enkelte persons infeksjonsforsvar.

– Evne til å gi sykdom varierer innad i hver bakterieart og mange bakterier som vi normalt anser som ufarlige, kan gi sykdom en sjelden gang, dersom forholdene legger til rette for det.

– Jevnlig vask av bad, toaletter og der en lager mat, kan være nyttig.

– Hjemmet bør rengjøres, men ikke steriliseres. De mikroorganismer som er i hjemmet, er normalt de vi lever i god sameksistens med. Det er «våre bakterier», og det er ikke nødvendig å kvitte seg med dem.

– Desinfeksjonsmidler og antibakterielle midler kan skape problemer.

Bakterier som er følsomme for midlene forsvinner, men noen overlever. Og noen er eller utvikler resistens mot midlene.

De følsomme bakteriene, som kanskje var bakterier som man i utgangspunktet hadde god nytte av, dør.

Dette er en endring av mikrobemiljøet som ikke er ønskelig og som kan bli et problem.

– Tap av normalflora gir grobunn for andre mikrober.

Hvis man på grunn av hyppig bruk av desinfeksjonsmidler tar livet av «de snille bakteriene» (normalflora) risikerer man altså å skape et tomrom, - der kan ugunstige eller resistente bakterier vokse.
Normalfloraen hindrer oppvekst av andre bakterier da de opptar næring og plass, og slik utkonkurrerer andre mikroorganismer.

– Den følsomme normalfloraen på hud, slimhinner og det ytre miljøet er en viktig barriere for å hindre spredning og overvekst av resistente mikrober.

– I noen tilfeller kan god hygiene motvirke infeksjonssykdommer. Det viktigste er grundig håndvask etter toalettbesøk; da reduseres risikoen for såkalt fekal-oral-smitte av tarmbakterier, virus og parasitter.

– God kjøkkenhygiene, særlig ved tilberedning av rått kjøtt og produkter fra kylling og annet fjærfe anbefales.

– Mikroorganismer som har gjort andre syke, bør en unngå å bli hostet på.

– Unngå å komme i kontakt med puss fra betente sår, ol.

Se også:  Bakteriebomber  Bakterier  Sykdom 

Bakterietyper  –  Bakterier kan deles inn etter utseende:

– Kokker er kuleformede.

– Staver er stavformede.

– Vibrioner er kommaformede.

– Spirochæter er skrueformede.

– Spiriller er spiralformede.

Se også:  Bakterietyper  Bakterier  Antibiotika  Bakterier  Levealder  Penicillin  Tuberkulose  Livet.html 

Bakteriofager  –  er virus som går til angrep på bakterier.

I tarmsystemet lever det fager, bakterier og alle mulige andre mikroorganismer i et komplekst økosystem. Hvis det er ubalanse i systemet, kan det gjøre oss syke.

Fager en naturlig ressurs, i motsetning til antibiotika, som må utvikles kjemisk.

Se også:  Bakteriofager  Bakterier  Virus  Livet.html 

Banan  –  Bananen er verdens mest spiste frukt.

– Banan er et avlangt bær som opprinnelig kommer fra Sørøst-Asia. Bær er en type frukt.

– Planten er en stor urt, som minner om en palme.

– Bananer vokser i Sørøst-Asia (India og Filippinene), Karibia (Honduras og Costa Rica) og i den fuktige, tropiske del av Sør-Amerika (Brasil, Ecuador og Colombia).

Bananen er en truet art fordi den produseres i monokulturer.

Historikk:

Før 8000 fvt. Det oppsto et banantre med en mutasjon med sterile frukter uten frø inni. Noen mennesker plantet stiklinger av det muterte treet. Bananplanter er egentlig kloner.

Før 5000 fvt. Eldste spor av banandyrking er fra Kuksumpen på Papua New Guinea for over sju tusen år siden.

1000 fvt. Bananen kan ha kommet til Afrika allerede for tre tusen år siden.

Bananen ble innført til Midtøsten.

600-tallet. Bananen ble innført til Afrika av arabiske handelsmenn.

Bananen ble domestisert i Sørøst-Asia, der det fremdeles vokser mange ville varianter.

De tidlige banansortene var mindre enn dagens.

1500-tallet. Banenen kom til Kanariøyene fra Vest-Afrika med portugisere og til Mellom-Amerika med spanjoler.

1905. De første bananene ble importert til Norge.

2008. Det ble importert 83 tusen tonn bananer til Norge. Hver nordmann spiste i gjennomsnitt nesten hundre bananer.

Se også:   🍌  Monokulturer  Tryptofan  Kostholdsordbok.html 

Bananfluer  –  er en art av fruktflue-familien som legger egg i bananskall.

Vanligvis inneholder ett gen byggeinstruksen for ett protein. Menneskets gener koder for opp til 576 ulike proteiner; og gjennomsnitt ti proteiner. Bananfluen har rekorden hvor et gen som kan gi opphav til over 38 tusen ulike proteiner.

Bananfluer formerer seg raskt. Hunnen kan legge flere hundre egg som klekker etter et par dager.

Noen tørrvarer som lagres lenge er en god formeringskilde for enkelte skadedyr. For å unngå dette bør tørrvarer lagres i forseglede beholdere eller i kjøleskap.

Renhold virker også forebyggende.

Hell klor eller salmiakk i sluket og i ledningen til overvann i oppvaskkummen.

– Bananfluer kan fanges i en felle med en blanding av halvparten eddik og vann; pluss en dråpe Zalo oppvaskmiddel som ødelegger hinnen på væsken, slik at fluene lettere drukner. Fluene liker eddik, men dør av det.

– En felle kan lages av et syltetøyglass og en kremmerhus av et A4-papir. Legg toppen av kremmerhuset ned mot bunnen hvor det er noen bananbiter som lokkemiddel. Fluene finner veien inn, men ikke ut.

Lenk: 🔗bananfluer.com

Se også:  Bananfluer  Fluer  Insekter 

bar  –  er trykket ved havoverflaten.

En millibar er en tusendel av normalt overflatetrykk.

Se også:  bar  Fysikkordbok.html 

Barium  –  Bariumsulfat brukes som røntgenkontrastmiddel i tarmsystemet fordi det demper røntgenstrålenes gjennomtrengningsevne og løses ikke opp i tarmen. Det går rett ut igjen og blir altså ikke værende i kroppen. Normalt brukes mellom 50 og 100 gram for å få ønsket effekt.

Se også:  Barium  Flyordbok.html  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Barn  –  fødes med en rekke disposisjoner som muliggjør utvikling av språk, følelser, sosialitet, ol.

– Adferdsformer som aggresjon, egoisme og altruisme kan være avhengig av læring eller rotfestet i medfødte egenskaper.

– Barn i alle kulturer må lære noe som er felles for alle; til å bli «ansvarlige» samfunnsmedlemmer, slik at de kan fungere i den kulturelle tradisjonen de vokser opp i.

– Det er en forutsetning for sosial omgang at aktørene i tilstrekkelig grad kan forutse og forstå hverandres forskjellige handlinger og utsagn. Et felles system omkring slike ideer finnes i alle samfunn. Uten veiledning, positive og negative sanksjoner, vil de yngste vokse opp som villstyringer og mangle nødvendige sosiale og andre kulturelt definerte egenskaper.

– Spedbarn er barnets første leveår. Spedbarn er fundamentalt ute av stand til å ta vare på seg selv.

– Fra ett års alder, begynner de å vise sin egen personlige vilje.
De ønsker å klare seg selv. Ønsker å spise selv, drikke selv, klatre selv, gå selv, osv. De føler stolthet over å mestre oppgaver og det ligger veldig tydelig i deres natur å klare seg selv.

– Fra 11 års alderen får barn utviklet sine logiske og rasjonelle kapasitet.

Se også:  Barn  Filosofiordbok.html 

Bartrær  –  har frø, men ingen blomster.

I Norge er det granskog helt til Finnmark i nord. Gran er det viktigste skogstreet i store deler av landet og det treslaget som har størst økonomisk betydning.

Bartrær kan leve i hundrevis av år og er rekordholder blant plantene på volum, høyde, omkrets og alder.

Verdens eldste organisme er ei furu som er 5069 år gammel.
I Norge finnes det i dag grantre som er over 500 år gamle.

Barkebiller dreper årlig flere bartre enn alle andre skadeårsaker tilsammen, inkludert brann og alle sykdommer.

Trærnes kvae er lagret i kanaler i barken og veden og beskytter trærne.

I tillegg har trærne en hukommelse slik at de er raskere til å produsere kvae dersom de tidligere har vært angrepet.

Gensettet til gran er syv ganger større enn hos mennesket.

Gran er svært tilpasningsdyktig.

Se også:  🌲  🍂  Bregner  Furu  Gran  Skog  Sopp  Trær  Vaksine  WWW  Aldring.html   

Biobrensel  –  Krever store landarealer, som kan medføre skogshogst.

Mange biobrensler er basert på matvarer som brukes i uland.

Prisen på matvarer kan komme til å stige og gjøre livet vanskelig for mange.

Energiinnholdet er lite.

Se også:  Biobrensel  Fysikkordbok.html 

Bioimpedans  –  er elektrisk motstand i biologisk vev.

Se også:  Bioimpedans  Akupunktur  Memristor  Svettemåler 

Biologi  –  kommer fra gresk bios (liv) og logos (lære) og er læren om den levende natur, slik som f.eks. dyr, planter, sopp, mikroorganismer, osv.

Hvordan de er bygget opp og fungerer, hvordan de lever, hvordan de er i slekt med hverandre, hvordan de er avhengige av hverandre, osv.

Egentlig er biologi en samlekategori for mange mindre underemner, slik som f.eks:
– botanikk (læren om planter),
– zoologi (læren om dyr),
– biokjemi,
– mikrobiologi,
– cellebiologi,
– økologi,
– genetikk,
– paleontologi (læren om fortidens livsformer).
Flere av disse er i grenseland mellom andre fagfelt, som kjemi, geologi, fysikk, matematikk og astronomi.

Biologi er en empirisk vitenskap.

Se også:  Biologi  Bakterier  Adferd  DNA  Evolusjon  Gen  Hierarki  Hjernen  C  Liv  Mikroorganismer  Samfunnsvitere   Virus  Vitenskap  Evolusjonsteorien.html 

Biologisk hierarki  –  er en systematisk inndeling av levende organismer i et hierarki.

– Rike er en del av domener.

– Rekke er en del av rike.

– Klasse er en del av rekke.

– Orden er en del av klasse.

– Familie er en del av orden.

– Slekt er en del av familie.

– Art er en del av slekt.

Eksempel: Det moderne menneske (homo sapiens ) er en art, i menneskeslekten (homo), i familien store menneskeaper (hominidae), i orden primater, i klassen pattedyr (mammalia), i underrekken virveldyr (vertebrata), i rekken ryggstrengdyr (chordata), i dyreriket (animalia) og i domenet eukaryoter.

Se også:  Hierarki  Art  Biologi  Domene  Dyreriket  Familier  Klasse   Mennesker  Orden  Pattedyr  Primat  Rekke  Riker  Slekter  Virveldyr 

Bioskorper  –  lages av bla. cyanobakterier.

– I ørkenen binder disse skorpene sanden. De skjermer for ultrafiolett stråling. De beskytter livsprosesser der karbon, nitrogen og fosfor inngår.

– I kjølige og fuktige områder binder de nitrogen, karbon og fosfor og vann i jorda. Slik er de livsviktige for planter og trær.

Se også:  Bioskorper  Bakterier  Cyanobakterier  Fosfor  Trær 

Bioteknologiloven  –  legger store begrensninger på viktig forskning.

26.05.2020. NIPT ble lovlig for alle gravide kvinner i Norge.

Se også:  Bioteknologiloven  Biologi  DNA  NIPT  Teknologi 

Bjørk  –  er Russlands nasjonaltre.

Se også:  🍂  🌲  Furu  Skog  Trær  WWW  Russland.html 

Bjørn  –  er et stort rovdyr av slekten Ursus med kraftige lemmer, kort hale og små ører.

Når brunbjørnen går i vintersøvn senkes de fysiologiske funksjonene.

Se også:  🐻   Dvale  Isbjørn  Forklaring  Sau 

Blekksprut  –  er høyt utviklede vesener.

Det kan en se hvordan den jakter, hvordan den lokker til seg andre dyr, hvordan den kamuflerer seg.

Blekkspruten har 33 tusen gener, nesten ti tusen flere enn mennesker. Mange av de unike blekksprutgenene koder for særegne egenskaper som signal- og kamuflasjesystemet i huden og de kjemiske sensorene i armene. Andre igjen er sannsynligvis involvert i koordineringen mellom hovedhjernen og hjernene i tentaklene. Det blå blodet og de tre hjertene har også sine egne grupper av gener.

Blodet bruker hemocyanin som oksygenbærende protein. Det gir blodet en blå farge når det oksideres.

Øyet har hornhinne, regnbuehinne (iris), linse samt muskler som gir akkomodasjon og tilpasser øyet til å se på forskjellig avstand.

Blekkspruten har ikke noe hardt i kroppen bortsett fra en nebblignende struktur ved munnen, så det skal spesielle forhold til for å bevare den som fossil.

For 600 millioner år siden. Det som skulle bli menneskene og det som skulle bli blekksprutene, skilte lag.
Blekksprutene er de mest intelligente organismene på jorda som er mest fjerne, utviklingsmessig, fra mennesker. Intelligens kan ha oppstått uavhengig flere ganger i jordens historie, men menneskene og blekksprutene er det håndfaste beviset på at to slike prosesser har foregått uten noen kontakt mellom dem.
De andre dyrene som kommer høyt opp på intelligensskalaen, slik som noe primater og enkelte husdyr, er relativt nært beslektet med oss.
De som er fjernt beslektet slik som kråkene og papegøyene, er likevel mye nærmere oss enn blekkspruten.

210–145 millioner år siden. I havet var fiskeøgler, svaneøgler, muslinger, blekkspruter, sjøstjerner (pigghuder), sjøpinnsvin.

For 30 millioner år siden. Tannhval spesialiserte seg på å spise blekksprut og fisk.

Se også:  🐙  Blod  🐋  Laks  Øye  IQ.html 

Blindtarmen  –  er ikke helt unyttig.

Den fungerer i sammenheng med lymfer og kjertler og kan være et sted der bakterier bryter ned næring fra tarmen.

Blindtarmkreft er sjelden.

Se også:  Blindtarm  Harer  Kreft 

Blod  –  Rødfargen kommer fra hemoglobinproteinet i de røde blodlegemene.

– Årsaken til at blodårer ser blå ut, er at lys må trenge gjennom huden for at vi kan se årene. Mellom hudens overflate og blodårene ligger det subkutane fettvevet, som bare tillater blått lys å trenge igjennom huden. Derfor er det den blå fargen som reflekteres. Det røde lyset absorberes av huden.

– Hemoglobin inneholder et jernatom som gir hemoglobinet og dermed blodet den høyrøde fargen når det kommer i forbindelse med oksygen.

Hemoglobin er et transportprotein som transporterer oksygen rundt i kroppen.

– Blodet blir oksidert i lungene når oksygenet binder seg til hemoglobinet, noe som gir det den røde fargen.

– Derfra pumpes det gjennom arteriene ut i kroppen, hvor oksygenet fordeles.

– Hemoglobinet mister dermed sin intense røde farge og blir mørkere, og så transporteres det gjennom venene tilbake til lungene for igjen å bli oksidert.

– Hvis man begynner å blø, kommer blodet i kontakt med oksygen og skifter lynraskt til en klar rødfarge.

– Folk har fra naturens side forskjellige mengder røde blodlegemer.

– Mengden røde blodlegemer kan økes ved å leve sunt og trene.

– Hemoglobinproteinet finnes i virveldyr, og derfor deler vi blodfarge med alle de dyrene som har ryggrad.

Hemoglobin er kapslet inn i det røde blodlegemet.

Det er blodets oksygenbærende protein som bestemmer fargen.

– Bløtdyr og leddyr, f.eks. blekksprut og dolkhale, har hemocyanin som oksygenbærende protein. Hemocyanin inneholder et kobberatom, som gir blodet en blålig farge når det er oksideres.

Hvert hemocyaninprotein kan bare transportere ett oksygenmolekyl, mens hemoglobin kan transportere fire.

– Mange dyr fra leddormgruppen, f.eks. igler, har et oksygenbærende protein som farger blodet grønt.

– Bløtdyr fra havormgruppen, som pølseormer og stjerneormer, har et protein som farger blodet lilla.

– Og så er det en rekke dyr, f.eks. biller, der blodet inneholder store mengder av grunnstoffet vanadium. Stoffet er ikke oksygenbærende, men når det kommer i kontakt med oksygen, blir det gult.

– En rekke antarktiske fisker, har blod som er helt gjennomsiktig. Det gjelder f.eks. scotia-isfisk.
Isfisk-blod inneholder ingen oksygentransporterende proteiner. Blodet består bare av plasma og hvite blodlegemer. Der den lever, har den ikke bruk for et oksygenbærende protein
De antarktiske fiskene lever i et miljø som er veldig kaldt, og når vannet nærmer seg frysepunktet, inneholder det større mengder oksygen. Dessuten har fiskene store blodkar og et stort hjerte som effektivt pumper rundt oksygen i kroppen.
Isfiskene er ganske rolige, og stoffskiftet er lavt, så det er ikke nødvendig for dem å ha et protein som bruker energi på å transportere oksygen rundt i blodet.
Mangelen på blodlegemer gjør at isfiskens blod er tynnere enn normalt og derfor raskere kan pumpes rundt i kroppen. Det hjelper ved de lave temperaturene, som ellers gjør blod mer tyktflytende.

Se også:  Blod  Blekksprut  Blodprosent  Blodtype  Hemoglobin  Huden  Jern 

Blodprosent  –  er Hemoglobin-konsentrasjonen målt som gram/100 milliliter blod, uttrykt som % av en normalverdi. (Eller gram pr. desiliter.)

Normalverdien er 14,8 g/dl blod; dvs. blodprosent på 100%.

For voksne kvinner er normalverdiene 11,5-15,0 g/dl.

En hemoglobinkonsentrasjon på 7,4 g/100 ml blod, er en blodprosent på 50%.

Eller man kan gange hemoglobin-konsentrasjonen med sju, for å få en omtrentlig blod%.

Jernmangel kan føre til anemi (lav blodprosent).

Lav blodprosent kan imidlertid skyldes en rekke tilstander som f.eks lavt B12 nivå, infeksjoner, mm.

Blodbanken har nederste referanseområdet for å gi blod på 12,5 g/dl for kvinner og 13,5 g/dl for menn.

Se også:  Blod%  Anemi  Blod  Blodtype  Hemoglobin  Tretthet 

Blodtrykk  –  i blodkarene angis med to tall, overtrykk og undertrykk, adskilt av en skråstrek.

Overtrykk er når hjertet trekker seg sammen.

Undertrykket er mellom slagene.

Et blodtrykk rundt 120/80, betyr at trykket er 120 på det meste, og 80 på det minste. Det regnes som bra hos voksne.

Blodtrykk lavere enn 140/90 er normalt.

Se også:  Blodtrykk  ♡   VitaminD.html 

Blodtype  –  Det er to former for proteiner på de røde blodlegemenes overflate; A og B.

Avhengig av om man har ingen, ett eller begge proteinene, har man enten blodtype 0, A, B eller AB.

Samtidig er det antistoffer mot de proteinene man ikke har.
Personer med blodtype AB, mangler antistoffer og kan ta imot fra alle donorer.
Personer med blodtype 0 har antistoffer mot både A og B og kan bare ta imot blod av samme type.
Det samme med rhesussystemet, der man enten har eller mangler bestemte proteiner (rhesus-pluss eller rhesus-minus).

I Norge er blodtype A og 0 vanlig. A (48%), 0 (40%), B (8%) og AB (4%). RhD+pos (rhesus-positive) utgjør 85%, mens 15% er RhD-neg (rhesus-negative).
Østover mot Asia blir blodtype B og AB vanligere og 0 sjeldnere.
Blant indianere i Amerika er blodtype 0 vanlig og de andre typene sjeldne.    🔗bloodbook.com

Rhesus er et antigen på overflaten til de røde blodlegemene. Rhesuspositive har antigener. Rhesusnegative er de andre.

– Arv. Ved arv er A og B like sterke, og barnet får AB.

Blodtype 0 blir dominert. Begge foreldrene må ha 0 for at barnet skal få blodtype 0.

 

Historikk:

1901. Østerrikeren Karl Landsteiner oppdaget AB0-systemet.

1909. Landsteiner klassifiserer blodtypene i AB0-blodtypesystemet.

1914. Metoder for oppbevaring av blod ble utviklet.

1924. Man forsto at det var et enkelt genpar som bestemte blodtypevariasjonen.

1932. Den første blodbanken ble opprettet.

1930. Landsteiner fikk Nobelprisen i medisin for oppdagelsen av blodtyper.

I årene omkring andre verdenskrig ble Rhesus-systemet oppdaget.

Se også:  Blodtype  Blod  DNA  Kolera  Mikroorganismer 

Blomster  –  har både blomster og frø.

Frø med næringsrik opplagsnæring blir mat for mange dyr og fugler.

Se også:  🌼   Blomstervaser  Bregner  Fugler  Livet.html 

Blomstervaser  –  bør være rene før blomstene settes i.

Se også:  Blomstervaser  Blomster   

Blåbær  –  De små blå er bra for de små grå.

Antagelig hjelper de oss med å huske bedre, de bidrar til å redusere betennelse samt hjelper oss med å takle den generelle aldringen bedre.

Hovedvirkestoffet i blåbær er flavonoider.

Flavonoider er antioksidanter.

Antioksidanter styrker immunforsvaret.

Blåbær kan trolig hjelpe mot både Alzheimer, demens og Parkinsons, kreft og diabetes.

Trolig sitter de helseriktige stoffene i skallet.

Se også:  Blåbær  Demens  Diabetes  Kreft  Parkinson  Kostholdsordbok.html 

Blåhvalen  –  er det største dyret som lever på jorda.

Se også:  🐳   🐋  Knølhval  Vågehval 

BNP  –  Brutto Nasjonal Produkt.

Bregner  –  har sporer (ikke blomster eller frø).

Blomsterplanter har både blomster og frø.

Se også:  🌿   Blomster  Bartrær 

Brennmaneter  –  spiser plankton og fiskelarver.

Men de kan også beskytte småfisken fra større predatorer.

De reduserer sikten i vannet.

Se også:  Brennmaneter 

Bzzz  –  Humlesum eller biesum er verdens viktigste summetone.

Se også:  Bzzz  Humler  Veps  ZZZ 

C-14  –  har en halveringstid på 5730 år.

Se også:  C-14  C  Klimaordbok.html  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Celle  –  er den fundamentale, strukturelle og funksjonelle enheten byggesteinen for alt levende, fra bakterier og andre mikroorganismer til sopp, planter og dyr.

Fra den utgår all livsaktivitet, både den friske og den syke.

Hver celle kommer fra en annen celle.

Kreftceller kommer fra celler som ikke var kreftceller. De kommer fra helt normale celler som har forandret seg.

Alle organismer består av en eller flere celler. Nye celler oppstår bare ved deling av allerede eksisterende celler. Dette betyr en sammenhengende linje fra dagens celler til de første cellene på Jorden.

Virus er ikke liv, men parasitter på levende celler.

Anton von Leeuwenhoek (1632-1723) kunne med håndholdt forstørrelsesglass observere bakterier, protozooer, blod- og spermceller.

1665. Robert Hooke (1635-1702) oppdaget cellene.

1833. Den skotske botanikeren Robert Brown (1773-1858) oppdaget cellekjernen.

1838. Celleteorien ble klarlagt av den tyske botanikeren Mathias Jakob Schleiden (1804-1881) og den engelske zoologen Theodor Schwann (1810-1882). Schwann fant likhetstrekk i strukturen til celler i dyr og planter.

1858. Rudolph Virchow (1821-1902) konkluderte med at:
– En celle kan bare komme fra en annen levende celle.
– Celler kan ikke oppstå spontant.

Det går en kontinuerlig cellelinje fra dagens celler gjennom millioner av år tilbake til cellene i de første levende organismene på Jorden.
De flercellete organismene har opprinnelse fra encellete.

Før 1860, var det vanlig å tro at dyr kunne oppstå spontant fra støv.

1860. Teorien om at liv kan oppstå spontant ble motbevist av Lazzari Spallanzani (1729-1799) og Louis Pasteur (1822-1895).

1877. Wilhelm Pfeffer (1845-1920) mente at celler var omgitt av en semipermeabel hinne. [Cellemembranteorien]
Celleinnholdet ble kalt protoplasma, og dens organeller og bestanddeler ble etter hvert identifisert.

1888. Albert von Kölliker (1817-1905) og Carl Benda (1857-1933) oppdaget mitokondriene.

1898. Camillo Golgi fant ut at nervene også var celler.
Celledelingsmekanismen ble klarlagt.
Det er to hovedtyper celler: prokaryoter og eukaryoter.

Se også:  Celle  Celler  Bakterier  DNA  Enzymer  Liv  Kreft  Livskraft  Pasteur  Mitokondrier  Sopp  Virus 

Celler  –  er av to hovedtyper; prokaryote eller eukaryote.

– Eukaryote celler kan utføre forskjellige og svært komplekse oppgaver i hver ende av cellen, uten at de to har innflytelse på hverandre.

Cellene i menneskekroppen er eukaryote celler. Et menneske består av mange milliarder slike samarbeidende celler.

– Bakterier er prokaryote celler. De har ingen cellekjerne. DNA-et er ikke skilt fra resten av cellen, men svømmer fritt rundt i cellevæsken. Bakterier har et enkelt, sirkulært kromosom. Hos mennesker er det 23 kromosompar (46 kromosomer i alt).

Bakterier er alltid encellede.

De kan kommunisere med hverandre mens de sitter i en biofilm (et sammenhengende lag av bakterier). Noen bakterier utfører en funksjon, mens andre utfører en annen.

Prokaryote celler har ikke mitokondrier.

– Mitokondrier fungerer som cellenes kraftverk.

De organiske og uorganiske bestanddelene livet er bygget opp av finnes i hele universet.   [Panspermia hypotesen]

Se også:  Celler  ATP  Bakterier  Celle  Celledeling  DNA  Enzymer  Hjernecellene  Kroppen  Liv  Mitokondrier  PET  Virus  Livet.html 

Celledeling  –  gir to nøyaktige kopier av morcellen. Disse kan gi vevsvekst eller erstatte utslitte gamle celler.

Kromosomene (arvestoffet) ligger i kjernen til morcellen. De kopieres og fordeles likt på de to dattercellene.

– I begynnelsen er kromosomene samlet i en stor og uformelig masse på midten. Først oppløses kjernemembranen (hinnen rundt cellekjernen).

– Deretter trekkes kromosomene til hver side, cellen snevres av på midten og klippes i to,
– og en ny kjernemembran oppstår rundt de to datterkjernene.
– Hullet i kjernemembranen blir tettet og en ny hinne blir dannet som beskytter DNAet.

Og det er blitt to nye datterceller som inneholder kjerner med nøyaktig samme arvestoff som morcellen.

Se også:  Celledeling  Celle  Celler  DNA  Bakterier  Celler  Epigenetikk  Gen  Kromosomer  Proteiner 

Celsius  –  er en temperaturskala med nullpunkt  =  0°C  =  vannets frysepunkt  =  +273,16 K.

Se også:  ℃  Kelvin  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

CO  –  Karbonmonoksid er litt lettere enn luft.

Se også:  CO   C   CO₂  Jorda  Luft  O  Bilordbok.html  Klimaordbok.html  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

CO₂  –  Høyt CO₂-nivå fører til mer plantevekst, som igjen drar CO₂ ut av atmosfæren.

Det er 0,04% CO₂ i atmosfæren.

Se også:  CO₂  CO  Fotosyntesen  Jorda  Kalkstein  Karbon  Luft  O   ☉   Bilordbok.html  Klimaordbok.html  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Covid-19  –  Corona virus disease 2019. Koronavirussykdom 2019.

Se også:  Covid-19  Hund  Sykdom  Korona.html 

CRISPR  –  Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeats.

CRISPR-teknologien er en slags «molekylsaks» som kan å redigere, klippe og lime i gener (RNA og DNA), i de celletyper i planter, dyr eller mennesker, nøyaktig, effektivt og billig.

CRISPR fungerer like effektivt i alle organismer, og mange gener kan forandres samtidig.

CRISPR er også enkel og tilgjengelig for dem som kan molekylærbiologi på universitetsnivå.

Kineserne endret f.eks. genene hos beaglen Tiangou slik at den fikk større muskelmasse uten å trene.

For mange millioner år siden. Bakterier oppdaget CRISPR-teknologien.

1980-tallet. Forskere la merke til et mønster i genomet til E.coli-bakterier uten å forstå det de så.

1990-tallet. Godt hjulpet av teknologiske framskritt ift. DNA-sekvensering ble det funnet massevis av lignende mønstre i forskjellige mikrober.

2002. Ruud Jansen ved Utrecht University oppdaget Cas-enzymer (CRISPR-associated proteins) som alltid var i nærheten av CRISPR-sekvensene.

2012. Jennifer Doudna ved University of California oppdaget at de kunne dra nytte av CRISPR-teknologien som bakteriene brukte.

Se også:  CRISPR  DNA  RNA 

CT  –  Computertomografi er et røntgenapparat som stråler fra flere vinkler

og setter informasjonen sammen til snittbilder av kroppen.

Kontrastvæske kan gi ekstra informasjon.

Se også:  CT  PET  Celler  MRI  Teknologi 

Cyanobakterier  –  kalles feilaktig for blågrønnalger (Cyanopohyta),

fordi de kan minne om alger og har fotosyntese. Cyanobakterier er imidlertid ikke alger.

Cyanobakterier var de tidligste former for liv på jorden.

Blågrønnbakterier er fotoautotrofe som får energi fra fotosyntese knyttet til cellemembranen, og ikke kloroplaster.

Blågrønnbakterier har ingen cellekjerne.

Se også:  Cyanobakterier  Alger  Bakterier  Bioskorper  Livet.html 

Cøliaki  –  er overømfintlighet for gluten-proteiner i hvete, rug og bygg.

Kroppen setter ved en feil i gang en immunreaksjon i slimhinnen i tynntarmen, slik at tarmtottene blir ødelagt.

Det er ikke gluten i seg selv som lager reaksjonen, men kroppens reaksjon på gluten.

Etterhvert forsvinner tarmtottene.

Uten tarmtottene er tarmens overflate mindre.

Og evnen til å ta opp næringsstoffer blir redusert.

– Symptomer er tretthet, depresjon, jernmangel, magesmerter, diaré, vekttap, trøtthet, benskjørhet, osteoporose, blodmangel, mangel på proteiner, vitaminer og mineraler.

Den eneste behandlingen som virker, er å holde seg strengt unna all mat med gluten resten av livet

Gluten fins i brød og boller, men i en rekke andre matvarer som karbonader, iskrem, supper, fiskeprodukter og syltetøy.

Cøliaki har flere likhetspunkter med leddgikt, type 1 diabetes og multippel sklerose, autoimmune sykdommer der immunapparatet går til angrep mot kroppens egne celler og vev.

Autoimmune sykdommer kjennetegnes ved at pasientene har antistoffer rettet mot kroppen selv.

HLA-molekylet disponerer for sykdommen. Hvilke HLA-varianter en person har, er arvelig bestemt.

HLA-molekylenes oppgave er å fortelle immunapparatet at det finnes virus eller bakterier i kroppen ved å binde til seg og vise fram små proteinbiter av virus og bakterier til celler i immunsystemet.

Det er ikke underlig at mange reagerer på gluten. Mennesket som art har utviklet over millioner år. Hvete kom med jordbruket for et par tre tusen år siden.

Glutenproteiner finnes det mest av i hvete, men også i bygg og rug.

Se også:  Cøliaki  Diabetes  HLA  Immunsystemet  Sykdom  Schizofreni  T-celler  Tynntarmen 

dB  –  Decibel. Desibel.

Se også:  dB  Elektronikkordbok.html  Fysikkordbok.html  Matematikkordbok.html   

Delfiner  –  er sjøpattedyr.

– Niser er små hvaler i tannhvalfamilien.

– Springere er en betegnelse på flere forskjellige delfinarter, (kvitnos og kvitskjeving er vanligst i Norge).

– Tumlere har digre hjerner ift. hva en skulle forvente. De inngår langvarige allianser. De drar på barselbesøk til nybakte mødre og er venner med unger de ikke er i slekt med. Og så prater de, mye. Hva de sier vet man ikke, men de har egne plystrelyder for hvert individ; altså navn.

– Unihemisfærisk søvn omfatter hvaler, seler og delfiner. De sover med halvparten av hjernen våken, slik at de fremdeles er oppmerksom på omgivelsene.

Se også:  🐬  Fugler  Dyr  🐋  Kråker  IQ  Pattedyr  Prognathodon  Søvn  Virveldyr  Livet.html 

DDT  –  er et insektsmiddel som er et lite nedbrytbar i naturen.

I tillegg er det giftig og kan akkumuleres i fettvev og anrikes i næringskjedene.

1870-tallet. DDT ble utviklet.

1939. Den sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller oppdaget at middelet var effektiv i å beskytte mennesker mot malaria. Müller fikk Nobel-prisen for denne oppdagelsen.

Gjennom 40- og 50-tallet ble malaria helt utryddet i mange industrialiserte land.

Tiltakene var ikke like suksessfulle i sydligere strøk, og både klimaet samt den dårlige infrastrukturen ble de offisielle forklaringene.

På 1940-, 50- og 60-tallet ble DDT brukt mot alt fra lus, skadeinsekter i landbruket til storsatsing for å utrydde malariamygg i regi av WHO.

Særlig rovdyr fikk i seg mye DDT, som ga redusert fruktbarhet og andre senskader.

Insekter utviklet i tillegg resistens som gjorde at dosene etterhvert måtte økes for å gi effekt.

1962. Boken «The Silent Spring» stilte spørsmål rundt forsvarlighet med å bruke DDT i landbruket.

1972. Middelet ble forbudt i USA; med unntak av visse offentlig regisserte programmer for utryddelse av skadedyr.

Etter 1972. I de følgende årene ble også DDT forbudt i landbruket i mange andre land. Dette til tross for at spraying av DDT i landbruket var en del av tiltakene som hadde utryddet malaria i industrialiserte land, og til tross for at resistensnivå blant mygger (som var et av argumentene mot DDT) kan testes.

I 1995 kom Stockholm-konvensjonen med et verdensomspennende forbud.

I starten av 2020-årene, kom det internasjonale avtaler som fikk myndigheter til å gå inn for å fase ut DDT. Kina, som var en storprodusent stoppet å produsere middelet. Middelet har også blitt mye dyrere generelt pga. strengere statlige reguleringer.

Dette til tross for at DDT fortsatt er ekstremt effektivt i å forhindre malaria; når det f.eks. legges i tynne lag på innsiden av hus, som holder myggen, til og med resistente mygg, unna huset.
Denne metoden skapte heller ikke mange ytterligere resistente mygg. Selv på dette området, innendørs bruk, er WHO strenge i sine anbefaler til myndigheter, og krever bl.a. at mangel på resistens i området blir bevist før slike tiltak kan settes i gang.

De nevnte internasjonale avtaler har også fått verdens regjeringer til å bannlyse middelet i landbruket pga. skadene det kan forårsake i visse dyrearter; India og Nord-Korea fortsatte dog å bruke det i landbruket pga. deres matbehov.

2021. Malaria tar fortsatt et halvt million menneskeliv hvert år.

Se også:  DDT  Evolusjonsteorien  Insekter  Landbruk  Malaria  WHO 

Demens  –  er en fellesbenevnelse for sykdommer som rammer flere av hjernens funksjoner.

De opptrer oftest i høy alder og fører til en kognitiv svikt.

Alzheimer er den mest vanlige demenssykdommen.

Kjennetegn er:

– Hukommelsessvikt er det viktigste kjennetegnet.

– Redusert korttidsminne.

– Språksvikt.

– Svikt i geografisk og tidsmessig orientering.

– Svikt i handlingsmønsteret.

– Vanskeligheter med daglige gjøremål.

Se også:  Demens  Alzheimer  Blåbær  Dopamin  Hukommelse  Parkinson  Sykdom  Kostholdsordbok.html 

Depresjon  –  Tarmen kommuniserer med hjernen gjennom både nervesignaler, hormoner og nevrotransmittere.

Vi merker mange av disse forbindelsene i det daglige. Hvis vi er forelsket, merker vi ikke at vi er sultne. Hvis vi er nedstemt, får vi lyst på mat.

Se også:  Depresjon  Bakteriene  Tarmfloraen  Serotonin  Kostholdsordbok.html 

Diabetes  –  (sukkersyke) er en stoffskiftesykdom.

Diabetes kommer av at:

Type 1. Kroppen produserer ikke nok av proteinet insulin.

Type 2. Eller ikke reagerer riktig på insulinet.

Type 1-diabetes skyldes at bukspyttkjertelen produserer for lite insulin.

Ved type 2-diabetes er kroppen insulinresistent og omdanner ikke blodsukkeret til glykogen i musklene.

Bukspyttkjertelen må derfor lage ekstra mye insulin for å transportere sukker fra blodet til cellene.
Blodet får dermed et høyt nivå av blodsukker og insulin.

Insulin er et slags «inngangsbevis» for at glukosen skal kunne opptas i muskel- og fettvev.

Type-1 og type-2 er forskjellige sykdommer.
Felles er at blodsukkernivået blir for høyt.
For type-2 blir det i tillegg for mye insulin-hormon i blodet.

Diabetes er egentlig en samling symptomer som er tegn på mangel på flere B vitaminer, vitamin D (diabetes type 1, med skadde betaceller), eller krom, magnesium, natrium og sink.

Se også:  Diabetes-1-2-3  Aldring  Blåbær  Cøliaki  GI  Glukagon  Glukose  Hormoner  Insulin  Stoffskifte  Sukkersyke  Sykdom  Søvn  Trening  Tynntarmen  Politikkordbok.html  Kostholdsordbok.html  VitaminD.html  Evolusjonsteorien.html 

Diabetes-1  –  kommer av at bukspyttkjertelen produserer for lite insulin.

– Insulin må tilføres med sprøyte.

– Diabetes 1 er en autoimmun sykdom.
Immunforsvaret oppfatter de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertlen som skumle inntrengere.

Kroppen setter i gang angrep på sine egne celler, og ødelegger hele insulinfabrikken slik at insulinproduksjonen stanser.

– Genetiske faktorer spiller en betydelig rolle.

– Stoffskiftet reguleres av hormoner, bla. insulin.

– Insulin stimulerer lagringen av fett.
– Insulinets virkning svekkes ved overvekt.
– Mosjon senker blodsukkeret.
– Diabetes er arvelig, men miljøbetinget.

Se også:  Diabetes-1-2-3  Insulin  Sink  Stoffskifte  Kostholdsordbok.html 

Diabetes-2  –  (livsstilsdiabetes) handler om insulinresistens.

Type 2 lager eget insulin, men kroppen er insulinresistent.

Kroppen må derfor lage ekstra mye insulin for å frakte sukker fra blodet til cellene.

Nivåene av sukker i blodet kan øke for sterkt i timen etter et måltid.

Se også:  Diabetes-1-2-3  Diabetes  Insulin  Jordbær  Sink  Stoffskifte  Kostholdsordbok.html 

Diabetes-3  –  Hjernediabetes.

Se også:  Diabetes-1-2-3  Stoffskifte  Kostholdsordbok.html 

Dinosaurer  –  er reptiler.

Dinosauregg var relativt små.

Se også:   🦖   Egg  Fiskeøgler  Reptiler 

DNA  –  Deoxyribo nucleic acid. Deoksyribonukleinsyre

er det genetiske arvestoffet i cellene.

Det er et langt trådformet molekyl formet som en dobbel vindeltrapp (dobbelheliks).

Hvert trinn er et par nukleotider.

Nukleotidene kan være av fire typer:

A = adenin.
T = thymin.
C = cytosin.
G = guanin.

Det er kun A-T og C-G som danner basepar.

Den ene tråden er et speilbilde av den andre, som gjør at informasjonen er lagret dobbelt. Molekylet kan derfor splittes uten at informasjon går tapt.

– DNA i en menneskecelle har en samlet lengde på omtrent 2 m, som tilsvarer ca. 6 milliarder basepar.

– DNA-molekylets bredde er ned mot 2 nm.

– DNA ser ut som små X-formede bunter og kalles kromosomer.

Menneskeceller har 46 kromosomer (23 par, et fra far og et fra mor), hvorav to er kjønnskromosomer. Det menneskelige genomet inneholder 30-35000 gener.

– Mitokondriene fungerer som små ‹kraftverk› i cellene og forsyner cellene med energi.

Ved befruktningen blir mitokondriene fra sædcellen utestengt når den trenger inn i egget.

Derfor arves mitokondrisk DNA kun fra mor.

Mitokondrisk DNA holder seg i stor grad uforandret gjennom generasjonene fordi det ikke blir utsatt for rekombinering av DNA.

For å finne hvor stor genetisk avstand det er mellom folkegrupper kan man regne ut hvor lenge siden de hadde en felles mor.

Alle mennesker stammer fra ‹Den mitokondriske Eva› som levde i Afrika for rundt 200000 år siden.

– Arv og miljø kan sees på som deler av en helhet. Faktorer som avgjør om kreft utvikles kan f.eks. være gener, forurensning, livsstil, psykisk stress, kosthold, osv. Genene kan disponere for noe, men er bare én av mange årsaker.

– Mennesker har omkring tjue millioner kilometer DNA nøstet sammen inne i oss. DNA har informasjon om alle prosessene i cellene våre, og overfører denne informasjonen fra en generasjon til den neste.

– Halvparten av DNA-et vårt er arvet fra mor og halvparten fra far. Arvestoffet endrer seg ikke, men er det samme gjennom hele livet.

– Det finnes ikke ett gen for hver egenskap.

Et gen koder for protein, og de forskjellige proteinene har forskjellige biokjemiske egenskaper.

Noen ganger er det en enkel sammenheng; f.eks at folk med blå øyne mangler et protein som kan lage et brunt pigment.

Men ofte når det snakkes om menneskelige egenskaper, dreier det seg om mer komplekse trekk, som musikalitet, langsynthet, fotballferdigheter eller seksuell legning.
Her er det ikke noe en-til-en forhold.

– Ytre forhold, miljøet, kan i større eller mindre grad påvirke genuttrykket og egenskapene. F.eks. i de siste tiårene har gjennomsnittshøyden på rekruttene økt betraktelig, ikke fordi det er kommet inn mange nye gener. Miljøet spiller åpenbart inn. Men uansett hvor gunstig dette er, vil ingen noen gang bli fem meter høy. Genene setter noen ytre grenser for hvor stor variasjonen kan bli.

– Epigenetikken sier at ervervede egenskaper kan arves.

– Skader i DNAet oppstår hele tiden. Det kan skyldes miljøpåvirkninger fra røyking, stress, miljøgifter, UV-stråling og ikke minst de naturlige livsprosessene.

– I mitokondriene dannes reaktive, oksygenholdige kjemisk ustabile molekyler.

– Antioksidanter som f.eks. C- og E-vitamin, betakaroten og selen er deler av et forsvarssystem mot ustabile molekyler.

– Oksidativt stress oppstår når produksjonen av frie radikaler overstiger cellens evne til å nøytralisere dem.

Oksidativt stress kan bidra til kreft og nevrologiske sykdommer som Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom, og påvirke aldringsprosessen.

– Balansen mellom oksidanter og antioksidanter påvirker fysiologien. Akkurat hvor balansepunktet er, varierer fra person til person. Kosttilskudd kan forstyrre balansen. Derfor bør en heller sørge for riktig kosthold, som er langt sikrere å få vitaminer og mineraler gjennom naturlig mat enn gjennom piller.

Historikk:

I 1865 la østerrikeren Gregor Mendel fram arvelovene, men vakte liten interesse og ble glemt.

1900. Mendels ble arvelover gjenoppdaget.

21.02.1953 DNA-dobbeltspiralen, strukturen i arvestoffet, ble oppdaget av Francis Harry Compton Crick og James Dewey Watson. Det ble starten på en bioteknologisk revolusjon der darwinistisk evolusjon kunne studeres på et nivå som tidligere ikke var mulig.

2001. Et foreløpig kart over menneskets genom (arvemasse) ble publisert.

Se også:  🧬  Aldring  Bakterier  Biologi  Celler  CRISPR  Evolusjonsteorien  Epigenetikk  Evolusjonsteorien  Gen  Genom  Genotypen  Kreft  Kromosomer  Mitokondrier  Mutasjoner  nm  Proteiner  Stress  Sykdom  Telomerer  UV-stråling  Virus  Verdenshistorie.html        Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Domene  –  er toppen av det biologiske hierarkiet og består av riker.

De mest kjente rikene er plante-, dyre- og soppriket.

I tillegg er det to-tre riker for bakterier og encellede organismer.

– Bakteriene (Bacteria).

– Arkebakteriene (Archaea).

– Eukaryote organismer (som har cellekjerne).

Se også:  Domene  Dyreriket  Familier  Orden  Rekke  Slekter  Art  Dyr  Insekter  Mennesker  Pattedyr  Primat  Rase  Riker  Hierarki  Virveldyr 

Dompap  –  danner par som er seksuelt og sosialt monogame.

Se også:  Dompap  Fugler  Spurv   

Dopamin  –  er en nevrotransmitter som overfører nerveimpulser fra én nervecelle til en annen.

Dopamin er et signalstoff som fremmer både den motoriske og den emosjonelle og psykiske læringsprosessen.

Det er samme hormon som frigjøres ved inntak av sukker, og kan muligens også påvirkes av musikk.

Belønningssystemet utløser en fornemmelse av glede, i form av dopamin, f.eks. når vi lærer noe nytt, spiser god mat, har sex, ler, har løpt en tur eller får hvile når vi er slitne.

Dette er naturlige belønninger.

Dopamin spiller en viktig rolle for bevegelseskontroll.

– Parkinsons sykdom skyldes mangel på dopamin.

Dopamin påvirkes av sollys.

Se også:  Dopamin  Avhengighet  Hormoner  Hjernen  Lys  Parkinson   

Dromedar  –  har bare en pukkel.

Se også:   🐪    🦙    🐫  

Dronte  –  (dodo) er en utryddet fugl som levde på øya Mauritius i Indiahavet.

Den hadde et klumpete utseende og hadde små, ubrukelige vinger, og kunne veie over 20 kg.

1681. Dronten døde ut på Mauritius.

Se også:  🦤  Fugler  India.html 

Duer  –  har celler i øret som er følsomme for magnetisme.

Dagens tamduer er produkter av målrettet eugenikk.

Due med olivenkvist i nebbet er blitt et internasjonalt symbol på fred og frihet.

Se også:   🕊   Eugenikk   🐦   Magnetisk sans 

Dvale  –  Puls, kroppstemperatur, stoffskifte og innånding senkes dramatisk.

Piggsvin, flaggermus og hoggorm er eksempler på norske dyr som går i dvale og kroppstemperaturen kan gå ned mot nullpunktet.

Brunbjørnen går ikke i ekte dvale, men derimot i vintersøvn, der de fysiologiske funksjonene ikke senkes i like stor grad.

Se også:  Dvale  Bjørn  Dyr  Flaggermus  Hoggorm  Søvn 

Dyr  –  er organismer med indre fordøyelse som spiser andre organismer. De har videre:

– Nerveceller og muskelvev.

– Hox-gener, som er en spesiell gruppe regulatoriske gener.

– Dyreceller mangler cellevegg. Vevet er holdt sammen av strukturelt protein.

– Kjønnet formering, (med unntak).

– Dyr kan ikke utføre fotosyntese.

– Sopp tilhører dyreriket.

– Svamper er verken dyr eller planter. De har ikke nervesystem, organer eller tarm, men kategoriseres likevel som dyr.

Svampene er en overgangsform mellom encellede organismer og flercellede dyr.

Svampene finnes i store mengder i havet.

– I tidligere tider definerte man dyr som levende organismer som kunne bevege seg; mens planter var festet til jorden via røtter på steder der det var lys. Problemet var hvor soppene hørte til, for de var tilsynelatende verken planter eller dyr.

De ligner encellede organismer, men ligner også på flercellede dyr, fordi de har spesialiserte celler som arbeider sammen i grupper.

Se også:  Dyr  Dyreriket  Hund  Evolusjonsteorien  Kjæledyr  Mennesker  Pattedyr  Primater  Rase  Sopp  Ulv  Virveldyr 

Dyreriket  –  (animalia) består av heterotrofe, multicellulære, eukaryote organismer med indre fordøyelse som lever av organisk materiale.

Dyr er flercellete organismer som tar opp stoff og partikler og fordøyer dem i en tarm.

Dyreriket kan deles inn i klasser, ordener, familier og slekter.

Animalia kan splittes i Metazoa (flercellede) og Protista (encellede).

Se også:  Dyreriket  Art  Domene  Dyr  Familier  Insekter  Orden  Mennesker  Rekke  Pattedyr  Primat  Rase  Riker  Slekter  Hierarki  Virveldyr 

Døden  –  er en uunngåelig skjebne som innebærer tilintetgjørelsen av ens eksistens.

De klassiske dødstegnene er hjerte- og åndedrettsstans. Etter få minutter dør hjernen pga. manglende oksygentilførsel.

Pasienter som ikke har livstegn, hjerteslag, hjerneaktivitet erklæres som døde.

Deretter undertegnes et papir og pasienten blir lagt i likpose.

Med moderne hjerte-lunge-redning og transplantasjonsmetoder er definisjonsgrensene blitt flyttet.

Respiratoren er en pustemaskin som sørger for oksygen til kroppen, slik at hjertet fortsetter å slå og pumper blod rundt i kroppen, også etter døden.

Skillet mellom liv og død er ikke nødvendigvis synlig hos en pasient på respirator. Hjertet slår. Kroppen er varm. Brystet hever og senker seg.

– Hos et levende menneske vil kaldt vann i ørene få øynene til å bevege seg. Berøring av hornhinnene vil fremkalle blunking. Den døde gir ingen respons.

– Det testes om pasienten kan puste selv.

– Til slutt tar de røntgenbilde av hjernen, som endelig bevis på hjernedøden.

Ifølge norsk lov er døden inntruffet når hjernens funksjoner er irreversibelt opphørt. Dette fastslås ved å måle hjernens (manglende) elektriske aktivitet (EEG, elektroencefalogram) eller blodsirkulasjon (med ultralyd eller røntgen). Varig hjerte- og åndedrettsstans er sikre tegn på hjernedød.

I Norge er kravet «total ødeleggelse av hjernen med et komplett og irreversibelt opphør av alle funksjoner i storehjerne, lillehjerne og hjernestamme.»

Problemet er at det kan være for sent for organdonasjon.

Uten blodtilførsel kan organene bli ødelagt.

Denne metoden kalles donasjon etter hjernedød (DBD).

– En annen metode er kontrollert donasjon etter sirkulatorisk død (cDCD).

Da defineres døden som «irreversibelt tap av evnen til bevissthet, kombinert med et irreversibelt tap av evnen til å puste». Når pasienten aldri kan gjenvinne bevisstheten, og heller ikke har evnen til å puste selv, er døden et faktum. Selv om det skulle være rester av liv i hjernen, kan respirator kobles fra, og organene brukes til donasjon.

Deretter stoppes blodet til hjernen vha. en ballong som blåses opp nedenfor hjertet for å stanse all oksygen til hjernen.

Deretter tilkobles en maskinen som pumper blod til organene.

Blodet sirkulerer bare i underkroppen. Over hjertet blir kroppen gradvis kald og blå.

Se også:  Døden  ♡   Filosofiordbok.html 

Dårlig ånde  –  (halitose) skyldes bakterier i munnhulen som lager svovelgass når de bryter ned proteiner.

Disse bakteriene finnes spesielt i tannkjøttlommene eller på tungen. I gropene på tungen har bakteriene gode forhold til å danne svovelholdig gass.

Svovelholdige gasser kan bestå av enten:
– Hydrogensulfid som lukter som råttent egg.
– Metylmercaptan som lukter som råtten kål.
– Dimetylsulfid.

Den enkleste måten å fjerne de bakteriene på, er å fjerne matrester.
Rengjør munnen daglig. Puss tenner og tunge og bruk tanntråd.

Tannpasta, munnskyllevann eller tabletter som inneholder sink vil hjelpe i de aller fleste tilfeller. Sink virker best mot hydrogensulfid, men ikke særlig godt mot de andre gassene.

Spytt løser opp gasser som lager dårlig ånde.

Spising og tygging stimulerer spyttproduksjon.

Å drikke vann hjelper.

Hvis halitosen ikke forsvinner etter behandling i munnhulen, må pasienten sendes videre til en øre-nese-hals-spesialist, fordi lukt kan også settes i forbindelse med enkelte sykdommer.

Vond lukt i munnen kan f.eks. komme fra klumper av bakterier og organisk materiale som samler seg i groper i mandlene.

Se også:  Dårlig ånde  Antibiotika  Bakterier  Mikroorganismer  Periodontitt  Sink  Skjørbuk  Sykdom  Tannkrem  Kostholdsordbok.html 

e   =  grunntallet i det naturlige logaritmesystemet  =  2,71828…     ☞  Matematikk.html 

Ebola  –  rammet Vest-Afrika i 2014–2015.

Se også:  Ebola  🦇  Virus  Korona.html 

E. koli  –  E er en forkortelse for Escherichia, navnet på legen som oppdaget bakterien. Koli kommer av colon som betyr tykktarm.

E.koli er en vanlig tarmbakterie som er en viktig del i tarmfloraen hos varmblodige dyr og mennesker.

Bakterien er bare en µm stor, men inneholder alt som trengs for å leve. Cellemembranen som avgrenser bakterien fra omverdenen består av et tynt dobbeltlag av lipidmolekyler (med en tykkelse mindre enn en hundretusendels mm). Innenfor finnes vann som utgjør 70% av vekten, og andre mindre molekyler (4% av vekten) også en rekke store spesialdesignede molekyler (26% av vekten), bla. DNA, RNA, proteiner og lange sukkermolekyler.

Giftige E. coli-bakterier har to gener som kalles shigagen som lager intimin og shigatoksin.

Intimin er et protein som gjør at bakteriene fester seg til tarmveggen og shigatoksinet sørger for at bakterien lager et brutalt giftstoff som kan angripe nyrene.

Verotoksin (VTEC) kan dannes av noen varianter av E.koli.

EHEC (Enterohemorrhagisk E. coli) er en variant av VTEC som kan gi sykdom hos mennesker. Bakterien har evne til å feste seg til tarmslimhinnen og til å lage Shigatoksinet som kan gi diare.

Dyrene får i seg bakteriene gjennom fôr eller vann som er forurenset med tarmbakterier fra andre smittebærende dyr, eller direkte kontakt med slike. Ofte spres bakteriene mellom gårdsbruk gjennom salg av smittebærende dyr. Dyrene skiller ut bakteriene i avføring, som da kan spres videre i miljøet. Slakt kan forurenses under slakteprosessen med tarmbakterier både fra avføring, innvoller og hud.

Risikoen for å spre smitte er størst for deigprodukter, fordi forurenset kjøtt fra overflaten av slaktet blandes inn i hele produktet.

Se også:  E.koli  Avføring  Bakterier  DNA  Mikrobiota  Proteiner  µm RNA  Sykdom  Tarmfloraen 

Edderkopper  –  er en orden, som består av flere familier, som består av flere slekter, som består av mange arter.

– Edderkopper har en todelt kropp, (til forskjell fra insekter som er tredelt).

– Edderkopper har åtte gangbein pluss to følebein ved siden av munnen. (Insekter har seks bein.)

– Edderkoppenes bein har syv ledd. (Insektenes bein har seks ledd.)

– Edderkopper har ikke antenner. (Insektene har to antenner.)

– Edderkopper har fra null til åtte enkle øyne. (Insekter har fasettøyne eller enkeltøyne.)

– Edderkopper har ikke vinger. (Insektene har to par vinger.)

– Edderkopper har spinnvorter som brukes til å lage silke til bla. fangstnett.

– Edderkopper har et slags protohjerte som pumper væske rundt i kun deler av kroppen.

Se også:  🕷  Art  Edderkoppnett  🪰  Hjerte  Insekter  Polymerer  Livet.html 

Edderkoppnett  –  Antall radier er spesielt for hver art og er fra 10 til 180.

– Edderkoppens tråder har den samme typen struktur som polymerer. Tråder er både eksepsjonelt stive og sterke.

Stive materialer kan tåle stor belastning før de deformeres, mens sterke materialer kan absorbere mye energi før de brekker.

I ingeniørkunsten er stivhet og styrke adskilte og ofte motstridende egenskaper.
F.eks. glass er stivt, men ikke sterkt.
Hvis en vil ha mye stivhet, får en mindre styrke. Det er et kompromiss. Du har ikke fått begge deler.

Se også:  Edderkoppnett  Edderkopper 

Eddik  –  Eddiksyre. Etansyre.

Eddik er desinfiserende, fettoppløsende og kan fjerne vond lukt.

Se også:  Eddik  Kostholdsordbok.html     

Egg  –  har en gassblære i den ene enden som vokser ved lagring.

Det er en grense for hvor stort et egg kan bli. Jo større egget blir jo tykkere må skallet være. Tykt skall slipper mindre oksygen til embryoet. I tillegg er overflaten i store egg relativt lite ift. volumet Et stort egg trenger mye oksygen og overflaten blir for liten til å overføre nok oksygen inn i egget. Derfor var dinosaureggene relativt små.

– På innsiden av eggeskallet er det en tynn hinne, en membran som fra gammelt av er kjent for sine sårhelende egenskaper. Hinnen kan gjøre at sår gror fortere.

Se også:   🥚   H₂O  Mikrobolgeovn.html  Kostholdsordbok.html  Ordbok.html  Fysikkordbok.html 

Eggdonasjon  –  er å hente ut egg fra en kvinne og gi det til en annen.

Eggdonasjon kan splitte opp morskapet; I teorien kan barnet ha en genetisk mor, en biologisk fødende mor og en tredje sosial mor.

Egg- og sæddonasjon prinsipielt er det samme.

Det er en måte å likestille kvinner og menns reproduksjonsmuligheter.

Eggdonasjon er mer krevende teknologisk, og helsemessig for kvinnen.

det er stor medisinsk forskjell på hvor enkelt dette er. Sæd kommer ut av seg selv, egghenting krever en risikofylt hormonbehandling med bivirkninger.

I gjeldende lov er ikke eggdonasjon tillatt.

Det er lov å ta ut og fryse ned egg og eggstokkvev før medisinsk behandling som kan føre til infertilitet.

Se også:  Eggdonasjon  Assistert befruktning  Mor  Surrogati   

EKG  –  Elektrokardiogram, registrerer hjerterytmen.

Se også:  EKG  ♡   Homeostase 

Eksekutivfunksjoner  –  ligger i frontallappene og er knyttet til resten av hjernen vha. prefrontal cortex.

De gjør oss i stand til å huske oppgaver som må utføres, organisere oss for å utføre disse oppgavene, vurdere konsekvensene av handlingene, prioritere tanker og handlinger, holde orden på tiden, være klar over vår interaksjon med våre omgivelser, sortere ut konkurrerende stimuli og tilpasse seg skiftende situasjoner. De gjør oss også i stand til å bedømme hva som er "riktig" eller "korrekt" i motsetning til hva som er "galt" eller "ukorrekt".

Prefrontal cortex er involvert i arbeidshukommelsen og er knyttet til det limbiske system som styrer våre grunnleggende følelser av frykt, sinne og glede, og det spiller også en viktig rolle i dannelsen av langtidshukommelse.

Nucleus accumbens er en del av hjernen som er involvert i våre interne belønningssystemer, og den lar oss å føle glede, suksess, eller tilfredsstillelse som svar på bestemte stimuli.

Dopamin og noradrenalin er nevrotransmittere som spiller en viktig rolle i hjernens funksjon.

Se også:  Eksekutivfunksjoner  ADHD  Hjernen  Adferd  Kreativitet 

Elektrisitet  –  består av komponentene motstand, kondensator og spole.

Motstand er definert av Ohms lov som sier at spenning er lik motstand ganger strøm.

Dette kan sammenlignes med en vannslange: Spenning er vanntrykket. Motstanden er hvor mye det klemmes på slangen. Strømmen er vannet som kommer igjennom.

I likespenning er strømretningen konstant.

I vekselspenning skifter strømretningen hele tiden.

Memristor er motstand med hukommelse.

Se også:  Elektrisitet  Bioimpedans  Memristor  Svettemåler  Elektronikkordbok.html 

Endorfin  –  er kroppens naturlige utgave av morfin, som fremmer følelsen av velvære, trygghet og ro, og som fjerner følelsen av bekymring og angst.

– Endorfiner, testosteron og oksytocin bidrar til følelse av våryrhet.

– Endorfiner er også knyttet til forelskelsesfølelsen. Hormonet utløses i små doser ved inntak av sjokolade, og i større doser ved forelskelse eller ved seksuell tilfredsstillelse.

Se også:  Endorfin  Hormoner 

Energi  –  er effekt over tid.

Se også:  Energi  Kalori  Lyn   ◷   Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Enzymer  –  er nødvendige for at kjemiske reaksjoner skal gå fort nok i cellene.

– Stoffskiftesykdommer skyldes enzymsvikt i cellen. Da forbrennes ikke næringsstoffene som de skal.
Det skjer en opphoping av mellomprodukter, og det kan dannes skadelige stoffer. Mellomproduktene kan være giftige i seg selv.

Se også:  Enzymer  Celler  Proteiner  Stoffskifte  Sykdom 

Epigenetikk  –  er læren om hvordan gener forandres uten at selve DNA i kjernen forandres.

Arvelige egenskaper kan modifiseres.

Se også:  Epigenetikk  Alleler  Biologi  Celledeling  DNA  Evolusjonsteorien  Gen  Kosthold  Kroppen  Evolusjonsteorien.html  Kostholdsordbok.html 

EPO  –  er et medikament som brukes av pasienter med alvorlig blodmangel.

Sykkelsporten bruker det som dopingmiddel.

Se også:  EPO 

Evolusjon  –  er forandring i det genetiske materialet i en populasjon av organismer fra en generasjon til den neste.

Endringen kan skje ved:
– Naturlig utvalg.
– Samevolusjon eller gjensidig evolusjon.
– Genetisk drift.
– Seksuell seleksjon.
– Gjensidige evolusjonære forandringer mellom interaktive arter som blir drevet av naturlig utvalg. Eksempler: Planter og pollinatorer. Planter og herbivore dyr. Parasitt og vert. Predator og bytte.

Se også:  Evolusjon  Gjøken  Tilfeldigheter  

Eugenikk  –  kommer fra gresk og betyr «god arv» eller «god av fødsel».   (eu = god.   genes = fødsel.) Genhelse.

Ordet kvantitativ genetikk er synonymt og kan brukes istedet for eugenikk eller avlslære.

– Arvehygiene er læren om hvordan befolkningen kan forbedres arvemessig.

– Eugenikk handler om å avle frem bedre mennesker. Det er i utgangspunktet likegyldig hvordan dette blir gjort. Om det er sterilisering, p-piller, sædbank, genteknologi eller avl. Hver av disse teknologiene er i seg selv verdinøytrale og kan brukes både til eugenikk og til dysgenikk.

– P-piller har en dysgenisk effekt i vårt samfunn ettersom det er de smarte og ressurssterke som bruker prevensjon mest aktivt, mens det er de mindre smarte som slurver med det og får flere barn.

– Dagens filosofi går ut på å ikke prøve å bremse fødselsraten hos de ressurssvake. Resultatet er dysgenikk.

– Eugenikk anvendes bl.a. i landbruket. Dagens katte- og hunderaser er produkter av målrettet eugenikk. Det samme med om hester, griser, kyr, sauer og tamduer.

– Positiv eugenikk er å stimulere de med gode arveegenskaper til å få mange barn sammen.

– Negativ eugenikk er å forhindre de med dårlige egenskaper å få barn.

Historikk:

1859. Charles Darwin publiserte «Artenes opprinnelse».

1882. Den engelske naturviter og forsker Francis Galton (1822-1911) oppfant eugenikken. Publiserte boken «Inquiries into human faculty and its development».

1907. Den første eugeniske tvangssteriliseringslov ble vedtatt i staten Indiana i USA.

1912. Den første internasjonale kongress for eugenikk i London.

1929. Danmark kom med en lov om sterilisering.

1922. Sverige opprettet verdens første Institutt for rasehygiene i Uppsala.

1933. Tyskland fikk en lov for å forhindre arvelig syke i få avkom hvor tvangssterilisering ble legitimert.

1934. Norge kom med en lov om sterilisering. Minst 128 romanifolk (tatere) i Norge ble sterilisert ihht. loven.

1934. NS (Nasjonal samling) programfestet eugenisk «vern om folkeætten».

1935. Nürnberglovene i Tyskland forbød ekteskap mellom jøder og ariske tyskere.

1939. Hitler iverksatte eutanasiprogrammet. 5000 åndssvake og funksjonshemmede og 70000 sinnssyke ble drept.

I midten av 1960-årene kom P-pillen og spiralen.

1993. Genteknologiloven ble vedtatt av Stortinget.

1994. Bioteknologiloven ble vedtatt av Stortinget. Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m.

 –  Omhandler bl.a: Assistert befruktning. Preimplantasjonsdiagnostikk. Forskning på overtallige befruktede egg, kloning. Fosterdiagnostikk. Genetiske undersøkelser av fødte. Genterapi.    🔗lovdata.no

1994. Boken «The Bell Curve».

Se også:  Eugenikk   🕊   Evolusjon  Katt  Landbruk  Rase  Selvmord  Teknologi  Filosofiordbok.html   

Evolusjonsteorien  –  hevder at naturen har utviklet seg gjennom en seleksjonsmekanisme som kalles naturlig utvalg.

Se også:  Evolusjonsteorien  Adferd  Alternativ  Bakterier  Biologi  DNA  Gen  Kreasjonisme  Liv  Teori  Tilfeldigheter  Vitenskap  Evolusjonsteorien.html  Fysikkordbok.html 

Fantomlem  –  Noen mennesker som har amputert en arm eller en fot kan fremdeles føle at armen eller foten er der.

Se også:  Fantomlem  Adferd  Hjernen  Mennesker 

Farger  –  Det menneskelige øyet oppfatter fargespektret fra reflektert lys fra overflater og ikke den fysisk blandede fargen.

F.eks. kan belysning endre en malt overflate til en annen farge.

Fargen bestemmes av lys, omgivelser, erfaringer, mørke, fargesymbolikk, mm.

Menneskes øye har maksimum respons i den grønne delen av spekteret, rundt 555 nm.

– Hvitt lys brytes i sju grunnfarger (ROGGBIF).

– I mørke oppfattes ikke farger.

– Brunt og rosa har basisfargen rød, men oppfattes som andre farger pga. annen lysstyrke.

– Farger kan brukes som et språk som sier noe om omgivelsene våre. F.eks. om en banan eller eple er moden. Årstidene har sin egen farger.

– Synsfunksjonens fysiologi konverterer spektralfordeling til en tredimensjonal størrelse.

Mange spektralfordelinger gir oppgav til samme fargeopplevelse. F.eks. kan hvit farge oppstå på mange forskjellige måter. En hvit glødelampe vil ha en jevn fordeling av frekvenser. Et lysrør vil ha smale bånd, f.eks. rundt rødt, grønt, gult og blått. En LCD-skjerm har bånd rundt rødt, grønt og blått.

Samme spektralfordeling kan gi opphav til ulik fargeopplevelse.

Se også:  Farger  Lys  Øye  Estetikk.html  Filosofiordbok.html    Fysikkordbok.html    Kjemiordbok.html   

Familier  –  er en del av ordener.

Se også:  Familier  Domene  Dyreriket  Orden  Rekke  Slekter  Art  Dyr  Insekter  Mennesker  Pattedyr  Primat  Rase  Riker  Hierarki  Virveldyr 

Feromoner  –  er en fellesbetegnelse for duftsignaler som mange dyrearter bruker for å kommunisere.

Se også:  Feromoner   

Fibonaccitallene  –  er en rekke som består av tall der hvert tall er summen av de to foregående.

Fibonacci-tallene kan finnes i botanikken f.eks. måten frø ordner seg ift. hverandre for å ta minst mulig plass.

Forholdet mellom to etterfølgende fibonaccitall nærmer seg Det gylne snitt fi når de blir store,

Se også:   Fibonacci  Jordbær  ϕ    Matematikkordbok.html 

Finnhval  –  kan spise 3000 sild eller makrell i én munnfull.

Før 1912, var knølhvalen den viktigste ressurs.

Etter 1912. Blåhval og finnhval overtok som de viktigste artene.

På 1920-tallet. Havene ble nærmest tømt for blåhval, gråhval, knølhval, narhval, finnhval og seihval.

Se også:  Finnhval  🐋  Knølhval 

Fisk  –  er en samling av fire fjernt beslektede grupper:

– Slimål er blant de eldste typer fisk. (50 arter.) Oppsto for mer enn 500 millioner år siden.

– Lampretter er blant de eldste typer fisk. (38 arter.) Oppsto for mer enn 500 millioner år siden.

– Bruskfisk (haier, rokker og havmus), (ca. 1000 arter).

De har et innvendig skjelettt av brusk. Huden er dekket av spesielle skarpe skjell, som kalles for hudtenner. Gjellene er en rekke åpninger på siden av kroppen. Tennene skiftes ut løpende gjennem hele livet. De mangler svømmeblære. Mange føder unger. Forfedrene oppsto for 370 millioner år siden.

– Benfisk, (ca. 30000 arter) har et skjelett av knokler. De fleste har svømmeblære som gjør at de kan regulere oppdriften nøyaktig. Mer enn 90% av all fisk er benfisk. Benfisk oppsto for 350 millioner år siden, og er den yngste gruppe fisk. For ca. 200 millioner år siden ble benfiskene dominerende.

– Fiskeskjell kan si noe om hvor raskt fisken har vokst, hvor mange år den tilbrakte i ferskvann og hvor lenge den var i havet før den ble kjønnsmoden.

Fiskeskjell inneholder også DNA-koden.

Hvalhaien er verdens største fisk.

Se også:   🐟  Dyr  Evolusjonsteorien  Følelser   🦈  Havet  Håkjerring  Kveite  Laks  Sei  Sild  Steinbit  Tareskogen  Torsk  Virveldyr  Ørestein  Kostholdsordbok.html  Skipsordbok.html 

Fiskeøgler  –  er reptiler som levde samtidig med dinosaurene.

De var perfekt tilpasset livet i havet, med en delfinaktig kropp og stor fiskehale.

240 millioner år siden. Fiskeøglene oppsto.

80 millioner år siden. Fiskeøglene døde ut.

Se også:  Fiskeøgler  Delfiner  Dinosaurer  Prognathodon 

Fitte  –  er det kvinnelige kjønnsorganet. Benyttes synonymt for vulva.

Se også:  Fitte  Vulva 

Fjert  –  Promp. Tarmgass. Flatulens.

Finnes i forskjellige varianter; noen smeller, andre er luktfrie.

Se også:  Fjert  H2S  Metan  Kostholdsordbok.html 

Flaggermus  –  har patter og er derfor pattedyr.

Selv om et dyr lever til vanns eller i luften, må det kategoriseres som pattedyr hvis det føder levende unger som drikker melk.

Alle dyr med *to* melkekjertler har en felles orden; primater.

Ettersom flaggermusen bare hadde to patter havnet den blant primatene; sammen med lemurer, aper og mennesker.

Aper og menneskere stammer opprinnelig fra små treklatrende insektetere.

Flaggermusen er nærmere beslektet med lemurer og aper enn med mus og rotter.

Flaggermus er kjent som et «reservoar» for koronavirus og andre virus.

Før 1600, trodde man at flaggermus var en fugl.

Se også:   🦇   Dvale  Dyr  Ebola  Fugler  Mus  Orden  Pattedyr  Primat  Sjimpanser  Korona.html 

Flatorm  –  kan gjenskape seg selv etter å ha blitt skåret opp på langs eller tvers.

Se også:  Flatorm  Orm  Rundorm 

Flodhest  –  og hval har felles forfedre.

For mindre enn 60 millioner år siden, utviklet en gruppe partåete hovdyr seg til et levevis i havet.

Se også:   🦛    🦖   🐋 

Fluer  –  lukter med antennene, og flyr mot vinden når de skal finne fram til kadavre.

To-vingete fluer og mygg har et par vinger. I tillegg har de et par omdannede og spesialiserte bakvinger som kalles svingkøller.

Disse beveger seg opp og ned med samme frekvens som vingene og bidrar til stabilisering.

Se også:  🪰  Bananfluer  🕷  Insekter  Øyenstikkeren 

Fluesopp  –  Hvit og grønn fluesopp inneholder de naturlige giftige stoffene amanita-toksiner, som kan angripe tarm, lever og nyre og gi dødelige forgiftninger med meget små doser.

Se også:  Fluesopp  Sopp 

Fluor  –  er et grunnstoff.

Se også:  Fluor  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Flått  –  er en liten edderkoppaktig midd på ca. 2 mm. Den har 8 bein.

Den suger blod av fugl og pattedyr, inkludert mennesker.

Flåttbitt etterlater et lite rødt merke.

Flåtten bør fjernes så raskt som mulig.

En del av flåttbestanden er smittet med Borrelia bakterien.

Borreliose fører til et lokalt utslett.

Se også:  Flått  Harer  Pattedyr 

Forklaringer  –  kan skilles mellom proksimate og ultimate forklaringer.

– Den proksimate forklaringen er den mest nærliggende, konkrete forklaringen.

Proksimat forklaring: Isbjørnen har hvit pels fordi hårene mangler pigmenter.

– Den ultimate forklaringen er den grunnleggende årsaken som er den egentlige, evolusjonært utvalgte drivkraften bak en handling.

Ultimat forklaring: Isbjørnen har hvit pels fordi den får bedre kamuflasje og jakter bedre på sel. Da overlever og formerer seg lettere.

Se også:  Forklaring  Adferd  Hjernen  Isbjørn  Mennesker  Argumentasjon.html  Vitenskap.html 

Fosfor  –  er et grunnstoff som kan lyse i mørket.

Se også:  Fosfor  Bioskorper  Jord  Landbruk  Tare  Tenner  Trær  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Fotosyntesen  –  er når planter bruker energien fra sollys og tar CO₂ fra lufta og kombinerer med vann (H₂O) og skaper plantemateriale i form av sukker (karbohydrater), stivelse (mel), cellulose (trestoff) og skaper oksygen O₂ som dyr og mennesker kan puste i.

6 CO₂ + 6 H₂O + solenergi = C₆H₁₂O₆ + 6 O₂.

Fotosyntesen er en av de viktigste betingelsene for at liv skal kunne eksistere.

Halvparten av jordens oksygen kommer fra planteplankton.

Se også:  Fotosyntesen  Alger  Bakterier  C  CO₂  Fotosyntesen  Jord  Liv  Luft  Plankton  RuBisCo  ☼  

Fri vilje  –  betyr at viljen er fri ift. komponenter som tankeinnhold, følelser, kropp, ytre påvirkninger, teori, etikk, handlinger og adferd.

Se også:  Fri vilje  Adferd  Hjernen  Mennesker  Adferdsteori.html  FriVilje.html 

Frykt  –  er en tilstand i organismen relatert til visse adferdsindikatorer og fysiologiske endringer.

Aktivitet i amygdala relatert til redusert aktivitet, ufrivillig defekering, svetting i håndflatene og mange andre ting er sikre tegn på frykt.

Se også:  Frykt  Adferd  Amygdala  Hjernen  Filosofiordbok.html 

Frekvens  –  måles i Hz.

Se også:  Frekvens  dB  Hz  Lys  Radioaktivitet   ◷   Øre  Matematikk.html  Fysikkordbok.html 

Frosk  –  er en amfibie.

Se også:  🐸  Amfibier 

Fugler  –  stammer fra dinosaurene.

– Trær er levesteder for fugler.

– Vadefugler skiller ut influensavirus i avføringen.

– Fugler har REM-søvn slik som mennesker.

– I tillegg har de unihemisfærisk søvn. Den ene hjernehalvdelen er våken, med ett øye oppe. Den andre hjernehalvdelen sover dypt, og det tilhørende øyet er lukket. Unihemisfærisk søvn omfatter også hvaler, seler og delfiner.

– Fuglene bruker både solen og stjernehimmelen for å orientere seg. Når det er overskyet brukes lysintensiteten.

– De har også fotoreseptorer-celler i øyet som oppfatter forandringer i jordas magnetfelt.

Denne informasjonen kombinerer de med landemerker, slik at de får dannet et indre kart som de kan navigere etter.

Se også:   🐦   Avføring  Blomster  Delfiner  Dompap  🦤   🕊   Dyr  Flaggermus  Gjøken  Grågås  Insekter  Kråker  Magnetisk sans  Påfuglen  Spurv  Søvn  Trær  Virveldyr 

Funksjoner  –  er en måte å beskrive ting på.

Se også:  Funksjoner  Teori  Filosofiordbok.html  Matematikk.html  Fysikkordbok.html 

Furu  –  (Pinus) har vært nesten uforandret i 100 millioner år.

Grantrær kan bli 400-500 år. Furu kan bli 700-800 år.

Se også:  Furu  🌲  Gran  Trær 

Fysikk  –  og kjemi har mye til felles.

Se også:  Fysikk  Kjemi  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Følelser  –  er energipotensiale i nerveceller.

Se også:  Følelser  Adferd  Fisk  Frykt  Hjernen  Lykke.html  Adferdsteori.html  Fornuft.html  Følelser.html  Filosofiordbok.html 

Gallestein  –  kan gi smerter i øvre høyre del av magen.

Se også:  Gallestein  Kostholdsordbok.html 

Gekkoen  –  klarer å feste seg til de glatteste vegger til tross for at de ikke har:

– sugekopp-liknende føtter,

– ingen gripemekanisme,

– i noe klebrig som klistrer dem fast.

Beina er dekket med ekstremt mange små hår som kommer utrolig nær veggflaten, under 1 nanometer.

Det er nær nok til at Casimir-kraften virker.

Se også:  🦎  Krypdyr  Reptiler  Fysikkordbok.html 

Gen  –  er en replikator som i en passende omgivelse (f.eks. i en celle) kan kopiere seg selv.

Genet inneholder koder for stoffsyntesen og oppbygning av organismen.

Det menneskelige genomet inneholder ca. 30000 gener. Lengden på et gjennomsnittelig gen er ca. 1000 baser.

Én celle inneholder ca. tre milliarder baser.

Den genetiske egenskapen imitasjon og fantasi er viktig for kulturen (memene).

Nye gener oppstår ved evolusjon, ved gradvise endringer av eksisterende, der hver endring er adaptiv.

Gener muteres, vanligvis ved lav frekvens, til nye former (alleler). Den fenotypiske effekt av slike mutasjoner kan variere fra det ikke-detekterbare til veldig store. Variasjonene som oppstår ved mutasjoner kan amplifiseres ved rekombinering mellom alleler ved forskjellige loci.

Se også:  Gen  Biologi  DNA  Epigenetikk  Evolusjonsteorien  Genom  Genotypen  Mem  Mutasjoner  Evolusjonsteorien.html 

Genom  –  er den komplette DNA sekvens fra en organisme.

Den komplette samlingen av gener som koder for alle proteiner, pluss ribosomalt RNA, tRNA, snRNA (involvert i mRNA spleising) m.m.

I tillegg inkluderes regulatorisk DNA, samt intergenisk DNA (DNA som ligger mellom gener).

Se også:  Genom  Arv  Biologi  DNA  Gen  Genotypen  mRNA  RNA 

Genotypen  –  er den bestemte kombinasjonen av gener et individ har.

Se også:  Genotypen  Arv  Biologi  Evolusjon  Evolusjonsteorien.html 

GI  –  Glykemisk indeks er et forholdstall mellom to blodsukkerverdier, hvorav den ene er en referanseverdi.

Se også:  GI  Diabetes  Kostholdsordbok.html 

Gips  –  Kalsiumsulfat-Dihydrat.

Se også:  Gips  Kalsium  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Glukagon  –  er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen.

Glukagon får blodsukkeret til å stige.

Hos friske personer synker glukagonnivået ved inntak av karbohydratrike måltider.

Se også:  Glukagon  Diabetes  Hormoner  Kostholdsordbok.html 

Gjesp  –  Alle pattedyr gjesper. Både hester, løver og aper.

Årsaken er ikke kjent.

Oftest gjesper man når man har behov for å sove, og like etter at man har våknet.

Ingen gjesper i søvne.

Se også:  🥱   Hund  Pattedyr  Søvn 

Gjøken  –  (Cuculus canorus) i Norge kan bli opp til 34 cm og veie 115 gram.

Den lever av insekt og hekker i Eurasia og bruker små spurvefugl som vert.

Gjøken kjennetegnes ved at den legger egg i andres reir.

Egget overlates hos verten som ruger det. Ungen blir fostret opp av verten.

Lite investering fra mor.

Gjøkungen kaster ut alle vertens egg og unger og vokser opp alene.

Gjøkungen får ingen tilknytning hos de biologiske foreldrene.

Gjøkungen har aldri sett en annen gjøk før den forlater redet.

Likevel finner den ut hvem den skal parre seg med i kjønnsmoden alder.

Verten påføres tap av egne unger og den fostrer opp en unge fra en annen art.

Dette kan gå ut over framtidig reproduksjon.

Det oppstår da et «våpenkappløp» mellom parasitt og vert som består av bedre forsvar og lureri.

Verten kan svare med eggutkasting.

Parasitten svarer med egg-mimikry.

Verten svarer med lav innomkull og høy mellomkull variasjon.

Se også:  Gjøken  Fugler  Hanrei  Evolusjon 

Gladlaksen  –  sunnere og mer bærekraftig enn annen oppdrettslaks.

Se også:  Gladlaksen  Laks  Oppdrettslaks  Kostholdsordbok.html 

Glukose  –  Druesukker. Karbohydrat. C₆H₁₂O₆.

Se også:  Glukose  ATP  Diabetes  PET  Kostholdsordbok.html 

Grafén  –  er et supertynt nanomateriale av karbon.

Grafén kan brukes i kunstige muskler og mikroskopiske roboter.

Grafénholdig materiale kan bøyes vha. lys og varme.

Grafitt finnes i spissen på en blyant. Grafitt består av ørsmå flak av grafén. Hvert av disse grafénflakene er karbonatomer i hønsenettingmønster.

Smarte materialer kan bøye seg under fjernpåvirkning av lys, varme eller elektrisk strøm.

Hukommelsesmaterialer går tilbake til opprinnelig form etterat påvirkningen er blitt borte.

Polymerer er plaststoffer som består av store molekyler der mindre, like molekyler er hektet sammen i kjeder.

Polymerer har vært brukt til smarte materialer.

Grafénark er mer praktisk i bruk som smart materiale ift. polymerer. Det bøyer de seg raskere og mer kontrollerbart. Grafénark kan brukes ved romtemperatur under vanlige forhold. Grafén er et sterkt materiale og tåler mange bøyinger. Og bøyingen kan styres i flere retninger. (F.eks. vertikalt og i sideretning samtidig.)

Bøyningen er hundre ganger sterkere enn muskler.

Se også:  Grafén  Atom  Muskler  Si  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Gran  –  kan bli 400-500 år. Furutrær kan bli 700-800 år.

Se også:  Gran  Furu  Bartrær  Trær 

Granbarkbillen  –  er rundt fem mm stor og angriper som oftest trær som allerede er svekket og har svakere forsvar mot inntrengere, f.eks. etter vindfall.

Trær som allerede er svekket sprer terpendufter.

De første billene som koloniserer treet sprer en attraktiv feromon-duft som tiltrekker andre biller.

Når treet er fullt av biller vil nye biller angripe de nærmeste trærne rundt.

Etterhvert vil det spre seg til svake trær lenger unna. Det vil derfor oppstå flekker av døde trær i en skog.

Når billene blir veldig mange kan de også angripe friske trær.

Da kan det oppstå et selvgående utbrudd som ødelegger millioner m³ frisk skog.

I tørre og varme somre fødes det i tillegg mange flere biller.

Derfor er det viktig å rydde bort vindfelt skog raskt.

Se også:  Granbarkbillen  Furu  Gran  Bartrær  Skog  Trær 

Griser  –  er det dyret som ligner mest på mennesket innvendig.

De brukes f.eks. til trening av kirurger.

Men hvorfor er det slik?
Det kan ikke ha med nært slektskap, siden grisen neppe har primater i stamtreet.

Griser har bedre resultater enn 3 år gamle barn på kognitive tester, og er smartere enn alle andre husdyr.

Se også:  Griser  Mennesker 

Grågås  –  (Anser anser) har en lengde opp mot 90 cm, vingespenn 180 cm og vekt 3,5 kg.

Se også:  Grågås  🐦 

H₂O  –  Dihydrogenoksid, er den kjemiske formelen for vann.

– Menneskets masse består av 70% vann. Og 99% av mole­kylene er vannmolekyler.

– Jordens overflate er 70% vann.

– Løsningsmiddel. Vann kan løse opp et stort antall forskjellige stoffer. Dette er viktig for kjemiske reaksjoner i en organisme.

Væsken i kroppen, både i og utenfor cellene, er kompliserte løsninger av et svært høyt antall ulike stoffer. Mange av disse stoffene kan bare reagere med hverandre når de er i en løsning, slik at molekylene lett kommer i direkte kontakt med hverandre.

I menneskets urin er over hundre forskjellige stoffer oppløst. Heldigvis finnes noen stoffer som motstår vann, f.eks. fett­stoffene, ellers hadde orga­nismene på landjorden sett ut som formløse vann­pytter.

Kroppen består istedet av et stort antall celler. Dette er små porsjoner vann og oppløste stoffer pakket inn i en fettaktig membran som ikke er løselig i vann. Disse «pakkene» er så satt sammen til én organisme med en fast og bestemt form.

– Viskositeten er lav som betyr at den er lettflytende og ikke seigt. Dette tillater at fisk, og mikro­organismer kan svømme effektivt i dette mediet. Samtidig som skjøre strukturer får nødven­dig støttefunksjon.

Se også:  H₂O  Egg  H  O  Vann  Estetikk.html  Kjemiordbok.html  Mikrobolgeovn.html  Fysikkordbok.html 

Hai  –  får ny tann hvis en faller ut.

Hvalhaien er verdens største fisk og kan bli 16 m lang og veie opptil 13 tonn.

Se også:   🦈  🐟  Tenner 

Halebein  –  (Coccygis) er restene av våre forfedres haler.

Noen mennesker har tre virvler, andre har fem, men i dag er halen hos de aller fleste mennesker så kort at den ikke stikker ut over rumpa.

Alle mennesker starter livet med en hale.

Embryoer til virveldyr ser temmelig like ut de første fire ukene, inkludert mennesker.

Men mens halen fortsetter å utvikle seg i de fleste dyr, er cellene i halen hos mennesker og en del aper programmert til å dø.

Se også:  Halebein 

Hanrei  –  er en gift mann, med utro kone, som oppfostrer en annens manns barn.

Se også:  Hanrei 

Harer  –  er planteetere som spiser gress og urter, blader, knopper, lyng, kvist, bark og frø.

Gress og bark er vanskelig å fordøye.

Haren har en blindtarm mellom tynn- og tykktarmen hvor maten fermenteres og viktige vitaminer skilles ut, bl.a. B-vitamin.

For å utnytte at næringen kan tas opp i tynntarmen hender det at haren spiser sin egen avføring og slik gir maten en ekstra runde gjennom fordøyelsessystemet.

Etter andre gangs passering kommer avføringen som harelort (harde runde kuler).

Haren har bare en mage og er ikke drøvtygger.

– Harepest er en zoonose som kan finnes hos smågnagere som lemen, mus, hare og bever.

Harepest kan smitte til mennesker ved direkte kontakt eller via avføring, andre dyr, insekter eller via vann.

(F.eks. hvis et sykt dyr har kommet seg inn i en brønn eller en drikkevannskilde).

Se også:   🐇   Blindtarm  Flått  Insekter  Lemen  Tynntarmen 

Havet  –  er fiskens hjemsted.

Det lever mange artige skapninger i havet.

Se også:  Havet  Fisk  Klimaordbok.html 

Hemoglobin  –  er den oksygenbærende del i de røde blodlegemer.

Røde blodlegemer transporterer oksygen fra lungene rundt i kroppen, slik at alle organer får tilstrekkelig oksygen.

Hemoglobin binder oksygen fra lungene og frigir oksygen i kroppens celler.

Ved anemi er hemoglobin-mengden redusert og dermed er kroppens tilgang til oksygen redusert.

Det kan være for lite hemoglobin i de røde blodlegemene, eller at det er for lite røde blodlegemer.

Hemoglobin er bygd opp av protein og jern.

Se også:  Hemoglobin  Anemi  Blodprosent  Hemolytisk anemi  Hesteskokrabbe  Jern 

Hemolytisk anemi  –  skyldes at de røde blodcellene ødelegges før deres ordinære levetid er omme, og at beinmargen ikke klarer å kompensere dette med økt produksjon av nyre celler.

Se også:  Hemolytisk anemi  Anemi  Hemoglobin  Blodprosent  Jern 

Herpes  –  er virus som forårsaker blemmer og sår på lepper og i underlivet og som ofte er kronisk og kan komme tilbake mange ganger.

To typer av viruset er identifisert; HSV-1 og HSV-2.

HSV-1 er vanligst ved munnsår.

HSV-2 er vanligst ved genital herpes, men genital infeksjon med HSV-1 sees i økende grad.

I Norge regner man med at cirka 30% av alle 30 åringer er smittet med HSV-2 og mer enn 80% er smittet av HSV-1.

Se også:  Herpes  Virus 

Hz  –  Hertz er en måleenhet for frekvens.

Hertz er antall svingninger/s.

Måleenheten er oppkalt etter den tyske fysiker Heinrich Hertz.

Se også:  Hz  Frekvens  Øre  Elektronikkordbok.html  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Hester  –  (Equus) har hover som er tilpasset til å løpe raskt på store gressletter.

Halen kan brukes til å veive vekk insekter.

Se også:  🐴   🦄  

Hesteskokrabbe  –  en tilhører en underklasse av klassen dolkhale.

Hemocyanin i blodcellene inneholder kobber som gir blodet blå farge.

Hemocyanin brukes til å frakte oksygen rundt i kroppen, på samme måten som jernet i hemoglobin, og som gjør vårt blod rødt.

I tillegg reagerer blodet på tilstedeværelsen av bakterielle endotoksiner, koagulering rundt forurensning og låser det i en gel-lignende stoff.

Se også:  Hesteskokrabbe  Antibiotika  Livet.html 

Hg  –  Kvikksølv kan inngå i organiske og uorganiske forbindelser.

Frysepunkt er -38,9°C.

Kvikksølv brukes som legeringer med andre metaller f.eks. i amalgam tannfyllinger.

Kvikksølv er giftig og kan bioakkumuleres i næringskjeden og har lang biologisk halveringstid.

Organisk kvikksølv er spesiellt giftig.

Kvikksølvdamp er meget giftig.

1643. E. Torricelli oppfant kvikksølvbarometeret.

1718. G. Fahrenheit oppfant kvikksølvtermometeret.

Siden 1992 har det vært forbudt å bruke kvikksølv i forbruksbatterier.

Siden 1998 har det vært forbudt å selge kvikksølvtermometre.

Se også:  Hg      Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html  Verdenshistorie.html

HIV  –  Human immunodeficiency virus. Humant immunsvikt virus. Kan føre til AIDS.

Viruset ødelegger immunsystemet slik at man tilslutt rammes av infeksjoner og sykdommer som immunsystemet normalt skulle tatt seg av.

– HIV kan ha mutert seg fra et relativt ufarlig virus SIV (simian immunodeficiency virus) som finnes i afrikanske aper. Det smittet trolig over til mennesker gjennom infisert blod fra sjimpansekjøtt som jegere brakte med seg.

– HIV-virus finnes av ulike typer bare i ett og samme menneske. Dette problematiserer arbeidet med å finne en vaksine som kan motvirke alle typene.

– I tillegg blir viruset fort resistent mot ulike vaksinene pga. evne til hurtig å forandre seg.

Historikk:

1920. HIV-epidemien startet i Kinshasa i Den demokratiske republikken Kongo.

Sterk befolkningsvekst i Leopoldville (dagens Kinshasa) la til rette for økt prostitusjon.

Det var en stor forekomst av ulike seksuelt overførbare sykdommer.

Kampanjer mot seksuelt overførbare sykdommer. Urene sprøyter bidro til HIV-spredning.

På slutten av 1940-åra. Viruset reiste med jernbanen. Over en million mennesker reiste gjennom Kinshasa med jernbanen årlig.

Mellom 1920- og 1950-tallet spredte HIV seg over hele verden.

1981. Det første tilfellet av HIV ble registrert i San Francisco i USA.

1983. I Norge ble den første diagnosen stilt.

På 1980-tallet var hiv et dødelig virus som man ikke hadde medisiner mot.

1985. Botswana: Gjennomsnittlig levealder var 65 år.

På 1990-tallet ble det utviklet medisiner som gjorde det mulig å utsette eller forhindre utvikling til AIDS.

2001. Botswana: Gjennomsnittlig levealder var 35 år.

2002. Botswana: 30% av befolkningen hadde viruset.

2002. 42 millioner mennesker var infisert med HIV.

Hiv-2 (Hiv type 2) stammer trolig fra en annen ape, sooty mangabey. Det er like patogent som hiv-1, men mindre smittsomt og utvikler seg langsommere. Hiv-2 finnes nesten ikke i Vesten, men har spredd seg i Vest-Afrika.

Se også:  HIV  AIDS  Bakterier  DNA  Sjimpanser  Sykdom  Vaksine  Virus  Norge.html 

Hjernecellene  –  bader i hjernevæske og har ikke direkte kontakt med hverandre.

Likevel kan hver enkelt hjernecelle kommunisere med 20 tusen andre hjerneceller.

Som kommunikasjonsmiddel bruker hjernecellene glutamat.

Glutamat ligger lagret i små blærer helt ytterst i de lange og tynne nervefibrene i hjernecellen. Glutamat kan sammenlignes med stafettpinner som blir sendt videre til den neste cellen. Når det kommer en elektrisk impuls langs fiberen, tømmes blærene. Innholdet sprer seg lynraskt til nabocellen. Så fylles blærene opp igjen.

Konsentrasjonen av kalsiumioner (kalsiumatomer med elektrisk ladning) bestemmer hvor mange stafettpinner som skal sendes videre.

Konsentrasjonen av kalsiumioner i den omkringflytende hjernevæsken er tjue tusen ganger høyere enn inne i selve hjernecellen.

Kalsiumioner strømmer inn i hjernecellen gjennom tusenvis av ørsmå ionekanaler i den ultratynne hinnen på nerveenden. Disse kanalene er rørformete molekyler.

Det finnes mange slike ionekanaler. Hver av dem slipper bare igjennom én bestemt type atomer. De kanalene som slipper igjennom kalsiumioner, kalles kalsiumkanaler. Kalsium fra ionekanalene er viktig for å avslutte nerveimpulser i hjernen.

For å holde konsentrasjonen av kalsiumioner nede, pumper hjernecellene dem ut igjen.

Se også:  Hjernecellene  Celler  Hjernen  Hukommelse  Kalsium  Nevrale nettverk  Søvn 

Hjernen  –  består av:

– Storhjernen (87%).

– Hjernestammen.

– Lillehjernen.

 

Fra hver hjernecelle går det ut ett akson som forgrener seg.

Aksoner, som kan bli opptil en meter lange, sender signaler til andre nevroner og blir til muskelbevegelser.

Dendritter mottar sanseinntrykk fra sanseceller i muskler og kjertler.

Synapser er koblingen mellom aksoner og dendritter.

Hjernen vokser helt frem til puberteten. Ved å forsinke puberteten kan hjernen vokse seg større.

Hjernen har mer enn 100 milliarder nerveceller.

Hver av dem mottar signaler fra 10 tusen andre nerveceller.

En menneskelig hjerne har 10^11 neuroner, og minst 10^14 synapser, det vi si koblinger mellom hjerneceller.

– I gjennomsnitt kommuniserer hver nervecelle med ca. 10000 andre nerveceller ved spesialiserte kontakter for signalisering. Endringer i disse kontaktene danner grunnlaget for hjernefunksjoner som læring og hukommelse.

– Alt sammen får plass på et volum på rundt 1,5 liter og bruker bare 20 W effekt. Vekten er 1,3 kg. En sjimpansehjerne veier til sammenligning bare 450 g.

– Bestemte proteiner spiller nøkkelroller når det gjelder evnen til å lære. Blir genene til disse proteinene «skrudd av», klarer ikke dyret å lære.

Hjernen inneholder til sammen over 10000 forskjellige proteiner.

Storhjernen inneholder hjernens kontrollsentre og bearbeider sanseinntrykk og signaler fra kroppen og er ansvarlig for fornuft, intelligens, hukommelse og læring.

Storhjernen er delt opp i to halvdeler.

– Venstre side håndterer sanseinntrykk og muskler på høyre side av kroppen, og omvendt.
– Hjernebjelken er bindeleddet mellom de to hjernehalvdelene.

– Hjernebarken er det ytterste laget av storhjernen. Mesteparten av signalbehandlingen foregår i hjernebarken. Evnen til abstrakt tenkning og til å ta beslutninger er særlig knyttet til den fremre delen av hjernebarken.

Hippocampus er et område av hjernebarken som er viktig for læring og hukommelse.

Hjernestammen består av mellomhjernen, midthjernen, hjernebroen og den forlengede marg.

Hjernestammen danner forbindelsen mellom storhjernen, lillehjernen og ryggmargen.

Hypofysen henger sammen med mellomhjernen og spiller en sentral rolle for kroppens hormonproduksjon.

Hjernestammen inneholder viktige kontrollsentre for søvn, bevissthet, åndedrett og sirkulasjon. Den koordinerer en lang rekke reflekser om spyttsekresjon, oppkast, blodtrykk, pupillestørrelse og øyefokusering.

Lillehjernen (Cerebellum) er kontrollsenter for finmotorikk, bevegelseskoordinering, balanse og holdning. Når storhjernen bestemmer at en bevegelse skal utføres, står lillehjernen for hvordan bevegelsen blir utført.

Katter har en godt utviklet lillehjerne.

Skader på Cerebellum fører til klønete og ukoordinerte bevegelser, samt manglende evne til normalt automatiske bevegelser som å spasere.

– Amygdalaen, eller mandelkjernen, er en struktur i tinninglappene som er viktig for følelser, motivasjon, aggresjon, frykt og hukommelse.

– Spinalvæske er en vannklar væske som fyller rommet mellom hjerne- og ryggmargshinnene.

– Hjernen er involvert i alt fra pusting, til hjertebank, bevegelse, koordinasjon, balanse, følelser, smakssans, luktesans, hørsel, syn og mye mer.

– Plastisitet. Hjernen har evnen til å bygge seg opp igjen, f.eks. etter en skade.

– Ryggmargen overfører informasjon til resten av kroppen, og tar seg av enkle reflekser.

– For å simulere en hel hjerne trengs minst 800000 prosessorer i tillegg til programvare og algoritmer. Målet var å få det til innen 2019.

– Signalstoffer i hjernen er f.eks. dopamin, noradrenalin og serotonin.

Se også:   🧠   Adferd  Amygdala  Celler  Eksekutivfunksjoner  Gjesp  Hjerneslag  ♡   Hormoner  Hukommelse  Hørsel  IQ  Katt  Kråkefugler  Kreativitet  Kroppen  Lys  Melatonin  Mennesker  Nevrale nettverk  Serotonin  Sjimpanser  Stedsans  Søvn  Trening  Vitenskap  Øye
Språk.html  Bevissthet.html  IQ.html  Filosofiordbok.html  IT-ordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Hjerneslag  –  (apopleksi) er plutselig tap av kroppsfunksjoner på grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Symptomene kan være lammelse i ansikt, arm eller forstyrrelse i språk og tale.

Dersom syptomene går tilbake ila. et døgn kalles det «drypp» (transitorisk iskemisk atakk).

– Hjerneinfarkt (trombose) er at en blodpropp setter seg fast og gjør at blod ikke kommer til deler av hjernevevet. Over 80% skyldes infarkt.

– Hjerneblødning (10%) er at en blodåre i hjernen sprekker, slik at blod siver ut i hjernevevet.

– Hjernehinneblødning (5%) er at det blør i mellomrommet mellom hinnene.

Lenker: 🔗afasi.no

Se også:  Hjerneslag  Hjernecellene  Hjernen  Hjerneødem  Hjerteinfarkt  Åreforkalkning 

Hjerneødem  –  er opphoping av vann i hjernen.

Når hjernen skades, endres fordelingen av vann mellom blodårene og hjernen. Da trekkes vann fra blodet og inn i hjernen.

Vannet transporteres inn og ut av hjernen via vannkanaler.

Når hjernen svulmer opp, kan trykket inne i kraniet øke så mye at deler av hjernen mister blodforsyningen sin.

Hjerneødem er en vanlig og alvorlig tilstand etter hjerneslag.

Etter noen døgn reverseres prosessen, og vann sendes ut av hjernen igjen.

Problemet er at denne motreaksjonen ofte kommer for sent.

I mellomtiden kan pasienten være død eller skadet for livet. Vannansamlingen i hjernen er vanligvis størst to til tre døgn etter hjerneslaget.

Behandles med:

– Saltoppløsning kan sendes inn i blodet for å «suge» til seg vann fra hjernen.

– En annen mulighet er å åpne kraniet og lette på trykket.

Av de 15000 til 19000 her i landet som hvert år får hjerneslag, dør 4000 av sykdommen. I mange av tilfellene er hjerneødem den direkte årsaken til dødsfallet.

Hjerneødem kan også oppstå som følge av hjernehinnebetennelse og slag mot hodet.

Se også:  Hjerneødem  Hjerneslag  Hjernen  Sykdom 

Hjertet  –  består av to pumper som arbeider parallelt.

Høyre hjertekammer mottar blod via venene fra hele kroppen og pumper blodet gjennom lungene der det tar opp oksygen og kvitter seg med karbondioksid.

Venstre hjertekammer mottar blodet fra lungene og pumper det videre til hele kroppen.

Den mengde blod som pumpes ut fra hjertet ila. ett hjerteslag, kalles slagvolumet.

Hjertefrekvens og slagvolum vil sammen bestemme hvor mye blod som pumpes ut i arteriesystemet over tid.

Blodtrykket reguleres ved å endre hjertefrekvens, slagvolum og størrelsen på de små arteriene som fører blodet til vevet; perifer strømningsmotstand.

Blodtrykksreguleringen er avhengig av reflekser i det autonome nervesystem.

Det autonome nervesystemet regulerer de indre organenes aktivitet, helt uavhengig av vår vilje, bevissthet eller kontroll.

Hjertekreft er sjelden fordi hjertet har lite celledeling.

Se også:  ♡   Blod  Blodtrykk  Døden  EKG  🧠   Hjerteinfarkt  Homeostase  Hvilepuls  Kreft  Telomerer  Trening  Tretthet 

Hjerteinfarkt  –  En lokal tilsnevring av blodtilførselen fører til at det dør en gruppe celler i hjertemuskelen.

I en vanlig muskel vil døde celler bli erstattet av nye, men ikke i hjertet.

Det totale antall muskelceller blir dermed færre, og den gjenværende friske delen av hjertet må jobbe hardere for å pumpe tilstrekkelig med oksygenrikt blod ut i kroppen.

Angina pectoris er en sykdom som skyldes trange blodårer i hjertet.

Brystsmerter og åndenød er indikatorer på hjertesykdom.

Se også:  Hjerteinfarkt  Hjerneslag  ♡   Homeostase  Placebo  Sykdom  Åreforkalkning 

HLA-molekylets  –  oppgave er å fortelle immunapparatet at det finnes virus eller bakterier i kroppen ved å binde til seg og vise fram små proteinbiter av virus og bakterier til celler i immunsystemet.

Hvilke HLA-varianter en person har, er arvelig bestemt.

HLA-molekylet disponerer for Cøliaki.

Se også:  HLA  Cøliaki  Immunsystemet 

Hodeskallen?

Hva skjer inni?

Hvor sitter intellektet og fantasien?

Hvor holder sjelen til?

Se også:  Hodeskallen  Hjernen 

Hoggorm  –  er verdens nordligste slange, og finnes i Norge til Nordland. I Sverige, Finland og Russland går arten helt opp til 68°.

Hoggormen er Nord-Europas eneste giftslange.

Hoggormbitt er ikke særlig farlig, men dødsfall forekommer spesielt blant barn, allergikere og eldre eller syke mennesker. Blir en bitt skal en ta det med ro så fordelingen av gift i kroppen skjer langsomt, noe som reduserer sjokkfaren sterkt.

Hoggormen går i dvale og kroppstemperaturen kan gå ned mot nullpunktet.

Se også:  Hoggorm  Dvale  Krypdyr  Meitemark  Orm  Slanger 

Homeostase  –  er den indre likevekten av et velregulert og forholdsvis stabilt fysiologisk indre miljø.

En rekke mekanismer sørger for at bl.a. kroppstemperaturen, blodtrykk, væskevolum, temperatur, surhetsgrad, saltkonsentrasjon, kjemisk sammensetning, osv. holdes innenfor stramme rammer, eller endres på en kontrollert måte når det er behov for det.

Dette tiltross for at det ytre miljøet er i stadig forandring.

Vi utsettes vi for mange ulike påvirkninger: Stadige skift mellom hvile og arbeid, varme og kulde, sult og metthet, lys og mørke, avslapping og stress.

Allikevel gir dette lite utslag i det indre miljøet i kroppen.

Sensorer registrerer avvik fra idealtilstanden og sørger automatisk for å gjenopprette balansen.

En rekke organer som f.eks. hjerte, lunger og nyrer bidrar gjennom kontrollerte justeringer av sin virksomhet til homeostasen.

Se også:  Homeostase  EKG  ♡   Placebo  Stress 

Horer og horekunder  –  Kvinner har opp gjennom evolusjonen valgt menn med egenskaper som gjør dem bedre i stand til å forsørge kvinnen med mat og sikkerhet.

Se også:  Horer 

Hormonsystemet  –  regulerer mange av kroppens funksjoner.

Eksempel. Stoffskiftet skjer ved at bestemte kjertler skiller hormoner direkte ut i blodet.

Se også:  Hormoner  Hormoner  Kroppen  Stoffskifte 

Hormon  –  Ordet kommer fra gresk hormoain = «å sette i gang».

Det er et signalstoff som kroppen bruker for å sette i gang prosesser i bestemte deler av kroppen.

Se også:  Hormon  Hormonene  Hormoner 

Hormonene  –  produseres i hormonkjertler eller sekretoriske nerveceller, og transporteres til mottakercellene med blodet.

En kjertel er en samling celler som kan lage og skille ut ett eller flere stoffer.

Se også:  Hormonene  Hormon  Hormoner 

Hormoner  –  er signalstoffer som lages i bestemte kjertler.

Via blodet føres hormonene ut til de organene som skal reguleres.

Her blir de gjenkjent av mottakermolekylene på cellene i organet.

Hormonene bringer beskjeder som gjør at kroppens forskjellige organer kan kommunisere med hverandre. Samarbeidet mellom ulike deler av kroppen styres av nervesystemet og hormonene. Når kjertlene får en beskjed, sendes det hormoner ut i blodet.

Hvert hormon passer perfekt til mottakerorganet. Som en nøkkel i en lås. Det betyr at hvert organ bare gjenkjenner sine egne hormoner. Når hormonet møter mottakeren, starter en biokjemisk prosess i cellen. Alt etter hvilken mottaker det er snakk om, er det forskjellige prosesser.

Eksempler:

– Endokrine kjertler i bukspyttkjertelen skiller ut insulin etter et måltid. Insulin binder seg til mottakerne på muskler, fettvev og lever og hjelper disse organene med å ta opp og lagre sukker.

– Veksthormoner skilles ut fra hypofysen og stimulerer veksten av en lang rekke organer. Veksthormon hemmer leverens opptak av sukker og virker derfor motsatt av insulin.

– Melatonin er et hormon som styrer bl.a. soving, pubertet, aldring og død.

Melatonin, søvnhormonet, stopper opp når dagslys treffer netthinnen.

– Det motsatte skjer med stoffet serotonin. Her stimuleres produksjonen av mer sollys.

– Dopamin påvirkes av sollys, og gir lykkefølelse.

– Endorfiner, testosteron og oksytocin bidrar til følelse av våryrhet.

– Endorfiner er knyttet til forelskelse.

– Oksytocin, «kjærlighetshormonet», er et hormon som gir følelsen av velvære.

– Tyroksin produseres i skjoldbruskkjertelen.

– Andre hormoner er: Adrenalin. Testosteron. Østrogen.

Hypofysen henger sammen med mellomhjernen og spiller en sentral rolle for kroppens hormonproduksjon.

Se også:  Hormoner  Aldring  Diabetes  Dopamin  Endorfin  Hjernen  Hormon  Hormonene  Insulin  IQ  Lys  Leptin  Melatonin  Oksytocin  PCB  Placebo  Serotonin  Søvn  Kostholdsordbok.html 

Hoste  –  sender ut små dråper, som er både synlige usynlige.

Hoste kan spre smitte. De største dråpene faller ned, mens de minste dråpene tørker fort og kan leve lenge og godt i lufta i tørr tilstand.

Det beste er å dekke nese og munn med engangslommetørkle.

Vask hendene godt etterpå.
Vask i 30 sekunder med rennende vann og såpe. Vask hele hånden, også oppå og mellom fingrene og rundt håndledd. Ikke skru av vannet, men tørk hendene og skru av med håndklepapiret, slik at du ikke får tilbake virus fra kranen.

Ofte kommer hoste og nys plutselig, og man har ikke lommetørkle tilgjengelig.

Bruk da albuen eller armkroken.

Problemet med å host i albuen er en kan riste løs virus fra klærne i flere dager etterpå.
Da blir man smittespredere i stedet for å hindre smitte.

Viruset lever i mange dager på bord og benker, på papir, på pengesedler og i tøy.

Se også:  Hoste  Kostholdsordbok.html  Korona.html 

HPV  –  Humant papillomavirus er et seksuelt overførbart virus.

Livmorhalskreft er som regel forårsaket av HPV.

Se også:  HPV  Kreft  Livmorhalskreft  Virus   

Huden  –  er vårt største organ og har mange viktige oppgaver, bla. å kjøle oss ned ved å svette.

Huden er full av bakterier, sopp og små dyr og vi trenger å ha dem der.

Huden vår er designet for å ta vare på seg selv.

Det at vi hver dag dusjer med såper med fargestoffer og tilsetningsstoffer bare irriterer huden.

– Gåsehud. Hos dyr og fugler med pels og fjær er evnen til å få hårene til å reise seg en viktig funksjon for å holde varmen. Busten holder på mer luft rundt kroppen, som isolerer godt.
Det er en liten muskel rundt hårroten som heter arrector pili som sørger for at håret reiser seg. Pili betyr «hår» og arrector betyr «reise opp».
Denne kroppslige funksjonen skjer fremdeles hos mennesker. Det er derfor vi får gåsehud når vi fryser. Men det hjelper lite, gåsehud er nok et evolusjonært etterheng fra den tiden da menneskene hadde mer hår på kroppen.

Se også:  Huden  Blod  Hudkreft  🤲  Immunsystemet  Melanin  Renslighet  Svette 

Hudkreft  –  kan helbredes uten kirurgisk inngrep med en spesialkrem smøres på huden.

Tre timer senere belyses huden med rødt lys, hvorpå alle kreftcellene dør.

Utrolig nok er de friske cellene fortsatt like friske og huden like fin og uten arr.

Patentet er eid av den verdensomspennende norske farmasibedriften PhotoCure.

– Solarier i beskjedne doser tilfører kroppen mye D-vitaminer og kan virke preventivt mot kreft.

Se også:  Hudkreft  Huden  Kreft 

Hukommelsen  –  er lokalisert og fordelt på ulike steder i hjernen.

Evnen til å huske hendelser, steder og navn, uten noen form for trening, er avhengig av hippokampus (denne lille sjøhestformede hjernestrukturen).

Ferdigheter som trenger lang trening, f.eks. sykling trenger ikke hippokampus.

Det er et problem at vi ofte husker litt feil.

Hva vi tenker, leser, hører eller blir fortalt om situasjonen, blander seg i det totale bildet.

– Falsk hukommelse er at folk husker feil eller endog husker ting som aldri har hendt. Over 50% av alle justismord skyldes at vitnet husket feil.

I spørsmålsstillingen til vitner er det derfor av stor betydning at de ikke er ledende.
Eksempel: Var jakken rød? Eller: Hvilken farge var det på jakken?
Et vitne kan innbille seg at jakken var rød, men dersom vitnet skal forsøke å huske bildet, må vitnet selv bestemme fargen. Det kan høres elementært ut, men det er lett å ta feil, også for dem som skal forholde seg til et vitne.

– Visuell hukommelse. Mennesker er gode til å huske bilder. En person som ser 10 tusen bilder, hvert bilde i fem sekunder, kan huske over 80% av etter en uke.

Bilder lagres som visuell informasjon, samtidig som det settes ord på dem.

Informasjonen lagres både visuelt og verbalt, og sammen blir det noe helt annet.

Se også:  Hukommelse  Demens  Hjernen  Luktesansen  Schizofreni  Søvn 

Humler  –  er også bier. Bier er veps. Og humler er veps. Humler er både bier og veps.

Biene er viktige for verdens bestøvning, dvs. at de befrukter planter ved at de tar blomsterstøv fra hanplante til hunplante.

Humlene bruker pollenet som næring for larvene hjemme i bolet.

En bieffekt er at plantene formerer seg slik at frukter, frø og grønnsaker kan gro og vokse.

– 30% av maten vår stammer fra planter pollinert av bier og humler. Dette utgjør nesten 10% av verdien av verdens jordbruksproduksjon, ca. 217 milliarder $/år eller 153 milliarder €/år.

Det er et problem at bie-bestanden går ned. Hvorfor biene blir borte finnes det ingen enkel forklaring på.

Balkongdyrkere, hageeiere og boligsameier kan hjelpe til ved å plante blomsterbed og passe på områder slik at pollinerende insekter finner mat og rede. Gode humleplanter er lavendel, erteplanter, rododendron, blåklokker og tiriltunge.

Humler er hardføre og holder seg i aktivitet når det regner og når temperaturen nærmer seg 0°.

For 40 millioner år siden. I en kjøligere periode la humlene på seg og ble hårete.

Se også:  Humler  Insekter  Veps  Bzzz  Telefon.html 

Hunder  –  er 99,9% genetisk identisk med ulver.

Se også:  🐕  Adferd  Covid-19  Dyr  Gjesp  Kjæledyr  Rase  Sosiobiologi  Ulv  Veggedyr  Adferdsteori.html  Evolusjonsteorien.html  Hunder.html  Livet.html 

Hvalens  –  nærmeste nålevende slektning er flodhesten.

For mindre enn 60 millioner år siden, utviklet en gruppe partåete hovdyr seg til et levevis i det forhistoriske Tethyshavet, der India og Pakistan ligger i dag.
Urhvalene så ut som en kjempeoter med fire bein og hale.
De var amfibiske dyr som levde både på land og i vann, slik som f.eks. dagens otere.

Sel og hvalross utviklet seg fra karnivore rovdyr i bjørnefamilien.

Etter noen millioner år ble de fullblods vanndyr.
De fikk de dorsalt blåsehull.
Skallen ble utviklet med undervannskommunikasjon (undervannshørsel og ekkolokalisering).

De kunne lage lyder med lav og høy frekvens ved sammenpressing av luft i kroppen.

Forlemmene utviklet seg til sveiver. Baklemmene ble redusert til nesten ingenting.

Halen ble sterkere.

For 54 millioner år siden levde den primitive hvalen Himalayacetus. Fossiler er funnet i Sabathu-formasjonen i India.

47,5 millioner år siden. Fra Tethyshavet svømte de rundt Vest-Afrika og krysset Atlanterhavet til Sør-Amerika. Kontinentene lå nærmere enn i dag. Rett over fra Vest-Afrika til Sør-Amerika er det en havstrøm. Deretter spredte de seg mot Nord- og Sør-Amerika. Hvalene brukte både bein og hale til å svømme med.

47 millioner år siden. Ambulocetus natans (Ambulocetidae) hadde baklemmer med tær og små hover som en mellomting mellom terrestre dyr og moderne hval. Ambulocetus kunne både svømme og bevege seg på land Fossiler er funnet i Pakistan.

47 millioner år siden. Basilosaurus var helt marin, Fossiler er funnet i Egypt.

42,6 millioner år Urhvalen peregocetus var en type amfibisk dyr som levde både på land og i vann.

Georgiacetus var et mer rendyrkede vanndyr og kom bare kommet på land for å føde unger.

For 40 millioner år siden. Basilosaurus var helt marin med strømlinjeformet kropp og sveiver til styring. Ryggvirvlene var konstruert for å bevege kroppen opp og ned, og hadde fremdeles rester av ytre baklemmer.

35 millioner år siden. Moderne hvaler oppsto. Balaena er stamformen til alle nålevende hval.

For 30 millioner år siden, i Oligocen, oppsto tann- og bardeehvaler.

– Bardehvalene (Mysteceti) tilpasset seg føde med zooplankton og flytende krepsdyr. Bardehvalene hadde krill som primærnæringskilde, men levde også av småfisk og yngel. Den har fremdeles luktenerven og lukteområdet i hjernen i behold, selv om det er dårlig utviklet.

– Tannhvaler (Odontoceti) spesialiserte seg på spising av blekksprut og fisk. Luktenerven forsvant.

6000 fvt. Steinaldermennesker jaktet på hval med båter og spyd.

1982. IWC (Den internasjonale hvalfangstkommisjonen) vedtok en fangststopp for all kommersiell hvalfangst med virkning fra 1986.

Nålevende hvaler har avanserte mekanismer til å høre under vann, kraftige haler med brede vannrette finner og ingen eksterne baklemmer.

Moderne spermhval mangler funksjonelle tenner i overmunnen.

Se også:  🐋  🐙  🐳   🐬  Finnhval   🐟    🦛   Hørsel  Knølhval  Krill  Narhval  Vågehval 

Hvilepuls  –  måles når kroppen er helt i ro.

– Hvilepulsen er hos friske voksne ligger på 50-80 hjerteslag i minuttet. Hos barn er det normale 90-100, og hos spedbarn er det 130-150.
Personer med god kondisjon har en lav pulsfrekvens (50-65) i hvile, men kan prestere en maksimalfrekvens på omkring 200 under store anstrengelser, avhengig av alder.

– Makspulsen avtar med ca. ti hvert tiende leveår, fra rundt 200 hos 20-åringer.

– Pulsfrekvensen endres ved en rekke sykdommer, f.eks. blir den høyere ved forhøyet stoffskifte og feber og lavere ved økt hjernetrykk.

– Anstrengelser og psykiske påkjenninger øker pulsen.

– Pulsen føles best på tommelfingersiden på innsiden av håndleddet. Andre steder der pulsen vanligvis er lett å kjenne er over halsarterien og lyskearterien.

– Høy hvilepuls er forbundet med høyere risiko for hjertesykdom og død.

– Høy puls kan gi dårligere blodtilførsel til kroppen og ujevn hjerterytme.

Langvarig høy puls gjør at hjertet lager mer noradrenalin, et forstadium til det mer kjente hormonet adrenalin, som øker pulsen og setter kroppen i konstant stress. Høye nivåer av noradrenalin gjør at blodårene trekker seg sammen og over tid kan det gjøre at de blir mindre elastiske.

Da trenger hjertet mer energi for å fortsette å jobbe og i verste fall kan det bli så ille at personen det gjelder, får hjertesvikt. Det betyr ikke at hjertet stopper, men at det ikke klarer å pumpe nok blod til kroppen. Det fører igjen til symptomer som kortpustethet og slapphet. Uten behandling vil hjertet gradvis forverres til det ikke klarer mer og slutter å slå.

Se også:  Hvilepuls  ♡   Stress  Sykdom   

Hydrogen (H)  –  består av et proton og et elektron.

Hydrogen kan lages ved elektrolyse av vann.

Se også:   H   Atom  Energi  H₂O  Hydrogenperoksid  Karbon  Luft  Nitrogen  O  pH  Sola  Vann  Kjemiordbok.html Bilordbok.html  Kjemiordbok.html  Verdenshistorie.html  Fysikkordbok.html 

Hydrogenperoksid  –  brukes bl.a. til blekemiddel, desinfeksjon og avlusning av oppdrettsfisk.

Se også:  Hydrogenperoksid  Hydrogen  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Hydrogensulfid  –  (H₂S) er normalt er en gass.

Se også:  H2S  Fjert  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

Hørsel  –  Når man hører en truende lyd, f.eks. fra et farlig dyr, er det viktig å kunne høre hvor lyden kommer fra slik at man vet i hvilken retning man skal rømme.

Her imponerer hjernen ved å utnytte at lydbølgene ankommer det ene øret litt tidligere det andre. Denne tidsforskjellen er på mindre enn et tusendels sekund, men er likevel lang nok til at hjernens hørselssystem greier å utnytte den.

– Flere får skader på hørselen fordi de omgås støy på en uvettig måte.

Se også:  Hørsel  Luktesans  Hjernen  Hval  Øret 

Håkjerring  –  er en av de lengst levende fisk i verden, hvor kjønnsmodning først skjer ved en alder over 100 år.

Se også:  Håkjerring  Fisk  Dyr  Evolusjonsteorien  Følelser  Laks  Steinbit  Torsk  Virveldyr 

Håndvask  –  God håndhygiene er et av de viktigste tiltakene for å unngå spredning av sykdomsbakterier, å bryte smitteveier og forebygge infeksjoner. Det er generelt viktig i samfunnet, men spesielt i helsetjenesten.

God håndhygiene er viktigere enn tidligere fordi vi er i kontakt med flere mennesker enn før.

– Men for mye vasking og dusjing kan vaske vekk fettlaget som normalt skal beskytte huden. Dette kan gi en tørr hud som lettere kan få sprekker og sår slik bakterier kan komme inn og gi infeksjoner.

Håndvask bør utføres:

– etter toalettbesøk.

– etter at man er kommet hjem etter å ha vært ute. F.eks. i butikken og tatt i dørhåndtak. Men vet ikke hvem som har tatt i det før deg. De kan ha vært syke og hatt smitte på hendene.

– Før matlaging.

– Før spising.

– Etter bleieskift.

– Etter kontakt med personer med omgangssyke.

– Etter oppkast. Dekk til og tørk oppkast, f.eks. med oppsugingspapir som kastes. Vask over med klorin. Vask hendene.

– De fleste vasker håndflatene godt, men glemmer tommelen, fingertuppene, under neglene, mellom fingrene og håndbaken.

Oppskrift på god håndvask:

1. Skyll hendene under rennende lunkent vann. Varmt-lunket vann er behageligere og fjerner skitt og smuss bedre, men er ikke varmt nok til å drepe bakterier.

2. Tilfør nok flytende såpe til å dekke overflatene på begge hender.

3. Gni høyre håndflate over venstre håndbak, inkludert mellom fingrene og motsatt.

4. Gni håndflatene mot hverandre med fingrene flettet.

5. Gni baksiden av fingrene mot motsatt handflate, med sammenlåst fingre.

6. Grip med høyre hånd rundt venstre tommel, og gni med roterende bevegelser, og motsatt.

Bruk tilstrekkelig tid, (mer en et halvt minutt).

7. Skyll hendene under rennende vann.

8. Tørk med engangs papirhåndkle. Håndtørkere bør ikke brukes. De blåser bakteriene rundt omkring.

9. Papiret eller albuen kan brukes til å stenge av vannet med.

Hånddesinfeksjonsmiddel kan brukes til slutt hvis en vil være ekstra nøye.

Bakterier trives spesielt godt i sår og skrammer, på sprukken hud og områder med eksem.

Se også:  🤲  Bakterier  Huden  Influensa  Renslighet  Sykdom  Såpe  Virus  Korona.html  Kostholdsordbok.html 

Identitifikasjon  –  Fingre, hender, ører er unike særtrekk.

– Fingeravtrykk.

– Hender har en rekke kjennetegn. Ikke bare varierer håndens form og størrelse fra person til person. Også seners plassering og blodårenes mønster er unike. Hånden avdekker mange anatomiske forskjeller som skyldes gener, utvikling, miljø eller også ulykker, dermed er hver enkelt persons hender ulike.

– Ører er også en kroppsdel som har særtrekk som kan variere sterkt fra person til person.

Se også:  Identitifikasjon 

Immunforsvaret  –  har en type celler som kalles CD4, med det populære kallenavnet er T-hjelpeceller. De stimulerer makrofager til å drepe sykdomsfremkallende bakterier og virus.

Immunforsvaret er livsviktig for at vi skal holde oss levende og friske. Det beskytter oss mot sykdomsfremkallende inntrengere som virus og bakterier. Men immunforsvaret er også årsak til mange kroniske sykdommer.

De første leveårene skal immunforsvaret utvikle seg i møtet med verden omkring. Det skal lære seg forskjell på hva som skal tolereres og hva som skal bekjempes. Skjer det feil i denne utviklingen kan immunforsvaret angripe i stedet for å tolerere. Det kan angripe egne organer eller reagere på matvarer som f.eks egg, melk og fisk.

Angripes egne organer som ved diabetes og leddgikt kalles det autoimmun sykdom. Angripes matvarer, dyrehår eller pollen kalles det allergi.

Allergi har sammenheng med immunforsvaret.

– T-celler kan angripe kreftceller. Den gjenkjenner et molekyl som er til stede i mange typer kreftceller.

– Immunterapi virker på føflekkreft, nyrekreft, lymfekreft, leukemi og visse former for lungekreft. Men har begrenset effekt på andre kreftformer som f.eks. tykktarmskreft.

– Immuncellene kan også bli satt ut av spill slik at de ikke virker som de skal. Det skjer ved at kreftcellene skrur av immunceller og hindrer dem fra å angripe.

– Stamcellebehandling, også kalt beinmargstransplantasjon, er en form for immunterapi. Da er det giverens immunceller som går til angrep. Dette er en behandlingsform som virker mot leukemi og visse former for lymfekreft. E. Donnall Thomas fikk nobelprisen i medisin for dette i 1990.

Se også:  Immunforsvaret  Bakterier  Immunsystemet  Influensa  Kreft  Makrofager  Milten  Stamceller  Sykdom  Vaksiner  Virus.

Immunsystemet  –  reagerer vanligvis bare på det som både er fremmed og farlig.

Kroppen har et ytre og et indre immunforsvar.

Ytre immunforsvar består av hud og slimhinner.

Det indre immunforsvaret kan være medfødt eller tillært.

– Det medfødte immunforsvaret består av makrofager og dendrittiske celler.

De dentrittiske cellene sirkulerer helt ytterst i huden og drar til lymfeknutene for å varsle det tillærte immunforsvaret om at noe farlig er på gang.

Inne i lymfeknuten kobler den dendrittiske cellen seg til en helt bestemt T-celle.

T-cellene finnes i to utgaver: T-hjelpeceller og T-drepeceller. T-hjelpecellene instruerer T-drepecellene. T-drepecellene angriper med en målstyrt rakett. De skiller ut stoffer som dreper patogene mikroorganismer, slike som bakterier og virus.

De dendrittiske cellene er meget avanserte. Når de oppdager en bakterie eller et virus, kutter de den fremmede inntrengeren i småbiter og viser frem biter av inntrengerne på overflaten sin. Den dendrittiske cellen har en reseptor, en slags tang som holder fast en bit av bakterien.

Reseptorene (HLA-molekyler) kan deles inn i to hovedtyper. Den ene viser frem fragmenter av virus. Den andre viser frem fragmenter av bakterier.

Hvis T-cellene gjenkjenner et av disse fragmentene, vil de danne en angrepsstyrke ved å danne et kobbel av seg selv inne i lymfeknuten.

Så får de beskjed om hvor i kroppen de skal dra for å slå ned på infeksjonen.

T-celler kan sammenlignes med nøkler. Hver av T-cellene angriper fremmede celler med en helt bestemt reseptor.

Det finnes uendelig mange ulike reseptorer på bakterier og virus.

Kroppen har T-celler som passer til så mange nøkkelhull som mulig. Når T-cellen har funnet den cellen den skal drepe, deler den spesielle nøkkelhulltilpassete T-cellen seg i enorme mengder. Så blir det en armé med T-celler som slår ned infeksjonen.

Samtidig sender T-hjelpecellene et signal til B-cellene om at de kan omdanne seg til plasmaceller og danne antistoffer.

Når B-celler mottar faresignal, utvikler de seg til plasmaceller. Plasmacellene produserer antistoffer. Antistoffene festes på de patogene cellene. Da får makrofagene beskjed om å spise opp de patogene cellene.

T-cellene og B-cellene dreper på forskjellige måter og er en dobbeltsikring i immunforsvaret.

Når kroppen blir smittet, skjer det to ting parallelt. Samtidig som kroppen bygger opp immunforsvaret mot smitten, dannes hukommelsesceller av både T- og B-celler.

Dette er immunsystemets innebygde hukommelse.

Når infeksjonen er over, dør de aktive T- og B-cellene.

Det er ikke bra med for mange aktive T- og B-celler, fordi det kan føre til autoimmune sykdommer.

Hukommelsescellene venter i lymfeknutene på neste infeksjon eller patruljerer rundt i kroppen for å sjekke tilstanden.

Neste gang kroppen eksponeres for fremmede bakterier og virus, vil hukommelsescellene gjenkjenne dem med en eneste gang. Da slipper man å hente de skadelige inntrengerne inn i lymfeknuten først. Derfor blir man ikke syk.

– Poenget med vaksiner er å sette i gang en immunologisk hukommelse mot et aktuelt patogen uten at pasienten må bli syk først.

– Vitamin A, B6 og D styrker immunsystemet.

– Noen ganger er immunsystemet for overivrig. Da får man autoimmune sykdommer som multippel sklerose (MS) og leddgikt.

Se også:  Immunsystemet  Bakterier  Cøliaki  HLA  Huden  Immunforsvaret  Kortisol  Kreft  Makrofager  Mikroorganismer  Milten  Probiotiske  Influensa  T-celler  Vaksine  Vaksiner  Virus.

Influensa  –  kan skyldes virus eller bakterier.

Symptomer på influensa er høy feber og en voldsom generell påvirkning på kroppen.

I tillegg kuldeskjelvinger, muskelsmerter, hodepine, tørrhoste, hals- og brystsmerter, generelt ubehag, kvalme og oppkast.

Den vanligste måten influensa og forkjølelse smitter på, er at en syk person hoster eller nyser og små spyttpartikler inneholdende virus inhaleres av andre. Eller at virus avsettes ved hosting og nysing i hånden, som smitter videre ved håndhilsing, dørhåndtak, minibanker, osv.

 –  Derfor er det viktig å dekke til nese og munn med papirlommetørkle ved hosting og nysing. Og kaste lommetørklet rett etter bruk.

 –  Begrens nærkontakt med syke personer.

 –  Praktiser hyppig og grundig håndvask med såpe og vann etter at en har vært ute, etter dobesøk, før en spiser og etter hosting og nysing.

 –  Andre forholdsregler er: Ikke berør øyne, nese og munn. Unngå områder der syksom herjer. Ikke gå der det er store ansamlinger av folk, (som f.eks. kino, konserter og offentlig transport). Lagre opp med mat, vann og andre nødvendigheter som ved naturkatastrofer.

 –  Dersom man føler seg syk: Hold seg hjemme i sju dager etter at man ble syk. Unngå nærkontakt med andre.

 –  Immunforsvaret kan styrkes om en spiser frukt, grønnsaker, kornprodukter, kosttilskudd og C-vitaminer.

 –  Influensavaksine inneholder døde og knuste virus som ikke sprer seg. Immunforsvaret gjenkjenner det og lager beskyttelse mot viruset.

Vadefugler skiller ut influensavirus i avføringen.

Sesonginfluensa er forårsaket av virus som ligner tidligere år. Derfor er mange immune fordi de har vært syke av lignende virus tidligere.

Svineinfluensa A(H1N1) er forårsaket av et nytt virus som få er immune mot.

Lenk: 🔗fhi.no

Se også:  Influensa  Avføring  Bakterier  Håndvask  Malaria  Svineinfluensa  Sykdom  Sykdomsadferd  Tarmfloraen  Vaksine  Virus.

Inokulasjon  –  var et tidlig forsøk på å benytte de samme mekanismer som man benytter ved vaksinering.

Se også:  Inokulasjon  Immunsystemet  Karantene  Vaksine  Vaksiner 

Insekter  –  er virvelløse leddyr med 3 par ben og fire vinger.

Hos noen er det bakre vingeparet omdannet til balanseorgan eller er blitt helt borte.

Eksempler på insekter er sommerfugler, mygg, biller, fluer, veps, humler, maur, bier, gresshopper.

– Musklene er raske og grovstripete.

– Insekter har ikke lukket blodåresystem, der blod og lymfe er fraskilt.

– Lys er viktig for insekter, for å orientere seg, finne mat og justere døgnrytmen. Mange insekter er sensitive for små mengder lys og kan se UV-lys. Kunstig lys har et stort potensiale for å forstyrre insektenes liv og dermed økosystemene.

Det blåhvite LED-lyset kan forverre problemene med lysforurensing, fordi det tiltrekker langt flere insekter enn gammeldags utebelysning.

– Blant insekter er lukt er den vanligste kommunikasjonsformen.

– Luktfeller lokker til seg hunner i eggleggingsfasen. Ved å telle antallet i luktfellene kan man få et inntrykk av antallet.

For 354–290 millioner år siden. Insektvingen utviklet seg fra gjellevedheng hos akvatiske insekter.

Se også:  Insekter  DDT  Edderkopper  Fluer  Humler  Lys  Malaria  Muskler  Mygg  Pattedyr  Planter  Pollen  Sommerfugler  UV-stråling  Veps  Øyenstikkeren  Livet.html  Kristendom.html 

Insulin  –  er et av kroppens mest potente hormoner.

– Insulin stimulerer lagringen av fett.

– Insulinets virkning svekkes ved overvekt.

Se også:  Insulin  Diabetes  Kostholdsordbok.html 

Ioner  –  er ladete, positive atomer.

Se også:  Ioner  Kjemiordbok.html Fysikkordbok.html 

Isbjørn  –  Proksimat forklaring: Isbjørnen har hvit pels fordi hårene mangler pigmenter.

Ultimat forklaring: Isbjørnen har hvit pels fordi den får bedre kamuflasje og jakter bedre på sel. Den overlever og formerer seg lettere.

10.06.1596. Bjørnøya oppkalt etter den svømmende isbjørnen som møtte den nederlandske oppdagelsesreisende Willem Barents.

1973. Isbjørnen ble fredet.

Se også:  Isbjørn  🐻   Dvale  Forklaring  Klimaordbok.html 

Isotop  –  av et grunnstoff avhenger av hvor mange nøytroner det er i kjernen.

Se også:  Isotop  Atom  Periodesystemet  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

IQ  –  Intelligens er de kognitive egenskapene som er nødvendige for å oppnå sosioøkonomisk suksess.

Se også:  IQ  Arvelighet   🧠   Adferd  Fri vilje  Hormoner  Kreativitet  Kråker  Melatonin  Mennesker  Rase  Søvn  Vitenskap  IQ.html  Filosofiordbok.html

Jern  –  Jernmangel kan føre til lav blodprosent (anemi).

Se også:  Jern  Anemi  Avføring  Blodprosent  Hemoglobin  Tarmfloraen  Tynntarmen  Kostholdsordbok.html 

Jod  –  er et grunnstoff.

Se også:  Jod  Kostholdsordbok.html  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Jomfrufødsler  –  forekommer ikke hos mennesker.

I dyreverden kan selvpollinering finne sted som følge av aseksuell reproduksjon.
Men da er barnet en kopi av hunnen med samme DNA. Som ved kloning.

Se også:  Jomfrufødsler 

Jord  –  Karbon er naturens byggesteiner og grunnleggende for livet på kloden.

Skog og gress trekker til seg enorme mengder karbondioksid, CO₂, fra luften.

Gjennom fotosyntesen blir gassen til organisk karbon i plantene.

Vegetasjonen fører karbonet gjennom røttene til mulden, der det blir mat for mikroorganismer og sopparter.

Plantene får nitrogen, fosfor og annen næring tilbake.

Se også:  Jord  Fosfor  Fotosyntesen  Jordbruk  C  Skog   ☉  

Jorda  –  går i en ellipsebane rundt Sola.

Se også:   ♁   Astronomiordbok.html 

Jordbruk  –  Det genetiske mangfoldet i jordbruksplanter er grunnlaget for all matproduksjon i verden.

I genene finnes egenskapene som skal til for å utvikle plantene med tanke på næringsinnhold, smak, lagringsevne og bearbeiding.

Her finnes også egenskapene som gjør plantene i stand til å motstå sykdommer, skadegjørere, og å tilpasse seg ulike dyrkingsforhold og klimaendringer.

Se også:  Jordbruk  C  Landbruk   

Jordbær  –  Frøene på jordbær følger fibonacci-sekvensen.

De små prikkene utenpå jordbæret er nøtter, i botanisk forstand.

Jordbær er det vi kaller en «falsk frukt».

Det er selve blomsterbunnen som har svulmet opp til å bli det bæret, eller frukten.

De små stilkene som stikker ut fra noen av nøttene, er rester av griffelen – bindeleddet mellom arret og selve frøet. Det er i arret pollenet fanges opp.

Jordbærblomsten har massevis av arr, og alle må bli befruktet for at resultatet skal bli et perfekt jordbær.

Når frøet (nøtten), blir befruktet, lager den et hormon som stimulerer blomsterbunnen til å svulme opp.

Hvis en ser på et tverrsnitt av et jordbær, kan en se ledningsstrenger som går inn til det som var blomsterbunnen.

Fra hvert eneste frø går det en ledning inn til midten. Et frø som ikke er befruktet, vil ikke sende beskjed inn til blomsterbunnen. Dermed vil den ikke svulme opp akkurat der.

I vill tilstand kan hver nøtt, eller frø, bli til en ny jordbærplante.

– Jordbærprodusentene benytter seg av kloning. De tar småplanter ut fra morplantene og lager akkurat det samme genetiske materialet fordi det er det vi vil ha i produksjon.

Se også:  Jordbær  Diabetes-2  Fibonacci  Kostholdsordbok.html 

Joule  –  er et mål for energi. SI-enhet.

Se også:  Joule Energi  Kalori  Fysikkordbok.html 

Kakerlakker  –  spiser v ekskrementer og fersk mat om hverandre og kan være smittefarlige.

Man bør derfor forsøke å bli kvitt dem.

Ofte kan man greie det uten å bruke gift.

Det gamle sår– og øyemidlet brom, blandet i melis er snadder for kakerlakkene, som dør ganske raskt etter måltidet.

Se også:  🪳  Midd  Sølvkre  Veggedyr 

Kalk  –  er et mineral som er ionisk og hydrofilt.

Se også:  Kalk  Kalkstein  Kalsium  Kjemiordbok.html  Kostholdsordbok.html  Fysikkordbok.html 

Kalkstein  –  er fossiliserte alger, skjell og koraller.

Se også:  Kalkstein  CO  Jorda  Kalk  Kalsium  Karbon  CO₂  Luft  O  Rur    Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Kalori  –  brukes til angivelse av energi i matvarer.

Se også:  Kalori  Energi  Joule  Kelvin  Fysikkordbok.html  Kostholdsordbok.html  Kjemiordbok.html 

Kalsium  –  Kalk.

Se også:  Kalsium  Gips  Hjernecellene  Kalk  Kalkstein  Kjemiordbok.html  Kostholdsordbok.html  Fysikkordbok.html 

Kameler  –  har to pukler

525 fvt. Kamelen ble brakt til Egypt av perserne.

Se også:   🐫    🦙    🐪   Islamordbok.html  Kristendom.html 

Karantene  –  Å isolere smittede i en førti dagers periode er effektivt mot smitte.

I hundreårene før Jenner hadde Europa blitt rammet av stadige pestepidemier. Ordet kommer fra fransk quarantaine, og betegner en førti dagers periode. Det å isolere mulige smittede i en slik periode, hadde vist seg effektivt mot pesten.

Se også:  Karantene  Kopper  Vaksine  Korona.html 

Karbon  –  et kjemisk grunnstoff som er grunnlaget for alt liv.

Se også:  C  C-14  CO₂  Evolusjon  Jordbruk  Kull  Skog  Sola  Kjemiordbok.html  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Katt  –  Det er liten forskjell på ville og tamme katter. Både genetisk og fysiologisk er de temmelig like.

Det er ikke før i moderne tid at vi har fått spesialiserte katteraser som skiller seg utseendemessig fra hverandre.

Trolig er det fordi katten hele veien har hatt den egenskapen vi har ønsket oss: Evnen til å jakte på mus og rotter.

Hunder har derimot hatt flere sett med egenskaper som vi har avlet fram til spesialiserte formål slik som jakt-, slede- eller gjeterhund.

Hundedyr og kattedyr er forskjellige familier, men samme orden (rovdyr).

Katter har en godt utviklet lillehjerne.

Ca. 10000 fvt. Kattedyrene stammer fra Asia og klatret opp og ned i trær. Hundene stammer også fra Asia,

8000 fvt. Mennesker begynte å dyrke korn. Åkrene og kornlagrene var svært forlokkende for rotter og mus. Et kornlager fullt av rotter og mus var i sin tur et paradis for katten.

Det tok neppe lang tid før bøndene så nytten av å ha katter i nærheten. Kattene var nok ikke kjæledyr, men de ble raskt tamme nok til at de valgte å holde seg i nærheten av mennesker. Slik skjedde trolig den første temmingen av katten.

Første gang katten ble temmet skjedde i Midtøsten. Det var den lokale kattetypen der som ble temmet, og spor av denne finnes i dagens huskatter. DNA-materialet viser at denne kattestammen vokste i utbredelse, og at det skjedde samtidig med menneskers forflytning.

7500 fvt. Det første funnet som tyder på at vi elsker katter, kommer fra Kypros. Før dette funnet er det ingen spor av katter på Kypros, mao: Noen har tatt dem med dit. Den første huskatten som vi vet om, ble begravet sammen med et menneske. Graven er datert til 7500 år fvt. Det er omtrent på dette tidspunktet at folket på Kypros begynte med jordbruk og det passer godt med teorien for hvorfor katten ble temmet. Funnet er gammelt, men katten kan godt ha blitt et husdyr mye tidligere. Det er likevel de gamle egypterne som virkelig gjorde kattene populære.

7000 fvt. Domestiseringen av katter startet. Med én gang mennesket bosatte seg, begynte de også å holde dem som husdyr, fordi de holdt gnagere borte fra korn- og matlagre.

5700 fvt. Den andre gangen katten ble temmet var det en afrikansk kattestamme i det gamle Egypt, hvor kattene etter hvert ble tilbedt som guder.

De tidligste funnene er fra graver 3700 år fvt.

Jo nærmere vi kommer vår tid, dess flere ganger dukker kattene opp i kunst og bilder, eller i form av mumier.

Dagens huskatter er stort sett etterkommere etter den Egyptiske kattestammen.

I det gamle Egypt var katter hellige vesener, som etter døden ble balsamert og ført til spesielle gravplasser.

Den eldste kattegudinnen het Mafdet. Hun representerte rettferdighet, dom og straff.

Senere tok datteren til solguden Ra, Bast, over som den viktigste kattegudinnen. Hun ble oppfattet som menneskehetens (og særlig svangre kvinners) beskytter og ble ofte avbildet med en kniv i poten, klar til å kutte hodet av slangen Apophis og andre skjulte fiender.

Dagens katte- og hunderaser er produkter av målrettet eugenikk. Det samme med hester, griser, kyr, sauer og tamduer.

Kattene har ikke blitt avlet på samme måte som andre husdyr. De har kunnet pare seg med villkatter og ville bestander og dermed holde seg delvis ville.

Katter er ikke flokkdyr. De jakter og lever alene. Dermed er de ikke enkle å gjøre til husdyr fra naturens side. Flokkdyr, som hunder, har allerede et instinkt for hierarki og for læring, og det gjør det lettere å temme dem.

Se også:  Katt  Art  Avføring  Bakterier  Dyr  Eugenikk  Hjernen  Hund  Kjæledyr  Latskap  Mus  Tarmfloraen  Hunder.html 

Kelvin  –  er en temperaturskala med nullpunkt  =  0 K  =  -273,16°C  =  det absolutte nullpunkt.

Se også:  Kelvin  Celsius  Fysikkordbok.html 

KFK  –  Klorfluorkarbon-forbindelser.

Se også:  KFK  Ozon  Klimaordbok.html  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Kjemi  –  handler om elektronenes rolle.

Se også:  Kjemi  Fysikk  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Kjerringrokk  –  (Åkersnelle) er rik på kisel (silisium) og andre mineraler, som gjør den verdifull både som en helbredende urt og som nærende styrkemiddel.

Den er spesielt velegnet for urinveiene, hvor den fungerer mildt urindrivende, lindrende og legende ved irritasjoner og infeksjoner.

Åkersnelle er en plante som det kan lages te av som er mildt vanndrivende og som smaker helt forferdelig.

Se også:  Kjerringrokk  Urin 

Kjæledyr  –  Kyss ikke kjæledyret eller la den slikke deg i ansiktet. Munnene deres er fylt med bakterier som man kan bli syke av. Man kan bli smittet med alt fra salmonella, bendelorm, levercyster og lungebetennelse.

Se også:  Kjæledyr  Avføring  Bakterier  Hund  Dyr  Katt  Tarmfloraen 

Kjønn  –  er en grunnleggende forskjell mellom individer.

Den skaper spenninger, konkurranse og tiltrekning.

Og forskjeller er selve fundamentet for evolusjon.

Artene utvikler ikke bare tilpasninger til det ytre miljø, de formes også av kjønnskamp og tiltrekning til det motsatte kjønn.

Valg av en make er en viktig del av livet hos kjønnete organismer. For å sikre at dette valget blir best mulig, har det utviklet seg mange former for kommunikasjon.

Hos dyr er visuell kommunikasjon ved f.eks. flott hodepryd eller kurtisespill vanlig.

Det samme er lyd- og luktkommunikasjon.

Se også:  ⚥  Kjønnscellene 

Kjønnscellene  –  Hunner har få, store og ubevegelige kjønnsceller. Hanner har mange, små og bevegelige.

Det foregår også kommunikasjon mellom kjønnscellene etter paringsakten.

Se også:  Kjønnscellene  Kjønn 

Klasse  –  er en del av rekke.

Mennesket tilhører klassen pattedyr.

Se også:  Klasse   Hierarki  Art  Domene  Orden  Rekke  Riker  Slekter 

Knølhval  –  trenger 100 000 kalorier daglig for å drive kroppen sin.

Det er over ett tonn med krill.

– Knølhvalen gjør verdens lengste vandring av alle pattedyr når den svømmer 8000 km fra hjemtraktene i Nord-Atlanteren til verdens største utklekkingsanstalt for knølhvaler i det skinnende blå vannet i Silver Bank Marine Reserve. Knølhvalene kommer hit for å føde fordi det grunne vannet her er uvanlig varmt. Hvaler er varmblodige dyr. Når de føder, får de en mager unge uten spekk. De trenger et varmt miljø, slik det var inne i moren. I Silver Bank er det varmt, og de er beskyttet og det er et godt sted å føde. 85 % av den nordatlantiske bestanden kommer hit for å pare seg og føde. Arten er avhengig av dette stedet for å overleve.

– Hvalenes livssyklus er forbundet med samspillet mellom sollyset og vannet i havet.

Før 1912, var knølhvalen den vigtigste ressurs.

Etter 1912, Blåhval og finnhval overtok som de viktigste artene.

På 1920-tallet ble det bygd flytende fabrikker med damperier ombord, slik at man slapp å gå til land for levering.

Havene ble nærmest tømt for blåhval, gråhval, knølhval, narhval, finnhval og seihval.

1977. Søster-romskipene Voyager 1 og 2 ble sendt opp. Ombord var lydopptak fra livet på Tellus, bl.a. lydopptak fra knølhvalsang.

Se også:  Knølhval  Blåhvalen  🐋  Finnhval  Fisk  Krill  Pattedyr  Vågehval   

Kolera-bakterien  (Vibrio cholerae) lever i små krepsdyr (zooplankton), som lever av alger i havet i tempererte og tropiske strøk.

Bakterien spres gjennom vann og produserer et giftstoff (enterotoksin) som påvirker cellene i slimhinnen i tynntarmen, som skiller ut store mengder vann og salter.

Sunne og friske mennesker kan dø av kolera ila. et døgn. Stort væsketap gjør at man kan se ut som en ungdom om morgenen og som en olding samme kveld. Huden skifter farge fra blå til svart. Behandles med væsketilførsel.

Man må først svelge vann eller spise mat forurenset med kolerabakterier. Disse bakteriene liker seg i tarmen og starter å formere seg der. Når de har blitt mange nok, produserer de giftstoffet koleratoksin som forårsaker en ekstrem diaré som fører til dehydrering, oppkast, feber.

Uten behandling kan sykdommen drepe en person ila. én dag.

Koleratoksinet er mer enn 1000 ganger mindre enn en bakterie, og kan ikke sees i mikroskop.

Røntgenkrystallografi har vist at koleratoksin binder til blodtypemolekyler i tarmen. Det foretrekker blodtype 0, slik at mennesker med blodtype 0 vil ha større sjanse for å bli alvorlig syke av kolera enn andre.

I 1832 kom koleraen fra India via Europa til Norge og til Drammen.

Se også:  Kolera  Bakterier  Blodtype  Alger  Plankton  Sykdom  Tynntarmen  Norge.html 

Kolesterol  –  og annet fett transporteres av lipoproteiner.

Se også:  Kolesterol  Åreforkalkning  Kostholdsordbok.html 

Kompleksitet  –  oppstår på kanten mellom determinisme og kaos.

Komplekse systemer kjennetegnes ved at de har fraktalgeometri.

Eksempler på komplekse systemer er: Norges kystlinjer, skyer, lyn, jordskjelv, vær og vind, og levende organismer.

Komplekse systemer kan oppstå ved selvorganisering.

Se også:  Kompleksitet  Fysikkordbok.html 

Kopper  –  kommer fra Asia og er er en gammel sykdom, trolig like gammel som mennesket selv.

Koppevirus har forskjellig virulens (styrke), uten at man vet hvorfor.

Kopper var svært smittsomt og alvorlig. Symptomer var feber, hodepine, brekninger og smerter i rygg. Etter noen dager begynte man å få utslett: først i ansiktet, og videre på armer og ben, og ila. et døgn ville det spre seg til hele kroppen.

Dødeligheten var opp mot ⅓ av de infiserte.

På 1700-tallet. Kopper herjet verre enn noen gang tidligere i Europa.

1796. Edward Jenner oppdaget vaksine. Det var en koppevaksine.

Han brukte smitte av kukopper til å fremkalle antistoffer mot den langt alvorligere koppesyken.

1978. Siste registrerte tilfelle i Norge.

1980. Sykdommen ble erklært utryddet globalt etter en innsats med vaksiner.

– Uttrykket «pokker» kommer fra sykdommen. Tidligere ble det betegnet som kraftig banning, og betydde at man ønsket noen pokker, et annet ord for kopper, og dermed en nesten sikker død. I dag anses ikke ordet som banning, men heller et kraftuttrykk.

Se også:  Kopper  Karantene  Sykdom  Vaksine 

Kortisol  –  er et stresshormon.

Kortisol er mest kjent som betennelsesdempende medisin. Det er fordi kortisol setter immunsystemet på sparebluss.

Dessuten bryter det ned muskler og fett.

Alt dette har en hensikt: Taktisk tilbaketrekking av langsiktig kroppsbygging for å skaffe sukker til hjernen og musklene. Dermed får kroppen energi til å møte akutt stress.

Se også:  Kortisol  Immunsystemet  Muskler  Stress 

Konvergens  –  kommer fra det latinske con vergere som betyr «å løpe sammen, nærme seg hverandre».

Se også:  Konvergens 

Kosthold  –  bør inneholde proteiner, fett og stivelse.

Se også:  Kosthold  Alderdom  Aldring  Blåbær  Cøliaki  Epigenetikk  Kroppen  Levealder  Reinsdyr  Schizofreni  Sykdom  Telomerer  Trening  Kostholdsordbok.html 

Kreasjonisme  –  Kreasjonisten sier at en klokke er så komplisert og fullkommen at den ikke kan ha oppstått tilfeldig, derfor må det finnes en urmaker.

Se også:  Kreasjonisme  Tilfeldigheter   Filosofiordbok.html

Kreativitet  –  Hjernen skaper nye synapser og koblinger hver gang innøvde rutiner brytes.

De nye koblingene øker automatisk hjernens evne til å arbeide.

Man kan øke sin IQ med flere enheter bare ved å børste tennene eller snakke i telefonen med feil hånd i noen uker.

Se også:  Kreativitet  ADHD  Adferd  🧠   IQ 

Kreft  –  er en genfeil som er kommet til ila. livet.

De fleste kreftpasientene som får stråleterapi, blir behandlet med røntgenstråling, (dvs. fotoner).

– Dioksiner og PCB kan gi økt kreftrisiko.

– Ingen organer eller kroppsdeler er forskånet for kreftrisiko. Cellene i kroppen deler seg, og da kan noe gå galt.

– Livmorhalskreft er som regel forårsaket av HPV.

– Leverkreft er forårsaket av hepatitt-C og V-virus.

– Hjertekreft er sjelden fordi hjertet har lite celledeling.

– Miltkreft er sjelden.

– Blindtarmkreft er sjelden.

Et interessant faktum er at enkelte typer kreft omtrent ikke forekommer i Japan. Det kan tyde på at miljøet (f.eks. kosthold) har stor betydning, og at det er en overfokusering på gener.

Se også:  Kreft  Asbest  Blindtarm  Blåbær  Celle  Celler  🧬  Eggdonasjon  Flaggermus  ♡   Hudkreft  Immunforsvaret  Kroppen  Kreftsvulster  Livmorhalskreft  Luktesansen  Magesår  Milten  Mitokondrier  Mutasjoner  PCB  PET  Placebo  Radon  Virus  Kostholdsordbok.html 

Kreftsvulster  –  kan behandles med strålebehandling.

Røntgen eller gammastråler med høy energi sendes mot svulsten.

Underveis brenner strålen mer av det friske vevet enn av selve svulsten.

Dessuten fortsetter strålen gjennom vevet på baksiden av svulsten.

For å redusere stråledosen på det friske vevet, beskytes svulsten fra forskjellige retninger.

Poenget er å ødelegge DNA-molekylene i kreftcellene.

Se også:  Kreftsvulster  Kreft 

Krill  –  er den viktigste maten til hval, sel, pingviner og flere fiskearter.

Krill har store mengder omega-3 og brukes i helsekost, dyremat og laksefôr.

Se også:  Krill  Hval  Knølhval  Laks  Makrell  Plankton 

Krom  –  er et mineral.

Se også:  Krom  Kostholdsordbok.html  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Kromosomer  –  består av DNA-spiraler.

Se også:  Kromosomer  DNA  Telomerer 

Kroppen  –  består av én million milliarder eukaryote celler.

Hver dag dannes det milliarder nye celler, samtidig som nøyaktig like mange dør.

Cellene kommuniserer både sammen og med seg selv, bl.a. for å holde antallet i balanse.

Mottakerne på cellens overflate mottar signaler fra andre celler. Informasjonen sendes videre inn i cellen, gjennom et stort antall signalveier.

Hver enkelt celle gjør som den blir fortalt; deler seg når den skal og dør på kommando.

Ved kreft forstyrres denne kommunikasjonen.

– Kroppen er både natur, kultur og individualitet.

– Kroppsliggjort kunnskap kan være internalisert kroppsliggjort vane. Mye av det vi vet, vet vi med kroppen. Det innebærer ofte at vi ikke vet at vi vet.

Se også:  Kroppen  Aldring  Bakterier  Epigenetikk  Hjernen  Hormoner  Hormonsystemet  Kreft  Lys  Mennesker  MRI  Mikroorganismer  Proteiner  Si  Trening 

Krypdyr  –  (reptiler) var de første virveldyrene som gjorde seg uavhengig av vann.

I Norge finnes fem arter. Bare buormen legger egg.

Slanger er krypdyr uten synlige lemmer.

Se også:  Krypdyr  Amfibier  🦎  Reptiler  Skjellkrypdyr  Slanger  Øgle 

Kråkeboller  –  beiter på tang og tare.

Sild spiser kråkebolle-larver.

Ved fravær av predatorer (både fisk, krabbe og menneske) tar kråkebollene seg godt til rette, formerer seg i hopetall og «støvsuger» sjøbunnen for tare.

Mange steder i Nord-Norge finnes det langstrakte kråkebolleørkener.

Se også:  Kråkeboller  Fisk  Sild  Tareskogen 

Kråkefugler  –  er intelligente til tross for at de har små hjerner.

Ravn kan sammenlignes med sjimpanser i enkelte tester.

Intelligens kan ha noe med tettheten av nerveceller og strukturen i hjernen å gjøre.

Se også:  Kråker  Delfiner  Fugler  IQ  Ravn 

Ku  –  heter ‹vacca› på latin. Derav kommer ordet vaksinering.

Se også:  Ku  Vaksine  Vaksiner 

Kull  –  er rester etter forhistorisk vegetasjon som består av karbon, samt hydrogen, oksygen, nitrogen, svovel og en rekke sporstoffer.

Se også:  Kull  C  Nitrogen  O  Klimaordbok.html  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Kuskjell  –  (Arctica islandica) er en rund brun musling med kraftig skall.

Lengden kan bli opptil 12 cm.

Skallet har konsentriske ringer som kan telles som årringer for aldersbestemmelse. Voksemønsteret til årringene kan gi informasjon om det historiske klimaet.

– Kuskjellet «Ming» er verdens lengstlevende vevsdyr individ. Det ble funnet utenfor Island i 2006, ble født 1499 og var 507 år gammelt. Det var ca 8 cm lang, 40 gram tung. Ming døde ikke av alderdom, men ble drept av forskerne.

– Steinbiten er den eneste fisken kan knuse skallet.

– Kuskjell kan spises, men er seigt og brukes mest som agn.

– Kuskjell finnes langs hele Norges kyst.

– Kuskjell ligger oftest nedgravd i sand- og mudderbunn, og filtrerer vannet etter plankton eller annet spiselig.

Se også:  Kuskjell  Trær  Verdenshistorie.html  Aldring.html 

Kveiter  –  kan bli over tre hundre kilo.

Små kveiter er trygge å spise.

Norgesrekorden på stang er 233,5 kg.

Store og gamle kveiter på over to meter (100 kg) har akkumulert så mye miljøgifter, tungmetaller, giftstoffer, kvikksølv, dioksiner og PCB at de bør slippes ut igjen død eller levende.

Dioksiner og PCB kan gi økt kreftrisiko, endringer i hormonbalansen og nedsatt immunforsvar.

Store kveiter har gode gener som er bra for bestanden at blir videreført.

Se også:  Kveite  Fisk  Kreft  Steinbit 

Laksen  –  blir født i en ferskvanns-elv.

Det er sannsynligvis samme elven som lakseforeldrene har hatt som hjemsted i generasjoner.

Eggene ligger skjult i sanden, ofte vinteren gjennom. Fiskeembryoet får næring fra plommesekken.

Etter klekking finner yngelen føde i vannet.

Den lever sammen andre ungfisk i familiegrupper, i bestemte territorier i vannet. Den kan gjenkjenne sin egen og andres familie på lukten.

Etter ett år. Smoltifisering. Fisken endrer seg fysiologisk, adferdsmessig og utseendemessig for tilpasning til et liv i sjøen. Fisken blir sterkere og får en mer strømlinjeformet kropp, slik at den blir en bedre svømmer.

Etter et par år, når den er rundt femten cm vandrer den ut på sin livs reise i det store havet i Norskehavet eller Barentshavet for å spise seg fet. På veien ut plukker de opp inntrykk som huskes når den skal hjem igjen.

Etter ett år, har den vokst til over 5 kg pga. den store mattilgangen i havet.

Etter tre år, kan den veie opptil 13 kg.

– Polarfronten er et viktig beiteområde for laks.

– Når den blir kjønnsmoden vandrer den hjem igjen, ofte til samme elven der den kommer fra.

Jo lenger en laks oppholder seg i sjøen før den blir kjønnsmoden, jo større blir den, og desto flere avkom kan den få. Store laksehunner legger flere egg, og store laksehanner vinner lettere slåsskampen med andre gyteklare hanner i elva.

På den annen side medfører lang tid i sjøen større fare for å ikke overleve fram til gyting. Derfor finnes også laks som blir kjønnsmoden etter bare ett år i sjøen.

– Grunnen til at den vil tilbake til samme elven er at sannsynligheten for å dø er mindre. Når den gjennom mange generasjoner kommer tilbake til samme elv, har den vært utsatt for de samme farene på reisen flere ganger, og har overlevd disse.

For å finne fram bruker fisken bruker alle sansene sine.

– Homing (tilbakevending til ett reproduksjonsområde) er en viktig evolusjonær prosess. Akvatiske organismer har et vidt spekter av sanser tilgjengelig for å finne fram til ulike områder av betydelig biologisk overlevelsesverdi. Navigasjonen innebærer to prosesser som delvis kan skje uavhengig av hverandre: Det er styring i retning målet og orientering (bestemmelse av nåværende posisjon).
Sanser som involveres i navigasjonen kan omfatte:
– strøm-sidelinje.
– hastighet mot underliggende lag.
– akselerasjon ottolitter (øresteiner).
– rotasjon.
– lys.
– polarisert og upolarisert lys.
– lukt.
– ultralyd.
– magnetisme.

Luktesansen brukes til nærorientering, når de nærmer seg elva som den utvandret fra.

Trolig husker fisken veien vha. lukten fra vannet der den ble klekket, eller den lukter spor fra andre fisker i samme familie.

Små partikler av magnetitt i nerveceller i sidelinja i huden kan detektere jordas magnetfelt for å bestemme retningen på hvordan de skal vandre tilbake.

De har også en «solkompass» ved at de legger merke til dag og natt.

Noen fisk navigerer imidlertid feil. Det kan være en fordel fordi det øker den genetiske variasjonen, motvirker innavl, og bidrar til artsspredning.

– Under reisen spiser den lite, og lever av energireservene den har lagret i kroppen.

– Laksen går opp i ferskvann i en lang tidsperiode fra april til oktober.

I storlakselvene kommer vanligvis storlaksen (8-15 kg) først opp i elvene. Den har vanligvis holdt seg tre år i sjøen.

Seinere i mai kommer det mer mellomlaks (4-8 kg) som vanligvis har stått 2 år i sjøen.

Fra omkring 20. juni (sommersolverv) kommer smålaksinnsiget. Smålaksinnsiget er ofte dominert av hannfisk og dette er fisk som har stått ett år i sjøen.

De senere år har det vært en tendens til at en større andel av bestanden kommer opp seint i sesongen. Dette er en følge av det sterke beskatningspresset.

– Gytedrakten anlegges på høsten. Den er bl.a. karakterisert med brune og røde partier på kroppen og krok i underkjeven hos hannene. Denne kroken blir flittig brukt i slåsskamper mellom hannene.

– Vel fremme leter hunnfisken seg frem til et bra sted å legge eggene sine. Vanligvis gjemmer hun dem på flere forskjellige steder. Hannfiskene leter etter hunnfisk som er klare til å legge egg. Som regel konkurrerer flere hanner om hunnfiskens gunst. Vinneren ‹flørter› med sin utkårede, eggene legges og dekkes av sædceller (melke). Deretter forsvinner de voksne fiskene fra stedet.

Eggene venter på å bli klekket, og livssyklusen starter på nytt.

– Laksen er en predator for torskeyngel. Torsken har derfor ikke lyst til å legge eggene sine foran nesen på laksen.

Se også:  Laks  Blekksprut  Fisk  Gladlaksen  Krill  Oppdrettslaks  Polarfronten  Torsk  Kostholdsordbok.html  Filosofiordbok.html 

Landbruk  –  Tradisjonelt landbruk gjødsler etter erstatningsprinsippet; dvs. tilføre næringsstoffer som blir fjernet ved høstingen eller som bindes i jorden eller utvaskes.

Det stilles opp en næringsbalanse og så tilføres manglende næringsstoffer.

Som kontroll tas jordbunnsanalyser for bl.a. kalium, fosfor, oa.

Se også:  Landbruk  DDT  Dyr  Fosfor  Insekter  Jordbruk  Sau  Politikkordbok.html  Sosialistordbok.html  Ordbok.html  Norge.html  Matematikkordbok.html  Mennesket.html  Klimaordbok.html 

Latskap  –  All ressursforvaltning i naturen er sentrert rundt individet.

Kampen for tilværelsen er tradisjonelt beinhard.

Energi og ressurser er kronisk mangelvare og alle organismer har derfor utviklet en sterk tendens til å økonomisere. Det betyr i praksis at organismer forsøker å spare på kaloriene så mye som de overhode kan.

Som en konsekvens av dette har alle dyr utviklet latskap som overlevelsesstrategi. Latskap betyr simpelthen at dersom man ikke må gjøre noe for å overleve, da lar man være og sparer på kaloriene.

Det er helt naturlig for et levende vesen at når ressurser kommer dalende helt gratis ned i fanget å bli lat. Gratis ressurser reduserer incentivet til å arbeide.

I naturen finnes ingen velferdsstat.

Se også:  Latskap  Katt  Motivasjon 

Lav  –  er et samliv mellom sopp og klorofyllholdige partnere.

Se også:  Lav  Reinsdyr  Sopp 

Legemiddelindustrien  –  har flere lobbyister enn våpenindustrien.

Det er også er tette bindinger mellom industrien og pasientforeninger.

Legemiddelindustrien har stor økonomisk interesse i å holde vår naturlige evne til å takle uro og angst på et lavt nivå.

Velregisserte markedsføringsstrategier fra den farmasøytiske industri mener at moderne nervemedisiner bør bli en del av den daglige dietten for flere mennesker.

Legemiddelfirmaene har store økonomiske interesser i å få befolkningen til å oppfatte stadig flere av hverdagens små og store plager som sykdom.

Hverdagens plager blir i økende og urimelig grad defineret som medisinske problemer.

– En god del almenmenneskelige tilkortkommenheter og sosiale vanskeligheter som blyghet, depresjon, angst og uro er tegn på menneskelige utfordringer som søker en løsning, heller enn sykdom som må behandles.

Det er store penger å tjene på å få friske mennesker til å føle seg syke - og de litt syke til å føle seg enda sykere.

Se også:  Legemiddelindustrien  Legemidler  Sykdom  Kostholdsordbok.html 

Legemidler  –  Det vanlige er at man selv sjekker hvilke legemidler for sin egen tilstand.

Deretter sjekker man i felleskatalogen.no og søker på nettet for å få en generell innføring i virkningsmekanisme, nedbrytningskjede/halveringstid/utskillelse, risiko, osv.

Og så videre dykk ned i forskningsartikler for å danne seg et enda bedre inntrykk.

Deretter informerer man legen om hva man trenger.

Selv om du har lest deg langt mer opp en legen på dette ene legemiddelet så vil legen med sin flerårige generelle medisinkompetanse og erfaring (noe du mangler) kunne se om du har oversett noe.

Og deretter gi sitt innspill eller godkjennelse.

Slik gjør man det nå på 2000-tallet.

Å bare stappe i seg noe, fordi fyren i hvit frakk sa det var bra, er uansvarlig.

Se også:  Legemidler  Albumin  Antibiotika  Legemiddelindustrien  Placebo  Ritalin 

Legionellabakterien  –  finnes i stillestående vann.

Legionella smitter ved innånding av fine, svevende vanndråper (aerosoler) som er forurenset med bakteriene.

I private hjem er dusjen og eventuelt boblebadet den mest vanlige smittekilden.
Den smitter ikke fra menneske til menneske.
Og den smitter ikke fra vann som renner rett fra kranen.

Ved temperaturer over 70° dør legionellabakteriene.

– Legionærsykdom er en alvorlig lungebetennelse med høy dødelighet. Den forekommer sjelden. Sykdommen behandles med antibiotika.

Selv om man har pustet inn legionellabakterier, er det liten risiko for at unge og ellers friske personer blir syke med legionærsyken.

Dusjslanger og -hoder kan, i tillegg til eller i stedet for varmebehandling, demonteres og desinfiseres med husholdningsklor. To korker til ti liter vann er tilstrekkelig styrke.

Sørg for at hele dusjslangen og dusjhodet blir fylt med denne blandingen, og la det stå i 30 minutter. Klorrester og løsnet slam spyles ut før bruk.

Se også:  Legionella  Antibiotika  Bakterier  Celler  Sykdom 

Leire  –  Leirpartikler frastøter hverandre i vann som ikke inneholder salt.

Dette medfører at i vann uten salt danner leira nanostrukturer hvor leirpartiklene strukturerer seg som i glassmaterialer.

Med salt i vannet danner partiklene strukturer på nanonivå som ligner korthus.

Se også:  Leire  Fysikkordbok.html 

Lemen  –  er små gnagere, omtrent 15 cm lange, som lever i tundraene i Nord-Europa og Asia.

Denne arten har den særegenheten å plutselig foreta kollektive migrasjoner, uten noen åpenbar grunn, som ender med et massemord i havet.

Se også:  Lemen  Harer 

Lepra  –  er stavformede bakterier.

Spedalskhet er en sykdom som smitter med leprabasillen fra person til person.

1873. Dr. med. Gerhard Armauer Hansen i Bergen oppdaget leprabasillen.

Se også:  Lepra  Bakterier  Sykdom  Vaksine 

Leptin  –  er et appetittregulerende hormon som består av 167 aminosyrer.

Hormonet dannes i fettvevet spesielt når innhold av triglyserider i fettcellene øker.

Leptin påvirker hjernens hypothalamus ved å framkalle metthet og økte energiomsetning. Metthetsfornemmelsen gjør at man slutter å spise, og leptinet gjør også at kroppens energiforbruk økes.

Se også:  Leptin  Hormoner  Kostholdsordbok.html 

Levealder  –  er forventet levealder for nyfødte.

Se også:  Levealder  Aldring  BNP  Døden  Hormoner  Kopper  Kosthold  Malaria  Melatonin  Proteiner  Teknologi  Trening  Tuberkulose  Vaksine  Aldring.html 

Liv  –  Levende organismer kjennetegnes ved stoffskifte, kopiering og tilpasning.

– Hvis tyngdekraften hadde vært annerledes, ville det ikke blitt dannet stabile stjerner med planeter rundt, hvor betingelsene til liv var tilstede.

Se også:  Liv  Bakterier  Biologi  DNA  Evolusjon  Fotosyntesen  Gen  Hjernen  C  nm  Virus  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Livmorhalskreft  –  er som regel forårsaket av HPV.

Se også:  Livmorhalskreft  HPV  Kreft  Virus 

Livskraft  –  Vitalkraft. Impetus vitalis. Élan vital.

Livskraft tilknyttet cellene og livet; iform av noe metafysisk utenfor de kjemiske og fysiske lovene i universet; – finnes ikke.

«Livskraften» ble motbevist av den tyske kjemikeren Friedrich Wöhler. Han viste at organiske molekyler, f.eks. urea, kan bli syntetisert fra uorganisk stoff.

Det er ikke «livskraften» som gir utvikling av liv og arter, men genetisk variasjon, seleksjon (naturlig eller kunstig utvalg), adapsjon til levemiljøet og evolusjon.

Se også:  Livskraft  Celle 

Louis Pasteur  –  (1822-1895).

1859. Pasteur viste at gjæring (fermentering) skyldes vekst av mikroorganismer.

1860. Teorien om at liv kan oppstå spontant ble motbevist.

1881. Første miltbrannvaksine (Anthrax) ble utviklet av Pasteur.

1882. Første vaksine mot hundegalskap ble utviklet av Pasteur.

Se også:  Pasteur  Antibiotika  Bakterier  Celle  Svanehalsflaske  Verdenshistorie.html 

Luft  –  består av nitrogen og oksygen.

Se også:  Luft  CO  CO₂  H  Jorda  Karbon  Nitrogen  O  Pusten  Bilordbok.html  Klimaordbok.html  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Lukter   kan beskrives i de ti kategoriene:

– blomsteraktig,
– treaktig/kvae,
– fruktig,
– kjemisk,
– mynte/peppermynte,
– søtlig,
– popcornaktig,
– sitron,
– stikkende
– og bedervet.

Luktesansen gjenspeiler viktige aspekter av verden, bl.a. fare, mat, osv.

Luktesans krever et avansert sanseapparat med hundrevis av sansereseptorer, og kanskje like mange grunnleggende lukter.

Dvs. at luktesansen er mer avansert enn øyet, som bare har tre reseptortyper: rødt, blått og gult.

Se også:  Lukter  Luktesansen 

Luktesans  –  Måling av luktesans kan deles i tre:

– Hvor mye skal til før en merker den?

– Klarer en å skille den fra andre lukter?

– Klarer en å identifisere den?

Se også:  Luktesans  Alzheimer  Hørsel  Hunder.html 

Luktesansen  –  fungerer slik at hvert duftmolekyl er som en nøkkel som må passe inn i et nøkkelhull for å bli gjenkjent. De har helt ulike geometriske former.

Det er mange nøkler til hvert nøkkelhull, men noen passer bedre enn andre.

Det er rundt tusen ulike sensorer i nesen.

Det finnes mer enn en million forskjellige duftmolekyler som i ulike kombinasjoner blir det vi kjenner igjen som ulike lukter.

En bestemt lukt kan årsakes av 100 ulike duftmolekyler som treffer nesens sensorer.

Nesten 400 gener er involvert i nesens sensorer for lukt.

Øyets sensorer lages av fire gener.

Hjernen jobber videre med signalene fra luktesensorene.

Luktelappen har fysiske koblinger som strekker seg inn til det området i hjernen som jobber med stedsans og hukommelse, entorhinal cortex.

Det er en kobling mellom nese, hukommelse og stedsans.

Luktenerven er den eneste delen av menneskets nervesystem som kontinuerlig fornyer seg selv. Produksjonen av nye lukteceller avtar med alderen.

Dårlig luktesans kan forutsi faktisk død mer nøyaktig enn både kreft, hjertefeil og lungesykdom.

Dårlig luktesans er ikke i seg selv noe som fører til død. Men dette er en indikator på at noe ikke er helt som det skal i kroppen.

Tap av luktesans kan tyde på at kroppen går inn i en tilstand av forfall, og ikke lenger er i stand til å reparere seg selv.

Se også:  Luktesans  Hukommelse  Kreft  Lukter  Stedsans  Sykdom 

Lumen  –  (lm) er et mål på hvor mye av strålingen fra lyspæren som oppfattes av øyet.

Se også:  Lumen  Lys  Øye    Elektronikkordbok.html  Fysikkordbok.html 

Lungebetennelse  –  er en inflammasjon som forårsakes enten av bakterier eller virus, hvor pneumokokker er den vanligste.

Man får høy feber, nedsatt pustevne, redusert allmenntilstand, smerter i brystkassen, mm.

Se også:  🫁-betennelse  Bakterier  Virus 

Lyd  –  er hvordan mennesker oppfatter bestemte deler av et frekvensområde.

Se også:  Lyd  Luft  Lydordbok.html  Fysikkordbok.html 

Lyn  –  starter som elektrisk ladning oppe i atmosfæren.

Se også:  Lyn  Energi  Lyd  Luft   ◷     Fysikkordbok.html 

Lys  –  er elektromagnetisk stråling.

Lys som treffer netthinnen aktiverer fotoreseptorer (lysfølsomme nerveceller).

Melatoninet i blodet brytes ned og utskillelsen stanser.

Lys stimulerer produksjonen av serotonin og kortisol som er viktig for kroppen og følelsene.

For lave mengder av serotonin kan være årsak til depresjoner, energiløshet, søvnproblemer, humørsvingninger og dårlig impulskontroll.

Melatonin er kroppens søvnhormon. Melatonin skilles ut av epifysen, også kalt konglekjertelen eller pinealkjertelen. Utskillelsen skjer når det er mørkt. Overproduksjon kan føre til trøtthet og depresjon.

En rikelig dose lys om morgenen i form av dagslys eller lysterapilampe kan bidra til å stanse utskillelsen av søvnhormonet melatonin.

Blått lys gir best effekt på regulering av hormonproduksjon. Gult lys minst effekt.

Se også:  Lys  Energi  Farger  Hjernen  Hormoner  Insekter  Lumen  Kroppen  Melatonin  Meter  nm  Ozon  Lys  Søvn  UV-stråling  Øye  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

Løgn  –  Vi lyver i snitt en til to ganger pr. dag.

Hvordan kan en vite om noen lyver?

– En unngår øyekontakt.

– En svetter og blir nervøs.

– En tar seg til ansiktet.

– Rødmer.

– En ser opp.

Ingenting av dette er tegn på løgn.

Det en må se etter er plutselig endring i adferd.

Se også:  Løgn  Svettemåler  Islam.html  Virkeligheten.html  Filosofiordbok.html USAordbok.html 

Løven  –  er symbol på makt generelt og kongemakt spesielt.

Se også:   🦁   Norge.html 

Magesekken  –  er en muskelpose som gjør maten klar til fordøying.

Se også:  Magesekken  Banan  Cøliaki  Jern  Magesår  Tarmfloraen  Vagusnerven  Kostholdsordbok.html 

Magesår  –  skyldes bakterien Helicobacter pylori.

2005. Barry J. Marshall og J. Robin Warren fikk Nobelprisen for denne oppdagelsen.

Den samme bakterien kan også gi kreft i magesekken.

Tidligere trodde en at ingen bakterier kunne overleve i magesekken pga. den sterke magesyren.

Se også:  Magesår  Bakteriene  Magesekken  Syre  Tarmflora  Kostholdsordbok.html 

Magnesium  –  er et livsviktig grunnstoff for nesten alle levende skapninger.

– Plantene tar magnesium fra jordsmonnet, og mennesker og dyr får nødvendige doser fra plantene gjennom kosten.

– Magnesiumet i klorofyll absorberer blått og rødt lys, men ikke grønt, og er dermed årsaken til bladenes farge.

Se også:  Mg  Insulin  Urin  Kostholdsordbok.html  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Magnetisk sans  –  Mange dyr har en magnetisk sans som hjelper dem å navigere.

Noen fisk har et magnetisk sanseorgan. Det består av små magnetpartikler som sender meldinger om magnetfelt til hjernen via nervetråder.

Noen fugler har slike små magnetiske krystaller i nebbet.

Duer har i tillegg celler i øret som er følsomme for magnetisme.

Trolig kan fugler se magnetfelt vha. øynene som en skygge på toppen av alt det andre. Det skjer ved at elektroner i et molekyl i øyet påvirkes av magnetfelt.

Se også:  Magnetisk sans   🕊    🐦  

Makrell  –  spiser yngel fra sild, brisling, tobis og andre fiskearter, men også krill, raudåte og små skallkledde vingesnegler.

Vingesnegl i magesekken kalles ofte kruttåte, fordi mageinnholdet får en mørkgrå, eller svart farge.

– Hvis fisken blir fanget og dør før mageinnholdet er fordøyd, fortsetter likevel fordøyelsesprosessen. Enzymene bryter ukontrollert ned bindevev og muskelfiber, og da kan også mage- og tarmveggene til fisken bli brutt ned. Om magesyre og enzymer lekker ut i bukhulen på fisken, får den tæringsskader i bukveggen ila. få timer, slik at beina i bukveggen løsner. I noen tilfeller tæres det hull på buken på grunn av all magesyren og enzymaktiviteten, og i tillegg blir fiskekjøttet bløtt, skadet og etterhvert bedrevet.

Se også:  Makrell  Krill  Sild  Snegler  Kostholdsordbok.html 

Makrofager  –  er storspisende celler som fortærer bakterier og virus.

Se også:  Makrofager  Immunforsvaret  Immunsystemet 

Malaria  –  smitter ikke mellom mennesker og blir derfor ikke endemisk i populasjonen slik som influensa, mfl.

Malaria smitter via noen få typer mygg som ikke finnes i Norge.

Det finnes ingen vaksine mot malaria.

Likevel er den så godt som utryddet i alle industrialiserte land, delvis takket være DDT, men hovedsak pga. urbanisering og hygiene.

Malariasykdom som spres via mygg, og er blant verdens dødeligste.

Se også:  Malaria  DDT  Influensa  Levealder  Sykdom  Vaksine 

Mammuten  –  var en godt kledd elefant som levde på den kalde og tørre tundraen i nord.

For 300 tusen år siden. Mammuten dukket opp på den kalde og tørre tundraen i nord. Med fem-meters skulderhøyde er den blant de største pattedyr som har eksistert.

For 40 tusen år siden. Stepper ga gode livsvilkår for store dyr, slik som mammut, hester, neshorn og mennesker.

8 tusen fvt. Mammuten forsvant fra fastlandet, trolig på grunn av jakt.
En liten gruppe overlevde på Vrangeløya mellom Sibir og Alaska.

1650 fvt. Den siste mammut døde på Vrangel-øya nord for Sibir. Trolig var det innavl som tok knekken på Vrangeløy-mammuten.

1799. Den første intakte mammut­­skrotten ble funnet i Sibir.

Se også:  Mammuten  Russland.html 

Mammuttrær  –  også kalt sequoiatrær er verdens største.

De kan bli over 75 m og over 2 tusen år gamle.

Mammuttrærne vokser bare i Sierra Nevada.

Se også:  Mammuttrær  Trær 

Maur  –  kan forsvare tuen så intenst at de «ofrer» livet.

Men hundrevis av andre ganger redder mauren livet fordi noen andre soldatmaur forsvarer tuen så intenst. Mao, i 99% av tilfellene tjener mauren på at andre maur er utstyrt med samme gener, men dersom han har uflaks må han selv bøte med livet.

Adferden er bare tilsynelatende altruistisk. Hvis mauren ikke var utstyrt med genet, som gjør at den sloss med livet som innsats i 1% av tilfellene, ville den aldri blitt født. For da hadde heller ikke foreldrene eller noen av de andre maurene vært utstyrt med dette genet, og da hadde ikke maurene overlevd invasjonen.

Ei maurtue er programmert med gener for å angripe fiender hvor de i 99% av tilfellene redder individene i kolonien, men i 1% av tilfellene mislykkes denne strategien og de mister livet i kamp.

Dermed er det som tilsynelatende ser ut som altruisme, egentlig egoisme for individene (og ikke bare for genene).

At strategien mislykkes en gang i blant er ikke altruisme, men unntakene der metoden ikke fungerer.

– Termitter spiser treverk. Arkebakterier i tarmen fordøyer treverket og lager metangass.

Se også:  🐜  Arkebakterier  Insekter  Maurtuer  Veps  Egoisme.html 

Maurtuer  –  fungerer ved at mange dumme individer, samlet sett, gjør en glimrende og nyttig innsats.

Se også:  Maurtuer 

Meitemark  –  tilhører klassen fåbørstemark eller jord- og ferskvannsleddormer («Oligochaeta») i rekken leddormer.

De har også blitt kalt jordleddormer og ferskvannsleddormer.

Kroppen er delt i mange korte ledd. Meitemarken puster gjennom huden og må derfor leve på fuktige steder.

– De spiser døde plante og dyrerester og borer ganger vha. den spisse framparten eller ved å spise seg fram.

– Meitemarken har stor betydning for plantenes vekst, fordi den lager moldjord, og vender de øverste jordlagene. Gangene den lager gjennomlufter og drenerer jorden, og gjør det lettere for planterøttene å vokse. Meitemarken bidrar også til at døde plante- og dyrerester råtner raskere.

– De er tvekjønnede, og kjønnsorganene ligger i den forreste delen av kroppen.

– Når de blir kjønnsmodne, utvikles det foran midten av kroppen et kjertelrikt parti av huden, et belte eller clitellum, som svulmer opp i paringstiden.

Sekretet fra dette holder dyrene sammen under paringen, da hvert av dem opptar sæd fra det andre.

Det herdede slimet fra clitellum danner en «muffe», og når de trekker seg baklengs ut av denne, legges først eggene inni muffen, og derpå omgis eggene med sæd som stammer fra det andre dyret, så de blir befruktet.

Ringen trekker seg så sammen til en kokong med 2–20 egg. En meitemark kan legge flere kokonger utover forsommeren.

Når ungene kommer ut av egget, er de selvhjulpne og blir voksne på 3–4 måneder.

Kokongene kan tørke helt ut, slik at de unngår å fryse når de overvintrer høyt oppe i jorden.

– Når meitemarkene kommer opp på jordoverflaten i store mengder, etter kraftig regn, er det fordi regnvannet som trenger ned i jorden, er for fattig på oksygen, slik at de ikke får ånde.

– Meitemarker har ikke øyne, men lysømfintlige celler (fotoreseptorer) i huden, særlig på den fremre delen av kroppen.

– Ettersom meitemarken graver seg gjennom jorda produserer den slim som avsettes langs veggene i gangene den graver ut. Slimet reagerer med jorda og danner en slags sement som stabiliserer tunnelveggene slik at de kan gjenbrukes.

– Marken er svært lyssky og tåler ikke lys, men kommer opp om natten for å finne dødt plantemateriale som den tar med seg ned i gangene og spiser der.

– Kan en meitemark som er delt i to kan overleve?
Ja, den delen med munn kan få ny næring og halen kan vokse ut igjen, mens den andre delen er dør.

Se også:  Meitemark  Orm  Slanger 

Melanin  –  er en type fargepigmenter som finnes hos planter, dyr og protoktister.

Føflekker er områder med mye melanin.

Melanin beskytter huden mot skadelige ultrafiolette stråler.

Hårets og øyets regnbuehinnes farge kommer fra melanin.

Håret og huden er mørkere av mer melanin på mennesker i solrike land.

Grått hår skyldes at stamceller i hårsekken mister melanin.

Sollys stimulerer leveren til å produsere D-vitamin. Mørk hud øker risken for D-vitaminmangel.

Se også:  Melanin  Huden  Stamceller  Øye 

Melatonin  –  er et hormon som styrer kroppsklokka, bl.a. soving, pubertet, aldring og død.

– Melatonin, søvnhormonet, stopper opp når dagslys treffer netthinnen.

Melatonin skilles ut av epifysen, også kalt konglekjertelen eller pinealkjertelen. Utskillelsen skjer når det er mørkt. Overproduksjon kan føre til trøtthet og depresjon.

En rikelig dose lys om morgenen i form av dagslys eller lysterapilampe kan bidra til å stanse utskillelsen av hormonet.

Blått lys gir best effekt på regulering av hormonproduksjon. Gult lys minst effekt.

Hormonet produseres bare når det er mørkt.

Se også:  Melatonin  Aldring  Hormoner  🧠   IQ  Levealder  Lys  Serotonin  Søvn  Tryptofan 

Memer  –  er de minste overførbare informasjonselementer i kulturell evolusjon.

Se også:  Mem  Filosofiordbok.html

Memristor  –  er motstand med hukommelse.

Det betyr at motstanden er avhengig av mengden ladninger som allerede har kommet igjennom.

1971. Memristor ble første gang teoretisk beskrevet.

I 2009 ble det for første gang lagd en nanomemristor.

Se også:  Memristor  Bioimpedans  Svettemåler 

Mennesker  –  er et produkt av arv og miljø, (arv × miljø og ikke arv + miljø).

Arv påvirker miljø, slik at arv inngår som en faktor i miljø-faktoren. F.eks vil arv påvirke ens interesser som igjen påvirker miljøet man utvikles i. F.eks påvirker arv utseende og kjønn, som har betydning for det sosiale miljøet gjennom hvordan man behandles av andre. Derfor kan ikke arv og miljø skilles fra hverandre når det gjelder personlige og sosiale egenskaper.

Mennesker er omtrent 99,5% genetisk like (ikke 99,99% slik en trodde tidligere).

Mennesker er 98,5% lik sjimpanser. Over 90% lik griser. 70% lik snegler. 60% lik muggsopp. 50% lik bananer. Vi er alle i samme familie.

– Mennesker kan deles inn i ulike raser. F.eks. Den europide rase, den negride rase, den mongolide rase og indo-australier.

– Kirken proklamerte negeren som sjeleløs. Negeren tilhørte ikke guds menneskehet, men kunne betraktes som et ‹menneskelignende› dyr.

– Det ‹ideal-germanske› utseende er: langskallet, kraftig og lang hake, høye kinnbein, høyreist, tettbygd og tynn, bredskuldret, kraftig beinbygning, lyst hår, blå/grå øyne, tynn og lys hud, rett og tynn nese – mer eller mindre bøyd – overgangen fra neseroten til skallen er nærmest ubetydelig, kraftig skjeggvekst – kan være rødaktig, osv.

– Indoeuropeere finnes i mange varianter, siden den omfatter så mange. Hovedsaklig er at de har lys hud. Germanerne er en av utallige mange indo-europeiske stammer.

– Menneskelig adferd baserer seg på en del enkle biologiske grunnprinsipper. Det viktigste er kampen om å få flest og best mulig avkom.

– Kvinner må være kresne og velge den beste. For dem ligger det en stor investering i å pare seg.

– For at menn skal å få mest mulig avkom, må de styrke sin attraktivitet som gir dem muligheten til å pare seg med flest mulig kvinner.

– Resultatet er at kvinner velger hvilke menn de skal pare seg med, mens menn konkurrerer om å gjøre seg attraktive for de kvinnelige velgerne.

– Denne todelingen forklarer en rekke følelser som kjønnsseleksjon.

F.eks. er sjalusi hos menn et instinkt for å holde andre menn unna. Statusjag og show-off-mentalitet hos menn er et forsøk på å vise styrke, slik at de skal framstå som mer attraktive for kvinnene.

– Kvinnene er opptatt av å tiltrekke seg, og holde på de mest attraktive mennene. De vil prøve å tilpasse seg menns krav til hva en attraktiv kvinne er. For menn er det viktig at kvinnens utseende signaliserer fruktbarhet, og at optimal alder for forplantning er rundt 20-årene.

– Kvinner er ikke like opptatt av menns alder. Status, styrke, intelligens og lederegenskaper er viktigere.

– Når man skal prøve å framstå som sterk og ledende for å tiltrekke seg de mest attraktive partnerne, er en vanlig strategi å framstå som raus og uselvisk. Er man spandabel og raus, og river i drinker til hele baren, framstår man som sterk og attraktiv. Den hannen som er mest uselvisk og oppofrende framstår også som sterkest, og får pare seg med flest hunner. Bidrar man til fellesskapet øker ens status i flokken.

– Et annet eksempel er gavebytte. En gave skal ikke koste noe, men samtidig reagerer vi alle hvis det blir ujevnheter i regnskapet. En gave må gjengjeldes før eller senere. Den som ikke gjengjelder en gave taper anseelse, og den som har gitt en gave uten å ha fått noe igjen framstår som en vinner, – raus og gavmild.

– Menneskets hjerne har utviklet seg over titalls millioner år. Vi har overlevd og utviklet oss takket være våre praktiske kunnskaper og egenskaper, og ikke fordi vi har kunnet bokstaver og tall.

Først i de siste 50-100 årene har teoretiske kunnskaper blitt nødvendig.

– Kroppen er skapt til å brukes. Ikke til å sitte foran et skrivebord 8-12 timer pr. dag.

Hjernen er skapt for å finne løsninger. Ikke skapt for å sitte i timesvis for å lese om hva andre mener eller tror de har funnet ut.

Se også:  Mennesker  Evolusjonsteorien  Forklaring  Fri vilje  Griser  Hjernen  IQ  Kroppen  Rase  Sjimpanser  Snegler  Sopp  Øye  Filosofiordbok.html

Metan  –  (CH4) kommer fra organismer i forråtnelse, søppelfyllinger, lekkasje fra naturgassutvinning, fra rismarker og promp.

Metan dannes i naturen ved bakteriell forråtnelse av organisk stoff, særlig cellulose, og finnes f.eks. i myrer og sumper.

Pattedyrs tarmgass inneholder en betydelig andel metan.

Metan er en hovedbestanddel i biogass som dannes i deponier for organisk avfall.

Se også:  Metan  Fjert  Klimaordbok.html  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Meter  –  1 m er den strekningen lyset kan tilbakelegge i tomt rom på ca. tre milliarddels sekund,
eller helt nøyaktig en 299 792 458 del av 1 sekund.

En annen og litt mindre nøyaktig definisjon, er at jordklodens omkrets er 40000 km.

Se også:  Meter  Jorda  Lys  µm  nm  pm  Fysikkordbok.html 

Midd  –  trives godt mellom svette lakener.

Utlufting og hyppig vask av sengeklær hjelper.

Risting bør man være forsiktig med. Da kan småkryp bli spredd utover hele huset.

Se også:  Midd  Kakerlakker  Sølvkre  Veggedyr 

Mikrobiotaen  –  eller mikrobiom er samlingen av alle mikro-organismer  som lever på indre og ytre overflater hos mennesker, dyr, planter og sopp.

Se også:  Mikrobiota  Avføring  E.koli  Tarmfloraen  Kostholdsordbok.html 

Mikrobølgeovn  –  Egner seg til oppvarming av bla. vann, fett og steking av bacon.

Se også:  Mikrobølgeovn  

µm  =  mikrometer  =  10^-6 meter  =  10^-6 meter  =  en milliondels meter  =  0,001 millimeter  =  tusendels millimeter  =  tusen nanometer.

Bakterier er 1 µm.

Se også:  µm  Bakterier  DNA  Meter  Molekyl  nm  pm  Virus  Å 
Fysikkordbok.html  Matematikk.html 

Mikroorganismer  –  er en gruppebetegnelse som omfatter bakterier, virus og sopp.

Se også:  Mikroorganismer  Bakterier  Biologi  Blodtype  Dårlig ånde  Immunsystemet  Kroppen  Periodontitt  Sopp  Såpe  Virus.

Milten  –  lager røde blodlegemer for fostre.

Etter det fortsetter deb å være viktig for immunforsvar og lymfer.

Miltkreft er sjelden.

Se også:  Milten  Immunforsvaret  Immunsystemet  Kreft 

Mitokondrier  –  fungerer som cellenes kraftverk og forsyner cellene med energi.

Ved befruktningen blir mitokondriene fra sædcellen utestengt når den trenger inn i egget.

Derfor arves mitokondrisk DNA kun fra mor.

Mitokondrisk DNA holder seg i stor grad uforandret gjennom generasjonene fordi det ikke blir utsatt for rekombinering av DNA.

For å finne hvor stor genetisk avstand det er mellom folkegrupper kan man regne ut hvor lenge siden de hadde en felles mor.

Alle mennesker stammer fra ‹Den mitokondriske Eva› som levde i Afrika for rundt 200 tusen år siden.

Mitokondriene er små «energifabrikkar» som finst i nesten alle cellene i kroppen.

Når kroppen genererer energi i mitokondriene, cellens kraftverk, dannes det som kalles frie radikaler. Disse molekylene er kjemisk ustabile og angriper ofte arvestoffet i cellen slik at cellen må reparere skadene. Kroppen har et forsvarssystem mot frie radikaler. Det er en gruppe organiske substanser som kalles antioksidanter.

Bakterier har ikke kjernemembran, mitokondrier og organeller, slik som plante- og dyreceller.

Historikk:

For 3,8 milliarder år siden, oppsto livet på jorda i form av encellede bakterier.

For 2 milliarder år siden. Alle bakterier var prokaryote (uten kjerne). De hadde ikke kjernemembran, mitokondrier og organeller. Arvestoffet var et ringformet kromosom som fløt fritt rundt i cellen.

For 2 milliarder år siden, var mitokondriene bakterier.

For 2 milliarder år siden. Eukaryote celler oppsto. De er mye større og mer avansert enn de prokaryote. De har cellekjerne, mitokondrier, organeller, som alle er avgrenset av hver sin membran og utfører spesielle oppgaver.

Opprinnelig var eukaryote celler anaerobe og manglet evnen til å nyttiggjøre seg oksygen.

Mitokondrien var trolig en pustende aerob bakterie, som pustet med oksygen. Den ble spist av den store eukaryote bakterien, men ble ufordøyd og levde videre inne i den store. Den kom inn i et beskyttende miljø med god tilgang til halvfordøyd mat som den fordøyde og lagde energi av, i form av ATP. Den store cellen benyttet seg av energien som ble produsert, og bruke av oksygenet. Samarbeidet ble på et tidspunkt så bra at den lille bakterien begynte å ha nye funksjoner, som var nyttig for begge. Med tiden ble den lille bakterien til mitokondrier, plasmider i planter og muligens andre organeller inne i den store bakterien, som ikke lenger var en bakterie, men en eukaryot celle. De utviklet seg sammen.

1888. Mitokondrier ble funnet av Albert von Kölliker (1817-1905). De ble også oppdaget av Carl Benda (1857-1933).

Se også:  Mitokondrier  Aldring  Alzheimer  Bakterier  Celle  Celler  DNA  Kreft  Slanger 

Mol  –  handler om antall molekyler.

1 mol = 6,0221415 · 10²³ partikler = antall atomer i 12 gram karbon-12 = Avogadros konstant.

Avogadros konstant = 6,0221415 · 10²³ mol^-1.

Se også:  Mol  Molekyl  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Molekyler  –  består av atomer.

Se også:  Molekyl  Atom  nm  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Monokulturer  –  Når produksjonen av en matplante er basert på en art som er klonet blir de spesielt sårbare overfor angrep av sopp og en lang rekke andre sykdommer fordi de har blitt for like.

Store områder med med genetisk like planter gir større risiko for epidemi.

Spredning foregår raskere i monokulturer.

Jo større områder som finnes med genetisk like planter, jo større risiko for epidemier.

Normalt lever det mange sopper og bakterier i og omkring planter, men en enkelt mutasjon i bare en enkelt sykdomsfremkallende sopp kan endre den fra å være uskadelig til å være livstruende for plantene.

Når det skjer, kan soppen spre seg til hele planten. Hvis den står tett sammen med andre planter som er identiske, så er det grobunn for en epidemi.

Banan er et eksempel. Hele verdens bananproduksjon er basert kloner av banantypen Cavendish som dyrkes i monokulturer.

Mangfold er bra for å unngå omfattende sykdomsspredning.

Se også:  Monokulturer  Sopp  Sykdom  Kostholdsordbok.html 

Mor  –  kan være biologisk, kroppslig eller sosial mor.

Ved surrogati kan genene komme fra en biologisk mor, som fødes av en kroppslig mor til en sosial mor.

Se også:  Mor  Eggdonasjon  Assistert befruktning  Surrogati 

Motivasjon  –  er «det» som «forårsaker» aktivitet hos individet, «det» som holder aktiviteten ved like, og «det» som gir mål og mening.

En adferd som fører til noe godt, motiverer organismen til å gjenta denne adferden.

En adferd som fører til noe dårlig (eller nytteløst) motiverer organismen til å slutte med adferden.

På den måten har naturen bygget inn en incentivordning i organismene for å sørge for at man bruker ressursene på best mulig måte, altså på den måten som fremmer individets liv.

Profitt motiverer folk til arbeid. Skatt demotiverer fordi man får mindre igjen for innsatsen sin.

Dette ligger i genene til alle levende vesener.

Livet på jorden er organisert rundt individet.

Se også:  Motivasjon  Latskap  Filosofiordbok.html

MRI  –  Magnetisk resonans imaging er en teknikk for å ta bilde av kroppens indre organer og strukturer vha. magnetfelt og radiobølger.

Magnetresonansundersøkelse bruker kraftige magneter og radiobølger for å lage bilder av den kjemiske sammensetningen.

fMRI (funksjonell MR) kan lokalisere aktivitet i hjernen nøyaktig.

Se også:  MRI  CT  Kroppen  PET.

mRNA  –  Messenger-RNA. Budbringer-RNA har oppskrift på et protein.

mRNA er et molekyl som kopierer genetiske oppskrifter fra DNA, og som deretter får cellene til å lage protein basert på oppskriften.

mRNA er en del av arvestoffet som finjusterer hvordan gener slår ut i praksis.

1993. Mikro-RNA ble oppdaget.

Se også:  mRNA  Genom  DNA  RNA 

MRSA  –  (Meticillinresistente Staphylococcus aureus) er antibiotika-resistente bakterier.

Se også:  MRSA  Bakterier 

Mygg  –  En kan brenne kokosskall for å skremme myggen.

Se også:  🦟  Insekter  DDT  Fluer  Malaria 

Mus  –  og menneske hadde felles opphav for 75 millioner år siden.

Se også:   🐭  Flaggermus  Katt 

Muskler  –  Insekter har raske grovstripete muskler.

Grafén kan brukes i kunstige muskler.

Se også:  Muskler  Grafén  Insekter  Kortisol  Slanger  Testosteron 

Mutasjoner  –  De fleste mutasjoner forårsaker sykdom, mens de fordelaktige er sjeldne trenger mange generasjoner for å komme til uttrykk.

80% av verdens krefttilfeller skyldes miljøfaktorer, mens 20% skyldes arv.

Se også:  Mutasjoner  Gen  Kreft  Sykdom 

NaCl  –  Natriumklorid. Salt.

Se også:  NaCl  Salt  Kjemiordbok.html Bilordbok.html  Fysikkordbok.html 

nm  =  nanometer  =  10^-9 m  =  en milliarddels meter  =  1  millimy  =  en tusendels mikrometer  =  en milliondels millimeter  =  10 Å.

Atomer er mer enn 0,1 nm (= 1Å). Molekyler mer enn 1 nm. Virus er mer enn 100 nm. Bakterier er 1000 nm.

En nanometer er så langt en negl vokser på ett sekund.

Et hårstrås diameter er 80000 nanometer = 80 µm.

Se også:  nm  Bakterier  DNA  Meter  µm  Molekyl  pm  Virus  Fysikkordbok.html 

Nanocellulose  –  er små fibre eller krystaller fremstilt av plantemateriale i plantenes cellevegger.

Materialet har mange positive egenskaper:
– det er fullstendig nedbrytbart.
– ikke giftig.
– kan utvinnes fra avfallsprodukter fra skog- og jordbruksnæring.
– det er sterkere enn stål pr. vekt og sterkere enn kevlar som brukes i skuddsikre vester.
– det kan lages gjennomsiktig.
– det er en bedre barriere mot oksygen enn plast.

Det kan potensielt erstatte plast og aluminium som emballasje på mange bruksområder, ikke minst ikke-fornybare olje- og metallbaserte materialer som brukes i drikkekartonger ol.

Se også:  Nanocellulose  Planter  Plast 

Nanopartikler  –  er et fellesbegrep som sier noe om størrelsen av partiklene, og ikke egenskapene.

– Det er frigjøringen av sølvioner som fører til at nanosølv virker bakteriehemmende, og derfor brukes i bla. sportstøy og fottøy.

– Nanopartikler så store som 80 nm kan passere cellemembraner, slik at de kan tas opp i cellekjernen.

– Nanosølvpartikler er mer skadelig enn annet sølv fordi nanomaterial har en langt større effektiv overflate. En større effektiv overflate frigjør flere sølvioner og gir større giftighet.

– Nerveceller er særlig følsomme under utvikling. Derfor er barn mest utsatt.

Se også:  Nanopartikler  Nanoplast  Fysikkordbok.html 

Nanoplast  –  kan feste seg til alger, som blir spist av plankton som blir spist av fisk.

Plasten kan krysse fiskenes blod-hjerne-barriere og hope seg opp i fiskenes hjerner, og slik påvirker adferden.

Dette kan f.eks. føre til at fiskene spiser langsommere, og må svømme lengre for å få i seg samme mengde mat. I tillegg utforsker de omgivelsene sine i mindre grad.

Se også:  Nanoplast  Nanopartikler  Plast 

Narhvalen  –  har en opptil 3 m lang, spiralformet tann som står ut gjennom leppa.

– ikke ulikt et enhjørninghorn.

Se også:  Narhval  🐋   🦏  

Narkolepsi  –  er en kronisk tilstand som bla. er preget av at man plutselig sovner til upassende tider. Ca. 1 av 3000 får narkolepsi uten noen kjent årsak.

Årsaken er mangel på hypokretin.

Narkolepsi kan være en sjelden følgesykdom av svineinfluensa.

Se også:  Narkolepsi  Sykdom  Svineinfluensa  Søvn  Vaksine 

Naturvern  –  antyder at naturen ikke lenger kan ta vare på seg selv, og er avhengig av kulturens beskyttelse for å overleve.

Se også:  Naturvern 

Neser  –  finnes av ti forskjellige slag:

– Rett.

– Pæreformet.

– Innsunket.

– Spiss.

– Utstikkende over eller under midten.

– Ørnenese.

– Flat.

– Rund.

– Jevnt utformet.

Se også:  Neser 

Neshorn  –  Hornet er laget av keratin og kan ikke kurere mer enn hva en kan ved å tygge negler.

Se også:   🦏   Mammuten  Narhval 

Nevrale nettverk  –  består av et nettverk av nerveceller.

– Cellene består av cellekropp og dendritter og aksoner.

– Dendritter er grener som mottar signaler. Signalene formidles til cellekroppen hvor de behandles.

– Aksonene er grener som sender signaler ut til andre celler.

Hjernen har rundt 130 milliarder hjerneceller. Hver enkelt av cellene er koblet mot 10 tusen andre celler. Tilsammen utgjør hjernen et nevralt nettverk.

Signaler sendes på kryss og tvers mellom cellene.

Det er dette som gjør hjernen enestående til å løse problemer, og som gjør oss i stand til å tenke.

Se også:  Nevrale nettverk  🧠   Hjernecellene 

Nikotin  –  har effekter på hjerte- og karsystemet, som økning av hjertefrekvens og blodtrykk.

Se også:  Nikotin  Røyking  Snus 

NINA  –  Norsk Institutt for Naturforskning.

Se også:  NINA  Fysikkordbok.html 

NIPT  –  en er en tidlig blodprøve for gravide som gjør det mulig å avlese barnets kjønn, kromosomavvik som Downs-, Pataus- og Edwards syndrom.

26.05.2020. NIPT ble lovlig for alle gravide kvinner i Norge.

Se også:  NIPT  Bioteknologiloven 

Nitrater  –  brukes bla. som kunstgjødsel.

Se også:  Nitrater  Fysikkordbok.html 

Nitrogen  –  Luft inneholder ⅘ nitrogen.

Se også:  N  CO  CO₂  Karbon  O  Luft  Kjemiordbok.html  Klimaordbok.html  Fysikkordbok.html 

Nyrene  –  filtrerer vannløselige avfallstoffer fra blodløpet, og skiller ut urin.

Nyrene fungerer dermed som rensestasjon, sammen med leveren.

Ultralyd kan brukes for å fjerne nyresten.

Se også:  Nyrene  Urin 

N₂O  –  Nitrogendioksid. Lystgass.

Forbrenning av biologisk brensel, f.eks. brenning av trevirke og tørt plantemateriale, produserer lite N₂O.

Se også:  N₂O  N  CO  CO₂  O  Karbon  Luft  ppb  Bilordbok.html  Kjemiordbok.html  Klimaordbok.html  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

OCD  –  er en tvangslidelse.

Se også:  OCD  ADHD  PSTD 

Oksygen  er:

– en stor del av lufta vi puster i.

– en fargeløs, luktfri gass.

– Får ild til å brenne.

– Får metall til å ruste.

Se også:  O  CO  CO₂  Jorda  Karbon  Luft  Ozon  Periodesystemet  Vann  Klimaordbok.html  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Oksytocin  –  «kjærlighetshormonet» er et sammenbindings- og velværehormon gir følelsen av velvære.

Det skilles bla. ut ved berøring, både hos den som berører og den som blir berørt.

Hormonet skaper sammentrekninger i livmormuskulaturen hos kvinner, er assosiert med orgasme, men brukes også som medikament for å sette i gang fødsel.

Når det gjelder økt sexlyst, som en del av våryrheten, så forekommer det mest hos kvinner.

Se også:  Oksytocin  Hormoner  Dopamin  Hjernen 

Oppdrettslaks  –  er i Norge avlet fra atlantisk laks siden 70-tallet.

– Den vokser fortere enn villfisk.

– Siden 70-årene har tiden det tar fra klekking av egget til laksen er fullvoksen blitt halvert.

– Oppdrettsfisk vaksineres mot ulike sykdommer.

– Sjøfasen varer typisk i 16 måneder.

– Det må utføres en del arbeid på merdene når det gjelder daglige rutiner, vedlikehold, bytte av nøter, uttak av fisk, parasittbehandling og håndtering av fisken.

– Laksen er en predator for torskeyngel. Torsken har derfor ikke lyst til å legge eggene sine foran nesen på laksen. Derfor kan torskebestanden i en fjord påvirkes av laksemerder.

– Nesledyr, alger og skjell vokser på tau og bøyer under vann slik at merdene blir tunge, gjennomstrømningen av vann blir dårlig og det oppstår oksygenmangel. Derfor spyles nøtene jevnlig.
Resultatet er at nesledyrene løsner og flyter rundt i omgivelsene og kommer i kontakt med fiskens gjeller.

Se også:  Oppdrettslaks  Laks  Fisk  Gladlaksen  Oppdrettsnæringen  Sei  Vaksine  Kostholdsordbok.html 

Oppdrettsnæringen  –  produserer mindre mat enn det som tilføres.

– Det brukes store mengder drivstoff til fôrfiske og transport.

– Det brukes kobber som antibegroingsmiddel på nøter. Høyttrykkspyling av nøtene fører til utslipp og opphopning av kobber under merdene.

Se også:  Oppdrettsnæringen  Oppdrettslaks 

Orden  –  er en del av klasse.

Se også:  Orden  Art  Domene  Dyr  Dyreriket  Familier  Insekter  Klasse   Mennesker  Pattedyr  Primat  Rase  Rekke  Riker  Slekter  Virveldyr 

Orm  –  er en uklar fellesbetegnelse på mange ulike avlange langstrakte krypende dyr uten lemmer. De kan være virvel- eller virvelløse.

Eksempler:

Meitemark er en orm.

Hoggorm er en slange.

Stålorm er en øgle.

Bendelorm er en flatmark.

St. Hansorm er et insekt.

Se også:  Orm  Flatorm  Hoggorm  Krypdyr  Meitemark  Rundorm  Slanger  Øgle 

Ozon  –  er giftig.

Se også:  Ozon  KFK  Lys  Klimaordbok.html  Astronomiordbok.html  Kjemiordbok.html  Klimaordbok.html 

Parkinsons sykdom  –  Symptomer er bevegelseshemning, muskelstivhet og skjelvinger og skyldes underskudd på dopamin.

Pasienten har ikke energi til å tenke, og det bidrar til apati.

Når symptomene oppstår er 80% av de dopamin-produserende cellene brutt ned.

Se også:  Parkinson  Blåbær  Dopamin  Sykdom 

Pattedyr  –  kjennetegnes av:

– Kjertler som produserer melk for avkommet.

– Hår eller pels (landdyr).

– Varmblodige (endothermic), som betyr at egen kroppstemperatur kan reguleres.

– Føder levende unger, (med noen unntak).

– Hjernen har neocortex. (Som er unikt for pattedyr, og som involverer sansepersepsjon.)

– 3 ben i hvert øre. (Alle andre verbrater har kun ett.)

– Kjeven består av et enkelt ben. Alle ben i skallen er fastlåst i hverandre. (Reptiler har kjeve som består av mange ben.)

Se også:  Pattedyr  Art  🐬  Dyr  Evolusjonsteorien  🦇  Gjesp  Insekter  Knølhval  Mennesker  Primat  Rase  Riker  Hierarki  Virveldyr 

PCB  –  Polyklorerte bifenyler er et industrikjemikalie.

Lagres i fettvev og oppkonsentreres i næringskjeden.

PCB regnes som kreftfremkallende og hormonforstyrrende. Kan skade reproduksjonsevnen og gi nevrologiske skader og forstyrre fosterutviklingen.

Kondensator i lysarmatur fra 1960 og til 1980 inneholder normalt i størrelsesorden 50 gram PCB.

Øker faren for kreft og sterilitet.

1920-tallet. PCB ble utviklet.

1970-tallet. Regulering av PCB begynte.

2016. Effekten av reguleringene merkes med minkende konsentrasjoner i fisk fra Atlanterhavet, Stillehavet og Middelhavet.

Se også:  PCB  Hormoner  Kreft 

Penicillin  –  var det første antibiotikumet.

1928. Den britiske legen bakteriologen Sir Alexander Fleming (1881–1955) oppdaget Penicillin.

Han jobbet med å undersøke egenskapene til en bestemt bakterie, da han reiste på ferie.
Da han returnerte til laboratoriet oppdaget han han at i en av bakterieskålene som tilfeldigvis var infisert av muggsopp, hadde tatt livet av bakteriene.

Den bakteriedrepende muggsoppen fikk navnet Penicillium notatum (senere kjent som Penicillium).

Penicillium viste seg å være effektiv mot mange infeksjonssykdommer.

1939. Det første antibiotika til hurtig og effektiv behandling av infeksjoner.

Under andre verdenskrig ble penicillin brukt i stor utstrekning blant de allierte.

1945. Fleming fikk Nobel-prisen i medisin for oppdagelsen.

Se også:  Penicillin  Antibiotika  Bakterier  DNA  Evolusjon  Sykdom  Tuberkulose   

Periodesystemet  –  ordner grunnstoffene i en tabell med atomnummer.

Se også:  Periodesystemet  Atom  O  Si  Kjemiordbok.html 

Periodontitt  –  er en tannløsningssykdom, hvor tannkjøttet er betent og pasienten har dype lommer rundt tennene.

I disse lommene er det store mengder mikroorganismer.

Mikrober fra lommen rundt tannen kan komme ut i blodbanen ved tygging.

Se også:  Periodontitt  Alzheimer  Dårlig ånde  Mikroorganismer  Penicillin  Sitron  Skjørbuk  Sykdom 

PET  –  Positron emisjons tomografi, utnytter at celler metaboliserer glukose.

Det gis radioaktivt druesukker til pasienten som taes opp i kroppens celler.
Det radioaktive stoffet emitterer β-stråling i form av positive elektroner (positroner).
Når positronene avgis vil de kollidere med et elektron.
Disse vil annhilere og bli til γ-stråler i form av to fotoner som sendes ut i motsatte retninger.
Fotonene bærer med seg energi tilsvarende massen til elektronene (E = mc² = 5¹¹ keV).
Disse detekteres på begge sider av kroppen.
γ-strålingingen fanges opp av PET-skanneren.
Dette settes sammen til anatomiske snittbilder (tomografi).

Kreftceller har som regel mer aktivitet og tar opp mer energi og blir dermed mer synlige.

Se også:  PET  Celler  CT  Glukose  Kreft  MRI  Teknologi 

pH  –  Angir surhet i vann.

Se også:  pH  H  H₂O  Syre  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html  Klimaordbok.html 

π   =  pi  =  forholdet mellom omkretsen og diameteren i en sirkel  =  O/d  =  2πr/2r  =  3,14… osv.

Se også:   π   Jorda  ϕ  Fysikkordbok.html  Matematikk.html  Ordbok.html 

ϕ    =  phi  =  det gylne snitt  =  (1  +  √5 ) / 2  =  1,61803…

Se også:   ϕ   π    Fysikkordbok.html    Ordbok.html 

pm  =  picometer  =  10^-12 meter  =  10^-12 meter  =  en tusendels nanometer (nm).

Se også:  picometer  Meter  µm  nanometer  Fysikkordbok.html 

Placebo  –  er en positiv effekt som overbevisninger kan ha på helsen.

– Placeboeffekten kan påvirke mekanismer i kroppen relatert til stress eller regulering av f.eks. blodstrømning eller hormoner.

– Placebo kan påvirke opplevelsen av en lidelse.

– Men det får ikke en kreftsvulst til å krympe, hjertefeil til å rettes opp, insulin til å produseres eller influensa til å bli borte.

– Det har vist seg at en farget sukkerpille gir en bedre effekt enn en hvit sukkerpille, og en sprøyte med saltvann virker enda bedre.

– Legens oppførsel under konsultasjonen bidrar også til den totale placeboeffekten. Noen leger bruker placebo i form av sukkerpiller og saltvannsinjeksjoner.

– Den nøyaktige mekanismen bak placeboeffekten på de forskjellige tilstandene er foreløpig ukjent, men sinnstilstand påvirker det autonomiske nervesystemet som igjen kontrollerer homeostase i kroppen.
Dette er en av grunnene til hvorfor f.eks. stress er en risikofaktor for en hel del sykdommer, deriblant magesår.

Se også:  Placebo  Homeostase  Hormoner  Kreft  Legemidler  Stress  Sykdom  FriVilje.html  Lidelse.html  Ordbok.html  Filosofiordbok.html 

Plankton  –  er en samlebetegnelse på en stor og heterogen gruppe organismer som driver mer eller mindre passivt med havstrømmene. Det omfatter virus, bakterier, encellede alger (planteplankton), encellede dyr (microzooplankton) og flercellede dyr (mesozooplankton), som f.eks. hoppekreps, krill, små-maneter, fiskeegg og fiskelarver.

Plankton er selve grunnpilaren i det marine økosystemet.

Felles for plankton er at de er små, fra µm til cm store (1 µm er 0.001 mm), og dermed stort sett usynlige for det menneskelige øye.

Et virus, f.eks., er mindre enn 0.02 µm (10^-7m), mens en krill er ca 2-20 mm 10^-2m).

Planteplankton (alger) er tilpasset en tredimensjonal frittsvevende tilværelse, men har likevel et viktig likhetstrekk med plantene på landjorda; nemlig fotosyntese.

Se også:  Plankton  Alger  CO₂  Fotosyntese  Jord  C  Kolera  Krill  Luft  ☼   Vågehval 

Plantealger  –  produserer viktige fettsyrer til næringskjeden og absorberer CO₂.

Alger i havet er en karbonpumpe.

Se også:  Plantealger  Alger  Ozon  UV-stråling   ☉   Klimaordbok.html 

Planter  –  Planteriket (Plantae) omfatter fotosyntetiserende organismer på landjorda, samt rødalger og grønnalger.

– Plantene spiller en viktig rolle for Jordas vannsyklus.

– Planter kommuniserer med luktstoffer.

– Grunnen til at blomstene lukter er for å lokke til seg insekter.

– Planter kan også bruke lukt og giftstoffer for å frastøte skadeinsekter.

– Feronomforvirring tar utgangspunkt i insektets egen feromon slik at hanner og hunner ikke finner hverandre.

– En plante som utvikler forsvarsmekanismer kan bruke luktkommunikasjon for å fortelle naboplantene om faren som truer. Kommunikasjonen kan også gå mellom arter.

– Planter sanser sine omgivelser gjennom et imponerende nettverk av gener. Den vet når det er varmt eller kaldt, natt eller dag, skygge eller sol, tørt eller vått, storm eller bris. Alle disse signalene blir tolket og sendt gjennom de genetiske nettverkene inn til et kontrollsenter for blomstring. I kontrollsenteret blir alle beskjedene fra de ulike nettverkene tatt imot og tolket. Når alt stemmer, gis det klarsignal for blomstring.

Historikk:

445–415 millioner år siden. Silur. De de første landplanter (mose og kråkefotplanter) begynte å spire.

For over 400 millioner år siden. Noen planter utviklet lignin, noe som gjorde det mulig å danne stive stilker.

For 380 millioner år siden. De første frøplanter oppsto.

For 135-75 millioner år siden. Enfrøbladete planter utviklet seg fra tofrøbladete planter.

Se også:  Planter  Insekter  Nanocellulose 

Plast  –  er på mange vis et vidundermateriale. Det er lett å forme, sterkt og billig å produsere.

– Men det er også blitt et miljøproblem.

– Det produseres 322 millioner tonn plast årlig.

– Nanocellulose kan bli et alternativ til plast.

Se også:  Plast  Nanocellulose  Nanoplast 

Polarfronten  –  er der det kalde polvannet møter den varme Golfstrømmen.

Se også:  Polarfronten  Laks 

Pollen  –  er bittesmå partikler i ulike størrelser og vekt som frigis til luften og spres med vind eller insekter for å bestøve planter.

– Insektspollinerte planter lokker insekter til å frakte pollen fra plante til plante ved at insektene får spise noe av pollenet. Derfor inneholder pollen fra insektspollinerte planter mye proteiner og fett som gjør pollenet attraktivt å spise for insektene. Siden de insektspollinerte plantene sender pollenet direkte fra plante til plante med insekter trenger de ikke å produsere så mye pollen. De kan heller investere mer i hvert pollenkorn, for proteiner og fett er mer komplisert å produsere for plantene enn karbohydrater.

– Vindpollinerte planter må produsere et stort antall pollen. Det er fordi de sender pollenet med vinden på lykke og fromme i håp om at det treffer en annen plante. Hvert pollenkorn må være lett for å kunne bli fraktet med vinden. Pollen fra vindpollinerte arter inneholder mye karbohydrater, fordi det er lettere enn protein og fett, og er enklere å produsere.

Se også:  Pollen  Planter  Insekter 

Polymerer  –  er kjedeformede molekyler.

Se også:  Polymerer  Edderkopp  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

ppm  –  Parts pr. million. Deler pr. million.

Se også:  ppm  ppb  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html  Klimaordbok.html 

ppb  –  Deler pr. milliard.

Se også:  ppb  ppm  Naturlig.html  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Primater  –  er pattedyr med melkekjertler.

Primater, men også andre pattedyr, er flokkdyr som setter pris på sosiale relasjoner:

– de kjenner verdien av relasjoner.

– de høster fruktene av samarbeid.

– og de kjenner behovet for tillit og ærlighet.

– de har en grunnleggende rettferdighetssans.

– og ikke minst har de evnen til empati.

Dette bereder grunnen for moral.

69-66 millioner år siden. Primatene skilte seg ut som en egen orden.

Se også:  Primat  Adferd  Art  Dyr  🦇  Følelser  Mennesker  Pattedyr  Rase  Riker  Hierarki  Filosofiordbok.html 

Probiotiske bakterier  –  er også kjent som melkesyrebakterier eller bifidobakterier.

De lever i tarmen og er med på å bryte ned maten.

Se også:  Probiotiske  Bakterier  Immunsystemet  Tarmfloraen  Kostholdsordbok.html 

Proteiner  –  er molekyler bygd opp av lange kjeder av aminosyrer.

Det finnes i alt 20 aminosyrer som proteinene kan bygges av.

Aminosyrenes rekkefølge, og måten proteinet er foldet omkring seg selv på, bestemmer proteinets funksjon.

Proteiner kan:

– Fungere som signalmolekyler i kroppen.

– Skape struktur i celler.

– Fungere som enzymer som setter gang i forskjellige prosesser i cellene.

– Proteinene er ansvarlige for kopieringen av hele cellens genom, før en celle deler seg.

– Proteinene spiller en viktig rolle i immunforsvaret.

RuBisCo er det proteinet som det finnes mest av på jorda.

Peptider er kortere kjeder av aminosyrer som er bygd opp på samme måte som proteiner.

Se også:  Proteiner  Aminosyrer  Biologi  DNA  E.koli  Enzymer  Gen  Genom  Kroppen  Proteiner  RuBisCo 

Prognathodon  –  var en kjempehavøgle på opptil 15 m lengde som levde for 80 millioner år siden.

Den hadde trolig halefinne som gjorde at den kunne svømme raskt og langt til havs.

Se også:  Prognathodon  Delfiner  Fiskeøgler 

Prostata  –  er en liten kjertel som ligger rundt urinrøret til menn.

Den produserer næringsvæske til sædcellene.

Prostata vokser gjennom hele livet.

En forstørret prostata klemmer på urinrøret.

Se også:  Prostata  Urin 

PSTD  –  Posttraumatisk stresslidelse.

Se også:  PSTD  ADHD  OCD  Stress 

Psyken  –  er omtrent de samme som sinnet og sjelen; der hvor følelsene og tankene bor.

Se også:  Psyken  Psykiske vansker  Filosofiordbok.html 

Psykiske vansker  –  har ofte årsak i sosial, kulturell eller samfunnsmessig kontekst.

Psykiske problemer samsvarer med tilstander i hjernen, men årsaken er sjelden en fysisk tilstand i hjernen.

Psykiske vansker oppstår ikke i vakum. De oppstår i en sosial, kulturell og samfunnsmessig kontekst som er med på å forårsake og opprettholde problemet.
Eksempler: Ensomhet i det moderne samfunnet, kroppspress i reklame og medier, stress, overbelastning og sunnhetshysteri.

– En medikamentell behandling for en angivelig sykelig hjernetilstand, kan pasifisere individet. F.eks. istedenfor å arbeide aktivt med seg selv og omgivelsene gjennom f.eks. å gå i terapi, søke ny kontakt med mennesker rundt seg eller livsstilsendring og kosthold.

– Det er sterke krefter i sving som ønsker å fortsette og selge medikamenter mot såkalt psykisk sykdom.

– Mennesker som får fysiske endringer i hjernen får det av en grunn. Det er viktig å avdekke disse grunnene. Er det stresshormoner? Feil kosthold? Skade fra fosterlivet? osv.

Nysgjerrighet på det fysiske i hjernen er viktig:

– Hvorfor har schizofrene og noen av deres søsken tynnere hjernebark enn andre?
– Skyldes det «dårlige gener» eller kan det være at de ikke er genetisk disponert for å tåle gluten, kasein etc.
– Kan man i så fall finne tynnere hjernebark hos mennesker med langvarig ubehandlet cøliaki?

Endringer i hjernens biologi er et resultat av å ha utviklet en psykisk lidelse,  – det forårsaker den ikke.

– Psykofarmaka er narkotiske stoffer, og narkotiske stoffer kan skade hjernen.

– Det sosiale, kulturelle og samfunnsmessige forårsaker heller ikke psykiske lidelser. Det er hvordan vi forholder oss til omstendigheter som bestemmer om vi begynner å slite psykisk eller ikke.

– Det er også en del som utvikler psykisk lidelse for belønningen det gir i seg selv: F.eks. for å slippe unna hverdagens krav, bli fokusert på, apparatet rundt, osv.

Se også:  Psykisk  Psyken  Stress  Sykdom  REM-søvn  Kostholdsordbok.html 

Pusten  –  tar inn oksygen og sender ut CO₂.

Se også:  Pusten  CO₂  Luft  O  Nitrogen 

Påfuglen  –  har fått sine fjær på grunn av seksuell seleksjon.

Fjærene er nøkkelen til å få attraktive etterkommere.

Å få attraktive etterkommere er viktigere enn å overleve. Uten den voldsomme fjærprakten kunne de lettere rømt fra rovdyr.

Se også:  Påfuglen  Fugler 

Rabies  –  (hundegalskap) smitter over til mennesker etter direkte kontakt med smittede dyr.

Sykdommen angriper sentralnervesystemet og er nær hundre prosent dødelig med mindre man får behandling.

1882. Første vaksine mot rabies.

Se også:  Rabies  Vaksine  Sykdom 

Radioaktivitet  –  er av tre typer: alfa, beta og gamma.

Se også:  Radioaktivitet  Frekvens Periodesystemet  Radon  Sv  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Radioaktive skader  –  Radioaktiv forurensning i form av radioaktive partikler, f.eks. på kroppen, kan vaskes bort på linje med støv. Måles vanligvis i becquerel.

Ekstern bestråling måles vanligvis i sievert. Det viktigste tiltaket er å oppholde seg så kort som mulig i områder med høy stråledose.

Intern bestråling oppstår når en radioaktiv partikkel kommer inn i kroppen.

Se også:  Radioaktive skader  Frekvens Isotop  Periodesystemet  Radioaktivitet  Radon  Sv 

Radiolarier  –  (tidligere kalt stråledyr) er encellete plankton i havet.

Størrelsen er 50 til 500 µm (mellom 0,05 og 0,5 mm).

De har cellekjerne, men er ikke sopp eller alger.

Genomet kan være hundre ganger større enn menneskets.

De har symmetrisk og komplekse ytre skjeletter av kisel eller strontiumsulfat.

De tilhører klassen Actinopoda.

De driver stort sett fritt rundt i vannmassene i havet som zooplankton, dvs. at de spiser f.eks. bakterier eller andre planktonarter som er mindre enn dem selv.

Døde radiolarier synker ned på havbunnen og går i oppløsning, men de tomme skjelettene blir liggende igjen og kan dekke havbunnen over store arealer.

Radiolariene har levd på planeten i 500 millioner år.

Fossilene kan derfor brukes til datering av geologiske strukturer.

Se også:  Radiolarier  Bakterier  Celler  DNA 

Radon  –  er en er usynlig og luktfri radioaktiv edelgass, som ikke binder seg til faste stoffer og derfor lett kommer ut i luften.

Helserisiko er lungekreft.

Se også:  Radon  Isotop  Radioaktivitet  Sv  BoligTips.html  Fysikkordbok.html 

Rase  –  er en utvidet stor familiegruppe med en viss grad av reproduksjon innen gruppen.

Individer fra samme geografiske område er som regel mer genetisk lik enn individer fra andre områder. Genetisk variasjon er geografisk strukturert.

– Uten et begrep om rase, blir det nemlig vanskelig å snakke presist om rasisme. Da blir det også vanskelig å forstå hvordan det oppleves å bli behandlet som eksotisk, annerledes og mindreverdig på bakgrunn av utseendet.

– Det er rimelig å anta at tusener av generasjoner med geografisk separasjon fører til strukturelle statistiske biologiske forskjeller mellom populasjoner.

– I samfunn med mange minoritetsgrupper, opererer majoriteten som regel med flere distinksjoner, og det oppstår et hierarki mellom ulike grupper. Det går slik an å rangere graden av opplevd forskjellighet langs en skala. Svensker og dansker regnes knapt som utlendinger i Norge; briter og nederlendere er «nesten som oss»; polakker og litauere er noe fjernere, men ikke etter at de har lært seg språket godt. Slik fortsetter det – helt til vi kommer til muslimer og svarte, som i utgangspunktet regnes som radikalt forskjellige fra den hvite, kristne eller post-kristne europeiske majoriteten.

– Rikdom kan virke foryngende, slik at en kan ha draget på unge damer selv om man har passert både femti og seksti. Her dreier interseksjonaliteten seg både om klasse, kjønn, alder og også etnisitet; hvis man er rik nok, vil færre bry seg om hvilken stamme en kommer fra.

Se også:  Rase  Art  Dyr  Evolusjonsteorien  Hund  IQ  Mennesker  Ulv  Filosofiordbok.html 

Raudåte  –  inneholder marine oljer og proteiner.

Se også:  Raudåte  

Ravn  –  er den største av alle spurvefugler.

Ravn kan sammenlignes med sjimpanser i enkelte intelligenstester.

Men intelligens hos fugler og dyr er et vanskelig tema. Det er evnen til å overleve og tilpasse seg vekslende forhold som er avgjørende. I en natur som i stadig større grad preges av menneskenes virksomhet, viser det seg at det er «generalistene» i fugleverdenen som gjør det best. Og blant disse står ravnen høyt oppe på lista, sammen med kråke og måker.

Se også:  Ravn  Kråker  IQ.html  Norrøn.html 

Reinsdyr  –  Rein er hjortedyr.

De spiser lav om vinteren og grønne planter om sommeren.

– Kjøttet inneholder derfor høye mengder vitamin B12, selen, sink og jern.

– Tamrein har opprinnelse i lokal villrein, men området hvor denne villreinstammen har levd er ennå ikke funnet.

– Snuten er bygd av brusk og bein, kjøttstruktur, slimhinner og mange blodkar.

– Reinsdyrnesen kan varme iskald vinterluft fra -40° til +38°C før luften kommer ned i lungene. På mindre enn ett sekund endres luftas temperatur med over 70°. I tillegg økes fuktigheten.
Og på utpust kjøles lufta ned for å minimere tap av kroppsvarme. I tillegg tørkes utluften for å beholde fuktighet, som er viktig når eneste tilgang på vann er iskald snø.

– Nesen er konstruert som en konkylie med en stor indre overflate som består av slim og snørr utenpå en kjøttstruktur med mange små blodårer. På innpust varmer blodet, og slimet fukter, den tørre vinterlufta. Ved utpust tar slimhinnen opp fuktighet og kjøler ned den varme luften fra lungene.

Reinsdyrnesen fungerer som en varme og damp utveksler som er mer energieffektiv jo kaldere det er.

– Rein kan få skrantesjuke.

Opp til 1900-tallet. Villreinen i Skandinavia døde nesten ut på grunn av høyt jaktpress og reindrift. Bare noen få grupper i Sør-Norge var igjen.

Se også:  Rein  Kosthold  Lav  Skrantesjuke  Kosthold.html  Samer.html 

Rekke  –  er en del av rike.

Se også:  Rekke  Art  Domene  Dyr  Dyreriket  Familier  Insekter  Mennesker  Orden  Pattedyr  Primat  Rase  Riker  Slekter  Virveldyr 

Renslighet  –  Dusjing og bading:

– Fjerner urenheter fra f.eks. skitt, røyk, matos, mm. Det er individuelt hvor skitten man er, og hva slags type skitt man har.

– Fjerner svettelukt. Det er individuelt hvor aktiv man er og hvor mye en svetter. Hvis man svetter mye, kan man bruke såpe oftere.

– Velvære. En dusj gir renhetsfølelse og man vil lukte godt.

Ulemper:

– For mye kan gå ut over huden.

– Såpen fjerner hudens naturlige fettstoffer slik at man får tørr hud. For basisvasken kan man nøye seg med bare vann på huden. Såpe er et kjemisk fremmed stoff som kan irritere huden. Det er store individuelle forskjeller på hvor følsom man er.

– De gode bakteriene som beskytter huden og bekjemper infeksjoner, kan bli fjernet. Hvis man har ømtålig hud og vasker seg hver dag, kan huden bli irritert og gi økt risiko for infeksjon. Det er imidlertid ikke dokumentert klar sammenheng mellom hvor ofte man dusjer og forekomst av infeksjon.

Hvis man dusjer for å unngå sykdom, kan man like godt la være. Det er ingen helseeffekter i å bruke såpe på kroppen. Man bør forstyrre hudens balanse minst mulig.

Kroppen trenger et sukkerlag som ligger utenpå bakteriene i huden.

Med rensligheten blir ikke eter-cellene like aktiv, slik at smitte får mer tid til å utvikle seg.

– Varmtvanns-forbruk.

– Såpe i naturen.

– Energikonsum.

Fra 1920 ble folk rensligere.

Se også:  Renslighet  Bakterier  Huden  Håndvask  Sykdom  Såpe  Svette  Virus  Kostholdsordbok.html 

Reptiler  –  (krypdyr), inkluderer dinosaurer og fiskeøgler.

Se også:  Reptiler  Amfibier  Dinosaurer  🦎  Fiskeøgler  Krypdyr  Slanger  Øgle 

Riker  –  er en del av domener.

De mest kjente er plante-, dyre- og soppriket.

I tillegg er det to-tre riker for bakterier og encellede organismer.

Se også:  Riker  Dyreriket  Domene  Familier  Orden  Rekke  Slekter  Art  Dyr  Insekter  Mennesker  Pattedyr  Primat  Rase  Hierarki  Virveldyr 

Ritalin  –  er en amfetaminlignende medisin som foreskrives for å regulere energinivået hos adhd-pasienter.

– Som andre regulerende medisiner har det en viss forflatende effekt. Kutter liksom av toppene og bunnene. Det samme gjelder ssri for depresjon og lithium for bipolare/manisk depressive.

– Nervepiller er ikke tran. Foreldre til urolige og utagerende barn tyr stadig oftere til nervemedisiner. Men slike piller skal ikke gis som kosttilskudd.

Mennesker har en naturlig evne til å holde uro og angst på et lavt nivå.

– En god del almenmenneskelige tilkortkommenheter og sosiale vanskeligheter slik som f.eks: blyghet, depresjon, angst og uro er menneskelige utfordringer som søker en løsning, heller enn sykdom som må behandles.

– Hverdagsangsten bør avpatologiseres slik som f.eks. redselen for offentlig fremtreden, sosial angst, og angst som følger med arbeidslivets mange små og store utfordringer.

– Det rådende synet i psykiatrien, at alle mentale lidelser er forårsaket av fysiske/kjemiske endringer i hjernen, og at de dermed kan behandles fysisk/kjemisk er omstridt, men passer som hånd i hanske for farmasøytisk industri.

– ADHD hevdes å ramme nesten hvert sjette barn, overveiende skolegutter, og som kan behandles med en sentralstimulerende medisin som skal dempe barnas hyperaktivitet og gjøre dem lettere å hanskes med i hjem og skole.

– USA står for 90% av verdens forbruk av Ritalin. Også i Norge har bruken av dette vanedannende stoffet gått opp.

– Hyperaktivitetsdiagnosen (i likhet med de fleste psykiatriske diagnoser) er ikke basert på noen klare biologiske eller genetiske kriterier, men utledes av observasjon av barnets adferd.

– Siden det ikke finnes noen klart opptrukket grense for hva som er normal og hva som er unormal adferd, sier det seg selv at diagnosen vil bero på øyet som ser.

– Pådrivere for mer omfattende bruk av Ritalin mener at de som bare har konsentrasjonsvansker med skolearbeidet bør bruke det. Barn som roper på oppmerksomhet, risikerer å få Ritalin i stedet for kjærlighet.

– I USA er det flere som oppsøker lege for angst enn for forkjølelse.

– Det som tidligere ble sett på som helt normal angst (f.eks. sceneskrekk, og som lar seg kurere med øvelse og gjentagelse), diagnostiseres som sosial fobi og er en sak for helsevesenet, i samarbeid med farmasøytisk industri.

Normal angst er, som andre vanlige tilstander, blitt et marked for sykdomskremmere og profittører.

At angsten oppleves å stå i veien for oss, er ikke noen ny utfordring. Det nye er måten en prøver å takle på.

– Helsevesenet er i ferd med å ligne det øvrige produksjonslivet. Det skal produsere stadig flere varer (pasienter) for å kunne holde produktiviteten oppe og arbeidsløsheten nede. Som i det øvrige produksjonsliv vil null-vekst bety tilbakegang.

– Prosenten av befolkningen med psykiatriske diagnoser stiger jevnt og trutt i et samfunn der vi ellers blir stadig friskere.

– Dagens psykiske helsevesen fratar folk handlingsevne og erstatter den med behandlingsevne, slik at de synker hen i ubesluttsomhet og passiv venting.

De fleste som lider av hverdagsangst, trenger ikke behandling, men handling.

– Hvilken pasient vil klare å kjempe seg ut av en offentlig stemplet psykiatrisk diagnose?

Trygghet til å møte psykiske utfordringer kan læres i samtaleterapi hos psykolog eller psykiater, også vha. farmakologiske virkemidler, men aller best av livet selv.

– Ikke alle sider ved helsevesenet er helsefremmende.

Se også:  Ritalin  ADHD  Legemidler  Legemiddelindustrien  SSRI  Sykdom 

RNA  –  Ribo Nucleic Acid. Ribonukleinsyre er en type molekyler som ligner DNA.

Det er mange typer RNA som fyller mange forskjellige oppgaver. De tre hovedtypene er:

– mRNA. Messenger-RNA. Budbringer-RNA.

– rRNA. Ribosomal-RNA finnes i ribosomene.

– tRNA. Transport-RNA bringer aminosyrer til ribosomet. Hver type tRNA transporterer kun én type aminosyre. Tre nitrogenbaser på enden kan kobles til basene i mRNAet.

I dag er det ingen organismer som har RNA som arvestoff. Noen virus, men de er som ikke regnet som organismer.

DNA kan ha utviklet seg fra RNA.

Se også:  RNA  Abiogenesen  CRISPR  E.koli  Genom  mRNA 

Rotter  –  En rottehjerne er på størrelse med en drue.

Inne i den er det omtrent femti millioner nerveceller som er koblet sammen på 450 milliarder steder.

Området for stedsans og hukommelse er på størrelse med en liten druestein.

Nervecellene som sender signaler kan minne om elektriske kabler som sender elektrisk strøm.

Se også:  Rotter  Hukommelse 

Rovdyr  –  er f.eks. ulv, jerv, bjørn og gaupe.

Se også:  Rovdyr  Bjørn  Dyr  Rase  Sau  Ulv   

RuBisCo  –  er det proteinet som det finnes mest av på jorda.

Proteinet finnes i gress, blader og alger; er ansvarlig for fotosyntesen. Fotosyntesen omdanner CO₂ fra lufta til sukkermolekyler i planten.

Å binde CO₂ krever tilførsel av to elektroner, og at et magnesium-ion er tilstede.

MgCO₂ er et oksykarben-molekyl med drageformet grunnstruktur som reagerer svært hurtig med vann og organiske forbindelser.

Se også:  RuBisCo  Proteiner  DNA  Enzymer  Fotosyntesen  Gen  Genom 

Rundorm  –  har en primær kroppshule.

Se også:  Rundorm  Flatorm  Orm 

Rur  –  finnes i fjæra langs kysten.

Det er krepsdyr uten stilk som er fastvokst i berg og steiner med skarpe kalkskall.

De vokser også under båtskrog og fører til tregere framdrift i vannet.

Se også:  Rur  Kalkstein 

Røntgenstråling  –  er elektromagnetisk stråling med bølgelengde mellom 10 nanometer og 10 picometer.

«Myke» stråler, med de lengste bølgelengdene, kan brukes ved røntgenundersøkelser av kroppen.

Stråleskyggebildet som oppstår når røntgenstråler gjennomstråler en legemsdel kan fanges opp vha. en fotografisk film eller av en fluoriserende skjerm.

Se også:  Røntgenstråling  Atom  Lys  nm  pm  Radioaktivitet  Verdenshistorie.html  Fysikkordbok.html 

Røykepause  –  kan gjøre at man kobler av, stresser ned, og driver med noe annet enn det en kanskje strevsom jobb innebærer.

Den enkelte røyker betrakter sannsynligvis røykepausen som stor verdi.

Se også:  Røykepause  Røyking  Stress 

Røyking  –  medfører det at det trekkes nikotinrøyk ned i lungene.

Dette kan gi en umiddelbar mental avslapping, som kan være en god ting.

Effekten på kroppen kan være skadelig, men den mentale effekten kan allikevel være positiv.

Videre kan det å slutte å røyke være så stressende at dette også er skadelig, kanskje mer skadelig enn å fortsette å røyke.

Avhengighet. Hvis man ble avhengig ville ingen klart å slutte. Mange klarer å slutte. Det viser at man ikke blir avhengig.

At det kan være vanskelig å slutte betyr bare at man synes at røyking er behagelig, og at man ikke gjerne vil gi avkall på denne behagelige følelsen som det å ta seg en røyk gir.

Se også:  Røyking  Røykepause  Nikotin  Snus  Stress  Politikkordbok.html 

Salt  –  består av natriumklorid (NaCl).

Se også:  Salt  NaCl  Bilordbok.html  Kostholdsordbok.html  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Samfunnsvitere  –  tror at biologi handler om å finne noen usynlige gener.

For biologer dreier seg om et nedarvet program.

Noen ganger kan genet finnes, men som regel er det ikke mulig å relatere bestemt adferd til bestemte gener. Ofte bestemmes adferd av mange gener samtidig.

Se også:  Samfunnsvitere   Biologi 

Sauen  –  er innført i landet og hører ikke naturlig hjemme her i vill tilstand.

– Sauen er forsvarsløs overfor rovdyr som f.eks. ulven.

– Dyr i naturlige omgivelser har som regel et forsvar ovenfor andre dyr. Enten ved å slåss, skjule seg, flykte, osv.

– Sauebønder slipper sauene på utmarksbeite.

I endel tilfeller dreper ulven et betydelig antall. Bonden må se at dyrene lider og det medfører et stor tap, merarbeid, egenandel og papirarbeid.

Statens landbruksforvaltning gir erstatning.

Hvert dyr dekkes med en fastsatt sats og så trekkes det fra 30% egenandel. Erstatninger under 15 tusen utbetales ikke.

2007. 39500 sauer og lam ble erstattet.

2009. Det ble utbetalt erstatning for 34200 sauer og lam som ble drept av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn. 10 tusen drept av gaupe.

75 millioner ble utbetalt i erstatning til 2380 søkere.

– Sauer har en medfødt egenskap som gjør at de automatisk følger etter den sauen som går foran dem. Det er derfor en hel saueflokk kan finne på å gå utfor et stup.

Se også:   🐑   🦙   Bjørn  Dyr  Rovdyr  Rase  Ulv 

Schizofreni  –  Ordet betyr ‹spaltet sinn›.

Schizofreni rammer over en ½ % av den voksne befolkningen.

– Schizofrene er en sammensatt pasientgruppe.
Faktisk kan det være slik at to personer som begge har fått diagnosen, ikke har noen symptomer felles!

– Først og fremst dreier seg om grunnleggende problemer med å bearbeide informasjon.

– F.eks. sviktende arbeidshukommelse.

Diagnostikken legger vekt på vrangforestillinger og sansebedrag, men mindre en halvparten har denne type symptomer.

– Mange pasienter mangler evnen til å skjelne mellom indre og ytre stimuli. De tar sine egne tanker for å være stemmer som kommer utenfra.

– Et typisk, men ikke nødvendig tegn på sykdommen, er opplevelsen av at kropp, tenkning og følelser blir styrt utenfra, f.eks. av stråling.

– Et annet typisk symptom er bisarre vrangforestillinger, som det å være født samtidig med Kristus eller ha tre hjerter.

– Blant andre symptomer er passivitet og følelsesmessig matthet.

– Schizofreni er ikke spalting mellom forskjellige personligheter. Bare noen ytterst få tror at de er to personer.

Schizofreni er ⅔ arvelig betinget.

Miljødelen kan ha med kosthold å gjøre.
Det psykososiale miljøet kan mildne eller forverre.

Det er en sykdom der mange vanlige gener, som hver for seg gir liten effekt, kan ha stor effekt når de forekommer samtidig.

Tre genetiske faktorer er:

– vanlige genvarianter.

– de mer sjeldne typene.

– genekspresjon, som handler om hvordan gener blir ‹skrudd på›.

Schizofreni er en polygen sykdom, dvs. at det er samspillet mellom en rekke vanlige gener, eller mellom gener og miljøfaktorer, som er avgjørende for utvikling av sykdommen.

Det er funnet nærmere 100 gener som gir økt sårbarhet for psykoselidelsene.

Dette er vanlige genetiske varianter som finnes hos alle.

Hver for seg gir de liten sårbarhet, men kan, i samspill med negative hendelser i livet, bidra til at sykdommen utvikles.

– Kosthold kan påvirke noen sinnsforstyrrelser. F.eks. er Føllings sykdom en enzymdefekt som kan forhindres med diett.

Se også:  Schizofreni  Autisme  Hukommelse  Cøliaki  Kosthold  Sykdom  Kostholdsordbok.html 

Sei  –  er en stimfisk som gjør lange vandringer.

I fjorder med lakseoppdrett står den stille og beiter på avfall under oppdrettsanleggene. En sei full av kraftfôr er så slapp i kjøttet og av så dårlig kvalitet at den ikke kan spises eller selges.

Se også:  Sei  Steinbit  Fisk  Laks  Oppdrettslaks  Torsk 

Sekkedyr  –  er slimete sjødyr som vokser raskt på hvilken som helst overflate under havet.

Sekkedyrene inneholder både verdifull cellulose og protein, og kan derfor være en kilde til avanserte og verdifulle produkter i den nye bioøkonomien.

For båteiere er de et irritasjonsmoment.

Se også:  Sekkedyr 

Seljesommerfugl  –  eller gråseljesommerfugl er en nokså stor sommerfugl.

Avstanden fra vingespiss til vingespiss er 7 cm.

Den har en rask og målrettet flukt.

Den liker seg der salix-arter gror i vannkanten.

Selje er en salix-art.

Gråselje er favoritten når den skal legge egg.

Se også:  Seljesommerfugl  Sommerfugler  Insekter 

Selvmord  –  I Sveits er det ikke er straffbart med uegennyttig bistand til en som ønsker å begå selvmord.

Se også:  Selvmord  Eugenikk  Filosofiordbok.html   

Ignaz Philipp Semmelweis (1818–65)  –  var assistentlege ved klinikken for fødselshjelp i Wien..

På 1800-tallet observerte han at de alternative jordmødrene hadde langt færre infeksjoner og dødsfall enn skolemedisin-legene ved barnefødsler.

Han fant ut at jordmødrene vasket hendene, mens legene ikke gjorde det, og kanskje gjerne rotet litt i lik rett før de tok bistod i fødselen — uten å vaske hendene.

Semmelweis publiserte svært overbevisende studier som demonstrerte hvor effektiv metoden var.

– Men ingen ville vedgå at de som helsepersonell var med på å gjøre pasienter syke med sine skitne fingre, og dermed ble resultatene avvist, renslighetene ble forbigått og Semmelweis fikk sparken.

Senere er Semmelweis blitt bekreftet og anerkjent over hele verden.

– Til tross for dette er manglende håndhygiene blant leger og helsepersonell innen skolemedisinen et stort problem selv den dag i dag.

Se også:  Semmelweis     

Serotonin  –  stimuleres av sollys.

– Om våren er serotoninnivået naturlig høyt pga. sollys.

– Serotonin er viktig for regulering av kroppstemperatur, humør, søvn, seksualitet og appetitt.

For lite kan føre til depresjon.

– Flere antidepressive medikamenter inneholder serotonin, også kalt «lykkestoff».

– Lysterapi er en annen metode for å øke produksjonen av serotonin.

Se også:  Serotonin  Hormoner  Aldring  Dopamin  Hjernen. Hormoner  IQ  Lys  Leptin  Lys  Melatonin  Oksytocin  PCB  Placebo  Søvn  Tryptofan 

Sild  –  spiser kråkebolle-larver.

Se også:  Sild  🐟  Kråkeboller  Makrell  Vassild  Vågehval 

Silisium (Si)  –  er et vanlig organisk element i menneskekroppen, som kan løses opp i vann eller i kroppsvæsker.

Se også:  Si  Abiogenesen  Kroppen  Lys  Periodesystemet  Elektronikkordbok.html    Fysikkordbok.html    Kjemiordbok.html 

Sink  –  er et viktig sporstoff for kroppen.

Se også:  Sink  Diabetes  Krom  Reinsdyr  Kostholdsordbok.html 

Sitron  –  består av skall med et et hvitt skinn under, fruktkjøtt og kjerne innerst.

Se også:  Sitron  Periodontitt  Skjørbuk  Kostholdsordbok.html 

Sjimpanser  –  lever i jungelen, hvor det er rikelig med mat.

– Hiv-viruset muterte fra sjimpanser.

– Sjimpansehjerner veier 450 gram.

– Mennesker er 98½ % lik sjimpanser.

– En sjimpanse kan oppfatte lyd opp til 33 kHz.

– Aper og mennesker stammer opprinnelig fra små treklatrende insektetere.

– En bonobo er en slags sjimpanse.

Se også:  🐵  Flaggermus  HIV  Hjernen  Mennesker  Øre   

Skifer  –  er rikt på organisk materiale.

Se også:  Skifer  Fysikkordbok.html 

Skjellkrypdyr  –  er en orden innen krypdyr som omfatter slanger, øgler og ormeøgler.

Se også:  Skjellkrypdyr  Slanger  Krypdyr  Reptiler  Øgle 

Skjørbuk  –  skyldes C-vitaminmangel,

og fører til slapphet, opphovnet og blødende tannkjøtt, en mister tennene.

Sykdommen angriper bindevevet.

Blødningene og hevelsene sprer seg til resten av kroppen og fører til slutt til døden.

Se også:  Skjørbuk  Periodontitt  Sitron  Sykdom  Tretthet  Kostholdsordbok.html 

Skog  –  har generelt god effekt på stabilitet i en skråning.

Først og fremst binder røttene løsmassene og holder jorda på plass.

I tillegg kan skogen bremse skred.

Når skog blir fjernet i bratt terreng øker sannsynligheten for at skred kan utløses samt at skredene når lengre ned i dalsidene.

Se også:  Skog  Bartrær  Bregner  Furu  Granbarkbillen  Jord  C  Tareskogen  Trær  WWW 

Skrantesjuke  –  Chronic wasting disease (CWD) er en hjernesykdom hos dyr.

Bevegelsene er dårlig koordinert.

De klarer ikke å spise.

Sykdommen sprer seg til andre dyr ved kontakt eller via bakken med spytt, urin eller avføring.

Smitten kan bli liggende på bakken i mange år før den blir overført til andre dyr.

Smittestoffet er et protein, (ikke virus eller bakterie).

Proteinet hoper seg opp og skader hjernen.

Sjukdommen er umulig å stoppe når den først har fått fotfeste.

Sykdommen er i familie med prionsykdommer.

I 1967 ble det kalt «skrantesjuke», for man visste ikke hva det var.

Sykdommen ble først oppdaget hos forskingsdyr i fangenskap.

Så dukket det opp hos viltlevende dyr.

Se også:  Skrantesjuke  Virus  Rein  Sykdom 

Skreien  –  (Northeast arctic cod) er en gytemoden nordøst atlantisk torsk som befinner seg i Barentshavet store deler av livet, men kommer til kysten for å gyte, hovedsakelig utenfor Lofoten og Vesterålen.

Ordet skrei kommer av det norrøne verbet å skride (skreið), som betyr å vandre eller skride fram.

Den islandske torsken har ingen ting med den norske skreien fra Barentshavet å gjøre.

Utseende skiller seg fra kysttorsk ved at den er lengre og spissere i formen og har lysere fargetegninger i skinnet. Det er også forskjeller i øresten og kromosomer.

Skrei kan bli opptil 20 år gammel, innpå 2 m lang, og veie opptil 55 kg.

Skreien oppholder seg i Barentshavet i 6–7 år før den er gytemoden.

Den vokser svært sakte, og har en helt annen struktur i kjøttet enn f.eks. kysttorsk.

Når skreien er kjønnsmoden vandrer den til ulike gytegrunner langs norskekysten for å føre slekta videre.

Et av de mest kjente gyteområder er Lofoten og Vesterålen.

Deretter driver eggene og torskelarvene oppover langs norskekysten, med kyststrømmen og Golfstrømmen, til Barentshavet.

I november-desember, når den er gytemoden, legger den i vei fra Barentshavet, mot Lofoten.

I perioden fra slutten januar til ut i april ankommer skreien gyteplassene.

De viktigste gytefeltene ligger på nordsiden av Vestfjorden, fra Lødingen til Røst.

Da foregår det tradisjonelle lofotfisket som er det viktigste sesongfisket etter skrei i Norge, og verdens største torskefiske.

Yngelen driver tilbake til det arktiske havet hvor den vokser opp, og når skreien er 3 – 4 år gammel, drar den til Norskekysten, som foreldrene i sin tid gjorde.

Skreien er Norges eldste eksportartikkel. Helt siden 800-tallet har europeere spist norsk skrei.

Se også:  Skrei  og  Torsk  Tran 

Slanger  –  er en gruppe skjellkledde krypdyr som stammer fra øgler.

– Kroppsbygning: Slanger er kjent for at de mangler lemmer, har todelt tunge og at de ikke blunker.
Men alle disse trekkene finnes også hos ulike grupper av øgler.
De viktigste morfologiske trekkene som er unike for slangene, er oppbygningen av ryggraden og skallen.

Slanger er systematisk entydig: Slanger er en bestemt orden av krypdyr.

– Norske slanger er hoggorm, buorm og slettsnok.

– Hoggormen er verdens nordligste slange og er Nord-Europas eneste giftslange.

– Hoggormbitt er ikke særlig farlig, men dødsfall forekommer spesielt blant barn, allergikere og eldre eller syke mennesker. Blir en bitt skal en ta det med ro så fordelingen av gift i kroppen skjer langsomt, noe som reduserer sjokkfaren sterkt.

Slangenes forfedre levde under jorden og fikk et redusert syn.
Når de vendte tilbake til jordoverflaten, måtte øynene utvikles på nytt med de reduserte øynene som utgangspunkt.

– Fåvne og Midgardsormen er kjente slanger fra norrøn mytologi.

Se også:  🐍   Hoggorm  Krypdyr  Meitemark  Mitokondrier  Muskler  Orm  Reptiler  Skjellkrypdyr  Øgle 

Slekter  –  er en del av familie.

Se også:  Slekter  Art  Domene  Dyr  Dyreriket  Familier  Insekter  Mennesker  Orden  Pattedyr  Primat  Rase  Rekke  Riker  Hierarki  Virveldyr 

Slimsopp  –  lever mesteparten av tiden som amøber i fuktig jord og råtne stubber.

De er amøber som er «flercellet når det trengs».

– Hvis det blir dårlige tider, slår amøbene seg sammen til desimeterstore og sopplignende slimete masser, plasmodier, som danner sporer som kan fraktes med vindstrømmene.

Se også:  Slimsopp  Sopp  Livet.html 

Snegler  –  Mennesker er 70% lik snegler.

Se også:  Snegler  Tareskogen  Makrell  Mennesker 

Snus  –  gir forandringer i munnen.

I de fleste tilfeller blir dette helt normalt igjen hvis man slutter, men i enkelte tilfeller er forandringene varige.

Se også:  Snus  Nikotin  Røyking 

Snyltevepsen  –  Larvene spiser opp verten levende fra innsiden.

Se også:  Snyltevepsen  Veps 

Sola  –  bidrar til fotosyntesen som omdanner karbondioksid og vann til organisk karbon og oksygen.

Se også:  ☼   CO₂  Fotosyntesen  Jord  ♁  Plantealger   

Solsikke  –  er Ukrainas nasjonalblomst.

Se også:   🌻   Ukraina.html  Kostholdsordbok.html 

Sommerfugler  –  har to forskjellige livsfaser.

Først som puppe og dernest som sommerfugl.

Det ikke er nok å studere vingene for å beskrive en art. Mønsteret og formen på vingene kan variere sterkt innen samme art og slekt.

Ved å studere de genitale organene får man langt bedre informasjon for artsbestemming.

Se også:  🦋  Insekter  Seljesommerfugl   

Sopp  –  er heterotrofe eukaryote organismer med ytre (ekstracellulær) fordøyelse.

– Sopp er verken planter eller dyr.

– Sopp mangler klorofyll og er avhengige av organisk næring.

– Sopp har utvendig fordøyelse, (ikke innvendig slik som dyr).

– Mange tror at mesteparten av soppen er over jorda, men nede i bakken er det et stort nett av ørsmå tråder som sprer seg ut på matjakt. Skal soppene få i seg det de trenger, må de knytte seg til andre organismer, slik kan de utveksle næringsstoff.

– Sopp lever som snyltere (parasitter) på andre levende organismer eller som nedbrytere på dødt organisk materiale. Bakterier ernærer seg på samme måten ved å parasittere på andre levende organismer eller bryte ned dødt materiale.

– Bakterier og sopp er mao. konkurrenter om samme matkilde. Derfor prøver de å forgifte hverandre ved å skille stoffer som den andre ikke liker. F.eks. produserer enkelte muggsopper penicillin for å holde bakterier unna. Og aktinobakterier produserer amfotericin for å holde sopp unna.

– Sopp kan også være et nettverk av tynne, tynne tråder i bakken.

– Wood Wide Web er nett av sopptråder som knytter sammen planter og trær.

– Mikroorganismer er en gruppebetegnelse som omfatter bakterier, sopp og gjær.

– Mennesker er 60% lik muggsopp.

– Antibiotika er viktig i kampen mot infeksjoner.

Sopp kan leve under ekstreme forhold. F.eks. kan de høste energi fra radioaktiv stråling.

Se også:  🍄  Antibiotika  Bakterier  Celle  Dyr  Fluesopp  Lav  Mennesker  Mikroorganismer  Monokulturer  Riker  Slimsopp  Soppriket  Sporedannende  Trær  WWW  Livet.html  Kostholdsordbok.html 

Soppriket  –  består av heterotrofe eukaryote organismer med ytre fordøyelse.

Se også:  Soppriket  Dyreriket  Art  Domene  Dyr  Familier  Orden  Pattedyr  Rekke  Rase  Riker  Slekter  🍄  Hierarki  Virveldyr 

Sosiobiologi  –  har skiftet navn til synonymene adferdsøkologi eller evolusjonær psykologi, pga. at navnet ble for belastende fordi det ligner for mye på sosialdarwinisme.

Ordet funksjonell etologi eller human etologi (dersom en studerer mennesker) kan også brukes.

Se også:  Sosiobiologi  Adferd  Hund 

Sporedannende bakterier  –  er en type «Tornerose-bakterier» som kan gå inn i en sporetilstand og sove i tusener av år, uten å ta til seg næring eller vann.

Bakteriesporene kan tåle tørke, stråling, kraftige desinfeksjonsmidler og antibiotika. Og de kan kokes uten at de dør.

Se også:  Sporedannende  Antibiotika  Bakterier  Kostholdsordbok.html 

Spurv  –  er vanligvis polygame.

Se også:  Spurv  Dompap  Fugler   

SSRI  –  Antidepressiva. Lykkepillen.

Lykkepiller gjør ingen lykkelige. Lykkepiller er antidepressiva som kan ta de verste taggene av det som går rundt og gjør at man føler seg forferdelig hele tiden, slik at man kan fungere som et normalt menneske i hverdagen.

Se også:  SSRI  Ritalin  Legemidler 

Stamceller  –  er i stand til å utvikle seg til alle cellene som til sammen utgjør et voksent menneske.

De første dagene etter at et menneske har blitt unnfanget, består fosteret av uspesialiserte pluripotente stamceller.

Hver og en av disse er i stand til å utvikle seg til alle cellene som til sammen utgjør et voksent menneske.

Når menneskefosteret utvikler seg videre, blir cellene spesialisert til å utføre bestemte oppgaver i kroppen.

Se også:  Stamceller  Immunforsvaret  Melanin 

Stedsans  –  er medfødt og er lokalisert i entorhinal cortex, som er i naboområdet til hippocampus, lagrer informasjon om hvor man befinner seg til enhver tid.

Grid-celler danner et rutenett over omgivelsene. Det kan ligne på lengde- og breddegradene på et kart.

Hjernens minnesenter, hippocampus mottar informasjonen fra disse grid-cellene og setter sammen denne informasjonen til komplekse minner.

Cellene gir beskjed om hvor man er, i hvilken retning man beveger seg og hva distansene er.

Det er også celler som husker landemerker i rommet og som forankrer kartet ift. disse landemerkene.
Neste gang man er i det samme rommet, vil man derfor kjenne igjen omgivelsene og orientere seg raskt.

Se også:  Stedsans  Alzheimer  Hjernen  Hukommelse  Luktesansen  Parkinson  Rotter 

Steinbit  –  har indre befruktning.

Den danner par flere måneder før gyting.

Parringen skjer på sensommeren rett før gyting.

Hunnen gyter omtrent en tredjedel av kroppsvekten.

Når de nybefruktede eggene kommer i kontakt med vann klistrer de seg sammen.

Hunnen former eggene til en ball vha. kropp og hale.

Når rognballen er ferdig er jobben gjort for hunnen,

og hun drar for å spise seg opp og ta igjen tapt vekt.

Da tar hannen over, og ligger rundt rognballen og passer på den, til eggene klekker etter et halvt år.

Se også:  Steinbit  Fisk  Laks  Sei  Torsk 

Stjernemoldvarpen  –  er tjue cm stor og lever under jorda i det nordlige USA og Canada.

Den jakter i mørke vann og mudd etter insekter og biller.

Den har store frambein som den bruker til å spa unna jorda når den graver seg fram.

Den stjerneformede snuten er ekstremt følsom med over 100 tusen tettpakkede nerveceller.

Snuten fungerer som øyne og danner et bilde av omgivelsene.

Et spesielt stjerneformet område i hjernen er dedikert til å behandle informasjonen fra snuten.

Den har en stor hjerne ift. kroppen.

Kan lukte under vann ved å blåse luftbobler i vannet for så å dra dem inn i snuten igjen for å lukte seg fram til byttedyr i vannet.

Se også:  Stjernemoldvarpen 

Stoffskifte  –  Mekanismen er at:

– Karbohydrater i maten (disakkarider og polysakkarider) (glykogen) brytes ned av enzymer i tynntarmen – til enkle sukkerarter, monosakkarider (glukose) i kroppen.
– Monosakkarider tas opp via tarmveggen til blodet,
– hvor det transporteres først til leveren,
– som slipper sukker ut i blodet.

Stoffskiftet reguleres av hormoner:
– insulin og glukagon fra bukspyttkjertelen,
– kortisol og adrenalin fra binyrene
– og thyroxin fra skjoldkjertelen.

Stoffskiftesykdommer skyldes enzymsvikt i cellen.

Magnesium bidrar til normalt stoffskifte.

Se også:  Stoffskifte  Diabetes  Diabetes-1  Diabetes-2  Diabetes-3  Enzymer  Hormoner  Mg  Sykdom  Kostholdsordbok.html 

Stress  –  kommer i ulike former.

– Negativt stress er knyttet til økning i kortisol, angst og uro f.eks. som en følge av for høye krav eller straff.

– Positivt stress øker adrenalin og serotonin.

– Korrekt bruk av belønning for ønsket adferd er det en kommer lengst med.

Se også:  Stress  🧬  Aldring  Homeostase  Hvilepuls  Kortisol  Placebo  PSTD  Psykisk  Røyking 

Strontium  –  Strontium kan tas opp og lagres i kroppen.

Ulike isotoper kan danne en stedsspesifikk signatur som f.eks. viser hvor vi har vokst opp.

Se også:  Strontium  Periodesystemet  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Sukkersyke  –  Ordet er gått ut av bruk.

Diabetes kommer ikke av sukker.

Diabetes er en insulinmangelsykdom.

– Diabetes type 1, som også kalles insulinavhengig diabetes, har kroppen helt eller delvis sluttet å produsere hormonet insulin, som regulerer blodsukkeret. Dermed er folk som har denne formen for diabetes, avhengig av å få tilført insulin resten av livet.

– Diabetes type 2 skyldes dels nedsatt insulinproduksjon, dels at insulinet virker for dårlig. Denne formen kan til en viss grad reguleres og behandles med vekttap, fysisk aktivitet og kosthold, men de fleste trenger også medisiner. For å utvikle diabetes type 2 må man være arvelig disponert, men overvekt og lite fysisk aktivitet er de viktigste triggerfaktorene.

Type 2 som oppstår oftest i voksen alder.

Type 1 er det oftest barn og ungdom som får. Det ingen kjente faktorer som utløser sykdommen.

Se også:  Sukkersyke  Diabetes  Insulin  Sykdom  Biologiordbok.html 

Surrogati  –  betyr at en kvinne bærer fram et barn for andre enn seg selv.

– En fordel med surrogati er at barnløse par kan få barn.

– Sæden og egget kan komme fra paret som bestiller, fra andre donorer eller fra surrogatmoren selv.

Eller kombinasjoner av disse.

– Og så er det forskjell om surrogati utføres kommersielt mot betaling eller om surrogatmoren ikke er betalt ut over dekning av utgifter (såkalt altruistisk surrogati).

I dag er alt dette forbudt i Norge.

2005. Sæddonasjon ble tillatt i Norge, dersom donoren er identifisert, slik at barnet kan få vite sitt biologiske opphav. Det har gjort at kildene til donorsæd har tørket inn.

Se også:  Surrogati  Assistert befruktning  Eggdonasjon  Mor   

Sv    =  Sievert  =  Gy × wR  =  er doseekvivalenten for vurdering av biologisk virkning av stråledoser.

Se også:  Sv  Radioaktivitet  Radon  Fysikkordbok.html 

Svartedauen  –  Pestbakterien Yersinia pestis startet et sted i Østen.

1347. Bakterien duppet iland i den sicilianske byen Messina.

Ila. bare tre år hadde den feid over storparten av Europa.

I århundrene etterpå fortsatte pesten å skylle over Europa i bølge etter bølge.

På 17-1800-tallet forsvant den endelig.

Byllepestutbruddet tok livet av over 137 millioner mennesker på verdensbasis. 25 til 45% av befolkningen i Europa og Vest-Asia mistet livet.

Se også:  Svartedauen  Bakterier  Sykdom  Verdenshistorie.html 

Svanehalsflaske  –  er en flaske med en S-formet hals som fungerer som et luftfilter, som slipper inn luft, men ikke andre partikler.

Vha. slike flasker beviste franskmannen Pasteur liv ikke oppstår spontant, men kommer utenfra, f.eks. fra luften.

Se også:  Svanehalsflaske  Bakterier  Pasteur  Verdenshistorie.html 

Svette  –  består for det meste av vann fra blodet og små mengder salt som kommer via svettekjertler.

I tillegg inneholder den litt avfallsstoffer som fett, proteiner og cellerester.

Et menneske har mellom to og fem millioner svettekjertler i huden.

Svetteproduksjon er et forsvarssystem mot overoppheting.

Fordampning av væske krever mye energi, noe som effektivt kjøler kroppen.

En ulempe er at væskebalansen i kroppen blir forstyrret; Det som svettes ut må erstattes.

Et trent menneske svetter tidligere og mer enn utrente mennesker.

Menn svetter mer enn kvinner.

Da fiskene krabbet opp på land, tok de med seg det fuktige miljøet fra havet – saltvannet. Hele kroppen vår inneholder saltvann. Vi har det i blodet og i mellom alle cellene våre.

Mennesker består av mye vann, hele 50–60 % av kroppsmassen.

Et menneske kan ikke overleve mer enn noen få døgn uten vann, men kan leve i flere uker uten mat.

Mennesker svetter vi fra 0,1 til 1,5 l daglig, men kan svette opp til fem liter ved hard aktivitet eller høy temperatur.

Svette inneholder feromoner, og vi mennesker ubevisst reagerer på dette.

Kroppslukten kan gjøre en seksuelt attraktiv.

Deodoranter inneholder som regel alkohol, som dreper bakterier, i kombinasjon med parfyme, som lukter godt. Svetteproduksjonen stopper ikke av dette.

Fersk svette lukter ingenting.

Det blir først lukt når svetten blandes med duftkjertlene i armhulene og rundt kjønnsorganene, eller blir liggende lenge på huden eller i klærne.

Årsaken til svettelukt, er at bakteriene på utsiden av huden liker svette.

Bakteriene spiser avfallsstoffene i svetten (fett, proteiner og cellerester), og det er bakterienes avfallsstoffer som lukter.

Håndflaten har den største tettheten av svettekjertler med 250 svettekanaler/cm².

Underarmen har 100 svettekanaler/cm².

Se også:  Svette  Huden  Håndvask  Bakterier  Svettemåler 

Svettemåler  –  bruker vekselspenning.

De gamle løgndetektorene brukte likespenning.

Svettemåleren sender en liten, elektrisk strøm gjennom den ytterste delen av huden, inn i svettekjertlene og ut i overflaten igjen.

Dette hudlaget, som består av døde hornceller, er like tynt som en plastfolie man pakker inn maten med, bare 10 til 15 µm. Horncellene leder strøm dårlig.

Derimot er svette en god strømleder. Svette består av saltvann som er en god strømleder. Ledningsevnen i huden øker derfor når svetteporene fylles med svette.

Svettemåleren kan brukes til å si hvor opprørt eller oppstemt man er.

Svettemåleren krever minst tre elektroder.

Se også:  Svettemåler  Bioimpedans  Huden  Løgn  Memristor  Svette 

Svineinfluensa  –  startet i 2009.

Nesten 550 mennesker fikk alvorlige bivirkninger og mulige livsvarige skader, som narkolepsi.

Staten har betalt over 230 millioner i erstatning til ofrene.

Se også:  Svineinfluensa  Influensa  Narkolepsi  Korona.html 

Sykdom  –  har årsaker og symptomer. Dersom årsaken er:

– Biokjemisk, må man ordne opp i biokjemien.
F.eks. en genfeil som hemmer B-vitamin-opptak, må man tilføre ekstra B-vitaminer.

– Dårlig mikroflora må man følge diett eller få tilført bedre bakterier.

– Osv, osv.

Se også:  Sykdom  ADHD  AIDS  Akupunktur  Alzheimer  Aldring  Antibiotika  Autisme  Bakterier  Covid-19  Cøliaki  Demens  Diabetes  🧬  Dårlig ånde  E.koli  Enzymer  Hjerneødem  Hjerneslag  Hjerteinfarkt  Hvilepuls  🤲  Immunforsvaret  Immunsystemet  Influensa  Kosthold  Kolera  Kopper  Kreft  Legemiddelindustrien  Legemidler  Legionella  Levealder  Lepra  Malaria  Mutasjoner  Narkolepsi  Penicillin  Parkinson  Periodontitt  Psyken  Placebo  Psykisk  Rabies  Renslighet  Schizofreni  Skrantesjuke  Skjørbuk  Stress  Stoffskifte  Sukkersyke  Svartedauen  Sykdomsadferd  Vaksine  Virus  Åreforkalkning 

Sykdomsadferd  –  er adferd som en har når en er syk.

F.eks. så reagerer immunsystemet på en infeksjon eller betennelse ved å få en til å oppføre deg slik en gjør ved sykdommer som influensa.

Man blir slapp og mister matlysten, og ender under et teppe på sofaen.

Dette kan være hensiktsmessig når man er syk.

Adferden sørger for at man får nødvendig hvile, at sparer energi og at man ikke smitter de andre i gruppa.

Se også:  Sykdomsadferd  Bakterier  Influensa  Sykdom  Tarmfloraen  Virus.

Symmetri  –  Det enkleste eksemplet på symmetri, er ei kule. Kula er rotasjonssymmetrisk.

Se også:  Symmetri  Fysikkordbok.html  Matematikkordbok.html 

Syre  –  er et stoff som kan avgi protoner (H+).

Se også:  Syre  Bakterier  Magesår  pH  Kjemiordbok.html 

Skjeggkre  –  (Ctenolepisma longicaudata) er vingeløse insekter som kommer fra samme innsektsgruppe som sølvkre; børstehalene.

Den kan bli opptil 2 cm lang, i tillegg til de lange antennene og haletrådene som er like lange som kroppen.

– Levetiden er opp til syv år.

– De er ufarlige og gjør lite skade. Men de sprer seg rundt i boligen.

– Skjeggkreet liker fuktige rom, men beveger seg rundt i hele boligen, i motsetning til sølvkreet som stort sett holder seg på badet og vaskerommet. Den liker mørke plasser, under lister, i veggen, i kott eller skap.

– Nattaktive. De gjemmer seg når det er lyst og kan derfor være vanskelig å oppdage.

– Skjeggkreet er altetende og kan leve av: brødsmuler, mel, matrester, døde insekter, tørre blader.
Voksne individer kan klare seg med tapet, papir og cellulose.

Skjeggkre tåler lange perioder uten mat, og kan overleve i tørre omgivelser.

– Sensitiv for lave og høye temperaturer. Utvikling og aktivitet begrenses kraftig ved temperatur under 16° og stanser helt ved 11°. Temperaturer over 26° begrenser levetiden, og de dør etter en time hvis de utsettes for 41°. De trives godt med 26-28° fra gulvvarme i tette hus med lite trekk.

– Bagasje er en viktig spredningvei. Etter reise bør man tenke på hvordan utpakkingen kan redusere faren for spredning av skjeggkre.

Esker fra butikken. Postpakker. Emballasje.

Ila. livet kan de legge rundt 150 egg.

Utvikling fra egg til voksen strekker seg normalt opp mot tre år.

– Skjeggkre er vanskelig å bekjempe fordi de holder til i hele huset, ikke bare på et isolert sted.

– Limfeller fungerer for å redusere bestanden.

Skjeggkre er en ny skadedyrart som kom til Norge i 2013 og har spredd seg over hele landet.

Se også:  Skjeggkre  Sølvkre  Midd  Kakerlakker  Veggedyr 

Sølvkre  –  (Lepisma saccarina) er et lite sølvfarget kryp som bli over 1 cm lang.

Kroppen er flattrykt, langstrakt avsmalnende bakover, dekket av små, blanke skjell med tre lange haletråder bakerst.

I Norge forekommer sølvkreet kun i hus, og er kjent nord til Bodø.

– Trives best på varme steder med høy luftfuktighet, som f.eks. bad og på kjøkken og i kjellere med fuktige og varme rom.

– De er lyssky, og kommer frem om natten for å spise.

Om dagen gjemmer de seg bort i sprekker, bak fliser og paneler, under gulvfliser, gulvbelegg og dårlige fuger, under kjøkkenbenker, ol.

– Spiser stivelses- og sukkerholdige stoffer som brødsmuler, mel, gryn, tapetklister og muggsopp.

De spiser også proteinholdige stoffer som døde insekter. I tarmen har de enzymer som gjør at de også kan fordøye papir.

– Vannlekkasje. Dersom en finner dette krypet i boligen kan det tyde på at man har vannlekkasje eller fuktproblem.

– Ufarlig. Sølvkreet har liten betydning som skadedyr og biter ikke, og sprer ikke sykdommer. Den er mer til sjenanse enn til skade.

Betong holder på fukt, så de liker seg ofte der.

– Fjerning. Sølvkreet kan fjernes ved å tette lekkasjer og få bort fuktighet og tørke ut rommet, f.eks. med varme og ventilasjon.

Når luftfuktigheten kommer under 60% dør de ut.

Insektmidler kan brukes, men da må en bruke langtidsvirkende midler som også tar eggene.

Sølvkre vokser ved å skifte hudskall. Ved hvert hudskifte kan de erstatte tapte bein og antenner. Etter åttende hudskifte er de kjønnsmodne.

Hunnen legger opptil 100 egg. I vanlig romtemperatur tar det 6 mnd. før sølvkre blir voksne. De blir sjelden mange siden de reproduserer seg relativt sakte.

Navnet sølvkre kommer av den sølvgrå, glinsende fargen.

Mulige årsaker:

– Fuktskade.

– Dårlig ventilasjon og avtrekk.

– I en kjeller kan det være dårlig drenering slik at fuktighet trekker inn.

– Ting som ligger lagret rett på betonggulvet (f.eks. treplanker) kan danne fuktighet.

– Sluket på badet kan ha rester av såpe, hår og hud.

– Renner det vann utover gulvet på badet, slik at det stadig ligger vannansamlinger?

Se også:  Sølvkre  Midd  Kakerlakker  Skjeggkre  Veggedyr 

Snorking  –  kan være vanskelig å skille fra sykdommen søvnapné.

Se også:  Snorking  Nattesøvn  Søvnapné  Søvn 

REM-søvn  –  (Rapid Eye Movement) kjennetegnes av det som har gitt den navn, nemlig raske øyebevegelser under lukkede øyelokk.

REM-søvnen kan starte rundt én og en halv time etter innsovning og kan vare i mellom ti til 30 minutter. Hjerneaktiviteten er på samme nivå som i våken tilstand.

– Aktiviteten i amygdala øker.

– Aktiviteten i frontallappene er stille, i motsetning til i våken tilstand.

– I REM-fasen har man mest visuelle drømmer.

– Blinde mennesker beveger øynene mindre i REM-søvn.

– Lang nok søvn er viktig for å få de positive effektene REM-søvn. Sover man lite, vil typisk REM-søvnen kuttes.

– Mens vi sover bearbeides minner fulle av følelser.

Når disse minnene dukker opp i REM, skjer en avdramatisering av opplevelsene i våken tilstand. Avdramatisering av følelsene er viktig, og det er kroppens egen finurlige måte å håndtere sterke følelser og forhindre psykisk ubalanse.

– Søvnen utenfor REM-fasen er viktig for å etablere hippokampusavhengige minnene, som er er minner og ferdigheter fra hendelser i livet man bevisst kan gjøre rede for.

– REM-søvnen hjelper til i etableringen av minnene, ved å sile ut hva vi skal huske og hva vi like godt kan glemme.

– Det er i REM-fasen en kan huske drømmer.
Vi drømmer i alle faser av søvn, men det er sjelden vi husker det.
Dessuten er drømmene gjerne litt annerledes utenfor REM-søvnen.

– REM-søvnen kommer som regel på slutten av natten, og er ofte den som blir redusert når søvnlengden reduseres.

NREM (den dypeste søvnen), sorterer erfaringer fra våkenlivet og tar bort uønskede minner og forsterker viktige minner.

Se også:  REM-søvn  Amygdala  Nattesøvn  Psykisk 

Nattesøvn  –  kan deles i to grunnleggende søvntyper: NREM og REM.

– 1ste stadie er overgangen fra våken til søvn.

– 2dre stadie. Da har en sovnet, men er likevel lett å vekke.

– 3dje stadie.

– 4de stadie er det viktigste for å føle seg uthvilt dagen derpå. Hjernen er i lav aktivitet og en sover dypest.

– 5te og siste stadie er REM-søvn.

Lett søvn skjer gjennom hele natten, og er viktig for hukommelse, læring og at kroppen kommer seg etter endt dag; for de fleste er dette over 50% av natten.

Dyp søvn fremmer et sunt immunsystem og muskelvekst og -reparasjon; for de fleste er dette opp til 25% av natten (avhengig av alder).

Se også:  Nattesøvn  Amygdala   🥱   REM  Søvn 

Søvn  –  rydder og vasker og gjenoppbygge hjerneceller etter tid med våkenhet.

Ila. dagen akkumuleres avfallsstoffer i hjernen.

Søvn er godt for:

– Immunforsvaret.

– Produksjon av ulike hormoner som er nødvendige for et sunt liv.

– Konsolidere eller feste det som er lært i våken tilstand tidligere på dagen.

– Restituere og rydde opp i dagsinntrykkene.

– Læring. En god natts søvn fremmer mer effektiv læring samme dag.

– Hukommelse, styrking og lagring av minner. Hippocampus lager og lagrer minner. Hjernebarken skaper koblinger mellom minnene.

Ved søvnmangel hoper avfallsstoffene seg opp.

Søvnmangel kan virke inn på:

– Konsentrasjon.

– Tretthet.

– Kreativitet.

– Humør.

– Energi.

– Omgjengelighet.

– Hukommelse.

– Læringsevne

– Fysisk helse.

– Følelser.

– Søvnmangel medfører ikke bare trøtthet og dårligere konsentrasjon.

Tap av søvn kan føre til tap av hjerneceller.

Og at immunsystemet ødelegges, kroppens blodsukkerbalanse forstyrres og pulsårene skades.
På lang sikt vil for lite søvn øke risikoen for alzheimer, kreft, diabetes 2, hjertesykdom og psykiske plager.

– Det hjelper ikke å «sove ut» etter en periode med lite søvn.

– Våkne perioder (mellom 10-30 ganger) er en normal del av søvnsyklusen.

– Søvn blir regulert av døgnrytmen; den indre biologiske klokke.

Døgnrytmen sørger for at arter sover når det er mest praktisk for dem. For mennesker er det når det er mørkt, og for mus når det er lyst. Derfor er alle kroppers biologiske funksjoner tilpasset lyset.

– I tillegg blir søvnen regulert av søvnhomeostasen, som er en mekanisme som regulerer kroppens indre signaler. Homeostasen holder øye med hvor lenge man har vært våken og når man trenger å sove. Det er uavhengig av tidspunkt på døgnet.

Døgnrytmen og homeostasen bestemmer sammen når man faller i søvn.

– Det mest effektive er hardt fysisk arbeid fra morgen til kveld. F.eks. felle, kappe og hugge ved, eller grøftegraving med spade og bære stein; fra ganske tidlig på dagen til utover kvelden. Om ikke det får deg til å sovne første dagen, gjør det garantert det de neste dagene.

– Kveldsmat med magnesium, kakao, havregryn med melk, nøtter, blåbær og svisker.
Ikke kaffe etter kl. 18.

– Modafinil er et stoff som kan la piloter holde seg våkne på lange flygninger.

– Om man kan lære noe nytt mens man sover er usikkert.

Trolig kan en lære enkle reaksjonsmønstre, slik som å assosiere lyd og lukt.

For å lære komplekse setninger eller handlinger trengs oppmerksomhet som man bare har i våken tilstand.

– Man vet fremdeles lite om hvorfor man sover og hvorfor man sover så mye ila. livet.

– Adenosin er et signalstoff som sendes fra nerveceller og astrocytter (hjelpeceller i hjernen) til reseptorer i hjernecellene når man er våken.

Adenosin hemmer hjernens naturlige frigjøring av bla. dopamin. Jo mer adenosin det tas i opp hjernen, jo mindre dopamin frigjør nervecellene. Når hjernen har tatt opp en viss mengde adenosin, faller man i søvn.

– Fugler har unihemisfærisk søvn.

– Den indre døgnrytmen er omtrent 24,3 timer, og hos B-mennesker er den litt lengre.

– Babyer sover 16 timer i døgnet og er våkne et par timer om gangen.

– Babyer har langtidshukommelse. Søvn er avgjørende for minnebearbeiding tidlig i livet.

– Barns grunnleggende oppgaver er å danne varige minner, slik at de kan brukes senere.

– Når utholdenhetsutøvere skal bygge muskler og funksjon, må de sove mye. Det hoper seg opp mye avfallsstoff i kroppen også.

– Etter at det energieffektive LED-lyset tok over har søvnproblemene i verden eskalert. I LED-lyset, som også finnes i skjermer, telefoner og TV-er dominerer det blå lyset. Det har en frekvens som gjør at det går rett inn i hjernen vår og sier at: «nå er det dag!»  og da stanses produksjonen av melatonin.

Se også:  Søvn  Alzheimer  Amygdala  Avhengighet   🐬  Diabetes  Dvale   🐦   🥱   Hjernecellene   🧠   Hormoner  Hukommelse  IQ  Lys  Melatonin  Narkolepsi  Nattesøvn  REM  Serotonin  Snorking  Søvnapné  Tryptofan  ZZZ   

Søvnapné  –  er en sykdom med lange og hyppige pustepauser mens man sover.

Pausene kan vare over ti sekunder, fem ganger i timen.

Pasienten blir trøtt og sliten, og kan få høyt blodtrykk og funksjonelle endringer i hjerte og kretsløp.

Det finnes to hovedtyper av søvnapné:

– OSA (Obstruktiv søvnapné) forekommer hos 1 av 6 voksne nordmenn

– CSA (Sentral søvnapné) er sjelden.

Den vanligste årsaken er periodisk blokade av eller økt motstand i de øvre luftveier. Overvekt er en kompliserende faktor.

Å ha liten underkjeve eller smal gane kan gjøre luftveiene trangere.

Se også:  Søvnapné  Nattesøvn  Snorking  Søvn 

Såpe  –  gjør fett og annen skitt vannløselig. Sammen med varmt vann og såpeskum skylles mikroorganismene av hendene og i vasken.

– Såpen fungerer som en emulgator som gjør at man kan få ikke-løsbare væsker til å blande seg. De danner en emulsjon, dvs. at den ene væsken er fordelt som mikroskopiske dråper i den andre.

– Såpe reduserer overflatespenningen i vannet slik at det som skal vaskes, slik som hud, hår, tøy, oppvask og andre ting fuktes bedre slik at vaskevannet kommer til overalt.

– Balsam etter hårvask lukker skjellstrukturen i hårene. Da holder håret bedre på fuktigheten og de indre lagene, fiberlaget og margen beskyttes bedre.

– Grønnsåpe er en god, gammel oppskrift basert på vegetabilsk fett og kalilut.

– I Norge er det stort sett bløtt vann som gjør vasking enklere.

– Noen såper er tilsatt antibakterielle, klorbaserte stoffer som hemmer bakterievekst både på såpa og huden. Problemet er at det også tar de nyttige bakteriene.

– Såpe kan lages av fett, aske og vann.

Dyrefett blandet med aske kan danne KOH (kaliumhydroksid) og NaOH (natriumhydroksid), dvs. lut, som kan være to viktige ingredienser i såpe.

Fettet omdannes til glyserol og fettsyresalter.

Natriumhydroksid gir fast såpe. Kaliumhydroksid gir flytende såpe. Vaskeeffekten er den samme.

Se også:  Såpe  Bakterier  Håndvask  Influensa  Sår  Virus.

Sår  –  kan være av flere typer ettersom de har oppstått.

F.eks: skrubb-, kutt-, stikk-, hugg-, oppflengnings-, knusings-, bitt- eller skuddsår.

– Straks et sår er oppstått begynner bakterier å ta seg inn i det.

– Ingen vanlige sår er helt rene.

1. Vask hendene grundig før sårstell.

2. Gjør rent rundt såret med såpe og vaskeklut.

Bruk eventuelt desinfiserende midler som Klorhexidin eller Pyrisept.

3. Såret renser seg selv ved frisk blødning. Rens selve såret med vann etter at blødningen stanser. Vann rett fra kranen kan brukes; Men det beste er rent sterilt (kokt) fysiologisk saltvann (0,9%). Eller sårrens. Unngå såpe direkte i såret. Fremmedlegemer som glassbiter, småstein, trefliser ol, må fjernes for ikke å gi betennelse. Bruk eventuelt pinsett rengjort med alkohol. Stikksår kan være vanskelig å få renset.

– Rensevæsker (f.eks. klorhexidin eller Pyrisept) kan brukes, men helst utenfor selve såret.

– Sår-servietter innsatt med desinfiserende væske kan brukes.

– Unngå all unødvendig kontakt med andres blod.

4. Vurder såret etter rengjøringen, om det er nødvendig med legehjelp.
– Spesielt hvis det er så stort eller dypt at det trengs å syes.
– Eller hvis det er forurenset.
– Eller hvis det er bitt fra dyr.
– Knusingssår bør behandles av lege.
– Det samme med elektrisk forbrenning fordi skaden kan være vanskelig å bedømme.

5. Stans blødning. Det kan gjøres ved å holde den blødende kroppsdelen høyt. Eller lag en tørrkompress eller trykkbandasje med et rent tøystykke og en kloss som absorberer blødninger og hindrer skitt i å komme til.

Et tynt lag med antiseptisk bakteriehemmende salve som Bacimycin eller Brulidin kan legges. Det kan motvirke infeksjon slik at kroppens reparasjonssystem lukker såret mer effektivt.

Selv etter en nøye rens av såret, vil det fremdeles være bakterier der.

6. Forbind såret med plaster, sårstrips eller kompress. Mindre sår kan beskyttes med gasbind eller gaskompress som festes med plaster som ikke dekker såret.
Sårlukkingsstrips er en sårlukkingstape som holder sårkantene sammen.
En tett tørrkompress med tape på alle sider absorberer blødninger og hindrer skitt i å komme til såret.
Skift kompressen daglig eller oftere ved gjennomblødning.
Unngå «lufting» av såret: Såret gror saktere og risikoen for arr øker.
Unngå bomull nærmest såret, fordi det kan sette seg fast i såret.

Forsøk å holde sårflatene mot hverandre.

7. Kontroller for infeksjon etter et par dager.

– Flytende plaster hindrer bakterieinntrengning, lindrer smerter, sitter over alt på kroppen og er vannfast Plasteret skal sitte til det selv faller av, som en naturlig del av sår-helingen.

Se også:  Sår  Håndvask  Bakterier  Såpe  Vaksine  Virus.

T-celler  –  en type hvite blodlegemer som overvåker kroppens celler.

T-celler er en del av det tillærte immunforsvaret.

Når T-cellen gjenkjenner et protein, f.eks. fra et influensavirus, varsler det immunforsvaret mot faren og beordrer angrep mot viruset.

T-cellene finnes i to utgaver: T-hjelpeceller og T-drepeceller. T-hjelpecellene instruerer T-drepecellene. T-drepecellene angriper med en målstyrt rakett. De skiller ut stoffer som dreper patogene mikroorganismer, slike som bakterier og virus.

T-celler kan sammenlignes med nøkler. Hver av T-cellene angriper fremmede celler med en helt bestemt reseptor.

Det finnes uendelig mange ulike reseptorer på bakterier og virus.

Se også:  T-celler  Cøliaki  Immunsystemet 

Tang  –  er den eneste organismen som overlever både under vann og tørke på land.

– Ved lavvann utsettes den for sollys, UV-stråling, tørket salt og ferskvann.

– Før den etter tolv timer igjen utsettes for saltvann med helt andre typer sopp, bakterier og virus.

– Som beskyttelse inneholder tangen helt spesielle antioksidanter som karbohydratet Fucoidan som også virker på menneskeceller. Det har et veldig effektivt UV-filter, er fuktighetsbevarende og hemmer ulike virus, bl.a. herpes.

– Brunalger har egenskaper som man ikke finner blant andre levende organismer.

– Tangen er full av nyttige næringsstoffer som kan brukes til mat, økologisk jordbruk, kosmetikk og medisin.

– Tangen kan høstes tørkes og kvernes til pulver i mel og matproduksjon.

– Et annet alternativ er å videreforedle tangen som gjødsel (biostimuli) til jordbruket.

Se også:  Tang  Kråkeboller  Tanglopper  Tangsprell  Tare  Kostholdsordbok.html 

Tanglopper  –  (Amphipoda) er små krepsdyr som ligner litt på reker.

De kan ofte finnes under steiner på stranden.

– Marflo er en art av Gammarus av stor betydning som næring for ferskvannsfisk.

Se også:  Tanglopper  Fisk  Tang  Tangsprell 

Tangsprell  –  lever nær land mellom tang og tare.

Ved lavvann kan den oppholde seg over vannlinjen, gjemt bak stein og tang; og kan også puste luft hvis det er nødvendig.

Se også:  Tangsprell  Fisk  Tang 

Tare  –  fanger CO₂ og kan binde store mengder nitrogen og fosfor.

Alger som tang og tare filtrerer metaller fra sjøvannet.

– Stortare (Laminaria Hyperborea) vokser langs hele kysten, og kan bli opptil 4 m lang og er tilholdssted for mange ulike marine organismer.

Tare er favorittmat til kråkeboller.

Se også:  Tare  Fisk  Fosfor  Kråkeboller  Tang  Tareskogen  Kostholdsordbok.html  Klimaordbok.html 

Tareskogen  –  er viktig for fisken langs kystlinja. Tareskogen:

– er habitat for alger, krepsdyr, snegler og smådyr som fisken lever av.

– har mange steder vært rammet av nedbeiting fra kråkeboller.

– fungerer som bølgedemper.

– lagrer karbon ved at den binder betydelige mengder karbondioksid og næringssalter gjennom rask vekst.

Se også:  Tareskogen  Fisk  Kråkeboller  Skog  Snegler  Tare 

Tarmfloraen  –  har innvirkning på kroppens stoffskifte, immunapparat og sykdomsprosesser utenfor tarmsystemet.

F.eks. er tarmfloraen med på å regulere aktiviteten i fettcellene. Både i hvite fettceller, som lagrer fett, og i brune fettceller, som forbrenner fett og lager varme.

– Forfedrene våre har gjennom evolusjonen gått inn i en symbiose med tusenvis av bakteriearter som bla. hjelper oss med å trekke ut næring av maten og finjustere immunforsvaret.

Etter ti tusen år i Europa har det skjedd en biologisk tilpasning. Bl.a. har vi blitt i stand til å fordøye laktose, som finnes i melk.

Se også:  Tarmflora  Autisme  Avføring  Bakterier  Depresjon  E.koli  Fjert  Influensa  Jern  Kjæledyr  Probiotiske  Virus  Kostholdsordbok.html 

Tannkrem  –  inneholder fluor, som egentlig er natriumfluorid (NaF).

På 1970-tallet ble tannkrem med fluorid innført. Det førte til bedre tannhelse i befolkningen.

Se også:  Tannkrem  Dårlig ånde  Bakterier  Periodontitt  Tenner  Kjemiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Teknologi  –  kan:

– behandle sykdommer.

– oppdage sykdommer. F.eks. må sykdommer som forårsakes av bakterier, celler og molekyler observeres med f.eks. mikroskop og kjemiske analysemaskiner.

Tidligere var mange lidelser ikke definert som sykdom. F.eks. hypertensjon var ikke sykdom før man hadde blodtrykksmålere; Regulering av blodtrykket var ikke et helsefaglig mål.

Ufrivillig barnløshet var en skjebne som helsevesenet ikke hadde noe med.

– gir mulighet til å handle. F.eks. nå kan ufrivillig barnløshet være et helseanliggende.

– kan oppdage sykdom før man har symptomer eller føler seg syke.

– kan påvise risiko for sykdom.

– blir mer følsom og gjør at stadig mildere sykdomsformer kan oppdages.

– gjør at man kan ta en test og få et objektivt svar som forteller om man er frisk eller syk, og eventuelt hvilken sykdom man har.

– avdekker hvordan ting er, men kan også si noe om hvordan ting bør være;

– introduserer verdier.

F.eks. respiratorteknologi gir mulighet til å kunstig opprettholde åndedrett. Når skal respiratoren skrues av?

Nyfødt-medisin gir mulighet for å redde små barn uten tanke på fremtidige lidelser for dem selv, foreldre og samfunnet.

Genetikken aktualiserer spørsmålet om det er riktig å klone mennesker.

Ultralydteknologi reiser spørsmålet om seleksjon av fostre.

– aktualiserer verdier og teknologi fremmer verdier.

Det følger verdier med teknologien.

Se også:  Teknologi  Assistert befruktning  Bioteknologiloven  Biologi  DNA  Eugenikk  Levealder  PET  Filosofiordbok.html 

Telomerer  –  er små strukturer av DNA ytterst på kromosomene i alle celler.

Hver gang kromosomene deler seg blir telomerene litt kortere, inntil de når en kritisk grense og cellene dør.

Telomerene hjelper til med å beskytte, kopiere og stabilisere kromosomtuppene. Og gjør at kromosomendene ikke frynses opp og klistrer seg til hverandre.

– Telomerer kan si noe om kroppens biologiske alder. Telomerene beskytter kromosomtuppene og påvirker hvor raskt cellene eldes.

Man kan sammenligne dem med plastrullene på skolissene hindrer dem i å frynse opp.

Lengden på telomerene er ulik fra person til person. Det sier noe om at vi ikke aldres i samme takt.

– Oksygenopptak sier noe om hvor god form man er i. Fysisk aktivitet opprettholder telomerlengden. Telomerlengden kan måles med en blodprøve av de hvite blodlegemene.

Telomerlengden i hvite blodceller har vist seg å henge sammen med aldring i mange forskjellige organer, som hjertet, muskler, bein og blodårer.

Lange telomerer gir mindre sykdom og lang levealder. En god livsstil holder telomerlengden lengere.

Naturlig aldring forkorter telomerene og svekker strukturen.

Mosjon, f.eks. en halv time daglig gåtur. Kosthold med frukt, grønnsaker, helkornsprodukter, lite fett og trege karbohydrater hjelper.

Se også:  Telomerer  DNA  Hjertet  Kosthold  Kromosomer 

Tenner  –  Tannemaljen er det sterkeste biologiske materialet som finnes; hardere enn rustfritt stål. Tannemaljen består av proteiner, såkalte amelogenin-molekyler, som ble utviklet for 600 millioner år siden.

Hos de fleste virveldyr finnes proteinet i tenner og skinn. Hos pattedyr finnes de bare i tenner.

For ti tusen år siden begynte jordbruket. Steinaldermenneskene fikk flere hull fordi kostholdet begynte å inneholde mye karbohydrater.

– Tannråte (karies) kommer av at bakterier som lever som biofilm på tenner og tannkjøtt bryter matrester ned til syre.

Kariesbakterien Streptococcus mutans, har evne til å feste seg til tennene og overleve i munnen.

Sukkerfri tyggegummi kan være med på å forhindre karies. Tyggegummien øker spyttproduksjonen, som er med på å vaske vekk både matrester og bakteriene som klumper seg sammen til plakk, samtidig som det styrker tannemaljen.

– Godt tannstell krever bla. finmotorikk, godt syn og muskelstyrke nok til å rengjøre tennene selv.

– Fluor hemmer et enzym som bakteriene bruker for å produsere syre. Fluor kan forsterke tennenes emalje.

– Fosfor, kalsium, magnesium, vitamin A, C og D, er bra for tennene.

Vitamin-D stimulerer opptak av kalsium og fosfat i blodet.

Kalsium og fosfor inngår i en krystallstruktur (hydroksyapatitt), som holder skjelett og tenner sammen.

Se også:  Tenner  Fosfor   🦈  Tannkrem  Dårlig ånde  Bakterier  Periodontitt  Kostholdsordbok.html 

Teori  –  er et hjelpemiddel for å forstå og beskrive en kompleks virkelighet.

Se også:  Teori  Filosofiordbok.html 

Testosteron  –  bygger mandighet og muskler, og holder seg normalt på samme nivå fra pubertet til pensjonsalder.

Se også:  Testosteron  Muskler   

Tid  –  Mennesker oppfatter tid ift. hvor mye som kan observeres av det som skjer.

Tid er definert av mennesker og krever en referanse satt av mennesker.

Se også:   ⌛   Aldring  Astronomiordbok.html  Filosofiordbok.html  Ordbok.html  Fysikkordbok.html 

Tilfeldigheter  –  skjer hele tiden, men det er de tilfeldighetene som gir en eller annen mening for oss som vi som oftest legger merke til.

Se også:  Tilfeldigheter   Evolusjon   Kreasjonisme   Fysikkordbok.html  Matematikk.html Filosofiordbok.html

Tissetiden  –  er rundt 21 sekunder for ulike pattedyr, uansett hvor store eller små dyrene er.

Se også:  Tissetiden 

Torsk  –  Artsnavnet er Gadus morhua. Gadus er slektsnavnet og morhua er en artstilføyelse.

– Torsken har god luktesans og kan tiltrekkes av lukter på en avstand av 700 m.

– Skjeggtråd på haken er besatt med sanseceller som brukes som føleorgan under leting etter mat.

– Torsken har et helt annet immunforsvar enn alle andre dyr.

– Kysttorsken er stedbunden og holder seg gjerne innenfor et begrenset område og kan leve hele livet i den samme fjorden.

– Kysttorsk og skrei kan gyte i samme område, og de kan få avkom.

Når eggene er klekket, trekker ungtorsken etter hvert mot bunnen der den skal leve store deler av livet.

– Levra, slik som i andre virveldyr, er hovedorgan for nedbryting av fremmedstoff.

Levera skiller seg fra andre fiskearter med store mengder lagret fett, som er råstoff for tran.

– Laksen er en predator for torskeyngelen. Derfor har torsken ikke lyst til å legge eggene sine foran nesen på laksen. Ting tyder på at gytetorsk unnviker fjordområder med lakseoppdrett.

Se også:  Torsk  og  Skrei  Art  Fisk  Jern  Laks  Sei  Tran  Kostholdsordbok.html  Skipsordbok.html 

Torsk og skrei  –  er forskjellig, både utseendemessig og genetisk.

Kysttorsk og skrei er samme art. De kan gyte i omtrent samme område, og kan få avkom.

Skreien bruker Barentshavet som oppvekstområde, mens kysttorsken er stedbunden og kan leve hele livet i samme fjorden.

– Når skreien er kjønnsmoden vandrer den til ulike gytegrunner langs norskekysten for å føre slekta videre.

– Kysttorsk kan gyte i samme område. De kan blande seg med hverandre, men det er de «rene rasene» som er best tilpasset og har størst mulighet for å formere seg videre.

– Deretter driver eggene og torskelarvene oppover langs norskekysten, med kyststrømmen og Golfstrømmen, til Barentshavet.

Når eggene er klekket, trekker ungtorsken etter hvert mot bunnen der den skal leve store deler av livet.

– Det er tre områder i genomet, på tre ulike kromosomer, hvor det er distinkte forskjeller.

– Et av disse områdene styrer tettheten i eggene som avgjør hvor dypt eggene driver. Større tetthet gir tyngre egg som legger seg i et lavere sjikt. Dette har betydning for om eggene blir befruktet, men også for hva som skjer med dem videre.

De flyter med strømmen, og strømmen er ulik på ulike dybder.

– Tettheten i skreieggene får dem til å drive nordover mot Barentshavet der de skal tilbringe sine barne- og ungdomsår.

Skreien skal vandre, og det er genetisk styrt.

Avkommet til skreien vil dermed arve et gen som etter en tid forteller fisken at det er på tide å trekke sørover igjen.

Motsatt fører kysttorsken videre gener som setter pris på å holde seg i nærheten av hjemstedet, hvor det nå måtte være.

På den måten blir det bråstopp for en hybrid hvis den har arvet tettheten fra skreiforelderen og vandringsadferd fra kysttorsken. Den vil svømme rundt i Barentshavet og lure på hvorfor det ikke blir noe på den.

– Hvis det ikke hadde vært noen forskjell, så gjør det ikke noe om all kysttorsken fiskes opp. Det bare fylles opp av skrei. Hvis det hadde det vært to distinkte arter, ville dette vært katastrofalt.

– På den annen side er noen stammer kysttorsk spesialtilpasset sitt område, og kan ikke uten videre erstattes av andre bestander.

F.eks. vil det gå dårlig om en østersjøtorsk kommer ut i Skagerrak for å gyte. Da ville eggene flyte til overflaten og ikke bli befruktet. Eggene er tilpasset det lave saltnivået i Østersjøen.

– Torsken har 23 kromosomer. Tre av kromosomene er forskjellige for skrei og kysttorsk.

Grunnen er en to millioner år gammel kromosomforandring som gjør at kysttorsk og skrei har utviklet seg forskjellig, selv om de er av samme art og krysser seg med hverandre.
Kromosomforandringen oppsto sannsynligvis for nærmere to millioner år siden den gang nordområdene var dekket av is og torsken overlevde i isfrie farvann.

Et stort kromosomområde hos skrei, som består av hele 763 gener, har blitt snudd på hodet på grunn av en mutasjon.

800-tallet. Vikingen Ottar fra Harstad var den første som begynte å eksportere tørrfisk til Europa.

Siden vikingtiden har Lofotfisket hatt stor økonomisk betydning for landsdelen.

1907. I Norge startet det intensive fisket.

1940. I Canada startet det intensive fisket.

Inntil 1940 var lofotfisket hovedinntektskilden for et flertall av fiskerne i Nord-Norge.

1947. Fangsten var rekordhøy med 146 tusen tonn.

2000. Ved årtusenskiftet ble det tatt 30 tusen tonn torsk.

De siste årene har den nordlige grensen for utbredelse av Barentshavtorsk flyttet seg nord for Svalbard til 80-82°N.

Se også:  Torsk  og  Skrei  Tran 

Tourettes syndrom  –  er en arvelig tilstand som består av gjentatte ufrivillige bevegelser eller ukontrollerte lyder som kalles tics.

Rundt 1% av befolkningen har syndromet.

Koprolali, er utbrudd som består av upassende språkbruk.

Se også:  Tourette 

Tran  –  er i stor grad tilsatt kunstige, syntetiske vitaminer som blokkerer opptak av naturlige vitaminer.

Se også:  Tran  Torsk  og  Skrei  Krom  Kostholdsordbok.html 

Tretthet  –  og slapphet.

Jern vitamin B2, B6, B12, C, reduserer tretthet og slapphet.

Se også:  Tretthet  Anemi  Blodprosent  Skjørbuk 

Trening  –  En effekt av trening er økt muskelmasse, mindre tap av beinmasse og mykere ledd og muskulatur.

Hjertet kan trenes på samme måte som annen muskulatur i kroppen. Hyppig trening bedrer hvilepulsen, blodtrykket og pumpekapasiteten pr. hjerteslag.

Hjernen er et resultat av fire faktorer: arv, læring, modning og omgivelser.

Blodflyten i hjernen kan bedres gjennom fysisk trening. Det skapes et bedre klima for nervecellene med god tilgang på f.eks. oksygen som cellene kontinuerlig trenger for å fungere.

Se også:  Trening  Aldring  Diabetes  Hjernen  Hjertet  Kroppen 

Tryptofan  –  er en essensiell aminosyre som kun kan fås gjennom kosten.

Tryptofan kan raskt omdannes til melatonin og serotonin.

Begge disse stoffene virker beroligende på hjernen og kan hjelpe på søvnløshet.

Serotonin og melatonin er med på å styre døgnsyklusen og gjør oss mer eller mindre lys- og lydsensitive. De er også viktig for et godt humør og fravær av depresjon.

Se også:  Tryptofan  Aminosyrer  Banan  Hjernen  Kalsium  Melatonin  Serotonin  Søvn  Kostholdsordbok.html 

Trær:

– er levesteder for fugler.

– gir skygge for solen.

– beskytter jorden mot erosjon.

– reduserer omfanget av oversvømmelser.

– tar opp CO₂, som mennesker og dyr puster ut, og gir oksygen tilbake.

– forsyner samfunnet med byggematerialer.

Bioskorper binder nitrogen, karbon og fosfor og vann i jorda.

Wood Wide Web er nett av sopptråder som knytter sammen planter og trær.

Trær kan kommunisere med hverandre ved å sende flyktige kjemiske organiske forbindelser gjennom lufta. F.eks. slik at nabotrær kan sette i gang med å produsere «insektmidler» uten å selv ha blitt angrepet.

– Naturlig skog tar opptil fem hundre år å bygge opp. Det er fordi plantede trær i utgangspunktet har ødelagte røtter som aldri blir helt friske. Trær må vokse opp fra frø.
– Tettpakket jordsmonn som mangler oksygen må bygges opp over lang tid.
Problemet er at trær faller overende i sterk vind.

Mange arter slik som f.eks. biller, hakkespetter og sopper, trenger gamle trær.

– Årringer kan brukes som en slags tidsmaskin, spesielt når det gjelder vær og klima.

– Om høsten når frosten kommer går trærne inn i vinterhvile. Treet slutter å vokse. Bladene felles. Og de sårbare vekstpunktene, der stamcellene som kan bli til nye blader og stengler bor, kapsles inn i en vinterknopp. Utenpå ligger knoppskjell som panser. Inni pumpes cellene fulle av frostvæske, så de ikke skal fryse i stykker. Slik kan treet slumre igjennom måned etter måned med frost og snø.

– Trærne har lyssensorer. Blader, grønne stengler og rotspisser kan se både rødt og blått lys og UVB-stråling. I tillegg kan de registrere temperatur. De kan også regne ut hvor lenge det har vært varmt. Det akkumuleres en varmesum.

Derfor springer ikke trærne ut etter noen eksepsjonelt varme døgn i slutten av februar.

– Om våren når vinteren slipper taket våkner de. Noen trær krever lange dager før knoppene spretter.

Se også:  Trær  Bartrær  Bioskorper  Fosfor  Fugler  Furu  Granbarkbillen  Kuskjell  Mammuttrær  Skog  Sopp  WWW  Klimaordbok.html  Livet.html 

Tuberkulose  –  forårsakes av lungeinfeksjon av stavformede tuberkelbakterier.

Tuberkulose var av mange skydd som pesten. Medisin fantes ikke, og ble man smittet, visste alle hvilken vei det bar.

1940-tallet. Antibiotikaens inntog revolusjonerte behandlingen av tuberkulose.

Se også:  Tuberkulose  Antibiotika  Bakterier  Bakterietyper  Levealder  Penicillin   

Tynntarmen  –  Slimhinnene i tynntarmen består av tarmtotter som bidrar til at næringsstoffene i maten brytes ned og suges opp i kroppen.

– Karbohydrater i maten (disakkarider og polysakkarider) (glykogen) brytes ned av enzymer i tynntarmen til enkle sukkerarter, monosakkarider (glukose) som tas opp i blodet hvor det transporteres til leveren. som slipper sukker ut i blodet.

Straks innholdet i tynntarmen slipper over i tykktarmen, kaster millioner av bakterier seg over den.

– Mange bakterier i tynntarmen er anaerobe og dør i luft og kan ikke dyrkes.

– Transglutaminase er et enzym som finnes i slimhinnen.

– Jern tas opp i tynntarmen.

– Kolera-bakterien påvirker slimhinnen i tynntarmen.

– Cøliaki er en betennelsessykdom i tynntarmen.

Se også:  Tynntarmen  Bakteriene  Cøliaki  Diabetes  Harer  Jern  Kolera  Sykdom 

Ulv  –  hørte naturlig hjemme i Norge. Så ble den nærmest utryddet. I de siste årene er den innført igjen og er nå fredet ved lov.

– Ulven er praktisk talt ufarlig for mennesker, men den er meget farlig for andre dyr.

– Ulvetilhengerene mener at ulven hører naturlig til i Norge, og at det er naturlig at den er her.

Andre opplever ulven som en fare og føler seg truet og utrygge og er mindre positivt innstilt.

– Ulvetilhengerene mener at sau og husdyr må gjetes. Problemet er at gjeting i praksis er vanskelig; ingen vil ha en slik jobb i dag.

– Dyrevernere er imot at det skal være ulv i Norge.

– Et problem er at når sauebønder slipper sauene på utmarksbeite kan en betydelig andel bli drept av rovdyr.

– Ulven dreper langt flere dyr enn den trenger å spise.

– Bønder som vil forsvare sauene sine ved å skyte ulv, begår lovbrudd.

Trolig finnes det ikke noe forsikringsselskap som vil forsikre dette.

For 100000 år siden. Ulv og hund ble delt til to forskjellige underarter.

Ulv hørte naturlig hjemme i Norge.

Så ble den nærmest utryddet.

Stortinget har vedtatt at vi skal ha ulv i Norge.

I de siste årene er den innført igjen og er fredet ved lov.

I 2013 var det ca. 10-20 ulv i Norge.

Opp igjennom de siste år er et antall ulver skutt, og dette er lovstridig.

Se også:   🐺  Art  Dyr   🐕  Pattedyr  Rase  Rovdyr   🐑   

Ureduserbar kompleksitet  –  er en teoretisk beskrivelse av et aspekt ved systemer hvor den primære funksjonen avhenger av mange samvirkende deler.

Primærfunksjonen er avhengig av at alle delene er på plass.

F.eks. er bakterie-flagellens funksjon avhengig av mange samvirkende deler.

Primærfunksjonen er å oppnå mobilitet.

Funksjonen oppstår ikke før alt er på plass.

Den elektrokjemiske motoren kan spinne så mye den vil, men alene vil den kun være bortkastet energi.

Se også:  Ureduserbar kompleksitet   

Urin  –  er vannløselige avfallstoffer som nyrene har skilt ut fra blodløpet.

Se også:  Urin  Antibiotikaresistens  Kjerringrokk  Mg  Nyrene  Prostata  Urinveisinfeksjon  Vulva 

Urinveisinfeksjon  –  er en samlebetegnelse på mange forskjellige infeksjoner.

Det er en av de vanligste infeksjonstypene.

Se også:  Urinveisinfeksjon  Antibiotikaresistens  Nyrene  Urin  Vulva  Kostholdsordbok.html 

UV-stråling  –  Ultrafiolett stråling finnes av tre typer:

UV-A ser vi mest til fordi den brytes i atmosfæren.

UV-B ser mest til midt på dagen. Det er disse frekvensene som gir D-vitamin.

UV-C ser vi lite til fordi den brytes lite i atmosfæren.

Noen insekter kan se UV-lys.

Se også:  UV-stråling  DNA  Insekter  ♁  Lys  Ozon  Livet.html  VitaminD.html  Astronomiordbok.html  Kjemiordbok.html  Klimaordbok.html  Fysikkordbok.html 

Vagusnerven  –  er en nerve som er viktig i regulering av matinntak og appetitt.

Se også:  Vagusnerven  Magesekken  Tarmfloraen 

Vaksine  –  Om et menneske eller dyr har gjennomgått en infeksjonssykdom, blir de oftest uimottagelige overfor denne sykdommen etterpå.

Denne immuniteten kan vare i kortere eller lengre tid.

For en del sykdommer, som kopper, vil de overlevende også være vansiret eller skadet i en eller annen form.

1796. Edward Jenner oppdaget vaksine. Det var en koppevaksine.

Han brukte smitte av kukopper til å fremkalle antistoffer mot den langt alvorligere koppesyken.

1879. Første koleravaksine.

Franskmannen Louis Pasteur (1822-1895) ble den neste store innen vaksinasjon. Pasteur hevdet at mikrober var årsak til sykdom. Dersom man kjente mikrobene, ville man kunne utvikle vaksiner.

1881. Første miltbrannvaksine (Anthrax) ble utviklet av Pasteur.

Vaksinen besto av en fortynnet bakteriekultur.

Inokulasjon eller variolasjon, var et tidlig forsøk på å benytte de samme mekanismer som man benytter ved vaksinering.

1882. Første vaksine mot hundegalskap (rabies) ble utviklet av Pasteur.

Den tyske legen Robert Koch (1843-1910) regnes som den moderne bakteriologiens far. Han utarbeidet vitenskapelige metoder for å identifisere bakterier og beskrev hvordan enkelte bakterier kunne knyttes til bestemte sykdommer. Dette er kjent som Kochs postulater. Koch fikk Nobelprisen i 1905.

1882. Koch kunne vise hva årsaken til tuberkulose var, nemlig at det var en bakteriell sykdom.

1890. Første vaksine mot stivkrampe (tetanus).

1890. Første vaksine mot difteri.

1897. Første vaksine mot pest.

1926. Første vaksine mot kikhoste (pertussis).

1927. Første vaksine mot tuberkulose.

1935. Første vaksine mot gul feber.

1935. Første vaksine mot tyfus.

1945. Første vaksine mot influensa.

1952. Første vaksine mot polio (poliomyelitt).

1954. Første vaksine mot japansk hjernebetennelse.

1964. Første vaksine mot meslinger.

1967. Første vaksine mot kusma.

1970. Første vaksine mot røde hunder (rubella).

1974. Første vaksine mot vannkopper.

1977. Første vaksine mot lungebetennelse (pneumonia).

1978. Første vaksine mot hjernehinnebetennelse (meningitis).

1981. Første vaksine mot hepatitt B.

1985. Første vaksine mot HiB.

1992. Første vaksine mot hepatitt A.

1998. Første vaksine mot Lymes sykdom (borreliose).

Se også:  Vaksine  Bakterier  Bartrær  HIV  Immunsystemet  Influensa  Inokulasjon  Karantene  Ku  Levealder  Lepra  Malaria  Narkolepsi  Oppdrettslaks  Rabies  Sykdom  Sår  Vaksiner  Virus 

Vaksiner  –  Poenget med vaksiner er å sette i gang en immunologisk hukommelse mot et aktuelt patogen uten at pasienten blir syk først.

Det finnes tre typer vaksiner:

– Den første gruppen er å sprøyte levende, men svekkete patogener, dvs. bakterier eller virus inn i kroppen. Dette ble brukt før i tiden.

– Den andre gruppen vaksiner består av en ødelagt del av patogenet, slik at patogenet ikke har noen som helst muligheter til å formere seg i kroppen. I dagens vaksiner er det vanligst å bruke døde patogener.

– Den tredje og mest moderne metoden er å bruke biter fra de patogene cellene. Bitene kan eksempelvis være fra DNA eller proteiner.

Se også:  Vaksiner  Inokulasjon  Ku  Vaksine 

Vann  –  består av 2 hydrogenatomer og 1 oksygenatom, (H₂O).

Vann er blått fordi rødt absorberes av vannmolekylet.

De svakere forbindelsene mellom vannmolekylene absorberer også lys.

Se også:  Vann  H₂O  O  Filosofiordbok.html  Kjemiordbok.html  Kostholdsordbok.html  Fysikkordbok.html 

Vannmeloner  –  er grønne utenpå og røde inni.

Se også:  🍉 

Vassild  –  (Argentina silus) ligner på en en stor sølvglinsende sild, men er i virkeligheten en laksefisk.

Vassild er også kjent som hvitlaks, stavsild, stokksild og gullaks.

Vassild tilhører laksefamilien.

Vassilda inneholder så mye bein at det trengs avansert teknologisk utstyr for å få den beinfri.

Se også:  Vassild  Sild  Kostholdsordbok.html 

Veggedyr  –  (Cimex lectularius) er rødbrune med oval flattrykt kroppsform og kan bli opptil 5 mm lange og 3 mm brede.

Det har to uutviklede vinger på ryggen.

– Eggene er gulhvite og rundt 1 mm lange. Veggedyret kan legge opptil 5 egg/dag avhengig av temperatur og næringstilgang. Eggene limes fast til underlaget på veggedyrenes gjemmesteder og klekkes ila. ti døgn.

– Ved optimal temperatur rundt 29°C og fuktighet over 75% RH varer livssyklusen fra egg til egg fire/fem uker. Ved lav temperatur og dårlig mattilgang kan utviklingstiden vare over ett år.

Aktiviteten stopper opp ved temperaturer under 10°. Ved temperaturer under 0° dør de. Men kan overleve lave temperaturer i korte perioder. Høy temperaturer tar også livet av dem. Ved 37°C dør mange og ved 45°C dør alle.

– Når veggedyret suger menneskeblod svulmer det opp og får en mørkere farge.

Veggedyr stikker vanligvis mennesker om natta og suger blod på steder udekket av klær. Et voksent veggedyr suger blod i 3-12 minutter for å bli mett.

Etter måltidet kravler det tilbake til gjemmestedet hvor fordøyelse, hudskifte og egglegging foregår.

Her avlegger det også de karakteristiske blanke, brunsvarte ekskrementene.

Veggedyret kan leve uten blod i opptil ett år.

– Veggedyr er nattaktive insekter som holder til i senger der de stikker sovende mennesker. Overnattingsteder som hoteller og campinghytter, med stadig skifte av gjester, er spesielt utsatt.

– Det er ikke farlig å bli stukket av veggedyr. De overfører ingen kjente sykdommer. Selve stikket er smertefritt, men reaksjonen i etterkant varierer fra person til person. Noen merker ingenting, mens andre får utslett som klør intenst. Er man uheldig, kan man få svært mange stikk.

– Hvis en finner de karakterisktiske svarte og røde flekker på sengen eller i madrassen kan det tyde på at en har hadd veggedyr-besøk om natten.

De svarte flekkene er veggedyrenes avføring, mens det røde er menneskeblod.

Den vanligste måten å få veggedyr inn i boligen er via bagasjen hvis man har overnattet på steder med veggedyr.

– På 1950-tallet ble veggedyr nesten utryddet vha. nye insektmidler.

Senere er de blitt resistente mot insektgift og må drepes med enten varme- eller kuldebehandling.

Veggedyr finnes innendørs over hele verden pga. resistens og økt reiseaktivitet. Veggedyr har blitt vanlig i Norge i de senere år.

Hvis er uheldig og får veggedyr med seg hjem, må huset eller leiligheten behandles. Det er tidkrevende og kan koste over 20 tusen kr.

– Veggedyr spres med reisebagasje, transport av brukte møbler, annet innbo og brukt sengetøy.

Arten dukker gjerne på steder hvor det er stor gjennomtrekk av mennesker, som hotell, campinghytter og studenthjem.

– Skadedyrhunder kan finne veggedyr som har en karakteristisk lukt som hunder lett oppdager.

Se også:  Veggedyr  Avføring  🐕  Kakerlakker  Midd  Sølvkre   

Venus  –  var den romerske kjærlighetsgudinnen som også symboliserte skjønnhet.

Se også:  Venus    Filosofiordbok.html 

Veps  –  er en samlebetegnelse for veps, humler, bier og maur.

Om våren våkner vepsedronningen og drar ut for å finne steder å etablere bol.

Bolet bygges av papirmasse fra døde trær og spytt.

I mai er bolet på størrelse med en fyrstikkeske.

Hun legger egg som blir til arbeidere, og så blir det flere og flere flittige veps som drar ut for å samle proteiner til nye larver.

På sensommeren slutter dronningen å legge egg, og bolet kollapser.

Da har ikke arbeiderne mer å gjøre i bolet og flyr ut og det blir veldig mye veps ute.

Se også:  Veps  Humler  Insekter  Maur  Snyltevepsen 

Virus  –  er klodens vanligste livsform. De finnes overalt; i store mengder.

Virus består av to deler:

– Et proteinskall som er en kappe av proteiner.

– En kjerne med genetisk nukleinsyre (DNA eller RNA).

De minste virusene er så små at de bare kan observeres i et elektronmikroskop. De største, som f.eks. koppeviruset, kan såvidt sees i lysmikroskop.

Virus regnes som ikke-levende fordi:

– De kan ikke overleve på egenhånd; uten å snylte på andre organismer. Virusene må først kapre en levende celle.

– De har ikke eget stoffskifte.

– De kan ikke kopiere sitt eget arvestoff. Det overlates til den infiserte organismen. Alt som skal til for å videreføre virusenes arvestoff foregår utenfor selve viruset. De sprøyter arvestoffet sitt inn i cellen, og tvinger celle-maskineriet til å trykke opp hauger av nye virus. Cellen revner, og de nye virusene strømmer ut.

Virus kan smitte via:

 –  Luftveiene.

 –  Kontaktsmitte.

 –  Dråpesmitte.

 –  Magesyke.

Virus kan være opphav til: Forkjølelse. Influensa. Lungebetennelse. Diaré. Meslinger. Røde hunder. Kusma. Kikhoste. Ebola. Spanskesyken.

– Forkjølelse: Typiske symptomer er rennende eller tett nese, irritasjon og nysing. I tillegg ofte røde, rennende øyne, lett trykk over bihulene. Ingen vesentlig temperaturstigning. Ingen generell sykdomsfølelse.

Hvis man fryser er man mer sårbar for forkjølelsesvirus, pga. at smitten primært kommer gjennom nesen. Blodårene trekker seg sammen, som gir mindre blodgjennomstrømning bl.a. i nesen, slik at forsvarscellene som finnes i blodet blir færre der de trengs.

– Influensa: Symptomer er høy feber og en voldsom generell påvirkning på kroppen.

Influensavaksine inneholder døde og knuste virus som ikke sprer seg.

Influensa og forkjølelse smitter f.eks. ved at man avsetter virus ved hosting eller nysing i hånden, som smitter videre ved håndhilsing, dørhåndtak, minibanker, osv. Derfor er det viktig med håndvask etter at en har vært ute, etter dobesøk og før en spiser.

– Immunforsvaret kan styrkes om en spiser frukt, grønnsaker, kornprodukter, kosttilskudd og C-vitaminer.

– Andre forholdsregler er: Unngå områder der sykdom herjer. Vær hjemme dersom en er syk. Ikke berør øyne, nese og munn. Lagre opp med mat, vann og andre nødvendigheter som ved naturkatastrofer.

– Vadefugler skiller ut influensavirus i avføringen.

– Datavirus er en programkode som kan kopiere seg selv i et vertsprogram i datamaskinen.

For nesten fire milliarder år siden. Virus kan ha oppstått sammen med livet. Og kan ha utviklet seg fra komplekse molekyler av proteiner og nukleinsyrer.

– Livets kratt. Virus har vært med på å lage «Livets tre» om til «Livets kratt»; fordi de er gode til å utveksle gener:

– med hverandre.

– med verten.

– og mellom verter.

1892. Det første viruset ble oppdaget av den russiske botanikeren Dmitrij Ivanovski. Han påviste at et smittestoff kunne overføres mellom tobakksplanter med et ekstrakt som ikke inneholdt bakterier. Han forsto at det fantes et smittestoff som var mindre enn bakteriene.

1930-årene. Virus kunne sees i elektronmikroskop.

2010. Gigantvirusene ble oppdaget. Dissa har DNA som arvestoff, og kan ha flere tusen gener. Disse har oppstått enten fra enklere viruslignende elementer eller bakterier som har mistet egenskaper.

Se også:  Virus  Avføring  Arkebakterier  Bakterier  Bakteriofager  Biologi  Celler  DNA  Ebola  Herpes  HIV  Håndvask  Influensa  Kreft  Liv  Lungebetennelse  nm  Skrantesjuke  Tarmfloraen  Vaksine   Å  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html   

Virveldyr  –  har ett vesentlig fellestrekk:

Ryggrad. Ryggsøylen består av brusk eller bein.

Virveldyr kan deles inn i åtte klasser:

1. Pattedyr.

2. Fugler.

3. Padder.

4. Krypdyr.

5. Slimål (fisk).

6. Lampretter (fisk).

7. Bruskfisk.

8. Benfisk.

Se også:  Virveldyr  Dyr  Evolusjonsteorien  Fisk  Fugler  Mennesker  Rase  Pattedyr     

Vitenskap  –  betyr at viten er skapt, vha. en evolusjonær arbeidsmåte som handler om å forkaste det som en vet er feil.

Se også:  Vitenskap   Filosofiordbok.html 

Vulva  –  er området rundt skjedeåpningen.

Se også:  Vulva  Fitte  Urin  Venus 

Vågehval  –  er en bardehval og spiser plankton. Men også alt fra mesoplankton til sild og voksen torsk.

En vågekval kan spise over 100 kg makrell eller sild pr. døgn.

Se også:  Vågehval  Blåhvalen  Hval  Plankton  Sild  Torsk 

WHO  –  Verdens Helseorganisasjon. World Health Organization. Etablert i 1948 av FN.

Se også:  WHO  DDT 

Wood Wide Web  –  er «skogens internett»; et skjult kommunikasjonsnettverk bestående av sopptråder som knytter sammen trær og planter slik at de kan kommunisere.

Dette tette samarbeidet mellom sopp og røtter kalles sopprot.

Det hjelper planter å vokse ved at soppen overfører vann og plantenæring fra jorda.

Sopp-nettverket kan og varsle om fare. F.eks. hvis et tre blir angrepet av bladlus går det signaler til andre trær som så utvikler forsvarsstoff.

Trær kan sende karbon mellom seg under jorda. De eldste og største trærne i skogen kan hjelpe unge treplanter ved å sende matpakker gjennom nettverket i den første kritiske fasen i livet.

Se også:  WWW  Skog  Sopp  Trær 

ZZZ  –  betyr soving.

Se også:  ZZZ  Bzzz  Søvn 

Øgler  –  er en underorden av skjellkrypdyr.

Stålorm er en øgle.

I dagligtale brukes øgle også om flere andre krypdyr, som ikke tilhører skjellkrypdyrene, slik som f.eks. dinosaurer, fiskeøgler, svaneøgler og også krokodiller.

Se også:  Øgle  Fiskeøgler  Gekko  Krypdyr  Reptiler  Skjellkrypdyr  Slanger 

Øret  –  er et avansert organ.

Mye skal stemme for at vi skal høre godt.

Det ytre øret fanger opp lydbølger i lufta.

De beveger seg innover i øregangen til de treffer trommehinnen.

Trommehinnen settes i bevegelse.

På den andre siden av trommehinnen er mellomøret.

Der sitter de minste bena i kroppen vår, hammeren, ambolten og stigbøylen.

De bittesmå beina er festet til trommehinnen, og settes også i bevegelse.

Lenger inn i øret sitter sneglehuset.

Og inne i sneglehuset er det flimmerhår, som står tett i tett i en væske.

Vibrasjonen fra lydbølgene får hårene til å bevege seg, og sender beskjed videre til hørselsnerven.

Den har forbindelse til hjernen, som til til slutt oppfatter hva lydbølgene er.

Det menneskelige øre kan oppfatte lyder mellom 20 og 20 tusen Hz.

En sjimpanse kan oppfatte lyd opp til 33000 Hz, mens et menneske ikke når over 24000 Hz.

Se også:  Øre  Hz  Hørsel  Sjimpanser  Fysikkordbok.html 

Ørestein  –  er fiskens ferdskriver.

Den kan brukes til å aldersbestemme fisken,

og en kan finne informasjon om vekstraten.

Se også:  Ørestein  Fisk 

Ørnen  –  flyr høyt og symboliserer oversikt fordi den ser større sammenhenger enn de som er nede på bakken.

I tillegg har den god zoom og godt skarpsyn, – den kan se en liten mus på lang avstand.

Ørnen symboliserer også kraft fordi den er et rovdyr øverst i næringskjeden.

Noen ganger er det nødvendig å ikke la seg pille på nesa, men være bestemt og bruke sterkere midler for å bli hørt.

Ørna kan bli gammel, opptil femti år.

Se også:  Ørnen  Mus  Ordbok.html 

Øye  –  ligner på moderne kameraer.

– Hornhinna er ytterst og beskytter. Noe lysbryting skjer allerede her.

– Regnbuehinna (pupillen) regulerer hvor mye lys som slippes inn. Er det mye lys, strammes regnbuehinna slik at pupillen blir liten. Ved lite lys blir pupillen stor (maks 8mm).

– Linsen er konveks og samler lysstrålene til et bilde på netthinna, bakerst i øyet. Linsen er «myk» og reguleres av muskelfibrer som holder linsen.
Når en ser på noe langt unna trengs mindre bryting, muskelfibrene strammes, og linsen er ganske flat.
Når en ser på noe som er nært må lysstrålene brytes mye, da slakkes muskelfibrene, og linsen blir rund.

– Netthinna (retina), bakerst i øyet, inneholder lyssensitive stav- og tappceller. Her fokuseres lyset til et skarpt oppned bilde.

Tusenvis av sanseceller, staver og tapper, står i forbindelse med nerveceller som samles bakerst og danner synsnerven. Når lyset treffer nervecellen absorberes lysenergien og går videre til cellenettverket.

– Stavcellene er fordelt rundt på netthinna. De oppfatter gråtoner mellom svart og hvitt og har god lysfølsomhet og oppfatter bevegelse godt.

– Tappene er konsentrert i et punkt som kalles den gule flekken.
De oppfatter farger, men har liten lysfølsomhet.
Tre typer tapper er knyttet til de tre fargene rødgult, grønt og blått.
Forskjellige typer farget lys stimulerer de ulike tappene i varierende grad og gjør at hjernen klarer skille mellom fargene.
Hvis en av typene tapper mangler er en fargeblind. Vanligst er rødgrønn- fargeblindhet.

– Synsnerven sender signalene videre til synssentret i hjernen som tolker det, og snur bildet, slik at vi ser verden riktig vei.

 

Netthinnens oppløsning er 60 buesekunder og avhenger således av avstanden:

Avstand

 

Oppløsning

6”  

15,24 cm

1145 ppt

8”  

20,32 cm

716 ppt

10”  

25,4 cm

687 ppt

12”  

30,48 cm

477 ppt

15”  

38,1 cm

450 ppt

24”  

60,96 cm

286 ppt

36”  

91,44 cm

191 ppt

60”  

152,4 cm

115 ppt

120”  

304,8 cm

57 ppt

600”  

1524 cm

11 ppt

Dette gjelder kun under optimale forhold, som at: observatøren har perfekt syn, objektet er i ro, gode kontrast og lysforhold, osv.

I praksis regnes 300ppt i en avstand på 12” (12 × 2,54cm = 30,48 cm) fra ansiktet som minste oppløsning uten at pikslene kan sees. Det er bl.a. vanlig i trykkeribransjen for utskrift på papir.

Se også:   👁   Lumen  Blekksprut  Celler  Hjernen  Farger  Lys  Melanin  Mennesker 
Kjemiordbok.html      Fysikkordbok.html 

Øyenstikkeren  –  har suverene flygeegenskaper.

De fire vingene kan beveges uavhengig av hverandre, som er uvanlig blant insekter.
De kan enkelt veksle mellom glideflukt, stuping, baklengs flyging, opp og ned, oppned, 360°  viffing og rolling, og komme opp i 50 km/t ila. tre vingeslag.

Øyenstikkerens hode består stort sett av øyne og den ser svært godt. Samarbeid mellom øyne, vinger og hjerne gir ekstrem suksess.

Øyenstikkeren kan skille ut ett insekt i en sverm. og komme inn i bakholdsangrep bakfra og nedenfra, uten at byttet aner ikke hva som er i ferd med å skje før det er på vei inn i gapet på superpredatoren.

En øyenstikker kan ta 30 fluer på rad, uten særlige pauser.

Det finnes rundt 5000 beskrevne arter av øyenstikkere. 48 lever i Norge.

Se også:  Øyenstikkeren  Insekter 

Ångstrøm  –  1 Å er bare 10^-10 meter  =  0,1 nanometer.

Se også:   Å   Meter  nm  Fysikkordbok.html  Rettskrivning.html 

Åreforkalkning  –  Når en blodåre skades produseres et fiberaktig vev som dekker det skadde stedet. Dette lager en plattform der kolesterol kan akkumuleres og danne åreinnsnevrende plakk.

Se også:  Åreforkalkning  Kolesterol