Ad hominem –
er latin og betyr «argument mot mennesket».
Det er en tankefeil som går ut på å angripe personen som har fremmet utsagnet, istedet for saken.
– F.eks. at utsagnet er usant fordi personen, eller organisasjonen, som har fremmet utsagnet har dårlige karaktertrekk, lite troverdighet eller en skjult agenda.
– Eller motsatt at personen som har framsatt utsagnet har gode
motiver, hensikter eller interesser.
Problemet er at premisset ikke er relevant for konklusjonen.
Brukes som sannhetsfunksjoner i setningslogikk.
Dvs. i funksjoner fra setningers sannhetsverdier til logisk sammensatte setningers sannhetsverdier.
A ⋁ B betyr enten A eller B.
Både mengden av A og B.
(Kan også skrives som A + B.)
Eksempel: A og B er mengder av tilfeldige setninger som er enten sanne eller usanne.
Sannhetsverdien til setningen A ⋁ B, er sann
dersom enten A eller B er sann, eller begge er sanne, ellers er setningen usann.
Dominobrikker kan implementere en logisk ELLER-krets.
Nervesystemet er
formet gjennom
naturlig seleksjon
for å gi den mest
adaptive adferden
i den situasjonen
individet befinner seg i.
Ikke for å generere
formallogiske utledninger.
Formallogikk –
er også kalt utsagnslogikk eller
setningslogikk eller deduktiv logikk.
Induktiv logikk er den vanligste formen for logikk.
Induktive slutninger er formallogisk ugyldig.
Hypoteser kan både bevises og motbevises, enten induktivt eller deduktivt.
Noen avviser induktiv logikk fordi de mener at man ikke kan stole på sansene.
Alle svaner er ikke kloner.
– Det er betydelig genetisk variasjon blant svaner
og det er ingenting biologisk som skulle tilsi
at en svart svane er fysisk umulig.
– Hvorfor skal alle svaner nødvendigvis være hvite!?
Den mindre viktige informasjonen er forskjeller som ikke gjør noen forskjell.
Dvs. informasjon kan fjernes,
fordi den ikke utgjør noen forskjell på viktige områder.
Fargen på svaner er en ikke-essensiell del av å være svane.
Fargen er en forskjell som ikke gjør noen vesentlig forskjell.
– Derfor kan vi trygt klassifisere både hvite og svarte svaner under samme kategorien; «svane».
Det er fullt mulig å bruke andre metoder for å trekke samme konklusjon.
– Man kan slå kron og mynt, eller gjette, spå i kaffegrut, osv.
– Det vil i såfall være eksempler på tankefeil,
selv om man ender opp med samme resultat som ved induksjon.
Induksjon er utnyttelse av Naturloven til
å trekke sikre generelle konklusjoner.
Essensiell informasjon
er forskjeller som
gjør en forskjell.
Induksjon er kunsten å trekke generelle konklusjoner fra et begrenset antall observasjoner.
Man slutter fra enkelttilfeller «noen X er Y» til «alle X er Y.» [Aristoteles]
Induksjon kan deles opp i to komponenter,
nemlig en metafysisk og en epistemologisk komponent.
Den metafysiske betingelsen er at virkeligheten er laget slik at induksjon er mulig og nødvendig.
Naturloven er den metafysiske basis for induksjon.
Dvs. at verden i prinsippet er deterministisk, (eventuelt tilnærmet deterministisk).
Som vil si at dersom en gjør samme eksperiment flere ganger vil en få samme resultat.
I praksis kan det imidlertid være vanskelig å gjenskape helt identiske hendelser,
Induksjon er utnyttelse av Naturloven til å trekke sikre generelle konklusjoner.
Ekte induksjon dreier seg ikke om statistikk,
men om å bruke logikk.
Den vanskelige er å identifisere de forskjellene som utgjør en forskjell.
Hvilke forskjeller kan ignoreres og hvilke må det tas hensyn til?
Dette kan man ikke kan gjette oss til, men en må gjøre eksperimenter med variasjoner,
og observere hvilke forskjeller som gjør en forskjell og hvilke som ikke gjør det.
Dette er en iterativ prosess som kalles induksjon.
Induksjon er prosessen med å identifisere en kategori av startbetingelser som gir samme utfall.
Det vil si at induksjon ikke bare er en prosess for å identifisere kategorier for startbetingelser men også kategorier for sluttbetingelser.
Det er generalisering.
Selv om induksjon kan gi oss sikker viten
har en hver situasjon potensialet i seg til å ha skjulte variabler
som er utenfor vår sanse- og tidshorisont.
På et senere tidspunkt kan disse skjulte variablene endre seg og dermed endre utfallet av eksperimentet.
F.eks. Newtons teori inneholdt skjulte variabler som Einstein oppdaget.
Naturloven handler om at identiske utgangspunkt gir lignende resultat.
Eksempel: A og B er mengder av tilfeldige setninger som er enten sanne eller usanne.
Sannhetsverdien til setningen A⋀B, er sann dersom både A og B er sann, ellers er setningen usann.
Hvis både p og q tolkes som sanne så er p⋀q sann.
Hvis p er sann og q er usann så er p⋀q usann.
er en feilslutning som består i at man samler et
utvalg av relevante eksemplarer
som støtte for en konklusjon,
men utvalget er for lite eller ikke representativt for å begrunne konklusjonen.
Eksempel:
Noen ateister er tilhengere av relativismen.
Det er både riktig og det stemmer med virkeligheten,
men det ligner veldig på en tautologi.
Det mangler informasjonsverdi, avgrensning, presisjon
og det er ukomplett og mangler falsifiserbarhet.
Man kan alltids finne minst en ateist
som er tilhenger av relativismen.
Mens:
Alle ateister er tilhengere av relativismen,
er falsifiserbart.
Det er nok å finne en ateist som ikke er tilhenger.
Konstantene kan brukes som sannhetsfunksjoner i setningslogikk
i funksjoner fra sannhetsverdier til setninger,
til sannhetsverdien av logisk sammensatte setninger.
Predikatlogikk har i tillegg symbolene:
∀ (alle). (Eksempel: ∀x betyr for alle x …).
∃ (noen). (Eksempel: ∃x betyr at det eksisterer en x …).
Logikk-kretser –
er byggesteiner i mikroprosessorer,
som datamaskinen bruker til å gjøre utregninger.
En logikk-krets består som regel av to innsignaler
som kombineres til et utsignal.
F.eks. hvis de to innsignalene er utsagnene:
‹Sola skinner›. ‹Det er varmt›.
Hvis de går gjennom en OG-port må begge utsagnene være sanne for at setningen «Sola skinner OG det er varmt» skal være sann.
Hvis signalene går gjennom en ELLER-port er det nok at et av signalene er sant for at setningen «Sola skinner ELLER det er varmt» skal være sann.
I en datamaskin går det strøm gjennom små elektriske ledninger.
At det går strøm kan symbolisere et sant utsagn. At det ikke går strøm kan symbolisere et usant utsagn.
I datamaskinen utgjøres de logiske kretsene av transistorer, som virker som en slags strømventiler.
Hukommelsesceller er transistorer som er koblet mot hverandre slik at de fungerer som en vippe en kan finne på lekeplassen i barnehagen.
I prinsippet kan man lage en datamaskin bare med dominobrikker.
Naturloven – er den metafysiske basis for induksjon.
Dvs. at verden er deterministisk (eventuelt tilnærmet deterministisk).
Naturloven forteller oss at hvis vi klarer å perfekt gjenskape de samme betingelsene vil vi få et lignende resultat.
Imidlertid kan det være
vanskelig og i mange tilfeller umulig
å gjenskape helt identiske hendelser.
Induksjon er utnyttelse av Naturloven til å trekke sikre generelle konklusjoner.
Ekte induksjon dreier seg ikke om statistikk,
men om å bruke logikk.
Relativismen –
Det aksiomatiske grunnlaget i relativismen sier at
at intet gjelder absolutt,
alt er relativt og massepsykotisk subjektivt
og «alle meninger er like riktige/holdbare/fornuftige».
Det som er sant for deg er ikke nødvendigvis sant for meg.
– Tautologi er uttrykk som bruker flere ord for å si det samme.
Eksempler:
Hvis A, så A. (Sirkelslutning.)
«En rytter er en ridende person til hest».
Det er sant og det er ikke feil og det stemmer med virkeligheten.
Allikevel er det et ugyldig utsagn.
«Menn er menn». Tolket bokstavelig inneholder ikke utsagnet noe ny informasjon.
«Hvis sola skinner, så skinner sola».
«Det gode er godt, fordi det er godt».
«En spade er en spade».
«Stafett er stafett».
A ⋁ ¬ A. (A eller ikke-A.) (Loven om den ekskluderte tredje,
dvs. en tredje mulighet er utelukket).
«Jeg er et menneske eller jeg er ikke et menneske.»
«Det blir regn i dag, eller så kommer det ikke til å regne i dag» handler tilsynelatende om vær,
men fordi den alltid er sant,
inneholder den ikke noen informasjon om verden.
Tautologier er sanne, men de har ikke noe empirisk innhold.
De evner ikke å forklare noe i naturen, fordi sannhetsgehalten kan begrunnes formelt uten referanse til verden.
Utgangspunktet er primitive utsagn og konnektiver.
– Primitive utsagn består av ikke-logiske ord (ofte symbolisert med p, q …)
– Konnektiver er logiske ord (logiske konstanter)
som knytter sammen, eller opererer på utsagnene.
Det er vanlig med fem konnektiver:
⋁ – Disjunksjon (ELLER).
⋀ – Konjunksjon (OG).
¬ – Negasjon (IKKE).
⇒ – Implikasjon (HVIS…SÅ).
⇔ – Ekvivalens (HVIS OG BARE HVIS).
Konstantene brukes
som funksjoner fra setningers sannhetsverdi
til logisk sammensatte setningers sannhetsverdi.
Konnektivene binder sammen de ikke-logiske ordene. Eksempel: p⋀q.
p⋀q er et utsagnsskjema som kan instansieres til utsagn ved substitusjon til: «det regner» OG «det blåser».
p og q skal betraktes som variabler,
som kan erstattes med sannhetsverdien av bestemte utsagn,
som f.eks. «det regner», «det blåser», osv.
(De skal ikke betraktes som forkortelser for slike utsagn.).
Betydningen av konnektivene er definert på en formell måte vha. sannhetsverditabeller.