Blodprosent
er hemoglobin-konsentrasjonen
målt som gram/100 milliliter blod,
uttrykt som % av en normalverdi.
(Eller gram pr. desiliter.)
Normalverdien er 14,8 g/dl blod; dvs. blodprosent på 100%.
For voksne menn er normalverdiene 12-16 g/dl.
For voksne kvinner er normalverdiene 11,5-15,0 g/dl.
Hvis en pasient får målt hemoglobinkonsentrasjonen til 7,4 g/dl, er blodprosenten 50%.
Eller man kan gange hemoglobin-konsentrasjonen med sju, for å få en omtrentlig blod%.
Jernmangel kan føre til lav blodprosent (anemi).
Lav blodprosent omtales ofte som lav hemoglobinverdi i blodet eller blodmangel.
Lav blodprosent kan imidlertid skyldes en rekke tilstander som f.eks lavt B12 nivå, infeksjoner, mm.
Blodprosent var et mye mer upresist mål
da dette anga en verdi i forhold til en antatt «normalverdi».
En person med blodprosent på 85
kunne derfor føle seg svært blodfattig i forhold til «normalen» på 100,
men kanskje dette var personens egen normalverdi?
Derfor måles nå hemoglobinverdiene.
– Anemi er for lav blodprosent.
Den vanligste årsaken er jernmangel.
Matvarer som inneholder jern:
– Kjøtt. Fisk.
– Blodpølse og innmat, f. eks lever og torskerogn.
– Egg.
– Brød og kornprodukter.
– Grønnsaker, f.eks. rødbeter, broccoli og grønnkål.
– Tørket frukt, f. eks rosiner, aprikos og fiken.
– Frisk frukt, appelsin og kiwi.
Vitamin C øker jernopptaket,
og det er derfor lurt å drikke appelsinjuice
eller spise sitrusfrukter til
korn- og brødmåltidene.
Kaffe og te reduserer jernopptaket.
Lav blodprosent kan gi:.
Slapphet.
Dårlig form.
Lav yteevne.
Lavt blodtrykk.
Svimmelhet.
Økt søvnbehov.
Tung pust (om blodprosenten blir riktig lav).
– Skylling:
Frukt, bær, grønnsaker, salat, spirer og krydderurter bør skylles før man spiser det rått.
Det gjelder også frukt med skall.
Hovedårsaken er bakterier, parasitter og virus, men også sprøytemidler.
Eddikbad vil redusere antallet smittestoffer.
En bonuseffekt er at holdbarheten øker.
Bærene bør renne av på tørkepapir eller et kjøkkenhåndkle før de legges tilbake i kjøleskapet.
Det finnes smartklokker som kan måle blodtrykket.
Blodtykksmåler –
er bånd med borrelås som spennes rundt overarmen.
Så blåser en kompressor lufttrykk i remmen
som stopper blodet som flyter i arterien.
Ved å lytte med et stetoskop, eller en lydsensor,
kan medisinsk personell finne ut når blodet slutter å flyte
og når trykket slippes opp kan man finnet trykket
hvor det presser seg gjennom igjen.
Den store arterien i overarmen er svært godt egnet til å måle,
men det er også mulig å måle på den mindre
som passerer gjennom håndleddet.