Abort må være
kvinnens
av-
gjørelse.
- Abort –
Kvinners har rett til selvbestemt abort;
– som et selvsagt element i individuell frihet;
som er retten til å bestemme over sin eiendom, inntekt og kropp.
- Noen leger er imot abort og det har de all rett til å være.
- Fastlegers reservasjonsrett
går ut på at de skal ha
rett til å nekte å henvise videre kvinner som ønsker abort.
- Dersom en lege føler at det er imot hans samvittighet å henvise videre en kvinne som søker abort, bør han slutte som fastlege.
- Kvinner har rett til selv å avgjøre om de skal ta en abort eller ikke.
Staten skal ikke ha noe med dette å gjøre.
- Se også:
Abort
Frihet
Eiendom
Eugenikk
Fri vilje
Liberalisme
Vold
Sosialistordbok.html
- Aksiomer –
er grunnleggende setninger
som brukes som startregler for å utlede nye setninger.
- Se også:
Aksiom
Ordbok.html.
- Aksjespekulasjon –
En aksjeeier «spekulerer» i aksjer
dersom han tror at de vil stige i verdi.
-
F.eks. hvis han har aksjer i et selskap
som han tror går dårlig
kan han selge
og i stedet kjøpe aksjer i et selskap
som han tror styres og drives godt
og som vil ha økede inntjeningsmuligheter
og en lovende fremtid.
- En slik handel
fører til mer kapital
til firmaet som drives godt,
og mindre kapital
til det firmaet som drives dårlig.
- Dette må være riktig for alle involverte.
- At staten avgiftsbelegger slike transaksjoner må være skadelig.
- Se også:
Aksjespekulasjon
Spekulasjon
Valutaspekulasjon
Aktiv dødshjelp
må bli tillatt.
- Aktiv dødshjelp –
Eutanasi. Barmhjertighetsdrap. Selvbestemt død.
- Ethvert individ bør ha full rett til å styre sitt liv,
inkludert retten til å ta sitt eget liv
og retten til å få hjelp til å gjennomføre en slik beslutning.
- Dersom en person klart gir uttrykk for et ønske om å avslutte sitt liv,
og dersom noen vil hjelpe ham med dette, bør dette være tillatt.
- Dersom en person er så syk at vedkommende ikke kan be om dette selv,
og hvis det ikke er håp om at vedkommende kan bli frisk,
og familiemedlemmer ønsker at livet skal avsluttes,
bør også dette være tillatt.
- Se også:
Aktiv dødshjelp
Eiendom
Eutanasi
Religion
Selvmord
Vold
Filosofiordbok.html
Liberalistene
ønsker å
liberalisere
omsetningen
av alkohol.
Alle restriksjoner
på salg av alkohol
bør fjernes.
Alkohol bør behandles
på lik linje med brus
og vaskemiddel.
Det bør være lov
å selge brennevin
på dagligvarebutikker
og kiosker, hele døgnet.
- Alkohol –
Det offentlige bør ikke legge begrensinger på verken åpningstider
eller andre forhold som har med kjøp, salg eller servering av alkohol til voksne å gjøre.
- Det offentlige har ikke rett til å hindre noen i å ta seg et glass øl eller en drink når de måtte ønske.
- Om noen blir bråkete og voldelige i fylla innebærer ingen rett for myndighetene
til å legge hindringer i veien for den som har lyst til å ta seg en drink når han måtte ønske.
- Det er ingen offentlig oppgave å bekjempe dårlig helse.
Den enkelte har rett til å leve slik han ønsker og ta konsekvensene av egne valg.
Dersom man lever usunt vil dette føre til dårlig helse,
men dette er et valg enhver har full rett til å ta.
Økede helseutgifter bør vedkommende dekke selv f.eks. i form av en dyrere helseforsikring.
-
At enkelte begår kriminalitet
etter at de har drukket
innebærer ingen rett for myndighetene
til å legge hindringer i veien for alle som vil ta seg en drink (eller to).
-
Kriminalitet bekjempes ved at kriminelle gis strenge straffer,
(og ikke ved at alles rett til å ta seg en drink når de måtte ønske begrenses).
- Se også:
Alkohol
Rusmidler
Sosialistordbok.html
- Altruisme –
betyr at det er rett å ofre seg for andre,
uten at det er til egen fordel.
- Se også:
Altruisme
Egoisme.html
Ordbok.html.
Anarki kan ikke fungere
fordi den underliggende
rettighetsteorien ikke
kan være privat.
- Anarki –
er et samfunn uten en organisert statsmakt.
- Et rasjonelt anarki
er et system der tvang
og tyveri ikke er tillatt.
- Ultraliberalismen er et anarki,
hvor hver enkelt har sitt eget
vaktselskap og sin egen hær.
Teoretisk er det ikke noe feil i ultraliberalismen,
men problemet er at anarki
trolig ikke vil fungere i praksis,
fordi den underliggende
rettighetsteorien ikke kan være privat.
- Som et absolutt minimum må det være felles lover i landet.
- Dersom det er forskjellige rettighetsteorier kan det bli borgerkrig.
- En objektiv grunnlov
har kun verdi dersom den har monopol.
- Et anarki tar ikke høyde for voldelig overmakt.
- Et minarki tar høyde for voldelig overmakt
med militær, politi og rettsvesen.
- Se også:
Anarki
Demokrati
DLF
Eiendom
Frihet
Individualisme
Laissez-Faire
Kapitalismen
Liberalisme
Minarki
Objektivismen
Rettigheter
Staten
Filosofiordbok.html.
Anarkisme (et totalt fritt samfunn)
og kommunisme er to motpoler.
Det gir ingen mening
at sosialister kaller
seg anarkister.
- Anarkist –
betyr i praksis
å være egenrådig
med andres penger.
- Se også:
Anarkist
Anarkisme
Anarkister
Sosialistordbok.html
- Anarkisme –
som metode
kan oppsummeres
som å gjøre ting selv
og ikke overlate det til staten.
- Se også:
Anarkisme
Anarkist
Ytringsfrihet.html
Sosialistordbok.html
- Anarkister
–
tror på en lykkelig og harmonisk statsløst samfunn.
- Se også:
Anarkister
Anarki
Anarkismen
Filosofiordbok.html
Kristendomsordbok.html
Liberalisme.html
- Ansvarlighet
–
er ting en må gjøre,
for å forhindre eller rette opp egen urettferdighet.
- – En har kun ansvar for egne handlinger gjort med vilje.
- – Man har ikke ansvar for handlinger
som ikke har årsak i egne handlinger.
Man kan ikke få skylden for noe man ikke har forårsaket.
- – Sosialistene er begeistret for statlig kontroll
og skeptisk til individuelt ansvar.
- Se også:
Ansvarlighet
Bevisbyrde
Byråkratisk kriminalitet
Gud
Materialismen
Menneskerettigheter
NIT
Offentlig forvaltning
Rettferdighet
Filosofiordbok.html
Sosialistordbok.html
- Anbud –
er en typisk Høyre-løsning
der de leker butikk i en del av samfunnet
som ikke er forretningsmessig.
- Se også:
Anbud
EØS
Statskapitalismen
Sosialistordbok.html
- Arbeid
–
er en del av ens liv.
- Fruktene av arbeidet har man rett til å bestemme 100% over.
Ingen tredjepart har rett til å presse en til å gi fra seg noe av pengene.
- Se også:
Arbeid
Arbeidsgiveravgiften
Eiendom
Kapital
Skatt
Tyveri
- Arbeidsgiveravgiften –
er en skatt på arbeidsplasser.
- Se også:
Arbeidsgiveravgiften
Arbeid
- Argumenter
–
bør være basert på prinsipielle filosofiske ideer.
- Se også:
Argumenter
Filosofiordbok.html
- Aristokrati –
betyr at samfunnet styres av en elite;
som en gylden middelvei mellom tyrrani og demokrati.
- Tyranniet er der en person styrer i overensstemmelse med eget forgodtbefinnende.
- Demokratiet er massenes diktatur som ikke tar hensyn til individet.
- Se også:
Aristokrati
- Asylinstituttet –
skal kun benyttes overfor personer
som er forfulgt og utsatt for alvorlige rettighetskrenkelser i hjemlandet.
- Dette medfører beskyttelse mot utlevering til hjemlandet og i spesielle tilfeller ekstra politimessig beskyttelse i Norge.
- Se også:
Asylinstituttet
Skatt
Ja til atom-
kraft i Norge!
- Atomkraft – gir mye kraft,
uten å påvirke miljø og klima negativt.
- Se også:
Atomkraft
Kjernekraft
Fysikkordbok.html
- Au pair –
gir en ung voksen mulighet til å lære et annet språk
og en annen kultur gjennom å bli inkludert i en familie i vertslandet.
- Som gjenytelse skal au pairen gjøre lettere husarbeid og hjelpe til med barnepass.
- – Når ordningen utnyttes svarer sosialistpartiet med
ytterligere kontroller og tilsyn,
dvs. enda mer tyngende byråkrati og skjemavelde.
Dette gjør bare systemet mer tungvint uten å ha ønsket effekt, og de involverte får det enda verre.
- Løsningen er å avskaffe hele ordningen,
og å fjerne alle restriksjoner også på denne type arbeid/innvandring.
- Da vil unge kvinner som vil komme hit og arbeide ha mulighet til det.
- Det vil være enkelt å inngå kontrakter
om hva slags arbeid som skal utføres
for hvilken lønn.
- Hvis vertsfamilien/arbeidsgiver ikke overholder kontrakten
skal det være enkelt å ta opp i rettsapparatet.
- Samtidig er muligheten for å bli sendt tilbake til f.eks. Filippinene ikke aktuell.
Det vil være enkelt å skaffe en ny arbeidsgiver/vertsfamilie hvis det blir nødvendig.
- Offentlige reguleringer fører bare til enda større problemer.
Løsningen er en fullstendig deregulering.
- Se også:
Au pair
Barn
Privatbilisme er et gode,
og det bør være enkelt og billig å kjøpe og eie bil.
- Avgifter –
er indirekte skatter som pålegges omsetning og import.
- Se også:
Avgifter
Prisdannelse
Reguleringer
Rettferdighet
Skatt
Subsidier
Toll
Tyveri
Bilordbok.html
Sosialistordbok.html
Boligordbok.html
Det er nettet
som har ført til
at vi virkelig har
tilgang til et bredere
nyhetsbilde.
– Og dette er vokst frem
helt uten statlige reguleringer
og helt uten statlige støtteordninger.
Igjen kan man se
at det er frihet
som fører til mangfold,
og at statsstøtte
fører til ensretting.
Pressestøtten bør avskaffes.
- Aviser –
Uansett hvordan en støtteordning er,
og uansett hvordan den reformeres,
vil den føre til skjevheter.
Noen vil føle at de selv får for lite og at andre får for mye.
- Dette gjelder ikke bare pressestøtte.
Alle støtteordninger innebærer at man tar penger fra noen og gir dem til andre.
- Ordningene fungerer slik at
når myndighetene synes for få
mennesker bruker sine egne penger
på å kjøpe f.eks. Dagsavisen,
så skal staten tvinge penger fra dem
og gi til Dagsavisen allikevel.
- Alle slike ordninger
følger et omfattende regelverk,
og det vil alltid
på en eller annen måte
være politisk vinklet.
Støtteordninger vil derfor alltid
favorisere et bestemt politisk syn.
- – Påskuddet for pressestøtten er en mangfoldig presse.
- F.eks. finnes det ikke en eneste
konservativ eller liberalistisk avis i Norge.
Ønsket om mangfold er kun et påskudd
og ikke noe som ordningen bidrar til å gjennomføre.
- – Statsstøtte bidrar på denne måten
til å opprettholde pressen som unisont sosialistisk.
- – Enhver bør ha rett til å beholde sin egen inntekt
og gjennom egne valg bruke egne penger til å støtte dem man ønsker.
Da vil man få et utvalg av aviser som folket virkelig vil ha.
- Kun dette vil være rettferdig
og i samsvar med hvordan et fritt,
sivilisert samfunn bør organiseres.
- Se også:
Aviser
Konservatisme
Papiraviser
Internettordbok.html
Sosialistordbok.html
IT-ordbok.html
- Bank og pengevesenet –
er karakterisert av statlig:
- – Pengemonopol.
- – Fastsettelse av rente.
- – Fastsettelse av pengemengde.
- – Kontogarantier.
- Altså sosialistisk planøkonomi.
- Krisen er nettopp markedene
som straffer feilinvesteringene
som følge av planøkonomien.
- Men i steden for at markedene får virke
bedriver staten enda mer planøkonomi
i form av redningspakker og stimulering av økonomien.
- Derfor blir krisen verre og verre
og den vil ikke slutte før økonomien blir markedstyrt igjen.
- Se også:
Bank
Sentralbanken
Kriser
Laissez-Faire
Penger
Planøkonomi
Statlig konkurs
Statslån
- Bedrift –
eller selskap
er en form som fysiske personer benytter
for å organisere sin aktivitet,
og eksisterer bare som en legal fiksjon.
- Se også:
Bedrift
Bedriftsbeskatning
- Bedriftsbeskatning –
er en dobbeltbeskatning,
ettersom individene bak selskapet
allerede betaler vanlige skatter.
- Bedriftsbeskatningen
skaper insentiver for å flytte virksomheten over til land
med lavere bedriftsbeskatning.
- I tillegg forsøker bedriften
å få kunden til å betale en så stor
andel av skatten som mulig.
- Bedriftsbeskatning er særdeles skadelig for økonomien.
- Bedriftsbeskatningen må fjernes.
- Se også:
Bedriftsbeskatning
Bedrift
Insentiver
Skatt.html
- Befolkningen –
har støttet myndighetene som har ført til dagens tilstand.
- Ikke fordi de ønsker tilstanden;
men de har støttet politikken
som har ført til tilstanden.
- Se også:
Befolkningen
Velferdsstaten
- Begreper –
er abstraksjoner i bevisstheten.
- Ofte refererer de til ting ute i virkeligheten.
- Begreper er først og fremst redskap for tenkning.
- Et objektivt begrep er definert som det mest optimale begrepet.
Altså det som mest effektivt fanger inn likhetstrekkene som binder objekter sammen,
og skiller dem fra andre.
- Se også:
Begrep
Begrepsteori
Definisjon
Begreper.html
- Begrepsteori –
handler om objektiv sammenheng mellom virkelighet og tanke.
- Rasjonell begrepsteori er en forutsetning for å kunne tenke og formidle fakta.
- Definisjonslære inngår i begrepsteorien.
- Se også:
Begrepsteori
Begrep
- Beskatningen –
ha som formål å:
- – finansiere statens drift,
- – hjelpe de svake,
- – hjelpe utviklingsland,
- – lønne offentlig ansatte lærere og leger og prester og byråkrater,
- – finansiere infrastruktur, kultur, osv.
- Alt dette styres av en gruppe politikere.
- Se også:
Beskatningen
Bistand
Kultur
Politikk
Skatt
- Bevaring –
Det er viktig at man tar vare på historien og lar dagens generasjoner se hvordan det var før i tiden.
-
En offentlig myndighet;
Byantikvaren og Riksantikvaren;
har anledning til å bestemme
at verdifulle bygg i visse tilfeller skal bevares for ettertiden i mer eller mindre urørt stand.
-
Staten setter seg over eiendomsretten og bestemmer hvordan en eier skal disponere sin eiendom.
F.eks. med offentlige pålegg å nekte eiere å pusse opp sine bygninger.
Og da må eieren av bygningen bare finne seg i dette.
- – Det kan innebære at eieren blir nektet å pusse opp sin bygning.
- – Det kan bety at bygninger må holdes i en stand som innebærer tap,
fordi bygningen i praksis kan bli ubrukelig.
- Dette er en grov krenkelse av eiendomsretten.
- Se også:
Bevaring
Krig og konflikt
løses ikke med
sugerør inn i
den norske
statskassen.
- Bistand –
er et svevende uttrykk.
- Det hadde vært bedre med investering i næringsliv i utlandet enn å bruke pengene i store hjelpeprogrammer der resultatene renner ut i sand.
- Se også:
Bistand
Arveavgift
Avgifter
Demokrati
Eiendom
Formuesskatt
Moral
Politikk
Beskatningen
Skatt
Sosialisme
Tyveri
Velstand
Verdiskapning
- Bitcoin –
bør bli lovlig betalingsmiddel i Norge.
- Se også:
Bitcoin
Internettordbok.html
Sosialismen kan
kun fungere som
en parasitt på
kapitalismen,
eller det som på
fagspråket kalles
blandingsøkonomi.
- Blandingsøkonomi –
Korporatisme. Korporativisme.
- Blandingsøkonomi er regulert kapitalisme. (Kalles også skjult sosialisme.)
- Alle får lov til å gjøre hva de vil så lenge de gjør det politikerne vil.
Det skapes en illusjon av et fritt, kapitalistisk samfunn.
- Ved første øyekast kan det være vanskelig å se forskjell på kapitalisme og korporatisme.
- Den statlige komponenten fører til
forskjellsbehandling ved bruk av
subsidier, reguleringer, monopoler, ol.
Det gir mange negative virkninger
som bl.a. fører til
finanskriser,
utpining av ressurser
og lite bærekraftig utvikling.
- – Hvis noen tar for høy pris, blir forbrukerne utbyttet. Dette må styres.
- – Hvis alle aktører tar lik pris, er det kartellvirksomhet. Dette må styres.
- – Hvis noen tar for lav pris, er det rovdyrkapitalisme som hindrer nye tilbydere.
- Sentralbanksystemet er et kroneksempel på korporatisme.
- Med ekte kapitalisme vil velstandsnivå, miljø og resurssikkerheten forbedres.
- Se også:
Blandingsøkonomi
Laissez-Faire
Eiendom
Fascisme
Kapitalismen
Korporativisme
Kriser
Marked
Offentlig ansatte
Reguleringer
Sentralbanken
Skatt
Sosialdemokrati
Sosialisme
Staten.
- BNI –
Brutto nasjonalinntekt.
- Se også:
BNI
BNP
- BNP –
Bruttonasjonalprodukt.
- Se også:
BNP
BNI
Verdiskapning.html
- Bolig –
Høye boligpriser skyldes «griske» kapitalister som tar seg betalt blodpris for boliger.
-
Det er denne «griskheten» som driver boligprisene oppover.
- Boligmarkedet er tilsynelatende helt fritt og alle aktørene i boligmarkedet er synlige og verifiserbare.
- Den usynlige delen er reguleringene.
Tusener av regler som legger hindringer i veien for boligbyggere og utleiere.
Som f.eks. påbud av handikaptoalett i nye boliger.
Høyde på hus.
At veikøer og manglende statlig veibygging fører til byfortetting og dermed høyere boligpriser.
- Alt dette driver boligprisene opp, og er skjult for de fleste.
- Politikernes inflatoriske pengepolitikk
har skapt perverse insentiver
som belønner forbruk og å leve på forskudd (lån)
og som straffer sparing og langsiktig investering.
- Se også:
Bolig
Insentiver
Politikk
Boligordbok.html
- Bompenger –
er som konsept helt greit.
Det beste er man man betaler direkte for det man selv bruker.
- Utfordringen i Norge er at bilistene brukes som melkeku.
Langt mer enn det som brukes på vei hentes inn,
og nytten (spart tid/arbeid) av at folk kjøper og bruker bil
krediteres ikke bilfører/skattebetaler.
- Problemet er ikke bompengene i seg selv,
men rovdriften på de som eier og kjører bil.
- Se også:
Bompenger
Bilordbok.html
- Borgerlønn –
Negative Income Tax.
- Se også:
Borgerlønn
Barnetrygden
NIT
Demokrati
Eiendom
Fattigdom
Kapitalismen
Laissez-Faire
Politikk
Skatt
Sosialisme
Sosialistbyråkratiet
Sosialister
Skatt
Filosofiordbok.html
- Bredbåndsavgift –
er avgift på bredbåndet hjemme hos folk.
- Grunnen er at Internett ødelegger for filmbransjen,
og at DVD-salget faller.
- Løsningen blir å legge avgift på folks nettilkobling,
og gi penga til filmbransjen.
- Se også:
Bredbåndsavgift
Avgifter
Internettordbok.html
- Brorskap
–
er kun mulig når man velger selv.
- Brorskap er ikke forenlig med tvang.
- Se også:
Brorskap
Likhet
Frihet
Sosialistordbok.html
- Buddhister –
kan sammenfatte sin lære
i at alt handler om frihet,
og at friheten er alt.
- Dharma har bare én smak: smaken av frihet. [Buddha]
- Se også:
Buddhister
- Butikker –
bør være helt frie.
-
Dvs. at man selv går i butikken og handler for sine egne penger.
Da kan man selv velge hvilken butikk en vil handle i,
hvor mye man skal ha,
og hvilken kvalitet varene skal ha.
- Se også:
Butikker
Jarlsbergost
Landbruk
Liberalisme
Skole
Sosialistordbok.html
- Bærekraftig –
Man bør ha et bærekraftig samfunn,
hvor hver og en tar ansvar for sitt eget liv så langt de klarer.
-
Når hver og en tar ansvar for seg og sitt liv først;
blir det lite annet igjen å løfte,
og da får folk mye energi og overskudd
til å ta seg av andre
som ikke klarer å bære seg selv.
- Se også:
Bærekraftig
- Definisjon –
er å bestemme hva ord betyr i en kontekst.
- Se også:
Definisjon
Ordbok.html.
- Delingsøkonomien –
er et gode.
- Se også:
Delingsøkonomien
- Demokrati –
kommer fra gresk og betyr folkestyre.
Dvs. at alle har samme bestemmelsesrett og
ingen kan styre over andre.
- Se også:
Demokrati
Politikere
Politikk
Valgkamp
Demokrati.html.
- Dialog –
tar noen ganger form av kritikk og konfrontasjon.
- Se også:
Dialog
Begrep
Diskutering
Definisjon
Formål
Kommunikasjon
Kverulering
Trollene
Filosofiordbok.html.
- Diskutering –
er å kommunisere for å korrigere meninger.
- Se også:
Diskutering
Begrep
Definisjon
Dialog
Diskutanter
Formål
Kommunikasjon
Kverulering.
Trollene
Filosofiordbok.html.
- Det libertarianske partiet – eller Libertarian Party i USA.
- Se også:
lp
Liberal
Liberalism
Liberalisme
Liberalister
Libertarianere
USAordbok.html
- Dødsskatt – er også kalt arveavgift.
- Se også:
Dødsskatt
- Eiendom –
er et forhold mellom individet og dets produkt.
- Se også:
Eiendom
Eiendomsskatt
Hersking
Sosialistordbok.html
- Eldreomsorg –
Offentlig ressursutnyttelse er ineffektiv og det er en enorm sløsing.
- Politikerne ønsker å få en god eldreomsorg,
men tror det er tilstrekkelig å vedta dette i lovs form.
- Kvaliteten på eldreomsorgen avgjøres ikke av lover og regler,
men av velstandsnivået i samfunnet.
- Høy velstand medfører høyere kvalitet på alt – på skolen, på veiene, på sykehusene, på folks boliger, osv.
- Høy velstand kommer av at borgerne er produktive
ved at de driver med reell verdiskapning.
Reell verdiskapning foregår ikke gjennom papirflytting og rapportskriving i offentlige virksomheter
som er helt beskyttet mot konkurranse fra produktive bedrifter.
- Dette betyr igjen at det må være færrest mulig hindringer for produktivt arbeide, og at de som bedriver slik må ha motivasjon til å gjøre det.
- Næringslivet, som produserer det som det er behov for,
må ha færrest mulig hindringer, dvs. det må være færrest mulig reguleringer fra det offentlige. Dette betyr at de som skal bedrive produktivt arbeid må kunne sette i gang og drive uten at de må bruke mye tid på å sette seg inn i regler og forskrifter, på å fylle ut skjemaer, på å lese seg opp stadig nye rammebetingelser av den type som flommer ut fra det offentlige i dag, på å vente på innvilgning av løyver og konsesjoner og tillatelser, osv.
- De som jobber må være motivert, og dette betyr at de må få beholde det de tjener.
- Dersom staten forsyner seg av mesteparten av det folk tjener
vil motivasjonen forsvinne og de vil begynne å jobbe mindre (eller de vil jobbe svart).
- Videre må de finnes et effektivt politi og et rettferdig rettsapparat som tar seg av de som krenker fredelige mennesker.
- Så for å ha et velstående samfunn – som er en forutsetning for gode tilbud på alle områder inkludert en god eldreomsorg – må man ha produktive mennesker som ikke blir hindret verken av offentlige reguleringer eller av kriminelle.
- For å ha velstand over tid må man ha en fri økonomi.
En fri økonomi er en økonomi hvor staten ikke regulerer fredelige aktiviteter,
hvor man kan skape, produsere, handle, kjøpe og selge med hverandre
uten at det offentlige blander seg inn.
Kun dette kan gi stabil og varig velstand over tid.
Det er altså kun laissez-faire-kapitalisme som kan gi stabil og harmonisk vekst over tid, og dette inkluderer alle mulige nyttige og gode tilbud:
en god skole, gode helsetjenester, et rent miljø, gode og trygge biler, fine boliger og god eldreomsorg.
- Se også:
Eldreomsorg
Konkurranseutsetting
Marked
Markedskrefter
Politikere
Reguleringer
Rettferdighet
Rettigheter
Skatt
Staten
Velstand
Sosialistordbok.html
- Enkeltindividet –
skal være selvtenkende.
- Se også:
Enkeltindividet
Individet
- Erfaringer –
er en tilstand innenfor huden.
- Se også:
Erfaringer
Filosofiordbok.html
- Essens –
tilhører epistemologien.
- Tingenes egenskaper finnes ved hjelp av rasjonell tenkning.
- Se også:
Essens
Identitet
Filosofiordbok.html
- Etikk –
er teori og studiet av moral.
- Se også:
Etikk
Ekstremisme
Kapitalismen
Kultur
Filosofiordbok.html.
- EU –
Norge bør kutte båndene til EU.
- En frihandelsavtale er veien å gå.
- Se også:
EU
EØS
- Eudaimonisme –
Det finnes ikke noe gode
uavhengig av menneskers behov.
- Det gode er godt hvis hensikten er å leve et godt liv.
- Se også:
Eudaimonisme
Filosofiordbok.html.
- Eugenikk –
er avlslære.
- Se også:
Eugenikk
Demokrati
Eiendom
Etikk
Evolusjon
Frihet
Individualisme
Kapitalismen
Laissez-Faire
Liberalisme
Politikk
Paternalistene
Rase
Selvmord
Sosialisme
Biologiordbok.html
Filosofiordbok.html
- Eutanasi –
handler om selvråderett over egen kropp.
- Se også:
Eutanasi
Aktiv dødshjelp
Eiendom
Etikk
Eugenikk
Frihet
Individualisme
Liberalisme
Norge bør kutte båndene til EU.
En frihandelsavtale er veien å gå.
- EØS-avtalen –
er en avtale mellom
Island, Liechtenstein, Norge og EU,
som ble undertegnet i 1992.
- Se også:
EØS
Anbud
Handelsavtaler
WTO
Ordbok.html
- Farger –
kan symbolisere politiske retninger.
- Rødt forbindes tradisjonelt med kollektivistisk sosialistisk venstreside og kommunisme.
- Blått forbindes tradisjonelt med konservativ høyreside.
- Gult er fargen til KrF.
- FrP betegnes mer som mørkeblått.
- Grønn er fargen til miljøpartier og sentrumspartier.
- Fiolett (lilla) er liberalismens farge.
- Se også:
Farger
Lilla
Biologiordbok.html
Fysikkordbok.html
Filosofiordbok.html
- Fascisme –
betyr at alle skal med, ingen slipper unna.
- Se også:
Fascisme
Demokrati
Fellesskap
Republikk
Liberalisme
Fascisme.html
Sosialistordbok.html
Filosofiordbok.html
Produksjon
fjerner
fattigdom.
- Fattigdom –
I et liberalistisk samfunn kan de fattige dra nytte av de ressurssterkes utvikling av produktivitetsfremmende teknologi.
- De svakeste har aller mest nytte av alle hjelpemidlene som de kan få tilgang til.
helt fritt uten å tenke så mye som en tanke.
- De flinke greier seg uten hjelp.
Det er de svake som trenger hjelp til å løftes opp.
I et liberalistisk samfunn løftes de svakeste opp av alle verdens ressurssterke
som bidrar til teknologisk og økonomisk utvikling.
- Under kapitalismen blir varer billigere og bedre og det dukker stadig opp nye goder og muligheter som før var umulige.
En trenger ikke å eie kapital for å dra nytte av dette.
Tvert i mot er det nettopp de som ikke eier kapital som drar størst nytte av billigere varer.
Kapitalistene produserer ikke bare varer som du kan kjøpe i butikkene,
men også arbeidsplasser med stadig bedre lønninger og bedre arbeidsmiljø.
Dermed kan ikke-kapitalister nyte fordelen av å skaffe jobb og bruke inntektene til å kjøpe stadig billigere og bedre varer.
- Den svakestes rett, er jungelens lov snudd på hode.
Den svake har ikke rett til å leve på andres bekostning.
Et menneske som har rett på et annet menneskes liv og eiendom er en slaveeier.
- Kommunisme fører til: fattigdom, undertrykkelse og terror.
- Jo mer kapitalisme, jo mer økonomisk vekst.
- Se også:
Fattigdom
Eiendom
Frihandel
Filosofiordbok.html
Sosialistordbok.html
- Fienden –
kan være både ytre og indre.
- Den aller viktigste og farligste
er ikke den ytre (enten den nå er en krigsmakt eller en pengemakt),
men den indre.
- Man trenger verken penger eller våpen for å ta over staten.
Alt som trengs er å ta over universitetene
og indoktrinere de smarteste studentene i din ideologi,
og vips noen tiår senere er rettsstaten korrumpert.
- Dette var i all hovedsak suksessformelen
som sosialistene har brukt til å ødelegge rettsstatene,
og særlig i USA har denne strategien vært meget vellykket.
- Se også:
Fienden
Anarki
Minarki
USA.html
- Flagget –
har frihetens trikolor
som signaliserer nærhet
til liberale stater med grunnlover.
- Se også:
Flagg
- FN –
De forente nasjoner.
- Liberalistene vil melde Norge ut av FN.
🔗liberalistene.org
- Se også:
🇺🇳
IMF
WHO
UN
Liberalistordbok.html
- Formuesskatt –
betales uavhengig av overskudd eller underskudd.
- Se også:
Formuesskatt
Arveavgift
Eiendom
Fattigdom
Keynesianismen
Liberalisme
Penger
Rikdom
Skatt
Velstand
Skatt.html
- Formål –
er et fokus for bevisstheten,
og er en subjektiv definisjon.
- Se også:
Formål
Ordbok.html.
- Forsvar –
Et godt forsvar krever:
- – Profesjonalitet.
- – Slagkraft.
- – Effektivitet.
- – Erfaring.
- – Kunnskap.
- – Teknologi
- – Gjennomføringsevne.
- – Motivasjon.
- Se også:
Forsvar
Sosialistordbok.html
- Fred –
er frihet fra krenkelser.
- Se også:
Fred
Filosofiordbok.html.
- Fremtiden –
er uforutsigbar,
fordi den er mer tåkete enn nåtiden.
- Se også:
Fremtiden
- Fri vilje –
betyr at viljen er fri ift.
tanker, følelser, kropp, ytre påvirkninger, teori, etikk, handlinger og adferd.
- Se også:
Fri vilje
FriVilje.html.
- Frihandel –
Ved en frivillig handel tjener begge parter på transaksjonen.
-
Ved virkelig frihandel er det ikke noe behov for noen avtale.
- Se også:
Frihandel
Eiendom
Fattigdom
Handel
Proteksjonisme
Samfunn
Skatt
Straff
Toll
Tyveri
Filosofiordbok.html
- Frihet –
er frihet fra tvang.
- Se også:
Frihet
Frivillighet
Filosofiordbok.html
Sosialistordbok.html
- Globalisme –
handler om å utveksle varer med andre samfunn.
- Se også:
Globalisme
Sosialistordbok.html
- Gull –
er et tungt mykt gult metall som holder seg over tid.
- Gull er ikke et industrielt metall, slik som sølv.
- I perioder med sterk inflasjon stiger gullprisen.
- Se også:
Gull
Inflasjon
Penger
Sentralbanken
Astronomiordbok.html
Filosofiordbok.html
Kjemiordbok.html
Fysikkordbok.html
- Handel –
er ikke et nullsumspill.
- Alle tjener på handel.
- Hvis man har valget mellom fattige eller rike handelspartnere velger man selvsagt de rike.
Det er det mer å tjene på.
- Hvis hele verden blir rikere vil det bli flere å handle med.
- Se også:
Handel
Reguleringer
EU
EØS
Frihandel
Skatt
- Handelsavtaler –
er f.eks.
TISA,
TTIP og CETA.
- Se også:
Handelsavtaler
Anbud
EØS
WTO
Ordbok.html
Helse en tilstand av fullkomment legemlig, mentalt og sosialt velvære.
Ikke bare fravær av sykdom og lyter. [WHO]
- Helse –
en tilstand av fullkomment legemlig, mentalt og sosialt velvære.
Ikke bare fravær av sykdom og lyter. [WHO]
-
Helse er også evnen til å motstå sykdommer.
Hvis man har god helse så blir man ikke syk.
Helse har å gjøre med det å fungere godt fysisk og mentalt;
kroppen skal fungere og tenkeevnen skal fungere godt.
- Helse er en tilstand for enkeltindivider,
og den er resultat av valg den enkelte har foretatt.
- Velger man å leve sunt;
godt kosthold,
trim i riktig omfang,
kle seg etter været,
holde seg unna overdreven rusbruk, osv.
da vil ens fysiske helse være god.
- Medfødte egenskaper kan påvirke helsen,
men disse er lite å gjøre med.
- Se også:
Helse
Helsevesenet
Sosialistordbok.html
I Norge er det bare
partiet Liberalistene
som vil avskaffe det
offentlige helsevesenet.
- Helsevesenet –
bør være helt fritt.
- Alt bør være privat:
private sykehus,
private leger,
private helseforsikringer
og ingen statlige reguleringer.
- I et fritt system vil man få det man betaler for.
- I et slikt system viktig hva man selv er villig til å investere i egen helse.
- Det viktigste er levesett og livsstil: ved å leve riktig mht kosthold og trim og bruk av alkohol og tobakk vil man kunne få en svært god helse.
- Ved at man selv bestemmer hva slags helseforsikring man vil ha
kan en selv bestemme behandlingen og omfanget av den.
-
Folk vil få det de vil ha ut fra hva tilbudet er
og hva en selv er villig til å investere i egen helse.
-
Trolig vil det være rom for innovasjon på alle områder.
Helsevesenet vil bli bedre og så effektivt som mulig.
Tilbudet vil vil bli bedre for alle.
Stabilitet og forutsigbart over tid.
- Ved å fjerne offentlige helsetjeneste,
blir det lavere skatt,
som igjen betyr mer penger til folket,
som gjør at de får råd til privat helseforsikring,
noe som igjen gir dem et godt helsetilbud.
- – De som ikke kan eller vil betale selv må basere seg på det andre er villige til å betale for dem gjennom frivillige velferdsordninger.
Trolig vil disse få et bedre tilbud,
enn de som står bakerst i køene i dag.
- –
Dagens statlige helsetilbud er er preget av
kaos, underskudd, illojalitet
og i mange tilfeller dårlig pasientbehandling.
- Helsevesenet bidrar trolig ikke til målbart bedre helse i samfunnet.
- Hvis alle sykehus og alle leger ble borte ville det knapt ha noen målbar effekt på folkehelsen.
- Korrelasjon mellom helseforbruk og levealder tilnærmet null.
- Det er ingen sammenheng mellom levealder og rikdom.
- – Men er det ikke logisk at leger redder liv da?
- – Men hvordan kan det ha seg at dersom man fjerner alle leger og sykehus
vil det ha liten effekt på folkehelsen.
- Svaret er at leger ikke bare redder liv, de tar liv også.
En av de aller, aller farligste tingene du kan gjøre i samfunnet er å gå til lege eller havne på sykehus.
Legetabber, feilmedisinering, sykehusinfeksjoner og bieffekter av medisiner en av de viktigste dødsårsakene.
- Avregnet mot helsegevinstene går vinningen opp i spinningen.
- Årsaken til økt levealder skyldes bedre kosthold og hygienetikk.
- Dette er tiltak som krever industrialisering og som derfor henger nøye sammen med økonomisk vekst.
- Forebyggende tiltak gir størst gevinst.
Det er dyrere og dårligere å fikse på problemene når de først har oppstått.
- Se også:
Helsevesenet
Butikker
Hygienetikk
Køer
Liberalisme
Veier
Sosialistordbok.html
- Hersking –
Å herske er å eie i praksis.
- Min kropp tilhører meg.
Jeg bevirker den.
Den utgår fra mine valg.
- Valg → bevirkning → produkt.
- Når sosialdemokratiet hersker over frie mennesker er det slavekultur.
Man kaller det bare noe annet.
- Det er hersking som gjør slaven til slave.
- Se også:
Hersking
Eiendom
Slavekultur
Himmelen er
egentlig lilla.
- Himmelen –
ser blå ut, men er egentlig lilla.
- Det er fordi øyet er mer følsomt for blått lys.
- Se også:
Himmelen
Lilla
Farger
Fysikkordbok.html
- Humanistskolen –
er en privatskole som bygger på et humanistisk livssyn.
- Humanistskolen har ingen offisiell tilknytning til Human-Etisk Forbund.
HEF er for en livssynsnøytral statlig fellesskole
med vekt på filosofi og kritisk tenkning,
uten religiøs forkynning.
HEF støtter ikke opprettelsen av privatskoler,
men støtter Humanistskolens rett
til ikke å bli diskriminert pga. livssyn.
- Likheten med den offentlige skolen
er at begge mottar offentlig støtte
og begge driver uten foreldrebetaling.
- Forskjellen er at Humanistskolen
drives av lærere og foreldre med et humanistisk livssyn.
- Humanistskolen er «non-profit»,
slik at alle offentlige midler kommer elevene til gode.
- 🔗humanistskolen.no.
- Se også:
Humanistskolen
Hjemmeskole
Privatskole
Skoler
- Høyredreining –
er den naturlige dreining.
- Se f.eks. på sola som dreier fra øst mot vest.
- Og klokka som dreier mot høyre.
- Se også:
Høyredreining
- Høyreekstremisme –
ligger etter navnet å bedømme langt til høyre,
men ikke langs den tradisjonelle skatte-skalen.
- I virkeligheten er de sentrumsekstreme langs en skatteskala,
og ligger der AP ligger med rundt 70% skatt for en vanlig arbeider.
- Ekstremismen demmes
er at de vil ha en eneveldig konge eller fører;
ikke demokratisk republikk.
- Se også:
Høyreekstremisme
Sosialistordbok.html
- Ideer –
styrer verden.
- Kultur er summen av samfunnets ideer og virksomheter.
- Fattigdom og ufrihet er et resultat av irrasjonelle ideer.
- Se også:
Ideer
Filosofiordbok.html
- Identitet –
er summen av en tings egenskaper.
- En tings identitet er identisk lik tingen i seg selv (A==A).
- For å identifisere noe må en bruke fornuften.
- Se også:
Identitet
Essens
Identitetsloven
Filosofiordbok.html
- Identitetsloven –
er aksiomatisk og sier at alt som eksisterer har en identitet.
- Se også:
Identitetsloven
Identitet
Årsaksloven
- Individet –
er den primære sosiale enhet.
- Mange sosialister beundrer «noe som er større enn individet».
- – I fascistenes tilfelle er det staten,
herav det kjente fascistiske uttrykket «staten er alt, individet er intet».
- (Legg her merke til hvor absurd det er å påstå at individualister som er
tilhengere av kapitalisme, er fascister; de er diamentrale motsetninger.)
- – I nazistene tilfelle er det rasen.
- – I de mørkegrønne tilfelle er det naturen som har forrang foran individet.
- Naturen blir ansett som en perfekt tilstand, mens det moderne, teknologiske,
industrialiserte mennesket er en aberrasjon, en forurensing, en urenhet i
naturens perfekte harmoni.
Både fascister og de mørkegrønne er derfor erklærte
motstandere av kapitalismen
som setter individet over både stat og natur.
- Se også:
Individet
Enkeltindividet
Individualisme
Skatt
Tvang
Verdiskapning
Filosofiordbok.html.
- Individualisme –
innebærer at individet er et mål i seg selv,
og kan ikke ofres for et høyere mål.
- Individualisme gir individet rett til å leve i fred,
så lenge det lar andre leve i fred.
- Enten har individet full råderett over eget liv, eller ikke.
- Individualisme er uforenlig med kollektivisme.
- Se også:
Individualisme
Kollektivisme
Sosialistordbok.html
Filosofiordbok.html.
- Innvandring –
Det bør ikke være restriksjoner på innvandring;
- – Men skattebetalerne bør ikke tvinges til å betale for innvandring.
- Se også:
Innvandring
- Internfakturering –
er at kommunen fakturerer internt.
- Se også:
Internfakturering
Konkurranseutsetting
Sosialistordbok.html
- Jarlsbergost –
er subsidiert i utlandet.
- Det koster mer å produsere
enn vi får betalt.
- Det er et tapsbringende «gavesalg».
- Se også:
Jarlsbergost
Butikker
Jordbruk
Landbruk
Liberalisme
Støtteordninger
Verdiskapning
Skatt.html
Sosialistordbok.html
Kostholdsordbok.html
- Jordbruk –
Norske bønder og matprodusenter kan lage fantastiske produkter,
også i konkurranse med jordbruksprodukter fra Europa og andre kontinenter.
I dag er altsammen kraftig regulert.
- Se også:
Jordbruk
Landbruk
Eiendom
Helsevesenet
Sosialistordbok.html
- Journalister –
Mange journalister ikke primært er opptatt av å informere.
- De er mer opptatt av å fremme en politisk agenda;
de vil skade noen og fremme eller beskytte andre
– noe som egentlig gjør
at de ikke fortjener betegnelsen «journalist».
- Se også:
Journalister
Sosialistordbok.html
Kapitalisme er
«frivillig samarbeid».
Sosialisme er
«tvangsarbeid
som man ikke
gjør frivillig».
- Kapitalismen
er basert på individets eiendomsrett og frivillig verdibytte.
- Kapitalismen går ut fra at alle har et lite kakestykke,
og gjennom å gjøre biten større
bidrar den enkelte til å også
gjøre de andres biter større,
gjennom frivillig verdibytte
ihht. rasjonelle regler
basert på fri vilje og
individets eiendomsrett.
- – Sosialismen tror
(i likhet med barn, parasitter og tjuvpakk som ikke produserer noe)
at det finnes en stor kake som det gjelder å få mest mulig av.
-
- Kapitalismen får skylda
for noe som sosialismen har skylda for:
- – Kapitalimen får skylda for bedriftsutflytninger.
(Årsaken er ikke generøse velferdsordninger,
kunstig høye lønninger
og politisk begrenset arbeidsinnvanding.)
- I et kapitalistisk samfunn
ville man ikke hatt den voldsomme
utflyttingen av bedrifter fra Vesten til Østen,
fordi det ville ikke vært minimumslønninger og
begrensing på arbeidsinnvandring.
- – Kapitalismen forutsetter
frivillig samarbeid mellom mennesker.
Det hadde kanskje vært mye enklere
dersom man hadde kalt kapitalisme for
«frivillig samarbeid»
og sosialisme for
«tvangsarbeid som man ikke gjør frivillig».
- – Så lenge et finansielt system opererer i et «velferds»-samfunn,
under en sentralbank med utstedte byttemidler uten reell verdi,
kan det ikke være laissez-faire,
og bør derfor ikke omtales som kapitalisme.
- Se også:
Kapitalismen
Laissez faire
Ordbok.html.
- Kardemommeloven –
Man kan gjøre hva man vil så lenge man ikke plager andre.
- Se også:
Kardemommeloven
- Kinoene – er levende demokratier.
- Hver kinobillett er en stemmeseddel,
og ved hvert kinobesøk stemmer publikum på det de ønsker seg mer av.
- Alt i stemmeurnene tyder på at norske kinogjengere
setter pris på norske krigsfilmer.
- Se også:
Kinoene
2vk.html
Filmordbok.html
- Kjernekraft –
er en av de sikreste, reneste og mest effektive måtene å produsere energi på.
- Se også:
Kjernekraft
Atomkraft
Fysikkordbok.html
- Kollektivisme –
bryter med individualistiske rettigheter i ulik grad.
- Se også:
Kollektivisme
Individualisme
Sosialistordbok.html
- Kommunikasjon –
består av en sender og en mottaker.
- Se også:
Kommunikasjon
Filosofiordbok.html
- Kompiskapitalismen –
kjennetegnes av en evig samrøre
mellom politikk, kapital og pressgrupper,
som utveksler milde tjenester seg imellom
etter tur, ofte på andres regning.
- Se også:
Kompiskapitalismen
Kongens maktposisjon
er beskyttet som et
monopol.
– Monopoler bør konkurranseutsettes.
I dag er det kun kong Harald og hans sønn Haakon
som er aktuelle for rollen som konge,
og vi har ikke mulighet til å sjekke
om helt andre kandidater
hadde vært enda bedre kvalifisert
enn Harald og hans sønn.
- Konge – er noe man blir født til.
- i dagens Norge har kongen bare en symbolsk rolle som statsoverhode.
- xxx xxx
- Se også:
Konge
Monarki
Republikk
- Konkurranseutsetting –
betyr at kommunen skal betale for en tjeneste som gis til kommunens innbyggere, mens det er private aktører som skal utføre den.
- Tjenesten er finansiert av skattepenger,
dvs. av penger som kommunen har tatt fra innbyggerne.
- Høyre og FrP mener da at de har innført
et element av markedsøkonomi i driften av kommunen.
-
Dette kan fungere på noen områder
som f.eks. renhold hvor
det er mange små aktører.
-
Innen andre områder blir det verken bedre eller billigere (f.eks. eldreomsorg).
- Se også:
Konkurranseutsetting
Arbeid
Eiendom
Eldreomsorg
Handel
Internfakturering
Kapitalismen
Markedskrefter
Marked
Reguleringer
Rettferdighet
Verdiskapning
Sosialistordbok.html
- Konservative –
tar utgangspunkt i respekten for tradisjoner,
-
og for den visdom og klokskap som ligger i nedarvet
tro og tenkemåte,
sed og skikk,
lover og institusjoner.
- – Konservative har derfor en dyp frykt
både for høyre- og venstreradikalere
som føler seg sterkere knyttet
til teorier om tusenårsriker
enn til alminnelige mennesker
og deres hverdagsbekymringer.
- – Konservative bruker iblant retorikk
som kan gi inntrykk av at de går inn
for økt individuell frihet
ved å redusere skatter og avgifter,
privatisere, deregulere, osv.
- Men det blir som regel med praten.
Når de er i posisjon svikter de
og fortsetter den samme politikken
sosialdemokrater før dem har ført.
De fortsetter med flere reguleringer,
merkverdige støtteordninger,
subsidiering av ting de liker, osv.
- Se også:
Konservative
Konservatismen
Libertarianisme
Libertarianismen
Liberalismen
- Konservatisme –
betegner en forsiktig, reformistisk politikk
uten for store og raske omveltninger,
men også uten å stå stille eller bare skue tilbake.
- «Forandre for å bevare»
er et konservativt slagord.
- Reformprosessen skal respektere
tradisjon og historisk forankring
uten radikale brudd.
- Tanken er at radikale og brå endringer
gjerne har store, utilsiktede bivirkninger
som ryster samfunnets orden.
- Konservatisme defineres
ved å henvise til ideologiens
innflytelsesrike personer.
- Det er først og fremst Edmund Burke,
og f.eks.
Abraham Lincoln,
Otto von Bismarck,
Benjamin Disraeli,
Winston Churchill,
Russel Kirk,
William F. Buckley Jr,
Margaret Thatcher,
Thomas Sowell,
Roger Scruton.
- Fargen blå forbindes vanligvis med konservativ høyreside.
- Se også:
Konservatisme
Aviser
Farger
Liberalkonservatisme
Nasjonalkonservatisme
- Konstitusjonell republikk –
er et system hvor befolkningen
velger president og nasjonalforsamling,
men hvor det i konstitusjonen
er klare begrensninger
på hva staten kan bestemme.
- Se også:
Konstitusjon
Demokrati
Liberalisme
Republikk.html.
- Korporativisme –
Korporatisme. Blandingsøkonomi.
- Se også:
Korporativisme
Blandingsøkonomi
Reguleringer
Sosialdemokrati
- Korporativ pluralisme –
er interesseorganisasjoners samvirke
med det offentlige.
- Se også:
Korporativ pluralisme
Proteksjonisme
Sosialistordbok.html
- Korrupsjon –
er misbruk av makt i betrodde stillinger for privat gevinst.
- Se også:
Korrupsjon
Narkotika
Eiendom
Idretten
Kriminalitet
Liberalisme
Loven
Tyveri
Vold
Filosofiordbok.html
- Kriminalitet –
er lovbrudd begått i en stat med et lovverk og et rettsapparat.
- Se også:
Kriminalitet
Byråkratisk kriminalitet
Forbud
Hjemmebrent
Korrupsjon
Loven
Loven
Offerløs kriminalitet
Politiet
Prostitusjon
Reguleringer
Skatteunndragelser
Sexkjøpsloven
Tigging
Tyveri
Velferdsstaten
Vold
Filosofiordbok.html
Sosialistordbok.html
Liberalistene jobber for at
markedet får blomstre i fred
uten politisk innblanding.
- Kryptovaluta –
er en alternativ betalingsform for den norske krone.
- Se også:
Kryptovaluta
- Kvinner –
har jevnt over høyere sykefravær enn menn.
- Det er ikke arbeidsgivernes feil
at kvinner av helt naturlige årsaker
har større fravær enn menn.
- – Unge kvinner har vanskelig for å få jobb.
Arbeidsgivere er lite villige til å ansette unge kvinner,
fordi hvis de velger å skaffe seg barn
har de krav på inntil ett års permisjon.
Arbeidsgiveren går dermed glipp av kvinnens arbeidsinnsats
og må dessuten arbeidsgiveren lære opp en vikar
som kun skal være der i permisjonsperioden.
- I 2006 kom en lovgiving
som gjør det forbudt å spørre arbeidssøkende om
planlagt graviditet, nasjonalitet og religion.
- Arbeidsgiveren sier at det absolutt ikke var mulighetene for fødselspermisjon som gjorde at kvinnen ikke ble ansatt,
men at hun ikke passet i jobben
og ikke hadde rette kvalifikasjoner, osv.
- Bestemmelsen om fødselspermisjon og forbudet mot å spørre unge kvinner om de har planer om å skaffe seg barn
har motsatt effekt
og bidrar til å stenge kvinner ute fra arbeidsmarkedet.
- Alle lover med formål å hjelpe på bekostning av andres frihet
har alltid totalt sett negative konsekvenser
og er skadelige
både for de som rammes direkte
og for dem som loven skal hjelpe.
- – Loven bør beskytter individers frihet.
I dette tilfelle vil det si at lover
som påbyr arbeidsgivere å ha folk ansatt
som ikke kan jobbe må fjernes.
Og lover som forbyr visse spørsmål
under ansettelsesprosessen må bort.
- Dagens lover gjør at dyktige mennesker holdes borte fra arbeidslivet,
og at ansettelsesprosesser
blir langt mer kompliserte enn nødvendig.
- Uten disse lovene
ville det vært enklere for kvinner
å komme inn på dagens arbeidsmarked.
- Reduksjon i individuell frihet har alltid negative konsekvenser.
- Se også:
Kvinner
Sosialistordbok.html
- Køer –
I det frie markedet
sørger konkurranse for
at det aldri blir
kroniske køer eller varemangel.
- Dersom det er større etterspørsel enn tilbud
kan man bare kjøpe seg frem i køen
ved å by en høyere pris.
- Den høyere prisen
fører til økt profittmargin for tilbyderne
og dermed har de også
et monetært insentiv
for å øke tilbudet.
- Prisen vil øke
helt til det ikke lenger
er noen som står i kø
som er villig til å betale
for å komme frem i køen.
- Det er da balanse mellom tilbud og etterspørsel.
Ingen køer, og ingen overproduksjon.
- Se også:
Køer
Helsevesenet
Produksjon
Ordbok.html
Sosialistordbok.html
Laissez-Faire kapitalisme
er en økonomisk og politisk doktrine,
som sier at et økonomisk system
fungerer best uten statlig innblanding.
- Laissez faire –
betyr å la folk få produsere hva de vil,
og la varene få passere.
- Innholdsmessig menes det at staten
skal holde seg unna handel og økonomi
fordi alt dette skal overlates
til enkeltindividet alene.
- Se også:
Laissez faire
Kapitalismen
Filosofiordbok.html
- Landbruk –
er fellesbetegnelse for primærnæringer hvor
jorden foredles til kulturplanter eller beite.
- Se også:
Landbruk
Butikker
Eiendom
EU
Helsevesenet
Jarlsbergost
Jordbruk
Landbrukspolitikk
Landbruksstøtte
Liberalisme
OECD
Støtteordninger
Verdiskapning
Ordbok.html
Sosialistordbok.html
Liberal handler om
realisering av frihet
som allemannseie.
- Liberal –
er avledet av det latinske ordet for fri
og brukes om en politikk
som anerkjenner menneskenes frihet.
- Liberal –
betyr høyrevridd
ift. økonomisk politikk.
- På amerikansk, betyr ordet venstrevridd ift. økonomisk politikk,
altså akkurat motsatt.
- – Liberal kan også bety sosialliberal eller verdiliberal;
og her er begrepene sammenfallende på norsk og engelsk.
- (F.eks. i motsetning til verdikonservativ eller sosialkonservativ,
som f.eks. gir seg utslag i abortspørsmålet.)
- Liberalisme, kalles libertarianism
eller classical liberal, på amerikansk.
- Se også:
Liberal
Liberalism
Liberalister
Libertarianere
Lilla
- Liberalism –
på amerikansk betyr venstrevridd ift. økonomisk politikk.
- Ordene er forvirrende fordi de tildels betyr det motsatte på norsk og engelsk.
- Se også:
Liberalism
Liberal
Liberalister
Libertarianere
Lilla
USAs historie.html
Det engelske ordet
«classical liberal»
blir brukt i betydningen
liberalist på norsk.
– For å gjøre det
hele komplisert så
betyr det engelske
ordet «Liberal»
venstreorientert
på norsk.
- Liberalisme –
er en filosofi for mest mulig
frivillige transaksjoner
mellom mennesker.
- Liberalisme
er et sett grunnregler
om at tvang mot mindretallet er feil
og statens eneste oppgave
er å beskytte kontrakter og beskytte individet
mot overgrep utenfra, fra staten eller fra andre.
- – Liberalisme kalles
libertarianism eller classical Liberal
på amerikansk.
- Se også:
Liberalisme
lp
Liberalism
Liberalister
Libertarianere
Nyliberalisme
Lilla
Republikk
Verdiskapning
Liberalisme.html
Filosofiordbok.html
Liberalistordbok.html
Staten skal
være
regelgiver og
dommer,
– ikke spiller.
Liberalismen er den
ekte høyresiden og
ønsker et absolutt
minimum av offentlig
sektor og innblanding;
– og mest mulig
individuell frihet.
- Liberalismen –
dreier seg om fredlig samarbeid og sameksistens
mellom mennesker på et internasjonalt plan,
basert på frivillig utveksling av ideer, varer,
tjenester, kapital og arbeidskraft.
- Har liberalismen fått stort gjennomslag?
- – Ja.
Statlig monopol på radio og TV er opphevet.
Butikkene har romsligere åpningstider.
Man kan reise fritt over landegrensene.
Valutaoverføringer mellom land er enklere enn før.
- – Nei.
Nærmere 100% statlig eierskap i firmaer
som f.eks.
Statkraft, NSB, Kommunalbanken, Mesta, Flytoget, Entra Holding, Posten, Electronic Chart Centre, Store Norske Spitsbergen Kullkompani.
Store eierandeler i:
Telenor,
Norsk Hydro,
Aker Kværner,
Nammo,
Cermaq,
DNB, SAS,
Statoil,
Kongsberg Gruppen.
- Pluss 100% i offentlig skole og helseapparat.
- – Dersom liberalismen hadde hatt fullt gjennomslag
hadde alle disse prosentene vært null.
- – Liberalismen sier at staten kun skal beskytte borgernes frihet,
dvs. kun drive politi, rettsapparat og det militære,
og at alle andre oppgaver skal drives av private:
– Staten skal være regelgiver og dommer, ikke spiller.
- Se også:
Liberalismen
Konservatismen
Libertarianismen
Militæret
Filosofiordbok.html.
Liberalistene står for
en klassisk liberalisme,
som også kan kalles minarki.
- Liberalistene –
er et liberalt politisk parti.
- Se også:
Liberalistene
Liberalister
Det libertarianske partiet
Liberal
Libertarianere
Lilla
Liberalistordbok.html
Liberalister mener at
det er ideer, fundamentale filosofiske ideer,
som styrer alt: de styrer individer,
de styrer samfunn, og de styrer historiens gang.
- Liberalister –
er for lavere skatt og mindre stat
ift. økonomisk politikk.
- Liberalister
vil ikke at staten skal være en landeier,
men en beskyttelsesorganisasjon.
- Staten skal ha en og bare oppgave,
nemlig å beskytte individets rettigheter,
altså individets selvbestemmelsesrett
over egen kropp, liv, inntekt og eiendom.
- – Liberalister er også verdiliberale eller sosialliberale.
– Liberalister er i tillegg også politisk liberale,
og vil ha en demokratisk republikk
med en liberalistisk konstitusjon (grunnlov).
- Se også:
Liberalister
Det libertarianske partiet
Monarki
Liberal
Liberalism
Libertarianere
Lilla
Liberalisme.html
Liberalistordbok.html
Filosofiordbok.html
- Liberalkonservatisme –
legger vekt på markedsøkonomi
framfor statlig styring.
- Den vil fremme privatisering av offentlige tjenester innad
og frihandel og åpne grenser utad.
- Samtidig har den et konservativt verdigrunnlag.
- Liberalkonservatismen står i kontrast til nasjonalkonservatismen.
De er konservative, men på hver sin måte.
Nasjonalkonservatismen er konservativ ift. økonomi
og liberalkonservatismen ift. sosiale verdier.
- Se også:
Liberalkonservatisme
Konservatisme
Nasjonalkonservatisme
- Libertarianere –
er en stor paraply-samling av flere ideologiske retninger,
som vanligvis også inkluderer liberalister.
- Libertarianere
oppfyller to krav:
- – De påstår å være tilhenger av et fritt samfunn;
dvs. et samfunn der rettigheter respekteres (retten til liv, eiendomsretten).
- – De hevder at det finnes mange forskjellige filosofiske begrunnelser for dette synet.
Det er grunnen til at ikke-aggresjonsprinsippet benyttes som aksiom.
Libertarianere mener at det er mange ulike veier til friheten.
- Libertarianerne hevder at man kan ha politiske standpunkter
uten å forankre dette i et filosofisk grunnsyn.
Grunnen til at det finnes så mange ulike standpunkter blant libertarianerne
er nettopp at de har ulike filosofiske grunnsyn.
- – Libertarianere glemmer konteksten.
De mener at rettigheter gjelder i alle sammenhenger.
F.eks. samme rettigheter både for voksne og barn.
Libertarianere ignorerer også rettighetshierarkiet.
F.eks. mener liberalister at retten til liv
trumfer rettigheten til eiendom.
- – Enkelte libertarianere hevder endog at dyr har rettigheter.
De overser det faktum at mennesker har rettigheter
fordi mennesket besitter evnen til fornuftig tenkning
og derfor har muligheten til å utføre arbeid på lang sikt;
dyr har ikke evnen til fornuftig tenkning,
de kan derfor verken respektere rettigheter
eller utføre arbeid på lang sikt.
- – Libertarianere forstår intet av de
metafysiske, epistemologiske
og etiske begrunnelser
for et fritt samfunn.
- – Liberalister mener at frihet må defineres,
beskrives og forsvares
innenfor en fullstendig
og eksplisitt filosofisk ramme.
- Se også:
Libertarianere
lp
Liberalism
Liberalismen
Liberal
Liberalister
Libertarianisme
Libertarianismen
Konservative
Lilla
- Libertarianismen –
er en relativt bred politisk ideologi
som sier at de er for individuell frihet.
- Problemet er at ordet frihet i seg selv
er nærmest er innholdsløst,
og kan bety nesten hva som helst.
- F.eks. hevdet den tyske filosofen Hegel
at frihet er retten til å adlyde Staten.
- Se også:
Libertarianismen
Frihet
Innovasjon Norge
Konservatismen
Liberalismen
Libertarianer
Libertarianisme
Libertarianismen
Nyliberalisme
- Likhet
–
er likhet for loven.
- Kapitalismen har en sterk prisutjevnende mekanisme; konkurranse.
- Det er årsaken til at korrelasjonen mellom inntektsforskjeller og økonomisk frihet er nærmest null.
- Prisen på gull er den samme i Kina som i Norge.
Fordi hvis det var prisforskjeller ville folk kjøpe der det var billig og selge der det er dyrt.
Denne mekanismen (konkurranse/spekulasjon) jevner også ut prisen på arbeidskraft
slik at i vesentlig grad vil det være lik lønn for likt arbeid i et fritt marked.
- Imidlertid er folk faktisk forskjellige;
noen er rikere, smartere, dyktigere, flittigere, friskere eller mer kreativ enn andre.
- Dette er for en stor del medfødte forskjeller mellom folk.
Disse skaper lønnsforskjeller.
- Empirien viser dog
at konkurransen er en så sterk motkraft
at den kansellerer medfødte forskjeller.
- Det var de liberale i opplysningstiden gikk til valg (revolusjon)
på slagordene:
Frihet for individet.
Likhet for loven.
Brorskap mot tyranni.
- Problemet i føydalsamfunnet
var at man hadde egne lover/privilegier for adelen.
Dette skapte et klassesamfunn,
med et nettverk av særrettigheter og særplikter.
- Likhet for loven
hindrer folk i å lage lover som gagner en selv, men rammer andre.
- Se også:
Likhet
Brorskap
Frihet
Sosialistordbok.html
Filosofiordbok.html
- Lilla –
er liberalistenes farge og
symboliserer det beste fra begge sider;
økonomisk politikk fra høyresiden og sosialliberalisme fra venstresiden.
- – Fargen kan bety at politikken inneholder
de beste elementer fra både rød og blå side.
- – Eller det kan bety at rødt og sosialisme
er laveste og meste primitive nivå i en utvikling,
blått er høyere og lilla er på topp i fargeskalaen.
- Se også:
Lilla
Farger
Himmelen
Liberalisme
- Livssyn –
og religøs tro er personlige valg og en privatsak,
og ikke noe staten skal legge seg opp i.
- Det er galt at ateister, eller anderleds troende,
skal betale for andres tro mot sin vilje.
- – Støtten til tros- og livssynssamfunn bør kuttes.
- Folk har ulike prioriteringer,
og hva de verdsetter er forskjellig.
Hvis verdien av religion er viktig for den enkelte,
så hadde de også betalt for dette frivillig.
Hvis ikke, så var det kanskje ikke viktig nok til å begynne med.
- Det bør være et skille mellom stat og religion.
- Hver enkelt bør imidlertid stå fritt
til å organisere seg som de vil
så lenge det er frivillig
og ikke går ut over andres frihet
til å leve sitt liv i fred.
- Se også:
Livssyn
Religion
Liberalistordbok.html
- Logikk –
er prinsipper for korrekt tenkning.
- Selvmotsigelser finnes ikke i virkeligheten.
- Se også:
Logikk
Logikkordbok.html
- Loven –
Norges lover er normative
og er vedtatt av Stortinget
(dvs. at det står en lovgiver bak).
- Norge har tusenvis av lover og titusener av reguleringer.
- Se også:
Loven
Kriminalitet
Filosofiordbok.html
- Lykke –
for seg selv
er menneskets grunnleggende mål.
- Dvs. at menneskets mål er emosjoner.
- Praktisk talt alle mennesker har valgt å bli styrt av målet.
- Den som tenker selv er styrt av fornuften og ikke følelser.
- Se også:
Lykke
Lykke.html
Filosofiordbok.html
Ordbok.html.
- Løgn –
er en usann påstand som fremsettes som en sannhet.
- Se også:
Løgn
Islamordbok.html
Sannhet.html
Virkeligheten.html
Biologiordbok.html
Filosofiordbok.html
- Makt –
er evnen til å gjennomføre beslutninger
som berører livet til andre mennesker.
- Se også:
Makt
Definisjonsmakt
Kollektivisme
Kommunikasjon
Konflikt
Korrupsjon
Kriminalitet
Kvinner
Liberalismen
Loven
Maktfordelingsprinsippet
Skaperen
Ultimatumspillet
Vold
Filosofiordbok.html
- Maktfordelingsprinsippet –
mellom den lovgivende, dømmende og utførende makt konsoliderer grunnloven
slik at den blir vanskelig å endre.
-
Maktfordelingsprinsippet betyr at makten til de forskjellige enklavene begrenses konstitusjonelt og balanseres mot hverandre.
Den lovgivende makt har f.eks. den positive makten til å lage lover,
mens den dømmende makten
har den negative makten over lover
i form av vetorett ihht. grunnlovens prinsipper.
Retten kan altså aldri foreslå og vedta lover,
den kan bare godkjenne eller forkaste lovforslag,
men er samtidig bundet av grunnloven.
Stortinget kan aldri godkjenne lover,
bare foreslå og vedta dem.
Sammen utgjør Høyesterett og Stortinget
den viktigste maktaksen i demokratiet.
- 1884. Maktfordelingsprinsippet ble avskaffet i Norge med parlamentarismen.
- Parlamentarisme er et politisk system der den utøvende grenen av staten
blir valgt med basis i antall seter de politiske partiene har i den lovgivende forsamling.
- Statens tre maktorganer;
den dømmende, den utøvende og den lovgivende makt, er strengt separert.
- Hensikten med å skille de tre fra hverandre,
er å sikre at verken den ene eller den andre institusjonen blir for mektig i forhold til de to andre.
På den måten vil systemet alltid bli balansert,
da organene alltid vil holde hverandre i sjakk.
Den dømmende makten kan blokkere en lov fra den lovgivende, osv.
- Det er en lovgivende, dømmende og utførende makt.
- Det er en lovgivende forsamling, regjering, rettsvesen og politi og militær
som organiseres etter maktfordelingsprinsippet.
Lovgivende forsamling og regjeringen
velges på ordinært vis av folket
gjennom åpne valg.
- Se også:
Maktfordelingsprinsippet
Makt
- Marked –
er summen av menneskers frivillige handel
og bytte av varer og tjenester.
- Se også:
Marked
Markedskrefter
Filosofiordbok.html
- Markedet –
er en institusjon; et møtested for handlende.
- I gamle dager var det torgplassen i byen.
- Supermarkedet er en markedsplass
der hvor eieren av markedet
legger til rette varer
på en slik måte at kunden
skal få følelse både av valgfrihet,
mulighet til å sammenligne varer
og til å samtidig ikke bli overveldet av informasjon.
Eieren av supermarkedet strukturerer
og organiserer varer og priser
for kundene slik at det skal
bli enklere å finne frem i pris- og varejungelen.
- Markedet er ikke løsrevet fra politisk styring;
men resultat av politisk styring.
- Dersom markedet skal fungere,
må det rammes inn av rettsstat, lover, regler og tilsyn;
som alt sammen er politikk.
- At det skjer feil i markedet,
er ikke et argument mot markedet.
Der det er mennesker,
er det også dårlig smak,
dårlig skjønn og dårlig moral.
Men det er ikke spesielt for markedet
– det gjelder også i offentlig sektor og i det politiske liv.
- Se også:
Markedet
Politikk
- Markedskrefter –
er summen av frivillige transaksjoner mellom individer.
- Dette skaper en drivkraft som fører til utvikling av varer og tjenester eller andre former for samarbeid.
- Se også:
Markedskrefter
Arbeid
Eiendom
Handel
Kapitalismen
Keynesianismen
Laissez-Faire
Marked
Markedspris
Medisiner
Reguleringer
Rettferdighet
Says lov
Verdiskapning.
- Markedsmekanismen –
bygger på to grunnleggende prinsipper:
- 1) privat eiendomsrett,
- og 2) alle mellommenneskelige forhold skal være frivillige.
- På en eller annen måte må økonomien styres, dvs. på en eller annen måte må alles arbeid, produksjon og forbruk koordineres.
Den mest effektive og minst kostnadskrevende måte å gjøre dette på er å benytte markedsmekanismen.
- Statens eneste oppgave skal være å opprettholde dette systemet,
dvs. staten skal gripe inn og straffe de som krenker andres eiendomsrett
eller som initierer tvang overfor andre mennesker.
- Er disse prinsippene oppfylt har man et fritt samfunn, og borgerne er frie.
Dersom man bygger et samfunn på dette grunnlaget vil man få en effektiv koordinering av borgernes handlinger, verdiskapning kan skje uhindret, og velstanden vil stige.
- Liberalister vil at dette er den eneste måte å organisere samfunn på som er moralsk i og med at det gir den enkelte full frihet til å styre sitt liv slik vedkommende selv ønsker så lenge han ikke initierer tvang overfor andre mennesker og ikke krenker andres eiendomsrett.
- Se også:
Markedsmekanismen
Overvåkning
Produksjon
Spionasje
- Mat –
er det viktigste velferdsgode;
Mye viktigere enn helse og skole.
- Man kan leve et helt liv
uten noensinne å ha behov
for å være innom legen.
Mat derimot må man
ha hver eneste dag,
– ellers dør man.
- Likevel er det et ikke-tema i velferdsdebatten.
- Ingen snakker om det i politisk sammenheng.
- Mat er tilnærmet 100% privat.
- – Hvorfor er det ingen i dag
som mener at all mat bør være
gratis skattefinansiert?
- – Hvorfor er det ingen
som seriøst foreslår
at mat er en vare som er for viktig
til å overlate til private?
- – Hvorfor er det ingen
som mener at staten bør
ta seg av matproduksjon?
- – Hvorfor er det ingen
som sier at vi kan få en
mer og effektiv matproduksjon
hvis den fæle profitten fjernes.
- Det er også slik at politikerne
bidrar til å gjøre maten unødvendig dyr
ved toll og skatt og moms og avgifter.
- – Hvorfor er det ingen politikere
som hyler over hvor fælt dette er for de fattige?
- Svar: Mat er altfor viktig
til å overlate til en byråkratisk,
ineffektiv og sløsende stat.
Alle land som har prøvd seg på
statlig sentralstyrt planøkonomisk matproduksjon
har endt opp med sultekatastrofer,
mens det i alle land der det er privat
matproduksjon har overflod.
- Ineffektiv produksjon
skaper mange arbeidsplasser,
men veldig lite mat.
- Ikke en eneste vestlig politiker er gal nok
til å foreslå at matproduksjon skal være statlig.
-
- Skole, helse og de andre statlige velferdsgodene
er mindre viktige,
og samfunnet derfor
råd til å ødelegge dette.
– Man kan leve godt hele livet uten helsetjenester.
– Man kan gå gjennom hele skolen og ikke lære noe.
Det meste man lærer i skolen
er ubrukelig i jobbsammenheng.
Derfor merker de fleste ikke noe
til om helsevesenet eller skolen er dårlig,
mens alle vil merke dersom matproduksjonen ikke fungerer.
- Penger er viktig for overlevelse fra 0 og opp til ca. 100 tusen kr pr. person.
-
- – Levealderen påvirkes ikke av antall leger.
Det er revnende likegyldig om det er
en eller ti leger pr. 1000 innbyggere.
Hvis man har nok mat og god hygiene
har leger omtrent ingen effekt på levealder.
-
- – Befolkningens levealder; Et stort helsebudsjett har ingenting å si.
- Et helsevesen organisert som i Nord-Korea eller Sovjetunionen
fører ikke til massedød, epidemier og en kronisk syk befolkning
fordi helsevesenet når alt kommer til alt ikke er særlig viktig.
- De essensielle tjenestene
som helseindustrien kan tilby
er enten billige eller sjeldne.
– F.eks. er antibiotika og andre standard-medikamenter billige.
– Lange sykehusopphold med store
kirurgiske inngrep er sjeldne.
– Begge er derfor billig å forsikre seg mot.
- De mest helsefremmende og forebyggende tiltak
er trolig kosthold, trening og hygiene.
Maten er den viktigste medisinen i ens liv.
- – Den private matproduksjonen
har løftet folk ut av fattigdom
og dramatisk økt levealderen.
- Se også:
Mat
Fattige
Planøkonomi
Kosthold.html
- Mening –
En og samme handling
kan være god under en betingelse
og ond under en annen betingelse (kontekst).
- Se også:
Mening
Filosofiordbok.html
- Mennesker –
er et produkt av naturlig seleksjon og genetikk.
- Se også:
Mennesker
Sosialistordbok.html
Filosofiordbok.html.
- Menneskerettigheter –
definerer noe alle mennesker har krav på.
- Se også:
Menneskerettigheter
Etikk
Kapitalismen
Loven
Mennesker
Menneskeverd
Sosialistordbok.html
Filosofiordbok.html
Sosialister setter likhetstegn mellom
menneskeverd og materiell velstand.
Kun når alle mennesker har like mye
penger og velstand
er alle mennesker like mye verdt.
– Det betyr at sosialisten
mener at folk som har mer penger enn andre
har større menneskeverd.
- Menneskeverd =
menneskerett.
- Sosialister setter likhetstegn mellom menneskeverd og materiell velstand.
- Kun når alle mennesker har like mye penger og velstand er alle menneskene like mye verdt.
- Folk som har mye penger har større menneskeverd enn de som har mindre penger.
- Kun når alle mennesker har like mye penger og velstand er alle menneskene like mye verdt
- – Sosialismen måler menneskeverd i kroner og øre,
og nøler ikke med å gi enkelte mennesker større plikter enn andre.
- Mao, de nøler ikke med å gjøre enkelte mennesker til slaver for andre.
- Å ha like muligheter er ikke det samme som å ha det likt.
- Se også:
Menneskeverd
Menneskerettigheter
Etikk
Kapitalismen
Loven
Mennesker
Filosofiordbok.html
- Merkantilisme –
eller økonomisk nasjonalisme.
- Se også:
Merkantilisme
- Militæret –
ligner en vernet bedrift
for folk som liker å gå i uniform.
- (Men bare innenfor militærleirenes gjerder.
Utenfor våger de ikke å ha uniformen på).
- Se også:
Militæret
Føydalismen
Liberalismen
Politikere
Staten
Statlig konkurs
- Miljøbevegelsen –
har en holdning om at naturen vet best,
-
menneskes inngripen må reduseres,
naturen bør i størst mulig grad gå sin naturlige gang.
- Ellers er det slik at staten vet best,
at staten gjør det som er nødvendig,
at staten passer på oss.
- Se også:
Miljøbevegelsen
Liberalistene står for
en klassisk liberalisme,
som også kan kalles minarki.
- Minarki –
handler om at staten
ideelt sett kun skal drive
forsvar, politi og rettsvesen.
- I en liberal stat
må det være et kollektivt forsvar
mot indre og ytre fiender.
- I praksis må dette skje med politi og forsvar
som kan reagere samordnet mot en ytre trussel.
- Et liberalt samfunn bør ha en ordensmakt
og et felles forsvar
for å forsvare landet mot fiender.
- Man skal ha en felles ordensmakt og et felles forsvar.
- (Sannsynligvis må det kreves inn skatt
for å opprettholde ordensmakt og forsvar.
Dette burde likevel ikke representere en total
beskatning høyere enn ca. 5% på alle inntekter.
- I Liberalismen legitimeres staten
for å utøve hver enkelt borgers rett til selvforsvar.
- Et statlig voldsmonopol legitimeres
for å unngå feider, blodhevn og anarki.
- Rettsstatens oppgave
er å forhindre vold
mot fredelige individer,
og den kan kun bruke politi og militærmakt
mot reellt kriminelle.
- Se også:
Minarki
Anarki
Fienden
Liberalistene
Liberalisme.html
- Momsgrensen –
er grensen for momsfri handel fra utlandet.
- Før 2014 har den vært på 200 kr.
Dette betyr at dersom man kjøper noe fra utlandet som koster mindre enn 200 kr,
slipper man moms.
- Se også:
Momsgrensen
Liberalister er
tilhengere av
republikk og
motstandere
av kongedømme.
- Monarkiet –
Å bli statsoverhode er noe man blir født til.
- Et land bør ha en formell politisk leder,
men dette må være en person som blir valgt av folket,
og som kan skiftes ut med jevne mellomrom.
- Dessuten er det galt
at den som blir født inn i arverekken
nærmest må velge et bestemt yrke.
- Å bli født til statsoverhode,
er krenkende overfor vedkommendes frihet.
- Liberalister er tilhengere av republikk og motstandere av kongedømme.
- Se også:
Monarki
Konge
Liberalister
Republikk
Liberalistordbok.html
- Monopol –
er enerett til å utøve en aktivitet.
- Se også:
Monopol
©
Marked
Patent
Standarder
Sosialisme
Staten
Sosialistordbok.html
Filosofiordbok.html.
- Moral –
er praksis og handler om rett og galt i henhold til en etikk.
Etikk er teori.
- Se også:
Moral
Filosofiordbok.html
Ordbok.html
- Motivasjon –
er «det» som «forårsaker» aktivitet hos individet,
«det» som holder aktiviteten ved like,
og «det» som gir mål og mening.
- – Profitt motiverer folk til arbeid.
- – Skatt demotiverer fordi man får mindre igjen for innsatsen sin.
- Se også:
Motivasjon
Altruisme
Formål
Insentiver
Lykke
Mening
Mennesker
Moral
Profitt
Skatt
Skattelettelser
Sosialisme
Velstand
Filosofiordbok.html
Biologiordbok.html
Sosialistordbok.html
- Museer –
bør privatiseres.
- Å eie museer bør ikke være en offentlig oppgave.
- Private eiere vil kunne styre slike samlinger langt bedre enn det offentlige.
- Det er kun ordninger med privat eier
som er i samsvar med prinsippet om individuell frihet.
- I sosialdemokratiet er det ingen grenser
for hva det offentlige – stat og kommune – blander seg opp i,
og derfor er det heller ingen grense for
hva politiske partier kan ha en mening om.
- Se også:
Museer
- Målstyring og resultatstyring –
som understøtter samordning
på tvers av sektorer.
- Se også:
Målstyring
Formål
Filosofiordbok.html
- Narkotikabruk –
består ikke av initiering av tvang mot andre mennesker,
og bør derfor være tillatt.
- Voksne mennesker har rett til selv å bestemme hvilke rusmidler de vil bruke.
- Konsekvenser:
- – Narkotikaforbud fører til prisøkning.
Prisen på narkotika blir høyere enn den ellers ville ha vært.
- –
Narkotikaforbud fører til økning i reell kriminalitet.
Narkobrukere må begå reell kriminalitet for å finansiere forbruket.
- – Politiet bruker resurser
på det som i stedet kunne
blitt brukt på reell kriminalitet.
- – Fengslene fylles opp.
- – Narkotikaforbud fører til omfattende korrupsjon.
- – Terrorgrupper bruker narkosalg som inntektskilde.
- Narkotikavirksomhet bør avkriminaliseres.
- Ved en fjerning av forbudet kan det i tillegg forventes at:
- Legalisering vil føre til:
- – Reduksjon i reell kriminalitet.
- – Debutalderen blir høyere.
- – Antallet overdoser halveres.
- – Hiv-smitten blir minimert.
- – Folk blir ikke lenger nervøse for å kontakte behandlingsapparatet.
- – Mange som bruker narkotika kan fungere på jobb og i vanlige sosiale sammenhenger.
- – Grupper av narkomane henger ikke omkring på visse steder i de store byene.
- Narkotika bør legaliseres for voksne mennesker.
- De ressurser som frigjøres kan politiet, rettsapparatet og fengslene
bruke til reell kriminalitet.
- Ikke-tvingende narkotikabrukere
rammes av kriminalisering,
ved at de nektes aktivitet som ikke rammer andre med tvang,
når de bøtelegges eller settes i fengsel for å røke f.eks. hasj.
- Det er antirasjonelt å straffe mennesker for forhold som ikke rammer
andre mennesker med tvang.
- Å ruse seg, eller spille rulette rammer
ikke andre med tvang.
- Se også:
Narkotika
Eiendom
Forbud
Forbrytelse uten offer
Helse
Innvandring
Kriminalitet
Korrupsjon
Liberalisme
Liberalismen
Loven
Massene
Monopol
Politiet
Skatt
Tyveri
Vold
Sosialistordbok.html
Den ekte høyresiden
ønsker et absolutt
minimum av offentlig
sektor og innblanding;
– og mest mulig
individuell frihet.
- Nasjonalisme –
kommer av det latinske ‹natio› som betyr fødsel.
Nasjonalisme er en lære om nasjonen.
- En nasjon har fem kjennetegn:
- 1. Landet, eller fedrelandet.
- 2. Ætta.
- 3. Målet,
«det som knytter folk sammen i en intim og instinktiv forståelse
og gir det viktigste vilkåret for åndeleg enhet».
- 4. Religionen,
som ved siden av språket,
skaper åndelig og moralsk fellesskap,
og som også kan tjene til å holde et folk sammen
i en grensedragning mot folk med andre religionsformer.
Fellesskap, vi-følelse,
forutsetter grensedragning
mellom et vi og et ikke-vi, et de.
- 5. Det historiske samlivet.
- Dette er en sammensatt definisjon, den inneholder både etniske, geografiske, åndelige og politiske elementer.
Dette er en oppfatning med tradisjoner.
- Se også:
Nasjonalisme
- Nasjonalist =
Antiglobalist og innvandringskritisk.
- Se også:
Nasjonalist
- Nasjonalkonservatisme –
innebærer beskyttelse av
innenlandsk næringsliv,
større vekt på nasjonalstatens rolle,
fortrinn for borgere
med en lengre historie i det nasjonale fellesskapet,
et mer restriktivt syn på masseinnvandring
og på utviklingen av et flerkulturelt samfunn.
- Ofte også en mer kritisk holdning til kulturradikale verdier generelt.
- Nasjonalkonservatismen kan stå for en økonomisk politikk som ligger nærmere opp til sosialdemokratiske partier
enn til de liberalkonservative.
- Nasjonalkonservative vil favorisere nasjonale interesser.
- Nasjonalkonservatismen står i kontrast til liberalkonservatismen.
- Se også:
Nasjonalkonservatisme
Konservatisme
Liberalkonservatisme
- Nasjonalsosialisme –
kjennetegnes av høye tollmurer og subsidier for å beskytte nasjonale interesser.
- Se også:
Nasjonalsosialisme
Politiske akser
Sosialistordbok.html
- Nasjonsbygging –
En stats oppgave er kun å beskytte egne innbyggeres frihet.
- Den skal ikke drive nasjonsbygging i andre land.
- Se også:
Nasjonsbygging
- Naturtilstanden –
All politikk er kunstig.
Staten oppsto som erstatning for apekattsfæren
fordi størrelsen på stammen
vokste seg så stor
at vennskap og kjærlighet
ikke lenger var nok
til å opprettholde naturtilstanden.
- Pga. denne kunstige veksten i stammens størrelse (grunnet teknologisk utvikling) trengtes kunstige måter å opprettholde naturtilstanden på.
- Laissez-faire er den korrekte måten å gjøre dette.
- Tyveri, voldtekt, og mord er mennesketvang uansett om vi lever i steinaldersamfunn eller moderne samfunn.
- Vårt naturlige behov
for å være herre over eget liv
og egen eiendom er ikke endret.
- Se også:
Naturtilstanden
Vesten
- NIT –
Negative Income Tax. Borgerlønn.
- Se også:
NIT
Borgerlønn
Fattigdom
Skatt
Sosialisme
Sosialistbyråkratiet
Sosialklienter
- NHP –
Norges Hjemmesitter Parti.
- Se også:
NHP
Småpartier
- Norge AS –
Naturressurser som oppdages innenfor landegrensene tilhører den som oppdager dem.
- – Liberalister vil ikke at staten
skal være en landeier,
men en beskyttelsesorganisasjon.
- Staten skal ha én, og bare én oppgave;
nemlig å beskytte individets rettigheter,
altså individets selvbestemmelsesrett over egen kropp, liv, inntekt og eiendom.
- Se også:
Norge AS
Liberalister
Sosialistordbok.html
- Nordmenn –
er ikke interessert i frihet,
– men i ferie og fritid.
- Frihet forståes som det å ha fri.
- Se også:
Nordmenn
Frihet
- NPM –
New Public Management
er en fellesbetegnelse
for en rekke prinsipper og metoder
for organisering og styring
av offentlig virksomhet.
- Se også:
NPM
Målstyring
Sosialistordbok.html
- NRK –
Norsk Rikskringkasting er en mediebedrift som er tvangsfinansiert
og har støtte ved momsfritak og annen statsstøtte.
-
NRK bør privatiseres
fordi det bør være et fullstendig skille mellom stat, medier og kulturliv.
- Se også:
NRK
Papiraviser
Pressestøtte
Sosialistordbok.html
Ordbok.html
Filmordbok.html
- Nominalismen –
er et etikk
som går ut på at
betydningen av ord flyter.
- Se også:
Nominalismen
Filosofiordbok.html
- Nyliberalisme –
har ikke noen klar definisjon.
- Det er et moteord som brukes av dem som er kritiske
til politikk, tenkemåter og utviklingstrekk,
som de mener er «nyliberalistiske».
- – Ofte brukes ordet bare som skjellsord,
eller som en stemplingsmekanisme
som overflødiggjør en nærmere
definisjon eller argumentasjon.
- I den grad ordet gis et innhold,
snakkes det ofte om demontering av velferdsstaten,
om markedskreftenes frie spill og privatisering.
- Ingen personer eller politisk parti
kaller seg selv «nyliberal» eller «nyliberalistisk».
- Personer og organisasjoner
som av kritikere blir omtalt
som tilhengere av nyliberalismen,
foretrekker i stedet gjerne betegnelser
som klassisk liberalisme eller
libertarianisme
om sitt eget politiske grunnsyn.
- Se også:
Nyliberalisme
Liberalisme
Libertarianisme
- Næringslivet –
gir folk arbeid og produserer alt som trengs for å leve godt.
- Næringslivet bør ha frihet til å skape,
frihet til å utvikle nye produkter,
frihet til å etablere nye virksomheter,
og frihet til å forandre
på allerede eksisterende virksomheter,
uten at det skal være nødvendig
å innhente tillatelser fra myndighetene til dette.
- Staten skal ikke legge noen hindringer i veien for fredelige virksomheter,
og staten skal heller ikke favorisere enkelte bedrifter
ved å gi dem f.eks. subsidier, støtteordninger, konsesjoner, monopolavtaler eller tollbeskyttelse.
- Staten skal heller ikke
drive eller støtte
noen form for næringsvirksomhet.
- Se også:
Næringslivet
Levestandard
Markedsmekanismen
Parlamentarisme
Laissez-Faire
Åndslivet
- Objektivitet –
betyr uavhengig av bevissthet i metafysikken.
- I epistemologien kan teorier være objektive om de stemmer med virkeligheten.
- Absolutt objektivitet finnes bare i teoriverdenen,
men vitenskapen har kriterier for å si om noe er mer objektivt enn noe annet.
- Se også:
Objektivitet
Ordbok.html
Filosofiordbok.html
Sosialistordbok.html
- OECD –
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.
- Se også:
OECD
Ordbok.html
- Objektivismen –
er navnet på en filosofi laget av Ayn Rand.
- Se også:
Objektivismen
Sosialistbyråkratiet
Staten
FriVilje.html
Virkeligheten.html
Vitenskap.html
Filosofiordbok.html.
- Offentlig forvaltning –
er kommunal, fylkeskommunal og statlig
administrasjon og tjenester.
- Se også:
Offentlig forvaltning
Sosialistordbok.html
- Offerløs kriminalitet –
er handlinger som ikke rammer noen andre enn brukeren,
men som politikerne har forbudt av moralske eller andre årsaker.
- F.eks. pengespill, sexarbeid og narkotika.
- Andre eksempler kan være
fargen på huset ditt,
bedriftsreguleringer,
kjøp og salg av rå melk eller egenproduserte varer,
gårdsutsalg av kjøtt og alkohol,
kosttilskudd i høyere doser
som er reseptfrie i andre land og mye annet.
- Se også:
Offerløs kriminalitet
Pengespill
Politiet
Kriminalitet
Sosialistordbok.html
- Olje –
er norges største eksportvare.
- Utstyr til oljeindustrien, er norges nest største eksportvare.
Det går under gruppen industri og ikke olje.
- Se også:
Olje
Oljepengene
SDØE
Petoro
Skatt
Skatt.html
Bilordbok.html
Fysikkordbok.html
Boligordbok.html
Klimaordbok.html
Sosialistordbok.html
- Oljefondet –
Statens pensjonsfond – Utland.
- Se også:
Oljefondet
Ordbok.html
- Oljepengene –
bør brukes på å betale offentlig gjeld og forpliktelser. f.eks pensjoner.
- Se også:
Oljepengene
DLF
Olje
- Ordbøker –
er anerkjente skrifter
som har gjennomgått en vurdering av flere eksperter
basert «peer-reviewed» materiale.
- Men ordbøker inneholder ofte masse feil.
F.eks. fordi de er skrevet av
begrepsforvirrede sosialdemokrater
eller religiøse.
- Se også:
Ordbøker
- Overvåkning –
En stat har (via sin etterretningstjeneste) rett til å overvåke sine innbyggere
kun dersom det foreligger reell mistanke om
at den som overvåkes er i ferd med å planlegge
eller begå alvorlig kriminalitet (inkludert spionasje og terror).
- En beslutning om overvåkning skal i forkant være forankret i en kjennelse foretatt i rettsapparatet av en dommer.
- Overvåkning på annet grunnlag enn dette, og uten forankring i rettsapparatet, er krenkende overfor den som rammes, er grovt umoralsk og direkte rettsstridig, og skal ikke skje.
- Se også:
Overvåkning
Skatteunndragelser
Sosialistordbok.html
Ordbok.html
- Panteordning –
på plastflasker er unødvendig.
- Plastflasker kan likegodt gjenvinnes
slik all annen plast gjenvinnes.
- Det er stort forbedringspotensiale
med å lage bedre flasker med mindre plast
og lavere korker med færre riller.
- Interesser som konserverer ordningen
er miljøbevegelsen og panteindustrien (Tomra).
- Se også:
Panteordning
- Papiraviser –
er basert på en teknologi som er mindre effektiv og mindre praktisk.
- Se også:
Papiraviser
Aviser
Avgifter
Demokrati
Journalister
Landbruk
NRK
Pressestøtte
Prisdannelse
Prismekanismen
Reformer
Reguleringer
Støtteordninger
Subsidier
Internettordbok.html
IT-ordbok.html
Sosialistordbok.html
- Parlament –
brukes generelt om nasjonalforsamlinger.
- Noen steder er det også navnet på forsamlingen,
slik som f.eks. i Storbritannia.
- Se også:
Parlament
Parlamentarismen
Parlamentarisme
- Parlamentarisme –
kan oppsummeres som: «All makt i Stortingssalen».
- Se også:
Parlamentarisme
Parlamentarismen
- Parlamentarismen –
bygger på tre prinsipper:
- – Regjeringsmakten utgår fra Stortinget.
- – Det finnes ikke noe politikkområde som ikke ligger under Stortingets kontroll.
- – Regjeringen kan fjernes.
- Se også:
Parlamentarismen
Parlament
Parlamentarisme
- Penger –
er et byttemiddel.
- Se også:
Penger
Ordbok.html.
Man skal ikke
kastes i fengsel
for å utøve fredelige
aktiviteter som ikke
skader andre mennesker.
- Pengespill –
er en fredelig og frivillig aktivitet som ikke på noe måte krenker andres rettigheter,
og derfor finnes det intet grunnlag
for å forby eller regulere denne aktiviteten.
- Pengespill representerer dessuten en næringsvei
som kan bidra til mer økonomisk aktivitet
og flere arbeidsplasser i Norge.
- Se også:
Pengespill
Forbud
Offerløs kriminalitet
Politiet
Sosialistordbok.html
I sosialismen er
pensjonsordninger
tvangssparing styrt
av politikere.
- Pensjon –
er uttak av oppsparte midler.
- Mens man arbeider setter man av penger ved sparing eller investering.
Pensjon er noe man først selv betaler inn.
Disse midlene kan en så ta ut som pensjon når man ikke lenger arbeider og har vanlig inntekt.
- Hver enkelt bestemmer hvor mye man vil spare;
Hvor høy pensjonen skal være (ved å tilpasse innbetalingene);
Når man vil ga av med pensjon. Osv.
- Og man vil ikke kunne si at det er urettferdig at andre får en større pensjon.
- Kun en ordning hvor pensjoner er noe man ordner med selv,
vil kunne gi en rettferdig pensjon til alle.
Og det uten at staten er innblandet.
- Alle pensjonsforsikringer bør være private.
- I en fri økonomi er pengeverdien sikrere
slik at det lønner seg å spare.
- Se også:
Pensjon
Monopol
Penger
Pensjonsalderen
Velferdsstaten
Filosofiordbok.html
Sosialistordbok.html
- Pensjonsalderen –
er 67 år.
Noen kan gå av med pensjon ved 62 år.
- Aldersgrense betyr at man i visse stillinger
ikke kan være eldre enn en bestemt alder.
- I noen yrker og bransjer er det ingen aldersgrense.
- Gjennomsnittsalderen for de som går av er rundt 63 år.
- Folk er forskjellige;
noen er slitne og ønsker å gå av ved 60,
mens andre er i god form og kan jobbe godt til over 80.
- Se også:
Pensjonsalderen
Eldreomsorg
Pensjon
Reformer
Rettferdighet
Statslån
Velferdsstaten
Sosialistordbok.html
- Personstemmer –
(kumulering) betyr at stemmegiveren
kan gi et ekstra stemmetillegg
ved å krysse av i ruten foran kandidaten.
- Se også:
Personstemmer
Slenger
Stemmetillegg
- PETORO –
Hovedoppgaven er å maksimere verdien av SDØE.
- Se også:
Petoro
Olje
SDØE
Hvordan kan politiet
prioritere å gi bot for
å ikke bruke flytevest,
samtidig som de
henlegger tyveri
med kjent
gjerningsmann?
– Svar: Det er fordi
politikerne har laget
så mange forbud, påbud,
reguleringer og byråkrati
at politiet ikke får gjort
sin viktigste jobb som er
å holde innbyggerne trygge.
Offerløs kriminalitet
blir som oftest bøtelagt.
Dette gir penger inn
i statskassen.
På denne måten
er politiet med på
å sørge for penger
inn til fellesskapet,
litt på samme måten
som skatteetaten.
Hvis man tar bort
sakene der politiet
har tatt en narkoman
med en brukerdose og
fjerner fotoboksene
langs veiene, vil
oppklaringsprosenten
til norsk politi se
begredelig ut.
Det er bekvemt å ta
narkomane for å få opp
oppklaringsprosenten.
En narkoman tatt med
en dose er en oppklart
forbrytelse. Det er
samme sak med alle
fartsbøtene, ol.
- Politiet –
jobber for å hindre
kriminalitet og lovbrudd.
- Hva som er kriminelt
er definert av politikere.
- Problemet er at mye er definert som ulovlig,
som ikke burde være det.
- F.eks. bruker politiet ressurser til:
– kamp mot prostitusjon,
– pengespill,
– narkotika,
– smugling,
– folk som arbeider på andre betingelser
enn det politikerne liker.
– Samt å hindre enkelte som velger å gjøre noe som muligens kan skade dem selv.
-
- Politiet er pålagt så mange
oppgaver at de må prioritere.
Da prioriterer de det
som er enkelt og spennende
å holde på med.
Og de prioriterer ikke grundig politiarbeid
som har som mål å ta personer
som begå reell kriminalitet.
- – Kun det som innebærer
initiering av tvang overfor andre
bør være defineret som kriminalitet.
- – Eksempler på reell kriminalitet er slike ting som:
innbrudd,
tyveri,
ran,
overfall,
kidnapping,
svindel,
voldtekt,
drap,
ol.
- Men ikke pengespill, prostitusjon, smugling svart arbeid, ol.
- At reell kriminalitet nedprioriteres
er et svik mot ofrene
som får en redusert livskvalitet
fordi de er redde for å gjøre ting
som er naturlige,
men som de ikke våger
å gjøre
fordi kriminelle går løs
og fordi politiet
er på jakt etter folk
som spiller poker om penger.
- – Det er langt fra all kriminalitet som fanges opp av statistikk.
- Se også:
Politiet
Eiendom
Kriminalitet
Loven
Narkotika
Offerløs kriminalitet
Penger
Prostitusjon
Skatt
Straff
Tyveri
Sosialistordbok.html
- Politikk –
er bevisste valg etter offentlige avveininger.
- Politikk kan kategoriseres i to grupper:
- – Den ene gruppen innrømmer individets råderett over seg selv og sitt produkt.
- – Den andre gruppen innrømmer ikke individet dette.
-
- Tidligere gikk venstre-høyreaksen
mellom republikanere på venstresiden
og de som var for sterk kongemakt på høyresiden.
Ekstrem høyre var dem som ville ha en fører.
-
Idag går høyre-venstre aksen
fra ultraliberalister
som vil ha 0% skatt og anarki
med private vaktselskap istedet for politi,
til ekstreme sosialister
som vil ha statseide bedrifter
og tilnærmet 100% skatt.
- Se også:
Politikk
Demokrati
Eiendom
Fattigdom
Fascisme
Kapitalismen
Keynesianismen
Laissez-Faire
Politikere
Politikken
Skatt
Sosialisme
Staten
Stortinget
Toll
Tyveri
Valgkamp
Velferdsstaten
Sosialistordbok.html
Filosofiordbok.html.
- Politikken –
i en rekke land i Vesten
har lagt ned effektiv energiproduksjon,
dvs. kullkraftverk og atomkraftverk,
og heller satset på svært ineffektive
energiproduksjonsmetoder som vindkraft og solkraft.
-
Når disse to produksjonsmetodene har gitt lite energi
har man i stedet satset på import av gass og olje fra Russland.
-
At Russland under Putin har utviklet seg
til å bli et aggressivt og ekspanderende diktatur
er noe både folk flest og den politiske elite
har forsøkt å late som ikke eksisterer.
- Se også:
Politikken
Politikk
- Politiske beslutninger –
bør taes av:
- – Kloke politikere med en urokkelig integritet og med en fast ideologisk kurs.
- – Avgjørelsene bør være basert på omfattende og grundige undersøkelser av relevante fakta
foretatt av kloke og rettferdige byråkrater,
som kun har Nasjonens beste før øye.
-
- – TV-serien som på norsk heter «Javel, statsråd»
viser at det ikke alltid er slik.
-
Politikerne er ofte er hjelpeløse brikker
som blir lurt trill rundt av
erfarne og listige toppbyråkrater.
Politikerne fungerer ikke som samfunnets
eller partiets representant i departementet,
men som departementets representant i regjeringen.
De gjør så å si alltid det departementets-byråkratene vil.
Og det er vanskelig for dem å gjøre noe annet
når de må basere valg og beslutninger
på saksgrunnlag som byråkratene lager.
- Se også:
Politiske beslutninger
Byråkrati
- Populisme –
betyr et vulgært spill på folkemassenes laveste instinkter.
- Det brukes som skjellsord for alt de etablerte er mot.
- Se også:
Populisme
- Prinsipp –
er en grunnsetning for tenkning eller handling.
- Se også:
Prinsipp
Aksiom
Definisjon
Koherent
Konklusjoner
Liberalismen
Likhet
Logikk
Mening
Metafysikk
Objektivitet
Premisser
Prinsippiell
Sannhet
Vitenskap
Filosofiordbok.html
- Prinsippiell –
er å være i samsvar med prinsippene.
- Liberalismen bygger på virkelighetsbaserte prinsipper.
- Se også:
Prinsippiell
Prinsipp
Filosofiordbok.html
Sosialistordbok.html
- Pris –
kan fastsettes på to måter:
- – enten ved synsing som så gjennomføres ved tvang fra de politiske myndigheter,
- – eller ved at de som er direkte involvert i
bruk, produksjon,lagring, osv.
foretar egne vurderinger av alle aspekter ved bruk,
inkludert mulige anvendelser i fremtiden,
og selger til de som er villige
til å kjøpe uten noen form
for statlig tvangsinnblanding;
da får man det som kalles en markedspris.
Det er denne prisen som sikrer en effektiv
og riktig utnyttelse av ressursen:
andre priser vil føre til at ressursen utnyttes for mye
(hvis prisen er høyere enn markedsprisen)
eller for lite (hvis prisen er lavere enn markedsprisen).
- Staten bør ikke tvinge igjennom høye eller lavere priser på enkelte varer (og tjenester).
Alle priser bør fastsettes etter frivillige avtaler
mellom de som eier eller på andre måter
er involvert i produksjon av og handel med varen.
- Det er kun denne måte å fastsette priser på
som inneholder vurderingene til alle som kjenner varen
og dens tilgjengelighet og bruksområder.
- Det er også kun denne måten som kan sikre en fornuftig og langsiktig utnyttelse av ressursen.
- Se også:
Pris
Prisdannelse
Priser
- Prisdannelse –
uten statlig innblanding er
effektivt, rettferdig og moralsk
overfor både produsenter og forbrukere.
- Fri prisdannelse er resultatet av at
alle som er involvert frivillig
blir enige om betingelsene for handelen.
- Se også:
Prisdannelse
Arbeid
Eiendom
Handel
Internfakturering
Kapitalismen
Konkurranseutsetting
Markedskrefter
Marked
Pris
Priser
Prismekanismen
Produksjon
Reguleringer
Rettferdighet
Subsidier
Verdiskapning.
- Priser –
er en koordineringsmekanisme for distribuert kunnskap.
- Se også:
Priser
Pris
Prisdannelse
Prismekanismen
Sosialistordbok.html
- Prismekanismen –
er den mest effektive måten å styre verdens ressurser
inn mot optimal bruk
ved at priser er effektive informasjonsbærere
mellom produsenter og konsumenter.
- Hvis disse delvis settes ut av spill, kan det føre til ikke-optimal ressursbruk.
F.eks. dersom man gir overpris for kaffen til en kaffeprodusent, kan det hende kaffeprodusenten fortsetter med primitiv kaffeproduksjon,
hvor han ellers ville ha konvertert til mer avanserte produkter.
Altså: Kaffeprodusenten bruker ikke sine evner optimalt,
samtidig som han fortrenger andre mulige kaffeprodusenter
som ikke har fått noe marked pga. misforstått veldedighet.
- I et kapitalistisk samfunn
kan man bli dominerende
ved å forbedre livene til menneskene rundt om i samfunnet.
Hvis man ikke tilbyr arbeid, produkter og tjenester
som andre mennesker setter pris på, kommer man ingen vei.
- Det som kjennetegner enhver frivillig handel
er at innsatsen er er mindre enn hva individene får igjen.
I et kapitalistisk samfunn arbeider alle for sin egen skyld,
men arbeidet man gjør kommer likevel til nytte for andre.
- Kapitalismen er et samfunnsystem kjennetegnet ved frie markeder,
dvs. et samfunn hvor staten ikke griper inn i økonomiske forhold.
Det er et samfunn hvor staten kun gjør én ting:
beskytter innbyggerne mot andre menneskers fysiske overgrep.
Et kapitalistisk land er et land hvor alle lovene
bygger på ikke-aggresjons prinsippet
og hvor ingen lover er i strid med
ikke-aggresjons prinsippet.
- Prismekanismen formidler informasjon
mellom produsenter og konsumenter:
Hvis prisene på en vare går opp betyr det at etterspørselen øker,
at det er mer penger å tjene på å produsere og selge varen,
og at flere vil komme med tilbud på varen
– den økede etterspørselen vil da bli tilfredsstilt.
Går prisen ned betyr dette at tilbudet er for stort,
at noen vil tape penger
og at disse da bør flytte sin produksjon
over til andre typer tilbud.
- Det frie marked og prismekanismen
sørger derfor for at det hele tiden
vil bli foretatt korrigeringer
slik at tilbud og etterspørsel matcher hverandre
så godt det lar seg gjøre,
dvs. slik at det som produseres er det folk vil ha,
og at det folk ikke vil ha ikke blir produsert.
- Men dersom prismekanismen settes ut av spill,
f.eks. ved prisreguleringer eller støtteordninger,
betyr dette at endringer i folks behov,
endringer i folks vaner, endringer i teknologi, osv,
ikke har de effekter som de bør ha på produksjon,
og at det blir misforhold mellom tilbud og etterspørsel.
- Folks vaner endrer seg og
teknologien endrer seg.
Men støtteordninger fører til
at tilbudet forblir som det var,
dvs. til at systemet blir rigid og utdatert.
- Eksempel: Papiravisene mister lesere,
mens netteavisene tar over.
Papiravisene mottar enorme beløp i statsstøtte,
mens nettavisene mottar null.
- Se også:
Prismekanismen
Arbeid
Eiendom
Handel
Internfakturering
Kapitalismen
Konkurranseutsetting
Markedskrefter
Marked
Papiraviser
Prisdannelse
Produksjon
Reguleringer
Ressurser
Rettferdighet
Støtteordninger
Subsidier
Verdiskapning.
- Privatisering –
Gjennom en gradvis prosess med skattelette og tiltak
som stimulerer til at nordmenn forsikrer seg privat,
og lar nordmenn få mer frihet
over egen inntekt, eiendom og kropp.
- vil færre oppgaver utføres av staten,
og overføres til private.
- Dette vil sannsynligvis gjøre at
bla. kvaliteten i utdanningen i Norge øker,
at ventetiden i helsevesenet blir kortere,
at lidelsen for syke pasienter blir mindre,
at kostnadene til sykefravær faller
pga. kortere ventetid før pasienter får behandling,
og at ny behandling innføres raskere.
Lobbyister vil også få mindre makt.
Vi vil gå fra dagens korporativistiske situasjon
til friere handel der store bedrifter
og interesseorganisasjoner
ikke har mulighet til å kjøpe seg konkurransefordeler
ved å påvirke politikere og byråkrater.
- Se også:
Privatisering
Prismekanismen
Sosialistordbok.html
- Privatskole –
Den enkelte skole kan gi et tilbud til eleven
som innebærer at foreldrene
vil sende sine barn til akkurat denne skolen.
- Det vil de ikke
dersom barna blir utsatt for
vold, trakassering og trusler på skolen.
- En slik skole kan også velge
å ikke ta inn elever som er voldelige,
eller å utvise elever som er slik.
- Klarer ikke skolen å stoppe den slags
vil den miste elever
ved at foreldrene velger
å sende barna sine til en annen skole.
- Se også:
Privatskole
Barn
Hjemmeskole
Humanistskolen
Skoler
At noen bli rike
ved eget arbeid
er ikke et privilegium,
det er et fortjent gode.
Monopoler er statlige
monopoler,
der reguleringer
forbyr konkurranse.
- Privilegier –
er statlig gitte fordeler.
- Privilegier finnes ikke i en fri økonomi.
- Se også:
Privilegier
Produksjon
fjerner
fattigdom.
- Produksjon – Velstand er et resultat av produksjon.
- Produksjonen bør være så effektiv som mulig.
- F.eks. er en bonde med en traktor mer effektiv enn en bonde med bare en spade.
- Effektiviteten kommer av kapitalakkumulasjon,
som igjen er resultat av at noen har investert kapital.
- Det er de rike som investerer, og jo mer de rike har å investere, og jo flere rike det er, jo større blir velstanden.
- Når man har lave skatter vil det være flere som har kapital å investere, og derfor vil lavere skatter føre til mer investeringer, noe som igjen øker velstanden.
- Hvis skattelettelser blir gitt til de fattige
vil pengene som regel gå til vanlig forbruk, og ikke til investeringer.
- Dersom pengene gikk til investeringer ville også fattige mennesker fått mer produktive jobber, og de ville øke sin levestandard på den måten.
- Hvis det offentlige hadde beholdt pengene
til å gi redningspakker til dårlige bedrifter som burde gått overende
eller til omfattende byråkrati som virker negativt inn på produktiviteten.
- Det som gir vekst er fjerning
av restriksjoner på privates muligheter
til å investere og produsere.
- Alle skattlettelser
er av det gode fordi pengene
tilhører skatebetaleren selv.
Å redusere skatter
er derfor å la den enkelte beholde mer
av det som i utgangspunktet er hans egne penger,
noe som på alle vis er riktig.
- Produksjon kommer foran forbruk.
Man ikke kan ha forbruk uten forutgående produksjon.
- Se også:
Produksjon
Fabrikker
Fattigdom
Forskjellene
Helse
Handel
Inflasjon
Innvandring
Køer
Levestandard
Liberalister
Markedsmekanismen
Politikk
Prisdannelse
Prismekanismen
Privatisering
Streik
Uhjelp
Filosofiordbok.html
- Produktivitet –
er den høyeste dyd,
fordi livet ikke kan eksistere uten produksjon.
- Se også:
Produktivitet
Lykke
Produksjon
Filosofiordbok.html
- Profitt –
er blitt et skjellsord blant sosialister.
- Se også:
Profitt
Folk
Fortjeneste
Motivasjon
Sosialistordbok.html
- Prostitusjon –
Liberalister har ulikt moralsyn på dette:
- – Noen mener at sex er et uttrykk for kjærlighet og hører hjemme mellom voksne mennesker som er glade i hverandre.
De som har dette synet
vil si at prostitusjon er umoralsk,
fordi det er å selge noe
som egentlig er uttrykk
for ekte kjærlighet.
- – Andre mener at sex er godt
og at det ikke er noe galt å ha sex
med nærmest hvem som helst.
Å betale for sex ikke er vesentlig annerledes
enn å betale for et spennende måltid
på en dyr restaurant.
- – Felles for alle liberalister, uansett moralsyn,
er at de er enige om
at den enkelte har rett til full frihet til
å bestemme over sin kropp, sin eiendom og sin inntekt.
Å kunne disponere sin kropp slik man selv ønsker innebærer
at man har rett til å bruke den i alle typer seksuelle aktiviteter
som man selv måtte velge,
– inkludert å ha sex med fremmede mot betaling.
- Alle liberalister, uansett hvilket moralsyn de måtte ha,
vil derfor mene at kjøp og salg av sex skal være lovlig.
De vi si at staten ikke har noen rett til å overprøve den enkeltes valg av sexpartner,
og at staten ikke har noen rett
til å forby borgerne å ha sex
på betingelser staten ikke liker.
- Politikk og moral er ikke det samme.
Liberalister er ikke enige
i at det som er umoralsk skal forbys
eller at det som er moralsk skal påbys.
- Liberalister vil at
alle mellommenneskelige forhold
skal være frivillig,
og at enhver skal kunne praktisere
sitt moralsyn så lenge det er frivillig.
- Liberalister er mot at noen
skal bruke staten til å tvinge
sitt moralsyn på andre:
Hvis man synes at sex mot betaling
er umoralsk så kan man selv
la være å praktisere det,
– men man har ingen rett til
å hindre andre å praktisere sitt syn.
- Se også:
Prostitusjon
Bordeller
Forbud
Kriminalitet
Politiet
Seksuell legning
Sexkjøpsloven
Sosialistordbok.html
Filosofiordbok.html
Ordbok.html
- Proteksjonisme –
er skadelig for vekst og velstand,
både for det enkelte land og globalt.
- Se også:
Proteksjonisme
Korporativ pluralisme
- Psykiatrien –
må ut av rettsapparatet.
- En mistenkt bør tiltales
og dømmes for det han har gjort etter bevisene i rettssaken.
Andre forhold bør være uvedkommende for saken.
F.eks. helse skal ikke være noe moment.
- Dommen skal skje på basis av det den tiltalte har gjort.
- Mao:
Den tiltalte skal holdes ansvarlig for det han har gjort,
selv om han er psykisk syk
– forutsatt at han ikke åpenbart er gal,
dvs. forutsatt at han ikke oppfører seg slik at det er åpenbart at han virkelig ikke har virkelighetskontakt.
- Se også:
Psykiatrien
- Pyramidespill –
er en finansieringsordning
som krever flere og flere deltagere
for å betale ut lovede økonomiske premier,
når det er organisert av private.
- Se også:
Pyramidespill
Velferdsstaten
- Rasisme –
er galt fordi det er kollektivistisk.
- – Kollektivisme er galt fordi det er altrusitisk.
- – Altruisme er galt fordi det er selvdestruktivt og ikke handle i sin egeninteresse.
- Se også:
Rasisme
Altruisme
Kollektivisme
Filosofiordbok.html
- Rasjonalitet –
er forankret i menneskets natur.
- Det er mennesket som er standarden for hva som er rasjonelt eller ikke.
- Se også:
Rasjonalitet
Filosofiordbok.html
Sosialistordbok.html
- Reguleringer –
av næringslivet
kan i mange tilfeller være unødvendige,
og i andre ganger skadelige.
- De påfører næringslivet administrative og økonomiske byrder.
Dermed blir varene dyrere og tilbudet dårligere.
- Reguleringer av næringslivet
som kun har til hensikt å kontrollere
fredelig adferd; bør fjernes.
- Se også:
Reguleringer
Handel
Sosialistordbok.html
- Reklame –
består i at produsenter forteller potensielle forbrukere om varer de tilbyr for salg.
- Reklamen kan gjøres fancy og spennende
for å trekke kundens oppmerksomhet til produktet.
Dette er en god ting;
det er produkter av alle mulige slag
som gjør våre liv enklere og bedre å leve.
- Se også:
Reklame
Sosialistordbok.html
Overtro skal ikke
finansieres av staten.
Religion er ikke
basert på fakta.
- Religion –
som basis for en samfunnsform må nødvendigvis
- bestå av
en eller noen få personlige autoriteter
som har «magisk»
tilgang til det «overnaturlige», «det hellige», osv.
- – Liberalistene vil kutte støtten til tros- og livssynssamfunn.
- Religion, tro og livssyn er personlige valg og en privatsak,
og verken person eller stat skal legge seg opp i det.
Det er galt at ateister, eller anderleds troende,
skal betale for andres tro – mot sin vilje.
- Se også:
Religion
Aktiv dødshjelp
Livssyn
- Renten –
Lav rente fører til at flere vil låne og investere i nye virksomheter.
Dette kan gi mindre arbeidsledighet.
- Renten kan senkes ved at Statsbanken (Sentralbanken) trykker opp mer papirpenger.
- Men det vil gi en stor økning av pengemengden
og inflasjon ved at pengene blir mindre verdt.
- Sparing og langsiktig økonomisk planlegging vil bli skadet.
- Arbeidsledigheten kan senkes ved å fjerne hindringer
som det offentlige har lagt i veien for etterspørsel etter arbeidskraft:
Skatt på arbeidskraft.
Arbeidsgiveravgift.
Feriepenger.
Rammebetingelser.
Oppsigelsesvern.
Skjemavelde.
Lønnsreguleringer.
- Se også:
Renten
Eiendom
Kapitalismen
Laissez-Faire
Penger
Politikere
Politikk
Sentralbanken
Skatt
Sosialisme
Staten
Boligordbok.html
- Representativt demokrati –
går ut på at folket velger en nasjonalforsamling som kan ta avgjørelser i alle mulige spørsmål.
- Viktige elementer er at alle skal kunne stille til valg, at valg avholdes regelmessig, og at alle voksne har stemmerett.
- I dag er de fleste demokratier representative.
-
Regjeringen utgår fra et flertall i den lovgivende forsamling.
På den måten er den utøvende og lovgivende makt vokst sammen og samlet i parlamentet.
- Det representative demokrati har gitt fra seg makt til internasjonale lover og til domstolene.
Det fungerer litt som at de kan toe sine hender og overlate ubehagelige saker til domstolene.
- Internasjonele lover er med hensikt laget veldig upresise, med vide tolkningsmuligheter.
De er også nesten umulige å få endret fordi det krever enstemmighet.
- Se også:
Representativt demokrati
Demokrati.html
- Republikk –
er en statlig styreform
der overhodet er valgt for en bestemt funksjonstid.
- (Dette til forskjell fra monarkiet der statsoverhodet arver styringsretten.)
- Presidenten blir vanligvis valgt for en periode på fire til seks år.
- (Dette til forskjell fra monarkiet der kongen ikke er på valg.)
- Presidenten blir valgt direkte av folket.
- (Dette til forskjell fra en statsminister som velges av Stortinget.)
- Dette gir Presidenten større mandat enn den norske regjeringen i forhold til parlamentet.
- Eksempler på land som er republikker
USA, Russland, Frankrike og Pakistan.
- Se også:
Republikk
Konstitusjon
Konge
Liberalisme
Monarki
Republikk.html
- Ressurser –
er noe som er skapt eller fremskaffet av individer
(eller frivillige sammenslutninger av individer).
- Ressursene tilhører derfor disse individene eller gruppene.
- Se også:
Ressurser
- Rettferdighet –
Det er rettferdig å la dem som skaper verdier beholde dem.
- At noen er blitt rike
kommer av at de har stått
for en betydelig verdiskapning.
At noen er fattige
betyr at de ikke har stått
for en betydelig verdiskapning.
Å si at det er rettferdig å utjamne dette
ved å overføre fra de rike til de fattige
er motsatt av hva som er rettferdighet.
- Se også:
Rettferdighet
Ansvarlighet
Kriminalitet
Loven
Marked
Politikk
Sosialisme
Ultimatumspillet
Verdiskapning.html
Sosialistordbok.html
Filosofiordbok.html.
- Rettigheter –
er legitim bruk av vold.
- Se også:
Rettigheter
Filosofiordbok.html
Sosialistordbok.html
- Rikdom –
forutsetter kultur og infrastruktur for
sivilisasjon, rettsvesen, utdanning, helsevesen, statsdannelse og vitenskap.
- Å drysse penger over kulturer som mangler dette skaper bare mer fattigdom.
- En rik person kan ha flere valgmuligheter enn en fattig,
men dersom de ikke er utsatt for tvang er de akkurat like fri.
- Frihet favoriserer alle. (Unntatt de som vil bruke tvang for å leve på andres bekostning.)
- Frihet gjør næringslivet mer fleksibelt, slik at også de som har lite har gode muligheter til å bli rikere.
- Se også:
Rikdom
Eiendom
Fattigdom
Frihet
NIT
Offentlig ansatte
Penger
Produksjon
Reguleringer
Skatt
Sosialisme
Tyveri
Ordbok.html
Filosofiordbok.html
Sosialistordbok.html
- Robin Hood –
kjempet mot en totalitær stat
for å hjelpe en overbeskattet befolkning.
- Han returnerte de pengene,
som Sheriffen av Nottingham (statens mann),
hadde stjålet fra befolkningen
ved skattelegging og avgifter.
- Se også:
Robin Hood
Skatt
- Rovdyr –
Liberalistene vil
overlate til den enkelte bonde
å ivareta sikkerheten til egne husdyr
ved overvåkning med droner
eller annet teknisk utstyr.
- Liberalistene vil arbeide
for at bønder med husdyr i allmenninger
som ønsker det selv skal betale
for å GPS-merke rovdyr,
slik at de bedre kan holde seg orientert om når husdyrene er i fare.
- – Det er ikke en samfunnsoppgave å betale for husdyr som tas av rovdyr.
- – Liberalistene vil liberalisere lovgivningen slik at det i større grad enn i dag tillates jakt på og felling av rovdyr
som gjør skade utenfor reservater og naturparker.
- Se også:
Rovdyr
Biologiordbok.html
- Rusmidler –
kan gi:
- – Fysisk skade.
- – Avhengighet.
- – Konsekvenser for familie og samfunn.
- De mest farlige er heroin og kokain.
- Alkohol og tobakk er høyt på listen.
- Cannabis er mindre farlig enn alkohol og tobakk.
- Khat er nær bunnen.
- Konklusjonen er at det ikke er særlig sammenheng mellom om stoffer er ulovlige og deres grad av skade.
Legale stoffer som selges over disk, kan være farligere en dem som gir lange fengselsstraffer.
- – Ridning er farlig. Den britiske overklassens favorittsport har en ekstrem ulykkesrisiko.
Sprangridning er farligere enn flere «narkotiske» stoffer.
Det ville være adskillig mer rasjonelt å forby ridning.
- Det er en dyp kløft mellom lovgivning og skadepanorama.
- Grunnen til at narkotika, spesielt tyngre stoffer, er forbudt
er fordi de påfører samfunnet stor skade
(bla. store utgifter ved behandling og rehabilitering).
Men så viser det seg at tillatte rusmidler
som tobakk, alkohol og ridning
er langt mer skadelige for samfunnet
enn de forbudte stoffer.
- Løsningen på problemet er at alle
bør ha rett til benytte de rusmidler
de måtte ønske.
- Se også:
Rusmidler
Alkohol
- Røykeforbud –
En del organisasjoner vil stramme
ytterligere inn røykernes muligheter;
Røykfrie togperronger er ikke nok.
- De lungesyke vil ha forbud også på gater, plasser og parker.
- Sykdom kan ikke forsvare 100% tilpasning til overfølsomhet.
Hvis en allergiker blir plaget av røyk på en trikkeholdeplass,
er det mulig å flytte seg.
- Å forby røyking ute er ren trakassering av de røykende.
- Statlige inngrep og pålegg
som skal hindre folk i å røyke bør fjernes.
- Tobakk- og sigarettavgifter bør fjernes.
- Statlige pålegg om advarsler på tobakk- og sigarettpakker av typen «Røyking dreper» bør bort.
- Staten skal ikke bestemme
at det skal være forbudt å røyke
på kafeer og barer og restauranter.
- Hvis en røyker har høyere helseutgifter enn andre
bør dette gjenspeiles i at vedkommende
må betale høyrere sykeforsikring.
- Et statlig tilbud som er likt for alle
gjør at friheten innskrenkes,
for å fremme sunnhet og god helse.
Dette er ikke en rett vei å gå.
-
Innskrenkningene i frihet
har så mange negative konsekvenser
at de skadelige effektene
langt overstiger de positive
som muligens måtte komme.
- Det er feil å sette sunnhet
som en verdi som trumfer alt annet.
- Det er ikke slik at alle forbud,
restriksjoner og innskrenkninger av individuell frihet er gyldige
så lenge de kan begrunnes med hensynet til økt sunnhet.
- Trivsel er en verdi som bør settes høyt.
Det er den enkeltes trivsel totalt sett;
slik den vurderes av den enkelte selv,
som er det viktigste punkt.
- Hvis noen vil sette en vane de liker
foran hensynet til sunnhet
bør de ha all rett til det.
- Røykere flest betrakter sannsynligvis røykepausen
som stor verdi for den enkelte.
- Røykeforbud på barer og kafeer er i strid med eiendomsretten.
En sikker eiendomsrett
er en forutsetning for både
frihet, trygghet og velstand.
Eiendomsretten må gjelde også gjelde her,
Eiernen av en kafe eller en bar
skal kunne bestemme om røyking
skal være tillatt der eller ikke.
- Liberalister er imot alle statlige reguleringer,
også de som har med røyking å gjøre.
Alt som skal skje bør skje i fullt samsvar med individuell frihet.
- Liberalister er imot røykeloven
- Liberalister er også imot forbudet mot tobakksreklame.
- Liberalister er imot avgifter på tobakk og sigaretter.
- Liberalister er imot at det skal være statlige forbud mot røyking.
- Se også:
Røykeforbud
Sosialistordbok.html
Biologiordbok.html
- Sametinget –
bør nedlegges fordi Stortinget er det organet
som skal representere alle borgerne,
uavhengig av etnisk eller annen gruppebasert tilhørighet.
- Se også:
Sametinget
Valgordningen
Stortinget
Samer.html
- Samfunn –
en er en rettsstat som hindrer vold mellom individer.
- Samfunn som skal kunne være fredelige, harmoniske og velstående
bør være dominert av ideer som:
- individualisme, rasjonalitet, respekt for individers rett til å styre sine liv slik de ønsker, politisk og økonomisk frihet,
et næringsliv som ikke reguleres av det offentlige,
et politisk system hvor politikere
ikke kjøper seg popularitet
ved å innføre offentlige velferdsordninger
finansiert ved økte skatter og større låneopptak, osv.
- Grunnen til at det går galt er at disse verdiene står svakt.
For å komme på rett kjøl
må disse verdiene styrkes i befolkningen.
Dette er den eneste veien til et samfunn
preget av fred, harmoni og velstand.
- Se også:
Samfunn
- Says lov –
sier at etterspørsel skapes av tilbud.
Dvs. at man må:
- – Produsere, før man kan konsumere.
- – Så, før man kan høste.
- – Gå på jobb, før man kan gå på butikken.
- Hver eneste konsument i markedet
er også en produsent
og det er hans produksjon
som gjør han i stand til
å være en konsument.
- Says lov er like sann i dag
som for 150 år siden.
- Moderne økonomier (Keynesianere) tror ikke på dette.
De tror at man kan ‹stimulere›
økonomien ved å trykke penger,
for så dernest å skape produksjon.
- Keynesianisme går ut på
å låne produksjon fra fremtiden
og betale i nåtid.
- Sentralbanksystemet er derfor bygget opp
rundt ideen om at når noen vil ha lån
så trykkes opp nye penger, med sikkerhet i fremtidig verdiskapning.
Dette pengesystemet fører til at man lever stadig mer på forskudd.
Stadig mer av pengene som er i sirkulasjon
er basert på verdier som man lover
å skape en gang i fremtiden.
- Se også:
Says lov
Arbeid
Forbruk
Eiendom
Handel
Kapital
Keynesianismen
Marked
Markedskrefter
Produksjon
Filosofiordbok.html
- Schengen-avtalen –
er felles ytre grense og politisamarbeid.
- 1996. Norge undertegnet Schengen-avtalen.
- 2001. Finland ble en del av Schengen-samarbeidet.
- 2001. Norge gikk inn i Schengen-samarbeidet.
Norges grense mot Russland
ble også en grense til det
indre passfrie Europa.
- 2007. Slovakia ble med i Schengen-samarbeidet.
- Se også:
Schengen
EØS
- SDØE – Statens direkte økonomiske engasjement
er den norske statens direkte eierandeler i olje- og gassvirksomheten.
- Petoros hovedoppgave er å maksimere verdien av SDØE.
- Porteføljen omfatter en tredel
av olje- og gassreservene på norsk sokkel
samt plattformer, rørledninger og anlegg på land.
- Se også:
SDØE
Olje
Petoro
- Seksuell legning –
er noe man er født med.
- Man bør kunne leve med og leve ut den legningen man har
uten å bli trakassert eller diskriminert
eller utsatt for det som verre er
av folk som har en annen legning.
- Lovverket bør ikke på noe vis
favorisere eller diskriminere
personer på basis av seksuell legning.
- De som utfører trakassering, mobbing osv,
bør straffes strengt.
- Se også:
Seksuell legning
Likestilling
Parlamentarisme
Prostitusjon
Sexkjøpsloven
Ordbok.html
- Sentralbanken –
er under offentlig kontroll og skal
stabilisere økonomien.
- Se også:
Sentralbanken
Gull
Laissez-Faire
Penger
Renten
Staten
Statlig konkurs
Sosialistordbok.html
USAordbok.html
- Sentralstyret –
er under
Landsstyret.
- Se også:
Sentralstyret
Fylkesårsmøtet
Landsstyret
- Sexkjøpsloven –
ble innført i Norge i 2009.
- Loven gjorde det ulovlig for nordmenn å kjøpe sex.
-
Loven forbyr ikke salg av sex, eller å tilby sex for penger.
Å komme med tilbud er ikke forbudt, og er ikke lovstridig.
- Hensikten var å begrense sexmarkedet i Norge.
-
Resultatet er at internasjonal mafia driver på sexmarkedet.
- Antall gateprostituerte har økt.
- På andre områder er det motsatt.
Det er f.eks. tilatt å kjøpe hjemmebrent, men forbudt å selge.
- I abortdebatten har kvinnen rett til å bestemme over egen kropp, men ikke ved sex-salg.
- –
Voksne mennesker bør ha rett til å ha sex på de betingelsene de måtte ønske;
Om dette involverer ekteskap, bekjentskap, vennskap eller kompensasjon i form av middag/kinobillett eller kontanter så bør dette være helt opp til de som er direkte involvert, og kun dem.
Loven som setter forbud mot kjøp av sex begrenser indivders frihet og har mange negative effekter.
Dette gjelder også alle andre lover som begrenser individers frihet.
- Se også:
Sexkjøpsloven
Forbud
Kriminalitet
Loven
Politiet
Prostitusjon
Seksuell legning
- Sivilisasjon –
er et samfunn preget av at sosialt samkvem
basert på respekt for individers rettigheter
og fravær av initiert tvang.
- Kun økt frihet kan føre til
at problemet med brudd på ulover opphører
og at respekten for lov og rett kan gjenoppstå.
Ulover er f.eks. slike lover som kriminaliserer fredelig aktivitet
som f.eks. svart arbeid, smugling og skattesnyteri.
- Se også:
Sivilisasjon
Lover
- Skatt –
er legalisert tyveri.
- Se også:
Skatt
Arbeid
Avgifter
Demokrati
Eiendom
Fascisme
Formuesskatt
Handel
Inflasjon
Kapitalismen
Keynesianismen
Laissez-Faire
Forbruksskatt
Moral
Motivasjon
NIT
Olje
Politikk
Reguleringer
Robin Hood
Samfunn
Skattekutt
Skattelister
Skattereformer
Sosialisme
Sosialistbyråkratiet
Sosialister
Toll
Tyveri
Velstand
Verdiskapning
Bilordbok.html
Sosialistordbok.html
Skatt.html.
Skattelettelser og
dereguleringer gir
økonomisk vekst.
- Skattekutt –
er moralsk
fordi det fører til at den enkelte
får beholde pengene han selv har tjent.
- I tillegg fører skattekutt til vekst i økonomien.
- Empirien for dette er f.eks.
- – Tyskland i perioden 1949-63
hvor det ble innført betydelige
dereguleringer og skattelettelser.
Resultatet ble «Wirtschaftswunder»; en kolossal økonomisk vekst.
Resultatet var at Tyskland ble en av verdens sterkeste økonomier.
- – USA i 1961-69 førte betydelige skattelettelser i en økonomisk vekst.
- – USA 1982 førte små skattelettelser og dereguleringer til en oppgang.
- – USA 1990, førte skatteøkning til stans i veksten.
- Se også:
Skattekutt
Skatt
- Skattelister –
Noens verdiskapning er et personlig anliggende
og offentlig publikasjon av disse
er et overtramp ift. privatlivets fred.
- Hva man tjener er en privatsak.
Skadene er åpenbare og begrunnelsene
for å beholde listene er umoralsk.
- Å frivillig oppgi sine tall på en liste er ok.
- – Men det er ikke ok at staten skal holde listen,
og at den skal være tvungen og offentlig.
- Se også:
Skattelister
Skatt
Staten
Sosialistordbok.html
- Skattereformer –
har andre virkninger enn planlagt
og gjør bare ting verre.
-
Selve omleggingen krever mye arbeid
og langsiktig planlegging blir vanskeligere
når rammebetingelsene endres.
- Langsiktig planlegging er
viktig for verdiskapningen.
- – I stedet bør skatter minskes,
slik at de tilslutt ender på null.
Dvs. at tvungen skatt blir borte
og statens legitime oppgaver
som rettsvesen, politi og militærvesen
finansieres med frivillige bidrag
eller ved direkte betaling for
mottatte tjenester og tilbud.
Dette vil gi individuell frihet,
og stabile rammebetingelser over tid.
- Se også:
Skattereformer
Skatt
Skattefradrag
Skatt.html
Sosialistordbok.html
- Skoler –
bør være private.
-
Da er det opp den som eier skolen å bestemme hva som skal undervises.
- I et fritt samfunn
vil det dukke opp skoler
som gir tilbud foreldrene foretrekker.
- I et slikt samfunn
kan det derfor være skoler
som underviser kreasjonisme i naturfagtimene.
- Det er ikke en statlig oppgave å regulere skolens innhold.
Bortsett fra å passe på at barn får basiskompetanse i grunnleggende fag
som lese og skrive norsk og engelsk og regning.
- – En offentlig skole
bør ikke i et viktig fag
benytte en lærer som ikke godtar grunnlaget for faget.
Det som er det viktigste ved alle fag, er ikke dets innhold,
men den metode som brukes
for å komme frem til teoriene
og konklusjonene i faget.
- – Politikernes innblanding og styring av skolen bør opphøre.
- I stedet bør den enkelte skole
styres av (et råd valgt av) lærerne, administrasjonen og foreldrene,
og at dette skal stå helt fritt på alle områder:
det skal kunne velge fag,
det skal kunne velge lærere,
det skal kunne velge ansettelsesbetingelser,
det skal kunne velge pensum,
det skal kunne velge pedagogiske metoder,
det skal kunne velge ordensregler,
det skal kunne sette betingelser for utvisning, osv.
- For at dette skal bli gjennomført
må rekke lover endres.
Det vil også bli bekjempet med nebb og klør
av både fagforeninger og politiske partier.
- Pensum.
Hver skole bør ha lov til å lage sitt eget pensum
og bruke sin egen pedagogiske stil.
- Budsjett.
De bør få lage sitt eget budsjett
og bestemme prisen for en skoleplass
slik at de kan lønne lærerne ordentlig.
- Lærerlønninger.
skolen bør selv avtale lønninger med lærerne.
Avtalene som inngås kan da være akkurat slik
som de involverte blir enige om.
De kan være basert på
fagkrets, ansiennitet, utdannelse,
dyktighet, eller kombinasjon.
- I norsk skole i dag
er det svært mange gode og hardt arbeidende lærere.
De gjør så godt de kan,
de er glade i sine fag og de er glade i elevene, og de liker sin jobb.
Og så er det noen få som ikke fungerer så godt.
- Lærerbonus går ut på å gi
lønnstillegg til noen få
av de mange gode lærerne.
- Det vil virke demotiverende
på alle de andre lærerne, som ikke får bonus.
- De mange gode lærerne som ikke får bonus
vil da i mange tilfeller helt rettmessig føle seg
forbigått, misforstått og dårlig behandlet av ledelsen.
Eller det kan være at en lærer
som er populær og godt likt
kanskje ikke er den som elevene lærer mest av.
Eller det kan være at bonus gis til lærere
som skoleledelsen liker best,
og ikke til de som er best som lærere.
- Se også:
Skoler
Barn
Butikker
Helsevesenet
Hjemmeskole
Humanistskolen
Liberalisme
Privatskole
Åndslivet
Sosialistordbok.html
- Slenger –
er en personstemme
til en kandidat
på en annen liste.
- Se også:
Slenger
Personstemmer
Stemmetillegg
- Smugling –
er en måte å
praktisere frihandel
på for en varegruppe
som myndighetene har bestemt
at det ikke skal være frihandel.
- Smugling
straffes
strengt.
Ved store kvanta
er straffen
langt strengere enn dersom man dreper noen.
- – Dersom det foregår omfattende lovbrudd på et område,
et område hvor alt som skjer foregår mellom voksne
som gjør dette frivillig;
– da er det loven
det er noe galt med.
- Reduserte avgifter vil føre til mindre smugling og mindre reell kriminalitet.
- Politiets arbeidsmengde blir redusert slik at de kan
bruke ressursene for å bekjempe og oppklare reell kriminalitet,
slik som
innbrudd, tyveri, overfall, voldtekt, drap, osv.
- Se også:
Smugling
Hvorfor stemme
på et lite parti?
- Småpartier –
Hvorfor stemme på et lite parti?
- – Hver stemme utløser statsstøtte til partiet de kommende 4 år.
- – Flere stemmer gjør det vanskeligere for mediene å ignorere partiet
med begrunnelsen at de er for små til å bety noe.
- Se også:
Småpartier
NHP
- Sosialdemokrati –
er korporativisme,
en blanding av kommunistisk sentralplanlegging
og kapitalistisk frihet.
- Se også:
Sosialdemokrati
Blandingsøkonomi
Kapitalismen
Korporativisme
Sosialisme
Staten.
Sosialistordbok.html
- Sosialisme –
har vært den rådende ideologi
i praktisk talt hele verden, inkludert USA.
- Kjennetegn:
- Høye skatter og avgifter.
En stor og kontrollerende stat,
samt utstrakt bruk av velferdsordninger
finansieret med skattepenger.
- Den liberale tankegangen
hvor enkeltindividets rettigheter står i fokus
er svakt både i Norge og i resten av verden.
- Se også:
Sosialisme
Sosialister
Staten
Sosialistordbok.html
- Sosialister –
klarer ikke å skille mellom
det å få penger fra staten
uavhengig av produktiv innsats,
og det å få penger ved salg.
- Se også:
Sosialister
Sosialisme
Sosialistordbok.html
- Sosialklienter –
kan være vanlige mennesker.
- Se også:
Sosialklienter
Sosialistordbok.html
- Spekulasjon –
er et ord som har en tvilsom klang i enkeltes ører.
- De som er for skattelegging
kaller det ikke «avgift på investeringer»,
men «spekulasjonsavgift».
- Alle investeringer er spekulative
og det er ikke noe skille
mellom vanlige investeringer
og spekulasjon.
- Investeringer med høy risiko
fører til større sannsynlighet
for å tape det man investerer.
Men det kan også føre til stort utbytte.
- Avgiftsbelegging er uansett feil.
- Bankene vil alltid finne måter
å omgå denne skatten på.
I de tilfeller de ikke klarer det
går regningen direkte til forbrukeren.
«Spekulasjonsskatt» vil gi stikk motsatt virkning
av det politikereliten forkynner:
- – Det blir vanskeligere for bankene å avsette risiko.
- – Likviditeten i enkelte markeder kan forsvinne.
- – Volatiliteten øker på grunn av usikkerheter.
- – Kostnader rundt finansielle transaksjoner øker.
- – Bankene sitter på risikoen selv istedenfor å avsette den på en dyr måte i markedet.
- Se også:
Spekulasjon
Aksjespekulasjon
Valutaspekulasjon
- Spionasje –
kan sammenlignes med ‹insider trading› på børsmarkedene.
- Se også:
Spionasje
Overvåkning
- Staten –
er enkelt sagt
det offentlige (stat, kommune eller fylkeskommune).
- – Staten har ikke penger.
Staten tar penger fra noen
og deler dem ut etter vedtatte kriterier.
- – Staten har rett til å nekte å hjelpe kriminelle.
- Dette kan bety at staten kan nekte bedrifter i eget land
å handle med bedrifter i land
med aggressive og totalitære og truende regimer.
- Se også:
Staten
Sosialisme
Stat
Filosofiordbok.html
- Statskirken –
kom med reformasjonen.
- Se også:
Statskirken
HEF
Religion
Teologi
Kristendomsordbok.html.
- Statslån –
Politikerne kan ta opp lån
på befolkningens vegne.
- Se også:
Statslån
Sosialistordbok.html
- Stemmegivning –
i Norge foregår ved at en går inn i et lukket forheng
og velger sedler fra en hylle,
og bretter denne
slik at de som jobber der og andre personer
ikke kan se hvem en stemte på.
- Se også:
Stemmegivning
USAvalg2020.html
- Stemmetillegg –
er forhåndskumulering
ved at
partiene gir stemmetillegg til enkelte kandidater.
Disse står med uthevet skrift øverst på stemmeseddelen.
- Se også:
Stemmetillegg
Personstemmer
Slenger
Stortinget er
Norges største
og dyreste Ting.
- Stortinget –
er den norske nasjonalforsamling,
den lovgivende
myndighet,
- med tradisjoner fra
Frostatingsloven,
Gulatingsloven og Magnus Lagabøters landslov.
- Stortinget er et demokratisk resultat
av nominasjonsprosesser i partiene
og folkets valg hvert 4de år.
- – Kvotering er udemokratisk
slik at visse stemmer blir å telle mer enn andre.
- F.eks. idag teller velgere i distriktene
mer enn stemmer fra sentrale strøk.
Resultatet er at stortingsrepresentanter
fra f.eks. Finnmark har færre velgere bak seg.
- I stedet bør hele landet være en valgkrets og alle stemmer telle likt.
Da kan Stortingets sammensetning gjenspeile partienes oppslutning,
rettferdig og demokratisk, etter prinsippet: én mann og én stemme.
- Se også:
Stortinget
Sametinget
Filosofiordbok.html
Norge.html
Det som kan redusere problemet
med streiker til et minimum
er at økonomien frigjøres.
- Streik –
bør være lovlig,
men arbeidsgiver bør ha lov
til å si opp de ansatte som streiker.
- – Streikevåpenet er utviklet gjennom en lang historie i privat sektor.
Begge parter løper en risiko ved å gå i konflikt.
Privatansatte risikerer jobbene.
Eierne et økonomisk tap.
- – Liberalistiske fagforeninger
er mye billigere enn de marxistiske,
for de trenger ikke å ha noen stor streikekasse
som skal festes bort med jevne mellomrom.
- Se også:
Streik
Folk
Produksjon ;
Sosialistordbok.html
- Strømkablene –
er vedtatt og bygget av staten med skattepenger,
til inntekt for staten og statlig eide selskap.
- Dette har ingenting med kapitalisme å gjøre.
- Dette er offentlige inngrep i markedskreftene.
- Se også:
Strømkablene
Penger som deles ut i offentlig støtte
er tatt fra skattebetalerne.
– Det som skjer er at skattebetalerne
får igjen noe av det de har betalt i skatt
dersom de oppfører seg slik som politikerne ønsker.
– Enhver bør få beholde og
disponere inntekten sin fullt og helt.
- Støtteordninger –
blir innført med en god hensikt,
og med et sett av betingelser
i form av lover, forskrifter og rundskriv.
- Men så er det noen som finner en «kreativ» måte å bruke støtten på.
Så kommer det nye lover, nye regler og rundskriv for å stoppe dette.
Så dukker det opp enda mer kreative folk
som klarer å utnytte de hullene som fortsatt finnes i ordningen.
Til slutt ender man opp med et villniss av regler
som bare de mest korrupte orker å forholde seg til.
- – I stedet for å endre regelverket bør hele ordningen avvikles.
- Se også:
Støtteordninger
Sosialistordbok.html
Mesteparten av godstransporten på vei
kan ikke erstattes av tog.
Likevel gis enorme subsidier til jernbanen
for å «utkonkurrere» lastebilnæringen.
- Subsidier –
Mange mener at staten bør subsidiere gode ting for derved å øke forbruket av dem.
- Og tilsvarende bør «dårlige» ting avgiftsbelegges slik at etterspørselen går ned.
Staten kan på den måten fremme et godt forbruksmønster.
- I virkeligheten gir det motsatt effekt.
De usunne varene subsidieres, mens de sunne varene kommer dårlig ut.
- De er det samme med avgifter.
- Grunnen til skjevheten er at når subsidier og avgifter kommer inn i systemet
tar politierne dem inn for å tilfredsstille sterke pressgrupper der og da.
Senere, selv om omstendighetene endrer seg, er de ekstremt vanskelige å endre på.
- Se også:
Subsidier
Avgifter
Landbruksstøtte
Reguleringer
Bilordbok.html
Skatt.html
- Surrogati –
er forbudt i Norge. [Barneloven §2]
- En glipp i loven gjør at det er tillatt fra utlandet.
- Dette har ført til en mengde spesielle situasjoner.
F.eks. at adoptivforeldrene til nyfødte barn
har fått problemer med å hente dem til Norge.
Enorme kostnader.
- Som andre lover som er vedtatt av sosialdemokrater
er den kanskje velment,
men naiv, skadelig og krenkende.
- Surrogati bør legaliseres fullt ut.
- Staten skal opprettholde kontrakter.
- Se også:
Surrogati
Barn
Biologiordbok.html
Privat sertifisering
fungerer både innen
matsertifisering og
i mange andre bransjer,
slik som skipsfart og
elektronikkprodukter,
der flere og konkurrerende
sertifiseringsselskaper
tilbyr tjenester.
- Svanemerket –
er også et privat sertifiseringsmerke for dagligvareprodukter.
- Se også:
Svanemerket
- Sveits –
er verken er EU eller EØS-medlem.
- Se også:
Sveits
- Svingninger i økonomien –
kan skyldes at veksten går raskere
enn informasjonsspredningen i markedet.
Eller manglende kompetanse på markedsøkonomi.
- Staten har ikke bedre tilgang på informasjon enn markedet.
Statlig inngripen fører til større svingninger
enn det markedet selv skaper.
- Statlig kontroll over folks privatøkonomi
fører til sløvhet og uansvarlighet,
enten den er kompetent eller ikke.
- Se også:
Svingninger
- Systemkritikk –
Det kan være en ulempe å ha raringene på sin side.
- Problemet med raringer
er at en eventuell maktelite
liker systemkritikere som med
den største letthet kan pekes på og si
«se der, dem som kritiserer
er raringer slik som disse.»
- Se også:
Systemkritikk
- Teleologi –
er troen på at tilværelsen har et mål og en hensikt.
- Det er menneskelig å tenke slik, men det er en tankefeil.
- Se også:
Teleologi
Filosofiordbok.html
Politikere bør forbys
å tvangstigge etter
mer skatter fra den
produktive delen av
samfunnet for å gjøre
seg populær på andre
folks penger.
- Tigging –
Enhver bør kunne be om et lite bidrag på gater og torg så lenge det offentlige som står som eier.
- Se også:
Tigging
Frihet
Arbeid
Eiendom
Fattigdom
Godhet
Penger
Veier
Velstand
Sosialistordbok.html
- Toll –
er tvangsvirksomhet, basert på kontroll, restriksjoner og straff.
- Når land A innfører toll på varer fra land B, vil som regel land B svare med å innføre toll på import av varer fra A.
- Dette fører til en nedgang i internasjonal handel og til at varer blir dyrere, og til at velstanden synker for alle.
- Se også:
Toll
Skatt
Eiendom
Tyveri
Skatt.html
Filosofiordbok.html
Ordbok.html
Sosialistordbok.html
- Tvangsekteskap –
betyr at man blir tvunget til å leve med en person
som man kanskje
ikke kjenner,
ikke liker,
eller ikke tåler,
– og som man må dele alt med over lang tid.
- I enkelte deler av verden blir unger betraktet
som familiens eller foreldrenes eiendom.
- Barna brukes for å skaffe de voksne ulike typer goder.
- Tvangsekteskap kalles
også «arrangerte ekteskap»
fordi det høres penere ut.
- Se også:
Tvangsekteskap
Ekteskap
- Tyveri –
er å ta individets eiendom, uten samtykke.
- Se også:
Tyveri
Filosofiordbok.html.
Sosialistordbok.html
- Uhjelp –
bygger opp byråkratiske systemer
og bereder grunnen for omfattende korrupsjon.
- Dette ødelegger landenes mulighet
til å implementere sunne prinsipper
som motiverer til arbeid og produksjon.
Fremtiden blir mer utbredt og voksende fattigdom.
- Eksempel: Indias matvareprogram
hvor fattige kan kjøpe subsidiert ris i spesielle butikker.
Underveis forsvinner 40% i lommene på
byråkrater, distributører og butikkeiere.
- Statlige hindringer for produktive aktiviteter må fjernes.
Det må innføres en rettsstat
som sørger for at de produktive
ikke blir fratatt fangsten sin
verken av staten eller av kriminelle.
- Se også:
Uhjelp
Produksjon
«Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes.»
[Frostatingsloven]
- Ulover –
er lover
som i praksis gjør at man
hindres av Staten til å benytte egen inntekt og eiendom slik man selv vil.
- Jo flere ulover det er, jo mer reell kriminalitet finnes, og jo mer taper alle på det.
- Eksempel: Svart arbeid. Boplikt.
-
Å innføre flere kontroller og et mer omfattende regelverk for å
løse problemet fører bare til at problemene blir større.
-
Det eneste som nytter er at skattesatser må reduseres og etter hvert avvikles,
og byråkratiet og skjemaveldet må reduseres og etter hvert avvikles.
-
Kun økt frihet og redusert statlig innblanding
kan føre til at problemet med
svart arbeid,
og brudd å andre ulover, opphører,
og at respekten for lov og rett kan gjenoppstå.
- Slike ulover har aldri den effekten som tilhengerne av dem håpet, de er på sikt alltid skadelig, og i og med at vi får stadig flere slike ulover er dette skadelig for landet som helhet.
- Se også:
Ulover
Lover
Boligordbok.html
- Ultralyd –
Dersom en gravid kvinne ønsker ultralyd-kontroll
bør det ikke være
offentlig restriksjon på dette.
- Og dersom hun etter en slik undersøkelse
ønsker abort bør det heller ikke være
noen restriksjoner på dette.
- Forbud mot ultralyd
har til formål å hindre en kvinne
i skaffe seg faktagrunnlag
for å finne ut om hvorvidt
hun vil ønske å få utført
en abort eller ikke.
- Se også:
Abort
Ultralyd
- Uniform –
betyr ‹lik›.
Poenget er at alle som bærer den skal være likt kledt,
fordi den fungerer som en identifikasjon
som viser hvilken oppgave personen har.
- – Statens representanter skal, når de er på jobb,
klart og tydelig signalisere at de er til for å håndheve loven.
- Dette gjelder statens uniformer som benyttes av politi/dommere/militære.
- Når uniformert politi/dommer/soldat er på jobb representerer de staten,
og signaliserer ene og alene at de skal opprettholde lovens regler slik de er nedfelt i lovverket.
- F.eks. viser politiuniformen at bæreren skal se til at lovens bestemmelser følges.
- Dette skal være uavhengig av personlige meninger som bæreren av uniformen har.
I slike spørsmål skal de tie.
-
Derfor skal ikke uniformen suppleres med symboler som demonstrerer personlige oppfatninger til den som bærer uniformen.
F.eks. private, religiøse eller politiske symboler.
- – Dersom noen må bruke personlige symboler som en del av sin påkledning må de heller la være å bli politi/dommer/soldat.
- – Private firmaer kan gjøre akkurat som de vil i forhold til å tillate sine ansatte å supplere uniformen med personlige elementer.
- Se også:
Uniform
- USA –
en konstitusjonell føderal republikk, med bill of rights.
- Det er demokratiet (det ukonstitusjonelle) med styresettet
som har gjort til at de har beveget seg mer og mer bort fra the bill of rights.
- Lovgivende myndighet (Kongressen) har to kamre, Representantenes hus og Senatet.
- Forslag til lovendringer kommer først opp i Representantens hus, deretter sendes det til Senatet som kan forkaste eller godkjenne forslaget.
- Senatorer representerer hele delstater.
- Medlemmer av Representantenes hus velges i enmannskretser fra delstater etter folketall.
- Delstatene har sine egne lovgivende institusjoner.
- Dømmende myndighet (domstolene).
-
Høyesterettsdommere utpekes av presidenten og godkjennes av Senatet.
De sitter på livstid.
- Grunnlovsfedrene i USA visste at dersom staten ble for stor ville dette legge unødige byrder på folkets skuldre. Staten skulle være til for folket, og for å beskytte folks frihet fra ytre og indre fiender, ikke motsatt...at folket slavet under staten.
- USA praktiserer ikke parlamentarisme. Utøvende og lovgivende myndigheter regnes som likestilte.
- Presidenten trenger ikke å ha et flertall bak seg i Kongressen.
Kongressen kan derfor ikke avsette Presidenten, bortsett fra ved riksrett.
Dette er en vesentlig forskjell fra Norge, der et flertall i Stortinget når som helst kan avsette statsminister og regjering etter mistillitsforslag.
- Utøvende myndighet (Presidenten, administrasjonen i Det hvite hus og regjeringsapparatet).
- Utøvende makt.
Presidenten leder regjeringen og det føderale byråkratiet (sammenlignbart med statsministerens rolle i Norge).
Samtidig er presidenten USAs statsoverhode og militære øverstkommanderende (sammenlignbart med Kongens formelle roller i Norge).
Presidenten velges for fire år av gangen i et eget presidentvalg.
Valg av president er uavhengig av
sammensetningen i nasjonalforsamlingen (Kongressen).
- Se også:
🇺🇸
USAordbok.html
- Utenrikspolitikk –
Liberalistene har ikke noen utenrikspolitikk.
- Send gjerne dine egne penger til utlandet;
helst den sorten som du har tjent ved frivillig verdiskapning;
– men ikke folks skattepenger.
- Se også:
Utenrikspolitikk
- Valget –
står mellom et samfunn hvor:
- – den enkelte i frihet tar egne valg
og har ansvar for seg og sitt i frivillig samarbeid med andre.
- – Eller et system hvor ingen har ansvar for seg,
men hvor alle har ansvar for alle andre,
og der borgerne tynges ned av skatter og avgifter av et voksende byråkrati.
- Se også:
Valget
- Valgordningen –
bør være slik at alle stemmer veier like mye.
- Dagens valgordning
innebærer at stemmer som avgis ved valg
teller ulikt basert på hvor i landet stemmen ble avgitt.
Dette er et demokratisk problem.
- Hele landet må slås sammen til én valgkrets.
- Som en konsekvens av dette bør Sametinget nedlegges.
- Se også:
Valgordningen
Sametinget
Samer.html
- Veier –
bør være privateid.
- Se også:
Veier
Helsevesenet
Butikker
Liberalisme
Skatt
Tigging
Bilordbok.html
- Velferdsstaten –
er et samfunnssystem
som finansieres ved at de som er i arbeid betaler mesteparten
av det de tjener til offentlige i form av høye skatter og avgifter.
- Se også:
Velferdsstaten
Byråkrati
Eiendom
Fred
Frihet
Gratis
Pensjon
Politikere
Politikk
Pyramidespill
Reguleringer
Skatt
Skatteunndragelser
Skjemavelde
Straff
SV
Tvang
Valgkamp
Velstand
Verdiskapning
Vold
Tyveri
Filosofiordbok.html
Sosialistordbok.html
- Velstand –
skapes ved at det er
enkelt å starte bedrifter,
lønnsomt å drive dem
og arbeide i dem.
- Dette fører til synkende arbeidsløshet og økende kjøpekraft.
- Økte skatter og avgifter, gjør all produktiv virksomhet mer og mer komplisert
gjennom et stadig mer omfattende regelverk og skjemavelde.
- Dette betyr at de som skaper verdiene straffes.
- Skatte- og avgiftsinntektene brukes til overføringer til politikernes favoriserte pressegrupper.
Dette gir nok stemmer ved valg, men bidrar ikke til verdiskapning og velstand.
- Det eneste som kan gi velstand er deregulering og skattelettelser, samt reduksjon i alle offentlige støtteordninger.
- Det er enkelte elementer som må være på plass for at man skal få et godt samfunn:
- – Folk flest må være ærlige, arbeidsomme, pålitelige.
- – Man må ha lite (eller helst ingen) korrupsjon.
- – Og man må ha en rettsstat.
- Videre må det være slik at konflikter, som alltid kan oppstå, bør løses på lavest mulig nivå,
dvs. uten å trekke inn rettsapparatet i full styrke med en gang det skjer noe.
- Dvs. det skal ikke være slik
at man går til rettssak
dersom man sklir på gulvet i et kjøpesenter
eller saksøker et serveringsted
dersom man søler varm kaffe på seg
– og attpå til blir tildelt klekkelige erstatninger av rettsapparatet.
- – I tillegg må man ha fagforeninger
som baserer sine krav og virkemidler på sunn fornuft
og ikke på et hysterisk sosialistisk verdenssyn,
slik det er i endel andre land.
- På alle disse feltene skårer Norge godt,
og dette er en av grunnene til at vi har de så godt i Norge.
At vi har det så godt skyldes ikke bare flaks.
- Det er kun et system med full frihet
som kan skape harmoniske samfunn med
fred, frihet og velstand.
- Se også:
Velstand
Filosofiordbok.html.
Sosialistordbok.html
- Verdiskapning –
krever kunnskaper, kreativitet, utholdenhet,
oppfinnsomhet, planlegging, fleksibilitet og utholdenhet.
- Se også:
Verdiskapning
Marked
Offentlig ansatte
Offentlig forvaltning
Keynesianismen
Velferdsstaten
Velstand
Viten
Verdiskapning.html.
- Vesten –
omfatter i hovedsak Europa, Amerika, Australia og enkelte andre områder som Japan.
- (Vesten er ikke primært et geografisk område.)
- Vesten står for frihet og sivilisasjon, og mot barbari og ufrihet.
- Se også:
Vesten
Levestandard
Naturtilstanden
- Vitenskap –
er en arbeidsmetode for å skape viten.
- Vitenskapen er definert ved at absolutt alle kan og skal ha rett til
å følge reglene, som sier at ingen har personlig autoritet, ingen kan si
hva utfallet blir på forhånd og alle kan kritisere alt, slik at alt det
som følger reglene og motstår kritikk vil bli del av den omforente
sannhet som denne prosessen produserer over tid, og er således demokrati
i sin reneste form,
men som vi vet, er ikke vitenskapelige sannheter
gjenstand for noe så primitivt som flertallsavgjørelser.
- Folk står fritt
til å tro akkurat hva de vil,
og enhver ny stor vitenskapelig oppdagelse
begynner med en minoritet på ett menneske.
- Det som gjør at prosessen
fungerer, er at vitenskapsfolk
over hele verden er blitt
enige om at systemet er godt og riktig
og gir gode og riktige resultater.
- Uenighetene som fremdeles finnes,
er for de fleste tilskuere
fullstendig uforståelige,
og angår logikk og filosofi
på et nivå som det
vil ta mange år før får konsekvenser
rett og slett fordi så få vil
forstå det før de kan lære det bort.
- At det tar tid å lære og lære bort
er også grunnen til at nye funn
propagerer langsomt i vitenskapen frem
til de når en kritisk masse.
- Resultatene av vitenskapens metoder burde
være så enkle å begripe
at er overlegne alle alternativer at religioner
og myter burde ha vært en glemt fortid nå,
men mennesker har veldig
trege hjerner
og mange av de som ikke får
noen utdannelse av betydning,
tror i sin åndeløse arroganse
at de vet bedre hvordan de skal bruke
hjernen sin
enn de som har fått god utdannelse.
- Demokratiets og vitenskapens største oppdagelse,
er at enkeltmennesket er svært lite troverdig,
svært utsatt for
feil,
svært utsatt for kognitive og sosiale bias,
og med svært liten
sannsynlighet vil klare å tenke seg frem til noe som er sant,
men at
mange mennesker sammen
kan bli enige om regler
som gjør at alle disse
enorme svakhetene utslettes
i resultatet om reglene følges,
også om
reglene følges mindre enn 100%.
- Denne oppdagelsen er kjernen i hvorfor
religion er dødt og bortkastet:
- Det hver og en av oss måtte tro og
føle og ønske og innbille oss
om hvordan ting er, kan aldri noensinne
bli sannere enn det som mange mennesker
sammen kan se at er sant,
- og dermed er selvsagt enhver religiøs autoritet
kun å regne som en
psykotisk tulling
med alvorlige vrangforestillinger
som stormannsgalskap
og et gudekompleks à la vanvidd
som at man er «guds sønn» eller en «profet».
- Den andre viktige oppdagelsen i vitenskapen og derfor demokratiet,
er at der er en hel rekke ting
som individet faktisk må kunne vite best
selv fordi mennesker er unike
og overraskende forskjellige,
slik at der
de ikke er like nok til at andre
kan forstå deres behov godt nok til å
fatte en god avgjørelse for dem,
må folk få anledning til å finne
andre som er mer like dem selv
på frivillig og fri basis.
- Se også:
Vitenskap
Vitenskap.html
- Vold –
er skade på andres eiendom.
- Se også:
Vold
Loven
Filosofiordbok.html
- Voldtekt –
er å oppnå sex med noen ved bruk av vold.
- Se også:
Voldtekt
Filosofiordbok.html
- Voldsteologi –
inndeler menneskene inn i de utvalgte og de forkastede.
- Se også:
Voldsteologi
Arvesynd
Gud
Kristendommen
Ondskap
Sannhet
Teologi
Terror
Vold
Kristendomsordbok.html
Voldsteologi.html.
Noen kan bli såret
og lei seg at de
går løs på andre
med liv og lyst,
og en enorm aggresjon.
- Woke –
betyr at noen føler seg «såret og lei seg», eller «krenket».
- Det er et nytt moteord for
«jeg vil hevne meg, og gjøre de andre enda mer såret og lei seg- og fattigere».
- Se også:
Woke
USAordbok.html
- Ytringsfrihet –
er retten til å gi uttrykk sine meninger.
- Se også:
Ytringsfrihet
Frihet
Ytringsfrihet.html.
- Åndslivet –
omfatter skole, universiteter,
forskning, kultur, presse, media,
livssyn, frivillige organisasjoner.
- Disse bør være helt uten statlig innblanding.
Staten skal ikke legge hindringer i veien
for aktiviteter på dette området,
og staten skal heller ikke regulere,
støtte eller favorisere noen ideologier eller grupper.
- Den åndelige og den materielle sfære
er ikke er atskilte, men hører intimt sammen.
- Se også:
Åndslivet
Næringslivet
Skoler
- Årsaksloven –
er loven om årsak og virkning som
sier at naturen er regelmessig
(og deterministisk og prinsipielt forutsigbar).
- (Det finnes imidlertid lovmessigheter som enda ikke er oppdaget.)
- Se også:
Årsaksloven
Identitetsloven