Politikkordbok

Abort  –  Kvinners har rett til selvbestemt abort; – som et selvsagt element i individuell frihet; som er retten til å bestemme over sin eiendom, inntekt og kropp.

Noen leger er imot abort og det har de all rett til å være.

Fastlegers reservasjonsrett går ut på at de skal ha rett til å nekte å henvise videre kvinner som ønsker abort.

Dersom en lege føler at det er imot hans samvittighet å henvise videre en kvinne som søker abort, bør han slutte som fastlege.

Kvinner har rett til selv å avgjøre om de skal ta en abort eller ikke. Staten skal ikke ha noe med dette å gjøre.

Se også:  Abort   Frihet  Eiendom  Eugenikk  Fri vilje  Liberalisme  Vold  Sosialistordbok.html

Aksiomer  –  er grunnleggende setninger som brukes som startregler for å utlede nye setninger.

Se også:  Aksiom  Ordbok.html.

Aksjespekulasjon  –  En aksjeeier «spekulerer» i aksjer dersom han tror at de vil stige i verdi.

F.eks. hvis han har aksjer i et selskap som han tror går dårlig kan han selge og i stedet kjøpe aksjer i et selskap som han tror styres og drives godt og som vil ha økede inntjeningsmuligheter og en lovende fremtid.

En slik handel fører til mer kapital til firmaet som drives godt, og mindre kapital til det firmaet som drives dårlig.

Dette må være riktig for alle involverte.

At staten avgiftsbelegger slike transaksjoner må være skadelig.

Se også:  Aksjespekulasjon  Spekulasjon  Valutaspekulasjon 

Aktiv dødshjelp  –  Eutanasi. Barmhjertighetsdrap. Selvbestemt død.

Ethvert individ bør ha full rett til å styre sitt liv, inkludert retten til å ta sitt eget liv og retten til å få hjelp til å gjennomføre en slik beslutning.

Dersom en person klart gir uttrykk for et ønske om å avslutte sitt liv, og dersom noen vil hjelpe ham med dette, bør dette være tillatt.

Dersom en person er så syk at vedkommende ikke kan be om dette selv, og hvis det ikke er håp om at vedkommende kan bli frisk, og familiemedlemmer ønsker at livet skal avsluttes, bør også dette være tillatt.

Se også:  Aktiv dødshjelp  Eiendom  Eutanasi  Religion  Selvmord  Vold  Filosofiordbok.html   

Alkohol  –  Det offentlige bør ikke legge begrensinger på verken åpningstider eller andre forhold som har med kjøp, salg eller servering av alkohol til voksne å gjøre.

Det offentlige har ikke rett til å hindre noen i å ta seg et glass øl eller en drink når de måtte ønske.

Om noen blir bråkete og voldelige i fylla innebærer ingen rett for myndighetene til å legge hindringer i veien for den som har lyst til å ta seg en drink når han måtte ønske.

Det er ingen offentlig oppgave å bekjempe dårlig helse. Den enkelte har rett til å leve slik han ønsker og ta konsekvensene av egne valg. Dersom man lever usunt vil dette føre til dårlig helse, men dette er et valg enhver har full rett til å ta. Økede helseutgifter bør vedkommende dekke selv f.eks. i form av en dyrere helseforsikring.

At enkelte begår kriminalitet etter at de har drukket innebærer ingen rett for myndighetene til å legge hindringer i veien for alle som vil ta seg en drink (eller to).

Kriminalitet bekjempes ved at kriminelle gis strenge straffer, (og ikke ved at alles rett til å ta seg en drink når de måtte ønske begrenses).

Se også:  Alkohol  Rusmidler  Sosialistordbok.html

Altruisme  –  betyr at det er rett å ofre seg for andre, uten at det er til egen fordel.

Se også:  Altruisme  Egoisme.html  Ordbok.html.

Anarki  –  er et samfunn uten en organisert statsmakt.

Et rasjonelt anarki er et system der tvang og tyveri ikke er tillatt.

Ultraliberalismen er et anarki, hvor hver enkelt har sitt eget vaktselskap og sin egen hær. Teoretisk er det ikke noe feil i ultraliberalismen, men problemet er at anarki trolig ikke vil fungere i praksis, fordi den underliggende rettighetsteorien ikke kan være privat.

Som et absolutt minimum må det være felles lover i landet.

Dersom det er forskjellige rettighetsteorier kan det bli borgerkrig.

En objektiv grunnlov har kun verdi dersom den har monopol.

Et anarki tar ikke høyde for voldelig overmakt.

Et minarki tar høyde for voldelig overmakt med militær, politi og rettsvesen.

Se også:  Anarki  Demokrati  DLF  Eiendom  Frihet  Individualisme  Laissez-Faire  Kapitalismen  Liberalisme  Minarki  Objektivismen  Rettigheter  Staten  Filosofiordbok.html.

Anarkist  –  betyr i praksis å være egenrådig med andres penger.

Se også:  Anarkist  Anarkisme    Anarkister  Sosialistordbok.html 

Anarkisme  –  som metode kan oppsummeres som å gjøre ting selv og ikke overlate det til staten.

Se også:  Anarkisme  Anarkist  Ytringsfrihet.html  Sosialistordbok.html 

Anarkister  –  tror på en lykkelig og harmonisk statsløst samfunn.

Se også:  Anarkister  Anarki  Anarkismen    Filosofiordbok.html  Kristendomsordbok.html  Liberalisme.html 

Ansvarlighet  –  er ting en må gjøre, for å forhindre eller rette opp egen urettferdighet.

– En har kun ansvar for egne handlinger gjort med vilje.

– Man har ikke ansvar for handlinger som ikke har årsak i egne handlinger. Man kan ikke få skylden for noe man ikke har forårsaket.

– Sosialistene er begeistret for statlig kontroll og skeptisk til individuelt ansvar.

Se også:  Ansvarlighet  Bevisbyrde  Byråkratisk kriminalitet  Gud  Materialismen  Menneskerettigheter  NIT  Offentlig forvaltning  Rettferdighet    Filosofiordbok.html  Sosialistordbok.html 

Anbud  –  er en typisk Høyre-løsning der de leker butikk i en del av samfunnet som ikke er forretningsmessig.

Se også:  Anbud  EØS  Statskapitalismen    Sosialistordbok.html 

Arbeid  –  er en del av ens liv.

Fruktene av arbeidet har man rett til å bestemme 100% over. Ingen tredjepart har rett til å presse en til å gi fra seg noe av pengene.

Se også:  Arbeid  Arbeidsgiveravgiften  Eiendom  Kapital Skatt  Tyveri 

Arbeidsgiveravgiften  –  er en skatt på arbeidsplasser.

Se også:  Arbeidsgiveravgiften  Arbeid 

Argumenter  –  bør være basert på prinsipielle filosofiske ideer.

Se også:  Argumenter    Filosofiordbok.html 

Aristokrati  –  betyr at samfunnet styres av en elite; som en gylden middelvei mellom tyrrani og demokrati.

Tyranniet er der en person styrer i overensstemmelse med eget forgodtbefinnende.

Demokratiet er massenes diktatur som ikke tar hensyn til individet.

Se også:  Aristokrati 

Asylinstituttet  –  skal kun benyttes overfor personer som er forfulgt og utsatt for alvorlige rettighetskrenkelser i hjemlandet.

Dette medfører beskyttelse mot utlevering til hjemlandet og i spesielle tilfeller ekstra politimessig beskyttelse i Norge.

Se også:  Asylinstituttet  Skatt 

Atomkraft  –  gir mye kraft, uten å påvirke miljø og klima negativt.

Se også:  Atomkraft    Kjernekraft  Fysikkordbok.html 

Au pair  –  gir en ung voksen mulighet til å lære et annet språk og en annen kultur gjennom å bli inkludert i en familie i vertslandet.

Som gjenytelse skal au pairen gjøre lettere husarbeid og hjelpe til med barnepass.

– Når ordningen utnyttes svarer sosialistpartiet med ytterligere kontroller og tilsyn, dvs. enda mer tyngende byråkrati og skjemavelde. Dette gjør bare systemet mer tungvint uten å ha ønsket effekt, og de involverte får det enda verre.

Løsningen er å avskaffe hele ordningen, og å fjerne alle restriksjoner også på denne type arbeid/innvandring.

Da vil unge kvinner som vil komme hit og arbeide ha mulighet til det.

Det vil være enkelt å inngå kontrakter om hva slags arbeid som skal utføres for hvilken lønn.

Hvis vertsfamilien/arbeidsgiver ikke overholder kontrakten skal det være enkelt å ta opp i rettsapparatet.

Samtidig er muligheten for å bli sendt tilbake til f.eks. Filippinene ikke aktuell. Det vil være enkelt å skaffe en ny arbeidsgiver/vertsfamilie hvis det blir nødvendig.

Offentlige reguleringer fører bare til enda større problemer. Løsningen er en fullstendig deregulering.

Se også:  Au pair  Barn 

Avgifter  –  er indirekte skatter som pålegges omsetning og import.

Se også:  Avgifter  Prisdannelse  Reguleringer  Rettferdighet  Skatt  Subsidier  Toll  Tyveri  Bilordbok.html  Sosialistordbok.html  Boligordbok.html 

Aviser  –  Uansett hvordan en støtteordning er, og uansett hvordan den reformeres, vil den føre til skjevheter. Noen vil føle at de selv får for lite og at andre får for mye.

Dette gjelder ikke bare pressestøtte. Alle støtteordninger innebærer at man tar penger fra noen og gir dem til andre.

Ordningene fungerer slik at når myndighetene synes for få mennesker bruker sine egne penger på å kjøpe f.eks. Dagsavisen, så skal staten tvinge penger fra dem og gi til Dagsavisen allikevel.

Alle slike ordninger følger et omfattende regelverk, og det vil alltid på en eller annen måte være politisk vinklet. Støtteordninger vil derfor alltid favorisere et bestemt politisk syn.

– Påskuddet for pressestøtten er en mangfoldig presse.

F.eks. finnes det ikke en eneste konservativ eller liberalistisk avis i Norge. Ønsket om mangfold er kun et påskudd og ikke noe som ordningen bidrar til å gjennomføre.

– Statsstøtte bidrar på denne måten til å opprettholde pressen som unisont sosialistisk.

– Enhver bør ha rett til å beholde sin egen inntekt og gjennom egne valg bruke egne penger til å støtte dem man ønsker. Da vil man få et utvalg av aviser som folket virkelig vil ha.

Kun dette vil være rettferdig og i samsvar med hvordan et fritt, sivilisert samfunn bør organiseres.

Se også:  Aviser  Konservatisme  Papiraviser  Internettordbok.html  Sosialistordbok.html  IT-ordbok.html 

Bank og pengevesenet  –  er karakterisert av statlig:

– Pengemonopol.

– Fastsettelse av rente.

– Fastsettelse av pengemengde.

– Kontogarantier.

Altså sosialistisk planøkonomi.

Krisen er nettopp markedene som straffer feilinvesteringene som følge av planøkonomien.

Men i steden for at markedene får virke bedriver staten enda mer planøkonomi i form av redningspakker og stimulering av økonomien.

Derfor blir krisen verre og verre og den vil ikke slutte før økonomien blir markedstyrt igjen.

Se også:  Bank  Sentralbanken  Kriser  Laissez-Faire  Penger  Planøkonomi  Statlig konkurs  Statslån 

Bedrift  –  eller selskap er en form som fysiske personer benytter for å organisere sin aktivitet, og eksisterer bare som en legal fiksjon.

Se også:  Bedrift  Bedriftsbeskatning 

Bedriftsbeskatning  –  er en dobbeltbeskatning, ettersom individene bak selskapet allerede betaler vanlige skatter.

Bedriftsbeskatningen skaper insentiver for å flytte virksomheten over til land med lavere bedriftsbeskatning.

I tillegg forsøker bedriften å få kunden til å betale en så stor andel av skatten som mulig.

Bedriftsbeskatning er særdeles skadelig for økonomien.

Bedriftsbeskatningen må fjernes.

Se også:  Bedriftsbeskatning  Bedrift  Insentiver  Skatt.html 

Befolkningen  –  har støttet myndighetene som har ført til dagens tilstand.

Ikke fordi de ønsker tilstanden; men de har støttet politikken som har ført til tilstanden.

Se også:  Befolkningen  Velferdsstaten 

Begreper  –  er abstraksjoner i bevisstheten.

Ofte refererer de til ting ute i virkeligheten.

Begreper er først og fremst redskap for tenkning.

Et objektivt begrep er definert som det mest optimale begrepet. Altså det som mest effektivt fanger inn likhetstrekkene som binder objekter sammen, og skiller dem fra andre.

Se også:  Begrep  Begrepsteori  Definisjon  Begreper.html 

Begrepsteori  –  handler om objektiv sammenheng mellom virkelighet og tanke.

Rasjonell begrepsteori er en forutsetning for å kunne tenke og formidle fakta.

Definisjonslære inngår i begrepsteorien.

Se også:  Begrepsteori  Begrep 

Beskatningen  –  ha som formål å:

– finansiere statens drift,

– hjelpe de svake,

– hjelpe utviklingsland,

– lønne offentlig ansatte lærere og leger og prester og byråkrater,

– finansiere infrastruktur, kultur, osv.

Alt dette styres av en gruppe politikere.

Se også:  Beskatningen  Bistand  Kultur  Politikk  Skatt 

Bevaring  –  Det er viktig at man tar vare på historien og lar dagens generasjoner se hvordan det var før i tiden.

En offentlig myndighet; Byantikvaren og Riksantikvaren; har anledning til å bestemme at verdifulle bygg i visse tilfeller skal bevares for ettertiden i mer eller mindre urørt stand.

Staten setter seg over eiendomsretten og bestemmer hvordan en eier skal disponere sin eiendom. F.eks. med offentlige pålegg å nekte eiere å pusse opp sine bygninger. Og da må eieren av bygningen bare finne seg i dette.

– Det kan innebære at eieren blir nektet å pusse opp sin bygning.

– Det kan bety at bygninger må holdes i en stand som innebærer tap, fordi bygningen i praksis kan bli ubrukelig.

Dette er en grov krenkelse av eiendomsretten.

Se også:  Bevaring 

Bistand  –  er et svevende uttrykk.

Det hadde vært bedre med investering i næringsliv i utlandet enn å bruke pengene i store hjelpeprogrammer der resultatene renner ut i sand.

Se også:  Bistand  Arveavgift  Avgifter  Demokrati  Eiendom  Formuesskatt  Moral  Politikk  Beskatningen  Skatt  Sosialisme  Tyveri  Velstand  Verdiskapning 

Bitcoin  –  bør bli lovlig betalingsmiddel i Norge.

Se også:  Bitcoin    Internettordbok.html 

Blandingsøkonomi  –  Korporatisme. Korporativisme.

Blandingsøkonomi er regulert kapitalisme. (Kalles også skjult sosialisme.)

Alle får lov til å gjøre hva de vil så lenge de gjør det politikerne vil. Det skapes en illusjon av et fritt, kapitalistisk samfunn.

Ved første øyekast kan det være vanskelig å se forskjell på kapitalisme og korporatisme.

Den statlige komponenten fører til forskjellsbehandling ved bruk av subsidier, reguleringer, monopoler, ol. Det gir mange negative virkninger som bl.a. fører til finanskriser, utpining av ressurser og lite bærekraftig utvikling.

– Hvis noen tar for høy pris, blir forbrukerne utbyttet. Dette må styres.

– Hvis alle aktører tar lik pris, er det kartellvirksomhet. Dette må styres.

– Hvis noen tar for lav pris, er det rovdyrkapitalisme som hindrer nye tilbydere.

Sentralbanksystemet er et kroneksempel på korporatisme.

Med ekte kapitalisme vil velstandsnivå, miljø og resurssikkerheten forbedres.

Se også:  Blandingsøkonomi  Laissez-Faire  Eiendom  Fascisme  Kapitalismen  Korporativisme  Kriser  Marked  Offentlig ansatte  Reguleringer  Sentralbanken  Skatt  Sosialdemokrati  Sosialisme  Staten.

BNI  –  Brutto nasjonalinntekt.

Se også:  BNI  BNP 

BNP  –  Bruttonasjonalprodukt.

Se også:  BNP  BNI  Verdiskapning.html 

Bolig  –  Høye boligpriser skyldes «griske» kapitalister som tar seg betalt blodpris for boliger.

Det er denne «griskheten» som driver boligprisene oppover.

Boligmarkedet er tilsynelatende helt fritt og alle aktørene i boligmarkedet er synlige og verifiserbare.

Den usynlige delen er reguleringene. Tusener av regler som legger hindringer i veien for boligbyggere og utleiere. Som f.eks. påbud av handikaptoalett i nye boliger. Høyde på hus. At veikøer og manglende statlig veibygging fører til byfortetting og dermed høyere boligpriser.

Alt dette driver boligprisene opp, og er skjult for de fleste.

Politikernes inflatoriske pengepolitikk har skapt perverse insentiver som belønner forbruk og å leve på forskudd (lån) og som straffer sparing og langsiktig investering.

Se også:  Bolig  Insentiver  Politikk    Boligordbok.html 

Bompenger  –  er som konsept helt greit. Det beste er man man betaler direkte for det man selv bruker.

Utfordringen i Norge er at bilistene brukes som melkeku. Langt mer enn det som brukes på vei hentes inn, og nytten (spart tid/arbeid) av at folk kjøper og bruker bil krediteres ikke bilfører/skattebetaler.

Problemet er ikke bompengene i seg selv, men rovdriften på de som eier og kjører bil.

Se også:  Bompenger    Bilordbok.html 

Borgerlønn  –  Negative Income Tax.

Se også:  Borgerlønn  Barnetrygden  NIT  Demokrati  Eiendom  Fattigdom  Kapitalismen  Laissez-Faire  Politikk  Skatt  Sosialisme  Sosialistbyråkratiet  Sosialister  Skatt  Filosofiordbok.html 

Bredbåndsavgift  –  er avgift på bredbåndet hjemme hos folk.

Grunnen er at Internett ødelegger for filmbransjen, og at DVD-salget faller.

Løsningen blir å legge avgift på folks nettilkobling, og gi penga til filmbransjen.

Se også:  Bredbåndsavgift  Avgifter  Internettordbok.html 

Brorskap  –  er kun mulig når man velger selv.

Brorskap er ikke forenlig med tvang.

Se også:  Brorskap  Likhet  Frihet  Sosialistordbok.html 

Buddhister  –  kan sammenfatte sin lære i at alt handler om frihet, og at friheten er alt.

Dharma har bare én smak: smaken av frihet.   [Buddha]

Se også:  Buddhister 

Butikker  –  bør være helt frie.

Dvs. at man selv går i butikken og handler for sine egne penger. Da kan man selv velge hvilken butikk en vil handle i, hvor mye man skal ha, og hvilken kvalitet varene skal ha.

Se også:  Butikker  Jarlsbergost  Landbruk  Liberalisme  Skole  Sosialistordbok.html 

Bærekraftig  –  Man bør ha et bærekraftig samfunn, hvor hver og en tar ansvar for sitt eget liv så langt de klarer.

Når hver og en tar ansvar for seg og sitt liv først; blir det lite annet igjen å løfte, og da får folk mye energi og overskudd til å ta seg av andre som ikke klarer å bære seg selv.

Se også:  Bærekraftig 

Definisjon  –  er å bestemme hva ord betyr i en kontekst.

Se også:  Definisjon    Ordbok.html.

Delingsøkonomien  –  er et gode.

Se også:  Delingsøkonomien 

Demokrati  –  kommer fra gresk og betyr folkestyre. Dvs. at alle har samme bestemmelsesrett og ingen kan styre over andre.

Se også:  Demokrati  Politikere  Politikk  Valgkamp  Demokrati.html.

Dialog  –  tar noen ganger form av kritikk og konfrontasjon.

Se også:  Dialog  Begrep  Diskutering  Definisjon  Formål  Kommunikasjon  Kverulering  Trollene  Filosofiordbok.html.

Diskutering  –  er å kommunisere for å korrigere meninger.

Se også:  Diskutering  Begrep  Definisjon  Dialog  Diskutanter  Formål  Kommunikasjon  Kverulering. Trollene  Filosofiordbok.html.

Det libertarianske partiet  –  eller Libertarian Party i USA.

Se også:  lp  Liberal  Liberalism  Liberalisme   Liberalister  Libertarianere    USAordbok.html 

Dødsskatt  –  er også kalt arveavgift.

Se også:  Dødsskatt 

Eiendom  –  er et forhold mellom individet og dets produkt.

Se også:  Eiendom  Eiendomsskatt  Hersking  Sosialistordbok.html 

Eldreomsorg  –  Offentlig ressursutnyttelse er ineffektiv og det er en enorm sløsing.

Politikerne ønsker å få en god eldreomsorg, men tror det er tilstrekkelig å vedta dette i lovs form.

Kvaliteten på eldreomsorgen avgjøres ikke av lover og regler, men av velstandsnivået i samfunnet.

Høy velstand medfører høyere kvalitet på alt – på skolen, på veiene, på sykehusene, på folks boliger, osv.

Høy velstand kommer av at borgerne er produktive ved at de driver med reell verdiskapning. Reell verdiskapning foregår ikke gjennom papirflytting og rapportskriving i offentlige virksomheter som er helt beskyttet mot konkurranse fra produktive bedrifter.

Dette betyr igjen at det må være færrest mulig hindringer for produktivt arbeide, og at de som bedriver slik må ha motivasjon til å gjøre det.

Næringslivet, som produserer det som det er behov for, må ha færrest mulig hindringer, dvs. det må være færrest mulig reguleringer fra det offentlige. Dette betyr at de som skal bedrive produktivt arbeid må kunne sette i gang og drive uten at de må bruke mye tid på å sette seg inn i regler og forskrifter, på å fylle ut skjemaer, på å lese seg opp stadig nye rammebetingelser av den type som flommer ut fra det offentlige i dag, på å vente på innvilgning av løyver og konsesjoner og tillatelser, osv.

De som jobber må være motivert, og dette betyr at de må få beholde det de tjener.

Dersom staten forsyner seg av mesteparten av det folk tjener vil motivasjonen forsvinne og de vil begynne å jobbe mindre (eller de vil jobbe svart).

Videre må de finnes et effektivt politi og et rettferdig rettsapparat som tar seg av de som krenker fredelige mennesker.

Så for å ha et velstående samfunn – som er en forutsetning for gode tilbud på alle områder inkludert en god eldreomsorg – må man ha produktive mennesker som ikke blir hindret verken av offentlige reguleringer eller av kriminelle.

For å ha velstand over tid må man ha en fri økonomi. En fri økonomi er en økonomi hvor staten ikke regulerer fredelige aktiviteter, hvor man kan skape, produsere, handle, kjøpe og selge med hverandre uten at det offentlige blander seg inn. Kun dette kan gi stabil og varig velstand over tid. Det er altså kun laissez-faire-kapitalisme som kan gi stabil og harmonisk vekst over tid, og dette inkluderer alle mulige nyttige og gode tilbud: en god skole, gode helsetjenester, et rent miljø, gode og trygge biler, fine boliger og god eldreomsorg.

Se også:  Eldreomsorg  Konkurranseutsetting  Marked  Markedskrefter  Politikere  Reguleringer  Rettferdighet  Rettigheter  Skatt  Staten  Velstand    Sosialistordbok.html 

Enkeltindividet  –  skal være selvtenkende.

Se også:  Enkeltindividet  Individet 

Erfaringer  –  er en tilstand innenfor huden.

Se også:  Erfaringer  Filosofiordbok.html 

Essens  –  tilhører epistemologien.

Tingenes egenskaper finnes ved hjelp av rasjonell tenkning.

Se også:  Essens  Identitet    Filosofiordbok.html 

Etikk  –  er teori og studiet av moral.

Se også:  Etikk  Ekstremisme  Kapitalismen  Kultur    Filosofiordbok.html.

EU  –  Norge bør kutte båndene til EU.

En frihandelsavtale er veien å gå.

Se også:  EU  EØS 

Eudaimonisme  –  Det finnes ikke noe gode uavhengig av menneskers behov.

Det gode er godt hvis hensikten er å leve et godt liv.

Se også:  Eudaimonisme    Filosofiordbok.html.

Eugenikk  –  er avlslære.

Se også:  Eugenikk  Demokrati  Eiendom  Etikk  Evolusjon  Frihet  Individualisme  Kapitalismen  Laissez-Faire  Liberalisme  Politikk  Paternalistene  Rase  Selvmord  Sosialisme  Biologiordbok.html  Filosofiordbok.html 

Eutanasi  –  handler om selvråderett over egen kropp.

Se også:  Eutanasi  Aktiv dødshjelp  Eiendom  Etikk  Eugenikk  Frihet  Individualisme  Liberalisme 

EØS-avtalen  –  er en avtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og EU, som ble undertegnet i 1992.

Se også:  EØS  Anbud  Handelsavtaler  WTO  Ordbok.html 

 

 

Farger  –  kan symbolisere politiske retninger.

Rødt forbindes tradisjonelt med kollektivistisk sosialistisk venstreside og kommunisme.

Blått forbindes tradisjonelt med konservativ høyreside.

Gult er fargen til KrF.

FrP betegnes mer som mørkeblått.

Grønn er fargen til miljøpartier og sentrumspartier.

Fiolett (lilla) er liberalismens farge.

Se også:  Farger  Lilla    Biologiordbok.html  Fysikkordbok.html  Filosofiordbok.html 

Fascisme  –  betyr at alle skal med, ingen slipper unna.

Se også:  Fascisme  Demokrati  Fellesskap  Republikk  Liberalisme  Fascisme.html  Sosialistordbok.html  Filosofiordbok.html 

Fattigdom  –  I et liberalistisk samfunn kan de fattige dra nytte av de ressurssterkes utvikling av produktivitetsfremmende teknologi.

De svakeste har aller mest nytte av alle hjelpemidlene som de kan få tilgang til. helt fritt uten å tenke så mye som en tanke.

De flinke greier seg uten hjelp. Det er de svake som trenger hjelp til å løftes opp. I et liberalistisk samfunn løftes de svakeste opp av alle verdens ressurssterke som bidrar til teknologisk og økonomisk utvikling.

Under kapitalismen blir varer billigere og bedre og det dukker stadig opp nye goder og muligheter som før var umulige. En trenger ikke å eie kapital for å dra nytte av dette. Tvert i mot er det nettopp de som ikke eier kapital som drar størst nytte av billigere varer. Kapitalistene produserer ikke bare varer som du kan kjøpe i butikkene, men også arbeidsplasser med stadig bedre lønninger og bedre arbeidsmiljø. Dermed kan ikke-kapitalister nyte fordelen av å skaffe jobb og bruke inntektene til å kjøpe stadig billigere og bedre varer.

Den svakestes rett, er jungelens lov snudd på hode. Den svake har ikke rett til å leve på andres bekostning. Et menneske som har rett på et annet menneskes liv og eiendom er en slaveeier.

Kommunisme fører til: fattigdom, undertrykkelse og terror.

Jo mer kapitalisme, jo mer økonomisk vekst.

Se også:  Fattigdom  Eiendom  Frihandel    Filosofiordbok.html  Sosialistordbok.html 

Fienden  –  kan være både ytre og indre.

Den aller viktigste og farligste er ikke den ytre (enten den nå er en krigsmakt eller en pengemakt), men den indre.

Man trenger verken penger eller våpen for å ta over staten.
Alt som trengs er å ta over universitetene og indoktrinere de smarteste studentene i din ideologi, og vips noen tiår senere er rettsstaten korrumpert.

Dette var i all hovedsak suksessformelen som sosialistene har brukt til å ødelegge rettsstatene, og særlig i USA har denne strategien vært meget vellykket.

Se også:  Fienden  Anarki  Minarki  USA.html 

Flagget  –  har frihetens trikolor som signaliserer nærhet til liberale stater med grunnlover.

Se også:  Flagg   

FN  –  De forente nasjoner.

Liberalistene vil melde Norge ut av FN.    🔗liberalistene.org

Se også:  🇺🇳   IMF  WHO  UN  Liberalistordbok.html 

Formuesskatt  –  betales uavhengig av overskudd eller underskudd.

Se også:  Formuesskatt  Arveavgift  Eiendom  Fattigdom  Keynesianismen  Liberalisme  Penger  Rikdom  Skatt  Velstand  Skatt.html 

Formål  –  er et fokus for bevisstheten, og er en subjektiv definisjon.

Se også:  Formål    Ordbok.html.

Forsvar  –  Et godt forsvar krever:

– Profesjonalitet.

– Slagkraft.

– Effektivitet.

– Erfaring.

– Kunnskap.

– Teknologi

– Gjennomføringsevne.

– Motivasjon.

Se også:  Forsvar    Sosialistordbok.html 

Fred  –  er frihet fra krenkelser.

Se også:  Fred    Filosofiordbok.html.

Fremtiden  –  er uforutsigbar, fordi den er mer tåkete enn nåtiden.

Se også:  Fremtiden 

Fri vilje  –  betyr at viljen er fri ift. tanker, følelser, kropp, ytre påvirkninger, teori, etikk, handlinger og adferd.

Se også:  Fri vilje    FriVilje.html.

Frihandel  –  Ved en frivillig handel tjener begge parter på transaksjonen.

Ved virkelig frihandel er det ikke noe behov for noen avtale.

Se også:  Frihandel  Eiendom  Fattigdom  Handel  Proteksjonisme  Samfunn  Skatt  Straff  Toll  Tyveri  Filosofiordbok.html 

Frihet  –  er frihet fra tvang.

Se også:  Frihet  Frivillighet    Filosofiordbok.html  Sosialistordbok.html 

 

 

Globalisme  –  handler om å utveksle varer med andre samfunn.

Se også:  Globalisme    Sosialistordbok.html 

Gull  –  er et tungt mykt gult metall som holder seg over tid.

Gull er ikke et industrielt metall, slik som sølv.

I perioder med sterk inflasjon stiger gullprisen.

Se også:  Gull  Inflasjon  Penger  Sentralbanken  Astronomiordbok.html Filosofiordbok.html  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

 

 

Handel  –  er ikke et nullsumspill.

Alle tjener på handel.

Hvis man har valget mellom fattige eller rike handelspartnere velger man selvsagt de rike. Det er det mer å tjene på.

Hvis hele verden blir rikere vil det bli flere å handle med.

Se også:  Handel  Reguleringer  EU  EØS  Frihandel  Skatt 

Handelsavtaler  –  er f.eks. TISA, TTIP og CETA.

Se også:  Handelsavtaler  Anbud  EØS  WTO  Ordbok.html 

Helse  –  en tilstand av fullkomment legemlig, mentalt og sosialt velvære. Ikke bare fravær av sykdom og lyter.   [WHO]

Helse er også evnen til å motstå sykdommer. Hvis man har god helse så blir man ikke syk. Helse har å gjøre med det å fungere godt fysisk og mentalt; kroppen skal fungere og tenkeevnen skal fungere godt.

Helse er en tilstand for enkeltindivider, og den er resultat av valg den enkelte har foretatt.

Velger man å leve sunt; godt kosthold, trim i riktig omfang, kle seg etter været, holde seg unna overdreven rusbruk, osv. da vil ens fysiske helse være god.

Medfødte egenskaper kan påvirke helsen, men disse er lite å gjøre med.

Se også:  Helse  Helsevesenet  Sosialistordbok.html 

Helsevesenet  –  bør være helt fritt.

Alt bør være privat: private sykehus, private leger, private helseforsikringer og ingen statlige reguleringer.

I et fritt system vil man få det man betaler for.

I et slikt system viktig hva man selv er villig til å investere i egen helse.

Det viktigste er levesett og livsstil: ved å leve riktig mht kosthold og trim og bruk av alkohol og tobakk vil man kunne få en svært god helse.

Ved at man selv bestemmer hva slags helseforsikring man vil ha kan en selv bestemme behandlingen og omfanget av den.

Folk vil få det de vil ha ut fra hva tilbudet er og hva en selv er villig til å investere i egen helse.

Trolig vil det være rom for innovasjon på alle områder. Helsevesenet vil bli bedre og så effektivt som mulig. Tilbudet vil vil bli bedre for alle. Stabilitet og forutsigbart over tid.

Ved å fjerne offentlige helsetjeneste, blir det lavere skatt, som igjen betyr mer penger til folket, som gjør at de får råd til privat helseforsikring, noe som igjen gir dem et godt helsetilbud.

– De som ikke kan eller vil betale selv må basere seg på det andre er villige til å betale for dem gjennom frivillige velferdsordninger. Trolig vil disse få et bedre tilbud, enn de som står bakerst i køene i dag.

– Dagens statlige helsetilbud er er preget av kaos, underskudd, illojalitet og i mange tilfeller dårlig pasientbehandling.

Helsevesenet bidrar trolig ikke til målbart bedre helse i samfunnet.

Hvis alle sykehus og alle leger ble borte ville det knapt ha noen målbar effekt på folkehelsen.

Korrelasjon mellom helseforbruk og levealder tilnærmet null.

Det er ingen sammenheng mellom levealder og rikdom.

– Men er det ikke logisk at leger redder liv da?

– Men hvordan kan det ha seg at dersom man fjerner alle leger og sykehus vil det ha liten effekt på folkehelsen.

Svaret er at leger ikke bare redder liv, de tar liv også. En av de aller, aller farligste tingene du kan gjøre i samfunnet er å gå til lege eller havne på sykehus. Legetabber, feilmedisinering, sykehusinfeksjoner og bieffekter av medisiner en av de viktigste dødsårsakene.

Avregnet mot helsegevinstene går vinningen opp i spinningen.

Årsaken til økt levealder skyldes bedre kosthold og hygienetikk.

Dette er tiltak som krever industrialisering og som derfor henger nøye sammen med økonomisk vekst.

Forebyggende tiltak gir størst gevinst. Det er dyrere og dårligere å fikse på problemene når de først har oppstått.

Se også:  Helsevesenet  Butikker  Hygienetikk  Køer  Liberalisme  Veier  Sosialistordbok.html 

Hersking  –  Å herske er å eie i praksis.

Min kropp tilhører meg. Jeg bevirker den. Den utgår fra mine valg.

Valg  →  bevirkning  →  produkt.

Når sosialdemokratiet hersker over frie mennesker er det slavekultur. Man kaller det bare noe annet.

Det er hersking som gjør slaven til slave.

Se også:  Hersking  Eiendom  Slavekultur 

Himmelen  –  ser blå ut, men er egentlig lilla.

Det er fordi øyet er mer følsomt for blått lys.

Se også:  Himmelen  Lilla  Farger  Fysikkordbok.html 

Humanistskolen  –  er en privatskole som bygger på et humanistisk livssyn.

Humanistskolen har ingen offisiell tilknytning til Human-Etisk Forbund. HEF er for en livssynsnøytral statlig fellesskole med vekt på filosofi og kritisk tenkning, uten religiøs forkynning. HEF støtter ikke opprettelsen av privatskoler, men støtter Humanistskolens rett til ikke å bli diskriminert pga. livssyn.

Likheten med den offentlige skolen er at begge mottar offentlig støtte og begge driver uten foreldrebetaling.

Forskjellen er at Humanistskolen drives av lærere og foreldre med et humanistisk livssyn.

Humanistskolen er «non-profit», slik at alle offentlige midler kommer elevene til gode.

🔗humanistskolen.no.

Se også:  Humanistskolen  Hjemmeskole  Privatskole  Skoler 

Høyredreining  –  er den naturlige dreining.

Se f.eks. på sola som dreier fra øst mot vest.

Og klokka som dreier mot høyre.

Se også:  Høyredreining 

Høyreekstremisme  –  ligger etter navnet å bedømme langt til høyre, men ikke langs den tradisjonelle skatte-skalen.

I virkeligheten er de sentrumsekstreme langs en skatteskala, og ligger der AP ligger med rundt 70% skatt for en vanlig arbeider.

Ekstremismen demmes er at de vil ha en eneveldig konge eller fører; ikke demokratisk republikk.

Se også:  Høyreekstremisme  Sosialistordbok.html 

 

 

Ideer  –  styrer verden.

Kultur er summen av samfunnets ideer og virksomheter.

Fattigdom og ufrihet er et resultat av irrasjonelle ideer.

Se også:  Ideer  Filosofiordbok.html 

Identitet  –  er summen av en tings egenskaper.

En tings identitet er identisk lik tingen i seg selv (A==A).

For å identifisere noe må en bruke fornuften.

Se også:  Identitet  Essens  Identitetsloven  Filosofiordbok.html 

Identitetsloven  –  er aksiomatisk og sier at alt som eksisterer har en identitet.

Se også:  Identitetsloven  Identitet  Årsaksloven 

Individet  –  er den primære sosiale enhet.

Mange sosialister beundrer «noe som er større enn individet».

– I fascistenes tilfelle er det staten, herav det kjente fascistiske uttrykket «staten er alt, individet er intet».

(Legg her merke til hvor absurd det er å påstå at individualister som er tilhengere av kapitalisme, er fascister; de er diamentrale motsetninger.)

– I nazistene tilfelle er det rasen.

– I de mørkegrønne tilfelle er det naturen som har forrang foran individet.

Naturen blir ansett som en perfekt tilstand, mens det moderne, teknologiske, industrialiserte mennesket er en aberrasjon, en forurensing, en urenhet i naturens perfekte harmoni. Både fascister og de mørkegrønne er derfor erklærte motstandere av kapitalismen som setter individet over både stat og natur.

Se også:  Individet  Enkeltindividet  Individualisme  Skatt  Tvang  Verdiskapning  Filosofiordbok.html.

Individualisme  –  innebærer at individet er et mål i seg selv, og kan ikke ofres for et høyere mål.

Individualisme gir individet rett til å leve i fred, så lenge det lar andre leve i fred.

Enten har individet full råderett over eget liv, eller ikke.

Individualisme er uforenlig med kollektivisme.

Se også:  Individualisme  Kollektivisme  Sosialistordbok.html  Filosofiordbok.html.

Innvandring  –  Det bør ikke være restriksjoner på innvandring;

– Men skattebetalerne bør ikke tvinges til å betale for innvandring.

Se også:  Innvandring 

Internfakturering  –  er at kommunen fakturerer internt.

Se også:  Internfakturering  Konkurranseutsetting    Sosialistordbok.html 

Jarlsbergost  –  er subsidiert i utlandet.

Det koster mer å produsere enn vi får betalt.

Det er et tapsbringende «gavesalg».

Se også:  Jarlsbergost  Butikker  Jordbruk  Landbruk  Liberalisme  Støtteordninger  Verdiskapning  Skatt.html  Sosialistordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Jordbruk  –  Norske bønder og matprodusenter kan lage fantastiske produkter, også i konkurranse med jordbruksprodukter fra Europa og andre kontinenter. I dag er altsammen kraftig regulert.

Se også:  Jordbruk  Landbruk  Eiendom  Helsevesenet  Sosialistordbok.html 

Journalister  –  Mange journalister ikke primært er opptatt av å informere.

De er mer opptatt av å fremme en politisk agenda; de vil skade noen og fremme eller beskytte andre – noe som egentlig gjør at de ikke fortjener betegnelsen «journalist».

Se også:  Journalister  Sosialistordbok.html 

 

 

Kapitalismen  er basert på individets eiendomsrett og frivillig verdibytte.

Kapitalismen går ut fra at alle har et lite kakestykke, og gjennom å gjøre biten større bidrar den enkelte til å også gjøre de andres biter større, gjennom frivillig verdibytte ihht. rasjonelle regler basert på fri vilje og individets eiendomsrett.

– Sosialismen tror (i likhet med barn, parasitter og tjuvpakk som ikke produserer noe) at det finnes en stor kake som det gjelder å få mest mulig av.

 

Kapitalismen får skylda for noe som sosialismen har skylda for:

– Kapitalimen får skylda for bedriftsutflytninger.
(Årsaken er ikke generøse velferdsordninger, kunstig høye lønninger og politisk begrenset arbeidsinnvanding.)

I et kapitalistisk samfunn ville man ikke hatt den voldsomme utflyttingen av bedrifter fra Vesten til Østen, fordi det ville ikke vært minimumslønninger og begrensing på arbeidsinnvandring.

– Kapitalismen forutsetter frivillig samarbeid mellom mennesker. Det hadde kanskje vært mye enklere dersom man hadde kalt kapitalisme for «frivillig samarbeid» og sosialisme for «tvangsarbeid som man ikke gjør frivillig».

– Så lenge et finansielt system opererer i et «velferds»-samfunn, under en sentralbank med utstedte byttemidler uten reell verdi, kan det ikke være laissez-faire, og bør derfor ikke omtales som kapitalisme.

Se også:  Kapitalismen  Laissez faire    Ordbok.html.

Kardemommeloven  –  Man kan gjøre hva man vil så lenge man ikke plager andre.

Se også:  Kardemommeloven 

Kinoene  –  er levende demokratier.

Hver kinobillett er en stemmeseddel, og ved hvert kinobesøk stemmer publikum på det de ønsker seg mer av.

Alt i stemmeurnene tyder på at norske kinogjengere setter pris på norske krigsfilmer.

Se også:  Kinoene    2vk.html  Filmordbok.html 

Kjernekraft  –  er en av de sikreste, reneste og mest effektive måtene å produsere energi på.

Se også:  Kjernekraft  Atomkraft    Fysikkordbok.html 

Kollektivisme  –  bryter med individualistiske rettigheter i ulik grad.

Se også:  Kollektivisme  Individualisme  Sosialistordbok.html 

Kommunikasjon  –  består av en sender og en mottaker.

Se også:  Kommunikasjon  Filosofiordbok.html 

Kompiskapitalismen  –  kjennetegnes av en evig samrøre mellom politikk, kapital og pressgrupper, som utveksler milde tjenester seg imellom etter tur, ofte på andres regning.

Se også:  Kompiskapitalismen 

Konge  –  er noe man blir født til.

i dagens Norge har kongen bare en symbolsk rolle som statsoverhode.

xxx xxx

Se også:  Konge  Monarki  Republikk 

Konkurranseutsetting  –  betyr at kommunen skal betale for en tjeneste som gis til kommunens innbyggere, mens det er private aktører som skal utføre den.

Tjenesten er finansiert av skattepenger, dvs. av penger som kommunen har tatt fra innbyggerne.

Høyre og FrP mener da at de har innført et element av markedsøkonomi i driften av kommunen.

Dette kan fungere på noen områder som f.eks. renhold hvor det er mange små aktører.

Innen andre områder blir det verken bedre eller billigere (f.eks. eldreomsorg).

Se også:  Konkurranseutsetting  Arbeid  Eiendom  Eldreomsorg  Handel  Internfakturering  Kapitalismen  Markedskrefter  Marked  Reguleringer  Rettferdighet  Verdiskapning    Sosialistordbok.html 

Konservative  –  tar utgangspunkt i respekten for tradisjoner,

og for den visdom og klokskap som ligger i nedarvet tro og tenkemåte, sed og skikk, lover og institusjoner.

– Konservative har derfor en dyp frykt både for høyre- og venstreradikalere som føler seg sterkere knyttet til teorier om tusenårsriker enn til alminnelige mennesker og deres hverdagsbekymringer.

– Konservative bruker iblant retorikk som kan gi inntrykk av at de går inn for økt individuell frihet ved å redusere skatter og avgifter, privatisere, deregulere, osv.

Men det blir som regel med praten.
Når de er i posisjon svikter de og fortsetter den samme politikken sosialdemokrater før dem har ført.
De fortsetter med flere reguleringer, merkverdige støtteordninger, subsidiering av ting de liker, osv.

Se også:  Konservative  Konservatismen  Libertarianisme  Libertarianismen  Liberalismen 

Konservatisme  –  betegner en forsiktig, reformistisk politikk uten for store og raske omveltninger, men også uten å stå stille eller bare skue tilbake.

«Forandre for å bevare» er et konservativt slagord.

Reformprosessen skal respektere tradisjon og historisk forankring uten radikale brudd.

Tanken er at radikale og brå endringer gjerne har store, utilsiktede bivirkninger som ryster samfunnets orden.

Konservatisme defineres ved å henvise til ideologiens innflytelsesrike personer.

Det er først og fremst Edmund Burke, og f.eks. Abraham Lincoln, Otto von Bismarck, Benjamin Disraeli, Winston Churchill, Russel Kirk, William F. Buckley Jr, Margaret Thatcher, Thomas Sowell, Roger Scruton.

Fargen blå forbindes vanligvis med konservativ høyreside.

Se også:  Konservatisme  Aviser  Farger  Liberalkonservatisme  Nasjonalkonservatisme 

Konstitusjonell republikk  –  er et system hvor befolkningen velger president og nasjonalforsamling, men hvor det i konstitusjonen er klare begrensninger på hva staten kan bestemme.

Se også:  Konstitusjon  Demokrati  Liberalisme  Republikk.html.

Korporativisme  –  Korporatisme. Blandingsøkonomi.

Se også:  Korporativisme  Blandingsøkonomi  Reguleringer  Sosialdemokrati 

Korporativ pluralisme  –  er interesseorganisasjoners samvirke med det offentlige.

Se også:  Korporativ pluralisme  Proteksjonisme  Sosialistordbok.html 

Korrupsjon  –  er misbruk av makt i betrodde stillinger for privat gevinst.

Se også:  Korrupsjon   Narkotika  Eiendom  Idretten  Kriminalitet  Liberalisme  Loven  Tyveri  Vold  Filosofiordbok.html 

Kriminalitet  –  er lovbrudd begått i en stat med et lovverk og et rettsapparat.

Se også:  Kriminalitet  Byråkratisk kriminalitet  Forbud  Hjemmebrent  Korrupsjon  Loven  Loven  Offerløs kriminalitet  Politiet  Prostitusjon  Reguleringer  Skatteunndragelser  Sexkjøpsloven  Tigging  Tyveri  Velferdsstaten  Vold  Filosofiordbok.html  Sosialistordbok.html 

Kryptovaluta  –  er en alternativ betalingsform for den norske krone.

Se også:  Kryptovaluta 

Kvinner  –  har jevnt over høyere sykefravær enn menn.

Det er ikke arbeidsgivernes feil at kvinner av helt naturlige årsaker har større fravær enn menn.

– Unge kvinner har vanskelig for å få jobb. Arbeidsgivere er lite villige til å ansette unge kvinner, fordi hvis de velger å skaffe seg barn har de krav på inntil ett års permisjon. Arbeidsgiveren går dermed glipp av kvinnens arbeidsinnsats og må dessuten arbeidsgiveren lære opp en vikar som kun skal være der i permisjonsperioden.

I 2006 kom en lovgiving som gjør det forbudt å spørre arbeidssøkende om planlagt graviditet, nasjonalitet og religion.

Arbeidsgiveren sier at det absolutt ikke var mulighetene for fødselspermisjon som gjorde at kvinnen ikke ble ansatt, men at hun ikke passet i jobben og ikke hadde rette kvalifikasjoner, osv.

Bestemmelsen om fødselspermisjon og forbudet mot å spørre unge kvinner om de har planer om å skaffe seg barn har motsatt effekt og bidrar til å stenge kvinner ute fra arbeidsmarkedet.

Alle lover med formål å hjelpe på bekostning av andres frihet har alltid totalt sett negative konsekvenser og er skadelige både for de som rammes direkte og for dem som loven skal hjelpe.

– Loven bør beskytter individers frihet. I dette tilfelle vil det si at lover som påbyr arbeidsgivere å ha folk ansatt som ikke kan jobbe må fjernes. Og lover som forbyr visse spørsmål under ansettelsesprosessen må bort.

Dagens lover gjør at dyktige mennesker holdes borte fra arbeidslivet, og at ansettelsesprosesser blir langt mer kompliserte enn nødvendig.

Uten disse lovene ville det vært enklere for kvinner å komme inn på dagens arbeidsmarked.

Reduksjon i individuell frihet har alltid negative konsekvenser.

Se også:  Kvinner    Sosialistordbok.html 

Køer  –  I det frie markedet sørger konkurranse for at det aldri blir kroniske køer eller varemangel.

Dersom det er større etterspørsel enn tilbud kan man bare kjøpe seg frem i køen ved å by en høyere pris.

Den høyere prisen fører til økt profittmargin for tilbyderne og dermed har de også et monetært insentiv for å øke tilbudet.

Prisen vil øke helt til det ikke lenger er noen som står i kø som er villig til å betale for å komme frem i køen.

Det er da balanse mellom tilbud og etterspørsel. Ingen køer, og ingen overproduksjon.

Se også:  Køer  Helsevesenet  Produksjon    Ordbok.html  Sosialistordbok.html 

 

 

Laissez faire  –  betyr å la folk få produsere hva de vil, og la varene få passere.

Innholdsmessig menes det at staten skal holde seg unna handel og økonomi fordi alt dette skal overlates til enkeltindividet alene.

Se også:  Laissez faire  Kapitalismen  Filosofiordbok.html 

Landbruk  –  er fellesbetegnelse for primærnæringer hvor jorden foredles til kulturplanter eller beite.

Se også:  Landbruk  Butikker  Eiendom  EU  Helsevesenet  Jarlsbergost  Jordbruk  Landbrukspolitikk   Landbruksstøtte  Liberalisme  OECD  Støtteordninger  Verdiskapning  Ordbok.html  Sosialistordbok.html 

Liberal  –  er avledet av det latinske ordet for fri og brukes om en politikk som anerkjenner menneskenes frihet.

Liberal  –  betyr høyrevridd ift. økonomisk politikk.

På amerikansk, betyr ordet venstrevridd ift. økonomisk politikk, altså akkurat motsatt.

– Liberal kan også bety sosialliberal eller verdiliberal; og her er begrepene sammenfallende på norsk og engelsk.

(F.eks. i motsetning til verdikonservativ eller sosialkonservativ, som f.eks. gir seg utslag i abortspørsmålet.)

Liberalisme, kalles libertarianism eller classical liberal, på amerikansk.

Se også:  Liberal  Liberalism  Liberalister  Libertarianere  Lilla 

Liberalism  –  på amerikansk betyr venstrevridd ift. økonomisk politikk.

Ordene er forvirrende fordi de tildels betyr det motsatte på norsk og engelsk.

Se også:  Liberalism  Liberal  Liberalister  Libertarianere  Lilla  USAs historie.html 

Liberalisme  –  er en filosofi for mest mulig frivillige transaksjoner mellom mennesker.

Liberalisme er et sett grunnregler om at tvang mot mindretallet er feil og statens eneste oppgave er å beskytte kontrakter og beskytte individet mot overgrep utenfra, fra staten eller fra andre.

– Liberalisme kalles libertarianism eller classical Liberal på amerikansk.

Se også:  Liberalisme   lp  Liberalism  Liberalister  Libertarianere  Nyliberalisme  Lilla  Republikk  Verdiskapning  Liberalisme.html  Filosofiordbok.html  Liberalistordbok.html 

Liberalismen  –  dreier seg om fredlig samarbeid og sameksistens mellom mennesker på et internasjonalt plan, basert på frivillig utveksling av ideer, varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.

Har liberalismen fått stort gjennomslag?

– Ja. Statlig monopol på radio og TV er opphevet. Butikkene har romsligere åpningstider. Man kan reise fritt over landegrensene. Valutaoverføringer mellom land er enklere enn før.

– Nei. Nærmere 100% statlig eierskap i firmaer som f.eks. Statkraft, NSB, Kommunalbanken, Mesta, Flytoget, Entra Holding, Posten, Electronic Chart Centre, Store Norske Spitsbergen Kullkompani.
Store eierandeler i: Telenor, Norsk Hydro, Aker Kværner, Nammo, Cermaq, DNB, SAS, Statoil, Kongsberg Gruppen.

Pluss 100% i offentlig skole og helseapparat.

– Dersom liberalismen hadde hatt fullt gjennomslag hadde alle disse prosentene vært null.

– Liberalismen sier at staten kun skal beskytte borgernes frihet, dvs. kun drive politi, rettsapparat og det militære, og at alle andre oppgaver skal drives av private:
– Staten skal være regelgiver og dommer, ikke spiller.

Se også:  Liberalismen  Konservatismen  Libertarianismen  Militæret  Filosofiordbok.html.

Liberalistene  –  er et liberalt politisk parti.

Se også:  Liberalistene  Liberalister  Det libertarianske partiet  Liberal  Libertarianere  Lilla    Liberalistordbok.html 

Liberalister  –  er for lavere skatt og mindre stat ift. økonomisk politikk.

Liberalister vil ikke at staten skal være en landeier, men en beskyttelsesorganisasjon.

Staten skal ha en og bare oppgave, nemlig å beskytte individets rettigheter, altså individets selvbestemmelsesrett over egen kropp, liv, inntekt og eiendom.

– Liberalister er også verdiliberale eller sosialliberale.
– Liberalister er i tillegg også politisk liberale, og vil ha en demokratisk republikk med en liberalistisk konstitusjon (grunnlov).

Se også:  Liberalister  Det libertarianske partiet  Monarki  Liberal  Liberalism  Libertarianere  Lilla    Liberalisme.html  Liberalistordbok.html  Filosofiordbok.html 

Liberalkonservatisme  –  legger vekt på markedsøkonomi framfor statlig styring.

Den vil fremme privatisering av offentlige tjenester innad og frihandel og åpne grenser utad.

Samtidig har den et konservativt verdigrunnlag.

Liberalkonservatismen står i kontrast til nasjonalkonservatismen. De er konservative, men på hver sin måte. Nasjonalkonservatismen er konservativ ift. økonomi og liberalkonservatismen ift. sosiale verdier.

Se også:  Liberalkonservatisme  Konservatisme  Nasjonalkonservatisme 

Libertarianere  –  er en stor paraply-samling av flere ideologiske retninger, som vanligvis også inkluderer liberalister.

Libertarianere oppfyller to krav:

– De påstår å være tilhenger av et fritt samfunn; dvs. et samfunn der rettigheter respekteres (retten til liv, eiendomsretten).

– De hevder at det finnes mange forskjellige filosofiske begrunnelser for dette synet. Det er grunnen til at ikke-aggresjonsprinsippet benyttes som aksiom. Libertarianere mener at det er mange ulike veier til friheten.

Libertarianerne hevder at man kan ha politiske standpunkter uten å forankre dette i et filosofisk grunnsyn. Grunnen til at det finnes så mange ulike standpunkter blant libertarianerne er nettopp at de har ulike filosofiske grunnsyn.

– Libertarianere glemmer konteksten. De mener at rettigheter gjelder i alle sammenhenger. F.eks. samme rettigheter både for voksne og barn. Libertarianere ignorerer også rettighetshierarkiet. F.eks. mener liberalister at retten til liv trumfer rettigheten til eiendom.

– Enkelte libertarianere hevder endog at dyr har rettigheter. De overser det faktum at mennesker har rettigheter fordi mennesket besitter evnen til fornuftig tenkning og derfor har muligheten til å utføre arbeid på lang sikt; dyr har ikke evnen til fornuftig tenkning, de kan derfor verken respektere rettigheter eller utføre arbeid på lang sikt.

– Libertarianere forstår intet av de metafysiske, epistemologiske og etiske begrunnelser for et fritt samfunn.

– Liberalister mener at frihet må defineres, beskrives og forsvares innenfor en fullstendig og eksplisitt filosofisk ramme.

Se også:  Libertarianere  lp  Liberalism  Liberalismen  Liberal  Liberalister  Libertarianisme  Libertarianismen  Konservative  Lilla 

Libertarianismen  –  er en relativt bred politisk ideologi som sier at de er for individuell frihet.

Problemet er at ordet frihet i seg selv er nærmest er innholdsløst, og kan bety nesten hva som helst.

F.eks. hevdet den tyske filosofen Hegel at frihet er retten til å adlyde Staten.

Se også:  Libertarianismen  Frihet  Innovasjon Norge  Konservatismen  Liberalismen  Libertarianer  Libertarianisme  Libertarianismen  Nyliberalisme 

Likhet  –  er likhet for loven.

Kapitalismen har en sterk prisutjevnende mekanisme; konkurranse.

Det er årsaken til at korrelasjonen mellom inntektsforskjeller og økonomisk frihet er nærmest null.

Prisen på gull er den samme i Kina som i Norge. Fordi hvis det var prisforskjeller ville folk kjøpe der det var billig og selge der det er dyrt. Denne mekanismen (konkurranse/spekulasjon) jevner også ut prisen på arbeidskraft slik at i vesentlig grad vil det være lik lønn for likt arbeid i et fritt marked.

Imidlertid er folk faktisk forskjellige; noen er rikere, smartere, dyktigere, flittigere, friskere eller mer kreativ enn andre.

Dette er for en stor del medfødte forskjeller mellom folk. Disse skaper lønnsforskjeller.

Empirien viser dog at konkurransen er en så sterk motkraft at den kansellerer medfødte forskjeller.

Det var de liberale i opplysningstiden gikk til valg (revolusjon) på slagordene: Frihet for individet. Likhet for loven. Brorskap mot tyranni.

Problemet i føydalsamfunnet var at man hadde egne lover/privilegier for adelen. Dette skapte et klassesamfunn, med et nettverk av særrettigheter og særplikter.

Likhet for loven hindrer folk i å lage lover som gagner en selv, men rammer andre.

Se også:  Likhet  Brorskap  Frihet  Sosialistordbok.html  Filosofiordbok.html 

Lilla  –  er liberalistenes farge og symboliserer det beste fra begge sider; økonomisk politikk fra høyresiden og sosialliberalisme fra venstresiden.

– Fargen kan bety at politikken inneholder de beste elementer fra både rød og blå side.

– Eller det kan bety at rødt og sosialisme er laveste og meste primitive nivå i en utvikling, blått er høyere og lilla er på topp i fargeskalaen.

Se også:  Lilla  Farger  Himmelen  Liberalisme  

Livssyn  –  og religøs tro er personlige valg og en privatsak, og ikke noe staten skal legge seg opp i.

Det er galt at ateister, eller anderleds troende, skal betale for andres tro mot sin vilje.

– Støtten til tros- og livssynssamfunn bør kuttes.

Folk har ulike prioriteringer, og hva de verdsetter er forskjellig.
Hvis verdien av religion er viktig for den enkelte, så hadde de også betalt for dette frivillig.
Hvis ikke, så var det kanskje ikke viktig nok til å begynne med.

Det bør være et skille mellom stat og religion.

Hver enkelt bør imidlertid stå fritt til å organisere seg som de vil så lenge det er frivillig og ikke går ut over andres frihet til å leve sitt liv i fred.

Se også:  Livssyn  Religion    Liberalistordbok.html 

Logikk  –  er prinsipper for korrekt tenkning.

Selvmotsigelser finnes ikke i virkeligheten.

Se også:  Logikk  Logikkordbok.html 

Loven  –  Norges lover er normative og er vedtatt av Stortinget (dvs. at det står en lovgiver bak).

Norge har tusenvis av lover og titusener av reguleringer.

Se også:  Loven  Kriminalitet  Filosofiordbok.html 

Lykke  –  for seg selv er menneskets grunnleggende mål.

Dvs. at menneskets mål er emosjoner.

Praktisk talt alle mennesker har valgt å bli styrt av målet.

Den som tenker selv er styrt av fornuften og ikke følelser.

Se også:  Lykke  Lykke.html  Filosofiordbok.html    Ordbok.html.

Løgn  –  er en usann påstand som fremsettes som en sannhet.

Se også:  Løgn    Islamordbok.html  Sannhet.html  Virkeligheten.html  Biologiordbok.html  Filosofiordbok.html 

 

 

Makt  –  er evnen til å gjennomføre beslutninger som berører livet til andre mennesker.

Se også:  Makt  Definisjonsmakt  Kollektivisme  Kommunikasjon  Konflikt  Korrupsjon   Kriminalitet  Kvinner  Liberalismen  Loven  Maktfordelingsprinsippet  Skaperen  Ultimatumspillet  Vold  Filosofiordbok.html 

Maktfordelingsprinsippet  –  mellom den lovgivende, dømmende og utførende makt konsoliderer grunnloven slik at den blir vanskelig å endre.

Maktfordelingsprinsippet betyr at makten til de forskjellige enklavene begrenses konstitusjonelt og balanseres mot hverandre. Den lovgivende makt har f.eks. den positive makten til å lage lover, mens den dømmende makten har den negative makten over lover i form av vetorett ihht. grunnlovens prinsipper. Retten kan altså aldri foreslå og vedta lover, den kan bare godkjenne eller forkaste lovforslag, men er samtidig bundet av grunnloven. Stortinget kan aldri godkjenne lover, bare foreslå og vedta dem. Sammen utgjør Høyesterett og Stortinget den viktigste maktaksen i demokratiet.

1884. Maktfordelingsprinsippet ble avskaffet i Norge med parlamentarismen.

Parlamentarisme er et politisk system der den utøvende grenen av staten blir valgt med basis i antall seter de politiske partiene har i den lovgivende forsamling.

Statens tre maktorganer; den dømmende, den utøvende og den lovgivende makt, er strengt separert.

Hensikten med å skille de tre fra hverandre, er å sikre at verken den ene eller den andre institusjonen blir for mektig i forhold til de to andre. På den måten vil systemet alltid bli balansert, da organene alltid vil holde hverandre i sjakk. Den dømmende makten kan blokkere en lov fra den lovgivende, osv.

Det er en lovgivende, dømmende og utførende makt.

Det er en lovgivende forsamling, regjering, rettsvesen og politi og militær som organiseres etter maktfordelingsprinsippet. Lovgivende forsamling og regjeringen velges på ordinært vis av folket gjennom åpne valg.

Se også:  Maktfordelingsprinsippet  Makt 

Marked  –  er summen av menneskers frivillige handel og bytte av varer og tjenester.

Se også:  Marked  Markedskrefter  Filosofiordbok.html 

Markedet  –  er en institusjon; et møtested for handlende.

I gamle dager var det torgplassen i byen.

Supermarkedet er en markedsplass der hvor eieren av markedet legger til rette varer på en slik måte at kunden skal få følelse både av valgfrihet, mulighet til å sammenligne varer og til å samtidig ikke bli overveldet av informasjon. Eieren av supermarkedet strukturerer og organiserer varer og priser for kundene slik at det skal bli enklere å finne frem i pris- og varejungelen.

Markedet er ikke løsrevet fra politisk styring; men resultat av politisk styring.

Dersom markedet skal fungere, må det rammes inn av rettsstat, lover, regler og tilsyn; som alt sammen er politikk.

At det skjer feil i markedet, er ikke et argument mot markedet. Der det er mennesker, er det også dårlig smak, dårlig skjønn og dårlig moral. Men det er ikke spesielt for markedet – det gjelder også i offentlig sektor og i det politiske liv.

Se også:  Markedet  Politikk 

Markedskrefter  –  er summen av frivillige transaksjoner mellom individer.

Dette skaper en drivkraft som fører til utvikling av varer og tjenester eller andre former for samarbeid.

Se også:  Markedskrefter  Arbeid  Eiendom  Handel  Kapitalismen  Keynesianismen  Laissez-Faire  Marked  Markedspris  Medisiner  Reguleringer  Rettferdighet  Says lov  Verdiskapning.

Markedsmekanismen  –  bygger på to grunnleggende prinsipper:

1) privat eiendomsrett,

og 2) alle mellommenneskelige forhold skal være frivillige.

På en eller annen måte må økonomien styres, dvs. på en eller annen måte må alles arbeid, produksjon og forbruk koordineres. Den mest effektive og minst kostnadskrevende måte å gjøre dette på er å benytte markedsmekanismen.

Statens eneste oppgave skal være å opprettholde dette systemet, dvs. staten skal gripe inn og straffe de som krenker andres eiendomsrett eller som initierer tvang overfor andre mennesker.

Er disse prinsippene oppfylt har man et fritt samfunn, og borgerne er frie. Dersom man bygger et samfunn på dette grunnlaget vil man få en effektiv koordinering av borgernes handlinger, verdiskapning kan skje uhindret, og velstanden vil stige.

Liberalister vil at dette er den eneste måte å organisere samfunn på som er moralsk i og med at det gir den enkelte full frihet til å styre sitt liv slik vedkommende selv ønsker så lenge han ikke initierer tvang overfor andre mennesker og ikke krenker andres eiendomsrett.

Se også:  Markedsmekanismen  Overvåkning  Produksjon  Spionasje 

Mat  –  er det viktigste velferdsgode; Mye viktigere enn helse og skole.

Man kan leve et helt liv uten noensinne å ha behov for å være innom legen. Mat derimot må man ha hver eneste dag, – ellers dør man.

Likevel er det et ikke-tema i velferdsdebatten.

Ingen snakker om det i politisk sammenheng.

Mat er tilnærmet 100% privat.

– Hvorfor er det ingen i dag som mener at all mat bør være gratis skattefinansiert?

– Hvorfor er det ingen som seriøst foreslår at mat er en vare som er for viktig til å overlate til private?

– Hvorfor er det ingen som mener at staten bør ta seg av matproduksjon?

– Hvorfor er det ingen som sier at vi kan få en mer og effektiv matproduksjon hvis den fæle profitten fjernes.

Det er også slik at politikerne bidrar til å gjøre maten unødvendig dyr ved toll og skatt og moms og avgifter.

– Hvorfor er det ingen politikere som hyler over hvor fælt dette er for de fattige?

Svar: Mat er altfor viktig til å overlate til en byråkratisk, ineffektiv og sløsende stat. Alle land som har prøvd seg på statlig sentralstyrt planøkonomisk matproduksjon har endt opp med sultekatastrofer, mens det i alle land der det er privat matproduksjon har overflod.

Ineffektiv produksjon skaper mange arbeidsplasser, men veldig lite mat.

Ikke en eneste vestlig politiker er gal nok til å foreslå at matproduksjon skal være statlig.

 

Skole, helse og de andre statlige velferdsgodene er mindre viktige,
og samfunnet derfor råd til å ødelegge dette.
– Man kan leve godt hele livet uten helsetjenester.
– Man kan gå gjennom hele skolen og ikke lære noe. Det meste man lærer i skolen er ubrukelig i jobbsammenheng. Derfor merker de fleste ikke noe til om helsevesenet eller skolen er dårlig, mens alle vil merke dersom matproduksjonen ikke fungerer.

Penger er viktig for overlevelse fra 0 og opp til ca. 100 tusen kr pr. person.

 

– Levealderen påvirkes ikke av antall leger. Det er revnende likegyldig om det er en eller ti leger pr. 1000 innbyggere. Hvis man har nok mat og god hygiene har leger omtrent ingen effekt på levealder.

 

– Befolkningens levealder; Et stort helsebudsjett har ingenting å si.

Et helsevesen organisert som i Nord-Korea eller Sovjetunionen fører ikke til massedød, epidemier og en kronisk syk befolkning fordi helsevesenet når alt kommer til alt ikke er særlig viktig.

De essensielle tjenestene som helseindustrien kan tilby er enten billige eller sjeldne.
– F.eks. er antibiotika og andre standard-medikamenter billige.
– Lange sykehusopphold med store kirurgiske inngrep er sjeldne.
– Begge er derfor billig å forsikre seg mot.

De mest helsefremmende og forebyggende tiltak er trolig kosthold, trening og hygiene.
Maten er den viktigste medisinen i ens liv.

– Den private matproduksjonen har løftet folk ut av fattigdom og dramatisk økt levealderen.

Se også:  Mat  Fattige  Planøkonomi    Kosthold.html 

Mening  –  En og samme handling kan være god under en betingelse og ond under en annen betingelse (kontekst).

Se også:  Mening  Filosofiordbok.html 

Mennesker  –  er et produkt av naturlig seleksjon og genetikk.

Se også:  Mennesker  Sosialistordbok.html  Filosofiordbok.html.

Menneskerettigheter  –  definerer noe alle mennesker har krav på.

Se også:  Menneskerettigheter  Etikk  Kapitalismen  Loven  Mennesker  Menneskeverd  Sosialistordbok.html  Filosofiordbok.html 

Menneskeverd  =  menneskerett.

Sosialister setter likhetstegn mellom menneskeverd og materiell velstand.

Kun når alle mennesker har like mye penger og velstand er alle menneskene like mye verdt.

Folk som har mye penger har større menneskeverd enn de som har mindre penger.

Kun når alle mennesker har like mye penger og velstand er alle menneskene like mye verdt

– Sosialismen måler menneskeverd i kroner og øre, og nøler ikke med å gi enkelte mennesker større plikter enn andre.

Mao, de nøler ikke med å gjøre enkelte mennesker til slaver for andre.

Å ha like muligheter er ikke det samme som å ha det likt.

Se også:  Menneskeverd  Menneskerettigheter  Etikk  Kapitalismen  Loven  Mennesker  Filosofiordbok.html 

Merkantilisme  –  eller økonomisk nasjonalisme.

Se også:  Merkantilisme 

Militæret  –  ligner en vernet bedrift for folk som liker å gå i uniform.

(Men bare innenfor militærleirenes gjerder. Utenfor våger de ikke å ha uniformen på).

Se også:  Militæret  Føydalismen  Liberalismen  Politikere  Staten  Statlig konkurs 

Miljøbevegelsen  –  har en holdning om at naturen vet best,

menneskes inngripen må reduseres, naturen bør i størst mulig grad gå sin naturlige gang.

Ellers er det slik at staten vet best, at staten gjør det som er nødvendig, at staten passer på oss.

Se også:  Miljøbevegelsen 

Minarki  –  handler om at staten ideelt sett kun skal drive forsvar, politi og rettsvesen.

I en liberal stat må det være et kollektivt forsvar mot indre og ytre fiender.

I praksis må dette skje med politi og forsvar som kan reagere samordnet mot en ytre trussel.

Et liberalt samfunn bør ha en ordensmakt og et felles forsvar for å forsvare landet mot fiender.

Man skal ha en felles ordensmakt og et felles forsvar.

(Sannsynligvis må det kreves inn skatt for å opprettholde ordensmakt og forsvar. Dette burde likevel ikke representere en total beskatning høyere enn ca. 5% på alle inntekter.

I Liberalismen legitimeres staten for å utøve hver enkelt borgers rett til selvforsvar.

Et statlig voldsmonopol legitimeres for å unngå feider, blodhevn og anarki.

Rettsstatens oppgave er å forhindre vold mot fredelige individer, og den kan kun bruke politi og militærmakt mot reellt kriminelle.

Se også:  Minarki  Anarki  Fienden  Liberalistene  Liberalisme.html 

Momsgrensen  –  er grensen for momsfri handel fra utlandet.

Før 2014 har den vært på 200 kr. Dette betyr at dersom man kjøper noe fra utlandet som koster mindre enn 200 kr, slipper man moms.

Se også:  Momsgrensen 

Monarkiet  –  Å bli statsoverhode er noe man blir født til.

Et land bør ha en formell politisk leder, men dette må være en person som blir valgt av folket, og som kan skiftes ut med jevne mellomrom.

Dessuten er det galt at den som blir født inn i arverekken nærmest må velge et bestemt yrke.

Å bli født til statsoverhode, er krenkende overfor vedkommendes frihet.

Liberalister er tilhengere av republikk og motstandere av kongedømme.

Se også:  Monarki  Konge  Liberalister  Republikk    Liberalistordbok.html 

Monopol  –  er enerett til å utøve en aktivitet.

Se også:  Monopol  ©  Marked  Patent  Standarder  Sosialisme  Staten  Sosialistordbok.html  Filosofiordbok.html.

Moral  –  er praksis og handler om rett og galt i henhold til en etikk. Etikk er teori.

Se også:  Moral  Filosofiordbok.html  Ordbok.html

Motivasjon  –  er «det» som «forårsaker» aktivitet hos individet, «det» som holder aktiviteten ved like, og «det» som gir mål og mening.

– Profitt motiverer folk til arbeid.

– Skatt demotiverer fordi man får mindre igjen for innsatsen sin.

Se også:  Motivasjon  Altruisme  Formål  Insentiver  Lykke  Mening  Mennesker  Moral  Profitt  Skatt  Skattelettelser  Sosialisme  Velstand  Filosofiordbok.html  Biologiordbok.html  Sosialistordbok.html   

Museer  –  bør privatiseres.

Å eie museer bør ikke være en offentlig oppgave.

Private eiere vil kunne styre slike samlinger langt bedre enn det offentlige.

Det er kun ordninger med privat eier som er i samsvar med prinsippet om individuell frihet.

I sosialdemokratiet er det ingen grenser for hva det offentlige – stat og kommune – blander seg opp i, og derfor er det heller ingen grense for hva politiske partier kan ha en mening om.

Se også:  Museer 

Målstyring og resultatstyring  –  som understøtter samordning på tvers av sektorer.

Se også:  Målstyring  Formål  Filosofiordbok.html 

 

 

Narkotikabruk  –  består ikke av initiering av tvang mot andre mennesker, og bør derfor være tillatt.

Voksne mennesker har rett til selv å bestemme hvilke rusmidler de vil bruke.

Konsekvenser:

 –  Narkotikaforbud fører til prisøkning. Prisen på narkotika blir høyere enn den ellers ville ha vært.

 –  Narkotikaforbud fører til økning i reell kriminalitet. Narkobrukere må begå reell kriminalitet for å finansiere forbruket.

 –  Politiet bruker resurser på det som i stedet kunne blitt brukt på reell kriminalitet.

 –  Fengslene fylles opp.

 –  Narkotikaforbud fører til omfattende korrupsjon.

 –  Terrorgrupper bruker narkosalg som inntektskilde.

Narkotikavirksomhet bør avkriminaliseres.

Ved en fjerning av forbudet kan det i tillegg forventes at:

Legalisering vil føre til:

– Reduksjon i reell kriminalitet.

– Debutalderen blir høyere.

– Antallet overdoser halveres.

– Hiv-smitten blir minimert.

– Folk blir ikke lenger nervøse for å kontakte behandlingsapparatet.

– Mange som bruker narkotika kan fungere på jobb og i vanlige sosiale sammenhenger.

– Grupper av narkomane henger ikke omkring på visse steder i de store byene.

Narkotika bør legaliseres for voksne mennesker.

De ressurser som frigjøres kan politiet, rettsapparatet og fengslene bruke til reell kriminalitet.

Ikke-tvingende narkotikabrukere rammes av kriminalisering, ved at de nektes aktivitet som ikke rammer andre med tvang, når de bøtelegges eller settes i fengsel for å røke f.eks. hasj.

Det er antirasjonelt å straffe mennesker for forhold som ikke rammer andre mennesker med tvang.

Å ruse seg, eller spille rulette rammer ikke andre med tvang.

Se også:  Narkotika  Eiendom  Forbud  Forbrytelse uten offer  Helse  Innvandring  Kriminalitet  Korrupsjon   Liberalisme  Liberalismen  Loven  Massene  Monopol  Politiet  Skatt  Tyveri  Vold  Sosialistordbok.html 

Nasjonalisme  –  kommer av det latinske ‹natio› som betyr fødsel. Nasjonalisme er en lære om nasjonen.

En nasjon har fem kjennetegn:

1. Landet, eller fedrelandet.

2. Ætta.

3. Målet, «det som knytter folk sammen i en intim og instinktiv forståelse og gir det viktigste vilkåret for åndeleg enhet».

4. Religionen, som ved siden av språket, skaper åndelig og moralsk fellesskap, og som også kan tjene til å holde et folk sammen i en grensedragning mot folk med andre religionsformer. Fellesskap, vi-følelse, forutsetter grensedragning mellom et vi og et ikke-vi, et de.

5. Det historiske samlivet.

Dette er en sammensatt definisjon, den inneholder både etniske, geografiske, åndelige og politiske elementer. Dette er en oppfatning med tradisjoner.

Se også:  Nasjonalisme 

Nasjonalist  =  Antiglobalist og innvandringskritisk.

Se også:  Nasjonalist 

Nasjonalkonservatisme  –  innebærer beskyttelse av innenlandsk næringsliv, større vekt på nasjonalstatens rolle, fortrinn for borgere med en lengre historie i det nasjonale fellesskapet, et mer restriktivt syn på masseinnvandring og på utviklingen av et flerkulturelt samfunn.

Ofte også en mer kritisk holdning til kulturradikale verdier generelt.

Nasjonalkonservatismen kan stå for en økonomisk politikk som ligger nærmere opp til sosialdemokratiske partier enn til de liberalkonservative.

Nasjonalkonservative vil favorisere nasjonale interesser.

Nasjonalkonservatismen står i kontrast til liberalkonservatismen.

Se også:  Nasjonalkonservatisme  Konservatisme  Liberalkonservatisme 

Nasjonalsosialisme  –  kjennetegnes av høye tollmurer og subsidier for å beskytte nasjonale interesser.

Se også:  Nasjonalsosialisme  Politiske akser  Sosialistordbok.html 

Nasjonsbygging  –  En stats oppgave er kun å beskytte egne innbyggeres frihet.

Den skal ikke drive nasjonsbygging i andre land.

Se også:  Nasjonsbygging 

Naturtilstanden  –  All politikk er kunstig. Staten oppsto som erstatning for apekattsfæren fordi størrelsen på stammen vokste seg så stor at vennskap og kjærlighet ikke lenger var nok til å opprettholde naturtilstanden.

Pga. denne kunstige veksten i stammens størrelse (grunnet teknologisk utvikling) trengtes kunstige måter å opprettholde naturtilstanden på.

Laissez-faire er den korrekte måten å gjøre dette.

Tyveri, voldtekt, og mord er mennesketvang uansett om vi lever i steinaldersamfunn eller moderne samfunn.

Vårt naturlige behov for å være herre over eget liv og egen eiendom er ikke endret.

Se også:  Naturtilstanden  Vesten 

NIT  –  Negative Income Tax. Borgerlønn.

Se også:  NIT  Borgerlønn  Fattigdom  Skatt  Sosialisme  Sosialistbyråkratiet  Sosialklienter 

NHP  –  Norges Hjemmesitter Parti.

Se også:  NHP  Småpartier 

Norge AS  –  Naturressurser som oppdages innenfor landegrensene tilhører den som oppdager dem.

– Liberalister vil ikke at staten skal være en landeier, men en beskyttelsesorganisasjon.

Staten skal ha én, og bare én oppgave; nemlig å beskytte individets rettigheter, altså individets selvbestemmelsesrett over egen kropp, liv, inntekt og eiendom.

Se også:  Norge AS  Liberalister  Sosialistordbok.html 

Nordmenn  –  er ikke interessert i frihet, – men i ferie og fritid.

Frihet forståes som det å ha fri.

Se også:  Nordmenn  Frihet 

NPM  –  New Public Management er en fellesbetegnelse for en rekke prinsipper og metoder for organisering og styring av offentlig virksomhet.

Se også:  NPM  Målstyring  Sosialistordbok.html 

NRK  –  Norsk Rikskringkasting er en mediebedrift som er tvangsfinansiert og har støtte ved momsfritak og annen statsstøtte.

NRK bør privatiseres fordi det bør være et fullstendig skille mellom stat, medier og kulturliv.

Se også:  NRK  Papiraviser  Pressestøtte  Sosialistordbok.html  Ordbok.html  Filmordbok.html 

Nominalismen  –  er et etikk som går ut på at betydningen av ord flyter.

Se også:  Nominalismen  Filosofiordbok.html 

Nyliberalisme  –  har ikke noen klar definisjon.

Det er et moteord som brukes av dem som er kritiske til politikk, tenkemåter og utviklingstrekk, som de mener er «nyliberalistiske».

– Ofte brukes ordet bare som skjellsord, eller som en stemplingsmekanisme som overflødiggjør en nærmere definisjon eller argumentasjon.

I den grad ordet gis et innhold, snakkes det ofte om demontering av velferdsstaten, om markedskreftenes frie spill og privatisering.

Ingen personer eller politisk parti kaller seg selv «nyliberal» eller «nyliberalistisk».

Personer og organisasjoner som av kritikere blir omtalt som tilhengere av nyliberalismen, foretrekker i stedet gjerne betegnelser som klassisk liberalisme eller libertarianisme om sitt eget politiske grunnsyn.

Se også:  Nyliberalisme  Liberalisme  Libertarianisme 

Næringslivet  –  gir folk arbeid og produserer alt som trengs for å leve godt.

Næringslivet bør ha frihet til å skape, frihet til å utvikle nye produkter, frihet til å etablere nye virksomheter, og frihet til å forandre på allerede eksisterende virksomheter, uten at det skal være nødvendig å innhente tillatelser fra myndighetene til dette.

Staten skal ikke legge noen hindringer i veien for fredelige virksomheter, og staten skal heller ikke favorisere enkelte bedrifter ved å gi dem f.eks. subsidier, støtteordninger, konsesjoner, monopolavtaler eller tollbeskyttelse.

Staten skal heller ikke drive eller støtte noen form for næringsvirksomhet.

Se også:  Næringslivet  Levestandard  Markedsmekanismen  Parlamentarisme  Laissez-Faire  Åndslivet 

 

 

Objektivitet  –  betyr uavhengig av bevissthet i metafysikken.

I epistemologien kan teorier være objektive om de stemmer med virkeligheten.

Absolutt objektivitet finnes bare i teoriverdenen, men vitenskapen har kriterier for å si om noe er mer objektivt enn noe annet.

Se også:  Objektivitet  Ordbok.html  Filosofiordbok.html  Sosialistordbok.html 

OECD  –  Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.

Se også:  OECD  Ordbok.html 

Objektivismen  –  er navnet på en filosofi laget av Ayn Rand.

Se også:  Objektivismen  Sosialistbyråkratiet  Staten  FriVilje.html  Virkeligheten.html  Vitenskap.html  Filosofiordbok.html.

Offentlig forvaltning  –  er kommunal, fylkeskommunal og statlig administrasjon og tjenester.

Se også:  Offentlig forvaltning    Sosialistordbok.html 

Offerløs kriminalitet  –  er handlinger som ikke rammer noen andre enn brukeren, men som politikerne har forbudt av moralske eller andre årsaker.

F.eks. pengespill, sexarbeid og narkotika.

Andre eksempler kan være fargen på huset ditt, bedriftsreguleringer, kjøp og salg av rå melk eller egenproduserte varer, gårdsutsalg av kjøtt og alkohol, kosttilskudd i høyere doser som er reseptfrie i andre land og mye annet.

Se også:  Offerløs kriminalitet  Pengespill  Politiet  Kriminalitet  Sosialistordbok.html 

Olje  –  er norges største eksportvare.

Utstyr til oljeindustrien, er norges nest største eksportvare. Det går under gruppen industri og ikke olje.

Se også:  Olje  Oljepengene  SDØE  Petoro  Skatt  Skatt.html  Bilordbok.html  Fysikkordbok.html  Boligordbok.html  Klimaordbok.html  Sosialistordbok.html 

Oljefondet  –  Statens pensjonsfond – Utland.

Se også:  Oljefondet  Ordbok.html 

Oljepengene  –  bør brukes på å betale offentlig gjeld og forpliktelser. f.eks pensjoner.

Se også:  Oljepengene  DLF  Olje 

Ordbøker  –  er anerkjente skrifter som har gjennomgått en vurdering av flere eksperter basert «peer-reviewed» materiale.

Men ordbøker inneholder ofte masse feil.
F.eks. fordi de er skrevet av begrepsforvirrede sosialdemokrater eller religiøse.

Se også:  Ordbøker 

Overvåkning  –  En stat har (via sin etterretningstjeneste) rett til å overvåke sine innbyggere kun dersom det foreligger reell mistanke om at den som overvåkes er i ferd med å planlegge eller begå alvorlig kriminalitet (inkludert spionasje og terror).

En beslutning om overvåkning skal i forkant være forankret i en kjennelse foretatt i rettsapparatet av en dommer.

Overvåkning på annet grunnlag enn dette, og uten forankring i rettsapparatet, er krenkende overfor den som rammes, er grovt umoralsk og direkte rettsstridig, og skal ikke skje.

Se også:  Overvåkning  Skatteunndragelser  Sosialistordbok.html  Ordbok.html 

 

 

Panteordning  –  på plastflasker er unødvendig.

Plastflasker kan likegodt gjenvinnes slik all annen plast gjenvinnes.

Det er stort forbedringspotensiale med å lage bedre flasker med mindre plast og lavere korker med færre riller.

Interesser som konserverer ordningen er miljøbevegelsen og panteindustrien (Tomra).

Se også:  Panteordning  

Papiraviser  –  er basert på en teknologi som er mindre effektiv og mindre praktisk.

Se også:  Papiraviser  Aviser  Avgifter  Demokrati  Journalister  Landbruk  NRK  Pressestøtte  Prisdannelse  Prismekanismen  Reformer  Reguleringer  Støtteordninger  Subsidier  Internettordbok.html  IT-ordbok.html  Sosialistordbok.html 

Parlament  –  brukes generelt om nasjonalforsamlinger.

Noen steder er det også navnet på forsamlingen, slik som f.eks. i Storbritannia.

Se også:  Parlament  Parlamentarismen  Parlamentarisme 

Parlamentarisme  –  kan oppsummeres som: «All makt i Stortingssalen».

Se også:  Parlamentarisme  Parlamentarismen 

Parlamentarismen  –  bygger på tre prinsipper:

– Regjeringsmakten utgår fra Stortinget.

– Det finnes ikke noe politikkområde som ikke ligger under Stortingets kontroll.

– Regjeringen kan fjernes.

Se også:  Parlamentarismen  Parlament  Parlamentarisme 

Penger  –  er et byttemiddel.

Se også:  Penger  Ordbok.html.

Pengespill  –  er en fredelig og frivillig aktivitet som ikke på noe måte krenker andres rettigheter, og derfor finnes det intet grunnlag for å forby eller regulere denne aktiviteten.

Pengespill representerer dessuten en næringsvei som kan bidra til mer økonomisk aktivitet og flere arbeidsplasser i Norge.

Se også:  Pengespill  Forbud  Offerløs kriminalitet  Politiet  Sosialistordbok.html 

Pensjon  –  er uttak av oppsparte midler.

Mens man arbeider setter man av penger ved sparing eller investering. Pensjon er noe man først selv betaler inn. Disse midlene kan en så ta ut som pensjon når man ikke lenger arbeider og har vanlig inntekt.

Hver enkelt bestemmer hvor mye man vil spare; Hvor høy pensjonen skal være (ved å tilpasse innbetalingene); Når man vil ga av med pensjon. Osv.

Og man vil ikke kunne si at det er urettferdig at andre får en større pensjon.

Kun en ordning hvor pensjoner er noe man ordner med selv, vil kunne gi en rettferdig pensjon til alle. Og det uten at staten er innblandet.

Alle pensjonsforsikringer bør være private.

I en fri økonomi er pengeverdien sikrere slik at det lønner seg å spare.

Se også:  Pensjon  Monopol  Penger  Pensjonsalderen  Velferdsstaten  Filosofiordbok.html  Sosialistordbok.html 

Pensjonsalderen  –  er 67 år. Noen kan gå av med pensjon ved 62 år.

Aldersgrense betyr at man i visse stillinger ikke kan være eldre enn en bestemt alder.

I noen yrker og bransjer er det ingen aldersgrense.

Gjennomsnittsalderen for de som går av er rundt 63 år.

Folk er forskjellige; noen er slitne og ønsker å gå av ved 60, mens andre er i god form og kan jobbe godt til over 80.

Se også:  Pensjonsalderen  Eldreomsorg  Pensjon  Reformer  Rettferdighet  Statslån  Velferdsstaten  Sosialistordbok.html 

Personstemmer  –  (kumulering) betyr at stemmegiveren kan gi et ekstra stemmetillegg ved å krysse av i ruten foran kandidaten.

Se også:  Personstemmer  Slenger   Stemmetillegg 

PETORO  –  Hovedoppgaven er å maksimere verdien av SDØE.

Se også:  Petoro  Olje  SDØE 

Politiet  –  jobber for å hindre kriminalitet og lovbrudd.

Hva som er kriminelt er definert av politikere.

Problemet er at mye er definert som ulovlig, som ikke burde være det.

F.eks. bruker politiet ressurser til:
– kamp mot prostitusjon,
– pengespill,
– narkotika,
– smugling,
– folk som arbeider på andre betingelser enn det politikerne liker.
– Samt å hindre enkelte som velger å gjøre noe som muligens kan skade dem selv.

 

Politiet er pålagt så mange oppgaver at de må prioritere. Da prioriterer de det som er enkelt og spennende å holde på med. Og de prioriterer ikke grundig politiarbeid som har som mål å ta personer som begå reell kriminalitet.

– Kun det som innebærer initiering av tvang overfor andre bør være defineret som kriminalitet.

– Eksempler på reell kriminalitet er slike ting som:
innbrudd, tyveri, ran, overfall, kidnapping, svindel, voldtekt, drap, ol.

Men ikke pengespill, prostitusjon, smugling svart arbeid, ol.

At reell kriminalitet nedprioriteres er et svik mot ofrene som får en redusert livskvalitet fordi de er redde for å gjøre ting som er naturlige, men som de ikke våger å gjøre fordi kriminelle går løs og fordi politiet er på jakt etter folk som spiller poker om penger.

– Det er langt fra all kriminalitet som fanges opp av statistikk.

Se også:  Politiet  Eiendom  Kriminalitet  Loven Narkotika  Offerløs kriminalitet  Penger  Prostitusjon  Skatt  Straff  Tyveri  Sosialistordbok.html 

Politikk  –  er bevisste valg etter offentlige avveininger.

Politikk kan kategoriseres i to grupper:

– Den ene gruppen innrømmer individets råderett over seg selv og sitt produkt.

– Den andre gruppen innrømmer ikke individet dette.

 

Tidligere gikk venstre-høyreaksen mellom republikanere på venstresiden og de som var for sterk kongemakt på høyresiden.
Ekstrem høyre var dem som ville ha en fører.

Idag går høyre-venstre aksen fra ultraliberalister som vil ha 0% skatt og anarki med private vaktselskap istedet for politi, til ekstreme sosialister som vil ha statseide bedrifter og tilnærmet 100% skatt.

Se også:  Politikk  Demokrati  Eiendom  Fattigdom  Fascisme  Kapitalismen  Keynesianismen  Laissez-Faire  Politikere  Politikken  Skatt  Sosialisme  Staten  Stortinget  Toll  Tyveri  Valgkamp  Velferdsstaten   Sosialistordbok.html  Filosofiordbok.html.

Politikken  –  i en rekke land i Vesten har lagt ned effektiv energiproduksjon, dvs. kullkraftverk og atomkraftverk, og heller satset på svært ineffektive energiproduksjonsmetoder som vindkraft og solkraft.

Når disse to produksjonsmetodene har gitt lite energi har man i stedet satset på import av gass og olje fra Russland.

At Russland under Putin har utviklet seg til å bli et aggressivt og ekspanderende diktatur er noe både folk flest og den politiske elite har forsøkt å late som ikke eksisterer.

Se også:  Politikken  Politikk 

Politiske beslutninger  –  bør taes av:

– Kloke politikere med en urokkelig integritet og med en fast ideologisk kurs.

– Avgjørelsene bør være basert på omfattende og grundige undersøkelser av relevante fakta foretatt av kloke og rettferdige byråkrater, som kun har Nasjonens beste før øye.

 

– TV-serien som på norsk heter «Javel, statsråd» viser at det ikke alltid er slik.

Politikerne er ofte er hjelpeløse brikker som blir lurt trill rundt av erfarne og listige toppbyråkrater. Politikerne fungerer ikke som samfunnets eller partiets representant i departementet, men som departementets representant i regjeringen. De gjør så å si alltid det departementets-byråkratene vil. Og det er vanskelig for dem å gjøre noe annet når de må basere valg og beslutninger på saksgrunnlag som byråkratene lager.

Se også:  Politiske beslutninger  Byråkrati 

Populisme  –  betyr et vulgært spill på folkemassenes laveste instinkter.

Det brukes som skjellsord for alt de etablerte er mot.

Se også:  Populisme 

Prinsipp  –  er en grunnsetning for tenkning eller handling.

Se også:  Prinsipp  Aksiom  Definisjon  Koherent  Konklusjoner  Liberalismen   Likhet  Logikk  Mening  Metafysikk  Objektivitet  Premisser  Prinsippiell  Sannhet  Vitenskap  Filosofiordbok.html 

Prinsippiell  –  er å være i samsvar med prinsippene.

Liberalismen bygger på virkelighetsbaserte prinsipper.

Se også:  Prinsippiell  Prinsipp   Filosofiordbok.html  Sosialistordbok.html 

Pris  –  kan fastsettes på to måter:

– enten ved synsing som så gjennomføres ved tvang fra de politiske myndigheter,

– eller ved at de som er direkte involvert i bruk, produksjon,lagring, osv. foretar egne vurderinger av alle aspekter ved bruk, inkludert mulige anvendelser i fremtiden, og selger til de som er villige til å kjøpe uten noen form for statlig tvangsinnblanding; da får man det som kalles en markedspris. Det er denne prisen som sikrer en effektiv og riktig utnyttelse av ressursen: andre priser vil føre til at ressursen utnyttes for mye (hvis prisen er høyere enn markedsprisen) eller for lite (hvis prisen er lavere enn markedsprisen).

Staten bør ikke tvinge igjennom høye eller lavere priser på enkelte varer (og tjenester). Alle priser bør fastsettes etter frivillige avtaler mellom de som eier eller på andre måter er involvert i produksjon av og handel med varen.

Det er kun denne måte å fastsette priser på som inneholder vurderingene til alle som kjenner varen og dens tilgjengelighet og bruksområder.

Det er også kun denne måten som kan sikre en fornuftig og langsiktig utnyttelse av ressursen.

Se også:  Pris  Prisdannelse  Priser 

Prisdannelse  –  uten statlig innblanding er effektivt, rettferdig og moralsk overfor både produsenter og forbrukere.

Fri prisdannelse er resultatet av at alle som er involvert frivillig blir enige om betingelsene for handelen.

Se også:  Prisdannelse  Arbeid  Eiendom  Handel  Internfakturering  Kapitalismen  Konkurranseutsetting  Markedskrefter  Marked  Pris  Priser  Prismekanismen  Produksjon  Reguleringer  Rettferdighet  Subsidier  Verdiskapning.

Priser  –  er en koordineringsmekanisme for distribuert kunnskap.

Se også:  Priser  Pris  Prisdannelse  Prismekanismen   Sosialistordbok.html 

Prismekanismen  –  er den mest effektive måten å styre verdens ressurser inn mot optimal bruk ved at priser er effektive informasjonsbærere mellom produsenter og konsumenter.

Hvis disse delvis settes ut av spill, kan det føre til ikke-optimal ressursbruk. F.eks. dersom man gir overpris for kaffen til en kaffeprodusent, kan det hende kaffeprodusenten fortsetter med primitiv kaffeproduksjon, hvor han ellers ville ha konvertert til mer avanserte produkter. Altså: Kaffeprodusenten bruker ikke sine evner optimalt, samtidig som han fortrenger andre mulige kaffeprodusenter som ikke har fått noe marked pga. misforstått veldedighet.

I et kapitalistisk samfunn kan man bli dominerende ved å forbedre livene til menneskene rundt om i samfunnet. Hvis man ikke tilbyr arbeid, produkter og tjenester som andre mennesker setter pris på, kommer man ingen vei.

Det som kjennetegner enhver frivillig handel er at innsatsen er er mindre enn hva individene får igjen. I et kapitalistisk samfunn arbeider alle for sin egen skyld, men arbeidet man gjør kommer likevel til nytte for andre.

Kapitalismen er et samfunnsystem kjennetegnet ved frie markeder, dvs. et samfunn hvor staten ikke griper inn i økonomiske forhold. Det er et samfunn hvor staten kun gjør én ting: beskytter innbyggerne mot andre menneskers fysiske overgrep. Et kapitalistisk land er et land hvor alle lovene bygger på ikke-aggresjons prinsippet og hvor ingen lover er i strid med ikke-aggresjons prinsippet.

Prismekanismen formidler informasjon mellom produsenter og konsumenter: Hvis prisene på en vare går opp betyr det at etterspørselen øker, at det er mer penger å tjene på å produsere og selge varen, og at flere vil komme med tilbud på varen – den økede etterspørselen vil da bli tilfredsstilt. Går prisen ned betyr dette at tilbudet er for stort, at noen vil tape penger og at disse da bør flytte sin produksjon over til andre typer tilbud.

Det frie marked og prismekanismen sørger derfor for at det hele tiden vil bli foretatt korrigeringer slik at tilbud og etterspørsel matcher hverandre så godt det lar seg gjøre, dvs. slik at det som produseres er det folk vil ha, og at det folk ikke vil ha ikke blir produsert.

Men dersom prismekanismen settes ut av spill, f.eks. ved prisreguleringer eller støtteordninger, betyr dette at endringer i folks behov, endringer i folks vaner, endringer i teknologi, osv, ikke har de effekter som de bør ha på produksjon, og at det blir misforhold mellom tilbud og etterspørsel.

Folks vaner endrer seg og teknologien endrer seg. Men støtteordninger fører til at tilbudet forblir som det var, dvs. til at systemet blir rigid og utdatert.

Eksempel: Papiravisene mister lesere, mens netteavisene tar over. Papiravisene mottar enorme beløp i statsstøtte, mens nettavisene mottar null.

Se også:  Prismekanismen  Arbeid  Eiendom  Handel  Internfakturering  Kapitalismen  Konkurranseutsetting  Markedskrefter  Marked  Papiraviser  Prisdannelse  Produksjon  Reguleringer  Ressurser  Rettferdighet  Støtteordninger  Subsidier  Verdiskapning.

Privatisering  –  Gjennom en gradvis prosess med skattelette og tiltak som stimulerer til at nordmenn forsikrer seg privat, og lar nordmenn få mer frihet over egen inntekt, eiendom og kropp.

vil færre oppgaver utføres av staten, og overføres til private.

Dette vil sannsynligvis gjøre at bla. kvaliteten i utdanningen i Norge øker, at ventetiden i helsevesenet blir kortere, at lidelsen for syke pasienter blir mindre, at kostnadene til sykefravær faller pga. kortere ventetid før pasienter får behandling, og at ny behandling innføres raskere.
Lobbyister vil også få mindre makt. Vi vil gå fra dagens korporativistiske situasjon til friere handel der store bedrifter og interesseorganisasjoner ikke har mulighet til å kjøpe seg konkurransefordeler ved å påvirke politikere og byråkrater.

Se også:  Privatisering  Prismekanismen  Sosialistordbok.html 

Privatskole  –  Den enkelte skole kan gi et tilbud til eleven som innebærer at foreldrene vil sende sine barn til akkurat denne skolen.

Det vil de ikke dersom barna blir utsatt for vold, trakassering og trusler på skolen.

En slik skole kan også velge å ikke ta inn elever som er voldelige, eller å utvise elever som er slik.

Klarer ikke skolen å stoppe den slags vil den miste elever ved at foreldrene velger å sende barna sine til en annen skole.

Se også:  Privatskole  Barn  Hjemmeskole  Humanistskolen  Skoler 

Privilegier  –  er statlig gitte fordeler.

Privilegier finnes ikke i en fri økonomi.

Se også:  Privilegier 

Produksjon  –  Velstand er et resultat av produksjon.

Produksjonen bør være så effektiv som mulig.

F.eks. er en bonde med en traktor mer effektiv enn en bonde med bare en spade.

Effektiviteten kommer av kapitalakkumulasjon, som igjen er resultat av at noen har investert kapital.

Det er de rike som investerer, og jo mer de rike har å investere, og jo flere rike det er, jo større blir velstanden.

Når man har lave skatter vil det være flere som har kapital å investere, og derfor vil lavere skatter føre til mer investeringer, noe som igjen øker velstanden.

Hvis skattelettelser blir gitt til de fattige vil pengene som regel gå til vanlig forbruk, og ikke til investeringer.

Dersom pengene gikk til investeringer ville også fattige mennesker fått mer produktive jobber, og de ville øke sin levestandard på den måten.

Hvis det offentlige hadde beholdt pengene til å gi redningspakker til dårlige bedrifter som burde gått overende eller til omfattende byråkrati som virker negativt inn på produktiviteten.

Det som gir vekst er fjerning av restriksjoner på privates muligheter til å investere og produsere.

Alle skattlettelser er av det gode fordi pengene tilhører skatebetaleren selv. Å redusere skatter er derfor å la den enkelte beholde mer av det som i utgangspunktet er hans egne penger, noe som på alle vis er riktig.

Produksjon kommer foran forbruk. Man ikke kan ha forbruk uten forutgående produksjon.

Se også:  Produksjon  Fabrikker  Fattigdom  Forskjellene  Helse  Handel  Inflasjon  Innvandring  Køer  Levestandard  Liberalister  Markedsmekanismen  Politikk  Prisdannelse  Prismekanismen  Privatisering  Streik  Uhjelp  Filosofiordbok.html 

Produktivitet  –  er den høyeste dyd, fordi livet ikke kan eksistere uten produksjon.

Se også:  Produktivitet  Lykke  Produksjon  Filosofiordbok.html 

Profitt  –  er blitt et skjellsord blant sosialister.

Se også:  Profitt  Folk  Fortjeneste  Motivasjon    Sosialistordbok.html 

Prostitusjon  –  Liberalister har ulikt moralsyn på dette:

– Noen mener at sex er et uttrykk for kjærlighet og hører hjemme mellom voksne mennesker som er glade i hverandre. De som har dette synet vil si at prostitusjon er umoralsk, fordi det er å selge noe som egentlig er uttrykk for ekte kjærlighet.

– Andre mener at sex er godt og at det ikke er noe galt å ha sex med nærmest hvem som helst. Å betale for sex ikke er vesentlig annerledes enn å betale for et spennende måltid på en dyr restaurant.

– Felles for alle liberalister, uansett moralsyn, er at de er enige om at den enkelte har rett til full frihet til å bestemme over sin kropp, sin eiendom og sin inntekt. Å kunne disponere sin kropp slik man selv ønsker innebærer at man har rett til å bruke den i alle typer seksuelle aktiviteter som man selv måtte velge, – inkludert å ha sex med fremmede mot betaling.

Alle liberalister, uansett hvilket moralsyn de måtte ha, vil derfor mene at kjøp og salg av sex skal være lovlig. De vi si at staten ikke har noen rett til å overprøve den enkeltes valg av sexpartner, og at staten ikke har noen rett til å forby borgerne å ha sex på betingelser staten ikke liker.

Politikk og moral er ikke det samme. Liberalister er ikke enige i at det som er umoralsk skal forbys eller at det som er moralsk skal påbys.

Liberalister vil at alle mellommenneskelige forhold skal være frivillig, og at enhver skal kunne praktisere sitt moralsyn så lenge det er frivillig.

Liberalister er mot at noen skal bruke staten til å tvinge sitt moralsyn på andre: Hvis man synes at sex mot betaling er umoralsk så kan man selv la være å praktisere det, – men man har ingen rett til å hindre andre å praktisere sitt syn.

Se også:  Prostitusjon  Bordeller  Forbud  Kriminalitet  Politiet  Seksuell legning  Sexkjøpsloven    Sosialistordbok.html  Filosofiordbok.html  Ordbok.html 

Proteksjonisme  –  er skadelig for vekst og velstand, både for det enkelte land og globalt.

Se også:  Proteksjonisme  Korporativ pluralisme 

Psykiatrien  –  må ut av rettsapparatet.

En mistenkt bør tiltales og dømmes for det han har gjort etter bevisene i rettssaken. Andre forhold bør være uvedkommende for saken. F.eks. helse skal ikke være noe moment.

Dommen skal skje på basis av det den tiltalte har gjort.

Mao: Den tiltalte skal holdes ansvarlig for det han har gjort, selv om han er psykisk syk – forutsatt at han ikke åpenbart er gal, dvs. forutsatt at han ikke oppfører seg slik at det er åpenbart at han virkelig ikke har virkelighetskontakt.

Se også:  Psykiatrien 

Pyramidespill  –  er en finansieringsordning som krever flere og flere deltagere for å betale ut lovede økonomiske premier, når det er organisert av private.

Se også:  Pyramidespill  Velferdsstaten 

 

 

Rasisme  –  er galt fordi det er kollektivistisk.

– Kollektivisme er galt fordi det er altrusitisk.

– Altruisme er galt fordi det er selvdestruktivt og ikke handle i sin egeninteresse.

Se også:  Rasisme  Altruisme   Kollektivisme  Filosofiordbok.html 

Rasjonalitet  –  er forankret i menneskets natur.

Det er mennesket som er standarden for hva som er rasjonelt eller ikke.

Se også:  Rasjonalitet    Filosofiordbok.html  Sosialistordbok.html 

Reguleringer  –  av næringslivet kan i mange tilfeller være unødvendige, og i andre ganger skadelige.

De påfører næringslivet administrative og økonomiske byrder. Dermed blir varene dyrere og tilbudet dårligere.

Reguleringer av næringslivet som kun har til hensikt å kontrollere fredelig adferd; bør fjernes.

Se også:  Reguleringer    Handel  Sosialistordbok.html 

Reklame  –  består i at produsenter forteller potensielle forbrukere om varer de tilbyr for salg.

Reklamen kan gjøres fancy og spennende for å trekke kundens oppmerksomhet til produktet. Dette er en god ting; det er produkter av alle mulige slag som gjør våre liv enklere og bedre å leve.

Se også:  Reklame    Sosialistordbok.html 

Religion  –  som basis for en samfunnsform må nødvendigvis

bestå av en eller noen få personlige autoriteter som har «magisk» tilgang til det «overnaturlige», «det hellige», osv.

– Liberalistene vil kutte støtten til tros- og livssynssamfunn.

Religion, tro og livssyn er personlige valg og en privatsak, og verken person eller stat skal legge seg opp i det. Det er galt at ateister, eller anderleds troende, skal betale for andres tro – mot sin vilje.

Se også:  Religion  Aktiv dødshjelp  Livssyn   

Renten  –  Lav rente fører til at flere vil låne og investere i nye virksomheter. Dette kan gi mindre arbeidsledighet.

Renten kan senkes ved at Statsbanken (Sentralbanken) trykker opp mer papirpenger.

Men det vil gi en stor økning av pengemengden og inflasjon ved at pengene blir mindre verdt.

Sparing og langsiktig økonomisk planlegging vil bli skadet.

Arbeidsledigheten kan senkes ved å fjerne hindringer som det offentlige har lagt i veien for etterspørsel etter arbeidskraft: Skatt på arbeidskraft. Arbeidsgiveravgift. Feriepenger. Rammebetingelser. Oppsigelsesvern. Skjemavelde. Lønnsreguleringer.

Se også:  Renten  Eiendom  Kapitalismen  Laissez-Faire  Penger  Politikere  Politikk  Sentralbanken  Skatt  Sosialisme  Staten  Boligordbok.html 

Representativt demokrati  –  går ut på at folket velger en nasjonalforsamling som kan ta avgjørelser i alle mulige spørsmål.

Viktige elementer er at alle skal kunne stille til valg, at valg avholdes regelmessig, og at alle voksne har stemmerett.

I dag er de fleste demokratier representative.

Regjeringen utgår fra et flertall i den lovgivende forsamling. På den måten er den utøvende og lovgivende makt vokst sammen og samlet i parlamentet.

Det representative demokrati har gitt fra seg makt til internasjonale lover og til domstolene. Det fungerer litt som at de kan toe sine hender og overlate ubehagelige saker til domstolene.

Internasjonele lover er med hensikt laget veldig upresise, med vide tolkningsmuligheter. De er også nesten umulige å få endret fordi det krever enstemmighet.

Se også:  Representativt demokrati     Demokrati.html 

Republikk  –  er en statlig styreform der overhodet er valgt for en bestemt funksjonstid.

(Dette til forskjell fra monarkiet der statsoverhodet arver styringsretten.)

Presidenten blir vanligvis valgt for en periode på fire til seks år.

(Dette til forskjell fra monarkiet der kongen ikke er på valg.)

Presidenten blir valgt direkte av folket.

(Dette til forskjell fra en statsminister som velges av Stortinget.)

Dette gir Presidenten større mandat enn den norske regjeringen i forhold til parlamentet.

Eksempler på land som er republikker USA, Russland, Frankrike og Pakistan.

Se også:  Republikk  Konstitusjon  Konge  Liberalisme  Monarki     Republikk.html 

Ressurser  –  er noe som er skapt eller fremskaffet av individer (eller frivillige sammenslutninger av individer).

Ressursene tilhører derfor disse individene eller gruppene.

Se også:  Ressurser 

Rettferdighet  –  Det er rettferdig å la dem som skaper verdier beholde dem.

At noen er blitt rike kommer av at de har stått for en betydelig verdiskapning. At noen er fattige betyr at de ikke har stått for en betydelig verdiskapning. Å si at det er rettferdig å utjamne dette ved å overføre fra de rike til de fattige er motsatt av hva som er rettferdighet.

Se også:  Rettferdighet  Ansvarlighet  Kriminalitet  Loven  Marked  Politikk  Sosialisme  Ultimatumspillet  Verdiskapning.html  Sosialistordbok.html  Filosofiordbok.html.

Rettigheter  –  er legitim bruk av vold.

Se også:  Rettigheter    Filosofiordbok.html  Sosialistordbok.html 

Rikdom  –  forutsetter kultur og infrastruktur for sivilisasjon, rettsvesen, utdanning, helsevesen, statsdannelse og vitenskap.

Å drysse penger over kulturer som mangler dette skaper bare mer fattigdom.

En rik person kan ha flere valgmuligheter enn en fattig, men dersom de ikke er utsatt for tvang er de akkurat like fri.

Frihet favoriserer alle. (Unntatt de som vil bruke tvang for å leve på andres bekostning.)

Frihet gjør næringslivet mer fleksibelt, slik at også de som har lite har gode muligheter til å bli rikere.

Se også:  Rikdom  Eiendom  Fattigdom  Frihet  NIT  Offentlig ansatte  Penger  Produksjon  Reguleringer  Skatt  Sosialisme  Tyveri    Ordbok.html  Filosofiordbok.html  Sosialistordbok.html 

Robin Hood  –  kjempet mot en totalitær stat for å hjelpe en overbeskattet befolkning.

Han returnerte de pengene, som Sheriffen av Nottingham (statens mann), hadde stjålet fra befolkningen ved skattelegging og avgifter.

Se også:  Robin Hood  Skatt 

Rovdyr  –  Liberalistene vil overlate til den enkelte bonde å ivareta sikkerheten til egne husdyr ved overvåkning med droner eller annet teknisk utstyr.

Liberalistene vil arbeide for at bønder med husdyr i allmenninger som ønsker det selv skal betale for å GPS-merke rovdyr, slik at de bedre kan holde seg orientert om når husdyrene er i fare.

– Det er ikke en samfunnsoppgave å betale for husdyr som tas av rovdyr.

– Liberalistene vil liberalisere lovgivningen slik at det i større grad enn i dag tillates jakt på og felling av rovdyr som gjør skade utenfor reservater og naturparker.

Se også:  Rovdyr    Biologiordbok.html 

Rusmidler  –  kan gi:

– Fysisk skade.

– Avhengighet.

– Konsekvenser for familie og samfunn.

De mest farlige er heroin og kokain.

Alkohol og tobakk er høyt på listen.

Cannabis er mindre farlig enn alkohol og tobakk.

Khat er nær bunnen.

Konklusjonen er at det ikke er særlig sammenheng mellom om stoffer er ulovlige og deres grad av skade. Legale stoffer som selges over disk, kan være farligere en dem som gir lange fengselsstraffer.

– Ridning er farlig. Den britiske overklassens favorittsport har en ekstrem ulykkesrisiko. Sprangridning er farligere enn flere «narkotiske» stoffer. Det ville være adskillig mer rasjonelt å forby ridning.

Det er en dyp kløft mellom lovgivning og skadepanorama.

Grunnen til at narkotika, spesielt tyngre stoffer, er forbudt er fordi de påfører samfunnet stor skade (bla. store utgifter ved behandling og rehabilitering). Men så viser det seg at tillatte rusmidler som tobakk, alkohol og ridning er langt mer skadelige for samfunnet enn de forbudte stoffer.

Løsningen på problemet er at alle bør ha rett til benytte de rusmidler de måtte ønske.

Se også:  Rusmidler  Alkohol 

Røykeforbud  –  En del organisasjoner vil stramme ytterligere inn røykernes muligheter; Røykfrie togperronger er ikke nok.

De lungesyke vil ha forbud også på gater, plasser og parker.

Sykdom kan ikke forsvare 100% tilpasning til overfølsomhet. Hvis en allergiker blir plaget av røyk på en trikkeholdeplass, er det mulig å flytte seg.

Å forby røyking ute er ren trakassering av de røykende.

Statlige inngrep og pålegg som skal hindre folk i å røyke bør fjernes.

Tobakk- og sigarettavgifter bør fjernes.

Statlige pålegg om advarsler på tobakk- og sigarettpakker av typen «Røyking dreper» bør bort.

Staten skal ikke bestemme at det skal være forbudt å røyke på kafeer og barer og restauranter.

Hvis en røyker har høyere helseutgifter enn andre bør dette gjenspeiles i at vedkommende må betale høyrere sykeforsikring.

Et statlig tilbud som er likt for alle gjør at friheten innskrenkes, for å fremme sunnhet og god helse. Dette er ikke en rett vei å gå.

Innskrenkningene i frihet har så mange negative konsekvenser at de skadelige effektene langt overstiger de positive som muligens måtte komme.

Det er feil å sette sunnhet som en verdi som trumfer alt annet.

Det er ikke slik at alle forbud, restriksjoner og innskrenkninger av individuell frihet er gyldige så lenge de kan begrunnes med hensynet til økt sunnhet.

Trivsel er en verdi som bør settes høyt. Det er den enkeltes trivsel totalt sett; slik den vurderes av den enkelte selv, som er det viktigste punkt.

Hvis noen vil sette en vane de liker foran hensynet til sunnhet bør de ha all rett til det.

Røykere flest betrakter sannsynligvis røykepausen som stor verdi for den enkelte.

Røykeforbud på barer og kafeer er i strid med eiendomsretten. En sikker eiendomsrett er en forutsetning for både frihet, trygghet og velstand. Eiendomsretten må gjelde også gjelde her, Eiernen av en kafe eller en bar skal kunne bestemme om røyking skal være tillatt der eller ikke.

Liberalister er imot alle statlige reguleringer, også de som har med røyking å gjøre. Alt som skal skje bør skje i fullt samsvar med individuell frihet.

Liberalister er imot røykeloven

Liberalister er også imot forbudet mot tobakksreklame.

Liberalister er imot avgifter på tobakk og sigaretter.

Liberalister er imot at det skal være statlige forbud mot røyking.

Se også:  Røykeforbud    Sosialistordbok.html  Biologiordbok.html 

 

 

Sametinget  –  bør nedlegges fordi Stortinget er det organet som skal representere alle borgerne, uavhengig av etnisk eller annen gruppebasert tilhørighet.

Se også:  Sametinget  Valgordningen  Stortinget    Samer.html 

Samfunn  –  en er en rettsstat som hindrer vold mellom individer.

Samfunn som skal kunne være fredelige, harmoniske og velstående bør være dominert av ideer som:

individualisme, rasjonalitet, respekt for individers rett til å styre sine liv slik de ønsker, politisk og økonomisk frihet, et næringsliv som ikke reguleres av det offentlige, et politisk system hvor politikere ikke kjøper seg popularitet ved å innføre offentlige velferdsordninger finansiert ved økte skatter og større låneopptak, osv.

Grunnen til at det går galt er at disse verdiene står svakt. For å komme på rett kjøl må disse verdiene styrkes i befolkningen. Dette er den eneste veien til et samfunn preget av fred, harmoni og velstand.

Se også:  Samfunn 

Says lov  –  sier at etterspørsel skapes av tilbud. Dvs. at man må:

– Produsere, før man kan konsumere.

– Så, før man kan høste.

– Gå på jobb, før man kan gå på butikken.

Hver eneste konsument i markedet er også en produsent og det er hans produksjon som gjør han i stand til å være en konsument.

Says lov er like sann i dag som for 150 år siden.

Moderne økonomier (Keynesianere) tror ikke på dette. De tror at man kan ‹stimulere› økonomien ved å trykke penger, for så dernest å skape produksjon.

Keynesianisme går ut på å låne produksjon fra fremtiden og betale i nåtid.

Sentralbanksystemet er derfor bygget opp rundt ideen om at når noen vil ha lån så trykkes opp nye penger, med sikkerhet i fremtidig verdiskapning. Dette pengesystemet fører til at man lever stadig mer på forskudd. Stadig mer av pengene som er i sirkulasjon er basert på verdier som man lover å skape en gang i fremtiden.

Se også:  Says lov  Arbeid  Forbruk  Eiendom  Handel  Kapital Keynesianismen  Marked  Markedskrefter  Produksjon  Filosofiordbok.html 

Schengen-avtalen  –  er felles ytre grense og politisamarbeid.

1996. Norge undertegnet Schengen-avtalen.

2001. Finland ble en del av Schengen-samarbeidet.

2001. Norge gikk inn i Schengen-samarbeidet. Norges grense mot Russland ble også en grense til det indre passfrie Europa.

2007. Slovakia ble med i Schengen-samarbeidet.

Se også:  Schengen  EØS 

SDØE  –  Statens direkte økonomiske engasjement er den norske statens direkte eierandeler i olje- og gassvirksomheten.

Petoros hovedoppgave er å maksimere verdien av SDØE.

Porteføljen omfatter en tredel av olje- og gassreservene på norsk sokkel samt plattformer, rørledninger og anlegg på land.

Se også:  SDØE  Olje  Petoro 

Seksuell legning  –  er noe man er født med.

Man bør kunne leve med og leve ut den legningen man har uten å bli trakassert eller diskriminert eller utsatt for det som verre er av folk som har en annen legning.

Lovverket bør ikke på noe vis favorisere eller diskriminere personer på basis av seksuell legning.

De som utfører trakassering, mobbing osv, bør straffes strengt.

Se også:  Seksuell legning  Likestilling  Parlamentarisme  Prostitusjon  Sexkjøpsloven  Ordbok.html 

Sentralbanken  –  er under offentlig kontroll og skal stabilisere økonomien.

Se også:  Sentralbanken  Gull  Laissez-Faire  Penger  Renten  Staten  Statlig konkurs    Sosialistordbok.html  USAordbok.html 

Sentralstyret  –  er under Landsstyret.

Se også:  Sentralstyret  Fylkesårsmøtet  Landsstyret 

Sexkjøpsloven  –  ble innført i Norge i 2009.

Loven gjorde det ulovlig for nordmenn å kjøpe sex.

Loven forbyr ikke salg av sex, eller å tilby sex for penger. Å komme med tilbud er ikke forbudt, og er ikke lovstridig.

Hensikten var å begrense sexmarkedet i Norge.

Resultatet er at internasjonal mafia driver på sexmarkedet.

Antall gateprostituerte har økt.

På andre områder er det motsatt. Det er f.eks. tilatt å kjøpe hjemmebrent, men forbudt å selge.

I abortdebatten har kvinnen rett til å bestemme over egen kropp, men ikke ved sex-salg.

– Voksne mennesker bør ha rett til å ha sex på de betingelsene de måtte ønske; Om dette involverer ekteskap, bekjentskap, vennskap eller kompensasjon i form av middag/kinobillett eller kontanter så bør dette være helt opp til de som er direkte involvert, og kun dem. Loven som setter forbud mot kjøp av sex begrenser indivders frihet og har mange negative effekter. Dette gjelder også alle andre lover som begrenser individers frihet.

Se også:  Sexkjøpsloven  Forbud  Kriminalitet  Loven  Politiet Prostitusjon  Seksuell legning 

Sivilisasjon  –  er et samfunn preget av at sosialt samkvem basert på respekt for individers rettigheter og fravær av initiert tvang.

Kun økt frihet kan føre til at problemet med brudd på ulover opphører og at respekten for lov og rett kan gjenoppstå. Ulover er f.eks. slike lover som kriminaliserer fredelig aktivitet som f.eks. svart arbeid, smugling og skattesnyteri.

Se også:  Sivilisasjon   Lover 

Skatt  –  er legalisert tyveri.

Se også:  Skatt  Arbeid  Avgifter  Demokrati  Eiendom  Fascisme  Formuesskatt  Handel  Inflasjon  Kapitalismen  Keynesianismen  Laissez-Faire  Forbruksskatt   Moral  Motivasjon  NIT  Olje  Politikk  Reguleringer  Robin Hood  Samfunn  Skattekutt  Skattelister  Skattereformer  Sosialisme  Sosialistbyråkratiet   Sosialister  Toll  Tyveri  Velstand  Verdiskapning    Bilordbok.html  Sosialistordbok.html  Skatt.html.

Skattekutt  –  er moralsk fordi det fører til at den enkelte får beholde pengene han selv har tjent.

I tillegg fører skattekutt til vekst i økonomien.

Empirien for dette er f.eks.

– Tyskland i perioden 1949-63 hvor det ble innført betydelige dereguleringer og skattelettelser. Resultatet ble «Wirtschaftswunder»; en kolossal økonomisk vekst. Resultatet var at Tyskland ble en av verdens sterkeste økonomier.

– USA i 1961-69 førte betydelige skattelettelser i en økonomisk vekst.

– USA 1982 førte små skattelettelser og dereguleringer til en oppgang.

– USA 1990, førte skatteøkning til stans i veksten.

Se også:  Skattekutt  Skatt 

Skattelister  –  Noens verdiskapning er et personlig anliggende og offentlig publikasjon av disse er et overtramp ift. privatlivets fred.

Hva man tjener er en privatsak. Skadene er åpenbare og begrunnelsene for å beholde listene er umoralsk.

Å frivillig oppgi sine tall på en liste er ok.

– Men det er ikke ok at staten skal holde listen, og at den skal være tvungen og offentlig.

Se også:  Skattelister  Skatt  Staten  Sosialistordbok.html 

Skattereformer  –  har andre virkninger enn planlagt og gjør bare ting verre.

Selve omleggingen krever mye arbeid og langsiktig planlegging blir vanskeligere når rammebetingelsene endres.

Langsiktig planlegging er viktig for verdiskapningen.

– I stedet bør skatter minskes, slik at de tilslutt ender på null. Dvs. at tvungen skatt blir borte og statens legitime oppgaver som rettsvesen, politi og militærvesen finansieres med frivillige bidrag eller ved direkte betaling for mottatte tjenester og tilbud. Dette vil gi individuell frihet, og stabile rammebetingelser over tid.

Se også:  Skattereformer  Skatt  Skattefradrag  Skatt.html  Sosialistordbok.html 

Skoler  –  bør være private.

Da er det opp den som eier skolen å bestemme hva som skal undervises.

I et fritt samfunn vil det dukke opp skoler som gir tilbud foreldrene foretrekker.

I et slikt samfunn kan det derfor være skoler som underviser kreasjonisme i naturfagtimene.

Det er ikke en statlig oppgave å regulere skolens innhold. Bortsett fra å passe på at barn får basiskompetanse i grunnleggende fag som lese og skrive norsk og engelsk og regning.

– En offentlig skole bør ikke i et viktig fag benytte en lærer som ikke godtar grunnlaget for faget. Det som er det viktigste ved alle fag, er ikke dets innhold, men den metode som brukes for å komme frem til teoriene og konklusjonene i faget.

– Politikernes innblanding og styring av skolen bør opphøre.

I stedet bør den enkelte skole styres av (et råd valgt av) lærerne, administrasjonen og foreldrene, og at dette skal stå helt fritt på alle områder: det skal kunne velge fag, det skal kunne velge lærere, det skal kunne velge ansettelsesbetingelser, det skal kunne velge pensum, det skal kunne velge pedagogiske metoder, det skal kunne velge ordensregler, det skal kunne sette betingelser for utvisning, osv.

For at dette skal bli gjennomført må rekke lover endres. Det vil også bli bekjempet med nebb og klør av både fagforeninger og politiske partier.

Pensum. Hver skole bør ha lov til å lage sitt eget pensum og bruke sin egen pedagogiske stil.

Budsjett. De bør få lage sitt eget budsjett og bestemme prisen for en skoleplass slik at de kan lønne lærerne ordentlig.

Lærerlønninger. skolen bør selv avtale lønninger med lærerne. Avtalene som inngås kan da være akkurat slik som de involverte blir enige om. De kan være basert på fagkrets, ansiennitet, utdannelse, dyktighet, eller kombinasjon.

I norsk skole i dag er det svært mange gode og hardt arbeidende lærere. De gjør så godt de kan, de er glade i sine fag og de er glade i elevene, og de liker sin jobb. Og så er det noen få som ikke fungerer så godt.

Lærerbonus går ut på å gi lønnstillegg til noen få av de mange gode lærerne.

Det vil virke demotiverende på alle de andre lærerne, som ikke får bonus.

De mange gode lærerne som ikke får bonus vil da i mange tilfeller helt rettmessig føle seg forbigått, misforstått og dårlig behandlet av ledelsen. Eller det kan være at en lærer som er populær og godt likt kanskje ikke er den som elevene lærer mest av. Eller det kan være at bonus gis til lærere som skoleledelsen liker best, og ikke til de som er best som lærere.

Se også:  Skoler  Barn  Butikker  Helsevesenet  Hjemmeskole  Humanistskolen  Liberalisme  Privatskole  Åndslivet  Sosialistordbok.html 

Slenger  –  er en personstemme til en kandidat på en annen liste.

Se også:  Slenger   Personstemmer  Stemmetillegg 

Smugling  –  er en måte å praktisere frihandel på for en varegruppe som myndighetene har bestemt at det ikke skal være frihandel.

Smugling straffes strengt. Ved store kvanta er straffen langt strengere enn dersom man dreper noen.

– Dersom det foregår omfattende lovbrudd på et område, et område hvor alt som skjer foregår mellom voksne som gjør dette frivillig; – da er det loven det er noe galt med.

Reduserte avgifter vil føre til mindre smugling og mindre reell kriminalitet.

Politiets arbeidsmengde blir redusert slik at de kan bruke ressursene for å bekjempe og oppklare reell kriminalitet, slik som innbrudd, tyveri, overfall, voldtekt, drap, osv.

Se også:  Smugling 

Småpartier  –  Hvorfor stemme på et lite parti?

– Hver stemme utløser statsstøtte til partiet de kommende 4 år.

– Flere stemmer gjør det vanskeligere for mediene å ignorere partiet med begrunnelsen at de er for små til å bety noe.

Se også:  Småpartier  NHP 

Sosialdemokrati  –  er korporativisme, en blanding av kommunistisk sentralplanlegging og kapitalistisk frihet.

Se også:  Sosialdemokrati  Blandingsøkonomi  Kapitalismen  Korporativisme  Sosialisme  Staten. Sosialistordbok.html 

Sosialisme  –  har vært den rådende ideologi i praktisk talt hele verden, inkludert USA.

Kjennetegn:

Høye skatter og avgifter. En stor og kontrollerende stat, samt utstrakt bruk av velferdsordninger finansieret med skattepenger.

Den liberale tankegangen hvor enkeltindividets rettigheter står i fokus er svakt både i Norge og i resten av verden.

Se også:  Sosialisme  Sosialister  Staten  Sosialistordbok.html 

Sosialister  –  klarer ikke å skille mellom det å få penger fra staten uavhengig av produktiv innsats, og det å få penger ved salg.

Se også:  Sosialister  Sosialisme  Sosialistordbok.html 

Sosialklienter  –  kan være vanlige mennesker.

Se også:  Sosialklienter    Sosialistordbok.html 

Spekulasjon  –  er et ord som har en tvilsom klang i enkeltes ører.

De som er for skattelegging kaller det ikke «avgift på investeringer», men «spekulasjonsavgift».

Alle investeringer er spekulative og det er ikke noe skille mellom vanlige investeringer og spekulasjon.

Investeringer med høy risiko fører til større sannsynlighet for å tape det man investerer. Men det kan også føre til stort utbytte.

Avgiftsbelegging er uansett feil.

Bankene vil alltid finne måter å omgå denne skatten på. I de tilfeller de ikke klarer det går regningen direkte til forbrukeren. «Spekulasjonsskatt» vil gi stikk motsatt virkning av det politikereliten forkynner:

– Det blir vanskeligere for bankene å avsette risiko.

– Likviditeten i enkelte markeder kan forsvinne.

– Volatiliteten øker på grunn av usikkerheter.

– Kostnader rundt finansielle transaksjoner øker.

– Bankene sitter på risikoen selv istedenfor å avsette den på en dyr måte i markedet.

Se også:  Spekulasjon  Aksjespekulasjon  Valutaspekulasjon 

Spionasje  –  kan sammenlignes med ‹insider trading› på børsmarkedene.

Se også:  Spionasje  Overvåkning 

Staten  –  er enkelt sagt det offentlige (stat, kommune eller fylkeskommune).

– Staten har ikke penger. Staten tar penger fra noen og deler dem ut etter vedtatte kriterier.

– Staten har rett til å nekte å hjelpe kriminelle.

Dette kan bety at staten kan nekte bedrifter i eget land å handle med bedrifter i land med aggressive og totalitære og truende regimer.

Se også:  Staten  Sosialisme  Stat  Filosofiordbok.html 

Statskirken  –  kom med reformasjonen.

Se også:  Statskirken  HEF  Religion  Teologi   Kristendomsordbok.html.

Statslån  –  Politikerne kan ta opp lån på befolkningens vegne.

Se også:  Statslån    Sosialistordbok.html 

Stemmegivning  –  i Norge foregår ved at en går inn i et lukket forheng og velger sedler fra en hylle, og bretter denne slik at de som jobber der og andre personer ikke kan se hvem en stemte på.

Se også:  Stemmegivning    USAvalg2020.html 

Stemmetillegg  –  er forhåndskumulering ved at partiene gir stemmetillegg til enkelte kandidater.
Disse står med uthevet skrift øverst på stemmeseddelen.

Se også:  Stemmetillegg  Personstemmer  Slenger  

Stortinget  –  er den norske nasjonalforsamling, den lovgivende myndighet,

med tradisjoner fra Frostatingsloven, Gulatingsloven og Magnus Lagabøters landslov.

Stortinget er et demokratisk resultat av nominasjonsprosesser i partiene og folkets valg hvert 4de år.

– Kvotering er udemokratisk slik at visse stemmer blir å telle mer enn andre.

F.eks. idag teller velgere i distriktene mer enn stemmer fra sentrale strøk. Resultatet er at stortingsrepresentanter fra f.eks. Finnmark har færre velgere bak seg.

I stedet bør hele landet være en valgkrets og alle stemmer telle likt. Da kan Stortingets sammensetning gjenspeile partienes oppslutning, rettferdig og demokratisk, etter prinsippet: én mann og én stemme.

Se også:  Stortinget    Sametinget    Filosofiordbok.html  Norge.html 

Streik  –  bør være lovlig, men arbeidsgiver bør ha lov til å si opp de ansatte som streiker.

– Streikevåpenet er utviklet gjennom en lang historie i privat sektor. Begge parter løper en risiko ved å gå i konflikt. Privatansatte risikerer jobbene. Eierne et økonomisk tap.

– Liberalistiske fagforeninger er mye billigere enn de marxistiske, for de trenger ikke å ha noen stor streikekasse som skal festes bort med jevne mellomrom.

Se også:  Streik  Folk  Produksjon ;   Sosialistordbok.html 

Strømkablene  –  er vedtatt og bygget av staten med skattepenger, til inntekt for staten og statlig eide selskap.

Dette har ingenting med kapitalisme å gjøre.

Dette er offentlige inngrep i markedskreftene.

Se også:  Strømkablene 

Støtteordninger  –  blir innført med en god hensikt, og med et sett av betingelser i form av lover, forskrifter og rundskriv.

Men så er det noen som finner en «kreativ» måte å bruke støtten på.
Så kommer det nye lover, nye regler og rundskriv for å stoppe dette.
Så dukker det opp enda mer kreative folk som klarer å utnytte de hullene som fortsatt finnes i ordningen.
Til slutt ender man opp med et villniss av regler som bare de mest korrupte orker å forholde seg til.

– I stedet for å endre regelverket bør hele ordningen avvikles.

Se også:  Støtteordninger   Sosialistordbok.html 

Subsidier  –  Mange mener at staten bør subsidiere gode ting for derved å øke forbruket av dem.

Og tilsvarende bør «dårlige» ting avgiftsbelegges slik at etterspørselen går ned. Staten kan på den måten fremme et godt forbruksmønster.

I virkeligheten gir det motsatt effekt. De usunne varene subsidieres, mens de sunne varene kommer dårlig ut.

De er det samme med avgifter.

Grunnen til skjevheten er at når subsidier og avgifter kommer inn i systemet tar politierne dem inn for å tilfredsstille sterke pressgrupper der og da. Senere, selv om omstendighetene endrer seg, er de ekstremt vanskelige å endre på.

Se også:  Subsidier  Avgifter  Landbruksstøtte  Reguleringer  Bilordbok.html  Skatt.html 

Surrogati  –  er forbudt i Norge.   [Barneloven §2]

En glipp i loven gjør at det er tillatt fra utlandet.

Dette har ført til en mengde spesielle situasjoner. F.eks. at adoptivforeldrene til nyfødte barn har fått problemer med å hente dem til Norge. Enorme kostnader.

Som andre lover som er vedtatt av sosialdemokrater er den kanskje velment, men naiv, skadelig og krenkende.

Surrogati bør legaliseres fullt ut.

Staten skal opprettholde kontrakter.

Se også:  Surrogati  Barn  Biologiordbok.html 

Svanemerket  –  er også et privat sertifiseringsmerke for dagligvareprodukter.

Se også:  Svanemerket 

Sveits  –  er verken er EU eller EØS-medlem.

Se også:  Sveits 

Svingninger i økonomien  –  kan skyldes at veksten går raskere enn informasjonsspredningen i markedet. Eller manglende kompetanse på markedsøkonomi.

Staten har ikke bedre tilgang på informasjon enn markedet. Statlig inngripen fører til større svingninger enn det markedet selv skaper.

Statlig kontroll over folks privatøkonomi fører til sløvhet og uansvarlighet, enten den er kompetent eller ikke.

Se også:  Svingninger 

Systemkritikk  –  Det kan være en ulempe å ha raringene på sin side.

Problemet med raringer er at en eventuell maktelite liker systemkritikere som med den største letthet kan pekes på og si «se der, dem som kritiserer er raringer slik som disse.»

Se også:  Systemkritikk 

 

 

Teleologi  –  er troen på at tilværelsen har et mål og en hensikt.

Det er menneskelig å tenke slik, men det er en tankefeil.

Se også:  Teleologi    Filosofiordbok.html 

Tigging  –  Enhver bør kunne be om et lite bidrag på gater og torg så lenge det offentlige som står som eier.

Se også:  Tigging  Frihet  Arbeid  Eiendom  Fattigdom  Godhet  Penger  Veier  Velstand   Sosialistordbok.html   

Toll  –  er tvangsvirksomhet, basert på kontroll, restriksjoner og straff.

Når land A innfører toll på varer fra land B, vil som regel land B svare med å innføre toll på import av varer fra A.

Dette fører til en nedgang i internasjonal handel og til at varer blir dyrere, og til at velstanden synker for alle.

Se også:  Toll  Skatt  Eiendom  Tyveri  Skatt.html  Filosofiordbok.html  Ordbok.html  Sosialistordbok.html   

Tvangsekteskap  –  betyr at man blir tvunget til å leve med en person som man kanskje ikke kjenner, ikke liker, eller ikke tåler, – og som man må dele alt med over lang tid.

I enkelte deler av verden blir unger betraktet som familiens eller foreldrenes eiendom.

Barna brukes for å skaffe de voksne ulike typer goder.

Tvangsekteskap kalles også «arrangerte ekteskap» fordi det høres penere ut.

Se også:  Tvangsekteskap  Ekteskap 

Tyveri  –  er å ta individets eiendom, uten samtykke.

Se også:  Tyveri    Filosofiordbok.html. Sosialistordbok.html 

 

 

Uhjelp  –  bygger opp byråkratiske systemer og bereder grunnen for omfattende korrupsjon.

Dette ødelegger landenes mulighet til å implementere sunne prinsipper som motiverer til arbeid og produksjon. Fremtiden blir mer utbredt og voksende fattigdom.

Eksempel: Indias matvareprogram hvor fattige kan kjøpe subsidiert ris i spesielle butikker. Underveis forsvinner 40% i lommene på byråkrater, distributører og butikkeiere.

Statlige hindringer for produktive aktiviteter må fjernes. Det må innføres en rettsstat som sørger for at de produktive ikke blir fratatt fangsten sin verken av staten eller av kriminelle.

Se også:  Uhjelp  Produksjon 

Ulover  –  er lover som i praksis gjør at man hindres av Staten til å benytte egen inntekt og eiendom slik man selv vil.

Jo flere ulover det er, jo mer reell kriminalitet finnes, og jo mer taper alle på det.

Eksempel: Svart arbeid. Boplikt.

Å innføre flere kontroller og et mer omfattende regelverk for å løse problemet fører bare til at problemene blir større.

Det eneste som nytter er at skattesatser må reduseres og etter hvert avvikles, og byråkratiet og skjemaveldet må reduseres og etter hvert avvikles.

Kun økt frihet og redusert statlig innblanding kan føre til at problemet med svart arbeid, og brudd å andre ulover, opphører, og at respekten for lov og rett kan gjenoppstå.

Slike ulover har aldri den effekten som tilhengerne av dem håpet, de er på sikt alltid skadelig, og i og med at vi får stadig flere slike ulover er dette skadelig for landet som helhet.

Se også:  Ulover  Lover  Boligordbok.html 

Ultralyd  –  Dersom en gravid kvinne ønsker ultralyd-kontroll bør det ikke være offentlig restriksjon på dette.

Og dersom hun etter en slik undersøkelse ønsker abort bør det heller ikke være noen restriksjoner på dette.

Forbud mot ultralyd har til formål å hindre en kvinne i skaffe seg faktagrunnlag for å finne ut om hvorvidt hun vil ønske å få utført en abort eller ikke.

Se også:  Abort  Ultralyd 

Uniform  –  betyr ‹lik›. Poenget er at alle som bærer den skal være likt kledt, fordi den fungerer som en identifikasjon som viser hvilken oppgave personen har.

– Statens representanter skal, når de er på jobb, klart og tydelig signalisere at de er til for å håndheve loven.

Dette gjelder statens uniformer som benyttes av politi/dommere/militære.

Når uniformert politi/dommer/soldat er på jobb representerer de staten, og signaliserer ene og alene at de skal opprettholde lovens regler slik de er nedfelt i lovverket.

F.eks. viser politiuniformen at bæreren skal se til at lovens bestemmelser følges.

Dette skal være uavhengig av personlige meninger som bæreren av uniformen har. I slike spørsmål skal de tie.

Derfor skal ikke uniformen suppleres med symboler som demonstrerer personlige oppfatninger til den som bærer uniformen. F.eks. private, religiøse eller politiske symboler.

– Dersom noen må bruke personlige symboler som en del av sin påkledning må de heller la være å bli politi/dommer/soldat.

– Private firmaer kan gjøre akkurat som de vil i forhold til å tillate sine ansatte å supplere uniformen med personlige elementer.

Se også:  Uniform  

USA  –  en konstitusjonell føderal republikk, med bill of rights.

Det er demokratiet (det ukonstitusjonelle) med styresettet som har gjort til at de har beveget seg mer og mer bort fra the bill of rights.

Lovgivende myndighet (Kongressen) har to kamre, Representantenes hus og Senatet.

Forslag til lovendringer kommer først opp i Representantens hus, deretter sendes det til Senatet som kan forkaste eller godkjenne forslaget.

Senatorer representerer hele delstater.

Medlemmer av Representantenes hus velges i enmannskretser fra delstater etter folketall.

Delstatene har sine egne lovgivende institusjoner.

Dømmende myndighet (domstolene).

Høyesterettsdommere utpekes av presidenten og godkjennes av Senatet. De sitter på livstid.

Grunnlovsfedrene i USA visste at dersom staten ble for stor ville dette legge unødige byrder på folkets skuldre. Staten skulle være til for folket, og for å beskytte folks frihet fra ytre og indre fiender, ikke motsatt...at folket slavet under staten.

USA praktiserer ikke parlamentarisme. Utøvende og lovgivende myndigheter regnes som likestilte.

Presidenten trenger ikke å ha et flertall bak seg i Kongressen. Kongressen kan derfor ikke avsette Presidenten, bortsett fra ved riksrett. Dette er en vesentlig forskjell fra Norge, der et flertall i Stortinget når som helst kan avsette statsminister og regjering etter mistillitsforslag.

Utøvende myndighet (Presidenten, administrasjonen i Det hvite hus og regjeringsapparatet).

Utøvende makt. Presidenten leder regjeringen og det føderale byråkratiet (sammenlignbart med statsministerens rolle i Norge). Samtidig er presidenten USAs statsoverhode og militære øverstkommanderende (sammenlignbart med Kongens formelle roller i Norge). Presidenten velges for fire år av gangen i et eget presidentvalg. Valg av president er uavhengig av sammensetningen i nasjonalforsamlingen (Kongressen).

Se også:  🇺🇸     USAordbok.html 

Utenrikspolitikk  –  Liberalistene har ikke noen utenrikspolitikk.

Send gjerne dine egne penger til utlandet;
helst den sorten som du har tjent ved frivillig verdiskapning;
– men ikke folks skattepenger.

Se også:  Utenrikspolitikk 

 

 

Valget  –  står mellom et samfunn hvor:

– den enkelte i frihet tar egne valg og har ansvar for seg og sitt i frivillig samarbeid med andre.

– Eller et system hvor ingen har ansvar for seg, men hvor alle har ansvar for alle andre, og der borgerne tynges ned av skatter og avgifter av et voksende byråkrati.

Se også:  Valget 

Valgordningen  –  bør være slik at alle stemmer veier like mye.

Dagens valgordning innebærer at stemmer som avgis ved valg teller ulikt basert på hvor i landet stemmen ble avgitt. Dette er et demokratisk problem.

Hele landet må slås sammen til én valgkrets.

Som en konsekvens av dette bør Sametinget nedlegges.

Se også:  Valgordningen  Sametinget    Samer.html 

Veier  –  bør være privateid.

Se også:  Veier  Helsevesenet  Butikker  Liberalisme  Skatt  Tigging    Bilordbok.html 

Velferdsstaten  –  er et samfunnssystem som finansieres ved at de som er i arbeid betaler mesteparten av det de tjener til offentlige i form av høye skatter og avgifter.

Se også:  Velferdsstaten  Byråkrati  Eiendom  Fred  Frihet  Gratis  Pensjon  Politikere  Politikk  Pyramidespill  Reguleringer  Skatt  Skatteunndragelser  Skjemavelde  Straff  SV  Tvang  Valgkamp  Velstand  Verdiskapning  Vold  Tyveri    Filosofiordbok.html  Sosialistordbok.html 

Velstand  –  skapes ved at det er enkelt å starte bedrifter, lønnsomt å drive dem og arbeide i dem.

Dette fører til synkende arbeidsløshet og økende kjøpekraft.

Økte skatter og avgifter, gjør all produktiv virksomhet mer og mer komplisert gjennom et stadig mer omfattende regelverk og skjemavelde.

Dette betyr at de som skaper verdiene straffes.

Skatte- og avgiftsinntektene brukes til overføringer til politikernes favoriserte pressegrupper. Dette gir nok stemmer ved valg, men bidrar ikke til verdiskapning og velstand.

Det eneste som kan gi velstand er deregulering og skattelettelser, samt reduksjon i alle offentlige støtteordninger.

Det er enkelte elementer som må være på plass for at man skal få et godt samfunn:

– Folk flest må være ærlige, arbeidsomme, pålitelige.

– Man må ha lite (eller helst ingen) korrupsjon.

– Og man må ha en rettsstat.

Videre må det være slik at konflikter, som alltid kan oppstå, bør løses på lavest mulig nivå, dvs. uten å trekke inn rettsapparatet i full styrke med en gang det skjer noe.

Dvs. det skal ikke være slik at man går til rettssak dersom man sklir på gulvet i et kjøpesenter eller saksøker et serveringsted dersom man søler varm kaffe på seg – og attpå til blir tildelt klekkelige erstatninger av rettsapparatet.

– I tillegg må man ha fagforeninger som baserer sine krav og virkemidler på sunn fornuft og ikke på et hysterisk sosialistisk verdenssyn, slik det er i endel andre land.

På alle disse feltene skårer Norge godt, og dette er en av grunnene til at vi har de så godt i Norge. At vi har det så godt skyldes ikke bare flaks.

Det er kun et system med full frihet som kan skape harmoniske samfunn med fred, frihet og velstand.

Se også:  Velstand  Filosofiordbok.html. Sosialistordbok.html   

Verdiskapning  –  krever kunnskaper, kreativitet, utholdenhet, oppfinnsomhet, planlegging, fleksibilitet og utholdenhet.

Se også:  Verdiskapning  Marked  Offentlig ansatte  Offentlig forvaltning  Keynesianismen  Velferdsstaten  Velstand  Viten  Verdiskapning.html.

Vesten  –  omfatter i hovedsak Europa, Amerika, Australia og enkelte andre områder som Japan.

(Vesten er ikke primært et geografisk område.)

Vesten står for frihet og sivilisasjon, og mot barbari og ufrihet.

Se også:  Vesten  Levestandard  Naturtilstanden 

Vitenskap  –  er en arbeidsmetode for å skape viten.

Vitenskapen er definert ved at absolutt alle kan og skal ha rett til å følge reglene, som sier at ingen har personlig autoritet, ingen kan si hva utfallet blir på forhånd og alle kan kritisere alt, slik at alt det som følger reglene og motstår kritikk vil bli del av den omforente sannhet som denne prosessen produserer over tid, og er således demokrati i sin reneste form, men som vi vet, er ikke vitenskapelige sannheter gjenstand for noe så primitivt som flertallsavgjørelser.

Folk står fritt til å tro akkurat hva de vil, og enhver ny stor vitenskapelig oppdagelse begynner med en minoritet på ett menneske.

Det som gjør at prosessen fungerer, er at vitenskapsfolk over hele verden er blitt enige om at systemet er godt og riktig og gir gode og riktige resultater.

Uenighetene som fremdeles finnes, er for de fleste tilskuere fullstendig uforståelige, og angår logikk og filosofi på et nivå som det vil ta mange år før får konsekvenser rett og slett fordi så få vil forstå det før de kan lære det bort.

At det tar tid å lære og lære bort er også grunnen til at nye funn propagerer langsomt i vitenskapen frem til de når en kritisk masse.

Resultatene av vitenskapens metoder burde være så enkle å begripe at er overlegne alle alternativer at religioner og myter burde ha vært en glemt fortid nå, men mennesker har veldig trege hjerner og mange av de som ikke får noen utdannelse av betydning, tror i sin åndeløse arroganse at de vet bedre hvordan de skal bruke hjernen sin enn de som har fått god utdannelse.

Demokratiets og vitenskapens største oppdagelse, er at enkeltmennesket er svært lite troverdig, svært utsatt for feil, svært utsatt for kognitive og sosiale bias, og med svært liten sannsynlighet vil klare å tenke seg frem til noe som er sant, men at mange mennesker sammen kan bli enige om regler som gjør at alle disse enorme svakhetene utslettes i resultatet om reglene følges, også om reglene følges mindre enn 100%.

Denne oppdagelsen er kjernen i hvorfor religion er dødt og bortkastet:

Det hver og en av oss måtte tro og føle og ønske og innbille oss om hvordan ting er, kan aldri noensinne bli sannere enn det som mange mennesker sammen kan se at er sant,

og dermed er selvsagt enhver religiøs autoritet kun å regne som en psykotisk tulling med alvorlige vrangforestillinger som stormannsgalskap og et gudekompleks à la vanvidd som at man er «guds sønn» eller en «profet».

Den andre viktige oppdagelsen i vitenskapen og derfor demokratiet, er at der er en hel rekke ting som individet faktisk må kunne vite best selv fordi mennesker er unike og overraskende forskjellige, slik at der de ikke er like nok til at andre kan forstå deres behov godt nok til å fatte en god avgjørelse for dem, må folk få anledning til å finne andre som er mer like dem selv på frivillig og fri basis.

Se også:  Vitenskap  Vitenskap.html 

Vold  –  er skade på andres eiendom.

Se også:  Vold  Loven  Filosofiordbok.html 

Voldtekt  –  er å oppnå sex med noen ved bruk av vold.

Se også:  Voldtekt    Filosofiordbok.html   

Voldsteologi  –  inndeler menneskene inn i de utvalgte og de forkastede.

Se også:  Voldsteologi  Arvesynd  Gud  Kristendommen  Ondskap  Sannhet   Teologi  Terror  Vold    Kristendomsordbok.html  Voldsteologi.html.

Woke  –  betyr at noen føler seg «såret og lei seg», eller «krenket».

Det er et nytt moteord for «jeg vil hevne meg, og gjøre de andre enda mer såret og lei seg- og fattigere».

Se også:  Woke    USAordbok.html 

Ytringsfrihet  –  er retten til å gi uttrykk sine meninger.

Se også:  Ytringsfrihet  Frihet   Ytringsfrihet.html.

Åndslivet  –  omfatter skole, universiteter, forskning, kultur, presse, media, livssyn, frivillige organisasjoner.

Disse bør være helt uten statlig innblanding. Staten skal ikke legge hindringer i veien for aktiviteter på dette området, og staten skal heller ikke regulere, støtte eller favorisere noen ideologier eller grupper.

Den åndelige og den materielle sfære er ikke er atskilte, men hører intimt sammen.

Se også:  Åndslivet  Næringslivet  Skoler 

Årsaksloven  –  er loven om årsak og virkning som sier at naturen er regelmessig (og deterministisk og prinsipielt forutsigbar).

(Det finnes imidlertid lovmessigheter som enda ikke er oppdaget.)

Se også:  Årsaksloven  Identitetsloven