nilsmartin.no

 nilsmartin.no 

 


Klimaordbok

Aerosoler  –  er små partikler i atmosfæren slik som sulfater og sort karbon (kullpartikler).
De kan være både naturlige fra branner og vulkaner eller de kan være menneskeskapte.
De påvirker klimaet ved at de reflekterer eller absorberer strålingen fra sola.
Disse partiklene påvirker bla. nedbørsmønster og temperatur i atmosfæren.
Se også:  Aerosoler  Vulkaner 
AMO  –  er en 140 års syklus i Atlanterhavet.
Se også:  AMO  PDO 
Antarktis  –  er større enn USA, (1½ større).
Antarktis inneholder 92% av all is i verden.
Isentykkelsen er i gjennomsnitt 2000 m.
Om alt smelter, kan havnivået øke opp mot 70 m.
Antarktis er robust for endringer og er egentlig en ørken med langt mindre nedbør enn Sahara.
Se også:  Antarktis  Arktis  CO₂  Grønlandsisen  Havet  Havnivå  Isbre  Isbreene  Klimamodellene  Ozon 
Albedo  –  er evnen til å reflektere sollys.
Se også:  Albedo 
Arktis
1979. Satellittmålinger begynte.
I 2007 var isutbredelsen sommertrend rekordminimum. Grunnen var at det var kraftig vind fra Beringstredet mot nordpolen, med høy temperatur, og i tillegg var det skyfritt.
Ca. 10.09.2010. Iskappens sommerminimum var på ca. 4,76 millioner km². Det er det tredje minste siden satellittmålingene begynte.
Det er 1,95 millioner km² mindre enn gjennomsnittsutbredelsen mellom 1979 og 2000, og 1,62 millioner km² mindre enn gjennomsnittet mellom 1979 og 2009.
2014. Det gikk 4 skip gjennom Nord-Øst passasjen.
Mars 2015. Sjøisen nådde 14,54 millioner km², noe som var rekordlavt.
Mars 2016. Iskantens sesongmaksimum var 14,52 millioner km². Det er ifølge NASA en ny rekordlav, for andre år på rad.
Se også:  Arktis  Antarktis  Grønlandsisen  Havet  Havnivå  Isbreene  Polhavet 
Atlanterhavet  –  Klimavariasjoner i Atlanteren over tiårsperioder skyldes endringer i store havstrømmer.
Se også:  Atlanterhavet  Arktis  Grønlandsisen  Havet  Havnivå  Polhavet  Vulkaner 
bar  –  er trykket ved havoverflaten.
En millibar er en tusendel av normalt overflatetrykk.
Se også:  bar 
Branner  –  er karbonforbindelser som forbinder seg med oksygen og frigir CO₂: C + O₂ = CO₂.
Fotosyntesen i planter gjør det motsatte.
I tillegg frigis mye energi i form av varme, samt ørsmå flygende kullpartikler (aerosoler) til atmosfæren.
I tillegg gjør branner at jordoverflata blir mørk slik at den reflekterer mindre, og absorberer mer, varme fra Sola.
Store gressletter reflekterer mer varme enn mørke skogområder.
Pr. 2009 tar ikke IPCCs klimamodeller høyde for branner.
Se også:  Branner  Klimamodellene  Skogbranner 
C-14 datering  –  C-14 har en halveringstid på 5730 år.
Karbon lagret i jorda over lang tid har derfor lite C-14.
Altså har menneskeskapt CO₂ derfor lite C-14.
Naturlige kilder har høyt C-14 nivå.
Se også:  C-14  Klimaordbok.html 
CO₂  –  Karbondioksid består av et karbonatom og to oksygenatomer.
Det er 0,035% CO₂ i atmosfæren.
Se også:  CO₂  Antarktis  Kalkstein  Vulkaner 
CO₂-teorien  –  Tusenvis av forskere har helt ukritisk fått kommet med de villeste påstander om klimasensitiviteten for CO₂ uten å bli pepet ut av det gode selskap.
Satelittserien UAH viser over 23 år uten statistisk signifikant oppvarming.
Ingen setter spørsmålstegn med at vi har hatt en i hovedsak naturlig temperaturstigning siden rundt 1850 og slutten på siste lille istid.
Oppvarmingen fra lille istid startet før CO² gikk opp.
Se også:  CO₂-teorien  Solteorien 
Drivhuseffekten  –  er atmosfærens evne til å slippe gjennom sollys og samtidig holde på mesteparten av varmen som sola gir.
70% av drivhuseffekten skyldes vanndamp.
Uten drivhuseffekten ville jorda hatt en snittemperatur på -18°C istedet for +15°C.
Se også:  Drivhuseffekten 
Dryppstein  –  blir formet av lag med mineraler som drypper ned år for år.
Dette hinter om hvordan klimaet har vært gjennom århundrene.
Se også:  Dryppstein  Kalk 
ECS  –  Klimasensitiviteten for en teoretisk likevektssituasjon (ECS) ved dobling av CO₂ er beregnet til mellom 1,5-4,5°, mest sannsynlig mellom 2,5-3°.
Se også:  ECS   TCR 
EISCAT  –  radaren på Svalbard.
Dataene viser en tydelig trend: Den øvre atmosfæren er blitt kaldere enn noen modell har kunnet forutsi.
Se også:  EISCAT  Klimamodellene 
Ekstremvær  –  var helt normalt og het uvær i gamle dager.
Verken hyppigheten av eller intensiteten til sykloner, orkaner og tyfoner øker med et varmere klima. Det blir heller ikke flere og mer voldsomme stormer i Norge.
Se også:  Ekstremvær 
El Ninjo  –  (El Niño) er en ettårig varm periode som gjentas hvert 3-7 år i Stillehavet. Store mengder varmt havvann kommer opp til overflaten.
Det oppstår når solaktiviteten går mot maksimum og månepåvirkningen samtidig er maksimal.
1998. En kraftig El Ninjo gjorde at store mengder varmt vann kom opp til overflaten i Stillehavet utenfor Sør-Amerika og sørget for en uvanlig høy global temperaturanomali.
2015. El Ninjo.
2016. El Ninjo.
Se også:  El Ninjo  ENSO  La-Nina  Havet  PDO  Stillehavet 
ENSO  –  El-Nino Southern oscillasjon er en naturlig klimasvingning i Stillehavet.
Se også:  ENSO  El Ninjo  IOD  NAO 
Flatehogst  –  er samlet trefelling på et lite område.
Dette kan gi stedvis tørt landskap med mer erosjon som følge av vind.
Dette gjør det ekstra vanskelig å få gjenvekst av busker og trær.
Dessuten beveger ikke dyr og fugler som sprer frø/knoller/stener seg så mye på tørre steder.
Plukkhogst er spredt trefelling på et stort område.
Se også:  Flatehogst 
FN  –  De forente nasjoner. United Nations.
Se også:  FN  FN.html 
Fotosyntesen  –  er når plantene tar CO₂ fra luften og framstiller oksygen.
Se også:  Fotosyntesen 
Gaia  –  er den store guddom for miljøbevegelsen.
Om vi ikke vender om og bøyer oss for Gaia vil vi innen 15 fattige år bli oppslukt av havet, av varmen, av klimaflyktnigene, av all elendighet vi bare kan forestille oss. Kun fantasien setter grenser.
Se også:  Gaia  Gaia-teorien  Klimareligion 
Gaia-teorien  –  går ut på at Jorden er en selvregulerende planet.
Et samspill mellom organismer og kjemiske prosesser regulerer klodens klima til beste for alt levende.
Opprinnelig ble Gaia-teorien tatt til inntekt for at kloden faktisk kunne tåle det meste.
Se også:  Gaia-teorien  Gaia  Livet  Mikroorganismer 

Global oppvarming  –  er gjennomsnittlig oppvarming av jordoverflaten.
Den bestemmes av en kompleks dynamisk vekselvirkning mellom atmosfære, hav, is, biosfære som respons på solinnstråling. En liten solar endring kan ha stor innvirkning på klima.
1921. Var et varmt år.
1938. Var et varmt år.
Fra 1900 til 1940. Temperaturen økte med 0,4°.
Fra 1940 til 1980. Temperaturen var konstant.
1979. -0.165°C
1980. -0.003 C
Fra 1980 til 1998. Temperaturen økte med 0,4°.
1981. -0.040 C.
1982. -0.245 C.
1983. -0.056 C.
1984. -0.348 C.
1985. -0.304 C.
1986. -0.239 C.
1987. +0.018 C.
1988. +0.017 C.
1989. -0.202 C.
1990. -0.017 C.
1991. +0.025 C.
1992. -0.284 C.
Temperaturen på Jorda sank med ca. 1°C pga. utbruddet på Pina Tubo. Økningen av CO₂ til atmosfæren var ca. 1 gigatonn. Samtidig var menneskelige utslipp 12,5 gigatonn CO₂. Hvor ble det av 9 mill. menneskeskapt CO₂? Det meste løste seg opp i havet pga. kaldere overflatevann pga. Pina Tubo-utbruddet.
1993. -0.240 C.
1994. -0.104 C.
1995. +0.018 C.
1996. -0.071 C.
1997. -0.044 C.
1998. +0.424 C. 1997/98 var et super El Ninjo-år som ble spådd 3 år før.
1999. -0.051 C.
2000. -0.056 C.
2001. +0.112 C.
2002. +0.220 C.
2003. +0.185 C.
2004. +0.104 C.
2005. +0.251 C.
2006. +0.175 C.
2007. +0.168 C.
2008. -0.041 C.
2009. +0.187 C.
2010. +0.411 C. Blir et El Ninjo år (basert på virkningen av måne og sol).
2018. Temperaturen har ikke økt siden 1998 (de siste 10 år), til tross for markant CO₂-økning.
Se også:   GO  Global temperatur  Middeltemperatur 
Global temperatur
Høyere global temperatur vil sirkulere store vannmengder til luft. Høy temperatur gir høy fuktighet. Det blir ikke tørrere.
Kaldere global temperatur vil gi tørrere luft.
Det henger sammen med at når vann blir varmere så fordamper mer.
Se også:   Global temperatur  Middeltemperatur  Solflekker 

Golfstrømmen  –  kommer inn i Norskehavet mellom Island, Færøyene og Skottland.
Se også:  Golfstrømmen  Grønlandsisen  Havet  Rocky Mountains 
Grønlandsisen  –  Ved en total nedsmelting vil verdenshavene stige med 7 m.
Se også:  Grønlandsisen  Arktis  Atlanterhavet  Golfstrømmen  Havet  Havnivå  Isbre  Isbreene  NAO  Polhavet 
Havet  –  tar opp CO₂, hvor det felles ut som, kalsiumkarbonat (CaCO3), kalkstein eller i omdannet form som f.eks. marmor.
Havbunnsskorpe og vann resirkuleres til mantelen ved subduksjon.
Varmt vann ved ekvator fører til at havet avgir CO₂ til atmosfæren.
I nordlige havområder avkjøles vannet og tar opp CO₂ fra atmosfæren. Denne ‹pumpen› er 20 ganger sterkere enn menneskeskapt CO₂.
Havet har en uendelig evne til å absorbere CO₂. (Kan ikke forsures!)
25% av CO₂ omdannes av biomasse i havet hvert år
– etter 3-4 år er alt CO₂ i atmosfæren behandlet. Menneskeprodusert CO₂ er omdannet i løpet av kun 16 dager.
Varmt vann fra Golfstrømmen fortsetter over Arktis, på 300 m dybde.
Se også:  Havet  Antarktis  El Ninjo  ENSO  Grønlandsisen  Havforsuring  Havnivå  Kalkstein  La-Nina  Stillehavet 

Havforsuring  –  Havet er basisk med ph rundt 8,2.
Ph-verdien varierer fra sted til sted fra under 8 til over 8,4.
Om våren når sollyset blir sterkere, øker mengden av planteplankton i havoverflaten kraftig. Dette fører til at pH-verdien øker. Om høsten når planktonet dør og brytes ned, synker pH-verdien.
Ph over 8,4 er praktisk talt umulig da vannet vil felle ut kalk.
Høy ph i nærheten av 8,3 er farligere for skalldyr enn litt lav ph.
I havet er det store kalkavleiringer fra tidligere tider med høy CO₂. Disse gir en praktisk talt uendelig buffer mot at havet blir surt.
Det er i praksis umulig å gjøre havet surt, dvs. med ph under 7. Det kan dreie seg om litt mindre basisk.
Havet er klodens store CO₂-fanger og varmemagasin. Å tro at mennesker vil være i stand til å bygge CO₂ renseanlegg som virker bedre enn naturen selv er arrogant og direkte tåpelig.
I drivhus er det vanlig med 1000 ppm og mer i luften.
I din egen stue er nok CO₂ nivået på langt over 500 ppm.
Vanlig utpust har et CO₂ innhold på ca. 4000 ppm.
Se også:  Havforsuring  Havet  Havnivå  Landheving  pH 
Havnivå  –  kan endres som følge av:
1. At havbunnen endrer seg.
2. At vannmengden endres.
F.eks. som følge av landbasert issmelting. (Smelting av havis har ingen virkning.)
3. At tettheten endres, (steric). Termisk utvidelse (thermosteric) skyldes temperatur. Halosteric skyldes saltinnhold.
1961. Globalt gjennomsnittlig havnivå steg med 1,8 mm/år i gjennomsnitt.
1993. Gjennomsnittlig stigning var 3,1 mm/år.
2011. Det globale havnivået er knappe 25 cm høyere enn i 1880.
CO₂-innholdet i verdenshavene øker. Et varmere hav kan derfor ikke være årsak til et økende CO₂-innhold i atmosfæren.
De siste par millioner årene har havet steget og sunket med over 100 m gjentatte ganger uten at det har ført til noen masseutryddelser. Den globale middeltemperaturen har i samme tidsrom variert med opptil 8-10°.
Havstigningen var 3 mm/år for noen få år siden. Havstigningen er idag 2,5mm/år. Snittet for 1900-tallet antas å ha vært 1,8mm/år. Trenden i havstigning viser ikke noen økning.
I perioden mellom 18.000 og 8.000 år siden steg havet minst 100 m.
Havet stiger med syv meter hvis isen på Grønland smelter.
Havet stiger med over 60 m hvis Antarktis smelter.
Hvis alle de andre breene og iskappene i verden smelter, stiger havet med en ½ meter.
I dag stiger havet med 3 mm/år. Halvparten skyldes nedsmelting av breer, og halvparten skyldes at havmassene trenger mer plass når vannet blir varmere.
Se også:  Havnivå  Antarktis  Grønlandsisen  Havet  Landheving  Havforsuring 
Henrys lov  –  sier at når temperaturen går opp, vil vann gi fra seg CO₂ som blir tatt opp av lufta.
Henrys lov gjelder for vanndamp, lufttrykk og temperatur – for alle gasser.
Høyere temperatur reduserer løseligheten.
Men effekten er liten og motvirkes av en annen og sterkere effekt, partialtrykket av CO₂.
Se også:  Henryloven 
IOD  –  er et uttrykk for havstrømforholdene i Indiahavet og annet.
Se også:  IOD  ENSO  El Nino  La Niña  India.html 
IPCC  –  FNs klimapanel. Intergovernmental Panel on Climate Change.
Formålet er å sammenstille og vurdere kunnskap om eventuelle endringer i jordens klima.
1988. IPCC ble grunnlagt av UNEP og WMO.
1990. Første hovedrapport (FAR).
1996. Andre hovedrapport (SAR).
2001. Tredje hovedrapport (TAR).
02.02.2007. Fjerde hovedrapport (AR4). Beskriver fremgang i forståelsen av de menneskelige og naturlige pådriv i klimaendringer, observerte klimaendringer, klimaprosesser og årsakstilskrivelse, og estimater av fremskrevede klimaendringer.
2014. Femte hovedrapport.
Se også:  IPCC 
Irmingerhavet  –  er et lite havbasseng mellom Grønland og Island.
Se også:  Irmingerhavet 
Isbjørnen  –  Hvorfor tror du evolusjonen har skapt isbjørnen slik at han kan gå opp til 8 måneder uten mat?
Svaret er enkelt, det er helt normalt at Polhavet er isfritt om sommeren.
Se også:  Isbjørnen  Polhavet 
Isbre  –  Dekker et avgrenset område, som for eksempel et dalsøkk.
Se også:  Isbre  Isbreer  Iskappe 
Isbreene  –  vokser ovenfra.
Isbreene i Himalaya er hovedkilden til drikkevann for 40% av verdens befolkning. Grunnen til at de blir mindre er mindre nedbør, (ikke GO). CO₂ er en uskyldig tredjepart som er god å ha for klimahsyterikerne.
Himalaya-isbreene er fra 200 til 400 m tykke. Selv om isen smelter med en meter i året vil det gå to hundre år før breene er borte.
Det samme gjelder havisen rundt polene, mindre nedbør gjør at heller ikke den klarer å vedlikeholde seg selv.
Nedbøren er omtrent halvert de siste par hundre årene.
På sørpolen har null is på land smeltet.
Noe is langs kystene av Grønland har smeltet, men langtfra nok til at det er målbart.
Satelitter som måler havnivå har ingen mulighet til å måle, og samtidig korrigere for, naturlige påvirkningsfaktorer som vind, strøm, lufttrykk i kombinasjon med andre himmellegemers tiltreknkingskraft.
Satelitter kan ikke måle havets høyde nesten på millimeteren, og ingen er i stand til å korrigere for usikkerhetsfaktorene på en slik måte at dataene kan brukes i seriøs forskning for å hevde noe som helst om menneskeskapt GO.
Flora og fauna nær isbreer vil føre til en stabilisering, siden solenergi tilført via luft og damp lettere trekker mot lunere områder.
Dess varmere det blir, jo mer nedbør og mer jo mer vil bygge seg opp på isbreene.
Et kaldere klima kan øke havvivået ved at innlandsområdene på Sydpolen og Grønland får lite nedbør. Da kan isen ‹flyte› mot kystene, uten at innlandsisen vedlikeholder seg.
Se også:  Isbreene  Isbre  Landheving 
Isbreer  –  og iskapper inneholder mindre enn 1% av verdens is.
En isbre er i stadig nedadgående bevegelse, drevet av sin egen vekt.
Men den forblir stabil så lenge massen den mister i havet, er lik massen som blir tilført som følge av snøfall.
Når breens tykkelse er over 50 m, får den plastiske egenskaper og «renner» nedover som en seig masse.
Samtidig kan smeltevann virke som «glidemiddel» mot fjellet.
Iskapper og -breer bidrar de til rundt 50% av stigningen i havnivået på grunn av smelting, selv om de utgjør mindre enn 1% av verdens is.
Se også:  Isbreer  Isbre 
Iskappe  –  Dekker fjell og et større område.
Se også:  Iskappe  Isbre 
Isbrem  –  er is som flyter, som har blitt skjøvet ut fra land.
Se også:  Isbrem  Isbre 
Hvorfor er isfjell hvite, når isfell egentlig er blå?

Det kommer av at isfjell lages av snø som presses sammen med små luftbobler som fører til at alt lys reflekteres.

I bunnen av isfjell er luftboblene presset ut; da er isfjellene blå.
Isfjell  –  kan inneholde en god del sedimenter.
Bl.a. jern som brukes av plankton og marint liv i alle former.
Samt guano fra pingviner.
Se også:  Isfjell  Isbrem 
Ivar Giæver  –  er en norsk nobelprisvinner i fysikk i 1973 stiller seg tvilende til at menneskelige CO₂ utslipp forårsaker dramatiske klimaendringer.
Se også:  Ivar Giæver  Klimarealistene 
♁ Jorda  –  går i en ellipsebane med middelavstand til Sola på 149,6 millioner km.
Se også:  Jorda  Havet  Ozon 
Jordbruk  –  har tatt bort 40% av landjordas naturlige økosystemer og redusert Gaias regulerende kapasitet betydelig.
Se også:  Jordbruk  N2O 
Jupiter  –  er den tyngste planeten i solsystemet, 318 ganger jordas masse.
Saturn er nest størst med en masse som tilsvarenr 95 jordmasser.
Forskjellig omløpstid gjør at planetene står i samme retning med 19,8 års mellomrom.
Når det skjer forskyves solsystemets tyngdepunkt litt.
Se også:  Jupiter  Sola 
Kalk  –  finnes i to former kalsitt og aragonitt.
Aragonitt blir omdannet til kalsitt ved høy temperatur.
Se også:  Kalk  Dryppstein  Kalkstein 
Kalkstein  –  er fossiliserte alger, skjell og koraller.
Se også:  Kalkstein  CO₂  Havet  Jorda  Kalk 
KFK  –  Klorfluorkarbon-forbindelser.
Ble tidligere brukt bl.a. i spraybokser og kjøleskap.
I troposfæren er disse gassene relativt harmløse,
men etter noen år vil de nå stratosfæren, og her vil de bli utsatt for mer sollys. Dette vil spalte molekylene, og vi får frie klor- og bromatomer i stratosfæren.
Disse vil i sin tur bryte ned ozon, og utslipp av slike gasser har ført til uttynning av ozonlaget.
1987. Montreal-protokollen begrenset i utgangspunktet utslipp av KFK-gasser, for så å forby det helt.
Se også:  KFK  Ozon 
Klima  –  er gjennomsnittsvær over en 30-års periode.
Se også:  Klima  Vær 
Klimamodellene  –  handler om hvor mye en dobling av CO₂ medfører av oppvarming.
En av de største usikkerhetsmomentene i dagens klimamodeller er vannets kretsløp og nedbør.
Se også:  Klimamodellene 
Klimapådriv  –  er forskjellen mellom energien som ståler inn på jordoverflaten i form av sollys og energien som går ut i verdensrommet som varmestråling.
Se også:  Klimapådriv  Vulkaner 
Klimagasser  –  Atmosfæren mottar kortbølget stråling fra sola (ultrafiolett og synlig lys), og veldig mye av denne strålingen går tvers igjennom luftlagene og varmer opp bakken.
Bakken prøver å «kvitte» seg med varmen ved å sende ut energi som langbølget varmeutstråling, men klimagassene absorberer dette og reemitterer (sender tilbake igjen) energien til jorda.
Dermed får jorda mer varmestråling enn det den egentlig skulle hatt. Dette bidrar til å øke drivhuseffekten.
Se også:  Klimagasser  Ozon 
Klimarealistene  –  i Norge, stiller seg tvilende til at menneskelige CO₂ utslipp forårsaker dramatiske klimaendringer.
Lenk:   klimarealistene.com 
Se også:  Klimarealistene 
Klimareligion  –  Guden heter Global Oppvarming.
Før hadde den gjemt seg som hotspot i atmosfæren.
Satellittmålinger avslørte imidlertid at det ikke var noe hotspot.
Nå leter de etter om guden har gjemt seg ned i havet.
Se også:  Klimareligion  Gaia  Ateisme.html 
Klimasensitiviteten  –  handler om hvor mye en dobling av CO₂ medfører av oppvarming.
En fordobling av CO₂ medfører kun en temperaturøkning 1°C.
Følgevirkningene av dette er den såkalte sensitiviteten.
Se også:  Klimasensitiviteten  Klimamodellene  TCR 
Kornprisen  –  i England var høy ved få solflekker (kaldere) og lav ved mange (varmere).
Dette var basert på en tabell over kornprisen gjennom 562 år.
[Astronomen William Herchels vitenskapelige artikkel i 1801]
Se også:  Kornprisen 
Kosmisk stråling  –  fra verdensrommet er partikler som kommer inn i jordas atmosfære.
Solas magnetfelt regulerer kosmisk innstråling til jorda. Høy solaktivitet gir sterkere magnetfelt og dermed mindre kosmisk stråling. En svak kosmisk stråling gir redusert skydannelse og kraftigere oppvarming av jordas overflate.
 –  Kosmisk stråling som treffer atmosfæren forløser elektroner som ioniserer molekyler i atmosfæren og genererer vanndamp og skyer.
Kosmisk stråling er enormt raske atomære partikler som stammer fra tidligere eksploderte stjerner i vårt fjerne univers.
Når disse trenger inn i atmosfæren, blir de opphav til skurer av partikler som vil kunne påvirke dannelsen av lave skyer.
Det har igjen innvirkning på været på Jorda.
Se også:  Kosmisk stråling  Skyer 

Den Kosmoklimatologiske hypotesen  –  het tidligere Solteorien.
Teorien går ut på at variasjoner i den kosmiske strålingen fra det ytre verdensrom påvirker dannelsen av lavtliggende skyer i atmosfæren.
Se også:  Kosmoklimatologiske  CO₂-teorien  Solteorien 
Kull  –  inneholder svovel som gir sur nedbør hvis man ikke renser det.
Det inneholder også litt nitrogen, som gir nitrogenoksider avhengig av kulltype.
Dessuten gir kull mindre energi enn gass pr. CO₂ som blir produsert.
Energieffektivitet for brunkull er 10 g/MJ (utslipp i gram CO₂ pr. Megajoule energi produsert).
Energieffektivitet for naturgass er 57 g/MJ (utslipp i gram CO₂ pr. Megajoule energi produsert).
Energieffektivitet for olje (diesel) 74 g/MJ (utslipp i gram CO₂ pr. Megajoule energi produsert).
Energieffektivitet for steinkull er 93 g/MJ (utslipp i gram CO₂ pr. Megajoule energi produsert).
Se også:  Kull  Oljeutvinning  Naturgass 
La Niña  –  i Stillehavet kan påvirke den globale temperaturen. Unormalt varmt eller kaldt overflatevann i Stillehavet.
2009. La Niña gav en kjølig start på året.
Se også:  La Niña  El Ninjo  Havet  Stillehavet 
Landheving  –  betyr at land og fjell blir bitte litt høyere hvert år som en ettervirkning av siste istid da vekten av isen presset landet flere hundre meter ned.
Landet i Oslo-området hever seg med 5 mm/år.
Rundt Trondheim hever landet hver seg 3-4 mm/år. Rogaland mindre enn 1 mm/år.
Om hundre år vil Oslo ligge 50 cm over dagens havnivå, og vi vil ikke merke at havet stiger tilsvarende.
Se også:  Landheving  Havnivå 
Livet  –  Uten liv ville klimaet på Jorden vært en mellomting mellom Mars og Venus.
Temperaturen ville vært på godt over hundre grader, ingen hav, atmosfæren ville inneholdt minst 96% CO₂, det ville bare vært en gigantisk ørken.
Det er livet på Jorden, det vil i første rekke si mikroorganismene, som har holdt karbondioksidet i sjakk og sørget for at vi har både oksygen og vann.
Se også:  Livet  Gaia-teorien  Mikroorganismer 
Metan  –  (CH4) er en viktig klimagass.
CH4 er 20 ganger mer effektiv klimagass enn CO₂.
Metan utgjør i dag 14% av årsaken til temperaturstigningen. CH4 bidrar med 2% virkning for drivhuseffekten.
Metan Den utgjør i dag 14% av årsaken til temperaturstigningen, ifølge FNs klimaberegninger.
Molekylene i gassen har evnen til å ta opp jordens varmestråling og holde på den slik en dyne holder på varmen din om natten.
Konsentrasjonen av metan i atmosfæren har økt dramatisk siden førindustriell tid på grunn av menneskers aktiviteter, som dyrehold, landbruk og industriell bruk av såkalt «naturlig gass».
De siste 650 tusen år har metan variert fra 320-790 ppb (iskjerneprøver).
1850. 715 ppb global konsentrasjonen i atmosfæren.
1990. 1732 ppb.
2005. 1774 ppb.
Metan er en drivhusgass som stammer fra flere forskjellige kilder.
 –  Nedsmelting av permafrost medfører utslipp av metan og CO₂.
Metan kommer fra organismer i forråtnelse, fra søppelfyllinger, ved lekkasje fra naturgassutvinning, fra rismarker og fra promp, primært fra kyr.
Noe kommer fra naturens egne våtområder som myrer og sumper, mens annet kommer fra brenning av treverk eller fra tarmbakterier hos drøvtyggere.
Våtområder er naturens største produsent av metan. I det oksygenfattige miljøet bryter bakterier næringsstoffer ned til metan og CO₂.
Rismarker er menneskeskapte våtområder, hvor de samme mikrobiologiske prosessene finner sted. I dag er rismarker ansvarlige for 15% av alt metan som slippes ut.
Metan som produseres ved avbrenning av tre, inneholder mer av den tunge karbonisotopen C13, mens den lette isotopen C12 produseres primært i våtområder. På den måten kan mengden metanutslipp fra de forskjellige kildene avgjøres.
De to største kildene er risproduksjon og kvegbruk. Risproduksjon er en kunstig form for våtområde, mens kveg har bakterier i magen som produserer store mengder metan.
De to står for omkring 15% av metanutslippene.
Se også:  CH4  ppb 
Middeltemperatur  –  Den globale middeltemperaturen er et mål for jordas energibalanse.
Dvs. hvor mye energi jorden får inn fra solen i forhold til hvor mye energi den avgir til verdensrommet.
Avgir jorden mer energi enn den mottar, faller middeltemperaturen. Får jorden inn mer energi enn den avgir, stiger middeltemperaturen.
Den globale middeltemperaturen er derfor et mål for systemets tilstand, og endringer i middeltemperaturen viser at systemet er i ubalanse.
Hvis man kunne måle hvor mye energi det i praksis strømmet inn og ut, kunne man i prinsippet regne ut en eksakt verdi av middeltemperaturen. Men det lar seg ikke gjøre.
Den globale middeltemperaturen er ikke noe man kan regne ut nøyaktig, men det gjør heller ikke noe. Den eksakte verdien av middeltemperaturen er nemlig ikke det som er så interessant. Det som er viktig, er å holde øye med om det er en ubalanse som får jorden til enten å bli varmere eller kaldere.
Vi sier den globale middeltemperaturen, men i virkeligheten mener vi altså temperaturen ved overflaten.
For å kunne beregne en middeltemperatur på bakgrunn av temperaturmålinger i forskjellige områder på kloden, er det nødvendig at alle land måler temperaturene på den samme måten.
Krav til termometre målestasjoner,
På landjorda måler man temperaturen i to meters høyde over jordoverflaten. Det nytter nemlig ikke å måle temperaturen helt nede ved jordoverflaten, fordi forskjellige overflater absorberer energi i forskjellig grad.
I havet måles temperaturen på én meters dybde.
Middeltemperaturen blir regnet ut ved å legge sammen alle temperaturmålinger og så beregne middelverdien av dem.
Imidlertid er ikke målestasjonene jevn fordelt på kloden. Noen områder er dekket godt, mens det er andre områder som stort sett er uten målestasjoner. Det problemet kan man korrigere for ved å vekte temperaturmålingene i forhold til hverandre.
Se også:   Middeltemperatur  Global temperatur 
Milanković-syklusene  –  Det er tre astronomise parametre i samspill som bestemmer hvor mye varme som strømmer til jordan og hvordan varmen fordeles.
– Jordbane-ellipsen rundt solen endres i en periode på omtrent 100000 år, pga. solas, jordas og månens gjensidige gravitasjonskrefter.
– Jordaksens skiftende helling på omløpsbanen endres med en periode på 40000 år.
– Presesjon. Jordaksens skiftende posisjon i jordbane-ellipsen gjør at jevndøgnene endres med en periode på 25780 år.
Kuldperioder opptrer når sommerinnstrålingen er minimal på høye breddegrader. Kalde somre har større betydning for klimaet enn kalde vintre.
Variasjonene i Milanković-syklusen (jordbaneparametrene) er utløsere og grensebetingelser. Virkningen forsterkes av andre faktorer, som f.eks. tektoniske bevegelser og deres påvirkning på havstrømmene.
I tillegg er CO₂-innholdet i atmosfæren tett sammenkoplet med temperatursvingningene.
Se også:  Milankovic 
Mikroorganismer i havet  –  Grumsete vann er fullt av næringsstoffer, og der er det nok av fisk.
Når temperaturen blir rundt 12°C, flyter overflatevannet oppå det kaldere vannet under, hvor næringsstoffene befinner seg. Algene sulter og dør, og vi får det klare blå vannet,
Se også:  Mikroorganismer  Gaia-teorien  Livet 
Målestasjoner  –  Nesten alle stasjonene ligger i storbyområder og på flyplasser, og på land, mens 70% av jordoverflaten er hav.
Se også:  Målestasjoner 
N2O  –  Lystgass.
1850. 270 ppb global konsentrasjonen i atmosfæren.
2005. 319 ppb.
Menneskeskapte lystgassutslipp skyldes jordbruk og utgjør ⅓.
Se også:  N2O  ppb 
Naturgass  –  inneholder 98% metan, som er en klimagass.
Ved forbrenning frigjør metangassen karbon og danner CO₂, men det blir mindre CO₂ pr. produserte energimengde enn ved brenning av kull og olje.
Det er ikke noen fare for store utslipp av naturgass ved ren gassutvinning.
Se også:  Naturgass  Kull  Oljeutvinning 
NAO  –  Den nordatlantiske oscillasjon påvirker strømninger i atmosfæren.
NAO kan påvirke nedbøren på Øst-Grønland. bla. bestemme om vindene på Grønland blåser med varm luft sørfra eller kaldere luft nordfra.
Når temperaturene stiger, vil det antagelig komme mer nedbør på Øst-Grønland på grunn av den nordatlantiske oscillasjon.
Isbreene vil forsvinne raskere på Vest-Grønland enn på Øst-Grønland fordi det blir tilført mer snø til isbreene på Øst-Grønland.
De er en asymmetri i responsen fra isbreene på hver side av Grønland.
Isbreene på vestkysten er mer følsomme for klimaendringer.
Havet ved Øst-Grønland har blitt mindre salt på grunn av smeltevannet.
Se også:  NAO  ENSO  Grønlandsisen  IOD 
Oljeutvinning  –  Det er slutt på avfaklingen av gass.
Tidligere måtte man ha en flamme brennende hele tiden, men etter at det er kommet en kanon som tenner gassflammen ved behov, brenner man bare når mye gass kommer opp.
Ved brenning frigjort nitrogenoksider og hydrokarboner. Under påvirkning av sollys blir disse gjort om til ozon i troposfæren (de nederste ti kilometerne av atmosfæren).
Se også:  Oljeutvinning  Kull  Naturgass  Ozon 
Ozon  –  er en gass som finnes naturlig høyt oppe i atmosfæren, og som beskytter livet på jorden mot skadelige ultrafiolette stråler fra solen.
Se også:  Ozon  KFK  Klimagasser  Jorda  Oljeutvinning  Ozonlaget  Plantealger  UV-stråling 
Ozonlaget  –  er et tynt lag med ozon 20 km oppe i atmosfæren. Ozonlaget stanser noe ultrafiolett stråling fra sola – som ellers ville gjort oss raskt solbrente.
Se også:  Ozonlaget  Ozon 
pH  –  angir hvor sur en vannløsning er.
Surheten er bestemt av konsentrasjon av H+ioner i løsningen. jo flere H+ protoner jo mer synker pH verdien.
pH er en logaritmisk skala for konsentrasjon av hydrogenioner.
Skalaen går fra 0 til 14 hvor 7 er nøytralt. Under 7 er surt og over 7 er basisk.
Se også:  pH  Havforsuring 
PDO  –  Pasific Decadal Oscillation er Stillehavsstrømmen.
Se også:  PDO  AMO  El Ninjo 
Plantealger  –  produserer viktige fettsyrer til næringskjeden og absorberer CO₂.
 –  En økning i CO₂ medfører en biokjemisk forsuring av overflatehavet med lav pH, som gir mindre algevekst og mindre CO₂-opptak fra alger, og en økning av CO₂-nivået.
 –  Varme luftmasser kan paradoksalt medføre nedkjøling av stratosfæren, som er en betingelse for en mulig reduksjon av ozonlaget. En reduksjon av ozonlaget kan medføre økt UV-stråling som skader plante- og dyrealger i havet og som tilslutt fører til mindre CO₂-absorbering fra alger.
Alger i havet er en karbonpumpe.
Se også:  Plantealger  Ozon  UV-stråling 
Partikler  –  som sulfat, nitrat og organisk karbon blir dannet i atmosfæren og virker avkjølende på klimaet.
Sotpartiklar virker derimot oppvarmende, fordi de absorberer stråling.
Den samlede globale klimaeffekten fra partikler er avkjølande.
Partiklene kan maskere eller skjule GO.
Se også:  Partikler  Aerosoler  Branner  Kosmisk_stråling 
Polhavet  –  også kjent som Nordishavet, omkranser Nordpolen.
Se også:  Polhavet  Arktis  Isbjørnen 
Politikk  –  Det er ingen grunn til å bruke endringer i klima som begrunnelse for begrensninger av individuell frihet.
– Statens oppgave er å beskytte borgerne mot kriminelle, ikke å beskytte borgerne mot dårlig vær.
Se også:  Politikk 
ppm  –  Deler pr. million. Antall gass-molekyler i forhold til antall molekyler i tørr luft.
Se også:  ppm  ppb  Klimaordbok.html 
ppb  –  Parts pr. billion. Deler pr. milliard.
Se også:  ppb  ppm 
Risiko  =  konsekvens × sannsynlighet.
Se også:  Risiko 
Rocky Mountains  –  betyr mye for klimaet i Norge.
Rocky Mountains tvinger enorme luftmasser som blåser fra vest, til å ta en mer sørlig retning.
Der tar luftmassene opp i seg varme og fuktighet, før de igjen setter kursen mot Norge.
Slik bidrar fjellkjeden til å skape den dominerende sørvestlige vinden, som bringer så mye varm og fuktig luft mot Norge.
Det er i første rekke denne varme og fuktige vinden som gjør at vi i det meste av landet har en årsmiddeltemperatur godt over 0 ̊C.
Det er 5–10° varmere enn årsmiddeltemperaturen på tilsvarende breddegrad rundt Jorden. Vintertemperaturen her hos oss kan være opptil 20° varmere enn gjennomsnittstemperaturen for samme breddgrad.
Golfstrømmen har ikke så mye å si som en trodde tidligere.
Se også:  Rocky Mountains  Golfstrømmen 
Saltvannsdannelse  –  skjer når sjøvann fryser til is som følge av kald vinterluft. Saltet faller ut og saltholdigheten i sjøvannet under isen øker. Dette kalde salte vannet synker til bunnen og danner dypvann som strømmer sørover langs bunnen og brer seg ut i verdenshavene.
Når polisen smelter kan lett ferskvann forstyrre saltvannspumpen og dypvannsdannelsen.
Se også:  Saltvannsdannelse 

Skogbranner  –  har alltid vært en naturlig forstyrrelse.
– Ny skog blir dominert av løvtrær, som er mer varmereflekterende enn en mørk barskog.
– Mye biomasse blir omdannet til trekull og langtidslagret i jorden. Trekull er en organisk forbindelse med svært lav nedbrytningsrate.
– Hver lille kullbit fungerer som en boligblokk for mikroorganismer i jorden. Sopp og bakterier bidrar til å øke tilgjengeligheten av næringsstoffer i skogbunnen gjennom å øke nedbrytningsraten av organisk materiale.
– Flere arter er avhengig av brann for å kunne overleve.
– Giftige planter utryddes. F.eks. krekling, produserer giftstoffer og har en negativ effekt på andre organismer i skogøkosystemet. Kreklingen overlever ikke brann pga. at røttene er for langt oppe.
– Skogbranner lager trekull som fører til økt biodiversitet og at skogens vitalitet og produksjon bedres.
– Kull har også en rensende effekt mtp. giftstoffer.
Se også:  Skogbranner  Branner 
Skyer  –  består av underkjølte vanndråper og iskrystaller.
Skyer er synlige og reflekterer kortbølgestråling og virker avkjølende.
De fleste har kjent hvordan en varm sommerdag blir kjøligere med en gang det kommer en sky.
Se også:  Skyer  Klimamodellene  Kosmisk stråling  Skymodellene  Vanndamp 
Skymodellene  –  er veldig forenklet og ikke godt nok representert i dagens klimamodeller.
Klimamodellene deler opp atmosfæren i bokser på 200x200x1 km i et rutenett.
Forholdet mellom is og vann i skyer som brukes i klimamodeller er feil.
Skymodellene har antatt at alle iskrystaller er kuler.
I en og samme sky kan det finnes mange forskjellige krystallformer. Dette avhenger av bl.a. vær, temperatur, fuktighet, hvordan skyen ble dannet, hva slags partikler som er i lufta.
Krystallfasongen er bestemmende fordi en lang eller flat iskrystall har større areal enn en kule og vil derfor reflektere mer solstråler
Mange små krystaller har større areal enn få store.
Dråpe- og isformasjonen som skjer inne i skyen skjer på bittesmå skalaer, bare noen hundredels meter.
Se også:  Skymodellene  Klimamodellene  Kosmisk stråling  Skyer  Vanndamp 
SO2  –  Svoveldioksid.
Se også:  SO2 
Sola  –  Høy solaktivitet gir mye elektromagnetisk stråling.
Elektromagnetisk stråling fra solen blokkerer for kosmisk stråling fra verdensrommet. Mindre kosmisk stråling fra verdensrommet fører til dannelse av mindre aerosoler i atmosfæren. Mindre aerosoler i atmosfæren fører til dannelse av mindre skyer. Så høy sol aktivitet fører altså til at det dannes mindre skyer i atmosfæren, og vi får høyere temperatur her på jorden. Det motsatte skjer ved lav aktivitet på solen.
Planetene kan skape svingninger i solas utstråling. Disse har sammenheng med Jupiter og Saturns innflytelse på sola.
Se også:  Sola  Jupiter  Solsyklus 
Solsyklus  –  er elleve år i gjennomsnitt.
Korteste syklus har vært 7 år, mens den lengste har vært 14 år.
Se også:  Solsyklus  Sola 
Solflekker  –  er områder med lavere temperatur, som ser mørkere ut.
Se også:  Solflekker  Global temperatur 
Solteorien  –  ble lagt fram første gang i 1996, da Henrik Svensmark fant en sammenheng mellom den kosmiske strålingen, solens syklus og mengden av skyer.
I dag heter teorien den kosmoklimatologiske hypotesen.
Se også:  Solteorien  Kosmoklimatologiske 
Sot  –  (black carbon) som legger seg på snø og is absorberer varme og gir redusert refleksjon.
Hovedkilden til atmosfærisk sot kommer fra dieselmotorer og gressbrenning.
Se også:  Sot 
Stillehavet
1998. El Ninjo gjorde det 1°C varmere på jorden.
ENSO er et uttrykk for havstrømforholdene i Stillehavet.
Se også:  Stillehavet  Antarktis  El Ninjo  Global temperatur  Grønlandsisen  Havnivå  Kalkstein  La-Nina  Havet  ENSO 
Strålingspådriv  –  er et mål på den innflytelsen en faktor har i å endre balansen mellom innkommende og utgående energi i jord-atmosfæresystemet og er en indeks for viktigheten av faktoren som en potensiell klimaendringsmekanisme. Positivt pådriv tenderer til å varme opp jordoverflaten, mens negativt pådriv tenderer til å kjøle den ned. Verdier for strålingspådriv er uttrykt i watt per kvadratmeter (W/m²)
Se også:  Strålingspådriv 
TCR  –  Transient klimarespons.
Se også:  TCR  ECS   Klimasensitiviteten  Klimamodellene 
TSI  –  Total Solar Irradiance er den solenergien som treffer en flate på 1 kvadratmeter i et plan vinkelrett på de innkommende solstrålene i jordas middelavstand fra sola, som er 149,6 millioner km. Dette tallet er omtrent 1366 watt/m² når strålingen på alle bølgelengder regnes med, ikke bare den halvparten som er synlig lys.
Se også:  TSI  UV-stråling 
UNEP  –  FNs miljøprogram.
Se også:  UNEP 
UV-stråling  –  Ultrafiolett stråling.
Ozon-laget filtrerer UV-stråling og beskytter livet på landjorda.
Redusert ozon-filter kan føre til UV-stråling som skader plante- og dyrealger i havet og som tilslutt fører til mindre absorbering av CO₂ fra alger.
Se også:  UV-stråling    Ozon  Plantealger  TSI 
Vann  –  har den egenskapen at det tar minst plass ved ca 4° C, og øker i volum både nedover og oppover.
Når vann fryser økes volumet.
Når is smelter minker volumet. Et glass fylt med is vil ikke være fullt med vann når isen har smeltet. Flomfaren er derfor overdrevet.
Se også:  Vann  Vanndamp 
Vanndamp  –  er den viktigste årsak til drivhuseffekten.
Når økt CO₂ varmer opp atmosfæren, øker også vanndampinnholdet. Dermed kan det diskuteres om deler av vanndampen er menneskeskapt.
Se også:  Vanndamp  Skyer  Vann 
Vitenskap  –  Klimadebatten er en debatt om politikk, ideologi og moral, – med vitenskapelige stråmenn.
En ekte vitenskapsmann som føler tvil bør skifte mening.
Se også:  Vitenskap 
Vulkaner  –  kan spre partikler til atmosfæren som kan motvirke oppvarmingen fordi de reflekterer solinnstråling.
Eksplosive vulkanutbrudd påvirker temperatursvingninger i Nord-Atlanteren.
Klimaeffekter av vulkaner skyldes i stor grad utslipp av svovelgasser høyt opp i atmosfæren. Her blir disse gassene raskt omdannet til små partikler som reflekterer en del av det innkommende sollyset slik at det blir lavere gjennomsnittstemperatur på globalt plan.
Men det viser seg at vulkaner også gir varmere vær noen steder på kloden.
Et stort vulkanutbrudd i tropene gir varmere vintre og mer nedbør i Nordvest-Europa. Grunnen er at vulkanutbruddet forsterker vestavindsbeltet, som gir flere stormer og mer varm luftstrøm fra Atlanteren. Dette skjer spesielt ved vinterstid.
I tropene vil de vulkanske partiklene, på grunn av stigende luftmasser, lett og effektivt bli transportert høyt opp i atmosfæren og deretter mot begge polene. Partiklene vil derfor spre seg over større områder og ha større virkninger enn for vulkanutbrudd nær polene.
1815. Stort tropisk vulkanutbrudd i Indonesia.
1991. Stort tropisk vulkanutbrudd på Filippinene.
2010. Vulkanutbruddet ved Eyafjallajökull.
Se også:  Vulkan  Aerosoler  Atlanterhavet  CO₂  Klimapådriv 
Vær  –  er målbare, kortvarige tilstander i atmosfæren over et gitt sted.
Været forandrer seg hele tiden.
Klima beskrives best ved hjelp av statistisk informasjon som er beregnet på grunnlag av meteorologiske observasjoner over så lang tid at de enkelte værsituasjonene ikke i vesentlig grad påvirker resultatene.
Se også:  Vær  Klima  Været 
Været  –  drives av energimengde og energiutveksling internt i atmosfæren. Samt energiutveksling mellom atmosfære og jordoverflate.
Se også:  Været  Vær 
WMO  –  Verdens meteorologiorganisasjon.
Se også:  WMO 

 

 

 


Lenker

ipcc.ch

miljodirektoratet.no.

regjeringen.no Meld. St. 41 (2016–2017) Tilråding fra Klima- og miljødepartementet 16. juni 2017.
Meldingen presenterer regjeringens strategi for oppfyllelse av klimaforpliktelsen for 2030. Parisforpliktelsen.

klimarealistene.com