Skipsordbok

Anker  –  brukes for å feste båten til stødig grunn, slik at den ikke rører seg når det blir storm.

Se også:   ⚓  

Ammoniakk  –  er et alternativtdrivstoff.

Lekkasje oppleves som ubehagelig pga. stram lukt og kan irritere slimhinner.

Derfor passer ammoniakk best for lasteskip og andre skip uten passasjerer, altså fartøyer som driftes av et profesjonelt mannskap.

Se også:  Ammoniakk    Bilordbok.html  Kjemiordbok.html 

Babord  –  er venstre side på et skip.

Se også:  Babord  Styrbord 

bar  –  er trykket ved havoverflaten.

En millibar er en tusendel av normalt overflatetrykk.

Se også:  bar  Fysikkordbok.html 

Batteriferge  –  I stedet for å ha ett stort batteri, som tar lang tid å lade, kan en ha flere mindre batterier som lades på land, mens båten går fra havn til havn.

Se også:  Batteriferge    Hydrogen   

BDS  –  Det Bergenske Dampskibsselskab.

Se også:  BDS  Rederier  Hurtigruten.html

Blekksprut  –  er høyt utviklede vesener.

Se også:  🐙  🐋  Biologiordbok.html 

Bløgging  –  er å la fisk blø ut etter fangst.

Se også:  Bløgging  Fisk  Kostholdsordbok.html 

Blåhvalen  –  er det største dyret som lever på jorda.

Se også:  🐳    🐬  🐋  Knølhval  Biologiordbok.html 

BMV  –  Bergens Mekaniske Verksteder.

Se også:  BMV  Hurtigruten.html 

Breddeegrad  –  Latitude.

Se også:  Breddegrad   °   Gradminutt  Lengdegrad 

Bruttoregistertonn  –  er et gammelt volummål som representasjon for det totale indre volum. (Har ikke noe med vekt å gjøre.)

18.07.1994. brt ble erstattet av bt.

Begge er 100 engelske kubikkfot = 2,8317 m³, men er allikevel forskjellige pga. ulik oppmåling.

Se også:  BRT  BT  Register tonn  Tonn 

Brutto-tonnasje  –  (Gross tons) er skipets totale innelukkede volum målt i m³.

18.07.1994. bt erstattet brt.

Begge er 100 engelske kubikkfot  =  100 cft  =  100 cubic foot  =  2,8317 m³,

men er allikevel forskjellige pga. ulik oppmåling.

Brutto-tonnasjen benyttes bla. som grunnlag for beregning av mannskapsstørrelse og en del avgifter.

Se også:  BT  brt  GT   NT  Tonn 

Bølger  –  er matematiske funksjoner som kan beskrive posisjonen til partikler,

Se også:  Bølger  Havet  Fysikkordbok.html  Matematikk.html  Filosofiordbok.html

Bøtte  –  Pøs.

Se også:  Bøtte 

Båtmannsknute  –  eller båtmannsknop er en mange tusen år gammel knute som er enkel å knyte, lett gjenkjennelig og har symmetrisk utseende.

Den har god bruddstyrke og er relativt lett å få opp igjen.

Den er mye brukt når to like tau av samme tykkelse og materiale skal knytes sammen, men den er ikke spesielt god til dette pga. ustabilitet i knuten som kan forandre form og gli under belastning.

Istedet anbefales flaggstikk eller dobbel fiskeknute for å knyte to tau sammen.

– Kjerringknute er variant som er mye svakere og vanskeligere å få opp igjen.

– Fauske kommune har en rød båtmannsknute på en bunn av sølv i kommunevåpenet, som symbol på at stedet er et sentralt knutepunkt i Nordland.

Se også:  🪢 

CTD  –  Conductivity Temperature Depth er et instrument som kan plasseres i bøyer som driver fritt rundt i havet og måler temperatur og saltholdighet.

Se også:  CTD 

Delfiner  –  er sjøpattedyr.

Se også:   🐬  🐳    🐋  Biologiordbok.html 

Deplasementet  –  er vekten av fortrengt vannmengde.

Deplasement blir ikke større med «full ferje» og tyngre lettskipsvekt. Derimot blir dødvekten, og derav «pay load», mindre.

Skrog = Overbygg + Dekkshus + Hud + Spant ++…

Maskineri = Hovedmotorer + Hjelpemotorer + Generatorer + Kjølesystem ++…

Utrustning = Navigasjonsutstyr + Innredning + Anker + Kraner ++…

Lettskipsvekt = Skrog + Maskineri + Utrustning.

Payload = Last.

Forråd = Bunkers + Smøreolje + Ferskvann + Proviant ++…

Mennesker = Bagasje ++…

Dødvekt = Payload + Forråd + Mennesker.

Deplasementet = Lettskipsvekt + Dødvekt.

Se også: Deplasementet  Bruttotonnasjen  Nettotonnasje  Register tonn  Brutto-tonnasje  Tonn 

Destroyer  –  er en engelsk Jager.

Se også:  Destroyer  Jager  Skip.2vk.html 

Dreiemoment  –  er den kraft eller effekt motoren virker på drivakselen med ved et bestemt turtall.

Dreiemomentet = kraft × veivens radius.

Se også:  Dreiemoment  Fysikkordbok.html 

Dørken  –  Gulv.

Se også:  Dørken  Gulv 

Effekt  =  energi pr. tidsenhet og måles i kW (kilowatt).

Se også:  Effekt  Energi  Fysikkordbok.html 

Elektriske båtmotorer  –  gir mulighet for større propell som går saktere rundt.

Det er fordi elektriske motorer har større dreiemoment over turtallsskalaen.

Med riktig utforming og dreibare propellblader blir energitapet mindre.

Ved bremsing kan propellen generere strøm som lagres i en batteripakke.

Se også:  Elektriske båtmotorer 

Energi  –  måles vanligvis i joule eller kWh (kilowattimer).

Se også:  Energi  Effekt  Fysikkordbok.html 

Fartsmåling  –  på sjøen, i tidligere tider, ble gjort med et tau med knuter med jevne mellomrom.

Ved å slippe ut tauet og ta tiden mellom hver knute kunne en regne ut hastigheten.

Måleenheten knop, som betyr knute, kommer fra dette.

Se også:  Fartsmåling  kt 

favn  =  1,88 m.

Se også:  favn 

Fergetrafikken  –  i distrikts-Norge kjennetegnes av lang ventetid, underkapasitet, miljøforurensing og stort energibruk.

Se også:  Fergetrafikken 

FFR  –  Finnmark Fylkesrederi.

Se også:  FFR  Rederier  Hurtigruten.html 

Fisk  –  er en av Norges pengemaskiner.

– Fisk er Norges nest største eksportnæring.

– Kun olje og gass er større;  og man må slå sammen olje og gass for at den skal bli større.

– I tillegg er fisk en fornybar ressurs, sammenlignet med olje og gass.

Se også:  🐟  Fiskelykken  Havet  Kostholdsordbok.html  Biologiordbok.html 

Fiskelykken  –  kan påvirkes.

– Fiskestedet har betydning.

– Strøm og vannutskiftning betyr næring for fisken. Bak små nes er det ofte sirkulerende vannstrømmer. Der står det ofte fisk i kantene.

– Flo og fjære. Ofte er det best når det flør, for da kommer det inn næringsstoffer.

– Lys er viktig.

– Tid på døgnet. Noen steder er det best om natten, for da trekker fisken oppover. Mange flyndrearter er aktive den siste timen før sola går ned.

– I ferskvann er det som regel bedre med god vannføring i elvene, (dvs. regn).

– Skiftende vær er det beste fiskeværet. F.eks. perioder med lavtrykk og regn som skifter til høytrykk og sol.

– Bytt plass. Hvis en ikke får fisk; forsøk et annet sted.

– Enkelt utstyr er ofte godt nok. (Men ikke på kveite, da funker det ikke med en enkel teleskopstang.)

– Agn av feit fisk er det mange arter som liker.

– Formen på agnet har betydning. Fra båt er det bra med lange biter for å få bevegelse.

– Lukt er viktig.

Se også:  Fiskelykken  🐟  Méd 

Fiskebåtene  –  har blitt korte, brede og høye.

Det er som følge av et strengt regelverk som har gjort at norske fiskebåter har est ut og blitt korte, brede og høye.

«Paragrafbåter» er designet for å oppfylle kravene i en paragraf, og ikke for å være mest mulig sjødyktige.

Både rederier og verft tilpasser seg regelverket og bygger nye båter akkurat innenfor påkrevd lengde. Når grensa er på 21 m blir båten 20,99 m lang.

2019. Kystfiskebåten «Fay» som forliste nord for Honningsvåg var 21 m lang lang, 10 m bred og hadde fem dekk i høyden. Forliset kunne vært unngått pga. stabilitetskrav og uklart regelverk.

Se også:  Fiskebåtene 

Fisker  –  er det farligste yrket i Norge.

Se også:  Fisker 

Fot  =  feet  =  1 ft  =  1′  =  0,3048 m  =  30,48 cm  =  en engelsk fot  =  en internasjonal fot  =  12″  =  12 × 2,54 cm  =  30,48 cm.    

Se også:  Fot  Fysikkordbok.html  Ordbok.html

Fribord  –  er skipets høyde over vannet,

målt fra dekket og til vannlinjen.

Et lavt fribord øker risikoen for å ta inn vann.

Et høyt fribord gir god lasteevne og tåler høye bølger.

Fribordet henger også sammen med fartøyets stabilitet, styrke og oppdriftsevne.

Fribordet inneholder et luftvolum over vannlinjen som gir båten reserveoppdrift som kan være greit å ha i tilfelle det kommer sjø over dekk, ved ising eller lekkasjer.

Se også:  Fribord 

Gnisten  –  Skipstelegrafisten.

Se også:  Gnisten  Mayday  Morse  SOS 

Golfstrømmen  –  beveger seg i over 20 cm/s.

Se også:  Golfstrømmen  Moskstraumen  Klimaordbok.html 

GPS  –  Global System Position er et navigasjonsinstrument som angir båtens posisjon vha. satellitter i verdensrommet.

Se også:  GPS 

Grader  –  Rett nord er 0°. Rett øst er 90°. Rett sør er 180°. Rett vest er 270°.

1 breddegrad  =  1°  =  60′  =  60 nm.

Se også:   °   Breddegrad  Fot  Gradminutt  Lengdegrad  nm  Fysikkordbok.html  Astronomiordbok.html

Gradminutt  =  1′ =  (1/60)° =  (π/10800) rad.

Se også:  Gradminutt  Fot   °   nm  Fysikkordbok.html  Rettskrivning.html

gt  –  Gross-tonnage er en engelsk betegnelse som tilsvarer brutto-tonnasje på norsk.

Se også:  gt  brt  bt  Tonn 

Gulv  –  Dørken.

Se også:  Gulv  Dørken 

Hydrogen  –  er en energibærer, ikke energikilde.

Selv om verdensrommet er fullt av hydrogen, så finnes ikke hydrogen i fri form på jorden. En må derfor bruke energi for å lage hydrogen.

2022. MF «Hydra», verdens første hydrogenferge, ble satt i trafikk mellom Hjelmeland, Nesvik og Ombo i Ryfylke.

Se også:  Hydrogen  Batteriferge    Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html

H₂O  –  Dihydrogenoksid, er den kjemiske formelen for vann.

Se også:  H₂O  Vann  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Hamle  –  er å ro akterover slik at roeren har utsikt i fartsretningen.

Kan kombineres med å andøve.

Se også:  Hamle 

Havet  –  er fiskens hjemsted.

Se også:  Havet  Bølger  Fisk  Biologiordbok.html  Klimaordbok.html 

Hg  –  Kvikksølv.

Se også:  Hg   Ordbok.html  Kjemiordbok.html   

hk  –  En hestekraft  =  735,75 W.

Se også:  hk  hp  Fysikkordbok.html 

hp  –  1 electric hp (US,UK) = 550 ft × lbs/s = 745,7 W = 746 W.

Se også:  hp  hk  Fysikkordbok.html 

Hurtigruten  –  er et beskyttet «merkenavn» eid av selskapet med samme navn.

Se også:  Hurtigruten  Hurtigruten.html 

Hvalens  –  nærmeste nålevende slektning er flodhesten.

Se også:  🐋  🐙  🐳   🐬  Fisk  Knølhval 

IMO  –  International Maritime Organization, er FNs sjøfartsorganisasjon.

Se også:  IMO 

Jager  –  er et allround-skip med varierte oppgaver som ubåtforsvar, konvoieskorte, beskytte egne slagskip, og minelegging.

Se også:  Jager  Destroyer  Skip.2vk.html 

Jolle  –  er en liten båt.

Ofte kan den sees på slep etter en større fritidsbåt.

Jolla kan brukes til landgang etter at den større båten er betøyd.

Se også:  Jolle 

Jorden  –  Havet utgjør 70% av Jordens overflate og består av 1,4 milliarder km³ vann. Gjennomsnittsdybden er 3800 m.

Vannet i havet har 16 deuteriumatomer pr. 100000 vanlige hydrogenatomer.

CO₂ bindes som kalkstein i havene. Vann og kalkstein blir kontinuerlig resirkulert til mantelen ved subduksjon av havbunnsskorpe. Jordens jevne varmetap og resirkulering er avhengig av en mantel som inneholder vann og som dermed har lav seighet (viskositet).

Se også:   ♁   Havet  nm  🌞  Tidevann    Astronomiordbok.html 

k = kilo = 10³ = 10³ = 1000.

Se også:   k 

Kabellengde  =  1/10 nautisk mil  =  185,2 m.

Se også:  Kabellengde 

Kalkstein  –  er fossiliserte alger, skjell og koraller.

Se også:  Kalkstein  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

kg  =  kilogram  =  kg  =  10³ gram.

kp er den kraft et kg yter ved jordens overflate.
Massen (kg) er den samme i stor høyde, selv i vektløshet.

Referansen er et lodd laget av 90% platina og 10% iridium som oppbevares av BIPM.

Se også:  kg  kilo  lb  Fysikkordbok.html 

Kjøl  –  (norrønt kjolr) er konstruksjonsdetalj i midtlinjen i bunnen av et fartøy.

Kjølen går fra stevn til stevn.

«Å strekke kjølen» betyr å begynne bygging av en båt.

Se også:  Kjøl  Kjølhaling 

Kjølhaling  –  var en straffemetode og en form for tortur som ble brukt av marinen og pirater i tidligere tider.

Metoden var både smertefull og farlig, og det var ikke uvanlig at den som ble kjøhalt omkom som følge av skadene eller drukning.

Prosessen for kjøhaling gikk ut på at det ble festet to tau til den dømte som ble kastet i vannet over skipssiden, og halt under kjølen ved hjelp av tauet som var trukket opp på den andre siden.

1000-tallet. Britiske krigsskip innførte ordningen.

1560. Den første offisielle beskrivelsen av kjølhaling var i en hollandsk forordning.

1853. Straffen ble formelt avskaffet.

Se også:  Kjølhaling  Kjøl 

km  =  kilometer  =  1000 m.

Se også:  km  kilo 

KNM  –  Kongelig Norsk Marine.

Knop  =  er én nautisk mil pr. time.

1 kt  =  1 nm/t  =  1,852 km/t.

Se også:  kt  Fartsmåling  nm  Fysikkordbok.html  Ordbok.html

Knølhval  –  trenger 100 000 kalorier daglig for å drive kroppen.

Se også:  Knølhval  Blåhvalen  🐋  Fisk 

Kompasset  –  kan vise himmelretningen.

271. Kinesiske forskere oppfant det magnetiske kompass.

1302. Favio Gioia fra Amalfi oppfant kompasset i Europa.

Se også:   🧭  Magneter  Nordpol    Verdenshistorie.html  Fysikkordbok.html 

Koøye  –  eller kuøye, skrogvindu eller vindusventil,

er et lite rundt vindu i et fartøy.

Se også:  Koøye 

Kvartmil  –  er det samme som nautisk mil.

Se også:  Kvartmil  nm 

Landstrøm  –  betyr at skip kan benytte strøm produsert av vannkraft når de ligger til kai.

Se også:  Landstrøm  Hurtigruten.html 

lb  =  pund  =  pound  =  0,45359243 kg  =  ca. 9,83 N.

Se også:  lb  kg  Tonn  Fysikkordbok.html 

Lengdegrad  –  Longitude.

Se også:  Lengdegrad  Breddegrad   °   Gradminutt 

Lunner  –  er trestokker som ligger på tvers i båtstøa, og

som gjør det lettere å dra opp båten eller å sette den ut.

Det gir også mindre slitasje på båten.

Flere treslag kan egne seg til bruk som lunner, pga. salt har en konserverende effekt.
Problemet er at alger og tang henger seg fast i treverket og gjør at det råtner fortere.

Se også:  Lunner  Støa 

Magnesium  –  Sjøvann inneholder 0,13 vektprosent Mg2+.

Magnesium brukes i nødlys til havs.

Se også:  Mg  Sjøvann    Biologiordbok.html  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html  Kostholdsordbok.html   

Magneter  –  har en nordpol og en sørpol.

Se også:   🧲   nordpol  sydpol  Fysikkordbok.html 

Magnetisk nordpol  –  er definert ut fra jordas magnetfelt.

Den magnetiske polen er det punktet på jordoverflaten hvor de geomagnetiske feltlinjene er vertikale på jordens overflate. Det punktet ligger i Canada, 1900 km sør for den geografiske polen.

Den magnetiske nordpolen endrer posisjon hele tiden pga. variasjoner i jordens magnetfelt.

Beliggenheten av den nordlige magnetpolen har flyttet seg med rundt 15 km/år.

Fra 1632, flyttet polen seg i sørlig retning.

1730. Polen var på nordsiden av Victoriaøya.

01.06.1831. Den magnetiske nordpol ble oppdaget av James Clark Ross på 70° 5′ N og 96° 46′ V ved Cape Adelaide Regina på vestsiden av Boothiahalvøya.

1859. Polen var på Kong Williams øy. Retningen skiftet mot nord.

03.05.1904. Roald Amundsen med «Gjøa» og hundespann fant den nye posisjonen på vestsiden av Boothiahalvøya på 70° 30′ N og 95° 30′ V og ble de de første som beviste at punktet flytter seg.

1948. Polen var ved nordspissen av Prins of Wales Island.

1962. Polpunktet var sør på Bathurstøya.

1973. Polpunktet var på Bathurstøya.

1984. Polpunktet var nord for Bathurstøya.

1986. Magnetpolen flyttet seg i retning Russland. Farten økte.

1990. Polpunktet lå på Ellef Ringnes øy i Canada.

1994. Polpunktet var på Ellef Ringnes Island. Senere flyttet den seg utover i Nordishavet.

1996. Polpunktet var på 78°35′42″N og 104°11′54″V og flyttet seg med 40 km/år nordover i Ishavet.    🔗openstreetmap.org

2001. Polpunktet var på 81°18′N og 110°48′V.

2003. Bevegelsen var oppe i 60 km/år.

2004. Polpunktet var på 82°18′N og 113°24′V.

2005. Flyttehastigheten økte til 50 km/år.

2007. Polpunktet var på 83°57′00″N og 120°43′12″V.

2020. Polpunktet er langt nord i Ishavet, vest for den geografiske.

Se også:  Magnetisk nordpol  sydpol   🧭  Magneter  Misvisning 

Magnetisk sydpol  –  er det punktet på jordoverflaten hvor de geomagnetiske feltlinjene er vertikale på jordens overflate.

Den magnetiske sydpolen endrer posisjon hele tiden pga. variasjoner i jordens magnetfelt.

2005. Den magnetiske sydpolen lå på 64,53°S og 137,86°Ø, utenfor kysten av Wilkes Land i Antarktis.

Etter 2005, har den sørlige magnetpolen stått nesten stille.

Se også:  Magnetisk sydpol  nordpol   🧭  Magneter  Misvisning 

Mayday  –  er et internasjonalt nødrop.

Se også:  Mayday  Gnisten  Morse  SOS 

Méd  –  er en teknikk for å markere et punkt på sjøen vha. krysspeiling, f.eks. en god fiskeplass.

Se også:  Méd  Fiskelykken  🐟 

Meter  –  jordklodens omkrets er definert til 40000 km (Førti millioner kilometer).

Se også:   m  Fot  Fysikkordbok.html 

Misvisning  –  er vinkelen mellom magnetisk og geografisk pol.

Misvisningen varierer fra sted til sted.

I Norge er misvisningen nesten null på Vestlandet og opp mot 15° i Øst-Finnmark.

Det er også lokale variasjoner pga. magnetiske forhold i grunnen, som gjør at kompasset viser retningen mot lokalt magnetisk nord og ikke magnetisk pol.

Se også:  Misvisning  Magnetisk nordpol  sydpol 

Morse  –  er utveksling av informasjon, over en telegraf (elektrisk linje) ved å kode bokstaver og tall som korte og lange signaler.

Se også:  Morse  Gnisten  Mayday  SOS  Rettskrivning.html

Moskstraumen  –  går mellom sørspissen av Lofoten og øya Mosken.

Her er det relativt grunt, med dybder på mellom 40 og 100 m.

Norskehavet ligger utenfor og Vestfjorden innenfor.

Når tidevannet strømmer over det grunne sundet, oppstår det kraftige virvler.

Samtidig kan det være store bølger fordi det er åpent hav utenfor.

Mye strøm gir en opphopning av bølgeenergi.

Se også:  Moskstraumen  Golfstrømmen 

M/S  –  er en forkortelse for motorskip.

Se også:  MS  Hurtigruten.html 

Naust  –  er en båtgarasje eller et et navarstad (et sjøhus hvor båten står); og som ligger noe over flomålet.

Gavlen vender mot vannet og har en stor dør med plass til en båt-bredde.

Naust har ikke:

– vinduer.

– platting eller veranda.

– innredning.

– faste innredninger mhp. overnatting.

– og benyttes ikke til bo-formål.

Naust kan ha pipe dersom bruken tilsier det. F.eks. røykovn for fisk eller tjærebrenning.

I tidligere tider kunne naustet også fungere som stabbur i kystmiljøet.

Se også:  Naust  Støa 

Nautisk mil  –  er buelengden av et vinkelminutt.

1 nm  =  1852 m  =  1 kvartmil  =  6080,2 fot  =  1/60°  =  jordens omkrets/360/60.

Måleenheten brukes fordi den er praktisk ved navigering til havs, på land og i luften.

F.eks. en båt som går med 6 knop i ti timer vil tilbakelegge 1°.

Se også:  nm  Gradminutt   °   kt  Kvartmil  Sjømil  Fysikkordbok.html 

Nettotonnasje  –  er skipets nyttekapasitet (inntjeningsevne).

– NT beregnes ut fra bla. skipets lasteromsvolum, antall passasjerer, osv.

– Netto-tonnasje ble opprinnelig innført som et beregningsgrunnlag for skatter og avgifter i skipsfarten, og fremdeles baseres enkelte avgifter på denne.

– Netto-tonnasje erstatter tidligere mål i netto-registertonn, som representerte volum basert på kompliserte beregninger.

Se også:   NT  BT  RT   Tonn  Skatt.html 

NFDS  –  Det Nordenfjeldske Dampskibsselskap.

Se også:  NFDS  FFR  Rederier  Hurtigruten.html 

NIS-flagg  –  Norsk Internasjonalt Skipsregister.

Se også:  NIS-flagg  NOR-flagg  Hurtigruten.html 

NOR-flagg  –  Norsk Ordinært Skipsregister har krav til norsk:

– kompetanse,

– bosatt mannskap,

– lønns- og arbeidsvilkår.

Se også:  NOR-flagg  NIS-flagg  Hurtigruten.html 

Nygle  –  er en bunnpropp i bunnen av båten.

Når båten er på land kan den enkelt tømmes for vann ved å dra ut nygla.

Se også:  Nygle 

Oksygen  –  produseres i havet.

Se også:  O  Kjemiordbok.html 

Payload  –  er et mål for den lasten et skip kan ta.

Payload fremkommer ved å trekke nødvendig bunkers, forråd osv. fra dødvekten.

Se også:  Payload 

Radar  –  Radio Detection And Ranging.

Se også:  Radar  Fysikkordbok.html 

Rederier:

BDS – Det Bergenske Dampskibsselskab.

FFR Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap.

NFDS – Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab.

TFDS – Troms Fylkes Dampskibsselskap.

VDS – Vesteraalens Dampskibsselskab.

Se også:  Rederier  BDS  FFR  NFDS  TFDS  VDS  Hurtigruten.html 

Redningsvest  –  Det er påbudt med egnet flyteutstyr for alle som er i fritidsbåter under 8 m.

Se også:  Redningsvest 

Register tonn  –  kan være brutto eller netto volum.

Hvert registertonn er 100 engelske kubikkfot.

Se også:  Register tonn  brt   NT  Tonn 

RN  –  Royal Navy.

Se også:  RN 

ROV  –  Remotely Operated Vehicle er en undervannsdrone som kan være både billigere og enklere

ift. en profesjonell dykker som kan være både dyrt og komplisert. For å sende en person ned i sjøen med kamera må det være minst fire mennesker med spesiell utdanning og kunnskap.

– Dykkeren i sjøen må ha overflateforsyning av luft, kablet kommunikasjon og sikkerhetsline.

Det kan være en ulempe i de tilfeller hvor dykkeren trenger mye frihet til å bevege seg i vannmassene.

– En ROV kan ikke gjøre det samme som det en bemannet profesjonell dykker, men kan gjøre andre typer oppdrag og enkle oppdrag.

Se også:  ROV 

rpm  –  turtall i rotasjoner pr. minutt (omdreininger/minutt).

Se også:  rpm  Fysikkordbok.html 

Rur  –  finnes i fjæra langs kysten.

Det er krepsdyr uten stilk som er fastvokst i berg og steiner med skarpe kalkskall.

De vokser også under båtskrog og fører til tregere framdrift i vannet.

Se også:  Rur  Kalkstein    Biologiordbok.html 

Salt  –  kan fremstilles ved å la sjøvann dampe inn.

Se også:  Salt  Sjøvann  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html  Kostholdsordbok.html   

Sabb Motor  –  er et selskap som produserer båtmotorer, og har tilhold i Bergen.

Se også:  Sabb Motor    Bilordbok.html 

Seng  –  Køye.

Se også:  Seng 

Seil  –  I vikingtiden ga seil fart og gjorde at en kunne tilbakelegge store avstander over åpent hav.

– Handelsmennene fikk nye muligheter.

Se også:  Seil   ⛵  

Seilbåter  –  med elmotor kan bli populære.

– Regenerering via propell.

– Solpaneler kan lade batterier.

– Seil med integrerte solceller.

Se også:   ⛵   Seil 

Sjark  –  er et av de minste norske motoriserte fiskefartøy med overbygd styreposisjon og lugar.

– Er vanligvis bemannet med en eller to personer og drifter i hovedsak med jukse, line eller garn.

Se også:  Sjark 

Sjøbein  –  handler om å holde balansen når underlaget er ustabilt f.eks. under sjøgang.

Se også:  Sjøbein 

Sjøglidere  –  er farkoster som bruker bølger, vind eller oppdrift som framdrift.

De er selvgående og beveger seg langsomt.

Sammenlignet med motordrevne farkoster kan de være lenge i sjøen og dekke store avstander.

De brukes av forskere for å samle data om havet. Også forsvaret bruker dem bla. i ubåtjakt. Samt olje og fiskeindustrien.

Se også:  Sjøglidere 

Sjømil  =  4 kvartmil  =  4 nm.

Se også:  Sjømil  nm 

Sjøvann  –  inneholder 0,13 vektprosent Mg2+, og ble tidligere brukt av Norsk Hydro på Herøya til utvinning av magnesium.

Se også:  Sjøvann  Mg  Salt 

Skipsheiser  –  er også kalt sluser.

Se også:  Skipsheiser  Sluser 

Skipsnavigasjon  –  med trafikkstyring og informasjonsutveksling kan angi den mest kostnadseffektive og miljøvennlige seilingsruten for et skip vha. data om værforhold og havstrømmer og trafikkdata fra AIS, gps og radar.

Idag holder skipene høyest mulig fart og bruker som følge av det mer drivstoff.

Deretter blir de anvist en ankringsplass, mens de venter på ledig kapasitet i havnen.

Med styringsystemet kan ruten planlegges fra havn til havn.

Det kan spares store utslipp ved at skipene seiler med optimal hastighet.

Ekstra gevinst er det om farten kan reduseres slik at forbruket av bunkersolje blir mindre.

Se også:  Skipsnavigasjon 

Skipstransport  –  Når gods tar sjøveien reduseres:

– Utslipp.

– Veislitasje.

– Støy.

– Støv.

– Ulykker.

Se også:  Skipstransport  Skipstuneller   

Skipstuneller  –  kan være et virkemiddel for å flytte transport fra vei til sjø.

Se også:  Skipstuneller   Skipstransport  Stad 

Sluser  –  er skipsheiser.

Se også:  Sluser  Skipsheiser 

Sola  –  ble dannet for over 4,6 milliarder år siden.

Se også:  🌞  Havet   ♁   Tidevann    Astronomiordbok.html 

SOS   ...---...   Nødsignal. Save our Ship.  

Sendes sammenhengende (ikke som tre distinkte bokstaver).

Se også:  SOS  Gnisten  Mayday  Morse 

Spleise  –  går ut på å føye sammen to tau ved at de flettes inn i hverandre.

Se også:  Spleise  

Springflo  –  kommer to dager etter nymåne og fullmåne; dvs. omtrent hver 14de dag.

Fenomenet oppstår når kreftene fra månen og sola er på linje.

Se også:  Springflo  Stormflo  Tidevann  Fysikkordbok.html  Astronomiordbok.html   

Spygatt  –  er en åpning i skutesiden som slipper ut vann fra dekket.

Se også:  Spygatt 

Stad skipstunell  –  Lengden blir 2,2 km mellom ytterendene. Selve tunellen blir 1,7 km. Bredden 36 m. Fendere på siden gjør at bredden i praksis blir 26,5 m. Høyden 37 moh. og 12 muh.

Risikoen for ulykker reduseres, mindre ventetid for skipsfarten og det blir lagt til rette for mer sjøtransport av gods.

Båter og skip, inkludert Kystruten og Hurtigruten, kan seile sikkert forbi det værutsatte Stadlandet.

2023. Byggestart.

2026. Verdens første skipstunnel blir ferdig.

Kostnaden er beregnet til 2,8 milliarder kr.

Tunellen kan være samfunnsmessig lønnsom.

Se også:  Stad  skipstunell 

Stormflo  –  kan oppstå ved lavtrykk og pålandsvind, i kombinasjon med springflo.

Se også:  Stormflo  Springflo  Støa  Tidevann 

Styrbord  –  er høyre side på et fartøy.

Se også:  Styrbord  Babord 

Støa  –  er et sted hvor strandlinja er ryddet for stein og andre hindringer slik at en båt kan tas på land.

Støa er en permanent landingsplass. Den er også en godværshavn hvor båten kan ligge sjøen.

Støa må være høvelig bratt. Er ho for bratt kan det bli tungt å trekke opp båten. Er den for slak så blir den for lang. Passe stigning er rundt 1:15.

Støa har normalt lunner som gjør det lettere å trekke opp båten.

På siden er det lagt en vorr, som verner om støa. Det er steinur som holder lunnene på plass og som kan fungere som en enkel kai.

I øverenden av støa står det normalt et naust.

Definisjonene kan variere fra nord til sør bla. pga. tidevannet er mye større vest og nord i landet.

Se også:  Støa  Lunner  Naust 

SWH  –  Signifikant bølgehøyde.

Signifikant betyr at målingene er nøyaktige og ikke resultat av slump.

Se også:  SWH 

Talerør  –  ble brukt til kommunikasjon mellom bro og maskinrom på skip.

Se også:  Talerør  Kina.html 

Tallerken  –  Plett.

Se også:  Tallerken 

TFDS  –  Troms Fylkes Dampskibsselskap.

Se også:  TFDS  Rederier 

Tidevann  –  er en veldig lang bølge, som gjør at vannet går opp og ned.

Flo og fjære, er stort sett borte, sør for Stavanger, hvor den er knapt merkbar.

Se også:  Tidevann  Springflo  Fysikkordbok.html  Astronomiordbok.html 

Tidssoner:

GMT    –   Greenwich Mean Time. Z. Zulu. Tilnærmet lik UTC. (GMT+0).

WET    –   Western European Time. (GMT+0).

BST    –   Britisk Sommer Tid. (GMT+1).

BST    –   Britisk Standard Tid.

DBST   –   Dobbel Britisk Sommer Tid. (GMT+2). Brukt i UK fra 1941 til 1945 og i 1947.

BDST   –   British Daylight Summer Time. Det samme som DBST.

UTC    –   Universal Time Coordinated. Tilnærmet lik GMT. (GMT+0).

Se også:  Tidssoner  UTC  Ordbok.html 

Tofte  –  er en tverrstilt planke som danner en sitteplass i en åpen båt.

Se også:  Tofte 

Tomme  =  inch  =  1″  =  2,54 cm.

Se også:   ″   ′   m   Fysikkordbok.html 

Tonn  –  er et volummål, og har ikke noe med vekt å gjøre.

Britisk tonn eller long ton er 2240 pund (litt over 1016 kg) er faset ut, til fordel for metrisk tonn (1000 kg).

Se også:  Tonn  BT  brt  GT  lb   NT  Register tonn  Fysikkordbok.html 

Torsk  –  En kaffetorsk er en torsk på over 30 kg.

Se også:  Torsk  Kostholdsordbok.html  Biologiordbok.html 

Trappa  –  Leideren.

Se også:  Trappa 

Ubemannede skip  –  vil gjøre skipstransporten grønnere, billigere og mer fleksibel.

Øynene til skipperen erstattes med pålitelige sensorer.

Se også:  Ubemannede skip 

UTC  –  Universal Time Coordinated.

Se også:  UTC  Tidssoner 

Vann  –  er blått fordi rødt absorberes av vannmolekylet.

Vann er tusen ganger tyngre enn luft.

Se også:  Vann  H₂O  Kjemiordbok.html  Kostholdsordbok.html  Fysikkordbok.html 

VDS  –  Vesteraalens Dampskibsselskap A/S.

Se også:  VDS  Rederier 

Vekke  –  Purre.

Se også:  Vekke 

Yard  =  3′  =  36″  =  91,4399 cm. Lengdemål.

Se også:  Yard  ′  m   ″  Fysikkordbok.html  Ordbok.html 

Åre  –  er verdens eldste fremkomstmiddel til sjøs.

Årer benyttes om bord i ulike typer robåter.

Kan også benyttes i kombinasjon med seil, f.eks. i vikingskip.

Se også:  Åre