nilsmartin.no
Skipsordbok
- Anker – brukes for å feste båten til stødig grunn, slik at den ikke rører seg når det blir storm.
- Se også: ⚓
- Ammoniakk – er et alternativtdrivstoff.
- Lekkasje oppleves som ubehagelig pga. stram lukt og kan irritere slimhinner.
- Derfor passer ammoniakk best for lasteskip og andre skip uten passasjerer, altså fartøyer som driftes av et profesjonelt mannskap.
- Se også: Ammoniakk Bilordbok.html Kjemiordbok.html
- bar – er trykket ved havoverflaten.
- En millibar er en tusendel av normalt overflatetrykk.
- Se også: bar Fysikkordbok.html
- Batteriferge – I stedet for å ha ett stort batteri, som tar lang tid å lade, kan en ha flere mindre batterier som lades på land, mens båten går fra havn til havn.
- Se også: Batteriferge Hydrogen
- BDS – Det Bergenske Dampskibsselskab.
- Se også: BDS Rederier Hurtigruten.html
🐙
- Blekksprut – er høyt utviklede vesener.
- Se også: 🐙 🐋 Biologiordbok.html
- Bløgging – er å la fisk blø ut etter fangst.
- Se også: Bløgging Fisk Kostholdsordbok.html
🐳
- BMV – Bergens Mekaniske Verksteder.
- Se også: BMV Hurtigruten.html
- Breddeegrad – Latitude.
- Se også: Breddegrad ° Gradminutt Lengdegrad
Bruttotonnasjen
har ikke noe med
vekt å gjøre.
- Bruttoregistertonn – er et gammelt volummål som representasjon for det totale indre volum. (Har ikke noe med vekt å gjøre.)
- 18.07.1994. brt ble erstattet av bt.
- Begge er 100 engelske kubikkfot = 2,8317 m³, men er allikevel forskjellige pga. ulik oppmåling.
- Se også: BRT BT Register tonn Tonn
Bruttotonnasjen er volumet
av skipets totale innbygde rom.
(Skrog og overbygg, minus enkelte såkalte «fratrekksrom».
(Skrog og overbygg, minus enkelte såkalte «fratrekksrom».
- Brutto-tonnasje – (Gross tons) er skipets totale innelukkede volum målt i m³.
- 18.07.1994. bt erstattet brt.
- Begge er 100 engelske kubikkfot = 100 cft = 100 cubic foot = 2,8317 m³,
- men er allikevel forskjellige pga. ulik oppmåling.
- Brutto-tonnasjen benyttes bla. som grunnlag for beregning av mannskapsstørrelse og en del avgifter.
- Se også: BT brt GT NT Tonn
- Bølger – er matematiske funksjoner som kan beskrive posisjonen til partikler,
- Se også: Bølger Havet Fysikkordbok.html Matematikk.html Filosofiordbok.html
- Båtmannsknute – eller båtmannsknop er en mange tusen år gammel knute som er enkel å knyte, lett gjenkjennelig og har symmetrisk utseende.
- Den har god bruddstyrke og er relativt lett å få opp igjen.
- Den er mye brukt når to like tau av samme tykkelse og materiale skal knytes sammen, men den er ikke spesielt god til dette pga. ustabilitet i knuten som kan forandre form og gli under belastning.
- Istedet anbefales flaggstikk eller dobbel fiskeknute for å knyte to tau sammen.
- – Kjerringknute er variant som er mye svakere og vanskeligere å få opp igjen.
- – Fauske kommune har en rød båtmannsknute på en bunn av sølv i kommunevåpenet, som symbol på at stedet er et sentralt knutepunkt i Nordland.
- Se også: 🪢
- CTD – Conductivity Temperature Depth er et instrument som kan plasseres i bøyer som driver fritt rundt i havet og måler temperatur og saltholdighet.
- Se også: CTD
🐬
- Delfiner – er sjøpattedyr.
- Se også: 🐬 🐳 🐋 Biologiordbok.html
- Deplasementet – er vekten av fortrengt vannmengde.
- Deplasement blir ikke større med «full ferje» og tyngre lettskipsvekt. Derimot blir dødvekten, og derav «pay load», mindre.
- Skrog = Overbygg + Dekkshus + Hud + Spant ++…
- Maskineri = Hovedmotorer + Hjelpemotorer + Generatorer + Kjølesystem ++…
- Utrustning = Navigasjonsutstyr + Innredning + Anker + Kraner ++…
- Lettskipsvekt = Skrog + Maskineri + Utrustning.
- Payload = Last.
- Forråd = Bunkers + Smøreolje + Ferskvann + Proviant ++…
- Mennesker = Bagasje ++…
- Dødvekt = Payload + Forråd + Mennesker.
- Deplasementet = Lettskipsvekt + Dødvekt.
- Se også: Deplasementet Bruttotonnasjen Nettotonnasje Register tonn Brutto-tonnasje Tonn
- Destroyer – er en engelsk Jager.
- Se også: Destroyer Jager Skip.2vk.html
- Dreiemoment – er den kraft eller effekt motoren virker på drivakselen med ved et bestemt turtall.
- Dreiemomentet = kraft × veivens radius.
- Se også: Dreiemoment Fysikkordbok.html
- Effekt = energi pr. tidsenhet og måles i kW (kilowatt).
- Se også: Effekt Energi Fysikkordbok.html
- Elektriske båtmotorer – gir mulighet for større propell som går saktere rundt.
- Det er fordi elektriske motorer har større dreiemoment over turtallsskalaen.
- Med riktig utforming og dreibare propellblader blir energitapet mindre.
- Ved bremsing kan propellen generere strøm som lagres i en batteripakke.
- Se også: Elektriske båtmotorer
- Energi – måles vanligvis i joule eller kWh (kilowattimer).
- Se også: Energi Effekt Fysikkordbok.html
- Fartsmåling – på sjøen, i tidligere tider, ble gjort med et tau med knuter med jevne mellomrom.
- Ved å slippe ut tauet og ta tiden mellom hver knute kunne en regne ut hastigheten.
- Måleenheten knop, som betyr knute, kommer fra dette.
- Se også: Fartsmåling kt
- Fergetrafikken – i distrikts-Norge kjennetegnes av lang ventetid, underkapasitet, miljøforurensing og stort energibruk.
- Se også: Fergetrafikken
- FFR – Finnmark Fylkesrederi.
- Se også: FFR Rederier Hurtigruten.html
- Fisk – er en av Norges pengemaskiner.
- – Fisk er Norges nest største eksportnæring.
- – Kun olje og gass er større; og man må slå sammen olje og gass for at den skal bli større.
- – I tillegg er fisk en fornybar ressurs, sammenlignet med olje og gass.
- Se også: 🐟 Fiskelykken Havet Kostholdsordbok.html Biologiordbok.html
Fiskestedet har
mye å si for
fiskelykken.
mye å si for
fiskelykken.
- Fiskelykken – kan påvirkes.
- – Fiskestedet har betydning.
- – Strøm og vannutskiftning betyr næring for fisken. Bak små nes er det ofte sirkulerende vannstrømmer. Der står det ofte fisk i kantene.
- – Flo og fjære. Ofte er det best når det flør, for da kommer det inn næringsstoffer.
- – Lys er viktig.
- – Tid på døgnet. Noen steder er det best om natten, for da trekker fisken oppover. Mange flyndrearter er aktive den siste timen før sola går ned.
- – I ferskvann er det som regel bedre med god vannføring i elvene, (dvs. regn).
- – Skiftende vær er det beste fiskeværet. F.eks. perioder med lavtrykk og regn som skifter til høytrykk og sol.
- – Bytt plass. Hvis en ikke får fisk; forsøk et annet sted.
- – Enkelt utstyr er ofte godt nok. (Men ikke på kveite, da funker det ikke med en enkel teleskopstang.)
- – Agn av feit fisk er det mange arter som liker.
- – Formen på agnet har betydning. Fra båt er det bra med lange biter for å få bevegelse.
- – Lukt er viktig.
- Se også: Fiskelykken 🐟 Méd
Paragrafbåtene
er langt unna
læreboka for
skipsdesign.
er langt unna
læreboka for
skipsdesign.
- Fiskebåtene – har blitt korte, brede og høye.
- Det er som følge av et strengt regelverk som har gjort at norske fiskebåter har est ut og blitt korte, brede og høye.
- «Paragrafbåter» er designet for å oppfylle kravene i en paragraf, og ikke for å være mest mulig sjødyktige.
- Både rederier og verft tilpasser seg regelverket og bygger nye båter akkurat innenfor påkrevd lengde. Når grensa er på 21 m blir båten 20,99 m lang.
- 2019. Kystfiskebåten «Fay» som forliste nord for Honningsvåg var 21 m lang lang, 10 m bred og hadde fem dekk i høyden. Forliset kunne vært unngått pga. stabilitetskrav og uklart regelverk.
- Se også: Fiskebåtene
🦶
- Fot = feet = 1 ft = 1′ = 0,3048 m = 30,48 cm = en engelsk fot = en internasjonal fot = 12″ = 12 × 2,54 cm = 30,48 cm.
- Se også: Fot Fysikkordbok.html Ordbok.html
- Fribord – er skipets høyde over vannet,
- målt fra dekket og til vannlinjen.
- Et lavt fribord øker risikoen for å ta inn vann.
- Et høyt fribord gir god lasteevne og tåler høye bølger.
- Fribordet henger også sammen med fartøyets stabilitet, styrke og oppdriftsevne.
- Fribordet inneholder et luftvolum over vannlinjen som gir båten reserveoppdrift som kan være greit å ha i tilfelle det kommer sjø over dekk, ved ising eller lekkasjer.
- Se også: Fribord
- Fyrlykt – er et sjømerke med lys til hjelp for navigering på havet.
- Det sendes ut lys fra lamper og linser.
- Når skipene går ut av sektoren fra ett fyr, kommer de inn i en ny sektor.
- Fyr finnes av flere typer: Kystfyr, Innseilingsfyr, Ledfyr (sektorfyr), Havnefyr og Fyrskip.
- Fyrtårn var opprinnelig i tre eller stein.
- Dagens navigasjonsmerking bruker ikke ordet «tårn», men fyr eller fyrlykt. «Fyrtårn» brukes i noen andre sammenhenger.
- De tidligste fyrene var bålfyr der det ble fyrt med ved.
- 814 fvt. Festningsverkene i havnebyen Kartago fikk fyrtårn.
- 332 fvt. Det første monumentale fyrtet var Faros ved Alexandria opprettet av keiser Alexander den store.
- 280 fvt. Kolossen på Rhodos, 34 m høy, sto ved havneinnfarten.
- Ca. år 100. Herkulestårnet ved Ferrol i Nord-Spania er det eldste som har vært i kontinuerlig bruk i nesten 1900 år.
- 1655. Lindesnes fyr var det første i Norge. Det ble bygd som et tretårn med store talglys som brant bak blyglassruter. Det ble nedlagt etter ett år.
- 1696. Færder fyr regnes som Norges eldste.
- 1700-tallet. Bålfyrene ble også fyrt med kull og tran.
- 1800-tallet. Etter den industrielle revolusjon ble tårnene bygd i støpejern, stål, betong eller plastkompositter.
- 1823. Cordouan fyr utenfor Bordeaux tok i bruk lysbrytende glasslinse. Nå ble det mulig å samle lyset som en komprimert strålebunt. Eller som en horisontalt lysbelte.
- 1832. Oksøy fyr tok i bruk fyrlinser for første gang i Norge.
- 1841. Norge fikk sitt eget fyrvesen, Fyrdirektoratet.
- 1853. Eigerøy fyr var det første jerntårnet i Norge.
- 1862. Det første elektriske fyret ble etablert i Frankrike.
- 1870-årene. Bålfyrene gikk over til petroleum, som var billigere og bedre.
- 1870-årene. Blinking gjorde det enklere å skille mellom ulike fyr.
- Begynnelsen av 1900-tallet. Gasslampe med acetylengass ble brukt noen steder.
- Utover på 1900-tallet fikk skipene bedre navigasjonsinstrumenter.
- 1907. AGA-fyret ble muliggjort av solventilen, som fikk lyset til å tenne og slukke automatisk.
- 1912. Nils Gustaf Dalén fikk Nobelprisen i fysikk for oppfinnelser av regulatorer brukt til belysning av fyr og lysbøyer, bla. solventilen.
- 1923. Radiofyr ble etablert på Færder og Marstein fyr.
- 1932. Anda fyr i Øksnes utenfor Vesterålen, var det siste bygd i Norge.
- Radarfyr svarer automatisk på radarsignaler fra fly eller skip.
- 1997. Norsk Fyrhistorisk Forening ble stiftet.
- 2006. Bøkfjord fyr i Finnmark ble det siste bemannede fyret i Norge.
- Se også: Fyrlykt
- Golfstrømmen – beveger seg i over 20 cm/s.
- Se også: Golfstrømmen Moskstraumen Klimaordbok.html
- GPS – Global System Position er et navigasjonsinstrument som angir båtens posisjon vha. satellitter i verdensrommet.
- Se også: GPS
- Grader – Rett nord er 0°. Rett øst er 90°. Rett sør er 180°. Rett vest er 270°.
- 1 breddegrad = 1° = 60′ = 60 nm.
- Se også: ° Breddegrad Fot Gradminutt Lengdegrad nm Fysikkordbok.html Astronomiordbok.html
- Gradminutt = 1′ = (1/60)° = (π/10800) rad.
- Se også: Gradminutt Fot ° nm Fysikkordbok.html Rettskrivning.html
- gt – Gross-tonnage er en engelsk betegnelse som tilsvarer brutto-tonnasje på norsk.
- Se også: gt brt bt Tonn
- Hydrogen – er en energibærer, ikke energikilde.
- Selv om verdensrommet er fullt av hydrogen, så finnes ikke hydrogen i fri form på jorden. En må derfor bruke energi for å lage hydrogen.
- 2022. MF «Hydra», verdens første hydrogenferge, ble satt i trafikk mellom Hjelmeland, Nesvik og Ombo i Ryfylke.
- Se også: Hydrogen Batteriferge Fysikkordbok.html Kjemiordbok.html
- H₂O – Dihydrogenoksid, er den kjemiske formelen for vann.
- Se også: H₂O Vann Kjemiordbok.html Fysikkordbok.html
- Hamle – er å ro akterover slik at roeren har utsikt i fartsretningen.
- Kan kombineres med å andøve.
- Se også: Hamle
- Havet – er fiskens hjemsted.
- Se også: Havet Bølger Fisk Biologiordbok.html Klimaordbok.html
- Hg – Kvikksølv.
- Se også: Hg Ordbok.html Kjemiordbok.html
- hk – En hestekraft = 735,75 W.
- Se også: hk hp Fysikkordbok.html
- hp – 1 electric hp (US,UK) = 550 ft × lbs/s = 745,7 W = 746 W.
- Se også: hp hk Fysikkordbok.html
- Hurtigruten – er et beskyttet «merkenavn» eid av selskapet med samme navn.
- Se også: Hurtigruten Hurtigruten.html
- Jager – er et allround-skip med varierte oppgaver som ubåtforsvar, konvoieskorte, beskytte egne slagskip, og minelegging.
- Se også: Jager Destroyer Skip.2vk.html
- Jolle – er en liten båt.
- Ofte kan den sees på slep etter en større fritidsbåt.
- Jolla kan brukes til landgang etter at den større båten er betøyd.
- Se også: Jolle
- Jorden – Havet utgjør 70% av Jordens overflate og består av 1,4 milliarder km³ vann. Gjennomsnittsdybden er 3800 m.
- Vannet i havet har 16 deuteriumatomer pr. 100000 vanlige hydrogenatomer.
- CO₂ bindes som kalkstein i havene. Vann og kalkstein blir kontinuerlig resirkulert til mantelen ved subduksjon av havbunnsskorpe. Jordens jevne varmetap og resirkulering er avhengig av en mantel som inneholder vann og som dermed har lav seighet (viskositet).
- Se også: ♁ Havet nm 🌞 Tidevann Astronomiordbok.html
- k = kilo = 103 = 10³ = 1000.
- Se også: k
- Kabellengde = 1/10 nautisk mil = 185,2 m.
- Se også: Kabellengde
🐚
- Kalkstein – er fossiliserte alger, skjell og koraller.
- Se også: Kalkstein Kjemiordbok.html Fysikkordbok.html
- kg = kilogram = kg = 10³ gram.
- kp er den kraft et kg yter ved jordens overflate.
Massen (kg) er den samme i stor høyde, selv i vektløshet. - Referansen er et lodd laget av 90% platina og 10% iridium som oppbevares av BIPM.
- Se også: kg kilo lb Fysikkordbok.html
- Kjøl – (norrønt kjolr) er konstruksjonsdetalj i midtlinjen i bunnen av et fartøy.
- Kjølen går fra stevn til stevn.
- «Å strekke kjølen» betyr å begynne bygging av en båt.
- Se også: Kjøl Kjølhaling
- Kjølhaling – var en straffemetode og en form for tortur som ble brukt av marinen og pirater i tidligere tider.
- Metoden var både smertefull og farlig, og det var ikke uvanlig at den som ble kjøhalt omkom som følge av skadene eller drukning.
- Prosessen for kjøhaling gikk ut på at det ble festet to tau til den dømte som ble kastet i vannet over skipssiden, og halt under kjølen ved hjelp av tauet som var trukket opp på den andre siden.
- 1000-tallet. Britiske krigsskip innførte ordningen.
- 1560. Den første offisielle beskrivelsen av kjølhaling var i en hollandsk forordning.
- 1853. Straffen ble formelt avskaffet.
- Se også: Kjølhaling Kjøl
KNM – Kongelig Norsk Marine.
- Knop = er én nautisk mil pr. time.
- 1 kt = 1 nm/t = 1,852 km/t.
- Se også: kt Fartsmåling nm Fysikkordbok.html Ordbok.html
- Kompasset – kan vise himmelretningen.
- 271. Kinesiske forskere oppfant det magnetiske kompass.
- 1302. Favio Gioia fra Amalfi oppfant kompasset i Europa.
- Se også: 🧭 Magneter Nordpol Verdenshistorie.html Fysikkordbok.html
Et koøye ligner
på en O.
på en O.
- Koøye – eller kuøye, skrogvindu eller vindusventil,
- er et lite rundt vindu i et fartøy.
- Se også: Koøye
- Landstrøm – betyr at skip kan benytte strøm produsert av vannkraft når de ligger til kai.
- Se også: Landstrøm Hurtigruten.html
- lb = pund = pound = 0,45359243 kg = ca. 9,83 N.
- Se også: lb kg Tonn Fysikkordbok.html
- Lengdegrad – Longitude.
- Se også: Lengdegrad Breddegrad ° Gradminutt
- Lunner – er trestokker som ligger på tvers i båtstøa, og
- som gjør det lettere å dra opp båten eller å sette den ut.
- Det gir også mindre slitasje på båten.
- Flere treslag kan egne seg til bruk som lunner,
pga. salt har en konserverende effekt.
Problemet er at alger og tang henger seg fast i treverket og gjør at det råtner fortere. - Se også: Lunner Støa
- Magnesium – Sjøvann inneholder 0,13 vektprosent Mg2+.
- Magnesium brukes i nødlys til havs.
- Se også: Mg Sjøvann Biologiordbok.html Fysikkordbok.html Kjemiordbok.html Kostholdsordbok.html
- Magneter – har en nordpol og en sørpol.
- Se også: 🧲 nordpol sydpol Fysikkordbok.html
- Magnetisk nordpol – er definert ut fra jordas magnetfelt.
- Den magnetiske polen er det punktet på jordoverflaten hvor de geomagnetiske feltlinjene er vertikale på jordens overflate. Det punktet ligger i Canada, 1900 km sør for den geografiske polen.
- Den magnetiske nordpolen endrer posisjon hele tiden pga. variasjoner i jordens magnetfelt.
- Beliggenheten av den nordlige magnetpolen har flyttet seg med rundt 15 km/år.
- Fra 1632, flyttet polen seg i sørlig retning.
- 1730. Polen var på nordsiden av Victoriaøya.
- 01.06.1831. Den magnetiske nordpol ble oppdaget av James Clark Ross på 70° 5′ N og 96° 46′ V ved Cape Adelaide Regina på vestsiden av Boothiahalvøya.
- 1859. Polen var på Kong Williams øy. Retningen skiftet mot nord.
- 03.05.1904. Roald Amundsen med «Gjøa» og hundespann fant den nye posisjonen på vestsiden av Boothiahalvøya på 70° 30′ N og 95° 30′ V og ble de de første som beviste at punktet flytter seg.
- 1948. Polen var ved nordspissen av Prins of Wales Island.
- 1962. Polpunktet var sør på Bathurstøya.
- 1973. Polpunktet var på Bathurstøya.
- 1984. Polpunktet var nord for Bathurstøya.
- 1986. Magnetpolen flyttet seg i retning Russland. Farten økte.
- 1990. Polpunktet lå på Ellef Ringnes øy i Canada.
- 1994. Polpunktet var på Ellef Ringnes Island. Senere flyttet den seg utover i Nordishavet.
- 1996. Polpunktet var på 78°35′42″N og 104°11′54″V og flyttet seg med 40 km/år nordover i Ishavet. 🔗openstreetmap.org
- 2001. Polpunktet var på 81°18′N og 110°48′V.
- 2003. Bevegelsen var oppe i 60 km/år.
- 2004. Polpunktet var på 82°18′N og 113°24′V.
- 2005. Flyttehastigheten økte til 50 km/år.
- 2007. Polpunktet var på 83°57′00″N og 120°43′12″V.
- 2020. Polpunktet er langt nord i Ishavet, vest for den geografiske.
- Se også: Magnetisk nordpol sydpol 🧭 Magneter Misvisning
- Magnetisk sydpol – er det punktet på jordoverflaten hvor de geomagnetiske feltlinjene er vertikale på jordens overflate.
- Den magnetiske sydpolen endrer posisjon hele tiden pga. variasjoner i jordens magnetfelt.
- 2005. Den magnetiske sydpolen lå på 64,53°S og 137,86°Ø, utenfor kysten av Wilkes Land i Antarktis.
- Etter 2005, har den sørlige magnetpolen stått nesten stille.
- Se også: Magnetisk sydpol nordpol 🧭 Magneter Misvisning
- Méd – er en teknikk for å markere et punkt på sjøen vha. krysspeiling, f.eks. en god fiskeplass.
- Se også: Méd Fiskelykken 🐟
- Meter – jordklodens omkrets er definert til 40000 km (Førti millioner kilometer).
- Se også: m Fot Fysikkordbok.html
- Misvisning – er vinkelen mellom magnetisk og geografisk pol.
- Misvisningen varierer fra sted til sted.
- I Norge er misvisningen nesten null på Vestlandet og opp mot 15° i Øst-Finnmark.
- Det er også lokale variasjoner pga. magnetiske forhold i grunnen, som gjør at kompasset viser retningen mot lokalt magnetisk nord og ikke magnetisk pol.
- Se også: Misvisning Magnetisk nordpol sydpol
- Morse – er utveksling av informasjon, over en telegraf (elektrisk linje) ved å kode bokstaver og tall som korte og lange signaler.
- Se også: Morse Gnisten Mayday SOS Rettskrivning.html
- Moskstraumen – går mellom sørspissen av Lofoten og øya Mosken.
- Her er det relativt grunt, med dybder på mellom 40 og 100 m.
- Norskehavet ligger utenfor og Vestfjorden innenfor.
- Når tidevannet strømmer over det grunne sundet, oppstår det kraftige virvler.
- Samtidig kan det være store bølger fordi det er åpent hav utenfor.
- Mye strøm gir en opphopning av bølgeenergi.
- Se også: Moskstraumen Golfstrømmen
- M/S – er en forkortelse for motorskip.
- Se også: MS Hurtigruten.html
Kan et naust ha vindu?
- Naust – er en båtgarasje eller et et navarstad (et sjøhus hvor båten står); og som ligger noe over flomålet.
- Gavlen vender mot vannet og har en stor dør med plass til en båt-bredde.
- Naust har ikke:
- – vinduer.
- – platting eller veranda.
- – innredning.
- – faste innredninger mhp. overnatting.
- – og benyttes ikke til bo-formål.
- Naust kan ha pipe dersom bruken tilsier det. F.eks. røykovn for fisk eller tjærebrenning.
- I tidligere tider kunne naustet også fungere som stabbur i kystmiljøet.
- Se også: Naust Støa
- Nautisk mil – er buelengden av et vinkelminutt.
- 1 nm = 1852 m = 1 kvartmil = 6080,2 fot = 1/60° = jordens omkrets/360/60.
- Måleenheten brukes fordi den er praktisk ved navigering til havs, på land og i luften.
- F.eks. en båt som går med 6 knop i ti timer vil tilbakelegge 1°.
- Se også: nm Gradminutt ° kt Kvartmil Sjømil Fysikkordbok.html
- Nettotonnasje – er skipets nyttekapasitet (inntjeningsevne).
- – NT beregnes ut fra bla. skipets lasteromsvolum, antall passasjerer, osv.
- – Netto-tonnasje ble opprinnelig innført som et beregningsgrunnlag for skatter og avgifter i skipsfarten, og fremdeles baseres enkelte avgifter på denne.
- – Netto-tonnasje erstatter tidligere mål i netto-registertonn, som representerte volum basert på kompliserte beregninger.
- Se også: NT BT RT Tonn Skatt.html
- NFDS – Det Nordenfjeldske Dampskibsselskap.
- Se også: NFDS FFR Rederier Hurtigruten.html
- NIS-flagg – Norsk Internasjonalt Skipsregister.
- Se også: NIS-flagg NOR-flagg Hurtigruten.html
- NOR-flagg – Norsk Ordinært Skipsregister har krav til norsk:
- – kompetanse,
- – bosatt mannskap,
- – lønns- og arbeidsvilkår.
- Se også: NOR-flagg NIS-flagg Hurtigruten.html
- Nygle – er en bunnpropp i bunnen av båten.
- Når båten er på land kan den enkelt tømmes for vann ved å dra ut nygla.
- Se også: Nygle
- Oksygen – produseres i havet.
- Se også: O Kjemiordbok.html
- Payload – er et mål for den lasten et skip kan ta.
- Payload fremkommer ved å trekke nødvendig bunkers, forråd osv. fra dødvekten.
- Se også: Payload
- Radar – Radio Detection And Ranging.
- Se også: Radar Fysikkordbok.html
- Rederier:
- BDS – Det Bergenske Dampskibsselskab.
- FFR Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap.
- NFDS – Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab.
- TFDS – Troms Fylkes Dampskibsselskap.
- VDS – Vesteraalens Dampskibsselskab.
- Se også: Rederier BDS FFR NFDS TFDS VDS Hurtigruten.html
- Redningsvest – Det er påbudt med egnet flyteutstyr for alle som er i fritidsbåter under 8 m.
- Se også: Redningsvest
- Register tonn – kan være brutto eller netto volum.
- Hvert registertonn er 100 engelske kubikkfot.
- Se også: Register tonn brt NT Tonn
- ROV – Remotely Operated Vehicle er en undervannsdrone som kan være både billigere og enklere
- ift. en profesjonell dykker som kan være både dyrt og komplisert. For å sende en person ned i sjøen med kamera må det være minst fire mennesker med spesiell utdanning og kunnskap.
- – Dykkeren i sjøen må ha overflateforsyning av luft, kablet kommunikasjon og sikkerhetsline.
- Det kan være en ulempe i de tilfeller hvor dykkeren trenger mye frihet til å bevege seg i vannmassene.
- – En ROV kan ikke gjøre det samme som det en bemannet profesjonell dykker, men kan gjøre andre typer oppdrag og enkle oppdrag.
- Se også: ROV
- rpm – turtall i rotasjoner pr. minutt (omdreininger/minutt).
- Se også: rpm Fysikkordbok.html
- Rur – finnes i fjæra langs kysten.
- Det er krepsdyr uten stilk som er fastvokst i berg og steiner med skarpe kalkskall.
- De vokser også under båtskrog og fører til tregere framdrift i vannet.
- Se også: Rur Kalkstein Biologiordbok.html
- Salt – kan fremstilles ved å la sjøvann dampe inn.
- Se også: Salt Sjøvann Fysikkordbok.html Kjemiordbok.html Kostholdsordbok.html
- Sabb Motor – er et selskap som produserer båtmotorer, og har tilhold i Bergen.
- Se også: Sabb Motor Bilordbok.html
- Seil – I vikingtiden ga seil fart og gjorde at en kunne tilbakelegge store avstander over åpent hav.
- – Handelsmennene fikk nye muligheter.
- Se også: Seil ⛵
- Seilbåter – med elmotor kan bli populære.
- – Regenerering via propell.
- – Solpaneler kan lade batterier.
- – Seil med integrerte solceller.
- Se også: ⛵ Seil
- Sjark – er et av de minste norske motoriserte fiskefartøy med overbygd styreposisjon og lugar.
- – Er vanligvis bemannet med en eller to personer og drifter i hovedsak med jukse, line eller garn.
- Se også: Sjark
- Sjøbein – handler om å holde balansen når underlaget er ustabilt f.eks. under sjøgang.
- Se også: Sjøbein
- Sjøglidere – er farkoster som bruker bølger, vind eller oppdrift som framdrift.
- De er selvgående og beveger seg langsomt.
- Sammenlignet med motordrevne farkoster kan de være lenge i sjøen og dekke store avstander.
- De brukes av forskere for å samle data om havet. Også forsvaret bruker dem bla. i ubåtjakt. Samt olje og fiskeindustrien.
- Se også: Sjøglidere
- Sjøvann – inneholder 0,13 vektprosent Mg2+, og ble tidligere brukt av Norsk Hydro på Herøya til utvinning av magnesium.
- Se også: Sjøvann Mg Salt
- Skipsheiser – er også kalt sluser.
- Se også: Skipsheiser Sluser
- Skipstransport – Når gods tar sjøveien reduseres:
- – Utslipp.
- – Veislitasje.
- – Støy.
- – Støv.
- – Ulykker.
- Se også: Skipstransport Skipstuneller
- Skipstuneller – kan være et virkemiddel for å flytte transport fra vei til sjø.
- Se også: Skipstuneller Skipstransport Stad
- Sluser – er skipsheiser.
- Se også: Sluser Skipsheiser
- Sola – ble dannet for over 4,6 milliarder år siden.
- Se også: 🌞 Havet ♁ Tidevann Astronomiordbok.html
- SOS ...---... Nødsignal. Save our Ship.
- Sendes sammenhengende (ikke som tre distinkte bokstaver).
- Se også: SOS Gnisten Mayday Morse
- Springflo – kommer to dager etter nymåne og fullmåne; dvs. omtrent hver 14de dag.
- Fenomenet oppstår når kreftene fra månen og sola er på linje.
- Se også: Springflo Stormflo Tidevann Fysikkordbok.html Astronomiordbok.html
- Stad skipstunell – Lengden blir 2,2 km mellom ytterendene. Selve tunellen blir 1,7 km. Bredden 36 m. Fendere på siden gjør at bredden i praksis blir 26,5 m. Høyden 37 moh. og 12 muh.
- Risikoen for ulykker reduseres, mindre ventetid for skipsfarten og det blir lagt til rette for mer sjøtransport av gods.
- Båter og skip, inkludert Kystruten og Hurtigruten, kan seile sikkert forbi det værutsatte Stadlandet.
- 2023. Byggestart.
- 2026. Verdens første skipstunnel blir ferdig.
- Kostnaden er beregnet til 2,8 milliarder kr.
- Tunellen kan være samfunnsmessig lønnsom.
- Se også: Stad skipstunell
- Stormflo – kan oppstå ved lavtrykk og pålandsvind, i kombinasjon med springflo.
- Se også: Stormflo Springflo Støa Tidevann
Uten stø kunne det ikke være verken hjem eller gård;
for uten støa var det ikke mulig å livberge seg langs kysten.
for uten støa var det ikke mulig å livberge seg langs kysten.
- Støa – er et sted hvor strandlinja er ryddet for stein og andre hindringer slik at en båt kan tas på land.
- Støa er en permanent landingsplass. Den er også en godværshavn hvor båten kan ligge sjøen.
- Støa må være høvelig bratt. Er ho for bratt kan det bli tungt å trekke opp båten. Er den for slak så blir den for lang. Passe stigning er rundt 1:15.
- Støa har normalt lunner som gjør det lettere å trekke opp båten.
- På siden er det lagt en vorr, som verner om støa. Det er steinur som holder lunnene på plass og som kan fungere som en enkel kai.
- I øverenden av støa står det normalt et naust.
- Definisjonene kan variere fra nord til sør bla. pga. tidevannet er mye større vest og nord i landet.
- Se også: Støa Lunner Naust
- SWH – Signifikant bølgehøyde.
- Signifikant betyr at målingene er nøyaktige og ikke resultat av slump.
- Se også: SWH
- Tidevann – er en veldig lang bølge, som gjør at vannet går opp og ned.
- Flo og fjære, er stort sett borte, sør for Stavanger, hvor den er knapt merkbar.
- Se også: Tidevann Springflo Fysikkordbok.html Astronomiordbok.html
- Tidssoner:
- GMT – Greenwich Mean Time. Z. Zulu. Tilnærmet lik UTC. (GMT+0).
- WET – Western European Time. (GMT+0).
- BST – Britisk Sommer Tid. (GMT+1).
- BST – Britisk Standard Tid.
- DBST – Dobbel Britisk Sommer Tid. (GMT+2). Brukt i UK fra 1941 til 1945 og i 1947.
- BDST – British Daylight Summer Time. Det samme som DBST.
- UTC – Universal Time Coordinated. Tilnærmet lik GMT. (GMT+0).
- Se også: Tidssoner UTC Ordbok.html
🚣
- Tomme = inch = 1″ = 2,54 cm.
- Se også: ″ ′ m Fysikkordbok.html
- Tonn – er et volummål, og har ikke noe med vekt å gjøre.
- Britisk tonn eller long ton er 2240 pund (litt over 1016 kg) er faset ut, til fordel for metrisk tonn (1000 kg).
- Se også: Tonn BT brt GT lb NT Register tonn Fysikkordbok.html
- Torsk – En kaffetorsk er en torsk på over 30 kg.
- Se også: Torsk Kostholdsordbok.html Biologiordbok.html
- Ubemannede skip – vil gjøre skipstransporten grønnere, billigere og mer fleksibel.
- Øynene til skipperen erstattes med pålitelige sensorer.
- Se også: Ubemannede skip
💧
- Vann – er blått fordi rødt absorberes av vannmolekylet.
- Vann er tusen ganger tyngre enn luft.
- Se også: Vann H₂O Kjemiordbok.html Kostholdsordbok.html Fysikkordbok.html
- Yard = 3′ = 36″ = 91,4399 cm. Lengdemål.
- Se også: Yard ′ m ″ Fysikkordbok.html Ordbok.html
🛶
- Åre – er verdens eldste fremkomstmiddel til sjøs.
- Årer benyttes om bord i ulike typer robåter.
- Kan også benyttes i kombinasjon med seil, f.eks. i vikingskip.
- Se også: Åre