xxx

Kostholdsordbok

ADHD  –  forbindes med rastløshet, uro og konsentrasjonsproblemer. Samt søvnproblemer.

Se også:  ADHD  Prebiotika  Steinalderkost  Vitamin-B12 

Agonister  –  er motsatt av antagonist.

Næringsstoffer jobber sammen enten som synergister, agonister eller antagonister.

De påvirker hverandre enten ved å forsterke hverandre eller hemme hverandre.

Se også:  Agonister  Antagonister  Blodprøve  Synergister 

Aldring  –  er resultat av et komplekst samspill mellom genetikk og miljø.

Man blir ikke gammel pga. tiden; Man blir gammel pga. biologisk forfall.

Vi har to aldre; kronologisk og biologisk.

Den kronologiske avgjøres av kalenderen.

Den biologiske sier noe om hvor fort kroppen eldes og består av to ulike prosesser:

– Slitasje.

– Programmert deaktivering av hormonsystemet.

Dyr i fangenskap som får riktig ernæring kan leve mye lenger enn i fri natur.

Se også:  Aldring  Aldring.html 

Alginat  –  er salt av alginsyre, et polysakkarid. Finnes i tare.

Alginatet blir til pulver som brukes til alt fra legemiddel til matvarer og tekstiler.

Se også:  Alginat  Tare 

Alkohol  –  Moderat alkoholkonsum kan ha positive effekter på helse og levealder.

Høyt alkoholkonsum fører til helseproblem og kortere levealder. Og også betydelige sosiale konsekvenser.

Se også:  Alkohol  Benskjørhet   🥚   Forkjølelse  Fyllesyk  Rødvin  Søvn  Vegansk kosthold  Årsak 

Amarant  –  inneholder:

– Fosfor.

– Fettsyrer.

– Jern.

– Kobber.

– Kalsium.

– Kalium

– Lysin (en essensiell aminosyre).

– Magnesium.

– Mangan.

– Proteiner som supplerer proteinene i korn, belgfrukter, nøtter og frø.

– Vitamin B1.

– Vitamin E.

– høyverdige, essensielle fettsyrer.

– Linol- og linolensyre.

Det er vanlig å bruke som mel.

Smaken er lett krydret, mild, søt og nøtteaktig.

Se også:  Amarant  Belgfrukter  Brød  Fosfor  Kalsium  Linolsyre  Lysin   Ω   Polyfenol  Vafler 

Aminosyrer  –  Mange aminosyrer lages i kroppen.

8 essensielle aminosyrer fås kun gjennom kosten.

Dette er isoleucin, leucin, lysin, metionin, fenylalanin, treonin, tryptofan og valin.

I tillegg er histidin og arginin essensielle for barn.

Disse må tilføres gjennom mat som fisk, egg, kjøtt, melk, ost og brødvarer, fordi kroppen ikke kan produsere dem selv.

Se også:  Aminosyrer  Brød  Enkorn  Fisk  L-serin  Lysin   🍄   Tryptofan  Biologiordbok.html 

Amygdalin  –  Vitamin B17.

Amygdalin finnes i steiner/frø fra epler, pærer, nektariner, fersken, kirsebær og plommer.

Se også:  Amygdalin  Aprikos  Pærer  Vitamin-B17 

Ananas  –  er kalorifattig, og inneholder mye A-vitamin og en god del C-vitamin.

Den inneholder også bromelin, som er et proteinspaltende enzym.

Ananasen skjerper også appetitten til den med liten matlyst.

Se også:  Ananas  Enzym  Frukt 

Anemi  –  er blodmangel ved at det er for få friske røde blodceller.

Hemoglobin (Hb) er et indirekte mål på antall røde blodceller.

Hemoglobin sørger for oksygentransporten i blodet fra lungene og ut i alle kroppens vev.

Anemi er for lav blodprosent. Dvs. for lite hemoglobin i blodet.

Se også:  Anemi  Blodprosent  Hemoglobin  Jern  Blodprosent.html 

Antagonister  –  hindrer opptak av næringsstoffer.

Enumettet fett blokkerer opptak av flere vitaminer, deriblant vitamin D. (F.eks. olivenolje og rapsolje.)

Flerumettet plantefett, (inkludert olivenolje) blokkerer opptak av flere vitaminer, deriblant vitamin D.

Se også:  Antagonister  Agonister  Blodprøve  Brød  Enumettet  Fett  Flerumettet  Fytinsyre  Olivenolje  Planteolje  Rapsolje  Synergister 

Animalsk mat  –  har mer næringsinnhold enn vegetabilsk mat.

Se også:  Animalsk mat  Brød  Fytinsyre  Synergister 

Anti-aging  –  de eneste Anti-aging tiltak som har dokumentert effekt er:

– fysisk aktivitet og

– kalorirestriksjon.

Beinkraft kan være anti-aging mat.

Se også:  Anti-aging  Beinkraft 

Antibiotika  –  kan redusere mangfoldet og gi varige endringer av tarmfloraen.

Se også:  Antibiotika 

Antioksidanter  –  er beskyttelse som frukt har mot oksygen i lufta.

Avokado har høyt innhold av sunt fett og antioksidanter.

Pistasjnøtter har høyt innhold av antioksidanter. Det samme med linfrø.

Se også:  Antioksidanter  Avokado  Frukt 

Antocyanin  –  er et anvendbart molekyl som kan:

– Redusere magefett.

– Senke kolesterolnivået.

– Senke blodsukkeret.

– Forebygge, dempe og redusere veksten av kreftceller.

– Redusere faren for hjerte- og karsykdommer.

– Forebygge utvikling av aldersbetingede øyesykdommer.

– Motvirke utvikling av lungesykdommer.

– Redusere betennelsesnivået i kroppen. Dempe kronisk inflammasjon.

– Har positiv effekt for diabetikere.

Antocyanin er et molekyl som finnes i kirsebær, blåbær og andre mørke bær.

Se også:  Antocyanin  Blåbær  Kirsebær  Magefett  Kolesterol.html 

Appelsin  –  inneholder mye C-vitamin og 13 andre vitaminer i mindre omfang.

Mineraler: Fosfor, jern og kalium.

C-vitamin øker jernopptaket og det kan derfor være lurt å drikke appelsinjuice eller sitrusfrukter til korn- og brødmåltid.

En bør imidlertid ikke drikke for mye pga. at det er like mye sukker som i brus.

Se også:  Appelsin  Frukt  Jern  Vitamin-C 

Aprikos  –  inneholder:

– Polyfenol.

– Betakaroten.

– Krom.

– B17.

Aprikoskjerner er proppfulle av B17 amygdalin.

Se også:  Aprikos  Betakaroten  FODMAP  Frukt  Krom  Polyfenol  Vitamin-A  Vitamin-B17 

Artisjokker  –  inneholder

fytokjemikalier som bidrar til et lavere kolesterolnivå,

og silymarin som er en aktiv ingrediens som hjelper til med å rense leveren.

Den har også flere andre vitaminer og mineraler som magnesium, kalium og folat samt karotenoidene lutein og zeaxanthin.

Artisjokker er en grønnsak som bør innføres i kostholdet.

Se også:  Artisjokker  Folat  Kolesterol  Lutein  Kolesterol.html 

Artrose  –  (slitasjegikt) er en vanlig leddsykdom.

Sykdommen sliter ned brusken i bevegelige ledd, slik som hofter, knær og hender.

Leddbrusken ligger på enden av knokkelen. Den er som en bruskskive. Alle stedene der to knokler møtes, er det fysisk kontakt mellom to bruskskiver. De tåler støt, er glatte og beveger seg lett mot hverandre.
Det store problemet oppstår når bruskskiven skades og blir ujevn og ruglete i overflaten. Da skurer bevegelsene. Leddbrusken blir gradvis slitt ned og kan etter hvert forsvinne.

Når bruskskiven er ødelagt må leddet byttes ut med en protese.

Risikoen øker med overvekt og fedme.

Årsaken er ikke kjent, men kan være:

– Ekstra belastning på leddene som følge av fedme.

– Overbelastning.

– Skader.

– Aldersslitasje. Brusken blir litt tynnere etter at siste halvdelen av livet passeres; og mange får plager i hofter og knær.

– Revmatisme.

– Infeksjoner.

– Psoriasis.

– Autoimmune sykdommer.

– Betennelse i kroppen.

– Tarmfloraen kan være av en betennelseshemmende eller betennelsesfremmende variant.

Ingefær har muligens effekt ved artrose.

Kirsebær reduserer risikoen for ulike artroser (betennelser).

Se også:  Artrose  Ingefær  Kirsebær 

Aspartam  –  er et sukkerfritt alternativ.

Det består av to kunstig fremstilte aminosyrer.

Gir litt energi ved forbrenning.

Andre sukkerfrie alternativer:

– Stevia gir ikke blodsukkerstigning.

– Sukrin er fra mais. Sukrin er merkevarenavnet på sukkeralkoholet erythritol, som utvinnes av gjæret druesukker.

Se også:  Aspartam  Sukker 

Aspirin  –  er dss. acetylsalisylsyre, og brukes i smertelindring.

Se også:  Aspirin  Statiner 

Aubergine  –  har lavt energi og fettinnhold og inneholder protein og kostfiber.

Aubergine kan stekes, kokes, moses, ovnsbakes og grilles.

Både fruktkjøtt, frø og skinn er spiselig.
Skinnet er bittert og kan i de fleste tilfeller med skrelles helt av eller delvis.

– Salting for å trekke ut bitre safter er ikke nødvendig.

– Salting kan gi mer smak og muligens gjøre at den trekker til seg mindre olje ved steking.

Se også:   🍆  

Autisme  –  er en som lever i sin egen boble.

Autisme kan skyldes kosthold; f.eks. gluten og peptider fra melk.

Se også:  Autisme  Cøliaki  Hjernen  Schizofreni  Sinnstilstand  Biologiordbok.html   

Autoimmune sykdommer  –  finnes ikke.

Immunforsvaret angriper ikke seg selv uten videre.

– Gluten kan være en årsak.

– Mikrobeubalanser (virus, bakterier, sopp og parasitter). Ideellt skal det være like mye av alle disse gruppene i kroppen.

– Mineral ubalanser eller mangler.

– Tungmetaller.

Se også:  Autoimmune sykdommer  Immunforsvar  Sopp 

Avføring  –  I fordøyelsesprosessen brytes maten ned til nyttige bestanddeler og avfallsprodukter

som skilles ut som avføring. Noe av dette er i gassform. ¾ er vann.

Av de faste bestanddelene er ⅓ ufordøyde matrester, ⅓ avfallsstoffer som kroppen vil bli kvitt og ⅓ bakterier som har dimmitert fra tarmfloraen.

Se også:   💩   Fjert  Lunchmiddag  Mikrobiota  Tarmflora  Vitamin-C  Biologiordbok.html 

Avføringstransplantasjon  –  er å transplantere avføring fra en frisk donor inn i tarmen.

Metoden erstatter arter som er gått tapt og kan være effektiv ved visse infeksjonestyper.

Problemet er det ikke fjerner den egentlige årsaken til den mikrobielle ubalansen.

Se også:  Avføringstransplantasjon  Avføring  Dysbiose  Fekaltransplantasjon  Tarmflora 

Avokado  –  har høyt innhold av sunt fett og antioksidanter,

og riktige fettyper og mye vitaminer.

Inneholder: Enumettet og flerumettet fett og lite mettet fett.

B6, E og K-vitamin. Fiber. Kalium. Magnesium. Kobber. Nikotinsyre. Jern. Sink. Folsyre.

Når skallet gir etter for lett trykk, er avokadoen moden. En moden avokado har en kremaktig konsistens som er smørbar. Når den skjæres i to vil kjernen løsne lett fra fruktkjøttet. En hard avokado er umoden og må modnes i butikken eller hos forbruker.

Skallet er ikke spiselig.

Lagres i 10-15°C. Umoden avokado har god holdbarhet ved temperatur på 6–10°C.

Kan oppbevares sammen med en bit løk for lengere holdbarhet.

Se også:  Avokado  Antioksidanter  Frukt  Immunforsvar  Insulin  Planteolje  Polyfenol 

Bacalao  –  betyr torsk på portugisisk.

Se også:  Bacalao  Torsk 

Bakepulver  –  inneholder natron.

Bakepulver kan brukes som luktfjerner.

Se også:  Bakepulver  Luktfjerner  Natron 

Bakteriene  –  fordøyer deler av maten som tarmen selv ikke klarer å bryte ned.

Noen bakteriearter er mer effektive når de spalter karbohydrater som avgjør hvor mye energi som er tilgjengelig.

Bakterier skaffer f.eks. K vitamin og fordøyer deler av maten som tarmen selv ikke klarer å bryte ned.

I munnen lever bakteriene som biofilm på tenner og tannkjøtt og spiser matrester som kan føre til karies og dårlig ånde og tannløshet.

– Bakteriene er det beste forsvar mot andre bakterier. Viktigere enn immunforsvaret.

– Bakteriene er tilknyttet et omfattende nervesystem, med like mange nerveceller som ryggmargen.

Tarmbakteriene og hjernen kommuniserer med hverandre via vagusnerven som går direkte fra tarmen til hjernen.

Det betyr at vi kan påvirke bakteriene, og de kan påvirke oss.

Vagusnerven står i nær kontakt med det det limbiske systemet som regulerer følelsene.

– Epigenetikk: Bakteriene kan slå gener av og på. F.eks. genene som lagrer fett og insulin.

Bakteriene sender ut signalstoffer til fettcellene i kroppen med beskjed om å lagre energien.

– Mange bakterier i tynntarmen er anaerobe og dør i luft og kan ikke dyrkes.

– Straks innholdet i tynntarmen slipper over i tykktarmen, kaster millioner av bakterier seg over den.

Det settes i gang gjæring hvor karbohydratene brytes ned.

Mikrobene frigjør kortkjedede fettsyrer som kroppen har bruk for.

Bakteriene var på jorden milliarder av år før menneskene.

Det finnes millioner av bakterietyper som er viktige for kroppens funksjoner eller som er harmløse.

Men også fravær av bakterier kan gi sykdom. Bare litt over tusen kan gjøre oss syke.

Også de dårlige bakteriene trengs for at de gode skal få realistisk kamptrening.

Noen bakterier liker sukker. Får de ikke det signaliserer de via vagusnerven slik at vi får søtsug.
Krom er et mineral som regulerer insulin og sukkerbalansen og kan gi mindre søtbehov.

Se også:  Bakteriene  Bakteriefloraen  Depresjon  Epigenetikk  Immunforsvar  Insulin  Krom  Magesår  Vitamin-K  Tenner  Bakteriefloraen.html  Biologiordbok.html 

Bakterier  –  finnes naturlig overalt.

Se også:  Bakterier  Antibiotika  Dårlig ånde 

Bakteriefloraen  –  Bakterier finnes over hele kroppen, men mest i tarmen.

Se også:  Bakteriefloraen  Hjernen  Immunforsvar  Magesekken  Mikrobiota  Overvekt  Tarmfloraen  Bakteriefloraen.html 

Banan  –  Inneholder:

– 74% vann.

– Kostfiber (2,6%).

– Karbohydrater (23%).

– Proteiner (1%).

– Fett (0,5% ).

– Vitamin A, B6, C, E og K.

– Folat.

– Mineraler som kalium, magnesium, fosfor, jern, selen og sink.

Innholdet avhenger av hvor modne de er og hvilke betingelser de vokser under.

I en umoden banan er karbohydratene mest stivelse, som blir konvertert til sukker i løpet av modningsprosessen. Det høye sukkerinnholdet innebærer at bananen har et høyere energiinnhold enn f.eks. appelsiner og epler.

– Lagres ved 12-14°C. Ikke kjøligere fordi den da blir grå og mister smaken.

Holdbarhet er avhengig av hvor i modningsprosessen den befinner seg.

– Bananer er bitte litt radioaktive fordi de inneholder mye radioaktivt kalium.

BED. Banana Equivalent Dose. Bananer inneholder en radioaktivitet som tilsvarer 0,1 mikrosivert, som er veldig lite (mindre enn 1/10 av bakgrunnstrålingen).

– Sovemiddel: Bananer er den eneste frukten som inneholder aminosyren tryptofan og vitamin B-6, som sammen hjelper kroppen å produsere signalstoffet serotonin.
Lavt serotinnivå i hjernen menes å være en medvirkende årsak til bla. depresjon.

– Søtningsmiddel f.eks. bakverk som blir naturlig søtt uten raffinert sukker.

Se også:   🍌   Folat  Fosfor  Frukt  Kostfiber  Kveldsmat  Magesekken  Mg  Sink  Sovemiddel  Søtstoff  Trening  Tryptofan  Vitamin-B6  Biologiordbok.html 

Basisk  –  Mat som har høyt basisk innhold:

– Poteter.

– Grønnsaker som rot- og bladgrønnsaker.

– Kastanjer.

– Urter og urte-teer, spesielt løvetann, bjørk og brennelse-te.

– Moden frukt.

– Tørket frukt.

– Surmelksprodukter.

– Ingefær, hvitløk og pepperrot.

– Epler og sur frukt.

– Eple-eddik.

– Basedannende mineraler:

– Kalsium, magnesium, kalium, jern, sink.

Se også:  Basisk 

Bearnes  –  Béarnaise.

Se også:  Bearnes  Eggeplomme 

Bechterev  –  er tegn på mangel av kalsium, magnesium, vitamin A, D eller K2.

Stivheten i ryggen skyldes forkalkninger;

dvs. kalsium som ikke kontrolleres av magnesium og vitamin-K2.

Se også:  Bechterev  Vitamin-K  Vitamin-K2 

Beinkraft  –  inneholder gelatin, kollagen, protein som kan myke opp og hindre rynker.

Beinkraft kan hjelpe mot et kranglete kne, dårlig rygg, osteoporose, puslete muskelmasse eller trasig mage.

Se også:  Beinkraft  Anti-aging 

Belgfrukter  –  er en fellesbetegnelse på erter, linser, bønner, soya, kikerter og peanøtter.

De er alle rike på protein, lysin, fiber, B-vitamin (unntatt B12), folat og mineraler som bl.a. jern, kalsium, fosfor, sink og magnesium, og er derfor en god erstatning for kjøtt, melkeprodukter og egg i plantebasert kosthold.

Belgvekster har lav glykemisk indeks, lav energitetthet og lite fett.

Belgvekster er også rike på antioksidanter og sunne komplekse, langsomme karbohydrater.

Belgfrukter må bløtlegges før bruk. Da starter gjerne en spireprosess som øker tilgjengeligheten av næringsstoffer, samtidig som uheldige stoffer brytes ned.

Bønner og linser er gode jern-kilder, spesielt hvis de spises sammen med C-vitaminkilder, som f.eks. kål og paprika.

Tørkede bønner og erter bør bløtlegges over natta, (10-12 timer), skylles og kokes i 60-90 min.

Se også:  Belgfrukter  Bønner  Diabetes  Erter  Folat  Fytinsyre  Infarkt  Kalsium  Linser  Lysin  Magesekken  Pantotensyre  Peanøtter  Proteiner  Sink  Vegansk kosthold 

Benskjørhet  –  (osteoporose) er en tilstand med redusert beinmasse og endret beinstruktur, som skyldes for lavt kalsium-nivå. Det medfører porøsthet, som svekker skjelettets styrke og en risikotilstand, som er symptomfri helt til det oppstår brudd.

– Benskjørhet er høyere i Skandinavia enn i de øvrige europeiske land.

Det kan skyldes at en alltid spiser mel-produkter samtidig som en drikker melk.

– Benskjørhet øker med økende alder.

– Magnesium er nødvendig for at kalsium skal tas opp i skjelettet.

– D-vitamin er en viktig faktor for kalsiumopptaket.

– K-vitamin binder kalsium til beinvevet og gjør beinet hardt.

– Belastning gjennom fysisk aktivitet styrker skjelettet.

– Alkohol kan ha en positiv effekt på benskjørhet, spesielt for kvinner over 40.

Se også:  Benskjørhet  Alkohol  Blåbær  Erter  Havre  Hvete  Kalsium  Linfrø  Melkeprodukter  Vitamin-D  VitaminD.html 

Bestikk  –  og andre kjøkkenartikler er ofte laget av stål iblandet nikkel og krom.

Er stålet for mykt, kan gi striper på tallerkenen. Om det er hardere kan det bli riper.

Stålet er ofte iblandet 18% krom og 8% nikkel (18/8-stål).

18/10-stål har 10% nikkel, og vil være mindre tilbøyelig til å lage bestikkmerker i porselenet.

Se også:  Bestikk  Krom  Nikkel 

Betaglukan  –  (stivelse) er lange forgreinede kjeder av sukkermolekyler (komplekse karbohydrater).

Fordi de er forgreinet på en vanskelig måte, strever enzymene med å klippe dem opp til sukker som gjør at de kan brukes som energi.

Derfor går de gjennom tarmen som store feiekoster, og de sveller opp på veien ved at de binder vann.

I svelle-prosessen suger gigantmolekylene til seg mer enn bare vann som f.eks. kolesterol, reaktive radikaler og til og med noen bakterier.

Dette er bra, fordi feiekostfunksjonen gjør at farlige molekyler har større sannsynlighet for å bli med ut av kroppen, enn å bli opptatt.

– Virker positivt på immunforsvaret.

– Reduserer blodsukkernivået.

– Sørger for at kroppen bruker lengre tid på næringsopptaket. Dermed stiger ikke blodsukkernivået så raskt.

– Reduserer det dårlige LDL-kolesterolet.

– Bidrar til lavere kolesterolnivå ved å hindre opptak av kolesterol og gallesyre, som kroppen selv lager av kolesterol i tynntarm.

Se også:  Betaglukan  Bygg  Enzym  Immunforsvar  Karbohydrater  Kolesterol  Kostfiber  Kolesterol.html 

Beta-karoten  –  er en antioksidant som omdannes til A-vitamin i kroppen.

Betakaroten beskytter kroppens celler og kan gi en naturlig gyllen hudfarge året rundt.

Betakaroten-kilder:

– Søtpotet.

– Gulrot.

– Gresskar.

– Brokkoli.

– Aprikos.

– Spinat.

– Nektarin.

Se også:  Betakaroten  Aprikos  Eplesidereddik  Gulrot  Kaffe  Multebær  Nektarin  Nøtter  Paprika  Vitamin-A 

Bioplast  –  er naturprodukter som erstatter ting som er laget av plast; f.eks. sugerør.

Se også:  Bioplast 

Biotoksiner  –  er naturlige gifter i maten, f.eks. muggsopp.

Dette skjer typisk i matvarer som korn, nøtter, tørkede frukter og tørket kjøtt.

Se også:  Biotoksiner  Nøtter  Sopp 

Bjørkesaft  –  er full av næringsstoffer.

Det er om våren når trærne springer ut, at saften er mest full av næringsstoffer som kroppen trenger.

Saften kan tappes ut ved å sette sugerør inn og la det stå litt.

Tett hullet i stammen, slik at ikke all saft tappes fra treet.

Se også:  Bjørkesaft  Basisk  Biologiordbok.html 

Bjørnen  –  spiser store mengder søte bær om høsten før den går i hi, for å få et ekstra stort fettlager til vinterdvalen.

Det er fordi sukker er lett å lagre som fett.

Se også:  Bjørnen 

Blansjering  –  eller forvelling er å koke på forhånd, som et forarbeid til servering eller nedfrysing.

Først blir grønsakene vasket, renset, skrellet og kuttet.

Råvaren gis en rask varmebehandling f.eks. et raskt oppkok i lettsaltet kokende vann. Grønnsakene skal ha en fast kjerne, og skal ikke gjennomkokes. Deretter avkjøles de i iskaldt vann for å stoppe kokeprosessen.

Deretter taes de ut av isvannet og tørkes og ligger kjølig fram til servering.

Dette bevarer smak, næringsstoffer, farge, tekstur og sprøhet. Det fjerner også bitterstoffer.

Serveringstiden kan bli kortere. Grønnsakene kan ligge kjølig fram til like før servering. Da varmes de raskt opp f.eks. i en panne med en klatt smør eller olje. Resten er bare tilsmaking, anretting og generell finish.

Se også:  Blansjering  Bønner  Erter  Forvelling   Kål 

Blodprosent  –  er hemoglobin-konsentrasjonen målt som gram/100 milliliter blod, uttrykt som % av en normalverdi. (Eller gram pr. desiliter.)

Normalverdien er 14,8 g/dl blod; dvs. blodprosent på 100%.

For voksne kvinner er normalverdiene 11,5-15,0 g/dl.

Hvis en pasient får målt hemoglobinkonsentrasjonen til 7,4 g/dl, er blodprosenten 50%.

Eller man kan gange hemoglobin-konsentrasjonen med sju, for å få en omtrentlig blod%.

Jernmangel kan føre til lav blodprosent (anemi).

Lav blodprosent kan imidlertid skyldes en rekke tilstander som f.eks lavt B12 nivå, infeksjoner, mm.

Se også:  Blodprosent  Anemi  Hemoglobin  Jern  Vitamin-B12  Blodprosent.html  Kostholdsordbok.html 

Blodprøve  –  viser hva som befinner seg i blodet.

Fordi blodet har prioritet kan det allikevel være store mangler ellers i kroppen.

Hvis man finner at et næringsstoff mangler er det ikke sikkert at det er dette stoffet som mangler, men istedet stoffer som er involvert i opptak og utnyttelse.

F.eks. at en spiser antagonister samtidig, eller for lite agonister og synergister.

Blodprøver gir derfor sjelden et riktig bilde av næringsmangler.

Se også:  Blodprøve  Agonister  Antagonister  Cøliaki  Synergister 

Blodsirkulasjonen  –  Dårlig blodsirkulasjon kan skyldes åreforkalking eller plakkdannelse i åreveggen.

Chili inneholder capsaicin som øker blodsirkulasjonen.

Se også:  Blodsirkulasjonen  Chili  Koagulere  Kål  Solsikke  Vannmelon  Vitamin-K 

Blodsukker  –  er det samme som druesukker (glukose), en sukkertype som kroppen bruker som energikilde.

Se også:  Blodsukker  Bukspyttkjertelen  Bygg  Bær  Diabetes  GI  Glukose  Havregryn  Insulin  Karbohydrater  Kirsebær  Langtidsblodsukker  Raffinert stivelse  Stoffskifte  Syrnet melk  Søtpoteten  Vitamin-B3 

Blodtrykk  –  Hypertension.

D-vitamin kan gi redusert blodtrykk.

Se også:  Blodtrykk  Vitamin-D  Biologiordbok.html  Blodprosent.html 

Blodtrykksmåler  –  er bånd med borrelås som spennes rundt overarmen.

Så blåser en kompressor lufttrykk i remmen som stopper blodet som flyter i arterien.

Ved å lytte med et stetoskop, eller en lydsensor, kan medisinsk personell finne ut når blodet slutter å flyte og når trykket slippes opp kan man finnet trykket hvor det presser seg gjennom igjen.

Den store arterien i overarmen er svært godt egnet til å måle, men det er også mulig å måle på den mindre som passerer gjennom håndleddet.

Se også:  Blodtrykkmåler  Blodprosent.html 

Blodtype  –  I praksis finne fire blodtyper: A, B, 0 eller AB.

Se også:  Blodtype  Biologiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Bløgging  –  er å skjære fisken slik at den blør ut etter fangst.

Det meste av blodet i hovedårene er fjernet allerede etter tre minutter dersom fisken blør ut i vann.

Dette sikrer et lyst fiskekjøtt av god kvalitet uten tydelige blodrester.

All belastning på fisken under og etter fangst; før bløgging, bidrar til dårlig blodtapping og rød filet.

Se også:  Bløgging  Fisk  Skipsordbok.html 

Blåbær  –  kan hjelpe oss med å huske bedre.

Se også:  Blåbær  Antocyanin  Benskjørhet  Bær  Immunforsvar  Biologiordbok.html 

Blåskjell  –  må vaskes og skrubbes godt før tilberedning.

Skjellene må være helt ferske og levende.

De skal være fast lukket sammen, eller lukke seg raskt når en tar på dem.

Skjell som ikke lukker seg når man banker på dem, må kastes.

Det samme gjelder skjell som ikke åpner seg etter at de er dampet.

Ta vare på kraften fra blåskjellene. Hvis man ikke skal bruke den med en gang, kan den fryses.

Se også:  Blåskjell  Jern 

BMAA  –  er et giftig stoff som produseres av cyanobakterier (blågrønnalger).

Se også:  BMAA  Cyanobakterier  L-serin 

BMI   =  Body mass index   =  Kroppsmasseindeks  =  KMI

=  vekt / høyden²

=  vekt i kg / (høyden×høyden i meter)

=  et mål på vekt ift. høyde.

– Det er undervekt hvis den er <18,5.

– Normalvekt er fra 18,5 til 25. Eksempel: En person med høyde rundt 1,7 m har en normalvekt på mellom 55 og 70 kg.

– Oververvekt er fra 25 til 30.

– Fedme >30. Eksempel: BMI på 30 tilsvarer en høyde på 170 cm og vekt 87 kg.

Fedme øker risikoen for mange sykdommer, slik som f.eks. diabetes og hjerte- og karsykdommer.

– Undervekt er også usunt.

– KMI er ikke absolutt og er ikke alltid et godt mål på fett, men må også vurderes ift. bensubstans og muskelmasse. F.eks. kan muskuløse personer havne i klassen overvekt selv om de har lite fett på kroppen.

Se også:  BMI  Diabetes  Kroppsmasseindeksen  Livvidden  Overvekt  Vitamin-D  Ordbok.html 

Bondekultur  –  Jegerne ble assimilert i bondesamfunnet.

Bøndene fikk jegergener, mens ikke motsatt.

Jegerne ble en del av bondesamfunnet.

Jordbruket ga mennesker mer mat, men ikke uten å betale en stor biologisk pris.

Prisen var til å begynne med mangelsykdommer pga. feil ernæring og smittsomme sykdommer fra husdyr.

Senere ble det manglende variasjon i næringsstoffer.

Bøndene ble lavere av vekst enn nomadiske jegere.

Se også:  Bondekultur  Jegere  Mennesket.html 

Brennesle  –  smaker veldig godt, og derfor vil mange forsøke å spise den.

For at den ikke skal bli spist, har den utviklet et effektivt våpen mot nærgående dyr.

De har noen sylskarpe neslehår fylt med en gift som ligner på maursyre.

Trikset er å brette bladet og rulle det mellom fingrene for at fiberet som skaper ubehaget brekkes.

Brenneslen er veldig nyttig som gjødsel i hagen, eller som sprøytemiddel mot sopp og bladlus.

Det lages både te og supper av brenneslen, og friske grønne blader kan spises som spinat! Brenneslens ‹brennende› effekt forsvinner om den tørkes eller kokes.

Hele planten kan nyttes, også rot og frø. Unge skudd og blader nyttes best om våren, mens frø samles om høsten.

Planten er rik på mineraler og vitaminer, særlig A- og C-vitamin, jern, silisium og kalium.

Se også:  Brennesle  Complete Herbal  Histamin  Ryllik  Si 

Brunost  –  inneholder mye sukker.

I tillegg er den klebrig, og sitter på tennene lenge. Kan gi utvikling av karies (hull i tennene).

Se også:  Brunost 

Brød  –  bør erstattes med surdeigsbrød som inneholder fermentert mel.

Det er ikke nødvendig å spise brød til frokost.

Se også:  Brød  Amarant  Aminosyrer  Brødspising  Bygg  Esekielbrød  Fermentering  Frokost  Fytinsyre  Hvete  Jern  Karbohydrater  Linfrø  Lunsj  Mel  Raffinert stivelse  Rug  Spelt  Sukker  Surdeigsbrød  Vitamin-B1  Vitamin-B3  Rad.html 

Brødspising:

– Bruk tynne skiver.

– Bruk mye pålegg.

– Bruk smør på skiven. Det smører fordøyelsen og demper tørrhet i tarmene.

– Bruk surdeigsbrød. (Vanlig brød hemmer næringsopptaket.)

– Spis minst mulig brød.

Se også:  Brødspising  Brød  Frokost  Fruktspising  Fytinsyre  Smør  Surdeigsbrød  Rad.html 

Bukkehornkløver  –  Ifølge ayurveda får man ikke diabetes dersom en spiser syv pr. dag.

Se også:  Bukkehornkløver 

Bukspyttkjertelen  –  lager insulin og glukagon,som regulerer glukoseomsetningen i kroppen.

Se også:  Bukspyttkjertelen  Blodsukker  Diabetes-1  Diabetes-2  Magesekken  Biologiordbok.html 

Buljong  –  Den beste naturlige buljongen er basert på langtidskokt kraft fra bein som først er brunet og stekt i ovn.

Urter og andre fiksfakserier er helt unødvendig for smaken.

Kan fryses ned i porsjonspakniger eller i terninger.

God kilde til både kalsium og magnesium. I tillegg er den bra for fordøyelsen.

Se også:  Buljong  Kraftkoking.html 

Bygg  –  inneholder:

– Betaglukan som reduserer det dårlige LDL-kolesterolet.

– Antioksidanter.

– Kostfiber.

– Jern, sink, B- og E-vitaminer og andre verdifulle næringsstoffer.

Se også:  Bygg  Betaglukan  Blodsukker  Brød  Diabetes-2  Immunforsvar  Kolesterol  Selen  Sink 

Bær  –  kan øke det gode HDL-kolesterolet og senke mengden ugunstig fett.

Dvs. at bær minsker avleiringer i blodårene og forebygger hjerteinfarkt og slag. Mindre avleiring i åreveggen hjelper til å holde blodtrykket sunt.

Se også:  Bær  Antioksidanter  Blodsukker  Blåbær  Diabetes-2  FODMAP  Havregryn  Immunforsvar  Infarkt  Jordbær  Kirsebær  Kolesterol  Korn  Multebær  Nyper  Raffinert stivelse  Skylling  Steinalderkost  Vitamin-C 

Bønner  –  er fullstappet med fytokjemikalier som har som jobb å bla. beskytte cellene.

Alle bønner og kikerter trenger 12 timers bløtlegging og over 60 min koketid.

Jo lengre bønner er bløtlagt jo kortere blir koketiden.

Bønner bør skylles godt etter bløtlegging, og kokes i nytt og rent vann.

Se også:  Bønner  Belgfrukter  Fytokjemikalier 

Cannabisolje  –  er en tyktflytende ekstrakt, med høy konsentrasjon av THC (30-50%).

Oljen kan inntas ved å pensle den på sigaretter eller blande den i mat.

Cannabis er en gressort som tåler mye og er lett å dyrke, men den trives best der det er tørt og varmt.

THC (tetrahydrocannabinol) er stoffet som gir ruseffekten.

– Marihuana er et uforedlet produkt av cannabis, og består vanligvis av tørkede blader av toppskudd og blomster.

– Hasj er et raffinert produkt. Plantesaften er oppkonsentrert og presset til plater eller klumper.

– Cannabisolje er et ekstrakt av tørkede blomster fra cannabisplanten som ofte har et høyt innhold av THC og andre cannabinoider. Innholdet av THC kan komme opp i 70-90% i oljen.

1996. California var en av de første amerikanske delstatene som legaliserte marihuana til medisinsk bruk.

2012. Delstatene Colorado og Washington var først ute i USA med å legalisere til rusbruk.

01.01.2018. California var den sjette delstaten i USA, etter Colorado, Washington, Oregon, Alaska og Nevada, som legaliserte marihuana til rusbruk. Voksne over 21 år har lov til å ha opptil seks planter og besitte opp mot 28,3 gram (én ounce). Butikker vil trenge en lisens for å starte salg av cannabis, og det er allerede lagt en skatt på 15% på all omsetning av planten og dens produkter.

Skatteinntektene kan øke med rundt en milliard $ i året. I tillegg kan rettsvesenet i staten spare opp mot hundre millioner $/år på å straffeforfølge småbeslag.

01.07.2018. Massachusetts legaliserte marihuana til rusbruk.

2018. Cannabisolje kan ikke fåes på resept i Norge.

Problemet med kriminalisering er at de som vil skaffe seg stoffet må frekventere kriminelle rusmiljøer.

Se også:  Cannabisolje  Glutation 

Candidasoppen  –  Candida albicans er en gjærsopp som finnes naturlig i kroppen.

Se også:  Candidasoppen  Cøliaki  FODMAP  Gelatin  Kefir  Kraft  Magesekken  Sopp 

Chia  –  innholder Ω3-fettsyrer.

Se også:  Chia   Ω  

Chili  –  inneholder capsaicin som øker blodsirkulasjonen.

Se også:  Chili  Blodsirkulasjonen  Slanking 

Codex  –  er et FN-organ for standardisering for å lette internasjonal matvarehandel.

De skulle opprinnelig arbeide for optimal helse for verdens befolkning.

Se også:  Codex  FN 

Complete Herbal  –  av Nicholas Culpeper revolusjonerte medisinfaget på 1600-tallet.

Kunnskapen sto på latin i ei diger bok, utilgjengelig for folk flest.

Culpeper oversatte boka til engelsk.

Se også:  Complete Herbal  Brennesle  Ryllik 

Cyanobakterier  –  er bakterier med fotosyntese.

Se også:  Cyanobakterier  Alger  Bakterier  Bioskorper  Biologiordbok.html 

Cøliaki  –  er en sykdom i tynntarmen som skyldes intoleranse overfor gluten.

Cøliakere har redusert næringsopptak.

Gluten er ikke eneste årsak til cøliaki og skadde tarmtotter.

Soya og planteoljer, samt kvikksølv og andre tungmetaller, candidaovervekst (hvilket skyldes feil ph i tarmen, samt forstyrret tarmflora), polystyrenpartikler og ymse kjemikalier i mat og drikke, og kasein og gluten kun fordi de ikke for-fordøyes i magesekken.

For at gluten skal forårsake betennelse i tynntarmen må man først mangle magesyreproduksjon.

Se også:  Cøliaki  Autisme  Blodprøve  Candidasoppen  Fytinsyre  Gluten  Magesekken  Oppblåst mage  Planteoljer 

Dadler  –  er en steinfrukt som egentlig er et bær som inneholder ett frø.

Vitaminer: A og B.

Mineraler: Kalium, kalsium, fosfor og jern.

Sporstoffer: Kobber.

Høyt kostfiberinnhold.

Oppbevaring: Kjøleskap 0-2°C. Kan fryses og tines uten kvalitetstap. Daddel har god holdbarhet ved riktig oppbevaring.

Se også:  Dadler  Fiken  Tørket frukt 

Dampkoking  –  bevarer både næringsstoffer og smak i råvarene, slik at maten blir god og saftig.

Maten taper mindre salter, smaksstoffer og vitaminer, enn ved vanlig koking.

Fisk, grønnsaker og fjærkre er fint å dampe.

Se også:  Dampkoking  Fisk  Polyfenol 

Demens  –  er en fellesbenevnelse for sykdommer som rammer flere av hjernens funksjoner.

Se også:  Demens  Aminosyrer  BMAA  L-serin  Biologiordbok.html 

Depresjon  –  Tarmen kommuniserer med hjernen gjennom både nervesignaler, hormoner og nevrotransmittere.

Vi merker mange av disse forbindelsene i det daglige. Hvis vi er forelsket, merker vi ikke at vi er sultne. Hvis vi er nedstemt, får vi lyst på mat.

Se også:  Depresjon  Bakteriene  Tarmfloraen  Serotonin  Vitamin-B6  Vitamin-B12  Biologiordbok.html 

Diabetes  –  (sukkersyke) (type 1 og 2) er en stoffskiftesykdom som handler om insulin og blodsukker.

Type 1 lager ikke eget insulin, og må få dette tilført i sprøyte.

Type 2 lager eget insulin, men kroppen er insulinresistent.

Diabetes kan skyldes næringsmangel;

bla. B-vitaminer, vitamin-D, eller mineraler som f.eks. krom, magnesium, natrium eller sink.

Skolemedisinen har diktet opp navnet diabetes, og satt symptomene (mye sukker i blodet) som årsak.

Virkningen er blitt til årsak.

Karbohydrater er sett på som utløsende faktorer.

Se også:  Diabetes  Diabetes-1  Diabetes-2  Diabetes-3  Blodsukker  Insulin  Langtidsblodsukker  Sukkersyke  VitaminD.html  Biologiordbok.html 

Diabetes-1  –  kommer av at bukspyttkjertelen produserer for lite insulin.

Se også:  Diabetes-1  Diabetes  Diabetes-2  Diabetes-3  Insulin  Blodsukker  Biologiordbok.html 

Diabetes-2  –  (livsstilsdiabetes) handler om insulinresis.

Type 2 lager eget insulin, men kroppen er insulinresistent.

– Bygg er fremragende kost for diabetes type 2 pga. lav glykemisk belastning (GI).

– Bær. Søtstoffer tas langsomt opp i kroppen (spesielt bjørnebær, bringebær og jordbær).

– Bær kan styrke effekten av insulin og bedre blodsukkerreguleringen.

– Bær kan bidra til å dempe betennelser i kroppen.

Kaffedrikking kan knyttes til lavere risiko for diabetes type 2.

Se også:  Diabetes-2  Diabetes-1  Diabetes  Diabetes-3  Blodsukker  Insulin  Biologiordbok.html 

Diabetes-3  –  Hjernediabetes.

Se også:  Diabetes-3  Diabetes-1  Diabetes-2  Diabetes  Blodsukker  Biologiordbok.html 

Dietter  –  Det finnes mange dietter. De fleste er enige om at:

– Det er usunt å ha et så stort kaloriinntak at det fører til overvekt.

– Høyt inntak av sukker er usunt.

– Et kosthold uten fiber er usunt på flere ulike måter. En viss andel av kosten må være plantebasert (det er ikke fiber i animalsk kost).

– Høyt inntak av salt er usunt.

Se også:  Dietter  Fruktdiett  Kalorirestriksjon  Middelhavsdietten  Måteholdsdietten  Paleodietten 

Drikkevann  –  Norsk drikkevann er fra naturens side fattig på mineraler.

Norske vann er stort sett overflatevann.

WHO anbefaler minst 10 mg magnesium pr. liter drikkevann.

Sitronskiver setter en frisk og leskende smak på drikkevannet.

Se også:  Drikkevann  Kalk  Kalsium  Klor  Sitron  Vannkoking 

Druer  –  inneholder mineraler som fosfor, jern og kalsium.

Inneholder også druesukker som raskt opptas i blodet.

Det er mer karbohydrater i grønne enn i blå druene.

Se også:  Druer  Fosfor  Rosiner  Smak 

Dysbiose  –  er forstyrrelser i tarmens økosystem.

Dysbiose kan føre til sykdommer som: diabetes, ulike kreftformer, autisme, astma, allergi, psoriasis og ekstrem fedme.

Tarmbakterier kan også påvirke mental helse.

Se også:  Dysbiose  Fekaltransplantasjon  Bakteriefloraen.html 

Dårlig ånde  –  (halitose) skyldes bakterier i munnhulen som har overproduksjon av flyktige svovelholdige gasser.

– Bakterier i munnhulen lager svovelgass når de bryter ned proteiner.

Se også:  Dårlig ånde  Antibiotika  Bakterier  Skjørbuk  Tannkrem  Biologiordbok.html 

E. koli  –  er en vanlig tarmbakterie som er en viktig del i tarmfloraen hos varmblodige dyr og mennesker.

Se også:  E.koli  Avføring  Bakterier  Mikrobiota  Proteiner  Tarmfloraen  Urinveisinfeksjon 

Eddik  –  desinfiserende, fettoppløsende og kan fjerne vond lukt.

Se også:  Eddik  Eplesidereddik  Luktfjerner  Biologiordbok.html 

Egg  –  inneholder:

– Protein av en god kvalitet som er lettfordøyelig og inneholder aminosyrene som kroppen trenger.

– D-vitamin.

– Vitamin A, B, D, E.

– Jod.

– Mineraler.

Men ikke C-vitamin. Ikke stivelse og fiber. Lite karbohydrater.

Lagres med den butte enden opp.

Etter tre uker utvikler det seg en gassblære i den butte enden, som vokser ved lagring.

Egget er fremdeles godt, men egner seg ikke like bra til koking.

Ferske egg ligger tungt på bunnen i en bolle med vann, mens gamle egg reiser seg på høykant.

– Egg inneholder stoffet L-cystein, som hjelper kroppen å bryte ned acetaldehyd raskere.

Se også:   🥚   Eggehvite  Eggekoking  Eggeplomme  Fyllesyk  Fysikkordbok.html  Biologiordbok.html  Ordbok.html 

Eggehvite  –  inneholder:

– Protein.

– Natrium og kalium.

– Peptid som senker blodtrykket.

Eggehvite inneholder ikke:

– Vitamin A, E, D, B1, B6, B12, folat, jern og sink.

Eggehviten koagulerer ved 80°C.

Se også:  Eggehvite  Egg  Eggekoking  Eggeplomme 

Eggekoking  –  Eggehviten koagulerer ved 80°C. Eggeplommen stivner over 65°C.

Med koketempertur mot 100°C blir oppvarmingen av eggehviten så rask at den når 80°C før eggeplommen når 65°C slik at en kan få en bløt eggeplomme og fast eggehvite.

Ved oppvarming fra varmt vann utvider egget seg fortere og sprekker lettere.

Koking under 80°C over lengre tid vil gi hard hvite og bløt plomme.

Kaldkoking:

Det kan være lurt å stikke hull i den butte enden hvor det er gass under skallet.

Dette forhindrer at skallet sprekker når luften utvider seg.

Ved oppvarming fra kaldt vann får luften tid å vandre gjennom porer slik at skallet ikke sprekker så lett. Men det kan være vanskeligere å beregne presis koketid.

Varmkoking:

Romtemperering av egget på forhånd gjør at hinnen sitter mindre fast og gjør det lettere å skrelle etter at de er kokt.

Tempererte egg sprekker ikke så lett fordi utvidelsen er mindre.

Legges i kokende vann.

Hurtig oppvarming gir bløtkokte egg.

Bløtkokt med fast eggehvite og flytende plomme: 6-8 min.

Hardkokt: 8-10 min.

Litt salt eller natron i kokevannet kan gjøre egget lettere å skrelle.

Når koketiden er over bør egget avkjøles for å stoppe videre koagulering, f.eks. ved å legge dem i kaldt vann.

Eggene bør ligge i vann til de skal brukes. Tørre egg er vanskeligere å skrelle.

Gamle egg er lettere å skrelle.

Kok ikke egg i mikroen, det kan eksplodere.

Se også:  Eggekoking  Eggeplomme  Egg 

Eggeplomme  –  inneholder:

– Kolin, som øker prestasjonsevnen psykisk og fysisk.

– Protein.

– Fett hvor over halvparten er umettet fett.

– Kolesterol.

– Lecitin.

– Vitamin A, D, E, B1, B2, B6, B9, B12, folat, jern, sink, kalsium, selen, fosfor, mm.

Eggeplommen stivner ved koking over 65°C.

Se også:  Eggeplomme  Bearnes  Egg  Karotenoider  Lutein  Psykisk 

Endoskopi  –  går ut på å føre et langt, fleksibelt rør utstyrt med videokamera ned i halsen eller gjennom endetarmen for å undersøke fordøyelsessystemet.

Det finnes også trådløst kapselendoskop, som er et lite kamera på størrelse med en vitaminpille.

Dette gir mer detaljerte og omfattende undersøkelser enn MR og CT.

Se også:  Endoskopi 

Energi  –  måles i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier).

1 kcal = 4,2 kJ.

Maten inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen.

Se også:  Energi  Fedme  GI  Honningmelon  Insulin  Kalori  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

Enkorn  –  var den tidligste hveten (opprinnelsen til emmer, spelt og hvete) og ble brukt som matkorn.

Enkorn har et høyt proteininnhold og en høy andel av de essensielle aminosyrene fenylalanin, tyrosin, metionin og isoleucin.

Deig av enkorn blir klissete.

Se også:  Enkorn  Aminosyrer  Korn  Lutein  Mel  Spelt  Tokorn  Tyrosin 

Enumettet fett  –  fåes fra fjærfe, oliven og olivenolje.

Enumettet fett fra planteoljer blokkerer opptak av flere vitaminer, deriblant vitamin D. (F.eks. olivenolje og rapsolje.)

Se også:  Enumettet  Antagonister  Fett  Flerumettet  Matolje  Mettet  Olivenolje  Planteolje  Rapsolje  Umettet 

Enzymer  –  er en klasse av proteiner som er nødvendige for alle celler i kroppen.

Peptider er en kjede av aminosyrer. Når tallet av aminosyrer overstiger 50, kalles peptidet ofte for protein.

Se også:  Enzym  Ananas  Betaglukan  Fytinsyre  Hvete  Hvitløk  Mg  NAD  Q10  Schizofreni  Synergister  Tenner  Vitamin-B9  Vitamin-C 

Epigenetikk  –  Gener er enten av eller på i epi-genetikken.

Måten de slåes av eller på er maten vi spiser, stress eller ytre belastninger. F.eks. kan hungersnød arves, (som betyr at ervervede egenskaper kan arves via epigenetikken).

Se også:  Epigenetikk  Bakteriene  Gener  Biologiordbok.html 

Eplejuice  –  finnes av tre typer:

– De klare, klassiske kartongjuicene som er blandet fra konsentrat.

– Klar filtrert juice, men ikke konsentrert og blandet ut igjen.

– Ufiltrert.

Se også:  Eplejuice  Epler 

Epler  –  er kalorifattige og rik på fiber.

Inneholder:

– 80% vann.

– Kalorifattig; 100 g inneholder 50 kcal, mest som glukose og fruktose.

Se også:   🍎   Eplejuice  Frukt  Ordbok.html  Kristendom.html 

Eplesidereddik  –  inneholder følgende:

– Kalium.

– Natrium.

– Kalsium.

– Magnesium.

– Fosfor.

– Klor.

– Svovel.

– Kopper.

– Jern

– Silisium.

– Fluor.

– Vitamin-C.

– Vitamin-E.

– Vitamin-A.

– Vitamin-B1, B2, B6.

– Provitamin betakaroten

Se også:  Eplesidereddik  Betakaroten  Eddik  Fluor  Fosfor  Kalsium  Klor  Si 

Ergosterol  –  finnes i soppkjøtt.

Se også:  Ergosterol   🍄  

Erter  –  er en belgfrukt som smaker godt, metter magen og inneholder viktige næringsstoffer.

God kilde til vitamin A, C, K og B1, folat og mangan.

Samt fosfor, sink og jern.

Erter er bra for å holde blodsukkeret stabilt.

Erter selges fryst, tørket eller hermetisert.

Tørkede erter må bløtlegges før bruk.

Bløtlegg i 12 timer, skyll, og kok i over en time.

Det øker tilgjengeligheten av næringsstoffer, samtidig som uheldige stoffer brytes ned.

Se også:  Erter  Belgfrukter  Blansjering  Bønner  Fjert  Folat  Kål  Linfrø  Metthetsfølelsen  Proteiner  Raffinert stivelse  Sink 

Esekielbrød  –  er en brødoppskrift fra GT.

Laget av bla. spelt, hirse, belgfrukter som er spiret og langtidshevet.

Brødet har høyt næringsinnhold, bla. fullverdig protein som ikke finnes i vanlig brød.

Hveten er ofte byttet ut med spelt-mel.

Se også:  Esekielbrød  Brød  Faste  Hirse  Linser  Surdeigsbrød  Kristendom.html 

Farmasi  –  finner ideer til medisin i urskoger eller regnskoger.

Sjansen for å finne et brukbart stoff er liten.

Spør en derimot innfødte medisinmenn eller en kloke koner øker sjansen flere hundre ganger.

Se også:  Farmasi 

Faste  –  gir kroppen ro til å skille ut stoffer den ikke skal ha.

Når man faster bør man spise noe, f.eks. Esekielbrød som inneholder endel nødvendige stoffer, fordi det kan være vanskelig å avslutte fasten.

Se også:  Faste  Esekielbrød 

Fedme  –  er et symptom på den underliggende epidemien: overflod av mat.

Alle organismer er evolusjonært tilpasset svært begrensede ressurser. Når begrensningene forsvinner, takler ikke organismen dette fordi den er feiltilpasset.

Se også:  Fedme  Overvekt  Psykisk  Sukker  Vitamin-D 

Fekaltransplantasjon  –  er å transplantere avføring fra en frisk donor inn i tarmen.

Se også:  Fekaltransplantasjon  Avføring  Avføringstransplantasjon  Dysbiose  Tarmflora 

Fennikel  –  Tørket fennikel-frø kan brukes til saus, fiskeretter og som brødkrydder.

Blader og stilk kan benyttes fersk til salat.

Urten blir tradisjonelt brukt i matlaging for å bekjempe overvekt da oljen har en beroligende effekt på fordøyelsessystemet. Kan motvirke oppblåst mage.

Fennikel inneholder eterisk olje, fete oljer (petroselensyre, stigmasterolsyre, oleinsyre og linolensyre), protein, flavonoider (bl.a. rutin), kumariner (bl.a. bergapten), steroler, kolin, organiske syrer, vitaminer og mineraler (bl.a. fosfor, kalsium og kalium).

Hovedkomponentene i den eteriske oljen er 60-80% anetol (med søt smak), 10-30% fenchon (med bitter smak) og inntil 5% estragol.   Videre finner man i oljen bl.a. metylchavikol, alfa-pinen, kamfen, dipenten, alfa-fellandren, limonen, anisaldehyd, anissyre, cisanetol og p-cymen.

Se også:  Fennikel  Fisk  Fosfor  Karve  Oppblåst mage 

Fermentering  –  (gjæring) (syrning) handler om at bakterier eller sopp bryter ned molekyler i mindre deler som er lettere for kroppen å bruke.

F.eks. inneholder surdeigsbrød K2-vitamin som styrker skjelettet og beskytter mot engelsk syke.

500 fvt. Man begynte å fermentere (gjære) mat.

Se også:  Fermentering  Candidasoppen  Fermentert fiskeleverolje  FODMAP  Helkorn  Histamin  Sopp  Surdeig  Surdeigsbrød  Vitamin-D  Vitamin-K  Vitamin-K2  Surdeig.html 

Fermentert fiskeleverolje  –  er førstevalget når det gjelder tran.

Se også:  Fermentert fiskeleverolje  Fermentering  Fiskelever  Tran 

Ferske råvarer  –  på tallerkenen er bedre enn ti statlige ernæringskampanjer.

Se også:  Ferske råvarer 

Fersken  –  er kalorifattig, og inneholder i tillegg A-vitaminer også noen mineraler.

Nektarin er videreforedling av fersken.

Se også:  Fersken  Nektarin 

Fersk frukt  –  tar lengre tid å spise.

Man klarer ikke å spise så mange av gangen, sammenlignet med tørket frukt.

Det fort gjort å spise ti tørkede ferskener, men en hel kurv friske ferskener spiser man neppe i én jafs.

Se også:  Fersk frukt 

Fet fisk  –  som f.eks. makrell og sild inneholder:

– Langkjedede  Ω3  fettsyrer.

– Vitamin D.

– Enumettede fettsyrer.

– Proteiner.

– Di-peptider (f.eks anserine).

– Frie aminosyrer (taurin).

Se også:  Fet fisk  Fett  Fisk  Laks  Makrell   Ω  

Fett  –  tilfører kroppen fettsyrer og er bærer av fettløselige vitaminer.

Fettsyrene kan være mettede eller umettede.

Mettet fett fås fra melkeprodukter, ost, smør, hard margarin og storfekjøtt. (Mettet fett bør unngåes.)

Umettet fett kan være enten enumettet eller flerumettet.

Enumettet fett fåes fra fjærfe, oliven og olivenolje.

Flerumettet fåes fra fet fisk, som laks, ørret, makrell, sild og tran.

Fettet i blodet kommer fra to kilder, enten er det tilført via maten eller laget i leveren.

Men kroppen må ha litt av disse stoffene og produserer selv det den trenger. Det brukes bl. a. som byggesten for vitamin D, hormoner som østrogen og testosteron og kortison.

Det er ikke er fettet i seg selv som er problemet, men måten det transporteres på i blodet.

Se også:  Fett  Fet fisk  Flerumettet  Margarin  Matolje  Mettet fett  Nøtter  Olivenolje  Olje  Paleodietten  Planteolje  Rapsolje  Smør  Solsikke  Stekefett  Transfett  Umettet  Ørret 

Fettcellene  –  Det er milliarder av fettceller i kroppen.

De kan være tomme og små eller fulle og store.

De utvider seg når de fylles med fett fra maten.

Ekstra kalorier kan lagres som fett inne i fettcellene så de blir større.

Fettcellene skiller ut rundt 600 ulike hormoner.

Kjemiske stoffer som påvirker hele kroppen.

Adiponectin er ett av av disse hormonene. Man tror det forynger alle cellene i kroppen.

Slanke produserer mer enn de overvektige.

Etter som fettcellene blir større fordi de lagrer mer og mer fett, – synker adiponectinnivået. Så jo større man er, jo mindre adiponectin.

Når fettcellene blir for fulle, produserer de ikke nok av dette foryngende hormonet.

Se også:  Fettcellene  Leptin 

Fiken  –  inneholder:

Vitaminer: B, E og K.

Mineraler: Kalium. Kalsium. Magnesium.

Se også:  Fiken  Dadler  Kalsium  Tørket frukt 

Fisk  –  Rent kjøtt og fisk har ikke karbohydrater.

Flerumettet fåes fra fet fisk.

 Ω3  av typen EPA og DHA finnes i fisk.

 Ω9  finnes i fiskeoljer.

Se også:  Fisk  Aminosyrer  Bløgging  Dampkoking  Fermentert  Fet fisk  Fiskelever  Flerumettet  Jern  Jod  Kveite  Laks  Linolensyre  Lutefisk  Mager fisk  Makrell   Ω    Ω3   Sei  Sjømat  Steinalderkost  Taurin  Torsk  Tørrfisk  Umettet  Vassild  Vitamin-A  Vitamin-B12  Vitamin-D  Biologiordbok.html  Skipsordbok.html 

Fiskelever  –  fra villfanget fisk, kaldpresset og aller helst melkesyregjæret.

Inneholder mye A og D vitamin.

Se også:  Fiskelever  Fermentert  fiskeleverolje  Fisk  Tran  Vitamin-A  Vitamin-D 

Fjert  –  Promp. Tarmgass. Flatulens.

Finnes i forskjellige varianter; noen smeller, andre er luktfrie.

Se også:  Fjert  Avføring  Erter  Kål  Pærer  Biologiordbok.html 

Flerumettet fett  –  fåes fra fet fisk, som laks, ørret, makrell og sild.

Og fra fiskepålegg, myk margarin, oljer og tran.

Soya- mais- og solsikkeolje er flerumettet.

Flerumettet plantefett, (inkludert olivenolje) blokkerer opptak av flere vitaminer, deriblant vitamin D.

Flerumettet fett tåler høy temperatur dårligst.

Se også:  Flerumettet  Antagonister  Fett  Fisk  Makrell  Margarin  Mettet fett   🥜   Planteolje  Solsikke  Umettet  Ørret 

Flavonoider  –  Antioksidant som har en betennelseshemmende effekt.

Se også:  Flavonoider  Grapefrukt  Pistasjnøtter 

Fluor  –  kan forsterke tennenes emalje.

Se også:  Fluor  Bakteriene  Eplesidereddik  Hirse  Mineral  Sporstoffer  Tenner 

Fløte  –  Fløte er en blanding av fett i vann.

Fløte brukes ofte for å gi mat en tykkere konsistens og for å avrunde smaken i bla. supper og sauser.

På meieriet kjøres melk gjennom en separator som skiller fløte og melk.

Se også:  Fløte  Kremfløte  Krem  Saus  Smør 

FN  –  De forente nasjoner.

Se også:  FN  Codex  WHO  FN.html  Klimaordbok.html 

FODMAP  –  Fermentable Oligo- Di- Monosaccharides And Polyols.
Fermenterbare Oligosakkarider, Disakkarider, Monosakkarider og Polyoler.

Matvarer med mye FODMAP:

– Fruktose (fruktsukker), som finnes i honning og mange typer frukter.

– Fruktaner, som finnes i hvete, rug og løk.

– Galaktaner, som finnes i bønner og linser.

– Polyoler, som finnes i kunstige søtningsstoffer.

– Laktose (melkesukker), som finnes i mange melkeprodukter.

Matvarer med lite FODMAP:

Agurk. Aspartam (og kunstige søtningsmidler som ikke ender på –ol). Aubergin. Modne bananer. Blåbær. Bokhvete. Druer. Gulost. Gulrot. Havre. Jordbær. Kiwi. Poteter. Ris. Sitrusfrukter. Salat. Rød paprika. Stagselleri. Spinat. Squash. Smør. Tomat. Vanlig bordsukker.

Se også:  FODMAP  Aprikos  Bær  Bønner  Candidasoppen  Fermentering  Havre  Hvete  IBS  Honning  Jordbær  Lysin  Pærer  Rug  Spelt  Surdeigsbrød  Tarmflora  Vannmelon 

Fotosyntesen  –  Plantene puster inn CO₂ og puster ut oksygen.

Se også:  Fotosyntesen  Klimaordbok.html  Biologiordbok.html 

Folat  –  (vitamin B9) er en samlebetegnelse for folsyre (pteroylglutaminsyre), mm. (Tidligere folacin).

Folsyre er en komplisert organisk syre.

Folinsyre er en syntetisk form brukt i kosttilskudd.

Finnes i grønne grønnsaker, belgvekster, spinat, brokkoli, bær, asparges, grønn salat, mais, nesle, persilleblad, sitrusfrukter og lever og kornprodukter.

Folsyre ødelegges lett under tilberedning av mat.

Kroppen bruker folat ved celledeling.

Folat kan bidra til å redusere tretthet og utmattelse.

Se også:  Folat  Artisjokker  Banan  Belgfrukter  Erter  Frukt  Mango  Multebær  Paprika  Pastinakk  Quinoa  Sitron  Surkål  Vitaminer  Vitamin-B9 

Fôr  –  Fremtidens fôr kan komme fra trær og tare.

– Trestokken kuttes til flis og varmes opp og tilsettes kjemiske stoffer for å hente ut lignin, cellulose og hemicellulose. Vha. enzymer brytes cellulosen ned til sukker. Dette tilsettes gjær (mikroorganismer) som omdanner sukkerforbindelsene til protein som blandes i dyrefôr.

– Tare brytes ned i en tilsvarende prosess.

Fôr fra trær og tare inneholder bioaktive komponenter som finnes i celleveggen og som kan gi god dyrehelse.

Se også:  Fôr 

Fordøyelse  –  handler om nedbryting av maten, opptak av næring, at man ikke får vondt i magen og at man går på do på vanlig vis.

– Bevegelse i kroppen, f.eks. å rusle en gåtur etter maten kan framskynde tømming av magesekken slik at det tar kortere tid før en går på do.

– Gallesyre i tarmen hjelper til med å bryte ned fettet.

Se også:  Fordøyelse 

Forkjølelse  –  forårsakes av virus.

– Det beste råd mot forkjølelse er å slappe av og vente på at det går over.

– Solhatt kan ha en viss forebyggende effekt.

– C-vitaminmangel gjør at en får svekket immunforsvar og blir lettere syk.

– Hvis en har normalt immunforsvar, da hjelper ikke C-vitamin Ingefær virker ikke. Heller ikke hvitløk.

– Honning kan ha samme effekt som vanlige, respektfrie hostesafter, dvs. liten effekt.

– Sitron kan være lindrende, men stopper ikke hoste.

– Råmelk stopper ikke hoste men kan ha en effekt på immunforsvaret og dempe smerter i slimhinnene.

Se også:  Forkjølelse  Alkohol  Grapefrukt  Hostesaft  Hvitløk  Immunforsvar  Ingefær  Sitron  Vitamin-C 

Forvelling  –  Se blansjering.

Se også:  Forvelling  Blansjering 

Fosfat  –  brukes i kjøttpølser, som gjør dem mindre sure og gjør at fett og vann bindes lettere.

Se også:  Fosfat  Kjøttpølse  Kjemiordbok.html 

Fosfor  –  er et mineral, viktig for oppbyggingen av kroppens muskelceller, nervesystem, skjelett og den genetiske koden (DNA).

Fosfor er viktig i kroppens energiomsetning.

Hirse inneholder mye fosfor.

Se også:  Fosfor  Amarant  Banan  Druer  Eplesidereddik  Fennikel  Hirse  Hvitløk  Kalsium  Mineral  Pistasjnøtter  Spelt  Tenner  Kjemiordbok.html 

Frityrfett  –  som benyttes i gatekjøkken og fastfood-bransjen inneholder transfett.

Men også frityrlaget som omgir frossenvarer som fiskepanetter, schnitzler, ol.

Også bakefett i kjeks, kaker og annet bakverk med lang holdbarhetsdato inneholder transfett.

Se også:  Frityrfett  Fett  Matolje  Transfett 

Frokost  –  Fancy frokostblandinger kan komme og gå, men havregrynsgrøten består.

Man må ikke spise brød til frokost. Det anbefales å finne andre løsninger.

Lunket vann tilsatt juice av en halv sitron gir en superstart på dagen.

Grapefrukt er også god som frokostfrukt.

En stor porsjon med speilegg virker mot bakrus.

Se også:  Frokost  Brødspising  Frokostmiddag  Fruktspising  Fyllesyk  Grapefrukt  Kveldsmat  Lunch  Sitron  Trøtthet  Rad.html 

Frokostmiddag  –  Ideen er den samme som ved lunsjmiddag. Maten får lengere tid på å bli fordøyd.

– Mindre småspising.

– Mindre overspising.

– Mindre søtsug.

– Mindre sulten om kvelden.

Se også:  Frokostmiddag  Frokost  Lunchmiddag  Middag 

Frukt  –  inneholder vitaminer og mineraler og kostfiber,
men også endel sukker.

Frukt er en god kilde til vitaminer og fytokjemikalier.

Frukt er også en kilde til fruktose, og det er ikke bra å spise for mye.

Juice kan man være litt forsiktig med. Det er like mye sukker i et glass appelsinjuice som i brus.

Se også:  Frukt  Ananas  Antioksidanter  Appelsin  Aprikos   🍌   Dadler   🍎   Fiken  Folat  Fruktose  Diabetes  Fedme  Fruktdiett  Fruktspising  Fytokjemikalier  Glukose  Grapefrukt  Kaki  Karbohydrater  Lykopen  Polyfenol  Smoothie  Stivelse  Sukker  Tørket frukt  Vannmelon  Vitamin-A  Vitamin-B17  Vitamin-C 

Fruktdiett  –  Fruktarianere spiser bare frukt.

Se også:  Fruktdiett  Dietter  Frukt 

Fruktose  –  (fruktsukker) er en kjemisk forbindelse som finnes i frukt sammen med druesukker.

Vanlig sukker inneholder halvparten glukose (druesukker) og fruktose. De er bundet sammen, men spaltes fra hverandre i tarmen.

Fruktose finnes frukt og i blomsternektar og dermed også honning.

Se også:  Fruktose  Diabetes  Fedme  Fruktspising  Glukose  Karbohydrater  Raffinert  Stivelse  Sukker  Søtstoff 

Fruktspising:

– Frukt bør skylles før det spises.

– Frukt bør spises på tom mage. F.eks. før frokost.

– Frukt kan tilfredsstille appetittregulerende mekanismer og stimulere belønningssentre i hjernen og dermed redusere behovet for mindre sunne alternativer slik som kaker, brus og smågodt.

Se også:  Fruktspising  Brødspising  Fruktose  Frokost  Karbohydrater  Kostfiber  Kostholdsråd  Skylling  Smoothie  Steinalderkost  Sukker  Vegansk kosthold  Rad.html 

Fyllesyk  –  Alkohol tørker ut kroppen, deriblant hjernen.

Hjernen skrumper in pga. vannmangel og drar i hodeskallen.

Så våkner man med hodepine.

Kokosvann er en god naturlig drikk + vanlig vann.

B-vitamin bryter ned alkohol.

Egg til frokost virker mot bakrus.

Det beste rådet mot bakrus er å drikke på en forsvarlig måte.

Se også:  Fyllesyk  Alkohol   🥚   Frokost  Trøtthet  Vann 

Fytinsyre  –  blokkerer kroppens evne til å absorbere viktige mineraler, deriblant mineraler som sink, kalsium, kobber, jern og magnesium.

Fytinsyre bidrar også til nedsatt magesyreproduksjon, og kan føre til lekk tarm, underernæring og kronisk utmattelse.

Fytinsyre beskytter belgvekster, korn, nøtter og kjerner mot å bli fordøyd.

Fytinsyre reduserer derfor opptak av næringsstoffer.

Bløtlegging aktiverer et enzym som heter fytase som bryter ned fytinsyre, slik at de mange sunne næringsstoffene i belgvekster kan bli utnyttet optimalt.

Fytinsyre finnes i det ytre skall av forskjellige kornslag, frø, bønner og nøtter.

Fytinsyre er plantens beskyttelse mot insekter, mikroorganismer, vær og vind.

For mye fytinsyre i maten kan være uheldig for fordøyelsen.

I menneskekropppens fordøyelse kan  fytinsyre i store mengder hindrer opptak av mineraler gjennom å virke hemmende på enzymer.

Fytinsyre binder seg til mineraler i fordøyelseskanalen og blokkerer kroppens evne til å absorbere viktige mineraler; deriblant sink, kalsium, kobber, jern og magnesium.

Fytinsyre bidrar også til nedsatt magesyreproduksjon, og kan føre til lekk tarm, underernæring og kronisk utmattelse.

Fytinsyre reduserer derfor opptak av næringsstoffer.

Se også:  Fytinsyre  Belgfrukter  Brødspising  Cøliaki  Enzym  Mg  Soya  Surdeigsbrød  Surdeigsstarter  Surdeig.html 

Fytokjemikalier  –  er levende plante-kjemikalier som beskytter plantene mot skader fra bakterier, sopp, insekter, skadedyr, giftstoffer og sterke solstråler.

– Forbindelsene har ofte sterke pigmenter som farger plantene gule, grønne, oransje, blå, lilla, røde og svarte.

– De tilfører smak og lukt til matvarene.

– Mange fytokjemikalier gir maten en bitter smak; f.eks. ren kakao og brokkoli.

– De er som regel antioksidanter eller stoffer som stimulerer kroppens antioksidantforsvar.

– Fytokjemikalier er essensielle (livsviktige) slik en får ikke mangelsykdommer dersom en får for lite fytokjemikalier.

– Frukt, grønnsaker og bær er fulle av fytokjemikalier.

– Et fytokjemikalierikt kosthold kan forebygge kreft.

Se også:  Fytokjemikalier  Bønner  Frukt 

Gallestein  –  Fet mat kan gi gallesteinsanfall, som kan bestå av plutselige smerter i øvre høyre del av magen.

Se også:  Gallestein  Overvekt  Reddik 

Gelatin  –  er hydrolysert kollagen.

Se også:  Gelatin  Candidasoppen  Kollagen  Kraft  Kraftkoking  Tarmflora  Kraftkoking.html 

Gener  –  er enten av eller på i epi-genetikken.

Måten de slåes av eller på er maten vi spiser, stress eller ytre belastninger.
F.eks. kan hungersnød arves, (som betyr at ervervede egenskaper kan arves via epigenetikken).

Se også:  Gener  Epigenetikk 

Glukagon  –  (Glucagon) er et hormon som får blodsukkeret til å stige.

Se også:  Glukagon  Diabetes  Hormoner  Melatonin  Biologiordbok.html 

Glukose  –  Druesukker. Karbohydrat. C₆H₁₂O₆.

Glukosen går rett i blodet, og gir næring til alle cellene i kroppen.

Spiser en mer enn det man trenger, går glukosen inn i glykogenlagrene.

Spiser man enda mer, blir det lagret som fett.

Fruktosen omdannes i leveren til glukose, som går ut i blodet, mens resten lagres som fett.

Glukose gir rask blodsukkerstigning.

Se også:  Glukose  Fruktose  GI  Sukker  Biologiordbok.html 

Glukosemåler  –  Det er mentalt utfordrende å stikke seg selv flere ganger om dagen for å sjekke blodsukkernivået.

Noninvasive glukosemålere finnes ikke på markedet. Glukosemålere er basert på sprøytestikk eller et sensorfilament inn under huden.

Se også:  Glukosemåler  Glukose  Blodsukker  Diabetes 

Glutation  –  (Glutathione).

Som antioksidant nøytraliserer den frie radikaler ved å redusere hydrogen- og lipidperoksider.

Se også:  Glutation 

Gluten  –  kan skape betendelsestilstander i hele kroppen,

og kan være årsak til en rekke sykdommer.

Se også:  Gluten  Cøliaki 

GI  –  Glykemisk indeks er et forholdstall mellom to blodsukkerverdier,hvorav den ene er en referanseverdi.

Referanseverdien gis av f.eks. loff eller druesukker, som måles etter et par timer og får referanseverdien 100.De andre matvarene får verdier i forhold til dette.

Jo høyere GI desto raskere taes karbohydrater opp i blodet.

«Langsomme» karbohydrater gir sakte blodsukkerstigning. Det gjør at en føler seg mett, unngår trangen til noe søtt, og det er lettere å holde vekten.

Glukose er et raskt karbohydrat, fordi den er den eneste karbohydratformen kroppen kan utnytte direkte, uten å først omvandle den.

– Pasta av durumhvete har GI = 10.

– Kokt potet har GI = 10-17.

– Ris har GI = 15-31.

– Pasta av brun ris har GI = 19.

– Brød har GI = 30-45.

– Sukker har GI = 68.

GL (den glykemiske belastningen) kan være betydelig hvis karbohydratinnholdet er høyt.

Se også:  GI  Blodsukker  Hvete  Kirsebær  Fjert  Mango  Pasta  Plommer  Ris   🍋  

Granateple  –  inneholder:

K-vitamin.

C-vitamin.

B6-vitamin (folat).

Antioksidanter.

Polyfenol, en antioksidant som holder kroppens celler friske, og forebygge visse krefttyper.

Fiber i frøene.

Lagres kjølig ved 8–12ºC, men kan også fint klare seg i romtemperatur. Oppbevaring forbedrer både smaken og saften.

Se også:  Granateple  Infarkt  Polyfenol 

Grapefrukt  –  er en sitrusfrukt.

– Rik på vitamin C, betakaroten og bioflavonoider.

– Essensiell kilde til vitamin B1, B2, B3, B5, B6, og E.

– Mineralrik.

– Kalorifattig.

– Fiberrik.

– 90% vann.

– Rødfargen kommer av antioksydanten lykopen.

– Den bitre smaken skyldes plantestoffet kinin.

– Bioflavonoider gjør at C-vitamin virker bedre.

– Kreft. Kombinasjonen av pektin, C-vitamin og flavonglykosider beskytter mot flere former for kreft, bl.a. kreft i mage, prostata, bryst og tykktarm.

– Virusinfeksjoner. Kombinasjonen av C-vitamin og flavonoider som hesperidin forebygger forkjølelse og influensa.

– Grapefruktkjernen inneholder stoffer som virker hemmende på vekst av sopp og bakterier.

– Slanking. Grapefrukt blokkerer enzymerbinvolvert i fettlagring, ved å brenne og fjerne dem.

– Blodsirkulasjonen bedres. blodkarene styrkes. Åreknuter forbedres.

– Reduserer kolesterol.

– Fjerner giftstoffer og forbedrer fordøyelsen og nyrefunksjonene.

– Stopper blødninger.

– Forbedrer hevelser i prostata.

– Styrker hår og negler.

– Stimulerer produksjonen av hvite blodceller.

– Vannlatende.

Grapefrukt er en glimrende frokostfrukt.

Se også:  Grapefrukt  Flavonoider  Forkjølelse  Frokost  Lykopen  Sopp  Vitamin-C 

Gressløk  –  inneholder kostfiber, kalium, folat og vitamin A, E, K, C, samt mineraler og sporstoffer som kalium, kalsium, kobber, mangan, kobber og krom.

Urten har et høyt innhold av betakaroten, som omdannes til vitamin A i kroppen.

Kan f.eks. brukes som dryss på eggerøre.

Den milde smaken gjør at den kan brukes i store mengder;

f.eks. stekt i olje, som basis for supper og gryteretter.

Passer til egg- og osteretter, fiskesuppe, stekt fisk, i sauser og i dressinger.

Den har de samme kreftforebyggende sovelstoffene som kepa- og hvitløk.

En bunt gressløk i et glass vann på benken.

Den kan hakkes opp og fryse slik at en kan ha gressløk året rundt.

Tørking er også en mulighet.

Passer til alle retter det er naturlig å ha løk i.

Dryss på rett før servering eller tilsett på slutten av koketiden, (den liker ikke å bli stekt eller kokt).

Blomstene er kan brukes som garnityr og fargepynt i salater.

Se også:  Gressløk  Rødbeter  Biologiordbok.html 

Grønnsaker  –  er lurt å spise med tanke på å redusere risikoen for hjerte og karsykdommer.

Se også:  Grønnsaker 

Gulrot  –  er bra for synet.

Hvis man spiser rå gulrot taes bare 20% av betakaroten opp.

Kokes den blir 80% tatt opp, men da mistes endel andre ting.

Derfor er beste kombinasjon halvparten rått og halvparten kokt.

Se også:  Gulrot  Vitamin-A  Betakaroten  Jod 

Havre  –  er bra for magen og hjertet.

Inneholder:

– Riklig med fiber og planteslimstoffer som er karbohydrater, som ikke nedbrytes i tarmen.

Det gjør havre til et godt middel både ved forstoppelse og ved diaré. Disse stoffene vil også være mat for gode melkesyrebakterier.

– Betaglukan (4%).

– E-vitamin.

– Enumettede fettsyrer (2,6%).

– Flerumettede fettsyrer (2,4%).

– Folsyre (30µg/100g).

– Fosfor (490mg/100g).

– Jern (3,5mg/100g).

– Kalium (370mg/100g).

– Karbohydrat (60%).

– Kostfiber (10%).

– Magnesium (110mg/100g).

– Mettet fett (1,1%).

– Protein (11%).

– Sink (2,4mg/100g).

– Tiamin (0,35mg/100g).

– Vitamin B1 (tiamin).

Havre senker kolesterolet og særlig LDL- kolesterolet.

Havre hjelper på stabilisering av en robust tarmflora og motvirker luftplager og gjæring i fordøyelsen.

Lav GI gir mindre blodsukkerøkning ift. andre kornslag.

– Lagring. Havre har kortere holdbarhet enn andre kornslag pga. innholdet av flerumettede fettsyrer som lettere oksideres. Havre skal derfor oppbevares mørkt, kjølig og i lufttette beholdere.

Havre blir også harskt hvis det lagres for lenge.

For å redusere harskning blir havre varmebehandlet. Det hindrer at de fettspaltene enzymene oksiderer fettsyrene (lettkokte havregryn holder seg bedre).

– Havregrøt med gresk yoghurt, kesam eller Skyr, sammen med hakkede nøtter, er en god oppskrift på søvnig kveldsmat. Det er både rikt på komplekse karbohydrater og vitamin B6, og inneholder i tillegg melatonin.

Se også:  Havre  Benskjørhet  FODMAP  Havregryn  Havrekli  Kveldsmat  Linfrø  Mg  Oppbevaring  Sink  Søvn  Tarmflora  Kolesterol.html 

Havregryn  –  inneholder en rekke vitaminer og mineraler som har en god effekt på kolesterol, blodtrykk, blodsukker og gastrointestinal helse.

Se også:  Havregryn  Betaglukan  Blodsukker  Bær  Havre  Honning  Kolesterol  Kostfiber  Sink 

Havrekli  –  har 15% fiberinnhold.

Havre inneholder ikke gluten.

Se også:  Havrekli  Havre  Kli  Kruskakli  Kostfiber 

Helkorn  –  har lavere utmalingsgrad som bevarer mer av næringen.

Bearbeidingsteknikker som bløtlegging, spiring og fermentering (syrning), gjør kornet lettere fordøyelig.

Se også:  Helkorn  Fermentering  Korn  Bygg  Kornprodukter 

Helse  –  består av to ting: Kosthold og sinnstilstand.

Kroppen er dannet av byggestoffer fra kostholdet. (Uten kosthold – ingen kropp.)

Feil kosthold, gir feil kropp, altså uhelse.

– Derfor er kosthold den viktigste faktoren når det gjelder helse.

Se også:  Helse  Helseproblemer  Sinnstilstand 

Helseproblemer  –  er ofte en kombinasjon av flere årsaker.

Se også:  Helseproblemer  Helse  Sinnstilstand  Årsak 

Hemoglobin  –  er bygd opp av protein og jern.

Hemoglobin binder oksygen fra lungene og frigir oksygen i kroppens celler.

Se også:  Hemoglobin  Anemi  Blodprosent  Jern  Blodprosent.html  Biologiordbok.html 

Hirse  –  er blant de eldste kornsortene.

Inneholder mye mineraler som f.eks: jern, silisium, magnesium, fosfor, kalium, fluor, svovel.

Hirse er lettfordøyelig, ikke allergifremkallende og glutenfritt.

Tilberedning av hirsegrøt:

1. Skyll først i kaldt vann og så i kokende vann. Dette er for å fjerne bitterstoffer.

2. Kok opp vannet.

3. Ha i grynene og la dem koke på svak varme til vannet er nesten kokt inn.

4. Spe med melk og kok videre til grøten har jevnet seg, ca. 50 min. 

5. Smak til med salt.

6. Serveres som risgrøt.

Se også:  Hirse  Esekielbrød  Fluor  Fosfor  Vafler 

Histamin  –  er noe alle har.

Histamin frigjøres for å forsvare kroppen.

Brennmanet og brennesle: Den brennende følelsen kommer av giftstoffer som skytes inn i huden og frigir histamin.

Blodårene utvides, man får boblete hud, kløe og sviende følelse.

Se også:  Histamin  Brennesle 

Hjernen  –  Tarmbakteriene og hjernen snakker med hverandre via vagusnerven.

Se også:  Hjernen  Autisme  Kanel  Leptin  Bakteriefloraen  Tarmfloraen  Biologiordbok.html 

Hodekål  –  inneholder er gir deg C-vitamin.

Se også:  Hodekål  Kål 

Holdbarhet  –  Stabil og lav temperatur er ideelt for de fleste matvarer.

– Honning har uendelig holdbarhet (opp mot hundre år).

– Mel er holdbar i flere år. Muggsopp merkes med at melet klumper seg, og får feil farge og lukt. Da bør hele posen kastes.

– Sukker er holdbar i flere år.

– Havregryn har god holdbarhet, men kan harskne fordi det inneholder fett. Ved å bruke nesa merker en det fort.

– Gjær kan miste noe av gjæreevnen, men da er det bare å bruke en pose ekstra.

– Matolje holder seg godt, hvis det oppbevares mørkt, tett og kjølig. Det er kun harskning som kan være et problem. Oljer med lavt innhold av flerumettet fett (f.eks. olivenolje), har best holderhet.
Det er fordi flerumettede fettsyrer lett oksiderer, særlig hvis det utsettes for lys, oksygen og varme.

– Tørrvarer har tilnærmet uendelig holdbarhet.

– Ris har nesten uendelig holdbarhet, dersom det er oppbevart tørt og tettpakket. Unntak er brun ris har mer olje og derfor kortere holdbarhetsdato.

– Suppeposer og sauser er som regel frysetørket.

– Frysetørket mat har god holdbarhet. Frysetøring går ut på at matvarene kjøles ned til minus 10-20 grader, slik at vannet fryser til is. Deretter blir maten utsatt for lavt trykk slik at isen går over til vanndamp som trekkes ut av maten. Verken mikroorganismer eller enzymer er i stand til å bryte ned mat med under 1% vann. Smaken vil kanskje ikke være som opprinnelig, med frysetørret mat er ikke farlig eller usunn å spise.

– Hermetikk. Innholdet er varmebehandlet slik at mikroorganismer dør og har derfor nærmest uendelig holdbarhet. (Hvis hermetikkboksen buler kan det være tegn på bakterievekst, og da bør den kastes.)

– Sjokolade og sjokoladepålegg har god holdbarhet.

– Alkohol og øl har lang holdbarhet.

Se også:  Holdbarhet  Honning  Oppbevaring  Sterilisert  Varmebehandling 

Homocystein  –  er en aminosyre som kroppen produserer.

Se også:  Homocystein  Pyridoxin  Vitamin-B6 

Honning  –  inneholder 75% sukker, 25% vann og litt vitaminer og mineraler.

– Honning har nærmest uendelig holdbarhet (opp mot hundre år).

Se også:  Honning  FODMAP  Havregryn  Holdbarhet  Karbohydrater  Maursyre  Melasse  Søtstoff  Trening  Vegansk kosthold  Veganere 

Honningmelon  –  har lavt energi- og fettinnhold og er kilde til C-vitamin, kostfiber og en rekke viktige mineraler.

Se også:  Honningmelon  Energi  Vannmelon 

Hormoner  –  er signalstoffer som via blodet føres ut til organene de skal regulere.

Melatonin, søvnhormonet, stopper opp når dagslys treffer netthinnen.

Det motsatte skjer med serotonin. Produksjonen stimuleres av mer sollys.

Se også:  Hormoner  Leptin  Glukagon  Melatonin  Biologiordbok.html 

Hostesaft  –  I halsen er hostereseptorer som reagerer på irritasjon og utløser hosterefleksen.

Hoste kan spre smitte.

Hostemedisiner danner et belegg som hindrer irritasjon. De inneholder ofte noe søtt og seigt sirupsaktig som demper hosten. Pluss noen virkningsløse legemidler som kan gi bivirkninger som hjertebank og kvalme.

Dokumentasjon for hostemedisiner er begrenset.

En blanding av sitron og honning i varmt vann er billig og virksomt og gjør samme nytten og demper hosten.

Se også:  Hostesaft  Forkjølelse  Sitron  Biologiordbok.html 

Huden  –  er full av bakterier, sopp og små dyr, og vi trenger å ha dem der.

Se også:  Huden  Hudkreft  Psoriasis  Aldring.html  Biologiordbok.html 

Hudkreft  –  Lykopen beskytter huden mot solen.

Solkrem beskytter mot solskader, hudkreft, rynker og aldring.

Se også:  Hudkreft  Huden  Kreft  Lykopen  Solkrem Vannmelon 

Hvete  –  for tusen år siden kan ikke sammenlignes med dagens, fordi gluten er videreutviklet for å gi mer fluffy brød.

I Norden er det mye benskjørhet til tross for at det drikkes mye melk og spises mye brød.
Det er fordi i hvete finnes en syre som binder seg til mineral, og blir til et ikke-vannløselig salt som ikke taes opp i kroppen.
Når man spiser brød sammen med melk går derfor kalken rett ut.

I hvete er det også et enzym som bryter ned denne syren, men den trenger et døgn til fermentering, som det ikke er tid til når en steker brød etter noen få timer.

Se også:  Hvete  Benskjørhet  Enzym  FODMAP  GI  Kruskakli  Rug 

Hvilepuls  –  måles når kroppen er helt i ro.

Se også:  Hvilepuls 

Hvitløk  –  har sterk smak og lukt.

Hvitløk inneholder B- og C-vitaminer og flere mineraler som jern, fosfor, kalsium og magnesium.

Hvitløk inneholder enzymet allinase.

Når dette knuses eller kuttes bidrar det til dannelsen av allicin.

Allicin er et svovelholdig stoff som også bidrar til å gi løken den karakteristiske lukten.

Hvitløk kan senke kolesterolet litt.

Hvitløk har ingen innflytelse på virus.

Se også:  Hvitløk  Enzym  Forkjølelse  Fosfor  Immunforsvar  Kolesterol  Løk  Vitamin-C  Kolesterol.html 

Håndvask  –  bør utføres etter at en har vært ute, etter dobesøk og før en spiser.

Se også:   🤲    🧼   Bakterier  Biologiordbok.html  Biologiordbok.html 

IBS  –  Irritable Bowel Syndrome. Irritabel tarm-syndrom, er en ufarlig, men plagsom og hemmende tarmlidelse.

Symptomer er bla. magesmerter, forstoppelse, luftplager, oppblåst mage, plutselig diaré og fising.

Behandling kan være å redusere FODMAP.

Se også:  IBS  Fekaltransplantasjon  FODMAP  Immunforsvar  Oppblåst mage  Pasteurisering  Psykisk  Pærer  Tarmflora  Vannmelon 

IE  –  Internasjonal enhet = 25 ng = 0,025 μg.

Se også:  IE 

Immunforsvar  –  Det anses at en mangfoldig bakterieflora i tarmen kan styrke immunforsvaret.

Betaglukan virker positivt på immunforsvaret.

Se også:  Immunforsvar  Autoimmune sykdommer  Bakterier  Bakteriefloraen  Bakteriene  Betaglukan  Blåbær  Bygg  Bær  Hvitløk  IBS  Insulin  Kefir  Julen  Mg  Margarin  Muggsoppgift  Prebiotika  Q10  Sopp  Tarmflora  Vitamin-C  Vitamin-D  Vitamin-E  Korona.html  Biologiordbok.html 

Infarkt  –  skyldes vanligvis tilstopping av en blodåre slik at blodforsyningen hindres slik at vev blir ødelagt.

Eksmpler er hjerteinfarkt, hjerneinfarkt (hjerneslag) og nyreinfarkt.

Årsaken kan være blodpropp (trombe) eller blodproppsmateriale som føres med blodet fra et annet sted.

Se også:  Infarkt  Belgfrukter  Bær  Granateple  Kaffe  Lykopen  Overvekt  Psoriasis  Q10  Rødbeter  Tomat  Åreforkalkning 

Ingefær  –  er en krydderrot.

Har muligens effekt ved:

– Slitasjegikt (artrose).

– Svimmelhet (vertigo).

Lagret ved 8-12°C holder den i flere måneder. Fuktighet kan føre til misfarging og råte.

Se også:  Ingefær  Artrose  Forkjølelse  Oppblåst mage  Psoriasis  Servelat 

Insulin  –  er et av kroppens mest potente hormoner.

Se også:  Insulin  Avocado  Bønner  Blodsukker  Energi  Immunforsvar  Biologiordbok.html 

Jarlsbergost  –  norsk pasteurisert hvitost av kumelk.

1950-tallet. Utviklet ved Norges landbrukshøgskole.

Jarlsbergost ble tidligere solgt til utlandet med store tap (eksportstøtte med 300 millioner).

01.01.2021. Eksportstøtten ble fjernet.

Se også:  Jarlsbergost  Pasteurisert  Varmebehandling  Vitamin-K2 

Jegere og samlere  –  før jordbruksrevolusjonen trengte mye energi for å skaffe mat.

De spiste dobbelt så mye som oss.

De hadde også sultperioder. De som hadde et fettlager overlevde.

Se også:  Jegere  Jordbruk  Steinalderkost 

Jern  –  har betydning for blodets oksygentransport.

Matvarer som inneholder jern:

– Kjøtt. Storfekjøtt. Fjærfe.

– Blodpudding. Blodpølse.

– Fisk. Blåskjell.

– Innmat, f.eks. lever og torskerogn.

– Egg.

– Brød og kornprodukter.

– Grønnsaker, f.eks. rødbeter, broccoli og grønnkål.

– Lever. Leverpostei.

– Tørket frukt, f. eks rosiner, aprikos og fiken.

– Frisk frukt, appelsin og kiwi.

– Brunost er beriket med jern.

– Andre jernkilder er kornprodukter, spinat, grønnkål og jordbær.

Kjøtt, fjærfe og fisk inneholder stoffer som øker opptaket, og er derfor gode påleggsalternativer.

C-vitamin øker jernopptaket, og det er derfor lurt å drikke appelsinjuice eller spise sitrusfrukter til korn- og brødmåltidene.

Kaffe og te reduserer jernopptaket.

Jernmangel kan føre til anemi (lav blod%).

Se også:  Jern  Appelsin  Anemi  Blod%  Blåskjell  Brød  Fisk  Hemoglobin  Jordbær  Kaffe  Kål  Magesekken  Torsk  Trøtthet  Blodprosent.html 

Jod  –  er et grunnstoff som er essensielt for kroppen.

Kroppen produserer det ikke selv, slik at det må tilføres gjennom maten.

Sjømat har naturlig høyt innhold av jod. Spesielt saltvannsfisk som torsk, hyse og sei.

Tang og tare er gode kilder. En knivsspiss tangmel dekker dagsbehovet for jod.

Meieriprodukter (pga. jodberiket fôr) er en viktig jodkilde.

Struma er en jod-mangelsykdom.

Se også:  Jod  Fisk  Gulrot  Meieriprodukter  Mineraler  Torsk  Kjemiordbok.html 

Johannesurt  –  øker mengden enzymer som bryter ned legemidler, og er derfor farlig i kombinasjon med mellom 50 og 100 legemidler.

Se også:  Johannesurt  Psykisk 

Jordbruksrevolusjonen  –  førte til at man ikke trengte å gå så langt og man bodde sammen med dyr og fikk andre bakterier og andre sykdommer.

Se også:  Jordbruk  Jegere  Klimaordbok.html 

Jordbær  –  inneholder 60mg/100g C-vitamin.

Bær, særlig bjørnebær, bringebær og jordbær, har lav sukkerbelastning på kroppen, (glykemisk belastning).

Inneholder mye fenoler.

Se også:  Jordbær  Antioksidanter  Blodsukker  Bær  Diabetes-2  FODMAP  Oppbevaring  Tørket frukt  Vitamin-C  Biologiordbok.html 

Julekaffe  –  Etter en feit julemiddag passer det godt med litt god kaffe.

Se også:  Julekaffe  Kaffe  Kaffetrakter  Middag  Julen.html 

Julen  –  kommer når det er som mørkest.

Vi mangler vitaminer og kulden gjør oss deprimert.

Alt påvirker immunforsvaret og vi blir lettere syke.

I tillegg fører ofte juleferien med seg vektoppgang. Vi overspiser oftere og får overvekt.

Julen er den fete mats høytid.

Se også:  Julen  Immunforsvar  Lutefisk  Julen.html 

Kaffe  –  Kaffebønner inneholder to diterpener; kafistol (fett) og kahweol.

Disse kan gi økt kolesterol. Det gjelder all kaffe bortsett fra frysetørret og filter.

Innholdet kaffen varierer ut fra hvor lenge bønnene er i kontakt med vann og måten den brygges.

– Kokekaffe er grovmalte kaffebønner blandet direkte i vannet. Når den malte kaffen kommer i kontakt med varmt vann frigjøres diterpenene.

– Presskannekaffe kan sammenlignes med kokekaffe.

– Traktekaffe er malte kaffebønner som plasseres i et filter som vannet renner gjennom. Når kaffen traktes, fester diterpenene seg i filteret.

– Koffeinfri kaffe inneholder også de ugunstige fettstoffene. Det er bare koffeinet som ikke er til stede i denne varianten. Ellers er det likt.

– Kaffe reduserer jernopptaket.

– Kaffe inneholder C- og E-vitamin og betakaroten.

– Kaffe inneholder antioksidanter.

– Fenoler i kaffen har positiv helseeffekt.

– Koffein kan ha positive effekter i moderate mengder.

Kaffe er kalorifri. Negativ effekt kan komme av for mye fløte, sukker eller søt sirup.

– Kaffe i moderate mengder er sunt.

Se også:  Kaffe  Betakaroten  Diabetes  Kaffegrut  Infarkt  Jern  Julekaffe  Kaffefilter  Kaffekoking  Kaffekvern  Kaffetrakter  Kafistol  Koffein  Kolesterol  Mg  Vanndrikking 

Kaffefilter  –  av papir fjerner kaffefettet (kafistol).

Se også:  Kaffefilter  Kaffe  Kaffefilterholder  Kaffegrut  Kaffekoking  Kaffekvern  Kaffetrakter  Kafistol  Kolesterol 

Kaffe filterholder  –  av porselen den nye måten å trakte kaffe på.

Se også:  Kaffefilterholder  Kaffefilter  Kaffe  Kaffegrut  Kaffekvern  Kaffetrakter 

Kaffegrut  –  inneholder næringsstoffer som bla. nitrogen, koffein og cellulose.

– Kaffegrut kan brukes i kompost. Gruten tilfører nitrogen og energi til komposteringsprosessen. Og meitemarken liker kaffegrut.

– Kaffegrut kan brukes som gjødsel blomsterbed og i hagen. Kaffegruten gjør jorden mer fruktbar og næringsrik. Lukten av kaffegrut holder skadelige insekter borte.

Se også:  Kaffegrut  filter  Kaffe  koking  Kaffetrakter 

Kaffekoking  –  varierer litt med smak og behag og hvor fint kaffen er malt.

Bruk 60g kaffe pr. liter vann.

Vannet bør holde 94°C (mellom 92° og 96°).

Kontaktentiden mellom kaffe og vann bør være på mellom 4 og 6 minutter.

Kaffefilteret bør skylles i varmt vann før bruk, for å få bort papirsmak.

Kaffen filtreres deretter gjennom kaffefilter.

Se også:  Kaffekoking  Kaffe  Kaffegrut  Kaffekvern  Kaffetrakter  Kafistol 

Kaffekvern  –  gir mest smak ut av kaffen, når den kvernes rett før brygging.

Ved å kjøpe hele kaffebønner son en kverner selv rett før brygging gir mest aroma.

En kan også tilpasse kvernegraden.

En kan tilberede alt fra presskannekaffe til espresso.

Espresso males nesten som melis og stiller størst krav til kvernen.

Se også:  Kaffekvern  Kaffe  Kaffetrakter 

Kaffetrakter  –  Godkjente traktere kan brygge god kaffe, forutsatt at det brukes fersk kaffe med riktig malingsgrad og hvitt filter.

Gode traktere har kvalitetsregulatorer som gir stabil temperatur og varer årevis. Samt at reservedeler fås kjøpt. Noen billige traktere lager dårlig kaffe før de svikter etter kort tid.

– Temperaturen bør være rundt 94° (eller mellom 92–96°C). I dette intervallet blir smaken best. Ved høyere temperaturer blir smaken besk og bitter. Ved lavere temperatur, blir den flat og smakløs.

– Kontakttiden, den tiden vann og kaffe er sammen, bør være rundt 5 min, eller mellom 4 og 6 min.

– Dosering er en smakssak. 60 g/l gir en fyldig og god smak som de fleste foretrekker. Riktig doering gir best smak.

– Kaffemåleskjeer i plast fåes i de fleste dagligvarebutikker. Bruk en kaffemåleskje som rommer 10 g kaffe, som tilsvarer 6 strøkne måleskjeer med kaffe pr. liter vann.
Måleskjeer i børstet stål varer lengre.

Kaffeblandinger finnes i mange varianter, fra mørke og kraftige til runde og aromatiske.

Se også:  Kaffetrakter  Julekaffe  Kaffe  Vaffeljern  Vann.

Kafistol  –  (cafestol) er kaffeolje eller kaffefett som kommer fra kaffebønnen og finnes i kokekaffe, presskannekaffe og visse andre kaffesorter som ikke er filtrert gjennom papirfiltre.

Se også:  Kafistol  Kaffe  Kaffefilter  Kaffekoking  Kolesterol 

Kakao  –  inneholder både prebiotika-stoffer som er gunstig for tarmfloraen, og stoffer som flavanoider, som ser ut til å være bra for blodsystemet.

Se også:  Kakao  Tarmfloraen 

Kaki  –  inneholder vitamin A, B og C, kobber, jod, magnesium, fosfor, svovel, sink og kalsium.

Se også:  Kaki  Frukt 

Kalium  –  er et mineral som bidrar til normalt:

– nervesystem.

– muskelfunksjon.

– blodtrykk.

Se også:  Kalium 

Kalk  –  De stoffene vi får gjennom drikkevannet oppstår når mineraler oppløses i bakken.

Det viktigste positive ionet i vann er kalsium, altså kalk.

Se også:  Kalk  Drikkevann  Kalsium  Vannkoking  Kjemiordbok.html  Biologiordbok.html 

Kalori  –  angir energi i matvarer.

Se også:  Kalori  Energi  Joule  Kalorirestriksjon  Fysikkordbok.html  Biologiordbok.html 

Kalorirestriksjon  –  er en sveltediett.

Se også:  Kalorirestriksjon  Dietter  Kalori 

Kalsidiol  –  er lagerformen for vitamin D i kroppen.

Nivået kan måles i en blodprøve og gir uttrykk for en persons D-vitaminstatus.

20–30 nM (nanomolar) er nok for å hindre rakitt.

Dette oppnås ved å ta 200 IE (internasjonale enheter) = 5 µg = en teskje tran om dagen.

Se også:  Kalsidiol  Vitamin-D  VitaminD.html 

Kalsium  –  er viktig for kommunikasjon mellom cellene i kroppen.

Derfor er kalsiumkonsentrasjonen i blodet stramt regulert.

Når det er for lite kalsium i blodet, henter kroppen kalsium fra skjelettet.

Kalsium er viktig for vedlikehold av normalt skjelett og normale tenner.

Kalsium og fosfor inngår i en krystallstruktur som heter hydroksyapatitt, som holder skjelett og tenner sammen.

Kalsium og fosfor er viktig for skjelettet.

Man får ikke akutt kalsiummangel, som ved mange andre mineralmangelsykdommer. Kroppen bruker skjelettet som et nødlager.

Se også:  Kalsium  Amarant  Benskjørhet  Belgfrukter  Eplesidereddik  Fiken  Fosfor  Kalk  Melkeprodukter  Quinoa  Sitron  Tare  Tenner  Tryptofan  Vannkoking  Vitamin-D  Vitamin-K  Vitamin-K1  Vitamin-K2  Biologiordbok.html  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

Kanel  –  Det søte krydderet er også bra for hjernen.

Se også:  Kanel  Hjernen 

Karbohydrater  –  er en samlebetegnelse for en gruppe kjemikalier som er bygd opp av sukker.

Det er mange forskjellige typer, bl.a:

– Glukose.

– Laktose.

– Stivelse.

Stivelse brukes av plantene til å lagre energi.

Se også:  Karbohydrater  Betaglukan  Blodsukker  Brød  Bønner  Fisk  Honning  Rug  Stivelse 

Karotenoider  –  er antioksidanter som kan beskytte mot aldring.

Karotenoider er det som gir maten farge.

Lykopen er en karotenoid som gir rødfarge til noen frukter.

Spinat og tomat er en god kilde til karotenoider.

Se også:  Karotenoider  Eggeplomme  Lykopen  Nektarin  Spinat  Tomat  Vitamin-A  Ørret 

Karve  –  Frøene brukes til krydder.

Bladene og roten er næringsrik og velsmakende grønnsak.

Spesielt fordøyelsessystemet kan ha nytte av karveplanten.

Karve har lignende virkning som anis (Pimpinella anisum) og fennikel (Foeniculum vulgare), og kan brukes sammen med eller som erstatning for disse.

Karve stimulerer produksjonen av galle og andre fordøyelsesvæsker, og sammen med en krampeløsende virkning kan karvefrø lindre kolikk, mageknipe, oppblåsthet og luft i magen.

Karvefrø er hovedkrydder i akevitt.

Se også:  Karve  Fennikel  Surkål 

Kasein  –  er et protein som kan sette i gang en dobbeltprosess i cellene, hvor fettstoffer ble brutt ned, samtidig som nye dannes.

Se også:  Kasein  Meieriprodukter  Slanking  Steinalderkost 

Kefir  –  inneholder de samme næringsstoffene som i melken som brukes for å lage kefir.

Disse varierer avhengig av fôret kyrne får, når på året de melkes, om de er ute i sol, osv.

Se også:  Kefir  Candidasoppen  Immunforsvar  Melk  Melkeprodukter  Probiotika  Sopp  Surdeigsbrød 

KELP  –  er en tang fra Nord-Norge som inneholder mer enn 30 lettopptakelig mineraler og er naturlig rik på bla. jod, kalsium, magnesium, jern, fosfor, selen og vitamin A, C, B, E og K.

Se også:  KELP 

Kikerter  –  har færre karbohydrater, mer vannløselig fiber og mer protein enn brød.

Det er den totale sammensetningen som er bedre.

Samtidig gir kikerter en glykemisk belastning som er tre til fem ganger lavere enn brød pr. gram.

Se også:  Kikerter  Brød  Karbohydrater  Erter 

Kirsebær  –  reduserer risikoen for ulike artroser (betennelser).

Antocyanin i kirsebær reduserer magefettet og senker kolesterolnivået samt blodsukkeret.

Se også:  Kirsebær  Antocyanin  Artrose  Blodsukker  Bær  GI  Kolesterol  Magefett 

Kiwi  –  inneholder 90mg C-vitaminer pr. 100 gram (dobbelt så mye som appelsin).

Se også:  Kiwi  FODMAP  Kveldsmat  Oppbevaring  Tryptofan  Vitamin-C 

Kjøtt:

Rødt kjøtt er definert som svin, storfe, sau/lam og geit.

Hvitt kjøtt er kylling, kalkun og høns.

Bearbeidet kjøtt er kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt.

Mørhet kan måles med motstanden en kniv møter når den skjærer gjennom kjøttet.

Se også:  Kjøtt  Labkjøtt  Kjøttpølse  Kjøttspising 

Kjøttpølse  –  inneholder fosfat.

Fosfat gjør pølsene mindre sure og blir det lettere å binde fett og vann.

Se også:  Kjøttpølse  Fosfat  Kjøtt 

Kjøttspising  –  bør begrenses.

Lavere kjøttforbruk (enn vi har i Norge i dag) er forbundet med bedre helse.

Bønner, nøtter og grønnsaker er gode proteinkilder.

Å kunne fordøye kjøtt var trolig viktig for å overleve, men ikke for å bli gammel og unngå kreft og hjerneslag som pensjonist.

Se også:  Kjøttspising  Kjøtt 

Kli  –  er det harde ytre skallet på et korn.

Kli fåes ut av hvete, havre, bygg, ris, mais og hirse.

Kruskakli inneholder 42% kostfiber og havrekli 15%.

Havrekli er også over dobbelt så tungt ift. volumet.

Havre inneholder ikke gluten.

Se også:  Kli  Havrekli  Kruskakli  Kostfiber 

Klor  –  benyttes for å desinfisere drikkevannet i mange vannverk.

Noen vannverk bruker UV-bestråling desinfeksjonsmetode.

Noen vannverk bruker ozonering som desinfeksjonsmetode.

Noen vannverk bruker membranfiltrering som desinfeksjonsmetode.

2006. 203 vannverk (3 millioner personer) hadde klorering.,
         790 vannverk (1,1 mill. personer) benyttet UV-bestråling.
         114 mindre vannverk hadde ikke desinfeksjon av drikkevannet.

Se også:  Cl  Drikkevann  Eplesidereddik  Salt  UV-stråling  Vanndrikking  Vivatap  Kjemiordbok.html 

Kløe  –  er en ubehagelig følelse som fremkaller et ønske om å klore seg.

Man bør unngå å klø seg, for det kan forsterke kløingen.

Se også:  Kløe  Hud  Psoriasis 

Koagulere  –  er evnen til å stivne eller størkne.

F.eks. blodet som levrer seg eller stivner etter at man har fått et sår.

Se også:  Koagulere  Eggekoking  Blodsirkulasjonen  Vitamin-K 

Kobber  –  er et mangfoldig sporstoff som har med hud, hår, motstandskraft og energi å gjøre.

Se også:  Kobber  Sovemiddel  Sporstoffer  Kjemiordbok.html 

Koffein  –  kan ha positive effekter i moderate mengder.

– Koffeinfri kaffe inneholder også de ugunstige fettstoffene. Det er bare koffeinet som ikke er til stede i denne varianten. Ellers er det likt.

Se også:  Koffein  Kaffe 

Kokosfett  –  (delfiafett) er mest mettet og tåler best høy varme.

Se også:  Kokosfett  Kokosolje  Kokosvann  Mettet fett  Steking  Vaffeloppskrift 

Kokosmelk  –  er kokosvann blandet med kokos.

Se også:  Kokosmelk  Kokosvann 

Kokosolje  –  Mellomkjedede mettede fettsyrer.

Se også:  Kokosolje  Fett  Kokosfett  Kokosvann  Olivenolje  Planteolje  Psykisk  Rapsolje  Steking 

Kokosvann  –  kalles også kokosjus og er den klare saften i midten av unge grønne kokosnøtter.

Vannet tappes ut når nøtten er fem–sju måneder, men da kan ikke kjøttet brukes.

Se også:  Kokosvann  Fyllesyk  Kokosfett  Kokosmelk  Kokosolje 

Kolesterol  –  og annet fett transporteres av lipoproteiner.

Kolesterol er i alle kroppens celler og er nødvendig for en lang rekke viktige prosesser.

Se også:  Kolesterol  Artisjokker  Betaglukan  Bygg  Bær  Havregryn  Hvitløk  Kaffe  Kirsebær  Paleodietten  Soyaprodukter  Søtpotet  Vitamin-B3  Kolesterol.html  Biologiordbok.html 

Kollagen  –  har betydning for blodkarenes, knoklenes, bruskens, tannkjøttets, hudens og tennenes normale funksjon.

Vitamin C bidrar til kollagendannelse.

Kollagen et strukturelt protein som bidrar til å holde stoffet sammen og fremmer helbredelse etter en skade.

Beinkraft styrker og bygger kollagen, uavhengig av kroppens vitamin C nivå.

Med økende alder reduseres mengden kollagen, hyalusonsyre, elastin og andre bindevevsproteiner i huden. Resultatet er rynker.

Gelatin er hydrolysert kollagen.

Se også:  Kollagen  Gelatin  Leddgikt  Kraftkoking.html 

Koloskopi  –  er undersøkelse av tarmen vha. kamera.

Pillekameraer finnes, men har endel svakheter, bla. bruker de batterikapasitet for å overføre videobilder.

Polypper er ikke kreft, men noen av dem kan utvikle seg til det.

Se også:  Koloskopi 

Kols  –  Kronisk obstruktiv lungesykdom, kan trolig repareres med C-vitamin.

Se også:  Kols 

Korn  –  er frø fra visse planter der det harde, uspiselige skallet eller ytterste laget er fjernet og det spiselige kornet, eller bæret, er igjen.

Raffinerte kornslag inneholder langt færre næringsstoffer, sunne fettstoffer og antioksidanter. Typiske kornslag som har vært igjennom en raffineringsprosess er hvit ris, hvetemel og malt maismel.

Uraffinert korn (helkorn) inneholder alle kornets tre deler: kli, kim og frøhvite.

Se også:  Korn  Amarant  Bygg  Bær  Enkorn  Kornprodukter  Mel  Sink  Spelt  Tokorn 

Kornprodukter  –  er vel og bra når man er i bevegelse og forbrenner bort alle kaloriene.

Men når man sitter i ro slik som i dagens samfunn så er dette helseskadelig.

Se også:  Kornprodukter  Korn 

Kostfiber  –  er gunstig for fordøyelsen.

Kostfiber er et karbohydrat som er ufordøyelig for fordøyelsessystemet, men tarmbakteriene fordøyer det.

Kostfiber bidrar med lite energi, men har en stabiliserende virkning på fordøyelsen.

Kostfiber er en naturlig del av all plantebasert mat.

Naturlige kostfibre finnes kun fra planter.

F.eks. i frukt, grønnsaker, bær og poteter.

Se også:  Kostfiber  Banan  Betaglukan  Bygg  Havregryn  Havrekli  Kruskakli  Stivelse 

Kostholdsråd:

– Sitronvann. Skrell en sitron og kutt den opp i skiver eller
biter og legg i en mugge med vann. Ferdig til å drikke.
– Hvis en bruker økologisk sitron kan også skallet brukes.

– Frukt til frokost. Skrell en banan, eple eller klementin.
Kutt opp i biter og ha litt youghurt oppå. Ferdig.
– Husk å spise frukt på tom mage; og ikke etter tunge kjøttmåltider.
Grunnen er at frukt må gå fort gjennom systemet.
Hvis det blir liggende i kø bak tungtfordøyelig
mat kan det bli gjæring som utvikler gass.

– Brødspising. Bruk tynne skiver og mye pålegg.
Bruk gjerne smør på skiva.
– Melet i vanlig brød inneholder en syre som binder opp mineraler.
Vanlig brød er derfor en antagonist som hemmer næringsopptaket.
I surdeigsbrød har bakteriene omdannet dette til næring.

– Havrekli eller kruskakli, er fiber som kan bidra til å regulere fordøyelsen.
Bland en spiseskje inn i grøt, supper, frokostblanding eller i vaffelrøra.

– Potet gir mange kalorier og er ikke særlig vitamin- eller næringsrik.
– Bruk derfor mindre potet, og heller gulrot, kålrot, ol.

Se også:  Kostholdsråd  Brødspising  Fruktspising  Kli  Kostfiber  Surdeigsbrød  Salt  Rad.html  Surdeig.html 

Kraft  –  fra bein:

– Stimulerer fordøyelsen.

– Reparerer tarmskader.

– Bygger opp bindevev i kroppen.

– Virker anti-anging.

– Avgifter kroppen.

– Virker søvnfremmende.

– Demper infeksjoner.

– Bygger immunforsvaret.

– Styrker hjertefunksjon.

Se også:  Kraft  Anti-aging  Candidasoppen  Gelatin  Immunforsvar  Kraftkoking  Lysin  Tarmflora  Kraftkoking.html 

Kraftkoking  –  går ut på at bein kokes over lang tid for å få ut næring, mineraler og gelatin.

Se også:  Kraftkoking  Gelatin  Kraft  Kraftkoking.html 

Kreatinin  –  er et nedbrytningsstoff av kreatinfosfat i skjelettmuskulatur.

Kreatininproduksjonen er proporsjonal til muskelmassen.

Kreatininnivået kan brukes av legen for å kontrollere nyrefunksjonen.

Høyt kreatininnivå kan tyde på redusert nyrefunksjon.

Normalverdiene er under 100 µmol/l og over 50 µmol/l, men avhenger av muskelmasse, kjønn og vekt.

Se også:  Kreatinin 

Kreft  –  er en genfeil som er kommet til ila. livet.

Kål i alle versjoner er kreftens største fiende.

Se også:  Kreft  Kål  Biologiordbok.html 

Krem  –  er en type skum.

Se også:  Krem  Kremfløte  Fløte  Smør 

Kremfløte  –  inneholder nesten 40% fett.

Kremfløte kan forvandles til krem eller smør ved pisking.

Se også:  Kremfløte  Fløte  Krem  Smør 

Krom  –  fungerer mot søtsug.

Søte ting smaker så søtt at det ikke lenger er godt.

Matvarer som inneholder naturlig krom, er bla. grovt mel, nøtter, mandler, tørket aprikos og kjøtt.

Se også:  Krom  Aprikos   Bestikk  Nøtter  Tran  Sporstoffer  Kjemiordbok.html 

Kroppsmasseindeksen  –  er forholdet mellom høyde og vekt.

Se også:  Kroppsmasseindeksen  BMI 

Kruskakli  –  er skalldelen av hvetekornet og inneholder derfor gluten.

Inneholder 42% kostfiber.

Kruskakli er rik på mineraler, vitaminer.

Karbohydratene er nesten utelukkende kostfiber, som en kan spise så mye en vil. Det meste går rett gjennom tarmen.

Det er vanlig å bruke kruskakli i grov gjærbakst, flatbrød, og knekkebrød, frokost- og müsliblandinger og grøt.

Se også:  Kruskakli  Hvete  Kostfiber  Solsikke 

Kråkeboller  –  spiser store mengder alger (tare).

Det er gonadene (rognen og organene som produserer rogn) som spises.

Se også:  Kråkeboller  Tang  Tare  Biologiordbok.html 

Kveita  –  lever høyt i den marine næringskjeden og kan bli bli gammel og stor.

Store kveiter på over 100 kg har akkumulert så mye miljøgifter, tungmetaller, giftstoffer, kvikksølv, dioksiner og PCB at de bør slippes ut igjen død eller levende.

Små kveiter er trygge å spise.

Se også:  Kveita  Fisk  Biologiordbok.html 

Kveldsmat  –  Det er viktig å unngå å spise de siste to–tre timene før en legger seg. Forbrenningen faller uansett mens man sover fordi kroppen trenger mindre energi.

– Varm melk og urtete hever kroppstemperaturen og gjør at mange føler seg trøtte og søvnige.

Matvarer som inneholder tryptofan:

– Amarant.

– Banan inneholder både tryptofan og vitamin B-6 som sammen hjelper kroppen å produsere signalstoffet serotonin.

– Fisk.

– Mandler (og nøtter).

– Kiwi inneholder serotonin.

Se også:  Kveldsmat  Banan  Fisk  Frokost  Havre  Kiwi  Lunch  Melatonin  Slanking  Sovemiddel  Søvn  Trøtthet  Tryptofan  Vitamin-B6 

Kviser  –  er vanligst hos tenåringer pga. hormonforandringer.

Se også:  Kviser   Ω3  

Kylling  –  som ikke har sett en mark (protein) i sitt liv, blir slaktet med en fettsyrebalanse (Ω6/Ω3) på 50:1, som skulle vært 1:1.

Se også:  Kylling   Ω  

Kål  –  i alle versjoner er kreftens største fiende.

Kål med farger inneholder masse antioksidanter og er forebyggende mot hjertesykdom.

Se også:  Kål  Antioksidanter  Blansjering  Blodsirkulasjonen  Fjert  GI  Jern  Kreft  Polyfenol  Raffinert stivelse  Surkål 

L-serin  –  er en aminosyre som er viktig for hjernen.

Se også:  L-serin  Aminosyrer 

Labfisk  –  er syntetisk fremstilt fisk dyrket på laboratorium.

Se også:  Labfisk  Labkjøtt 

Labkjøtt  –  er syntetisk fremstilt kjøtt dyrket på laboratorium.

Se også:  Labkjøtt  Kjøtt  Labfisk 

Laks  –  inneholder mye stoffer som det ellers er lite av i kostholdet.

Det er mye:

– Langkjedede  Ω3  fettsyrer.

– D-vitamin.

– Jod.

– Selen.

Det er mindre miljøgifter i oppdrettslaks. Det kommer av at man i oppdrett har mer kontroll over hva laksen spiser.

Det er halvparten  Ω3  i oppdrettslaks, men er allikevel en god kilde til  Ω3 .

Se også:  Laks  Fet fisk  Fisk  Kveita  Ørret  Biologiordbok.html 

Laktoseintoleranse  –  er intoleranse for melkesukker (laktose).

Se også:  Laktoseintoleranse  Melk 

Langtidsblodsukker  –  er måling av HbA1c i gjenomsnitt over flere uker.

– Hb (hemoglobin) er den delen av de røde blodcellene (erytrocyttene) som transporterer/binder seg til oksygen.

– A er den mest vanlige typen og utgjør 97% av den totale mengden hemoglobin.

– 1c refererer til undertypen av hemoblobin A.

HbA1c forteller hvor mange prosent hemoglobin A som er bundet til glukose.

Fordelen med denne prøven i forhold til vanlige blodsukkermålinger er at den sier noe om det gjennomsnittlige blodsukkernivået over tid, følgelig er denne prøven mer pålitelig, og man behøver heller ikke faste i forkant av prøvetaking.

Se også:  Langtidsblodsukker  Blodsukker  Diabetes  Diabetes-1  Diabetes-2  Diabetes-3 

Leddgikt  –  kan skyldes opphopning av kalsium i leddene.

Magnesium, vitamin D og K2 kan fjerne kalsium.

Leddgikt kan skyldes ubalanse i kollagen-, bruskdelen eller leddvæsken.

Kraft helbreder samtlige årsaker, via å bygge nytt kollagen via gelatin, samt brusk og leddvæske via hovedsaklig glykosaminoglykaner. Gelatin som tilskudd vil også bygge nytt kollagen.

Se også:  Leddgikt  Kollagen  Vitamin-K  Vitamin-K2  Kraftkoking.html 

Legemiddelindustrien  –  har flere lobbyister enn våpenindustrien.

Se også:  Legemiddelindustrien  Biologiordbok.html 

Lektiner  –  kan føre til at røde blodceller klumper seg sammen og forstyrrer immunsystemet.

Lektiner kan også lage betennelsesreaksjoner i tarmen.

Se også:  Lektiner  Soya 

Lemonade  –  er en deilig og frisk tørstedrikk.

Se også:  Lemonade  Sitron  Sitronvann 

Leptin  –  er et hormon som sender beskjed til hjernen om at man føler seg mett.

Se også:  Leptin  Glukagon  Melatonin  Hormoner  Biologiordbok.html 

Lever  –  inneholder:

– Vitamin A.

– B-vitaminer, spesielt B-12.

– Folinsyre.

– Lettopptakelig jern, sink, krom og kobber.

Se også:  Lever  Vitamin-B12 

Linfrø  –  er mest kjent for høyt Ω3-nivå.

Se også:  Linfrø  Benskjørhet  Brød  Erter  Havre  Linolsyre   Ω   Planteolje  Vegetabilske oljer 

Linolensyre  –  Essensiell fettsyre.

Finnes i soyaolje og rapsolje.

Fet fisk (sild og makrell) og tran er viktige kilder.

Se også:  Linolensyre  Fisk  Linolsyre  Linolsyre   Ω6  

Linolsyre  –  er en flerumettet essensiell Ω6-fettsyre.

Linolsyren omdannes til linolensyre som omdannes til arakidonsyre.

Finnes i margarin, kornvarer og vegetabilske oljer, Lyst kjøtt (svin og fjærfe) og plantemargarin, mais- og soyaoljer.

Linfrø har et høyt innhold av linolensyre og også mye linolsyre.

Se også:  Linolsyre  Amarant  Linfrø  Makrell  Margarin   Ω6   Planteolje  Vegetabilske oljer 

Linser  –  bør bløtlegges i 1-3 timer, skylles og kokes i over 20 min.

Linser er en god jern-kilder, spesielt hvis de spises sammen med C-vitamin.

Se også:  Linser  Belgfrukter  Esekielbrød  Lunsj  Proteiner 

Linus Pauling  –  (1901-1994) var en kvantekjemiker og biokjemiker som i 1973 grunnla Institutt for ortomolekylær medisin.

1951. Han kom fram til en modell for helixen i DNA-molekylet, som inneholdt feil. Watson&Crick fant den riktige modellen i 1953.

1952. Pauling ble fratatt passet sitt for aktivisme for nedrustning.

1954. Fikk nobelprisen kjemi.

1962. Fikk fredsprisen for sin kamp mot kjernefysiske prøvesprengninger over bakken.

1973. Grunnla Institutt for ortomolekylær medisin.

I dag regnes ortomolekylær medisin som alternativ behandling.

I ortomolekylær psykiatri antas at psykiske (følelsesmessige eller mentale) problemer kan ha en god del med kostholdet å gjøre.

Se også:  Linus Pauling  Ortomolekylær ernæring 

Livvidden  –  er et bedre mål enn BMI.

Rundt midjen sitter nemlig det ugunstige fettet, det som ligger rundt de indre organene.

Se også:  Livvidden  BMI 

Louis Pasteur  –  viste i 1859 at gjæring (fermentering) skyldes vekst av mikroorganismer.

Se også:  Pasteur  Pasteurisering  Verdenshistorie.html  Biologiordbok.html 

Luktfjerner  –  Et lite eggeglass med eddik i kjøleskapet kan fjerne lukt.

Bakepulver gjør det samme, og kan også brukes i fryseren.

Se også:  Luktfjerner  Bakepulver  Eddik 

Lunsj  –  Salater med kjøtt eller fisk, bønner og linser er alternativer til brød.

Se også:  Lunsj  Frokost  Linser  Lunchmiddag  Middag  Kveldsmat 

Lunchmiddag  –  midt på dagen når fordøyelsen er sterkest gjør at maten er ferdig fordøyd neste morgen slik at man får en god rutine med tømming av tarmen.

Se også:  Lunchmiddag  Avføring  Lunch  Frokostmiddag  Middag  Olje 

Lutefisk  –  er tørrfisk, som oftest av torsk.

Lutefisk har en pH på over ti, som skiller den fra andre matvarer.

Lutefisk er trolig den opprinnelige julematen i deler av Norge.

Se også:  Lutefisk  Fisk  Julen  Sjømat  Torsk  Tørrfisk  Julen.html 

Lutein  –  Antioksidant.

Se også:  Lutein  Paprika  Artisjokker  Eggeplomme  Enkorn 

Lykopen  –  er en antioksidant som gir rødefarge til bla. tomat, grapefrukt, vannmelon, gulrot, aprikos og papaya.

Se også:  Lykopen  Antioksidanter  Grapefrukt  Infarkt  Karotenoider  Tomat  Vannmelon 

Lysin  –  er en essensiell aminosyre.

Se også:  Lysin  Amarant  Aminosyrer  Belgfrukter  Kraft 

Løk  –  hjelper på fordøyelsen av proteiner og fett.

Se også:  Løk  Hvitløk 

Løvetann  –  er spiselig.

Se også:  Løvetann  Biologiordbok.html 

Magefett  –  er innenfor magemusklene og rundt organene.

Dette fettet gir en høyere risiko for sykdom; spesielt hjerte-kar.

Kvinnekroppens måte å lagre fett på gir lavere risiko.

Se også:  Magefett  Antocyanin  Kirsebær 

Mager fisk  –  er fisk som har lav fettprosent i fileten, som f.eks. torsk, sei og hyse.

Se også:  Mager fisk  Fisk  Jern  Laks  Mager fisk  Sei  Torsk 

Magesekken  –  er en muskelpose som gjør maten klar til fordøying.

Se også:  Magesekken  Bakteriefloraen  Banan  Belgfrukter  Candidasoppen  Cøliaki  Jern  Magesår  Mettet fett  Tarmfloraen  Vagusnerven  Biologiordbok.html 

Magesår  –  skyldes bakterien Helicobacter pylori.

Se også:  Magesår  Bakteriene  Bakteriefloraen  Magesekken  Tarmflora  Biologiordbok.html 

Magnesium  –  (Mg) er et mineral som fungerer som:

– Kofaktor for mange enzymer,

– Viktig for karbohydrat-forbrenning.

– Signaloverføring i nervesystemet (taktfast hjerterytme).

– Elektrolyttbalansen i kroppen.

– Regulering av muskelaktivitet og nerveimpulser, spesielt for hjertet og kretsløpet.

– Proteindannelse.

– Stoffskifte.

– Immunsystemet.

– Benstruktur og skjelett. Magnesium går inn i beinvevet, gjør beinkrystallene mindre og derfor sterkere.

– Tenner.

– Energiproduksjon.

– Sukkeromsetning.

Magnesium dannes ikke i kroppen, og må tilføres gjennom mat og drikke.

Magnesium finnes i de fleste matvarer, som melk, korn, nøtter, mandler, tørkede erter, bønner, poteter, fisk og kjøtt.

Magnesium inngår i klorofyll (det grønne fargestoffet i plantene) og finnes derfor i alle grønne planter.

Vitamin B6 og D, fremmer magnesiumopptaket.

Antagonister som hemmer opptak:

– Kalsium.

– Kostfiber.

– Fosfat i kjøtt og fisk.

Se også:  Mg  Banan  Benskjørhet  Diabetes  Hvitløk  Fytinsyre  Havre  Immunforsvar  Insulin  Kaffe  Nøtter  Sporstoffer  Solsikke  Stoffskifte  Søvn  Tenner  Biologiordbok.html  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html   

Makrell  –  innholder  Ω3-fettsyrer.

God kilde til vitamin D og B12.

Se også:  Makrell  Fet fisk  Flerumettet  Linolsyre  Linolensyre   Ω3   Q10  D  B12  Biologiordbok.html 

Mango  –  er full av vitamin C.

Lagring: 8-12°C, (ikke under 7°C).

Skallet og den flate steienen inni spises ikke.

Se også:  Mango  Folat  GI 

Margarin  –  fremstilles av planteoljer.

Hydrogenering, ved at hydrogengass presses inn i oljen, stabiliserer fettsyrekjedene.

Vegetabilske oljer bidrar til mye umettet fett.

Margarin inneholder også melk.

Fettprosenten kan variere.

1869. Margarin ble oppfunnet av den franske kjemikeren Hippolyte Mège-Mouriès. som et alternativ til smør.

Margarin var billigere å fremstille.

Tidligere var det mye transfett i margarin.

Herdet fiskeolje ble fjernet i 1995.

Senere ble også herdet vegetabilsk fett fjernet.

Se også:  Margarin  Fett  Flerumettet  Immunforsvar  Linolsyre  Matolje  Meieriprodukter  Mettet fett   Ω    Ω6   Planteoljer  Smør  Solsikke  Stekefett  Steking  Transfett  Vitamin-A  Vitamin-E 

Matolje  –  er vegetabilske eller animalske.

– Vegetabilske kommer fra planteriket, f.eks. oliven, peanøtter, soya, solsikke, raps, mais, bomullsfrø og kokos.

– Animalske kommer fra dyreriket, inkludert fisk- og hvalolje.

– Kaldpressede oljer brukes til salater og dressinger og bør skånes for høye steketemperaturer.

– Ved frityrsteking ved høy temperatur bør det brukes oljer med mye mettet fett, f.eks. kokos.

Se også:  Matolje  Enumettet  Fett  Flerumettet  Frityrfett  Kokosolje  Margarin  Mettet  Olivenolje  Planteolje  Rapsolje  Smør  Steking  Umettet  Øre 

Matvarepriser  –  Prisøkninger kan skyldes:

– Prisendringer fra leverandører.

– Økninger i statlige avgifter.

– Landbruksoppgjøret.

– Valutaendringer.

Se også:  Matvarepriser 

Maursyre  –  har en stikkende, vond lukt.

Maursyre brukes i landbruket for å hindre bakteriekulturer i gresset.

Se også:  Maursyre  Honning  Melk 

Meieriprodukter  –  Mettet fett finnes bl.a. i fete meieriprodukter,

som helmelk, ost, meierismør, seterrømme, hard margarin og snacks som chips, iskrem, ol.

Meieriprodukter er en viktig jodkilde, (pga. jodberiket fôr).

Proteinet kasein finnes primært i meieriprodukter som cottage cheese, skyr, parmesan og melk.

Ost, fet yoghurt og syrnede meieriprodukter, har positiv effekt både på diabetes, fedme og hjerte- og karsykdommer.

Fete meieriprodukter kan øke blodkolesterolet.

Selv om melkefettet kanskje er sunt på verdensbasis, trenger det ikke å være sunt i et land som allerede har et kosthold rikt på meieriprodukter og mettet fett fra kjøtt.

Omega-6 finnes i planteoljer og i kjøtt og meieriprodukter.

Meieriprodukter inneholder ikke fiber og lite jern og sink.

Se også:  Meieriprodukter  Jod  Kasein  Margarin  Melkeprodukter  Mettet fett   Ω    Ω6   Smør  Vitamin-K  Vitamin-K2 

Mel  –  inneholder fytinsyre som hemmer mineralopptaket.

Se også:  Mel  Brød  Bygg  Enkorn  Fermentering  FODMAP  Fytinsyre  Hvete  Korn  Raffinert stivelse  Rug  Spelt  Surdeig  Surdeigsbrød  Tokorn  Vaffeloppskrift 

Melasse  –  er et biprodukt av sukkerindustrien som inneholder vitaminer og mineraler og er et sunt alternativ til sukker.

Se også:  Melasse  Honning  Karbohydrater  Sukker 

Melatonin  –  er et hormon

som styrer bl.a. soving, pubertet, aldring og død.

Se også:  Melatonin  Glukagon  Hormoner  Leptin  Søvn  Tryptofan  Biologiordbok.html 

Melk  –  inneholder:

– De fleste B-vitaminer, men i små mengder.

– god kilde til kalsium, et mineral som er viktig for bla. skjelettet og sunn beinhelse.

– men også jod, som er viktig for stoffskifte.

fullverdig protein.

– Alle de essensielle aminosyrene som kroppen trenger til å bygge muskler.

Melk fra butikken er pasteurisert (varmebehandlet på meierier). Det er forbudt å selge upasteurisert melk i Norge.

Melk kan hindre opptak av jern, så man bør ikke drikke for mye sammen med jernrike matvarer.

Se også:  Melk  Kefir  Laktoseintoleranse  Meieriprodukter  Melkeprodukter  Maursyre  Pasteurisert 

Melkeprodukter  –  inneholder B-vitaminer, som er bra for hår og negler.

I tillegg inneholder det kalsium, som forebygger mot benskjørhet.

Ost har en spesiell høy konsentrasjon av kalsium, fordi vannet er fjernet.

Se også:  Melkeprodukter  Benskjørhet  Kalsium  Meieriprodukter  Melk 

Mennesker  –  er altetende (omnivort) og tilpasset, og har behov for, et variert kosthold med kjøtt, melk, fisk, grønnsaker, frukt og bær.

Se også:  Mennesker  Sink 

Metabolomet  –  er sammensetningen av stoffer som bakteriene i tarmfloraen produserer.

Se også:  Metabolomet  Tarmfloraen 

Mettet fett  –  kommer hovedsakelig fra animalske produkter, slik som smør, melk, kjøtt, laks og eggeplommer, og noen planteprodukter som sjokolade og palmeolje.

Kokosfett er mest mettet.

Se også:  Mettet fett  Fett  Kokosfett  Magesekken  Margarin  Meieriprodukter   Ω   Palmeolje  Planteoljer  Smør  Solsikke  Stekefett  Transfett 

Metthetsfølelsen  –  kan en få ved å spise store mengder proteiner.

– Men man kan også spise fiberrike måltider med mindre protein og oppnå samme følelse.

Erter og bønner gjør at man spiser mindre ved neste måltid.

Se også:  Metthetsfølelsen  Bønner  Erter  Proteiner 

Middag  –  bør inneholde et lite kjøtt- eller fiskestykke og grønnsaker.

Linser, bønner, kikerter kan brukes istedet for hvit ris og poteter.

– Middagsrester som gjenoppvarmes bør varmes opp til over 60°C og røres rundt, samt holde tempraturen over noe tid for å ta knekken på bakterier.

– Middagsrester bør avkjøles så fort som mulig, først utenfor kjøleskapet f.eks. i kaldt vann og deretter i kjøleskapet. (Varm mat i kjøleskapet gir kondens og vekstmuligheter for bakterier.)

– Varm skal være varm, og kald mat skal være kald. Oppbevaring av lunken mat gir bakterievekst.

Se også:  Middag  Kveldsmat   Frokost  Frokostmiddag  Lunch  Lunchmiddag  Slanking 

Middelhavsdietten  –  Det er ikke selve dietten men variasjon og innslag av sjømat som gjør dietten sunnere.

Se også:  Middelhavsdietten  Dietter 

Midjen  –  måles midt mellom hoftekammen og nederste kanten på ribbena.

Se også:  Midjen 

Mikrobene  –  i tarmfloraen hjelper til med å bryte ned matfibre til fordøyelig næring, bygge opp immunsystemet, bidra i vitaminproduksjon og verne mot sykdomsbakterier.

Se også:  Mikrobene  Mikrobiota  Sopp  Tarmfloraen 

Mikrobiota  –  eller mikrobiom er samlingen av mikro-organismer  som lever på indre og ytre overflater hos mennesker, dyr, planter og sopp.

Mikrobiomet kalles ofte for normalfloraen.

Mikrobiomet hos mennesker består av over 500 forskjellige arter mikroorganismer.

Mikrobiomet og immunsystemet henger nøye sammen.

Antibiotika undertrykker normalfloraen.

Se også:  Mikrobiota  Avføring  Bakteriefloraen  E.koli  Mikrobene  Tarmfloraen  Biologiordbok.html 

Millimolar  –  handler om antall molekyler pr. liter.

1 mM = 1 millimolar = 1 millimol/liter = 1 mmol/l.

Kolesterolet blir målt i millimol pr. liter blod.

Se også:  Millimolar  Mol  Molar  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

Mineraler  –  i ernæring er grunnstoffer som må tilføres kroppen, og som man ikke får nok av fra de organiske forbindelsene.

Mineraler er definert ved at de er livsnødvendige. De deles opp i to grupper, avhengig av hvor mye som trenges.

Mineraler som natrium, kalium, kalsium, magnesium og fosfor, trenger kroppen mer enn 100 mg om dagen.

Sporstoffer som sink, klor, mangan, selen, kobber, jern, jod, krom, fluor og molybden, trenger kroppen mindre enn 100 mg/dag.

Se også:  Mineral  Fluor  Fosfor  Jod  Sporstoffer  Vitaminer  Kjemiordbok.html 

Mol  –  handler om antall molekyler.

Se også:  Mol  Molar  nM  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

Molar  –  handler om antall molekyler pr. liter.

Molar = mol/liter = mol/dm³.

Se også:  Molar  Mol  Millimolar  nM  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

Monokulturer  –  er for like og derfor mer sårbare ift. sykdommer.

Se også:  Monokulturer  Banan  Sopp  Biologiordbok.html 

Mosjon  –  trim og bevegelse fører til:

– økt kondisjon.

– bevaring av muskelmasse.

– sterkere benbygning.

– gunstig effekt for blodårene.

– senket blodtrykk.

– senker blodsukkeret.

– gunstigere hormonbalanse.

– gir massasje til fordøyelsesystemet og stimulerer utskillingsprosessen i kroppen slik at man lettere kan tømme tarmen.

Se også:  Mosjon  Avføring  Stoffskifte 

Muggsoppgift  –  Nesten alt konvensjonelt dyrket korn i Norge inneholder muggsoppgift.

Muggsoppgift kan påføre svin så vel som mennesker magesmerter, betennelser, redusert immunforsvar, organsvikt og kreft. Økologisk dyrket korn inneholder vesentlig mindre muggsoppgift.

Se også:  Muggsoppgift  Immunforsvar  Sopp 

Multebær  –  er en god kilde til vitamin E, C og kostfiber.

Det er også en kilde til folat og vitamin A i form av betakaroten.

Se også:  Multebær  Betakaroten  Bær  Folat  Vitamin-E  Vitamin-A 

Munnhulen  –  er viktig for helsen.

I munnen lever bakteriene som biofilm på tenner og tannkjøtt og spiser matrester som kan føre til karies og dårlig ånde og tannløshet.

Se også:  Munnhulen  Bakteriene  Fluor  Tannbørster  Tenner 

Mørk sjokolade  –  er ikke bare et sunt alternativ til lys sjokolade, men har også en beroligende effekt på hjertet.

Se også:  Mørk sjokolade 

Måltidene  –  bør inneholde litt proteiner, fett og stivelse.

Se også:  Måltidene 

Måseegg  –  har høyt innhold av miljøgifter, fordi måsen lever høyt i næringskjeden.

Se også:  Måseegg 

Måteholdsdietten  –  er en blandingsdiett med litt kalorirestriksjon og litt fruktarianisme.

Se også:  Måteholdsdietten  Dietter  Fruktdiett  Jordbær  Kalorirestriksjon  Middelhavsdietten  Paleodietten 

NAD  –  (Nicotinamide Adenine Dinucleotide) Nikotinamid adenin dinukleotid er et koenzym.

NAD reduseres med alderen.

NAD finnes i to former NAD⁺ og NADH.

Se også:  NAD  Enzym 

nM  =  Nanomolar = nmol/l = nanomol pr. liter.

Se også:  nM  Mol  Molar  Millimolar  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

Natron  –  er en bestandel i bakepulver.

Se også:  Natron  Bakepulver  Oppbevaring  Rødvin  Urinveisinfeksjon  Kjemiordbok.html 

Natto  –  er tilberedt av fermentert soya.

Natto er den beste kilden til K2 (menakinon-7).

Se også:  Natto  Vitamin-K2  Soya 

Negler  –  som brekker kan tyde på at en ikke får i seg nok jern og fettsyrer i kosten.

Se også:  Negler  Belgfrukter  Fisk  Sink 

Nektarin  –  er fremkommet ved en videreforedling av fersken.

Inneholder betakaroten (100 μg beta-karoten/100 g).

Se også:  Nektarin  Betakaroten  Fersken  Karotenoider  Plommer  Vitamin-A 

Neper  –  kan være hvite, rosa, purpur eller gulgrønne og de fleste har hvitt fruktkjøtt.

Inneholder:

– C-vitamin.

– Folat som kan bidra til å redusere tretthet og utmattelse.

– Kalsium.

– Mye kostfiber.

– Lite kalorier.

– Lavt fettinnhold.

Lagres mørkt og kjølig (0-2°C).

Se også:  Neper  Trøtthet 

Nikkel  –  benyttes som legering i spisebestikk.

Se også:  Nikkel  Bestikk  Krom  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

NNR  –  Nordiske kostanbefalinger er retningslinjer for ernæring som de nordiske landene samarbeider om.

Se også:  NNR 

Nyper  –  virker bedre hvis en spiser det sammen med pepper.

Nyper er en av bærtypene med desidert mest antioksidanter.

Ved siden av den beskyttende effekten av antioksidantene, kan nyper også hjelpe mot leddproblemer.

Se også:  Nyper  Bær 

Nyrestein  –  kan komme av flere ting:

– Det kan skyldes urinsyre som felles ut i nyrene.

– Kalsium som har reagert med syren oksalsyre som det bl.a. finnes mye av i rabarbra, spinat og en del annet grønt.

Se også:  Nyrestein  Sitronvann  Urinsyre 

Nøtter  –  er rik på  Ω3  og mange vitaminer og mineraler.

Se også:  Nøtter  Belgfrukter  Betakaroten  Biotoksiner  Fett  Krom  Mg   Ω   Peanøtter  Pistasjnøtter  Proteiner  Q10  Steinalderkost  Vegansk kosthold 

Oliven  –  skifter farge fra grønn til sort ved naturlig modning.

Det er lettere å plukke grønn oliven med maskiner, og farge dem med stoffet E579, og kalle det sort oliven.

Se også:  Oliven  Olivenolje   Ω3   Planteolje 

Olivenolje  –  Extra virgin er en olivenolje av aller høyeste kvalitet.

Den utvinnes ved førstegangs pressing og uten bruk av varme. Oljen kjennetegnes på fargen, som varierer fra gyllen til klar grønn, og den inneholder maksimalt 1% frie fettsyrer. Større mengder frie fettsyrer gir oljen mindre olivensmak og mer smak av olje.

Se også:  Olivenolje  Oliven  Kokosolje   Ω3   Planteolje  Rapsolje  Steking 

Olje  –  og fett i maten smører fordøyelsen og demper tørrhet i tarmene.

Smør på skiven, olivenolje på salaten eller litt olje på risen og grønnsakene eller bland oljer i maten.

Se også:  Olje  Avføring  Fett  Lunchmiddag  Olivenolje  Planteolje  Smør 

Omega  –  Vi skal ikke ha for mye flerumettet fett av type  Ω6 .

 Ω3  av typen EPA og DHA finnes i fisk.

 Ω3  finnes også i planteriket (alfalinolensyre).

 Ω6  finnes i planteoljer og i kjøtt og meieriprodukter.

 Ω9 dannes i kroppen og finnes også i planteoljer, fiskeoljer og i nøtter.

I mange tilfeller bør inntaket av  Ω3  økes og  Ω6  minskes.

Se også:   Ω   Amarant  Chia  Fet fisk  Fett  Fisk  Kylling  Laks  Linfrø  Meieriprodukter  Mettet fett  Nøtter   Ω3    Ω6   Olivenolje  Rapsolje  Sjømat  Steinalderkost  Tran  Vitamin-K  Natto 

Omega 3  –  senker blodfettet og blodtrykket. Ω3  er bra mot hjerte- og karsykdommer.

Det er ingen sammenheng mellom Ω3 og hjertesykdom. (Inuitter har en genvariant som har å gjøre med fettsyremetabolisme som nyttigjør fettkilden.)

Men Ω3 kan være gunstig hjernen for å forebygge Alzheimer og affektive lidelser som depresjon.

Huden fuktes fra innsiden med sunne fettsyrer. Hindrer bla. overproduksjon av talg som kan gi kviser.

Hodebunnen blir sunnere av  Ω3  fettsyrer fra laks og nøtter.

Råvarer som fisk og nøtter gir Ω3 og mikronæringsstoffer som er viktige for kroppens egen produksjon av antioksidanter.

Ω3 finnes i fet fisk.

Laks inneholder mye Ω3. Over fem ganger mer enn torsk.

Tunfisk inneholder mye Ω3.

Makrell, ål og sild inneholder Ω3-fettsyrer.

Torsk inneholder litt Ω3.

Fisk er bedre enn syntetiske fiskeoljeprodukter, fordi fisk inneholder mye mer enn bare oljen.

Linfrø har høyt nivå av  Ω3 .

Hamp inneholder  Ω3 .

Ω3 finnes i innmat, planteoljer og frø og nøtter som f.eks. mandler.

Se også:   Ω3   Kviser  Makrell  Olivenolje   Ω    Ω6   Selen  Tran 

Omega-6  –  Linolsyre finnes i margarin og i en rekke planteoljer og kornprodukter.

Se også:   Ω6   Linolsyre  Margarin  Olivenolje   Ω    Ω3   Planteoljer 

Oppbevaring  –  Kjøleskapet et bør være kaldt nok, dvs. under fire plussgrader.

Plasser et termometer inne i skapet og hold nøye kontroll med temperaturen.

– Innpakking i plastposer reduserer oksygentilførselen og maten holder seg lenger.

– Frys rester så fort det har nådd romtemperatur. Frysing dreper ikke bakterier, de bare går i dvale.

– Bakterier trives stort sett dårlig i mat som er veldig tørr, veldig salt, veldig søt, veldig sur eller veldig basisk.

Muggen mat bør kastes.

Bedervet mat kan kjennes på lukta.

Se også:  Oppbevaring  Fisk  Havre  Holdbarhet  Jordbær  Kiwi  Natron  Pærer  Sitron  Stekefett  Sterilisert  Søtpotet 

Oppblåst mage  –  Unngå gluten og hvetemel- og gjærprodukter. Det samme gjelder sukker.

Se også:  Oppblåst mage  Candidasoppen  Cøliaki  Fennikel  Fytinsyre  Gelatin  Gluten  IBS  Ingefær  Pærer 

Ortomolekylær ernæring  –  handler om riktige molekyler i et individualtilpasset kosthold.

Det handler om å spise sunn, næringsrik mat med naturlige vitaminer, mineraler, sporstoffer, hormoner, fett- og aminosyrer.

– Biokjemisk individualitet går ut på at folk er individuelle og særegne med individuelle behov. Det er fordi de har forskjellig bakgrunn og kommer fra forskjellige miljøer og matkulturer med ulike belastninger.

Næringsbehovet påvirkes av mange faktorer slik som f.eks. genetikk, matens næringsverdi, alder, stress, sykdom, rus, røyking, legemidler og gifter.

– Ofte ender en opp med å anbefale store doser C-vitamin og B3-vitamin. Det er fordi kroppene våre stammer fra apekatter som trenger mye vitamin-C.

– Langtidsprofylakse er mengden som trengs over tid for å holde seg frisk.
– Ved høye doser er man over i ortomolekylær medisin, som forutsetter samråd med lege.

– I ortomolekylær psykiatri antas at psykiske (følelsesmessige eller mentale) problemer kan ha en god del med kostholdet å gjøre.

Se også:  Ortomolekylær ernæring  Linus Pauling  Psykisk 

Ostehøvelen  –  er en norsk oppfinnelse fra 1925.

Se også:  Ostehøvelen 

Overvekt  –  Egentlig er det veldig enkelt å gå ned i vekt.

Man må spise mindre og bevege seg mer.

Spis færre kalorier enn man bruker.

Se også:  Overvekt  Bakteriefloraen  BMI  Diabetes  Fedme  Gallestein  Infarkt  Stoffskifte  Tarmflora  Vitamin-D 

Paleodietten  –  (steinalderdietten).

Fettrik mat med kjøtt, fugl, fisk, innmat, grønnsaker, egg, nøtter og frø.

– Ikke karbohydrater, korn (hvete, bygg, havre, mais, ris) eller melkeprodukter.

I eldre steinalder spiste de ikke brød.

Kroppen trenger ikke karbohydrater.
Den alternative energikilden er keton, som kommer fra fettnedbrytingen.

Problemet kan være indre fett og kolesterol.

Se også:  Paleodietten  Dietter  Fett  Fisk  Jegere  Kolesterol  Middelhavsdietten  Pinnekjøtt  Steinalderkost 

Palmeolje  –  inneholder oljesyre og palmitinsyre.

Se også:  Palmeolje  Mettet fett  Olje  Planteolje 

Pantotensyre  –  ble tidligere kalt vitamin B5.

Se også:  Pantotensyre  Belgfrukter  Vitamin-B5 

Paprika  –  er på samme måte som løk og hvitløk antibakteriell og desinfiserende.

Se også:  Paprika  Betakaroten  Folat  Lutein  Vitamin-C 

Pasta  –  kan være laget av hvitt mel eller durumhvete.

Pasta laget av durumhvete har GI = 10.

Pasta laget av brun ris har GI = 19.

Selv om den har relativt lav glykemisk indeks, er den glykemiske belastningen (GL) betydelig fordi karbohydratinnholdet er høyt.

Se også:  Pasta  GI  Ris  Sporedannende 

Pasteurisert mat  –  har tre, fire, fem ukers holdbarhet i kjøleskap under 4°C.

Se også:  Pasteurisert  Holdbarhet  IBS  Pasteur  Jarlsbergost  Melk  Oppbevaring  Ortomolekylært  Sporstoffer  Sjokolade  Sterilisert  Tarmflora  Varmebehandling 

Pastinakk  –  ser ut som en hvit gulrot og kan forveksles med persillerot.

Kan brukes omtrent som poteter.

Den kan spises både rå, kokt eller bakt.

Inneholder:

– A, B og C-vitamin.

– Kalium.

– Lite fett.

– Mye kostfiber.

– Mye folat.

– Mineraler i mindre mengder.

Lagring: 1-3°C mørkt og kjølig i kjøleskap, plastpose eller plastboks.
Lang holdbarhet ved glunstig temperatur og luftfuktighet.

Se også:  Pastinakk  Kostfiber  Trøtthet 

Peanøtter  –  er egentlig er en belgvekst.

Peanøtter har høyt innhold av flerumettede fettsyrer.

Se også:   🥜   Belgfrukter  Flerumettet  Nøtter 

PFAS  –  Per- og poly-Fluor-Alkyl-Stoffer, er del av en stor gruppe organiske, fluorholdige forbindelser som ofte brukes for å støte bort vann, skitt og fett.

De kan finnes i bakeformer, impregneringsmidler for tekstiler (f.eks. i regn- og turtøy), kasseroller og stekepanner med teflon, kosmetikk, matvareemballasje, maling, rengjøringsprodukter, mm.

De brytes svært langsomt ned i naturen.

Se også:  PFAS 

Piller  –  virker ikke før de kommer inn i blodstrømmen.

Ferden fra munn til magesekk tar bare noen sekunder.

Den ligger en stund i magesekken.

Væske med den oppløste pillen sprøyts inn i tynntarmen, der den blir den tatt opp i blodet.

Det havner like mye i lilletåa som i hodet.

Opptaket er begrenset i tarmen.

Ved å legge den under tunga får en høyere opptak.

Intravenøst gir enda større opptak.

Se også:  Piller  Magesekken  Vitamin-C 

Pinnekjøtt  –  står på alle dietters fy-liste(unntatt Atkins-dietten) fordi den inneholder talg,altså fett med høyt smeltepunkt.

Se også:  Pinnekjøtt  Paleodietten 

Pistasjnøtter  –  er kjent for det sunne fettet.

Inneholder flavonoider (en klasse av antioksidanter) som har en sterk betennelseshemmende effekt.

Er bra for både hjerte, blodårer og kolesterol.

Se også:  Pistasjnøtter  Flavonoider  Fosfor  Peanøtter  Nøtter 

Planteolje  –  eller vegetabilsk olje utvinnes fra frø og frukter.

Planteoljer domineres av enumettet fett.

Flerumettet fett (som f.eks. soya- mais- og solsikkeolje) tåler høy temperatur dårligst.

Enumettet fett (olivenolje og rapsolje) tåler steking bedre, men ikke på høy varme og ikke frityrsteking.

Kokosfett (delfiafett) tåler best høy varme.

Se også:  Planteolje  Antagonister  Avokado  Cøliaki  Fett  Kokosolje  Linolsyre  Margarin  Matolje  Mettet fett  Olivenolje  Olje   Ω3   Palmeolje  Rapsolje  Solsikke  Steking  Transfett  Vegetabilske oljer 

Plast  –  har mange fordeler framfor glass og metall.

Det er lett og holdbart og lite knuselig.

Men kan inneholde stoffer har negative effekter for helsa,

som f.eks. hormonhermere, BPA (bisfenol A), bisfenol S, difenylsulfon, ftalater.

Glass, porselen og metall er gode alternativer til plast.

Se også:  Plast 

Plommer  –  er rike på både A- og C-vitaminer.

Se også:  Plommer  Nektarin  Fersken 

Politisk  –  Det er ofte mye penger å tjene på preparater som helbreder folk.

Men det forutsetter at de er forandret eller syntetisert slik at en kan få enerett på dem.

Naturlige mineraler og vitaminer er tilgjengelig for alle. Derfor er det lite penger å tjene på slik forskning. Ingen store farmasøytisk selskap vil sponse store studier.

En annen ting er at det kan være bivirkninger av syntetiserte stoffer fordi det er kroppsukjent og tatt ut av sammenhengen.

Det har også sterkere virkning slik at sjansen er større for å få for mye. Er det derimot inne i naturlig sammenheng blir det som regel ikke for mye.

Se også:  Politisk 

Polyfenol  –  er en antioksidant som finnes i endel fargerike frukt og grønnsaker, som gulrot, aprikos, søtpotet, paprika, kål, spinat og avokado.

Se også:  Polyfenol  Amarant  Aprikos  Avokado  Dampkoking  Granateple  Kål  Resveratrol  Rødvin 

Poteten  –  inneholder C og B-vitamin, kalium, fiber, stivelse, viktige mineraler og vann.

Poteten er ikke særlig vitamin- eller næringsrik,men den gir store avlinger(altså mange kalorier pr. m²).

Kort sagt: poteten er fattigmannskost.

Den var bra for nordmenn den gang da Norge var fattig og det var mye fysisk aktivitet.

Det samme gjelder korn-produkter.Vel og bra når man er i bevegelse og forbrenner bort alle kaloriene.Men når man sitter i ro slik som i dagens samfunn er dette helseskadelig.

Har vi virkelig ikke noe bedre å spise enn gammeldags fattigmannskost!?

– Lagres uvasket, mørkt og kjølig rundt 4°C.
(Poteter holder seg dårligere hvis de har vært i kontakt med vann.)

Under forhold som ikke er optimale, kan mye av vannet fordampe og et skrukkete utseende. Et kaldt vannbad kan hjelpe på konsistensen.

– Utsatt for lys får poteten grønnfarge som følge av klorofyll, men er også et tegn på at de inneholder nervegiften glykoalkaloiden solanin.

Grønne poteter er giftig og må kastes.

Se også:   🥔   Solanin 

Prebiotika  –  er ikke bakterier i seg selv, men ‹næring› til bakteriene.

Prebiotika er en gruppe ufordøyelige karbohydrater som stimulerer veksten av de gunstige bakteriene i tykktarmen.

Se også:  Prebiotika  ADHD  Bakterier  Immunforsvar  Probiotika  Rug  Rødbeter  Sopp 

Probiotika  –  er såkalte snille melkesyrebakterier, og blir ofte omtales som bra for tarmen og bakteriefloraen.

De finnes i en lang rekke, særlig syrlige, melkeprodukter som f.eks. Cultura, BioQ, Biola og Actimel.

Disse bakteriene er robuste monokulturer, spesielt utvalgt og utviklet for å hindre vekst av andre bakterier i melkeprodukter.

Problemet er at de kan fungere som gjøkunger i tarmen; De presser ut andre nyttige bakterier, før de selv rømmer redet.

De tar først knekken på mange andre bakterier, inkludert nyttige varianter. Nesten som en form for antibiotika. Men selv blir de ikke værende.

Tilbake ligger tarmen åpen, kanskje for invasjon av mindre heldige varianter.

Se også:  Probiotika  Bakterier  Kefir  Prebiotika  Surdeig  Surdeigsbrød  Biologiordbok.html 

Proteiner  –  benyttes til oppbygging og vedlikehold av kroppens muskler og vev.

Animalsk protein fåes fra kjøtt, fjærfe, fisk, egg, melkeprodukter, ost og cottage cheese.

Vegetabilsk protein fåes fra korn, ris, mais, belgfrukter, erter, bønner, linser og nøtter.

For lite protein kan føre til at musklene svekkes.

For mye protein blir brukt som energi eller omdannes til fett.

Se også:  Proteiner  Belgfrukter  Bønner  Erter  Fisk  Linser  Nøtter 

Psoriasis  –  er en hudsykdom der huden fornyes for raskt, slik at døde hudceller blir liggende på overflaten. Huden fornyes opptil åtte ganger raskere enn vanlig og skaper røde flassende utslett som klør.

Årsaken til tilstanden er trolig multifaktoriell, dvs. at arv og miljø spiller inn.

Se også:  Psoriasis  Infarkt  Ingefær  Kløe  Hud  Solkrem 

Psykiske problemer  –  kan skyldes en kroppskjemi ute av balanse.

Se også:  Psykisk  Eggeplomme  Fedme  IBS  Johannesurt  Kokosolje  Ortomolekylær ernæring  Biologiordbok.html 

Puriner  –  brytes ned og omdannes til urinsyre.

Matvarer med mye puriner er f.eks. ansjos, innmat, kaviar, kjøttkraft, kjøttekstrakt, kjøttbuljong, leverpostei, makrell, rogn, sild, sardiner, sodd og øl.

Se også:  Puriner  Urinsyre 

Pyridoxin  –  er et hvitt krystallinsk stoff som tåler varme godt, men er noe lysømfintlig.

Vitamin B-6 er samlenavn på tre nært beslektede stoffer: Pyridoxin, pyridoksal og pyridoxamin.

Se også:  Pyridoxin  Homocystein  Vitamin-B6 

Pærer  –  er rik på kostfiber.

I skallet sitter halvparten av kostfibret og antioksidantene.

Pære inneholder også små mengder vitaminer og mineraler.

Umodne frukter modner raskt i romtemperatur.

Modne pærer er myke og saftige med søt og fyldig smak.

Oppbevaring ved 1-2°C i kjøleskapet forlenger holdbarheten betydelig.

Pærer skiller ut etylengass som modner andre varer. De bør derfor oppbevares for seg selv.

Se også:  Pærer  Amygdalin  Antioksidanter  Fjert  FODMAP  IBS  Oppbevaring  Oppblåst mage 

Q10  –  (ubikinon, ubiquinone) er et vitaminlignende stoff. Koenzym.

Q10 er en viktig kofaktor i energiproduksjonen (elektrontransportkjeden) i mitokondriene.

Finnes naturlig i alle kroppens celler.

Kroppen lager det selv, men mindre med alderen.

Fisk og annen sjømat er en god kilde.

Q10 fungerer også som antioksidant.

Se også:  Q10  Enzym  Immunforsvar  Infarkt  Makrell  Nøtter  Synergister  Trøtthet 

Quinoa  –  inneholder alle de essensielle aminosyrene.

Se også:  Quinoa  Folat  Kalsium  Sink 

Rabarbra  –  er en grønnsak som inneholder mye oksalsyre.

Se også:  Rabarbra 

Raffinert stivelse  –  er hvitt mel, hvit ris, pasta og produkter laget av dette.

Se også:  Raffinert stivelse  Blodsukker  Brød  Bær  Bønner  Erter  Kål  Stivelse  Surdeigsbrød 

Rapsolje  –  er rik på sunne, essensielle  Ω3  fettsyrer.

Se også:  Rapsolje  Fett  Kokosolje  Olivenolje   Ω3   Planteoljer  Steking  Vegetabilske oljer 

Reddik  –  ser ut som små røde kulerunde knoller.

De kommer ofte i bunt med friske grønne blader.

Se også:  Reddik  Gallestein 

Reinsdyrkjøtt  –  inneholder høye mengder vitamin B12, selen, sink og jern.

Se også:  Reinsdyr  Selen  Sink  Vitamin-B12  Biologiordbok.html 

Renslighet  –  Fra 1920 ble folk rensligere.

Problemet er at kroppen trenger et sukkerlag som ligger utenpå bakteriene i huden.

Med rensligheten blir ikke eter-cellene like aktiv, slik at smitte får mer tid til å utvikle seg.

Se også:  Renslighet  Biologiordbok.html 

Resveratrol  –  er en antioksidant.

Se også:  Resveratrol  Polyfenol  Rødvin  Aldring.html 

Ris  –  er basisføde for halvparten av verdens befolkning.

Hvit ris mangler A-vitaminer.

Brun ris omfatter hele kornet bortsett fra det uspiselige ytterskallet.

Brun ris har høyere næringsinnhold og mer fiber.

Ris bør skylles før tilberedning.

Ris kan tillages ved koking. En del ris og to deler vann kokes til alt vannet er tatt opp.

Eller det kan kokes i rikelig med vann til den er ferdig, og restvannet helles ut.

Grøtris sveller mest ved koking og passer derfor best for grøt.

Ris og pasta inneholder bakteriesporer som overlever koking.

Hvis sporene spirer og vokser ut, danner noen av dem et varmestabilt giftstoff (toksin).

Oppbevaring: Kokt ris må ikke lagres i romtemperatur, men oppbevares i kjøleskap under 6-8°C. Da er man trygg.

11500 fvt. Risdyrking startet i Kina.

Se også:  Ris  Karbohydrater  Riskaker  Sporedannende  Sukker  Pasta 

Riskaker  –  har høyt innhold av raske karbohydrater, som i størst grad er nyttig ifbm. trening.

– De er smaksnøytrale, og dermed fine som grunnmur for pålegg.

– God holdbarhet.

– Billige.

– Lite energiinnhold.

Se også:  Riskaker  Karbohydrater  Ris 

Rogn  –  inneholder naturlig D-vitamin.

Se også:  Rogn  Vitamin-D  Vitamin-K2 

Rosiner  –  er opprinnelig druer.

Se også:  Rosiner  Druer 

Rug  –  har et høyt innhold av kostfiber.

Det gjør at man blir mettere enn tilsvarende mengde energi fra hveteprodukter.

Se også:  Rug  Benskjørhet  FODMAP  Fytinsyre  GI  Hvete  Korn  Prebiotika  Surdeigsstarter  Surdeigsbrød 

Ryllik  –  hjelper mot sår, betennelser og magesår.

Se også:  Ryllik  Brennesle  Complete Herbal 

Rødbeter  –  er en smaksopplevelse som passer til det meste.

De fleste kjenner den i syltet form, men finnes også som fersk.

Kokte rødbeter med nypoteter, smør og gressløk er en rett i seg selv.

Se også:  Rødbeter  Folat  Gressløk  Infarkt  Prebiotika  Trøtthet 

Rødvin  –  Et glass rødvin om dagen gjør ikke bare godt for magen, men også hjertet og blodomløpet. Det samme gjør en dram.

Tar man mer, kan man oppnå det motsatte, nemlig skadelige virkninger.

Inneholder bla. polyfenol og resveratrol.

Se også:  Rødvin  Alkohol  Polyfenol  Resveratrol 

Salt  –  (NaCl) er en smaksforsterker og mange opplever at det får maten til å «smaker mer».

– Maten kan også smaksettes med friske urter eller urtekrydder som oregano, basilikum og persille.

– Løk, hvitløk, chili og grønnsaker med sterk egensmak fremhever også smaken hos andre råvarer.

– Man bør ikke spise for mye salt.

Salt binder til seg mye vann i kroppen, slik at det blir tyngre for hjertet å slå. Salt kan øke blodtrykket.

– Koksalt senker frysetemperaturen til vann.

– Det er en god del salt i brød.

– Myndighetene anbefaler et saltinntak på 5 g/dag.

Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima.

– Salt er et viktig konserveringsmiddel, som gjør at maten holder seg lenger.

– Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak.

Se også:  Salt  Kostholdsråd  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html  Skipsordbok.html 

Saus:

– Hvit saus kan lages av 3dl melk, 2ss potetmel, 200g revet ost og salt og pepper.

– Sitron kan brukes i sauser eller erstatte sauser.

– Stekefett kan brukes som base for saus.

Se også:  Saus  Fløte  Sitron  Sitronsaft  Stekefett  Tomater 

Schizofreni  –  er ⅔ arvelig. Miljødelen kan ha med kosthold å gjøre.

F.eks. kan feil i fordøyelsessystemet gjøre at noen utvikler schizofreni, autisme, hyperaktivitet, anoreksi, depresjoner, osv.

Det kan være at det mangler enzymer som bryter ned visse proteiner fra mel- og melkebaserte matvarer.

Når proteiner fra melet (gluten) og melken (casein) fordøyes, vil ulike enzymer i kroppen splitte disse proteinene ned i mindre deler, som kalles peptider. De forskjellige peptidene blir i sin tur spaltet videre ned til enda mindre peptider, helt til alt er brutt ned til de minste byggesteinene: aminosyrer.

Noen mennesker mangler ett eller flere enzymer. Hos dem vil noen av peptidene hope seg opp i kroppen, fordi den ikke klarer å kvitte seg med dem. Enkelte peptider som dannes fra gluten og casein, er opioide, dvs. at de virker på liknende måte som opium.

De opioide peptidene som hoper seg opp i kroppen hos mennesker som mangler enzymer, ser ut til å virke som en evigvarende rus, som på lengre sikt forårsaker alvorlige hjerneskader.

En streng og langvarig diett kan motarbeide dette.

De kan oppleve abstinenser på linje med det tørrlagte heroinmisbrukere.

– Føllings sykdom er en enzymdefekt som kan forhindres med diett.

Se også:  Schizofreni  Autisme  Cøliaki  Enzym  Sinnstilstand  Vitamin-B12  Biologiordbok.html 

Selen  –  er et essensielt sporstoff som er livsnødvendig for mennesker i små doser.

Optimalt daglig inntak er på noen få µg.

– Kroppen har liten toleranse for avvik fra denne dosen.

– For mye kan det gi hvitløkspust og forgiftning og kan påvirke forplantningsevnen.

– For lite kan resultere i svekket immunforsvar og gjøre oss mer utsatt for diverse kreftformer og hjerte- og karsykdommer.

Selen kommer inn i næringskjeden via planter, som tar opp stoffet gjennom røttene.

Selen er viktig for jodomsetningen.

Fisk og sjømat inneholder mye selen.

Se også:  Selen  Bygg  Betaglukan  Blodsukker  Brød  Immunforsvar  Kolesterol   Ω3   Reinsdyr  Sink  Sporstoffer  Vitamin-D  Kjemiordbok.html 

Servelat  –  er et farsepålegg som vanligvis inneholder 50-60% kjøtt av storfe eller svin og rundt 20% fett.

I tillegg er det tilsatt spekk, stivelse, melk og krydder.

Se også:  Servelat  Ingefær 

Serotonin  –  er et hormon.

Se også:  Serotonin  Depresjon 

Sesamolje  –  Smør inn fotsålene med varm olje rett før en legger seg.

Se også:  Sesamolje  Søvn 

Silisium  –  er et vanlig organisk element i menneskekroppen, som kan løses opp i vann eller kroppsvæsker.

Silisium er viktig for oppbyggingen av skjelettet, leddene, tennene og bindevevet, slimhinnene og styrker hud, hår og negler.

Symptomer på silisiummangel er bla. slitasjegikt, beinskjørhet, ryggprolaps, dårlig sårheling og slapp og livløs hud.

Se også:  Si  Brennesle  Eplesidereddik  Kjemiordbok.html 

Sink  –  er et viktig sporstoff for kroppen.

Sink kan hjelpe på blodsukkerproblemer.

Se også:  Sink  Banan  Belgfrukter  Bygg  Diabetes  Erter  Havre  Havregryn  Korn  Krom  Negler  Quinoa  Reinsdyr  Selen  Sporstoffer  Veganere  Vitamin-D  Biologiordbok.html  Kjemiordbok.html 

Sinnstilstanden  –  eksisterer ikke i en egen sfære, uten kontakt med kroppen, men snarere i den indre siden av kroppen.

Dette betyr at man påvirkes psykisk av det man spiser, både positivt og negativt.

Se også:  Sinnstilstand  Autisme  Helse  Schizofreni 

Sitron  –  har kun 29 kalorier pr. 100 g, har ingen mettet fett eller kolesterol, er rik på kostfiber og er en av fruktene med svært lav GI.

Sitron er rik på C-vitaminer (askorbinsyre) og inneholder bioflavonoider og den kraftige antioksidanten limonin.

– Bioflavonoider forsterker virkningen av C-vitamin.

Sammen gir de en kraftig antioksidant virkning.

Dette gjør at sitron beskytter mot virus og forkjølelsessykdommer i øvre luftveier.

Den beskytter mot infeksjoner i mage og tarmsystemet.

Og gjør at sår og skader leges raskere.

Veggene i de små blodårene i hud og slimhinder styrkes av bioflavonoiden.

Det styrker også motstandskraften og øker blodgjennomstrømningen til hud og slimhinner;

som kan bidra til redusert risiko for åreknuter og årebetennelser.

– Pektin finnes i det hvite skinnet rundt sitronbåtene.

Pektin og fiberstoffer reduserer blodkolesterolet, særlig det farlige kolesterolet, LDL reduseres.

Kombinasjonen at kolesterolreduserende virkning og antioksidanter er gunstig for å forebygge arteriosklerose.

Pektin virker også beskyttende på slimhinnene i fordøyelsen.

– Sitrusflavonoider er biologisk aktive stoffer med mange helsebringende egenskaper. De styrker blant annet blodkarenes vegger, forebygger sykdommer som åreforkalkning og er gunstige ved leging av sår.

– Sitron er bakteriedrepende og kan brukes som desinfiserende og antiseptisk middel. Sitronsaft sprøytet rett på huden har bakteriedrepende effekt.

Oppbevaring: Sitron har lang holdbarhetstid og oppbevares best rundt 10°C.

Se også:   🍋   Drikkevann  Fisk  Folat  Forkjølelse  GI  Hostesaft  Kalsium  Lemonade  Olivenolje  Oppbevaring  Saus  Sitronkjerner  Sitronvann  Sitronskall  Sitrontreet  Skjørbuk  Vitamin-C  Rad.html  Biologiordbok.html 

Sitronkjerner  –  har antibiotiske stoffer.

Knuste sitronkjerner inneholder pektin, et naturligt tykningsmiddel.

Se også:  Sitronkjerner  Sitron  Lemonade  Olivenolje  Sitronvann  Sitronskall  Sitrontreet  Skjørbuk  Sopp  Vitamin-C 

Sitronsaft  –  har en syrlig, frisk og rund smak som egner seg godt i dressinger, marinader og sauser.

Se også:  Sitronsaft  Sitronvann  Lemonade  Saus  Sitron  Sitronskall  Urinveisinfeksjon  Vitamin-C 

Sitronskall  –  inneholder pectin.

Revet skall brukes til smakssetting i matretter, bakverk, drikker, sorbéer, osv.

Sitronskallet kan inneholde sprøyterester fra plantevernmidler. Og bør derfor vaskes grundig før bruk. Sprøyterester gir en bitter smak. Skall fra økologiske sitroner uten sprøytemidler gir en syrlig og frisk smak. Noen sitroner er vokset og bør legges i lunkent friskt vann før konsum.

Økologisk sitronskall kan blandes inn i vaffelrøra.

Se også:  Sitronskall  Sitron  Sitronvann  Vaffeloppskrift 

Sitrontreet  –  kommer opprinnelig fra India.

Dyrking av sitroner i Europa startet i år 200 evt.

Se også:  Sitrontreet  Sitron 

Sitronvann  –  30 ml sitronsaft i et glass vann.

Kan øke produksjonen av urin–citrat, som hindrer dannelse av krystaller som kan bygge seg opp til nyrestein.

Se også:  Sitronvann  Lemonade  Nyrestein  Sitron  Sitronsaft  Sitronskall 

Sjampinjong  –  er en sopp som inneholder:

– Lite kalorier.

– Rik på D-vitamin.

– Ergothioneine, en antioksidant som forsterker immunsystemet og beskytter cellene i kroppen.

– Kalium.

Se også:  Sjampinjong  Antioksidanter  Sopp  Vitamin-D 

Sjokolade  –  Det er det bittre stoffet som er sunt.

Kokt sjokalade (pasturisert) har tatt bort mye stoffer.

Se også:  Sjokolade  Pasteurisering 

Sjømat  –  er rik på proteiner, praktisk talt fri for karbohydrater og kan i tillegg gi bidrag av fett- og vannløselige vitaminer, antioksidanter, mineraler og sporstoffer.

Se også:  Sjømat  Fisk   Ω3   Sporstoffer 

Skjørbuk  –  skyldes C-vitaminmangel.

Se også:  Skjørbuk  Sitron  Vitamin-C  Biologiordbok.html 

Skylling  –  Frukt, bær, grønnsaker, salat, spirer og krydderurter bør skylles før man spiser det rått. Det gjelder også frukt med skall.

Hovedårsaken er bakterier, parasitter og virus, men også sprøytemidler.

Eddikbad vil redusere antallet smittestoffer. En bonuseffekt er at holdbarheten øker.

Bærene bør renne av på tørkepapir eller et kjøkkenhåndkle før de legges tilbake i kjøleskapet.

Se også:  Skylling  Bær  Fruktspising 

Slanking  –  Alt matinntak utover det kroppen har behov for fører til vektøkning,

– uansett om det kommer fra karbohydrat, fett eller protein.

Se også:  Slanking  Chili  Kasein  Kveldsmat  Tarmflora 

Smak  –  påvirkes ikke bare av tunga, men også nese, øyne og ører.

– Tunga kan smake: søtt, surt, bittert, salt og umami.

– Lukt utgjør 80% av smaksopplevelsen. F.eks. grønne druer blir søtere hvis man holder seg for nesen.

– Øynene. Rød farge oppleves som søtere og modnere. Grønn smaker umodnere og syrligere.

– Lyd påvirker smaksopplevelsen. F.eks. gir popmusikk en søtere smak.

Se også:  Smak  Druer 

Smoothie  –  inneholder som regel frukt og bær, men kan også inneholde:

– Fett fra avokado, gresk yoghurt, syrnet melk eller eggeplommer, gjør at plantestoffer taes opp i kroppen.

– Fiber.

– Grønnsaker.

Se også:  Smoothie  Frukt 

Smør  –  lages av syrnet fløte (i norsk tradisjon).

Smør har samme fettprosent og fettsammensetning, (til forskjell fra margarin). Meierismør har 80% fett.

Tidligere ble rømme brukt til smørfremstilling på meieriene.

1617. Smørskatt: Skattereformen var basert på at folk betalte skatt i smør, istedenfor penger. En smørlaup var det samme som 18 kg smør.

Før 1900-tallet. Smør var et viktig betalings- og byttemiddel.

Desember 2011. Smørkrise: Det ble ikke produsert nok smør til å dekke etterspørselen.

Se også:  Smør  Fett  Fløte  Krem  Kremfløte  Margarin  Meieriprodukter  Mettet fett  Steking  Vitamin-A  Vitamin-K2 

Solanin  –  er en glykoalkaloid som er et naturlig nervegift som dannes når potet utsettes for sollys eller kunstig lys.

Poteten blir grønn eller får grønne flekker.

Kast derfor poteten om den har grønne flekker.

Poteter skal oppbevares i mørkt, beskyttet for lys.

Solanin har ingen farge; grønnfargen skyldes klorofyll i samme området som solanin dannes.

Se også:  Solanin  Potet 

Solarium  –  Litt kunstig sol kan gir D-vitamin vinterstid, forutsatt UVB.

UVA kan gi brunhet og solbrenthet, men lite D-vitamin.

SED (Standard Erythema Dose) er en måleenhet for soleksponering for hvor mye hudskadelig stråling solen sender ut.
En SED annenhver uke er passe. Fire SED gir rød hud.

Se også:  Solarium  Solkrem  UV-stråling  VitaminD.html 

Solkrem  –  Lykopener beskytter huden mot solen.

Sinksalve kan hindre at man får solbrent nese.

Litt sol uten solkrem er sunt.

Vitamin D3, (cholecalciferol) dannes under huden i UVB-lys.

Både snø og vann reflekterer solstrålene med opptil 50%.

Se også:  Solkrem  Lykopen  Sink  Vannmelon  VitaminD.html 

Solsikke  –  Soya- mais- og solsikkeolje er mest flerumettet.

Flerumettet fett tåler høy temperatur dårligst.

Se også:  Solsikke  Blodsirkulasjonen  Fett  Kruskakli  Mg  Margarin  Mettet fett  Solsikkeolje  Soya  Vitamin-E  Ukraina.html  Biologiordbok.html 

Solsikkefrø  –  er fruktene fra solsikkeblomsten.

De er egentlig nøtter med hardt skall.

Kan brukes som fuglefôr.

I mat brukes frøkjernen uten skall.

Solsikkeolje fremstilles av solsikkefrø.

Se også:  Solsikkefrø  Blodsirkulasjonen  Fett  Kruskakli  Mg  Margarin  Mettet fett  Olje  Planteolje  Solsikke  Solsikkekjerner  Solsikkeolje 

Solsikkefrøkjerner  –  er solsikkefrø uten skall.

Kan brukes i bakverk og salater.

Se også:  Solsikkekjerner  Blodsirkulasjonen  Fett  Kruskakli  Mg  Margarin  Mettet fett  Olje  Planteolje  Solsikke  Solsikkefrø  Solsikkeolje 

Solsikkeolje  –  fremstilles av solsikkefrø.

Oljen er løselig i eter og alkohol og inneholder 65% linolsyre og 21% oljesyre.

Kaldpresset brukes den som matolje.

Se også:  Solsikkeolje  Blodsirkulasjonen  Fett  Kruskakli  Mg  Margarin  Mettet fett  Solsikkeolje  Soya  Vitamin-E 

Sopp  –  inneholder:

– Sink.

– Selen.

– Fiber.

– Proteiner.

– Lite fett.

– Mye smak.

– B-vitaminer, særlig riboflavin og niacin.

– Aminosyrer.

– Ergosterol i soppkjøttet.

– Lite protein, fett eller karbohydrater.

– Sopp kan forebygge kreft og hjelpe mot forstoppelse.

– Peptider som styrker kroppens virusforsvar.

– Kantarell er rik på D vitamin.

– Hvit sjampinjong dyrkes i mørke og inneholder derfor ikke vitamin D. Hvis den eksponeres for sollys lager den D2-vitaminer, slik som huden på mennesker.

Tilberedning:

– Soppen skal ikke skylles. Sopp trekker lett til seg vann og blir fort udelikat. Børst heller soppen med en soppbørste. Inntørket sopp kan legges den i vann noen minutter.

– Rå sopp inneholder forbindelser som ikke er bra for fordøyelsen og noen sopper kan gi ubehag og forgiftning dersom de spises rå.

– Sopp, også tørket, må varmebehandles eller avkokes før den spises, for at giftstoffene skal forsvinne. Hvor mye varierer mellom ulike soppslag.

– Koking fra kaldtvann i minst ti minutter, hvor kokevannet helles ut.

Steking i 15-20 min ødelegger giftstoffene.

– Hermetisk sopp. Laken som soppen ligger i må kastes.

Av flere tusen soppslag er det bare litt over tyve som er spiselige.
Til gjengjeld er dr proppfulle av helsefordeler og kan brukes i utallige matretter.

Se også:   🍄   Aminosyrer  Ergosterol  Sjampinjong  Biologiordbok.html 

Sovemiddel  –  Kobber og magnesium kan gi bedre søvn.

Se også:  Sovemiddel  Banan  Kobber  Tryptofan 

Soyaprodukter  –  Ufermentert soya er usunt fordi den har et høyt innhold av antinærings­stoffer (bl.a. fytinsyre).

Fermentert soya er rik på vitamin-K.

Eksempler er tempeh (Indonesia), natto (Japan), miso og soyasaus.

Fermentering bryter ned negative stoffer.

Se også:  Soya  Fytinsyre  Kolesterol  Lektiner  Natto  Solsikke 

Spelt  –  er en gammel korntype som kan være en kryssing mellom Emmer og en gressart som heter gjeterøye (Aegilops speltoides).

Spelt har et høyere innhold av protein, fettstoffer og fiber enn vanlig hvete.

Spelt er også rik på B-vitamin, mangan, fosfor og kobber.

Surdeigsbrød av spelt anbefales fordi fermenteringsprosessen bryter ned fruktanene.

Spiringen spalter aminosyrene og forhøyer næringsinnholdet.

Spelt har et dyptgående rotsystem og henter selv den næring den trenger fra jorda.

Selv om spelt har sprunget ut fra det samme urkornet som hvete er det ikke hvete, men et eget ursåkorn som er gjenoppdaget i våre dager.

Se også:  Spelt  Enkorn  Esekielbrød  FODMAP  Fosfor  Korn  Mel  Surdeig  Surdeigsbrød  Tokorn  Surdeig.html 

Spinat  –  er god kilde til karotenoider.

Se også:  Spinat  Karotenoider 

Sporedannende bakterier  –  er en bakterietype som kan gå inn i en sporetilstand og overleve i hundrevis av år.

Ris og pasta inneholder bakteriesporer som overlever koking.

Hvis sporene spirer og vokser ut, danner noen av dem et varmestabilt giftstoff (toksin).

Settes produktene i kjøleskap, eller under 6-8°C, er man trygg.

Se også:  Sporedannende  Bakterier  Pasta  Ris  Biologiordbok.html 

Sporstoffer  –  er mineraler som kroppen trenger mindre av.

Fluor. Jern. Jod. Klor. Kobber. Krom. Mangan. Molybden. Selen. Sink.

For noen trengs under 1 mg/dag.

Se også:  Sporstoffer  Fluor  Jern  Jod  Kobber  Krom  Mg  Mineral  Ortomolekylær  Pasteurisering  Selen  Sink  Sjømat  Tare  Kjemiordbok.html 

Statiner  –  er kolesterolsenkende midler.

Se også:  Statiner  Aspirin 

Steinalderkost  –  er nøtter, bær, frukt, røtter, insekter, sopp, grønnsaker, fugl, egg og kjøtt, fisk, skalldyr, samt mat fra strandsonen.

Steinaldermenneskene spiste ikke brød, korn, belgfrukter, melk og meieriprodukter og hadde ikke tilsatt salt og sukker i kostholdet.

I tillegg beveget de seg mye ute i frisk luft og dagslys.

Se også:  Steinalderkost  ADHD  Autisme  Bær  Fisk  Fruktspising  Jegere  Kasein  Nøtter   Ω   Paleodietten  Sjømat  Sopp 

Steking  –  Flerumettet fett (soya- mais- og solsikkeolje) tåler høy temperatur dårligst.

Enumettet fett (olivenolje og rapsolje) tåler bedre steking, men ikke på høy varme og ikke frityrsteking.

Klarnet smør tåler bedre oppvarming.

Kokosfett (delfiafett) er mest mettet.

Mettet fett tåler best høy varme.

Det beste er å unngå steking i panne på høy varme og helst unngå helt frityrsteking eller bare unntaksvis.

Unngå frityrsteking.

Se også:  Steking  Fett  Kokosfett  Olivenolje  Planteoljer  Rapsolje  Solsikke  Smør  Stekefett 

Stekefett  –  er det som er igjen i pannen og kan brukes som base for saus.

Fett tar opp smaken fra kjøttet i sausen.

Stekefett kan oppbevares. Hell det på glass eller lufttett boks og ha det i kjøleskapet til neste gang.

Fettet kan også fryses, og holder opptil et halvt år.

Stekefett kan også brukes til fuglemat. Hell fettet over korn og frø, og la det stivne.

Se også:  Stekefett  Oppbevaring  Saus  Steking 

Sterilisert mat  –  er helkonservert og kan ha holdbarhet på flere år.

Eksempler er makrell og tunfisk på boks.

Skal man ta knekken på sporene i sterilisert mat, må en opp i 121°C i tre minutter.

Hermetikk i metallboks prosesseres under slike betingelser.

Se også:  Sterilisert  Holdbarhet  Oppbevaring  Pasteurisert  Varmebehandling 

Stivelse  –    brukes av plantene til å lagre energi.

Se også:  Stivelse  Betaglukan  Karbohydrater  Kostfiber  Raffinert stivelse 

Stoffskifte  –  reguleres av hormoner.

Se også:  Stoffskifte  Blodsukker  Diabetes  Insulin  Mosjon  Overvekt  Biologiordbok.html 

Sukker  –  inneholder like mengder av to forbindelser: glukose (druesukker) og fruktose.

De er bundet sammen, men spaltes fra hverandre i tarmen.

Se også:  Sukker  Aspartam  Brød  Diabetes  Fedme  Fruktose  Glukose  Karbohydrater  Melasse  Ris  Raffinert  Stivelse  Sukrose  Søtstoff  Vaniljesukker 

Sukkersyke  –  er et ord som er gått ut av bruk.

Diabetes kommer ikke av sukker.

Diabetes er en insulinmangelsykdom.

– Hos personer som har diabetes type 1, som også kalles insulinavhengig diabetes, har kroppen helt eller delvis sluttet å produsere hormonet insulin, som regulerer blodsukkeret. Dermed er folk som har denne formen for diabetes, avhengig av å få tilført insulin resten av livet.

– Diabetes type 2 skyldes dels nedsatt insulinproduksjon, dels at insulinet virker for dårlig. Denne formen kan til en viss grad reguleres og behandles med vekttap, fysisk aktivitet og kosthold, men de fleste trenger også medisiner. For å utvikle diabetes type 2 må man være arvelig disponert, men overvekt og lite fysisk aktivitet er de viktigste triggerfaktorene.

Type 2 oppstår oftest i voksen alder.

Type 1 er det oftest barn og ungdom som får. Det er en kronisk sykdom som man ikke kan bli frisk av. Det er ingen kjente faktorer som utløser sykdommen.

Se også:  Sukkersyke  Blodsukker  Diabetes  Insulin  Langtidsblodsukker  Biologiordbok.html 

Sukrose  –  består av halvparten glukose og halvparten fruktose.

Se også:  Sukrose  Banan  Fruktose  Glukose  Sukker 

Surdeigsstarter  –  er en blanding av mel og vann.

Melkesyrebakteriene finnes først og fremst på kornets skall.

Bruk økologisk sammalt hvete- eller rugmel.
Vanlig mel kan være behandlet kjemisk og med varme for å sikre lengre holdbarhet, og har kanskje ingen naturlige bakterier igjen.

Rugmel egner seg til grove brød.
Hvetemel egner seg til finere brød.

Vann røres inn i melet til en grøt, ikke for tynn og ikke for tykk.

Se også:  Surdeigsstarter  Mel  Rug  Spelt  Surdeig  Surdeig.html 

Surdeig  –  er den opprinnelige måten for å få deigen til å heve seg.

Surdeig er ganske enkelt en blanding av mel og vann.

Det kan være et problem å få gjæringen til å starte.

Derfor lages det gjerne en surdeigsstarter først.

Når en har fått surdeigen til å heve, kan en ta vare på endel av deigen, til senere bruk.

Se også:  Surdeig  Surdeigsbrød  Brød  Fermentering  Fytinsyre  Mel  Probiotika  Raffinert stivelse  Rug  Spelt  Surdeigsstarter  Vaffeloppskrift  Vitamin-K2  Surdeig.html 

Surdeigsbrød  –  er viktig for å lette mineralopptaket fra andre matvarer.

Fytinsyre i hvetemel i vanlig brød hemmer mineralopptaket.

Surdeigsbrød inneholder K2-vitamin.

Surdeigsbrød regnes som probiotisk.

Surdeigsbrød av spelt anbefales fordi fermenteringsprosessen bryter ned fruktanene.

Se også:  Surdeigsbrød  Brød  Esekielbrød  Fermentering  Fytinsyre  FODMAP  Kefir  Mel  Probiotika  Raffinert stivelse  Rug  Spelt  Surdeig  Vitamin-K2  Surdeig.html 

Surkål  –  er kalorifattig og inneholder C-vitamin, samt fiber og folat.

Rødkål inneholder litt mer fiber og vitamin C.

Se også:  Surkål  Folat  Karve  Kål  Vitamin-C 

Svisker  –  er skrukkete små tørkede frukter som er rike på K-vitaminer og mineralet boron, som begge er med på å bidra til en sterk beinbygning.

6-10 svisker pr. dag anbefales.

Se også:  Svisker  Vitamin-K 

Sykdom  –  kan ha flere årsaker.

Noen kan være genetisk disponert for visse sykdommer.

Virus og bakterier kan forårsake sykdom.

Men ubalanse i næring eller kjemiske belastninger kan også ha mye med saken å gjøre.

Følelsesmessige eller mentale, (psykiske) problemer kan ha noe med kostholdet å gjøre.

Se også:  Sykdom  Årsak 

Synergisme  –  mellom næringsstoffer er nøkkelen til kostens helsevirkninger

og ikke nødvendigvis mengden av ulike næringsstoffer.

D-vitamin samarbeider med A-vitamin.

A-vitamin er synergistisk med D-vitamin.

D-vitamin trenger også magnesium, kalsium, sink eller K2-vitamin for opptak og utnyttelse i kroppen.

Mangel på et næringstoff kan istedet være mangel på synergister eller agonister.

Magnesium fungerer som kofaktor for mange enzymer.

Q10 er en kofaktor i energiproduksjonen i mitokondriene.

Se også:  Synergister  Agonister  Antagonister  Blodprøve  Enzym  Q10  Vitamin-K  Vitamin-K2 

Syrnet melk  –  inneholder probiotika.

Det er bakterier som bl.a. er med på å sikre oss en god fordøyelse og en god regulering av blodsukkeret.

Probiotika kan redusere risikoen for en rekke sykdommer, bla. type 2-diabetes.

Se også:  Syrnet melk  Blodsukker  Diabetes-2 

Søppel  –  kan føre til helseproblemer hvis det hoper seg opp.

Avfallshåndtering er viktig for å være frisk.

Nyrer og lever gjør renholdsjobben i kroppen.

Inne i cellene er autofagi det viktigste renovasjonssystem.

Som andre renovasjonssystemer er autofagi opptatt av resirkulering.

Se også:  Søppel 

Søtpotet  –  kommer opprinnelig fra Sør-Amerika.

Den inneholder næringsstoffer som betakaroten, vitamin C, kostfiber og kalium.

Skallet og bladskuddene er veldig rike på polyfenoler.

Lagringstemperatur er 12-16°C, – altså ikke i kjøleskapet.

Søtpotet har lang holdbarhet og kan oppbevares i flere måneder under ideelle temperaturer og luftfuktighet.

Den kan være både oransje og potetfarget.

Se også:  Søtpotet  Betakaroten  Blodsukker  Diabetes-2  Kolesterol  Oppbevaring 

Søtstoff  –  En bør foretrekke brunsukker foran raffinert hvitt sukker.

– Mørk sirup foran lys.

– Honning foran sirup og hvitt sukker.

– Eller f.eks. dadler eller modne bananer.

– Banan kan brukes som søtningsmiddel f.eks. bakverk.

Søtstoffet er det samme, men alternativene inneholder også andre næringsstoffer sliks om f.eks. mineraler.

Se også:  Søtstoff  Banan  Diabetes  FODMAP  Fruktose  Glukose  Honning  Karbohydrater  Raffinert  Stivelse  Sukker  Sukrose 

Søvn  –  Kobber og magnesium kan gi bedre søvn.

Tilskudd av magnesium sammen med B6 om kvelden virker søvnfremmende.

Varm melk og urtete hever kroppstemperaturen og gjør at mange føler seg trøtte og søvnige.

Kalsium spiller inn for å omdanne tryptofan til serotonin og melatonin.

Varm melk med honning inneholder både tryptofan, kalsium og karbohydrat.

Bananer inneholder aminosyren tryptofan og vitamin B-6 som sammen hjelper kroppen å produsere signalstoffet serotonin.

Et lett kveldsmåltid bestående av komplekse karbohydrater og protein kan føre til bedre søvn.

– Koffein har en negativ innvirkning, men det er forskjell på hvor følsomme folk er.

– Alkohol er derimot søvninduserende, men når det blir brutt ned under søvnen, blir det stimulerende. Alkoholinntak gjør det lett å sovne, men man sover mye dårligere og våkner altfor tidlig.

– Trening om kvelden frigir adrenalin som holder en våken.

Se også:  Søvn  Alkohol  Banan  Fisk  Havre  Kveldsmat  Mg  Melatonin  Sesamolje  Sovemiddel  Tarmfloraen  Trøtthet  Tryptofan  Vitamin-B6  Biologiordbok.html 

Såpe  –  får skitt og bakterier til å løsne fra overflaten, slik at de kan skylles bort.

Kun varmt vann er ikke like effektivt.

Allerede i antikken ble det brukt såpe laget fra fett og soda (natriumkarbonat) fra saltsjøer eller tang, eller pottaske (kaliumkarbonat) laget av aske fra løvtrær.

Se også:   🧼   Bakterier  Håndvask  Influensa  Biologiordbok.html 

Tang  –  kan spises.

Blæretang kan spises direkte, hvis en klipper tuppene av.

Unge blæretangskudd kan friteres.

Se også:  Tang  Honning  Kråkeboller  Tare  Biologiordbok.html 

Tannbørster  –  bør være gode på:

– Plakkfjerning.

– Tannkjøtthelse. Myk børste bør brukes.

Pusseskader på tannkjøtt og tenner er et større problem med elektriske børster.

– Flekkfjerning.

Hvilken tannbørste som er best, avhenger av den enkeltes tenner.

Se også:  Tannbørster  Munnhulen  Tannkrem  Tenner 

Tannkrem  –  inneholder fluor (NaF).

Se også:  Tannkrem  Dårlig ånde  Bakterier  Tannbørster  Tenner  Biologiordbok.html 

Tare  –  finnes i melform og og kalles taremel.

Se også:  Tare  Alginat  Diabetes  Kalsium  Kråkeboller  Sporstoffer  Tang 

Tarmflora  –  har innvirkning på kroppens stoffskifte, immunapparat og sykdomsprosesser utenfor tarmsystemet.

F.eks. er tarmfloraen med på å regulere aktiviteten i fettcellene. Både i hvite fettceller, som lagrer fett, og i brune fettceller, som forbrenner fett og lager varme.

Mikrorganismene hjelper på både fordøyelse og avgiftning av mat man spiser.

Probiotikum, som f.eks. finnes i yoghurt, består av noen få gunstige bakterietyper.

– Forfedrene våre har gjennom evolusjonen gått inn i en symbiose med tusenvis av bakteriearter som bla. hjelper oss med å trekke ut næring av maten og finjustere immunforsvaret.

Etter ti tusen år i Europa har det skjedd en biologisk tilpasning. Bl.a. har vi blitt i stand til å fordøye laktose, som finnes i melk.

Se også:  Tarmfloraen  Autisme  Avføring  Bakteriefloraen  Depresjon  Fjert  FODMAP  Gelatin  Havre  IBS  Immunforsvar  Kakao  Kraft  Metabolomet  Mikrobene  Overvekt  Pasteurisering  Slanking  Biologiordbok.html 

Taurin  –  Fisk og annen sjømat er en rik kilde til taurin.

Se også:  Taurin  Fisk  Sjømat 

Tenner  –  I munnen lever bakteriene som biofilm på tenner og tannkjøtt og spiser matrester som kan føre til karies, dårlig ånde og tannløshet.

– Fluor hemmer et enzym som bakteriene bruker for å produsere syre.
Fluor kan forsterke tennenes emalje.

– Fosfor, kalsium, magnesium, vitamin A, C og D, er bra for tennene.

Vitamin-D stimulerer opptak av kalsium og fosfat i blodet.

Kalsium er viktig for vedlikehold av normalt skjelett og normale tenner.

Se også:  Tenner  Bakterier  Enzym  Fluor  Fosfor  Kalsium  Mg  Mineral  Munnhulen  Sesamolje  Tannbørster  Vann  Vitamin A C D  Biologiordbok.html 

Tokorn  –  (emmer) er en gammel kornsort og et av opphavene til spelt.

Se også:  Tokorn  Enkorn  Korn  Mel  Spelt 

Tomat  –  er en god kilde til karotenoider.

Tomater inneholder antioksidanter, og er spesielt rik på lykopen.

Kokt tomat frigjør mer lykopen, slik at kroppen lettere tar det opp.

Lykopen er fettløselig, slik at litt olje sammen med tomat, øker opptaket.

Se også:  Tomat  Antioksidanter  Infarkt  Karotenoider  Lykopen  Saus 

Torsk  –  er en sunn råvare som inneholder alle viktige aminosyrer som kroppen trenger.

Se også:  Torsk  Bacalao  Fisk  Jern  Laks  Lutefisk  Mager fisk  Tran  Tørrfisk  Biologiordbok.html 

Tran  –  er i stor grad tilsatt kunstige, syntetiske vitaminer som blokkerer opptak av naturlige vitaminer.

Se også:  Tran  Fett  Fermentert fiskeleverolje  Histamin  Krom   Ω    Ω3   Torsk  Vitamin-K  Vitamin-K2  Biologiordbok.html 

Transfett  –  finnes i herdet vegetabilsk fett som margarin, fritert mat, ferdigmat, potetgull, kjeks og snacks.

Kunstig framstilt transfett, dannes gjennom en kjemisk prosess som tilsetter hydrogen til vegetabilsk olje.

Transfett er usunt.

Nå er det funnet andre måter å lage margarin på, og norske margariner inneholder ikke lenger transfett.
Derimot innholder enkelte kjeks og fete kaker noe transfett.

Se også:  Transfett  Fett  Frityrfett  Margarin  Mettet fett  Planteoljer  Stekefett 

Trening  –  styrker hjerte, blodomløp og muskler.

Før trening er det gunstig å tilføre mye væske (vann), men i små porsjoner.

Rett før og under trening er det gunstig å vektlegge hurtige karbohydrater.

Etter trening er det viktig å erstatte væske- og salttapet og etterfylle glykogenlagrene.

Se også:  Trening  Banan  Honning 

Tretthet  –  Varm melk og urtete hever kroppstemperaturen og gjør at mange føler seg trøtte og søvnige.

Se også:  Trøtthet  Frokost  Fyllesyk  Ingefær  Jern  Kveldsmat  Neper  Pastinakk  Q10  Rødbeter  Søvn 

Tryptofan  –  er en essensiell aminosyre som kun kan fås gjennom kosten.

Tryptofan kan raskt omdannes til melatonin og serotonin.

Se også:  Tryptofan  Aminosyrer  Banan  Kiwi  Kveldsmat  Melatonin  Biologiordbok.html 

Tyrosin  –  er en aminosyre i et protein som er et kjernestoff for hjernens funksjon: dopamin.

Se også:  Tyrosin  Enkorn  Frokost 

Tørket frukt  –  kan inneholde fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer,

– men de er fulle av sukker, og ofte også tilsatt sukker.

Tørket frukt er et godt alternativ til søtsaker, sjokolade og annet godteri.

Tørket frukt er både energitett og næringstett, mens godteri bare er energitett.

Fiberinnholdet er konsentrert i tørket frukt.

Se også:  Tørket frukt  Dadler  Fiken  Frukt  Jordbær  Tørking 

Tørking  –  er den eldste konserveringsformen.

Tørrfisk er den mest kjente og eldste representanten.

Se også:  Tørking  Fisk  Tørket frukt 

Tørrfisk  –  er tørket fisk.

Lutefisk er laget av tørrfisk.

Se også:  Tørrfisk  Lutefisk  Fisk  Sjømat  Tørking 

Umettet fett  –  kan være enten enumettet eller flerumettet.

Umettet fett finnes i fet fisk som laks og ørret, i olivenolje og i nøtter.

Se også:  Umettet  Fett  Fisk  Flerumettet  Mettet fett  Ørret 

Urinsyre  –  har ingen viktig funksjon i kroppen.

Overskudd utskilles vanligvis gjennom nyrene. Dersom utskillingen ikke er tilstrekkelig effektiv kan urinsyren samles opp i blodet.

– Nyrestein kan skyldes at urinsyre felles ut i nyrene.

– Urinsyregikt kan skyldes at urinsyrekrystaller felles ut i ledd og sener.

Dette kan avhjelpes ved å redusere inntaket av matvarer som innehoder puriner.

C-vitaminer kan øker urinsyreutskillelse i nyrene.

Se også:  Urinsyre  Nyrestein  Puriner  Urinsyregikt 

Urinsyregikt  –  kan komme av at urinsyre felles som urinsyrekrystaller i ledd og sener.

Dette kan avhjelpes ved å redusere inntaket av matvarer som innehoder puriner.

C-vitaminer øker urinsyreutskillelse i nyrene.

Se også:  Urinsyregikt  Puriner  Urinsyre 

Urinveisinfeksjon  –  er en samlebetegnelse på mange forskjellige infeksjoner.

Symptomer er at det svir når man tisser, og man må ofte tisse igjen rett etterpå.

Infeksjon med milde plager kan man forsøke å drikke bort, før eventuelt legebesøk.

Syrlig drikke sørger for at bakteriene trives dårlig i urinen.

Drikk derfor juice eller ferskpresset sitron, grapefrukt eller tranebær.

C-vitamin hjelper på urinveisinfeksjon.

Den rammer kvinner oftere fordi de har kortere urinrør.

Infeksjon kan være i både i øvre og nedre del av urinveiene, blæren eller nyrebekkenet.

– Infeksjon i nedre del av urinrøret er det vanligste.

– Blærekatarr skyldes at bakteriene har kommet til urinblæren.

– Nyrebekkenbetennelse skyldes at bakteriene har kommet til nyrene. Symptomer er feber, man føler seg dårlig, har vondt på den ene siden av ryggen. Det er den ene nyren som gjør vondt.

Urinveisinfeksjon kan behandles med antibiotika.

Det er som oftest vanlige E.kolibakterier som kommer opp til blæren.

Se også:  Urinveisinfeksjon  E.koli  Frukt  Lemonade  Natron  Sitron  Sitronsaft  Sitronskall  Sitronvann  Vitamin-C 

UV-stråling  –  Ultrafiolett lys kan drepe virus og bakterier og mikroorganismer.

UVC-lys med bølgelengde kortere enn 280 nm er mest effektivt.

UVC-desinfisering fungerer bra ved rensing av vann. Ulempen er vannrørene fram til forbrukeren.

UVC-lys er blir filtrert bort i atmosfæren.

Derfor har ikke mikroorganismer utviklet forsvar mot denne strålingen.

De blir raskt sterilisert og klarer ikke lenger å formere seg.

Se også:  UV-stråling  Drikkevann  Klor  Solarium  VitaminD.html  Astronomiordbok.html  Biologiordbok.html  Fysikkordbok.html  Klimaordbok.html 

Vaffeljern  –  Vaffelrutene er ikke bare til pynt, men skal også gi en stor stekeoverflate på en god og fyldig vaffel.

For at vaflene skal få den riktige konsistensen, må jernet få transportert vekk fuktigheten i vaffelen.

Noen vaffeljern har luftespalter som får bort fuktighet.

Termostat som en selv kan regulere er en fordel gjør det enklere å få en riktig konsistens og farge på vaflene. Foretrukket temperatur er litt over 200°C.

Slippbelegg sørger for at vaflene ikke setter seg fast og letter rengjøringen. Ellers kan en smøre jernet mellom hver vaffel eller ha mye fett i røren.

Indikatorer som viser at vaffelen har ønsket steketemperatur og er ferdig.

Temperaturspennet mellom svak og sterk varme, kan sjekkes med IR-termometer.

Vaflene bør være jevnt stekt på begge sider og ikke setter seg fast.

Oppvarmingstid. Noen jern varmer opp raskere.

Steketid. Riktig steking er viktigere enn noen sekunder kortere steketid.

Andre egenskaper:

– Hvordan håndtakene er utformet.

– Om det er lett å brenne seg på varme overflater.

– Om jernet står stødig på underlaget.

– Om jernet damper og oser under steking.

– Om det renner fett eller røre ut på benken.

– Om det er termostat og reguleringsmekanismer for justering av steketemperaturen.

– Om det er praktisk å lagre i skap, som f.eks. om det er oppviklingsmekanisme slik at det tar lite plass i skapet, og kan lagres på høykant.

– Om bruksanvisningen inneholder nødvendig informasjon.

– Avtagbar strømkabel gjør at den kan byttes med en lengre ledning.

– Bruksopplevelse. Kvalitetsfølelse. Holdbarhet over tid.

Rengjøring kan gjøres med en «vaskevaffel», som består av: ½ dl vann, 1 dl hvetemel og 2 ss salt, som røres sammen og stekes som en vaffel. Saltet trekker ut urenheter fra jernet.

Historikk:

I det gamle Hellas ble det stekt flate kaker mellom to varme metallplater. Platene hadde varmeisolerende håndtak av tre.

Denne måten å steke på spredte seg gjennom middelalderen til store deler av Europa.

1300-tallet De første egentlige vaffeljern ble laget i Tyskland og Nederland. Dyktige håndverkere smidde jern som hadde det karakteristiske vaffelmønsteret. Vaflene ble vanligvis laget av bygg, og ble stekt over åpen ild eller i ovn.

Jernene ble etterhvert utstyrt med emblemer, våpenskjold og ornamenter, og var mest vanlige i den mer velstående delen av befolkningen.

24.08.1869. Cornelius Swarthout i USA tok patent på vaffeljernet. Jernet hadde forbedret åpne-, lukke- og snumekanisme. Jernet måtte holdes over ilden. Elektrisiteten kom senere. Det var det første patentet, men ikke det første jernet.

1911. Det første elektriske vaffeljernet ble laget i USA. Det var ganske avansert for sin tid, og hadde termostat for at vaflene ikke skulle bli svidd.

Kjemien inne i vaffeljernet er imidlertid den samme enten varmen kommer fra strøm eller fra flammer. Den er også uavhengig av om en vaffelplate består av fire, fem eller seks hjerter.

Se også:  Vaffeljern  Vafler  Vaffeloppskrift  Vaskevaffel 

Vaffeloppskrift:

Bland mel og vann for seg. Hvis en lar det stå lenge nok kan det bli surdeigsvafler.

⋅ Melet kan være fint eller grovt, sammalt-, hvete-, rug- eller speltmel.

Rør sammen eggeplommer, salt, søtstoff, vaniljesukker i en bolle.

Tilsett mel eller surdeig.

⋅ Søtstoff kan være honning, sirup, sukker eller lignende.

⋅ Melk kan være vanlig helmelk, skummet kulturmelk, synet melkeprodukt eller melk som er gått ut på dato. Endel av melken kan erstattes med fløte, rømme, kefir, el.

Variasjoner: Erstatt endel av melet med:

⋅ Blåbærvafler: Erstatt kulturmelk med blåbærbiola. Bland inn blåbær i røra.

⋅ Frø.

⋅ Havregryn, bør svelle i vann en halv time før den legges i røra.

⋅ Hevemiddel: Egg er hevmiddel. I tillegg kan bakepulver og natron brukes.

⋅ Hirse.

⋅ Kanel.

⋅ Kardemomme.

⋅ Nypepulver.

⋅ Nøtter, finhakket.

⋅ Sesamfrø kan legges i jernet før vaflene stekes.

⋅ Sitronskall må være økologisk pga. sprøytemidler.

⋅ Vaniljesukker.

– For å få luftige vafler som ikke faller sammen, kan en skille eggene og stivpiske eggehvitene og røre disse forsiktig i til slutt. Eggehvitene er ikke ferdig pisket før bollen kan snus på hodet uten at blandingen faller ut.

Fettstoff gjør at vaflene lettere slipper fra jernet.

– Fett kan være f.eks. meierismør eller kokosfett.

– Fett i røra og eventuelt litt i vaffeljernet etter behov.

– Fett er stive eggehviters verste fiende, må derfor haes i helt til slutt.

– Ha vaffelrøra i jernet og stek til vaflene har en gylden farge på begge sider.

– Server med syltetøy og rømme.

Se også:  Vaffeloppskrift  Amarant  Hirse  Fett  Kokosfett  Melk  Sitronskall  Steking  Surdeig  Søtstoff  Vafler  Vaffeljern  Vaniljesukker 

Vafler  –  lages av egg, søtstoff, mel og smør.

Se også:  Vafler  Amarant  Smør  Vaffeljern  Vaffeloppskrift  Vaskevaffel 

Vagusnerven  –  er en nerve som er viktig i regulering av matinntak og appetitt.

Se også:  Vagusnerven  Magesekken  Tarmfloraen 

Vakuumpakking  –  Alt som fryses ned bør vakuumpakkes.

Vakuumpakkere fås kjøpt for noen hundrelapper.

Se også:  Vakuumpakking 

Vaniljesukker  –  er sukker er tilsatt en % vanillin.

Se også:  Vaniljesukker  Vaffeloppskrift  Sukker 

Vann  –  fåes for en stor del gjennom maten.

Tilsammen trengs et par liter om dagen.

Kroppen trenger vann til de kjemiske prosessene.

For mye eller for lite er ikke optimalt.

Koking av vann fjerner bakterier og virus.

For å fjerne kjemikalier og andre urenheter må vannet filtreres eller destilleres.

Se også:  Vann  Tenner  Filosofiordbok.html  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

Vanndrikking  –  Bruk vann fra kaldtvannskranen, (ikke fra varmtvannskranen).

Drikk lunkent vann. (Drikkevannet kan inneholde klor som fordamper ved romtemperatur.)

Ha gjerne sitroskiver eller lime oppi.

– Det er mulig å drikke for mye vann. For mye kan skille ut salter og andre viktige stoffer.

Se også:  Vanndrikking  Drikkevann  Kaffe  Klor  Vannkoking  Vivatap  Rad.html 

Vannkoking  –  Det er best å koke kaldt vann fra springen.

Det kalde vannet kommer renset fra vannverket.

Det varme vannet kommer fra varmtvannsbeholder som kan inneholde bakterier eller giftstoffer fra bakterier.

Se også:  Vannkoking  Drikkevann  Kalsium  Klor 

Vannmelon  –  er full av lykopener som beskytter huden mot solen.

Faktisk beskytter den med hele 33% mer annen frukt.

Man må allikevel bruke solkrem, for ekstra beskyttelse, dersom en vil unngå rynker, hudkreft og andre solskader.

Se også:  Vannmelon  Blodsirkulasjonen  FODMAP  Honningmelon  Hudkreft  IBS  Lykopen  Solkrem 

Varmebehandling  –  er viktig for å ta knekken på alle bakterier.

God hygiene er viktig ved håndtering av rått kjøtt. Hendene bør vaskes før og etter at man har tatt på rått kjøtt. Bruk rene separate redskaper og kluter. (Ikke skjær grønnsaker på samme brett som en har skåret opp rått kjøtt.) Hold rå og ferdiglaget mat atskilt. Vask redskapene etter bruk.

Kjøttet skal være helt gjennomstekt eller gjennomkokt.

Se også:  Varmebehandling  Holdbarhet  Oppbevaring  Pasteurisert  Sterilisert 

Vaskevaffel  –  består av mel, salt og vann.

½ dl vann.

1 dl mel.

2 spiseskjeer salt.

Røres sammen til en litt tykk seig røre.

Røren helles i jernet, fordeles utover og stekes på vanlig måte.

Saltet i vaffelen trekker ut smak og urenheter fra jernet.

Er jernet veldig skittent, kan en også ta en fuktig oppvaskkost og skrubbe jernet litt først.

– dette bør gjøres før en setter på jernet og det er varmt, og før vaskevaffelen stekes.

Se også:  Vaskevaffel  Vafler  Vaffeljern 

Vassild  –  er i virkeligheten en laksefisk.

Vassild finnes i bl.a. fiskekaker, fiskeboller og fiskeburgere.

Vassild inneholder et naturlig limstoff som gir en eksepsjonelt god bindeevne. Den tåler tøff maskinell behandling og kan fryses og tines uten å miste denne egenskapen.

Limstoffet gjør at det ikke var behov for å tilsette e-stoffer, potetmel, egg og salt for å få fiskekakene til å henge sammen.

I tillegg hadde fisken samme næringsinnhold som torsk, og en mild smak.

Det står imidlertid ikke vassild på ingredienslista bak på pakningen, men istedet står de andre navnene over eller bare fiskefilet.

Hvis det er blandet inn andre fisketyper er det fremhevet på pakningen f.eks. torsk, hyse eller steinbitt, mens vassild ikke er nevnt.

Utover 1970- og 80-tallet ble den solgt under det velklingende navnet hvitlaks.

Det kommer av at den tidligere var en billig industrifisk, som ble brukt til dyrefôr. Derfor klinger det ikke så bra i folks ører.

Norge impoterer godt som all vassild fra Færøyene.

I fjor satte Norge ny importrekord på nær 100 millioner kr.

Se også:  Vassild  Fisk  Fet fisk  Laks  Sjømat  Tørrfisk  Biologiordbok.html 

Vegansk kosthold  –  er uten animalske produkter.

Ikke kjøtt, meieriprodukter, egg, honning eller andre matvarer av animalsk opprinnelse.

Helst ikke hvitt brød, hvit ris, hvit pasta, junkfood og alkohol.

Veganisme er en undergruppe av vegetarianisme.

Den favoriserer økt inntak av grønnsaker, frukt, belgfrukter og nøtter.

Se også:  Vegansk  Alkohol  Belgfrukter  Brød  Fruktspising  Honning  Nøtter  Veganere  Vitamin-B12 

Veganere  –  spiser ikke mat som stammer fra dyr.

Dvs. alt fra kjøtt og fisk til honning og meieriprodukter.

Vegansk kan gi mangler:

B12 finner finnes bare i animalske kilder.

Selen er det mest av i fisk og sjømat.

Jod dukker oftest opp i meieriprodukter.

Se også:  Veganere  Fisk  Honning  Sink  Vegansk kosthold  Vitamin-C  Vitamin-B12 

Vegetabilske oljer  –  er ekstrahert fra planter.

Se også:  Vegetabilske oljer  Planteolje  Rapsolje 

Vitaminer  –  er organiske forbindelser som gir en mangelsykdom ved mangel.

– Manglende vitamin-A (øyets vitamin) gir nattblindhet.

– Mangler vitamin-B1 får man Beriberi.

– Manglende vitamin-B3 gir Pellagra.

– C-vitaminmangel gir skjørbuk.

– D-vitaminmangel gir engelsk syke. Osv.

Derfor er det viktig med sikringskost som inneholder nok vitaminer.

Tilleggskost er for å få mer energi eller til kos og fest.

Langtidsprofylakse er mengden som trengs over tid for å holde seg frisk.

Ved høye doser er man over i medisin, som forutsetter samråd med lege.

Se også:  Vitaminer  A  B  B1  B2  B3  B5  B6  B7  B9  B12  B17  C  D  E  K  K1  K2  K3 

Vitamin-A  –  er forbindelser som har samme biologiske effekt som retinol.

Vitamin-A finnes som provitamin A, karoten og retinol.

– Retinol finnes i fett i animalske matvarer, slik som: Lever. Smør. Margarin. Kjøtt. Leverpostei. Helmelk. Fløte. Ost. Gulrot. Egg. Eggeplomme. Fet fisk. Fiskelever. Fiskeleverolje. Tran.

– Karoten finnes i de fleste typer grønnsaker, frukt og bær:

Grønnsaker: Brokkoli. Grønnkål. Gulrot. Paprika. Spinat. Søtpotet. Gresskar.

Frukt: Aprikos. Melon.

– Karotener er en gruppe gule og røde fargestoffer som kan omdannes til Vitamin-A i tarmen.

ß-karoten omdannes til retinol i kroppen.

– Retinol er fettoppløselig og deponeres forholdsvis lenge i lever og fettvev, slik at daglig inntak er ikke nødvendig.

A-vitamin er nødvendig for:

– Synsprosessen.

– Slimhinner, bla. i øyet, tarm og lunger.

– Og mye annet.

Mangel kan føre til:

– Nattblindhet.

– Nedsatt immunforsvar.

Se også:  Vitamin-A  Aprikos  Betakaroten  Fisk  Fiskelever  Gulrot  Immunforsvar  Karotenoider  Margarin  Nektarin  Smør  Tenner  Vitaminer 

Vitamin-B  –  er en fellesbetegnelse på en gruppe vannløselige vitaminer med mange felles egenskaper.

B-vitaminer er vannløselige, så hvis noen tar for mye, blir overskuddet skylt ut av kroppen. Det er altså ingen risiko ved å ta B-vitamin, selv om man ikke mangler det.

Se også:  Vitamin-B  B1  B2  B3  B5  B6  B7  B9  B12  B17  Vitaminer 

Vitamin-B1  –  (tiamin) er sentralt i omsetningen av energi i kroppen og for konsentrasjon og nervefunksjon.

Se også:  Vitamin-B1  B  B2  B3  B5  B6  B7  B9  B12  B17  Brød  Fisk  Vitaminer 

Vitamin-B2  –  eller riboflavin er et gult, krystallinsk stoff.

Mangel kan føre til:

Kløe og irritasjon i øynene, munnslimhinne (stomatititt), tunge (glositt), lepper (Cheileose) og hud (dermatitt).

Finnes i:

– Melk, ost, kjøtt, innmat, fisk, egg og kornprodukter av sammalt mel som brød og grøt.

Se også:  Vitamin-B2  Brød  B  B1  B3  B5  B6  B7  B9  B12  B17  Vitaminer 

Vitamin-B3  –  kalles Niacin (nikotinsyre, nikotinamid) (Niacinamid).

Nikotinsyre har ikke noe med nikotin å gjøre og finnes ikke i tobakksvarer.

Finnes i små mengder i de fleste matvarer.

Se også:  Vitamin-B3  Blodsukker  Brød  Fisk  Kolesterol  B  B1  B2  B5  B6  B7  B9  B12  B17  Vitamin-C  Vitaminer 

Vitamin-B5  –  Pantotensyre er godt for omsetting av sukker og fett.

Se også:  Vitamin-B5  Pantotensyre  Vitaminer  B  B1  B2  B3  B6  B7  B9  B12  B17 

Vitamin-B6  –  er en fellesbetegnelse på pyridoksal, pyridoksamin og pyridoksin.

Vitamin B6 regulerer omsetning av proteiner og aminosyrer, og har betydning for signalstoffer i hjernen og for immunforsvaret.

Finnes i:

– Havregrøt med gresk yoghurt, kesam eller Skyr, sammen med hakkede nøtter, er derfor en god oppskrift på søvnig kveldsmat. Det er både rikt på komplekse karbohydrater og vitamin B6, mens havre i tillegg inneholder melatonin.

– Kjøtt.

– Fugl.

– Lever.

– Fisk.

– Ølgjær.

– Kornprodukter.

– Grønnsaker.

– Innmat.

– Sammalt mel.

– Melk og melkeprodukter.

Mangel kan føre til:

– Anemi.

– Depresjon.

– Lammelser.

– Symptomer fra mage og tarm.

Se også:  Vitamin-B6  Depresjon  Havre  Homocystein  Immunforsvar  Kveldsmat  Pyridoxin  Søvn  Vitaminer  B  B1  B2  B3  B5  B7  B9  B12  B17 

Vitamin-B7  –  Biotin er viktig bestanddel av enzymer for å bryte ned fett og karbohydrater i kroppen.

Se også:  Vitamin-B7  Vitamin  B  B1  B2  B3  B5  B6  B9  B12  B17 

Vitamin-B9  –  Folat.

Folinsyre er en syntetisk form brukt i kosttilskudd.

Nødvendig for produksjonen av røde blodceller.

Kofaktor for viktige enzymer.

Bidrar til:

– Celledeling.

– Vevsdannelse hos gravide.

– Normal aminosyresyntese.

– Normal bloddannelse.

– Normal homocysteinomsetning.

– Normalt immunsystem.

– Å redusere tretthet og utmattelse.

Finnes i:

– fullkornsprodukter, spinat, brokkoli, gulrøtter, rosenkål, asparges, egg og nøtter, men også i frukt, fisk og kjøtt.

Ødelegges lett av både lys og varme.

1941. Ble oppdaget i spinat.

Se også:  Vitamin-B9  Enzym  Folat  Vitamin-B  Vitamin  B  B1  B2  B3  B5  B6  B7  B12  B17 

Vitamin-B12  –  (Cyanokobalamin) er en samlebetegnelse for en rekke bioaktive forbindelser som inneholder kobolt (korrinoider) og er involvert i en rekke metyleringsreaksjoner.

Cyanocobalamin er rødfarvet og inneholder kobolt.

B12 lages ikke i kroppen og må tilføres via kosten.

Vannløselig og er relativt varmebestandig.

Viktig for:

– Dannelse av røde blodlegemer.

– Nervesystemet. Dannelse av nye nerver. At beskyttelseshinnen rundt nervefibrene dannes.

– Hjernens og nervesystemets funksjoner.

– Mentale funksjoner og følelsesmessig balanse.

– Dannelse av DNA (arvestoff).

Finnes i:

– Kjøtt. Innmat.

– Egg. Melkeprodukter. Ost.

– Fisk og sjømat.

– Tang og tare.

– Lever.

– Kumelk.

Mangel:

– Kan være uten symptomer, spesielt i starten.

– Blodmangel (Perniciøs anemi). Etterhvert fører det til feil i produksjonen av røde blodlegemer. Blodprosenten avtar, og røde blodceller blir større enn normalt (megaloblastær anemi).

– Tretthet, nervøsitet og tilbaketrukkenhet.

– Skader i nervesystemet.

– Nedsatt følsomhet i huden.

– Balanseproblemer.

– Demens.

– Depresjon.

– Betennelse i tunge og munnviker.

– Generell blekhet, slapphet og tretthet.

Ofte er det ekstreme vegetarianere (veganere) som får B12-mangel på grunn av kostholdet.

Se også:  Vitamin-B12  ADHD  Autisme  Blodprosent  Depresjon  Diabetes  Fisk  Makrell  Reinsdyr  Vegansk  Vitamin-B  Vitamin  B  B1  B2  B3  B5  B6  B7  B9  B17  Blodprosent.html 

Vitamin-B17  –  (amygdalin) finnes i fruktsteiner.

Aprikoskjerner er proppfulle av B17.

Se også:  Vitamin-B17  Amygdalin  Aprikos  Frukt  Vitamin  B  B1  B2  B3  B5  B6  B7  B9  B12 

Vitamin-C  –  (Askorbinsyre).

De fleste dyr kan lage vitamin C selv, og behøver ikke å få det gjennom kosten.

Mennesker, aper, marsvin og hamstre er noen av de få dyrearter som ikke kan lage det selv.

De må derfor daglig tilføres denne organiske syren.

C-vitamin er et såkalt koenzym. Dvs. at det ikke gjør noe i seg selv, men i stedet aktiverer og hjelper andre enzymer.

Kroppen trenger C-vitamin til mange biokjemiske prosesser.

Viktig for:

– Kollagen-produksjonen.

– Bindevevet som holder kroppens vev og organer sammen, inkludert bruskvev og benvev.

– Sårheling. Beinbrudd.

– Immunforsvaret.

– Beskytter mot virus og bakterier.

– Nedsetter kolesterolinnholdet i blodet.

– Naturlig avføringsmiddel.

– Styrker cellene.

– Antioksidant som beskytter cellene mot skader.

– Produksjonen av noradrenalin.

Det er ikke store forskjeller mellom naturlig og syntetisk C-vitamin.

Syntetisk C-vitamin kan derfor være ok.

Fordelen med naturlige er at det er sammen med andre ting.

C-vitamin halveres hver halvtime.

Man kan ikke få for mye fordi bare 25% blir tatt opp og det er en blokade hvis det blir for mye.

Hvis man vil ha høyere opptak kan en legge den under tunga, for der er det ikke blokkering.

– Myndighetene anbefaler 75 mg/dag.

Finnes i:

– Ananas inneholder 48mg/100g.

– Appelsin 51 mg/100g.

– Blomkål 48mg/100g.

– Bringebær 30mg/100g.

– Brokkoli 90mg/100g.

– Grapefrukt 30mg/100g.

– Guava 228mg/100g.

– Jordbær 60mg/100g.

– Kiwi 90mg/100g.

– Kål 120mg/100g.

– Papaya 60mg/100g.

– Pasjonsfrukt 30mg/100g.

– Rød paprika 200 mg pr. 100 g.

– Sitroner 53mg/100g.

– Solbær 200mg/100g.

– Spinat 30mg/100g.

– Nyper. Epler.

– Kålrot. Tomat.

C-vitamin er vannløselig, så hvis man koker maten, blir vitaminene trukket ut i kraften.

Mangel kan føre til:

– Bindevevsproblemer.

– Skjørbuk er den mest berømte vitaminunderskuddssykdommen. Det fører bla. til blødende gommer fordi kroppen ikke kan holde tannkjøttet sammen. Vevet faller fra hverandre også inne i kroppen.

Se også:  Vitamin-C  Appelsin  Avføring  Bær  Enzym  Forkjølelse  Grapefrukt  Hvitløk  Jordbær  Kiwi  Paprika  Piller  Sitron  Sitronsaft  Skjørbuk  Surkål  Urinveisinfeksjon  Veganere  Vitamin-A  Vitamin-D  Vitaminer  Blodprosent.html 

Vitamin-D  –  forekommer i to former D2 og D3.

Finnes i:

– Fiskelever, rogn, melke (hanfiskens sæd).

– Gjæret fiskeleverolje (tran) som også gir vitamin A og K2.

– Fet fisk som f.eks. Makrell. Sild. Ørret. Skalldyr. Skjell. Fet sjømat.

– Upasteurisert melkefett (fløte, rømme, smør).

– Smør og margarin tilsatt vitamin D.

– Egg fra fjærkre som har tilgang til mark med gress, planter, insekter, meitemark.

– Ost og melk fra kyr på utmarksbeite (ikke kraftfor) og ville dyr.

– Matvarer som er beriket med vitamin D.

– Rognleverpostei.

– Sjampinjong.

– Sollys (UVB-stråler) som danner D-vitamin i huden.
    (D-vitamin er det eneste vitaminet en kan få i seg uten å spise eller drikke.)

 

Viktig for:

– Skjelett.

– Muskler.

– Immunsystemet.

– Stimuleringen av opptak av kalsium og fosfat i blodet.

– Kalsium og fosfat er viktig for dannelse av skjelett, knokler og tenner.

– Senke blodsukkernivået, og dermed senke risikoen for å utvikle diabetes 2.

 

Mangel kan føre til:

– Skjøre knokler og svekket beinstruktur.

– Leddgikt.

– Diabetes av begge slag.

– Influensa har høyest forekomst når D-vitaminnivået er lavest.

– Kreft.

 

Antagonister:

– Planteolje.

 

Agonister:

– Magnesium. Vitamin A og K2.

 

Overdose:

– Det er mulig å få for mye vitamin D,

men ikke sammen med vitamin A og K og mineralene kalsium og magnesium.

– Uten A-vitamin kan selv små doser gi ubalanse i kroppen.

– Overdose med naturlig fiskeleverolje er ikke mulig pga. bla. vitamin A og K2, som balanserer og jobber sammen med vitamin D.

Uten disse næringsstoffene kan det bli forkalkning i hele kroppen.

 

Synergister:

– A-vitamin.

– Magnesium omdanner vitamin-D3 fra mat (fiskeleverolje) til den aktive hormonformen i kroppen.

– Kalsium danner kun nye benceller sammen med vitamin D og K2.

– Sink eller K2-vitamin for opptak og utnyttelse i kroppen.

 

Se også:  Vitamin-D  Antioksidanter  Antagonister  Benskjørhet  BMI  Diabetes  Fedme  Fermentering  Fisk  Fiskelever  Kalsidiol  Kalsium  Makrell  Overvekt  Rogn  Selen  Sink  Sjampinjong  Sopp  Synergister  Tenner  UV-stråling  Vitamin-A  K  K2  VitaminD.html  Ørret 

Vitamin-E  –  er samlenavn for tokoferol og tokotrienol.

Finnes i:

– Vegetabilske matvarer.

– Sammalt mel.

– Grove kornprodukter.

– Egg.

– Solsikkeolje.

– Rapsolje.

Mangel kan føre til:

– Muskelsvakhet.

– Nedsatt smerte- og berøringsfølelse.

Se også:  Vitamin-E  Immunforsvar  Margarin  Multebær  Solsikke  Vitaminer 

Vitamin-K  –  er en fellesbetegnelse for flere kinonderivater:

K1 (Fyllokinon) produseres i planter og alger og grønne bladgrønnsaker.

K2 (Menakinon) finnes i produkter fra dyr, som lever og egg,

mens andre typer K2 syntetiseres av bakterier i bla. tarmfloraen.

K3 (Menadion) er syntetisk produsert forstadium til K-vitamin. Vannløselig. Kan være giftig i for store mengder.

Finnes i:

– Vegetabilske oljer.

– Innmat som lever og nyrer.

– Grønnsaker, særlig grønne bladgrønnsaker som spinat, rosenkål og brokkoli.

– Fermentert soya.

Viktig for:

– Essensiell for blodets koagulering. (Oppkalt etter koagulere.)

– Beindannelse. Vitamin K er med på å vedlikeholde og styrke skjelettet, sammen med kalsium og vitamin D.

– Kan forhindre åreforkalkning og redusere risikoen for hjerte- og karsykdom.

Mangel kan føre til:

Blødningstendens. Dårlig sårheling. Blødende gommer. Mindre evne til at sår stopper å blø. Neseblod.

1940. Oppdaget av dansken Henrik Damm (nobelpris).

Se også:  Vitamin-K  Bakterier  Bechterev  Fermentering  Kalsium  Koagulere  Jarlsbergost  Meieriprodukter   Ω   Soyaprodukter  Svisker  Leddgikt  Synergister  Vitamin-D  Vitamin-K1  Vitamin-K2  Vitaminer 

Vitamin-K1  –  (fyllokinon) kan gi bedre benhelse.

Finnes i:

– Planter.

– Alger.

– Mørkegrønne bladgrønnsaker som brokkoli, grønnkål og spinat.

K1 taes dårlig opp og skilles raskt ut sammenlignet med K2.

Viktig for koagulering av blodet.

Se også:  Vitamin-K1  Bakterier  Bechterev  Fermentering  Kalsium  Koagulere  Jarlsbergost  Meieriprodukter   Ω   Soyaprodukter  Svisker  Leddgikt  Synergister  Vitamin-D  Vitamin-K  Vitamin-K2  Vitaminer 

Vitamin-K2  –  (menakinon) syntetiseres av bakterier i bla. tarmfloraen.

Det er i hovedsak to typer K2.

MK-7 (Menakinon-7) som kommer fra tarmbakterier.

MK-4 (Menakinon-4) som kommer fra dyr.

De har samme helseeffekt når de inntas i tilstrekkelige doser, men har forskjellige egenskaper.

Viktig for koagulering av blodet.

Bidrar til å opprettholde normal benbygning og normal blodlevring.

Mangel kan føre til:

– Forkalkning.

– Bechterev.

– Beinskjørhet.

Finnes i:

– Fermentert, gjæret og modnet mat, som f.eks. surkål og miso.

– Fermenterte oster.

– Syrnede melkeprodukter.

   Bakteriene som brukes til å syrne produktene produserer samtidig vitaminet.

– Norsk ost inneholder mye K2, f.eks. Norvegia.

– Faste (gule) oster inneholder mye K2.

– Gulost.

– Gammelost, blåmuggost og Roquefort.

– Natto, en japansk matrett er den beste kilden til MK-7.

– Yoghurt.

– Smør fra kyr som har gresset 3-6 mnd/år.

– Klippfisk,

– Eggeplomme.

– Kyllinglever.

Andre typer K2 dannes av bakterier.

K2 må ha D3-vitamin for å bli tatt opp i tarmen.

K2 taes lettere opp og oppholder seg lengre i kroppen, sammenlignet med K1.

Se også:  Vitamin-K2  Bakterier  Bechterev  Fermentering  Jarlsbergost  Kalsium  Koagulere  Leddgikt  Meieriprodukter  Natto   Ω   Rogn  Smør  Soyaprodukter  Surdeig  Surdeigsbrød  Svisker  Synergister  Tran  Vitamin-D  Vitamin-K  Vitamin-K1  Vitaminer 

Vitamin-K3  –  Menadion er vannløselig og et syntetisk forstadium til vitamin K.

Dette vitaminet er avgjørende for koagulering av blod ved sårdannelse.

Mangel kan føre til:

Dårlig sårheling, blødende gommer og neseblod.

Se også:  Vitamin-K3  Vitamin-K  Vitamin-K1  Vitaminer 

Vivatap  –  er små «teposer» som fjerner klor fra drikkevannet og tilfører endel mineraler.

Se også:  Vivatap  Drikkevann  Klor  Vanndrikking 

WHO  –  Verdens Helseorganisasjon.

Se også:  WHO  FN 

Yogurt  –  inneholder mikroorganismer som beroliger tarmen.

Se også:  Yogurt 

Ølgjær  –  inneholder B-vitamin.

Se også:  Ølgjær  Vitamin-B 

Øre  –  Matolje (f.eks. olivenolje) kan brukes til å myke opp ørevoks som har tettet hørselen.

Se også:   👂   Matolje  Olivenolje  Biologiordbok.html 

Ørret  –  har ofte rødt kjøtt.

Det kommer av tilgang til krepsdyr som inneholder astaxantin.

F.eks. krepsdyret marflo.

Astaxantin tilhører karotenoider.

Stoffet gir ikke bare sterk farge, det er også et næringsstoff som er viktig for helsen.

Det hjelper immunsystemet og er i tillegg en forløper til vitamin A.

Mangel på vitaminet kan blant annet skade synet.

Nattblindhet er ofte det første tegnet på at man har for lite vitamin A.

Karotenoidene starter sin ferd gjennom næringskjeden i planter, alger, sopp eller bakterier.

Astaxantin blir primært laget av alger og blir så spist av krepsdyr, som marflo, før det til slutt ender opp i ørreten.

Se også:  Ørret  Fett  Flerumettet  Karotenoider  Laks  Umettet 

Ånde  –  Dårlig ånde skyldes nesten alltid bakterier i munnen.

Det finnes gode råd mot stinkmakerne, men bakteriedrepende munnskyllemidler er ikke et av dem.

Se også:  Ånde 

Åreforkalkning  –  er er plakk som avleires i årene og består av bla. kolesterol og proteiner.

Det kommer av for mye fett, også flerumettet fett som er blitt peroksydert.

Og årene blir gradvis trangere og trangere.

Se også:  Åreforkalkning  Infarkt 

Årsaker  –  Tilsynelatende kan det være bare en årsak,

men det er som regel kun den utløsende årsaken som fortsetter/forverrer en eksisterende ubalanse i kroppen.

Se også:  Årsaker  Årsak 

Årsak og virkning  –  Det er ikke sikkert det er utdannelse eller lønn som bestemmer stress og allmenn helse. Det kan like godt være helse som bestemmer stress, utdannelse og lønn. Sannsynligvis er det ganske mange faktorer inne i bildet som delvis påvirker hverandre.

Om et vitamin eller mineral mangler eller finnes i for små mengder er det langt fra slik at det er selve næringsstoffet man trenger. Dette fordi alle næringsstoffer jobber sammen i par eller flere (synergister, agonister og antagonister), og trenger andre næringsstoffer for opptak og utnyttelse i kroppen.

Se også:  Årsak  Alkohol  Diabetes  Rødvin  Sykdom  årsaker