nilsmartin.no

 nilsmartinno 

 

 

Spanskesyken

Spanskesyken i 1918 var en pandemi (verdensomspennende influensaepidemi) hvor nesten halvparten av jordens befolkning ble syke.

Spanskesyken.
Edvard Munch. Selvportrett i spanskesyken.    [Foto: Nasjonalmuseet]

Før 1880. Forløperen til spanskesykeviruset var et vanlig menneskelig sesong influensavirus. De som var barn da ble derfor mer motstandsdyktige.

Etter 1880, hadde den sirkulerende sesonginfluensaen andre immunologiske egenskaper. Derfor var immunsystemene til dem som var i denne aldersgruppen dårligere i stand til forsvar.
Vanlige influensaer rammer vanligvis gamle mennesker hardest, men spanskesyken rammet i større grad yngre.

1908. Spanskesykeviruset ble utviklet av en krysning mellom fugleinfluensavirus og et vanlig menneskelig influensavirus. Opprinnelsen var trolig i indre deler av Asia.

Etterhvert spredte den seg til østover til Kina og Japan, og derfra med sjøfarere over Stillehavet til Amerika.

April 1917. USA erklærte krig mot Tyskland, Østerrike-Ungarn og Tyrkia.

1918. Verdens befolkning var 1,8 milliarder.

1918. Norge hadde en befolkning på litt over 2½ millioner.
Helsevesenet hadde ikke forutsetninger for å ta imot en epidemi av spanskesykens omfang. Det fantes ingen vaksine eller effektiv behandling.

05.03.1918. En epidemi startet blant rekrutter i øvelsesleiren Funston i Kansas, USA.
Noen uker etter ble en halv million soldater sendt med skip over Atlanterhavet til vestfronten.

I begynnelsen av april 1918. Spanskesyken kom til Europa med amerikanske soldater til Frankrikes hovedanløp for allierte soldater, havnebyene Brest og Bordeaux.
Tilstanden på slagmarken og kaserner ga grobunn for oppvekst og spredning av viruset.

Influensaen spredte seg med dråpesmitte mellom mennesker, med en inkubasjonstid på to dager og varighet på opptil en uke.
Et host kunne spre en halv million viruspartikler.
Symptomene var høy feber, hoste, smerter i øyne, øre og rygg, ømhet i hode og svelg, belegg på tungen, sykdomsfølelse, neseblødning og svimmelhet.

Mai 1918. Influensaen sprede seg til Spania.

Spania var nøytral under 1vk.
Da den spanske kongen Alfons XIII ble smittet hadde ikke landet samme behov som de krigførende landene for pressesensur.
Derav navnet fordi den først ble publisert i spanske aviser.

Sommeren 1918. Sommerepidemien.
15.06.1918. I Norge oppsto de første sykdomstilfellene i Kristiania.
I begynnelsen av juli 1918 kom epidemien til Bergen med Bergensbanen.
Til Trondheim kom smitten med Dovrebanen.
Kystseilere spredte smitten til Stavanger.
Hurtigruta tok smitten til Nord-Norge.
Byer langs kysten og trafikkerte befolkningstette steder i innlandet ble hardest rammet.
Høsten 1918. Høstepidemien.
Fra september 1918 og ut året kom et nytt dødligere angrep.

Vinteren 1919. Vinterepidemien avløste høstepidemien og varte utover våren 1919.
Her spredte viruset seg uten noe bestemt mønster.

De fleste døde av lungebetennelse eller lungekomplikasjoner.

I Norge ble noe over en million smittet, og over tretten tusen døde.
Samer ble hardere rammet pga. mindre immunitet. Byer ble hardere rammet pga. høyere smittepress, trangbodde hus, dårlig ventilasjon og sanitærforhold. På Svalbard døde 11 personer.

På verdensbasis døde trolig over 50 millioner.

1919. Det ble født 59 500 barn i Norge. Foreldreløse barn ble et stort problem. Forventet levealder sank med over sju år, fra 56,1 år for menn og 59,4 år for kvinner, til 48,5 år for menn og 52,0 år for kvinner.

1930-årene. Man ble klar over at influensa var forårsaket av virus og ikke av bakterier.

1932. Influensavirus type A ble isolert.

1957. Asia-syken.

1968. Hongkong-syken.

1977. Russerinfluensaen.

1996. En internasjonal forskergruppe fikk tillatelse til å åpne gravene til sju menn som døde av spanskesyken på Svalbard.

Oktober 2005. Det ble klart at spanskesyken var fugleinfluensa som smittet direkte mellom mennesker.

2006. Viruset ble rekonstruert fra frosne lik gravlagt i permafrost i Alaska.

Pandemien skyldtes influensavirus av type A og subtype H1N1.


Ordliste