Astronomiordbok

AE  –  (AU) Astronomisk enhet er 150 millioner km, tilsvarer middelavstanden mellom Sola og Jorda.

Se også:  AE  Eratosthenes   ♀ 

Albert Einstein  –  var en tysk fysiker.

Se også:  Einstein  Big-Bang  Gravitasjonsbølger  Gravitasjonslinser  Fysikkordbok.html 

Alfa Centauri  –  er et stjernesystem med tre stjerner som kretser rundt hverandre, 4,36 lysår unna.

Det er et trippel-stjernesystem som består av 3 stjerner; Alfa Centauri A og B, samt Proxima Centauri.

– Alfa Centauri A og Alfa Centauri B er forholdsvis lik Solen og kretser rundt hverandre med avstand på 24AE med omløpstid 80 år.

– Alfa Centauri Bb er en steinplanet som går i bane rundt Alfa Centauri B i en avstand på 6 millioner km. Den er litt større enn jorden. Temperaturen er 1200°K. Overflaten er rødglødende og nesten flytende. Omløpstiden er 3,2 døgn.

– Proxima Centauri er en rød lyssvak kald, rød dvergstjerne, betydelig mindre, lengre unna og kretser rundt de to andre med en omløpstid på ca. 1 million år.

– Proxima b er en steinplanet som kretser rundt Proxima Centauri.

Se også:  Alfa Centauri  Eksoplaneter  Proxima Centauri  ☉   ☆  

Antarktis  –  er et kontinent.

Se også:  Antarktis  Arktis   ☾   Asteroide  ♁  Meteoritt  Nordlys  Polarsirkelen  Skumringen 

Apep  –  Wolf-Rayet stjernesystem 8000 lysår unna jorden, oppdaget i 2018.

Høy overflatetemperatur gjør at ytre det hydrogenlaget er blåst bort slik at den varme kjernen er blottlagt.

Apep består av to stjerner som er 10 til 15 ganger større enn vår sol.

Hovedstjernen roterer i høy hastighet.

Når den eksploderer vil den lage et gammaglimt, som det kraftigste observert i Melkeveien.

Gammaglimt er universets sterkeste elektromagnetiske utbrudd og kan vare fra noen millisekunder opp til flere minutter.

Rotasjonsaksen er slik at gammaglimtet ikke vil ramme jorden.

Hvis jorden hadde vært i skuddlinjen ville strålingen ødelagt jordens ozonlag som beskytter mot solstrålingen.

Til slutt vil det resultere i en supernova-eksplosjon som etterlater et sort hull.

Bare noen få kjempestjerner utvikler seg til Wolf-Rayet ved enden av sitt liv.

Se også:  Apep  Gammaglimt  Sortehull   ☆   Supernova 

Apollo 11  –  besto av tre hoveddeler:

– kommandoseksjon,

– serviceseksjon

– og månelanderen («Eagle»).

1969. Apollo 11 ble skutt opp av en Saturn V bærerakett.

Ombord var astronautene: Neil Armstrong, Michael Collins og Buzz Aldrin.

20.07.1969. Apollo 11 landet på månen i «Mare Tranquillitatis».

Mike Collins svevde i bane rundt månen i kommandoseksjonen.

Det ble brukt alkaliske brenselceller.

Se også:  Apollo 11   ☾   Fysikkordbok.html 

Arktis  –  er et hav.

Ved vintersolverv nord for 78°N er er solen mer enn 12° under horisonten. Da er det helt mørkt for det menneskelige øye midt på dagen kl. 12.

Lysklima påvirker organismer i stor grad.

Lysklima består av:

– Sollys bak horisonten.

– Månelys.

– Nordlys som skifter farge.

– Biologisk lys f.ekss. fra morild.

Fullmånen sirkulerer 24 timer over horisonten.

Nymånen sirkulerer 24 timer under horisonten.

På nordpolen er det bare en dag og en natt.
Polarnatten varer i seks måneder og polardagen varer i seks måneder.

Polarnatta er en periode hvor solen er under horisonten hele døgnet.

Polardagen er en periode hvor solen er over horisonten hele døgnet.

I september er det minst is.

Isen forhindrer lyset å trenge ned i dypet av vannmassene.

Se også:  Arktis  Antarktis   ☾   ♁  Nordlys  Polarsirkelen  Skumringen  Svalbard 

Asterisk  –  kommer fra latin astrum, som betyr stjerne.

Se også:   *    ☆   Ordbok.html.

Asteroider  –  er store faste steinblokker som beveger seg i ellipsebaner rundt Solen. De fleste mellom Mars og Jupiter.

Asteroider som krysser jordbanen kalles Apollo-asteroider.

Noen ganger kolliderer asteroider med Jorden. De kommer i en enorm hastighet opp mot 100000 km/t.

Små steiner på noen kilo har enorme energimengder, men bremses opp i atmosfæren uten å gjøre skade.

Store steiner har neglesjerbar luftoppbremsning, og kan utløse formidable energimengder hvis de treffer bakken.

 

For over 4,6 milliarder år siden ble asteroidebeltet dannet.

Ca. 600 millioner år siden. Kambrium. Ritlandkrateret i Rogland. En meteoritt lagde et krater på over 2,5 km i diameter og dybde på over 300 meter.     ☞ Verdenshistorie.html.

 

546 millioner år siden. Gardnoskrateret i Hallingdal. En jern-meteoritt med diameter på over 200 meter slo ned i Gardnos mellom Nesbyen og Gol.

 

For 250 millioner år siden slo en stor asteroide med en diameter på 50 km ned i Antarktis. Mesteparten av livet på kloden ble utslettet.   ☞ Verdenshistorie.html.

142 millioner år siden. I overgangen mellom jura og krittiden. Mjølnir-krateret på Bjarmelandsplattformen på norsk sokkel, mellom Svalbard og Nord-Norge. Asteroiden hadde en diameter på 1,6 km og veide en milliard tonn. Eksplosjonen tilsvarte 400000 megatonn TNT.

For 65 millioner år siden ble Jorden truffet av en 15 kilometer stor asteroide.

For to millioner år siden. En asteroide med diameter på 4 km slo ned utenfor Chile-kysten og lagde en tsunami som sveipet over store deler av Sør-Amerika og Antarktis.

1908. En liten komet eller asteroide på mellom 50 og 75 meter eksploderte i atmosfæren over Tunguska i Sentral-Sibir. 60 millioner trær ble lagt flate over et 2150 km² stort område.    ☞ Verdenshistorie.html.

2029. Asteroiden Apophis vil passere Jorden.

2036. Asteroiden Apophis passerer Jorden på nytt.

Se også:  Asteroide  Antarktis  Astroidebeltet  Ceres  Jupiter   ☄   Kuiperbeltet  Metaller  Meteoride  Meteor  Meteoritt  Planetene  Venus 

Astroidebeltet  –  mellom Jupiter og Mars er et stort belte av planetrester.

En gang for lenge siden var det en planet.

For over 4,6 milliarder år siden ble asteroidebeltet dannet av restmateriale mellom Mars og Jupiter som ikke samlet seg til planeter pga. det sterke tyngdefeltet fra Jupiter.    ☞ Universet.html.

Se også:  Astroidebeltet  Asteroide  Jupiter  Mars 

Astronomi

Se også: Astronomi  Big-Bang  COBE  Galakser   ♁    🌛   Mars  Merkur  Nøytrino  Nøytronstjerne  Pluto  Relativitetsteorien   ☉  Sortehull   ☆   Universet  ♀  år.

Aurora  –  var morgenrødens gudinne i det gamle Hellas.

Se også:  Aurora 

Bakgrunnsstrålingen  –  Den kosmiske bakgrunnsstrålingen (Cosmic Microwave Background Radiation) er mikrobølgestråling som stammer fra da universet var 380000 år gammelt.

Strålingen treffer oss fra alle kanter hele tiden.

Universet er svært homogent. Det ser likt ut i alle retninger. Fordelingen av galakser er den samme i alle retninger.

Bakgrunnsstrålingen gjennomtrenger alt rom og kan brukes som referanseramme for måling av galaksebevegelser.

I 1978 fikk Penzias og Wilson Nobelprisen for oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen.

Se også:  Bakgrunnsstrålingen  Big-Bang  COBE  Gravitasjonsbølger  Kosmologi 

bar  –  er trykket ved havoverflaten.

Se også:  bar  Fysikkordbok.html 

Betelgeuse  –  er en rød kjempestjerne seks hundre lysår unna oss.

Den skinner høyt på vinterhimmelen i høyre kulder på nattehimmelens mytologiske jeger i stjernebildet Orion.

Betelgeuse kommer til å eksplodere. Da vil den lyse kraftigere enn fullmånen og kan bli synlig i dagslys i flere måneder.

Eksplosjonen vil sende ut all mulig elektromagnetisk stråling, men hvordan polene på stjernen er rettet og avstanden, jordas magnetfelt, og jordas atmosfære vil beskytte oss.

Se også:  Betelgeuse   ☆  

Big-Bang  –  Med utgangspunkt i Big-Bang-teorien har astronomene skrudd tida 13,7 milliarder år tilbake,

til en milliondel av en milliondel av et sekund etter ursmellet.

0 sekunder. Det store smellet var en singularitet med uendelig temperatur og tetthet, (i følge den generelle relativitetsteorien).

10^-43 sek. Plancktiden. Balansen mellom materie og anti-materie vippet over i favør av materie. Det antas at vakuumenergi med frastøtende tyngdekraft forårsaket den voldsomme ekspansjonen.

10^-35 til 10^-33 sek. Inflasjonsperioden var en kort periode dominert av en energi som førte til en ekstraordinær superekspansjonen (inflasjon). Et område på størrelse med en atomkjerne ble større enn solsystemet.

Etter 10^-5 sekunder  =  10 mikrosekunder  =  0,000010 sekunder.
QGP-perioden (quark-gluon plasma perioden) var en suppe av elementær-partiklene kvark og gluon som vekselvirket uten å være bundet i dubletter eller tripletter.

Kvark-gluon-plasma ble til kjernepartikler (hadronisering). Dannelse av protoner, nøytroner, mesoner og baryoner.

Gluoner er «limpartikler» som holder kvarkene sammen.

Etter omkring 1/100-dels sekund var temperaturen 100 milliarder grader. Universet inneholdt for det meste fotoner, elektroner og nøytrinoer og deres antipartikler, samt noen protoner og nøytroner.

Etter 1 sekund var universet nedkjølt til ca. én million grader. Protoner og nøytroner dannet kjerner i hydrogen, helium, litium og deuterium.

Universet ekspanderte og denne utvidelsen førte til at temperaturen gradvis sank.

Etter 3 minutter. Stoff og stråling ble kombinert. De første stabile grunnstoffer ble til: hydrogen, helium og litium. Fortsatt var temperaturen så høy at atomkjernene ikke kunne holde på elektronene.

Det gikk tre hundre tusen år før før temperaturen ble så lav at atomkjernene kunne holde på elektronene.

I de første hundretusener år var universet et plasma, en blanding av atomkjerner og elektroner, som var ugjennomsiktig for lyset.

300000 år. Temperaturen sank til 3000°C. Skille mellom stoff og energi. Lette atomer ble dannet av atomkjerner og elektroner: hydrogen, helium og litium.

380000 år. Det ble det plass til strålingen fra fotonene fordi det var blitt mer avstand mellom protoner og elektroner. Universet ble gjennomsiktig og lyset slapp løs.

Dagens kosmiske mikrobølge bakgrunnstråling er rester av lyset som slapp løs. Pga. inflasjonsfasen ble det dannet gravitasjonsbølger med et særpreget virvelmønster i polarisasjonsretningene til den kosmiske bakgrunnsstrålingen.

Det synlige univers var imidlertid mye større enn 380000 lysår.

1 milliard år. Gravitasjonskrefter førte til at stjerner ble dannet. Hoper av stoff dannet kvasarer, stjerner og proto-galakser.

Stjerner begynte å produsere tyngre atomkjerner ved fusjon. Ved 10 millioner grader begynner omdanning fra hydrogenkjerner til heliumkjerner. Når det ikke er mer hydrogen igjen, synker temperaturen og trykket avtar. Gravitasjonskreftene får da stjernen til å trekke seg sammen før temperaturen i kjernen igjen stiger. Når temperaturen nærmer seg 100 millioner grader antennes helium. He ble beryllium (grunnstoff nummer 4) og karbon (grunnstoff nummer 6). Karbonkjernene fusjonerte videre og dannet magnesium (grunnstoff nummer 12) og oksygen (grunnstoff nummer 18). Høy tetthet og høy temperatur gjør at protoner overvinner den elektriske frastøtningen og danner tyngre atomkjerner. Så lenge massen til de nye kjernene som dannes er mindre en den samlede massen til de fusjonerende kjernene så frigjøres store mengder energi. Grunnstoffer med masse opp til og med jern (nummer 26) dannes i disse fusjonsprosessene. Jern har mest energi per proton.

Etter milliarder av år ble tyngre elementer som karbon og oksygen dannet i senteret av massive stjerner. Galaksedannelser med solsystemer rundt stjerner. Atomer dannet komplekse molekyler og livsformer.

Etter årmilliarder, har «urlyset» som slapp løs 300000 år etter Big Bang, fått ca. to tusen ganger lengre bølgelengde, og kan i vår tid måles som en kjølig bakgrunns-radiostråling. Temperaturen er 2,73° over det absolutte nullpunktet, eller -270°C eller 2,73°K.

Strålingen ser ut til å være jevnt fordelt, noe som bekrefter inflasjonsperioden. Ifølge strengteorien kan det være målbare variasjoner i bakgrunnstrålingen.

Bakgrunnsstrålingen gjennomtrenger alt rom og kan brukes som referanseramme for måling av galaksebevegelser.

Universet er svært homogent. Det ser likt ut i alle retninger. Fordelingen av galakser er den samme i alle retninger. Og strålingen fra Big Bang, den kosmiske bakgrunnsstrålingen, er også lik i alle retninger.

«Mørk materie» utgjør mellom 70% og 99% av all masse i universet.

I 1927 oppdaget Edwin Hubble (1889-1953) at universet utvidet seg. Og at galaksene beveger seg fortere jo større avstanden mellom dem er. Modellen fikk navnet «Big Bang».

I 1948 ble «Steady State»-teorien fremlagt, hvor universet er likt til alle tider og at det foregår kontinuerlig dannelse av materie overalt.

Utover på 50- og 60-tallet var det astronomiske miljøet delt i to leire.

Kvantemekanikken forutsa at dersom Big Bang-modellen var riktig, ville det finnes en radiostråling overalt i universet, som ikke var mulig i Steady State. Strålingen er et ekko av lyset som slapp løs 300000 år etter Big-bang.

I 1965 ble bakgrunnstrålingen påvist av Arno Penzias og Robert Wilson ved Bell telefonlaboratorier i USA.

En annen oppdagelse var at tettheten av fjerne radiogalakser er mye større enn tettheten av nære radiogalakser.

I 1978 fikk Penzias og Wilson Nobelprisen for oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen.

I november 1989 ble COBE skutt opp.

1991. COBE oppdaget ujevnheter i mikrobølge-bakgrunnsstrålingen.

Big-Bang er en vitenskapelig teori som ikke kan reproduseres.

Teorien bygger på astronomiske observasjoner og naturlover.

Argumenter for Big Bang er observasjoner av:

    – nattehimmelens svarthet.

    – universets ekspansjon.

    – rødforskyvningen.

    – dopplereffekten.

    – de eldste og fjerneste galaksene og stjernene.

    – universets kjemiske sammensetning.

    – fordelingen av ulike typer materie.

    – Forutsigelsen og oppdagelsen av den kjølige bakgrunns-radiostrålingen.

    – Einsteins generelle relativitetsteori.

Problemet er når universet er en singularitet, må det forklares med kvantefysikk. Strengteorien er et forsøk på å unifisere teoriene.

Hvor fant Big Bang sted? Kan man peke ut i himmelrommet og si der i en bestemt retning langt borte, 13,8 milliarder lysår, – der fant Big Bang sted?
Svaret er nei. Big Bang var overalt og utvidelsen som foregår er overalt. Big bang var ikke en eksplosjon i rommet, men en utvidelse av selve rommet.

Big Bang-modellen bygger på to viktige observasjoner: Avstanden mellom fjerne galakser øker med tiden, og massen i universet er jevnt fordelt over store avstander. Det siste betyr noe mer presist det følgende: Jeg forestiller meg at jeg lager en kube med sidelengder på noen hundre millioner lysår og plasserer den på tilfeldig valgte steder i universet. Da vil jeg finne at uansett hvor jeg setter kuben, vil den inneholde like mye masse.

Når disse observasjonene kobles sammen med den generelle relativitetsteorien, ender vi opp med en modell for universet der rommet ekspanderer. Når vi spoler utviklingen bakover i tid ved hjelp av denne modellen, finner vi at det observerbare univers for 13,7 milliarder år siden var en varm suppe av elementærpartikler. Vi kan ikke ekstrapolere modellen lenger tilbake enn til denne fasen, for vi vet at for å beskrive de aller første fasene av universets historie trenger vi en såkalt kvantegravitasjonsteori. Det betyr, bla, at vi ikke vet om starten på ekspansjonen også var starten på universet. Spørsmålet om universet er evig eller har en begynnelse i tid blir ikke besvart av Big Bang-modellen.

Se også:  Big-Bang  Einstein  Bakgrunnsstrålingen  COBE   ☆   Universet.html 

Canopus  –  er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet «Kjølen», 99 lysår fra Jorda.

Se også:  Canopus  Canopus  Eratosthenes  ♁ 

Ceres  –  Dvergplanet.

01.01.1801. Ceres ble oppdaget av den italienske astronomen Giuseppe Piazzi.

Men Piazzi kunne bare observere den i noen få dager.

Den tyske matematiker Carl Friedrich Gauss (1777-1855) regnet ut forventet posisjon.

Og i desember samme år ble dvergplaneten gjenoppdaget.

Senere ble Ceres klassifisert som asteroide.

Se også:  Ceres  Asteroide  ♇  Planetene  ☉ 

COBE  –  Cosmic Background Explorer måler den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen.

I november 1989 ble det amerikanske romobservatoriet COBE skutt opp for å måle den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen.

1991. COBE oppdaget ujevnheter i mikrobølge-bakgrunnsstrålingen, som varierte med en hundretusendels grad i ulike himmelretninger.

2009. Planck-satellitten kom i bane.

21.03.2013. De første kosmologiske resultatene fra Planck-satellitten ble offentliggjort fra ESA.

Se også:  COBE  Astronomi  Bakgrunnsstrålingen  Big-Bang  ESA  Gravitasjonsbølger  Kosmologi  Planck  Polarisering  Universet 

Corioliseffekten  –  kommer av at jorda roterer.

På den nordlige halvkule bøyer corioliskraften vinden mot høyre. Sør for ekvator bøyes vinden mot venstre.

Corioliseffekten er kraftigst nær polene. Ved ekvator er den svak.

Verken lavtrykk eller høytrykk kan passere ekvator.

– En tropisk orkan har energi nok til å krysse ekvator, men vil i praksis gå enten nord eller sør uten å passere ekvator. Hvis den hadde passert ville corioliskraften jobbet mot rotasjonsretningen og den ville dødd ut.

Lavtrykk dannes ved polarfronten rundt 60°, i skillet mellom polarluft som er tørr kald og varm subtropisk luft. Disse lavtrykkene vandrer langs vestavindsbeltet.

Se også:  Corioliseffekten  ♁ 

Dag  –  er tiden sollys da treffer bakken i fravær av lokale hindringer.

Men solen er ikke et punkt sett fra Jorden, men en skive.

Når solsenteret er under horisonten er fremdeles den øvre delen synlig.

I tillegg brytes lyset i atmosfæren, slik at lyset når bakken selv om hele solen er under horisonten.

I praksis er derfor dagen lengere enn natten ved jevndøgn.

Se også:  Dag  Høstjevndøgn  Jorda  Vårjevndøgn  År 

Ekliptikken  –  er sirkelen som Sola beveger seg i sett fra Jorda, og ligger Jordas baneplan rundt Sola.

Ved vårjevndøgn og høstjevndøgn er Sola loddrett over ekvator.

Se også:  Ekliptikken  ♁  Høstjevndøgn  ☉  Sommersolverv  Vårjevndøgn  År 

Eksoplaneter  –  er planeter som kretser rundt andre stjerner enn vår egen sol. Dvs. planeter utenfor vårt solsystem.

1992. En gasskjempe ble registrert i bane rundt en pulsar. Det var den første eksoplaneten som ble oppdaget.

1995. En planet rundt en normal stjerne ble funnet.

Proxima b er en planet som kretser rundt Proxima Centauri.

Se også:  Eksoplaneter  Alfa Centauri  Gliese  Liv  Planetene 

Entropi  –  er uorden i et termodynamisk system.

Se også:  Entropi  Big-Bang  Universet  Fysikkordbok.html

Episykler  –  er sirkler inni sirkler som kan forklare at månen, sola og planetene går i ufullkomne, ovale baner.

Se også:  Episykler   ♁  Fysikkordbok.html 

Eratosthenes  –  (ca. 276–194 fvt.)  var en gresk matematiker, geografiker, astronom og direktør for biblioteket i Alexandria i Egypt.

276 fvt. Født i Cyrene (dagens Shahhat i Libya).

Ca. 240 fvt. Beregnet jordas omkrets ved å måle solas skygge i Alexandria og Syene (nåværende Aswan i Egypt).

Ved hjelp av lengden på skyggene og enkel trigonometri fant han at solvinkelen i Alexandria var 7° og 0° i Syene. Distansen mellom byene skulle da være 7/360 av jordas omkrets. Avstanden mellom byene var målt til ca. 5000 stadionlengder. Jordas omkrets ble da  5000×360°/7°  =  257143 stadionlengder. Dette skulle tilsvare 39900 km, som er veldig nær det korrekte 40008 km målt over polene. Han forutsatte at sola var så langt unna at strålene kom inn parallelt.

236 fvt. Ble bibliotekar i Alexandria.

Eratosthenes bidro også til:

– en måte å finne primtall (Eratosthenes sil),

– jord-sol avstanden (804000000 stadionlengder),

– avstanden til månen (780000 stadionlengder),

– jordaksens helning (11/83 av 180° = 23° 51' 15"),

– katalog over 675 stjerner

– og et verdenskart.

195 fvt. Han ble blind.

194 fvt. Sultet seg ihjel og døde i Ptolemaic Alexandria.

Hundre år etter brukte Posidonius metoden med stjernen Canopus mot byene Rhodes og Alexandria, men fikk feil resultat, med en omkrets som var mye mindre.

Den egyptiske astronom, matematiker og geograf Klaudios Ptolemaios (eng. Ptolemy) (85–165 evt.) brukte dette tallet i sitt verk, som ble lest av rennesanse-oppdagerne og Columbus, som ville finne en snarvei til India.

– Stadion var en gresk lengdeenhet som var 192,3 m. Veddeløpsbanen i Olympia var akkurat så lang.

Etterhvert ble lengdeenheten overført til selve banen, til dagens stadion.

183, ble stadion for ørste gang brukt om store stadion.

Se også:  Eratosthenes  AE 

ESA  –  Den Europeiske romfartsorganisasjonen.

Se også:  ESA  COBE  Planck 

Forflytning  –  kan foregå på en av to måter:

– enten som en trinnløs forflytning gjennom uendelig mange punkter

– eller stegvis bevegelse gjennom et endelig antall punkter.

Se også:  Forflytning  Rom  Punkt  Fysikkordbok.html 

Fotonet reise:  –  I en fjern galakse ti milliarder lysår unna ble det født et foton i en stjerne.

Fotonet siktet seg inn på jordkloden og begynte den lange reisen.
Ila. denne reisen ble solsystemet vårt dannet.
Det oppsto liv på Jorda.
Fiskene kravlet opp på land, dinosaurene kom og gikk, og menneskene ble etter hvert til.
Etter ti milliarder år var fotonet fremme, og traffe øyet ditt og kunne endelig hvile.
– Dette er fra ditt perspektiv.
– Fra fotonets eget perspektiv, er det helt anderledes.
Siden det reiser med lysets hastighet, er hele universet presset sammen til ett lite punkt. Alt og alle er på samme sted og til samme tid.
Fotonet merker derfor ikke noe til den lange reisen.
Fotonet legger nemlig aldri ut på noen reise til å begynne med.
Fra fotonets perspektiv finnes det verken avstander eller tid mellom noe.
Fotonet blir født i stjerna og krasjlander og dør i øyet ditt i samme øyeblikk, uten å bevege seg!
Oppfinnelsen av hjulet, byggingen av pyramidene i Egypt, framveksten og fallet av den antikke romerske sivilisasjonen, slaget i Hafrsfjord, den franske revolusjon og oppfinnelsen av atombomben.
Alle disse hendelsene skjedde samtidig og på samme sted ifølge fotonet.

Se også:  Foton  Fysikkordbok.html  Universet.html 

Fusjonskraft  –  fungerer ved at to hydrogenatomer «smelter» sammen, og danner helium.

Dette skjer på sola og i hydrogenbomber.

Se også:  Fusjonskraft  H  Kjernekraft  Kvante  Relativitetsteorien  Sola  Fysikkordbok.html

Galakser  –  kan bestå av flere hundre milliarder stjerner.

Og det finnes trolig over 170 milliarder galakser i den observerbare delen av universet, kanskje så mye som 1000 milliarder, men mange er dverggalakser, med et par milliarder stjerner.
To milliarder galakser er oppdaget.

– Mesteparten av massen i galaksene består av mørk materie. (400 ganger mer mørk materie ift. vanlig materie.)

– I sentrum av galaksene kan det være enorme sorte hull med masse tilsvarende flere milliarder Soler.

– Melkeveien er en spiralgalakse med diameter på 100000 lysår og tykkelse på 2000 lysår.

– På stjernehimmelen kan mennesket med det blotte øye observere rundt 2000 stjerner.

– Andromeda-galaksen er 2,2 millioner lysår unna.

– Gravitasjonslinser kan oppstå når lys fra fjernere galakser bøyes rundt galaksen.

– Galaksekollisjoner fører til at mange stjernesystemer slenges ut av banene sine og kastes ut og fortsetter turen alene gjennom rommet.

For ca. 11 milliarder år siden oppsto alle galaksene omtrent samtidig.

Om 4 milliarder år kommer Melkeveien til å kollidere med Andromeda-galaksen.

Se også:  Galakser  Astronomi  Big-bang  googol  Gravitasjonslinser  Kvasar  Melkeveien  ☉  Sortehull   ☆  Universet 

Galileo Galilei  –  Italiensk filosof, fysiker og astronom.

1564. Født.

1633. Galilei ble dømt av en kirkelig domstol til å avsverge sin støtte til det heliosentriske verdenbildet gitt i boken «Dialog om de to verdenssystemene».

1642. Død.

Se også:  Galilei  Kristendomsordbok.html  Verden.html 

Gammaglimt  –  den mest energirike formen for elektromagnetisk stråling i universet.

Årsaken kan være:

– En tung døende kjempestjerne eksploderer som en supernova og kollapser.

– En hypernova som kollapser.

– To kompakte stjernerester som smelter sammen.

Kjernen sammenpresses til et sort hull og restene kommer inn i en voldsom rotasjon. Langs polaksene spruter jetstråler av supervarm gass som forårsaker ekstremt konsentrert intens gammastråling.

Et gammaglimt varer bare noen få minutter, men med etterglød i flere dager.

Gammaglimt fungerer som en lommelykt i universet. Det er bare hvis «jeten» peker rett mot jorden at gammaglimtet kan sees.

24.10.2012. En satellitt fanget opp gammaglimt fra stjernen GRB 121024A som døde for ti milliarder år siden.

Se også:  Gammaglimt  Apep  Gravitasjonsbølger  Hypernova  Nova  Polarisering  Sortehull   ☆   Supernova 

Gliese 1061  –  er en rød dverg-stjerne 12 lysår unna jorden, og den 20de stjernen nærmest vårt solsystem.

Røde dverger har lang levetid.

Stjernen har tre eksoplaneter. De er trolig steinbaserte og har omtrent samme masse som jorden. Planetene har fått navnene Gliese 1016 b, Gliese 1016 c og Gliese 1016 d.

Se også:  Gliese  Eksoplaneter  Proxima Centauri   ☆  

googol  =  10¹⁰⁰ er et av de største tallene med eget navn.

Til sammenligning:

På en mørk stjerneklar natt kan et menneske med godt syn se ca. 3000 stjerner.

Med en vanlig kikkert kan en se ca. 6000 stjerner.

I Melkeveien er det ca. 600 milliarder (600×10⁹) stjerner.

Med teleskop kan en se 10 milliarder billioner stjerner.

Jordens overflate er 5×10²⁰mm².

Antall nukleoner (protoner og nøytroner) i det kjente universet er estimert til mellom 10⁷² og 10⁸⁷.

Se også:  googol  Galakser  Jorda  Melkeveien  Matematikkordbok.html 

Grad  =  1°  =  60′  =  60 nm.

Se også:   °-minutt  Jorda  Latitude  Longitude  RIM  Fysikkordbok.html  Skipsordbok.html 

Gradminutt  =  1′ =  (1/60)° =  (π/10800) rad.

Se også:   °-minutt  Fysikkordbok.html  Rettskrivning.html 

Grafén  –  er et supertynt nanomateriale av karbon.

Se også:  Grafén  Romheis  Fysikkordbok.html 

Gravitasjon  –  Tyngdekraften er ansvarlig for at planeter går i baner rundt stjerner og beskrives i generell relativitetsteori.

Gravitasjon er ikke egentlig en kraft, men krumning av tidrommet.

Se også:  Gravitasjon  Gravitasjonsbølger 

G  =  jordens gravitasjonskonstant  =  9,81.

Se også:  g  Gravitasjon   ◷   Fysikkordbok.html 

Gravitasjonsbølger  –  er bølger i og av romtid.

Gravitasjonsbølger oppstår når masse blir akselerert.

F.eks. når to svarte hull går i tett bane om hverandre.

Gravitasjonsbølger forplantes med lysets hastighet gjennom universet i et konsentrisk mønster - som når man slipper en småstein ned i en vannpytt.

1916. Gravitasjonsbølger ble forutsagt av Einstein.

Se også:  Gravitasjonsbølger  Bakgrunnsstrålingen  Einstein  Gravitasjon  Gravitasjonslinser  LIGO  Polarisering  Universet  Fysikkordbok.html 

Gravitasjonslinser  –  kan oppstå når lys fra fjernere stjerner bøyes rundt en galakse. Fra Jorden kan det fortone seg som en lysende ring rundt galaksen.

Pga. dette kan lyset bli forvridd, splittet i flere bilder og forsinket.

Gravitasjonslinser kan brukes til avstandsbedømmelse.

1912. Effekten ble spådd av Einstein.

1960-tallet. Nordmannen Sjur Refsdal var den første som forutså praktiske anvendelser am gravitasjonslinsing.

1979. Himmellegemer ble observert vha. effekten.

2010. «Smaragden» ble observert vha. gravitasjonslinser.

Se også:  Gravitasjonslinser  Big-Bang  Einstein  Galakser  Gravitasjonsbølger  Planck  Supernova   ☆   Universet 

Gull  –  ble dannet for over 4,5 milliarder år siden da en eller flere nøytronstjerner kolliderte.

Etter hvert inngikk gullatomene som del i en kosmisk støvsky.

Da Jorda ble dannet sank alle tunge stoffer inn mot Jordas kjerne. Siden gull er tungt, og ikke reagerer med andre stoffer, forsvant det meste inn i jordkjeren.

For rundt fire milliarder år siden. «Det sene tunge bombardementet». Jorda gikk inn i en periode hvor en mengde asteroider traff Jorda.
Siden asteroider er dannet av det samme kosmiske støvet, inneholdt de gull som ble spredt utover jordskorpa.

Se også:  Gull   ♁   Metaller  Nøytronstjerne  Ukedager  ♡  Filosofiordbok.html  Kjemiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Halleys komet  –  går i en langstrakt lukket bane rundt solen.

Den viser seg regelmessig hvert 76de år.

Kjernen er en en mørk, avlang klump av vann, karbonmonoksid, karbondioksid og silikater med utstrekning på 8 × 16 km. Rotasjonstiden er 7,4 døgn.

240 fvt. Kometen ble observert.

87 fvt. Kometen ble sett av den fjorten år gamle Cæsar, som senere ble keiser.

12 fvt. Kometen viste seg.

66. Kometen viste seg.

1301. Kometen ble sett av Giotto.

1531. Kometen ble sett av Apian.

1607. Observert av Kepler.

1682. Edmond Halley (1656-1742) observerte kometen som senere fikk navnet «Halleys komet». Han forutsa neste observasjon.

1986. Kometen ble sett.

Se også:  Halleys komet   ☄   Kuiperbeltet  ☉  Kristendom.html 

Heliosfæren  –  er en boble som blåses opp av solvinden.

Heliosfæren er et kuleformet felt som strekker seg ut forbi Plutos bane til området hvor den møter interstellar gass som bremser solvinden ned til underlydshastighet.

Solsystemets yttergrense er grensen mellom heliosfæren og det interstellare rommet.

I de første ti milliarder kilometerne av boblas radius fyker solvinden av gårde i en fart på over en million km/t.

Solvinden kolliderer etter hvert med det galaktiske mediet, og partiklene mister fart.

– Det galaktiske medium er stoffet mellom stjernene i galaksen, i form av gass, støv og elektromagnetiske felter. Dette er materiale som har blitt igjen etter Big Bang, fra eksploderende stjerner, supernovaer og stjernevinder.

– Sjokkfronten er området der solpartiklenes hastighet synker til under lydhastigheten.

– Heliopausen er området hvor det galaktiske mediet og trykket fra solvinden utligner hverandre.

– Solens baugsjokk er området på utsida av bobla, hvor det galaktiske mediet bremses til under lydhastigheten og trykkes sammen av heliosfæren.

– Heliosfæren beskytter solsystemet mot skadelig kosmisk stråling.

– Kosmisk stråling er partikler fra det ytre rommet, som kommer mot oss med høy hastighet.

Se også:  Heliosfæren  Kosmisk stråling  Melkeveien  Planetene   ☉   Solsystemet  ☉-vind  Supernova 

Himmelen  –  er blå fordi de korteste bølgelengdene spres mest gjennom refleksjon fra partikler i atmosfæren.

Blått lys har de korteste bølgelengdene.

Se også:  Himmelen  Lys 

Hypernova  –  er store stjerner som kan forårsake gammaglimt når de dør.

Se også:  Hypernova  Gammaglimt  Melkeveien  Nova   ☆   Supernova 

Høstjevndøgn  –  er 22dre eller 23dje september.

Alle steder langs en lengdegrad har soloppgang og solnedgang samtidig.

Sola står rett over Ekvator.

Dag og natt like lange over hele kloden, 12 timer dag og 12 timer natt.

Over alt på jorda er sola å se over den frie horisonten i 12 timer.

På nordpolen går solen ned og kommer ikke opp igjen før ved vårjevndøgn.

Etter høstjevndøgn blir dagene kortere og nettene lengere i nord. Langsomt brer området med mørke seg sørover helt til polarsirkelen ved vintersolverv.

Pga. uregelmessigheter i kalenderen flytter datoen seg mellom 22de til 24de september.
24de er en uvanlig dato og forekommer bare langt øst på kloden, og aldri i Norge.

Høstjevndøgn er motstykket til vårjevndøgn.

I Israel var løvhyttefesten om høsten en feiring av at hovedgrøden var i hus.

I praksis er dagen lengere enn natten ved jevndøgn.

Se også:  Høstjevndøgn  Dag  Jorda  Polarsirkelen  Sommersolverv  Sommertid  Vintersolverv  Vårjevndøgn  År 

IERS  –  International Earth Rotation Service.

Se også:  IERS 

Ingenting  –  kan være:

– det tomme rom, på det meste,

– eller en tilstand uten materie, energi, tid og rom på det minste.

Universet kan beskrives med kvantefysikk. Et kvantefysisk univers kan oppstå fra ingenting.

Se også:  Ingenting  Kvante  Big-Bang  Universet  Filosofiordbok.html   Matematikkordbok.html  Fysikkordbok.html 

ISS  –  Den internasjonale romstasjonen går i bane rundt jorda i 28 tusen km/t.

Se også:  ISS 

Johannes Kepler  –  var en tysk matematiker, astronom og optiker.

1571. Født i Weil der Stadt, en liten by vest for Stuttgart.

13 år gammel kom han inn på den evangeliske klosterskolen i Adelberg.

To år senere ble han overflyttet til en annen klosterskole hvor han ble til han var moden for universitetet.

Atten år gammel. Begynte ved universitetet i Tübingen hvor han noen år senere tok magistergraden med glans.

1594. Matematikklærer ved det protestantiske gymnaset i Graz.

1601. Utnevnt i Praha til keiserlig hoffastronom og matematiker.

1612. Pga. urolige tider i Praha flyttet Kepler til den rolige byen Linz i Østerrike.

Ca. 1600. Kepler fant ut at planetene går i ellipsebaner.

Kepler var talsmann for matematisk empirisme som går ut på at erkjennelse av riktige matematiske sammenhenger må skje gjennom de empiriske data og at sanne hypoteser må kunne verifiseres i den observerte verden.

1630. Død.

I 1769 ble AE beregnet vha. en Venuspassasje.

Ved bruk av Keplers lover kunne nøyaktig avstand til de andre planetene i solsystemet beregnes.

Se også:  Kepler Galilei   ♁  Planetene  Venus 

Jorda  –  (engelsk: earth). Tellus (etter den romerske gudinnen),

en den tredje planeten regnet fra Solen, går i en ellipsebane med middelavstand på 149,6 millioner km.

Jorda fjerner seg fra Sola med 15,6 cm/år.

Hvert 100 tusende år mistes ett sekund.

Jorda nærmest sola den 4 januar som bidrar til milde vintre.

Jorda bruker et astronomisk tropisk kalenderår (= 365,24219879 middelsoldøgn  =  365 d 5 t 48 m og 46,98 s fra vårjevndøgn til vårjevndøgn.

(Det skyldes at jordaksen sveiver litt slik at vårpunktet flytter seg med 50″ langs ekliptikken.)

Jorda bruker et siderisk år ( = 365,2564 middelsoldøgn  =  365 d 6 t 9 m 10 s), på en runde rundt ekliptikken.

Banehastigheten = 2 × π × 149,6 × 10^6 m / 365,2564 døgn pr. omløp / 24 timer = 107227 km/t = 29,8 km/s.

Jordrotasjonen påvirker vindforhold og havstrømmer.

                       Vårjevndøgn
                           |
                           |
                           V

                          Ø Ø
                       Ø       Ø
                      Ø         Ø
Sommersolverv ---->  Ø     O     Ø  <---- Vintersolverv
                      Ø         Ø
                       Ø       Ø
                          Ø Ø

                           A
                           |
                           |
                      Høstjevndøgn

Rotasjonsaksen heller 23,5° i forhold til banen er årsak til at årstidene varierer.
Jordaksen har også en veivende bevegelse med en variasjon fra 22,1° og 24,5° over 41 tusen år.

Plassering i ellipsebanen varierer. Noen ganger er banen rundt sola nesten sirkelrund. Men med mange års mellomrom går den i en mer avlang bane. Da kommer den nærmere sola på den ene siden av banen, og lengre unna sola på den andre siden, et halvt år seinere.

Disse variasjonene spiller sammen på ulike måter og gir opphav til endringer i årstidsforskjeller og solinnstråling som påvirker istider.

Milankovitch-sykluser kalles disse variasjonene.

– Jordas magnetfelt går fra den ytre kjernen og strekker seg hundretusenvis av kilometer ut i rommet. Magnetfeltet beskytter livet på jorda mot solvind og dødelige radioaktive stråler fra rommet. Ved polene skapes nordlys.

Van Allen-beltene strekker seg fra 700 til 20000 km. Det er to enorme, smultringformede felt som holder massevis av ladete elektroner og protoner i sjakk av klodens magnetfelt.

– Atmosfæren består av 78,1% nitrogen, 20,9% oksygen, 0,93 % argon og 0,035% CO₂. I tillegg 1% vanndamp og skyer.

Atmosfæren beskytter jorden, bl.a. mot stråling. Bl.a. blokkerer ozon (O3) i stratosfæren i en høyde på 20 km, for UV-stråling. Uten ozonfilteret ville ikke liv på landjorda vært mulig.

Ionosfæren består av ioniserte ledende lag som strekker seg fra 500 km ned til ca. 80 km over bakken. Ionosfæren kan bla. reflektere elektromagnetiske bølger som muliggjør overføring av radiosignaler over lange avstander. Radiobølger som sendes fra ett sted på jorden treffer ionosfæren og reflekteres ned til mottakere på bakken langt unna. Under gunstige forhold kan signalene gå hele jorden rundt.

I 10000 meters høyde er det nesten ikke oksygen og -50°C. Det er grensen for hvor høyt fugler kan fly.

De meterologiske årstidene basert på middeltemperaturer ligger ca. fem uker etter de astronomiske. Derfor er det varmest i slutten av juli og kaldest i begynnelsen av februar.

Jordas omkrets er ganske nøyaktig 40000 km  =  360°×60′  =  21600 nm. Radius er ca. 6400 km. Overflatearealet er ca. 510 millioner km² hvorav ca. 70% er hav. Vekten er 6×10²⁴ kg.

Jorden er flattrykt pga. rotasjonen. Radien ved ekvator er over 20 km større enn ved polene.

Rotasjonstiden i forhold til stjernehimmelen er 23 timer 56 min 4,09 s.

Rotasjonshastigheten ved ekvator = noe over 40000 km/døgn = litt mer enn 1667 km/t = 465 m/s østover.

Høyeste fjell er Mount Everest som ligger på 8850 moh. i den alpine foldesone. Marianegropen er største havdyp med en dybde på ca. 11035 muh.

– Havet utgjør 70% av jordas overflate og består av 1,4 milliarder km³ vann. Gjennomsnittsdybden er 3800 m.

Vannet i havet har 16 deuteriumatomer pr. 100000 vanlige hydrogenatomer.

– Jordskorpen er et tynt steinlag med gjennomsnittlig tykkelse på 20 km. 69 km på det tykkeste. Tettheten er 3 gram/cm³.

CO₂ bindes som kalkstein i havene. Vann og kalkstein blir kontinuerlig resirkulert til mantelen ved subduksjon av havbunnsskorpe. Jordas jevne varmetap og resirkulering er avhengig av en mantel som inneholder vann og som dermed har lav seighet (viskositet).

På 100 kilometers dyp ligger Astenosfæren, en uregelmessig gass- og væskefylt sone med lommer av magma, som av og til strømmer til overflaten i form av vulkanutbrudd.

Mantelen har en tykkelse på 2900 km består av sparkelaktig stein av silikatrike mineraler.

Nederst i mantelen er et spesielt høytrykksmineral (post-perovskitt) som bidrar til effektiv varmetransport mellom Jordas kjerne og mantel.

Kjernen er på størrelse med månen, og består av ytre flytende kjerne av flytende metall, og en indre fast kjerne av hardt metall.

Den ytre kjernen har en tykkelse på 2200 km og ligger på en dybde fra 2890 til 5150 km. Den består av 90% jern og 10% svovel og fungerer som en dynamo som driver jordas magnetfelt.

Den ytre flytende kjernen som driver magnetfeltet blir mindre.

(Det foregår trolig ikke fisjon f.eks. i form av en uranbasert atomreaktor som varmer opp kjernen.)

Den indre kjernen har en tykkelse på 1200 km og ligger på en dybde fra 5150 til 6378 km. Den består 85% jern og 15% nikkel som er stivnet pga. at smeltepunktet øker under det enorme trykket på 3,5 millioner kg/cm².

Temperaturen i sentrum er 7500 K, høyere enn på Solas overflate.

Grunnen til at jorda fremdeles er varm er at den inneholder restvarme fra den gang den ble til.

I tillegg bidrar tidevannskrefter til oppvarming.

I tillegg produserer radioaktive grunnstoffer varme. F.eks. avgir langlivete radioaktive isotoper av grunnstoffene uran, thorium og kalium varme når de langsomt brytes ned til henholdsvis bly og kalsium.

I tillegg krystallisering av kjernen. Kjernen blir gradvis kaldere som fører til at den flytende delen krystalliserer slik at den faste kjernen vokser. Krystalliseringen frigjør energi.

Historikk:

Jorda ble dannet for over 4,5 milliarder år siden.   

I den store urskyen av gass og støv som formet solsystemet ble jorda dannet av tettere klumper der tyngdekreftene fikk overtaket. De tyngste stoffene sank dypest inn, og ble til en kjerne av jern og nikkel. Lenger ut samlet tyngre mineraler seg i en mantel eller kappe, og ytterst ble det dannet en skorpe av lettere bergarter med mye silisium.

100 millioner år etter kolliderte jorda med en søsterplanet, og månen ble dannet.

Opprinnelig var jordskorpen tykkere og dekket av grunt hav, med lite tørt land. Dyphav fantes ikke.

For fire milliarder år siden begynte jordskorpen å erodere nedenfra.

Deler av den sank ned i mantelen. Det ble dannet dyphav og verdenshav og kontinentene ble tørrlagt.

Kontinentene er plater i jordskorpen, som flyter på den varme flytende mantelen.

For nesten fire milliarder år siden. Abiogenesen. Livet oppsto på jorda. Det oppsto en type molekyler som kunne kopiere seg selv. Sannsynligvis RNA-molekyler. Trolig utviklet arvestoffet seg uten beskyttende cellemembran. Etter en tid oppsto den første cellen.    ☞ Biologiordbok.html

I silur-perioden for 445–415 millioner år siden smeltet isbreer og havet steg.

Grønland (den laurentiske jordplaten) og Europa (den baltiske jordplaten) kolliderte. Iapetushavet mellom kontinentene forsvant og havbunnen ble til den kaledonske fjellkjede. Det nye kontinentet (Old Red-kontinent) lå i tropene. Oslo lå ved ekvator. Storkontinentet, Gondwanaland, lå nediset ved Sydpolen.

I jura-perioden for 210–145 millioner år siden oppsto Atlanterhavet i en sprekk i superkontinentet Pangea.

For 100 millioner år siden begynte hovedfasen av jordskorpetynningen, noe som økte rotasjonshastigheten.

I jordens middeltid, for omkring 60 millioner år siden skjedde en voldsom utgassing. Jorden forandret vinkel i forhold til Solen. Polpunktene flyttet seg. Havbunnen endret seg og kloden fikk dagens utseende. Gassutstrømningen fra Jordens indre er fullt ut tilstrekkelig til å forklare katastrofen som tok livet av dinosaurene.

For 780000 år siden var det polskifte. Vulkansk stein kan si noe om jordas magnetfelt gjennom historien. Polskifte skjer med ca. 200000 års mellomrom. Det har vært polskifte 170 ganger. Ved polskifte dannes først poler flere tilfeldige steder.

En gang hang India sammen med Antarktis, Australia, Afrika og Latin-Amerika.

India drev nordover og kolliderte med Eurasia med slik kraft at Himalaya steg mot himmelen.

For 20000 år siden. Slutten av siste istid. En iskappe opptil 3000 m tykk lå over Skandinavia. Havnivået var 120 meter lavere enn dagens. Golfstrømmen svingte fra Florida mot Portugal.

For 11000 år siden. Jorda var nærmest sola om sommeren. Jordaksen var 24,5° og Nordkalotten hellet mot sola. Det ble varmere og isen trakk seg tilbake.

I det 6 århundre fvt. påsto den greske matematikeren Pytagoras (569–475 fvt.) at jorda var rund, bl.a. fordi skip forsvinner i havet med økende avstand.    ☞ Verden.html.

Ca. 350 fvt. Astronomen og matematikeren Aristarkhos (f. ca. 310 - d. ca. 230 fvt.) fra Samos var den første som foreslo det heliosentriske system, men fikk ikke gjennomslag før med Kopernikus i 1543. Han beregnet også Solas, jordas og månens størrelser vha. trigonometriske metoder ved halvmåne.

Ca. 240 fvt. beregnet Eratosthenes jordas omkrets ved å måle solas skygge i to byer.    ☞ Verden.html.

Ca. 100 fvt. Posidonius brukte Eratosthenes’ metode med stjernen Canopus mot byene Rhodes og Alexandria, men fikk feil resultat, med en omkrets som var mye mindre. Ptolemaios brukte dette tallet i sitt verk, som ble lest av rennesanse-oppdagerne og Columbus.    ☞ Verden.html.

Ca. 150 evt. Klaudios Ptolemaios (90-168 evt.) gresk astronom, geograf og matematiker fra Alexandria framsatte det geosentriske verdensbildet i verket «Almagest».

Før 1200. RIM II inneholdt beviser for jordas kuleform og størrelsen var basert på Eratosthenes jordmåling, lik 180 døgra.

I Kongespeilet fra ca. 1220 står det at jorda er rund som en ball.

1492. Columbus mente at jordas omkrets var 16000 km, og mente at raskeste vei til India var sjøveien vestover.    ☞ Verdenshistorie.html.

1543. Nikolaus Kopernikus (1473-1543) framsatte det heliosentriske system, framfor Ptolemaios sitt kompliserte geosentriske system med episykler.    ☞ Verdenshistorie.html.

Ca. 1600. Kepler fant ut at planetene går i ellipsebaner.

1633. Galilei  ble dømt av en kirkelig domstol til å avsverge sin støtte til det heliosentriske verdenbildet.

Den 03.06.1769 ble den astronomiske enhet, avstanden til sola, beregnet til 150834700 km ved hjelp av en Venuspassasje.
Dagens solavstand er målt til 149597870 km med radarekko.

 

Det er umulig å bevise at jorda er rund. Uansett hvor mange eksempler motparten kommer med kan man finne bortforklaringer. Derfor brukes sannsynlighets-argumenter istedet.

At jorden er rund kan enhver observere og tenke seg til.

Det kan en se ved måneformørkelser ved at jorda kaster en rund skygge på månen.

Ved å se utover havet ser en kun horisonten og ingen fjell. Også horisonten krummer. Ergo er det rimelig å trekke slutningen at jordas overflate krummer.

Det trengs heller ikke mye logikk for å innse at tyngdekraften fører til runde planeter.

Når månen og sola er runde, er det sannsynlig at også jorda er det.

En trenger derfor ikke noe presteskap for å fortelle at jorda er flat.

Se også:   ♁   Antarktis  Canopus  Corioliseffekten  Dag  Ekliptikken   Episykler  Eratosthenes  Galilei  googol  Gull  Høstjevndøgn  Kepler  Liv  Melkeveien  Metaller  🌛   nm  π  Nordlys  Planetene  Polarsirkelen  RIM  Saturn  Skumringen  ☉  Solformørkelse  Sommersolverv  Tidevann  UV-stråling  Venus  Vitenskap  Vårjevndøgn   Vitenskap  År 
Ordbok.html  Universet.html  Verdenshistorie.html  Klimaordbok.html  Kristendomsordbok.html       

Jupiter  –  betyr «vandrende stjerne» og representerte kongedømme og kongefødsler.

Jupiter er den største planeten i solsystemet og kan romme over 1000 jorder.

Den er en enorm gasskule som for det meste inneholder hydrogen og helium.

Avstand fra Solen er over 778 millioner km og 500 millioner km unna jorden.

Gravitasjonen er det sterkeste av alle planetene og kan påvirke asteroidar og interplanetare objekter som kan kollidere med Jupiter, eller bli bøyd av og kastet ut av solsystemet, eller innover på kollisjonskurs med jorda.

Jupiter har 69 måner:

– Ganymedes er den største månen i solsystemet, større enn Merkur. Overflaten består av isdekket stein.

– Callisto er den nest største og er bare litt mindre enn Merkur.

– Europa er litt mindre enn vår måne har en overflate av is med temperaturen på -160°. Isen har striper og sprekker som følge av gravitasjonskrefter. som ved at den kretser rundt Jupiter og blir trykt sammen Jupiters tyngekraft. Under isen er det kan det være et 100 km dypt salt hav over en steinkjerne. Dermed kan isoverflaten gli rundt.
Den har en tynn atmosfære som hovedsakelig er sammensatt av oksygen.

– Io nærmest Jupiter er maltraktert og sunnrevet av vulkaner som har dekt overflata med gul svovel.
Månen ble brukt til å beregne lyshastigheten når Jupiter var i motsatt ende av Sola ift. Jorda. Månen passerte da 17 minutter senere enn forventet.

– De fire største månene er synlig med en alminnelig fuglekikkert.

– Mange av månene er asteroider, som er fanget inn av den enorme gravitasjonen.

– Jupiters ringer er tynne og mørke og består av støv og grus.

Skyene på Jupiter har tre lag.

– Øverst er temperaturen -130° hvor ammmoniakkgass kondenserer og danner skyer som regner flytende ammoniakk.

– Dernest er det et skylag med ammoniumhydrogensulfid som inneholder både ammoniakk og svovel.

– Det nederste er vanlige skyer med vann.

Den tykke atmosfæren består av gass hvor det raser kjempestormer som varer i hundre år.

Under de ytre gasslagene er trykket og temperaturen så høy at gassen blir flytende.

Massen består hovedsakelig av hydrogen hvor helium utgjør en fjerdedel. I tillegg er det spor av metan, vann og ammoniakk.

Flytende metallisk hydrogen består av ioniserte protoner og elektroner og leder strøm. som gir et kraftig magnetfelt som påvirker alle dens store måner.

Under der igjen er trykket og temperaturen så enorm at hydrogenet blir til flytende metall.

Kjernen består trolig av en god del stein, jern, gull, mm.

Varme dannes gjennom indre prosesser, mer enn den den får fra sola.

Historikk:

September 3 fvt. Jupiter kom i samstilling med stjernen Regulus.

Februar 2 fvt. Jupiter gikk inn i en retrograd fase, og tilsynelatende beveget seg i motsatt retning, og samstillingen gjentok seg.

Mars 2 fvt. Jupiter gikk inn i en ny retrograd fase og samstillingen gjentok seg for tredje gang.

17.06.0002 fvt. Jupiter og Venus gikk i sammenstilling og var synlig i vest kort tid etter solnedgang.

1610. Galilei oppdaget de fire største månene med teleskop.

1973. Pioneer 10 passerte.

1974. Pioneer 11 passerte.

Mars 1979 Voyager 1 passerte.

Juli 1979 Voyager 2 passerte.

1992. Solsonden Ulysses foretok en forbiflyvningsmanøver.

16.07.1994. Kometen «Shoemaker-Levy 9» kolliderte på Jupiters sørlige halvkule.

07.12.1995. Banesonden «Galileo» gikk inn i bane rundt Jupiter.
I over syv å gjennomførte «Galileo» flere forbiflyvninger av alle de galileiske månene og Amalthea.
Sonden fanget også opp nedslaget til kometen «Shoemaker-Levy 9» da den nærmet seg Jupiter i 1994.

07.12.1995. En probe fra Galileo kom inn i atmosfæren i fallskjerm gjorde målinger i nesten en time før den ble knust av trykket.

2000. Cassini passerte på vei mot Saturn.

21.09.2003. Banesonden Galileo styrtet inn i planeten med en hastighet på 50 km/s.

28.02.2007. New Horizons-sonden fløy forbi på vei mot Pluto for å benytte seg av Jupiters gravitasjon.

05.07.2016. Romsonden Juno ankom Jupiter.

Se også:  ♃  Astroidebeltet  Galilei   ♁  Mars  Merkur Meteoritt Planetene   ♇  Retrograd  Saturn  ☉   ♀.

Kjernekraft  –  På sola og i hydrogenbomber fusjonerer hydrogen til helium.

Se også:  Kjernekraft  Big-Bang  Kvante  Relativitetsteorien  ☉  Sortehull  Fysikkordbok.html 

Kometer  –  er skitne snøballer som ble til fra restmateriale fra Solsystemets tilblivelse for 4,6 milliarder år siden og har tilbragt tiden i den intense kulden ytterst i Solsystemet. De vanligste stoffene ser ut til å være vann, karbonmonoksid, karbondioksid og silikater.

Av og til blir noen av dem forstyrret i sin bane og begynner å stupdykke innover mot solvarmen. Etter hvert sprute is og frosne gasser ut. Stoffet river med seg støv og danner et tåkehode rundt snøballen som kan ha en diameter på 100000 km.

Deretter feier solvind og solstråling gassen og støvet utover og danner komethalen som kan bli opptil 300 millioner km lang.

Selve kometen er bare noen få kilometer bred.

Kometkjernen inneholder bl.a. mye vannis og kompliserte molekyler som kan ha fungert som byggesteiner for livet.
Mye av vannet både på Jorden og andre planeter kommer fra kometnedslag som gjennom milliarder av år har truffet planetene.

Nærmest solen kommer hastigheten opp mot 500 km/s.

1908. En liten komet eller asteroide eksploderte i atmosfæren over Tunguska i Sibir.   ☞ Verdenshistorie.html.

1994. Kometen «Shoemaker-Levy» kolliderte med Jupiter.

1997. «Hale-Bopp» var på det nærmeste 197 millioner km fra jorden.

Se også:   ☄   Halleys komet  Planet-X  Kuiperbeltet  ☉ 

Kosmisk stråling  –  er atomære enkeltpartikler som kommer i høy hastighet inn i jordens atmosfære.

– Partikler med relativt lav energi kommer fra Sola.

– Partikler med middels energi kommer fra eksploderende stjerner i Melkeveien.

– Høyenergetiske partikler kommer fra gasskyer rundt sorte hull i sentrum av galakser. Galaksekjernene er omgitt av kraftige magnetfelt som styrer to ladete partikkelstrømmer fra polaksene.

Før strålingen kommer inn i heliosfæren har den konstant styrke.

På veien inn mot Jorda påvirkes de av solvinden og solas og jordas magnetfelt.

Ila. 1900-tallet har solas magnetfelt mer enn doblet seg. Dette skulle da ifølge denne teorien ha gitt mindre skyer og mer varme fra Sola.

Det er tilstrekkelig til å forklare mindre skyer og mer global oppvarming.

Se også:  Kosmisk stråling  COBE   ♁   ☉   ☆   Klima.html.

Kosmologi  –  handler om hvordan universet har utviklet seg.

Big bang. Dannelse av galakser, stjerner og planeter.

Se også:  Kosmologi  Big-Bang  Galakser  Planetene   ☆   Universet.html 

Krabbetåken  –  er gassrestene etter en supernova-eksplosjon i år 1054.

I midten av Krabbetåken finnes en roterende nøytronstjerne.

Se også:  Krabbetåken  Nøytronstjerne  Supernova 

Kuiperbeltet  –  er en skive av 70000 små legemer av stein og is som kretser rundt sola i bane utenfor Neptun.

Beltet består av mer enn 70000 legemer i stein og is som er større enn 100 km i diameter.

Se også:  Kuiperbeltet  Asteroide  ♁   ☄  Neptun  Planetene  ♇   ☉ 

Kvantemekanikk  –  Partikler oppfører seg som bølger, og bølger oppfører seg som partikler.

Se også:  Kvante  Big-Bang  Ingenting  Kjernekraft  Relativitetsteorien  Sortehull  Universet  Vitenskap  Fysikkordbok.html.

Kvasar  –  (kvasistellar radiokilde) er en uvanlig lyssterk galaksekjerne.

I sentrum av nesten alle galakser finnes et supermassivt sort hull med like mye masse som flere millioner soler. Omkring hullet virvles gass rundt i høye hastigheter og danner en flat skive rundt galaksekjernen. Gass og partikler som kommer for nærme det sorte hullet, blir slukt inn.
– I noen galakser er aktiviteten rundt det sorte hullet i sentrum så intens at det resulterer i noen av universets mest energirike fenomener: kvasarer.

Friksjon mellom gass og støv varmer opp skiven slik at den blir varmere og mer kompakt inn mot hullet. Dette gir et stort trykk og noe gass spruter ut som kraftige jetstråler langs polaksene.

Strålingen kan variere ila. timer, dager, uker eller måneder.

Det energiproduserende område er på størrelse med vårt solsystem.

Til tross for liten størrelse er kvasarer mer luminøse enn store galakser med millioner av stjerner.

Strålingen er i det elektromagnetiske spekter, inkludert radio, infrarød, optisk, UV, røntgen og gammastråling.

Kvasarer ble dannet tidlig i Universets historie, (mellom to og sju milliarder år etter BB).

Derfor ligger observerte kvasarer mange milliarder lysår unna.

De har som regel stor rødforskyvning fordi de beveger seg bort fra oss.

De første kvasarer ble dannet av gass. Det var lite støv i det tidlige universet.

Kvasarer dannes trolig etter en kollisjon mellom to galakser.

Til å begynne med dannes interstellare skyer av støv og gass, som skjuler kvasaren, men blir oppvarmet og avgir infrarød stråling. (Type II kvasarer.)

Etterhvert samler støvet seg i en akkresjonsskive (en roterende virvelskive). De innerste delene roterer raskere enn de ytterste og friksjonen mellom partiklene skaper den kraftige strålingen.

Støvet slukes av det sorte hullet eller spruter ut i jetstråler vinkelrett på skiven.

Seyfertgalakser eller radiogalakser er trolig kvasarer sett fra siden.

1960-tallet.Kvasarer ble oppdaget. Til å begynne med trodde man at det var spesielt lyssterke stjerner med en en intens radiokilde.

Siden strålingen vekslet ila. bare noen timer måtte diameteren være bare noen lysdager.

Men for at så enorme energimengder skulle komme fra et så lite område, trengtes en mye sterkere kraftkilde enn fusjon i stjerner.

Se også:  Kvasar  BB  Galakser  Melkeveien  Rødforskyvningen  Sortehull   ☆   Universet 

Latitude  –  Breddegrad.

Se også:  Latitude   °   Gradminutt  Longitude  Fysikkordbok.html

LIGO  –  Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory er en fire km lang tunnel.

Gravitasjonsbølger ble oppdaget fra to svarte hull som smeltet sammen for rundt en milliard år siden i retning av de magellanske skyene på den sydlige stjernehimmel.

Det var den første direkte observasjon av gravitasjonsbølger; og den første direkte observasjon av svarte hull, og en bekreftelse på den generelle relativitetsteorien, fordi disse svarte hullene har akkurat de egenskaper som Einstein forutsatte for 100 år siden.

Se også:  LIGO  Gravitasjonsbølger  Bakgrunnsstrålingen 

Liv  –  Levende organismer kjennetegnes ved stoffskifte, kopiering og tilpasning.

Hvis avstanden til Sola hadde vært litt anderledes ville det ikke vært forutsetning for liv på Jordkloden.

Se også:  Liv  Eksoplaneter  ♁  Verdenshistorie.html  Biologiordbok.html.

Lokaltid  –  stilles etter når sola er høyest i sør. Det varierer etter hvor men befinner seg.

Fram til 1895 var det helt normalt å måtte stille klokka 22 minutter når en reiste mellom Kristiania og Bergen.

Et døgn består av 24 timer som er snittiden for en jordomdreining.

Jorden omkrets er 360° og beveger seg med 15°/time. Hver lengdegrad er på fire minutter.
Forskjellen mellom Norges østligste og vestligste punkt er én time og 47 minutter.

For lenge siden spilte ikke dette noen rolle.

Ved innføring av telegrafen ble det viktigere.

Ved innføring av tog ble det enda viktigere.

Og det ble enda viktigere med bil og fly.

Verden ble et kommuniserende og reisendes sted.

I 1853 kolliderte to tog i USA fordi klokkene var stilt inn forskjellig.

I Oslo brukte vestbanen Drammens-tid og Østbanen brukte Oslo-tid. Telegrafen brukte København-lokaltid, og senere Kristiania-lokaltid.

1883. Standard Railwaytime ble innført i USA med fire tidssoner.

1884. Hovedmeridianen ble lagt til observatoriet i Greenwich, og verden ble inndelt i 24 tidssoner, med samme tid i hver sone og med et sprang på en time mellom sonene.

Bønder og vanlige folk merket ikke problemene med forskjellig klokkeslett over hele landet.

1887. Forslaget om normaltid i Norge ble nedstemt i Stortinget.    ☞ Norge.html 

1894. Normaltid ble vedtatt innført i Norge.    ☞ Norge.html 

01.01.1895. Normaltid ble offisiellt innført i Norge.
I Kristiania ble klokken stil 17 minutter og i Bergen 39 minutter frem.
Observatoriet i Kristiania sendte telegrafiske tidssignaler to ganger i uken.

Etter at radioen kom nådde man ut til flere med et nasjonalt tidssignal.

Se også:  Lokaltid  Tid  År  Norge.html 

Longitude  –  Lengdegrad.

Se også:  Longitude   °   Gradminutt  Latitude  Fysikkordbok.html 

Lys  –  er elektromagnetisk stråling.

Blått lys har kortest bølgelengde og høyest frekvens.

Rødt har lang bølgelengde og lav frekvens.

Se også:  Lys  UV-stråling  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html  Biologiordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Magnetar  –  er en type spinnende, hypermagnetisk nøytronstjerne dannet etter kollapsen av en enorm stjerne.

De er kompakte med størrelse er som en asteroide, rundt 16 km i diameter, med et kraftig magnetfelt som er tusen milliarder ganger sterkere enn solas.

Se også:  Magnetar  Nøytronstjerne   ☉    ☆  

Mars  –  har ikke flytende vann, fordi atmosfæren har så lav fuktighet at alt vann fordamper.

Avstanden fra jorda varierer fra 56 til 103 millioner km.

Signalene bruker mellom 4 og 24 minutter, alt etter hvordan planetene står i forhold til hverandre.

– Mars har to små måner, Phobos og Deimos.

Phobos er løs ansamling av småbiter, holdt sammen av et ytre lag av seige løsmasser. Månen går i bane ca. 6000 km fra moderplaneten og påvirkes av sterke tidevannskrefter som er i ferd med å rive planeten istykker.

– Marsatmosfæren består av 95% CO2 og er svært tynn. Trykket utgjør én hundredel av Jordens.

Det er små mengder metan i atmosfæren konsentrert om noen få områder og som varierer med årstidene.
I de varmeste sommermånedene kommer det tonnevis av gass ut av åpninger i overflata.

Mars kan ha enorme støvstormer som farger hele planeten gul.

– Alt vann er i form av gass eller is.

Det er spor etter store mengder vann. Sedimentavleiringer, elvedaler og hav.

– Diamenteren er halvparten av jordas.

– Massen er 10% av Jordas.

– Ett marsdøgn er 24 timer og 39 minutter.

– Én runde rundt sola tar 687 døgn.

– Overflaten er utsatt for sterk UV-stråling fra sola.

Det er kaldt.

Trykket er så lavt at det ikke finnes flytande vann på overflaten.

Store forekomster av vannis er funnet ved polene. Om isen ved sydpolen smelter, vil Mars bli dekket av 11 meter vann.

– Olympus Mons er en inaktiv vulkan som er 55 mil på tvers. Med en høyde på 25000 m er det solsystemets høyeste fjell.

– Valles Marineris er en kløft er 8 km djup og over 300 mil lang.

Historikk:

For over fire milliarder år siden. Mars hadde en flytende kjerne og et sterkt magnetfelt.

For milliarder av år siden. Mars hadde hav og innsjøer. Og det kan ikke utelukkes at livformer holdt til der.

For over fire milliarder år siden. Mars kjølnet ned fordi den er mindre enn jorden.

Kjernen stivnet og magnetfeltet ble borte.

Da magnetfeltet ble svakere forsvant gradvis atmosfæren og havet.

For milliarder av år siden Jezero-krateret var fylt med vann.

For 3 millioner år siden, ble Mars truffet av et steinlegeme med en diameter på fem km. Bergartsfragmenter ble revet løs og har falt ned som meteoritter på Jorda.

Ca. 1964. «Mariner 4» var det første fartøyet som passerte planeten.

1970-tallet. De russiske sondene «Mars 2» og «Mars 3» havarerte under landing på overflaten.

06.08.2011. «Curiosity» landet på Mars.
Fartøyet, som er på størrelse med en bil, landet ved et fjell i Gale-krateret som bærer preg av å ha vært i kontakt med flytende vann for lenge siden. Gale-krateret er en fem km dyp geologisk formasjon. I midten av dette krateret er det et fjell som strekker seg like høyt opp som kraterkanten. I bunnen av krateret er det store forekomster av leire, som er en sterk indikasjon på at det har vært flytende vann her.
Curiosity kan bore seg inn i steiner, hente ut prøver, for så å detaljanalysere disse prøvene i sitt eget medbrakte laboratorium. ChemCam-instrumentet består av en laserpistol som kan avfyres mot steiner som befinner seg flere meter unna. Når en stein treffes av laseren, vil noe av overflaten på steinen fordampe. ChemCam kan studere lysspekteret fra dampen og gjøre en gro analyse av dens kjemiske sammensetning.
Ytterst på en to m lang robotarm sitter en drill som kan bore seg opptil fem cm inn i steinen. Deretter kan litt av steinmaterialet hentes ut og mates inn i laboratoriet. Vha. røntgendiffraksjon kan den nøyaktige mineralsammensetningen kunne bestemmes.

03.01.2004. Spirit landet på Mars. Den 22.03.2010, etter seks år, stoppet kommunikasjonen.

30.07.2020. Perseverance ble skutt opp med en Atlas V-rakett.

18.02.2021. Perseverance lander i Jezero-krateret, etter mer enn seks måneders lang ferd.

Ombord i Perseverance er Ingenuity et lite helikopter drevet av solceller.

Se også:   ♂   Astronomi   ♁  Planetene  ☉   ♀  Klima.html.

Melkeveien  –  er en stavspiralgalakse med med flere armer.

Navnet kommer fra det greske ordet «Galaxias kyklos» som betyr «Sirkelen av melk».

Den består av 600 milliarder (600×10⁹) stjerner.

Diameter 150000 lysår. Tykkelsen er 2000 lysår.

Sola befinner seg i den ytre delen av Orionarmen. Det tar 250 millioner år å fullføre en runde.
Fra vår plass her kan vi se innover mot midten av galaksen.
Med det blotte øye ser vi det hvite sløret av stjerner over natthimmelen. Det ligner melkedråper, derav navnet Melkeveien.

Stjernen S12 er den mest lyssterke i vår galakse, men er skjult av støv og gass.

Cygnus OB2 er en ung kulehop i vår galakse med en alder på bare 2-4 millioner år. Den inneholder ca. 120 O-stjerner som kan eksplodere som hypernovaer og forårsake gammaglimt.

Antall stjerner avtar raskt når avstanden fra sentrum er over 50 tusen lysår.

Midt i er det et stort svart hull som veier like mye som tre millioner soler.

For over tretten milliarder år siden. Big-Bang produserte en hydrogensky.

For over ellve milliarder år siden. Inne i skyen dannet det seg tettere klumper. Tyngdekreftene fikk gassklumpene til å trekke seg sammen. Trykk og temperatur økte. Kjernereaksjoner fikk klumpene til å lyse. Dette ble de aller første stjernene.

For over ellve milliarder år siden. Disse første stjernene var enorme hydrogenkjemper, rundt en million ganger større enn vår sol. De eldste stjernene består omtrent bare av hydrogen og har dermed en bestemt blålig fargesignatur.

For over ti milliarder år siden ble Melkeveien dannet. Og er dobbelt så gammel som Solen.

Om 4 milliarder år kommer Melkeveien til å kollidere med Andromeda-galaksen.
De kommer til å smelte sammen til en galakse.
De aller fleste solsystemer overlever en slik kollisjon.
Avstanden mellom stjernene er så stor at stjernekollisjoner er svært usannsynlig.

Se også:  Melkeveien  Astronomi  Big-Bang  Galakser  Gammaglimt  googol  Hypernova  ☉  Sortehull   ☆   Supernova  Universet 

Merkur  –  er den innerste planeten i solsystemet; 46 millioner km fra sola.

Merkur bruker 88 dager på en runde rundt Sola.

Merkur snurrer så sakte at ett Merkur-døgn varer i to Merkur-år. Det er 176 jord-døgn mellom hver soloppgang.

En unøyaktighet i Merkurbanen på 110 km kan forklares med relativitetsteorien ved at det sterke gravitasjonsfeltet nær sola akselrerer banen i tidrommet.

Merkur-passasjer foran sola har blitt brukt til å korrigere flimmer i luft, ved observasjon av solflekker.

Strølys fra andre kilder, kan føre til at planeten får en dråpeformet forlengelse mot solranden idet planeten kommer inn på solskiven.

Merkur er den nest minste planeten i solsystemet.

Merkur har en stor jernkjerne. Inneholder også mineraler som ville fordampet om den ble dannet i eksisterende bane.

Merkur kan ha blitt dannet i en bane mye lenger ut. En kollisjon kan ha sendt den inn mot sola.

Se også:    ☿   Planetene  Relativitetsteorien  Retrograd  Fysikkordbok.html 

Metaller  –  Da jorda ble dannet sank de fleste tyngre substanser, inkludert metaller, inn mot planetkjernen og ble utilgjengelige.

Det som ble igjen nær overflaten er langt på vei utvunnet, inkludert en stadig større variasjon av sjeldne metaller som brukes i elektronikk- og forsvarsindustrien.

Se også:  Metaller  Gull   ♁   Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

Metan  –  (CH4) er en fargeløs, brennbar gass.

Metan absorberer rødt lys effektivt og fjerner de røde komponentene i reflekterte sollyset.

Neptuns vakre blågrønn farge skyldes metan.

Se også:  Metan   ♆  Kjemiordbok.html 

Meteoride  –  er romfragmenter, f.eks. fra asteroider. Størrelsen kan variere fra et sandkorn til en diameter på en km.

Se også:   Meteoride  Asteroide  Meteor  Meteoritt 

Meteor  –  er en meteoride som er kommet inn i atmomsfæren. Når den har falt ned på bakken kalles den en meteoritt.

Se også:   Meteor  Asteroide  Meteoride  Meteoritt 

Meteoritt  –  er en «luftstein», dvs. en stein som har falt ned fra himmelen.

Endelsen -itt betyr stein i geologisk/mineralogisk nomenklatur. Meteoritt er en meteor som har landet på jorda og blitt til en meteorstein.

– Noen ganger kolliderer asteroider med Jorden. De kommer i en enorm hastighet opp mot 100000 km/t.

Små steiner på noen kilo har enorme energimengder, men bremses opp i atmosfæren uten å gjøre skade.

Store steiner har neglesjerbar luftoppbremsning, og kan utløse formidable energimengder når de treffer bakken. Temperatur, trykk og energi i eksplosjon kan bli mye skarpere enn dynamitt. Dynamitt smelter ikke stein, men det gjør meteorittnedslag.

Materialet i omgivelsene nær treffpunktet vil omdannes til plasma som omdanner nedslaget til en kuleformet eksplosjon, (ikke et mekanisk skyvende eller pløyende som ved lave hastigheter).

 

Ca. 600 millioner år siden. Kambrium. Ritlandkrateret i Rogland. En meteoritt slo ned i utkanten av Hardangervidda i Hjelmeland kommune i Rogland og lagde et krater på over 2,5 km i diameter og dybde på over 300 meter. Det ble dannet et voldsomt trykk og hele meteoritten fordampet. Bergartene i nedslagsområdet ble knust og delvis smeltet. Restene gikk til himmels som plasma, steindamp, ildmørje, pimpesten i pulverform og falt ned over et stort område.

 

546 millioner år siden. Gardnoskrateret i Hallingdal. En jern-meteoritt med diameter på ca. 250 meter slo ned i Gardnos mellom Nesbyen og Gol. Hastigheten var rundt 20 km/sekund og temperaturen i trefføyeblikket ble flere tusen grader, og hele metoritten fordampet som dugg for sola. Kraterets diameter ble over 5 km og 500 m dypt. Sprengkraften tilsvarer 10 tusen Hiroshima-bomber. Mineralene i bergrunnen ble knust og smeltet ned til 200 m under kratergulvet. Bergarten Gardnosbreksje ble dannet og det ble dannet «sjokket kvarts».

Trolig ble det en stor olje- og sotbrann og eksplosjon pga. oljeholdig skifer i grunnen som spredte materiale rundt om i hele Sør-Norge. Trolig oppsto også jordskjelv og skogsdød og elvene ble brune av mudder.

Etter som tiden gikk, ble krateret fylt med annen masse.

Deretter ble krateret presset ned og under den kaledonske fjellkjeden.

Etter nye millioner år ble disse overliggende bergartene tært bort.

Under istiden ble noen av de løsere bergartene slipt vekk, og krateret kom frem i dagen.

 

For 250 millioner år siden slo en stor asteroide med en diameter på 50 km ned i Antarktis. Mesteparten av livet på kloden ble utslettet.

142 millioner år siden. I overgangen mellom jura og krittiden. Mjølnir-krateret.
En stor asteroide krasjet i ned i det varme subtropiske havet der Barentshavet lå på den tiden, og dannet Mjølnirkrateret på Bjarmelandsplattformen på norsk sokkel, mellom Svalbard og Nord-Norge. Asteroiden hadde en diameter på 1,6 km og veide en milliard tonn. Eksplosjonen tilsvarte 400000 megatonn TNT. (20 millioner Hiroshima-bomber) Det laget en tsunami som skylte over alle verdenshav. Mjølnirkrateret har en dybde på nesten 6 km og bredde på 40 km.

For 65 millioner år siden ble Jorden truffet av en 15 kilometer stor asteroide. Eksplosjonen utryddet dinosaurene og åpnet veien for de musestore pattedyrene til å utvikle seg til avanserte organismer og til slutt mennesker.

For to millioner år siden. En asteroide med diameter på 4 km slo ned utenfor Chile-kysten og lagde en tsunami som sveipet over store deler av Sør-Amerika og Antarktis.

1902. Norges tyngste meteoritt veide 79 kilo og falt ned i nærheten av Alta.    ☞ Norge.html

1908. En liten komet eller asteroide på mellom 50 og 75 meter eksploderte i atmosfæren over Tunguska i Sentral-Sibir. 60 millioner trær ble lagt flate over et 2150 km² stort område.    ☞ Verdenshistorie.html.

15.02.2013. Tsjeljabinsk-meteoren falt ned over Tsjeljabinsk i Russlands Ural-region.
Etter å ha brent fra seg endte det største fragmentet i et hull i isen i den russiske innsjøen Tsjebarkul.

2013. En meteoritt 4,5 kg ble funnet Valle i Setesdal.

Det finnes to ulike typer meteoritter; steinmeteoritter og jernmeteoritter.

Steinmeteorittene gir et bilde av hvordan jordas overflate var i urtiden.

Jernmeteorittene fortelles oss om jordas kjerne.

Karbonrike meteoritter kan vise hva slags organiske forbindelser som finnes i verdensrommet. Man vet ikke hvor livet på jorda kommer fra, og heller ikke om livet er dannet én eller flere ganger. Noen mener at livet kan ha kommet til jorda via meteoritter.

En meteoritt inneholder vanligvis bare noen få mineraler, men det er funnet meteoritter som inneholder mellom 60 og 70 mineraler.

Sammensetningen av mineralene gir et bilde av hvordan planeter dannes og hvordan jorda så ut i barndommen.

I jordskorpa finnes mer enn 4800 mineraler.

Pga. platetektonikken er alle de gamle bergartene smeltet om og endret siden urtiden.

F.eks. granitt finnes ikke andre steder i universet.

Kalkstein er dannet av skall fra døde dyr og etterhvert omdannet til marmor.

De fleste meteorittene har en tynn, svart hinne ytterst fordi de har brent gjennom atmosfæren.

Se også:  Meteoritt  Antarktis  Asteroide   ☄   Kuiperbeltet  Meteor  Meteoride  Meteoritt 

Mil  =  10000 meter  =  10 km.

I vikingtiden var en norsk mil  =  1 viku  =  6 nm  =  11111 meter.

Engang på 1700-tallet ble den justert til 36000 norske fot  =  36000 × 31,374 cm  =  11295 meter.

I 1875 innførte Norge det metriske system. Milen ble da avrundet nedover til nåværende mil på 10000 meter.

Sett bort fra disse justeringene har milen vært brukt her landet i mer en tusen år.

En hollandsk sjømil, ble brukt i utenriksfart, var lik 4 nm  =  ca 7420 meter.

Se også:  Mil  nm  Jorda  Lys  RIM  Fysikkordbok.html.

Mimas  –  er en av Saturns måner.

Den som går i bane utanfor ringsystemet.

Cassini-delingen er en åpning i ringene. Mimas drar Cassini-delingen litt ut pga. baneresonans annet hvert år.
Partiklene i Cassini-delingen går to ganger rundt Saturn, mens Mimas gjør ett omløp.

Se også:  Mimas   ♄ 

Månen  –  bidrar til å stabilisere jordbanen og beskytter jorden ved å trekke til seg meteorer og slikt.

Omkretsen er litt under 11000 km.

På nordpolen er temperaturen ganske stabil rundt -50°C. På ekvator svinger temperaturen mellom -180° og +100°C.

Schackleton-kratret er et nedslagskrater på månens sydpol. Det er det største kratret i solsystemet og inneholder trolig store mengder månevann.

Månen ble dannet 100 millioner år etter at solsystemet var blitt til. En søsterplanet til Jorden som gikk i samme bane gradvis tok igjen jorden. Det ble en kjempekollisjon. Materiale ble sprayet ut i rommet og mye falt tilbake.
Noe spratt ut igjen for andre gang og ble til en klump som etterhvert dannet månen.

For 4,5 milliarder år siden. Avstanden til jorda var mellom 150000 km og 340000 km.

Da var tidekreftene sterkere, nedbremsingen av jorda kraftigere og månen fjernet seg raskere.

Tidevannskreftene virker motsatt av jordrotasjonen og overfører jordas rotasjon til månen ved at jorda bremses og månen får større fart. Hvor mye avhenger av dynamikken mellom hav, landmasser og omløpstid.

Idag fjerner Månen seg fra jorda med nesten 4 cm/år.

Middelavstanden til jorden er 384403 km (30,2 jorddiametre). Banen er forholdsvis avlang og avstanden til Jorden varierer fra 356000 til 406000 km. Det gjør at Månen noen ganger virker spesielt stor og imponerende. Den kan bli 14% større og 30% mer lyssterk enn vanlig.

Månen og Sola ser ut til å være nesten like store fra Jorden. Det kommer av at Sola er 400 ganger så stor som Månen og 390 ganger så langt borte.
En solformørkelse kan være partiell, ringformet eller total.

Ved total formørkelse står sola, jorda og månen på linje. Månen får en svak, rødlig glød. Grunnen er at sollyset som passerer gjennom jordatmosfæren, sprer den kortbølgede, blå delen av sollyset mer enn det langbølgede, røde lyset, som medfører at det er mer rødt lys igjen i skyggen bak jorda.

Månen er uten årstider fordi rotasjonsaksen står nesten loddrett (1,5°) på banen. Månebanen heller 5° ift. Jordbanen.

Månen beveger seg rundt Jorden på 27,3 døgn (27 dager og 8 timer), som er samme tid som månen bruker på å rotere som sin egen akse, noe som betyr at månen alltid viser samme side mot jorden.

(En slik rotasjon kan kanskje kalles en månemåned eller kanskje et månedøgn.)

Imidlertid er månebanen ellipseformet slik at den sett fra jorden ikke har konstant hastighet. En kan derfor også se litt av baksiden.

Månen bruker i gjennomsnitt 29,5 døgn (29 dager 12 timer 44 minutter og 3 sekunder) for å gjennomløpe alle månefasene.

Det er ca. tolv fullmåner ila. et år.

Tolv måne-måneder gir 354 dager (dvs. 11 dager mindre enn ett fullt år).

Jødenes kalender var basert på et måneår på 354 dager. For at dette skulle fungere måtte det settes inn en ekstra måned hvert fjerde år. Denne måneden ble satt inn tilfeldig, og det er derfor ikke mulig å regne sikkert fra og til andre kalendre, f.eks. til en gregoriansk sol-basert kalender.

Månen styrer viktige helligdager både i Islam, Kristendommen og Jødedommen, bl.a. påske.

1959. En sovjetisk sonde tok de aller første bildene av månens bakside.

1968. Med Apollo 8 kunne mennesker se månens bakside direkte.
Apollo 8 var nummer to av tolv bemannede amerikanske romferder.

1969. Månelandingen.

1976. Sovjetunionens Luna 24 landet på Månen.

21.12.2010. Total måneformørkelse.

Under en måneformørkelse kan temperaturen på måneoverflata synke med 220°C ila. 3-4 timer.

14.12.2013. Kina landet på månen. Månesonden Chang'e 3 ble skutt opp 1. desember, dette det tredje landet i verden som har gjennomført en såkalt myk landing på månen, det vil si at fartøyet ikke blir ødelagt i landingen. Chang'e er oppkalt etter månegudinnen i tradisjonell kinesisk mytologi. Sonden svevde over overflaten i flere minutter, på leting etter et passende sted å lande, før den ble satt trygt ned i et område kalt Sinus Iridium, eller «Regnbuebukta» på norsk. Området er valgt fordi det er uutforsket, får rikelig med sollys og er et godt sted for å kommunisere med jorda.

«Jadekaninen» er et kjøretøy som går på solkraft, og som nå skal grave og gjøre geologiske undersøkelser.

«Yutu», det lille kjøretøyet, fjernstyres fra kinesiske kontrollsentre vha. den europeiske romorganisasjonen ESAs sporings- og kommunikasjonssentraler.

31.01.2018. Total måneformørkelse.

27.07.2018. Total måneformørkelse.

21.01.2019. Total super-måneformørkelse i hele Norge inntraff da det var supermåne.

26.05.2021. Total måneformørkelse.

08.11.2022. Total måneformørkelse som kan observeres fra Svalbard.

07.09.2025. Total måneformørkelse.

31.12.2028. Total måneformørkelse.

Havstrømmene drives av tidevannskreftene.

Tidevannet skyldes for en stor del måenen, men også solen.

Jordrotasjonen stabiliseres. Jordaksen blir stabil. Uten måen kunne jordaksen vært mer ustabil, med dramatiske klimaeffekter.

Se også:   ☽   Arktis Apollo 11  Astronomi   ♁   Meteoritt  Planetene  Påske   ☉   Solformørkelse  År  Islam.html 

NASA  –  National Aeronautics and Space Administration.

Se også:  NASA 

nm  =  nautisk mil  =  1 gradminutt  =  1′  =  1852 m.

1 kvartmil = 1/4 sjømil = 1 nm.

Se også:  nm  °  ♁  Latitude Longitude RIM  Fysikkordbok.html 

Neptun  –  er en gassplanet, og den ytterste, etter at Pluto har mistet planetstatusen.

Den vakre blågrønne fargen skyldes metan.

Avstanden er 30 AE fra sola.

Omløpstiden rundt solen er 164,8 år.

Dameteren er ca. 50 tusen km.

Neptun er litt mindre enn Uranus, men har større tetthet.

Atmosfæren består av hydrogen, helium og metan.

Temperaturen er rundt -200°C.

Neptun har et varmeoverskudd som gjør at den stråler ut 2,6 ganger mer energi enn den mottar fra sollyset.

Rotasjonstiden er 16 timer.

Måner:

– Nereid.

– Triton.

Tidlig på 1800-tallet. Det ble klart at Uranus bane ikke stemte nøyaktig overens med teoretiske beregninger basert på Newtons lover.

1845. Neptun ble forutsagt basert på teoretiske beregninger.

1845-46. Briten John C. Adams og franskmannen Urbain Le Verrier fant ut, uavhengig av hverandre, at unøyaktighetene kunne forklares av at Uranus ble påvirket av en ukjent planet utenfor.

24.09.1846. Observatoriet i Berlin observerte den ukjente planeten utenfor Uranus, som etter kort tid fikk navnet Neptun.

1989. Romsonden Voyager 2 passerte Neptun. Den ga informasjon om overflatedetaljer.

Se også:   ♆  AE  Asteroide  Ceres Galilei   ♁  Jupiter   ☄   Kuiperbeltet  Mars  Merkur  Metan  Planetene ♇   ♄   ☉  Uranus  ♀  Voyager  Vulkan 

Nordlys  –  Aurora Borealis betyr «morgenrøden i nord».

Sola sender ut en strøm av elektrisk ladde partikler (heliumkjerner, elektroner og protoner) som kalles solvind.

Når partiklene kommer inn i jordas magnetfelt blir de trukket inni atmosfæren og styrt inn mot de magnetiske polene hvor de kolliderer med luftmolekyler i den øvre atmosfæren i en høyde av 100 til 300 km.

Når ladde partikler treffer gassatomer frigjøres fotoner av lys.

Alle atomer har en unik struktur og avgir et foton med en unik farge. De avdekker sammensetningen av atmosfæren.

– Grønn kommer fra oksygen.

– Rosa kommer fra nitrogen.

1800-tallet. Kristian Birkeland var den første til å forklare koblingen mellom solen og nordlyset.

1960-tallet. Det ble mulig å måle koblingen med satellitter.

2017. Portrettet av Birkeland på 200-seddelen ble byttet ut med en torsk.

Se også:  Nordlys   ♁   ☉-vind  Kosmisk stråling Elektronikkordbok.html 

Nordstjernen  –  har mennesket sett på i tusenvis av år og de har lagt merke til at den står noenlunde stille og den kan brukes til å finne veien.

Se også:  Nordstjernen 

Nova  –  betyr ny på latin.

Betegnelsen brukes fordi det for en kort stund ser ut som en ny stjerne.

Se også:  Nova  Gammaglimt  Hypernova  Supernova   ☆  

Nøytrinoer  –  er leptoner uten ladning og påvirkes nesten ikke av andre partikler.

De blir også kalt spøkelsespartikler fordi de nesten ikke påvirkes av andre partikler.

Se også:  Nøytrino  Lys   ☉   Fysikkordbok.html  

Nøytronstjerne  –  er en mellomtung stjerne som har eksplodert og kollapset til enorm tetthet med en diameter på bare 10-20 km, med en enorm masse.

Den består av nøytroner og er det tetteste objekt man kjenner til.

Typisk størrelse er mindre enn Oslo og masse større enn Sola. En sukkerbit kan veie like mye som Himalaya.

Trykket er så stort at atomene er presset sammen til bare atomkjerner. Elektronene er presset inn i protonene, slik at de er blitt nøytroner. Derav navnet, den består av bare nøytroner.

Det kan også hende at trykket er så stort at også nøytronene er blitt presset så mye sammen at hele stjernen oppfører seg som en eneste stor partikkel. (Bose-Einstein kondensat.)

Det kan også hende at også nøytronene har brutt sammen, og stjernen har blitt en kvarkstjerne og kjernen består av stabilt kvark-gluon plasma, og stjernen er på grensen til å kollapse til et svart hull.

 –  Pulsarer. Noen stjerner roterer veldig fort, som kan hindre dem i å kollapse.

En nøytronstjerne kan rotere rundt sin egen akse flere hundre ganger i sekundet og sende et kraftig magnetfelt ut fra den magnetiske pol. Denne sammenfaller i noen tilfeller ikke med rotasjonsaksen slik at strålen sveiper over himmelen i samme takt som rotasjonstiden. Det sterke gravitasjonsfeltet trekker inn gass fra omgivelsene som varmes kraftig opp slik at det dannes en sky av plasma (ladete partikler) rundt stjernen. Magnetfeltet tar tak i plasmapartiklene og akselrerer dem til jetstrøm av ladde partikler ut fra polene og langs feltlinjene. Dette genererer elektromagnetisk stråling, ofte i radioområdet (radio-pulsarer).

Se også:  Nøytronstjerne  Gammaglimt  Gull  Krabbetåken  Magnetar  Sortehull   ☆   Supernova 

Oort-skyen  –  ligger 50 tusen AE ute i rommet.

Den består av isklumper som går i store baner som bruker flere tusen år pr. omløp rundt sola.

Utenfor Oort-skya er det ingenting.

Se også:  Oort  AE  ♇   ☉   Solsystemet 

Ozon  –  er en gass som finnes naturlig høyt oppe i atmosfæren, og som beskytter livet på jorden mot skadelige ultrafiolette stråler fra solen.

Ozonlaget i stratosfæren (20 km høyde) absorberer UV-stråling fra sola.

Ozon i troposfæren gir liten økning i den totale ozonmengden og har lite å si for absorberingen av UV-stråler.

   –  UV-A fra 400 til 315 nm. Det meste trenger gjennom atmosfæren og når jordoverflaten.

   –  UV-B fra 315 til 280 nm blokkeres i stor grad av ozonet i atmosfæren.

   –  UV-C fra 280 til 200 nm blokkeres nesten fullstendig av ozonet i atmosfæren.

Se også:  Ozon  Lys  UV-stråling  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html  Klimaordbok.html 

Ozonlaget  –  er en del av stratosfæren i 18 til 50 km høyde, der konsentrasjonen av ozon (O3) er høyere enn andre steder i atmosfæren.

Ozonlaget beskytter kloden mot skadelige UV-stråler fra sola, som kan gjøre en lettere solbrent og gi hudkreft.

Tynt ozonlag fører til mer UV-stråling. For mennesker betyr det enten solbrenthet, med fare for hudkreft, eller masse solkrem.

– Ozonlagets tykkelse varierer med årstidene, været og balansen mellom dannelse og nedbryting av ozon.

– KFK-gasser (klorfluorkarbonforbindelser) ble tidligere brukt bla. i spraybokser og kjøleskap. Disse gassene finnes det fortsatt i atmosfæren og bryter ned ozonlaget, slik at mer skadelig UV-stråling når ned til bakken.
Det antas at KFK-gassene vil være brutt ned og ozonlaget helt reparert i de nordlige strøk om 10–20 år.

Se også:  Ozonlaget  Ozon  Kjemiordbok.html  Klimaordbok.html  Fysikkordbok.html 

pi  =  forholdet mellom omkretsen og diameteren i en sirkel  =  O/d  =  2πr/2r  =  3,14…  =  π.

Se også:  π  Fysikkordbok.html  Matematikkordbok.html.

Planck-satellitten  –  måler variasjoner i bakgrunnsstrålingenen; ørsmå forandringer i temperatur fra sted til sted. Det er snakk om forandringer så små som en ti-tusendedels grad.

2009. Planck-satellitten ble skutt opp.

Januar 2012. Det andre instrumentet ombord på Planck avsluttet sine operasjoner, etter at fem fullstendige scanninger av hele himmelen var blitt gjennomført med begge instrumentene.

21.03.2013. De første kosmologiske resultatene ble offentliggjort fra ESA.

19.10.2013. Det siste av to vitenskapelige instrumenter (LFI-instrumentet: Low Frequency Instrument) ble skrudd av.

23.10.2013. Romfartøyet skrudd helt av.

Se også:  Planck  Bakgrunnsstrålingen  Big-Bang  ESA  Gravitasjonsbølger  Gravitasjonslinser  Kosmologi  Polarisering  Universet.

Planet X  –  Indikasjoner tyder på at en stor, ukjent planet, ti ganger jordens masse, går i en avlang bane i utkanten av solsystemet, med omløpstid på over ti tusen år.

Indikasjonen er banene til små objekter langt ute i solsystemet og modelleringer av gravitasjonskrefter.

Det er ikke gjort noen direkte observasjon. Planeten er lyssvak og teleskopene har for lite synsfelt.

Planet X kan være ansvarlig for å sende kometer innover i solsystemet.

Se også:  Planet-X   ☄   Planetene 

Planetene  –  Ordet planet kommer fra gresk og betyr vandrende stjerne.

Solsystemet har åtte planeter med navn etter romerske guder og gudinner:
Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.

En planet er:

 –  et himmellegeme som går i bane rundt Sola,

 –  har tilstrekkelig masse for at gravitasjonen i legemet dominerer over andre krefter,

 –  skaper en hydrostatisk likevektsform (er nesten rund),

 –  har rensket nabolaget rundt banen sin.

– Neptun ble forutsagt gjennom avvik i Uranus sin bane.

– Uranus ble oppdaget av Sir William Herschel i 1781 og ble den syvende planeten.

– Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn vært kjent siden antikken.

– Sola alene utgjør 99% av all massen i solsystemet.

En dvergplanet er en planet som ikke har rensket nabolaget rundt banen sin, og er ikke en måne. Dvergplaneter er Pluto, Ceres og 2003UB313 (Xena).

– Pluto ble funnet med romkikkert i 1930, men ble den 24.08.2006 degradert til dvergplanet.

– Alle andre objekter som er i bane rundt Sola er smålegemer som asteroider, kometer oa.
Noen av dem er: Sedna, Quaoar, Varuna, Vesta, Hygiea, 2002TX300.

Se også:  Planetene  Asteroide  Ceres  Eksoplaneter   ♁    ♃    ☄   Kuiperbeltet   ♂    ☿    ☽    ♆   Planet X   ♇   Retrograd   ♄    ☉   Sedna  Ukedager   ♅    ♀   Vulkan 

Pluto  –  var inntil 2006 solsystemets niende, ytterste og minste planet.

Den ligger i Kuiperbeltet 50 AU fra sola.

Omløpstiden rundt Sola er 248 år.

Plutos atmosfære inneholder 98% nitrogen.

Diameteren er ca. 2320 km, en sjettedel av Jordens.

Historikk:

1930 Pluto ble oppdaget med romkikkert-fotografering av amerikaneren Clyde W. Tombaugh ved Lowellobservatoriet i Arizona.

Den 24.08.2006 ble Pluto degradert til dvergplanet.

Dersom Pluto skulle beholdt status som planet, måtte også flere titalls andre objekter fått planetstatus.

Pluto er mindre enn dvergplaneten Eris (tidligere kjent som 2003 UB313), med diameter 2400 km.

1978. Charon ble oppdaget. Charon, som tidligere har vært omtalt som en av Plutos måner, er en egen planet med diameter på over 1200 km. Dobbeltplanetene roterer om et felles barysenter utenfor begge planetene i en bundet rotasjon slik at de alltid har samme side mot hverandre. Ingen annen av solsystemets planeter har en måne som er like stor i forhold. Derfor kan paret karakterisesres som solsystemets eneste «dobbeltplanet». Charon bruker snaut seks og et halvt døgn på en runde rundt Pluto.

Senere er det oppdaget fire mindre måner:

2005. Nix ble funnet.

2005. Hydra ble funnet.

2011. Kerberos ble funnet.

2012. Styx ble funnet.

Utenfor Pluto er rommet en cocktail av kraftig fortynnet gass og støv. Hydrogen og helium er igjen etter Big Bang.

Se også:  ♇  Astronomi  Ceres  Kuiperbeltet   ♆  Planetene   ☉ 

Polarisering  –  Normalt består elektromagnetisk stråling av upolariserete bølger som svinger i alle retninger.

Se også:  Polarisering  COBE  Gammaglimt  Gravitasjonsbølger  Planck  Fysikkordbok.html 

Polarsirkelen  –  ligger på 66,5°.

Nord for polarsirkelen er det midnattsol ved sommersolverv.

Se også:  Polarsirkelen  Høstjevndøgn  Jorda  Sommersolverv  Vintersolverv  Vårjevndøgn  År 

Proxima Centauri  –  er en rød lyssvak kald, rød dvergstjerne Alfa Centauri systemet.

Den er betydelig mindre, lengre unna og kretser rundt de to andre med en omløpstid på ca. 1 million år.

– Proxima b er en steinplanet på over 1,3 ganger Jordas masse, som bruker 11,2 dager på å kretse rundt Proxima Centauri i en avstand på 7 millioner km.

Planeten er veldig nær stjerna., men fordi stjerna er en rød dverg, altså mye mindre og kjøligere enn vår sol, befinner planeten seg i gullhårsonen.

Se også:  Proxima  Alfa Centauri  ☉ 

Punkt  –  er en tenkt størrelse som ikke har noen utstrekning.

Alle ting som finnes i virkeligheten har utstrekning.

Punkter finnes derfor ikke i virkeligheten.

Se også:  Punkt  Forflytning  Rom  Matematikkordbok.html 

Påske  –  Påskesøndag er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.

Med vårjevndøgn menes offisielt vårjevndøgn den 21ste mars i alle tidssoner. I virkeligheten kan Sola passere vårpunktet både 20de og 21ste mars pga. at året ikke er et helt antall døgn og pga. skuddår.

Med fullmåne menes en tenkt syklisk måne, (ikke den virkelige astronomoiske som kan variere litt).

Beregningen tar utgangspunkt i nymåne-døgnet, Luna 1. Fullmånedøgnet er Luna 14, (som er det 14de døgn av den sykliske måne). Siden månen i gjennomsnitt bruker 29,5 døgn på å gjennomløpe alle faser, hender det ofte at den atronomiske fullmånen i virkeligheten kommer på Luna 15.

Den nøyaktige definisjonen er at påskedag er første søndag etter Luna 14 på eller etter 21ste mars. (Legg merke til at vårjevndøgn ikke er nevnt i denne definisjonen.)

Påskedagen kan da tidligst inntreffe 22de mars og senest 25te april.

På tysk heter påske Ostern og på engelsk Easter.

Navnet henger sammen med et gammelt indoeuropeisk ord for morgenrøden. (Sol, lys, stråleglans.) Gresk (den rosenfingrede) Eos. Latin Aurora. De germanske formene for øst. Himmelretningen øst fikk navn etter soloppgangen.

Det tyske og engelske ordet kommer av et gammelgermansk gudinnenavn, gudinnen Eoster eller Oster, som var en lysgudinne eller solgudinne som ble feiret ved påsketid. Hennes symboler var det kosmiske egg, (livets opprinnelse), og haren (som fruktbarhetssymbol).

På norrønt het det páskar.

 –  Påskefeiringen var en jordbruksfestival, en feiring av bygghøsten og kveget.

I Israel var påsken en feiring av den første delen av førstegrøden og begynnelsen av innhøstingen av vintergrøden.

Jødenes kalender var basert på et måneår på 354 dager.

For at dette skulle fungere måtte det settes inn en ekstra måned hvert fjerde år. Denne måneden ble satt inn tilfeldig, og det er derfor ikke mulig å regne sikkert fra og til andre kalendre.

Påsken er en jødisk høytid, overført til kristendommen. Jødenes påske var fast den 15de dagen i måneden Nisan. Men den ekstra måneden hvert fjerde år kunne bli skutt inn før eller etter dette.

I den jødiske kalender feiret man Kristi dødsdag den 15de Nisan og oppstandelsen den 17de Nisan uansett hvilken dag de falt på.

Dette ga problemer i forhold til kalendre basert på solåret, og medførte bevegelige helligdager. Den kristne påsken er også knyttet til spesifikke ukedager.

De kristne mente at riktig dato for påskedagen måtte være første søndag etter 14de Nisan (Quartodecimanere).

I år 325 evt. ved kirkemøtet i Nikea (ved Istanbul i dagens Tyrkia) ble det bestemt at påskemorgen skulle feires på første søndag etter første fullmåne på eller etter 21ste mars.

Regnemåtene har endret seg over tid.

 –  Påskefeiringen ble feiret i eldre religioner ved vårjevndøgn. I det nordlige Israel feiret man døden og oppstandelsen til den jomfrufødte Tammuz/Osiris. I Lilleasia feiret man den jomfrufødte Attis, som ble gravlagt i en hule og stod opp på den tredje dag. Man trodde at livskraften fra den døde guden gikk over i naturen og bidro til årsveksten. Man laget brød og vin av vår-avlingen, og mente at dette var gudens nye kjøtt og blod.

Jesus-figuren er trolig verken født eller død, men er trolig basert på slike eldre myter og vevd sammen med beretninger om en eller flere historiske personer.

Påskeegget er symbolet på det innestengte livet som bryter frodig frem, som symbol for våren.

 –  Maria bebudelsesdag (budskapsdag) (Annuntiatio Mariae) var 5te søndag i fasten (søndag før palmesøndag) i Norge, ni måneder før jul. (Før 1771 var det en fast dato 25 mars ved Marimesse.)

Det var da Gud, via erkeengelen Gabriel, befruktet (pulte?) jomfru Maria, ved hjelp av «den hellige ånd».    [Luk 1.] [Matt 1.] [Ga 4.]

Askeonsdag (den første dagen i fastetiden), er 40 dager - minus søndager, før påskedagen.

Kristi himmelfartsdag er 40 dager etter påske og alltid en torsdag.

Pinsedagen er femtiende (fra gresk «pentekoste») påskedag, 49 dager etter påskedagen, og kan komme så sent som 13de juni.    [Apg 2]   (Lov om helligdager i lovdata.no.)

I Israel markerte pinsen at innhøstingen av vintergrøden (førstegrøden) var avsluttet.

– Påskeferien brukes av mange til å nyte livet, være ute i naturen, besøke venner og kjente, reise til spennende steder, god mat og drikke, kunst- og kulturopplevelser, osv.

Se også:  Påske  Jorda  ☽   Skuddår  Vintersolverv  Vårfest  Vårjevndøgn  År  Kristendom.html 

Relativitetsteorien  –  Einsteins spesielle relativitetsteori fra 1905 viste at lyshastigheten var konstant. Den generelle relativitetsteorien fra 1915 forklarte gravitasjon.

Se også:  Relativitetsteorien  Big-Bang  Kvante  Merkur  ☉  Sortehull   ☆   Universet  Vitenskap  Fysikkordbok.html.

Retrograd bevegelse  –  Planetene gjør ikke rette linjer over stjernebakgrunnen; Iblant snur de og lager en sløyfe.

Det er svært vanskelig å forklare retrograd bevegelse dersom en antar at jorda er sentrum i universet.

Se også:  Retrograd  ♃    ☿   Planetene 

RIM  –  er lærebok i astronomisk norrøn navigasjon utgitt i tre deler:

Rymbegla var en eldre utgave av RIM.

RIM I er den eldste delen, inneholder også adskillig navigasjonsmessig stoff.

RIM II er en lærebok i astronomisk navigasjon, skrevet i siste fjerdedel av 1200-tallet, men deler av innholdet er betydelig eldre.

1 viku var basisenheten = nøyaktig 6 nm = 1111 meter = 1 gammel norsk land- og kystmil fram til 1875 da det metriske system ble innført = 36458,33 fot.

1/6 viku = 6076,33 fot = 1851,96 meter = 1 nm.

1 dagsroing = ½ tylft = 6 vikur = 36 nm.

1 halvdøgr = 1 tylft = 12 vikur = 72 nm = 1 gammelnorsk breddegrad.

1 døgr = 2 tylfter = 24 vikur = 144 nm.

Etter år 1000 evt. gikk halvdøger over til døgr.

1 fot (norrøn navigasjonsfot) = 1 engelsk fot = 30,48 cm.

1 skritt (dobbeltskritt) = 5 fot (engelsk fot) (1 romersk fot var ca. 29,7 cm).

– RIM II inneholdt også beviser for jordens kuleform. Jordens omkrets var basert på Eratosthenes jordmåling = 180 døgra = 31 500 000 skritt  =  25920 nm = 20% mer enn faktisk omkrets.

– Beregning av tidevannet på et hvilket som helst sted.

– Nordstjernen.

– Kvadrantberegning av solhøyden. Sannsynligvis brukte sagatidens nordmenn også solhøyden som kompass og timeviser.

– Måling av Solas deklinasjon ved hjelp av Sola selv, finnes ikke i andre kulturkretser, og må være av norrønt opphav.

– året er inndelt i 365 dager 5 timer og 48 minutter. (Ca. ett minutt forskjell fra dagens år.)

– π var lik Arkimedes tall 3 1/7  =  3,1429...

– Lengdegradsberegning ved hjelp av måneformørkelser.

(Pålitelige lengdegradsberegninger kom med kronometeret på 1700-tallet.)

Se også:  RIM  Eratosthenes   °   ♁   Latitude Longitude Mil  nm  π  Tidevann  År 

Rom  er det som er mellom ting eller det som ting befinner seg i.

Se også:  Rom  Forflytning  Punkt  Fysikkordbok.html.

Romheis  –  har en romstasjon i geostasjonær bane i 35 tusen km høyde; med kabel ned til jorden.

På kabelen er det en heis som går opp og ned til romstasjonen.

– Problemet er kabelen.

Materialet må tåle sin egen vekt; pluss heiskjøring.

Gravitasjonen er ikke like kraftig hele veien, slik at kraften som trekker på kabelen vil avta etter hvert som man kommer høyere opp.

Materialet må være kraftig nok til å holde sin egen vekt til rundt 5 tusen km fra bakkenivå.

– En stålstang eller vaier vil kunne være litt over 25 km lang. Det relativt svakere balsamaterialet vil derimot nå hele 50 km; Og det ville uansett være for svakt til å bevege en heis. Kevlar og fibermaterialer som glass og karbon vil kunne nå opp mot 400 km.

– Det er et håp for fremtiden at nanotråder kan bli sterke og lette nok til å realisere en slik kabel. De er tilstrekkelig sterke og lette; men produksjonen av disse har foreløpig ikke god nok kvalitet.

Se også:  Romheis  Grafén  ISS 

Rødforskyvningen  –  går ut på at stjerner som fjerner seg ser røde ut.

Se også:  Rødforskyvning  Big-Bang  Kvasar 

Sagittarius  –  er en dverggalakse som nesten kolliderte med Melkeveien for mindre enn 900 millioner år siden.

Sakte, men sikkert blir Sagittarius slukt av Melkeveien.

Den er 70 tusen lysår fra jorda. Diameteren er 10 tusen lysår og den har noen titalls millioner stjerner.

Sagittarius ligger i stjernebildet Skytten.

Se også:  Sagittarius  Sagittarius A 

Sagittarius A  –  er det svarte hullet i sentrum av Melkeveien, som ligger 26 tusen lysår i stjernebildet Skytten.

Se også:  Sagittarius A  Sagittarius 

Sannhet  –  er utsagn som samsvarer med virkeligheten.

Se også:  Sannhet  Filosofiordbok.html 

Saturn  –  er den nest største planeten.

Baneradiusen er ca. 1427 millioner km, 9 ganger lenger unna enn jorda.

Saturns ringer er sammensatt av tusenvis av striper og åpninger omgitt av et nettverk av måner.

Alle ringene kretser rundt Saturn. De innerste ringene går fortest, over 80 tusen km/t.

Selv om ringene ser massive ut, og kaster skygge over planeten, er de utrolig tynne, bare tre meter tykke.

Ringene er ikke massive, selv om de ser slik ut.

Hver ring er samansatt av hundrevis av småringar, og hver småring er samansatt av milliardar isbiter som glitrer i solskinnet.

Mange er bare små iskrystaller og andre er store som hus.

Hele tiden kolliderer de og smadres. Nye isflater kjem til syne og fangar sollyset.

Ringenes bredde er ca. 100 tusen km og ca. 1,5 km tykt.

Tidekreftene er årsaken til at Saturns ringer forblir ringer. Partiklene som ringene består av klarer ikke å danne måner, fordi de ville blitt revet i stykker av tidekrefter.

Saturn har 62 måner som kretser rundt planeten.

– Europa er en eneste stor isbelagt vanndråpe.

– Enceladus er kuleformet og har hav under en islagt overflate.

– Titan har hav under en islagt overflate. Titan

– Dione er kuleformet ismåne hvor &frag23; er vann med overflatetemperatur på -190°C. Med så lav temperatur oppfører overflaten seg som massiv stein.

– Iapetus. Den ene halvdelen er ren is; og den andre er dekt av svarte støvavleiringar.

– Hyperion er spesiell. Den maltrakterte overflaten ligner en svamp. Hyperion har trolig vært en komet som har drevet inn fra yttergrensen av solsystetmet og blitt fanget av Saturns gravitasjonskrefter.

F-ringen, ein av dei ytre ringane, blir vridd til ein spiral av to månar: Prometheus og Pandora.

Cassini-delingen er en åpning i ringene. Månen Mimas som går i bane utanfor ringsystemet og drar Cassini-delingen litt ut pga. baneresonans annet hvert år. Partiklene i Cassini-delingen går to ganger rundt Saturn, mens Mimas gjør ett omløp.

Atmosfæren.

Det er sot (karbon) i atmosfæren som oppstår når lyn treffer metan. Når sotet faller ned gjennom atmosfæren øker trykket og temperaturen; Ved 7000 km omdannes sotet til diamanter som regner ned over planeten.

Historikk:

For 3,6 milliarder år siden. Det sene tunge bombardementet.

Jupiter og Saturn var nærmere sola enn nå.

Banene drev utover i flere hundre millionar år, til de falt inn i et resonansmønster.

En gang pr. omløp stilte de seg på linje på nøyaktig samme sted og sendte ut en støtlignende gravitasjonspåvirkning, – som skapte kaos for alle planetene.

Neptun ble slengt utover og dundra inn i kometringen rundt solsystemet, – med dramatiske følger.

I 100 millioner år var solsystemet en skytebane.

Et regn av kometer raste gjennom solsystemet. Millioner kometer ble slengt i alle retninger og pepra planetene.

Det skapte mange av kratrene vi ser i hele solsystemet i dag.

1610. Galileo oppdaget planeten med teleskop.

1997. Cassini ble skutt opp for å studere Saturn og ringene rundt.

01.07.2004. Cassini var fremme ved ringplaneten.

14.01.2005. Landingsfartøyet Huygens myklandet på månen Titan.

1623. Saturn og Jupiter var i konjunksjon.

31.05.2000. Saturn og Jupiter var i konjunksjon.

21.12.2020 I to døgn før og etter var Saturn og Jupiter i konjunksjon (så nær hverandre at de fremstår som en stor stjerne for det blotte øye).

Det er planetenes kretsløp som medfører at de to gigantene møtes hvert tyvende år.
Ofte har man ikke kunnet se konjunksjonen fordi den har funnet sted i dagslys, men nå faller den på årets mørkeste dag.

Se også:   ♄  Enceladus   ♁  Mimas   ♆  Planetene   ☉  Titan

Saturn måne Enceladus  –  finnes midt inne i E-ringen.

Det er en liten ismåne med diameter 400 km.

Se også:  Enceladus   ♄ 

Sedna  –  er en dvergplanet, 13 milliarder km fra jorda.

Fra Sedna ser Sola bare ut som en vanlig stjerne.

Se også:  Sedna  Ceres  Planetene   ☉  

Sekund  =  s  =  1″  =  1/3600 time.

Se også:  Sekund  Fysikkordbok.html 

Skumringen  –  er det som fjerner forskjellen mellom dag og natt.

Se også:  Skumringen 

Skuddår  –  er hvert fjerde år.

Se også:  Skuddår  Påske  Skuddsekundsystemet  Vårjevndøgn 

Skuddsekundsystemet  –  ble innført i 1972, Siden da har det inntruffet 26 skuddsekunder.

Se også:  Skuddsekundsystemet  Skuddår 

Sola  –  ble dannet for over 4,6 milliarder år siden.

I Solas kjerne fusjonerer hydrogen til helium. Temperaturen i solas indre er ca. 15 millioner °C.

Sola roterer mye raskere ved ekvator enn ved polene.

Solas indre består av en gasskule som bruker 27 dager på å rotere om sin egen akse.

Utenpå gasskula ligger et «magebelte» som utgjør de ytterste 27% av diameteren. Magebeltet bruker 25 dager på en rotasjon. Ved polene tar 35 dager på en rotasjon.

Diameteren er 1,4 millioner km. Omkretsen er nærmere 4,4 millioner km.

Volum: Det er plass til 1,3 millioner jordkloder inni Sola.

Massen: Sola inneholder mer enn 99,8% av solsystemets masse.

Sola er 109 ganger større enn jorda. Omtrent som forholdet mellom en stor appelsin og et knappenålshode.

– Overflaten kalles fotosfæren og er 6000°.

– Kromosfæren ligger over fotosfæren. Temperaturen stiger til 20000°.

– Koronaen, solas atmosfære, ligger utenfor kromosfæren og er en supervarm gassky og er mye varmere, over en million°.

Men Sola kan også ha hyperaktive perioder på femti-hundre år.

– Solvinden er en partikkelstrøm som slynges ut i rommet og varierer med solflekksyklusene.

Solvinden skaper bla. nord- og sørlys på jorda.

– Jorda er 150 millioner km unna sola.

Lyset bruker 8 minutter og 20 sekunder for å nå jorda.

– Heliosfæren defineres av solvinden og strekker seg 18 milliarder km ut, forbi de ytterste planetene, der den møter kosmisk stråling fra universet.

Solens totale utstråling i det synlige spektralområdet varierer forholdsvis lite med styrken av aktiviteten.

Solen roterer om sin egen akse en gang ila. omkring 27 døgn.

– Luminositet. Solens totale utstråling bestemmes av hvor mye hydrogen som forvandles til helium pr. tidsenhet i dens indre.

Forbrenningshastigheten bestemmes av temperatur og gasstrykk i kjernen.

Solens temperatur øker svakt pga. økende mengde helium i kjernen.

Solens lysstyrke har økt med nærmere 30% siden den var nydannet.

Historikk:

Sola ble dannet for over 4,6 milliarder år siden, omtrent 10 milliarder år etter at Melkeveien var blitt til.

Sola er en andre- eller tredje generasjons stjerne, som betyr at den er laget av materiale fra tidligere solsystemer som har eksplodert.

Når temperaturen i kjernen ble 10 millioner grader begynte omdanning av hydrogenkjerner til heliumkjerner.

Planetsystemet utviklet seg ved at materialet fra den innerste gasskyen falt inn mot Sola raskere enn det ble tilført materiale fra de ytre deler. Dette førte til en ujevn fordeling av masse. Sannsynligvis bidro også en Supernova-eksplosjon i nærheten til ujevn massefordeling.

I den roterende gasskyen steg temperaturen slik at mesteparten av materialet fordampet eller smeltet.

Etterhvert begynte store klumper å kollidere med hverandre som etterhvert dannet planeter.

Lette stoffer som gass og vann ble kondensert i de ytre planetene. I tillegg ble vann og gass blåst vekk fra de planetene som var nær sola.

Sola roterte betydelig raskere da den ble dannet. Etterhvert har rotasjonstiden økt.

Før i tiden trodde man at solen var drevet av kull.
Men da man skjønte hvor gammelt solsystemet var, forsto man at det ikke var kull nok til å drive solen.

Man forklarte i stedet varmeutviklingen med fusjon, det vil si en kjernefysisk sammensmeltning av grunnstoffer midt i solen der det er femten millioner grader. To og to hydrogenatomer smelter sammen til heliumatomer når temperaturen og trykket er så høyt at det overgår de elektromagnetiske kreftene som skyver atomene fra hverandre.

I vår tid er sola halvveis i livssyklusen. Den består av 75% hydrogen, 23% helium og en liten andel tyngre grunnstoffer.

Hvert sekund omdannes 600 tonn hydrogen til helium.

Sensommeren 1859. Carrington-hendelsen var en kraftig solstorm som traff jorda med full kraft.

1896. Kristian Birkeland laget kunstig nordlys. Han forsto at det var Sola som er årsaken til nordlyset og at den vekselvirker med jordas magnetfelt og atmosfære.

1919. Relativitetsteorien ble bekreftet under en solformørkelse, ved at lyset fra bakenforliggende stjerner ble avbøyd i Solas gravitasjonsfelt.

1921. Solstorm.

Ila. 1900-tallet har solaktiviteten økt, og solas magnetfelt er mer enn doblet.

1957. Solobservatoriet på Harestua ble åpnet.

1985. Solflekkmaksimum.

1989. Solstorm. Strømnettet i den kanadiske provinsen Quebec brøt sammen.

02.12.1995. SOHO ble skutt opp.

2001. Solflekkmaksimum.

Høsten 2006. Den japanske solsatellitten Hinode som ble skutt opp.

April 2010. NASAs superteleskop Solar Dynamics Observatory (SDO), arvtageren til SOHO, ble skutt opp.

2012. Solsatellitten IRIS.

Mai 2013. Solflekkmaksimum.

Når hydrogenet er brukt i Solas indre, fortsetter kjerneprosessene i et skall utenom kjernen, slik at stjernen vokser voldsomt og blir mer rødlig. Solen blir til en rød kjempe når den brenner ut.

Om fire milliarder år  er hydrogenet brent opp. Da starter forbrenningen av helium. Helium omdannes til grunnstoffene karbon og oksygen.

Når heliumet i kjernen er brent opp trekkes kjernen sammen og varmes opp.
I skallet utenfor kjernen starter heliumfusjon til karbon.
På denne måten dannes det stadig tyngre og tyngre grunnstoffer.

Om fem milliarder år  går Sola tom for hydrogen og eser ut,  – kanskje helt ut til jordbanen.

Samtidig vil materie fordampe, slik at tiltrekningskraften blir mindre, og jordbanen flytter seg utover.

På den annen side vil gasser bremse ned jordbanen og bevirke at jorda kommer nærmere sola.

Om 6 milliarder år. Sola vil eksplodere og sende enorme mengder gass og støv ut i rommet og danne ei gigantisk tåke.

Om 7,44 milliarder år. Sola går tom for hydrogen i kjernen. Temperaturen synker og trykket avtar. Gravitasjonskreftene får Sola til å trekke seg sammen. Sola blir en rød dverg.

Den indre kjernen trekker seg sammen og blir varmere. Når temperaturen blir 100 millioner °K, begynner heliumfusjon til beryllium og karbon.

I skallet utenfor kjernen starter hydrogenfusjon til helium.

Temperaturen i kjernen kommer aldri opp til 600 millioner °K som starter karbonfusjon til tyngre elementer.

Om 12,23 milliarder år.  De ytre lagene vames ytterligere opp og eser ut,  – kanskje helt ut til jordbanen.

Deretter blåses det ytre laget ut i rommet og lager en «planetarisk tåke» som består av gass som beveger seg utover ekspanderer og fortynnes og tilslutt blir usynlig. Kjernen faller sammen til en hvit dverg.

Etter veldig mange milliarder år  avgir den ikke noe lys og blir til en svart dverg.

Når solen utånder, er kjernen omdannet til neon.

Døende stjerner danner ikke tyngre grunnstoffer enn jern, fordi det ikke er energi å hente ved fisjon av tunge grunnstoffer.

Tyngere grunnstoffer dannes i Supernovaer.

Se også:  ☉  Astronomi  Fusjonskraft  Heliosfæren  ♁  Kosmisk stråling  Magnetar  Melkeveien   ☽   Nøytrino  Planetene  ♇  Relativitetsteorien  Solformørkelse  Solstorm  Solsystemet   ☉-vind   ☆   Supernova  Ordbok.html  Biologiordbok.html  Klimaordbok.html  Verdenshistorie.html.

Solstorm  –  Koronamasseubtrudd.

Hvert 11. år gjennomgår Sola en periode som kalles «solmaksimum» der det kan sees mange store mørke solflekker. Her er magnetfeltet så kraftig at lys og energi har vanskelig for å trenge seg ut og området blir mørkere.

Omtrent 5 år senere går Sola inn i en periode som kalles «solminimum», der det er få eller ingen flekker.

Dermed kan vi ved å observere antall solflekker kartlegge hvor mye magnetiske krefter som er i sving på Sola og når kraftige solstormer vil inntreffe.

Eksplosjonene skyldtes magnetiske «kortslutninger» i de kraftige magnetfeltene.

De kalles «flares», og har en energi tilsvarende flere milliarder megatonn TNT som frigjøres ila. sekunder.

Intens røntgenstråling sendes ut som kommer til jorda noen minutter senere.

De kraftige utbruddene slynger også ut milliarder av tonn partikler og gass (dette tilsvarer vekten av 100 000 store krigsskip) med en hastighet opp mot 8 millioner km/t.

Heldigvis for oss er jorda skjermet mot det meste av disse skadelige partiklene og strålingen.

Dette skyldes vår atmosfære (som forhindrer røntgenstråling fra å nå ned til bakken) og vårt usynlige magnetiske skjold –magnetosfæren– som dannes av jordas eget indre magnetfelt.

– Romvær: Det er Sola som skaper romvær. Nordlyset er en synlig manifestasjon på romvær.

Kraftig romvær kan slå ut radiokommunikasjon, navigasjonssystemer, kraftnett og satellitter.

Høyenergetiske partikler fra Sola går tvers gjennom satellitter og kan dermed skade vitale komponenter.

660 fvt. Jorden ble truffet av en kraftig solstorm. Noen typer radioaktive isotoper som karbon, klor og beryllium økte. Karbon-14-mengden i atmosfæren økte.

774. En kraftig solstorm førte til ett hopp i karbon-14-produksjon i atmosfæren.

Sensommeren 1859. Carrington-hendelsen var en kraftig solstorm som traff jorda med full kraft. Telegrafledningene glødet i mørket, og det kom flammer ut av utstyret og folk fikk brannskader. Folk som jobbet med telesystemer fikk elektrisk støt. Telegraph systems all over Europe and North America failed. Noen telegrafer fungerte selv om strømforsyningen var ødelagt. Det var sørlys helt opp i nord-Australia og nordlys ned til Mexico og Karibia.

Da hadde sola et utbrudd som er det kraftigste vi hittil har registrert.

flammet nordlyset så langt sør som i Karibia og Mauretania.

Folk i nordveststatene i USA kunne lese aviser i lyset fra flammetungene.

Over Rocky Mountains var lyset så sterkt at gullgravere våknet og laget frokost fordi de trodde det var morgen. Byboere trodde at storbranner hadde brutt ut.

Telegrafledninger sprutet gnister. Telegraflinjene ble slått ut av elektriske strømmer fra magnetfelt i nordlyset.

Ila. 1900-tallet har solaktiviteten økt, og solas magnetfelt er mer enn doblet.

1921. Solstorm.

1985. Solflekkmaksimum.

1989. Solstorm. Strømnettet i den kanadiske provinsen Quebec brøt sammen. Magnetfeltene fra solstormene induserte strømmer i kraftledningene. Millioner av mennesker våknet i mørke, kalde hus. Skoler og arbeidsplasser måtte stenge. Folk satt fast i heiser, på undergrunnsbanen og flyplassen i Montreal. Først tolv timer seinere kom strømmen tilbake.

1998. En solstorm slo ut Telekommunikasjons-satellitten Galaxy IV, til en verdi av 250 millioner $, som overførte 80% av alle personsøkere i USA, radio og TV signaler til CBC og CNN og Internett-tjenesten PC Direct. Det tok 24 timer før en klarte å flytte signalene over til en annen satellitt.

2001. Solflekkmaksimum.

2012. Jorden var bare ni dager unna å bli truffet av en kraftig solstorm som kunne slått ut strømnettet flere steder.

Mai 2013. Solflekkmaksimum.

Se også:  Solstorm   ♁   ☉   ☉-vind 

Solformørkelse  –  på jorda kan bli total.

Det er pga. et utrolig sammentreff så har sola en diameter 400 ganger større enn månen, og ligger 400 ganger lenger bort. Når månen passerer sola kan jorda dekkes fullstendig.

I 1919  ble relativitetsteorien bekreftet under en solformørkelse, ved at lyset fra bakenforliggende stjerner ble avbøyd i Solas gravitasjonsfelt.

Se også:  Solformørkelse  ♁   ☾    ☉    ♀  

Solsystemet

Et galaktisk år, og er 225-250 millioner år. Det er den tid solsystemet bruker på en runde i galaksen.

I forhold til det galaktiske medium beveger solsystemet seg med en fart på 26 km/sekund eller 1500 km/t.

Oort-skyen ligger 50 tusen AU ute i rommet.

Utenfor Oort-skya er det ingenting.

Se også:  Solsystemet  Heliosfæren  ♁  Kosmisk stråling  Melkeveien  Oort  Planetene  ♇  Relativitetsteorien   ☉   ☉-vind 

Solvind  –  er en elektrisk ladet partikkelstrøm fra sola som består av frie atomkjerner, ioner, protoner og elektroner som sendes ut fra Koronaen og danner heliosfæren.

Partiklene bruker opptil tre dager for å nå jorda.

Når partiklene kommer inn i jordas magnetfelt blir de trukket inn i atmosfæren og styrt inn mot de magnetiske polene hvor de kolliderer med luftmolekyler i den øvre atmosfæren i en høyde av 100 til 300 km og lager Nordlys.

Dette fenomenet kan sees som et belte på himmelen ved de magnetiske polene. Rundt Nordpolen kalles det nordlys. Ved Sydpolen kalles det sørlys, aurora australis.

Det bølgende lyset varierer i form og farge 120-180 km opp i atmosfæren.

Solvinden varierer med solflekksyklusen.

Solvinden skjermer i varierende grad for den kosmiske strålingen. Mengden kosmisk stråling påvirker omfanget av jordens skydekke, og dermed klimaet på jorden.

2003. Malmö mistet strømmen som følge et kraftig nordlys som tok knekken på en transformator.

En oljeboring utenfor norskekysten måtte stanses fordi alt av navigasjonsutstyr gikk ned.

Nordlys sliter på kraftnettet. Land med lange transmisjonslinjer er mest utsatt. Norge har korte linjer nær forbrukerne og er således mindre utsatt.

1989. Quebec i Canada ble uten strøm i flere timer som følge av romvær fra Sola.

Se også:  ☉-vind  Heliosfæren  ♁  Kosmisk stråling  Melkeveien  ☉   ☆  

Sommersolverv  –  er årets lengste dag og korteste natt.

Sola har sin høyeste middagshøyde over horisonten.

Nord for polarsirkelen er det midnattsol.

Se også:  Sommersolverv  Høstjevndøgn  Jorda  Polarsirkelen  Sommertid  Vintersolverv  Vårjevndøgn  År 

Sommertid  –  (daylight saving time) er den perioden av året da klokken er en time foran ift. resten av året.

Se også:  Sommertid 

Sortehull  –  er områder i Universet der tyngdekraften er så stor at ikke noe materie, stråling eller lys unnslipper.

De kan dannes av store stjerner som kollapser.

Gravitasjonskraften øker nærmere kjernen.

Sorte hull kan påvises bl.a. ved de store gravitasjonskreftene som omgir det.

Unnslippshastigheten er farten en partikkel trenger for å unnslippe et gravitasjonssenter.

I sorte hull er unnslippshastigheten større enn lyset.

Schwarzschild-radiusen er grensen til det omgivende rom og er proporsjonal med massen.

Banehastigheten for at et legeme skal holde seg i bane er gitt ved at sentripetalakselrasjonen (v²/r) = g.

Usikkerhetsrelasjonen sier at i vakum oppstår spontant partikler og antipartikler som så faller sammen igjen.

I nærheten av sorte hull kan antipartikler falle inn i hullet, som reduserer massen, mens tvillingpartikler danner ny materie på utsiden.

I sentrum av store galakser finnes supermassive sorte hull som tilsvarer flere millioner Solmasser.

Hendelseshorisonten er hvor gravitasjonskraften har blitt så stor at ingenting kan unnslippe. Den markerer grensa for det sorte hullet.

Hawking-stråling er stråling fra sorte hull som får det til å krympe, og til slutt forsvinne.

En som faller fritt inn i et sort hull vil ikke merke noe spesielt ved hendelseshorisonten.

Se også:  Sortehull  Apep  Big-Bang  G  Kjernekraft  Kvasar  Kvante  Planetene  Relativitetsteorien   ☉    ☆   Universet  Vitenskap.

Springflo  –  oppstår når kreftene fra månen og sola er på linje.

Springflo kommer to dager etter nymåne og fullmåne.

Se også:  Springflo  Tidevann   ♁   ☾   ☉  Fysikkordbok.html  Skipsordbok.html 

Sputnik  –  var en sovjetisk satellitt.

04.10.1957. Sovjetunionen sendte opp Sputnik 1 som ble den første menneskeskapte gjenstand i bane rundt jorden.

November 1957. Sputnik 2, med hunden Laika som det første levende vesen, i bane rundt jorden.

1958. Sputnik 3.

Se også:  Sputnik  Russland.html 

Stella  –  er det latinske navnet for stjerne.

Se også:  Stella   ☆  

Stjerner  –  klassifiseres etter størrelse, lysstyrke, temperatur og kjemisk sammensetning.

– O-stjerner har over 22 solmasser og er de varmeste og tyngste som fusjonerer hydrogen til helium slik solen gjør. Overflatetemperaturen er over 20000°. De kan eksplodere som hypernovaer om de har mer en 40 solmasser.

– OB-stjerner har over 3 solmasser og blir supernovaer når de dør.

– O-F3V er hydrogenbrennende stjerner over 1,5 solmasser. De over 10 solmasser blir supernovaer når de dør.

– LBV er i en spesielt ustabil, men kortvarig fase.

– WR er Wolf-Rayet er tunge stjerner i siste livsfase før de eksploderer.

– Hvite dverger er mindre en tre solmasser i slutten av livsfasen.

– Brune dverger er for små til å bli stjerner og for store til å være planeter. De er ikke brune men lyser svakt rødt.

Se også:   ☆   Alfa Centauri  Apep   *   Betelgeuse  Big-Bang  Galakser  Gliese  googol  Hypernova  Kjernekraft  Magnetar  Nøytronstjerne  Proxima Centauri Relativitetsteorien  ☉  Sortehull  Supernova  Stella  Stjernetegn  Universet.

Stjernebilder  –  er en konstellasjon av stjerner.

De tolv stjernetegnene er oppkalt etter tolv stjernebilder.

Himmelhvelvingen inndelt i 88 stjernebilder av forskjellig størrelse.

Se også:  Stjernebilder  Stjernetegn   ☆  

Stjernetegn  –  er oppkalt etter tolv stjernebilder.

Et stjernebilde er en konstellasjon av stjerner:

– Væren (Aries).

– Tyren (Taurus).

– Tvillingene (Gemini).

– Krepsen (Cancer).

– Løven (Leo).

– Jomfruen (Virgo).

– Vekten (Libra).

– Skorpionen (Scorpio).

– Skytten (Sagittarius).

– Steinbukken (Capricorn).

– Vannmannen (Aquarius).

– Fiskene (Pisces).

Se også:  Stjernetegn  Stjernebilder   ☆   Vårjevndøgn 

Supernovaer  –  er en kjempestjerne som ender sitt liv i en enorm eksplosjon.

I de første sekundene sendes sterk nøytrino-stråling.

OB-stjerner med over 3 solmasser og blir supernovaer når de dør.

O-F3V med over 10 solmasser blir supernovaer når de dør.

Kjernen blir omdannet til jern. Når kjernen ikke kan presses mer sammen, presses massen ut igjen i en kjempeeksplosjon. Temperaturen er over en milliard grader.

Slik dannes de tunge grunnstoffene i universet.

Nye stoffer kan dannes ved at isotop-tallet for et eksisterende stoff økes, ved at det får tilført et ekstra nøytron i kjernen. Deretter omdannes nøytronet til et proton og frigjør et elektron.

Supernovaer er blant universets kraftigste eksplosjoner. Under visse forhold kan en hel stjerne eksplodere slik at den i noen dager stråler sterkere enn hele galaksen den er en del av.

Statistisk er det et par supernova-eksplosjoner i hver galakse ila. hundre år.

For 9,5 milliarder år siden Supernovaen «SN Refsdal» eksploderte bak en gravitasjonslinse.

1995. Supernovaen «SN Refsdal» var trolig synlig for første gang i gravitasjonslinsen. Men ingen observerte den.

November 2014. Supernovaen «SN Refsdal» ble synlig for andre gang i gravitasjonslinsen.

Desember 2015. Supernovaen «SN Refsdal» ble synlig for tredje gang i gravitasjonslinsen.

Se også:  Supernova  Apep  Gammaglimt  Gravitasjonslinser  Hypernova  Krabbetåken  Melkeveien  Nova  Nøytrino  Nøytronstjerne   ☆   Astronomiordbok.html 

Svalbard  –  890 km nord for Altafjord.

Se også:  Svalbard  Arktis 

Termoelektriske materialer  –  kan omforme varme til elektrisk strøm.

Se også:  Termoelektriske 

Tid  –  Mennesker oppfatter tid ift. hvor mye som kan observeres av det som skjer.

Tid er definert av mennesker og krever en referanse satt av mennesker.

Se også:   ⌛   Høstjevndøgn  Sommertid  Vårjevndøgn  Ukedager  År  Filosofiordbok.html  Biologiordbok.html  Ordbok.html  Fysikkordbok.html 

Tidevann  –  er en veldig lang bølge, som gjør at vannet går opp og ned.

Tidevann skyldes månens og solens posisjon på himmelen.

Avstanden til månen og sola varierer også med elipsebaner. Når månen er nærmest jorda, blir flo langt sterkere.

Tidevannskraften er ti millioner ganger svakere enn tyngdekraften på jorden.

Likevel er kraften sterk nok at vannmassene i smale innløp i store fjorder kan forflytte seg med over fire m/s.

Flo og fjære følger en drøy 12 timers syklus.

Flo på natten og dagen er ikke like store.

Årsaken skyldes både månens og solens posisjon på himmelen og hvor langt unna månen er.

Månen har omtrent dobbel så stor innflytelse på tidevannet som solen.

Det kan bli ekstra sterk flo når månen og solen virker i samme retningen ved fullmåne og nymåne.

Tidevannsstrømmen er også avhengig av månens deklinasjon. Dvs. hvor høyt månen står på himmelen.

Tidevannsstrømmen kan føre til virvler kan være farlige for skipsfarten.

Vind som lager bølger i motsatt retning av tidevannsstrømmen kan være farlig for skipsfarten. Da får man krappe og brytende bølger.

Tidevannskreftene virker motsatt av jordrotasjonen og overfører jordas rotasjon til månen ved at jorda bremses og månen får større fart. Hvor mye avhenger av dynamikken mellom hav, landmasser og omløpstid.

Tidevannsbølgen langs norskekysten går med 380 km/t.

Se også:  Tidevann   ♁   ☾   RIM  ☉  Springflo  Fysikkordbok.html  Skipsordbok.html 

Titan  –  er en av Saturns måner.

Det er en kjempemåne større enn planeten Merkur.

Atmosfæren er fire ganger tettere enn jordatmosfæren.

– Titan har hav under en islagt overflate.

Den har fjell, sanddyner, elver og innsjøer.

14.01.2005. Landingsfartøyet Huygens myklandet på Titan.

Den tykke atmosfæren lager vær, med vind og regn av flytende metan og etan.

Se også:  Titan ♄  

Tornado  –  kjennetegnse av den roterende spiralen.

Se også:  Tornado 

Tåker  –  i verdensrommet består av gigantiske ansamlinger av gass og støv med diametre på 1-400 lysår.

99% er enten hydrogen eller helium. Alle andre grunnstoffer utgjør mindre enn 1%.

Tettheten er meget lav.

Temperaturen er bare noen få °K.

Intens ultrafiolett stråling fra stjerner gjør at molekyler spaltes i atomer.

Selv om konsentrasjonen av molekyler er liten, er det totalt sett store mengder i en tåke pga. dens enorme dimensjoner. Bl.a. er vann, ammoniakk, karbonmonoksid, hydrogencyanid og formaldehyd vanlig.

Viktige biomolekyler som aminosyrer, karbohydrater og deler av arvestoffet DNA lar seg enkelt fremstille fra interstellare molekyler.

Det finnes også moleklyler som er vanskelig å fremstille på jorden.

Tåkene er «fødestuer» for stjerner.

Se også:  Tåker

Ukedager  –  har rester etter planetnavn og metaller.

Søndag kommer fra norrønt ‹sunnurdagr› som er Solas dag. Gull antydet solens strålende skinn.

Mandag er Månens dag. Sølv skinte som månen om natten.

Tirsdag. Hardt, sterkt jern ble forbundet med den mannlige krigsguden Mars.

Onsdag. Merkur. Kvikksølv.

Torsdag. Jupiter. Tinn.

Fredag kommer fra Frøya, som var den norrøne Venus. Kobber var bløtt og formbart som kvinnekjønnet.

Lørdag. Bly ble assosiert med Saturn fordi den beveget seg sakte.

Se også:  Ukedager  Gull   ♃    ♂    ☿   Metaller   ☽    ♆   Planetene   ♄    ☉   Tid   ♀   Kristendom.html 

Universet  –  Det observerbare univers er 13,7 milliarder lysår.

Lengre kan en ikke se fordi det er ikke lysende objekter lenger ut.

Det totale univers er over 100 milliarder lysår.

På stjernehimmelen kan mennesket med det blotte øye observere rundt 2000 stjerner.

I Melkeveien er det over 100 milliarder stjerner.

I Universet er det ca. 170 milliarder galakser.

Universet ekspanderer pga. frastøtende gravitasjon.

Det er selve rommet utvider seg. Alle avstander øker.

Innenfor galaksene vil det imidlertid være gravitasjonskrefter som motvirker rommets ekspansjon.

Universet kommer til å fortsette å utvide seg, uten ende.

Universet blir, sakte men sikkert, tommere og kaldere.

Mengden av stoff i universet er konstant, eller minker.

Tilgjengelig energi minker.

Big Crunch, at universet trekker seg sammen igjen, er ikke mulig.

Big Bang hadde lav entropi, mens Big Crunch vil ha høy entropi.

Det er fullt mulig for et system å utvide seg i all evighet. Det er også mulig å alltid ha utvidet seg i all evighet. Problemet med systemer som har eksistert i all evighet, er at de ikke kan oppstå, de kan ikke bli til, og derfor finnes de neppe.

Antall atomer i det kjente univers er 10⁸⁰.

For ca. 11 milliarder år siden oppsto alle galaksene omtrent samtidig.

Om 4 milliarder år kommer Melkeveien til å kollidere med Andromeda-galaksen.

Se også:  Universet  Astronomi  Big-Bang  COBE  Entropi  Galakser  Melkeveien   ☆   Virkelighet  Astronomiordbok.html  Universet.html 

Uranus  –  er den syvende planeten fra sola.

Det er en gassplanet, på samme måte som Jupiter, Saturn og Neptun.

Atmosfæren består av hydrogen, helium og metan.

Øvre skylag bestå av hydrogensulfid.

Det danner seg skyer av metangass. På Uranus og Neptun kan det regne flytende metan.

Mantelen består av frosset vann, ammoniakk og metan, som når en radius på 18 tusen km.

Kjernen en delvis flytende jern-silikatkjerne som litt større enn Jorden. Kjernen er omgitt av en mantel.

Historikk:

Før 1780. Uranus var blitt observert mange ganger, men forvekslet med en stjerne.

1781. Uranus ble oppdaget utenfor Saturns bane av William Herschel. Antall kjente planeter ble utvidet til åtte.

Tidlig på 1800-tallet. Det ble klart at Uranus bane ikke stemte nøyaktig overens med teoretiske beregninger basert på Newtons lover.

24.09.1846. Neptun ble påvist etter beregninger av unøyaktigheter i Uranus sin bane.

1986. Voyager 2 passerte.

Se også:   ♅  Neptun  Planetene  Kuiperbeltet  ♇   ♀  Vulkan 

UV-stråling  –  Ultrafiolett stråling finnes av tre typer: A, B og C.

Ozon-laget absorberer UV-stråling og beskytter jorda.

Solaktivitet gir UV-stråling som varmer opp atmosfæren.

Se også:  UV-stråling  ♁  Lys  Ozon  Biologiordbok.html  Kjemiordbok.html  Klimaordbok.html  Fysikkordbok.html 

Venus  –  er Jordas søsterplanet og er 4,6 milliarder år gammel.

Et Venus-år, (den tid planeten bruker på å rotere rundt Sola), er 225 dager. Venusdøgnet er 243 jord-døgn, (som er lengre enn Venus-året). Venus er den eneste av planetene i solsystemet som roterer motsatt vei.

Venus lyser kraftig på nattehimlen for den har et tykt skylag.

Atmosfæren består av vanndamp og karbondioksid.

Skyene er svovelsyre.

Overflaten er knusktørr og glovarm består av basalt; en mørk, vulkansk bergart.

Landskapet er kupert, men med store sletter og noe som ser ut som sjøer og elver.

Temperaturen er 470°C.

Diameteren er litt mindre enn jordas, 12104 km og massen er 80%.

Begge har få kratre som tyder på relativt unge overflater. Det er vulkansk aktivitet og det er en form for kontinenter.

Det over 50 000 vulkaner. Ingen klode i solsystemet har flere.

En gang tidlig i sin historie hadde Venus store mengder vann.

Etterhvert økte solens utstråling.

Temperaturen i atmosfæren økte, og det ble mer vanndamp som lå som tette skyer og holdt sollyset tilbake.

Snart begynte havene å koke.

Vulkanutbrudd bidro til at drivhusgasser lekket ut av berggrunnen.

Vulkansk CO₂-gass hopet seg opp i atmosfæren og utviklet en ekstra-drivhuseffekt.

Temperaturen økte.

Uten hav på overflaten, forsvant hydrogenet gradvis ut i verdensrommet.

Den 03.06.1769 ble den astronomiske enhet, avstanden til sola beregnet ved hjelp av en Venuspassasje.    ☞ Verdenshistorie.html.

Venuspassasjen var synlig i midnattssol fra Vardø fra kl. 2132:35 til ca kl. 0330, og ble observert av den ungarsk-østerriske jesuitten og astronomiprofessor Maximilian Hell fra Wien.
Ved å måle tiden og observere venusbanen over solskiven, fra observasjonsposter på Thaiti og i Vardø, kunne verdien på den astronomiske enhet, avstanden til sola, beregnes til 150 834 700 km.
Dagens solavstand er målt til 149 597 870 km med radarekko.

Ved bruk av Keplers lover kunne nøyaktig avstand til de andre planetene i solsystemet beregnes.

Ved venuspassasjer kan Solas fargespekter gjennom venusatmosfæren studeres, og gi sammenligningsgrunnlag for studier av tilsvarende fenomener i andre solsystemer. Bl.a. for å finne tegn til oksygen og hydrogen som er betingelser for liv.

Se også:   ♀   Astronomi  Eratosthenes  ♁  Planetene  Sola  Solformørkelse  Venus-gudinnen 

Venus  –  er den romerske kjærlighetens og skjønnhetens gudinne.

Hun har mye til felles med grekernes Afrodite og Jahves kone Asherah.

Se også:  Venus-gudinnen   ♀   Biologiordbok.html  Ordbok.html  Filosofiordbok.html  Kristendommen.html

Verden  –  er så komplisert at den kan ha utviklet seg tilfeldig, fordi ingenting er mer komplisert enn tilfeldighet.

Se også:  Verden  Astronomi  Big-Bang  Ordbok.html  Filosofiordbok.html 

Virkelighet  –  kommer fra det som eksisterer og kan erkjennes av subjekter.

Universet og virkelighetens egentlige natur er enda ikke er kjent og vil kanskje aldri vil bli kjent.

Se også:  Virkelighet  Big-Bang  Universet  Virkeligheten.html 

Vintersolverv  –  er årets korteste dag.

Se også:  Vintersolverv  Høstjevndøgn  Jorda  Sommersolverv  Vårjevndøgn  År 

Vitenskap  –  er en arbeidsmåte for å konvergere mot et bedre begrep om virkeligheten.

Se også:  Vitenskap  Big-Bang  ♁  Kvante  Relativitetsteorien  Ordbok.html.

Voyager 1&2  –  For å øke sjansen for å lykkes ble det bygd to sonder.

1972. Byggingen startet på JPL (Jet Propulsion Laboratory) i Pasadena i California. Et føderalt forskingssenter tilknyttet Caltech.

20.08.1977. Voyager 2 ble skutt opp. Under oppskytinga var han bretta saman, som ein origamifigur.

05.09.1977. Voyager 1 ble skutt opp.

Desember 1977. Voyager 1 fløy forbi Voyager 2.

Mars 1979. Etter 644 millioner km tok Voyager 1 de første bildene av Jupiter.

Se også:  Voyager   ♆ 

Vulkan  –  viste seg å være en ikke-eksisterende planet.

1859. Merkurbanen kunne ikke forklares fullt ut ved hjelp av Newtons teori.

En hypotese var at det var en planet innenfor som var årsaken. Planeten fikk navnet «Vulkan», men ble aldri funnet.

1915. Einstein viste at Merkurs baneavvik stemte perfekt overens med den generelle gravitasjonsteorien.

Se også:  Vulkan   ☿   Neptun  Planetene  Uranus 

Vårfest  –  ble i tidligere tider feiret som en fruktbarhetsfest i tiden rundt vårjevndøgn rundt 21 mars.

– Det var en jordbruksfestival der man feiret at naturen våknet til liv igjen etter en lang vinter.

– I skog og mark ble det grønt. I fjøset kom det lam, kalver og geitekillinger. Hønene, som ikke hadde lagt noe særlig med egg ila. vinteren, begynte å verpe igjen, og det ble klekket kyllinger.

– Vårfesten er symbolisert med urgamle symboler for liv og fruktbarhet.

Gult er solens farge som symboliserer lys, varme og glede.

Gulfargen kan også forbindes med egget som symbol for livskraft. Gule, lodne påskekyllinger symboliserer nytt liv.

– Etter at kristendommen ble innført, smeltet den gamle vårfesten sammen med den kristne påskefeiringen, og mange av de gamle symbolene ble fortsatt brukt. Egget ble et symbol på Jesu oppstandelse og det nye livet i mer religiøs forstand enn før.

– «God vårfest», kan man si uten å diskriminere noen, og overlate til hver og en hva de vil feire.

– Vårfesten kan brukes til å nyte livet, være ute i naturen, besøke venner og kjente, reise til spennende steder, nyte god mat og god drikke, nyte gode kunst- og kulturopplevelser, osv.

Se også:  Vårfest  Høstjevndøgn  Jorda  ☽   Påske  Sommersolverv  Vintersolverv  Vårjevndøgn  År 

Vårjevndøgn  –  er vårens første dag.

Dag og natt like lange, 12 timer, over hele kloden.

Vårjevndøgn er ofte den 20de mars, men er offisiellt den 21ste mars, men kan i virkeligheten variere fra 19 til 22 mars over en fireårsperiode pga. forskjellen mellom kalenderår og astronomisk år. (Året ikke er et helt antall døgn. Skuddår. Ellipsebaner.)

Alle steder langs en lengdegrad har soloppgang og solnedgang samtidig.

Etter vårjevndøgn blir dagene lengre og nettene kortere i nord. På nordpolen står solen opp og går ikke ned igjen før ved høstjevndøgn. Langsomt brer området med midnattsol seg sørover helt til polarsirkelen ved sommersolverv.

Vårjevndøgn har blitt feiret som fruktbarhetsfest.

Påskesøndag er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.

Se også:  Vårjevndøgn  Dag  Høstjevndøgn  Jorda  Polarsirkelen  Påske  Skuddår  Sommersolverv  Sommertid  Stjernetegn  Vintersolverv  Vårfest  År 

År  –  Et astronomisk tropisk kalenderår er på 365,2422 dager  =  365 dager 5 timer 48 minutter og 45 sekunder.

Tiden mellom to fullmåner er ca. 29½ dag. Det er ca. tolv fullmåner ila. et år, som gir 354 dager (som er 11 dager mindre enn ett solår).

Jødenes kalender var basert på et måneår på 354 dager. For at dette skulle fungere måtte det settes inn en ekstra måned hvert fjerde år. Denne måneden ble satt inn tilfeldig, og det er derfor ikke mulig å regne sikkert fra og til andre kalendre.

I år 46 fvt. innførte Julius Cæsar den Julianske kalender (Lex Julia Municipalis) med et år på 365,25 dager, inkludert skuddår hvert fjerde år. Det er 11 minutter og 14 sekunder for langt.

Torsdag den 04.10.1582 var den siste dagen i den julianske kalender i Roma.

Fredag den 15.10.1582 ble den gregorianske kalender innført i de fleste romersk-katolske land av pave Gregor XIII, ved at ti dager mellom 5 og 15 oktober ble fjernet. (Gregor 13 var pave fra 1572 til 1585.)

Et gregoriansk kalenderår er på 365,2425 dager, inkludert ekstra skuddår ved hundreårsskifter delelig med 400, samt skuddår ved alle årtusener. Feilen er på 26 sekunder og vil summmere seg opp til en dag ila. 3300 år. Det tok over hundre år før den gregorianske kalenderen ble innført i protestantiske land.

Søndag den 18.02.1700 var den siste dagen i den julianske kalender i Norge.

Mandag den 01.03.1700 innførte unionen Danmark/Norge, Sveits, Holland og det protestantiske Nord-Tyskland, den gregorianske kalender, ved at kalenderen hoppet over elleve februardager.

   September 1752
 S  M Tu  W Th  F  S
       1  2 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30

England september 1752

28.11.1700 innførte Island og Færøyene den nye kalenderen.

Onsdag den 02.09.1752 var den siste dagen i den julianske kalender i England.

Torsdag den 14.09.1752. Det britiske imperium innførte gregoriansk kalender ved at elleve dager ble fjernet.

01.03.1753. Sverige og Finland innførte gregoriansk kalender.

Japan ventet til 01.01.1873. Albania i 1912. Sovjetunionen i 1918. Hellas i 1924. Tyrkia i 1926.

Kina og Taiwan har egne kalendre.

Araberne har en månebasert kalender.

I RIM II er året inndelt i 365 dager 5 timer og 48 minutter. (Ca. ett minutt forskjell fra dagens år.)

30.06.2012. Like før kl 2 norsk tid ble det lagt til et skuddsekund ved å gå veien om 01.59.60 før 02.00.00. De ca. 300 atomurene som bestemmer UTC (verdens offisielle tid) ble stilt om. Årsaken er at jorden roterer gradvis saktere rundt solen. Skuddsekundet legges til med ujevne mellomrom, når jordens hastighet tilsier at det trengs for at kalenderen skal være presis.    justervesenet.no.

Lenk: en.wikipedia.org

Se også:  År  Dag  Høstjevndøgn  Jorda   🌛   nm  Påske  RIM  Sekund  Sommersolverv  Tid  Venus  Vintersolverv  Vårjevndøgn  Ordbok.html  Verdenshistorie.html.

Lenker

🔗tv.nrk.no – Meteorittkveld.
Meteoritter spiller en rolle både for liv og død på jordkloden.
– Den mest berømte meteoritten var med på å utrydde dinosaurene for 65 millioner år siden. Men det er ikke den eneste som har snudd opp ned på livet på jorda.