Elektronikkordbok

AC  –  Alternating Current. Vekselstrøm.

Se også:   ⏦  DC   Fysikkordbok.html 

Ah  –  Amperetimer. Ampere hour.

Se også:  Ah  Fysikkordbok.html 

Antenner  –  trenger et jordplan. F.eks. et biltak av metall.

Antenner trenger ikke jording, dersom den ikke skal fungere som lynavleder.

Se også:  Antenne  Jording 

Ampere  –  er et mål for elektrisk strøm.

1 A er den konstante elektriske strømmen som frembringer en gjensidig lineær kraft på 2×10^-7 newton pr. meter leder når strømmen går gjennom hver av to rettlinjete, parallelle, uendelig lange ledere med sirkulært og neglisjerbart lite tverrsnitt, og lederne er anbrakt i en meters innbyrdes avstand i tomt rom.

Se også:  Ampere  AC  DC  Effekt  Energi   Ω   Spenning Supraledning  Tesla  Fysikkordbok.html 

Batterier  –  omdanner kjemiske forbindelser til elektrisk energi.

Batterier er bygd opp av tre deler: anode, elektrolytt og katode.

Det lages strøm når elektroner går fra anoden, via ledningen og motoren, til katoden. Samtidig som ioner går fra katoden, via elektrolytten, til anoden.

Elektrolytten er laget i et materiale som er god til å lede ioner, men dårlig til å lede elektroner. Elektronene må derfor gå en omvei via motoren for å komme fram.

Et optimalt batteri skal ha høy spenning (høy effekt på kort tid) og langvarig effekt.

Oppladbare batterier finnes av tre typer: Li-Ion, NiMH og NiCd.

Se også:  Batteri  Brenselceller  Elektromotorer  E  Effekt  Knappcellebatteri  Kondensator  Kondensator-batterier  Li-ion  Vedlikehold.html  Bilordbok.html  Fotoordbok.html  Fysikkordbok.html 

Brenselceller  –  er batterier som lades med hydrogen.

Se også:  Brenselceller  Batterier  Verdenshistorie.html  Fysikkordbok.html 

Bølger  –  er matematiske funksjoner som kan beskrive posisjonen til partikler.

Se også:  Bølger  F(x)  Matematikkordbok.html  Filosofiordbok.html Fysikkordbok.html 

DAB  –  Digital lydkringkasting.

Se også:  DAB  Lydordbok.html.

dB  –  Decibel. Desibel.

(B-en i bel er til minne om Alexander Graham Bell, telefonoppfinneren.)

Enheten uttrykker et logaritmisk forhold mellom to tall, som regel for å angi styrke eller effekt.
3 dB utgjør en dobling av effekten.
Noen ganger kan en se dB oppgitt som et eksakt mål for styrke, gjerne angitt som dBx hvor x er en eller annen bokstav, men da betyr det at det er en referanseverdi inne i bildet.

(Eks 0 dBm = 1mW.  0dBW = 1 W.  0 dBa = -90dBm veiet etter en bestemt kurve.  0 dBµV = 1 µV.)

Se også:  dB  ☎  Fysikkordbok.html  Telefon.html.

DC  –  Direct current. Likestrøm.

Se også:  DC   ⏦   Fysikkordbok.html 

Diode  –  slipper strøm i en retning, og sperrer i motsatt retning.

Lysdioder (LED) avgir lys når strøm passerer.

Se også:  Diode  Dynamo  LED  Bilordbok.html 

DVD  –  Digital Versatile Disc.

Se også:  DVD  Fotoordbok.html.

Dynamo  –  er en generator som lager elektrisk strøm.

Se også:  Dynamo  Diode  Bilordbok.html 

Effekt  =  P  =  energi/tid  =  joule pr. sekund (J/s)  =  watt (W).

Elektrisk effekt (P) i watt (W)  =  spenning (U) i volt (V) × strøm (I) i ampere (A).

P = U × I = I² × R = U²/R.

Se også:  Effekt  Ampere  Energi  Kraft   Ω   Sekund  Spenning  Supraledning  Fysikkordbok.html 

Albert Einstein  –  var en tysk jøde født 14.03.1879 i Ulm i Württemberg, Tyskland.

I 1905 oppdaget han den fotoelektriske effekt.

1905. Einsteins spesielle relativitetsteori.

1915. Den generelle relativitetsteorien forklarte gravitasjon.

I 1921 fikk han Nobelprisen i fysikk for den fotoelektriske effekt.

Se også:  Einstein  Elektromagnetisme  e=mc^2  Kvante  Lys  Newton  Fysikkordbok.html

Elektrisitet  –  Elektriske felter måles i N/C (newton/coulomb).

Se også:  Elektrisitet  Ampere  coulomb  Magnetisme  m  Newton  s  Tesla  weber 

Elektromagnetisme  –  er den kraften som holder elektroner i bane rundt atomkjernen,

pga. at protoner og elektroner har motsatt ladning.

Men også atomer holdes sammen i molekyler slik at ting er faste og ikke disintegrerer når en tar på dem. Friksjon f.eks. skyldes denne kraften.

Lys er kvantemekaniske fotonpartikler, som oppfører seg som partikler og elektromagnetiske bølger.

Fotonet er kraftbærerpartikkelen for den elektromagnetiske kraften.

Ulike foton-energier gir forskjellig stråling, som f.eks. røntgenstråling, synlig lys, radiobølger osv.

Fotoner er uten masse og beveger seg med lyshastigheten.

Et magnetfelts styrke angis av flukstetthet (B) som måles i Tesla (T).

Se også:  Elektromagnetisme  Atom  Elektrisitet  Elektron  e=mc^2  H₂O  Kvante  Lys  Mikrobølgeovn  µm  Morse  nm  Radar  Radio  Røntgenstråling  Stråling  Tesla  Fysikkordbok.html  Ordbok.html.

Elektromotorer  –  er kjappere og langt mer energieffektiv enn forbrenningsmotorer.

Problemet er trege og tunge batterier.

Se også:  Elektromotorer  Batteri  Elektromagnetisme  Energi  Bilordbok.html

Elektron  –  er en lepton materiepartikkel med diameter mindre enn 10^-18 meter som har negativ elektrisk ladning på -1, som tiltrekkes av kjernen av den elektromagnetiske kraften og går i bane rundt atomkjernen med hastighet opp mot c.

Et elektron kan gå gjennom to hull samtidig, (som en bølge).

Eller hvis et elektron befinner seg på den ene siden av en vegg, kan den i neste øyeblikk være på andre siden, (tunneleringsprinsippet).

Elektronspinn er en innebygd kvantefysisk egenskap som illustreres ved at elektronet roterer og dermed skaper et magnetisk felt.

Elektronet kan spinne i alle retninger: høyre, venstre, opp, ned, frem og tilbake. De kan også skifte snurreretning veldig brått. Spinn mot høyre er det samme som at elektronet snurrer oppover og nedover samtidig. Superposisjon betyr at den kan være i to tilstander samtidig, f.eks. at den snurrer mot venstre og høyre samtidig. Elektronspinn krever ikke engergi for å opprettholdes.

Radioaktiv β-stråling er et elektron og et nøytrino.

Historikk:

1897. J. J. Thomson oppdaget elektronet ved hjelp av et delvis evakuert katoderør.

1913. Bohrs atommodell. Elektronene går i baner rundt atomkjernen.

1924. Louis de Broglie oppdaget at elektroner også oppfører seg som bølger, på samme måte som lys er både bølger og partikler.

1927. Bohrs komplementaritetsprinsipp går ut på at elektroner har både bølge- og partikkelegenskaper.

Se også:  Elektron  Atom  Bølger  Elektromagnetisme  Elektroner  Energi  eV  Frekvens Kvante  Lys  Molekyl  Radio  Spinntronikk  Stråling  Supraledning  Verdenshistorie.html  Fysikkordbok.html 

Elektroner  –  går i bane rundt atomkjernen med hastighet opp mot c.

Se også:  Elektroner  Atom  Bølger  Elektromagnetisme  Elektron  Energi  eV  Frekvens Kvante  Lys  Molekyl  Radio  Stråling  Supraledning  Verdenshistorie.html  Fysikkordbok.html 

Energi  –  er effekt over tid.

Energi forekommer i form av bevegelse, varme, kjemi, høyde, ol.

Mengden energi er konstant, og kan omformes til andre former for energi.

F.eks. kan kjemisk energi i bensin omgjøres til bevegelsesenergi i en bilmotor, som omgjøres til høydeenergi når bilen er kommet opp på en bakketopp, osv.

Energi (E) måles i Joule (J) eller Watt-sekund (Ws) eller Watt-timer (Wh).  1 J = 1 Ws.

Bevegelsesenergi  =  ½mv².

Elektrisk energi (E)  =  spenning  ×  strøm  ×  tid.

Kjøkkenwattmetre måler kun effekt (som er energiforbruk i øyeblikket).
(Egentlig måler de bare strøm, og forutsetter at spenningen er konstant. Dermed kan det bli en feilvisning, som øker med kvadratet av variasjonen fra 230 volt).

Se også:  Energi  Effekt  eV  Kraft   Ω   Sekund  Spenning  Fysikkordbok.html

e=mc²  –  sier at energien er lik kvadratet av lyshastigheten multiplisert med massen.

Se også:  e=mc²  Einstein  Fysikkordbok.html

eV   =  elektronvolt.

Se også:  eV  Elektron  Energi  Fysikkordbok.html

Fotomotstand  –  er en sensor som endrer motstandsverdi med styrken til lyset. Økt lysstyrke gir mindre motstandsverdi.

Se også:  Fotomotstand  Motstand  Temperatursensor 

Frekvens  –  Svingningstall, antall perioder pr. sekund, måles i Hz.

Menneskeøret kan oppfatte frekvenser fra 20 Hz til 20 kHz.

Se også:  Frekvens  dB  Elektron  Elektromagnetisme  Hz  Kvante  Lys  Radio  Sekund  Matematikk.html  Fysikkordbok.html 

Funksjoner  –  er en måte å beskrive ting på.

Se også:  Funksjoner  Bølger  Filosofiordbok.html  Matematikkordbok.html.

GPS  –  Global Positioning System er en satellittbasert teknologi som gir posisjon med stor nøyaktighet.

En fordel er i nødsituasjoner at en vet nøyaktig posisjon.

Ved fotografering vet en hvor bildet er tatt.

Se også:  GPS  Bilordbok.html  Fotoordbok.html  Flyordbok.html  IT-ordbok.html  Telefon.html.

Hz  –  Hertz er antall svingninger/s.

Se også:  Hz  Sekund  Fysikkordbok.html 

Høyttaler  –  gjør strømpulser om til lyd.

Høyttalere har vært produsert siden tidlig på 1900-tallet.

Konstruksjonen har vært med magnet, spole og trakt i elastisk oppheng.

Nyere høyttalere er kraftigere med bedre lydgjengivelse.

Se også:  Høyttaler  Lydordbok.html 

IR  –  Infrarødt lys har bølgelengde fra 700 nm til 5000 nm.

Bildebrikken i digitale kameraer med silisium fotodetektorer er følsomme for infrarødt lys.

Se også:  IR  Lys  µm  nm  Si  Fotoordbok.html.  Fysikkordbok.html 

ITU  –  International Telecommunications Union.

Se også:  ITU  Internettordbok.html.

Jording  –  er en lavohmig forbindelse til jord/gods.

Se også:   ⏚   Antenne 

Knappcellebatterier  –  ser ut som små, runde metallskiver.

De gir strøm til f.eks. bursdagskort med lyd, barneleker, høreapparat, personvekter, osv.

Se også:  Knappcellebatteri  Batteri 

Koherens  –  koblede svingninger.

Se også:  Koherens 

Kondensator  –  består av to metallplater adskilt av et tynt isolasjonsmateriale.

Kapasiteten avhenger av arealet og mellomrommet mellom metallplatene.

Kapasiteten måles i farad. I praksis micro, nano og pikofarad, fordi farad er en ganske stor enhet.

En kan tenke på den som et lite batteri kan lades og utlades raskt.

Kondensatorer er som regel separate komponenter montert på kretskort.

– Upolariserte kondensatorer har det ikke noe å si hvilken polaritet den er koblet til. Heller ikke om den er koblet til likestrøm eller vekselstrøm.

– Polariserte kondensatorer må kobles til en bestemt polaritet for å fungere. De må kobles riktig vei og er merket med + og -. De kan ikke brukes på vekselspenning. Hvis de kobles til feil polaritet vil de eksplodere.

Anvendelser:

– Samle opp elektrisk strøm, for så å sende det ut igjen når spenningen forsvinner.

– Lede vekselstrøm og sperre likestrøm.

– Utjevning av pulser i likeretting.

– Blitz i fotoapparater.

Se også:  Kondensator-batterier  Batterier 

Kondensator-batterier  –  lagrer elektrisitet vha. ioner på overflaten av et materiale.

Vanlige batterier lagrer elektrisitet vha. kjemiske reaksjoner.

Kondensator-batterier gir hurtigere ladning og utladning. De tåler i tillegg mange flere ladesykluser.

– Silisium-superkondensator med grafén har mindre energitetthet sammenlignet med Lion-batterier, og tar derfor mer plass.

På den annen side kan de bygges inn i eksisterende silisium i de samme silisiumbrikkene som kretsene de driver. Og vil trolig ikke ta mer plass.

Anvendelser:

– Lagre energi fanget opp fra bremsesystemer i elektriske kjøretøyer.

– Solceller kan lagre overskuddsenergi i superkondensatorer når solen skinner, for så å bli tappet senere når lyset blir svakere.

– Mobiltelefoner kan lades opp på sekunder og utlades over flere uker.

Se også:  Kondensator-batterier  Batterier 

Kraft  –  er effekt i øyeblikket.

Se også:  Kraft  Effekt  Energi  Sekund  Bilordbok.html  Fysikkordbok.html 

Kvantemekanikk  –  forener tre krefter: svak kjernekraft, sterk kjernekraft og elektromagnetisme. I tillegg finnes gravitasjonen som beskrives i generell relativitetsteori.

Se også:  Kvante  Atom  Elektromagnetisme  Elektron  e=mc^2  Lys  Stråling  Fysikkordbok.html

Laser  –  Light Amplified by Simulated Emission of Radiation.

Se også:  Laser  Fysikkordbok.html 

LED  –  Lys Emiterende Diode. Light-Emitting Diode. Lysutsendende diode. Lysdiode. Avgir lys når strøm passerer.

Når strøm sendes til dioden, sender den ut lys.

(I en solcelle er det motsatt; det sendes lys inn og elektrisk strøm kommer ut.)

Lysdioder gir mye lys per energienhet. Lang levetid.

Se også:  LED  Diode  Boligordbok.html  Flyordbok.html  Fysikkordbok.html 

Li-ion batterier  –  eller litium-ion batterier er en type oppladbart batteri.

Som andre batterier består de av tre deler: anode, katode og en elektrolytt som skiller de to.

Ved anoden oksiderer litium til ioner, og beveger seg gjennom elektrolytten til katoden.

Samtidig vandrer elektroner utenfor batteriet fra den ene polen, gjennom tilkoblet elektronikk, og til den andre polen.

Elektrolytten er meget brennbar.

Det er et problem at batteriet slites ved at katoden og anoden endrer størrelse når de mottar og gir fra seg litium.

Dette fører til at batterimaterialet sprekker opp og mister kapasitet.

Dagens batterier kan lades opp rundt 1000 ganger.

Sammenlignet med blybatterier:

 –  Lettere.

 –  Mindre.

 –  Har større energitetthet.

 –  Men koster mange ganger mer.

 –  Brannfare.

Fremtidens batterier kan bruke karbon eller silisium som anodemateriale istedet for litium inne i batteriet.

Karbonet stabiliserer og fordeler litiumet slik at det ikke sveller og skrumper så mye. Men det gir ikke fra seg og opptar ikke litium så fort. Dermed er det begrenset hvor mye strøm batteriet kan gi fra seg.

På den annen side kan silisium som anodemateriale gi fra seg mer strøm, men størrelsen endres mye.

Se også:  Li-ion  Batteri  Fotoordbok.html  Bilordbok.html  Fysikkordbok.html 

Magnetisme  –     Se Elektromagnetisme.

Se også:  Magnetisme  Elektromagnetisme  Tesla 

Magnetfeltsensor  –  kan brukes til måle styrken av magnetfelt, eller for å lage en magnetstyrt elektrisk bryter.

Se også:  Magnetsensor 

Maxwell  –  forente elektrisitet og magnetisme til én kraft gjennom sine berømte ligninger.

Se også:  Maxwell  Ampere  Atom  Elektromagnetisme  Elektron  Frekvens Kraft  Radio  Spenning  Fysikkordbok.html 

Meter  –  1 m er den strekningen lyset kan tilbakelegge i tomt rom på ca. tre milliarddels sekund.

Se også:   m   Lys  µm  nm  pm  s   Å   Fysikkordbok.html 

Mikrobølgeovn  –  egner seg til oppvarming av bla. vann, rester, surkål, tining av kjøtt og fisk, koking av fisk, popping av popcorn, steking av bacon.

Se også:  Mikrobølgeovn  Elektromagnetisme  Stråling  Mikrobolgeovn.html  Fysikkordbok.html

Modem  –  modulator demodulator.

Se også:  Modem  Internettordbok.html.

Molekyler  –  består av atomer.

Se også:  Molekyl  Atom  Elektron  nm  Fysikkordbok.html 

Morse  –  er fjernskrift over telegraf.

Se også:  Morse  Ordbok.html

Motstand  –  lager en hindring eller motstand i en elektrisk krets.

Den fungerer som en brems. Eller en kan sammenligne med en innsnevring på en vei hvor det hoper seg opp biler (elektroner) foran sjikanen. Dette kan øke både spenningen og temperaturen i kretsen.

Motstander kan sørge for at transistorer og andre komponenter får riktig spenning eller at strømmen begrenses.

Verdien på motstanden leses av ved hjelp av fargekoder.

Motstanden kalles resistens og måles i Ohm.

Det vanligste er faste motstander som har en fast verdi som ikke påvirkes utenfra eller innenfra.

Potensiometre som er variable motstander, hvor resistansen kan varieres manuellt med en bryter.
eller varieres automatisk av temperatur eller lys.

Se også:  Motstand  Fotomotstand  Temperatursensor 

Nordlys  –  Aurora Borealis betyr «morgenrøden i nord».

Se også:  Nordlys  Astronomiordbok.html

Ohms lov  –  gir sammenhengen mellom strøm og spenning over en motstand (resistans).

Spenning (U) i Volt (V)  =  strøm (I) i ampere (A)  ×  motstand (R) i ohm (Ω).

Slutten av 1820-årene. Georg Ohm oppdaget at det var en sammenheng mellom strøm, spenning og resistans.

Se også:   Ω   Ampere  Effekt  Energi  Fotomotstand  Magnetsensor  Spenning  Energi  Supraledning  Temperatursensor  Fysikkordbok.html 

PN-overgangen  –  fungerer som ventil for ladninger og sørger for at de går en vei, men ikke den andre.

1939. Russell Shoemaker Ohl ved Bell Labs oppfant PN-overgangen.

Se også:  PN-overgangen  Transistor 

Radar  –  Radio Detection And Range.

Se også:  Radar  Fysikkordbok.html 

Radio  –  Lydkringkasting.

Se også:  Radio  Lydordbok.html Fysikkordbok.html 

Røntgenstråling  –  er energirik, og kan trenge gjennom materialer og stoffer som er ugjennomtrengelige for lys.

Se også:  Røntgenstråling  Elektromagnetisme  Elektron  Lys  nm  pm  Stråling  Å  Fysikkordbok.html

Sekund  –  1 s  =  1/60 minutt  =  1/3600 time.

Se også:  Sekund Frekvens Rettskrivning.html  Fysikkordbok.html 

Silikon  –  syntetisk stoff som bla. brukes som implantat i pupper.

Se også:  Silikon  Fysikkordbok.html 

Silisium (Si)  –  brukes bla. i halvlederkomponenter i elektronikk.

Transistorer lages av silisium.

Silisium har fire elektroner i det ytre skallet.

Se også:  Si  IR  LED  Lys  PN-overgangen  Transistor  Kjemiordbok.html  Fotoordbok.html  Fysikkordbok.html 

Spenning  –  måles i volt (V).

Se også:  Spenning   Ω   Effekt  Energi  Fysikkordbok.html 

Spinntronikk  –  er en fremtidig teknologi som handler om å bruke elektronenes spinn for å lagre, sende og prosessere informasjon.

Se også:  Spinntronikk  Elektron 

Stråling    i det elektromagnetiske spektrum:

 –  Langbølge-radio har bølgelengde mellom 10^4 og 10^2 m.

 –  VHF-radio har bølgelengde mellom 10^2 og 10^-2 m.

 –  Radar har bølgelengde omkring 10^-2 m.

 –  Mikrobølger har bølgelengde mellom 10^-2 og 10^-6 m.

 –  Synlig lys har bølgelengde mellom 10^-6 og 10^-8 m.

 –  Røntgenstråling (Xrays) har bølgelengde mellom 10^-8 og 10^-10 m.

 –  Gammastråling har bølgelengde mellom 10^-10 og 10^-12 m.

Se også:  Stråling  Big-Bang  Elektromagnetisme  Lys  Mikrobølgeovn  Meter  µm  nm  Radar  Radio  Røntgenstråling  Å  Fysikkordbok.html

Summer  –  avgir en tone når den tilkobles batterispenning.

Se også:  Summer 

Supraledning  –  er at den elektriske motstanden i endel metaller forsvinner ved svært lave temperaturer.

Se også:  Supraledning  Ampere  Effekt  Energi   Ω   Spenning  Fysikkordbok.html 

Telefon.

Se også:   ☎   Telefon.html.

Temperaturfølsom motstand  –  er en sensor som endrer motstandsverdi med temperaturen. Økt temperatur gir redusert motstandsverdi.

Se også:  Temperatursensor  Motstand 

Tesla (T)  –  er en enhet for måling av magnetisk flukstetthet (B) som er kraftvirkning proporsjonal med magnetfelt (H) og strømleder. B = μH.   (μ er permeabiliteten, en konstant).

T = V × s/m² = kg/(s² × A) = N/(A × m) = Wb/m² = weber pr. kvadratmeter.

A = ampere.

m = meter.

s = sekund.

N = newton.

C = coulomb.

kg = kilogram.

Wb = weber.

V = volt.

Magnetfeltene går relativt uhindret gjennom de fleste materialer.

Ved radiofrekvenser (RF) og høyere brukes H-feltet (magnetisk feltstyrke), målt i ampere/meter (A/m).

I luft er sammenhengen mellom B og H = A/m ≈ 1,26 µT.

Se også:  Tesla  Ampere  Magnetisme  m  s  Newton  coulomb  weber  Elektrisitet  Fysikkordbok.html.

Transistor  –  er en bryter som kan justere elektronstrømmer.

Navn er sammensatt av de to ordene transfer og resistor.

En transistor kan sees på som en forsterker.

En kan også tenke på den som en vannkran. Et liten kraft på kranen kan gi en kraftig vannstråle.

En liten strøm i ett av bena styrer en stor strøm gjennom de to andre.

I datamaskinen er ofte to transistorer koblet mot hverandre slik at de fungerer som en bryter eller en vippe som er enten av eller på.

Ledningsevnen kan økes i et bestemt område ved å krydre med grunnstoffer som har flere elektroner i det ytre skallet. F.eks. grunnstoffer ett hakk til høyre i DPS, som nitrogen, fosfor eller arsen, som har fem elektroner i det ytre skallet.

Ledningsevnen kan minkes i et bestemt område ved å krydre med grunnstoffer som har færre elektroner. F.eks. grunnstoffer til venstre i DPS, som bor og aluminium, som har tre elektroner i det ytre skallet.

Med disse dopingatomene kan man lage transistorer.

I en silisiumbrikke går 10-15% energi tapt hver gang den skrur seg av og på. Tapet blir til varme og kan i verste fall ødelegge transistoren.

Transistortypen kan leses av på den flate siden.

16.12.1947. verdens første bipolare transistor så dagens lys.

23.12.1947. Den første transistoren. De amerikanske forskerne Bardeen, Shockly og Brattain klarte å konstruere en halvlederkomponent som ble kalt transistoren. Takket være transistoren kunne man nå krympe elektrisk utstyr hvor radiorør tidligere var den dominerende komponenten.

Se også:  Transistor  PN-overgangen  Silisium  IT-ordbok.html  Fysikkordbok.html 

Unicode  –  er en universell tegnkoding med alle verdens bokstaver og tegn samlet i ett tegnsett.

Se også:  Unicode  IT-ordbok.html.

Aangstroem    =  Å  =  10^-10 meter  =  0,1 nanometer.

Se også:   Å   Meter  nm  Fysikkordbok.html