AES-krypteringen er så sikker, at det ikke finnes noen datamaskin i verden som vil kunne klare å knekke en 256-bit AES-nøkkel som er helt tilfeldig generert, heller ikke i overskuelig fremtid.
USAs National Security Agency (NSA) har godkjent AES-256 for lagring av topp-hemmelig informasjon.
Alfabetet –
ASCII inneholder de alfabetiske tegnene
A-Z og a-z (store og små bokstaver),
tallene 0-9 og mange styre- og spesialtegn.
– Men ASCII har ikke avsatt plass til f.eks tegnene Æ Ø Å æ ø å.
For å representere nasjonale tegn ble det laget et åtte-biters tegnsett;
Extended ASCII (ISO 8859).
Alle åttebiters tegnsett sammenfaller for ASCII-tegnkodene 0-127
med det engelske alfabetet A-Z, tall og spesialtegn.
Problemet med åtte-biters tegnsett var at det ble så mange av dem.
Og hvis filen selv ikke hadde informasjon om tegnsettet var det ingen annen mulighet enn å prøve det ut.
Unicode bruker to eller flere byte for å kode all verdens tegn.
UTF-8 er den vanligste Unicode-tegnkoding.
UTF-8 er identisk med ASCII for tegn 0-127.
For kodene 128-256 er det identisk med ISO 8859-1.
For høyere koder brukes to eller flere byte.
Det er også slik at kodene 128-256 ikke skal brukes.
Derfor finnes det to representasjoner for ÆØÅ,
som kode mellom 128-256,
og som Unicode med to byters koding.
ANSI –
American National Standards Institute,
er et tegnsettet
som er så godt som identisk med det Microsoft kaller Western-1
og som ellers er kjent under Latin-1 og ISO-8859-1.
Western-1 og ISO-8859-1 er nesten identiske, men med noen forskjeller.
ASCII-tegnene fra hex 21 til hex 7F:
!
"
#
$
%
&
'
(
)
*
+
,
-
.
/
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
:
;
<
=
>
?
@
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
[
\
]
^
_
`
a
b
c
d
e
f
g
h
i
j
k
l
m
n
o
p
q
r
s
t
u
v
w
x
y
z
{
|
}
~
ASCII –
American Standard Code for Information Interchange
er en 7-biters tegnsett med verdier fra 0 til 127 (0 til 7F heksadesimalt).
ASCII er sikker ved at stort sett alle datamaskiner forstår bokstavene A–Z og a–z, tallene 0–9, mellomrom,
og tegnene: !
" %
&' ( )
* + , - / : ; <
= > ? . Tegnene: # $
@ [ \ ] ^ _
` { | }
~ ble tidligere brukt i lokale nasjonale mappinger, f.eks. ISO 646-60 som hadde norske tegn.
Verdier under 31 (1F heksadesimalt) er kontrollkoder.
Hvis tegnene skrives inn i en teksteditor, skal filen kunne flyttes over til en annen datamaskin med et annet operativsystem uten at tegnene endres underveis.
ASCII ble utviklet i 1960 av Robert Bemer fra IBM. En konkurrent var IBMs EBCDIC (1963).
ANSI-standard. US-ASCII. ANSI X3.4-1986. ISO 646.
ISO 8859-1 spesifiserer tegnene 128–256, bl.a. æøåÆØÅ Og Unicode spesifiserer 16 biters tegn.
.bin –
er kodingsformat for overføring av filer på nettet.
Ressursdelen bevares ved overføringen, forutsatt 8-biters tegnoverføring.
Nåtildags takler de fleste nett 8 biters tegn.
Binær telling –
Bokstaver representeres i datamaskiner med bit (digitale binære sifre); 0 eller 1.
Disse er som regel satt sammen til 8 bit som er en byte.
Bokstaven Å blir er f.eks. representert av 1100 0101
som er tallet 197 desimalt og C5 heksadesimalt.
Den heksadesimale skrivemåten
passer best sammen med en binære skrivemåten
ved at man grupperer i 4 og 4 biter.
For å vise at det er et heksadesimalt tall
kan man føye til en H bak, eller 0x foran: 0xC5.
Bit –
kommer av «binary digit» og kan sees på som et siffer i det binære tallsystemet som kan være 0 eller 1.
En byte består av en gruppe på 8 bit.
8 b = 1 B.
Bit og byte er enheter.
I tillegg brukes et tall som angir hvor mye en har av enhetene.
Det brukes også et prefiks når en har flere tusen enheter.
Eks: 56 kbps betyr 56000 bit pr. sekund.
56-tallet angir hvor mye en har av noe, k er prefikset og bit (b) er enheten.
Bit bøyes slik: bit – biten – bit (eller biter) – bitene.
Eks. Det er åtte bit i en byte.
Eller, det er åtte biter i en byte.
Begge bøyninger er riktige.
(På nynorsk blir bøyningen: bit – biten – bitar – bitane.)
Fysisk trengs det 100 tusen elektroner
før en maskin kan oppfatte ett bit.
Blekksalget utgjør den viktigste delen av inntektsgrunnlaget i blekkskrivermarkedet.
Blekkskrivernes oppgave
er å generere størst
mulig blekksalg.
Blekkskriver –
har mindre omfattende behov for vedlikehold.
–
På en blekkskriver er det kun blekkpatronen som må byttes.
Mye av besparelsene til blekkskriverne ligger dermed i at en ikke trenger å håndtere flere forbruksdeler enn selve blekket,
sammenlignet med den lengre listen til laserskrivere.
–
Strømforbruk.
Blekkskriverne bruker mindre strøm enn laserskriverne.
Under selve utskriften kan blekkskriveren forbruke mindre enn ⅙ av det en laserskriver gjør.
Boken –
brukte århundrer på å få et standardisert utseende.
Titler, indekser, innholdsfortegnelser
og bruken av fonter og skrifttyper
er alle presentasjonstekniske grep
for å tolke og navigere i trykt informasjon.
Brukerfeil –
er et begrep utviklere bruker for å skyve ansvaret over på brukeren.
I stedet for å utvikle et bedre grensesnitt og brukeropplevelse
hvor sjansen for å gjøre feil utelukkes eller minimeres.
Ofte prioriteres interaksjonsdelen ned eller at prosjektet ikke har fått mandat.
Brukergrensesnitt –
De fleste av dagens brukergrensesnitt virker enkle til å begynne med,
men er komplekse fordi de er akkumulert lagvis på gammel programvare som tar mye maskinkraft.
BSD –
Berkeley Software Distribution eller Berkeley Software Designer en variant av operativsystemet Unix.
Kommer opprinnelig fra Berkeley University i California.
Buffer kan f.eks.
brukes dersom maskinen ikke er stand til å behandle data like fort som de kommer inn,
da kan det bli nødvendig å holde på dem i et mellomlager til maskinen rekker å behandle dem.
Juridiske begrensninger.
Arbeidsgiver ikke har innsynsrett i jobbdata lagret på privateid utstyr.
Det er heller ikke tillatt å inngå en avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver for slikt innsyn.
Alle korthus
som er bygd på
leirføtter raser
til slutt sammen.
ChatGPT – er maskinlæring levert av OpenAI, basert på GPT 3.5.
Den er spesialisert som chatte-robot.
Det er en venstrevridd kopi av gammelmedia og fake-media.
Den utelater gjerne viktige fakta og rett og slett lyver.
DeepAI er smartere enn ChatGPT, men begge lyver.
Det morsomme er at man får AI til å vedgå at det lyver ved å henvise til fakta og ekte kilder.
Det klarer man aldri med gammelmedia og resten av venstresiden.
Raskest.
Alle store dataspill er laget i C++.
Infrastruktur med høye ytelseskrav lages i C++ (eller C).
Operativsystemer, browsere, Spotify etc, er laget i C++ (eller C).
Generelt vanskeligere å programmere i sammenlignet med f.eks. Java.
De raskeste programmene bruker minst strøm, og tar minst plass.
Enhver har rett
til respekt for
sitt privatliv og familieliv,
sitt hjem og sin kommunikasjon.
Husransakelse må ikke finne sted,
unntatt i kriminelle tilfeller.
Statens myndigheter
skal sikre et vern om
den personlige integritet.
[Grunnloven §102]
Det er på tide å slutte
å skyve terror og pedofili foran seg
for å skaffe seg flere
fullmakter og mer overvåkning,
når man ikke er i stand
til å gjøre noe med
informasjonen man allerede har.
Dataavlesning –
betyr at politiet kan hacke datamaskiner til mistenkte,
slik at de kan lese alt som blir gjort og skrevet på maskinen
– også kryptert informasjon,
– Terskelen bør være høy for å hacke datamaskiner til mennesker som kan være uskyldige.
– Et tilleggsproblem er at «utro tjenere» kan misbruke tilgangen de får til sensitive opplysninger som fremkommer om en uskyldig tredjepart.
– Alle data som blir samlet inn og lagret
kan komme til å bli brukt nå eller senere,
av hackere som vil selge informasjon,
eller av aggressive land
i en kamp i nær eller fjern fremtid.
– Dataene blir aldri slettet,
og kan bli brukt på mer og på flere farlige og kreativt måter.
Tenk på jødene under andre vk.
Ingen kunne gjemme seg,
for nazistene ville visst hvor de har vært,
hvor de pleier å gå,
hvilke venner de har,
politisk ståsted,
hvor en hytte ligger,
hva de har gjort,
hva de ønsker å gjøre,
generelle mønstre
som man var avhengig av angivere for å få avdekket.
– En gang i fremtiden vil det ikke være landegrenser lenger.
Det vil være ett stort maktapparat
som har full kontroll på alt og alle,
hvor det ikke lenger er mulig å protestere eller endre systemet.
– En annen ting er at
all informasjonsinnsamlingen
avslører ikke terrorplaner.
– I ett stort anlegg lagres all informasjon.
Både ukryptert informasjon, og kryptert informasjon.
Den krypterte informasjonen skal de en dag klare å dekryptere,
slik at datagrunnlaget blir totalt.
Databaser –
er en systematiske måter å organisere data på.
– Databasene bruker
et programmeringsspråk som heter SQL,
som ikke har endret seg siden 1980-tallet.
– Avanserte SQL-spørringer kan være svært komplekse
og fortone seg komplett uforståelige
for dem som ikke har inngående, datateknisk kunnskap.
– Datasystemer har mange abstraksjonslag.
For hvert lag mistes ytelse.
– Målet er at geologen ikke skal være avhengig av it-konsulenten, men kunne beskrive informasjonsbehovet med sitt eget vokabular på et mest mulig normalt språk.
Datamaskiner er basert
på binære systemer
(null og en – av og på)
som kan manipuleres på forskjellig vis
gjennom lag på lag av grensesnitt
for at det skal kunne la seg betvinge av mennesker
og utføre arbeid mye raskere,
og ofte mer nøyaktig,
enn de biologiske hjernene av kjøtt og blod.
Datamaskin –
består av to hoveddeler; maskinvare og programvare.
Maskinvaren gjør det mulig å behandle symbolske koder i form av programvare.
Maskinvaren er bygd opp av mikroprosessorer, ledninger, tastatur, osv.
Grunnfunksjonene er lagring, fremhenting, addisjon og sammenligning av symboler (tall).
Datamaskiner –
er basert på data representert som bit og byte,
hvor boolsk logikk utfører operasjoner på disse dataene,
ved hjelp av digitale beregningsprinsipper.
En datamaskin inneholder en rekke ulike komponenter:
Prosessor.
Buss.
Minne.
Cache (mellomlager).
Disk kontroller.
Grafikkort.
Andre kort som nettverk, lyd, osv.
Menneskes øyne kan ta inn 10 millioner bit/s av informasjon
som er overlegent andre sanser.
Mennesker er ekstremt gode til å se mønstre, så lenge de presenteres riktig.
Datavisualisering handler om å presentere data visuelt
gjennom å benytte attributter som
plassering, lengde, form, farge, størrelse og bevegelse
for å avdekke mønstre, trender og avvik,
som ellers kunne bli oversett.
Den ubevisste prosesseringen av visuell informasjon er raskere enn den bevisste.
Derfor er det nyttig å vite hva slags visualiseringer som det ubevisste forstår,
og hvilke som skaper utfordringer.
– Kakediagrammer med mer enn 3-4 verdier er vanskelige å tolke, og bør unngås.
Menneskers persepsjonsevne har store vansker med å tolke relativ størrelse på sirkler.
Stykker av sirkler er enda verre.
Et kakestykkes størrelse tolkes forskjellig avhengig av hvor på kaken den sitter.
Er kakediagrammet i tillegg i 3D blir det enda vanskeligere,
fordi 3D-visualiseringer forvrenger størrelsesforholdet.
– Søylediagram er mye bedre.
Da blir det straks mye lettere å se forskjellene i størrelse.
Ikke trenger man å bruke unødvendige farger eller etiketter heller.
– Digitale produkter slites ikke og kan kopieres nesten gratis.
Fysiske produkter er et knapphetsgode.
– Banker med ansatte som foretar betalingstjenester for oss er borte .
Nettbanker med selvbetjeningsfunksjoner har tatt over.
Det har gitt reduserte arbeids- og kapitalkostnader.
– Teknologien har to ansikter:
På den ene siden har den en stor effekt på den personlige frihet,
og har dermed en demokratiserende effekt.
På den annen side fører den til overvåkingssamfunnet.
– Dokumenter kan forberedes i store og små grupper,
uten behov for å møte fysisk.
F.eks. kan budsjettutkast foreligge som interaktiv modell,
der man kan prøve ut ulike løsningsforslag og skille ut det som ikke fungerer,
slik at store konferanser ikke forsinkes unødvendig.
Deltakere kan få oversikt over helheten og ekte felles ansvar for sluttresultatet.
Poenget med digitalisering er nye og mer effektive arbeidsmetoder, med større åpenhet og medfølgende «mer demokrati».
Digitale ferdigheter –
vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for
å løse praktiske oppgaver,
innhente og behandle informasjon,
skape digitale produkter
og kommunisere.
– Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk.
–
Realiteten er imidlertid at digitale ferdigheter regnes som å kunne bruke datamaskiner til å skrive tekster i Word, lage enkle diagrammer i Excel, lage fancy presentasjoner i Power Point og søke etter informasjon via Google og på Wikipedia.
Etableringen av DIFI er et godt grep for å sette norsk offentlig forvalting i stand til å møte stadig nye utfordringer, forventninger og endringsbehov.
Direktoratet kan bli viktig for utviklingen av forvaltningen fremover.
Det ligger trolig et urealisert potensial
i skjæringsfeltet mellom flere av DIFIs hovedområder;
eksempelvis mellom IKT og forvaltningsutvikling,
mellom forvaltningsutvikling og ledelse,
og mellom IKT og offentlige innkjøp.
– ISO 9660 (CDFS – Compact Disc File System) er et hierarkisk filformat som bruker 8.3 filnavn. Tillater kun de store bokstavene A–Z, tallene 0–9 og tegnene ; _ . ,
men ikke små bokstaver, ikke mellomrom og ingen andre tegn er tillatt i filnavn.
Plattformuavhengig.
– Joliet er en utvidelse av ISO 9660 utviklet for Windows.
Støtter 64 tegns filnavn og 8.3 filnavn. Unicode støttes.
Støttes ikke av DOS, Windows 3.1 og NT 3.51! Micros~1.
– HFS Mac OS Standard, Hierarchical File System støtter 31 tegns filnavn og ressursgafler.
Kan kun leses av Macintosh.
Støtter ISO 9660.
– HFS+ (MacOS Extended).
Maks filstørrelse er 16 EiB.
– UFS (unix file system).
– UDF (Universal Disk Format).
Støtter disker med stor kapasitet, «packet writing», ikoner, ressursgafler og filtyper. Plattformuavhengig.
– Floppydiskettformatet kalles FAT12 (12 biters File Allocation Table).
Disketter har to sider med 80 spor oppdelt i 18 sektorer
som hver inneholder 512 B.
Maks kapasitet er 2 sider × 80 spor × 18 sektorer × 512 B = 1474560 B = 1440 KB.
En formatert diskett inneholder boot-data, filallokeringstabell (FAT), katalog.
– HPFS brukes av IBM OS/2.
– FAT16 støttes av alle Windows-versjoner og DOS.
Best på små harddisker under 256 MB.
– FAT32 bruker et 32 biters felt hvorav 28 biter brukes til adressering.
Maks filstørrelse er vanligvis 4 GB.
Best på store harddisker.
Støttes av Windows 95-OSR2, 98, ME, 2000, XP, (men ikke av MS-DOS, W95, NT).
– NTFS (New Technology File System)
har vært standard filsystem i Windows NT, 2000, XP, Vista og Windows 7.
(Støttes ikke av av Windows 95, 98 eller ME). Støtter harddisker på 2 TB.
Filtillatelser. Kryptering. Filkomprimering. Driv-mounting. Harde lenker.
Distribuert link tracking. POSIX. Indekseringstjeneste.
MOSX støtter lesing fra NTFS.
Skriving til NTFS støttes, men må aktiveres.
Det finnes også egne NTFS-drivere for Mac.
– UDF på DVD-plater.
– ZFS (Zettabyte File System) laget i 2004 av Sun Microsystems, bygget på åpen kildekode. Et kommende filsystem.
DisplayPort –
er en åpen digital lisensfri royalty-fri skalerbar utvidbar skjerm-standard
som erstatter VGA, DVI og LVDS.
Kan bl.a. brukes på interne og eksterne dataskjermer, monitorer, TV-skjermer, HDTV, projektorer, mm.
Støtter større oppløsninger enn WUXGA (1920×1200),
opptil WQXGA (2560×1600) og 8,64 gbps hastighet.
Skalerer bedre i forhold til fargedybde, (6, 8, 10, 12 og 16 bit).
Standarden forenkler signaleringen ved at den også erstatter LVDS-signalering og -elektronikk internt i maskinen.
Signalet kan gå direkte fra grafikkortet til skjermen, (uten konverteringer til og fra LVDS).
Dette gir mulighet for mindre maskiner og tynnere skjermer.
Klokkesignaler går sammen med datasignal (video og lyd).
Ikke kompatibel med DVI og HDMI, men kan slippe gjennom slike signaler.
Skjermkontakten er på størrelse med USB, (og mindre enn DVI).
Mikropakke-basert lagdelt protokoll gir fleksibilitet.
F.eks. mulighet for flere videostrømmer over samme kabel.
(Og fremtidige muligheter som f.eks. seriekoblede skjermer og skjermer i nettverk.)
Returkanal.
Lav spenning. Mindre stråling (EMI).
DRM. DPCP (DisplayPort Content Protection).
Historikk:
2003. Dell startet utviklingen av standarden i samarbeid med flere industripartnere.
Mai 2006. DisplayPort 1.0 ble godkjent av VESA som industristandard.
Januar 2008.
Dell 3008WFP 30" skjerm ble introdusert og var den første skjerm som støttet DisplayPort.
April 2008. Versjon 1.1. Støtter fiberoptisk kabel. Støtte for HDCP.
14.10.2008. Apple introduserte mini-DisplayPort i alle sine bærbare maskiner
og en 24" skjerm LED Cinema Display.
Mini-DisplayPort trenger egne kabler for tilkobling av eldre skjermer.
Støtter analog VGA, DVI og dual-link DVI med egne overganger/adaptre.
DMCA –
Digital Millenium Copyright Act.
Amerikansk lov.
Det blir ulovlig
å offentlig drøfte virkemåten
til teknologi konstruert
for å beskytte intellektuell eiendom.
Reverse engineering blir straffbart,
selv om formålet kun er å få tilgang til egne data.
Eks: Hvis en mangler programvare
for å lese et Word-dokument av eldre versjon
er det ikke lov til å lage et leseprogram,
selv om hensikten bare er å tolke sitt eget dokument.
DRM –
Digital Rights Management.
Digitale Rettighets-Mekanismer.
Digital rettighetsadministrasjon.
Digital rettighetsstyring.
Digitale Restriksjons-Mekanismer.
Kopisperrer.
Også omtalt som «tekniske beskyttelsessystemer» og «tekniske sperrer» i lovverket.
DRM er en mekanisme for distributøren å bestemme lesetilgang og kopieringsmuligheter for informasjon.
Hensikten er å hindre piratkopiering.
Eksempel på teknologiske brukssperrer er regionlåser på DVD-filmer, som kan gjøre det forbudt å spille av DVD-filmer på Linux-maskiner.
Men DRM medfører at kopiering til privat bruk begrenses,
og virkningen er at betalende kunder får begrensninger i forhold til tidligere, ved at de innlåses i godseide formater i segmenterte beskyttede markeder,
hvor det må betales omigjen og omigjen for det samme,
gjennom planlagt foreldelse og inkompatible formater.
F.eks. kan ikke musikk kjøpt hos Microsoft spilles av på Apples iPod, og visa versa.
Verkene kan ikke sikkerhetskopieres, slik at hvis harddisken eller CDen ødelegges eller foreldes, må musikken kjøpes på nytt.
Restriksjonene kan forsterkes av et lovverk som gjør det forbudt å bryte sperrene.
EUs InfoSoc-direktiv (EUCD) gjør det forbudt å åpne DRM.
ÅVL har også begrensninger.
– DRM kan bli et problem dersom noe ikke funker eller man ikke er fornøyd. Og da er det ikke bare bare å bytte spiller.
–
Det kan bli problemer
når leverandøren plutselig bestemmer seg for å kutte støtte for plattformen.
Innhold levert i sine egne lesere.
Og at det er ingen illusjoner om standard
eller godkjennelse av organisasjoner
som skal promotere standarder
som skal gjøre at flest mulig kan kommunisere.
DRM for kjøp er en uting.
Har en kjøpt noe,
så skal en selv ha frihet
il å velge hvilket device
en skal se/høre/lese dette på.
DRM er et problem for den type tjenester
hvor en kjøper media til odel og eie.
Man tror man kjøper det,
men i virkeligheten er det bare en brukslisens
som kan trekkes tilbake.
Veldig få leser en bok to ganger
og da er det ingen katastrofe om bøkene forsvinner.
Enkelheten og den lave prisen er verd det.
– DRM for leie.
Hvis man låner en bok på biblioteket,
har man lov å lese den, men ikke å kopiere.
I den digitale verden er kopiering i praksis mye enklere
enn å kopiere en bok fra biblioteket.
Derfor er DRM (eller tilsvarende teknologier) for leiemarkedet nødvendig
for at denne type tjenester skal fungere.
Da er det bedre med en felles standard, enn at hver leverandør har sin.
eFaktura –
gir mange fordeler.
Fakturaene går elektronisk rett i nettbanken eller økonomisystemet.
Dermed unngås utsendelse på papir, konvoluttering og transport.
Å behandle en papirfaktura er svært dyrt.
Eliza –
er kunstig intelligens fra 1960-tallet, laget av MIT-professoren Joseph Weizenbaum.
Eliza illuderer svarene en psykoterapeut ville gitt en pasient.
Eliza var kun et 200-linjers program som lette etter nøkkelord og omformet brukerens siste utsagn på en forutbestemt måte
som vanligvis produserte grammatikalsk korrekte svar,
men ikke så mye mer enn det.
Mange følte de hadde en nyttig samtale med Eliza og trodde at de kommuniserte med en psykoterapeut.
Datamusa ble
oppfunnet av
Douglas Engelbart
som en del av Augment-prosjektet
Douglas «Doug» Engelbart –
Amerikansk vitenskapsmann
med norsk avstamning.
Moren var kusine til Bjørnstjerne Bjørnson.
1957. 32 år gammel begynte han på Standford Research Institute (dagens SRI International).
Han etablerte den eksperimentelle forskingsavdelingen Augmentation Research Center.
I 1966 lagde han det første konseptet av en datamus.
Den besto av en slags trekasse som dekket to metallhjul.
Han tok patent på oppfinnelsen lenge før noen i det hele tatt visste hva en mus var.
På den tiden var en datamaskin en svær maskin
som sto i kjølerom, ble betjent av mange mennesker og kostet masse penger.
Kun tastatur ble brukt til å styre maskinene; Mus var et nytt konsept.
1967. Patent på datamusen med registreringsnummer 3541541 ble innsendt og godkjent i 1970.
Den 09.12.1968 demonstrerte han en enknappsmus,
GUI og hyperdokumenter ved verdens største datakonferanse Fall Joint Computer Conferance Brooks Haal i San Francisco.
1000 deltagere var samlet for å høre et foredrag om «Datamaskinen som en utvidelse av det menneskelige intellekt».
Konsept besto av en datamaskin, en mus, et skrivebord og informasjon knyttet til det som ble kalt hypertekst.
NLS (oN-Line System) var et revolusjonerende samarbeidssystem.
Han viste samtidig at en datamaskin som kunne fungere som en personlig datamaskin
ved fjernforbindelse til stormaskin på instituttet.
Hvordan personlige datamaskiner kunne kobles sammen slik at flere kunne jobbe sammen om felles problemer til samme tid via telekommunikasjon, selv om de befant seg flere mil fra hverandre.
Han viste hvordan man kunne åpne og lukke informasjonselementer med vinduer.
Han fantaserte om en datamaskin som var helt og holdent til brukerens disposisjon,
og som kunne brukes når en selv hadde lyst, uten å være avhengig av andre.
Visjonen var at teknologien skulle utvide det menneskelige intellekt.
1984. Macintosh ble designet for at enknappsmus skulle være tilstrekkelig.
Apple var det første selskapet som sørget for at musen og GUIet havnet på markedet for folk flest
til priser folk hadde råd til.
Apple gjorde musen anvendelig vet at de gjorde den utrolig billig,
kunne brukes på hvilken som helst flate
og beveges i alle retninger ikke bare x-y akse.
Statisk elektrisitet, som lades ut ved direkte berøring, eller ved induksjon, kan skade følsomme elektroniske komponenter.
Når en bytter følsomme komponenter i datamaskinen (f.eks. minnebrikker), kan statisk elektrisitet fra kroppen lades ut gjennom komponenten, idet den får kontakt med maskinen (jord).
ESD avhenger både av spenning, strøm og tid.
Hurtigutladning over kort tid kan være skadelig, selv om total energi er beskjeden.
I et brøkdels sekund kan effekten bli stor nok til å ødelegge komponenten. Effekten (P) i watt (W) = spenning (U) i volt (V) × strøm (I) i ampere (A). Energien (E) i Joule (J) eller Watt-sekund (Ws) eller Watt-time (Wh) = U × I × t = P × t (tid) i timer (h) eller sekunder (s).
For å minimalisere ESD bør en utlade kroppen ved å berøre godset i maskinen, like før en setter inn minnebrikken.
Gjerne mens jordet støpsel er tilkoblet.
Feil –
100 % av alle feil skyldes menneskelig svikt.
Datasystemer er laget av mennesker,
og det er alltid de som har laget feil i systemet.
Datasystemer blir ikke bedre enn de som har laget dem.
– Programvarefeil er feil i programmene.
– Designfeil er en annen type feil.
– Det offentlige har aldri menneskelige feil.
De har bare tekniske feil.
F.eks. standardsvaret at en komponent bare gikk i stykker;
Dermed slipper man å skylde på noen.
Vanligvis er menneskelig svikt årsak til de fleste feil;
men i de sakene som det rapporteres om i offentligheten
er andelen merkelig nok null.
FFM –
Fokus følger mus gjør at en ikke behøver å klikke på vinduer for at de skal bli aktive.
Finnes på BeOS og Linux.
På MacOS må en klikke på vinduer for å få fokus.
Filstørrelser –
oppgis best med store bokstaver KB, MB og GB.
Bruk ikke små bokstaver kb, mb og gb.
Liten b betyr bit og er en størrelsesorden forskjell i forhold til B (byte).
8 ganger for å være nøyaktig.
Stort prefiks KMG er også i samsvar med hvordan operativsystemet angir filstørrelser, (med unntak av liten k),
og er i samsvar med KMG-notasjonen.
FireWire –
(IEEE 1394, Ilink) er en standard for kommunikasjon med periferienheter. PnP.
Strømforsyning gjennom signalkabelen.
FireWire 400 har en teoretisk hastighet på 400 mbps, som gjør den velegnet til bruk sammen med multimediaenheter som videokameraer og andre høyhastighetsenheter,
som for eksempel de nyeste harddiskene og skriverne.
Kan avlaste ethernett-nettverk.
FireWire800 har en teoretisk hastighet på 800 mbps.
Prosjektmetodikken i f.eks. i bygg- og anleggsbransjen, kalles fossefallsmetoden.
Når man først er ferdig med ett steg,
er det vanskelig å returnere til et avsluttet steg.
Bygger man en oljeplattform
er det kanskje best slik.
IT-bransjen lider under å ha arvet fossefallsmetodikken.
Fossefallsmetoden –
deler utvikling opp i konkrete utviklingsoppgaver
som forstudie, kravspesifikasjon, design, realisering, testing og igangkjøring.
– Kravspesifikasjon er et forarbeid hvor man er kommet til enighet om omfanget.
– Hver utviklingsoppgave danner grunnlaget for neste.
– Hver etappe kan avhukes som gjennomført med eventuell kontroll mot budsjett.
– Kravene er faste; Noe som gjerne er årsak til overskridelser.
Fossefallsmetoden egner seg til oppgaver med få usikkerhetsfaktorer.
F.eks. oppbygging av et nytt datarom.
Eller anskaffelse av ny datautrustning.
En systemtest kommer til slutt i fossefallsmetodikken.
Da kan det være for sent å oppdage ytelsesproblemer.
GDPR –
General Data Protection Regulation.
EUs nye personvernlovgivning.
Mai 2018. EUs nye personverndirektiv trådte i kraft.
20.07.2018. den nye personopplysningsloven basert i EU-forordningen GDPR trådte i kraft i Norge.
EU-direktivet ble ny personvernlov i Norge
som ga
nye rettigheter til informasjon om seg selv.
– Retten til å bli glemt,
ved borgernes rett til å få egne personopplysninger slettet.
Retten til å kreve begrensning.
Dersom det ikke ønskes at opplysninger
skal slettes eller bestrider at opplysningene er korrekte,
kan du kreve at behandlingen av personopplysningene begrenses.
Dersom noen behandler personopplysninger basert på samtykke,
f.eks. for å oppfylle en avtale med deg,
kan du kreve å ta med opplysningene dine til en annen virksomhet.
F.eks. kan ti tusen datamaskiner over hele verden kobles sammen.
Grid sender automatisk jobben til der det er ledig maskinkapasitet.
– Partikkelfysikerne
bruker det til å finne sorte hull, supersymmetri og ekstra dimensjoner i verdensrommet.
Grid brukes også av
medisinere, astronomer, bioinformatikere, meteorologer
og andre som må forholde seg til mye data og tallknusing.
Det kan være
resultater fra blodprøver over mange år, journalnotater fra sykehuset og brev til fastlegen. Kanskje er det resultater fra røntgen- eller MR-undersøkelser, kopi av resepter og til og med video fra en mage-tarmundersøkelse.
– Enhver lege, bør når nødvendig, få rask tilgang til dem;
fra alle steder i Norge.
– Helsedata bør lagres trygt.
– Pasienten bør ha en mulighet for å lese disse opplysningene selv,
f.eks. hvis en har glemt hva kirurgen sa etter en operasjon for 5 år siden.
.hqx –
BinHex er et robust kodingsformat for overføring av filer på nettet.
Ressursdelen bevares ved overføringen.
Takler 7-bit tegnoverføring, slik at filen kan overføres via mange rare nettverk og maskiner,
uten at informasjon blir borte ved overføringen.
Nåtildags takler de fleste nett 8 biters tegn.
IGZO –
(indium gallium zink oxid)
er en videreutvikling av LCD-teknologien, produsert av Sharp,
som bruker langt under halvparten så mye strøm som konvensjonelle LCDer.
Informasjonsteknologi –
er mikroelektronikk (mikroprosessorer, hukommelsesbrikker og andre integrerte kretser)
og bruken av denne
og overføringsteknologi (datanett)
for alle typer data (som f.eks. tall, bokstaver, lyd, bilder og video).
Informatikk –
er læren om utvikling og bruk av datasystemer.
Dagens datasystemer er overalt.
På skrivepulten,
i kjøleskapet,
i bilen,
de finnes i og bak veggene,
i lommen og
noen ganger også inne i kroppen,
de holder orden på pengene våre,
vi bruker dem når vi handler,
de er våre verktøy når vi kommuniserer med andre mennesker – over hele verden,
vi blir informert gjennom datasystemer,
vi lar oss underholde,
og av og til kan datasystemene til og med være til litt irritasjon.
ISA –
Industry System Architecture er en gammel og utdatert standard for for tilkobling av f.eks. lydkort og nettverkskort.
Ble brukt i Pentium I og eldre maskiner som 486 og 386.
ISA ble erstattet av nyere og raskere PCI-kortplasser med smalere kontakter.
ISO-8859 –
er en 8 biters standard
hvor de første 128 tegnene
er identiske med ASCII.
Tegnene fra 128 til 256
varierer i forhold til
ulike versjoner av ISO 8859
for forskjellige språkgrupper.
Området 128-159 (80–9F) er et område med kontrolltegn som vanligvis ikke brukes.
Istedet kan tegn fra Windows-1252 brukes i disse posisjonene.
Det gjelder tegnene:
€ ‚ ƒ „ … † ‡ ˆ ‰ Š ‹ Œ Ž
‘ ’ “ ” • – — ˜ ™ š › œ Ÿ.
Disse tegnene vil også fungere i Unicode, men tegnene fra 128 til 256 bør ikke brukes i Unicode,
fordi de skal kodes som to tegn.
ISO-8859-1 er en delmengde av Unicode-standarden (ISO-10646), slik at alle tegn i førstnevnte, finnes på samme plass i sistnevnte.
8859-2 er Latin Alphabet No. 2 (slavisk, albansk, ungarsk, romansk).
8859-3 er Latin Alphabet No. 3 (esperanto, maltesisk, gallisk).
8859-5 er Latin/Cyrillic Alphabet.
8859-6 er Latin/Arabic Alphabet.
8859-7 er Latin/ModernGreek Alphabet.
8859-8 er Latin/Hebrew Alphabet.
8859-9 er Latin Alphabet No. 5 (moderne tyrkisk).
8859-13 er Latin Alphabet No. 7 (islandsk, grønlandsk, baltisk, nordsamisk).
8859-14 er Latin Alphabet No. 8 (keltisk).
8859-15 er Latin Alphabet No. 9 (0) (modernisert 8859-1, med euro-tegn).
Western-1 er Windows-tegnsett.
CP1252 er Microsoft Windows-1252 er identisk med ISO 8859-1 pluss 28 tegn.
Andre standarder er codepage CP865 som ble brukt i MS-DOS.
Det er et problem at linjeskift representeres forskjellig:
PC bruker CR+LF (0x0D pluss 0x0A).
Unix bruker LF (0x0A).
Mac bruker CR (0x0D).
Det er en iboende empirisk og statistisk sammenheng
at økt størrelse gir økt sannsynlighet
for at et eller flere uventede hendelser inntreffer
som gjør at prosjektet feiler.
Konsekvensen av å feile er større for et stort prosjekt.
– Kompleksiteten øker med antall mennesker involvert,
antall grensesnitt til andre systemer og antall interessenter.
Administrasjon og koordinasjon
av interessenter og ressurser øker
mer enn lineært.
– Flere mindre prosjekter med hyppigere leveranser har betydelig lavere risiko for å feile.
IT-prosjekter –
Noen grunner til at IT-prosjekter ikke lønner seg:
1. Ledelsen er ikke kompetente til oppgaven som ledere.
2. Oppdragsgiverne vet ikke hva de skal ha.
3. Mange konsulenter er der for å tjene penger og samtidig fraskrive seg ansvar.
4. Konsulenter leies inn for at lederne ikke skjønner noe som helst, og helst vil fraskrive seg ansvaret, slik at ingen kan klandre dem.
5. Kravspekken er smekkfull av smådetaljer,
mens det store overordnede bildet helt mangler.
6. Brukergrensesnittet er det få som skjønner viktigheten av.
7. Logiske framtidige utvidelser og endringer tenker altfor få på.
8. Det hele blir så omfattende at ingen har oversikt.
9. Pga. inkompetanse spesifiseres det begrensninger som lammer løsningen.
10. Koding igangsettes altfor tidlig.
(Mange ganger burde prosjekter vært nedlagt eller restartet
før en eneste kodelinje ble skrevet pga punktene 1- 9.)
11. De som programmerer vet ikke hva de skal fram til.
Man tilpasser seg heller underveis.
12. Kostnadskontroll…
13. Kraftig underbudsjettering medfører kutt blir kritisk senere i prosjektet.
14. Brukerne blir ikke involvert.
(De er bare ansatte som skal gjøre en jobb…)
Slike prosjekter er umulig å få lønnsomme. De er knapt nok mulig å fullføre.
Forskjellen er at offentlig sektor er det skattebetalerne som betaler for dårlig utnyttelse av pengene.
I privat sektor er det aksjonærene og markedet som betaler.
– Og kunder har som regel alternativer.
Positivt omdømme er viktig for staten fordi store samfunnsinteresser står på spill.
Staten kan ikke undergrave sin egen legitimitet.
Når et IT-system er besluttet vedtatt igangsett i offentlig sektor, er det normalt ingen vei tilbake, uansett budsjettoverskridelser.
Dette vet IKT-leverandørene.
Gevinstberegningene er formidable når prosjektet settes i gang,
og blir mindre og mindre etter hvert som prosjektet skrider frem,
for til sist å vise seg å bli null ved prosjektets avslutning.
Store kostnader og budsjettoverskridelser i offentlig sektor rammer alle.
En manuell oppgaveløsning er mindre effektiv,
men fordelen er at fleksibiliteten er stor og omstillingskostnadene små.
Digitalisering gir effektiv oppgaveløsning, men er mindre fleksible og har større omstillingskostnader.
IT-systemer bør være bygget slik at en reduserer ulempene som ligger i mindre fleksibilitet og større omstillingskostnader.
En måte å gjøre dette på er modularitet, byggeklosser og standarder, osv.
Dette gjør IT-prosjektene mer styrbare og fleksible.
Tverrfaglig utdanning er ofte like viktig som tverrsektorielt samarbeid.
Klient/tjener –
er en måte å organisere datamaskiner og programmer på hvor
en håndfull pc-er er koblet til en felles tjenermaskin gjennom et lokalnett.
Klientene tar seg av input og presentasjon av data.
Kroppsnær teknologi –
kan hente informasjon om:
puls, blodtrykk, glukosenivå,
pust, antall skritt,
antall forbrukte kalorier, søvnkvalitet.
– Kan brukes bl.a. til livstilsforbedrende tiltak
og til forebyggende og behandlende helsearbeid.
– Mennesker kan bli istand til å forebygge egen sykdom og få bedre livskvalitet.
– Et uttall løsninger med ymse sensorer her og der, koblet trådløst til apper på dingsene våre,
som igjen er koblet til nettskyen,
der vår høyst personlige helseinformasjon
blir små biter av store datasett og crunches til «big data» med almen helsenytte, stor kommersiell verdi og betydelige personvernmessige implikasjoner.
– Lenger inn i framtiden kommer
implanterte sensorer,
piller med innbygde følere på størrelse med sandkorn,
medsiner som sender informasjon om kroppens respons når de tas.
Kunstig intelligens –
er intelligente systemer som tilpasser seg til oss,
i stedet for at vi må tilpasse oss til teknologien.
– Vi gjør dette i form av selv-lærende metoder inspirert av biologien, både for å utforme systemet før bruk og justere virkemåten mens det er i bruk.
– Noen maskiner er allerede smartere enn mennesker innenfor en del områder, men de er ennå langt ifra generelt smartere enn oss. De er spesialister på avgrensede områder. Deep Blue, utviklet av IBM, klarte i 1997 å slå daværende verdensmester i sjakk, Garry Kasparov.
– Dagens datamaskiner er overlegen mennesker innen områder som matematiske utregninger og søk i store datamengder.
På den andre siden overgår vi datamaskinen innen de fleste områder av sansing og bevegelse.
Våre mange sanser som syn, hørsel og lukt er viktige for vår oppfattelse av omgivelsene.
Vi kan koordinere en rekke kroppsdeler samtidig, uten å observere hvordan de samvirker.
Smartheten er delvis avhengig av regnekraften og minnekapasiteten tilgjengelig.
– Kunstig intelligens utvikles i små skritt og inngår som en støtte og forbedring i tradisjonelle systemer.
– SSD/Minnekort/USB-pinne/internminne på mobil og andre flashminner:
Fordel: Høy lesehastighet.
Ingen bevegelig deler som kan gå i stykker.
Egner seg til korttidslagring.
Ulempe:
Lagringen skjer ved hjelp av transistorer som opprettholder spenningen bare i noen måneder eller år før data mistes.
Anbefales derfor ikke for langtidslagring.
Så lenge den får strøm vil de vanligste SSDene gå i stykker etter ti tusen skrive/leseoperasjoner.
Det bør være nok i løpet av datamaskinens livstid.
Dyr lagringsform.
– Harddisker:
Fordel: Billig.
Kan lagre store mengder data.
Ulempe: Kan svekkes hvis de blir utsatt for magnetfelt eller varme.
Magnetismen svekkes over mange år.
Svekkes ved bruk fordi den består av mekaniske deler som slites over tid.
Sårbar for støt.
– Diskett er helt utdatert.
Fordel: Ingen.
Ulemper: Taper seg på lik linje med magnetbånd og harddisker, men er ikke like sårbar.
Det fins ikke lenger diskettstasjoner i datamaskiner.
–
Magnetbånd, kassett, VHS, DV, VHS
Fordel: Er langt billigere enn harddisker.
Magnetbånd er tryggere og billigere enn harddisker.
Ulemper: Krever spesielt (og ofte gammeldags) utstyr
og det tar lang tid å hente fram.
Bør lagres under gode forhold.
– Papir og filmrull er et av de tryggeste lagringsmediene.
Fordel: Kan sees med det blotte øye uten digitalt utstyr og overlever uten stadig kopiering.
Ulemper: Tar plass og er sårbart for miljøpåvirkning som sollys, varme og fuktighet.
Kan ikke kopieres uten kvalitetstap.
Forventet levetid: 8 til 200 år for papirfoto og 10 til 1500 år for film avhengig av lagringsmåte.
– Skylagring er et trygt og enkelt alternativ.
Fordel: Sikkerhetskopiering er overlatt til profesjonelle.
Filene er tilgjengelig over nettet på tvers av enheter.
Ulempe: Dyrere enn å lagre enn på egen hånd.
Det kan ta lang tid å kopiere filer fram og tilbake.
Dataene kan bli overvåket.
Filene er stort sett trygge så lenge en betaler.
Alt kan gå tapt hvis skylagringsleverandøren går konkurs.
Til tross for dette, er skylagring den aller tryggeste formen for backup som ikke krever egeninnsats.
Men sørg også for å ha
egne sikkerhetskoper i tillegg.
– En lasersstråle sveiper over en sylinder som er blitt negativt ladet.
– Der laseren treffer trommelen nøytraliseres ladningen.
– Deretter blir trommelen belagt med negativt ladet pulver.
– Dette fester seg til trommelen bare der denne er blitt nøytralisert av laserstrålen.
– Papiret passerer så mellom trommelen og en positivt ladet «elektrode» som gjør at toneren «løsner» fra trommelen og legger seg på papiret.
– Papiret blir så ført gjennom en presse der det blir varmet opp
slik at toneren fester seg ordentlig til papiret.
Vedlikehold.
På laserskrivere må man først og fremst bytte toner.
I tillegg må man også fra tid til annen bytte tromlene, fuserene og transfer belt.
På en blekkskriver er det kun blekkpatronen som må byttes.
Strømforbruk.
Laserskrivere må bruke energi på å varme opp,
mens blekkskriverne bruker langt under halvparten av strømmen.
Under selve utskriften kan blekkskriveren
forbruke mindre enn ⅙ av en laserskriver.
Lavkode programvare –
(low code) er visuelle programmeringsmiljø
som lar utviklere klikke-og-dra applikasjonskomponenter,
knytte dem sammen og skape en mobil eller nettbasert app.
LCD-skjermer –
er panel med mange små celler med væske.
Væsken skifter egenskaper og farge etter
hvor mye strøm hver celle tilføres.
Cellene avgir ikke lys
og må derfor ha lys bakfra
som skinner gjennom væsken og lyser opp skjermen.
LCD-skjermer med LED bakgrunnsbelysning
selges ofte som LED-skjermer,
men det er bare et reklametriks fra skjermprodusentene.
– Sammenlignet med CRT er LCD-skjermer:
mindre og lettere, har bedre design, er bedre i dagslys, flimmerfri, klarere, bedre skarphet.
Mer behagelig for øynene.
Påvirkes ikke av stråling.
Stråler mindre.
Mer miljøvennlig.
Mindre strømforbruk.
Digital.
Fysiske justeringsmuligheter (bl.a. pivot).
Leseflaten er en god del større enn tilsvarende CRT-skjerm.
På grunn av at skjermen er mindre kan den være bedre for nakken.
Dette er fordi den horisontale bevegelsesimpulsen, (som øynene gir til nakken), ved lesing kan være mindre på en mindre skjerm.
Et høyt kontrastforhold gjør det lettere å skille mørke farger fra hverandre.
Ulemper: Dårlig kontrast og innsynsvinkel.
Vanskeligere å rengjøre.
Nativ idell oppløsning gjør at andre oppløsningener er uskarpe.
Hvis en ønsker store bokstaver kan en sette ned oppløsningen, men kvaliteten blir dårlig.
Halv oppløsning blir imidlertid ok.
F.eks. er 1600×1200 UXGA-skjerm ok på 800×600 SVGA oppløsning.
Ulempen er at en må opp til QXGA-oppløsning for å få 1024×768 XGA, (en 2048×1536
For bærbare er strømforbruket i LCD-skjermer et problem som har betydning for batteritiden.
Eks. 1: skrift som kun kan leses med spesialbriller kjøpt fra forlaget.
Eks. 2: skrift som kun kan leses med programvare kjøpt fra M$.
Formateieren kontrollerer videreutviklingen av spesifikasjonen.
F.eks. ved å utelukke og forby andre å bruke formatet ved hjelp av tekniske eller juridiske sperrer.
F.eks. kan dokumentets struktur være lukket og hemmelig, slik at bare den som har et kundeforhold til standard-eieren får tilgang til informasjonen.
Standarden får en nettverkseffekt, ved at det blir et press for å skaffe seg spesialbriller eller et bestemt tekstbehandlingsprogram for å lese innholdet. Nettverkspresset favoriserer den mest dominerende aktøren og fører til uheldige monopoltilstander.
– Det kan tjenes penger både på å produsere verker og «briller» for å lese verkene,
men formatet bør være fritt.
Alle som vil må kunne lage «briller» for å lese formatet.
Det å eie et medieformat er veldig forskjellig fra det å eie et verk.
I frie samfunn bør medieformatene være basert på åpne standarder.
– Bevaring av informasjon for fremtiden kan medføre problemer.
Tusenvis av år gamle leirtavler kan leses den dag i dag,
mens 10 år gamle proprietære dokumenter i word-format, er å regne som tapt i historiens mørke.
Det kan være brudd på arkivloven å langtidslagre i medieformater som ikke kan brukes for ettertiden.
Det kan være brudd på forvaltningsloven dersom informasjon fra offentlige registre ikke kan leveres ut, uten at det kreves spesielle produkter på brukersiden.
– Sikkerheten blir svekket fordi dokumentasjonen ikke er tilgjengelig,
og det er derfor vanskelig å kjenne til svakheter i formatet.
En viss sikkerhet er det allikevel fordi få kjenner til formatet,
men dette er en dårlig form for sikkerhet.
En har heller ingen garantier for at det ikke er lagt inn «bakdører».
– Kan gi avhengighet av firmaer som tilstreber monopolmakt og som unndrar seg kvalitetskontroll av hemmeligholdt middelmådig eller dårlig programvare,
og som bruker ulike maktmidler mot konkurrenter og kunder,
som f.eks. tvungne oppdateringer, teknologiske brukssperrer og misbruk av lisensieringsmetoder.
Det medfører gjerne også høye priser.
Lukkede formater dominerer i offentlige systemer og offentlig datautveksling.
Eksempel: Word.doc.
MARC –
Machine Readable Cataloging
metadataformat
er en mer enn 40 år gammel bibliotekspesifikk standard som ble
utviklet for å avløse de gamle katalogkortene i kartong.
Formatet ble utviklet i en tid da lagringsplass var et knapphetsgode.
Dette gjør at dataformatet og reglene
har innebakte begrensninger som idag er unødvendige.
– RDF er et semantisk web-format som kan brukes isteden.
RDF-formatet gir muligheter for å koble katalogdata sammen med relevant informasjon fra andre kilder.
– Det kraftige spørrespråket SPARQL kan brukes til å spørre og prosessere data.
Dataene i bibliotekkatalogen utnyttes bedre.
Deichmanske biblioteks samling av RDF-data ligger åpent tilgjengelig via data.deichman.no.
MB –
Megabyte kan være én million byte (1000000 B = 10^6 B). (Men kan i sammenheng med minne og filstørrelser også bety over 40 kilobyte mer; nemlig 1048576 B = 2^20 B.)
I gamle dager beskyttet vi oss selv og markedet vårt ved å lage proprietære løsninger.
Løsningene vi solgte gjorde det vanskelig å velge oss bort når vi først var valgt.
Kunder ble hos oss fordi det ofte var nærmest umulig å forlate oss.
Vi kompliserte integrasjon mot konkurrerende løsninger. [Microsoft]
Microsoft –
ble stiftet den 23.09.1975 i Albuquerque i New Mexico, USA av William H. (Bill) Gates III og Paul Allen.
1987. Minix ble lagd av forskeren Andrew S. Tanenbaum ved Free Amsterdam Universitybasert på 386 og 486-prosessorene.
Ble brukt i undervisning.
1991. Linus Torvalds lanserte Linux.
Linux var inspirert av designprinsippene i Minix.
Før 2000. Minix var utgitt med en proprietær lisens.
2000. Minix ble utgitt med en Berkley-lisens.
2005. Minix 3.
Minix kjøres på en egen prosessor inne i brikkesett fra Intel.
Der har den langt mer kontroll over datamaskinen
enn operativsystemet som brukeren ser noe til.
Modenhet –
er evnen til å gjøre eller gjennomføre noe.
Dess høyere kompleksitet, dess høyere nivå av modenhet trengs.
Det viktigste modenhetskriteriet innen it er it-kompetanse.
Om det da mangler styringsmodeller, endringsorganisasjon eller lignende på spesifikke områder, har det fortsatt samme enkle årsak:
Mangel på it-kompetanse.
Det er ingen vits å svi av milliarder på it
i en organisasjon som ikke er it-kompetent.
Moores lov –
Datakapasiteten dobles hver 18. måned.
I 1965 i aprilnummeret av tidsskriftet Elecronics publiserte Gordon Moore,
loven om hvordan antallet transistorer på en brikke vil doble seg annethvert år.
Moore var en av grunnleggerne av Intel.
Loven har holdt stikk helt til 2005,
og vil gjelde enda i mange år.
Navn –
kan med fordel skrives med Stor førstebokstav og resten små bokstaver.
Først en versal, så minuskler.
F.eks.
Iphone, ikke iPhone.
Evry, ikke EVRY.
Epublish, ikke ePublish.
Netcom, ikke NetCom.
Nextgentel, ikke NextGenTel.
Volvo, ikke VOLVO.
Ikea, ikke IKEA.
Osv.
Nettskyen –
(Cloud Computing) tilbyr datamaskinressurser over nettet.
Nettsky-modellen reduserer
oppstartskostnadene for å utvikle og rulle ut nye tjenester på Internett;
det er ikke nødvendig å investere i maskinvare eller lange kontrakter med underleverandører.
Tjenester som tilbys kan f.eks. være
datamaskinressurser, nettverk, tjenere, lagring,
applikasjoner og tjenester.
Nettskyen tilbys gjennom tre tjenestemodeller:
– SaaS (Software-as-a-Service) er programvare som tilbys som webapplikasjoner
(eksempel: Webmail, Google Docs)
– PaaS (Platform-as-a-Service) er ferdig konfigurert og levert via nettet.
– IaaS (Infrastructure-as-a-Service).
Virtuelle maskiner konfigureres over nettet.
Bare det som må være distribuert er det (slik som sensorer osv.).
Ny programvare distribueres fra skyen, etter behov.
Nevrale nettverk –
er en type algoritme som simulerer måten hjernens nevroner fungerer,
og brukes til analyse av bilder i f.eks. ansiktsgjenkjenning og OCR.
Nevrale nettverk
er «noder» som kommuniserer med andre «noder»
på et vis som emulerer måten nerveceller kommuniserer med hverandre.
Hver enkelt node gjør veldig lite, men tilsammen blir det fenomenalt mye.
Nodene er små dataprogrammer som kommuniserer med andre små dataprogrammer.
Dvs. at dagens nevrale nettverk er programvarebasert som emulerer et nevralt nettverk.
Flere maskiner kan kobles sammen for å kunne kjøre flere noder og tråder og flere prosesser.
Signalene inn og ut måles i bit, (og ikke volt).
Mao. så er det progamvare basert og således et abstrahert lag fra maskinvare.
Det hele er et
nettverk av programmer strukturert på en viss måte med evnen til å lære oppgaver fra repetisjon.
Foreløpig er det langt unna virkelig «kunstig intelligens».
NFC –
Near Field Communication
er trådløs overføring over korte avstander.
Radiosignalet har en frekvens på 13,56 mhz
med rekkevidde mellom apparater som befinner mindre enn 10 cm fra hverandre.
2003. NFC ble godtkjent som trådløs overføringsstandard.
Det fungerer slik at at man legger apparatet mot et annet apparat som har NFC.
Deretter kommuniserer de med hverandre.
I motsetning til Bluetooth og Wi-fi fungerer den ikke over lengre avstander.
NFC krever en egen antenne.
På mobiltelefoner sitter den som regel bak.
Datahastigheten er litt over 400 kbps.
Det er snakk om små datamengder.
En fil på 20MB vil bruke: 20000kB*8bit/400kbps = 400s = over seks minutter.
Da kan det være hensiktsmessig å bruke Bluetooth eller Wi-Fi Direct.
Men dette kan mobilene ta seg av automatisk.
Etter at kommunikasjonen er etablert med NFC kan selve filen sendes på andre måter.
Da slipper man å koble sammen telefonene over Bluetooth eller Wi-Fi Direct manuelt.
NFC-brikker inneholder litt informasjon i form av tekst.
De er passive som betyr at de ikke bruker batteri.
Energien plukkes opp av antennen i det andre apparatet (telefonen).
NFC-brikker fungerer som regel ikke mellom produsenter.
NFC kan brukes for å betale for reiser med kollektivtrafikken
bare ved å holde opp reisekortet eller sin håndholdte enhet foran et avlesningsapparat.
NFC kan brukes i butikken for betaling av varer.
Man sveiper bare mobiltelefonen over en NFC-leser i butikken for å betale.
NFC kan brukes som nøkkelkort, og mye annet.
NFC er internasjonal webstandard (ISO/IEC 18092) for å implementere NFC på webben.
Med Web NFC API skal det bli mulig for webapplikasjoner benytte vanlig NFC-funksjonalitet.
NIAM –
Datamodelleringsspråk.
Natural language Information Analysis Method eller Object-role Modeling (ORM).
(Tidligere Nijssen Information Analysis Method.)
essentialstrategies.com
Hvis man skal forklare en litt komplisert sak
bruker man ofte objekter;
F.eks. kan man tegne en firkant og skrive «leverandør» i den.
I en annen firkant skrives «kunde» og i en tredje «faktura» og i en fjerde «innbetaling».
Med noen piler tegnes og forklares hva som skjer.
Med hjelp av objekter kan
sammenhengene beskrives og klargjøres,
systemer kan spesifiseres,
brukerdialoger kan organiseres og programmer kan skrives.
Objekter kan symbolisere informasjon og adferd.
Informasjonen gir egenskaper til objektet og adferden forteller hva det kan gjøre.
Eksempel, analogi med saksbehandling:
– Hver saksbehandler har sin inn/ut-kurv.
– De har sin egen notisbok hvor de noterer informasjon som de vil ta vare på.
– Og de har en ringperm med regler for hvordan arbeidet skal utføres.
– De samarbeider gjennom å sende meldinger til hverandre.
– Saksgangen kan f.eks. være at en
melding plukkes ut av innkurven og behandles ihht. sine retningslinjer.
Behandlingen kan bety å sende meldinger til andre saksbehandlere og notere eller endre informasjon i notisboken.
Denne analogien viser tre viktige ting:
– Unik identitet for hvert objekt skiller det fra andre objekter.
– Innkapsling av objektene i «svarte bokser» som sender og mottar meldinger.
Innkurven, utkurven, notisboken og regelpermen er usynlige for de andre objektene.
– Polimorfisme betyr at en og samme melding kan bety forskjellige ting for ulike objekter.
Objektbegrepet er enkelt å forstå, men i praktisk bruk krever det stringente regler.
Selv enkle systemer består av så mange objekter at beskrivelsene blir kompliserte.
Klasser (roller).
Modellene og objektene bør kunne presenteres på et høyere abstraksjonsnivå med de essensielle egenskapene.
Objektene må da kunne abstraheres eller grupperes.
Gruppering er at objekter som spiller likeartede roller samles.
Et objekt kan spille flere roller, og ved å vise forskjellene kan sammenhengene belyses bedre.
For en effektiv, industriell fremstilling av store datasystemer er objekter den beste måten,
pga. gjenbruk av komponenter
Hvis det bygges gjennomprøvede objekter med presise karakteristika, kan det utvikles store, pålitelige systemer i små prosjekter.
Dessuten er det lettere å bytte ut elementer.
Gjenbruk er først og fremst et spørsmål om organisering.
Objekter er for programvare hva halvlederbrikker er for maskinvare.
– Modeller er
nyttige for alle som skal beskrive noe som finnes eller konstruere noe nytt.
Våre begrensede hjerner klarer ikke å håndtere mange detaljer ad gangen,
så vi er nødt til å konsentrere oppmerksomheten om ett og ett område
og forenkle virkeligheten for å kunne forstå den.
De finere detaljene fyller en på etterhvert, helt ned til programmeringsdetaljer.
I prosjekt etter prosjekt ser man at IKT-prosjektene har et stort gevinstpotensiale når det søkes om penger til oppstart;
– men denne gevinsten blir mindre og mindre underveis
– for til sist å bli helt borte.
Offentlig forvaltning –
Offentlig sektor har først og fremst et ledelsesproblem med sterk overtallighet, tafatthet og udugelighet
som skyldes manglende eierstruktur.
Mange prosjekter ledes av folk som ikke er gode nok.
Og det er for lite kompetanse på riktig sted.
Det mangler god it-teknisk kompetanse i prosjektledelse.
Mange havner i lomma på leverandører fordi de mangler kompetanse.
Den it-faglige kompetansen bør være i etatene, ikke i departementene eller i den politiske ledelsen.
Offentlig IT –
Manglende IT-systemer kan være et demokratisk problem.
En rekke velferdstiltak blir vanskeliggjort, utsatt eller ikke gjennomført pga. manglende IKT-utvikling.
Det kommer aldri til politisk behandling fordi IT-systemer ikke kan realiseres.
Offentlige etater har hundrevis av ulike IT-systemer og undersystmer
på ulike teknologiske plattformer, tildels gamle systemer fra mange titalls år tilbake.
– Mangelfulle avklaringer av grensesnitt, samhandling og avhengigheter mellom eksisterende og planlagte løsninger.
– Manglende harmonisering av regelverket og av begreper.
(Ordet «lønn» kan ha minst 24 ulike betydninger.)
– Det sitter altfor mange udugelige mennesker
altfor langt opp i systemene
som sperrer for det aller meste.
– Når prosjekter gjenstartes
er det de samme menneskene
som har feilet flere ganger tidligere
som igjen starter dødsmarsjen.
Og det har ingen konsekvenser
å ikke gjøre jobben sin.
– Mange prosjekter blir aktivt sabotert.
Det er feider mellom avdelinger.
– Konsulentselskaper er ofte mer interessert
i å melke kunden enn å levere et produkt som holder.
OLED –
Organic Light-Emitting Diodes
er en skjermteknologi med emitterende teknologi,
uten behov for bakgrunnsbelysning og med mye lavere energiforbruk enn LCD.
Enfargede passiv matrise skjermer brukes i små håndholdte enheter som mobiltelefoner, MP3-spillere og bilstereoer.
Ulempe er levetidsproblemer.
Fordeler:
– Bedre bildekvalitet.
– Sterkere kontrast.
– Slankere skjermer.
Det røde punktet produserer kun rødt lys.
Den blå cellen kun blå, og grønn kun grønn.
Alt slipper ut til seeren.
Det produseres ikke hvitt lys hvor ⅔ må filtreres bort.
Det betyr i utgangspunktet tredoblet energieffektivitet.
Ved mørke bilderpartier kan det spares effekt
ved å redusere effekten i fargepunktet,
istedetfor å produsere full styrke og så filtrere med polafiltre.
Ved hvit skjerm spares halvparten.
Mørke fargetoner sparer mye.
Svart skjerm bruker null strøm.
Lagrer man data i et lukket format har man bare eierskap til egne data på lisensgivers premisser.
OOXML –
OpenXML
er et filformat utviklet av Microsoft
for å gi fritt og «åpent» alternativ til tidligere lukkede og binære Office-filformater.
Filformatet brukes i nyere Microsoft Office-versjoner, og lagres som filtype .docx.
OOXML har blitt standardisert av Ecma (som ECMA-376).
Senere av ISO og IEC (som ISO/IEC 29500).
OOXML er en konkurrent til ODF.
Libre/OpenOffice støtter OOXML, men støtten er ikke komplett.
Grunnen er at Microsoft-implementert OOXML-format ikke er det samme som ISO-standarden, dvs. ikke åpent.
OOXML er i tillegg ekstremt komplekst.
MS Office støtter ODF, men støtten er ikke komplett.
Grunnen er trolig manglende vilje.
Dette medfører noen ganger problemer ved utveksling av dokumenter på disse formatene.
Omfavn, utvid og terminer (embrace, extend and extinguish) er en kjent Microsoft-stategi.
Hvis det skal være noen hensikt med en åpen standard så må den bli fulgt.
Hvis Microsoft selv kan velge hvordan de skal implementere den,
er det i praksis ingen standard.
Hvis Microsoft kan utvide standarden med egne tillegg som bare fungerer i egne programmer,
og ikke implementere andre deler (eller til og med implementere disse feil),
får man et sett med kontorprogrammer som ikke kan lese hverandres dokumenter.
Fri programvare handler om fri bruk. Produsenteide formater undergraver retten til fri bruk.
Microsoft har alltid tøyd grenser, og de følger aldri spesifikasjoner fullt ut.
–
Å legge inne større eller mindre feil i implementeringen av en standard har blitt gjort før.
Ved å tolke standarden feil kan Microsoft lagre dokumenter med små avvik;
– slik at et dokument lagret med MS Office vises bedre i MS Office enn i andre kontorpakker.
Da vil man tro at dette skyldes en feil i andre kontorpakker.
Dette vil tvinge andre produsenter å begå de samme «feilene» og følge Microsofts implementering.
Dette skjedde med HTML.
Det var ikke før man fikk validatorer som sjekket syntaksen
at bevistheten rundt dette økte at situasjonen bedret seg.
Først da ble Microsoft selv tvunget til å følge standarden.
Hvis OOXML skal tillattes må man kreve at dokumenter faktisk leveres i OOXML,
og ikke i en feilaktig og produsenteid variant av dette formatet.
Lagrer man data i et lukket format har man bare eierskap til egne data på lisensgivers premisser.
F.eks. at kamera kan brukes til å vise et bilde av virkeligheten med et informasjonslag lagt oppå.
F.eks. tilleggsinformasjon om det objektet man ser på.
– Sykepleieren får alle pasientdata når de ser på pasienten
– Servicepersonen får instruksjonsmanualen presentert i virtuell bilder rett over maskinen som skal repareres.
Dette kan kombineres med smartbriller.
– Industriarbeidere,
servicefolk,
butikkfolk,
helsevesenet oa. får nye verktøy som gjør dem mer effektiv.
– Feltservice i industrien kan gi de store besparelser.
– Mulighet til å fikse ting som ellers ville kreve mer kunnskap.
– Muligheten til læring mens man jobber.
– Hvis man trenger å lande et fly
kan en pilot sitte i den andre enden
og se det du ser og gi instruksjoner.
– En kirurg kan instruere
hvis noen må operere blindtarmen på kompisen i ødemarka.
P2P-fildeling består av et distribuert og desentralisert nettverk av klienter.
Bedre utnyttelse av båndbredden, bedre hastighet, bedre oppetid, bedre kapasitet.
– Det framstilles industrielt, på ikke alt for miljøvennlig vis.
– Det belaster råvarer og arealer som det finnes andre og bedre anvendelser for.
– Det krever mye tung transport.
– Det er også unødvendig. Det er det som står på papiret som teller.
Med få unntak er alt innhold som i dag formidles på papir, fullt ut definert digitalt før det når papiret.
– Nyheter er ferskvare, og allerede når avisen går i trykken er mye utdatert.
Daglige aviser for å formidle gårsdagens nyheter er det ikke noe fremtid i.
– Et ukentlig magasin for å oppsummere hva som har skjedd siste uke, og komme med utdypende/gjennomarbeidede artikler kan være greit for noen.
– Papirpublikasjoner
kan fremstå som litt mer gjennomarbeidet.
På nett kan det av og til gå litt for fort,
men en gang imellom går det på bekostning av struktur, språk og lesbarhet.
– Vektig av saker blir tydeligere.
På papir har man alt fra saker som går over flere sider til korte en-spaltere.
Redaktøren forteller meg hva hun mener er viktigst.
På nett fremstår stort og smått ganske likt.
– Bedre rytme.
En avis har en fast og gjennomtenkt struktur.
Det er ikke tilfeldig hvilken rekkefølge sakene og temaområdene kommer i.
Det gir en god rytme med en begynnelse og en slutt.
– Færre distraksjonsmomenter.
Det er veldig lett å spore av når man er på nett.
Man følger en link eller blir fristet til å sjekke noe innimellom.
Å ha denne friheten er fint, men krever stor selvdisiplin og konsentrasjon.
– Det er ofte bedre bilder f.eks. i trykksaker.
Sammenlignet med mobil og nettbrett,
fremstår de fleste bilder mye bedre på papir.
Ikke minst i magasiner.
–
Avslutningsfølelse.
På papir kommer man til en avslutning.
Man har lest det man mente var interessant.
På nett er det alltid mer man kan lese.
–
Raskere blaing.
Det er mye raskere å bla igjennom en papiravis enn en tilsvarende i en elektronisk utgave dersom man vil ha med seg mer enn overskriften.
Bl.a. fordi papiravisene har et fast oppsett som gjør at du hele tiden vet hvor i avisen du befinner deg.
På slutten av 1960-årene. Fotokopieringsfirmaet Rank Xerox etablerte forskningssentret i Palo Alto i nærheten av Stanford-universitetet i Silicon Valley.
August 1971. Smalltalk ble utviklet av Alan Kay.
November 1971. Laserskriveren ble utviklet.
Mai 1973. Ethernett utviklet av Robert Metcalfe.
April 1973. Alto var den første personlige datamaskinen med skjerm som kunne vise bilder og tekst interaktivt.
Senere fikk Alto grafisk brukergrensesnitt, (ti år før Macintosh).
Musa hadde tre knapper.
SmallTalk ble laget på denne maskinen.
Alto hadde overlappende vinduer, men kunne ikke oppdatere det bakenforliggende vindu, hvis man flyttet et vindu ble det et hull i vinduet bak.
Juni 1978. Notetaker, den første bærbare datamaskin.
Desember 1979. Den første datamaskin for tredimensjonal grafikk laget av James Clark vha. VLSI.
27.04.1981. Datamaskinen The Star Xerox 8010 hadde grafisk brukergrensesnitt, tekstbehandling, mus med to knapper, cursor, objektorientert programmering og Ethernett.
Passord –
Mange er dårlige til å lage gode passord.
Passord skal huskes
og derfor brukes passord som er lett å huske.
Gjenbruk er vanlig.
Det er vanskelig for folk å huske kanskje flere hundre passord.
Derfor brukes de samme omigjen.
Som oftest navn, steder, datoer.
Ting som betyr noe for dem.
Enkelte passord
er mye vanligere enn andre.
«Passord» og «slipp meg inn»
er mye brukt.
Mange bruker tall i tillegg.
Ofte tall som betyr noe.
Husnummer, fødselsdato, alder …,
er vanlig.
– Passord bør være unikt, langt og bestå av både små og store bokstaver og tall.
Det viktigste er at det er langt, og ikke er ord i ordbøker.
Man kan kombinere flere ord, f.eks. ta enkeltbokstaver fra en regle eller sang.
Eksempel:
«alfusmdeer» (alle fugler små de er) eller «esas,peogpaa» (espen askeladd, per og pål).
Det bør ikke være ord som finnes i ordbøker eller navn på mennesker eller dyr.
Det vanligste passordet er 12345678, og bør ikke brukes.
Norske tegn som æøå kan gi problemer ved bruk av utenlandske tastaturer.
For å huske passordet kan en lage en regle eller bruke fragmenter fra flere ord.
Et kort passord med både tall og bokstaver er lett for en maskin å knekke, men vanskelig for mennesker å huske.
Et langt passord er lett for mennesker å huske, men vanskelig for maskiner å knekke.
F.eks. vil passordet «somforeksempel» ta lang tid å knekke, men er ekstremt lett for mennesker å huske.
Det er vanlig at passord bruker stor forbokstav, noen små bokstaver og noen tall. F.eks: «Sommeren2014».
Det er et langt passord men kan knekkes på få sekunder.
Hovedproblemet er at det består av ord som kan finnes i en ordbok.
Det andre problemet er at det følger et mønster som er vanlig for passord.
P-ATA –
parallell ATA brukes internt i maskinen for å koble til bl.a. harddisker og optiske disker.
28 biters adressering av 512 B blokker
begrenser maks harddiskstørrelse til
137 gB (128 GB).
Eksterne harddisker har ikke denne begrensningen.
Maks kabellengde er 46 cm.
1981. ATA.
1994. ATA-2. 16 mBps.
1997. ATA/33. 33 mBps. PIO.
1999. ATA/66 med UDMA (Ultra DMA).
Teoretisk båndbredde er 66 mBps.
40 pinner, men 80 ledninger.
Fullt kompatibel med ATA/33.
2000. ATA/100. 100 mBps.
Fullt kompatibel med ATA/66 og ATA/33.
2001. ATA/133.
2003. Se S-ATA.
DMA (Direct Memory Access) bruker et chipset på hovedkortet for overføring mellom hardisk og minne, slik at CPU-en avlastes.
PIO (Programmed I/O) bruker CPU-en til overføring mellom hardisk og minne.
LBA (Long Block Addressing) har 48 biters adressering som i praksis gir uendelig adressering.
PDF –
Portable Document Format.
Portabelt DokumentFormat
er et postscriptbasert åpent format for dokumenter,
utviklet av Adobe, med kompatibilitet på kryss av programmer og plattformer.
PDF er gunstig dersom dokumentets utseende skal bevares uendret når det gjelder typografi, fonter, farger,
orddeling, linjedeling, sidedeling, illustrasjoner og layout.
Dette er utmerket for utskrift.
PDF er et sluttformat slik at det normalt ikke er mulig å arbeide videre med dokumentet.
PDF kan inneholde hyperlenker internt i dokumentet, eksternt til filer på maskinen og Internett-lenker.
HTML er bedre dersom logisk struktur er viktigst,
men i html kan utseende variere i ulike surfeprogrammer,
og med brukerstyrt CSS. HTML-filer er kontinuerlige uten sidetall,
mens PDF er sideorientert.
PDF er bedre enn Postscript for utveksling av dokumenter.
Gratis PDF-lesere finnes til de fleste plattformer.
PDF-formatet er offentlig tilgjengelig, kan brukes fritt, er avgiftsfri, plattformuavhengig, patentfritt.
– Spesifikasjonen eies av Adobe, som kontrollerer videreutviklingen og er således et åpent proprietært format.
Dette kan være en fordel ved enhetlig utvikling,
og utviklingen går raskere ved at en slipper godkjenning av en rekke instanser.
Piratkopiering –
De som kopierer et produkt får et bedre og mer fleksibelt produkt enn de som betaler.
De som betaler, og som dermed finansierer kunstnere og forlag, får et underlegent, låst produkt.
Et alternativ er å betale for varen,
samtidig som man laster ned det åpne alternativet.
Men i lovens øyne er man allikevel kriminell.
DRMs fungerer bare til unødvendig bry for lovlige kunder.
F.eks. at de tvinges til å se reklame.
Eller lange filsnutter om piratkopieringens farer.
DRM svekker produktkvaliteten.
Kombinert med at produkter uten DRM (piratkopier) som oftest er gratis,
har piratkopiene to konkurransemessige fordeler:
høyere kvalitet og lavere pris.
Postscript –
er et programmeringsspråk for dokumenter.
Standard for styring av store laserskrivere.
Postscript er et sluttformat slik at det ikke er mulig å arbeide videre med dokumentet.
– PDF er bedre enn Postscript for utveksling av dokumenter.
Mindre plass.
Raskere utskrift.
Bedre søkemuligheter.
Sikrere.
Kan skjøtes.
Sider kan fjernes.
Prestisjeprosjekter –
i det offentlige handler mer om å stille seg selv i en lukrativ vokterposisjon enn å formidle verdier til andre.
Et gjennomgående problem for det meste som finnes av offentlige data,
er at de reelle verdiene pakkes inn i prestisjeprosjekter som er mer til hinder enn hjelp.
F.eks. kan det være en bedre ide å heller utvikle gode, åpne datakilder (API-er) først.
Deretter kan andre ta seg av å lage omfattende nettløsninger rundt dette.
Istedet stiller de seg selv i en lukrativ vokterposisjon, heller enn å formidle verdier til andre.
Programvare –
(software) kan sees på som en matematisk formel.
Kvalitetsprogramvare krever god design og skikkelig implementasjon.
Selv om ideen er god og designet flott, kan programmet være verdiløst, dersom programmet er tregt, ustabilt og usikkert.
Kildekode som kan inspiseres av alle kan ofte gi bedre sikkerhet.
Programvarepatent –
Patent på programvare kan sees på som en juridisk sperre.
Programvare kan sees på som en matematisk formel.
Matematiske formler er ikke patenterbare.
Derfor bør heller ikke programvare kunne patenteres.
Det er f.eks. mindre ressurkrevende å komme fram til nye produkter innen IT,
sammenlignet med farmasøytisk industri.
Etter patentets utløpstid på 20 år vil de fleste programvareprodukter være utdatert.
– Et eksempel på patent innenfor bildebehandling er GIF,
som har fått et patentfritt alternativ i PNG.
– De fleste patenter er defensive patenter, hvor hensikten er å sikre seg mot at andre patenterer det samme.
Dersom det ikke var mulig med patenter på programvare,
ville det heller ikke være noen grunn til bruke ressurser på defensive patenter.
– En stor del av patentene som benytter rettsystemet er kriminelle,
hvor hensikten er å patentere noe banalt for å tilby forlik,
fordi det koster mer for motparten å forsvare seg i retten.
Lemelson Research Foundation var et slikt selskap.
Samfunnet er ikke tjent med å støtte opp om et patentregime som misbrukes.
– Programvarepatenter er en trussel mot åpen kildekode,
åpne standarder og fri konkurranse.
– Ideen og designet er verdiløs uten skikkelig implementasjon.
Patenteieren kan implementere ideen på en dårlig måte og utelukke konkurrenter.
Implementasjonen kan være treg, usikker, ustabil og uten konkurrerende alternativer.
– Hvis et patent er relatert til noe som er synlig fra utsiden, f.eks. en handlevogn eller en progresjonslinje vil en overtredelse være enkel å identifisere.
Patenter som relateres til interne funksjoner, som f.eks. minneadministrasjon, er vanskeligere å identifisere som overtredelser.
– Åndsverksloven gir tilstrekkelig beskyttelse mot plagiat av implementasjoner.
Prosjekt –
er en arbeidsform for en engangsoppgave.
Prosjekter er midlertidige.
Kan benyttes i forbindelse med uttesting av nye arbeidsmetoder, mulige tjenester og organisasjonsformer.
– Løsninger kan bli utviklet av en prosjektorganisasjon uten tilknytning til noen bedrift.
Organisasjonen oppløses etter prosjektet er gjennomført,
hvoretter kunden selv er ansvarlig for resultatet og forvaltningen.
– Prosjekter feiler ofte pga. kombinasjonen av mange faktorer.
Et problem er ofte at ledelsen blir opphengt i rapporteringen.
Tiden skal brukes på ledelse, i mindre grad på byråkrati.
– Prosjektstyringen
bør kontinuerlig vurderes mot budsjettet for å finne ut når det begynner å bli overskridelse.
Ved overskridelse må det vurderes tiltak ihht. omfang og funksjonalitet.
– Ved visse mellomrom må det gjøres vurderinger av personellbehov siden personalkostnader er den vesentligste bidragsyteren til kostnadssprekk.
– Utviklingsgruppen må orienteres kontinuerlig om hvordan man ligger an
slik at de tar eierskap og ikke overbelaster prosjektet med lite produktivt arbeid.
– Omfanget må vurderes.
Oppgaver i produktkøen fjernes eller legges til eller forskyves til neste versjon.
– Arkitektur og avhengighetsforhold til andre it-systemer kompliserer ofte prosjektutviklingen.
– Det kan være nødvendig å kjøre systemet i produksjon tidlig selv om det mangler funksjonalitet.
RAID –
Redundant Array of Independent Disks.
Redundant Array of Inexpensive Disks
kombinerer flere små rimelige disker slik at de får større kapasitet enn en enkelt stor disk. RAID-0.
Data lagres (stripes) ikke-redundant over flere disker.
Raskest og mest effektiv, men feil på en disk kan resultere i datatap. RAID-1 er speiling av disker, slik at hvis en disk havarerer så er alle data tilgjengelig på den andre.
Gir god ytelse og feiltoleranse. RAID-2 er for disker uten feilkorreksjon,
og er lite brukt fordi de fleste av dagens disker har innebygd feilkorreksjon. RAID-3 striper data på byte-nivå over flere disker,
med paritet på en disk. Egner seg til en-brukermiljø med store sekvensielle filer. RAID-4 striper data på blokknivå over flere disker, med paritet på en disk. Ved RAID-5 er paritet fordelt på flere disker. Egner seg for flerbrukermilø. Paritet sikrer at en kan gjenvinne feil på en disk.
DIMM – Dual Inline Memory Modules er sokkel for minnebrikker.
DIMMer har 72, 144, 168 eller 184 pinner.
Enkel eller dobbelsidig.
Raskere enn SIMM og kreves ikke parvis montering.
DDR – Double Data Rate SDRAM
er en minnetype som overfører data to ganger pr. klokkesyklus.
F.eks. betegnes en 133 mhz DDR minne som DDR266 eller PC2100.
PC2100 kommer av minnebåndbredden, at
det overføres 8 B 266 millioner ganger i sekundet som gir en gjennomstrømnignshastighet på ca. 2100 millioner B pr sekund = 2,1 gBps.
184 pinner.
FPM – Fast Paged Mode.
EDO – Extended Data Out DIMM.
DRAM – Dynamisk RAM er den vanligste typen RAM.
Må ha strøm for å holde på data og dataene må oppfriskes.
SDRAM – SDR Synkron DRAM (single data rate synchronous DRAM) har en klokkesyklus som er synkronisert med CPUen.
20% raskere enn EDO.
Ble introdusert i 1996 med Intels 430VX-brikkesett.
SGRAM – Synchronous Graphics RAM er grafikkminne som fungerer som SDRAM.
SO-DIMM – Small Outline DIMM.
Lavprofil.
144 pinner.
Brukes bl.a. i bærbare maskiner og iMac-er.
SIMM – Single Inline Memory Module.
Sokkel for minnebrikker.
30 pinners SIMM ble brukt på 286, 386.
På 486 og pentium-maskiner ble det brukt 72 pinners SIMM.
RIMM – Rambus Inline Memory Module. Sokkel for RDRAM.
RDRAM –
Rambus DRAM (eller DRDRAM – Direct RDRAM).
Overfører data to ganger pr. klokkesyklus slik som DDR. Dyrt.
Har ofte en kjølekappe.
ROM – Read-Only Memory. Permanent minne som ikke kan endres.
Cache er et hurtigminne for mellomlagring.
Virtuelt minne er at harddisken brukes som en utvidelse av minnet ved at det swappes og pages.
– Latens. CAS-latency. CLx.
x er antall klokkesykler fra data etterspørres til data er levert fra minnet.
Latens kan også måles i nanosekunder.
F.eks. kan minne med CL3 gi 5 ns latens avhengig av klokkehastigheten.
– Minnebåndbredde =
er bussbredde × hastighet.
F.eks. 128 biters bredde × 400 mhz minnebusshastighet / 8 = 6400 mBps.
– Med 32-biters minne-adressering kan en ha maks 2 GB minne
(eller maks 4 dersom minne deles mellom OS og applikasjoner).
Med 64-biters adressering kan en ha maks 4 GB minne uten deling mellom OS og applikasjoner.
Begrensningen ligger i brikkesettet.
– ECC. Error correcting code.
Dataintegritetskontroller en mekanisme for å korrigere minnefeil.
Brukes ikke på vanlige datamaskiner.
– Unbuffered. Ubufret minne er raskere enn registered.
– Buffered Registered.
Bufret minne senker overføringen med en klokkesykel.
Brukes ikke i vanlige datamaskiner.
Teksten blir «renere» dersom den er kodet i en åpen standard.
7-bits ASCII er det reneste og tolkes riktig av alle datamaskiner.
Men den dekker ikke alle tegn, bl.a. de norske spesialtegn som æøå.
ISO 8859-1 er standard for 8-bits tegn og bruker tegn fra 125 til 256.
Den er kompatibel med 7-bits ASCII og dekker norske spesialtegn som f.eks. æøå.
Men det er mange andre nasjonale og spesialtegn som ikke dekkes.
Derfor finnes det egne tegnsett som f.eks. ISO 8859-15, m.fl.
Unicode for alle verdens tegn er kompatibel med 7-bits ASCII og ISO 8859-1.
Tekst fra tekstbehandlingsdokumenter, som kopieres og limes inn i epost-meldingen, blir renere pga. at epostprogrammer følger standarder for tekstkoding.
Tekstvedlegg fra tekstbehandlingsprogrammer med lukkede formater forutsetter at mottakeren har samme programmet.
Da er det bedre å bruke RTF, ved å eksportere fra tekstbehandlingsprogrammet eller fra en teksteditor.
Enda bedre enn RTF, er PDF, HTML og ren tekst.
(Unngå proprietære formater.)
Små radiomerkelapper (brikker) som kan reflektere radiosignaler med en unik ID.
Kan brukes til å identifisere gjenstander, utstyr og folk.
F.eks. i varehus, for å holde styr på kasser og paller.
Uavhengig av optisk sikt.
Lengere rekkevidde enn f.eks. barcode strekkoder.
Flere gjenstander kan identifiseres samtidig.
Varetilgjengeligheten øker.
Tyveri minker.
Near Field Communication (NFC) er en form for RFID designet for personlig bruk, som kan komme til å bli brukt i mobiltelefoner.
Kompatibel med Felica, en teknologi som brukes i transportbilletter i Japan.
Datamaskin med redusert instruksjonssett benytter færre transistorer og er enklere, utvikler mindre varme, raskere, billigere og lettere å lage.
De mest brukte instruksjonene eksekveres fort.
Ulempen er at instruksjoner som er sjelden brukes må ha flere klokkesykler.
RTF –
Rik Tekst Format
kan brukes til dokumenter med enkel tekstformatering.
RTF-formatet er offentlig tilgjengelig, kan brukes fritt, er avgiftsfri, plattformuavhengig, patentfritt.
Spesifikasjonen eies av Microsoft,
som kontrollerer videreutviklingen.
RTF er derfor et åpent proprietært format.
Ok for enkle tekstdokumenter.
SATA –
Seriell-ATA,
introdusert i 2003,
er IDE over en tynnere kabel,
som gir enklere installasjon og bedre luftgjennomstrømning.
Båndbredden er 150 mBps.
Den gamle standarden blir i ettertid betegnet som P-ATA (parallell ATA).
Et ekstra kontrollerkort kan gjøre det mulig å installere SATA-disker i gamle maskiner med PATA-buss.
Ved hjelp av et adapter kan en installere gamle PATA-disker i nye maskiner med SATA-buss.
eSATA er en ny kobling til eksterne harddisker, basert på SATA,
med samme ytelese som intern hardisk.
Sensorer –
Bedre og billigere
batteriteknologi,
radioteknologi,
sensorteknologi og miniatyriseringsteknologi
gir en rivende utvikling
av ulike typer sensorer.
Et eksempel er trådløse blodtrykksmålere
som bruker lavenergi Bluetooth-kretser
for å sende og motta signaler.
Silikon –
syntetisk stoff som inneholder silisium og oksygen.
Brukes bl.a. til tetningsmasse og som inplantat i pupper.
På engelsk heter dette silicone (legg merke til e-en på slutten).
SiO2 –
Silisiumdioksyd,
kiselsyre eller kvarts er et vanlig mineral i bergarter.
Et krystall av SiO2 kan vibrere like stabilt som et kvartsur.
Lenke: caplex.net
I utviklingsløpet er det en sprint der ett behov skal realiseres.
I tid kan sprinten vare et par uker.
Fordelen er at metoden er testdrevet ved at behovet realiseres og testes før det igangkjøres.
Smidig passer hvor prosjekteier er aktivt med for å kvalitetssikre at det er de riktige behovene som realiseres, og når resultatene kan iverksettes umiddelbart etter godkjenning.
F.eks. web-applikasjoner hvor det er realisering av tjenester som ikke tidligere er definert.
SSD er i ferd
med å overta
for vanlige
harddisker.
SSD –
Solid State Disc
er en lagringsenhet som inneholder en type flash-minne, uten bevegelige deler,
som beholder informasjonen selv om strømmen kobles fra.
NVMe-baserte SSD-er benytter PCI Express som grensesnitt.
Standarder kan være åpne (eks. HTML), delvis åpne (eks. PDF) og lukkete proprietære standarder (eks. Microsoft word.doc).
Industristandarder (faktiske standarder, de facto standarder) kan være både åpne som Adobe PDF og lukket som Microsoft word.doc.
Eksempler på standardiseringsorganisasjoner ISO, ITU (tele), ANSI (amerikansk).
Stordata –
Big Data er pålitelighet informasjon med høyt volum, variasjon og hastighet.
– Volum: Tilgjengelig data øker i omfang – IBM estimerer at det innen 2020 kommer til å genereres 2,3 trillioner gigabyte data hver dag, som tilsvarer 107 millioner blue-ray disker eller 4,2 milliarder fulle CD-er.
– Variasjon: Ulike typer data er tilgjengelig fra en rekke ulike datakilder - 400 millioner Twitter-meldinger sendes hver dag, og stadig flere datakilder kobles opp mot internett og genererer informasjon.
– Velocity (hastighet): Data er tilgjengelig raskere enn før og vi ønsker at dataene er tilgjengelige i tilnærmet sanntid.
Veracity (pålitelighet), viktigheten av å kunne stole på dataene
og usikkerhet knyttet til kvaliteten.
TCO –
Total Cost of Ownership.
Totalkostnad er samlede levetidskostnader og inkluderer f.eks. brukskostnader, installasjon og oppdatering av programvare og drivere, plunder med å få periferienheter til å fungere, feil, krasj, vedlikehold, produktivitet, brukervennlighet og bruktverdi.
TCO-sertifisering –
for bærekraftig IT-utstyr
gjøres av organisasjonen TCO Development,
eid av det svenske Tjänstemännens Centralorganisation.
høsten 1982. TCOs daværende datagruppe startet diskusjoner om
produkttesting av datamaskinskjermer.
Pga. at stadig flere hadde blitt rammet av belastningsskader og synsproblemer som følge av arbeid ved skjermer.
1992. Merkeordningen ble etablert med TCO ’92,
som krevde at PC-skjermer skulle ha en energisparende hvilemodus.
Siden 1992 har det hvert tredje år blitt utgitt nye spesifikasjoner.
Desember 2018.
Åttende generasjonen av TCO Certified
er et stort skritt noen mot en bærekraftig livssyklus for IT-produkter.
Tegnkoding –
En fil består av åtte biters byter (B) som kan tolkes som tall fra 0 til 255.
Et åtte biters tegnsett tilordner bokstaver og tegn til disse tallene.
Fordelen er at det er en byte og ett tegn.
Ulempen er at de er begrenset til 256 tegn.
Unicode koder alle verdens tegn, men kan bruke flere byte pr. tegn.
Problemet med åtte-biters tegnsett er at det finnes mange av dem,
og hvis filen selv ikke har informasjon om det er det ingen annen mulighet enn å prøve det ut.
Alle åttebiters tegnsett sammenfaller for ASCII-tegnkodene 0-127 med det engelske alfabetet A-Z, tall og spesialtegn.
Den vanligste tegnkoding for Unicode er UTF-8 som bruker en byte for tegn med kode 0-127.
For høyere koder brukes to eller flere byte.
Hvis en UTF-8-kodet fil leses som Latin-1, vil norske tegn sees som to tegn, hvorav det første er Ã.
Macintosh brukte tidligere et eget tegnsett som heter Mac OS Roman.
Linjeskift er CR.
Anbefales ikke.
Latin-1 er standard åttebits tegnsett i vår del av verden,
og det anbefales om en ikke vil bruke utf-8.
CP-1252 (Windows Latin-1) brukes normalt av Windows,
er en utvidelse av Latin-1.
Det er kodene 128-159
som ikke brukes til skrivbare tegn i latin-1,
som har tolkninger i CP-1252.
Linjeskift er CR LF.
Anbefales ikke brukt av kompatibilitetshensyn.
I epost skjer konverteringen fra tegnsett automatisk.
Hvis en f.eks. limer inn et tekst fra et dokument, så konverteres og kodes det riktig i epostprogrammet.
I rene tekstvedlegg kan det imidlertid bli problemer,
fordi det ikke ligger informasjon om tegnkodingen i selve tekstdokumentet.
Tekster –
har alltid stått i relasjon til hverandre.
(Den etymologiske betydning av «tekst» er «vev».)
Å lese tekster krever læring.
Når man leser en ny tekst, danner alle de tekstene man tidligere har lest, en nødvendig forståelsesbakgrunn.
«Genre», «tradisjon» og «nasjonallitteratur» er kategorier som knytter sammen tekster.
Tekster refererer også til hverandre direkte, for eksempel i faglitteraturens henvisninger til annen litteratur i bibliografier og fotnoter.
–
Hypertekster i papirmediet har eksistert lenge. The Canterbury Psalter fra 1140-tallet er bare ett eksempel på hvordan man har fått det til ved å plassere flere tekster og tekstvarianter innenfor samme fysiske dokument.
Papirmediet understøttr ikke hypertekst,
fordi hvert dokument er en atskilt fysisk gjenstand uten forbindelser til neste.
Ved sine aktiviserbare koblinger understøtter derimot datamaskinell hypertekst disse relasjonene.
Samtidig framheves relasjonene og får større tyngde. Leseren ser etter dem og utforsker dem i større grad.
Turing var sentral i arbeidet
med å knekke tyske kodemaskiner
under andre verdenskrig.
Professor Alan Mathison Turing –
var en britisk matematiker
som la det teoretiske matematiske grunnlaget
for de første digitale programmerbare
elektroniske datamaskiner.
Han var sentral i arbeidet med å knekke de tyske Enigma-kodene,
som var avgjørende for å snu krigslykken under andre verdenskrig.
23.06.1912. Født i London.
Studerte ved Kings College i Cambridge.
PhD ved Princeton i New Jersey, USA.
1936-1937.
Arbeidet med de teoretiske prinsippene for programmerbare datamaskiner.
Maskiner som følger disse prinsippene kalles Turingmaskiner.
Under krigen ledet han dekodingen av de tyske Enigma-kodene i Bletchley Park.
Uten dette ville ubåtkrigen blitt anderledes.
1944. Bidro til å konstruere verdens første programmerbare digitale datamaskin, «Colossus»
med 1600 radiorør.
1945 Mottok utmerkelsen OBE (Order of the British Empire).
Innsatsen og arbeidet forble hemmelig til 1970-tallet.
1946. La frem grunnprinsippene for moderne datamaskiner.
I 1947 oppfant han den første sjakkmaskinen.
Pioner på kunstig intelligens.
Turing-testen er en test for å avgjøre om en datamaskin er intelligent.
1952. Turing gikk til politiet og anmelte et innbrudd i leiligheten i Manchester.
Da politiet kom, gjorde han ingen hemmelighet av at han hadde en homoseksuell elsker boende i leiligheten.
Han ble tiltalt for grov uanstendighet ifølge lov av 1885.
Han ble dømt for homofil praksis som den gangen var ulovlig i Storbritannia.
Dermed mistet han sikkerhetsklareringen
og muligheten til å jobbe videre med kryptografi og hemmelige tjenester.
Han ble dømt til å undergå psykiatrisk behandling.
Han ble tvunget til å gjennomgå hormonbehandling for å bli «kurert» for sin legning.
Han fikk injeksjoner av østrogen ved påtvunget behandling.
Denne behandlingen gjorde ham impotent og overvektig og han gikk inn i en depresjon.
Den 07.06.1954 dyppet han et eple i cyanid og spiste flere biter.
Han døde for egen hånd, bare 42 år gammel.
Sommeren 2012. Britiske parlamentarikere framla et forslag om posthum benådning
og at det gis en offisiell unnskyldning.
Problemet er å gi benådning for å angre effekten av lovgivning som nå anerkjennes som gal.
Turingmaskin
–
består av en uendelig lang tape og et lese- og skrivehode tilknyttet en tilstandsmaskin.
Tape
…
…
-3
-2
-1
0
1
2
3
…
…
Tape
↑
Lese-/skrivehode
Tilstands- maskin
En Turingmaskin
består av en uendelig lang tape og et lese- og skrivehode tilknyttet en tilstandsmaskin.
Tapen er inndelt i diskrete felter som kan inneholde tegn.
De enkleste maskinene er binære og har bare to tegn, 0 og 1.
Skrivehodet kan lese og skrive til posisjoner på tapen.
Tapen symboliserer en uendelig stor hukommelse.
Tilstandsmaskinen er et register som inneholder instruksjoner om bevegelse av skrivehode og informasjon om neste tilstand.
Tilstandene utgjør en algoritme eller oppskrift og tilsvarer programvaren i en datamaskin.
Tilstandsmaskinen har et endelig antall tilstander
og kan tegnes som et flyt-diagram hvor inndata bestemmer bevegelsen mellom tilstander.
Maskinen begynner i en start-tilstand.
Når et tegn leses fra tapen skjer to ting.
Tilstanden i maskinen sier hva som skal skrives til tapen
og hva neste tilstand er.
Etter en tid ender tilstandsmaskinen i en slutt-tilstand og
resultatet av beregningen står skrevet på tapen.
Turingmaskiner er teoretiske modeller for det som kan kalles ‹mekanisk utførbare algoritmer›.
Maskinen kan løse like vanskelige problemer som den mest avanserte datamaskin,
dersom den får nok tid på seg.
Endelige tilstandsmaskiner har tradisjonellt blitt brukt til syntaks-analyse.
– Algoritmer kan brukes til å produsere tilfeldige tall, i den forstand at det i ettertid kan være vanskelig å avgjøre om de er laget av en algoritme.
Turing-testen –
er en test for å avgjøre om en datamaskin er intelligent.
Den går ut på at når et menneske kommuniserer med en maskin via en terminal,
og ikke klarer å avgjøre om det er et en maskin eller menneske i den andre enden,
da er maskinen intelligent.
Unicode –
er en universell tegnkoding med alle verdens bokstaver og tegn samlet i ett tegnsett.
Tidligere var det problemer med å utveksle dokumenter skrevet på ulike språk, pga. ulike standarder for mapping av tegnene 128 til 256.
Og det var det nesten umulig å bruke flere språk i samme dokument.
De første 128 tegnene er identisk med ASCII.
De første 256 tegnene er identisk med ISO 8859-1, bortsett fra det ubrukte området i 8859-1.
Unicode koder bare ren tekst. Formateringer (fancy tekst) må legges inn utenom (eks. skriftstørrelse, type, fet, kursiv, linjeavstand, osv.).
For hvert tegn finnes en representativ glyff.
ISO 10646 definerer UCS som et 31-bits tegnsett, (dvs. mulighet for over to milloner tegn).
UCS-4, UCS-4LE, UCS-4BE, UTF-16, UTF-16BE, UTF-16LE, UTF-32, UTF-32BE, UTF-32LE er ulike måter å lagre Unicode.
Noen bruker fire byter pr. tegn. UCS-2 bruker to byter pr. tegn.
Notasjonen for Unicode-tegn er på formen U+nnnn hvor nnnn er et firesifret heksadesimalt tall.
Tallet kan brukes direkte i html, (slik: &#xnnnn;).
CGA (Color Graphics Adaptor) har 320×200 oppløsning.
QVGA (quart VGA) har 320×240 oppløsning.
HVGA (halv VGA) har 480×360 oppløsning.
EGA (Enhanced Graphics *** Adaptor ***) har 640×350 oppløsning.
VGA (Video Graphics Array) har 640×480 oppløsning. (4:3)
PAL har 768×576 oppløsning i 4:3-format.
SVGA (Super VGA) har 800×600 oppløsning 4:3-format.
4 bit pr piksel gir 16 farger.
XGA (Extended Graphics Array) har 1024×768 oppløsning i 256 farger. (4:3)
XGA+ (Extended Graphics Array pluss) har 1152×864 (= 995328 piksler) i 4:3-format.
SXGA (Super XGA) har 1280×1024 oppløsning (= 1,310720 megapiksler) i 5:4-format.
Kan vise to A4-sider ved siden av hverandre i 72ppt.
På midten av 80-tallet passet størrelsen
til en 1,25 MB minnebrikke (8 bits fargedybde).
SXGA+ (Super XGA pluss) har 1400×1050 oppløsning. (4:3)
QHD-oppløsning (2560×1440 piksler) er vanlig på 27"&xxx; skjermer.
QXGA (Quad XGA) har 2048×1536 oppløsning. (4:3)
Har fire ganger så mange piksler som XGA.
QSXGA (Quad Super XGA) har 2560×2048 oppløsning (= ca. 5,2 megapiksler) i 5:4 format.
QUXGA (Quad Ultra XGA) har 3200×2400 oppløsning (= ca. 7,7 megapiksler) i 4:3 format.
16:10-bredskjermer (eller 1,6):
HVGA (halv VGA) har 480×270 oppløsning.
UXGA (Ultra XGA) har 1600×1200 oppløsning. (4:3)
Fire ganger så stort areal som SVGA. (Kalles også UGA.)
UHD (tidligere 4K) har en oppløsning som er fire ganger full-HD.
(3840×2160 piksler.)
WXGA+ (Wide XGA+) har 1440×900 oppløsning.
WXGA (Wide XGA):
– 1280×800 oppløsning i 16:10-format på dataskjermer.
– 1366×768 oppløsning i 16:9-format på TV-skjermer.
– 1280×768 oppløsning i 15:9-format.
WSXGA (Wide Super XGA) har 1680×1050 pikslers oppløsning (= ca. 1,8 megapiksler) i 16:10-format.
WSXGA+ (Wide Super XGA+) har 1680×1024.
WUXGA (Wide Ultra XGA) har 1920×1200 widescreen-oppløsning
i (= ca. 2,3 megapiksler) i 16:10-format.
WQXGA (Wide Quad XGA) har 2560×1600 oppløsning (= ca. 4,1 megapiksler) i 16:10 format.
WQSXGA (Wide Quad SXGA) har 3200×2048 oppløsning (= ca. 6,6 megapiksler) i 25:16-format.
Fire ganger så mange piksler som WUXGA.
WQUXGA (Wide Quad Ultra XGA) har 3840×2400 oppløsning = 9216000 piksler (= ca. 9,2 megapiksler) i 16:10 format.
16:9-bredskjermer (eller ca. 1,78:1)
er det beste formatet for visning av film:
HVGA (halv VGA) har 480×270 oppløsning.
1920×1080 (Full HD, 1080p) er standard for HDTV (= ca 2 megapiksler) i 16:9-format.
WQHD (Wide Quad High Definition) har 2560×1440 oppløsning
(= ca. 3,7 megapiksler) i 16:9-format.
Fire ganger så mange piksler som 720p HDTV video.
På større skjermer kan bredskjerm gi færre piksler.
F.eks. har UXGA større areal og flere piksler enn WSXGA.
Voksskriver –
virker ved å deponere smeltet voks på papiret.
En fordel med dette er at utskriften holder samme kvalitet, uavhengig av hva slags papir man benytter. Det gir anledning til å satse på resirkulerbart papir.
Voksen leveres i form av brikker, én type for hver av fargene sort, gult, blått og rødt.
Man fjerner emballasjen rundt brikken og slipper den i et spor.
Det er ett spor for hver farge, og man kan ha flere brikker i hvert spor.
Er et spor i ferd med å gå tomt for farge, slipper man ned en ny brikke, uavhengig av om en utskrift er i gang eller ikke.
Voksen farger ikke av på den som håndterer brikken.
Voksen inneholder ikke giftstoffer,
slik at eventuelt overflødig voks er husholdningsavfall, ikke spesialavfall.
Voksskriveren har også betydelig færre slitasjedeler og et lite servicebehov. Ingen trommel eller fuse skal skiftes ut, kun en rensemodul etter rundt 200000 utskrevne sider.
30% lavere strømforbruk ved utskrifter.
Fargeutskrifter er 60% rimeligere.
Ingen retur av tomme beholdere.
En fargeutskrift i voks koster i underkant av 12 øre.
En fargeutskrift fra laser kommer på 45 øre.
Høy kvalitet, rimelige utskrifter og enkel håndtering. Solide maskiner.
Word –
er et eksempel på et godseid proprietært lukket ufritt dataformat, eid av av en privat organisasjon.
Word-formatet er forøvrig ikke ett, men mange formater, f.eks. Word 2.0, Word 6.0, Word for Mac, Word X, Word 2004, Word 97, Word XP, m.fl.
Formatet er ikke foroverkompatibelt.
Dvs. at gamle versjoner ikke kan ikke lese nyere versjoner.
Bakoverkompatibiliteten kan også være problematisk,
ved at nye versjoner ikke kan lese gamle.
Formatet er ikke offentlig tilgjengelig.
De som lager programmer som skal lese Word-dokumenter må basere seg på reverse engineering, som i flere land er en metode som er forbudt ved lov.
Word dokumenter:
Kan inneholde makrovirus.
Tar stor plass.
Egner seg ikke til lagring, pga mange hemmelige og inkompatible formater.
Til sammenligning gir åpne dokumentformater som ren tekst, HTML, PDF m.fl. varige dokumenter som kan leses for ettertiden.
(Microsoft Office kan bruke ODF som arbeidsformat vha. plugin.)
DRM kan forsterkes av et lovverk som gjør det forbudt å bryte sperrene for kopiering til privat bruk.
Betalende kunder får begrensninger i forhold til tidligere,
mhp. til privat-kopiering, innlåsing i godseide formater i segmenterte beskyttede markeder, hvor det må betales omigjen og omigjen for det samme, gjennom planlagt foreldelse og inkompatible formater.
F.eks. kan det bli forbudt å bryte sperrene for kopiering til privat bruk, sikkerhetskopiering, samt avspilling på ulike avspillingsutstyr.
Åpen kildekode –
«Fri programvare», (Open Source), kjennetegnes ved at kildekoden:
1. Er åpen for innsyn.
2. Kan modifiseres av alle.
3. Kan gjenbrukes i annen programvare.
4. Kan fritt distribueres til andre.
(5) GPL (GNU public license) har ett krav til, nemlig at også avledet programvare skal være åpen.
Fordeler med åpen kildekode:
– Feilretting. Mange har innsyn i koden slik at feil oppdages og rettes lettere og programmet blir sikrere.
– Bakdører. Det er relativt enkelt å oppdage bakdører.
(Til sammenligning er det enkelt å legge inn bakdører i lukket kildekode, uten at noen merker det.)
– Det er ikke økonomiske motiver bak selve koden.
– Utviklingskostnadene er spredt på mange aktører som utvikler på dugnad.
– Utviklingsmodellen har innsyn og bidrag fra mange ulike aktører.
Arbeidsmodellen er tilpasset Internett og en desentralisert måten å jobbe på.
Mange bidrar til koden av sin egen fritid, og fra der de bor eller jobber.
Det legges til rette for en bred diskusjon og analyse av koden.
Det er en tidsbesparende, effektiv og ressursvennlig måte å jobbe på.
– Programkomponenter og kunnskap kan overføres og gjenbrukes i annen programvare.
– Fremtidsrettet kode, fordi den er uavhengig av enkeltaktører.
– Ingen lisenskostnader.
– Åpen kildekode er ikke nødvendigvis «gratis» og det er ikke krav om støtte for åpne standarder.
Kommersielle programvareselskap distribuerer sjelden kildekode,
fordi det gir konkurrenter innsyn.
Opphavsretten gjelder for fri programvare.
Brukeren eier ikke programmet, men har eksemplareierskap ved at brukeren har rett til sin kopi ihht. lisensbetingelsene.
Delt kildekode oppfyller bare punkt 1 over, og gir ikke rett til å benytte koden, eller å rette opp feil.
Det skal rapporteres til programutvikleren,
som velger hvordan det skal behandles.
(Til sammenligning er lukket kildekode en forretningsmodell,
fordi det er i forretningens interesse å hemmeligholde koden
slik at ingen andre kan kopiere den og tjene penger på å lage et konkurrerende program.
Noen få mennesker kjenner koden og bidrar til den
og er ansatt i et firma for å lage kode til nettopp det.)
Åpne standarder –
for programvare og kommunikasjoner retningslinjer for lagring og utveksling av data.
Det kreves at standarden er:
– Offentlig tilgjengelig spesifikasjon.
– Kan brukes fritt.
– Avgiftsfri.
– Plattformuavhengig.
– Patentfritt.
Referanseimplementasjoner er ikke et krav.
(Ulike lisenser nyanserer punktene over litt ulikt.)
Organisasjonsform.
Bør forvaltes av ikke-kommersielle internasjonale organisasjoner, som ikke favoriserer enkeltbedrifter.
Alle bør ha mulighet til å sende tilbakemeldinger, delta i et diskusjonsforaog lese endringsloggen.
Dette gir leverandøruavhengighet og samvirke på tvers av produkter. Forbrukerne får bedre muligheter for å velge mellom konkurrerende produkter.
Positive virkninger kan være:
Færre uheldige nettverkseffekter, (sammenlignet med proprietære standardersom lett fører til at en dominerende aktør blir enda mer dominerende).
Bedre informasjonsutveksling mellom ulike programmer fra forskjellige produsenter.
Plattformuavhengighet.
Tilgjengelighet. Lavere priser.
Bevaring av informasjon for ettertiden, (f.eks. kan ASCII-filer fra 60-tallet fortsatt leses av dagens maskiner).
Bedret konkurransesituasjonen fordi en dominerende aktør ikke så lett kan utelukke andre.
Deltakelse fra dyktige innovative mennesker, som bidrar til at dårlige funksjoner blir borte og at nye viktige funksjoner kommer til.
Negative virkninger kan være:
Kan virke konserverende og innovasjonshemmende, fordi endringer krever godkjenning av en rekke aktører med forskjellig agenda. (En proprietær standard fra en bedrift kan endres raskere og lettere.)
Eksempler på åpne standarder: HTML (web), XML, PDF (dokumenter), GSM (mobil), MP3 (musikk), MPEG (film).
PDF-formatet er offentlig tilgjengelig, kan brukes fritt, er avgiftsfri, plattformuavhengig, patentfritt.
Spesifikasjonen eies av Adobe, som kontrollerer videreutviklingen.
PDF er således et åpent proprietært format.
RTF er et annet åpent proprietært format forvaltet av Microsoft.
Og Java er kontrollert av Sun.
Om formateieren skulle gå konkurs eller gi opp formatet, kan hvem som helst lage en leser ut fra publiserte spesifikasjoner, slik at en er sikret lestbarhet i framtiden.
«Embrace and extend»
er et triks som brukes for å korrumpere åpne standarder.
Det utvikles tillegg til åpne standarder som bare egne programmer støtter.
Et eksempel er html-filer laget av MS-Word, som inneholder HTML-elementer ikke er definert i W3C-standarden,
men som fungerer ypperlig i MSIE.
3D-skrivere –
kan bygge opp 3-dimensjonale strukturer lag for lag.
Teknikken ble først utviklet på 1980-tallet, og fikk navnet “3D-printer” på 1990-tallet.
For første gang i verden 3D-printet en amerikaner et funksjonelt skytevåpen.
3D-printere miniatyriserer, automatiserer og effektiviserer produksjon på en så dramatisk måte at det gjør produksjonsmidlene i samfunnet tilgjengelig for alle.
Innen 30 år er det meget sannsynlig at man for en billig penge kan 3D-printe helt fra molekylnivå til store strukturer som hus.
Man kan trolig også printe med alt fra plast og karbonfiber til metall.
I dag kan visse typer kjemikalier lages.
I fremtiden er det trolig at man kan lage de aller fleste legemidler (og narkotiske stoffer) hjemme i sin egen stue.
3D-printing er den nye trykkekunsten for atomer, og trykkefrihet vil få en ny betydning.