Ad hominem –
av latinsk ‹mot mannen› er en tankefeil
som retter oppmerksomheten mot personen
som fremfører et argument eller standpunkt,
snarere enn mot selve argumentet.
– F.eks. avvises argumentetet
pga. irrelevante fakta om personen
som legger fram argumentet.
– Feilen er at personens egenskaper overføres til
de argumentene vedkommende framfører.
– Eller at personens karakteregenskpaer er relevant når argumentene skal vurderes.
Aksiomer –
er grunnleggende setninger
som brukes som startregler
for å utlede nye setninger.
Aksiomer og definisjoner
kan være meningsfulle eller ikke, i en gitt sammenheng.
De er verken rett eller feil og
blir verken forklart eller bevist,
men er grunnlaget for beviser.
– Filosofiske aksiomer er grunnleggende selvinnlysende, uunngåelige sannheter.
I filosofi er begrepet ‹bevissthet› grunnleggende aksiomatisk.
– Matematiske aksiomer har ikke nødvendigvis noe med virkeligheten å gjøre.
– Gödels ufullstendighetsteorem sier at alle aksiomsystemer er ufullstendige.
Aktiv dødshjelp –
Eutanasi. Barmhjertighetsdrap. Selvbestemt død.
– Ethvert individ bør ha full rett til å styre sitt liv,
inkludert retten til å ta sitt eget liv
og retten til å få hjelp til å gjennomføre en slik beslutning.
– En variant er at legen tar pasientens liv vha. en injeksjon.
– En annen variant er legeassistert suicid (legeassistert selvmord).
Det innebærer at legen skriver ut dødelig medisin, som pasienten selv tar.
Dette er en modell som vil hjelpe svært mange, og ingen leger som «tvinges til å drepe».
Alexandria –
var antikkens største bibliotek og senter for vitenskap og kultur.
Det besto av et stort bibliotek
i det kongelige slott i bydelen Brucheion,
og et mindre ved helligdommen Serapeion
i bydelen Rhakotis.
I 283 fvt. ble biblioteket grunnlagt av kong Ptolemaios 1 for å samle,
systematisere og katalogisere hele den greske litteraturen og gjøre
Alexandria til et lærdomssenter.
Utbygd av Ptolemaios 2 som var konge fra 285 til 246 fvt.
Biblioteket ble ledet av bla. Eratosthenes og Aristarkhos fra Samothrake.
I 47 fvt. ble samlingene delvis ødelagt ved brann
da Cæsar beleiret Alexandria.
Da talte de ca. 700000 bokruller.
Anekdotiske bevis
–
er en form for tankefeil der en «viten» bygger på et enkeltstående tilfelle
(eller et begrenset antall tilfeller)
som ikke kan bestrides.
– Beviset er logisk ugyldig; fordi det ikke representerer det typiske.
Statistisk bevisføring kan f.eks. gi et riktigere bilde.
– Tolkning er et aspekt som kan påvirkes; f.eks. egeninteresse og kognitiv dissonans
og at menneskehjernen husker oppsiktsvekkende historier bedre enn dagligdagse.
– Eksempel 1:
Hvis bestefar har røkt siden han var 14 år,
og fremdeles er i live som 96-åring,
kan det fremlegges som et anekdotisk bevis
på at røyking ikke er helseskadelig.
– Eksempel 2:
Hvis en deltaker i en demonstrasjon er kriminell, kan alle fremstilles som kriminelle.
– Eksempel 3:
Anekdotisk bevisføring
brukes innen markedsføring av f.eks.
kosttilskudd, slankemidler, osv.
Positive historier fremheves
og effekten settes i sammenheng
med behandlingen,
uten at det resonneres
over andre forklaringer.
Angst
–
er definert som objektløs;
i motsetning til frykt som er objektsspesifikk.
Vi kan ha frykt for en trussel som som vi kan se,
mens angst er når man ikke vet hvorfor man er redd.
Det er ingen trussel å se, men likevel er man redd.
Apriori-deduktiv metode
–
består i å kombinere a priori sannheter med deduksjon,
for å kunne utlede nye sanne utsagn.
Et problem er at metoden forutsetter riktige premisser.
Apriori-deduktiv metode brukes av rasjonalister,
men også av religiøse og andre skrullinger.
De to siste glemmer å sjekke om
de grunnleggende premissene er riktige.
Hvis en velger feil premisser ender man opp med
ren og skjær fantasi og virkelighetsfjerne teorier,
som til forveksling
høres ut som logiske argumenter,
men som i realiten bare er logisk poesi.
Men selv om de grunnleggende premisser er sanne,
kan de inneholde skjulte antagelser som er usanne.
Disse kan kun oppdages gjennom observasjon og testing mot virkeligheten.
Det glemmer religiøse, sosialister og andre skrullinger av ulikt slag.
Det er heller ikke helt sikkert
at man kan vite noe helt sikkert
som selvinnlysende sannheter
som ikke trenger noen observasjoner og testing mot virkeligheten.
Det man vet er at mange skrullinger i verden
har benyttet seg av apriori-deduktiv metode
og endt opp med virkelighetsfjerne teorier.
Bevis –
begynner fra et minimalt antall premisser av størst mulig enkelhet.
Disse grunnleggende premissene kalles aksiomer.
Enkelheten er så grunnleggende og innlysende
at det er umulig å tvile på dem.
Bevisføringen blir deretter foretatt
deduktivt ved ett logisk skritt av gangen.
Hvert enkelt trinn er ugjendrivelig og ofte enkelt og innlysende.
Når man beveger seg fra enkle og innlysende premisser
gjennom enkle og innlysende slutninger
kan man komme fram til konklusjoner
som ikke er enkle i det hele tatt,
og slett ikke innlysende.
Bare i teoriverdenen,
som f.eks. i logikk og matematikk,
kan en ha sikre grunnleggende aksiomer,
for der lager man dem selv.
Boken –
brukte århundrer på å få et standardisert utseende.
Titler, indekser, innholdsfortegnelser
og bruken av fonter og skrifttyper
er alle presentasjonstekniske grep
for å tolke og navigere i trykt informasjon.
Definisjon –
er ord som symboliserer og avgrenser en mengde.
Begreper defineres ikke.
En definerer ord som avgrenser begreper.
Man kan ha begreper uten ord som definerer dem.
Hensikten er å klargjøre hva som menes
slik at en kan snakke sammen og forstå hverandre.
Aksiomer og definisjoner kan være meningsfulle eller ikke, i en gitt sammenheng.
De er verken riktig eller feil, men kan være nyttig eller unyttig for et gitt formål.
Aksiomer og definisjoner bevises ikke, men er grunnlaget for beviser.
Måten å definere på kan være feil.
(Realdefinisjoner, dvs. en logisk måte, er alltid riktig.)
Demokrit –
(460–370 fvt.)
sa at det finnes bare en slags ting:
små udelelige partikler (atomer) som svever rundt i et tomt rom.
Bevegelsene er utelukkende mekanisk bestemt.
Universet er et slags gigantisk biljardspill
der alle bevegelsene er bestemt av de kollisjonene som oppstår.
Atomene er av samme slags materie, men har ulik form og størrelse.
Ting oppstår ved at atomene klumper seg sammen.
Visse typer atomer har lett for å hekte seg i hop, og andre ikke.
Dialektikk –
kan være en intellektuell undersøkelse
som foregår vha. dialog
der man begynner med konkreter
og resonnerer og diskuterer
seg induktivt frem til mer generelle slutninger.
[Aristoteles dialektikk]
Dette gjør det mulig å studere et problem
eller fenomen fra en rekke ulike perspektiver eller innfallsvinkler.
Problemet er at denne definisjonen
er så bred at de fleste filosofer faller innenfor denne.
Og den er for upresis til at det har noen verdi.
Diskriminering –
Det er bare mulig å diskriminere konkrete enkeltmennesker.
Grupper er abstraksjoner og er ikke mulig å diskriminere.
– Det er en kollektivistisk tankefeil
at det er mulig å diskriminere grupper.
– Det er en kollektivistiske tankefeil
at man kan gjennomrette tidligere urettferdige handlinger
mot noen konkrete enkeltmenneske fra i går,
ved å gjennomføre tilsvarende urettferdige handlinger
mot andre konkrete enkeltpersoner fra i dag.
F.eks. ved å lage seg en fantasi
om at det undertrykte fra i går
er fra én gruppe;
og at den undertrykte fra i dag
er fra den undertrykkende gruppen.
Det er ganske enkelt en kollektivistisk feilslutning.
Diskutering –
er å kommunisere for å forsvare eller
korrigere meninger.
Formålet med diskusjoner er å avgrense og presisere begreper,
for så å benytte begrepene som premisser for å argumentere
til støtte for et standpunkt.
Diskusjoner handler nesten alltid om
at den ene forsøker å få den andre til å
tilta sitt syn i en sak.
For å få til dette finnes to hovedmetoder i argumentasjonsteorien:
apell til fornuft eller til følelser.
Det fine med fornuft,
er at det ut fra gitte premisser kan bli mulig å vise at et gitt standpunkt er det mest holdbare.
Ulike skrullinger tror at diskusjon handler om å gjenta egen overbevisning til det kjedsommelige,
uten holdbare argumenter.
I spørsmål om hva som er sant rangerer fornuft, logikk og belegg over følelser.
For eksempel kan noen ha henfalt til et standpunkt
fordi de har et korrupt følelsesliv.
Det er vanlig at dårlige mennesker
flokker seg sammen for å finne enighet
om at det er verdens skyld
at de er dårlige mennesker.
Dumme mennesker –
forstår ikke hva som blir sagt,
og klarer ikke å skille på informasjon.
Dumme mennesker lar følelsene ta kontrollen over seg,
og føler seg hjemme i kollektivistiske gruppetenkerleire.
Det er helt alminnelig for dårlige mennesker å flokke seg sammen for
å finne enighet om at det er verdens skyld at de er dårlige mennesker.
– Skjellsord inngår i klassen ‹mening›.
Meninger har ikke noen som helst verdi i fornuftig diskusjon
uten at de står til holdbar argumentasjon.
Det er fullstendig uproblematisk å kalle noen for idiot,
i argumentasjonsteoretisk forstand,
så sant det ikke forsøkes benyttet som argument for et standpunkt.
Et typisk tegn på idioti er mangel på evne til å forstå ting.
Det er fordi mangel av tegn, er et tegn på mangel.
Å kalle ting ved sitt rette navn,
fordi veldig mange av dem som kalles ‹idiot› er i virkeligheten idioter,
når idiot betyr å ha IQ under 70, og selv om de ikke har så lav IQ,
så er det heller ikke galt å kalle noen for idioter,
men tolkes slik at nå benyttes den mer omgjengelige definisjon av ordet,
nemlig som et synonym med ‹dum›.
– Dunning-Kruger effekten
sier at de dummeste
overvurderer sine evner.
– I dumhet ligger det at man ikke forholder seg
til virkeligheten eller sannheten.
Man ser ikke eller vil ikke se sin egen begrensning.
Falskt alternativ –
er en logisk feil
som innebærer at man legger frem
færre alternativer enn de
som virkelig finnes.
F.eks. kan alternativene
være forbud eller statlig
monopol på cannabisdyrking.
Et tredje alternativ
kan være et system hvor denne
rusgiften ikke er forbudt, men tillatt.
Og hvor voksne kan dyrke, selge og bruke
som de vil uten offentlig innblanding i det hele tatt.
Det siste ser ikke ut til å falle noen inn,
i hvertfall ikke for dem som
slipper til i de store mediene.
Fenomenologi –
er en beskrivelse av fenomenene slik de opptrer for oss.
Fenomenologien forholder seg bare til fenomenet.
Men fenomener oppstår ikke av seg selv,
men fra noe mer grunnleggende. Og de har årsaker.
Og det er i møte med fenomenene som vi opplever dem
at de må tolkes og forklares på en måte som henger sammen logisk.
Det er et materielt grunnlag for fenomenene
og det er årsaksbetingelser som skaper dem.
Uten materie og stimuli kan mann ikke oppleve fenomener.
F.eks. kan fri vilje oppleves som et fenomen,
men kan ikke finnes materielt.
Det samme med følelser, lyd, lys osv.
som er fenomener fullstendig forskjellig fra det materielle,
men det materielle er en forutsetning for å kunne oppleve disse fenomenene.
Feilen oppstår når man tror at fenomener = virkelighet.
Her tar mange feil inkludert Einstein.
Det er ikke nødvendigvis slik at tiden går saktere fordi det ser slik ut.
Det er ikke nødvendigvis slik at tidrommet finnes i virkeligheten fordi det ser slik ut.
Det er ikke slik at solen står opp i øst og går ned i vest, fordi det ser slik ut.
– Bøker inneholder ikke visdom, ikke innsikt,
ikke kunnskaper, ikke ideer, ikke setninger, ikke ord, ikke bokstaver,
– bare blekkflekker. Osv.
– Virkeligheten kan ikke utelukkende studeres gjennom observasjon av fenomener.
Studiet vil alltid lede til gale resultater fordi virkeligheten ikke er helt lik fenomenet man observerer.
Noen ganger helt forskjellig.
Pinnen er fortsatt en pinne, men det er lysbrytningen som får den til å se knekt ut i vannet.
Det betyr at man rent erfaringsmessig vil vite at pinnen er like hel,
og at knekken kommer av et optisk fenomen.
Men kan man noengang få vite dette uten å stikke pinnen i vannet og observere fenomenet?
– Vi kan studere hvordan nervesystemet oppfanger stimuli.
F.eks. hvordan fotoreseptorene oppfatter elektromagnetisk stråling.
Bildet man ser, kommer ikke fra øynene,
men blir generert i synssentret i hjernen.
Hvordan man oppfatter ting er tillært.
(Vårt bilde er kognitivt.)
Nå man ser en blå farge
tar hjernen frem et allerede ferdig program som heter ‹blått›.
Dette kunne vært et speilbilde av hvordan man har lært at blått ser ut.
At våre fotoreseptorer reagerer noenlunde likt,
betyr ikke nødvendigvis at den enes kognitive bilde av blått er lik den andres.
I dette tilfelle har det vist seg at fargeoppfattelsen er hardkodet,
dvs. helt lik for alle mennesker, (men med noen avvikende mutanter).
Dessuten, hvis man ikke har et indre bilde,
hvorfor synes ikke alle ting å stå på hodet, (slik som bildet på netthinna gjør?)
Svaret er at det er fordi det ikke er bildet på netthinna som blir sett,
men et bilde som genereres inni hjernen.
– Innen terapi er fenomenologi en «forståelsestilnærming»,
dvs. en subjektivt perspektiv,
slik individet opplever verden,
eller slik verden framtrer for individet.
Et menneske som forteller om sine opplevelser
har lært talemåtene fra andre,
fordi all verbal adferd er formet av lyttere.
– Fenomenologer er mer opptatt av at metoden er
spennende og interessant enn at den er nyttig eller effektiv.
Å beskrive elendigheten med mange ord,
gir ikke nødvendigvis kompetanse til å gjøre noe med den.
Ca. 1900. Den tysk-jødiske filosofen Edmund Husserl (1859-1938) introduserte fenomenologien.
Hatkriminalitet –
er straffbare handlinger
motivert av hat eller negative holdninger
rettet mot en person eller gruppe pga.
etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering,
kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.
🔗politiet.no.
ICD-10 –
International Classification of Diseases, revisjon 10,
er WHOs internasjonale diagnosesystem,
som gjelder alle somatiske og psykiatriske diagnoser.
Amerikanerne bruker DSM V.
Mye overlapper i de to manualene, men det er også forskjeller.
Idioti –
Et typisk tegn på idioti
er mangel på evne til å forstå ting.
Idioti betyr lav intelligens.
Dumhet er når man velger
å ikke ta til seg eller utnytte ny lærdom.
Dette betyr at man fratar seg selv muligheten
til å gjøre det beste ut av sine forutsetninger
og de optimale for å oppnå det man ønsker.
Induksjon er kunsten å trekke generelle konklusjoner fra et begrenset antall observasjoner.
Man slutter fra enkelttilfeller «noen X er Y» til «alle X er Y.» [Aristoteles]
Induksjon kan deles opp i to komponenter,
nemlig en metafysisk og en epistemologisk komponent.
Den metafysiske betingelsen er at virkeligheten er laget slik at induksjon er mulig og nødvendig.
Naturloven er den metafysiske basis for induksjon.
Dvs. at verden i prinsippet er deterministisk, (eventuelt tilnærmet deterministisk).
Som vil si at dersom en gjør samme eksperiment flere ganger vil en få samme resultat.
I praksis kan det imidlertid være vanskelig å gjenskape helt identiske hendelser.
Induksjon er utnyttelse av Naturloven til å trekke sikre generelle konklusjoner.
Ekte induksjon dreier seg ikke om statistikk,
men om å bruke logikk.
Det vanskelige er å identifisere de forskjellene som utgjør en forskjell.
Hvilke forskjeller kan ignoreres og hvilke må det tas hensyn til?
Dette kan man ikke kan gjette seg til,
men man må gjøre eksperimenter med variasjoner,
og observere hvilke forskjeller som gjør en forskjell
og hvilke som ikke gjør det.
Dette er en iterativ prosess som kalles induksjon.
Induksjon er prosessen
med å identifisere en kategori
av startbetingelser som gir samme utfall.
Det vil si at induksjon ikke bare er en prosess
for å identifisere kategorier for startbetingelser,
men også kategorier for sluttbetingelser.
Det er generalisering.
Selv om induksjon
kan gi sikker viten
har enhver situasjon
potensialet i seg
til å ha skjulte variabler
som er utenfor vår sanse- og tidshorisont.
På et senere tidspunkt
kan disse skjulte variablene endre seg
og dermed endre utfallet av eksperimentet.
F.eks. Newtons teori inneholdt skjulte variabler som Einstein oppdaget.
Naturloven handler om at identiske utgangspunkt gir lignende resultat.
Keynesianismen –
går ut på at i nedgangstider
skal Staten pådra seg gjeld og låne penger i banken,
som brukes til å skape evig økonomisk vekst, stabilitet,
full sysselsetting og god velferd.
Teorien er godt likt av reguleringskåte politikere.
Hvordan er det å være laks?
Kan vi vite noe om laksens indre opplevelsesverden?
Hvordan oppfatter den:
– Skyggespillet av trærne på vannoverflaten?
– Månens vandring om natten?
– Blåhvalens dype sang?
– Klodens magnetisme?
Lidelse –
er en følelse som kan ha form av et symptom
eller en annen ubehagelig sinns- og adferdstilstand
som virker livsbegrensende.
Det strider mot menneskets natur å lide.
Folk velger derfor aldri lidelse på lang sikt.
Sjelen kan ikke lide, men må ha en kropp som kan lage negative følelser.
Massepsykoser finnes overalt i samfunnet,
uten at tilhengerne av dem nødvendigvis lider.
Å tro på en religion eller politikk eller ideologi
er noe mennesker selv velger.
De har valgt psykosen med fri vilje.
Psykoser kan imidlertid føre til lidelse.
Avvikende psykoser kan
føre til psykosomatiske lidelser
fordi det ikke passer inn med flertallets psykoser.
Det er viktig for et menneske
å fungere sosialt sammen med andre.
Så lenge en er massepsykotisk
blir en ikke kalt for syk.
Hvis en derimot har en avvikende psykose, kalles det ofte sykdom.
Men psykose er ingen sykdom i seg selv.
Man må ikke blande sammen årsak og mulig virkning.
Det er bare en mulig følge av at en forkaster fakta med vilje.
Det er bare en lidelse dersom det fører til lidelse.
Det er ikke en lidelse i seg selv.
Loven –
Norges lover er normative
og er vedtatt av Stortinget
(dvs. at det står en lovgiver bak).
– Lovene setter grenser
for hva en kan gjøre eller unnlate å gjøre uten å bli straffet.
Lovene kan brytes, enten uforvarende eller med vilje.
– Loven er legitimering av voldsbruk mot borgerne.
Loven forteller hvem politiet kan bruke politikøller,
pistoler, håndjern eller kaste i fengsel.
Loven er en stående ordre om bruk av statens voldsmonopol mot den som bryter loven.
Dersom lovene blir oppfattet som urimelige og urettferdige,
vil flere og flere bryte flere og flere lover.
– Gode lover beskytter individer mot reelle kriminelle.
– Dårlige lover tvinger individer til å gjøre ting som de ellers ikke ville ha gjort.
Et eksempel er lov om boplikt som ikke har effekten som tilhengerne håper.
Loven krenker individets frihet, og er skadelig på sikt.
Dersom noen eier et hus er det opp til eieren å bestemme hvordan det skal brukes.
– Ulover er lover som ikke har som oppgave å beskytte individers rettigheter. Ulover er skadelige.
I Frostatingsloven står det at «Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes».
Et eksempel på ulover er forbud mot bruk og salg av narkotika.
Fysikkens lover er deskriptive.
Likhet for loven er umulig i sosialismen.
I Norge i dag er det lover som
diskriminerer på boplass, inntekt, varer og yrke.
Det er mindre skatt i Finnmark enn i Oslo.
En stemme i Finnmark teller mer enn en stemme i Oslo.
Folk som tjener over 400000 kr har en annen skattesats.
Det er moms på mobiltelefoner, men ikke på aviser.
Det er enorme luksusavgifter på biler og bensin, men ikke på smykker.
Det er lovpålagte sertifikater i helsevesenet, men ikke i dataindustrien.
– Statens legitime oppgave
er å beskytte innbyggernes frihet,
dvs. mot kriminalitet og mot invasjon fra fremmede makter.
Lover er da de regler som staten bygger på
når den skal utføre disse oppgavene,
og som den har rett til å håndheve med sitt maktapparat.
Dette betyr at alle andre lover,
dvs. alle lover som ikke er til for å beskytte oss mot kriminalitet,
er skadelige, selv om de altså er vedtatt
på samme måte som legitime lover.
Dette gjelder bl.a. lover som
regulerer næringslivet,
som gjelder hva man kan ta med seg over grensen fra utlandet,
hvem som kan drive radio- og TV-virksomhet
og hvordan slik virksomhet skal drives,
osv.
– Ulover reduserer folks velstand.
Og de fører til redusert respekt for legitime lover.
Dette medvirker til moralske forfall
med ulike former for svindel og lureri.
– «Forbrytelse uten offer»
er handlinger som ikke krenker
andres rettigheter.
Eksempler er lover, regler og forskrifter
som omhandler boplikt ved huskjøp,
forbud mot garasje-, hyttebygging på egen eiendom.
Slike lover må avskaffes.
– «Holdningsskapende»-lover har til hensikt
å gi signal om hva som er god oppførsel.
Forbudet mot kjøp av sex er et eksempel.
Disse må fjernes.
Lyd –
er hvordan mennesker oppfatter bestemte deler av et frekvensområde.
Dette er subjektivt og har ikke noen form for objektiv eksistens.
Bølgene som forplanter seg i materien er objektivt eksisterende,
men de er ikke lyd,
og har forlengs forsvunnet fra der de var når vi oppfatter ‹lyd›.
Vil et tre som faller i skogen lage lyd hvis det ikke er noen der som hører den?
Nei. ‹Lyd› eksisterer bare i menneskers og dyrs bevissthet.
Når sanseobjekter møter sanseapparatet
oppstår reaksjoner i den fysiske kroppen.
Bevisstheten vever opplevelsene sammen
og vi sier med ord at vi hører ‹lyd›.
Meninger er det mange av.
– Belegg for at det er
slik er noe helt annet.
Mange meninger
kan kalles synsing.
Da mangler gyldige
argumenter eller
at de er basert på
feil premisser.
Det sistnevnte har best
verdi i diskusjoner.
Om et ord gir mening eller ikke, avhenger av konteksten det står i.
Et og samme ord kan gi ulik mening avhengig av konteksten.
En rekke ord kan ha vidt forskjellig mening:
F.eks. kan ordet ‹tre›
referere til både et tall, plante og materiale.
Man kan også ‹tre› inn på scenen
eller ‹tre› i ei skolisse
eller ‹tre› tråden i nåla.
Slike tvetydigheter kan være med på å gjøre språket mer effektivt.
Det er mulig å lage ufattelig mange ord med lydene som er til rådighet i språket.
Men alle ord er ikke like korte og lette å uttale.
Når de ulike betydningene av ordet lett kan skilles ut ifra sammenhengen,
er det ingenting i veien for gjenbruk av gode ord.
Det gjør kommunikasjonen enklere.
Man kan resirkulere lette ord i ulike sammenhenger.
Den som prater
er interessert i å overføre mest mulig informasjon med færrest mulig ord.
Lytteren ønsker å danne seg en presis forståelse av hva den andre mener.
I denne situasjonen er det mer effektivt
at lytteren trekker noen slutninger ut ifra sammenhengen
enn at fortelleren bruker tid
på lengre og mer kompliserte ytringer.
Motivasjon –
er «det» som «forårsaker» aktivitet hos individet,
«det» som holder aktiviteten ved like,
og «det» som gir mål og mening.
En adferd som fører til noe godt, motiverer organismen til å gjenta denne adferden.
En adferd som fører til noe dårlig (eller nytteløst) motiverer organismen til å slutte med adferden.
På den måten har naturen bygget inn en incentivordning i organismene
for å sørge for at man bruker ressursene på best mulig måte,
altså på den måten som fremmer individets liv.
Profitt motiverer folk til arbeid.
Skatt demotiverer
fordi man får mindre igjen for innsatsen sin.
Kalles også Gaussfordelingen
eller «The Bell Curve» fordi den ser ut som en bjelle.
Alle som er interessert i samfunn, natur, politikk og økonomi bør kjenne til denne.
Mest kjent er kanskje IQ-skalaen for fordeling av intelligens i befolkningen.
Det finnes ikke ett IQ-gen, men mange gener som påvirker intelligensen.
Når disse kombineres tilfeldig oppstår en normalfordeling.
Folk flest befinner seg på midten.
68% av befolkningen har mellom 85 og 115 i IQ.
Helt til venstre på grafen
er de svaksinnede (2% av befolkningen har IQ lavere enn 70).
Helt til høyre er de begavete.
(2% av befolkningen har en IQ høyere enn 130).
Den samme normalfordelingen
finnes også på andre genetiske egenskaper
slik som f.eks. høyde.
Genene gir opphav til en normalfordeling i høyde.
Det finnes ikke ett «høyde-gen»,
men mange gener som påvirker
uavhengig av hverandre.
Effekten av mange gener
som gir et tilfeldig bidrag
resulterer i normalfordeling.
Normalfordelingen oppstår
når man summerer mange uavhengige faktorer
som varierer tilfeldig.
Offentlig forvaltning –
Offentlig sektor
har først og fremst et ledelsesproblem
med sterk overtallighet, tafatthet og udugelighet
som skyldes manglende eierstruktur.
Ansatte og teknologi
står i relasjon til hverandre.
Denne relasjonelle ontologien
danner utgangspunkt
for synet på teknologien
fordi mennesker og ting står i et produktivt utviklingsforhold til hverandre.
[Kjerkhol]
Papir –
er en kategori som inkluderer mange papirlapper som ikke er identiske.
De varierer i størrelse, tykkelse, finkornethet,
fuktighet, farge, materialtype, osv.
I tillegg er det en rekke andre miljøvariabler,
slik som temperatur, trykk, oksygeninnhold i luften, luftfuktighet, osv.
Penger –
er et byttemiddel og et fysisk uttrykk for prinsippet om at mennesker
som ønsker å ha med hverandre å gjøre,
må handle med hverandre og bytte verdi mot verdi.
Pliktetikk –
handler om at det man gjør
skal kunne opphøyes til en almen regel.
Pliktetikere ser det som sin moralske plikt å hjelpe andre mennesker.
Eksempel.
Gjennom å forby noe føler pliktetikere
at de tar ansvar og hjelper dem som har problemer.
Hvis forbudet i praksis fører til negative konsekvenser avfeies det med
at dersom alle var like moralsk høyverdige som dem selv ville det ikke blitt negative konsekvenser.
Det er ikke noe galt med forbudet, men det er noe galt med alle menneskene i verden som ikke lever opp til deres etiske standard.
De fraskriver seg ansvaret for negative konsekvenser.
Problemet er at pliktetikere har en overjordisk moral for mennesker som ikke finnes.
De ser på seg selv som Gud med en allmektig rett til å blande seg inn i alt som skjer i verden.
Det er en form for sekulært teokrati.
Dersom man prøver å stille overnaturlige krav til jordiske vesener blir resultatet ofte negativt.
Man må ha et system som spiller på lag med menneskers begrensete natur
for å få et samfunn som er optimalt å leve i også for mennesker av kjøtt og blod.
Primadonnaen –
handler om å oppnå goder på andres bekostning,
oftest om fordeling om arbeidsoppgaver.
Hvor primadonnaen tar seg av kjernejobbene eller kremjobbene,
men det kjedelige detaljplanlegging, tilrettelegging,
rydding, sanke søppel osv. overlates til støttegruppa.
Psykiatrien –
gjør ingen ting med de betingelsene som fører til uutholdelig lidelse.
Den forgifter den lidende,
og dessverre ofte med det resultat at lidelsen blir uutholdelig.
Psykiatrien er kanskje den instans som leder til flest selvmord.
Den innrømmer da også av og til at nevroleptika kan ha selvmord som en bivirkning.
Mange dør hvert år av reseptbelagte psykiatriske medisiner.
(Langt flere enn i biltrafikk og i narkotikabruk.)
Psykoanalysen –
er først og fremst forankret i en praktisk virkelighet (pasientbehandling),
ikke i vitenskapelig teori.
Et testkriterium er om teorien produserer terapiformer som fungerer.
Psykoanalysen gjør ikke det
og tilfredsstiller derfor ikke standard krav til vitenskapelighet.
– Såkalte psykiske lidelser
har ofte fysiologiske årsaker (f.eks. kosthold).
Ved å justere kostholdet forsvinner de psykiatriske symptomene.
– Samtaleterapi kan være skadelig.
Ved å snakke om psykiske problemer,
grave i fortiden etter årsaker osv.
fører til at fokuset skifter over til at man er psykisk syk
og sementerer sykdommen,
ved at en ikke gjør noe med de reelle årsakene.
– Moralen kan være skadelig.
Depresjoner, narkotikabruk, selvmord, selv-destruktiv adferd, osv.
kan ha sin årsak i en streng moral som
stigmatiserer, kriminaliserer, sykeliggjør og stakkarsliggjør
ting som i seg selv ikke er skadelige.
F.eks. av brudd på seksuelle tabuer.
Sex før ekteskapet.
Homofili.
Prostitusjon.
– Angst, depresjoner, psykoser, schizofreni og tvangsnevroser
kan være mestringsmetoder for å håndtere stress og smerte i livet.
Behagelige fantasier i form av psykoser
kan gjøre at en glemmer ubehagelighetene
i livet sitt.
Man finner trygghet mestringsmetodene,
enten det er stemmer i hodet,
hallusinasjoner eller annen form for galskap.
Når omgivelsene reagerer med å betrakte dem som
sykelige, stakkarslige, unormale og hjelpetrengende
oppleves det som en bekreftelse, en trygghet.
Søken etter oppmerksomhet,
selv negativ oppmerksomhet,
blir en erstatning
for ekte sosiale og kjærlige relasjoner
med andre mennesker.
Psykose –
er å forkaste fakta/sannheten med vilje.
Det er en realitetsbrist som gjør at en
er en lukket inne i sin egen verden.
Man gjør:
– gale antakelser om omgivelsene
– og tar feil i vurderingen av deres sannhet,
– og er ikke istand til å teste antagelsene
– mot logikk og sansning fra virkeligheten,
– og fortsetter å begå feil til tross for motinformasjon.
Rasjonalitet –
er en tenkemetode som går ut på
å velge å være virkelighetsorientert og logisk.
Dvs. at man tar utgangspunkt i observasjoner,
og analyserer det i samsvar med logikk.
Mennesker er født med evne til å være rasjonelle,
men en må velge i hvilken grad en vil bruke det.
I dagens samfunn er det mange intelligente personer,
men veldig få av dem er rasjonelle.
Refleksjon –
betyr å kaste tilbake.
F.eks. lysstråler som kastes tilbake fra et speil.
Etikk er refleksjonen over moralen.
Følelser er en refleksjon av summen av ens verdier ervervet over tid.
Altså resultat av tidligere valg.
Dersom disse tidligere valgene var logiske og rasjonelle vil man få sterke følelser knyttet til logiske og rasjonelle verdier.
Politikk er en refleksjon av dominerende ideer i samfunnet.
Filosofisk refleksjon er å forbedre
sine ideer gradvis mot sannheten og virkeligheten.
Relativismen –
Det aksiomatiske grunnlaget i relativismen sier at
at intet gjelder absolutt,
alt er relativt og massepsykotisk subjektivt
og «alle meninger er like riktige/holdbare/fornuftige».
Det som er sant for deg er ikke nødvendigvis sant for meg.
Religion –
er oppfatninger som sprer seg
fra menneske til menneske,
og utvikler seg på veien.
– Forskjellen mellom religion og vitenskap,
er at vitenskap kjennetegnes ved observasjoner,
og religion kjennetegnes ved blind tro
og skråsikker ubegrunnet overbevisning uten belegg.
Retten til mat er retten til å bruke vold mot noen for å skaffe seg denne maten.
Noens rett til mat innebærer også å ta fra noen retten til å forsvare seg.
Det dreier seg om onde menneskers unnskylding for å utøve vold mot uskyldige mennesker.
Å gi noen rettighet utover retten til å forsvare seg
er det som skaper all fattigdom og elendighet i verden.
Rettigheter kan enten spille
på lag med menneskets natur (sosial egoisme)
eller mot menneskets natur.
Dersom de spiller på lag med naturen
er resultatet et blomstrende samfunn med lykkelige individer.
Dersom de går på tvers av naturen er resultatet forferdelse.
Sosialisme fører til forferdelse og gjenspeiler at den strider mot menneskets natur.
Det eneste man har rett til er å være i fred.
Man har ingen rett på det andre eier.
Ingen har rett til gratis obligatorisk skolegang.
Ingen har rett til sosialhjelp og bostøtte.
Ingen har rett til legehjelp.
Alle har rett til å kjøpe helsetjenester dersom noen er villige til å selge dem slike, men ingen har rett til å få legehjelp gratis, på andres bekostning, uten deres samtykke. Det ville vært tyveri.
Skoler må være i privat eie og de må finansieres privat, av forbrukerne.
Ingenting som må produseres av andre kan være gratis.
Å kreve at noen skal betale for det andre skal forbruke
er institusjonalisert tyveri.
En rett på støtte betyr en rett til å ta det som er andre sitt,
en rett til å sende politiet på døren til fredelige mennesker for å plyndre dem — i de fattiges navn.
Dette er omfordelingspolitikk etter sosialistisk merke og har ingenting med kapitalisme å gjøre.
– Diskriminering.
Man har rett til å bruke sin egen eiendom som man selv vil.
Hvis noen vil nekte å selge eller kjøpe fra noen må de få lov til det.
Det er deres eiendom og kun de som kan få bestemme hvordan den skal brukes.
Det skal ikke være noen restriksjoner på bruken av privat eiendom.
Folk må få gjøre hva de vil, så lenge de ikke initierer bruk av (eller trussel om) fysisk makt mot andre.
Staten bør holde fingrene langt unna næringsvirksomhet.
Det betyr ingen «styring», ingen forsøk på å skulle «hjelpe» ditten eller datten næring.
Bedrifter skal klare seg selv.
De må underkaste seg markedet (dvs. forbrukernes vilje).
– Menneskerettighetene er universelle, (som er det motsatte av kultur- og verdirelative rettigheter).
Menneskerettighetene er selvmotsigende ved at de inneholder både negative og positive rettigheter.
F.eks. avviser slaveri samtidig som de påstår at slaveri er rett.
– Negative rettigheter går ut på at man ha rett til fravær av noe (f.eks. rett til å være i fred).
– Positive rettigheter går ut på at man ha rett til noe (som f.eks. varer, tjenester eller verdier).
Positive rettigheter betyr at noen må tvinges til å produsere
til dem som har ‹krav›, (som er det samme som slaveri).
For hvis ingen produserer noe, hvor skal verdiene hentes fra?
Man har ikke krav på noe som ikke eksisterer.
Man kan ikke skylde noen noe som ikke finnes.
Noen må tvinges til å produsere et gode for at andre skal få retten sin.
Positive rettigheter er en er-bør tankefeil.
Eksempel: Noen sulter, derfor må andre skaffe dem mat ved å tvinge en tredje gruppe til å avgi sitt.
Sosialister mener det finnes unntak, dersom det finnes god motivasjon og gode hensikter.
Siden flertallet bestemmer, er det flertallets motivasjon som gjelder.
Positive rettigheter fører til at en manns frihet er en annen manns tvang.
Det finnes kun to typer rettigheter:
– Enten universelle, negative menneskerettigheter
– eller relative verdier avhengig av hva et lokalt flertall mener.
Sivile rettigheter (Naturgitte rettigheter. Ukrenkelige rettigheter.) er rettigheter uten plikter.
Says lov –
sier at etterspørsel skapes av tilbud.
Dvs. at man må:
– Produsere før man kan konsumere.
– Man må så før man kan høste.
– Man må gå på jobb før man kan gå på butikken.
Hver eneste konsument i markedet er også en produsent
og det er hans produksjon
som gjør han i stand til å være en konsument.
Says lov er like sann i dag som for 150 år siden.
Moderne økonomier (Keynesianere) tror ikke på dette.
De tror at man kan ‹stimulere›
økonomien ved å trykke penger,
for så dernest å skape produksjon.
Keynesianisme går ut på å låne produksjon fra fremtiden og betale med den i nåtid.
Sentralbanksystemet er derfor bygget opp
rundt ideen om at når noen vil ha lån
så trykkes opp nye penger, med sikkerhet i fremtidig verdiskapning.
Dette pengesystemet fører til at man lever stadig mer på forskudd.
Stadig mer av pengene som er i sirkulasjon
er basert på verdier som man lover
å skape en gang i fremtiden.
Selvrealisering –
kan deles opp i to ord: selv og realisere.
Å realisere forståes i denne sammenhengen som å virkeliggjøre og utfolde.
Å realisere kan også bety å omsette i penger.
Da er selvrealisering å omsette seg selv i penger.
– Entreprenøren er ut fra denne betydningen
et symbol på et genuint selvrealiserende menneske.
Ingen indre eller ytre grenser definerer hans «selv»,
annet enn muligheten for å gjøre profitt og tjene penger.
Selvutvikling og vekst blir ensbetydende
med økonomisk utvikling og økonomisk vekst.
Semiotikk –
(tegnvitenskap)
viser hvordan mennesker skaper kultur
og omformer og overskrider sine naturgitte forutsetninger.
– Semiotikk handler om hvordan
tanker, meninger, følelser og naturlige forutsetninger
omformes til forståelige språklige tegn
i en meningsfull og organisert sammenheng.
– Semiotikk handler også om hvordan kulturelle fenomener
tilgjengeliggjør virkeligheten i kulturelle situasjoner.
Altså hvordan uttrykk kan tolkes
og gjøres tilgjengelig
som en representasjon for virkeligheten.
Sinnelagsetikk –
eller intensjonsetikk er en av tre hovedposisjoner i etikken.
I sinnelagsetikken vektlegges menneskets vilje til å gjøre det rette.
Man har ikke alltid full oversikt over konsekvensene av ens handling,
derfor er det viljen eller ønsket om å gjøre noe godt som teller.
Resultatene og konsekvensene er irrelevante.
Eksempel:
Hvis man gir hundre kroner til en tigger,
som så går og kjøper en pistol og dreper noen.
Da er man ikke medskyldig.
Intensjonen var å gjøre noe godt;
og ikke medvirke til drap,
fordi man ikke kunne vite
noe om konskvensen av handlingen.
Kriteriet for vurdering av
moralske handlinger er intensjonen
og ikke handlingens konsekvenser.
Sinnssykdom –
er et navn på adferd
som psykiatere og psykologer ikke forstår årsakene til.
Sinnssykdom avgjøres på grunnlag av adferd.
Ikke vha. blodprøve eller en annen fysiologisk undersøkelse.
Såkalte symptomer på sinnssykdommer/psykoser benevnes ofte
i generelle kategorier som f.eks. høyt eller lavt stemningsleie,
opplevelse av energimangel,
nedstemte følelser eller angst og panikkangst.
Forutsetningen om at et sinn finnes
og kan bli sykt, holder ikke.
Sinnssykdom er ikke realdefinert og følgelig meningsløst.
Sinnet er heller ikke definert.
Sinnssykdom er derfor ikke sykdom.
– Før var det besatt av onde ånder.
I dag er det sinnssyk. Det betyr det samme.
– Et kjennetegn på en psykopat
er at han kaller andre sinnssyke pga. sine meninger,
for å få folk til å tro de er mentalt lidende.
Skjønnhet –
En matematisk ligning kan være vakker,
selv om den er skrevet på
kronglete og uforståelig måte,
med grisete skrift på en uvasket tavle.
– Beviser må ikke være pene.
Resultat kan være vakkert
selv om beviset er ser stygt ut.
– Hvis man følger et matematisk resonnement på sju tettskrevne sider
og så plutselig ser en artikkel som beskriver det samme på under én side,
da blir mange fascinert.
Noen vil kalle det siste resonnementet vakkert.
– Bilder av fraktaler kan se estetisk vakre ut.
Andre kan oppleve
strukturene i det underliggende matematiske byggverket som vakre.
Skjønnheten ligger i det å se hvordan komplekse og tilsynelatende kaotiske fenomener kan forståes vha. noen få grunnleggende prinsipper som kan formuleres i enkle aksiomer.
Skjønnhetsopplevelsen er knyttet til
at det vokser noe klart og tydelig fram av kaos.
Sosialistbyråkratiet –
implementerer og støtter opp om psykopatens forestillingsmønstre,
preget av omnipotente og ufeilbarlige forestillinger om seg selv.
Selv er de hinsides all kritikk.
– Tautologi er uttrykk som bruker flere ord for å si det samme.
Eksempler:
Hvis A, så A. (Sirkelslutning.)
«En rytter er en ridende person til hest».
Det er sant og det er ikke feil og det stemmer med virkeligheten.
Allikevel er det et ugyldig utsagn.
«Menn er menn». Tolket bokstavelig inneholder ikke utsagnet noe ny informasjon.
«Hvis sola skinner, så skinner sola».
«Det gode er godt, fordi det er godt».
«En spade er en spade».
«Stafett er stafett».
A ⋁ ¬ A. (A eller ikke-A.) (Loven om den ekskluderte tredje,
dvs. en tredje mulighet er utelukket).
«Jeg er et menneske eller jeg er ikke et menneske.»
«Det blir regn i dag, eller så kommer det ikke til å regne i dag» handler tilsynelatende om vær,
men fordi den alltid er sant,
inneholder den ikke noen informasjon om verden.
Tautologier er sanne, men de har ikke noe empirisk innhold.
De evner ikke å forklare noe i naturen, fordi sannhetsgehalten kan begrunnes formelt uten referanse til verden.
Troen på at man kan helbrede kriminelle
med terapi, samtale, ettergivenhet og mildhet
bygger på et helt feilaktig menneskesyn,
og gjør bare problemene enda større.
Dersom man begår reell kriminalitet
bør man idømmes en lang fengselsstraff,
og dersom man fortsetter med slikt
etter at man har sonet sin første dom ferdig
bør man idømmes en enda lengre fengselsstraff.
Resultatet av en slik politikk
vil være at de kriminelle havner der de hører hjemme:
bak murene, mens fredelige folk får være i fred;
sannsynligheten for da å bli overfalt
eller utsatt for innbrudd
eller bli frastjålet bilen blir liten.
Ttilfeldigheter finnes,
i betydningen «hendelser
en ikke kunne forutse».
I tillegg finnes det
visstnok «ekte»
tilfeldighet;
dvs. ting som er
uforutsigbare,
selv med totaloversikt.
Disse skal etter
sigende være å
finne i bunnen av
kvantefysikken.
Tilfeldigheter –
skjer hele tiden,
men det er de tilfeldighetene
som gir en eller annen mening for oss
som vi som oftest legger merke til.
Tvang –
Sosialister sliter ofte
med å forstå forskjellen
mellom naturtvang og mennesketvang.
Naturen tvinger oss til
å spise, sove, gå på do, kle oss, varme oss, mm.
Mennesketvang er at noen mennesker
tvinger eller hindrer andre.
Sosialister liker ikke naturtvang,
men de elsker mennesketvang.
At et flertall truer, tvinger
og begår vold er normalt
for enhver sosialist.
Hvis man sjekker
om noen frivillig
har betalt skatten sin,
finner man fort ut
at det ikke var frivillig.
Da de prøvde å nekte,
kom politiet og beslagla eiendommen demmes og kastet dem i fengsel.
Det er ikke omdefinering av ordet ran
å kalle dette et ran.
De merket absolutt ingen forskjell
på om en vilt fremmed
kom med våpenmakt og overtok eiendommen
eller om Staten gjorde det.
Forskjellen er at ranerne
har gått sammen i et flertall
og bruker staten og lovene
som en mellommenn for å rane.
Tåkespråket –
går ut på at betydningen av ord flyter ved at
ord kan defineres tilfeldig
og kan når som helst endres.
Eller at ord får nye meninger.
Eller at ord er uten mening.
Eller med så mange meninger
at de allikevel blir meningsløst.
Nominalismen er teorien som ligger til grunn for tåkespråket.
Unnskyldning –
er en erklæring
av at man har innsett
at man har gjort noe galt
og vil endre adferd.
Unnskyldningsfunksjon er sosial læring.
En som stjeler og sier unnskyld, slutter å stjele.
Det er det unnskyldning betyr.
Gjennom stillhet sier de skyldige
at de ikke har noen som helst planer
om å endre seg,
og ved å la dem slippe unna med det
sier alle andre at de aksepterer
at de slipper unna med det.
Viljedeterminismen –
hevder at mennesker og dyr
bare omsetter stimuli og spontane impulser til handling,
uten bevisst vurdering i henhold til noe som helst,
og uten at en er klar over hva en gjør
og har reell valgmulighet til å gjøre noe annet.
Viten –
er forestillinger, antagelser, forventninger eller tro
som er testet vha. vitenskapelige metoder.
– Viten kommer fra
observasjoner, gyldige argumenter,
metoder, analyse, rasjonalitet, logikk,
sannsynligheter, teori og testing.
– Viten er kontekstuelt avhengig av
sammenhengen, situasjonen, premissene
eller gyldighetsområdet.
– Viten krever menneskelige egenskaper
som å kunne høre, se, føle og huske.
Man kan ikke vite ting, uten å undersøke ting.
Man vet ikke ting ved
å komme med ubegrunnede personlige påstander
uten observasjonsmessig grunnlag.
– Noen foretrekker teorier som stemmer overens med synet sitt
framfor teorier som stemmer med virkeligheten.
Dette er en totalt uvitenskapelig innstilling.
I de fleste tilfeller er det bedre å vite enn å tro.
– Det er mulig å vite at noe ikke finnes
dersom det er fravær av tegn på,
eller fravær av gyldige argumenter for,
at det finnes.
– Det er lite sannsynlig at det finnes en entitet
som innehar selvmotsigende egenskaper.
Voldsteologi –
inndeler menneskene inn i de utvalgte og de forkastede.
Hele byer kan rammes av guds straff
kun fordi innbyggerne er vantro motstandere.
En viktig del av voldsteologien handler om å slutte å
betrakte fienden som menneske,
– for da er det lettere
å hjelpe til med å la guds straff komme over dem.