Kolesterol

Kolesterol produseres hovedsakelg i lever og tarm. Kroppen produserer selv nødvendige mengder. Mye mat inneholder kolesterol. Kolesterol og annet fett transporteres med lipoproteiner til kroppens celler, der det er en viktig byggestein i cellemembranene. Brukt kolesterol transporteres via blodet til leveren hvor det skilles ut som gallesyre.

Overskudd av kolesterol kan skyldes:

– at man får for mye gjennom maten.

– at kroppen produserer for mye.

– eller for langsom nedbrytning.

Lipoproteiner kan deles i tre hovegrupper:

– LDL (Low Density Lipoprotein).

– HDL (High Density Lipoprotein).

– Triglyserider.

LDL-proteiner frakter fettet gjennom blodårene til cellene. Problemet er at LDL-partiklene har en tendens til å bli avleiret på innsiden av blodårene. Derfor kalles LDL-proteinet for «det onde kolesterolet» eller «det farlige kolesterolet». LDL-proteinet kan man ikke ha underskudd på. Tvert imot er det bra jo lavere nivået er. Sannsynligheten for avleiringer i blodårene er direkte relatert til konsentrasjonen av LDL i blodet.

Etter at kolesterolet har gjort nytte for seg blir det fraktet fra cellene med HDL-proteiner gjennom venene til leveren. I leveren skilles kolesterolet ut som gallesyre. Denne ferden er uproblematisk.

HDL forhindrer åreforkalkning ved å trekke fettet ut igjen fra blodåreveggene. HDL skal være på et visst nivå. HDL er «gode» byggestener og kalles for det «gode» kolesterolet.

Triglyserider skal være på et visst nivå. Dette er «gode» byggestener, selv om også de hører inn under den gruppen som kan føre til avleiringer. Triglyserider skal ikke være for høyt.

Kolesterol måles vha. blodprøve. Det måles innen HDL, LDL, totalkol, triglyserider og lipidprofil.

Ønskelige kolesterolverdier:

– LDL: under 3 mM. Ratio LDL = totalkolesterol/LDL, bør være under 5.

– HDL har referanse på 0,8-2,0. Over 1 mM for menn og over 1,3 mM for kvinner. Ratio HDL = totalkolesterol/HDL, bør være ca. 3-4.

– Triglyserider mindre enn 1,7 mM.

– Totalkolesterol: Lavere enn 5 mM.

Alt dette bør sees i sammenheng.

Totalkolesterolet bør ikke være for høyt.

I tillegg er det viktig med en gunstig fordeling mellom HDL og LDL. Dette kan påvirkes ved trening og gunstig kosthold.

Det er også viktig å beskytte kolesterolet som er i kroppen mot oksidasjon. Oksidert kolesterol legger seg lettere som avleiringer i åreveggene.

S-kolesterol (totalkolesterol) bør ha verdier under 8,7.

Kolesterol på 7,5 behøver ikke være høyt, dersom man samtidig har HDL på f.eks 2,3 noe som er meget bra.

Man bør se alle protein og lipid-prøver i sammenheng, og ikke bare en enkeltdel av kolesterol verdi.

HDL godt kan ligge over 2,0 mM (ref: 0,80-2,0). Er denne over 2,2-2,4 er det mer å gå på vedrørende LDL, eller f.eks. et S-kolesterol på 8.

Man kan ha for lavt kolesterol; men ekstremt lave kolesterolverdier kan være farlige, spesielt dersom også HDL-nivået er lavt.

Kolesterol er arvelig, men kan også påvirkes av kosthold og livsstil.

Kolesterol finnes i nesten alle cellemembraner. Her reguleres blant annet gjennomtrengeligheten og aktiviteten av ulike proteiner. Uten kolesterol vil visse proteiner ikke slippe til i rett mengde inne i cellene, og resultatene kan bli feil funksjon i cellen eller til og med celledød.

Men kolesterol har mange andre funksjoner også, bla. er det med på å:

– Bygge kjønnshormoner.

– Bygge D-vitamin.

– Danne gallesyre.

– Opptak av viktige fettstoffer i tarmen.

Uten kolesterol vil det over tid utvikles mangelsykdommer og funksjonssvikt i organene. Slike tilstander er imidlertid uhyre sjeldne.

For sikkerhets skyld: Be om å få tatt en fullstendig lipidstatus. Denne omfatter altså HDL, LDL, triglyserider og totalkolesterol. Dette måles som såkalte serumverdier, altså hvor mye det er i blodet på undersøkelsesdagen. Verdiene kan endres over tid. Hvis man har for lave eller høye verdier kan det være lurt å sjekke jevnlig, f.eks. en eller to ganger i året.

Mettet fett er hovedårsaken til kolesterol. Det finnes i animalske matvarer som melk, smør, fet ost, fettranden på svine- og storfekjøtt.

Umettet fett finnes i vegetabilske matvarer, som olivenolje, rapsolje og nøtter.
Unntaket er palmeolje og kokosfett.
Umettet fettet holder seg flytende kjøleskapet.

– Bær kan øke det gode HDL-kolesterolet og senke mengden ugunstig fett.

– Havre senker kolesterolet og særlig LDL-kolesterolet.

– Kokekaffe inneholder kafistol (fett) som kan gi økt kolesterol. Det gjelder all kaffe bortsett fra frysetørret og filter.

– Kirsebær inneholder antocyaniner som reduserer magefett og senker kolesterol og blodsukker.

– Soyaprodukter inneholder soyaprotein, som senker kolesterolet i blodet.

– Søtpotet kan stabilisere blodsukkeret, redusere insulinresistens og redusere kolesterolet. Stoffene som virker blodsukkerregulerende sitter i skallet. Derfor må den ikke skrelles når man baker den, bare fjerne øynene og skrubbe.

– Niacin (Vitamin-B3) i doser på 3-6 g daglig kan benyttes for å senke kolesterolnivået i blodet.

– Vin, øl eller en drink, øker det gode kolesterolet tre ganger mer enn hva trening kan gi.

 

Ordliste

Artisjokker  –  inneholder phytochemicals som bidrar til et lavere kolesterolnivå, og silymarin som er en aktiv ingrediens som hjelper til med å rense leveren.

Den har også flere andre vitaminer og mineraler som magnesium, kalium og folat samt karotenoidene lutein og zeaxanthin.

Artisjokker er en grønnsak som bør innføres i kostholdet.

Se også:  Artisjokker  Folat  Kolesterol  Lutein 

Aspirin  –  er dss. acetylsalisylsyre og brukes i smertelindring.

Se også:  Aspirin  Statiner 

Blodtrykk  –  D-vitamin kan gi redusert blodtrykk.

Se også:  Blodtrykk  Biologiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Betaglukan  –  Stivelse.

– Virker positivt på immunforsvaret.

– Reduserer blodsukkernivået.

– Sørger for at kroppen bruker lengre tid på næringsopptaket. Dermed stiger ikke blodsukkernivået så raskt.

– Reduserer det dårlige LDL-kolesterolet.

– Bidrar til lavere kolesterolnivå ved å hindre opptak av kolesterol og gallesyre, som kroppen selv lager av kolesterol i tynntarm.

Se også:  Betaglukan  Bygg  Immunforsvar  Karbohydrater  Kolesterol  Kostfiber 

Bygg  –  inneholder:

– betaglukan.

– antioksidanter.

– kostfiber.

– jern, sink, B- og E-vitaminer og andre verdifulle næringsstoffer.

Se også:  Bygg  Betaglukan  Blodsukker  Brød  Diabetes-2  Immunforsvar  Kolesterol  Selen  Sink 

Diabetes  –  (sukkersyke) er en stoffskiftesykdom.

Se også:  Diabetes  Kostholdsordbok.html  Biologiordbok.html

IE  –  Internasjonal enhet = 25 ng = 0,025 μg.

Se også:  IE  Kostholdsordbok.html 

Kalsidiol  –  regnes som lagerformen for vitamin D i kroppen.

Nivået kan måles i en blodprøve og gir uttrykk for en persons D-vitaminstatus.

20–30 nM (nanomolar) er nok for å hindre rakitt.

Dette oppnås ved å ta 200 IE (internasjonale enheter) = 5 mikrogram = en teskje tran om dagen.

Se også:  Kalsidiol  Kostholdsordbok.html 

Kolesterol  –  og annet fett transporteres av lipoproteiner.

Se også:  Kolesterol  Kostholdsordbok.html  Biologiordbok.html 

Mol  –  handler om antall molekyler.

Se også:  Mol  Molar  nM  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

Molar  –  handler om antall molekyler pr. liter.

Molar = mol/liter = mol/dm³.

Se også:  Molar  Mol  Millimolar  nM  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

Millimolar  –  handler om antall molekyler pr. liter.

1 mM = 1 millimolar = 1 millimol/liter = 1 mmol/l.

Kolesterolet blir målt i millimol pr. liter blod.

Se også:  Millimolar  nM  Mol  Molar  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

nM  =  Nanomolar = nmol/l = nanomol pr. liter.

Se også:  nM  Mol  Molar  Millimolar  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

Statiner  –  er kolesterolsenkende midler.

Se også:  Statiner  Aspirin 

Vitamin-D  –  forekommer i to former D2 og D3.

Se også:  Vitamin-D  Kostholdsordbok.html