Kjemiordbok

Ammoniakk  –  er et fleratomært molekyl som består av fire atomer.

En fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.

Er brennbar, men vanskelig å antenne.

Brukes mest til fremstilling av kunstgjødsel, men og i vaskemidler, plast, kjemikalier og eksplosiver.

Produseres syntetisk ved at nitrogen i luften reagerer med hydrogen.

Se også:  Ammoniakk  N  Fysikkordbok.html  Bilordbok.html 

Ampere  –  er et mål for elektrisk strøm.

Se også:  Ampere  Effekt  Energi  Spenning Supraledning  Fysikkordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Astat  –  er et radioaktivt grunnstoffe som er så ustabilt at det raskt endrer seg til andre typer grunnstoffer.

Se også:  Astat 

Atom  –  er en partikkel med nøytral ladning som består av en positivt ladet atomkjerne med negativt ladete elektroner i kretsløp rundt kjernen med en fart opp mot lyshastigheten.

I naturlig tilstand finnes 92 forskjellige grunnstoffer som kan danne uendelig antall ulike molekyler.

Se også:  Atom  Molekyl  Periodesystemet  Fysikkordbok.html 

Barium  –  er et giftig tungmetall.

Se også:  Barium  Metaller  Flyordbok.html  Fysikkordbok.html 

Batterier  –  omdanner kjemiske forbindelser til elektrisk energi.

Se også:  Batteri  Brenselceller  Elektromotorer  E  Effekt  Li-ion  Vedlikehold.html  Bilordbok.html  Fotoordbok.html  Fysikkordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Betong  –  består av sement blandet med vann og sand.

Betong har en over 12 i pH-verdi. Den høye ph-verdien gjør at det rundt armeringsstålet i betongen er et tynt oksidsjikt som beskytter mot korrosjon.

Se også:  Betong  Karbonatisering  Sement  Fysikkordbok.html  Boligordbok.html  Romerriket.html.

Brenselceller  –  er batterier som lades med hydrogen.

Se også:  Brenselceller  Batterier  Verdenshistorie.html  Fysikkordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Bronse  –  er en legering av kobber og tinn.

Se også:  Bronse  Kobber  Tinn  Kina.html 

C-14  –  har en halveringstid på 5730 år.

Se også:  C-14  C  Klimaordbok.html  Fysikkordbok.html 

CO  –  Karbonmonoksyd består av et karbonatom og et oksygenatom. Molekylvekten er 12 + 16 = 28, og er litt lettere enn luft.

Se også:  CO  C  CO₂  Karbon  Luft  O  Bilordbok.html  Klimaordbok.html .

CO₂  –  Karbondioksyd består av et karbonatom og to oksygenatomer.

Se også:  CO₂  CO  Jorda  Kalkstein  Karbon  Luft  O  Bilordbok.html  Klimaordbok.html 

Diamanter  –  kan brukes til å pynte seg med.

Diamanter leder varme seks ganger bedre enn kobber.

Diamanter kan tåle høye spenninger uten å bryte sammen.

Det kan også dopes slik at det leder strøm.

Kimberlitt bringer diamantene til overflaten.

Diamanter er det sterkeste materialet i verden og består utelukkende av karbonatomer i sin mest konsentrerte form.

Se også:  Diamanter  C  Kimberlitt  Kobber  Fysikkordbok.html 

Effekt  =  P  =  energi/tid  =  joule pr. sekund (J/s)  =  watt (W).

Se også:  Effekt  Ampere  Energi  Fysikkordbok.html 

Elektromagnetisme  –  er den kraften som holder elektroner i bane rundt atomkjernen,

pga. at protoner og elektroner har motsatt ladning.

Men også atomer holdes sammen i molekyler slik at ting er faste og ikke disintegrerer når en tar på dem. Friksjon f.eks. skyldes denne kraften.

Lys er kvantemekaniske fotonpartikler, som oppfører seg som partikler og elektromagnetiske bølger.

Fotonet er kraftbærerpartikkelen for den elektromagnetiske kraften.

Ulike foton-energier gir forskjellig stråling, som f.eks. røntgenstråling, synlig lys, radiobølger osv.

Fotoner er uten masse og beveger seg med lyshastigheten.

Et magnetfelts styrke angis av flukstetthet (B) som måles i Tesla (T).

Se også:  Elektromagnetisme  Atom  Elektron  e=mc^2  H₂O  Kvante  Lys  µm  nm  Stråling  Fysikkordbok.html  Elektronikkordbok.html  Ordbok.html.

Elektron  –  er en lepton materiepartikkel med diameter mindre enn 10^-18 meter som har negativ elektrisk ladning på -1, som tiltrekkes av kjernen av den elektromagnetiske kraften og går i bane rundt atomkjernen med hastighet opp mot c.

Et elektron kan gå gjennom to hull samtidig, (som en bølge).

Eller hvis et elektron befinner seg på den ene siden av en vegg, kan den i neste øyeblikk være på andre siden, (tunneleringsprinsippet).

Elektronspinn er en innebygd kvantefysisk egenskap som illustreres ved at elektronet roterer og dermed skaper et magnetisk felt.

Elektronet kan spinne i alle retninger: høyre, venstre, opp, ned, frem og tilbake. De kan også skifte snurreretning veldig brått. Spinn mot høyre er det samme som at elektronet snurrer oppover og nedover samtidig. Superposisjon betyr at den kan være i to tilstander samtidig, f.eks. at den snurrer mot venstre og høyre samtidig. Elektronspinn krever ikke engergi for å opprettholdes.

Radioaktiv β-stråling er et elektron og et nøytrino.

Historikk:

1897. J. J. Thomson oppdaget elektronet ved hjelp av et delvis evakuert katoderør.

1913. Bohrs atommodell. Elektronene går i baner rundt atomkjernen.

1924. Louis de Broglie oppdaget at elektroner også oppfører seg som bølger, på samme måte som lys er både bølger og partikler.

1927. Bohrs komplementaritetsprinsipp går ut på at elektroner har både bølge- og partikkelegenskaper.

Se også:  Elektron  Atom  Bølger  Elektromagnetisme  Elektroner  Energi  eV  Kvante  Lys  Molekyl  Spinntronikk  Stråling  Supraledning  Verdenshistorie.html  Fysikkordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Elektroner  –  går i bane rundt atomkjernen med hastighet opp mot c.

Se også:  Elektroner  Atom  Elektromagnetisme  Elektron  Energi  eV  Kvante  Lys  Molekyl  Supraledning  Verdenshistorie.html  Fysikkordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Energi  –  er effekt over tid.

Se også:  Energi  Effekt  Fysikkordbok.html 

Fluor  –  er et grunnstoff.

Fluorid er et ion av fluor.

Se også:  Fluor  Fluorid 

Fluorid  –  er et ion av grunnstoffet fluor.

Se også:  Fluorid  Fluor  Ion  Fysikkordbok.html 

Fosfor  –  er et grunnstoff med kuriositeter:

Det kan både lyse i mørket og antenne seg selv.

Se også:  Fosfor 

Fysikk  –  og kjemi har mye til felles.

Se også:  Fysikk  Kjemi  Kjernefysikk  Kjernekjemi 

Gips  –  Kalsiumsulfat-Dihydrat. Kjemisk formel CaSO₄ 2H₂O.

Dannes av kalsium og sulfat-ioner sammen med flytende vann.

Se også:  Gips 

Gull  –  er et gult metall med atomnummer 79. Kjemisk symbol: Au (fra latin aurum).

Gull er mykt og kan derfor ikke benyttes til redskaper.

Gull er tungt.

Gull reagerer ikke med gassene i luft. Overflaten blir like fin over tid. (Den blir ikke svart som sølv eller grønn som kobber).

Denne evnen til å bestå sees av noen på som tegn på spirituell renhet.

Gull har ingen biologisk virkning, (i motsetning til mange andre metaller).

Lenk: periodesystemet.no 

Se også:  Gull  Atom  ♡  Kobber  Metaller  Periodesystemet  Filosofiordbok.html  Penger.html  Fysikkordbok.html 

Hg  –  Kvikksølv, (eng: mercury), (latin: hydrargyrum betyr flytende sølv).

Se også:  Hg  Metaller  Fotoordbok.html  Skip.2vk  Verdenshistorie.html Biologiordbok.html 

Hydrogen  –  lages ved elektrolyse av vann. Hydrogen er en energibærer, ikke energikilde.

H2 gassen er aldri alene. Den er i blanding med CO₂, CO og Nitrogen.

Hydrogen er ett av verdens lettest antennelige gasser. Blandet med luft er den eksplosjonsfarlig.

Se også:  Hydrogen  Brenselceller  Batterier  H2O  Hydrogenperoksid  H2S  Olje  O  Fysikkordbok.html Bilordbok.html 

Hydrogenperoksid  –  brukes bl.a. til blekemiddel, desinfeksjon og avlusning av oppdrettsfisk.

Nedbrytningsprodukter er vann og oksygen og derfor er miljøproblemene relativt begrenset.

Kjemisk formel er H2O2.

Se også:  Hydrogenperoksid  Hydrogen 

Hydrogensulfid  –  (H₂S) er normalt er en gass.

H₂S reagerer med Molybden.

Se også:  H2S  Hydrogen  Molybden  Fysikkordbok.html

Ion  –  er et atom eller et molekyl som har tatt opp eller avgitt en eller flere elektroner og dermed fått en elektrisk ladning.

Eks: Fluorid er et ion av fluor.

Se også:  Ion  Fluorid 

Isotop  –  av et grunnstoff avhenger av hvor mange nøytroner det er i kjernen.

Se også:  Isotop   Fysikkordbok.html 

Karbon  –  et kjemisk grunnstoff som er grunnlaget for alt liv.

Se også:  C  CO₂  Diamanter  Kull  Sykloheksan  Biologiordbok.html. Fysikkordbok.html 

Kull  –  karbon, samt hydrogen, oksygen, nitrogen, svovel og en rekke sporstoffer.

Se også:  Kull  Brenselceller  C  Nitrogen  O  Betong  Klimaordbok.html 

Kjemi  –  handler om elektronenes rolle.

Det er elektronene som er involvert i kjemiske forbindelser og kjemiske rekasjoner.

Kjemi er på en måte enkelt, fordi det finnes enkle og gode modeller på atomnivå.

Men når forskjellige ting vekselvirker med hverandre og blandes sammen, kan det bli veldig komplisert.

Se også:  Kjemi  Fysikk  Kjernefysikk  Kjernekjemi 

Kjernefysikk  –  handler om kjernereaksjoner, det som foregår i atomkjerner.

Se også:  Kjernefysikk  Fysikk  Kjemi  Kjernekjemi 

Kjernekjemi  –  handler om elektronenes rolle.

Se også:  Kjernekjemi  Fysikk  Kjemi  Kjernefysikk 

Kobber  –  Kjemisk symbol Cu. Atomnummer 29.

Se også:  Kobber  Bronse  Norge.html  Bilordbok.html 

Jod  –  er et grunnstoff.

Se også:  Jod  Mineraler  Kostholdsordbok.html 

Jordmetaller  –  er viktig for industrien.

Sjeldne jordmetaller er f.eks. mineraler som gadolinium, cerium, dysprosium, neodym, praseodym promethium.

De brukes bl.a. i batterier til elbiler magneter i vindturbiner, datautstyr, fjernsynsapparat, LED-lys, laserutstyr og militært materiell.

Et F-35 fly krever 417 kg av sjeldne jordmetaller.

Se også:  Jordmetaller  

Karbonatisering  –  er en prosess der CO₂ blir tatt opp når luft trenger inn i betong.

Se også:  Karbonatisering  Betong  Boligordbok.html 

KFK  –  Klorfluorkarbon-forbindelser.

Se også:  KFK  Ozon  Klimaordbok.html 

Krom  –  er et mineral.

Trivalent krom (Cr3+ ioner) betraktes som et viktig stoff for insulin og sukkerbalansen for mennesker.

Se også:  Krom  Kostholdsordbok.html 

Kvantefysikk  –  også kalt kvantemekanikk, er en gren av fysikken som tar for seg atomer og andre ørsmå objekter.

Se også:  Kvantefysikk  Kvantekjemi  Fysikkordbok.html 

Kvantekjemi  –  brukes for å forstå kjemiske reaksjoner og forutsi resultatet av kjemiske eksperimenter.

1913. Den danske fysikeren Niels Bohr utviklet atommodellen for hydrogenatomet, som er det enkleste atomet, med bare ett elektron.

1922. Bohr fikk Nobelprisen i 1922.

1926. Den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger lanserte en kvantemekanisk ligning for å beregne energien til elektronet i hydrogenatomet.

1933. Schrödinger ble tildelt Nobelprisen.

Se også:  Kvantekjemi  Kvantefysikk  Kvante 

Kvantemekanikk  –  forener tre krefter: svak kjernekraft, sterk kjernekraft og elektromagnetisme.

I tillegg finnes gravitasjon som beskrives i generell relativitetsteori.

Se også:  Kvante  Atom  Elektromagnetisme  Elektron  e=mc^2  Kvantefysikk  Kvantekjemi  Lys  Fysikkordbok.html

Litium  –  er et grunnstoff som kan utvinnes fra litiumsalter.

Se også:  Litium  Litiumbatteri  Fysikkordbok.html 

Li-ion batterier  –  eller litium-ion batterier er en type oppladbart batteri.

Se også:  Li-ion  Batteri  Fotoordbok.html  Bilordbok.html  Fysikkordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Luft  –  består av nitrogen og oksygen.

Se også:  Luft  CO  CO₂  H  Jorda  Karbon  Lufta  Nitrogen  O  Bilordbok.html  Klimaordbok.html  Fysikkordbok.html 

Lufta  –  i jordas atmosfære består nesten bare av nitrogen og oksygen.

Se også:  Lufta  Luft   N    O  

Lys  –  er elektromagnetisk stråling.

Se også:  Lys  Fysikkordbok.html.

Magnesium  –  er grunnstoff nr. 12.

Råstoffene til magnesium er dolomittstein og sjøvann.
Dolomittstein (CaCO3.MgCO3) inneholder 14% magnesium. Sjøvann inneholder 1,4%.

1951. Norsk Hydro startet magnesiumproduksjon på Herøya. Produksjonsanlegget var Europas største og et av verdens største.

– Rent magnesium ble brukt i aluminiumlegeringer.

– Magnesiumlegeringer ble brukt bildeler og elektronisk utstyr.

Se også:  Mg  Kostholdsordbok.html  Biologiordbok.html  Fysikkordbok.html  Livet.html 

Metaller  –  Da jorda ble dannet sank de fleste tyngre substanser, inkludert metaller, inn mot planetkjernen og ble utilgjengelige.

Det som ble igjen nær overflaten er langt på vei utvunnet, inkludert en stadig større variasjon av sjeldne metaller som brukes i elektronikk- og forsvarsindustrien.

Se også:  Metaller  Barium  Gull  Hg  Nefelin.

Periodesystemet  Supraledning  Astronomiordbok.html 

Mineraler  –  er uorganiske faste stoffer dannet i naturen.

Se også:  Mineraler  Jod  Kostholdsordbok.html  Fysikkordbok.html 

Mol  –  handler om antall molekyler.

Se også:  Mol  Millimol  Molar  Molekyl  Nanomolar  Fysikkordbok.html 

Molar  –  handler om antall molekyler pr. liter

Molar = mol/liter = mol/dm³.

Se også:  Molar  Mol  Millimol  Nanomolar  Fysikkordbok.html 

Millimolar  –  handler om antall molekyler pr. liter.

1 mM = 1 millimolar = 1 millimol/liter.

Se også:  Millimolar  Mol  Molar  Nanomolar  Fysikkordbok.html 

Molekyler  –  består av atomer.

Store molekyler kan inneholde tusenvis av atomer.

I naturlig tilstand finnes 92 forskjellige grunnstoffer.

Antall forskjellige molekyler som kan dannes er uendelig.

Et molekyl har en størrelsesorden på en ti-milliondels cm.

Se også:  Molekyl  Atom  Elektron  nm  Fysikkordbok.html 

Molybden  –  er et grunnstoff som reagerer med hydrogensulfid.

Molybden er lettoppløselig i vann som er mettet med oksygen.

Se også:  Molybden  H2S  O  Fysikkordbok.html 

NaCl  –  Natriumklorid. Salt. Får is til å smelte ved å senke isens smeltepunkt.

Se også:  NaCl  Salt  Fysikkordbok.html Bilordbok.html 

Nikkel  –  benyttes i rustfritt stål og kjemiske produkter.

Det benyttes også i komponenter i fly-, skips- og bygningsindustrien.

Se også:  Nikkel  Stål  Fysikkordbok.html 

Nitrogen  –  Molekylvekt 2 x 14 = 28.

Luften vi puster inneholder ⅘ nitrogen, og maler himmelen blå.

Nitrogen i lufta (N2) er en inert gass, den har ingen negative effekter.

– Men når den går gjennom en forbrenningsmotor, kan det dannes NOx-gasser, slik som NO og NO₂.

NOx-gasser et navn på en miks av forskjellige stoffer som består av nitrogen og oksygen – nitrogenoksider.

Særlig dieselbiler er skyldige i høye utslipp av NOx.

NOx-gasser kan bryte ned ozon. Dersom de kommer høyt nok opp kan de påvirke ozonlaget som er 24 km over bakken.

NOx-gasser går fort over i andre former. NOx sluppet ut fra bakken vil derfor ikke nå opp til ozonlaget.

Se også:  N  Ammoniakk  CO  CO₂  O  Karbon  Lufta  Luft  Biologiordbok.html  Klimaordbok.html.

N₂O  –  Lystgass.

Se også:  N₂O  N  ppb  Klimaordbok.html.

Oksygen  –  er en fargeløs, luktfri gass.

O₂ har molekylvekt 2 x 16 = 32.

Oksygen har en kjerne med 8 protoner og 8 nøytroner, omgitt av 8 elektroner.

Oksygenkjernen har plass rundt seg til 10 elektroner, men har bare 8.

Det betyr at 2 hydrogenatomer kan slippe inn, og dele sitt ene elektron med oksygenet. Det fyller opp oksygenets ytre skall, og også hydrogenets skall.

Molybden er lettoppløselig i vann som er mettet med oksygen.

Se også:  O  CO  CO₂  Karbon  Lufta  Luft  Molybden  Periodesystemet  Vann  Klimaordbok.html  Fysikkordbok.html 

Olje  –  brukes til hovedsakelig til mobile kilder.

Se også:  Olje  Hydrogen  Politikkordbok.html Bilordbok.html  Klimaordbok.html 

Ozon  –  dannes i stratosfæren, mellom 10 og 30 km over bakken.

Ozonlaget beskytter mot UV-stråling fra sola.

Tynt ozonlag fører til mer UV-stråling. For mennesker betyr det enten solbrenthet, med fare for hudkreft, eller masse solkrem.

Ozon er giftig.

Se også:  Ozon  KFK  Lys  Ozonlaget  Klimaordbok.html  Astronomiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Ozonlaget  –  er et tynt lag med ozon 20 km oppe i stratosfæren.

Ozonlaget  Ozon  Klimaordbok.html 

Periodesystemet  –  ordner grunnstoffene i en tabell med atomnummer gitt av antall protoner og elektroner.

Big Bang skapte bare de letteste grunnstoffene, slik som hydrogen og helium.

De andre grunnstoffene ble dannet gjennom kjernefysiske reaksjoner inne i stjernene.

En stjerne som dør danner ikke tyngre grunnstoffer enn jern, fordi det ikke er energi å hente ved fusjon av tunge grunnstoffer.

Tyngere grunnstoffer ble dannet av supernovaer. 

I naturlig tilstand finnes 92 forskjellige grunnstoffer.

Atomnummeret står for antall protoner i atomkjernen.

Rutherfordium er grunnstoff 104.

Supertunge grunnstoffer er dem med atomnummer over 104. De er veldig store og faller lett fra hverandre. Jo større atomkjernen blir, desto vanskeligere er det for kreftene mellom protonene og nøytronene å holde kjernen sammen.

For noen år siden klarte forskere å lage grunnstoff 118. Halveringstiden er så kort som 1,8 millisekund. Halveringstiden er den omtrentlige levetiden på et atom. Det betyr at halvparten av stoffet blir omdannet til andre, lettere grunnstoffer.

Berkelium med atomnummer 97 lages kunstig i helt spesielle kjernereaktorer. De er tyngre enn uran svært radioaktiv og ekstremt vanskelig å fremstille i rene konsentrasjoner. Halveringstiden er 320 dager.

For å lage et atom med 119 protoner kan en forsøke å smelte sammen Berkelium og Titan med atomnummer 22.

En atomkjerne består av protoner og nøytroner.

Jo tyngre grunnstoffene blir, desto høyere er hastigheten til elektronene. Når elektronene går fortere og fortere, blir de også tyngre og tyngre.

Hvis det ikke hadde vært relativistiske egenskaper i gull, hadde gullet vært hvitt.

Noen grunnstoffer er nesten overalt, 73,9% av universet er hydrogen og 24% helium.

Jordas atmosfære består nesten utelukkende av nitrogen og oksygen.

Uran er det tyngste grunnstoffet som finnes naturlig.

Grunnstoff med høyere atomnummer enn 93 må framstilles kunstig.

Noen grunnstoff oppstår kun flyktig under helt spesielle forutsetninger i et laboratorium.

Californium har atomnummer 98.

Grunnstoff over 98 har ikke praktisk eller kommersiell verdi; de blir borte før de kan brukes til noe.

Flerovium er nummer 114. De som er tyngre har for kort levetid til at de kan undersøkes kjemisk.

Historikk:

Mot slutten av 1700-tallet. Grunnstoff ble for første gang forsøkt definert. Franskmannen Antoine Lavoisier satte opp en tabell som inkluderte 33 grunnstoffer.

1871. Dimitry Mendeleev ordnet elementene i det periodiske system.

Slutten av 1800-tallet. Gallium, skandium og germanium ble oppdaget.

Lenk: periodesystemet.no 

Se også:  Periodesystemet  Atom  Elektron  Gull  Metaller  O  Si  Strontium  Supernova  Thorium  Titan  Uran  Vismut  Fysikkordbok.html 

pH  =  -log₁₀(H⁺).     Angir surhet som logaritmisk konsentrasjon av hydrogenioner i en oppløsning, (f.eks. i vann).

PH-skalaen går fra 0 til 14. Nøytral pH er 7. Rent vann har 7. Alt under 7 er surt, alt over 7 er basisk. Saltsyre har pH 1. Lut har pH 14.

Se også:  pH  H  H₂O  Fysikkordbok.html  Klimaordbok.html 

Plutonium (Pu)  –  er et giftig radioaktiv grunnstoff.

Se også:  Plutonium  Radioaktivitet  eV  Isotop  Pu  Tungtvann  Fysikkordbok.html 

Polymerer  –  er kjemiske forbindelser av kjedeformede molekyler som gjentar seg.

Se også:  Polymerer  Biologiordbok.html 

ppm  –  Deler pr. million. Antall gass-molekyler i forhold til antall molekyler i tørr luft.

Se også:  ppm  ppb  Klimaordbok.html  Naturlig.html 

ppb  –  Parts pr. billion. Deler pr. milliard.

Se også:  ppb  ppm  Naturlig.html 

Radioaktivitet  –  er av tre typer: alfa, beta og gamma.

Polonium (med atomnummer 84) er et eksempel på et stoff som stråler alfapartikler,

Se også:  Radioaktivitet  Periodesystemet  Pu 

Salt  –  består av natriumklorid (NaCl).

Salt kan fremstilles ved å la sjøvann dampe inn.

Se også:  Salt  NaCl  Fysikkordbok.html  Bilordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Selen  –  er et sporstoff.

Se også:  Selen  Sporstoffer  Kostholdsordbok.html 

Sement  –  består hovedsakelig av mye kalsiumkarbonat fra kalkstein.

Når denne produseres, benyttes høy varme, 1450°C, som er svært energikrevende.

Under kalsineringen, når kalsiumkarbonat blir til kalsiumoksid i en forbrenningsprosess, slippes det ut store mengder CO₂. 60% av utslippene kommer fra denne prosessen, mens brennstoffet som benyttes i forbrenningen, står for 40% av utslippene.

Dette gjør at betong- og sementindustrien står for ca. fem til syv % av verdens CO2-utslipp.

Betong består av sement blandet med vann og sand.

Se også:  Sement  Betong  Boligordbok.html 

Silisium (Si)  –  (Engelsk: silicon) er et kjemisk grunnstoff med atomnummer 14 i det periodiske system, (naboelement til karbon).

– Silisium er hovedbestanddelen i vanlig sand og er et av Jordas vanligste grunnstoffer.

Det er billig og lett å få tak i.

– Silisium har fire elektroner i det ytre skallet.

– Ren Silisium er en god isolator;

men defekter i krystallgitteret kan føre til god ledningsevne.

– Silisium brukes bla. i halvlederkomponenter i elektronikk. Transistorer lages av silisium.

– Silisium fotodetektorer brukes bla. i CCD-elementer i skannere og er følsom for infrarødt lys (900-950 nm).

– Silisium tåler 200°C.

– Halvledere har spesielle elektriske egenskaper med et båndgap som gjør at ledningsevnen kan styres. Båndgapet sier noe om hvor mye energi som må til for å slippe elektronene løs. Materialer med stort båndgap leder ikke strøm. Materialer uten båndgap leder strøm.

Se også:  Si  Lys  Periodesystemet  SiO₂  Transistorer  Fotoordbok.html  IT-ordbok.html  Biologiordbok.html  Elektronikkordbok.html  Fotoordbok.html  Fysikkordbok.html 

Silisiumdioksyd (SiO₂)  –  kiselsyre eller kvarts er et vanlig mineral i bergarter.

Et krystall av SiO₂ kan vibrere like stabilt som et kvartsur.

Se også:  SiO₂  Si  Fysikkordbok.html 

Sink  –  er et et sporstoff.

Se også:  Sink  Krom  Kostholdsordbok.html 

Strontium  –  er grunnstoff nr. 38 og oppkalt etter den lille gruvelandsbyen Strontian Skottland i Storbritannia, der mineralet ble oppdaget i 1790.

Brenner med en fin rødrosa flamme.

Strontium tas opp og lagres i kroppen i barndommen, hovedsakelig gjennom drikkevannet og gjennom planter og grønnsaker som spises.

Siden strontium finnes i ulike isotoper, dannes det blant annet en signatur i tennene som viser hvor vi har vokst opp.

Se også:  Strontium  Periodesystemet  Fysikkordbok.html 

Stål  –  er en legering som består av mye jern og litt karbon.

Se også:  Stål  Nikkel 

Spinntronikk  –  er en fremtidig teknologi som handler om å bruke elektronenes spinn for å lagre, sende og prosessere informasjon.

Se også:  Spinntronikk  Elektron 

Sporstoffer  –  er mineraler som kroppen trenger mindre av.

Se også:  Sporstoffer  Mineral  Kostholdsordbok.html 

Supernovaer  –  er kjempestjerner som eksploderer.

Se også:  Supernova  Periodesystemet  Astronomiordbok.html 

Supraledning  –  er at den elektriske motstanden i endel metaller forsvinner ved svært lave temperaturer.

Se også:  Supraledning  Ampere  Energi   Ω   Spenning  Fysikkordbok.html 

Svovelkis  –  er en blanding av jern og svovel.

Kan glinse som gull, men er svært vanlig og uten verdi.

Se også:  Svovelkis 

Sykloheksan  –  består av seks karbonatomer ordnet i en sekskantet ring og hvert karbonatom er bundet til to hydrogenatomer.

Molekylet har form som en stol som kan skifte fra en stolform til en annen.

1969. Odd Hassel fikk Nobelprisen i kjemi for å ha funnet strukturen til sykloheksan. Prisen ble delt med den britiske forskeren Derek Barton som tok ibruk resultatene og fant den tredimensjonale formen til kolesterol.

Se også:  Sykloheksan  H  C 

Thorium  –  er et grunnstoff oppkalt etter den norrøne tordenguden.

Se også:  Thorium  Periodesystemet  Fysikkordbok.html 

Tinn  –  utvinnes av Caseteritt (Tinn oksyd).

Tinn og kobber inngår i bronse.

Se også:  Tinn  Bronse 

Titan  –  har atomnummer 22.

Se også:  Titan  Periodesystemet 

Tungtvann  –  Døyteriumoksid, består som vann, av 2 hydrogenatomer og 1 oksygenatom H₂O.

Hydrogenatomene i tungtvann er en hydrogenisotop (døyterium) med ett ekstra nøytron i atomkjernen.

Se også:  Tungtvann  e=mc^2  H  H₂O  Isotop  O  Relativitetsteorien  Uran  Vann.

Uran  –  er et grunnstoff med 92 protoner.

Se også:  Uran  Periodesystemet  Fysikkordbok.html 

Vann  –  består av 2 hydrogenatomer og 1 oksygenatom, (H₂O).

– Vann løser opp flere stoffer enn noen annen væske. Det er fordi det er et polart molekyl, som har både positive og negativt ladede ender. Disse kan oppløse kreftene som binder andre molekyler sammen.

Eks: Bakterier på grottevegger lever av oppløste næringsstoffer i vannet.

– Vann er essensielt for livet på jorden.

– Vann ekspanderer når det kjøles fra +4° C ned til is;
i stedet for å krympe slik nesten alle andre stoffer gjør.

Se også:  Vann  Ferskvann  H₂O  O  Tungtvann  Filosofiordbok.html  Fysikkordbok.html  Kostholdsordbok.html 

H₂O  –  Dihydrogenoksyd, er den kjemiske formelen for vann.

Det består av to hydrogenatomer og et oksygenatom bundet sammen i en kjemisk binding.

Se også:  H₂O  Vann 

Vismut  –  er et tungt, metallisk grunnstoff som finnes i neglelakk, leppestift, hemoroidekremer og i visse kombinasjonsmedisiner med antibiotika.

Se også:  Vismut  Periodesystemet