Kjemiordbok

Akrylamid  –  (C₃H₅NO) brukes i fremstilling av plast.

Akrylamid kan dannes ved steking (>120℃) av matvarer som inneholder stivelse.

Stoffet er kreftfremkallende.

I kroppen brytes det ned til glysidamid som kan skade DNA.

Se også:  Akrylamid    Kostholdsordbok.html 

Alkohol  –  Moderat alkoholkonsum kan ha positive effekter på helse og levealder.

Se også:  Alkohol  Isopropanol  Kostholdsordbok.html 

Aluminium  –  er et metall med grunnstoff nummer 13.

Aluminium finnes hovedsakelig i bauxitt i jordskorpen.

Korund er et mineral som består av aluminiumsoksid (Al₂O₃).

– Kina er verdens største produsent av aluminium.

– Mennesker har 60 mg i kroppen.

– Aluminiumsfolie er rent aluminium som er valset veldig tynt,

1825. Aluminium ble fremstilt for første gang av den danske fysiker og kjemiker Hans Christian Ørsted (1777-1851).

2021. Det ble produsert 68 millioner tonn aluminium.
Norge er en av de største produsentene. Tilgangen til vannkraft er en fordel når metallet skal utvinnes fra bauxitt, som hentes fra andre steder i verden.

Se også:  Aluminium  Korund    Fysikkordbok.html  Kina.html  Verdenshistorie.html 

Ammoniakk  –  er et:

– Fleratomært molekyl som består av fire atomer.

– En fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.

– Brennbar, men vanskelig å antenne.

– Brukes mest til fremstilling av kunstgjødsel,

– men og i vaskemidler, plast, kjemikalier og eksplosiver.

– Produseres syntetisk ved at nitrogen i luften reagerer med hydrogen.

Se også:  Ammoniakk  N  Fysikkordbok.html  Bilordbok.html  Skipsordbok.html 

Ampere  –  er et mål for elektrisk strøm.

Se også:  Ampere  Effekt  Energi  Spenning Supraledning  Fysikkordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Arsenikk  –  er et giftstoff som tidligere ble brukt som rottegift og i renessansen som mordgift.

Se også:  Arsenikk 

Astat  –  er et tungt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 85.

Navnet kommer fra gresk og betyr «ustabil».

211-isotopen har 85 protoner og 126 nøytroner, tilsammen 211 partikler.

Halveringstiden er sju timer og 13 minutter.

Det er så ustabilt at det raskt endrer seg til andre typer grunnstoffer, som bly og vismut.

Astat avgir alfastråler.

Se også:  Astat  Halveringstid  Periodesystemet  Proton 

Asbest  –  er kreftfremkallende.

Se også:  Asbest  Kreft    Fysikkordbok.html 

Atomer  –  er en partikkel med nøytral ladning som består av en positivt ladet atomkjerne med negativt ladete elektroner i kretsløp rundt kjernen med en fart opp mot lyshastigheten.

I naturlig tilstand finnes 92 forskjellige grunnstoffer som kan danne uendelig antall ulike molekyler.

Se også:  Atom  Molekyl  Periodesystemet  Proton    Fysikkordbok.html 

Bakterier  –  er små, selvstendige encellede organismer.

Se også:  Bakterier  DNA  C  µm  nm  Virus    Biologiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Barium  –  er et giftig tungmetall.

Barytt brukes i kontrastvæsken når det taes CT-bilder av kroppen.

Se også:  Barium  Barytt  Metaller    Flyordbok.html  Fysikkordbok.html 

Barytt  –  er et mineral som består av barium og svovel.

Barytt er kjent for å danne store kontraster på røntgenbilder.

Se også:  Barytt  Barium 

Batterier  –  omdanner kjemiske forbindelser til elektrisk energi.

Se også:  🔋  Blybatteri  Brenselceller  E  Effekt  Li-ion  Strøm    Vedlikehold.html  Bilordbok.html  Fotoordbok.html  Fysikkordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Betong  –  består av sement blandet med vann og sand.

Betong har en over 12 i pH-verdi.

Se også:  Betong  Karbonatisering  Sement     Fysikkordbok.html  Boligordbok.html   

Biologi  –  er læren om den levende natur.

Se også:  Biologi    Biologiordbok.html 

Bitumen  –  brukes i asfalt som bindemiddel for grus.

Se også:  Bitumen  Bilordbok.html 

Bly  –  (Pb).

Se også:  Pb  Blybatteri  Svovel 

Blybatteri  –  (engelsk: lead-acid) er basert på en kjemisk reaksjon mellom bly (Pb) og svovelsyre (S).

Se også:  Blybatteri  🔋  Pb  Svovel    Blybatteri.html  Bilordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Bor  –  (B) har atomnummer 5.

Se også:  Bor 

Brenselceller  –  er batterier som lades med hydrogen.

En brenselcelle utnytter den kjemiske reaksjonen mellom hydrogen og oksygen til å produsere elektrisitet.

Det eneste avfallsstoffet er vanndamp.

Klimamessig er hydrogen derfor en drøm av et drivstoff.

Se også:  Brenselceller  🔋  Elektrolyse  Hydrogen    Bilordbok.html  Verdenshistorie.html  Fysikkordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Bronse  –  er en legering av kobber og tinn.

Se også:  Bronse  Kobber  Tinn  Kina.html 

C-14  –  har en halveringstid på 5730 år.

Se også:  C-14  C  Klimaordbok.html  Fysikkordbok.html 

CO  –  Karbonmonoksyd består av et karbonatom og et oksygenatom. Molekylvekten er 12 + 16 = 28, og er litt lettere enn luft.

Se også:  CO  C  CO₂  Karbon  Luft  O  Bilordbok.html  Klimaordbok.html .

CO₂  –  Karbondioksyd består av et karbonatom og to oksygenatomer.

Se også:  CO₂  CO  Kalkstein  Karbon  Luft  O  Bilordbok.html  Klimaordbok.html 

Coltan  –  Columbite–tantalites.

Coltan brukes i mobiltelefoner.

Coltan blir gravd ut for hånd av slavearbeidere i Kongo.

Se også:  Coltan  Niob  Tantal    Fysikkordbok.html 

°C   –  Celsius er en temperaturskala med nullpunkt  =  0℃  =  vannets frysepunkt  =  +273,16 K.

Se også:  ℃   Kelvin  Fysikkordbok.html  Biologiordbok.html 

dB  –  Desibel uttrykker et logaritmisk forhold mellom to tall.

Se også:  dB    Elektronikkordbok.html  Fysikkordbok.html  Matematikkordbok.html 

Diamanter  –  kan:

– brukes til å pynte seg med.

– tåle høye spenninger uten å bryte sammen.

– dopes slik at det kan lede strøm.

– lede varme seks ganger bedre enn kobber.

– produseres syntetisk.

Diamanter er det sterkeste materialet i verden og består utelukkende av karbonatomer i sin mest konsentrerte form.

Diamanter er verdens hardeste materiale.

For å kunne klemme karbonatomene så tett sammen, må trykket være svært høyt.

Diamanter er dannet ved høyt trykk ved 150-180 km dypt under jordoverflaten.

Diamantforekomstene er ikke tilfeldig plassert på Jorda.

Varmesøyler skyter diamantene opp til Jordas overflate. De fleste diamantene ble skutt opp for 80 til 90 millioner år siden.

Kimberlitt bringer diamantene til overflaten.

Diamanter er som regel mer enn to og en halv milliarder år gamle.

Se også:  💎   C  Kimberlitt  Kobber    Fysikkordbok.html 

DNA  –  Deoksyribonukleinsyre.

Se også:  DNA    Biologiordbok.html 

Dobbelblindtest  –  er en metode for å takle vurderingsfeil ved vitenskapelige eksperimenter.

Se også:  Dobbelblindtest  Aksiom  Bevis  Definisjon  Objektivitet  Sannhet  Teori  Tilfeldigheter  Vitenskap    Filosofiordbok.html

Drikkevann  –  er stort sett mineralfattig overflatevann.

Se også:  Drikkevann  Kalk  Kalsium  Klor    Kostholdsordbok.html 

Eddik  –  Eddiksyre. Etansyre.

Eddik er desinfiserende, fettoppløsende og kan fjerne vond lukt.

Se også:  Eddik  Biologiordbok.html  Kostholdsordbok.html  Boligordbok.html 

Edelgasser  –  har liten evne til å binde seg til andre stoffer.

Se også:  Edelgasser  Radon  Pu  Radioaktivitet    Fysikkordbok.html 

Effekt  =  P  =  energi/tid  =  joule pr. sekund (J/s)  =  watt (W).

Se også:  Effekt  Ampere  Energi  Kraft  Joule Sekund  Spenning  Strøm  Supraledning    Elektronikkordbok.html  Fysikkordbok.html 

Elektrisitet  –  Elektriske felter måles i N/C (newton/coulomb).

Se også:  Elektrisitet  Ampere  Magnetisme  m  s  Biologiordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Elektrolyse  –  er kjemiske reaksjoner som foregår vha. elektrisk strøm.

F.eks. kan vann (H₂O) bli til oksygengass (O₂) og hydrogengass (H₂).

Se også:  Elektrolyse  Hydrogen 

Elektromagnetisme  –  er den kraften som holder elektroner i bane rundt atomkjernen,

pga. at protoner og elektroner har motsatt ladning.

Men også atomer holdes sammen i molekyler slik at ting er faste og ikke disintegrerer når en tar på dem. Friksjon f.eks. skyldes denne kraften.

Lys er kvantemekaniske fotonpartikler, som oppfører seg som partikler og elektromagnetiske bølger.

Fotonet er kraftbærerpartikkelen for den elektromagnetiske kraften.

Ulike foton-energier gir forskjellig stråling, som f.eks. røntgenstråling, synlig lys, radiobølger osv.

Fotoner er uten masse og beveger seg med lyshastigheten.

Et magnetfelts styrke angis av flukstetthet (B) som måles i Tesla (T).

Se også:  Elektromagnetisme  Atom  Elektrisitet  Elektron  e=mc^2  H₂O  Kvante  Lys  µm  nm  Nøytron  Proton  Røntgenstråling  Stråling    Elektronikkordbok.html  Fysikkordbok.html  Elektronikkordbok.html  Ordbok.html 

Elektron  –  er en lepton materiepartikkel med diameter mindre enn 10⁻¹⁸ meter som har negativ elektrisk ladning på -1, som tiltrekkes av kjernen av den elektromagnetiske kraften og går i bane rundt atomkjernen med hastighet opp mot c.

Se også:  Elektron  Atom  Elektromagnetisme  Elektroner  Energi  eV  Kvante  Lys  Molekyl  Proton  Spinntronikk  Stråling  Supraledning  Verdenshistorie.html  Fysikkordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Elektroner  –  går i bane rundt atomkjernen med hastighet opp mot c.

Se også:  Elektroner  Atom  Elektromagnetisme  Elektron  Energi  eV  Kvante  Lys  Molekyl  Supraledning    Verdenshistorie.html  Fysikkordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Energi  –  er effekt over tid.

Energi forekommer i form av bevegelse, varme, kjemi, høyde, ol.

Mengden energi er konstant, og kan omformes til andre former for energi.

F.eks. kan kjemisk energi i bensin omgjøres til bevegelsesenergi i en bilmotor, som omgjøres til høydeenergi når bilen er kommet opp på en bakketopp, osv.

Energi (E) måles i Joule (J) eller Watt-sekund (Ws) eller Watt-timer (Wh).  1 J = 1 Ws.

Bevegelsesenergi  =  ½mv².

Elektrisk energi (E)  =  spenning  ×  strøm  ×  tid.

Kjøkkenwattmetre måler kun effekt (som er energiforbruk i øyeblikket).
(Egentlig måler de bare strøm, og forutsetter at spenningen er konstant. Dermed kan det bli en feilvisning, som øker med kvadratet av variasjonen fra 230 volt).

Se også:  Energi  Effekt  eV  e=mc²  Kraft   Ω   Sekund  Spenning    Fysikkordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Enzymer  –  er stoffer som får fart på kjemiske prosesser uten at de selv brytes opp.

Se også:  Enzymer 

e=mc²  –  sier at energien er lik kvadratet av lyshastigheten multiplisert med massen.

Se også:  e=mc²  Energi    Fysikkordbok.html

eV   =  elektronvolt.

Se også:  eV  Elektron  Energi    Fysikkordbok.html

Etanol  –  CH3CH₂OH.

Se også:  Etanol  Fysikkordbok.html 

Faseendringsmaterialer  –  phase changing materials (PCM) er materialer, som oppfører seg ulikt i ulike faser.

– F.eks. kan vann kan bli til iskrystaller om det er kaldere enn 0℃.
Over null blir det flytende
og når temperaturen nærmer seg 100℃ endrer det seg til damp.
Vannet har evne til å oppføre seg ulikt i ulike faser og lagrer varme i flytende form.  

Fordelen med vann er pris, viskositet, ubrennbart og høy varmekapasitet.

– Voks er et annet eksempel, som har fordelen av valgbart smeltepunkt f.eks rundt kroppstemperatur.

– Flere faseendringsmaterialer lagrer varme i flytende tilstand.

Se også:  Faseendringsmateriale  Vann 

Ferskvann  –  kan destilleres fra f.eks. saltvann.

Omvendt osmose er en annen metode.

Se også:  Ferskvann  H₂O  Vann    Fysikkordbok.html  Biologiordbok.html 

Fluor  –  er et grunnstoff.

Fluor kan være skadelig både for miljøet og for mennesker.

Fluorforbindelser har i flere tiår gitt bedre gli i langrennsløypene.

2019. FIS (Det internasjonale skiforbundet) vedtok forbud mot fluor.

Fluorid er et ion av fluor.

Se også:  Fluor  Fluorid 

Fluorid  –  er et ion av grunnstoffet fluor.

Se også:  Fluorid  Fluor  Ion    Fysikkordbok.html 

Fosfat  –  er salter av fosforsyre.

Se også:  Fosfat  Fosfor  Kostholdsordbok.html 

Fosfor  –  (P) har atomnummer 15.

Fosfor er et grunnstoff med kuriositeter:

Det kan både lyse i mørket og antenne seg selv.

Saltene av fosforsyre kalles fosfater.

Avløpsvann inneholder mye fosfor.
Målet er å nyttiggjøre det til gjødsel.

Se også:  Fosfor  Fosfat    Kostholdsordbok.html 

Frekvens  –  Svingningstall, antall perioder pr. sekund, måles i Hz.

Se også:  Frekvens  dB  Elektron  Elektromagnetisme  Hz  Kvante  Lys  Sekund    Biologiordbok.html  Elektronikkordbok.html  Matematikk.html  Fysikkordbok.html 

FTIR  –  Fourier-transform infrarød spektroskopi, kan identifisere molekyler.

Strålingen skaper bestemte vibrasjoner i kjemiske bindinger mellom molekyler.

Se også:  FTIR 

Funksjoner  –  er en måte å beskrive ting på.

Se også:  Funksjoner ;   Filosofiordbok.html  Matematikk.html 

Fysikk  –  og kjemi har mye til felles.

Se også:  Fysikk  Kjemi  Kjernefysikk  Kjernekjemi    Kjemiordbok.html 

Fytinsyre  –  er plantens beskyttelse mot insekter, mikroorganismer, vær og vind.

Se også:  Fytinsyre  Mg    Biologiordbok.html  Surdeig.html 

Gips  –  Kalsiumsulfat-Dihydrat. Kjemisk formel CaSO₄ 2H₂O.

Dannes av kalsium og sulfat-ioner sammen med flytende vann.

Se også:  Gips 

Gull  –  (med kjemisk symbol Au fra latin aurum) er et gult metall med atomnummer 79.

Gull er tungt, mykt og formbart, og leder elektrisitet, og holder seg godt over tid, og har en gyllen farge.

– Mykheten gjør at det ikke kan benyttes til redskaper.

– Gull reagerer ikke med gassene i luft. Overflaten blir like fin over tid. (Den blir ikke svart som sølv eller grønn som kobber).

Denne evnen til å bestå sees av noen på som tegn på spirituell renhet.

– Gull har ingen biologisk virkning, (i motsetning til mange andre metaller).

Lenk: periodesystemet.no

Se også:  Gull  Atom  ♡  Kobber  Metaller  Periodesystemet  Svovelkis    Astronomiordbok.html Filosofiordbok.html  Fysikkordbok.html 

H₂O  –  Dihydrogenoksyd, dihydrogenmonoksid, hydroksylsyre

er kjemisk formel for vann.

Det består av to hydrogenatomer og et oksygenatom, bundet sammen i en kjemisk binding.

Se også:  H₂O  Vann  Tungtvann  Fysikkordbok.html 

Halveringstiden  –  er hvor lang tid det tar før halvparten stoffet er omdannet til en annen isotop.

Når radioaktive stoffer blir de omgjort til andre stoffer sendes det ut stråler.

Strålene kan være av tre typer; gamma-, beta- eller alfastråler.

– Alfastråler er heliumkjerner med mye energi og dreper celler innenfor noen mikrometer.

– Betastråler består av elektroner (eller positroner).
Betastrålene kan trenge noen cm inn i kroppen.

– Gammastråler er kraftig elektromagnetisk stråling, som går tvers igjennom kroppen.

Se også:  Halveringstid  Astat  Helium  Periodesystemet    Fysikkordbok.html 

Helium  –  Et heliumatom har en diameter på 62 picometer. 

Se også:  Helium  Halveringstid  Periodesystemet    Fysikkordbok.html 

Hz  –  Hertz er antall svingninger/s.

Se også:  Hz  Sekund    Fysikkordbok.html 

Hg  –  Kvikksølv. (Eng: mercury). (Latin: hydrargyrum som betyr flytende sølv).

Kvikksølv er et tungmetall som veier 13,6 kg pr. liter og er flytende ved romtemperatur.

Det lager lys når det utsettes for spenning i gassform (i lysrør).

Frysepunkt er -38,9℃.

Kvikksølv brukes som legeringer med andre metaller f.eks. i amalgam tannfyllinger.

Kvikksølv er giftig og kan bioakkumuleres i næringskjeden.

I oldtiden var metallet tilordnet guden Merkur.

1643. E. Torricelli oppfant kvikksølvbarometeret.

1718. G. Fahrenheit oppfant kvikksølvtermometeret.

Siden 1992 har det vært forbudt å bruke kvikksølv i forbruksbatterier.

Siden 1998 har det vært forbudt å selge kvikksølvtermometre.

Se også:  Hg  Metaller  Fotoordbok.html  Skip.2vk  Verdenshistorie.html Biologiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Hydrogen  –  (H)  består av et proton og et elektron.

Hydrogen kan lages ved elektrolyse av vann.

H2 gassen er aldri alene. Den er i blanding med CO₂, CO og Nitrogen.

Ikke giftig.

Hydrogen er ett av verdens lettest antennelige gasser. Blandet med luft er den eksplosjonsfarlig.

Det er ikke tilfeldig at blandingen av hydrogengass og oksygengass kalles knallgass.

Hydrogen er lettere enn luft og fortynnes raskt til en ikke-eksplosiv blanding.

Mindre eksplosjonsfarlig sammenlignet med bensin.

Hydrogen finnes ikke i ren form, men lages ved elektrolyse av vann.

Hydrogen må derfor sees på primært som en energibærer, ikke en energikilde.

Hindenburg-ulykken i 1937 var med på å gi hydrogen inntrykk av å være svært eksplosjonsfarlig.

Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium.

Se også:  Hydrogen  Brenselceller  Batterier  Elektrolyse  H₂O  Hydrogenperoksid  H2S  Isotop   Knallgass  Olje  O  Proton    Fysikkordbok.html  Bilordbok.html  Skipsordbok.html  Verdenshistorie.html 

Hydrogenkarbonat  –  også kalt bikarbonat.

Kjemisk formel HCO₃⁺ samt kullsyre, H₂CO₃.

Natron er den mest kjente formen for hydrogenkarbonat.

Se også:  HCO₃  Natron 

Hydrogenperoksid  –  brukes bl.a. til blekemiddel, desinfeksjon og avlusning av oppdrettsfisk.

Nedbrytningsprodukter er vann og oksygen og derfor er miljøproblemene relativt begrenset.

Kjemisk formel er H₂O₂.

Se også:  Hydrogenperoksid  Hydrogen 

Hydrogensulfid  –  (H₂S) er normalt er en gass.

H₂S reagerer med Molybden.

Ved -70°C og et trykk på 1,5 megabar blir hydrogensulfid superledende.

Se også:  H2S  Hydrogen  Molybden    Fysikkordbok.html

Ion  –  er et atom eller et molekyl som har tatt opp eller avgitt ett eller flere elektroner og dermed fått en elektrisk ladning.

Eks: Fluorid er et ion av fluor.

Se også:  Ion  Fluorid  Fysikkordbok.html 

Ioner  –  er ladete, positive atomer.

Se også:  Ioner  Ion  Fysikkordbok.html 

Iridium (Ir)  –  Atomnummer 77. Atomvekt 192,217 u.

Iridium er regnet som det nest tyngste grunnstoffet etter osmium.

Iridium er mest korrosjonsbestandig av grunnstoffene.

Iridium brukes bla. i tennplugger.

Ved temperaturer under 0,11 K blir iridium superledende.

For milliarder år siden, da planeten var ung sank tunge grunnstoffer, bla. Iridium, innover i kjernen.

Iridium er derfor sjelden i jordskorpen.

Iridium finnes imidlertid i verdensrommet i bla. metoritter.

1803. Iridium ble oppdaget av den engelske kjemikeren Smithson Tennant i London.

Se også:  Iridium  Osmium    Bilordbok.html 

Isotop  –  betyr «samme plass» på gresk.

Et isotop av et grunnstoff avhenger av hvor mange nøytroner det er i kjernen.

Isotoper er varianter av samme grunnstoff og har samme plass i periodesystemet.

Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium.

Se også:  Isotop   Hydrogen    Fysikkordbok.html 

Isopropanol  –  er en fargeløs, brennbar væske med sterk lukt.

Kalles også isopropylalkohol og 2-propanol,

Kjemisk formel: CH₃CH(OH)CH₃.

Isopropanol = alkohol.

Alkohol blir brukt til så mangt, å fjerne fett av en bil er en ting, å rense et sår en annen.

Det kan brukes som:

– Kondensfjerner.

– Rense sår.

– Rense databrikker med, f.eks. ved fjerning av gammel kjølepasta på prosessor.

– Fettløsende middel.

– Fjerne fett og urenheter fra bremseskivene på sykler, motorsykler og biler.

Isopropanol kan fåes på apoteket, forøvrig en mye renere og sterkere variant enn på bensinstasjoner.

Alle frisørsalonger har dette.

Isopropanol selges på de fleste bensinstasjoner under navnet «Blårens».

Se også:  Isopropanol  Alkohol    Fysikkordbok.html  Bilordbok.html

Jod  –  er et grunnstoff.

Se også:  Jod  Mineraler    Kostholdsordbok.html 

Jordmetaller  –  er viktig for industrien.

Sjeldne jordmetaller er f.eks. mineraler som gadolinium, cerium, dysprosium, neodym, praseodym promethium.

De brukes bl.a. i batterier til elbiler magneter i vindturbiner, datautstyr, fjernsynsapparat, LED-lys, laserutstyr og militært materiell.

Et F-35 fly krever 417 kg av sjeldne jordmetaller.

Se også:  Jordmetaller   REE 

Joule  –  er et mål for energi.

Se også:  Joule Effekt  Energi    Fysikkordbok.html 

Kadmium  –  (Cd)  har atomnummer 48.

Se også:  Cd  

Kalk  –  (kalsium) er et mineral som er ionisk og hydrofilt.

Se også:  Kalk  Kalkstein  Kalsium  Boligordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Kalkstein  –  er fossiliserte alger, skjell og koraller.

Se også:  Kalkstein  CO  Kalk  Kalsium  Karbon  CO₂  Luft  O  Boligordbok.html Biologiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Kalori  –  er den energi som kreves for å varme opp ett gram vann én grad kelvin ved én atmosfæres trykk.

En kalori  ≈  4,1868 Joule, (fordi vannets initielle temperatur ikke er med i definisjonen.)

Brukes av historiske årsaker f.eks. til angivelse av energi i matvarer.

SI-enheten er Joule.

1 J = 0,2388 cal.

Se også:  Kalori  Energi  Joule  Kelvin  Kostholdsordbok.html  Fysikkordbok.html 

Kalsium  –  Kalk.

Marmor er forsteinet kalsium.

Se også:  Kalsium  Kalk  Kalkstein  Marmor    Biologiordbok.html  Fysikkordbok.html  Kostholdsordbok.html

Karbon  –  et kjemisk grunnstoff som er grunnlaget for alt liv.

Se også:  C  CO₂  Diamanter  Kull  Sykloheksan  Biologiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Karbonatisering  –  er en prosess der CO₂ blir tatt opp når luft trenger inn i betong.

Se også:  Karbonatisering  Betong  Boligordbok.html 

Katalysatorer  –  er stoffer som selv ikke inngår varige, kjemiske forbindelser under reaksjonen.

Se også:  Katalysator  Kjemiske prosesser    Bilordbok.html

Kaustisk soda  –  Natriumhydroksid.

Se også:  Kaustisk soda  Natriumhydroksid 

Kelvin  –  er en temperaturskala med nullpunkt  =  0 K  =  -273,16℃  =  det absolutte nullpunkt.

Se også:  Kelvin  Celsius  Fysikkordbok.html 

Kimberlitt  –  er en vulkansk bergart som bringer diamanter opp til jordas overflate.

Se også:  Kimberlitt  Diamanter    Fysikkordbok.html 

Kjemi  –  handler om elektronenes rolle.

Det er elektronene som er involvert i kjemiske forbindelser og reakasjoner.

Kjemi er på en måte enkelt, fordi det finnes enkle og gode modeller på atomnivå.

Men når forskjellige ting vekselvirker med hverandre og blandes sammen, kan det bli veldig komplisert.

Se også:  Kjemi  Fysikk  Kjemiske prosesser  Kjernefysikk  Kjernekjemi 

Kjemiske prosesser  –  er til en viss grad reversible, noen mer enn andre.

Kjemiske reaksjonsligninger skrives ofte med reaksjonspil begge veier der hvor denne egenskapen ved prosessen er fremtredende.

Ytre forhold, som f.eks. temperatur, kan i noen tilfeller påvirke retningen.

Det samme kan nærvær av katalysatorer.

Katalysatorer er stoffer som ikke selv inngår varige, kjemiske forbindelser under reaksjonen.

Se også:  Kjemiske prosesser  Kjemi  Fysikk  Katalysator  Kjernefysikk  Kjernekjemi 

Kjernefysikk  –  handler om kjernereaksjoner, det som foregår i atomkjerner.

Se også:  Kjernefysikk  Fysikk  Kjemi  Kjernekjemi 

Kjernekjemi  –  handler om elektronenes rolle.

Se også:  Kjernekjemi  Fysikk  Kjemi  Kjernefysikk 

Klikk-kjemi  –  har gjort det mulig å «klikke sammen» molekyler, stabilt og sikkert.

Delena kan ikke siden tas fra hverandre.

2022. Nobels kjemipris gikk til Klikk-kjemi.

Se også:  Klikk-kjemi 

Klor  –  (Cl) (atomnummer 17) benyttes for å desinfisere drikkevannet i mange vannverk.

Smeltepunkt -101℃.

Kokepunkt -34℃.

Se også:  Cl  Drikkevann  Salt    Kostholdsordbok.html 

Knallgass  –  er en blanding av hydrogengass og oksygengass.

Se også:  Knallgass  Hydrogen  O 

Kobber  –  (Cu)  har atomnummer 29.

Se også:  Kobber  Bronse    Norge.html  Bilordbok.html  Fysikkordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Korund  –  er et mineral som består av aluminiumsoksid (Al₂O₃).

Det er et hardt mineral med verdien 9 på Mohs hardhetsskala. Det lar seg ikke ripe av en spiker eller av kvarts.

Se også:  Korund  Aluminium  Rubiner  Safir 

KFK  –  Klorfluorkarbon-forbindelser.

Se også:  KFK  Ozon  Klimaordbok.html 

Kobolt  –  er et jordmetall.

Det er ikke et sjeldent, men likevel kostbart, og derfor lønnsomt å gjenvinne. Kobolt brukes i litium-ionbatterier.

Se også:  Kobolt  Elbil.html  Fysikkordbok.html 

Kraft  –  er effekt i øyeblikket.

Se også:  Kraft  Ampere  Effekt  Elektromagnetisme  Energi  Sekund    Bilordbok.html  Fysikkordbok.html 

Krom  –  er et mineral.

Krom i ren form har ikke betydning for menneskekroppen.

Trivalent krom (Cr3+ ioner) er et viktig stoff for insulin og sukkerbalansen for mennesker.

Se også:  Krom    Kostholdsordbok.html 

Kull  –  er rester etter forhistorisk vegetasjon.

Se også:  Kull  Brenselceller  C  Nitrogen  O  Betong    Fysikkordbok.html  Klimaordbok.html 

Kvantefysikk  –  også kalt kvantemekanikk, er en gren av fysikken som tar for seg atomer og andre ørsmå objekter.

Se også:  Kvantefysikk  Kvantekjemi  Proton    Fysikkordbok.html 

Kvantekjemi  –  brukes for å forstå kjemiske reaksjoner og forutsi resultatet av kjemiske eksperimenter.

1913. Den danske fysikeren Niels Bohr utviklet atommodellen for hydrogenatomet, som er det enkleste atomet, med bare ett elektron.

1922. Bohr fikk Nobelprisen i 1922.

1926. Den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger lanserte en kvantemekanisk ligning for å beregne energien til elektronet i hydrogenatomet.

1933. Schrödinger ble tildelt Nobelprisen.

Se også:  Kvantekjemi  Kvantefysikk  Kvante  Proton  

Kvantemekanikk  –  forener tre krefter: svak kjernekraft, sterk kjernekraft og elektromagnetisme.

I tillegg finnes gravitasjonen som beskrives i generell relativitetsteori.

Se også:  Kvante  Atom  Elektromagnetisme  Elektron  e=mc^2  Kvantefysikk  Kvantekjemi  Lys  Proton  Stråling    Fysikkordbok.html

Kvarker  –  er byggestein i protoner og nøytroner.

Se også:  Kvark  Atom  Elektron  Kvante  Proton    Fysikkordbok.html 

Litium  –  er et grunnstoff som kan utvinnes fra litiumsalter.

Se også:  Litium  Li-ion batterier  Kobolt    Elbil.html  Fysikkordbok.html 

Li-ion batterier  –  Litium-ion batteri er en type oppladbart batteri.

Som andre batterier består de av tre deler: anode og katode og en elektrolytt som skiller de to.

Ved anoden oksiderer litium til ioner, og beveger seg gjennom elektrolytten til katoden.

Samtidig vandrer elektroner utenfor batteriet fra den ene polen, gjennom tilkoblet elektronikk, og til den andre polen.

Elektrolytten er meget brennbar.

Det er et problem at batteriet slites ved at katoden og anoden endrer størrelse når de mottar og gir fra seg litium.

Dette fører til at batterimaterialet sprekker opp og mister kapasitet.

Fremtidens batterier kan bruke karbon eller silisium som anodemateriale istedet for litium inne i batteriet.

Karbonet stabiliserer og fordeler litiumet slik at det ikke sveller og skrumper så mye. Men det gir ikke fra seg og opptar ikke litium så fort. Dermed er det begrenset hvor mye strøm batteriet kan gi fra seg.

På den annen side kan silisium som anodemateriale gi fra seg mer strøm, men størrelsen endres mye.

Se også:  Li-ion  Batteri    Fotoordbok.html  Bilordbok.html  Fysikkordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Luft  –  består av nitrogen og oksygen.

Se også:  Luft  CO  CO₂  H  Karbon  Nitrogen  O    Bilordbok.html  Klimaordbok.html  Fysikkordbok.html 

Lys  –  er elektromagnetisk stråling.

Se også:  Lys    Fysikkordbok.html  Biologiordbok.html  Astronomiordbok.html

Magnesium  –  er er et metall, med grunnstoff nr. 12, som bla. brukes i legeringer, for å gjøre aluminium sterkere.

– Magnesium i form av pulver, spon og bånd med stor overflate ift. volum, brenner med et skarpt hvitt lys.
– I tidligere tider ble det brukt ved fotografering i dårlig lys. Først som brennende magnesiumpulver. Senere som blitz laget av en magnesiumtråd som ble antent elektrisk.

Magnesium brukes fortsatt i fyrverkeri og nødlys til havs.

Resultatet av forbrenningen blir magnesiumoksid, MgO.

– Magnesium er en råvare som brukes i produksjon av bla. bilfelger.

– Råstoffene til magnesium er dolomittstein og sjøvann.
Dolomittstein består av kalsium magnesium karbonat (CaMg(CO₃)₂), og inneholder 14% magnesium. Sjøvann inneholder 1,4%.

1951. Norsk Hydro startet magnesiumproduksjon på Herøya. Produksjonsanlegget var Europas største og et av verdens største.

Det ble produsert:

– Rent magnesium som ble brukt i aluminiumlegeringer.

– Magnesiumlegeringer som ble brukt i bildeler og elektronisk utstyr.

2002. Kina satte ned prisen.

April 2002. Magnesiumproduksjon på Herøya ble nedlagt.

2023. Kina har 95% av verdensmarkedet.

Se også:  Mg    Bilordbok.html  Biologiordbok.html  Fysikkordbok.html  Kostholdsordbok.html  Skipsordbok.html     

Mangan  –  brukes bla. til å omdanne jernmalm til stål.

Uten mangan er ingen stålproduksjon mulig.

Se også:  Mangan    Kostholdsordbok.html 

Marmor  –  er forsteinet kalsium (også kjent som gamle skjell).

Se også:  Marmor  Kalsium  Nefelin 

Metaller  –  Da jorda ble dannet sank de fleste tyngre substanser, inkludert metaller, inn mot planetkjernen og ble utilgjengelig.

Det som ble igjen nær overflaten er langt på vei utvunnet, inkludert en stadig større variasjon av sjeldne metaller som brukes i elektronikk- og forsvarsindustrien.

Se også:  Metaller  Barium  Gull  Hg  Nefelin  Periodesystemet  Supraledning  Astronomiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Metan  –  (CH4) er en fargeløs, brennbar gass.

Gassen er betydelig lettere enn luft.

Blandinger av metan og luft kan være eksplosive.

Se også:  Metan    Biologiordbok.html  Klimaordbok.html  Fysikkordbok.html 

Meter  –  1 m er den strekningen lyset kan tilbakelegge i tomt rom på  ≈ 3/1000000000 s.

Se også:   m   Lys  µm  nm  pm  s   Å     Fysikkordbok.html

µm  =  mikrometer  =  10⁻⁶ m  =  en milliondels meter  =  0,001 millimeter  =  tusendels millimeter  =  tusen nanometer.

Se også:  µm  Meter    Fysikkordbok.html  Matematikk.html 

Millimolar  –  handler om antall molekyler pr. liter.

1 mM = 1 millimolar = 1 millimol/liter.

Se også:  Millimolar  Mol  Molar  Nanomolar    Fysikkordbok.html 

Mineraler  –  er uorganiske faste stoffer dannet i naturen.

Se også:  Mineraler  Jod    Kostholdsordbok.html  Fysikkordbok.html 

Mol  –  handler om antall molekyler.

Se også:  Mol  Molar  Molekyl  Nanomolar  Fysikkordbok.html 

Molar  –  handler om antall molekyler pr. liter.

Molar = mol/liter = mol/dm³.

Se også:  Molar  Mol  Millimol  Nanomolar  Fysikkordbok.html 

Molekyler  –  består av atomer.

Store molekyler kan inneholde tusenvis av atomer.

I naturlig tilstand finnes 92 forskjellige grunnstoffer.

Antall forskjellige molekyler som kan dannes er uendelig.

Et molekyl har en størrelsesorden på over en nanometer.

Se også:  Molekyl  Atom  Elektron  nm    Fysikkordbok.html 

Molybden  –  er et grunnstoff som reagerer med hydrogensulfid.

Molybden er lettoppløselig i vann som er mettet med oksygen.

Se også:  Molybden  H2S  O    Fysikkordbok.html 

NaCl  –  Natriumklorid. Salt.

Får is til å smelte ved å senke isens smeltepunkt.

Se også:  NaCl  Salt    Bilordbok.html  Fysikkordbok.html 

nanometer  =  nm  =  10⁻⁹ m  =  en milliarddels m  =  1 milli-mikrometer (millimy)

Atomer er mer enn 0,1 nm (= 1Å). Molekyler mer enn 1 nm. Virus er mer enn 100 nm. Bakterier er 1000 nm.

Se også:  nm  Meter  µm  Molekyl  pm  Å    Fysikkordbok.html 

Nanomolar  –  handler om antall molekyler pr. liter.

Nanomolar  =  nM  =  nmol/l  =  nanomol pr. liter.

Se også:  Nanomolar  Mol    Fysikkordbok.html

Natriumhydroksid  –  NaOH. Natronlut. Lut. Kaustisk soda.

– Sterkt etsende.

– Lettløselig i vann.

Se også:  Natriumhydroksid  Kaustisk soda 

Natriumkarbonat  –  Na2CO3. Soda.

Se også:  Natriumkarbonat  Natriumhydroksid 

Natron  –  (NaHCO₃ – natriumhydrogenkarbonat.)   (E500, tilsetningsstoff i matvarer.)

Natron er den mest kjente og brukte formen for hydrogenkarbonat.

Det er et hvitt pulver som brukes som hevemiddel ved baking, som syrenøytraliserende middel i medisin, eller som brannslukkende middel.

I baking reagerer natron med syrer, f.eks. surmelk, og frigjør CO2 (karbondioksid), som danner små hulrom i produktet.

Natron er en av bestanddelene i bakepulver.

Se også:  Natron  HCO₃    Kostholdsordbok.html 

Nefelin  –  brukes bla. for å gjøre porselen gjennomskinnelig.

Se også:  Nefelin  Marmor  Metaller 

Nikkel  –  benyttes i rustfritt stål og kjemiske produkter.

Det benyttes også i komponenter i fly-, skips- og bygningsindustrien.

Nikkel er sjelden på jordoverflaten.

Imidlertid finnes masse nikkel i jordas indre kjerne.

Se også:  Nikkel  Rust  Stål    Astronomiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Niob  –  (Nb) (tidligere columbium) er et grunnstoff med atomnummer 41.

Det er et metall med samme styrke som titan, og like formbart som stål.

De kjemiske egenskapene ligner på tantal.

Stoffet er oppkalt etter Niobe i gresk mytologi.

1801. Columbium (niobium) ble oppdaget av Charles Hatchett.

Lenge trodde man at columbium og tantalum var samme stoff.

1844. Den tyske kjemikeren Heinrich Rose påviste at columbitt i virkeligheten inneholdt to forskjellige grunnstoff.

1864. Christian Blomstrand isolerte niob i ren metallisk form.

1950. Navnet niobium ble offisielt godkjent, (og columbium utgikk).

Se også:  Niob  Coltan  Tantal 

Nitrater  –  brukes bla. som kunstgjødsel.

Se også:  Nitrater    Fysikkordbok.html 

Nitrogen  –  har atomnummer 7.

Molekylvekt 2 x 14 = 28.

Luften vi puster inneholder ⅘ nitrogen, og maler himmelen blå.

Nitrogen i lufta (N₂) er en inert gass, den har ingen negative effekter.

– Men når den går gjennom en forbrenningsmotor, kan det dannes NOx-gasser, slik som NO og NO₂.

NOx-gasser et navn på en miks av forskjellige stoffer som består av nitrogen og oksygen – nitrogenoksider.

NOx-gasser kan bryte ned ozon. Dersom de kommer høyt nok opp kan de påvirke ozonlaget som er 24 km over bakken.

NOx-gasser går fort over i andre former. NOx sluppet ut fra bakken vil derfor ikke nå opp til ozonlaget.

Se også:  N  Ammoniakk  CO  CO₂  O  Karbon  Luft    Bilordbok.html  Biologiordbok.html  Klimaordbok.html 

N₂O  –  Lystgass.

Se også:  N₂O  N  ppb    Klimaordbok.html 

NMR  –  (nuclear magnetic resonance) kjernemagnetisk resonans brukes for å bestemme molekylstruktur.

Se også:  NMR 

Nøytroner  –  finnes i atomkjerner sammen med protoner.

Se også:  Nøytron  ⚛   Isotop  Proton    Fysikkordbok.html 

 

 

Ohms lov  –  gir sammenhengen mellom strøm og spenning over en motstand (resistans).

Spenning (U) i Volt (V)  =  strøm (I) i ampere (A)  ×  motstand (R) i ohm (Ω).

Se også:   Ω   Ampere  Effekt  Energi  Spenning  Energi  Supraledning  Elektronikkordbok.html  Fysikkordbok.html 

Oksygen  –  med atomnummer 8, er en fargeløs, luktfri gass, som utgjør ⅕ av lufta i atmosfæren.

O₂ har molekylvekt 2 x 16 = 32.

– Oksygen har en kjerne med 8 protoner og 8 nøytroner, omgitt av 8 elektroner.

Oksygenkjernen har plass til 10 elektroner, men har bare 8.

Det betyr at 2 hydrogenatomer kan slippe inn, og dele sitt ene elektron med oksygenet. Det fyller opp oksygenets ytre skall, og også hydrogenets skall.

– Molybden er lettoppløselig i vann som er mettet med oksygen.

Se også:  O  CO  CO₂  Karbon  Luft  Molybden  N  Periodesystemet  Proton  Rust  Vann    Biologiordbok.html  Klimaordbok.html  Fysikkordbok.html 

Olje  –  brukes hovedsakelig til mobile kilder.

Se også:  Olje  Hydrogen  Politikkordbok.html Bilordbok.html  Klimaordbok.html 

Osmium  –  har 76 protoner og er det tetteste naturlige grunnstoffet på jorden.

Se også:  Osmium  Iridium  Proton 

Ozon  –  (O₃) er en gass som finnes naturlig høyt i atmosfæren.

Ozon består av tre oksygenatomer, i motsetning til vanlige oksygenmolekyler (O₂) består av to molekyler.

Ozon er giftig.

Se også:  Ozon  KFK  Lys  Ozonlaget    UV-stråling    Klimaordbok.html  Astronomiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Ozonlaget  –  er et tynt lag som dannes i stratosfæren, mellom 10 og 30 km over bakken.

UV-stråling splitter oksygenmolekyler og danner ozon.

Ozonlaget beskytter mot UV-stråling fra sola.

Tynt ozonlag fører til mer UV-stråling.
For mennesker betyr det enten solbrenthet, med fare for hudkreft, eller masse solkrem.

Se også:  Ozonlaget  Ozon    Klimaordbok.html  Astronomiordbok.html 

PAH  –  Polysykliske aromatiske hydrokarboner er en vanlig kjemisk forbindelse. 

PAH-er dukker f.eks. opp i røyk fra bål, griller og andre steder der det foregår forbrenning. De er også i sigaretter.

– Det finnes varianter ute i det interstellare rommet mellom stjernene. 

Se også:  PAH    Astronomiordbok.html 

Periodesystemet  –  ordner grunnstoffene i en tabell med atomnummer gitt av antall protoner og elektroner.

I naturlig tilstand finnes 92 forskjellige grunnstoffer.

Atomnummeret står for antall protoner i atomkjernen.

Noen grunnstoffer er nesten overalt, 73,9% av universet er hydrogen og 24% helium.

Jordas atmosfære består nesten utelukkende av nitrogen og oksygen.

– Big Bang skapte bare de letteste grunnstoffene, slik som hydrogen og helium.

– De andre grunnstoffene ble dannet gjennom kjernefysiske reaksjoner inne i stjernene.

– En stjerne som dør danner ikke tyngre grunnstoffer enn jern, fordi det ikke er nok energi å hente ved fusjon av tunge grunnstoffer.

– Halvparten av grunnstoffene tyngre enn jern, ble dannet i supernovaer (gigantiske stjerneeksplosjoner).

– Titan har atomnummer 22.

– Uran er det tyngste grunnstoffet som finnes naturlig.

– Grunnstoff med høyere atomnummer enn 93 må framstilles kunstig.

– Noen grunnstoff oppstår kun flyktig under helt spesielle forutsetninger i et laboratorium.

– Berkelium med atomnummer 97 lages kunstig i spesielle kjernereaktorer. De er tyngre enn uran og svært radioaktiv og vanskelig å fremstille i rene konsentrasjoner. Halveringstiden er 320 dager.

– Californium har atomnummer 98.

– Grunnstoff over 98 har ikke praktisk eller kommersiell verdi; de blir borte før de kan brukes til noe.

– Rutherfordium er grunnstoff 104.

– Supertunge grunnstoffer har atomnummer over 104. De er veldig store og faller lett fra hverandre. Jo større atomkjernen blir, desto vanskeligere er det for kreftene mellom protonene og nøytronene å holde kjernen sammen.

– Flerovium er nummer 114.

– Tyngre grunnstoffer har for kort levetid til at de kan undersøkes kjemisk.

For noen år siden klarte forskere å lage grunnstoff 118. Halveringstiden er så kort som 1,8 millisekund.

For å lage et atom med 119 protoner kan en forsøke å smelte sammen Berkelium og Titan.

– En atomkjerne består av protoner og nøytroner.

Jo tyngre grunnstoffene blir, desto høyere er hastigheten til elektronene. Når elektronene går fortere og fortere, blir de også tyngre og tyngre.

– Hvis det ikke hadde vært relativistiske egenskaper i gull, hadde gullet vært hvitt.

Historikk:

Mot slutten av 1700-tallet. Grunnstoff ble for første gang forsøkt definert. Franskmannen Antoine Lavoisier satte opp en tabell som inkluderte 33 grunnstoffer.

1871. Dimitry Mendeleev ordnet elementene i det periodiske system.

Slutten av 1800-tallet. Gallium, skandium og germanium ble oppdaget.

Først på 1970-tallet kom periodesystemet med i de norske kjemilærebøkene på videregående.

Lenk: periodesystemet.no 

Se også:  Periodesystemet  Astat  Atom  Elektron  Gull  Halveringstid  Helium  Metaller  O  Proton  Si  Strontium  Supernova  Thorium  Titan  Uran  Vismut    Fysikkordbok.html 

PFAS  –  per- og polyfluoralkylstoffer (per- og poly-fluor-alkyl-stoffer), er del av en stor gruppe organiske, fluorholdige forbindelser som kan brukes til å støte bort vann, skitt og fett.

PFAS er syntetiske kjemikalier som er svært motstandsdyktige mot nedbrytning i naturen og i kroppen.

Se også:  PFAS    Kostholdsordbok.html 

pH  =  -log₁₀ (H⁺).

Angir surhet som logaritmisk konsentrasjon av hydrogenioner i en oppløsning, (f.eks. i vann).

PH-skalaen går fra 0 til 14. Nøytral pH er 7. Rent vann har 7. Alt under 7 er surt, alt over 7 er basisk.

Saltsyre har pH 1.

Lut har pH 14.

Se også:  pH  H  H₂O  Syre    Fysikkordbok.html  Klimaordbok.html 

picometer  =  pm  =  10⁻¹² m  =  en tusendels nanometer.

Se også:  picometer  Meter  µm  nm    Fysikkordbok.html 

Plast  –  et fantastisk materiale, men noen typer har en nedbrytningstid i naturen på over 400 år.

Se også:  Plast    Biologiordbok.html 

Plutonium (Pu)  –  er et giftig radioaktivt grunnstoff.

Se også:  Plutonium  Radioaktivitet  eV  Isotop  Pu  Tungtvann    Fysikkordbok.html 

Polymerer  –  er kjemiske forbindelser av kjedeformede molekyler som gjentar seg.

Se også:  Polymerer  Biologiordbok.html 

ppm  –  Deler pr. million. Antall gass-molekyler i forhold til antall molekyler i tørr luft.

Se også:  ppm  ppb  Klimaordbok.html  Naturlig.html 

ppb  –  Parts pr. billion. Deler pr. milliard.

Se også:  ppb  ppm  Naturlig.html 

Protoner  –  er en del av atomkjernen, sammen med nøytroner.

Nukleoner er en fellesbetegnelse på protoner og nøytroner.

Nukleoner er oppbygd av tre kvarker som og bindes sammen av sterk kjernekraft.

Protonet er bygd opp av to oppkvarker og en nedkvark (uud).

Samlet ladning i protonet er +e.

Den elektriske ladningen fører til at protonene frastøter hverandre, men den sterke kjernekraften er sterkere.

Elektromagnetisk kraft holder elektroner i bane rundt atomkjernen,

Protonets diameter er 10⁻¹⁴ m = (10⁻⁴ Å).

1920. Rutherford oppdaget protonet. Alfapartikler ble skutt på nitrogengass som ble til hydrogen og oksygen. Konklusjonen var at hydrogenkjernen måtte være en elementærpartikkel som inngikk i andre kjerner.

Se også:  Proton  ⚛   Elektromagnetisme  Elektron  Hydrogen  Isotop  Kvante  Kvark  Nøytron  Periodesystemet  Syre    Fysikkordbok.html 

Radioaktivitet  –  er av tre typer: alfa, beta og gamma.

Polonium (med atomnummer 84) er et eksempel på et stoff som stråler alfapartikler,

Se også:  Radioaktivitet  Periodesystemet  Pu  Radium  Uran    Fysikkordbok.html 

Radium  –  (Ra) med atomnummer 88.

Radium er et nedbrytningsprodukt av uran.

21.12.1898. Radium ble oppdaget av Marie og Pierre Curie.

Se også:  Radium  Radioaktivitet  Uran 

Radon  –  (Rn) er en er usynlig og luktfri radioaktiv edelgass, som ikke binder seg til faste stoffer og derfor lett kommer ut i luften.

Radon dannes når uran i grunnen brytes ned til radium (Ra), polonium (Po), vismut (Bi) og bly (Pb).

Datterproduktene til radon; de radioaktive isotopene av Po, Bi og Pb fester seg til luftpartikler og gir ioniserende stråling.

Spesielt utsatt er grunn med alunskifer, visse typer granitt og løsmasser, i kombinasjon med byggetekniske svakheter.

Konsentrasjonen 100 Bq/m³ (becquerel pr. m³) tilsvarer en strålingsdose på ca. 2 mSv (milli sievert) pr. år.

Sporfilmmetoden kan brukes for å sjekke boligen for eventuell radonstråling.

Helserisiko er lungekreft.

Lenke: 🔗radon.nrpa.no.

Se også:  Radon  Edelgasser  Isotop  Pu  Radioaktivitet  Sv  Uran    BoligTips.html  Fysikkordbok.html 

REE  –  Rare Earth Elements er sjeldne jordartsmetaller, 17 i tallet.

De finnes i bergarter overalt, men ikke i drivverdige konsentrasjoner.

De viktige for industrien og militært forsvarsmateriell.

Verken smarttelefonen, PC, elbil, moderne TV-er fungerer uten jordartsmetaller.

Eksempler på bruk av sjeldne jordartsmetaller:

– Cerium: I katalysatorer.

– Dysprosium: Gjør at supermagneter kan tåle varme.

– Europium: Gjør euro-sedlene fluorescerende.

– Gadolinium: I kontrastvæske for MR-røntgen.

– Lanthan: I batterier til hybridbiler.

– Neodym: I supermagneter til vindmøller.

– Promethium: I selvlysende maling.

– Samarium: Fanger nøytroner i atomreaktorer.

– Yttrium: I lasere, TV- og dataskjermer.

Kina produserer over 90% av verdens REE, bla. i gruvene i Bayan-Obo i indre Mongolia.

Se også:  REE  Jordmetaller  

Relativitetsteorien  –  virker kontraintuitiv første gang man lærer om den.

Se også:  Relativitetsteorien  Elektromagnetisme  e=mc^2  Kvante  Lys  Radioaktivitet  Stråling    Fysikkordbok.html 

Rubiner  –  er en variant av korund, med spor av krom, og vil være rød eller lilla.

Se også:  Rubiner  Korund  Safir 

Rust  –  Jernoksid. Korrosjon.

Saltsyre (HCl) kan løse opp rust. Nøytraliser med natriumhydrogenkarbonat (natron) og skyll vekk saltene med rent vann slik at korrosjonen stanser.

Se også:  Rust  NaCl  Nikkel  O  Saltsyre  Stål  Bilordbok.html Fysikkordbok.html 

Rutil  –  er et mineral som blir brukt til å fremstille ren titandioksid, TiO₂, som er et hvitt pulver.

Det blir brukt som hvitt fargepigment i bla. tannkrem, maling, iskrem og fremstilling av elektroder til sveiseapparat.

Norges største kjente forekomst ligger i det 300 m høye Engebøfjellet på nordsiden av Førdefjorden.

Se også:  Rutil  Tannkrem  Titan 

Røntgenstråling  –  er energirik, og kan trenge gjennom materialer og stoffer som er ugjennomtrengelige for lys.

Se også:  Røntgenstråling  Elektromagnetisme  Elektron  Lys  nm  pm  Stråling    Fysikkordbok.html 

 

 

Safir  –  er en variant av korund med mange farger (grønn, blå, gul, rosa, osv).

Se også:  Safir  Korund  Rubiner 

Salt  –  består av natriumklorid (NaCl).

Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium.

Salt kan fremstilles ved å la sjøvann dampe inn.

Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen.

Se også:  Salt  NaCl    Fysikkordbok.html  Bilordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Saltsyre  –  (HCl) kan løse opp rust.

Se også:  Saltsyre  NaCl  Rust 

Scandium  –  (Sc)  er et lettmetall med atomnummer 21.

Det er fire ganger så verdifullt som sølv.

Det er så sterkt at det kan brukes i russiske jagerfly og i stadionbelysning under fotballkamper.

Se også:  Sc  Periodesystemet 

Sekund  =  s  =  1″  = 1/60 minutt  = 1/3600 time.

Se også:  Sekund  Frekvens    Rettskrivning.html  Fysikkordbok.html 

Selen  –  er et sporstoff.

Se også:  Selen  Sporstoffer    Kostholdsordbok.html 

Sement  –  består hovedsakelig av kalsiumkarbonat fra kalkstein.

Når denne produseres, benyttes høy varme, 1450°C, som er svært energikrevende.

Under kalsineringen, når kalsiumkarbonat blir til kalsiumoksid i en forbrenningsprosess, slippes det ut store mengder CO₂. 60% av utslippene kommer fra denne prosessen, mens brennstoffet som benyttes i forbrenningen, står for 40% av utslippene.

Dette gjør at betong- og sementindustrien står for ca. fem til syv % av verdens CO₂-utslipp.

Betong består av sement blandet med vann og sand.

Se også:  Sement  Betong  Boligordbok.html  Fysikkordbok.html  Klimaordbok.html 

Silikon  –  en gruppe polymerer (syntetiske plaststoffer), som inneholder silisium og oksygen.

Brukes bl.a. til tetningsmasse og som inplantat i pupper.

På engelsk heter dette silicone (legg merke til e-en på slutten).

Se også:  Silikon  Si 

Silisium (Si)  –  (Engelsk: silicon) er et kjemisk grunnstoff med atomnummer 14 i det periodiske system, (naboelement til karbon).

– Silisium er hovedbestanddelen i vanlig sand og er et av Jordas vanligste grunnstoffer.

Det er billig og lett å få tak i.

– Silisium har fire elektroner i det ytre skallet.

– Ren Silisium er en god isolator;

men defekter i krystallgitteret kan gi god ledningsevne.

– Silisium brukes bla. i halvlederkomponenter i elektronikk. Transistorer lages av silisium.

– Silisium fotodetektorer brukes bla. i CCD-elementer i skannere og er følsom for infrarødt lys (900-950 nm).

– Silisium tåler 200°C.

– Halvledere har spesielle elektriske egenskaper med et båndgap som gjør at ledningsevnen kan styres. Båndgapet sier noe om hvor mye energi som må til for å slippe elektronene løs. Materialer med stort båndgap leder ikke strøm. Materialer uten båndgap leder strøm.

Se også:  Si  Lys  Periodesystemet  Silikon  SiO₂    Fotoordbok.html  IT-ordbok.html  Biologiordbok.html  Elektronikkordbok.html  Fotoordbok.html  Fysikkordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Silisiumdioksyd  –  (SiO₂) kiselsyre eller kvarts, er et vanlig mineral i bergarter.

Se også:  SiO₂  Si    Fysikkordbok.html 

Sink  –  er et et sporstoff.

Se også:  Sink  Krom  Kostholdsordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Spenning  –  måles i volt (V).

Se også:  Spenning   Ω   Effekt  Energi    Elektronikkordbok.html  Fysikkordbok.html 

Spinntronikk  –  er en fremtidig teknologi som handler om å bruke elektronenes spinn for å lagre, sende og prosessere informasjon.

Se også:  Spinntronikk  Elektron    Elektronikkordbok.html 

Sporstoffer  –  er mineraler som kroppen trenger mindre av.

Se også:  Sporstoffer  Mineral  Kostholdsordbok.html 

Standarder  –  er et viktig grunnlag i moderne samfunn.

Se også:  Standarder    IT-ordbok.html  Ordbok.html 

Strontium  –  er grunnstoff nr. 38 og oppkalt etter den lille gruvelandsbyen Strontian Skottland i Storbritannia, der mineralet ble oppdaget i 1790.

Brenner med en fin rødrosa flamme.

Strontium tas opp og lagres i kroppen i barndommen, hovedsakelig gjennom drikkevannet og gjennom planter og grønnsaker som spises.

Siden strontium finnes i ulike isotoper, dannes det en signatur i tennene som viser hvor vi har vokst opp.

Se også:  Strontium  Periodesystemet    Fysikkordbok.html 

Strøm  –  måles i ampere.

Se også:  Strøm  Ampere  Effekt  Energi  Spenning    Boligordbok.html 

Stråling    i det elektromagnetiske spektrum:

 –  Langbølge-radio har bølgelengde mellom 10^4 og 10^2 m.

 –  VHF-radio har bølgelengde mellom 10^2 og 10^-2 m.

 –  Radar har bølgelengde omkring 10^-2 m.

 –  Mikrobølger har bølgelengde mellom 10^-2 og 10^-6 m.

 –  Synlig lys har bølgelengde mellom 10^-6 og 10^-8 m.

 –  Røntgenstråling (Xrays) har bølgelengde mellom 10^-8 og 10^-10 m.

 –  Gammastråling har bølgelengde mellom 10^-10 og 10^-12 m.

Se også:  Stråling  Elektromagnetisme  Lys  Meter  µm  nm  Røntgenstråling    Fysikkordbok.html

Stål  –  er en legering som består av mye jern og litt karbon.

Se også:  Stål  Nikkel 

Sulfider  –  er også kjent som kobber, sink, gull og sølv.

Sulfidskorsteiner finnes ved undersjøiske vulkaner, og kan bli flere meter høye.

Se også:  Sulfider 

Supernovaer  –  er kjempestjerner som eksploderer.

Se også:  Supernova  Periodesystemet  Astronomiordbok.html 

Supraledning  –  er at den elektriske motstanden i endel metaller forsvinner ved svært lave temperaturer.

Se også:  Supraledning  Ampere  Effekt  Energi   Ω   Spenning  Superledere    Elektronikkordbok.html  Fysikkordbok.html 

Superledere  –  er et materialer som kan lede elektrisk strøm uten motstand.

Se også:  Superledere  Supraledning    Elektronikkordbok.html 

Svovel  –  (S) har atomnummer 16.

Svovel i gummi gir hard og slitesterk vulkanisert gummi i bildekk.

Se også:  Svovel  Blybatteri  Svovelkis    Bildekk.html 

Svovelkis  –  er en blanding av jern og svovel.

Kan glinse som gull, men er svært vanlig og uten verdi.

Se også:  Svovelkis  Gull 

Sykloheksan  –  består av seks karbonatomer ordnet i en sekskantet ring og hvert karbonatom er bundet til to hydrogenatomer.

Molekylet har form som en stol som kan skifte fra en stolform til en annen.

1969. Odd Hassel fikk Nobelprisen i kjemi for å ha funnet strukturen til sykloheksan. Prisen ble delt med den britiske forskeren Derek Barton som tok i bruk resultatene og fant den tredimensjonale formen til kolesterol.

Se også:  Sykloheksan  H  C 

Syre  –  er et stoff som kan avgi protoner (H⁺).

Syre-H  +  H₂O  ⇔  H₃O⁺  +  Base⁻.

Den korresponderende basen (den protolyserte syreresten som har avgitt protonet) blir negativt ladd.

Svake syrer er blanding av den opprinnelige syra med proton og den korresponderende base sammen med alle molekylvarianter.

F.eks. eddiksyre: CH₃COOH + H₂O  ⇔  H₃O⁺  +  CH3COO⁻.

Etansyre + vann  ⇔  oksonium + etanat.

Se også:  Syre  pH  Proton 

 

 

Tannkrem  –  inneholder fluor, som egentlig er natriumfluorid (NaF).

Titandioksid, TiO₂, er et hvitt fargepigment som brukes i tannkrem.

Se også:  Tannkrem  Bakterier  Rutil  Titan  Titanoksid    Biologiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Tantal  –  (Ta) er et grunnstoff med atomnummer 73.

De kjemiske egenskapene ligner på niob.

Egner seg til små og lette kondensatorer med høy kapasitans.

Stoffet er oppkalt etter Tantalos i gresk mytologi.

1801. Columbium (niobium) ble oppdaget av Charles Hatchett.

1802. Oppdaget i oksid-form av den svenske kjemikeren Anders Gustaf Ekeberg.

Lenge trodde man at columbium og tantalum var samme stoff.

1815. Rent tantal ble isolert av Jöns Jakob Berzelius.

1844. Den tyske kjemikeren Heinrich Rose påviste at columbitt i virkeligheten inneholdt to forskjellige grunnstoff.

1903. Tantal ble fremstilt i ren metallisk form av den tyske kjemikeren Werner von Bolton.

Se også:  Tantal  Coltan  Niob 

Tellur  –  er et halvmetall.

Det blir bla. brukt til å produsere solcellepaneler.

Se også:  Tellur 

Terbium  –  (Tb)  med atomnummer 65 ble oppdaget i 1843 i Sverige.

Se også:  Terbium 

Teori  –  er et hjelpemiddel for å forstå og beskrive en kompleks virkelighet.

Se også:  Teori    Filosofiordbok.html 

Thorium  –  er et grunnstoff oppkalt etter den norrøne tordenguden.

Se også:  Thorium  Periodesystemet    Fysikkordbok.html 

Tinn  –  utvinnes av Caseteritt (Tinn oksyd).

Tinn og kobber inngår i bronse.

Se også:  Tinn  Bronse 

Titan  –  har atomnummer 22.

Se også:  Titan  Periodesystemet  Rutil  Fysikkordbok.html 

Titanoksid  –  kan brukes til vannrensing.

Overflaten absorberer solstråler. Når lyset treffer overflaten, skjer en fotokjemisk reaksjon som lager peroksid.

Peroksider brukes verden over til å desinfisere toaletter. Stoffet er ustabilt og brytes ned igjen til oksygen og vann og er således ufarlig.

Titanoksid består både av titanioner og oksidioner.

Titanoksid brukes også i fargestoffer og solkrem.

E171 er titandioksid som tilsetningsstoff.

CI-koden på titandioksid, er CI77891.

Se også:  Titanoksid  Titan  Periodesystemet  Tannkrem  Fysikkordbok.html 

Tungtvann  –  Døyteriumoksid består av 2 hydrogenatomer og 1 oksygenatom; og har samme kjemiske som vann, H₂O.

Hydrogenatomene i tungtvann er en hydrogenisotop (døyterium) med ett ekstra nøytron i atomkjernen.

Se også:  Tungtvann  e=mc^2  H  H₂O  Isotop  O  Relativitetsteorien  Uran  Vann  Fysikkordbok.html 

Unicode  –  er en universell tegnkoding, med alle verdens bokstaver og tegn, samlet i ett tegnsett.

Se også:  Unicode    IT-ordbok.html 

Uran  –  er et grunnstoff med 92 protoner.

Se også:  Uran  Periodesystemet  Proton  Radium  Fysikkordbok.html 

UV-stråling  –  Ultrafiolett stråling finnes av tre typer: A, B og C.

Se også:  UV-stråling  Lys  Ozon  VitaminD.html  Astronomiordbok.html  Biologiordbok.html  Kjemiordbok.html  Klimaordbok.html  Fysikkordbok.html 

Vann  –  består av 2 hydrogenatomer og 1 oksygenatom, (H₂O).

– Vann løser opp flere stoffer enn noen annen væske. Det er fordi det er et polart molekyl, som har både positive og negativt ladede ender. Disse kan oppløse kreftene som binder andre molekyler sammen.

Eks: Bakterier på grottevegger lever av oppløste næringsstoffer i vannet.

– Vann er essensielt for livet på jorden.

– Vann ekspanderer når det kjøles fra +4° C ned til is;
i stedet for å krympe slik nesten alle andre stoffer gjør.

Se også:  Vann  Faseendringsmateriale  Ferskvann  H₂O  O  Tungtvann  Filosofiordbok.html  Fysikkordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Virus  –  kopierer seg selv i en vert.

Se også:  Virus  Bakterier  Biologiordbok.html 

Vismut  –  er et tungt, metallisk grunnstoff som finnes i neglelakk, leppestift, hemoroidekremer og i visse kombinasjonsmedisiner med antibiotika.

Se også:  Vismut  Periodesystemet 

Zirkonium  –  (Zr)  med atomnummer 40, fremstilles av mineralet zirkon (ZrSiO₄).

Navnet kommer fra arabisk ved at det fra oldtiden ble brukt som gulfarget (zargum) edelsten (zerk).

Brukes bla. av tannleger til å sette inn kroner (falske tenner).
– Zirkonium av µm store partikler er utsatt for hydrotermisk aldring, ved at de er utsatt for slitasje fra syrer i munnhulen slik varigheten er begrenset.
– Zirkonium laget av nanometer store partikler gir evigvarende kroner som er immune mot hydrotermisk aldring.
Disse kan lages ved at de skrives ut på bestilling i en 3D-printer.

1789. Oppdaget av den tyske kjemikeren Martin Heinrich Klaproth.

1824. Den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius fremstilt i uren form.

1925. Fremstilt i ren metallisk form av Anton Eduard van Arkel og Jan Hendrik de Boer.

Se også:  Zr 

Ångstrøm  –  er verdens minste svenske.

1 Å er bare 10⁻¹⁰ m  =  0,1 nanometer.

Se også:   Å   Meter  nm    Rettskrivning.html