Fysikkordbok

AC  –  Vekselstrøm.

Se også:   ⏦  DC    Boligordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Acre  –  er et gammelt flatemål som fortsatt brukes i USA og England.

1 acre = 1 chain (22 yard) × 1 furlong (220 yard) = 4840 yard².

1 acre  =  4046,8564 m²  ≈  4,0469 dekar  =  0,40469 hektar.

1 hektar = 2,4710 acre.

Ordet tilsvarer det norske ordet åker.

Se også:  Acre  Hektar   Yard    USAordbok.html 

Ah  –  Amperetimer. Ampere hour.

Se også:  Ah  Elektronikkordbok.html 

Akselerasjon  =  kraft / masse = Fartsendring pr. sekund.

Hvis man vil akselerere, må en bruke mer kraft jo mer masse en har. (Newtons andre lov.)

Akselerasjon er vanskelig å se, men kan regnes ut hvis man kjenner massen og kraften.

Akselerasjon er en abstraksjon, bygget på idéer som mennesket har dannet seg, fordi de er nyttige til å beskrive og mestre virkeligheten.

I matematikken hviler disse abstraksjonene på såkalt selvinnlysende utsagn, aksiomer som ikke kan bevises.

Sekund er et mål på et tidsintervall. Og tid er det man måler med klokker.

Se også:  Akselerasjon  Aksiom  Retardasjon    Filosofiordbok.html  Bilordbok.html

Aksiom  –  er grunnleggende setninger som brukes som startregler for å utlede nye setninger.

Se også:  Aksiom  Akselerasjon  Bevis  Definisjon  Matematikk  Sannhet  Teori  Viten 
Filosofiordbok.html  Logikkordbok.html  Matematikkordbok.html 

Alen  –  betyr underarm på norrønt og var et gammelt lengdemål på 0,6275 m.

En norsk alen var 2 fot = 24 tommer.

3 alen = 1 favn.

Alen er også en måleenhet i Bibelen på rundt ½ m.

Se også:  Alen  Fot  favn   ◯    π     Kristendom.html  Matematikkordbok.html 

Alternativ energi  –  eller fornybar energi, er solkraft og vindenergi.

Disse skal være mer miljøvennlig og forurensningsfri, sammenlignet med tradisjonelle energiformer som olje, kull, vannkraft og atomkraft.

Et vesentlig problem er at de produserer lite energi.

Et annet vesentlig problem er at de krever store beløp i offentlig støtte.

Offentlig støtte åpner for sløsing, korrupsjon, svindel og det som verre er. Det blir finansiert ved at staten tar verdier fra verdiskapning som bl.a. er basert på tradisjonelle energiformer.

– Vindkraft er lite effektivt og for resurskrevende å bygge ut i stor skala. (Og er en støyplage og et lokalt miljøproblem.)

– Bølgekraft er ineffektivt og har begrenset tilgjengelighet.

– Vannkraft er ødeleggende for lokalmiljø og har lav tilgjengelighet.

– Kullkraft er lett tilgjengelig, men svært skitten. (Utslipp av radioaktivitet fra kullkraftverk er mye mye større enn fra kjernekraftverk.)

– Olje og gass er så langt de nest beste alternativene etter kjernekraft mhp. miljøvennlighet.

Se også:  Alternativ energi  Bølgekraft  Energiproduksjon  Gasskraftverk  Geokraftverk  Kjernekraftverk  Kraftverk  Kullkraftverk  Vannkraft  Vindkraft 

Aluminium  –  ble fremstilt for første gang i 1825.

Se også:  Aluminium    Kjemiordbok.html  Verdenshistorie.html 

Ammoniakk  –  er et molekyl som brukes i kunstgjødsel, vaskemidler, plast, kjemikalier og eksplosiver.

Ammoniakk er et fleratomært molekyl som består av fire atomer.

Se også:  Ammoniakk  N    Bilordbok.html  Kjemiordbok.html  Skipsordbok.html 

Ampere  –  er et mål for elektrisk strøm.

Se også:  Ampere  AC  DC  Effekt  Elektron  Energi  Oe   Ω   Spenning Supraledning  Elektronikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

Antihydrogen  –  er den omvendte versjonen av hydrogen.

Atomet består av et anti-proton med negativ ladning og et positivt ladet elektron (positron).

Hvis et antihydrogen møter et hydrogenatom så opphører de, og massen frigis som lys.

Se også:  Antihydrogen  Antimaterie  H  Positroner 

Antimaterie  –  er materie med motsatt ladning av vanlig materie.

Se også:  Antimaterie  Antihydrogen  Positroner  Standardmodellen 

Apollo 11  –  landet på månen.

Det ble brukt alkaliske brenselceller.

Se også:  Apollo 11  Brenselceller    Astronomiordbok.html 

Apostrof  –  ligner et hevet komma, med form som et lite 9-tall.

Se også:  Apostrof  Fot  Gradminutt    Rettskrivning.html

Arbeid  –  er en del av ens liv.

Se også:  Arbeid  Effekt  Hydraulikk  Kraft  Pneumatikk    Filosofiordbok.html 

Arsenikk  –  er et giftstoff som tidligere ble brukt som rottegift og i renessansen som mordgift.

Se også:  Arsenikk 

Asbest  –  er en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur.

Asbest kan gi lungesykdommer og være kreftfremkallende.

Risikoen oppstår når løse asbestfibre i form av støv pustes inn.

1980. Bruk av asbest ble forbudt.

Se også:  Asbest  Biologiordbok.html 

Aspect forsøket  –  har vist at fotoner uavhengig av tid og rom er forbundet.

Dette kan tyde på at informasjon kan sendes i rommet (eller kanskje utenfor), uten at det tar tid.

Se også:  Aspect forsøket  Atom  Bølger  Elektromagnetisme  Foton  Kvante  Sammenfiltring  Lys  Partikkel  Rom  Relativitetsteorien   ◷  

Atom  –  består av en atomkjerne med elektroner i bane.

Atom er en partikkel med nøytral ladning som består av en positivt ladet atomkjerne med negativt ladete elektroner i kretsløp rundt kjernen med en fart opp mot lyshastigheten.

Atomer er så små, at det går omtrent 10 × 10⁹ (10 milliarder) på en meter.

Atomets ytre diameter er i størrelsesorden 1Å, bestemt av det ytterste elektronet.

I naturlig tilstand finnes 92 forskjellige grunnstoffer som kan danne uendelig antall ulike molekyler.

Atomkjernen består av protoner og nøytroner som er i bevegelse inne i kjernen. Atomkjernens diameter er ca. en titusendel av ytre diameter (10⁻¹⁴ m). Hvis atomkjernen ble forstørret til en millimeter ville atomets diameter være 1 km. 99,999999999999% av et atoms volum er bare tomt rom.

Atomkjernens masse er mindre enn summen av kjernepartiklene.

Atomkjernens egenskaper bestemmes av om den har et ekstra, eller mangler et nukleon.

Nukleoner er protoner og nøytroner bygget opp av tre kvarker som er i bevegelse og holdes sammen av den sterke kjernekraften som formidles av gluoner.

Protonet er bygget opp av to oppkvarker og en nedkvark (uud). Samlet ladning i protonet er +e. Selv om den elektriske ladningen fører til at protonene frastøter hverandre, så virker fargekraften (den sterke kjernekraften) sterkere.

Nøytronet er bygget opp av en oppkvark og to nedkvarker (udd). Nøytral ladning. Et nøytron kan beta-henfalle til et proton, pluss et elektron og et antinøytrino, ved at en av nedkvarkene blir til en oppkvark.

– Kvarker er materiepartikler og finnes i 6 ulike smakstyper (onsstb). hver med tre farger (rgb), bundet sammen av gluonpartikler.

Kvarkenes fargeladning, den sterke kjernekraften, binder kvarkene sammen, vha. gluon-partikler, til fargenøytrale hadroner.

Kvarkenes diameter er mindre enn én milliartedels milliartedels (10⁻¹⁸) m, titusen ganger mindre enn protonet.

– Leptoner er en fellesbetegnelse på elektroner, myoner, tau og deres tilhørende nøytrinoer.

– Gauge-bosoner er kraftbærende partikler, slik som fotoner, W&Z-bosoner og gluoner:

· Fotoner formidler elektromagnetisk kraft.

· W&Z-bosoner formidler svak kjernekraft i radioaktiv β-stråling.

· Gluoner formidler sterk kjernekraft og binder sammen kvarker til protoner.

Historikk:

For 13,7 milliarder år siden. Noen minutter etter Big Bang ble atomkjerner dannet.

Etter 300000 år ble de første atomer produsert.

Etter et par milliarder år oppsto tyngre atomkjerner i senteret av massive stjerner.

Demokrit (460-370 fvt.) satte fram tanken om at alt er sammensatt av små, ikke-delbare biter, som han kalte atomer etter ‹atmos› som var det greske ordet for ‹udelelig›.

1871. Dimitry Mendeleev ordnet elementene i det periodiske system.

1911. Ernest Rutherford oppdaget atomkjernen. En radioaktiv kilde ga en stråle av høyenergetiske alfapartikler (heliumkjerner) som ble skutt mot en fast blink av gullfolie. En sinksulfid-skjerm detekterte resultatet. Noen av partiklene ble kraftig avbøyd. Han konkluderte at det måtte være en kjerne inni atomet som var lite, tungt og positivt elektrisk ladet.

1913. Bohrs atommodell. Elektronene går i baner rundt atomkjernen.

1920. Rutherford oppdaget protonet. Alfapartikler ble skutt på nitrogengass som ble til hydrogen og oksygen. Konklusjonen var at hydrogenkjernen måtte være en elementærpartikkel som inngikk i andre kjerner.

1932. Rutherford oppdaget masseenergiloven.

Antall atomer i det kjente univers er 10⁸⁰.

Se også:  ⚛   Atombombe  Atomer   Atomet  Atomkraft  Atomkraftverk  Bosoner  Elektromagnetisme  Elektron  E=mc²  Gull  Isotop  Kjernekraft  Kvante  Kvark  Leptoner  Lys  Molekyl  Myoner  Nanoteknologi  Naturkonstantene  Nitrogen  Nøytron  O  Periodesystemet  Relativitetsteorien   Å     Filosofiordbok.html  Kjemiordbok.html  Verdenshistorie.html 

Atomer  –  er bygd opp av protoner, nøytroner og elektroner.

Kjernen inneholder protoner og nøytroner.

Se også:  Atomer    ⚛   Atomet  Atomkraft  Elektron  Fermioner  Foton  Kvante  Kvark 

Atomet  –  består av en kjerne, og rundt den kretser elektroner.

Kjernen inneholder protoner og nøytroner.

Protoner og nøytroner er bygd opp av kvarker.

Kvarkene og leptonene er kanskje de minste partiklene i naturen.

Kvarker og leptoner vekselvirker ved å sende feltpartikler til hverandre.

En slik feltpartikkel kalles Z^0.

Det finnes 25 grunnleggende bestanddeler som kvarker, leptoner og «ballpartikler» som formidler krefter.

Antall atomer i det kjente univers er 10⁸⁰.

Se også:  Atomet  Atom  Atomer  Atomkraft  Kvante  Kvark 

Atombombe  –  Kjernevåpen, er unike våpen som dreper i tre omganger:

i trykket, varmen og strålingen.

Ved militær bruk sprenges bomben oppe i luften.

I fisjonsbomber spaltes tunge grunnstoffer (uran eller plutonium) til lettere atomkjerner.

I fusjonsbomber (hydrogenbomber) smelter lette hydrogen-atomer sammen til helium, og gir en mye høyere sprengkraft enn fisjonsvåpen. Problemet er at de er for store og tunge til å kunne brukes, men avskrekkningseffekten er blitt mindre fordi det kreves symmetrisk respons.

En atomsprengning kan detekteres på to måter, enten ved seismikk eller ved utslipp til luft.

– Nøytronbomben frigir nøytronspartikler for å drepe biologisk liv uten å skade infrastruktur.

Se også:  Atombombe   ⚛   Atomkraft  Atomkraftverk  E=mc²  Energiproduksjon  Fisjonsreaktor  Fusjonsreaktor  Kjernekraft  Kjernekraftverk  Kraft  Kvante  Nøytronbomben  Radioaktivitet  Relativitetsteorien  Sola  Tungtvann  Uran 

Atomkraft:

1932. Rutherford oppdaget masseenergiloven.

1939. Selvdrevne fisjonsreaksjoner ble eksperimentelt bekreftet av Frédéric Joliot-Curie.

02.12.1942. Chicago Pile-1, den første menneskeskapte reaktoren var en del av Manhattan-prosjektet.

16.07.1945. Verdens første atombombe, plutoniumbomben «Trinity», ble detonert ved Alamogordo i New Mexico.

20.12.1951. Experimental Breeder Reactor I, i Idaho var den første reaktoren som produserte elektrisitet.

27.06.1954. Obninsk, et sovjetrussisk kjernekraftverk var verdens første til å produsere elektrisitet forsynt i distribusjonsnettet.

Desember 1954. Nautilus var verdens første atomdrevne ubåt.

Se også:  Atomkraft   ⚛   Atombombe  Atomer  Atomet  Atomkraftverk  Big-Bang  E=mc²  Kjernekraft  Saltsmeltereaktor 

Atomulykker:

12.12.1952. Chalk River nær Ottawa i Canada var verdens første atomreaktor-ulykke. Under en test gikk flere ting galt. Misforståelser, feilvurderinger og feilaktige avgjørelser. INES skalaen 5.

29.09.1957. Kysjtymulykka på Mayak-anlegget i Sverdlovsk-regionen i Sør-Ural i Russland på grensen mellom Russland til Kasakhstan i Uralfjellene. En dårlig vedlikeholdet lagertank med atomavfall eksploderte som førte til et utslipp av nærmere 100 tonn radioaktivt materiale ble spredt ut over et område på 20 000 km². 272 000 mennesker ble evakuert. Kysjtym var en hemmelig by like ved anlegget.

07.10.1957. Windscale-ulykken, i nærheten av det sivile kjernekraftverket Calder Hall i Sellafield i nordvest England på Irskesjøen. Reaktoren fremstilte plutonium for militær bruk. Luftavkjølingen ble stengt.

21.01.1969 Lucens, Sveits. INES skalaen mellom 4 og 5.

1972. En brann i Gulf Uniteds anlegg i New York forårsaket spredning av en ukjent mengde plutonium, slik at anlegget måtte stenges permanent.

1973. Oljekrisen.

31.12.1978. Belojarsk, Sovjetunionen.

1979. Three Mile Island.

November 1952. USA sprengte sin første fusjonsbombe, en 17-megatonns hydrogenbombe, ved Enewetak- atollen på Marshalløyene i Stillehavet Bomben var 500 ganger kraftigere enn Nagasaki-bomben.

1961. Reaktorulykke i ubåten K-19. 8 dødsfall og mer enn 30 personer ble eksponert for stråling.

1968. Reaktorulykke i ubåten K-27. 9 drepte og 83 skadde.

1985. K-431.

26.04.1986. Tsjernobyl-katastrofen i Ukraina.

Gjenvinningsanlegget Savannah River var utslippene av radioaktivt jod ti ganger større enn ved ulykken på Three Mile Island.

September 1994. Eksplosjon i forskningsreaktoren Serpong i Indonesia. Metangass som hadde sivet ut fra et lagerrom, ble antent da en av arbeiderne tente seg en sigarett.

1999. Trojan-reaktoren i Oregon. Mens teknikere holdt på å overføre brukt brensel til tørrlagring, oppdaget de at det beskyttende sinkkarbon-belegget hadde begynt å produsere hydrogen, noe som forårsaket en liten eksplosjon.

August 2003. Strømstans i nordøstlige USA. Det viste det seg at mer enn et dusin atomreaktorer i USA og Canada ikke hadde ordentlig vedlikehold av de dieseldrevne reservegeneratorene.

30.09.1999 Tokai Mura nordøst for Tokyo i Japan.

25.07.2006. Forsmark, Sverige.

11.03.2011. Fukushima i Japan.

INES skalaen (International Nuclear Event Scale), er basert på Richters skala for å vurdere alvorlighetsgraden av en kjernefysisk katastrofe.
INES skalaen går fra 7 til 1:
      7 – representerer en stor katastrofe.
      6 – er en alvorlig ulykke.
      5 – er en ulykke med lokale konsekvenser utover.
      4 – er en ulykke med lokale konsekvenser.
      3 – er en alvorlig hendelse.
      2 – er en hendelse.
      1 – betyr en uregelmessighet.

Se også:  Atomulykker   ⚛   Atombombe  Atomer  Atomet  Atomkraft  Atomkraftverk  Big-Bang  E=mc²  Kjernekraft 

Atomkraftmikroskopet  –  (atomic-force microscope) kan ta bilder av enkelt-atomer.

1986. Nobelprisen i fysikk gikk til oppfinnerne.

2016. Kavliprisen i nanovitenskap gikk til oppfinnerne.

Se også:  Atomkraftmikroskopet  Elektronmikroskopet  Nøytronmikroskop 

Atomkraftverk  –  subsidieres på flere måter:

– Deponeringen skyves over på staten, (slik som bl.a. UK).

– Ulykker. Staten tar utgiftene. Driftsselskapet har ikke penger, og forsikring finnes ikke for slike tilfeller.

Se også:  Atomkraftverk  Kjernekraft  Kjernekraftverk 

Atomur  –  er presise tidsmålere.

De mister bare få sekunder over en tidsperiode på titalls milliarder år.

De har siden 1967 vært grunnlag for definisjonen av sekundet.

De brukes i moderne satellittbaserte navigasjonssystemer.

Atomur kan lages med utgangspunkt i flere forskjellige atomer som f.eks. hydrogen, strontium, rubidium og cesium.

Frekvensen av strålingen for atomur av cesium og rubidium er i gigahertzområdet.

Strontiumur sender ut stråling ved optiske frekvenser. Det kalles derfor også for optisk atomur.

Se også:  Atomur  Kjerneur  Klokker  Strontium   ◷  

Atomvinter  –  er et scenario der storstilt bruk av atomvåpen fører til global nedkjøling.

Se også:  Atomvinter  Atombombe  Nøytronbomben 

Bakgrunnsstrålingen  –  stammer fra da universet var 380000 år gammelt.

Se også:  Bakgrunnsstrålingen  Big-Bang  Gravitasjonsbølger  Kosmologi  Astronomiordbok.html 

Bakterier  –  er små, selvstendige encellede organismer.

Bakterier er 1 µm.

Se også:  Bakterier  Biologi  DNA  C  Mikrobølgeovn  µm  nm  Virus    Biologiordbok.html 

bar  –  er trykket ved havoverflaten.

En millibar er en tusendel av normalt overflatetrykk.

Se også:  bar  Lufttrykk  Bildekk.html 

Barium  –  er et giftig tungmetall.

Mineralet tungspat (barytt) består av tungt oppløselig bariumsulfat.

– Bariumsulfat brukes som røntgenkontrastmiddel i tarmsystemet fordi det demper røntgenstrålenes gjennomtrengningsevne og løses ikke opp i tarmen. Det går rett ut igjen og blir altså ikke værende i kroppen. Normalt brukes mellom 50 og 100 gram for å få ønsket effekt.

Se også:  Barium  Metaller  Flyordbok.html  Kjemiordbok.html 

Batteri  –  omdanner kjemiske forbindelser til elektrisk energi.

Alle batterier er bygd opp av tre deler: anode, elektrolytt og katode.

Det lages strøm når elektroner går fra anoden, via ledningen og motoren, til katoden. Samtidig går det en strøm av ioner (positivt ladete atomer) direkte fra katoden, via elektrolytten, til anoden.

Elektrolytten er laget i et materiale som er god til å lede ioner, men dårlig til å lede elektroner. Elektronene må derfor gå en omvei via motoren for å komme fram.

– Oppladbare batterier finnes av tre typer: Li-Ion, NiMH og NiCd.

Lading og utlading er en selvdestruktiv prosess hvor batteriet gradvis brytes ned av oksidasjon og reduksjon (elektroner ut og elektroner inn).

Jo langsommere det skjer, desto bedre for batteriet. Lang oppladingstid er mer skånsomt for kjemiske batterier, gjerne nær brukstiden under utlading.

Et optimalt batteri skal både ha høy spenning (høy effekt på kort tid), dvs. høy effekt på kort tid, og langvarig effekt.

Materialene må også tåle at batteriet lades opp og ned uten at materialet kollapser.

Se også:  🔋  Blybatteri  Brenselceller  Elektromotorer  Elektron  E  Energiproduksjon  Effekt  Hg  Li-ion  Strøm    Bilordbok.html  Fotoordbok.html  Elektronikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

Betong  –  består av sement blandet med vann og sand.

Sement er laget av kalkstein.

Kalkstein er fossile skjell som små dyr har laget vha. CO₂.

For å lage sement varmes kalksteinen opp til til 1500°.

Oppvarmingen i seg selv krever mye energi.

Under oppvarmingen slippes CO₂ til i atmosfæren.

Sementindustrien er en gigantisk utslippskilde, 5-10% av verdens CO₂-utslipp kommer fra sementproduksjon.

Se også:  Betong  Karbonatisering  Kalkstein  Kull  Sement  Kjemiordbok.html  Klimaordbok.html  Boligordbok.html   

Bevegelsesenergi  =  kinetisk energi  =  E  =  1/2 mv^2  =  ½mv²  og måles i Joule.

Legg merke til at bevegelsesenergien øker med kvadratet av farten.

Se også:  Bevegelsesenergi  E  v  Joule m    Bilordbok.html

Bevis  –  begynner fra aksiomer.

Se også:  Bevis  Aksiom  Definisjon  Matematikk  Sannhet  Teori  Viten  Filosofiordbok.html  Logikkordbok.html 

Big-Bang  –  Med utgangspunkt i Big-Bang-teorien har astronomene skrudd tida 13,7 milliarder år tilbake,

til en milliondel av en milliondel av et sekund etter ursmellet.

Se også:  Big-Bang  e=mc²  Higgs  Kjernekraft  Kosmologi  Kvante  Lys   Multiverset  Naturkonstantene  Radioaktivitet  Relativitet  Streng  Universet  Vitenskap  Astronomiordbok.html 

Biobrensel  –  Krever store landarealer, som kan medføre skogshogst.

Mange biobrensler er basert på matvarer som brukes i uland.

Prisen på matvarer kan komme til å stige og gjøre livet vanskelig for mange.

Energiinnholdet er lite.

Se også:  Biobrensel 

Biologi  –  er læren om den levende natur.

Se også:  Biologi    Biologiordbok.html 

BIPM  –  Bureau International des Poids et Mesures. Det internasjonale byrå for mål og vekt i Sèvres i Frankrike.

Se også:  BIPM  kg   🕰   UTC 

Bly  –  (Pb).

Se også:  Pb  Blybatteri  Svovel    Kjemiordbok.html 

Blyanter  –  bruker karbonmaterialet grafitt.

Grafén utvinnes fra grafitt.

I 1555 ble de første store grafittforekomstene oppdaget i Nordvest-England.

Se også:  Blyanter  Grafén  Grafitt 

Blybatteri  –  er basert på en kjemisk reaksjon mellom bly og svovelsyre.

Se også:  Blybatteri  Batteri  Li-ion    Bilordbok.html  Blybatteri.html  Elektronikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

Bosoner  –  er en gruppe elementærpartikler med heltallig spinn.

Eksempler er fotoner, helium atomer, ulike mesoner og gluoner.

– Gauge-bosoner er kraftbærende partikler, slik som fotoner, W&Z-bosoner og gluoner:

· W&Z-bosoner formidler svak kjernekraft i radioaktiv β-stråling.

Se også:  Bosoner  Atom  Atomer  Atomer  Elektron  Fermilab  Fermioner  Higgs  Kvante  Kvark  LHC  Mørk materie  Relativitetsteorien  Standardmodellen 

Breddeegrad  –  Latitude.

Se også:  Breddegrad  Latitude  Lengdegrad  Longitude   °   Gradminutt 

Brenselceller  –  er batterier som lades med hydrogen.

Hydrogen-protoner (H+) slippes gjennom en membran-elektrolytt til oksygen på den andre siden i et motsatt elektrolyseprosess. Elektronene som frigis gir strøm. Restproduktet blir vann (H₂O). Ingen uheldige biprodukter (som NOx). Ingen lading, slik som batterier. Større virkningsgrad, (men avhengig av hvordan hydrogenet i utgangspunktet lages).

Hydrogen kan produseres fra naturgass, kullgass, metanol, oa. som inneholder hydrokarboner.

Problemet er at hydrogengass tar mye plass. Derfor brukes metanol og metaller.

Noen brenselcelle-varianter kan tilføres energi slik at det produserer sitt eget drivstoff i en revers prosess.

Historikk:

I januar 1839 demonstrerte den tyske teknologen Christian Friedrich Schoenbein (1799-1868) prinsippet for første gang da han rapporterte om strøm dannet ved å kombinere hydrogen og oksygen.

I 1844/1845 presenterte den britiske fysiker, ingeniør og advokat William R. Grove (1811-1896) den første brenselcelle elektrisitetsgeneratoren bestående av 10 seriekoblede celler, med hydrogen-anode og oksygen-katode, som ble tilført hydrogen vha. syrekorrodert sink.

Dessverre ble oppdagelsen overskygget av Werner von Siemens dynamoutvikling i 1866.

I 1905 presenterte Wilhelm Ostwald og Nernst en generell teori om brenselceller.

På 1900-tallet ble olje lett tilgjengelig i store mengder og forbrenningsmotoren ble utviklet av Carl Friedrich Benz og Gottlieb Daimler, og førte til at brenselceller nærmest helt ble glemt.

1937. Hindenburg ulykken medførte hydrogen-skepsis.

På 1960-tallet ble brenselceller tatt i bruk i USAs romfartsindustri. Fordelen var at det samtidig ble produsert vann.

Den 21.08.1965 var Gemini 5 den første romfergen som benyttet en polymer elektrolytt membran brenselcelle istedet for batterier. Senere ble alkaliske brenselceller med bedre ytelse brukt i Apollo ferdene bla. måneferden i 1969.

1973. Den første oljekrisen.

På 1990-tallet ble det laget 12 volts bilbatteri på 25 W.

Se også:  Brenselceller  Apollo 11  🔋  Elektrolyse  Hydrogen    H₂O  Naturgass  Olje  O  Bilordbok.html  Elektronikkordbok.html  Kjemiordbok.html  Verdenshistorie.html 

Bronse  –  er en legering av kobber og tinn.

Se også:  Bronse  Kobber  Tinn  Kina.html  Kjemiordbok.html 

Bølger  –  er matematiske funksjoner som kan beskrive posisjonen til partikler,

avhengig av variabler som f.eks. tid.

Bølger finnes ikke i naturen, og de er ikke partikler. De er kun partikkelbevegelser som noen oppfatter som bølger.

Det finnes ingen bølger på stranda. Det er bare partikler der. Bølge er den funksjonen partikkelen beveger seg etter.

Det er ikke noe som heter lysbølgepartikler. Lysbølger beskriver fotonenes bevegelser.

Det eneste som kan observeres er partikler, og så danne matematiske funksjoner som beskriver hvordan de har oppført seg.

Det er en vanlig feil å si at det finnes matematikk ute i naturen, fordi matematikken kan brukes til å beskrive naturen. Man blander sammen det som skal beskrives og beskrivelsen.

Bølger er en form for bevegelse som kan forekomme i væsker som vann. Man kan forestille seg bølger i luft (lydbølger) fordi vi kan måle at disse oppfører seg på lignende måte som i vann.

Partiklene (som vann- eller luftmolekyler) kan delta i en bølgebevegelse, men er ikke selv bølger.

Se også:   〰   Bølgekraft  Fjellbølger  F(x)  Havet  Lyd  Partikkel  Sten  Teori  Havet.html  Filosofiordbok.html  Matematikk.html

Bølgekraft  –  er avhengig av vindens pålitelighet.

Lav kapasitet.

Produksjonskurven matcher behovsvariasjonene godt.

Se også:  Bølgekraft  Alternativ energi  Bølger  Energi  Energiproduksjon  Geokraftverk  Kraftverk  Vindkraft 

Candela  –  tilsvarer lyset fra et stearinlys.

Definisjon:  1 Candela  =  1 cd  =  1/683 W pr. steradian, ved en bølgelengde på 556 nm.

Se også:  Candela  Lux  Lumen  Lys  nt 

Casimir-kraften  –  sier at vakuum er fylt opp av en slags energikilde.

Gekkoen bruker denne kraften til å klatre på de glatteste vegger.

1920-tallet. Kvantefeltteorien falt på plass.

1997. Casimir-kraften ble målt eksperimentellt.

Se også:  Casimir-kraften  Kvantefeltteori  Kvante  Vakuum    Biologiordbok.html 

C-14  –  har en halveringstid på 5730 år.

C-14 kan brukes til datering av biologisk materiale.

Karbon lagret i jorda over lang tid har derfor lite C-14.

Altså har menneskeskapt CO₂ derfor lite C-14.

Naturlige kilder har høyt C-14 nivå.

Se også:  C-14  C    Klimaordbok.html  Kjemiordbok.html 

Celsius  –  er en temperaturskala med nullpunkt  =  0°C  =  vannets frysepunkt  =  +273,16°K  =  0℃.

Se også:  ℃   °   Kelvin    Biologiordbok.html  Kjemiordbok.html 

cm  =  centimeter  =  hundredels meter  =  0,01 m  =  10⁻² m  =  10 mm.

Et hårstrå vokser 1 cm på en måned.

Se også:  cm  Meter  µm  mm  nm  pm.

CERN  –  Conseil Européen pour la Recherche Nucléaire. European Laboratory for Particle Physics er det internasjonale europeiske forskningssenter og akselrator-laboratorium for partikkelfysikk i Genève i Sveits.

1990. Briten Tim Berners-Lee ved CERN oppfant WWW, HTTP og HTML.

Lenk:  🔗cern.ch

Se også:  CERN  LHC  Internettordbok.html 

CO  –  Karbonmonoksid består av et karbonatom og et oksygenatom. Molekylvekten er 12 + 16 = 28, og er litt lettere enn luft.

Se også:  CO   C   CO₂  Jorda  Luft  O    Bilordbok.html  Klimaordbok.html   Kjemiordbok.html 

CO₂  –  Karbondioksid består av et karbonatom og to oksygenatomer.

Det er 0,035% CO₂ i atmosfæren.

Naturen selv står for nesten 99% av CO₂-utslippet.

Høyere CO₂-nivå fører til mer plantevekst, som igjen drar CO₂ ut av atmosfæren.

CO₂ bidrar med 22% til drivhuseffekten, som gjør at temperaturen ikke blir for lav. For mye CO₂ kan imidlertid gi for mye drivhuseffekt som kan medføre global oppvarming.

CO₂ bindes som kalkstein i havene, som blir til havbunnsskorpe og resirkuleres til mantelen ved subduksjon.

Se også:  CO₂  CO  Jorda  Kalkstein  Karbon  Luft  O    Bilordbok.html  Klimaordbok.html  Kjemiordbok.html 

Coltan  –  som brukes i mobiltelefoner.

Se også:  Coltan    Kjemiordbok.html 

Dampmaskin  –  kan være mobile (lokomotiv) eller stasjonære stempelmaskiner.

I damplokomotiver blir endel av dampen fra sylindrene sendt opp i skorsteinen for å få bedre trekk. Virkningsgraden er veldig dårlig, under 10%.

Stasjonære dampmaskiner kan ha skorstein, (som gir god trekk uten bruk av damp), samt kaldt kjølevann til kondensatoren og bedre virkningsgrad.

Turbindrevne dampmaskiner (som f.eks. i varmekraftverk) kan ha en virkningsgrad på over 40% ved jevn drift.

Se også:  Dampmaskin  Kull  Brenselceller  Kraftverk  Kullkraftverk    Svalbard.html 

dB  –  Desibel uttrykker et logaritmisk forhold mellom to tall.

Se også:  dB  e  Matematikk   ☎    Elektronikkordbok.html  Kjemiordbok.html  Matematikkordbok.html 

DC  –  Direct current. Likestrøm.

Se også:  DC   ⏦     Elektronikk.html 

Definisjon  –  er ord som symboliserer en mengde og dermed avgrenser mengden.

Se også:  Definisjon  Aksiom  Funksjoner  Vitenskap  Filosofiordbok.html

Determinismen  –  Kausal determinisme handler om at fortiden, nåtiden og fremtiden er forbundet av de fysiske lovene.

I teorien kan en forutsi både fortid og fremtid hvis all informasjon om nåtiden er tilgjengelig.

Se også:  Determinismen  Fremtid  Kompleksitet  Kaos  Schrødingers katt  Tilfeldigheter   Virkelighet  Filosofiordbok.html 

Diamanter  –  er verdens sterkeste materiale.

Se også:  💎   C  Kimberlitt  Kobber  Kjemiordbok.html 

DNA  –  Deoksyribonukleinsyre.

Se også:  DNA    Biologiordbok.html 

Dobbelblindtest  –  er en metode for å takle vurderingsfeil ved vitenskapelige eksperimenter.

Se også:  Dobbelblindtest  Aksiom  Bevis  Definisjon  Sannhet  Teori  Tilfeldigheter  Vitenskap  Filosofiordbok.html

          |    x|
          |   / |
          |  /  |
          | /   |
 x--------≡----x| 
          | \   |
          |  \  |
          |   \ |
          |    x|

Dobbeltspalte-eksperimentet  –  har vist at det er mulig for en partikkel å være to steder på en gang.

Ett elektron kan gå gjennom to spalter samtidig.

En anordning fyrer av en partikkel mot en vegg med to spalter som partikkelen kan passere gjennom. En skjerm kan registrere at partikkelen treffer. Dette vises som en prikk (x) for hvert treff. Partikkelen kan f.eks. være et foton, nøytron eller et elektron.

Etter å ha fyrt av mange elektroner ville en forvente at det enkelte elektron velger en av spaltene slik at det etterhvert dannes to striper på skjermen.

Istedet får man mange striper i et interferensmønster.

Grunnen er at partikkelen beveger seg som en bølge på vei fra kanonen, til veggen og til skjermen. De lager ikke bølger, men de er bølger.

Og bølgen går gjennom begge spaltene samtidig.

Ψ = bølgefunksjonen sier at alle partikler også kan beskrives som bølger. Man vet ikke hva bølgefunksjonen «egentlig» er, bare at den gir en god beskrivelse av naturen på mikronivå.

Se også:  Dobbeltspalte  Elektron  Kvante  Lys  Standardmodellen 

Dreiemoment  –  er den kraft eller effekt motoren virker på drivakselen med ved et bestemt turtall.

Dreiemomentet  =  kraft  ×  veivens radius.

Se også:  Dreiemoment    Skipsordbok.html 

Dugg  –  er kondens som kan oppstå på kalde flater.

Se også:  Dugg    Bilordbok.html 

Dynamo  –  består av stator, rotor, likeretter og spenningsregulator.

Se også:  Dynamo  Bilordbok.html 

e  =  grunntallet i det naturlige logaritmesystemet og i eksponentialfunksjonen  =  2,71828...

Se også:  e  dB  Matematikk  √x  pi    Matematikk.html 

Edelgasser  –  har liten evne til å binde seg til andre stoffer.

Se også:  Edelgasser  Radon  ICRP  Pu  Radioaktivitet  Sv    Kjemiordbok.html 

Edwin Hubble  –  oppdaget i 1929 at universet utvidet seg.

Se også:  Edwin Hubble  Kosmologi  Relativitetsteorien    Astronomiordbok.html 

Effekt  =  P  =  energi/tid  =  joule pr. sekund (J/s)  =  watt (W).

Elektrisk effekt (P) i watt (W)  =  spenning (U) i volt (V) × strøm (I) i ampere (A).

Kraft er effekt i øyeblikket.

Energi er effekt over tid.

Se også:  Effekt  Ampere  Energi  Kraft  Joule  Ω   Sekund  Spenning  Strøm  Supraledning   ◷    Elektronikkordbok.html  Kjemiordbok.html  Kjemiordbok.html 

Albert Einstein  –  var en tysk jøde født 14.03.1879 i Ulm i Württemberg, Tyskland.

1880. Familien flyttet til München for å starte en elektrisk forretning.

1881. Søsteren Maja ble født.

1884. Begynte på en katolsk grunnskole.

1894. Familien flyttet til Milan i Italia.

1896. Universitetet i Sveits.

Våren 1900. Fullførte studiene og ble uteksaminert ved høyskolen i Zurich.

13.12.1900. Publiserte en avhandling om krefter mellom molekyler i tidsskriftet «Annalen der Physik».

1901. Ble sveitsisk statsborger.

1902. Begynte å jobbe som kontorist på et sveitsisk patentkontor i Bern.

På fritiden beskjeftiget han seg med problemer i fysikk.

1903. Gift med matematikeren Mileva Maric.

1904. Hans første sønn, Hans Albert, ble født.

1905. Doktorgrad i Sveits.

I 1905 fremsatte han tre arbeider som hver var revolusjonerende:

– Den spesielle relativitetsteorien.

– Den fotoelektriske effekt.

– Brownske bevegelser.

Den fotoelektriske effekt går ut på at lys er partikler som kan produsere elektrisitet ved kollisjon med metall. Ved å betrakte lys som bestående av lyspartikler, fotoner, med energi: E = h × f. h er Plancks konstant. f er frekvensen.

Brownske bevegelser, ga belegg for at molekyler og atomer er reelle fysiske objekter.

Sommeren 1905. Einsteins spesielle relativitetsteori gir som konsekvens er at masse og energi er to sider av samme sak: E=mc².

Einstein brukte lysets konstante hastighet i alle referansesystemer som premiss, og viste dermed at tiden ikke er en konstant i alle systemer.

1906. Publiserte en artikkel om kvantemekanikk.

1908. Publiserte en artikkel om stråling.

1909. Utnevnt til ekstraordinær professor ved universitetet i Zürich.

1911. Professor i fysikk ved universitetet i Zürich.

1914. Ble professor i Berlin og tok tilbake sitt tyske statsborgerskap.

1915. Den generelle relativitetsteorien forklarte gravitasjon.

1919. Skilte fra Mileva.

1919. Gift med kusinen Elsa Lowenthal.

1921. Nobelprisen i fysikk for den fotoelektriske effekt = E = hc/λ.

1922. Besøkte Japan, Palestina, Spania.

1930. Besøkte USA og England.

1930. Elsa døde.

1933. Av politiske grunner frasa han seg sitt tyske statsborgerskap og emigrerte til USA.

1940. Ble amerikansk statsborger.

Den 18.04.1955 døde han på Princeton Hospital i USA i en alder av 76 år.

Patolog Thomas Harvey tok ut Einsteins hjerne. Det ble tatt bilder av hjernen fra alle vinkler, før den ble delt opp i 240 biter som ble festet i mikroskopglass.

Se også:  Einstein  Elektromagnetisme  E=mc²  Foton  Gravitasjon  h  Kvante  Lys  Merkur  Newton  Relativitetsteorien  Rom   ◷      

Egg  –  har en gassblære i den ene enden som vokser ved lagring.

Ved havnivå er koketemperaturen i vann 100°C.

Ved lavt lufttrykk koker vann ved lavere temperaturer enn 100°C. F.eks. i høyden i den norske fjellheimen på over 1200 moh. koker vann ved 96°C.

Derfor tar det lengre tid å koke egg på fjellet. Over tusen meter krever hardkokt egg ca. 10% lengre koketid eller ca. 1 minutt ekstra. Eller man kan forsøke å koke vannet under trykk; f.eks. ved å sitte på kjelen dersom en har dårlig tid.

Ferske egg har en pH på 7,6. Gamle egg har en pH på 8,7 og er lettere å skrelle etter at de er kokt.

Kok ikke egg i mikroen, det kan eksplodere.

Se også:   🥚   H₂O    Mikrobolgeovn.html  Kostholdsordbok.html  Ordbok.html  Biologiordbok.html 

Elektrisitet  –  Elektriske felter måles i N/C (newton/coulomb).

Se også:  Elektrisitet  Ampere  Magnetisme  m  s    Biologiordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Elektrolyse  –  er kjemiske reaksjoner som foregår vha. elektrisk strøm.

F.eks. kan vann (H₂O) bli til oksygengass (O₂) og hydrogengass (H₂).

Se også:  Elektrolyse  Brenselceller  Hydrogen 

Elektromagnetisme  –  er den kraften som holder elektroner i bane rundt atomkjernen,

pga. at protoner og elektroner har motsatt ladning.

Men også atomer holdes sammen i molekyler slik at ting er faste og ikke disintegrerer når en tar på dem. Friksjon f.eks. skyldes denne kraften.

Lys er kvantemekaniske fotonpartikler, som oppfører seg som partikler og elektromagnetiske bølger.

Fotonet er kraftbærerpartikkelen for den elektromagnetiske kraften.

Ulike foton-energier gir forskjellig stråling, som f.eks. røntgenstråling, synlig lys, radiobølger osv.

Fotoner er uten masse og beveger seg med lyshastigheten.

Et magnetfelts styrke angis av flukstetthet (B) som måles i Tesla (T).

Se også:  Elektromagnetisme  Atom  Elektrisitet  Elektron  E=mc²  Foton  H₂O  Kvante  Lys  Mikrobølgeovn  µm  nm  Radioaktivitet  Radar  Radio  Relativitetsteorien  Røntgenstråling  Stråling    Kjemiordbok.html  Elektronikkordbok.html  Ordbok.html 

Elektromotorer  –  er mer energieffektiv enn forbrenningsmotorer.

Se også:  Elektromotorer  Batteri  Elektromagnetisme  Energi    Bilordbok.html  Elbil.html 

Elektron  –  er en lepton materiepartikkel med diameter mindre enn 10⁻¹⁸ m som har negativ elektrisk ladning på -1, som tiltrekkes av kjernen av den elektromagnetiske kraften og går i bane rundt atomkjernen med hastighet opp mot c.

Elektronets diameter er mindre enn 10⁻¹⁸ m; titusen ganger mindre enn protonets.

Masse (0,511 MeV/c2).

Et elektron kan gå gjennom to hull samtidig, (som en bølge).

Eller hvis et elektron befinner seg på den ene siden av en vegg, kan den i neste øyeblikk være på andre siden, (tunneleringsprinsippet).

Elektronspinn er en innebygd kvantefysisk egenskap som illustreres ved at elektronet roterer og dermed skaper et magnetisk felt.

Elektronet kan spinne i alle retninger: høyre, venstre, opp, ned, frem og tilbake. De kan også skifte snurreretning veldig brått. Spinn mot høyre er det samme som at elektronet snurrer oppover og nedover samtidig. Superposisjon betyr at den kan være i to tilstander samtidig, f.eks. at den snurrer mot venstre og høyre samtidig. Elektronspinn krever ikke energi for å opprettholdes.

Radioaktiv β-stråling er et elektron og et nøytrino.

Historikk:

1897. J. J. Thomson oppdaget elektronet vha. et delvis evakuert katoderør.

1913. Bohrs atommodell. Elektronene går i baner rundt atomkjernen.

1924. Louis de Broglie oppdaget at elektroner også oppfører seg som bølger, på samme måte som lys er både bølger og partikler.

1927. Bohrs komplementaritetsprinsipp går ut på at elektroner har både bølge- og partikkelegenskaper.

Se også:  Elektron  Atom  Atomer  Atomet  Batteri  Bølger  Dobbeltspalte  Einstein  Elektromagnetisme  Elektroner  Energi  eV  Frekvens Kvante  Kvark  Leptoner  Lys  Maxwell  Molekyl  Partikkel  Periodesystemet  Radio  Radioaktivitet  Relativitetsteorien  Solceller  Strengteorien  Stråling  Supraledning  Transistor    Verdenshistorie.html  Kjemiordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Elektroner  –  går i bane rundt atomkjernen med hastighet opp mot c.

Se også:  Elektroner   ⚛   Elektromagnetisme  Elektron  Energi  eV  Kvante  Lys  Molekyl  Myoner  Supraledning    Verdenshistorie.html  Kjemiordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Elektronmikroskopet  –  ble oppfunnet rundt 1960.

Se også:  Elektronmikroskopet  Atomkraftmikroskopet   Nøytronmikroskop 

Energi  –  er effekt over tid.

Energi forekommer i form av bevegelse, varme, kjemi, høyde, ol.

Mengden energi er konstant, og kan omformes til andre former for energi.

F.eks. kan kjemisk energi i bensin omgjøres til bevegelsesenergi i en bilmotor, som omgjøres til høydeenergi når bilen er kommet opp på en bakketopp, osv.

Energi (E) måles i Joule (J) eller Watt-sekund (Ws) eller Watt-timer (Wh).  1 J = 1 Ws.

Bevegelsesenergi  =  ½mv².

Elektrisk energi (E)  =  spenning  ×  strøm  ×  tid.

Kjøkkenwattmetre måler kun effekt (som er energiforbruk i øyeblikket).
(Egentlig måler de bare strøm, og forutsetter at spenningen er konstant. Dermed kan det bli en feilvisning, som øker med kvadratet av variasjonen fra 230 volt).

Se også:  Energi  e=mc²  Effekt  e=mc²  Energiproduksjon  eV  Kalori  Kraft  Lyn  Mørk energi   Ω   Radioaktivitet  Sekund  Spenning   ◷    Kjemiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

e=mc²  =  masseenergiloven  =  massen  ×  kvadratet av lyshastigheten,

som en konsekvens av Einsteins første relativitetsteori fra 1905.

Det betyr at masse inneholder enorme mengder energi.

Se også:  e=mc²  Big-Bang  Einstein  Energi  Relativitetsteorien    Kjemiordbok.html

Energiproduksjon  –  bør være effektiv, miljøvennlig, sikker, billig, ren og pålitelig.

Atomkraft oppfyller disse kravene best.
Vindkraft oppfyller disse kravene minst.

Et viktig kriterium for enhver produksjon er pålitelighet. Man må kunne regne med at en leverandør leverer det kunden/forbrukeren forventer; fabrikker, sykehus, kontorer og boliger må ha en pålitelig strømleverandør.

Fossilt brensel og atomkraft produserer energi til en kostnad av 20 øre/kWh.
For vind-energi er kostnaden omtrent det dobbelte.

Se også:  Energiproduksjon  Batteri  Biobrensel   Brenselceller  Alternativ energi  Bølgekraft  Effekt  Energi  Elektromotorer  Gasskraftverk  Geokraftverk  Kjernekraft  Kjernekraftverk  Kraftverk  Kullkraftverk  Olje  Vannkraft  Vindkraft 

Engelsk mil  =  1609 meter.

Brukes som standard på veiene i USA.

Se også:  Engelsk mil  Fot  Mil  Meter  nm 

Entropi  –  er uorden (kompleksitet/kaos/energi-fortynning) i et termodynamisk lukket system.

Termodynamikk er læren om hvor mye arbeid en får fra termisk varme-energi.

Et saltkrystall har lav entropi. Oppløst i vann er entropien høy.

I isolerte systemer er entropien konstant eller økende.

Verden tenderer mot høyere entropi og mer kaos. Ting har en tendens til å bli rotete. Det viser seg at det ikke er mulig å rydde opp, uten samtidig å rote til minst like mye et annet sted.

Begrepet blir også brukt i andre sammenhenger. Bla. i informasjonsteori som mål for informasjonsinnhold.

Termodynamikkens andre lov brukes av kreasjonister for å begrunne at alt går mot kaos, hadde det ikke vært for en skaper som lagde orden. Men de forstår ikke at det bare gjelder isolerte systemer.

Verken menneskekroppen eller jorda er lukkede systemer, men får tilført energi utenfra. Redusert entropi på Jorda er et resultat av økende entropi på Sola.

Åpne systemer som får tilført energi utenfra kan minke sin entropi.

Man kan skille mellom ‹ordnet› og ‹uordnet› energi.

Man kan gjøre nyttig arbeid (rydde opp), hvis man samtidig gjør om ordnet energi til uordnet energi, (f.eks. elektrisitet til varme).

Varme er den mest uordnede energi man vet om. Det vil stort sett si at man ikke kan gjøre om varme til annen energi uten at man samtidig gjør om like mye annen energi til varme. Mao, ingen gevinst. (Man kan gjøre noen triks vha. andre former for orden og uorden, men nettoresultatet er alltid det samme: økende uorden)

Ifbm. avkjøling er poenget at to lunkne gjenstander er mer uordnet enn én kald og én varm gjenstand, selv om den totale varmeenergien er den samme. Dvs. at dersom man ønsker å avkjøle en gjenstand må man tilføre ordnet energi i en eller annen form.

Hvis vi ser på hele universet som et lukket system så vil det stadig få større og større entropi.

Ikke se for deg universets ekspansjon som at alle galakser fjerner seg fra et sentrum. Fordi ekspansjonen skjer overalt, det er rett og slett rommet selv som øker; dvs. at avstandene øker overalt pga. det enorme trekket i universet som skaper frastøtende gravitasjon.

Når man tenker over det, kan man tolke økte avstander som at tiden går raskere der ute, ettersom vi ikke blir påvirket av den samme gravitasjonen.

At universet faktisk utvikler seg i én retning er nettopp innholdet av den 2. termodynamiske grunnloven – universet beveger seg mot stadig økende entropi (uorden).

Eksempel: Blander du en halv kopp med varmt vann og en halv kopp med kaldt vann, vil vannet i koppen etter ganske kort tid være lunken, denne prosessen går av seg selv. Og det er ingen vei tilbake – man får aldri til at vannet skiller seg i to regioner med varmt og kaldt vann, uten å tilføye energi utenfra.

Det er ikke noe «hensikt» at det er slik, bare et målbart faktum. dd>Og at mennesket kom fram som et mellomledd i utviklingen av artene kan heller ikke sies å ha vært et ønsket resultat – det er ikke en nødvendig forutsetning at det forholder seg slik.

Vi har naturlovene og spesielt de termodynamiske grunnlovene som driver utviklingen av universet framover. Og disse naturlovene driver universet til en sikker død - som inntreffer når maks. entropi (eller uorden) har inntruffet. Universets skjebne er å bli til en død materiesuppe med lik temperatur og tetthet. Hensikt?

Tyngdekraften kan føre til lokalt lavere entropi lokalt kun hvis vi ignorerer at et system holdt sammen av gravitasjon over tid vil gi fra seg varme.

Ta solsystemet som et eksempel. Solen utgjør det meste av massen i vårt solsystem. Det store trykket som gravitasjonen fører til i solen gjør at prosesser settes i gang som frigjør en del av energien i materien og stråler denne ut av systemet igjen. Energien tappes fra systemet. Dermed får man enkelt sett en lavere entropi lokalt mot at entropien øker globalt.

Se også:  Entropi  Energi  Fysikkens lover  Kaos  Kompleksitet  Relativitetsteorien   ◷   Termodynamikk  Ordbok.html 

Episykler  –  er sirkler inni sirkler som kan forklare at månen, sola og planetene går i ufullkomne, ovale baner.

Se også:  Episykler  Astronomiordbok.html 

Etanol  –  CH3CH₂OH.

Se også:  Etanol    Kjemiordbok.html 

Eteren  –  er ikke et fysisk medium som lyset bredte seg i som en bølge slik lyden brer seg som bølger i luft.

Eteren er beholdere som materien/energi befinner seg i.

Se også:  Eteren  Lyd  Mørk energi  Naturkonstantene 

eV  =  elektronvolt  =  1,66 × 10¹⁹ J  =  er den energi et elektron får når det akselereres over et potensialfall på 1V.

Se også:  eV  Elektron  Energi  Pu  Radioaktivitet    Kjemiordbok.html

Evolusjonsteorien  –  hevder at naturen har utviklet seg gjennom en seleksjonsmekanisme som kalles naturlig utvalg.

Se også:  Evolusjonsteorien    Evolusjonsteorien.html  Biologiordbok.html 

Farger  –  Newton fant ut at hvitt lys som brytes i et prisme (dispersjon), består av sju grunnfarger, (ROGGBIF).

– Brunt og rosa finnes ikke i fargespektret.

De fleste farger kan gjenskapes på en skjerm. Men ikke nøyaktig.

– Additiv fargeblanding. Mange tror at dersom vi justerer litt på bildet ved å velge korrekt eksponering, belysning og fargetemperatursetting, kan vi få tilbake et korrekt resultat.

F.eks. gult. Når vi forstørrer, ser vi at der vi opplever gult, er det faktisk ikke noe gult overhodet. Det er bare røde og grønne prikker/streker (pixler).
Når vi ser rødt og grønt på samme sted (langt nok unna skjermen), opplever vi dette som gult.

Dette er et eksempel på det som kalles additiv fargeblanding. Den følger andre lover enn de vi er vant med når vi maler og bruker et malerskrin (da bruker vi subtraktiv fargeblanding). Det var Newton som fant lovene for additiv fargeblanding allerede på 1600-tallet, og det er hans prinsipp som brukes i farge-displayer den dag i dag.

– Spektralfarger. Newton er også kjent for å ha laget et fargespekter ved å sende sollys gjennom et trekantet prisme av glass. Han fikk fram hele det synlige spekteret med farger fra dyp rødt, via oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett. Huskeregel er ROGGBIF. Disse fargene er spesielle og kalles spektralfarger. Spektralfarger er karakterisert ved én bølgelengde, og det er aldri mulig å lage en spektralfarge med to andre spektralfarger.

For vi kan aldri vha. rødt og grønt lage den vakre, mettede gulfargen vi finner i naturen. Vi kan bare lage en litt blek kopi. Og slik er det med praktisk talt alle andre spektralfargene også.

– Rosa farge finnes ikke i regnbuen, fordi rosa ikke har en egen bølgelengde.
Rødt og blått lys blir rosa på en fargeskjerm.
Rødt og fiolett gir rosa. Disse frekvensene ligger på hver sin ende av det synlige spektrum.

– Grønt er gult og rødt. Øynene fanger opp lys med bølgelengder som hjernen tolker som grønt.

– Turkis er grønt og blått.

– Rødt, grønt og blått i samme styrkeforhold er sort, grått eller hvitt.

Se også:  Farger  Lys  IR  Regnbuen  Estetikk.html  Biologiordbok.html  Filosofiordbok.html     

Fargespekter  –  er de bølgelengdene som finnes i lyset.

Regnbuen inneholder alle fargene i fargespekteret.

Farger som består av flere bølgelenger finnes ikke i fargespekteret. Dette er f.eks. hvit, rosa, brun og grå.

Se også:  Fargespekter  Farger  Lys  Regnbuen 

Fart  =  v  =  velocity  =  avstand/tid.

Kan måles i km pr. time eller m/s.

Se også:  Fart    Bilordbok.html

fat  –  er et amerikansk rommål som brukes i oljeindustrien.

1 fat  =  1 barrel  =  42 US gallons  =  158,97 liter  ≈  159 liter.

Én standard kubikkmeter  =  1 Sm³  =  6,29 fat.

Se også:  fat  Gallon  Olje 

favn  =  1,88 m.

Se også:  favn 

Fermilab  –  er et senter for partikkelfysikk i USA.

Fermilab er oppkalt etter fysikeren og nobelprisvinneren Enrico Fermi.

1977. Bunn-kvarken ble oppdaget ved Fermilab.

Se også:  Fermilab  Fermioner  Fermi-teleskopet  Kvark  Atom  Elektron  Kvante  LHC  Relativitetsteorien

Fermioner  –  er en gruppe elementærpartikler med halvtallig spinn.

Fermioner er oppkalt etter fysikeren og nobelprisvinneren Enrico Fermi.

Eksempler på slike partikler er: elektroner, protoner, nøytroner, kvarker og nøytrinoer.

Felles for alle fermionene er at de ikke liker å være i nærheten av andre partikler av samme slag. De holder derfor stor avstand seg imellom. Selv om et atom er fryktelig lite, er den relative avstanden mellom atomkjernen og elektronene svært stor.

Se også:  Fermioner  Atom  Atomer  Atomer  Bosoner  Elektron  Fermilab  Fermi-teleskopet  Kvark  Kvante  LHC  Relativitetsteorien  Standardmodellen 

Fermi-teleskopet  –  er et gammastråleteleskop, oppkalt etter Enrico Fermi, som leter etter uobserverte fysiske fenomener.

Se også:  Fermi-teleskopet  Bosoner  Fermilab  Fermioner  Kvante  LHC  Masse  Mørk energi  Mørk materie 

Ferskvann  –  kan destilleres fra f.eks. saltvann.

Omvendt osmose er en annen metode.

Se også:  Ferskvann  H₂O  Vann    Kjemiordbok.html 

Fisjonsreaktor  –  Ved fisjon spaltes tunge, radioaktive grunnstoffer, til lettere atomkjerner.

Ved spaltingen blir noe av massen omgjort til energi.

Avfallsstoffene fra en fisjonsreaktor kan være radioaktive i flere hundre tusen år.

En fordel er at konsentrasjonen av CO₂ i lufta ikke øker.

Se også:  Fisjonsreaktor  Atom  E=mc²  Fusjonsreaktor  Kjernekraft  Kjernekraftverk  Kvante  Radioaktivitet  Relativitetsteorien  Tungtvann 

Fjellbølger  –  kan oppstå når vinden slår ned på lesiden av fjellene.

De kan gi veldig sterke vindkast opp mot 50 m/s som kan rive tak av hus velte trær og forårsake stor skade.

De kan gi sterk turbulens og skape problemer for flytrafikken.

Se også:  Fjellbølger  Bølger 

Fluor  –  er et grunnstoff.

Se også:  Fluor  Fluorid    Kjemiordbok.html 

Fluorid  –  er et ion av grunnstoffet fluor.

Se også:  Fluorid  Fluor  Ion    Kjemiordbok.html 

Forflytning  –  kan foregå på to måter.

– Enten trinnløs forflytning, (dvs. uendelig mange posisjoner imellom.)

– eller punktvis, (dvs. et endelig antall posisjoner imellom).

Fra punkt A til B, vil noen hevde, er det uendelig mange punkter.
– Problemet er at man da må forsere et uendelig antall punkter på endelig tid. Det er logisk umulig å være innom uendelig mye på endelig tid.

– Hvis det derimot er et endelig antall posisjoner imellom, må objektet forsvinne fra en posisjon for deretter å dukke opp på neste posisjon.
(Dvs. bevegelse som på en tredimensjonal TV-skjerm.)

Konklusjonen er: for at vi skal kunne observere det vi observerer – at ting flytter seg – så må det være en enhet som genererer det vi oppfatter som bevegelse/forflytning av objekter.

Se også:  Forflytning  Punkt  Rom  Virkelighet    Filosofiordbok.html 

Fosfor  –  er et grunnstoff som kan lyse i mørket.

Se også:  Fosfor    Kjemiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Fot  =  feet  =  1 ft  =  1′  =  0,3048 meter  =  30,48 cm.

(1 yard  =  3 fot  =  91,4 cm.)

Se også:   🦶   Apostrof  °   Gradminutt  Meter  Mil  Miles  Tomme  Yard    Rettskrivning.html    Matematikkordbok.html 

Foton  –  er lyspartikler.

Lys er kvantemekaniske fotonpartikler, som oppfører seg som partikler og elektromagnetiske bølger.

Fotonet er kraftbærerpartikkelen for den elektromagnetiske kraften.

Ulike foton-energier gir forskjellig stråling, som f.eks. røntgenstråling, synlig lys, radiobølger osv.

Fotoner er uten masse og beveger seg med lyshastigheten.

Svak kjernekraft er radioaktiv β-stråling og overføres med fotoner.

γ-stråling er høyenergetiske fotoner med nøytral ladning.

Se også:  Foton  Aspect forsøket  Atom  Einstein  Elektromagnetisme  Kvante  Kvark  Lys  Radioaktivitet  Solceller  Standardmodellen 

Frekvens  –  Svingningstall. Antall svingninger/s. Antall perioder pr. sekund. Måles i Hz.

Antall ganger en hendelse gjentaes pr. tidsenhet.

Se også:  Frekvens  dB  Elektron  Elektromagnetisme  Hz  Kvante  Lys  Radioaktivitet  Radio  Relativitetsteorien  Sekund  ◷  Øre    Biologiordbok.html  Elektronikkordbok.html  Matematikk.html  Kjemiordbok.html  Matematikk.html 

Fremtid  –  Ens eksistens i nuet, bør ses i relasjon til ens fortid og fremtid.

Fortid, nåtid og fremtiden er forbundet av de fysiske lovene.

Se også:  Fremtid  Determinismen  Kvante    Filosofiordbok.html 

Fusjon  –  er at lette atomkjerner slår seg sammen og danner et tyngre grunnstoff.

I sola fusjonerer hydrogen til helium.

Se også:  Fusjon  Fusjonsreaktor 

Fusjonsreaktor  –  fungerer ved at lette atomkjerner (hydrogen) «smelter» sammen, og danner tyngre kjerner (helium).

Dette skjer på sola og i hydrogenbomber.

Avfallsstoffene fra fusjonskraft er radioaktiv i ca. 100 år.

Pr. 2005 fantes ikke fusjonsreaktorer.

For at fusjonen skal starte må atomkjernene komme nær hverandre.

Først må den elektriske skjermingen pga. elektronene overvinnes.

Dernest må den elektriske frastøtingen mellom kjernene overvinnes, pga. at begge har positiv ladning. Dette krever store mengder startenergi.

For å få til dette trengs en kjernefysisk akselerator.
Eller en konvensjonell sprengladning slik som i hydrogenbomber.
Eller høyt trykk og høy temperatur slik som i Solas kjerne.

Nukleær stråling er et biprodukt fra kjernereaksjoner.

Dersom en får fusjonsenergi til å fungere blir det en uuttømmelig energikilde.

– Kald fusjon er kjernereaksjon ved nær romtemperatur. Kalles også lav-energi kjernereaksjoner. Kald fusjon er umulig pga. startenergien som kreves.

Se også:  Fusjonsreaktor  Atom  E=mc²  Fisjonsreaktor  Fusjon   H   Kjernekraft  Kjernekraftverk  Kvante  Relativitetsteorien  Sola 

Funksjoner  –  er en måte å beskrive ting på.

Se også:  Funksjoner  Bølger  Definisjon  Matematikk  Partikkel  Teori    Elektronikkordbok.html  Filosofiordbok.html  Matematikk.html 

Fysikk  –  og kjemi har mye til felles.

Se også:  Fysikk  Kjemi  Kjernefysikk  Kjernekjemi  Kjemiordbok.html 

Fysikkens lover  –  er deskriptive beskrivelser av virkeligheten.

Noen tror at fysikkens lover og virkeligheten er adskilte. Som om naturlovene eksisterer uavhengig av materien i en opphøyet sfære hvorfra de sender sine kommandoer til elektroner og protoner.

Tyngdeloven sier at en stein faller til bakken. Den beskriver hva steiner faktisk gjør. Steinen prøver ikke å følge tyngdeloven og den vet ikke hva gravitasjon er.

De observerbare fenomen er virkeligheten. Virkeligheten er det primære. Fysikkens lover eksisterer ikke uavhengig av virkeligheten.

Naturlovene er bare kartet man forsøker å tegne. Kartet bestemmer ikke hvordan virkeligheten er.

Fysikkens lover kommer fra erfaringer og eksperimenter fra virkeligheten.

Norges lover er normative.

Se også:  Fysikkens lover  Gravitasjon  Naturkonstantene  Newton  Sten  Filosofiordbok.html  Virkeligheten.html 

Gallon  =  4 Quarts.

Se også:  Gallon  fat  Pint  Quart 

Gass  –  er en stor mengde atomer eller molekyler.

Se også:  Gass  Gasslovene 

Gasslovene:

Boyle-Mariottes lov  =  Trykk ganger volum er konstant  =  V  ×  T  =  konstant.

Gay-Lussacs lov  =  Volumet for en bestemt gassmengde ved konstant trykk er proporsjonal med temperaturen  =  V/T  =  konstant.

Som settes sammen til den generelle gassloven  =  (P × V) / T  =  konstant.

Avogadros lov  =  Like volumer gass under like ytre betingelser inneholder samme antall molekyler. 1 mol inneholder Avogadros tall partikler   =  6,022  ×  10²³ partikler.

Gay-Lussacs lov bestemmer molvolumet ved en annen temperatur.

Den generelle gassloven  =  P  ×  V  =  n  ×  R  ×  T.

Daltons lov om partialtrykk = i en gassblanding hvor gassene ikke reagerer med hverandre er partialtrykket til hver gass lik trykket som den utøver alene.
Totaltrykket  =  P  =  summen av partialtrykkene  =  p1 + p2 + p3 + … + pn.

Loven for ideell gass sier noe om hvordan trykk, temperatur og volum i en gass avhenger av hverandre. Ligningen pV  =  NkT, sier at trykk ganger volum er lik antall molekyler i gassen, ganger Boltzmanns konstant, ganger temperatur.

p  =  NkT/V. V er volum. N er antall molekyler i gassen. k er Boltzmanns konstant. T er temperatur.

Det betyr bl.a. at hvis temperaturen dobles, må enten trykket dobles, volumet dobles eller antall partikler halveres for at ligningen skal gå opp.

Se også:  Gasslovene  Gass  Henryloven  Hydraulikk  Lufttrykk  Pneumatikk 

Gasskraftverk  –  kan, i motsetning til andre kraftverk, bygges opp og gi stor produksjon etter kort tid.

Se også:  Gasskraftverk  Energi  Kraftverk 

Geotermisk kraftverk  –  utvinner jordvarme som er ren, utslippsfri, trygg og stabil.

Det enestående med jordvarme er at den finnes over hele verden og er tilgjengelig for alle.

Grunnvarme eller lavtemperatur geotermisk energi henter jordvarme fra 150–200m, hvor temperaturen er mellom 6 og 8°C.

Hvor langt ned man må i jordlagene for å få ønsket temperatur, varierer fra land til land, fordi jordskorpa varierer i tykkelse.

Den geotermiske gradienten varierer fra 20 til 40 °/km.

 –  Geotermisk varme kan enten brukes direkte til oppvarming, gjennom fjernvarmesystemer, eller indirekte ved at den omdannes til energi gjennom dampturbiner.

 –  Krafla på Island er et geotermisk kraftverk, åpnet i 1977, benytter damp til å produsere elektrisitet. Årlig produksjon er 480 GWh.

 –  Utenfor Reykjavik er det boret et hundretalls hull som henter opp jordvarme, med temperatur mellom 100 og 150°C, som transporteres inn til hovedstaden gjennom vannrør med en diameter på 35 cm. Rørene er nedgravd under veier, slik at eventuell spillvarme holder veibanen isfri vinterstid.

 –  Dagens oljebrønner kan gå ned til 5000 m. Der er temperaturen i underkant av 170°C. Levetiden på slike brønner kan være rundt 30 år. Da er berget nedkjølt og den må hvile et par-tre tiår før den igjen kan benyttes.

 –  På 10000m er temperaturen over 374°C med et trykk på over 220 bar. Energien er i samme størrelsesorden som fra et kjernekraftverk.

Problemet med å bore til denne dybden er at fjellet er mer plastisk pga. høy temperatur og trykk. Trykket gjør det vanskelig å sprekke opp fjellet.

Det er også materialtekniske problemer: Stål blir sprøtt. Plast og elektronikk blir svekket eller smelter. Elektronikk fungerer bare i kort tid ved temperaturer over 200°C.

– Superkritisk vann med en temperatur på over 374°C med et trykk på over 220 bar er i en en fysisk form som verken er flytende eller gass. Superkritisk vann er ekstremt energirikt kan finnes over to-tre km ned.
Men i den superkritiske fasen blir væsken etsende og angriper da alt boreutstyr som kommer i dens vei.

3 km ned er temperaturen over 400°.

– I jordas innerste kjerne er temperaturen 5000°.

Varmen er restvarme fra jordas opprinnelse og fra nedbrytning av radioaktive stoffer.

Se også:  Geokraftverk  Dampmaskin  Granitt  Jordvarme  Jorda  Kjernekraftverk  Kullkraftverk 

Gips  –  Kalsiumsulfat-Dihydrat dannes av kalsium og sulfat-ioner sammen med flytende vann.

Se også:  Gips    Kjemiordbok.html 

Glass  –  Totalrefleksjon for glass oppstår når innfallsvinkelen er 42°.

– Lysets gjennomsnittsfart gjennom glass er mindre enn c.

Se også:  Glass  Lysbryting  Lys    Boligordbok.html 

Grad  –  Rett nord er 0°. Rett øst er 90°. Rett sør er 180°. Rett vest er 270°.

1 breddegrad  =  1°  =  60′  =  60 nm.

Eks: Breddegrad (latitude) 71° 2′N. Lengdegrad (longitude) 27° 50′Ø   (= 27,8° Ø).

I vikingtiden var 1 tylft  =  1°

I sagatiden regnet nordmennene breddegraden til 72 nm, (dvs. 20% større).

Se også:   °   Apostrof  Celsius  Fot  Gradminutt  Jorda  Kelvin  Breddegrad  Longitude  nm    Astronomiordbok.html Skipsordbok.html 

Gradminutt  =  1′ =  (1/60)° =  (π/10800) rad.

Se også:  Gradminutt  Apostrof  Fot   °   nm    Rettskrivning.html

Grafén  –  (graphene) er et supertynt nanomateriale av karbon.

Grafén består av sekskantede molekyler som danner et plan.

Tykkelsen er ett karbon-atom tykt.

Sterkt forstørret ser de ut som en hønsenetting, med karbonatomene koblet sammen i en sekskantformasjon.

Det eneste som stikker opp er et elektron pr. molekyl. Dette gir materialet dets gode, elektriske egenskaper.

Når molekylene danner bikakefasong, kan elektronene bevege seg fritt over nettet av molekyler.

Grafén:

– er verdens sterkeste materiale, 500 ganger sterkere enn stål.

– Bøybart og fleksibelt.

– Elektrisk ledende. Leder elektrisitet like bra som kobber.

– Gjennomsiktig (90%).

– God varmeleder.

– Hardere enn en diamant.

– Lett.

– Tett. Så tett at selv ikke det minste gassatom slipper igjennom.

– Tøybart.

– Tynt, bare ett atom tykt.

    Det er så tynt at det kan regnes som et todimensjonalt materiale.

Anvendelser:

– Det kan utvikles nye supersterke materialer som er tynne, elastiske, lette og som tåler høye temperaturer.

– Nanorør laget av grafén kan ha metalliske eller halvledende egenskaper avhengig av orienteringen til overflategitteret. Derfor kan det brukes både som et ledende og halvledende stoff.

– Grafén-transistorer kan medføre raskere datamaskiner.

– Plast kan gjøres elektrisk ledende, få mekanisk styrke og blir motstandsdyktig mot varme.

– Det består av et nesten gjennomsiktig lag av karbonatomer ordnet i et sekskantmønster, som gjør at det kan anvendes til gjennomsiktige berøringsskjermer, lyspaneler og muligens solceller.

– I fremtiden kan satellitter, fly og biler produseres av de nye komposittmaterialene.

Grafén utvinnes fra grafitt, som bla. utgjør «blyet» i blyanter.

– Smøremiddel. Grafitt kan brukes som smøremiddel, men fungerer bare optimalt i fuktige omgivelser, fordi det er tykkere og trenger vannmolekyler for å holde seg glatt.

Det kan redusere friksjonskoeffesient og slitasje stål mot stål. Mekaniske kulelagre kan redusere energi og materialtap som følge av friksjon og slitasje. Dette kan gi redusere avfall og kostnader.

2010. Nobelprisen i fysikk gikk til de russiskfødte Konstantin Novoselov (36) og Andre Geim (f.1958) for å ha bidratt til oppdagelsen av materialet.

Se også:  Grafén  Atom  Blyanter  Grafitt  Kobber  Nanoteknologi  Mikrostrukturert metall  Romheis  Si  Transistor  Biologiordbok.html 

Grafitt  –  finnes i spissen på blyanter.

Grafitt består av ørsmå flak av grafén. Hvert av disse grafénflakene er karbonatomer i hønsenettingmønster.

Grafitt kan også brukes som moderator i kjernekraft.

Grafén utvinnes fra grafitt.

1555. De første store grafittforekomstene ble oppdaget i Nordvest-England.

Se også:  Grafitt  Blyanter  Grafén  Kjernekraft  Tungtvann 

Gram (g)  =  en tusendels kg  =  1/1000 kg  =  10⁻³ kg  =  1000 milligram  =  1000 mg  =  10ˆ6 mikrogram  =  10⁶ µg.

Et milligram (mg)  =  en tusendels gram  =  10⁻³ g.

Et mikrogram  =  milliontedels gram  =  10⁻⁶ g.

1 kg = 1000 gram.

Se også:  Gram  Kalori  kg  Masse  Mol  Vekt 

Granitt  –  er en bergart med naturlige spenninger som lett får den til å krakelere.

Bergarten har høy naturlig radioaktivitet.

Se også:  Granitt  Jorda  Radioaktivitet 

Gravitasjon  –  Tyngdekraften er ansvarlig for at planeter går i baner rundt stjerner og beskrives i generell relativitetsteori.

Gravitasjon gjør at ting med masse akselererer mot hverandre som følge av effekten som masse har på rommets geometri.

Gravitasjon og vekt forårsaket av akselerasjon er ekvivalente.

Tyngdekraften  =  effekten av massene fra jordoverflata og til sentrum.

Loven for fall = høyden = h = ½gt².

Jordens gravitasjonskonstant  =  g = tyngdens akselerasjon  =  hvor mye hastigheten til et legeme i fritt fall uten luftmotstand øker pr. tidsenhet  =  ca. 9,81 m/s².

Tyngdeakselerasjonen varierer litt lokalt ettersom hvor tunge massene på stedet er.

Sørøya i Finnmark er Norges tyngste sted med tyngdeakselerasjon  =  9,82713518 m/s².

Newtons tyngdelov forteller hvordan ting faller.

Tyngdekraften = F = G × m × M/r².   Som betyr at tyngdekraften mellom to ting med masse m og M er de to massene multiplisert med hverandre dividert på kvadratet av avstanden mellom dem (r²) ganget Newtons konstant (G).

Newtons tyngdelov er ikke universell, men må endres litt på når ting blir veldig tunge eller går veldig fort.

F.eks. oppdaget man at Merkur ikke beveget seg helt som forutsagt av tyngdeloven.

– Relativitetsteorien (GR) sier at tyngdekraften ikke er en kraft, men en krumning av tidrommet, som gjør at tyngdekraften er ekvivalent med akselerasjon.

GR forteller hvorfor ting faller. Det er fordi masse har krummet tidrommet.

– Kvantegravitasjon er ikke beskrevet. Kvantefysikken sier at alt er partikler. Når en kraft virker mellom to ting, er det fordi de utveksler en annen type partikler.

Sammenlignet med de andre tre kreftene er gravitasjonen veldig liten.

Partikkelen som lager kvantegravitasjon kalles graviton.

Se også:  Gravitasjon  g  Higgs  Atom  Big-Bang  Einstein  Fysikkens lover  Gravitasjonsbølger  g  Graviton  Kvante  Kraft  Liv  Mørk energi  Mørk materie  Masse  Naturkonstantene  Newton  Relativitet  Rom  Sten   ◷   Streng  Universet

Gravitasjonsbølger  –  er bølger i og av romtid.

Gravitasjonsbølger oppstår når masse blir akselerert.

F.eks. når to svarte hull går i tett bane om hverandre.

Se også:  Gravitasjonsbølger  Bakgrunnsstrålingen  Gravitasjon  Graviton  Kraft  Universet    Astronomiordbok.html 

g  =  Jordens gravitasjonskonstant = tyngdens akselerasjon  =  hvor mye hastigheten til et legeme i fritt fall uten luftmotstand øker pr. tidsenhet  =  ca. 9,81 m/s²  =  9,81.

Se også:  g  Gravitasjon  Higgs  Atom  Newton  Kraft  Rom  Relativitetsteorien   ◷    Astronomiordbok.html.

Gravitino  –  er den supersymmetriske partikkelen til den gravitonet.

Graviton er en partikkel som lager kvantegravitasjon.

Gravitonet er ikke påvist eksperimentelt. Dette er en hypotetisk partner til en hypotetisk partikkel.

Gravitinoer veier ingenting.

Mørk materie består trolig av gravitinoer.

Supersymmetri betyr at materie- og kraftbærerpartikler er samme partikkel i ulik tilstand.

Se også:  Gravitino  Graviton  Ingenting  Mørk materie  Streng  Supersymmetri 

Graviton  –  er den kraftformidlende partikkelen for kvantegravitasjon.

Det er den partikkelen som overfører gravitasjonskreftene. Gravitonet er en partikkel som vekselvirker med alt som har masse. (På samme måte som fotonet (lyspartikkelen) overfører elektromagnetisk kraft.)

Gravitonet er ikke påvist eksperimentelt.

Gravitinoer er den supersymmetriske partneren til gravitoner.

Mørk materie består trolig av gravitinoer.

Se også:  Graviton  Gravitasjon  Gravitino  Higgs  Big-Bang  Kvante  Kraft  Mørk energi  Mørk materie  Masse  Naturkonstantene  Relativitet  Rom   ◷   Streng  Supersymmetri  Universet

Gull  –  er et tungt, gult, mykt og formbart, og leder elektrisitet, og holder seg godt over tid, og har en gyllen farge.

Se også:  Gull  Atom  Fysikkens lover  ♡  Kobber  Metaller  Periodesystemet    Filosofiordbok.html  Astronomiordbok.html Kjemiordbok.html 

h  =  Plancks konstant  =  6,63.10⁻³⁴ Js.

Se også:  h  Radioaktivitet  Einstein  Relativitetsteorien 

H₂O  –  Dihydrogenoksid, er den kjemiske formelen for vann.

Det består av to hydrogenatomer og et oksygenatom, bundet sammen i en kjemisk binding.

H₂O molekylet har en pluss og en negativ side, (som kan sammenlignes med en kompassnål). Når det blir utsatt for et elektromagnetisk felt med skiftende polaritet f.eks. i en mikrobølgeovn, snur vannmolekylene seg fram og tilbake, og lager friksjonsvarme.

Molekylet er vinklet, med oksygenatomet som en «spiss» med hydrogenatomene i vinkler ut fra det. Oksygenatomet er mer elektronegativt enn hydrogenatomene, og gjør molekylet bipolart. Dette gjør at molekylet kan fungere som en liten magnet ved at det elektronegative oksygenatomet tiltrekkes av de elektropositive hydrogenatomene i neste molekyl.

Denne hydrogenbindingen er betydelig svakere enn molekylærbindingen som holder hvert enkelt molekyl sammen, men gir endel viktige egenskaper for vannmolekylet: Høyt kokepunkt. Høy varmekapasitet. Is.

– Tungtvann har et ekstra nøytron i hydrogenkjernene.

– Menneskets masse består av 70% vann. Og 99% av mole­kylene er vannmolekyler.

– Jordens overflate er 70% vann.

– Vann kan eksistere i fast form, væske og gass ved tempera­tur og trykk som finnes ved jordoverflaten. Ingen ander stoffer har denne egenskapen.

– Temperatur. Varme gjør at vann utvider seg slik at tettheten blir mindre; Kulde gjør at vann trekker seg sammen seg slik at tettheten øker; Det gjelder også for alle andre stoffer.

Imidlertid har vann størst tetthet ved 4°C. Lavere temperatur fører til mindre tetthet og utvidelse til frysepunktet. Dette fører til at det kaldeste vannet flyter opp til overflaten. Ved frysepunktet skjer en ekspan­sjon slik at is flyter opp istedet for å synke til bunns.

Hvis det ikke hadde vært for dette ville det meste av jordens vann bli til evig is på bunnen av verdenshavene og innsjøene, med et relativt tynt lag av vann over seg på den varmeste tiden.

Slik det er nå blir havisen aldri mer enn et par meter tykk, selv i det kaldeste vær.

– Vann har også en unik egenskap til å ta opp og avgi store mengder varmeenergi uten at vannets temperatur forandrer seg mye. Denne egenskapen har avgjørende betydning for de klimatiske forholdene på jorden, og virker også stabiliserende på kroppstemperaturen.

– Overflatespenningen er høy. Dette gjør at landplantenes røtter er istand til å trekke vann opp fra jorden.

– Løsningsmiddel. Vann kan løse opp et stort antall forskjellige stoffer. Dette er viktig for kjemiske reaksjoner i en organisme.

Væsken i kroppen, både i og utenfor cellene, er kompliserte løsninger av et svært høyt antall ulike stoffer. Mange av disse stoffene kan bare reagere med hverandre når de er i en løsning, slik at molekylene lett kommer i direkte kontakt med hverandre.

I menneskets urin er over hundre forskjellige stoffer oppløst. Heldigvis finnes noen stoffer som motstår vann, f.eks. fett­stoffene, ellers hadde orga­nismene på landjorden sett ut som formløse vann­pytter.

Kroppen består i stedet av et stort antall celler. Dette er små porsjoner vann og oppløste stoffer pakket inn i en fettaktig membran som ikke er løselig i vann. Disse «pakkene» er så satt sammen til én organisme med en fast og bestemt form.

– Vann som universalt løsningsmiddel har også stor geologisk betydning for fordelingen av vitale mineraler. Alle verdens elver fører hvert år med seg enorme mengder oppløst materie og mineraler til havene, beregnet til ca. fem milliarder tonn.

– Viskositeten er lav som betyr at den er lettflytende og ikke seigt. Dette tillater at fisk, og mikro­organismer kan svømme effektivt i dette mediet. Samtidig som skjøre strukturer får nødven­dig støttefunksjon.

Se også:  H₂O  Brenselceller  Egg  Elektromagnetisme  H  Mikrobølgeovn  O  Snø  Tungtvann  Vann    Estetikk.html  Kjemiordbok.html  Mikrobolgeovn.html 

Hagler  –  Kalibret på hagler oppgis etter vekten på kulene.

Det tas utgangspunkt i hvor mye bly som må til for å lage en rund blykule.

Eksempel: En kaliber 12 hagle har en diameter  =  blykule med masse lik 1/12 pund  =  18,53 mm.

Eksempel: Kaliber 10 har en diameter  =  en blykule som veier 1/10 pund  =  19,69 mm.

(Merk at lavt tall  =  stor løpsdiameter.)

Se også:  Hagler  Kaliber  lb 

Halveringstiden  –  er hvor lang tid det tar før halvparten stoffet er omdannet til en annen isotop.

Når radioaktive stoffer blir de omgjort til andre stoffer sendes det ut stråler.

Strålene kan være av tre typer; gamma-, beta- eller alfastråler.

– Alfastråler er heliumkjerner med mye energi og dreper celler innenfor noen mikrometer.

– Betastråler består av elektroner (eller positroner).
Betastrålene kan trenge noen cm inn i kroppen.

– Gammastråler er kraftig elektromagnetisk stråling, som går tvers igjennom kroppen.

Se også:  Halveringstid  Helium  Periodesystemet    Kjemiordbok.html 

Hastighet  –  er en vektor, med fart og retning.

Farten er en skalar størrelse, lik lengden av hastighetsvektoren.

En karusellturist som kjører i ring dreier om karusellens akse. Den kan ha jevn fart, men hastigheten endres hele tiden.

Når retningen på hastigheten forandrer seg, er dette en forandring av hastigheten.

Hastighetens retning er en del av hastigheten.

Siden hastigheten ikke er konstant, finnes det heller ikke noe inertialsystem hvor karusellturisten er i ro.

Den som er på karusellen kan insisterer på at skiven er i ro og omgivelsene roterer.

Vedkommende vil oppleve en sentrifugalkraft, som må forklares som et universelt gravitasjonsfelt. Det blir også en Corioliskraft å forklare.

Alle vanskelighetene beboerne på skiven har med å forklare dette, forsvinner som dugg for solen straks de postulerer at de befinner seg på en roterende skive i et ellers flatt univers.

Se også:  Hastighet  Eteren 

Havet  –  utgjør 70% av jordas overflate.

– Havet blått fordi vann absorberer lange bølgelengder (rødt) og reflekterer korte bølger (blått).

Se også:  Havet   〰     Havet.html  Klimaordbok.html  Astronomiordbok.html 

Heisenbergs usikkerhetsrelasjon  –  går ut på at en en partikkels posisjon og bevegelsesmengde ikke kan bestemmes skarpt samtidig.

– Den viser at det er umulig å måle nøyaktig både posisjon og hastighet til en partikkel.

– Heisenbergs uskarphetsrelasjon sier at partikler oppfører seg som bølger, og bølger oppfører seg som partikler.

Eksempel: Lys er både bølge og partikkel samtidig.

Eksempel: Et elektron kan gå gjennom to hull samtidig, (som en bølge).

Eller hvis et elektron befinner seg på den ene siden av en vegg, kan den i neste øyeblikk være på andre siden, (tunneleringsprinsippet).

Se også:  Heisenberg  Kvante  Dobbeltspalte  Elektron  Schrødingers katt  Standardmodellen  Tilfeldigheter  

Hektar  =  10 dekar  =  10000 m².

Se også:  Hektar   Acre 

Helium-atom  –  har en diameter på 62 picometer. 

Se også:  Helium  Halveringstid  Periodesystemet    Kjemiordbok.html 

Henrys lov  –  sier at når temperaturen går opp, vil vann gi fra seg CO₂ som blir tatt opp av lufta.

Henrys lov gjelder for vanndamp, lufttrykk og temperatur; – i alle gasser.

Høyere temperatur reduserer løseligheten.

Men effekten er liten og motvirkes av en annen og sterkere effekt, partialtrykket av CO₂.

Se også:  Henryloven  Gasslovene  Lufttrykk    Klimaordbok.html 

Hz  –  Hertz er en måleenhet for frekvens.

Hertz er antall svingninger/s.

Måleenheten er oppkalt etter den tyske fysiker Heinrich Hertz.

Se også:  Hz  Frekvens  Sekund  Øre    Elektronikkordbok.html  Biologiordbok.html 

Higgs-partikkelen  –  er en partikkel som kanskje finnes og som kan ligge bak skapelsen av masse.

Higgsfeltet er et usynlig kraftfelt som fyller hele Universet.

Partikler som beveger seg gjennom feltet reagerer med det og får masse. Desto sterkere partikkelen påvirkes av feltet, jo tyngre blir partikkelen.

Higgsbosonet overfører effekten av Higgsfeltet til partiklene slik at de får masse.

Bosoner er en type partikler som formidler krefter.

Higgspartikkelen bekrefter at higgsfeltet eksisterer. Dette feltet forklarer hvorfor mange partikler i universet har masse.

Higgspartikkelen ble første gang beskrevet som en teoretisk mulighet for 50 år siden.

Sommeren 2012. Higgspartikkelen ble først påvist i verdens største partikkelakselerator LHC i Genève.

Se også:  Higgs  Atom  Big-Bang  Bosoner  Gravitasjon  LHC  Kvante  Relativitet  Streng  Universet

Hg  –  Kvikksølv.

Se også:  Hg  Merkur  Metaller    Biologiordbok.html  Fotoordbok.html  Kjemiordbok.html  Skip.2vk  Verdenshistorie.html   

Himmelen  –  er egentlig lilla (fiolett).

Himmelen ser imidlertid blå ut, fordi øyet er mer følsomt for blått lys.

Fiolett har bølgelenge fra 420 til 380 nanometer og er den korteste bølgelengden i det synlige lyset.

Lys med kortere bølgelengder er usynlig for det menneskelige øye.

Se også:  Himmelen  Lysbryting  Farger  Lys  Regnbuen 

♡  –  Et hjerte av gull er mye mer verdt enn allverdens gullforekomster.

Se også:  ♡  Gull 

Hjul  –  er alltid sirkel- eller sylinderformet.

Hjul er en sirkulær gjenstand som muliggjør transport.

Se også:  Hjul  Hjulet   ◯  

Hjulet  –  kan omdanne lineær bevegelse til rotasjonsbevegelse.

Og motsatt; omdanne rotasjonsbevegelse til lineær bevegelse.

Se også:  Hjulet  Hjul   ◯   Matematikkordbok.html    Verdenshistorie.html 

hk  =  hestekraft

 =  den kraft som trengs for å lette 75 kg én m opp på ett sekund
 =  1 metrisk hestekraft
 =  75 kp × 9,81 m/s² × 1 m
 =  735,75 W.

1 hestekrafttime = 1 hk jevnt i en time.

Se også:  hk  Effekt  hp  Kraft  kW-EU  Sekund  Bilordbok.html 

hp  –  1 electric hp (US,UK)  =  550 ft × lbs/s  =  745,7 W  =  746 W.

Se også:  hp  hk  Bilordbok.html 

Hologram  –  er kjennetegnet ved at hvert eneste element i hologrammet inneholder hele hologrammet.

Se også:  Hologram  Refleksjon    Filosofiordbok.html 

Hydraulikk  –  er drevet av væske (som regel olje).

F.eks. er en hjullaster drevet av hydraulikk.

Hydraulikk beholder farten ved belastning.

– Pneumatikk brukes fordi det er enklere, billigere og mer renslig. Men det kan ikke overføre noe særlig effekt (høyt trykk).

– Hydraulikk er lettere å styre presist enn pneumatikk.

– Hydraulikk kan brukes til langt over 100 Bar.

– Effekt = trykk × distanse/tid.

Se også:  Hydraulikk  Effekt  Arbeid  Kraft  Pneumatikk  Sekund   ◷  

Hydrogen  –  (H)  kan lages ved elektrolyse av vann.

Hydrogen er en energibærer, ikke energikilde.

Se også:   H   Antihydrogen  Atom  Brenselceller  Batterier  Elektrolyse  Energi  Fusjonsreaktor  H₂O  Hydrogenperoksid  Hydrogenproduksjon  H2S  Olje  O  pH  Tungtvann  Mikrobølgeovn  Sola  Sykloheksan  Vann    Kjemiordbok.html Bilordbok.html  Kjemiordbok.html  Skipsordbok.html  Verdenshistorie.html 

Hydrogenproduksjon  –  Ved alkalisk elektrolyse trengs 56 kWh for å produsere ett kg hydrogen.

Hydrogenet har en energitetthet på omtrent 33 kWh pr. kg, noe som vil si at produksjonen har en virkningsgrad på 60%.

En megawatt vil gi en produksjon på omtrent 500 kg i døgnet.

Om strømprisen i snitt er 25 øre/kWh uten nettleie, som forutsetter direkte tilkobling til kraftstasjonen, vil det bety at energikostnaden på hydrogen vil være 14 kr før komprimering og transport.

Se også:  Hydrogenproduksjon  H  Brenselceller  Energi  kWh  Vann 

Hydrogenperoksid  –  brukes bl.a. til blekemiddel, desinfeksjon og avlusning av oppdrettsfisk.

Se også:  Hydrogenperoksid  Hydrogen  Kjemiordbok.html 

Hydrogensulfid  –  (H₂S) er normalt er en gass.

Ved -70°C og et trykk på 1,5 megabar blir hydrogensulfid superledende.

H₂S reagerer med Molybden.

Se også:  H2S  Hydrogen  Molybden  Kjemiordbok.html

ICRP  –  International Commission on Radiological Protection. Den internasjonale strålevernkommisjon.

Se også:  ICRP  Sv  Radioaktivitet  Radon 

IEA  –  Det internasjonale energibyrået.

Se også:  IEA  Olje  Oljefondet  PeakOil 

Infralyd  –  er lavfrekvent lyd som er mellom 0,1 og 20 Hz.

Ved 20 Hz er bølgelengden omkring 17 m.

Innendørs vil det kunne oppstå et resonansfenomen slik at opplevelsen av lyden blir forsterket.

Derfor er infralyd-opplevelser gjerne knyttet til innendørsforhold.

Flere dyr, særlig store dyr som hvaler, sjiraffer og elefanter, benytter infralyd ved kommunikasjon.

Infralyd kan påvirke kroppen fysisk, til og med synet.

Ved en frekvens på 18 Hertz resonnerer lyden med strukturen på øyeeplet vårt.

Hvis lyd resonnerer med materie, vil det få materie til å vibrere på den frekvensen.

Når det skjer kan en begynne å se ting som faktisk ikke er der.

Røreformede rom, som f.eks. korridorer er ideelle steder for stående bølger, spesielt hvis de er lukket i begge ender.

Mennesker kan vanligvis ikke oppfatte infralyd.

Lyd som mennesker kan oppfatte ligger mellom 20 Hz og 20 kHz.

Se også:  Infralyd  Lyd    Biologiordbok.html 

Ingenting  –  Hvis en en bort alt som eksisterer, er det kun en mulighet igjen, nemlig ingenting.

Se også:  Ingenting  Gravitino  Matematikkordbok.html  Astronomiordbok.html  Filosofiordbok.html 

Ion  –  er et atom eller et molekyl som har tatt opp eller avgitt elektroner.

Se også:  Ion  Fluorid    Kjemiordbok.html

Ioner  –  er ladete, positive atomer.

Se også:  Ioner  Ion    Kjemiordbok.html

IR  –  Infrarødt lys har bølgelengde fra 700 nm til 5000 nm.

Den viktigste IR-lyskilde er solen. Det finnes også kunstig IR-lys.

Bildebrikken i digitale kameraer med silisium fotodetektorer er følsomme for infrarødt lys opp til 950 nm.

Se også:  IR  Lys  µm  nm  Si    Fotoordbok.html. 

Isopropanol  –  er en fargeløs, brennbar væske med sterk lukt.

Se også:  Isopropanol  Kondensfjerner  Bilordbok.html  Kjemiordbok.html 

Isotop  –  av et grunnstoff avhenger av hvor mange nøytroner det er i kjernen.

En del kjerner har den egenskapen at de kan bli splittet i to dersom de blir truffet av et nøytron med riktig hastighet. Isotoper med denne egenskapen kalles fisjonerbare. Under en fisjon blir det frigjort energi, og også noen ekstra nøytroner.

Uranisotopen U-235 (med 143 nøytroner i kjernen i tillegg til de 92 protoner alle uranisotoper har), er svært viktig for både kjernekraft og kjernevåpen. Det spesielle med U-235 er at nøytroner i alle hastigheter kan få U-235-kjernene til å fisjonere. Dermed har alle nøytronene som sendes ut fra en U-235-fisjon evnen til å splitte andre U-235-kjerner. Stoffer som har denne egenskapen, kalles fissile materialer.

– Dersom man har en tilstrekkelig mengde U-235, en såkalt kritisk masse, vil en spaltning av en kjerne gi opphav til en kjedereaksjon, der nøytronene fra den første kjernen treffer nye kjerner som også spaltes og sender ut nøytroner, som igjen treffer enda flere kjerner. Ettersom tiden mellom hver spaltning er svært kort, fører dette til at ekstremt mye energi blir frigjort nesten øyeblikkelig, i en enorm eksplosjon.

– I en atomreaktor utnytter man den samme typen kjedereaksjoner, men på en kontrollert måte. Ved å bruke en blanding av fissile og fisjonerbare stoffer og i tillegg regulere avstanden mellom brenselselementene som inneholder fissilt materiale, kan man kontrollere kjedereaksjonen slik at den går langsommere, og ikke fører til noen eksplosjon. Det går også an å tilsette stoffer som kan absorbere nøytroner. Energien som blir frigjort, kan dermed utnyttes til f.eks. å produsere strøm.

Se også:  Isotop  Atom  Hydrogen  Nøytron  Periodesystemet  Uran    Kjemiordbok.html 

Jod  –  er et grunnstoff.

Se også:  Jod  Mineraler    Kostholdsordbok.html  Kjemiordbok.html 

Jorda  –  går i en ellipsebane rundt Sola.

Se også:   ♁    ☿   Astronomiordbok.html 

Jordmetaller  –  brukes bl.a. i batterier til elbiler magneter i vindturbiner, datautstyr, fjernsynsapparat, LED-lys, laserutstyr og militært materiell.

Se også:  Jordmetaller  Kjemiordbok.html 

Jordskjelv  –  kan oppstå ved spenninger i jordskorpa pga. platetektonikk.

Kraftige jordskjelv kan oppstå ved subduksjon, når en kontinentalplate glir ned i mantelen under en annen plate. Når spenningen glipper oppstår det jordskjelv. Er det havbunn kan det dannes en tsunami.
Jordskjelv kan også dannes når platene glir sidelengs mot hverandre.

Historiske jordskjelv:

For 11000 år siden. Atlantis sank i havet etter et jordskjelv.    ☞ Ordbok.html 

Juli 1201. Jordskjelv i Egypt. 1,1 millioner omkomne.

1628 fvt. Den minoiska erupsjonen ødela øya Santorini.

1755. Lisboa.

1906. San Francisco.

04.11.1952. Kamtsjatka, Sibir. 9 på richters skala. Ingen mennesker omkom. Skjelvet ble først registrert som et 8,2-skjelv, men har senere blitt oppgradert. Tsunamien som fulgte nådde helt til New Zealand og Chile.

22.05.1960. Den sørlige delen av Chile. 9,5 på richters skala er det aller sterkeste jordskjelvet registrert i nyere tid. 118 omkomne.
Fordi jordskjelvet traff en relatert ubebodd del av landet og de fleste husene var laget av tre, var det få omkomne. Men det kraftige skjelvet utløste en tsunami som krysset hele Stillehavet og gjorde stor skade i Japan.

27.03.1964. Prince William-sundet, Alaska. 9,2 på richters skala var det kraftigste jordskjelvet i USA. Det varte i tre til fem minutter og er det lengste skjelvet i nyere tid. 131 omkomne. De fleste som døde druknet som følge av flodbølgen jordskjelvet skapte, bla. flere chugachindianere i kystbyen Chenega.

1976. Tangshan i Kina.

26.12.2004, andre juledag. Sumatra. 9,3 på richters skala. Det utløste en tsunami som drepte rundt 250 000 mennesker. Hyposenteret til skjelvet var 30 km dypt 160 km vest for den indonesiske øya Sumatra. Flodbølgene som skjelvet utløste traff Sumatra etter kort tid. De øvrige kystene ble rammet noen timer senere, enkelte steder med en bølgehøyde på 10 m.

11.03.2011. Havbunnen utenfor kysten av Tohoku-regionen i Japan. 9 på richters skala. Over 15000 omkomne. Ødeleggelsene var enorme.

Hyposenteret er stedet de utløsningen skjer, mens punktet på jordoverflaten over hyposenteret kalles episenteret.

Se også:  Jordskjelv  Richters skala  Kompleksitet  Tsunami  Vulkan 

Jordvarme  –  er geotermisk varme som er:

– restvarme fra jordas opprinnelse,

– nedbrytning av radioaktive stoffer

– krystallisering i kjernen.

Varmeenergien finnes i de ulike bergartene jorda består av, og i jordskorpa. Jo dypere ned, jo varmere er det.

Rundt en tredel av varmestrømmen kommer fra den opprinnelige varmen i jordas mantel (de lagene som ligger nærmest jordskorpa) og kjerne.

De resterende to tredelene har sitt opphav i radioaktivitet i jordskorpa, hvor det pågår en kontinuerlig prosess der radioaktive stoffer brytes ned og genererer varme.

Varmen transporteres til jordlag som ligger høyere opp, nærmere jordas overflate.

Se også:  Jordvarme  Geokraftverk  Jorda 

Joule  –  er et mål for energi. SI-enhet.

1 J = 1 Ws.

Se også:  Joule Bevegelsesenergi  Effekt  Energi  Kalori    Kjemiordbok.html 

k  =  kilo  =  10³  =  10³  =  1000.

Se også:   k    K   kg  km  kWh

K  =  binærkilo  =  kilobinary  =  2¹⁰  =  1024  =  datakilo.

Se også:   K   kilo 

Kaliber  –  handler om diameteren på løpet eller kulen enten i tommer eller i millimeter.

F.eks. skrives kaliber 22 som .22   (= 0,22″ = 5,59 mm).

Runde luftgeværkuler har kaliber 4,5 mm (0,177″).

Riflede løp har to diametre; riflingsdiameteren og boringsdiameteren. I Norge brukes riflingsdiameteren.

I tillegg til dette kan patroner ha ulik lengde og ulik ladning.

Og så kan kalibertallet være en avrunding.

Kaliber på hagler bruker et annet prinsipp.

Se også:  Kaliber  Hagler  Tomme 

Kalk  –  er et ionisk og hydrofilt mineral.

Se også:  Kalk  Kalkstein  Kalsium    Boligordbok.html  Kjemiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Kalkstein  –  er fossiliserte alger, skjell og koraller.

Se også:  Kalkstein  Betong  CO  Jorda  Kalk  Kalsium  Karbon  CO₂  Luft  O    Boligordbok.html  Biologiordbok.html  Kjemiordbok.html 

Kalsium  –  Kalk.

Marmor er forsteinet kalsium.

Se også:  Kalsium  Kalk  Kalkstein  Marmor  Biologiordbok.html  Kjemiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Kalori  –  er den energi som kreves for å varme opp ett gram vann én grad kelvin ved én atmosfæres trykk.

En kalori  ≈  4,1868 Joule, (fordi vannets initielle temperatur ikke er med i definisjonen.)

Brukes av historiske årsaker f.eks. til angivelse av energi i matvarer.

SI-enheten er Joule.

1 J = 0,2388 cal.

Se også:  Kalori  Energi  Gram  Joule  Kelvin    Kostholdsordbok.html  Kjemiordbok.html 

Kaos  –  Et system er kaotisk dersom det oppviser «sensitivitet for initialbetingelser».

Fenomenet kalles også sommerfugleffekten. Hvis en sommerfugl slår med vingene i Australia kan det i prinsippet forårsake tornado på Helgeland en uke senere.

Små forandringer kan forstørres og forsterkes gjennom kjedereaksjoner til enorme konsekvenser etter kort tid.

Det er snakk om deterministiske systemer.

Med samme startverdi (og grenseverdier), får man den samme utviklingen hver gang. Kompleksiteten er bestemt før utviklingen starter.

Fraktaler er objekter med uendelig dybde i detaljer.

Verden tenderer mot høyere entropi og mer kaos.

Se også:  Kaos  Determinismen  Entropi  Fysikkens lover  Kompleksitet    Rettskrivning.html  Matematikkordbok.html  Filosofiordbok.html 

Karbon  –  er grunnlaget for alt liv.

Se også:  C  Big-Bang  C-14  CO₂  Diamanter  Evolusjon  Karbonfiber  Karbon-nanofiber  Kull  Sola  Sykloheksan    Biologiordbok.html  Kjemiordbok.html 

Karbonatisering  –  er en prosess der CO₂ blir tatt opp når luft trenger inn i betong.

Se også:  Karbonatisering  Betong  Boligordbok.html  Kjemiordbok.html 

Karbonfiber  –  er lett og sterkt.

Se også:  Karbonfiber  Karbon-nanofiber  Bilordbok.html 

Karbon-nanofiber  –  er:

– 100 ganger sterkere enn stål.

– Lettere enn plast.

– Leder strøm bedre enn silisium og kobber.

Se også:  Karbon-nanofiber  Karbonfiber 

Kelvin  –  er en temperaturskala med nullpunkt  =  0°K  =  -273,16°C  =  det absolutte nullpunkt.

Ved det absolutte nullpunkt stanser atomenes bevegelse i form av translasjon og rotasjon.

Atomer bundet til andre atomer vil allikevel vibrere.

Skalaen har samme inndeling mellom grader som Celsius-skalaen.

Se også:  Kelvin  °C   °   Supraledning    Kjemiordbok.html 

KFK  –  Klorfluorkarbon-forbindelser.

Se også:  KFK  Ozon    Klimaordbok.html  Kjemiordbok.html 

kg  =  kilogram  =  kg  =  10³ gram ( =  0,4558 lb).

kp er den kraft et kg yter ved jordens overflate.
Massen (kg) er den samme i stor høyde, selv i vektløshet.

Referansen er et lodd laget av 90% platina og 10% iridium som oppbevares av BIPM.

Se også:  kg  BIPM  Gram  kilo  kp  lb  Masse  Tonn  Vekt 

Kimberlitt  –  er en vulkansk bergart som bringer diamanter opp til jordas overflate.

Kimberlitt ble dannet ved at den flytende magmaen fra Jordas indre trengte seg frem og størknet til fast fjell.

Kimberlitt er oppkalt etter gruvestedet Kimberley i Sør Afrika.

I 1871 ble det oppdaget en svær diamant i Kimberley. Dette ble starten på den moderne diamantindustrien.

Se også:  Kimberlitt  Diamanter  Vulkan    Kjemiordbok.html 

Kjemi  –  handler om elektronenes rolle.

Se også:  Kjemi  Fysikk  Kjernefysikk  Kjernekjemi  Kjemiordbok.html 

Kjernefysikk  –  handler om det som foregår i atomkjerner.

Se også:  Kjernefysikk  Fysikk  Kjemi  Kjernekjemi  Kjemiordbok.html 

Kjernekjemi  –  handler om elektronenes rolle.

Se også:  Kjernekjemi  Fysikk  Kjemi  Kjernefysikk  Kjemiordbok.html 

Kjernekraft  –  er atomkraft som kan gi uante mengder forurensningsfri energi. Avfallsproblemet blir håndtert bedre enn tidligere.

Ved fisjon spaltes tunge grunnstoffer til lettere atomkjerner.

Thorium-kraftverk har en brennstoffmengde mindre enn 1% sammenlignet med uran-kraftverk.

Ved fusjon smelter lette atomer sammen til tyngre.

På sola og i hydrogenbomber fusjonerer hydrogen til helium.

Se også:  Kjernekraft  Atom  Atombombe  Atomer  Atomet  Atomkraft  Atomkraftverk  Atomkraftverk  Big-Bang  E=mc²  Fisjonsreaktor  Fusjonsreaktor  Geokraftverk  Kjernekraftverk  Kraft  Kvante  Nøytrino  Radioaktivitet  Relativitetsteorien  Sola  Tungtvann    Astronomiordbok.html  Filosofiordbok.html 

Kjernekraftverk  –  eller atomkraftverk, er en komplisert måte å koke vann på.

Energien fra fisjon har en temperatur på millioner av grader. For å utnytte energien må en gå via varmt vann og damp som lager et trykk i en dampturbin som produserer strøm. Virkningsgraden blir ca. 40%.

I fisjonsreaktorer spaltes tunge grunnstoffer til lettere atomkjerner.

I fusjonsreaktorer smelter lette hydrogen-atomer sammen til tyngre helium-atomer.

Se også:  Kjernekraftverk  Atom  Atomkraftverk  E=mc²  Fisjonsreaktor  Fusjonsreaktor  Geokraftverk  Kjernekraft  Energiproduksjon  Kraft  Kraftverk  Kvante  Radioaktivitet  Relativitetsteorien  Sola  Tungtvann 

Kjerneur  –  tar utgangspunkt i atomkjernen, og ikke hele atomet.

Kjerneur er mer nøyaktig enn atomur fordi:

– Protoner og nøytroner er pakket veldig tett i kjernen, og mindre påvirkelig av eksterne forhold.

– Elektronskyen utenfor kjernen avskjermer.

– Uret tikker veldig raskt pga. at kjerneovergangene har høy frekvens.

Dette er noen forhold som gjør kjerneur mer nøyaktig enn et atomur.

Se også:  Kjerneur  Atomur  Klokker   ◷  

Klokker  –  er noe som er bygget med en fast takt, og som teller tikkene og viser det frem som tid.

– BIPM er en «hovedtidssentral» som sammenligner og samkjører klokkemålinger fra atomklokker over hele verden, som så brukes til å sette UTC.

Se også:   🕰   Atomur  BIPM  Kjerneur  Relativitetsteorien  Sekund   ⌛   UTC 

km  =  kilometer  =  1000 meter.

Se også:  km  kilo  km² 

km²  =  kvadratkilometer  =  1000000 m².

Se også:  km²  kilo  km  Mål 

Knop  =  er én nautisk mil pr. time.

1 kt  =  1 nm/t  =  1,852 km/t  =  1852/3600 m/s  (= 1,15 mph).

Se også:  kt  nm  Skipsordbok.html 

Kobber  –  Kjemisk symbol Cu. Atomnummer 29.

Elektriske biler trenger tre ganger så mye kobber som konvensjonelle biler.

Vindturbiner trenger store mengder kobber.

Ledningsnettet som elektrifiserer samfunnet trenger kobber.

2017. Det ble tilsammen produsert 16,4 millioner tonn kobber i verden.

Se også:  Kobber  Bronse  Diamanter  Grafén  Gull  Vindkraft    Bilordbok.html  Kjemiordbok.html  Kostholdsordbok.html  Norge.html 

Kobolt  –  er et jordmetall.

Det er ikke et sjeldent, men likevel kostbart, og derfor lønnsomt å gjenvinne. Kobolt brukes i litium-ionbatterier.

Se også:  Kobolt    Elbil.html  Kjemiordbok.html 

Kompasset  –  kan vise himmelretningen.

271. Kinesiske forskere oppfant det magnetiske kompass.

1302. Favio Gioia fra Amalfi oppfant kompasset i Europa.

Se også:  Kompasset    Vitenskap.html  Skipsordbok.html  Verdenshistorie.html 

Kompleksitet  –  oppstår på kanten mellom determinisme og kaos.

Komplekse systemer kjennetegnes ved at de har fraktalgeometri.

Eksempler på komplekse systemer er: Norges kystlinjer, skyer, lyn, jordskjelv, vær og vind, og levende organismer.

Komplekse systemer kan oppstå ved selvorganisering.

Se også:  Kompleksitet  Determinismen  Entropi  Richters skala  Kaos  Termodynamikk 

Kondensfjerner  –  Isopropanol kan brukes som kondensfjerner, men ikke alle kondensfjernere er isopropanol.

Se også:  Kondensfjerner  Isopropanol    Bilordbok.html 

Kosmologi  –  er læren om det veldig store.

Tidlig i universets historie opptrådte energier som man ikke kan nå i noen laboratorier på jorda.

1948. George Gamow i fremsatte en Big Bang-teori, basert på Einsteins generelle relativitetsteori og Hubbles observasjon av at universet utvider seg.

I 1965 oppdaget to radioastronomer ved en ren tilfeldighet en fullstendig isotrop bakgrunnsstråling, med egenskaper som tilsvarte termisk stråling med en temperatur på 3K. Denne strålingen kunne forklares ut fra Gamows teori, nærmere bestemt fra antagelsen om at universet på et meget tidlig tidspunkt hadde en meget stor energitetthet og var i varmelikevekt, og at den kosmiske bakgrunnsstrålingen var en levning fra denne tiden.

Se også:  Kosmologi  Big-Bang  Edwin Hubble  Kvante  Multiverset  Mørk materie  Naturkonstantene  Universet 

Krom  –  er et mineral.

Se også:  Krom  Kostholdsordbok.html  Kjemiordbok.html 

kp  –  er den kraft et kilogram yter ved jordens overflate.

Massen (kg) er den samme i stor høyde, selv i vektløshet.

Se også:  kp  Kraft  kg 

Kraft  =  masse × fart (velocity) / tid  =  mv/t  =  ma  =  masse × akselerasjon  =  effekt i øyeblikket og måles i newton.

– Newtons impulslov sier at ft = mv, som betyr at kraften kan bli enorm hvis tiden er kort.

Den kalles også sleggeloven. En kan få mer kraft med en mindre hammer, hvis det er mye snert i slaget. Hvis man i tillegg bruker meisel reduseres flaten til et minimum. Det er fordi trykk er kraft/flate. Det oppstår et lokalt trykk høyere enn dynamitt. Man skaffer med letthet 40 tonn kraft bare med håndmakt og enkelt verktøy. Grunnen til det er at med list og med lempe kan en dverg bli like sterk som en kjempe.

– Kraft kan måles med fjærer. Men vekter sier ingenting om hva en kraft er eller hvor den kommer fra.

Se også:  Kraft  Ampere  Atomkraft  Bølgekraft  Effekt  Elektromagnetisme  Energi  Gravitasjon  hk  kg  kp  Kjernekraft  Kraftverk  N  Rom  Relativitetsteorien  Sekund   ◷     Bilordbok.html  Elektronikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

Kraftverk  –  Det er kun større kraftproduksjon som kan gi lave strømpriser.

– Ordet ‹kraft› i kraftverk er misvisende. Det brukes som elektrisk energi eller elektrisk effekt, men er i virkeligheten er det masse × akselerasjon.

– Høye strømpriser skyldes bl.a. motstand mot atomkraft og vannkraftutbygging.

Se også:  Kraftverk  Alternativ energi  Bølgekraft  Dampmaskin  Energi  Energiproduksjon  Gasskraftverk  Geokraftverk  Kjernekraftverk  Kraft  Kullkraftverk  Termodynamikk  Thoriumkraft  Vannkraft  Vindkraft    Bolig.html 

Kull  –  er rester etter forhistorisk vegetasjon som består av karbon, samt hydrogen, oksygen, nitrogen, svovel og en rekke sporstoffer.

For millioner av år siden ble planterester til torvmyrer. Gradvis ble det dekket av sand og stein. Noe kom under havnivå pga. bevegelser i landmassene. Svært gradvis kom torven under et enormt trykk og økende temperatur, og ble omdannet til kull.

Brennverdien til kull er mellom 22 og 30 MJ/kg, avhengig av kvalitet.

Steinkull har høyt karbon- og energiinnhold og mindre fuktighet, med brennverdi over 5700 kcal/kg.

Svart kull gir 8,3 kWt/kg. Biokullet gir 5,85 kWt/kg.

2015. Svart kull selges på markedet for 51 $/tonn (452 kr/tonn).

Se også:  Kull  Brenselceller  Dampmaskin  C  Kullkraftverk  Nitrogen  O  Betong    Klimaordbok.html  Kjemiordbok.html  Svalbard.html 

Kullkraftverk  –  har en virkningsgrad på rundt 25%.

Virkningsgrad = arbeid ut / energi inn.

Svalbard har Norges eneste kullkraftverk.

Se også:  Kullkraftverk  Dampmaskin   C   Kraftverk  Kull   

√x   =  sqrt(x)  =  kvadratrota av x  =  det tall som ganget med seg selv gir x.

Se også:  √x    Matematikk.html 

Kvantedatamaskin  –  har qubit som en grunnleggende byggekloss.

Se også:  Kvantedatamaskin  Kvante    IT-ordbok.html 

Kvantefeltteori  –  (partikkelfysikk) er læren om det veldig lille.

Kvantefeltteori beskriver alt fra grunnstoffer til galakser, på en bedre måte enn tidligere teorier.

Kvantefeltteori er unifisering av kvantemekanikk og spesiell relativitetsteori.

Punktpartikler med bølgeegenskaper.

Partikkeldannelse og annihilering med antipartikler.

Kraftbærerpartikler.

Kvantefeltteori sier ingenting om hva feltene er dannet av, eller hvilken form de egentlig tar ute i den virkelige verden.

Hvis kvantefeltene tas bokstavelig er alt laget av kvantefeltene – de bare eksisterer som noe helt grunnleggende i universet.

Disse feltene eksisterer delvis inne hodene våre som matematiske konstruksjoner, men de gir ekstremt presise beskrivelser av det vi ser der ute.

Det finnes ikke en god beskrivelse av tyngdekraften som et kvantefelt.

På slutten av 1920-tallet, falt store deler av kvantefeltteorien på plass.

1997. Casimir-kraften ble målt eksperimentellt.

Se også:  Kvantefeltteori  Casimir-kraften  Kvante 

Kvantefysikk  –  også kalt kvantemekanikk, er en gren av fysikken som tar for seg atomer og andre ørsmå objekter.

Se også:  Kvantefysikk  Kvantekjemi  Kjemiordbok.html 

Kvantekjemi  –  brukes for å forstå kjemiske reaksjoner.

Se også:  Kvantekjemi  Kvantefysikk  Kvante    Kjemiordbok.html 

Kvantemekanikk  –  er naturlovene som styrer oppførselen til de aller minste partiklene i naturen slik som f.eks. protoner i atomkjerner og elektroner, som sammen danner atomer, som igjen danner molekyler, som igjen danner ting og organismer.

– Atomer består av en kjerne (protoner og nøytroner) med elektroner som svirrer i bane rundt denne — omtrent som solsystemet. Men atomer er ørsmå; veldig veldig små. En ert består av omtrent like mange atomer som det er stjerner i hele universet!

Kvantemekanikken er usynlig i vår størrelsesskala. Vi ser bare et gjennomsnitt av atomenes bevegelse, som oppfattes som dagligdagse naturlover, slik som f.eks. Newtons lov om at kraft = masse × akselerasjon.

Atomenes bevegelse er ikke så lett å forstå. De viktigste fenomenene er superposisjon og uskarphetsrelasjonen:

– Superposisjonsprinsippet sier at et kvanteobjekt kan være i flere tilstander på en gang.
Et atom kan f.eks. være to steder på samme tid. Dette kalles superposisjonsprinsippet og gir opphav til det berømte Schrödingers katt-paradokset: En katt (som er laget av atomer) kan være både levende og død samtidig. Ikke som en zombie-katt eller lignende. Nei, kvantemekanikken sier at vi ikke med sikkerhet kan si at katten eksisterer som levende eller som død. Den har potensiale til å være begge deler.

– Heisenbergs uskarphetsrelasjon sier at partikler oppfører seg som bølger, og bølger oppfører seg som partikler.

Eksempel: Lys er både bølge og partikkel samtidig.

Eksempel: Et elektron kan gå gjennom to hull samtidig, (som en bølge).

Eller hvis et elektron befinner seg på den ene siden av en vegg, kan den i neste øyeblikk være på andre siden, (tunneleringsprinsippet).

Klassisk kvantemekanikk passer for små partikler som går sakte.

– Kvantemekanikk forener tre krefter: svak og sterk kjernekraft og elektromagnetisme.

I tillegg finnes gravitasjon som beskrives i generell relativitetsteori.

I kosmologi brukes relativitetsteori over store avstander, og standardmodellen på små avstander.

Det er fire fundamentale krefter i universet:

– Sterk kjernekraft holder kvarkene sammen slik at de danner protoner og nøytroner, og den holder protonene og nøytronene sammen slik at de danner atomkjerner. Dens rekkevidde er begrenset til størrelsen av en atomkjerne, utover dette har den ingen betydning. Denne kraften utnyttes i kjernekraftverk (atomreaktorer) og atombomber. Beskrives i Standardmodellen.
Den sterke kjernekraften er kraftbærende partikler som binder sammen kvarker til nøytroner og protoner.

– Svak kjernekraft er radioaktiv β-stråling og overføres med fotoner. Beskrives i Standardmodellen.

Sterke og svake kjernekrefter virker kun internt i atomkjerner og inne i elementærpartikler som protoner og nøytroner. De kan ikke forårsake vekselvirkninger mellom atomkjernene i et molekyl.

– EM-kraft (Elektromagnetisk kraft) virker mellom atomkjerne og elektroner, og mellom atomer slik at de holdes sammen i molekyler som holder materialer sammen. Beskrives i Standardmodellen.

Uten EM-kraft ville alt vært plasma, der atomkjerner, (holdt sammen av kjernekrefter), og elektroner svevde løst rundt.

Elektrisitet og magnetisme er to sider av samme fenomen.

Når ladde partikler beveger seg dannes et elektrisk og magnetisk felt. Selv om EM-kraften er sterkere enn gravitasjon så opptrer som regel negativt ladde elektroner og positive positroner som sett fra lang avstand utligner hverandre til nær null.

– Tyngdekraft (gravitasjon) er tiltrekning mellom masser. Den har stor betydning i makrokosmos, men ubetydelig i mikrokosmos. Den er proporsjonal med produktet av de to massene, og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem. Rekkevidden er uendelig. Jo større masse et objekt har, dess mer dominerer gravitasjonen ift. de andre universalkreftene. Beskrives i Relativitetsteorien.

Tyngdekraften er mye svakere enn de andre kreftene og beskrives i generell relativitetsteori. Tyngdekraften formidles av gravitonet som er en kraftoverførende partikkel. Gravitasjonen har ikke en positiv og en negativ del, men er alltid tiltrekkende, aldri frastøtende. Derfor er det gravitasjonen, som den svakeste kraften, som dominerer på lange avstander.

Protoner og nøytroner kan bestå av seks kvarktyper, (u, d, c, s, t, b), hver med tre farger: rød, grønn, blå. Kvarkene bindes sammen av gluonpartikler.

– Kvantefeltteori er læren om det veldig lille.

– QED (Quantum Electro Dynamics). Kvante-elektromagnetisme forener de tre kreftene; svak og sterk kjernekraft og elektromagnetisme. Beskriver vekselvirkningen mellom materiepartikler (elektroner) og kraftbærerpartikler (fotoner).

– EW. Elektrosvak kraft unifiserer QED og svak kjernekraft. Dvs. elektromagnetisk og svak kjernekraft. Kraftbærerpartikler er W, Z, og fotoner.

– Standardmodellen unifiserer sterk kjernekraft, EW og Higgspartikkel, (svak og sterk kjernekraft, elektromagnetisme). Teorien har: 6 kvarker. 6 leptoner. (Elektronet er det mest kjente leptonet.) Kvarker og leptoner er materiepartikler. Kraftbærende partikler er fotoner, gluoner, W, Z. Higgs gir de andre masse.

– QCD. Kvantekromodynamikken forener elektrosvak kraft og sterk kjernekraft. Dvs. sterk og svak kjernekraft og elektromagnetisme. Kalles også GUT (Storforent teori, Grand Unified Theory).

– Strengteorien unifiserer QCD (GUT) og kvantegravitasjon, kalles også TOE (Theory Of Everything).

Forene eller unifisere, betyr at to teorier blir to sider av samme sak, en kraft som inneholder begge.

Se også:  Kvante  Atom  Atomkraftverk  Big-Bang  CERN  Dobbeltspalte  Elektromagnetisme  Elektron  v  Foton  Gravitasjon  Heisenberg  Higgs  Kosmologi  Kjernekraft  Kjernekraftverk  Kvantedatamaskin  Kvantefeltteori  Kvantefysikk  Kvantekjemi  Leptoner  Lys  Mørk materie  Naturkonstantene  Radioaktivitet  Relativitetsteorien  Schrødingers katt  Standardmodellen  Strengteorien  Stråling  Tilfeldigheter   Universet  Kjemiordbok.html

Kvantesammenfiltring  –  viser at «sammenfiltrede» partikler påvirker hverandre umiddelbart, uavhengig av fysisk avstand.

Se også:  Sammenfiltring  Aspect  Kvante 

Kvantesprang  –  en av de minste forflytninger man kan tenke seg, nemlig den distanse et elektron tilbakelegger ved overgang fra en bane til en annen innen samme atom.

Se også:  Kvantesprang  Plancklengden 

Kvarker  –  er materiepartikler.

Kvarker er mindre enn 1/1000000000000000000 meter = 10⁻¹⁸ m.

Protoner og nøytroner kan bestå av seks kvarktyper, (u, d, c, s, t, b), hver med tre farger: rød, grønn, blå. Eller som tre par: opp/ned, sjarm/sær og topp/bunn.

Kvarkene bindes sammen av gluonpartikler.

Protonet er bygget opp av tre kvarker.

Den elektriske elektrosvake ladningen er lik elementærladningen.

Den sterke ladningen (fargeladningen) er rød, grønn, blå, (pluss anti-fargene).

1964. Kvarkmodellen ble innført av Murray Gell-Mann.

1969. Gell-Mann vant Nobelprisen.

1974. Sjarm-kvarken ble oppdaget.

1977. Bunn-kvarken ble oppdaget ved Fermilab.

1995. Toppkvarken, som hadde vært teori i 20 år, ble funnet.

Se også:  Kvark  Atom  Elektron  Kvante  LHC  Lys  Relativitetsteorien

Kvikkleire  –  er leire med «kvikke» egenskaper.

Den er finkornet og kan gå fra å være ganske fast til flytende på et øyeblikk.

Se også:  Kvikkleire  Kvikkleireskred   Leire  NGU 

Kvikkleireskred  –  har krevd mange menneskeliv.

1893. Verdalsskredet krevde 116 menneskeliv og raserte 105 gårder.

1978. Rissaskredet.

2009. Kattmarka.

2010. Lyngen.

2011. Byneset i Trondheim.

Se også:  Kvikkleireskred   Kvikkleire  Leire  NGU    Norge.html 

kW (EU)  –  1 EU kW  =  1,351351352  =  1,36 hk.

Se også:  kW-EU  hk  kW-US 

kW (US)  –  1 US kW  =  1,340483  =  1,34 hk.

Se også:  kW-US  hk  kW-EU 

kWh  –  Kilowatt-time (kWt).

Se også:  kWh  Hydrogenproduksjon   k   Elektronikkordbok.html 

Laser  –  Light Amplified by Simulated Emission of Radiation.

Se også:  Laser  Bilordbok.html 

Latitude  –  Breddegrad.

Se også:  Latitude  Breddegrad  Lengdegrad  Longitude  °   Gradminutt 

Lavtrykk  –  Vekta av atmosfæren tilsvarer en 10 m høy vannsøyle.

Desto mer trykk, jo lengre ned trykkes vannet.

Hver prosent lavere trykk enn normalt gir et bidrag på 10 cm høyere vannstand.

Høytrykk om sommeren gir klarvær og varme slik at lufta stiger.

Men om vinteren er det motsatt. Da gir klarvær kulde og synkende luft.

Ved lavtrykk blir det høyere vannstand, typisk ved stormer om vinteren, og ved høytrykk blir det lavere vannstand, typisk om våren og sommeren.

Se også:  Lavtrykk 

lb  =  pound  =  pund  =  1 lb  (=  16 ounces)  =  0,45359243 kg  =  ca. 9,83 N.

Se også:  lb  Hagler    Penger.html  Bilordbok.html 

LED  –  Lys Emitterende Diode. Lysdiode. Lysutsendende diode. Diodelys.

Når strøm sendes til dioden, sender den ut lys.

(I en solcelle er det motsatt; det sendes lys inn og elektrisk strøm kommer ut.)

Lysdioder gir mye lys per energienhet. Lang levetid.

2014. Shuji Nakamura fikk Nobelprisen i fysikk for oppdagelsen av å tilføre blå farge i LED-lys slik at det ligner dagslys.

Se også:  LED  Solcelle    Bolig.html  Flyordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Leire  –  Leirpartikler frastøter hverandre i vann som ikke inneholder salt.

Dette medfører at i vann uten salt danner leira nanostrukturer hvor leirpartiklene strukturerer seg som i glassmaterialer.

Med salt i vannet danner partiklene strukturer på nanonivå som ligner korthus.

Se også:  Leire  Kvikkleire  NGU 

Lengdegrad  –  Longitude.

Se også:  Lengdegrad  Longitude  Latitude  Breddegrad   °   Gradminutt 

Leptoner  –  er en fellesbetegnelse på:

– Elektroner,

– Myoner,

– Tau-leptoner

– og tre lette nøytrale partikler som kalles nøytrinoer.

Det finnes 6 typer av leptoner.

Leptoner er materiepartikler.

Tre av dem er nøytrinoer med nøytral ladning og liten masse og tre har elektrisk ladning -1 (elektronet, myonet og tau). (De to siste er tyngre enn elektronet og finnes ikke i vanlig stoff.)

Nøytrinoer er leptoner uten ladning og påvirkes nesten ikke av andre partikler.

Myonet (μ–) er veldig likt elektronet. Det har samme størrelse, men er mye 200 ganger tyngre, med ladning -1. Masse (105,7 MeV/c2).

Tau (τ–) er enda en versjon av elektronet, som er 3000 ganger tyngre, med ladning -1. Masse (1777 MeV/c2).

Se også:  Leptoner   ⚛   Atomet  Elektron  Kvante  Kvark  Nøytrino 

LHC  –  Large Hadron Collider ved CERN er verdens største partikkelakselerator.

LHC går i en 27 km lang, ringformet tunell, gravd ut 100 m under bakken litt utenfor Genève i Sveits.

Maskinen kolliderer protoner (kjernen i hydrogenatomet) med høye hastigheter.

Ut fra kollisjonen kommer det et virvar av partikler flygende ut.

Se også:  LHC  CERN  Fermilab  Higgs  Mørk materie  Standardmodellen  Strengteorien 

LiDAR  –  Light Detection and Ranging er en laserbasert radar som bruker lys i stedet for radarbølger.

En laser sender ut korte lysblink, mer enn hundre tusen ganger i sekundet.

Hvert lysblink treffer objektet. Litt lys reflekteres tilbake.

Lyset bruker noen nanosekunder fram og tilbake.

Jo lengre tid, desto større avstand.

Slik bygges objektet opp, blink for blink, punkt for punkt til en punktsky.

Se også:  LiDAR  Radar    Bilordbok.html 

Likhet  –  betyr at det som står på den ene siden av likhetstegnet er lik det på den andre siden.

Se også:  Likhet  Matematikk  Aksiom  Bevis  Definisjon  Funksjoner  √x  Sannhet  Teori    Filosofiordbok.html  Matematikkordbok.html  Politikkordbok.html 

Lim  –  har tre egenskaper:

– Adhesjonsevne. Det må ha stor kontaktflate med det som skal limes. Dvs. at det må være så flytende at det kan komme ned i alle mikrostrukturene i overflatene. Man kan forestille seg overflaten som et landskap av små fjelltopper. Hvis man ikke kommer ned i områdene mellom fjelltoppene, holder man bare fast i selve fjelltoppene.

– Kohesjonsstyrke. Limet må holde fast i seg selv.

– Kompatibelt mellom flatene og limet er bla. pH-verdi, kjemi og konstruksjon ellers som avgjør om et lim er kompatibelt med en overflate. Trelim passer ikke til metall. Osv.

Se også:  Lim 

Litium  –  er et grunnstoff som kan utvinnes fra litiumsalter.

Det myke metallet brukes hovedsaklig i batterier.

Se også:  Litium  Li-ion batterier    Kjemiordbok.html 

Li-ion batterier  –  eller litium-ion batterier er en type oppladbart batteri.

Som andre batterier består de av tre deler: anode, katode og en elektrolytt som skiller de to.

I tillegg strømsamlere og separatorer.

Ved anoden oksiderer litium til ioner, og beveger seg gjennom elektrolytten til katoden.

Samtidig vandrer elektroner utenfor batteriet fra den ene polen, gjennom tilkoblet elektronikk, og til den andre polen.

Elektrolytten er meget brennbar.

Katodematerialet er koboltoksid sammen med litium er dyrt og kan være kreftfremkallende.

Kapasiteten er begrenset av hvor lenge batteriet kan holde på strømmen, og hvor mange litiumioner som kan stappes inn i anoden eller katoden.

Ladetiden bestemmes av farten litiumionene bruker fra elektrolytten til anoden.

Ionene er i anoden når det er helt oppladet, og i katoden når det er helt utladet.

Når batteriet brukes flyttes ionene til katoden.

Ved lading flyttes ionene tilbake til anoden.

Mye kraft på kort tid innebærer at mange ioner flyttes fra anoden til katoden på kortest mulig tid. Problemet er at litium er ustabilt, og varierer veldig i volum etter hvor mye ioner det inneholder. Vokser eller skrumper litiumet for fort, kan kjeden av litiumatomer brytes, og batteriet kortslutter. Dette er grunnen til at batterier i dag tar lang tid å lade.

Det er et problem at batteriet slites ved at katoden og anoden endrer størrelse når de mottar og gir fra seg litium.

Dette fører til at batterimaterialet sprekker opp og mister kapasitet.

Dagens batterier kan lades opp rundt 1000 ganger.

Silisiumet fører til at ladekapasiteten til batteriet synker drastisk, fordi det utvider og trekker seg sammen så raskt under ladingen. Mye av kapasiteten er borte etter 150 ladesykluser.

Sammenlignet med blybatterier:

 –  Lettere.

 –  Mindre.

 –  Har større energitetthet.

 –  Men koster mange ganger mer.

 –  Brannfare.

Fremtidens batterier kan bruke karbon eller silisium som anodemateriale istedet for litium inne i batteriet.

Karbonet stabiliserer og fordeler litiumet slik at det ikke sveller og skrumper så mye. Men det gir ikke fra seg og opptar ikke litium så fort. Dermed er det begrenset hvor mye strøm batteriet kan gi fra seg.

På den annen side kan silisium som anodemateriale gi fra seg mer strøm, men størrelsen endres mye.

Se også:  Li-ion  Batteri    Bilordbok.html  Elektronikkordbok.html  Fotoordbok.html  Kjemiordbok.html 

Liv  –  Levende organismer kjennetegnes ved stoffskifte, kopiering og tilpasning.

Hvis tyngdekraften hadde vært annerledes, ville det ikke blitt dannet stabile stjerner med planeter rundt, hvor betingelsene til liv var tilstede.

Se også:  Liv  Gravitasjon  Naturkonstantene  Biologiordbok.html 

Longitude  –  Lengdegrad.

Se også:  Longitude  Latitude  Breddegrad  Lengdegrad  °   Gradminutt 

LPG  –  Liquified Petroleum Gas er en blanding av hydrokarboner, som er gass ved normalt trykk og temperatur, men blir flytende under trykk.

Én kilo LPG-gass er nøyaktig to liter.

De viktigste LPGer er propan og butan.

Brukes bl.a. som drivstoff i kjøretøy, ved tilberedning av mat og til oppvarming.

Oppbevares og selges vanligvis i stålbeholdere eller i komposittbeholdere.

Den 01.09.2010 innførte Finansdepartementet en CO₂-avgift på gass på 0,65 kr/kg, (som tilsvarer ca. 41 øre/liter etter moms.)

Naturgass ble også ilagt CO₂-avgift.

Se også:  LPG  Naturgass  Propan 

Luft  –  består av nitrogen og oksygen.

Se også:  Luft  CO  CO₂  H  Jorda  Karbon  Lufttrykk  Nitrogen  O    Bilordbok.html  Klimaordbok.html  Kjemiordbok.html 

Luftmotstand  –  skyldes friksjon mellom legemets overflate og luften som stryker langs det.

En annen del av motstanden skyldes trykkforskjellen foran og bak legemet.

Luftmotstanden øker med legemets hastighet gjennom luften. For små hastigheter er luftmotstanden tilnærmet proporsjonal med hastigheten når legemet har en form som kan ligne på en kule. For større hastigheter blir luftmotstanden proporsjonal med kvadratet av hastigheten. Det vil si at en dobling av hastigheten vil føre til at luftmotstanden blir fire ganger så stor.

Se også:  Luftmotstand  Bilordbok.html 

Luftmotstandskoeffisient  –  (Cd) er luftmotstanden et objekt møter og varierer med form, størrelse og overflateruhet.

Lav luftmotstandskoeffisient gjør at bilen kan bevege seg med mindre luftmotstand.

Se også:  Luftmotstandskoeffisient  Luftmotstand  Bilordbok.html 

Luftsirkulasjon  –  Varm luft er lettere enn kald luft.

Den varme lufta stiger mens den kalde synker. Dette er opphavet til det aller meste av luftsirkulasjonen i normal gravitasjon.

Jo mer sirkulasjon, jo fortere spres molekylene.

Se også:  Luftsirkulasjon   Luft 

Lufttrykk  –  kan måles i bar.

Se også:  Lufttrykk  Egg  bar  Henryloven  Luft  Pneumatikk    Dekk.html Bilordbok.html 

Lumen  –  (lm) er et mål på hvor mye av strålingen fra lyspæren som oppfattes av øyet.

Se også:  Lumen  Candela  LED  Lux  Lys  Øye    Boligordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Lux  –  er hvor mye lys som faller på en flate  =  Lumen/m²

Fullmåne 1 lux.

Gatelys 10 lux.

Hjemme belysning 30-300 lux.

Kontorbelysning 100-1000 lux.

Operasjonsbelysning 10 000 lux.

Direkte sollys 100 000 lux.

Se også:  Lux  Candela  Lumen  Lys 

Lyd  –  er hvordan mennesker oppfatter bestemte deler av et frekvensområde.

Se også:  Lyd   〰   Eteren  Infralyd  Luft  Lydens hastighet  Lyn  Radio  Refleksjon  Jordskjelv    Lydordbok.html  Filosofiordbok.html 

Lydhastigheten  =  Mach 1  =  340 m/s  ≈  1200 km/t.

Se også:  Lydhastigheten  Luft  Lyd 

Lyn  –  starter som elektrisk ladning oppe i atmosfæren. Tilslutt blir spenningen så stor at det blir det en stor gnist.

Det dannes en lynkanal, som baner veien for de ladde partiklene langs den korteste og enkleste vei.

Kanalen kan variere i lengde.

De fleste lyn går mellom skyer eller utlades i atmosfæren.

Den korteste veien til bakken er det som stikker høyest opp, enten det er et høyt tre på et flatt jorde, eller en svømmer i vannflaten.

Ila. mikrosekunder fraktes partiklene til bakken via kanalen.

Det kan fraktes flere strømmer av ladde partikler gjennom samme kanal. Det er da vi ser at det blinker eller vibrerer i lynet.

Lynet kan gå begge veier, altså slå enten opp eller ned, men resultatet er det samme.

Tre lynråd:

– Ikke stå under et tre. Mange dyr mister livet fordi de søker ly for regnet under trær, mens tretoppen blir korteste vei for lynet.

– Ikke vær ute i vannet langt unna land og trær, da er det du som er høyeste punkt og mest utsatt.

– Fly og bil er ganske trygge steder å være når det lyner. Det er fordi fungerer som Faradaybur hvor lynet følger utsiden av bilen eller flykroppen ned mot bakken.

Piloter flyr likevel utenom kraftig tordenvær pga. ustabile luftstrømmer.

Se også:  Lyn  Energi  Lyd  Luft   ◷   Fotoordbok.html 

Lys  –  er elektromagnetisk stråling.

Lys er kvantemekaniske fotonpartikler, som samtidig oppfører seg som partikler og elektromagnetiske bølger.

Infrarødt lys har λ (bølgelengde) fra 700 nm til 5000 nm.

Stråling med λ mellom 400 og 700 nanometer oppfattes av øyet som synlig lys.

Synlig lys måles med luxmeter (lysintensitet pr. areal).

   –  Rødt er langbølget lys med λ mellom 730 og 640 nm.

   –  Oransje har λ mellom 640 og 590 nm.

   –  Gul har λ mellom 590 og 560 nm.

   –  Grønn har λ mellom 560 og 490 nm.

   –  Blå har λ mellom 490 og 450 nm.

   –  Fiolett er kortbølget lys med λ mellom 450 og 350 nm.

   –  Hvitt lys er en blanding av alle synlige bølgelengder.

Ultrafiolett UV-lys er stråling med λ mellom 400 og 200 nm.

UV-stråling måles med UV-monitor.

   –  UV-A fra 400 til 315 nm. Det meste trenger gjennom atmosfæren og når jordoverflaten.

   –  UV-B fra 315 til 280 nm blokkeres i stor grad av ozonet i atmosfæren.

   –  UV-C fra 280 til 200 nm blokkeres nesten fullstendig av ozonet i atmosfæren.

Lyshastigheten i vakuum  =  c  =  299792458 m/s  ≅  300000 km/t.

λ er bølgelengden.

Selv om lyset ikke har masse dras det inn tyngdefelt. Likevel er farten alltid den samme.

Se også:  Lys  Big-Bang  Candela  Einstein  Energi  Farger  Foton  Glass  h  Himmelen  IR  LED  Lumen  Lux  Lysbryting  Lyshastigheten  Lysintensitet  Meter  nm  Nøytrino  Ozon  Papir  Relativitetsteorien  UV-stråling    Astronomiordbok.html  Biologiordbok.html  Bilordbok.html  Boligordbok.html  Kjemiordbok.html 

Lysbryting  –  betyr at en lysstråle skifter retning når den går fra et stoff til et annet.

Når en lysstråle går fra vann til luft blir den brutt fra innfallsloddet, og brytningsvinkelen er større enn innfallsvinkelen.

Totalrefleksjon oppstår når brytningsvinkelen blir over 90°. Totalrefleksjon for glass oppstår når innfallsvinkelen er 42°. For vann 50°.

Se også:  Lysbryting  Farger  Lys  Regnbuen  Speil     

Lyshastigheten  –  i vakuum  =  c  =  299792458 m/s  ≅  300000 km/t.

Selv om lyset ikke har masse dras det inn tyngdefelt. Likevel er farten alltid den samme.

Lysets gjennomsnittsfart gjennom materiale (f.eks. luft, glass) er mindre enn c.

1676. Dansken Ole Rømer arbeidet med kartleggingen av Jupiters måne Io, da han oppdaget at lyshastigheten ikke var uendelig.
Lyshastigheten ble feilberegnet til omtrent 212 tusen km/s, 71% av den virkelige.

Se også:  Lyshastigheten  Lys  Vitenskap.html 

Lysintensitet  –  måles i Lumen.

Se også:  Lysintensitet  Lumen  Lys 

Magnesium  –  er grunnstoff nr. 12.

Se også:  Mg  Kostholdsordbok.html  Biologiordbok.html  Kjemiordbok.html   

Magneter  –  har en nordpol og en sørpol.

Se også:  Magneter 

Marmor  –  er forsteinet kalsium (også kjent som gamle skjell).

Se også:  Marmor  Kalsium  Nefelin 

m  =  Masse, måles i kg. Enhet for masse er kg.

Se også:  Masse  kg  Massetetthet  Mørk materie  Vekt 

Massetetthet  –  En praktisk måte å finne massetetthet på er å veie stoffet i luft og i vann. Massen er den samme, men med to ulike vekter.

Se også:  Massetetthet  Masse  Vekt 

Massevirkningsloven  –  er misvisende.

Loven burde hete konsentrasjonsloven, for det er konsentrasjonen som er viktig når stoffer reagerer.

Massevirkningsloven er den eneste naturlov som er oppdaget av nordmenn. Den er kjent over hele verden, og er alle norske kjemikeres stolthet.

Se også:  Massevirkningsloven  Masse 

Matematikk  –  er uavhengig av virkeligheten.

Se også:  Matematikk  Aksiom  Bevis  Bølger  Definisjon  e  Fot  Funksjoner  √x  Likhet  ϕ  π  Sannhet  Teori  Tilfeldigheter  Vitenskap  Kvantemekanikk    Verdenshistorie.html  Matematikk.html 

Maxwell  –  forente elektrisitet og magnetisme til én kraft gjennom sine berømte ligninger.

Se også:  Maxwell  Ampere  Atom  Elektromagnetisme  Elektron  Frekvens Kraft  Radio  Spenning    Elektronikkordbok.html 

Merkur  –  er den nest minste planeten i solsystemet.

Se også:   ☿   Jorda  Astronomiordbok.html 

Merkur  –  var en romersk gud for handel, reiser og tyveri.

Se også:   Merkur  Hg  Filosofiordbok.html 

Metafysikk  –  er studiet av virkelighetens fundamentale natur og de prinsipper som kan ligge til grunn for alt som eksisterer.

Se også:  Metafysikk    Filosofiordbok.html   

Metaller  –  Da vår planet ble dannet sank de fleste tyngre substanser, inkludert metaller, inn mot planetkjernen og ble utilgjengelige.

Det som ble igjen nær overflaten er langt på vei utvunnet, inkludert en stadig større variasjon av sjeldne metaller som brukes i elektronikk- og forsvarsindustriene.

Se også:  Metaller  Barium  Gull  ♁  Hg  Mikrostrukturert metall  Nefelin  Periodesystemet  Supraledning    Astronomiordbok.html  Kjemiordbok.html 

Metan  –  (CH4) er en fargeløs, brennbar gass.

Se også:  Metan    Klimaordbok.html  Biologiordbok.html  Kjemiordbok.html 

Meter  –  1 m er den strekningen lyset kan tilbakelegge i tomt rom på  ca. tre milliarddels sekund ≈ 3/1000000000 s,  eller helt nøyaktig en  299 792 458 del av 1 sekund.

En annen og litt mindre nøyaktig definisjon, er at jordklodens omkrets er 40000 km.

Se også:  Meter  cm  Fot  Jorda  Lys  µm  mm  Mål  Mil  nm  pm  Rom  Sekund  Å 

Mikrobølgeovn  –  (microwave oven).

Egner seg til oppvarming av bla. vann, rester, surkål, tining av kjøtt og fisk, koking av fisk, popping av popcorn, steking av bacon.
Bedre for næringsstoffene. Sunnere mat. Mindre energiforbruk. Ingen ulemper. Mikro, Crisp, Grill, Varmluft. Elektromagnetisk stråling. IEC 60335-2-25.

Varmen kommer fra friksjonsvarme fra vannmolekyler (og fettmolekyler) som roterer i et elektromagnetisk felt.

Mikrobølger har bølgelengde mellom 10⁻² og 10⁻⁶ m.

Se også:  Mikrobølgeovn  Bakterier  Elektromagnetisme  H₂O  Stråling  Vann    Mikrobølgeovn.html 

µm  =  mikrometer  =  10⁻⁶ m  =  en milliondels meter  =  0,001 millimeter  =  tusendels millimeter  =  tusen nanometer.

Bakterier er 1 µm.

Se også:  µm  Bakterier  DNA  Meter  Molekyl  nm  nm  pm  Stråling  Virus   Å    Matematikk.html 

Mikrostrukturert metall  –  har en struktur som gjør det lett og luftig.

Materialet kan sammenlignes med et ben fra et dyr, som har en fast overflate, men består av mange hulrom på innsiden.

Veggene er bare noen nanometer tykke.

Slike materialer kan bestå av 99,9% luft og være lettere enn fjær.

Materialet kan brukes til å lage lettere kjøretøy (fly, biler, osv).

I tillegg til å være ekstremt lett kan det absorbere energi. Og det går tilbake til sin opprinnelige form etter komprimeringen.

Mikrostrukturert metall er egnet som absorbsjonsmateriale for kollisjoner.

Støtfangere. Sikkerhetsnett. Dashbord. Skuddsikre vester.

Selve ideen er over hundre å gammel, men det har ikke vært mulig å produsere tidligere.

Den enkle løsningen har vært å bruke mer massive materialer med store enkle hulrom (rør) uten mikrostruktur. Dette har gitt bedre økonomi og produksjonskapasitet.

Trolig vil det være vanskelig å forme, kutte, sveise etter at det er produsert.

Se også:  Mikrostrukturert metall  Grafén  Metaller  Nanoteknologi  Romheis 

Mil  =  10000 meter  =  10 km.

I vikingtiden var en norsk mil  =  1 viku  =  6 nm  =  11111 meter.

Engang på 1700-tallet ble den justert til 36000 norske fot  =  36000 × 31,374 cm  =  11295 meter.

I 1875 innførte Norge det metriske system. Milen ble da avrundet nedover til nåværende mil på 10000 meter.

Sett bort fra disse justeringene har milen vært brukt her landet i mer en tusen år.

En hollandsk sjømil, ble brukt i utenriksfart, var lik 4 nm  =  ca 7420 meter.

Se også:  Mil  Engelsk mil  Fot  nm  Jorda  Meter  Lys  nm    Astronomiordbok.html 

Miles  =  US mile  =  land mile  =  ca. 5200 fot  =  ca 1585 m.

1 nm  = ca 1,15 miles.

50 miles  =  80 km.

Se også:  Miles  Engelsk mil  Fot  Lys  Mil  nm  Jorda  Meter  Mil  mph 

mm  =  millimeter  =  tusendels meter  =  0,001 m  =  10⁻³ m.

Se også:  mm  cm  Meter  µm  nm  pm 

Millimolar  –  handler om antall molekyler pr. liter.

1 mM = 1 millimolar = 1 millimol/liter.

Se også:  Millimolar  Mol  Molar  Nanomolar    Kjemiordbok.html 

Mineraler  –  er uorganiske faste stoffer dannet i naturen.

Se også:  Mineraler  Jod    Kostholdsordbok.html  Kjemiordbok.html 

Mol  –  handler om antall molekyler.

1 mol = 6,0221415 · 10²³ partikler = antall atomer i 12 gram karbon-12 = Avogadros konstant.

Avogadros konstant = 6,0221415 · 10²³ mol⁻¹.

Se også:  Mol  Gram  Molar  Molekyl  Nanomolar    Kjemiordbok.html 

Molar  –  handler om antall molekyler pr. liter.

Se også:  Molar  Mol  Nanomolar    Kjemiordbok.html 

Molekyler  –  består av atomer.

Store molekyler kan inneholde tusenvis av atomer.

I naturlig tilstand finnes 92 forskjellige grunnstoffer.

Antall forskjellige molekyler som kan dannes er uendelig.

Et molekyl har en størrelsesorden på 1 ti-milliondel av en cm.

Se også:  Molekyl  Atom  Elektron  nm    Kjemiordbok.html 

Molybden  –  er et grunnstoff som reagerer med hydrogensulfid.

Molybden er lettoppløselig i vann som er mettet med oksygen.

Se også:  Molybden  H2S  O    Kjemiordbok.html 

mph  –  miles pr. hour.

Se også:  mph  Miles  Matematikk.html 

Multiverset  –  dreier seg om at dynamikken i et skalarfelt kan få flere områder i det samme underliggende tidrommet til å blåse seg opp.

Det er disse boblene som er medlemmer i multiverset.

Multiverset angir en mekanisme for hvordan finjusteringen av naturkonstantene ble foretatt (spontane symmetribrudd, faseoverganger) i form av mekanismer som er analoge til kjente fenomen.

Finjusteringen, dersom den er reell, kan forklares ved naturlovene alene.

Astrofysikkens og kosmolgiens lover bryter sammen når en nærmer seg universet begynnelse.

Man vet ikke om noen naturlig mekanisme som fører til naturkonstantenes verdier.

Multiverset forklarer dette på tradisjonell måte ved at alle tenkelige kombinasjoner av verdier for de ulike naturkonstantene realiseres i et eller annet medlem av multiverset.

Intelligent liv vil selvsagt bare finnes i de boblene der naturkonstantene er slik at liv kan oppstå.

Se også:  Multiverset  Naturkonstantene  Universet 

Myoner  –  en små partikler som ligner på elektroner.

Se også:  Myoner   ⚛   Elektroner  Leptoner 

Mørk energi  –  (vakuumenergi) er opphav til frastøtende tyngdekrefter.

I kvantemekanikken er ikke tomt rom fullstendig tomt. Det er et boblende hav av partikler og antipartikler som dukker opp og forsvinner igjen. Disse prosessene gir vakuum en energi.

Hvis tyngdekraften bestemte Universets ekspansjonsrate ville utvidelsen avta med tiden.

Men pga. vakuumenergi utvider universet seg raskere og raskere (akselerert ekspansjon).

Vakuumenergiens styrke kan bestemmes ved å observere universets ekspansjon.

Hvis vakuumenergien var for stor ville utvidelsen gått for fort til at stjerner og galakser kunne blitt dannet.

Se også:  Mørk energi  Big-Bang  Energi  Eteren  Gravitasjon  Gravitino  Graviton  Kvante  Mørk materie  Masse  Naturkonstantene  Relativitetsteorien  Rom  Supernova  Supersymmetri   ◷   Universet 

Mørk materie  –  en type partikler som har masse, men ikke elektrisk ladning.

Mørk materie mottar ikke og sender ikke ut lys eller andre typer elektromagnetisk stråling.

Mesteparten av den vanlige materien i universet er hydrogen.

80% av universet er mørk, ikke-synlig materie. Dvs. at det er fem ganger så mye mørk materie som vanlig materie.

Pga. gravitasjonskraften vil den mørke materien klumpe seg sammen i verdensrommet. Den mørke materien kan forklare hvorfor stjernene beveger seg slik de gjør i galaksen vår.

Den eneste naturkraften som den påvirkes av og som den påvirker andre partikler med, er gravitasjon.

Mørk materie oppfører seg ellers som vanlig materie.

Derfor klumpar den seg sammen i galakser, side om side med vanlig materie.

Vanlig materie er fordelt som en skive, pga. kollisjoner ved danning av galaksen. Siden mørk materie ikke kolliderer med noe er den fordelt som en kule.

At de mangler elektrisk ladning betyr at de er både usynlige og uhåndgripelige. De reflekterer ikke lys og de disintegrerer i enkeltpartikler fordi det ikke er elektromagnetiske krefter som holder dem sammen.

Mørk materie kan ikke kollidere med annen materie eller med seg selv.

Mørk materie går rett gjennom alt.

Mørk materie føler ikke trykkrefter, og kan ikke lage tette strukturer.

Mørk materie danner store, tynne slør rundt galakser og galaksehoper (klumper av galakser).

Hvordan kan mørk materie observeres?

– Mørk materie kan observeres ved påvirkning av synlig masse vha. tyngdekrefter.

– Mørk materie påvirker og blir påvirket av gravitasjonskrefter.

– Rotasjonshastigheten til galaksene. Galaksene beveger seg som om de veier mye mer enn det vi kan gjøre rede for.

– Mørk materie kan danne gravitasjonslinser.

Se også:  Mørk materie  Bosoner  Kvante  LHC  Masse  Mørk energi  Supersymmetri 

Mål   = 1000 m².

Se også:  Mål  Meter 

Månebuen  –  er et sjeldent optisk fenomen som oppstår når månelys reflekteres fra regndråper.

Månelyset er svakere enn sola og kan være vanskelig å se med det blotte øye.

Endel forutsetninger må være tilstede samtidig for at månebuer skal oppstå.

– Det må være fullmåne. Dvs. at det kun kan oppstå tolv ganger i året.

– Det må være nedbør på motsatt side av månen.

– Himmelen må være mørk.

– Månen må ikke stå høyere enn 42°.

Fargene kan være vanskelig å se og fremstår gjerne som hvitere.

Det kan være lettere å få frem fargene gjennom et fotografi.

Se også:  Månebue  Farger  Lys  Lysbryting  Regnbuen 

M-teori  –  unifiserer strengteorien.

Strenger er sammenrullede braner. 11 romtidsdimensjoner.

Se også:  M-teori  Strengteorien  Kvantemekanikk 

NaCl  –  Natriumklorid. Salt.

Kan få is til å smelte ved å senke isens smeltepunkt.

Se også:  NaCl  Rust  Salt  Saltsyre    Kjemiordbok.html  Bilordbok.html 

Nanomaterialer  –  gjør:

– Maling mer slitesterk og fargebestandig.

– Tennisrackerter og golfkøller lettere.

– Hindrer lukt i sko og treningsklær.

– At solkremer kan gi høy beskyttelse.

Se også:  Nanomaterialer  Nanoteknologi  Grafén  Solcelle 

nanometer  =  nm  =  10⁻⁹ m  =  en milliarddels m  =  1 milli-mikrometer (millimy)  =  en tusendels mikrometer  =  en milliondels millimeter  =  10 Å.

Nano betyr dverg på gresk.

Atomer er mer enn 0,1 nm (= 1Å). Molekyler mer enn 1 nm. Virus er mer enn 100 nm. Bakterier er 1000 nm.

En nanometer er så langt en negl vokser på ett sekund.

Et hårstrås diameter er 80000 nanometer = 80 mikrometer.

Se også:  nm  Bakterier  DNA  Meter  µm  Molekyl  pm  Virus  Å 

Nanoteknologi  –  kan gi:

– Effektive solceller,

– Lagring av hydrogengass.

– Energieffektiv belysning.

– Miniatyrisering av elektronikk.

– Sterkere og lettere materialer.

– Nye former for medisinering og medisinsk diagnostikk.

– Plantevernmidler.

– Gjødselprodukter som hindrer unødvendig høy dosering.

– Metoder for rensing av forurenset vann og jord.

– Avsalting av havvann til drikkevann.

Nanopartikler er et fellesbegrep som sier noe om størrelsen av partiklene, og ikke om egenskapene.

Se også:  Nanoteknologi  Atom  Elektron  Grafén  Kvark  Molekyl  Nanomaterialer  nm  Solcelle   Å  

Nanomolar handler om antall molekyler pr. liter.

Nanomolar  =  nM  =  nmol/l  =  nanomol pr. liter.

Se også:  Nanomolar  Mol    Kjemiordbok.html

Naturgass  –  er ikke LPG-gass.

Den 01.09.2010 innførte Finansdepartementet en CO₂-avgift på gass som tilsvarer 54 øre pr. Sm³ etter moms.

Endel næringer har lavere avgift eller fritak.

En Sm³ (standardkubikkmeter) gass er den mengde gass som inneholder like mye energi som en liter olje. Faktisk volum avhenger av sammensetningen.

Se også:  Naturgass  LPG  Propan 

Naturkonstantene  –  består av naturkreftene med tillegg av noen parametre som bestemmer universets egenskaper.

De fire grunnleggende naturkreftene er: tyngdekraften, elektromagnetisk kraft, svak kjernekraft og sterk kjernekraft som holder atomkjernen sammen.

Parametre som bestemmer universets egenskaper på stor skala og dets historie. Bl.a. Universets gjennomsnittstetthet. Lyshastigheten.

Noen av disse konstantene kan ikke beregnes med utgangspunkt i grunnleggende prinsipper. De må måles.

Hvis forholdet mellom tyngdekraft og elektromagnetisk kraft hadde vært annerledes ville ikke Solen lyst lenge nok til at det ble tid nok til å utvikle kompliserte organismer.

En stjerne er stabil så lenge det er likevekt mellom tyngdekrefter og elektromagnetiske krefter.

Vakuumenergi gir opphav til frastøtende tyngdekrefter. Hvis den er for stor ville utvidelsen gått for fort til at stjerner og galakser kunne blitt dannet.

Parametrene som bestemmer universet kan se ut til å være finjustert med henblikk på vår eksistens.

De forandrer seg ikke og gjelder for hele universet. Konstantene kunne godt ha hatt andre verdier.

Hvis den elektromagnetiske kraften som holder atomkjernen sammen hadde vært litt sterkere, ville universet bestått av helium istedet for hydrogen. Uten hydrogen ville vi ikke hatt vann.

Naturkonstantene ser ut til å være spesialdesignet for å tillate liv.

Hadde verdiene vært noe annerledes, kunne det ikke eksistert liv.

Hadde den elektromagnetiske kraften vært litt svakere, ville den viktigste kjernereaksjonen som produserer energi i stjerner ikke vært mulig.

I begge tilfeller hadde organisk liv vært utenkelig.

Det er usannsynlig at naturkonstantene kunne bli slik de er ved en tilfeldighet.

Det er ikke slik at naturkonstantene må ha nøyaktig de observerte verdiene for at intelligent liv skal kunne oppstå. De kan variere innenfor et visst område.

Fysikkens lover fungerer, uansett hvilke verdier disse størrelsene har.

Men det ser ut som om vår eksistens er avhengig av at de ikke er veldig annerledes enn de verdiene vi faktisk har målt at de har. Et eksempel: evolusjonen ser ut til å trenge rikelig med tid for å frembringe kompliserte organismer, typisk noen milliarder år, og på Jorden hadde den ikke vært mulig uten energien vi får tilført fra solen.

Se også:  Naturkonstantene  Atom  Big-Bang  Elektromagnetisme  Elektron  E=mc²  Eteren  Fysikkens lover  Gravitasjon  Higgs  Kjernekraft   Kvante  Liv  Multiverset  Mørk energi  Mørk materie  Radioaktivitet  Relativitetsteorien  Rom   ◷   Strengteorien  Tilfeldigheter   Universet    Gudsbevis.html 

Nefelin  –  brukes bla. for å gjøre porselen gjennomskinnelig.

Se også:  Nefelin  Marmor  Metaller    Kjemiordbok.html 

NEMKO  –  Norges Elektriske Materiellkontroll.

Se også:  NEMKO 

N  –  newton.

Se også:  N  Kraft  Masse  Vekt 

Isaac Newton  –  fant at gravitasjonen virket både på jorden og på himmellegemene.

Newtons lover passer for store legemer som går sakte.   F = ma.   G = mg.

1642. Faren døde før Isaac ble født.

1642. Født.

Han vokste opp hos sin bestemor.

Nitten år gammel fikk han begynne ved Trinity College i Cambridge, takket være en onkel som var prest.

Fire år senere avla han endelig eksamen.

1665. Cambridge ble rammet av en stor pest, og universitetet måtte holde stengt et par år.

Newton holdt seg hjemme i Woolsthorpe denne tiden der han i tur og orden gjorde alle sine tre store oppdagelser:

– Lysets brytning i ulike farger.

– Integral- og differensialregningen.

– Den generelle gravitasjons-teori.

I 1667 kom han tilbake til Cambridge.

1669. Overtok et professorat i matematikk.

Januar 1672. Newton ble tatt opp i Royal Society.

Teorien om lys og farger ble publisert.

Sent på 1670-tallet. Newton begynte på et stort prosjekt med å gå tilbake til klassiske, greske, romerske, egyptiske, babylonske, kaldeiske kilder.

Alkymien var en søken etter den guddommelige ingrediensen som kunne forvandle bly til gull, men også gi opphav til liv. Et vital livgivende stoff som kunne forvandle metall til noe levende.

1684. Newton var en ukjent akademiker som skjulte seg for resten av verden.

1684. Edmund Halley, en astronom fra London besøkte Newton i Cambridge.

1687. Storverket «Naturvitenskapens matematiske prinsipper» ble publisert.

500 sider tettpakket med ord, diagrammer og utregninger.

Newtons nøyaktige utregninger fremla en metode til å forutsi bevegelsene til så å si alt.

– Kometer og solformørkelser var ikke lenger et tegn på dommedag. Nå kunne de bli varslet helt nøyaktig.

– Tidevannet kunne forklares.

– Og man kunne finne ut hvilke krefter som holder en bygning stående. Og vektdistribusjon kunne regnes ut.

– Etter hvert kunne man bygge fly og sende raketter ut i verdensrommet.

Alt dette fra evnen til å beregne krefter og bevegelser.

Newtons tidsalder var kommet.

1692. Newton ble parlamentsmedlem for Cambridge.

1693. Newton hadde et nervøst sammenbrudd.

Høsten 1703. Han ble president i Royal Society.

Lørdag 18.03.1727, trakk han seg tilbake i seg selv for siste gang.
84 år gammel havnet han i koma. Den kvelden ble han svakere og var uten bevissthet hele søndagen. Han syntes å være rolig og smertefri.

Mandag den 20de kl. ett om natten døde han.

Isaac Newton ble gravlagt i Westminster Abbey i en storslagen seremoni. Han ble en ny type nasjonalhelt, det vitenskapelige geniet.

Se også:  Newton  g  Gravitasjon  Fysikkens lover  Kraft  Kvante  Relativitet  Rom   ◷   Tidevann 

NGU  –  Norges Geologiske Undersøkelse.

Se også:  NGU  Kvikkleire  Leire 

Nikkel  –  benyttes i rustfritt stål og kjemiske produkter.

Se også:  Nikkel  Rust  Stål    Astronomiordbok.html  Kjemiordbok.html 

NINA  –  Norsk Institutt for Naturforskning.

Se også:  NINA 

nit  –  er målenhet for luminans (lystetthet) og defineres som en candela/m².

iPhone 15 har mange nits.

Se også:  nt  Candela  Lux  Lumen  Lys    Iphone15.html 

Nitrater  –  brukes bla. som kunstgjødsel.

Se også:  Nitrater 

Nitrogen  –  Luft inneholder ⅘ nitrogen.

Se også:  N  Ammoniakk  CO  CO₂  O  Karbon  Luft    Bilordbok.html  Biologiordbok.html  Klimaordbok.html  Kjemiordbok.html 

N₂O  –  Nitrogendioksid. Lystgass.

N₂O dannes stort sett ved forbrenning ved relativt høye temperaturer (> 1200°C), i praksis ved de høye temperaturene som eksisterer ved ideell forbrenning av fossile brensler i forbrenningsmotorer.

Dette skyldes at ved høye temperaturer vil det normalt ikke-reaktive nitrogenet (N₂) i lufta reagere med oksygenet i lufta (O₂) og danne N₂O.

Forbrenning av biologisk brensel utenom forbrenningsmotorer, som brenning av trevirke og tørt plantemateriale, skjer ved mye lavere temperaturer og produserer mindre N₂O enn motorer.

Se også:  N₂O  N  CO  CO₂  O  Karbon  Luft  ppb    Bilordbok.html  Biologiordbok.html  Klimaordbok.html  Kjemiordbok.html 

Nm  –  Newtonmeter.

Se også:  Nm 

Nautisk mil  =  er buelengden av et vinkelminutt.

Den kan regnes ut ved å ta utgangspunkt i jordens omkrets som er 40000 km = 360° × 60′.

Det gir at  1 nm  =  1 NMI  =  1852 m  =  1 kvartmil  =  6080,2 fot  =  1′  =  1 gradminutt  =  1/60° av jordens omkrets  =  40000 km / 21600′  =  ca. 1852 m.

( =  kvartmil  =  en fjerdedels sjømil  = ca 1,15 miles).

Måleenheten brukes fordi den er mer praktisk enn SI-enheter, bl.a. ved navigering til havs, på land og i luften. F.eks. en båt som går med 6 knop i ti timer vil tilbakelegge 1°.

Se også:  nm  Engelsk mil  Gradminutt  kt  Mil    Astronomiordbok.html  Skipsordbok.html 

NOAA  –  National Oceanic and Atmospheric Administration.

Se også:  NOAA 

Nøytrinoer  –  er ørsmå elementærpartikler uten elektrisk ladning, og med nesten ingen masse og beveger seg nesten med lysets hastighet.

Nøytrinoer er leptoner uten ladning og påvirkes nesten ikke av andre partikler.

Et nøytrino kan gå tvers gjennom jordkloden, uten å reagere med ett eneste atom.

Nøytrinoer kan bla. produseres ved partikkelhenfall. F.eks. når et nøytron i en radioaktiv atomkjerne henfaller, dannes et proton og et elektron, pluss et nøytrino.

Nøytrinoer kan oppdages i en stor vanntank fordi de en sjelden gang reagerer med vannet og lager et radioaktivt biprodukt, som henfaller og kan bli observert.

Nøytrinoer kan gå fortere enn lyset. Lyset går litt saktere i gass. Da kan nøytrinoer, (som går saktere enn lys i vakuum), ha høyere hastighet enn lyset.
Fra sentrum av sola og til overflaten bruker nøytrinoer bare et par sekunder, mens lyset bruker mange tusen år på samme strekning.

Det er tre typer nøytrinoer:

– Elektronnøytrinoet (νe), masse (<5 ·10–6 MeV/c2).

– Myonnøytrinoet (νμ), masse (0,27 MeV/c2).

– Taunøytrinoet (ντ), masse (<31 MeV/c2).

Nøytrinoer påvirker hverandre så lite at de ikke danner sammensatte objekter.

De blir ikke påvirket av elektromagnetiske eller sterke krefter, bare av svake krefter og gravitasjon.

Se også:  Nøytrino  Atom  Elektron  Kvante  Kvark  Leptoner  Lys  Relativitetsteorien    Astronomiordbok.html 

Nøytronbomben  –  er en nyere bombetype med svakere sprengkraft beregnet for å ikke gjøre mye skade på infrastruktur, men å drepe biologisk liv ved å maksimere mengden av frigitt nøytronspartikler.

Se også:  Nøytronbomben  Atombombe  Atomvinter 

Nøytroner  –  finnes i atomkjerner sammen med protoner.

Nøytronet er bygget opp av en oppkvark og to nedkvarker (udd). Nøytral ladning.

Et nøytron kan beta-henfalle til et proton, pluss et elektron og et antinøytrino, ved at en av nedkvarkene blir til en oppkvark.

1932. James Chadwick oppdaget nøytronet. Ved å skyte alfapartikler på beryllium ble det observert nøytral stråling som kunne gå gjennom 200 mm bly. Det måtte være et nøytron, en til da ukjent, tung partikkel.

Se også:  Nøytron  ⚛   Isotop 

Nøytronmikroskop  –  har mange fordeler:

– Partiklene passerer lett gjennom de fleste materialer. Dermed kan de brukes til å studere store gjenstander eller materialer under ekstreme forhold som høy temperatur og trykk.

– Det blir mulig å se hydrogen. Det gjør det velegnet å studere biologiske materialer.

Se også:  Nøytronmikroskop  Atomkraftmikroskopet  Elektronmikroskopet 

Oe  –  er symbol for magnetisk feltstyrke oppkalt etter Ørsted.

1 Oe = 1000/4π ampere/m.

Se også:  Oe  Ampere    Verdenshistorie.html 

Ohms lov  –  gir sammenhengen mellom strøm og spenning over en motstand.

Spenning (U) i Volt (V)  =  strøm (I) i ampere (A)  ×  motstand (R) i ohm (Ω).

Se også:   Ω   Ampere  Effekt  Energi  Fysikkens lover  Spenning  Energi  Supraledning    Elektronikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

Oksygen:

– En stor del av lufta vi puster i.

– Får ild til å brenne og metall til å ruste.

– Får metall til å ruste.

– Er en fargeløs, luktfri gass.

Se også:  O  CO  CO₂  Jorda  Karbon  Luft  Molybden  Periodesystemet  Rust  Vann    Biologiordbok.html  Klimaordbok.html  Kjemiordbok.html 

Olje  –  brukes hovedsakelig til mobile kilder.

Verden finner ca. 10 milliarder fat/år.

Verden har tilsammen brukt nærmere 1000 milliarder fat.

Verdens oljereserver er ca. 1100 milliarder fat.

Oljeproduksjonen øker langsomt til den når en topp, og deretter blir det et langsomt produksjonsfall. Det kritiske tidspunkt er produksjonstoppen kalles Peak oil.

Store deler av oljeproduksjonen går til transport, hvor det ikke finnes noe alternativ til olje.

På 1900-tallet ble olje lett tilgjengelig i store mengder.

I midten av 1960-årene nådde verden toppen av kurven for nye oljefunn.

1973. Den første oljekrisen.

I perioden 1983 til 2000 økte verdens oljeforbruk med 3,3% om året. (Tidligere Sovjet er holdt utenfor.)

1998 og 1999. Den mest dramatiske kollaps i oljeprisen på over 50 år.

I mars 1999 var oljeprisen 10 $ fatet.

I 2004 klarte de syv største oljeselskapene i verden kun å erstatte 70% av den oljen de produserte med nye reserver.

Norsk produksjon nådde en topp i 2001.

Ca. 2006. Daglig globalt forbruk 83 millioner fat.

I 2030 er etterspørselen beregnet til 120 millioner fat.

Se også:  Olje  fat  Hydrogen  IEA  Oljefondet  PeakOil  Skifer    Politikkordbok.html Bilordbok.html  Klimaordbok.html  Kjemiordbok.html 

Oljefondet  –  er Statens pensjonsfond – Utland.

Se også:  Oljefondet  fat  IEA  Olje  PeakOil    Ordbok.html 

Ozon  –  er giftig.

Se også:  Ozon  KFK  Lys  Ozonlaget    Astronomiordbok.html  Kjemiordbok.html  Klimaordbok.html 

Ozonlaget  –  er en del av stratosfæren i 18 til 50 km høyde, der konsentrasjonen av ozon (O3) er høyere enn andre steder i atmosfæren.

Ozonlaget beskytter kloden mot skadelige UV-stråler fra sola, som kan gjøre en lettere solbrent og gi hudkreft.

Tynt ozonlag fører til mer UV-stråling. For mennesker betyr det enten solbrenthet, med fare for hudkreft, eller masse solkrem.

Ozonlagets tykkelse varierer med årstidene, været og balansen mellom dannelse og nedbryting av ozon.

KFK-gasser (klorfluorkarbonforbindelser) ble tidligere brukt bl.a. i spraybokser og kjøleskap. Disse gassene finnes det fortsatt en del av igjen i atmosfæren. Og de bryter ned ozonlaget, slik at mer skadelig UV-stråling når helt ned til bakken. Det antas at KFK-gassene vil være brutt ned og ozonlaget helt reparert i de nordlige strøk om 10–20 år.

Se også:  Ozonlaget  Ozon  Perlemorskyer    Astronomiordbok.html  Kjemiordbok.html  Klimaordbok.html 

Papir  –  kommer i bl.a. i A4-format.

Se også:  Papir  Filosofiordbok.html    Rettskrivning.html

Partikkel  –  er en minstedel av noe.

– Ut fra vanlige sanseopplevelser kan partikler være steiner, støvkorn eller andre vel avgrensede gjenstander.

– Man kan også forestille seg små partikler som ikke kan sees, slik som luftmolekyler, atomer og elektroner.

Se også:  Partikkel  Bølge Funksjon    Filosofiordbok.html 

Pascal  –  er en måleenhet som bla. blir brukt for å måle fasthet og spenning i materialer.

Hektopascal (Hecto Pascal) hPa (høydemåler innstilling i fly).

Det lavtrykkssenter har et trykk på 930 hPa.

Se også:  Pascal  Superhydrofobe 

Peak oil  –  «Toppen av oljen» betyr at på et tidspunkt kommer den globale oljeproduksjonen til å nå en topp. Deretter begynner en utflating fulgt av et irreversibelt fall.

Hvis toppen nåes innen ti år vil hele transportsektoren stå uten realistiske alternativer.

– Steinalderen tok ikke slutt pga mangel på stein. Peak Stone inntraff aldri.

– Samme med hestetransport. Peak Høy plaget ingen.

Se også:  PeakOil  fat  IEA  Olje 

Periodesystemet  –  ordner grunnstoffene i en tabell med atomnummer.

Se også:  Periodesystemet  Atom  Elektron  Gull  Metaller  O  Si  Supernova  Thorium  Uran  Kjemiordbok.html 

Perlemorskyer  –  dannes i lave temperaturer i stratosfæren, 20-30 km over bakken, på høye nordlige og sørlige breddegrader.

Perlemorskyer dannes når det er veldig kaldt, under -80°C.

De sees som regel bare om vinteren i polare strøk.

Når sola skinner på skyene fra undersiden, før soloppgang eller etter solnedgang, brytes lyset i iskrystallene og gir flotte farger. De kan bli briljante i både fargespill og intensitet og være svært ulike vanlige skyer i den underliggende troposfæren.

Se også:  Perlemorskyer  Ozonlaget  Skyer 

pi  =  forholdet mellom omkretsen og diameteren i en sirkel  =  O/d  =  2πr/2r  =  3,14…  =  π.

Se også:  π  e  Jorda  Matematikk  ϕ    Matematikk.html  Ordbok.html

phi   =  det gylne snitt  =  (1  +  √5 ) / 2  =  1,61803…  = ϕ.

Se også:  ϕ   Matematikk  π    Matematikkordbok.html  Ordbok.html   

picometer  =  pm  =  10⁻¹² m  =  en tusendels nanometer (nm).

Se også:  picometer  Helium  Meter  µm  nanometer    Å 

Pint  =  16 fl.oz = 0,4731 liter.

Se også:  Pint  Gallon  Quart 

pH  =  -log₁₀(H⁺).     Angir surhet som konsentrasjon av hydrogenioner, (f.eks. i vann).

Se også:  pH  H  H₂O  Kjemiordbok.html  Klimaordbok.html 

Plancklengden  =  ℓP ≈ 1,6×10⁻³⁵ m, er den korteste målbare lengden.

Se også:  Plancklengden  Kvantesprang  Plancktiden 

Plancktiden  =  tP ≈ 5,39×10⁻⁴⁴ sekund,  er tiden det tar å tilbakelegge Planck-lengden med lyshastighet. Kortere tid finnes ikke.

Se også:  Plancktiden  Plancklengden 

Plutonium (Pu)  –  er et giftig radioaktivt grunnstoff.

Isotopen Pu-239 med halveringstid på 24400 år sender ut alfa-partikler med en energi på 5,15 MeV.

Ved matinntak passerer det meste gjennom kroppen. Innånding kan avsettes i lungene.

En plutonium-klump på ca. 2 kg kan eksplodere spontant.

09.08.1945. Bomben «Fat Man» som ble sluppet over Nagasaki var en plutoniumbombe.

Se også:  Plutonium  Radioaktivitet  eV  Isotop  Tungtvann    Kjemiordbok.html 

Pneumatikk  –  er drevet av luft.

F.eks. er en bremsene på en lastebil pneumatiske.

Luftverktøy som f.eks. en muttertrekker er pneumatisk.

Pneumatiske verktøy vil slakke på farten når de belastes, men fungerer raskere.

Og brukes derfor ofte til styring av ventiler, ol.

Fordi det er vanligere å ha høytrykks gassreservoar (i motsetning til hydraulikk).

Pneumatikk brukes sjeldent over 10 Bar.

Effekt = trykk × distanse/tid.

Se også:  Pneumatikk  Arbeid  Effekt  Gasslovene  Hydraulikk  Kraft  Lufttrykk  Sekund   ◷  

Polarisering  –  Normalt består elektromagnetisk stråling av upolariserete bølger som svinger i alle retninger.

– Polariserte bølger svinger i et bestemt plan.

– Ved sirkulær polarisering roterer planet i rommet.

Se også:  Polarisering 

Polymerer  –  er kjedeformede molekyler.

Se også:  Polymerer  Biologiordbok.html  Kjemiordbok.html 

Positroner  –  er elektronenes antipartikler.

Se også:  Positroner  Antimaterie  Standardmodellen 

ppm  –  Parts pr. million. Deler pr. million.

Se også:  ppm  ppb  Klimaordbok.html  Naturlig.html  Kjemiordbok.html 

ppb  –  Deler pr. milliard.

Se også:  ppb  ppm  Naturlig.html  Kjemiordbok.html 

Propan  –  er en LPG-gass.

Se også:  Propan  LPG  Naturgass 

Punkt  –  er en tenkt størrelse som ikke har noen utstrekning.

Alt som finnes i virkeligheten har utstrekning.

Punkter finnes derfor ikke i virkeligheten.

Se også:  Punkt  Forflytning  Rom  Virkelighet    Filosofiordbok.html 

Quart  =  2 Pints  =  0,946 liter.

En liter er rundt regnet like stor som en Quart.

Se også:  Quart  Gallon  Pint 

Radar  –  Radio Detection And Range.

Bølgelengde er omkring 10^-2 m.

Se også:  Radar  LIDAR    Bilordbok.html  Flyordbok.html 

Radio  –  Lydkringkasting.

Se også:  Radio  Lyd    Lydordbok.html

Radioaktivitet  –  er av tre typer: alfa, beta og gamma.

α-stråling er positivt ladete heliumkjerner (2 protoner og 2 nøytroner) som lett stoppes av noen cm luft eller et papirark, og er kun farlig inne i kroppen.

– Noen røykvarslere er basert på en radioaktiv kilde, som sender ut alfa-stråling gjennom et ionekammer. Røykpartikler reduserer ionestrømmen. Den radioaktive kilden kan f.eks. være americium (Am) med ca. 40000 Bq.

– Polonium (med atomnummer 84) er et eksempel på et stoff som stråler alfapartikler, og finnes naturlig i svært små mengder. Hver utsendt partikkel reduserer atomet til et ufarlig blyatom. Po = He + Pb. Polonium-210 er giftig og sterkt radioaktivt med halveringstid på 138 døgn. Menneskehud stanser partiklene, slik at det ikke er så farlig å komme i nærheten av Polonium. Men hvis det blir spist, eller pustet inn er det svært farlig ved at det skader indre organer, nyre, lever og milt. Det er vanskelig å finne ut om noen er forgiftet med Polonium, fordi alfapartiklene lett stoppes av kroppen. Geigertellere utenpå kroppen kan ikke brukes. Polonium kan også lett fraktes i flybagasje uten å bli detektert.

β-stråling er et elektron og et nøytrino, med negativ ladning som dannes når et proton henfaller til et nøytron. Rekkevidden er noen få meter i luft. Kan stoppes med litt aluminium.

γ-stråling er høyenergetiske fotoner med nøytral ladning. Gammastråling har bølgelengde mellom 10⁻¹⁰ og 10⁻¹² m. Metaller, bly og vann kan skjerme mot strålingen.

Energien (E)  =  h × ν.   (ν  =  strålingens frekvens.)

Når en radioaktiv kjerne sender ut stråling går den over til et annet grunnstoff. Bq (becquerel) angir hvor mange kjerner som henfaller pr. sekund. Aktiviteten kan oppgis i Bq/kg eller Bq/m^2.

Strålingen fordeler seg i alle retninger over en kuleflate og avtar med kvadratet av avstanden.

En stråledose er avsatt energimengde i det bestrålte stoffet, og måles i Gy  =  gray  =  J/kg  =  Joule absorbert energi pr. kg. (Gy er oppkalt etter L. H. Gray.)

De forskjellige strålingstypene avsetter imidlertid energien ulikt. Derfor brukes sievert, en doseekvivalent for vurdering av biologisk virkning av stråledoser:  Sievert  =  Sv  =  Gy × wR.

Se også:  Radioaktivitet  Big-Bang  Elektron  Foton  Frekvens h  Kvantemekanikk  Periodesystemet  Pu  Radioaktive skader  Radon  Relativitetsteorien  Sekund Stråling  Sv    Kjemiordbok.html 

Radioaktive skader  –  kan oppstå ved radioaktiv forurensning eller ekstern bestråling.

Radioaktiv forurensning i form av radioaktive partikler, f.eks. på kroppen, kan vaskes bort på linje med støv. Måles vanligvis i becquerel.

Ekstern bestråling måles vanligvis i sievert. Det viktigste tiltaket er å oppholde seg så kort som mulig i områder med høy stråledose.

Intern bestråling oppstår når en radioaktiv partikkel kommer inn i kroppen.

Se også:  Radioaktive skader  Big-Bang  Elektron  Frekvens h  Isotop  Kvantemekanikk  Periodesystemet  Pu  Radioaktivitet  Radon  Relativitetsteorien  Sekund Stråling  Sv 

Radiokarbondatering  –  går ut på at alt levende tar til seg radioaktiv karbon, som finnes rundt oss, mens det lever.

Det slutter dagen treet, dyret eller mennesket dør, og det radioaktive karbonet begynner å forsvinne.

Se også:  Radiokarbondatering 

Radon  –  er en usynlig luktfri radioaktiv edelgass.

Se også:  Radon  Big-Bang  Edelgasser  ICRP  Isotop  Pu  Radioaktivitet  Uran    Boligordbok.html  Kjemiordbok.html 

Refleksjon  –  kommer fra latin og betyr tilbakekastelse.

Det kan f.eks. være:

– En ball som kastes tilbake fra en vegg.

– Lysstråler som kastes tilbake fra et speil.

– Radiobølger kan reflekteres fra bygninger, fjell og terreng.

– Lyd i luft kan også reflekteres fra overflater.

– Lyd i vann kan reflekteres i ulike lag med temperatur og saltinnhold.

– Bølger i vann kan reflekteres fra kantene.

Se også:  Refleksjon  Lyd  Lys  Lysbryting  Regnbuen  Speil    Bilordbok.html  Filosofiordbok.html   

Regnbuen  –  er et optisk fenomen som oppstår når sollys reflekteres fra regndråper.

Regnbuen inneholder alle fargene i fargespekteret.

Rekkefølgen på fargene er rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett, sett utenfra og innover.

Fiolett er det innerste av fargebåndene.

Se også:  Regnbuen  Farger  Fargespekter  Lys  Lysbryting  Månebue  Refleksjon    Kristendom.html 

Relativitetsteorien  –  virker sær og kontraintuitiv første gang man lærer om den.

Det går bl.a. ut på at lyshastigheten er konstant, at tiden er avhengig av tyngdekraften og at gravitasjon kanskje ikke egentlig er en kraft.

Relativitetsteorien handler om hvordan tid og rom er vevd sammen, og hvordan denne veven gir opphav til det som oppleves som tyngdekrefter.

Relativitetsteorien handler om hvordan naturen oppfører seg når ting går veldig fort, er veldig store, eller veldig tunge.

Vi er vant til hva som skjer når et menneske kaster et eple. Når universet kaster en galakse, eller CERN kaster en partikkel med lysets hastighet, er reglene subtilt annerledes. Oppførselen til sånne ting er det matematikken i relativitetsteorien forteller om.

Relativitetsteorien er en teori for tid, rom og gravitasjon. Masse forteller rommet hvordan det skal krumme, og rommet forteller masse hvordan den skal bevege seg.

1666. Newtons teori om gravitasjon.

Før 1905 trodde folk at det eksisterte en absolutt tid, en slags en universell klokkefasit.

1905. Einsteins spesielle relativitetsteori:

– Lyshastigheten var konstant.

– Energien i masse var e=mc².

– Romtiden var en unifisering av tid og rom.

– Relativitetsteorien var kompatibel med elektromagnetismen, men ikke med Newtons mekanikk.

1915. Den generelle relativitetsteorien bygger på den spesielle relativitetsteorien som kom ti år tidligere.

Den generaliserte Newton og Galileis bevegelseslære, og ga oss et nytt syn på tiden, samtidighetens relativitet, at tid og rom henger sammen.

Den generelle relativitetsteorien forklarte gravitasjon som et gravitasjonsfelt og var en generalisering av Newtons gravitasjonsteori fra 1666.

Relativitetsteorien sa at tiden og rommet er en dimensjon, tidrommet, som krummes rundt materie. (Og ikke som en kraft som virker mellom objekter.) Krumningen påvirker hvordan materie beveger seg.

Gravitasjon er ekvivalent med akselerasjon.

Gravitasjonsteorien ble bekreftet av flere observasjoner:

Etter 1915. Relativitetsteorien forklarte at alle har sin egen tid, og jo kjappere man beveger seg, desto langsommere går tiden.

1919. Under en solformørkelse ble ble det påvist at lyset fra bakenforliggende stjerner ble avbøyd i Solas gravitasjonsfelt.

   – En unøyaktighet i Merkurbanen må forklares med relativitetsteorien.

   – Lysets bølgelengde blir lengre når det forlater Jordas gravitasjonsfelt.

   – Gravitasjonsteorien forutsa at universet utvidet seg.

I 1927 oppdaget Hubble at universet utvidet seg.

Gravitasjonsteorien passer for store partikler som går fort.

Tyngdekraften er en svak tiltrekkende kraft som virker over store avstander. I kvanteteorien antas at tyngdekraften formidles ved gravitonet, en kraftoverførende partikkel.

Se også:  Relativitetsteorien  Big-Bang  Edwin Hubble  Einstein  Elektromagnetisme  E=mc²  Gravitasjon  Klokker  Kvante  Lys  Merkur  Radioaktivitet  Sola  Strengteorien  Stråling  Teori  Universet  Vitenskap    Astronomiordbok.html 

Retardasjon  –  deakselrasjon. Bremsing.

Se også:  Retardasjon  Akselerasjon    Bilordbok.html 

Richters skala  –  brukes for å måle jordskjelv.

Utviklet i 1935.

Mindre enn 2,0: Mikrojordskjelv, føles ikke (8.000 pr. dag på verdensbasis).

2,0-2,9: Føles sjeldent, men kan registreres (1.000 pr. dag).

3,0-3,9: Kan føles, men gjør ingen skade (49.000 pr. år).

4,0-4,9: Skjelving i inventar, buldrende lyd, men gjør sjeldent skade (6.200 pr. år).

5,0-5,9: Kan lokalt gjøre stor skade på skjøre bygninger (800 pr. år).

6,0-6,9: Kan gjøre stor skade i befolkede områder (120 pr. år).

Over 7 kan gjøre stor skade over store områder. (18 pr. år.)

Over 8 kan ødelegge omtrent alt av menneskeskapte byggverk. Kan gjøre stor skade over flere hundre kilometer. (1 pr. år).

Over 9 kan være katastrofalt over flere tusen kilometer. (1 pr. 20 år).

Over 10 er aldri registrert.

Skalaen er logaritmisk.

Styrke 6 er ti ganger sterkere styrke 5.

Styrke 7 er ti ganger sterkere styrke 6.

Styrke 7 er hundre ganger sterkere styrke 5.

Se også:  Richters skala  Jordskjelv  Lyd 

Risiko  = konsekvens × sannsynlighet.

Se også:  Risiko  Klima.html 

Rim  –  er deposisjon; dvs. vanndamp som er gått rett over til is.

Se også:  Rim 

Rom  er:

   1) det som er mellom ting. Dette er det Aristoteliske synet, basert på observasjon av ting.

   2) eller det som ting befinner seg i. Dette er den Newtonske forståelsen som en uendelig stor boks (verdensrommet) som tingene befinner seg i.

Rom kan måles med linjal.

Med laser-interferometre kan avstander mindre enn enkeltatomer måles.

Krumningen av rommet rundt Sola er målt.

Men linjaler forteller ikke hva rom er for noe.

Mennesker opplever tre romdimensjoner og en tidsdimensjon.

Rom er definert av mennesker og bygger på en forestilling om avstander.

Rom og tid er ulike begreper. Rom-tid er udefinert svada.

Se også:  Rom   ◷   Kraft  Punkt  Relativitetsteorien 

Romheis  –  har en romstasjon i geostasjonær bane, med kabel ned til jorden.

Se også:  Romheis  Grafén    Astronomiordbok.html 

rpm  –  turtall i rotasjoner pr. minutt (omdreininger/minutt).

Se også:  rpm  Vindkraft  Skipsordbok.html 

Rust  –  Jernoksid. Korrosjon. Saltsyre (HCl) kan løse opp rust. Nøytraliser med natriumhydrogenkarbonat (natron) og skyll vekk saltene med rent vann slik at korrosjonen stanser.

Se også:  Rust  NaCl  Nikkel  O  Saltsyre  Stål    Bilordbok.html Kjemiordbok.html 

Rutil  –  er et mineral som blir brukt til å fremstille ren titandioksid, TiO₂, som er et hvitt pulver.

Det blir brukt som hvitt fargepigment i bla. tannkrem, maling, iskrem og fremstilling av elektroder til sveiseapparat.

Se også:  Rutil  Kjemiordbok.html 

Røntgenstråling  –  er elektromagnetisk stråling med bølgelengde mellom 10 nanometer og 10 picometer.

Røntgenstråler er svært energirike, og kan trenge gjennom materialer og stoffer som er ugjennomtrengelige for lys.

«Harde» røntgenstråler, med de korteste bølgelengdene, kan trenge gjennom harde stoffer.

«Myke» stråler, med de lengste bølgelengdene, kan brukes ved røntgenundersøkelser av kroppen.

Stråleskyggebildet som oppstår når røntgenstråler gjennomstråler en legemsdel kan fanges opp vha. en fotografisk film eller av en fluoriserende skjerm.

22.12.1895. Røntgenstrålene ble oppdaget av den tyske vitenskapsmannen Wilhelm Konrad Röntgen.

Se også:  Røntgenstråling  Atom  Elektromagnetisme  Elektron  Lys  nm  pm  Radioaktivitet  Stråling  Å     Verdenshistorie.html

Salt  –  består av natriumklorid (NaCl).

Se også:  Salt  NaCl    Bilordbok.html  Kostholdsordbok.html  Kjemiordbok.html 

Saltsmeltereaktor  –  på thorium kommer med lovnader om en tryggere kilde til energi.

Se også:  Saltsmeltereaktor  Atomkraft  Atomkraftverk  Kjernekraft 

Saltsyre  –  (HCl) kan løse opp rust.

Se også:  Saltsyre  NaCl  Rust 

Sannhet  –  er utsagn som samsvarer med virkeligheten.

Se også:  Sannhet  Logikkordbok.html  Matematikkordbok.html  Filosofiordbok.html

Sannsynlighet  –  handler om at det i verden er en usikkerhetskomponent, en målefeil eller naturlig variasjon.

Se også:  Sannsynlighet  Tilfeldigheter   Matematikk.html

Schrødingers katt  –  er et tankeeksperiment med en katt i en forseglet boks, en flaske med giftig gass og en radioaktiv kilde.

Katten er stengt inne i boksen sammen med den radioaktive kilden og gassflasken. Den radioaktive kilden er styrt av kvantemekanikkens lover, og det betyr at den innenfor et gitt tidsrom, f.eks. femten minutter, har en viss sannsynlighet for å henfalle. La oss si at sjansen er 50-50. Henfaller kilden, sender den ut gammastråling som knuser flasken, gassen slipper ut, og katten dør. I motsatt fall vil katten overleve.

Kvantemekanikken sier at inntil en observasjon gjøres, er ikke katten i en tilstand der den enten er levende eller død.

Systemets bølgefunksjon har to bidrag: ett der kilden henfaller og katten dør, og ett der kilden er inaktiv og katten lever. Begge har like stor vekt, og inntil en observasjon blir gjort, er katten verken levende eller død.

Men hva består observasjonen i?

Skjer den når flasken blir truffet eller ikke, når katten enten puster inn gass eller ikke, eller først når noen åpner boksen og fastslår hva som har skjedd?

Ulike tolkninger av kvantemekanikken gir forskjellige svar.

Ytterpunktene representeres av de som vil si at det skjer i min eller kattens hjerne,

og av de som sier at universet deler seg i to: et der katten lever, og ett der den er død.

Det store flertallet av fysikere vil velge tolkninger mellom disse to ytterpunktene, eller mest sannsynlig bekjenne seg til en pragmatisk tolkning.

Se også:  Schrødingers katt  Determinismen  Dobbeltspalte  Kvante  Heisenberg  Radioaktivitet 

Sekund  –  er et mål på et tidsintervall.

1 s  =  1″ ( =  1")  =  9 192 631 770 perioder av den frekvens
som tilsvarer energidifferansen mellom to hyperfine magnetiske energinivåer i et cesium 133-atom i grunntilstand.

En annen og litt mindre nøyaktig definisjon, er at
1 s  = 1/60 minutt  =  1/3600 time  =  1/86400 av jordens rotasjon på et døgn.

Tid er det man måler med klokker.

Se også:  Sekund  Akselerasjon  Frekvens  Klokker  Jorda   ◷    Rettskrivning.html

Sement  –  består hovedsakelig av kalsiumkarbonat fra kalkstein.

Sement er laget av kalkstein.

Kalkstein er fossile skjell som små dyr har laget vha. CO₂.

For å lage sement varmes kalksteinen opp til til 1500°.

Oppvarmingen i seg selv krever mye energi.

Under oppvarmingen slippes CO₂ til i atmosfæren.

Sementindustrien er en gigantisk utslippskilde, 5-10% av verdens CO₂-utslipp kommer fra sementproduksjon.

Betong er sement blandet med vann og sand.

Se også:  Sement  Betong  Kalkstein  Boligordbok.html  Kjemiordbok.html  Klimaordbok.html 

Silikon  –  er et syntetisk stoff som inneholder silisium og oksygen.

Brukes bla. som implantat i pupper.

På engelsk heter dette silicone (legg merke til e-en på slutten).

Se også:  Silikon  Si    Elektronikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

Silisium (Si)  –  (Engelsk: silicon) er et kjemisk grunnstoff med atomnummer 14 i det periodiske system.

– Silisium er hovedbestanddelen i vanlig sand og er et av Jordas vanligste grunnstoffer.

Det er billig og lett å få tak i.

– Silisium har fire elektroner i det ytre skallet.

– Ren Silisium er en god isolator;

men defekter i krystallgitteret kan føre til god ledningsevne.

– Silisium brukes bla. i halvlederkomponenter i elektronikk. Transistorer lages av silisium.

– Silisium fotodetektorer brukes bla. i CCD-elementer i skannere og er følsom for infrarødt lys (900-950 nm).

– Silisium tåler 200°C.

– Halvledere har spesielle elektriske egenskaper med et båndgap som gjør at ledningsevnen kan styres. Båndgapet sier noe om hvor mye energi som må til for å slippe elektronene løs. Materialer med stort båndgap leder ikke strøm. Materialer uten båndgap leder strøm.

Se også:  Si  IR  LED  Lys  Periodesystemet  Silikon  SiO₂  Transistor    Fotoordbok.html  IT-ordbok.html  Biologiordbok.html  Elektronikkordbok.html  Fotoordbok.html  Kjemiordbok.html 

Silisiumdioksyd  –  (SiO₂)  kiselsyre eller kvarts er et vanlig mineral i bergarter.

Et krystall av SiO₂ kan vibrere like stabilt som et kvartsur.

Se også:  SiO₂  Si    Kjemiordbok.html 

Sirkel  –  er en figur hvor alle avstander fra sentrum til omkretsen er like store.

Se også:   ◯   Hjul  Hjulet   π    Kristendom.html  Matematikkordbok.html 

Skifer  –  er rikt på organisk materiale.

Se også:  Skifer  Olje 

Skyer  –  består av underkjølte vanndråper og iskrystaller.

Se også:  Skyer  Perlemorskyer    Klimaordbok.html 

Snekre-faget  –  er basert på fysikk.

Men det er så mange lag med abstraksjon i mellom at man kan bli en utmerket snekker uten å tenke på Newton, og man kan være en kløpper i relativitetsteori uten å være god med hammer.

Se også:  Snekre-faget 

Snø  –  dannes ved at underkjølt eller overmettet vanndamp i luft kondenserer til is.

Kimdanningen er betinget av hva som er i lufta av ulike gasser, partikler og væskedråper.

Vekst og krystallform er avhengig av kimen, temperatur, partialtrykk og metningstrykk.

Krystallen blir symmetrisk pga. at trykk og temperatur er konstant på alle sider.

Siden betingelsene varierer litt kan ulike snøkrystaller bli litt forskjellige.

Tettheten på snø varierer. Tung snø veier mer enn tørr snø.

1 mm nedbør ≈ 1 cm snø rundt 0°C.

Ved plussgrader blir snøen våt og tyngre, med krystaller slått sammen til større flak.

Ved minusgrader er krystallene skarpere, og snøfnuggene holdes fra hverandre. Snøen blir lettere og tar mer plass.

Etter at snøen har lagt seg starter prosesser som bryter ned snøkrystallene og snødybden minker.

Nedbørsmengde i form av snø måles i mm vann. Snøen må smeltes før nedbørsmengden kan måles.

Se også:  Snø  H₂O  Symmetri 

Sola  –  er det største atomkraftverket her omkring.

Bl.a. koker den vann ut av havet med enorme mengder energi.

Se også:   ☉   ♁    Astronomiordbok.html 

Solcelle  –  Lys sendes inn og elektrisk strøm kommer ut.

(I en lysdiode er det motsatt; det sendes elektrisk strøm inn og lys kommer ut.)

Solcellepaneler taper i dag opptil 40% av effektiviteten pga. støv og skitt på overflaten. Og mye av sollyset reflekteres når strålene kommer inn i skarp vinkel.

Se også:  Solcelle  Grafén  LED  Nanoteknologi  Refleksjon  Solceller 

Solceller  –  lager energi ved å absorbere fotoner fra sollyset og gjøre det om til elektroner og elektrisitet.

Se også:  Solceller  Elektron  Foton  Solcelle 

Speil  –  kan reflektere innkommende lys.

Innfallsvinkelen er vinkelen til innfallsloddet. Innfallsloddet er 90° på speilet. Refleksjonsvinkelen er utgående vinkel ift. innfallsloddet. Innfallsvinkel = refleksjonsvinkel på et plant speil.

Når en kikker inn i det, er det som om speilflaten blir usynlig og en ser gjennom til noe som ser ut som en annen verden på den andre siden av speilet.

Dette er fascinerende, fordi man skjønner at det som ser virkelig ut faktisk ikke er det.

– Men en illusjon.

Speilflaten forårsaker speilbildet. Bildet har ikke uavhengig eksistens av speilingsmekanismen. Dette er noe alle skjønner fordi det er så perseptuelt og håndgripelig og umiddelbart tilgjengelig. Du kan ta og føle på speilet, kikke bak det for å se om det skjuler en verden bak osv.

Refleksjon skjuler det som reflekterer.

Se også:  Speil  Refleksjon  Lys  Regnbuen 

Spekulasjoner  –  må kunne testes.

Teoriene må være falsifiserbare.

Man regner ut konsekvensen og sammenligner med observasjon.

Skal en spekulasjon være interessant, må man kunne regne ut observerbare konsekvenser.

Det er bedre å ha en spekulasjon enn ikke å ha det. En spekulasjon kan man i det minste vurdere og kanskje prøve ut.

Se også:  Spekulasjoner 

Spenning  –  måles i volt (V).

Se også:  Spenning   Ω   Effekt  Energi  Lyn  Elektronikkordbok.html 

Spinnbevaring  –  gjør f.eks. at en snurrebass ikke tipper over.

Se også:  Spinnbevaring 

Sporstoffer  –  er mineraler som kroppen trenger mindre av.

Se også:  Sporstoffer  Mineral  Kostholdsordbok.html  Kjemiordbok.html 

Springflo  –  kommer to dager etter nymåne og fullmåne.

Se også:  Springflo  Tidevann  ♁   ☉    Skipsordbok.html  Astronomiordbok.html   

Standardmodellen  –  beskriver de minste bestanddelene i naturen og kreftene som virker mellom dem.

Modellen stemmer fantastisk godt med virkeligheten;

– med ett unntak; Den sier ingenting om gravitasjon og hvorfor atomer, ting og stjerner har masse.

En av de største manglene ved standardmodellen er at den ikke inneholder mørk materie.

Se også:  Standardmodellen  Antimaterie  Bosoner  Atom  Big-Bang  CERN  Dobbeltspalte  E=mc²  Fermioner  Foton  Gravitasjon  Higgs  Kosmologi  Kjernekraft  Kvante  Lys  Mørk materie  Positroner  Relativitetsteorien  Strengteorien  Supersymmetri 

STEM-fag  –  Science, Technology, Engineering, and Mathematics.

Se også:  STEM 

Sten  –  Når man kaster sten ut i vannet oppstår det en umiddelbar reaksjon i form av bølger og ringvirkninger.

Etter en kort tid blir overflaten helt stille.

Det mange glemmer er at stenen faller ned på bunnen og endrer understrømmene i vannet.

Flere slike stener, og vannet eller elven kan etterhvert endre retning.

Understrømmene, som man ikke ser, kan bli de viktigste endringsagentene.

Se også:  Sten  Bølger  Fysikkens lover  Gravitasjon 

Strengteorien  –  forsøker å unifisere kvantemekanikk og gravitasjonsteori (relativitetsteori) til én teori som kan forklare alt.

Elementærpartiklene oppfattes som endimensjonale bittesmå vibrerende strenger istedet for punkter (som i standardmodellen). Typisk størrelse er 10⁻³⁴ m. Strengene kan være åpne eller lukkede løkker (gravitoner).

Også kreftene som virker mellom partikler er representert av strenger. F.eks. gravitonet som formidler gravitasjonskraften.

En unngår problemet med singulariteter og uendeligheter i kvantemekanikken.

For å teste strengteorien kreves akseleratorer så store som solsystemet.

Men også bakgrunnsstrålingen fra Big-Bang kan muligens bekrefte teorien.

10 romtidsdimensjoner.

Supersymmetri (SUSY) betyr at materie- og kraftbærerpartikler er samme partikkel i ulik tilstand.

M-teorien unifiserer strengteorien. Strenger er sammenrullede braner. 11 romtidsdimensjoner.

Det finnes ikke fnugg av bevis for at strengteori er riktig. Den har ikke produsert en eneste ny forutsigelse som kan testes ved eksperimenter og observasjoner. Det finnes ingen empiriske grunner til å tro at strengteori er riktig.

Strengteori er mer som en samling av ideer der utgangspunktet er at elementærpartikler erstattes med vibrerende strenger. Et av problemene man støter på er at strengene må kunne vibrere i 9 romlige dimensjoner dersom teorien skal være konsistent med både relativitetsteori og kvantefysikk. I tillegg må ligningene ha en spesiell matematisk egenskap som kalles supersymmetri for at de ikke skal slå krøll på seg.

– For ikke umiddelbart å få trøbbel med virkeligheten, må de seks ekstra romlige dimensjonene krølles sammen til en svært liten størrelse. En interessant side ved strengteori er at måten man krøller de sammen på, kompaktifiseringen, bestemmer hvilke partikler man vil se i de tre utstrakte dimensjonene, samt kreftene som virker mellom dem. Problemet er at det finnes et enormt antall måter å kompaktifisere på, og ingen har funnet en som reproduserer akkurat det universet vi lever i.

Det fremgår klart av matematikken i strengteori at de ekstra dimensjonene er fysiske dimensjoner der avstander måles i meter.

Bok: «The elegant universe» av Brian Greene. Populærvitenskap.

Film: «The Elegant Universe.»   🔗pbs.org

Lenk:  🔗wikipedia.no

Se også:  Strengteorien  Atom  Big-Bang  Einstein  E=mc²  Gravitasjon  Higgs  Kjernekraft  Kvantemekanikk  LHC  Lys  M-teori  Radioaktivitet  Relativitetsteorien  Rom  Supersymmetri   ◷   Teori  Universet  Vitenskap 

Strontium  –  er grunnstoff nr. 38.

Strontium tas opp og lagres i kroppen.

Ulike isotoper kan danne en stedsspesifikk signatur som f.eks. viser hvor vi har vokst opp.

Se også:  Strontium  Periodesystemet    Kjemiordbok.html 

Strøm  –  måles i ampere.

Se også:  Strøm  Ampere  Effekt  Energi  Spenning    Boligordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Stråling    i det elektromagnetiske spektrum:

 –  Langbølge-radio har bølgelengde mellom 10⁴ og 10² m.

 –  VHF-radio har bølgelengde mellom 10² og 10⁻² m.

 –  Radar har bølgelengde omkring 10⁻² m.

 –  Mikrobølger har bølgelengde mellom 10⁻² og 10⁻⁶ m.

 –  Synlig lys har bølgelengde mellom 10⁻⁶ og 10⁻⁸ m.

 –  Røntgenstråling (Xrays) har bølgelengde mellom 10⁻⁸ og 10⁻¹⁰ m.

 –  Gammastråling har bølgelengde mellom 10⁻¹⁰ og 10⁻¹² m.

Se også:  Stråling  Big-Bang  Elektromagnetisme  Kvante  Lys  Mikrobølgeovn  Meter  µm  nm  Radar  Radio  Radioaktivitet  Radon  Relativitetsteorien  Røntgenstråling  Sv   Å    Elektronikkordbok.html

Stål  –  er en legering som består av mye jern og litt karbon.

Se også:  Stål  Nikkel  Kjemiordbok.html 

Superhydrofobe stoffer  –  er effektive til å frastøte vann.

Se også:  Superhydrofobe  Pascal 

Superledere  –  er et materialer som kan lede elektrisk strøm uten motstand.

1973. Ivar Giæver fikk Nobelprisen i fysikk.

Se også:  Superledere  Elektron  Supraledning    Klimaordbok.html  Norge.html 

Supernovaer  –  er kjempestjerner som eksploderer.

Se også:  Supernova  Periodesystemet    Astronomiordbok.html 

Superposisjon  –  En partikkel i superposisjon kan være i to motstridende tilstander samtidig.

F.eks. rotere om seg selv i to retninger samtidig.

Niels Bohr var den første som beskrev kvantefenomenet superposisjon.

Se også:  Superposisjon 

Supersymmetri  –  (SUSY) en beskrivelse av verden som sier at det til alle typer materiepartikler må finnes en type kraftbærende supersymmetrisk partikkel partner (en s-partikkel), og vise versa.

Hvis universet er supersymmetrisk, har alle partikler en tyngre skyggepartikkel. Disse partiklene utgjør mørk materie.

Da universet var ungt og fullt av energi, ble det skapt like mye skyggepartikler som vanlige partikler.

Gravitinoer er den supersymmetriske partneren til gravitoner.

Supersymmetri betyr at materie- og kraftbærerpartikler er samme partikkel i ulik tilstand.

Se også:  Supersymmetri  Graviton  Mørk energi  Mørk materie  Standardmodellen  Strengteorien  Symmetri 

Supraledning  –  går ut på at den elektriske motstanden i endel metaller forsvinner ved svært lave temperaturer.

Se også:  Supraledning  Ampere  Effekt  Energi  Kelvin  Metaller   Ω   Spenning  Superledere  Elektronikkordbok.html  Kjemiordbok.html 

Sv    =  Sievert  =  Gy × wR  =  er doseekvivalenten for vurdering av biologisk virkning av stråledoser.

wR er en vedtatt vektfaktor avhengig av stråletypen.

Oppkalt etter svensken Rolf M. Sievert som var en av initiativtagerne til ICRP i 1928.

Se også:  Sv  ICRP  Radioaktivitet  Radon 

Svovel  –  (S) har atomnummer 16.

Se også:  Svovel  Blybatteri    Kjemiordbok.html 

Sykloheksan  –  er et molekyl som har form som en stol.

Se også:  Sykloheksan  H   C     Kjemiordbok.html 

Symmetri  –  Det enkleste eksemplet er ei rotasjonssymmetrisk kule.

Se også:  Symmetri  Snø   ◷   Matematikkordbok.html 

Telefon.

Se også:   ☎  

Teori  –  er et hjelpemiddel for å forstå og beskrive en kompleks virkelighet.

Se også:  Teori  Filosofiordbok.html 

Termodynamikk  –  er læren om hvor mye arbeid en får fra termisk varme-energi.

Entropi er uorden i et termodynamisk lukket system.

Universet utvikler seg i én retning mot stadig økende entropi til en sikker død når maks. entropi har inntruffet med lik temperatur og tetthet, ihht. 2. termodynamiske grunnloven.

Eksempel: Blandes en halv kopp med varmt vann og en halv kopp med kaldt vann, vil vannet i koppen etter ganske kort tid være lunken, denne prosessen går av seg selv. Og det er ingen vei tilbake – en får aldri til at vannet skiller seg i to regioner med varmt og kaldt vann, uten å tilføye energi utenfra.

Det er ikke noe «hensikt» at det er slik, bare et målbart faktum.

Dynamikk er læren om krefter i samband med bevegelse.

Se også:  Termodynamikk  Entropi  Energi  Fysikkens lover  Glass  Kaos  Kompleksitet 

Thorium  –  er grunnstoff nr. 90 og oppkalt etter den norrøne tordenguden.

Thorium kan brukes som brensel i atomkraftverk, i stedet for Uran.

All thorium er thorium 232.

Norge har en av verdens største thoriumreserver i Fensfeltet utenfor Ulefoss i Telemark. Norsk thorium kan inneholde 120 ganger mer energi enn all olje og gass på norsk sokkel.

– Thorium er fire ganger vanligere enn uran.

Se også:  Thorium  Atom  E=mc²  Fisjonsreaktor  Fusjonsreaktor  Kjernekraft  Kjernekraftverk  Kraft  Kvante  Pu  Periodesystemet  Radioaktivitet  Relativitetsteorien  Sv  Thoriumkraft  Uran    Kjemiordbok.html 

Thoriumkraftverk  –  har en brennstoffmengde mindre enn 1% sammenlignet med uran-kraftverk.

Fordeler:

– Mindre avfall.

– Sikkerhet. Thoriumreaktorene kan stoppes når som helst, f.eks. ved en ulykke, siden de alltid opererer «sub-kritisk». De kan også bygges slik at selv om stoppmekanisme ikke virker, vil de stoppe av seg selv før de kommer i nærheten av en kritisk temperatur.

– Thoriumreaktorene produserer betraktelig mindre radioaktivt avfall enn dagens uranreaktorer.

– De kan i tillegg brukes til å brenne opp farlige radioaktive stoffer, som f.eks. plutonium.

De produserer ikke plutonium av seg selv, (i motsetning til dagens reaktorer).

– Som andre reaktortyper er de billige i drift.

– Ingen utslipp av drivhusgasser.

– Atomvåpen er mindre aktuellt. Verken brensel eller avfallsprodukter er egnet.

– Små mengder trengs for å produsere samme energi som uran. Ett tonn naturlig thorium i et thoriumkraftverk tilsvarer 250 tonn naturlig uran i urankraftverk.
Uran må anrikes på U-235 gjennom krevende og dyre prosesser som gir en masse på 35 tonn anriket uran som kan brukes til energiproduksjon.

– Lagringstid. Nedbrytningstid er kortere, ned mot 300 år. Det gir en lagringstid som er 1/100-del sammenlignet med uranavfall fra kjernereaktorer. Avfall fra urankraftverket må lagres opptil flere 100000 år i sikre geologiske formasjoner.

– Fjerdegenerasjons-reaktorer kreves for effektiv bruk. De vil tidligst være tilgjengelig etter 2035. Denne reaktorteknologien vil i første rekke bli utviklet og benyttet til å brenne uran og de store mengdene plutonium som i dag finnes på lager, før man vil utvikle thorium som brensel for denne typen reaktorer. Ergo vil ikke det norske thoriumet, om det mot formodning skulle bli utvunnet, få et marked flere tiår etter at fjerdegenerasjons-reaktorene er tatt i bruk.

– Saltsmeltereaktor. Brenselet er ikke er fast, men oppløst i et kjølemiddel av smeltede fluoridsalter. Disse saltene er kjemisk stabile og tåler varme og stråling, og det er heller ikke høyt trykk i reaktoren. En vil ikke få eksplosjoner slik som i Tsjernobyl og Fukushima.

Saltsmeltereaktoren har også den fordelen at brenselet blir kontinuerlig reprosessert i et kjemisk anlegg tilknyttet reaktoren. Gjennom såkalt formering dannes det flere spaltbare atomer enn det blir forbrukt, slik at thoriumbrenselet kan utnyttes langt mer effektivt enn i en konvensjonell reaktor.

– Når thorium 232 blir truffet av et nøytron, vil det fange inn nøytronet og omdannes til det langt mer ustabile stoffet thorium 233, som har en halveringstid på 22 minutter. Thorium 233 blir så omdannet til protactinium 233, med en halveringstid på 27 dager. Da har et av nøytronene blitt omdannet til et proton. Så blir stoffet omdannet til uran 233.

Mesteparten av det thoriumet som har fanget inn et nøytron, vil være omdannet til uran 233 etter en måned. Men størstedelen av thoriumet i brenselet fanger ikke inn nøytroner, så disse atomene fortsetter rett og slett å være thorium 232.

Lenk:   🔗norskthorium.no

Se også:  Thoriumkraft  Atom  E=mc²  Fisjonsreaktor  Fusjonsreaktor  Kjernekraft  Kjernekraftverk  Kraft  Kraftverk  Kvante  Pu  Radioaktivitet  Relativitetsteorien  Sv  Thorium  Tungtvann  Uran 

Tid  –  er det man måler klokker, ifølge Einstein.

Det finnes ekstremt nøyaktige klokker som bla. kan måle forskjellen i hastigheten på tiden mellom satelitter og bakken.

Men klokker forteller ikke hva tid er for noe.

Kontinuerlig tid forutsetter at det er mulig med et uendelig antall hendelser på endelig tid.

Mennesker oppfatter tid ift. hvor mye som kan observeres av det som skjer. Tid er definert av mennesker og krever en referanse satt av mennesker.

Tid er en størrelse som sier noe om at noe endres og måles mot en referanse (f.eks. en klokke). Siden det ikke finnes negative størrelser, finnes ikke negativ tid og det er derfor meningsløst å snakke om å reise tilbake i tid. Troen på negativ tid bygger på at en mener det finnes negative tall og derfor tror det finnes negative størrelser.

En annen definisjon er at tid er den retningen som entropi øker i, og informasjon kan overføres i.

Fordelen med disse definisjonene er at de forklarer tid nøyaktig og presist, uavhengig av den underliggende konstruksjon av universet. Definisjonene er uavhengig av hva tid ‹egentlig› er lagd av.

Relativitetsteorien er tidssymmetrisk. Dvs. at det er ingenting i den som forbyr at tiden kan gå bakover.

Se også:   ⌛   Aspect forsøket  Atomur  Einstein  Entropi  Kjerneur  Klokker  Kraft  Rom  Relativitetsteorien  Sekund  Symmetri  Universet    Astronomiordbok.html  Filosofiordbok.html  Biologiordbok.html  Ordbok.html 

Tidevann  –  er en veldig lang bølge, som gjør at vannet går opp og ned.

1687. Isaac Newton kunne forklare tidevannet.

Se også:  Tidevann  Newton  Springflo    Skipsordbok.html  Astronomiordbok.html 

Tilfeldigheter  –  Mange prosesser er bare tilsynelatende tilfeldige.

 –  Myntkast er bare tilsynelatende tilfeldig fordi man ikke har nøyaktig kjennskap til startbetingelsene, slik som myntens startposisjon, fallhøyde, lineær impuls, dreieimpuls, luftmotstand osv. Hvis man hadde denne informasjonen kunne man prinsipielt forutsagt resultatet. Et myntkast er mao. en deterministisk prosess.

 –  Terning: Som med mynten avhenger den av kastet, rotasjonen, luftmotstand osv. I tillegg kommer usikkerhet dersom terningen treffer underlaget med en kant eller hjørne. Vinkelen mellom kant og overflate varierer innenfor målenøyaktighetens grenser. I praksis vil en ikke kunne forutsi resultatet, men prosessen er i prinsippet deterministisk.

 – I kvanteteorien benyttes såkalt ekte tilfeldighet i de minste målestokkene. Dvs. at partikler kan oppstå fra intet og at ting skjer uten årsaker og at partikler kan eksistere flere steder samtidig.

Se også:  Tilfeldigheter   Determinismen  Evolusjon   Kvante  Multiverset  Naturkonstantene  Sannsynlighet  Vitenskap    Filosofiordbok.html  Matematikk.html 

Tinn  –  utvinnes av Caseteritt.

Bronse er en legering av kobber og tinn.

Se også:  Tinn  Bronse    Kjemiordbok.html 

Titan  –  har atomnummer 22.

Se også:  Titan  Periodesystemet  Titanoksid   Kjemiordbok.html 

Titanoksid  –  kan brukes til vannrensing.

Se også:  Titanoksid  Titan  Periodesystemet    Kjemiordbok.html 

Tomme  –  er et lengdemål.

1 norsk tomme  =  26,15 mm.

1 engelsk tomme (inch)  =  1″  =  2,54 cm  = 25,4mm.

12 tommer = 1 fot (foot).

6 fot = 1 favn (fathom).

Se også:  Tomme  🦶     Skipsordbok.html  Ordbok.html  

Tonn  =  metrisk tonn  =  1000 kg.

Se også:  Tonn  kg  lb  Vekt    Skipsordbok.html  

Transistor  –  er en bryter om kan skru av og på en elektronstrøm.

Se også:  Transistor  Elektron  Si    IT-ordbok.html  Elektronikkordbok.html 

Tsunami  –  betyr havnebølge, (fra japansk; tsu (havn) og nami (bølge)).

Tsunamier kan bli satt i gang av en undersjøisk forkastning på havbunnen i forbindelse med et jordskjelv eller et stort ras.

Spenningene som utløses kan heve eller senke havbunnen med opptil 10 m ila. sekunder.

Dersom det er stort havdyp, vil vannsøylen over inneholde enorme mengder energi. På overflaten er bølgen nesten ikke merkbar fordi bølgehøyden er lav, mens bølgelengden kan være opptil 200 km, og kan bevege seg i over 800 km/t på åpent hav. Når den kommer inn på grunnere vann minker hastigheten, bølgelengden blir kortere og bølgehøyden vokser dramatisk. Ulik vanlige bølger som går over i løpet av kort tid, så fylles det bare på med vann.

Tsunamier som blir utløst av ras er ofte noe langsommere. Det avhenger av volumet, hvor dypt det er og hvor raskt det går. Det er vanskeligere og mer kostbart å varsle.

Historikk:

For to millioner år siden. En asteroide slo ned utenfor Chile-kysten og lagde en tsunami som sveipet over Sør-Amerika og Antarktis.    ☞ Astronomiordbok.html 

Ca. 6000. fvt. Et undersjøisk jordskred, som raste ut ved Storegga utenfor Møre og Romsdal i Norge, utløste en tsunami som foruten Norge berørte Shetland, Skottland og Island. Området som raste ut var på størrelse med Island.

1707. Hōei i Japan. Jordskjelvet og tsunamien drepte 30000 mennesker.

1771. Yayema utenfor Okinawa. Et jordskjelv førte til en tsunami med opptil 40 m høye bølger som tok livet av 12000 mennesker.

1792. Vulkanen Mount Unzen førte til en tsunami som sammen med selve utbruddet drepte 15000 mennesker på Japans sørligste hovedøy Kyūshū.

1755. Lisboa. Et jordskjelv med episenter 200 km vest for Lisboa førte til en tsunami som rammet Portugal, Spania, Marokko, Irland og Storbritannia. Rundt 100000 døde.

1826. Japan. Et jordskjelv og tsunami tok livet av rundt 27000 mennesker.

1868. Arica, som dengang var en del av Peru, (nå en del av Chile). Et voldsomt jordskjelv og en påfølgende tsunami drepte tilsammen 25000 i begge landene.

1883. Et vulkanutbrudd på Krakatoa i Indonesia førte til en 30 m høy tsunami som drepte 36000 mennesker.

1896. Meiji-Sanriku i Sanriku i Japan. Jordskjelvet genererte en ødeleggende tsunami. 22000 mennesker mistet livet.

28.12.1908. Den sør-Italienske byen Messina ble rammet av et voldsomt jordskjelv. Sekunder senere kom tsunamien som gjorde langt større skade enn selve jordskjelvet. 123000 døde.

Desember 2004. Indiahavet. Indonesia, Sri Lanka, India, Malaysia, Somalia, Bangladesh og Thailand ble rammet av en voldsom tsunami som drepte 230000 mennesker.

11.03.2011. Jordskjelv med tsunami utenfor Japan.

Se også:  Tsunami  E=mc²  Jordskjelv  Richters skala  Vann  Vulkan 

Tungtvann  –  Døyteriumoksid, består som vann, av 2 hydrogenatomer og 1 oksygenatom; H₂O.

Hydrogenatomene i tungtvann er en hydrogenisotop (døyterium) med ett ekstra nøytron i atomkjernen.

Tungtvannet kan brukes som moderator til nedbremsing av nøytroner ved spaltning av Uran-235. Langsomme nøytroner spalter U-235 mer effektivt enn hurtige.
Grafitt kan også brukes som moderator.

Se også:  Tungtvann  Atombombe  E=mc²  Fisjonsreaktor  H  H₂O  Isotop  Kjernekraft  O  Relativitetsteorien  Uran  Vann    Kjemiordbok.html 

Universet  –  er 13,7 milliarder gammelt.

Se også:  Universet   Astronomiordbok.html 

Uran  –  er et grunnstoff med 92 protoner.

Naturlig uran består hovedsakelig av isotopene U-238 (99,3 %) og U-235 (0,7 %).

I naturlig uran fins det mindre enn én prosent uran-235. Resten er uran-238.

Numrene 235 og 238 står for summen av protoner og nøytroner.

Uran-238 har en halveringstid på 4460000000 år, som betyr at halvparten blir borte gjennom henfall til lettere atomer.

Uran-238 (238,0508 u) kan henfalle til thorium (234,0436 u) og en alfapartikkel (4,0026 u).

Urankjernens masse minus summen av massene til henfallsproduktene gir et massetap på 0,0046 u. Noe av massen blir omgjort til kinetisk energi.

u  –  atomær masseenhet.

Når man øker andelen uran-235 ift. uran-238, kalles det anriket uran.

Vanlig uranbrensel i amerikanske atomkraftverk har 5% U-235.

Atomvåpenbrensel har minst 90% U-235.

Se også:  Uran  Periodesystemet  Atombombe  Atom  Atomkraftverk  Big-Bang  E=mc²  Fisjonsreaktor  Fusjonsreaktor  Isotop  Kjernekraft  Kjernekraftverk  Kraft  Kvante  Pu  Radioaktivitet  Radon  Relativitetsteorien  Sola  Sv  Thorium  Thoriumkraft   Tungtvann    Kjemiordbok.html 

UTC  –  Universal Time Coordinated.

Se også:  UTC  Klokker  BIPM   ◷    Ordbok.html 

UV-stråling  –  Ultrafiolett stråling.

UV-stråling måles med UV-monitor.

UV-lys har bølgelengde mellom 200 og 400 nm.

   –  UV-A fra 400 til 315 nm. Det meste trenger gjennom atmosfæren og når jordoverflaten.

   –  UV-B fra 315 til 280 nm blokkeres i stor grad av ozonet i atmosfæren.

   –  UV-C fra 280 til 200 nm blokkeres nesten fullstendig av ozonet i atmosfæren.

Se også:  UV-stråling  ♁  Lys  Ozon    VitaminD.html  Astronomiordbok.html  Biologiordbok.html  Kjemiordbok.html  Klimaordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Vakuum  –  er tomt rom uten noe som helst.

Se også:  Vakuum  Casimir-kraften 

Vann  –  består av 2 hydrogenatomer og 1 oksygenatom, (H₂O).

Se også:  Vann  Ferskvann  H₂O  Mikrobølgeovn  O  Tungtvann  Vannkraft    Filosofiordbok.html  Kjemiordbok.html  Kostholdsordbok.html  Skipsordbok.html 

Vannkraft  –  er avhengig av nedbør for å produsere energi.

Se også:  Vannkraft  Energi  Geokraftverk  Kraftverk  Vann 

Vekt  –  Enheten for vekt er N, (gitt som masse × tyngdens akselerasjon = kg × m/s²).

Se også:  Vekt  kg  lb  Masse  N  Tonn 

Vindkraft  –  Det brukes vindmøller (vindturbiner) for å produsere energi.

Turbinene roterer med under 10 rpm, men en generator må ha rundt 1800 rpm. Girkassen er den mest ømtålige bestanddelen og den hyppigste grunnen til svikt. Girkassen øker omdreiningshastigheten, men dreiemoment blir stort, ca 500:1.

Vanlige kraftverk produserer kraft hele tiden, mens en turbin produserer kraft bare når det blåser og når turbinen ikke er stengt for reparasjon.

– Påliteligheten er avhengig av oppetid og at vinden blåser.

Når det er kaldt er det som regel lite vind.

Produksjonskurven matcher behovsvariasjonene godt.

– Lav kapasitet.

– Lite effektiv. 60% av energien i vinden utnyttes.

– Områdebruken er lite effektiv. Energitettheten (produsert kraft ift. areal) er svak for vindturbiner. På samme areal som en vindturbin må ha for å produsere 1,5 MW (effekten fra vanlig vindturbin) kan et vanlig kraftverk produsere 50MW.

– Varierende kvalitet på strømmen.

– Landskapsvern. Visuell forurensing. Vindturbiner gjør landskapene stygge.

– Fugler blir drept av rotorbladene.

– Isbiter kan under visse værforhold kastes av rotorbladene i meget stor fart og være farlige for de som tilfeldigvis oppholder seg i nærheten.

– Kostnaden er omtrent det dobbelte av vannkraft.

Grunnen til at vindkraft allikevel er blitt så utbredt er statlige subsidier, dvs. man beskatter effektiv energiproduksjon for å gjøre ineffektiv energiproduksjon billigere.

– Offentlig subsidiering av unyttige og stygge installasjoner.

Subsidiene går ikke direkte til å produsere energi, men utbetales uansett mengde strøm som produseres.

Se også:  Vindkraft  Alternativ energi  Kjernekraftverk  Energi  Energiproduksjon  Geokraftverk  Kjernekraft  Kobber  Kraftverk  rpm 

Vintersolverv  –  er årets korteste dag.

Se også:  Vintersolverv  Vintersolverv.html

Virkelighet  –  kommer fra det som eksisterer og kan erkjennes av subjekter.

Se også:  Virkelighet  Matematikk  Teori  Definisjon  Determinismen    Virkeligheten.html 

Virus  –  kopierer seg selv i en vert.

Se også:  Virus  Bakterier  Biologi  nm     Biologiordbok.html  IT-ordbok.html 

Vitenskap  –  er å skape viten vha. en metode som handler om å forkaste det som en vet er feil.

Se også:  Vitenskap  Big-Bang  Definisjon  Dobbelblindtest  Elektron  Evolusjon  Jorda  Relativitetsteorien  Teori  Tilfeldigheter    Vitenskap.html  Filosofiordbok.html 

Vulkaner  –  måles etter VEI-skalaen (Volcanic Explosivity Index) hvor 8 er maks.

1792. Vulkanen Mount Unzen førte til en tsunami som sammen med selve utbruddet drepte 15000 mennesker på Japans sørligste hovedøy Kyūshū.

1883. Et vulkanutbrudd på Krakatoa i Indonesia førte til en 30 m høy tsunami som drepte 36000 mennesker.

1991. Mount Pinatubo-utbruddet hadde styrke 6 på VEI-skalaen.

Se også:  🌋   Jordskjelv  Kimberlitt  Diamanter  Tsunami 

Yard  =  3′  =  36″  =  91,4399 cm. Lengdemål.

Se også:  Yard  Acre  ′  m  Mil   ″ 

Øre  –  Menneskeøret kan oppfatte frekvenser fra 20 Hz til 20 kHz.

Se også:  Øre  Hz    Biologiordbok.html 

Øye  –  ligner på moderne kameraer.

Se også:  Øye  Lumen    Biologiordbok.html  IT-ordbok.html  Fotoordbok.html 

Ångstrøm  =  1 Å  =  10⁻¹⁰ meter  =  0,1 nanometer

 =  en timilliondels millimeter  =  0,00000001 cm.

Et atom er rundt 1 ångstrøm.

Røntgenstråler har bølgelengde mellom 0,1 og 100 ångstrøm.

Se også:   Å   ⚛   Meter  nm    Rettskrivning.html