Surdeig

Surdeig er den opprinnelige måten for å få deigen til å heve seg.

Den er i utgangspunktet superenkelt å lage. Det er bare å blande mel og vann, røre om og vente et par dager til den begynner å heve seg.
– Men en kan ikke bruke vanlig mel, fordi bakteriene er sterilisert bort.

En må bruke økologisk mel, eller surdeigsstarter.

En kan ikke blande ulike meltyper.

Selv om det er enkelt, er det allikvel i praksis mange varibler. Det er forskjell på ulike meltyper. Hvor tykk skal røra være. Blanding, omrøring. Temperatur. Mating med søtstoff? Lokk? Hevingen kan være eksplosiv, derfor må en ha god plass i bollen til hevingen. Osv.
Derfor må en prøve seg fram og få egen erfaring.

Fermentering (gjæring) (syrning) handler om at bakterier bryter maten slik at det blir lettere for kroppen å bruke.

Melet i vanlig brød inneholder en syre som binder opp mineraler.
Vanlig brød er derfor en antagonist som hemmer næringsopptaket.
I surdeigsbrød har bakteriene omdannet dette til næring.

Ordliste

Bakteriefloraen  –  er viktig bl.a. for:

– Overvekt.

– Immunforsvaret.

– Næringsopptak.

Se også:  Bakteriefloraen  Bakteriefloraen.html  Kostholdsordbok.html 

Bakteriene  –  fordøyer deler av maten som tarmen selv ikke klarer å bryte ned.

Se også:  Bakteriene  Bakteriefloraen  Biologiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Bakterier  –  finnes naturlig overalt.

Se også:  Bakterier  Biologiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Blodprosent  –  er hemoglobin-konsentrasjonen målt som gram/100 milliliter blod.

Se også:  Blodprosent  Blodprosent.html  Kostholdsordbok.html 

Brødspising: Vanlig brød hemmer næringsopptaket. Bruk surdeigsbrød istedet.

Se også:  Brødspising  Fytinsyre  Surdeigsbrød 

Esekielbrød  –  er en brødoppskrift fra GT.

Laget av bla. spelt, hirse, belgfrukter som er spiret og langtidshevet.

Brødet har høyt næringsinnhold, bla. fullverdig protein som ikke finnes i vanlig brød.

Hveten er ofte byttet ut med spelt-mel.

Se også:  Esekielbrød  Brød  Surdeigsbrød  Kostholdsordbok.html 

Fermentering  –  (gjæring) (syrning) handler om at bakterier eller sopp bryter ned molekyler i mindre deler som er lettere for kroppen å bruke.

F.eks. inneholder surdeigsbrød K2-vitamin som styrker skjelettet og beskytter mot engelsk syke.

Se også:  Fermentering  Surdeig  Vitamin-K2  Kostholdsordbok.html 

Fytinsyre  –  blokkerer kroppens evne til å absorbere viktige mineraler, deriblant mineraler som sink, kalsium, kobber, jern og magnesium.

Fytinsyre bidrar også til nedsatt magesyreproduksjon, og kan føre til lekk tarm, underernæring og kronisk utmattelse.

Fytinsyre beskytter belgvekster, korn, nøtter og kjerner mot å bli fordøyd.

Fytinsyre reduserer derfor opptak av næringsstoffer.

Bløtlegging aktiverer et enzym som heter fytase som bryter ned fytinsyre, slik at de mange sunne næringsstoffene i belgvekster kan bli utnyttet optimalt.

Fytinsyre finnes i det ytre skall av forskjellige kornslag, frø, bønner og nøtter.

Fytinsyre er plantens beskyttelse mot insekter, mikroorganismer, vær og vind.

For mye fytinsyre i maten kan være uheldig for fordøyelsen.

I menneskekroppens fordøyelse kan  fytinsyre i store mengder hindrer opptak av mineraler gjennom å virke hemmende på enzymer.

Fytinsyre binder seg til mineraler i fordøyelseskanalen og blokkerer kroppens evne til å absorbere viktige mineraler; deriblant sink, kalsium, kobber, jern og magnesium.

Fytinsyre bidrar også til nedsatt magesyreproduksjon, og kan føre til lekk tarm, underernæring og kronisk utmattelse.

Fytinsyre reduserer derfor opptak av næringsstoffer.

Se også:  Fytinsyre  Brødspising   Surdeigsbrød  Surdeigsstarter  Kostholdsordbok.html 

Kolesterol  –  og annet fett transporteres av lipoproteiner.

Se også:  Kolesterol  Kolesterol.html  Kostholdsordbok.html  Biologiordbok.html 

Kostholdsråd  –  Sitronvann. Frukt til frokost.

Brødspising, tynne skiver, smør og mye pålegg.

Kli i grøt, supper, frokostblanding og i vaffelrøra.

Bruk heller gulrot, kålrot, istedet for potet.

Se også:  Kostholdsråd  Rad.html  Kostholdsordbok.html 

Kraftkoking  –  Bein kokes over lang tid for å få ut næring, mineraler og gelatin.

Se også:  Kraftkoking  Kraftkoking.html  Kostholdsordbok.html 

Mel  –  inneholder fytinsyre som hemmer mineralopptaket.

Se også:  Mel  Fermentering  Fytinsyre  Spelt  Surdeig  Surdeigsbrød  Kostholdsordbok.html 

Pasteurisering  –  er fobi mot bakterier, for en mister mange av gode bakterier.

Se også:  Pasteurisering  Kostholdsordbok.html 

Prebiotika  –  er ikke bakterier i seg selv, men ‹næring› til bakteriene.

Se også:  Prebiotika  Probiotika  Bakterier  Kostholdsordbok.html 

Probiotika  –  er snille melkesyrebakterier, blir ofte omtalt som bra for tarmen og bakteriefloraen.

Surdeigsbrød regnes som probiotisk.

Se også:  Probiotika  Bakterier  Prebiotika  Surdeig  Biologiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Spelt  –  Surdeigsbrød av spelt anbefales fordi fermenteringsprosessen har brutt ned fruktanene.

Se også:  Spelt  Esekielbrød  Mel  Surdeig  Surdeigsbrød  Kostholdsordbok.html 

Surdeig  –  er den opprinnelige måten for å få deigen til å heve seg.

Surdeig er ganske enkelt en blanding av mel og vann.

Det kan være et problem å få gjæringen til å starte.

Derfor lages det gjerne en surdeigsstarter først.

Når en har fått surdeigen til å heve, kan en ta vare på endel av deigen, til senere bruk.

Surdeigsbrød regnes som probiotisk.

Det er vanlig å bruke rugmel i surdeigsbrød.

Se også:  Surdeig  Probiotika  Surdeigsbrød  Vitamin-K2  Kostholdsordbok.html 

Surdeigsbrød  –  er viktig for å lette mineralopptaket fra andre matvarer.

Fytinsyre i hvetemel i vanlig brød hemmer mineralopptaket.

Surdeigsbrød inneholder K2-vitamin.

Surdeigsbrød regnes som probiotisk.

Surdeigsbrød av spelt anbefales fordi fermenteringsprosessen bryter ned fruktanene.

Se også:  Surdeigsbrød  Esekielbrød  Surdeig  Vitamin-K2  Kostholdsordbok.html 

Surdeigsstarter  –  er en blanding av mel og vann.

Melkesyrebakteriene finnes først og fremst på kornets skall.

Bruk økologisk sammalt hvete- eller rugmel.
Vanlig mel kan være behandlet kjemisk og med varme for å sikre lengre holdbarhet, og har kanskje ingen naturlige bakterier igjen.

Rugmel egner seg til grove brød.
Hvetemel egner seg til finere brød.

Vann røres inn i melet til en grøt, ikke for tynn og ikke for tykk.

Se også:  Surdeigsstarter  Mel  Spelt  Surdeig  Kostholdsordbok.html 

Vann  –  Koking av vann fjerner bakterier og virus.

Se også:  Vann  Tenner  Kjemiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Vitamin-D  –  forekommer i to former D2 og D3.

Se også:  Vitamin-D  VitaminD.html  Kostholdsordbok.html 

Vitamin-K2  –  surdeigsbrød inneholder K2-vitamin som styrker skjelettet og beskytter mot engelsk syke.

Se også:  Vitamin-K2  Kostholdsordbok.html