A0 er definert til å være nøyaktig 1 m²,
og ha en form slik at
den kan klippes i to like deler.
Delene kalles A1 og har samme forhold mellom sidene som A0.
Målene er angitt i millimeter, helt nøyaktig (uten kvadratrøtter og kommatall).
Forholdet mellom høyden og bredden = h/b = √2 = 1,4142...
Små tegn kan ha stor betydning;
F.eks. arme som betyr noe
fattigslig, elendig, enkel
som kommer fra små kår.
– Men med et akuttegn
blir det til armé, en hel hær.
Museplassen og Muséplassen.
Det første er en plass for mus
og det andre for museum.
Eksempler: ´ á é ó.
Aksent markerer hvor trykket skal ligge.
Eksempel på rett bruk er:
kafé, kafe, kafeen,
idé, ide og ideen.
komité, komite, komiteen.
Det er valgfritt om en vil bruke det ubestemt entall.
I de aller fleste tilfeller vil det framgå av konteksten hvor trykket skal ligge.
I tillegg er det vanskeligere å skrive,
vanskeligere når en skal søke
og så vil en ha enklest mulig språk og minst mulig forvirring.
I bestemt entall er det opplagt hvor trykket skal ligge så der er det unødvendig.
Tallordet én skrives med akutt aksent, ikke med gravisaksent.
Merk at det er forskjell på apostrof (') og aksent (´).
Skal ikke brukes som
' (skrivmaskinsapostrof)
eller som ’ (vanlig apostrof)
eller ‘sitattegn’.
Og apostrof skal heller ikke brukes som aksent.
Helt på jordet er derfor f.eks. Cafe'.
Alinea –
er latin og betyr ny linje,
og markerer et hardt linjeskift.
(På engelsk heter det paragraph,
som ikke må forveksles med § paragraf på norsk).
Alfabetet –
ble utvidet fra 21 til 23 bokstaver med de greske bokstavene Y og Z.
Senere ble det utvidet til 26 ved at J ble spaltet fra I.
Og U og W spaltet fra V.
Æ og Ø har vært brukt siden mellomalderen.
Æ er en ligatur sammensatt av AE.
Tegnet Ø, som en O med en strek gjennom er en sammenskriving av o og e
og brukes på norsk, dansk og færøysk.
Tegnet Ö,
en o med to prikker over,
er restene av en liten gotisk e skrevet over bokstaven.
Brukes i svensk, islandsk, finsk, tysk, ungarsk og tyrkisk.
Den norske bokstaven å er importert fra svensk.
1917. Å ble innført og kom sist i alfabetet.
Ringen over A-en var opprinnelig en liten a over en stor A.
Asterisk –
kommer fra latin astrum, som betyr stjerne.
Kan brukes:
* i punktlister.
* som henvisningstegn til fotnoter.
* som gangetegn på kalkulatorer.
* som stjerne på telefoner.
* ved søk i databaser som jokertegn (wildcard) for en eller flere ukjente bokstaver.
F.eks. kan søk etter asteri* gi treff på både asterisk, asteriks og asterix.
* i ren-tekst meldinger, f.eks. i epost og diskusjonsgrupper, for å markere *fet skrift*.
Asterisk er også navnet på en telefonsentral: asterisk.no.
Banneord –
skal berøre et tabu, eller man skal trampe på noen;
det skal svi et sted.
Banningen tilpasses også situasjonen man er,
i og hvem man er sammen med.
– Banning med religiøse referanser har vært vanligst.
Det er ord som f.eks: satan, helvete, faen og jævlig.
– «Nestenbanning» er preget av det religiøse, men er pyntet litt på. F.eks:
· fy farao, fy fasiken istedenfor fanden;
· sabeltann isteden for satan;
· dra til Hellemyr isteden for helvete, osv.
– Mammafornærmelser er en type banneord
som går ut på å fornærme motpartens mor.
Det har vært kjent fra engelsk («motherfucker») eller spansk («hijo de puta»),
og har ikke tidligere vært vanlig i nordiske land.
I Norge fornorskes engelske banneord.
«Motherfucker» heter på norsk morraknuller eller morrapuler.
– Noen typer banneord henviser til underlivet for å ty til kraftsalver.
F.eks. «fuck» kommer fra engelsk er ganske nytt i norsk sammenheng.
– Andre typer henviser til kroppens funksjoner.
F.eks. «shit» kommer fra engelsk er ganske nytt i norsk sammenheng.
Bjørnetjeneste –
Uttrykket stammer fra en fabel om en bjørn som skal gjøre eieren en tjeneste ved å slå i hjel en flue på ansiktet hans, men ender med å slå i hjel eieren.
Hvis man gjør en bjørnetjeneste, mener en å hjelpe, men egentlig ødelegger man.
– «Bjørneklem» er en veldig god klem, og er noe helt annet.
Boken –
brukte århundrer på å få et standardisert utseende.
Titler, indekser, innholdsfortegnelser
og bruken av fonter og skrifttyper
er alle presentasjonstekniske grep
for å tolke og navigere i trykt informasjon.
Dialekter –
kommuniserer geografisk opphav og gir samtidig kulturelle assosiasjoner.
Eksempel på dialekter er trøndersk, nordnorsk og østlandsk.
Men dette er generelt og upresist fordi en som snakker
nordnorsk kan være fra Helgeland som er ganske langt fra Vadsø både i km og i dialekt.
Folk fra Oslo snakker Østlandsk, Oslomål eller Osloensisk.
Oslo-dialekt er nær bokmål og kan kalles «Oslo mål».
(Å si at en fra Oslo snakker bokmål blir feil fordi det ikke går an å snakke et skriftspråk.)
Ord som «Jæ», «hakke», «vikke» «måkke» og «skukke» eller «føggern»
er dialekttegn som adskiller klart fra bokmål.
Bruken av dialekt viser at språk skaper identitet.
– Sosiolekter er store forskjeller i talespråket, som ikke skyldes geografi.
– I de fleste nyhetssendinger brukes et normert bokmål eller nynorsk som arbeidsspråk.
Dvs. dialekt med «forfining» der de mest fremtredende dialektordene/formene er erstattet til fordel for «riktig bruk» i skriftsspråket.
– Bokmål en fornorsket dansk.
– Nynorsk er ett skriftspråk utledet av norske dialekter.
– Dialekter i markedsføring
er språkbruk som er attraktiv, som tiltrekker kunder og utløser kjøp:
· Toten-dialekten blir brukt
for å selge landbruksprodukter fra innlandet.
· Sogne-dialekten blir brukt
for å selge Lerums saft og syltetøy.
· Nord-Norsk-dialekt
blir brukt for å selge fiskeprodukter.
· Sunnmørsdialekten
gir assosiasjoner til penger eller investeringer.
· Østlandsdialekten
gir inntrykk av representere noe «nøytralt» og gyldig for hele landet.
Talemål, gjør reklame som man ellers ikke ville stoppe opp ved,
avvæpnende, fengende og troverdig.
Man får ikke inntrykk av å se og høre en skuespiller, men derimot et helt ekte menneske.
– Dialekt kan være vanskelig å forstå:
f.eks. dialekter med innebygget semantikk om opprinnelse, folkelige tradisjoner
kan være vanskelig å forstå
siden hele semantikken i dialektene er umulig å finne ut av eller formulere
f.eks. ved teksting på engelsk.
Hvis for mye av semantikken ligger i bruk av dialekter blir sjansen for å forstå mindre.
– Det er bare en liten, isolert gammedansktalende stamme på indre Oslo vest som ikke forstår andre språk enn sitt eget.
– Bokmålsdialekten er det nesten ingen som snakker,
unntatt samene på finnmarksvidda som har lært norsk på skolen.
Egennavn –
skiller seg fra fellesnavn ved at det har en entydig referanse til noe i verden.
Egennavn skrives med stor forbokstav.
F.eks. er Internett
navnet på et bestemt verdensomspennende internasjonalt datanett
som det bare er ett av i «hele verden».
Norge et egennavn ved at det har en entydig referanse.
– Skoleveien og skoleveien
er et eksempel på to ord
som kan bety helt forskjellige ting.
Skoleveien er navnet på en bestemt vei.
– Fellesnavn betegner alle medlemmer av en hel klasse av «noe»,
uten entydig identifisering av hvert enkelt medlem.
Fellesnavn skrives med liten forbokstav.
Det betyr at de lett fremkaller et tydelig sanseinntrykk.
F.eks. «paraply» og «tannbørste»
er høybilledlige ord
som viser til konkrete gjenstander
som er lett å se for seg.
«Metarefleksjon» og «tema» er ord med lav billedlighet.
– Enkle ord har ikke konsonantgrupper.
– Enkle ord er korte.
– Enkle ord er i vanlig bruk.
– Enkle ord ligner på mange andre ord.
Andre egenskaper er ordenes lengde, lydstruktur og kompleksitet.
Språket har 28 bokstaver basert på det latinske alfabetet:
a b c d e f g h i j k l m n v o p r s t u v,
med tillegg av bokstavene ĉ ĝ ĥ ĵ ŝ ŭ.
Mangler q w x y z æ ø og å.
Hver bokstav representerer en lyd.
Det finnes ingen stumme bokstaver.
Ord uttales som de skrives.
Fnutter –
finnes av to typer;
' enkelfnutt
og " dobbelfnutt.
' Enkeltfnutt kalles også for
skrivemaskinsapostrof og fattigmannsapostrof.
Kan brukes ved gradminutter, fot, apostrof og siteringstegn,
(samt for den deriverte i matematikken).
" Dobbeltfnutt kalles også for skrivemaskinsiteringstegn.
Kan brukes for å angi sekunder, tommer
og som siteringstegn.
– Etter at datamaskinenes inntreden har fnutter gått ut av bruk i trykt tekst på norsk.
Forkortelser –
skal vanligvis skal ha punktum bak.
Forkortelser som uttales som bokstaver skal skrives med store bokstaver: NRK, NHO, AFP.
Forkortesler som uttales som ord skal ha små bokstaver: ufo, hiv, aids, osv.
(Og så finnes det enkelte unntak som f.eks. NATO.)
Det anbefales å bruke punktum bak forkortelser,
– unntatt i forbokstavord (initialord, type NRK)
– og ved forkortelser for mål, vekt, mynt, grunnstoff og Bibelens bøker.
Fot-tegnet er et enkelt skråstilt primtegn ′.
(Unicode U+2032).
Samme tegn brukes for gradminutter og den deriverte i matematikken.
I praksis kan også apostroftegnet ' brukes.
– Men det finnes gode alternativer som f.eks:
toppen, meningseliten og tiår.
Eller engelske ord som f.eks: collusion, amendment, twin towers, osv.
– Gode norske alternativer kan være:
sammensvergelser, grunnlovstillegg og tvillingtårnene.
«Bill sin Windows»
og «Windowsen hans Bill».
Kan brukes ved levende vesen,
først og fremst mennesker.
Derfor er «Macintosh sin undergang» en dårlig formulering.
Det skal hete «undergangen til Windows».
Genitiv –
Eiendomsapostrofen brukes ikke i genitivsformer på norsk.
Eksempel: Martins Macintosh ( – ikke Martin’s Macintosh).
Dersom en har bruk for å skille ut genitivs-s-en kan eiendomsapostrof brukes,
men det greieste er å omskrive med garpegenitiv.
Eksempel: Det heter NSFs ( – og ikke NSF’s eller NSF's og slett ikke med aksent-tegn NSF´s eller NSF`s).
Vekslingen mellom store og små bokstaver er tilstrekkelig for å skille ut genitivs-s-en.
Genitivsapostrofen erstatter genitivs-s-en
når ordet slutter på s, x, z.
Eks. MOSX' bruksmuligheter, Nils' Macintosh (som leses Nilses Macintosh).
Glyff –
(glyph) er tegnens og bokstavenes fysiske utseende.
F.eks. kan bokstaven A være
fet
eller
kursiv,
men er fremdeles en A, selv om glyffen er ulik.
– Liten a er på den annen side et separat tegn med egen glyff-representasjon.
– Ligaturer er også egne tegn, selv om de består av to tegn f.eks. fi.
– æ er en ae-ligatur, men ikke på samme måten som fi.
En forskjell er at æ ikke kan dekomponeres.
–En samling glyffer kalles en font.
Ibid. –
Ibidem (latin) betyr på samme sted, i samme skrift, på samme side.
Brukes ved kildehenvisninger
når ved flere henvisninger etter
hverandre til samme verk og side.
Op.cit. (opere citato) betyr i det siterte/omtalte/nevnte verk,
kan brukes ved henvisning til en annen side i samme verk
for å slippe å gjenta full tittel på verket.
Internett –
navnet på et bestemt verdensomspennende internasjonalt datanett
som det bare er ett av i «hele verden».
Internett, med stor forbokstav og to t-er,
er et fornorsket egennavn.
– Hvis internett skrives med liten forbokstav
betegner det en mediekanal, kommunikasjonsform
eller teknisk funksjon i sin alminnelighet,
på linje med fjernsyn, radio, presse osv.
Da vises det til funksjonen nettet har
som kommunikasjons- og mediekanal
og selve innholdsformidlingen;
– og ikke et bestemt datanett.
Kanon –
kan være noe en skyter med. I slike tilfelle ligger trykket på o-en.
– I kulturell betydning er det
er latin for en liste
over viktige verk som som fungerer som
godt, fint og tydelig forbilde
som alle bør kjenne til.
Da ligger trykket på a-en.
– Ordet er en homograf, dvs.
et ord som skrives likt, men med ulik uttale.
Ligaturer –
er tegn som er satt sammen av flere tegn.
Eksempler er fi,
hvor hensikten er penere ordbilde og bedre lesbarhet,
ved at krumningen over f-en forlenges slik at enden faller sammen med prikken over i-en.
I middelalderen kan hensikten ha vært å spare plass og dyrt pergament.
fl er et annet eksempel.
Ligaturer er egne tegn,
selv om de består av to tegn f.eks. fi.
Æ er en ligatur sammensatt av AE,
men ikke på samme måten som fi.
En forskjell er at Æ ikke kan dekomponeres.
Om et ord gir mening eller ikke, avhenger av konteksten det står i.
Et og samme ord kan gi ulik mening avhengig av konteksten.
En rekke ord kan ha vidt forskjellig mening:
F.eks. kan ordet ‹tre›
referere til både et tall, plante og materiale.
Man kan også ‹tre› inn på scenen
eller ‹tre› i ei skolisse
eller ‹tre› tråden i nåla.
Slike tvetydigheter kan være med på å gjøre språket mer effektivt.
Det er mulig å lage ufattelig mange ord med lydene som er til rådighet i språket.
Men alle ord er ikke like korte og lette å uttale.
Når de ulike betydningene av ordet lett kan skilles ut ifra sammenhengen,
er det ingenting i veien for gjenbruk av gode ord.
Det gjør kommunikasjonen enklere.
Man kan resirkulere lette ord i ulike sammenhenger.
Den som prater er interessert i å overføre mest mulig informasjon med færrest mulig ord. Lytteren ønsker å danne seg en presis forståelse av hva den andre mener.
I denne situasjonen er det mer effektivt
at lytteren trekker noen slutninger ut ifra sammenhengen
enn at fortelleren bruker tid på lengre og mer kompliserte ytringer.
Minuskel –
er liten bokstav.
Gemen (kommer fra lavtysk, allmenn).
Uttrykket brukes for å unngå tvetydighet.
Små bokstaver kan i typografien bety «bokstav satt i liten type»,
som refererer til den fysiske størrelsen på en bokstav.
Minusklene har utviklet seg fra bokstavenes majuskelformer.
Morse –
er koding av bokstaver og tall som korte og lange signaler.
Det ble mulig å utveksle informasjon
over lange avstander, f.eks. via telegraf.
Telegraf er fjernskrift over elektrisk linje.
Morsealfabetet:
a (.-)
b (-...)
c (-.-.)
d (-..)
e (.)
f (..-.)
g (--.)
h (....)
i (..)
j (.---)
k (-.-)
l (.-..)
m (--)
n (-.)
o (---)
p (.--.)
q (--.-)
r (.-.)
s (...)
t (-)
u (..-)
v (...-)
w (.--)
x (-..-)
y (-.--)
z (--..)
æ (.-.-)
ø (---.)
å (.--.-)
1 (.----)
2 (..---)
3 (...--)
4 (....-)
5 (.....)
6 (-....)
7 (--...)
8 (---..)
9 (----.)
0 (-----)
. (.-.-.-)
, (--..--)
? (..--..)
- (-....-)
= (-...-)
/ (-..-.)
: (---···).
Morsealfabetet bruker kortere kode for de vanligste bokstavene.
En prikk varer en tidsenhet.
En strek varer tre tidsenheter.
Opphold mellom prikker og streker i morsetegn varer en tidsenhet.
Opphold mellom bokstaver er tre tidsenheter.
Opphold mellom ord er sju tidsenheter.
Morse kan sendes ved hjelp av lyd, lys og flagg.
Hastigheten regnes som bokstaver per minutt eller «ord per minutt».
Hvis det tar ett minutt å sende standardordet PARIS er morsehastigheten ett ord pr. minutt.
20 bokstaver pr. minutt tilsvarer da omtrent fire ord i minuttet.
Speed 6 tilsvarer 30 bokstaver i minuttet.
I 1838 ble morse utviklet av
Samuel Finley Breese Morse (27.04.1791–02.04.1872),
som var kunstprofessor og fascinert av elektromagnetisme.
I 1844 sendte Morse den første telegrafiske beskjed.
I 1851 ble morsealfabetet standardisert.
Telegrafen førte til mer effektiv handelsvirksomhet og økonomisk vekst.
Slik som f.eks. svisj, gulp, kræsj
og dyrelyder som vov-vov, nøff-nøff, ol.
Allikevel er det konvensjoner i språkene;
f.eks. sier man gakk-gakk på norsk,
kvack-kvack på svensk,
rap-rap på dansk,
coin-coin på fransk
og quack-quack på engelsk.
Men det er en ikonisk likhet.
Interjeksjoner er som regel onomatopoetikon: å, au, fy.
Papir –
lagres best mørkt, kjølig, tørt, lufttett eller i ren uforurenset luft.
Lys virker nedbrytende på organiske materialer.
Lysenergi absorberes og medfører fotokjemiske reaksjoner.
Høyfrekvent lys som UV er mest skadelig.
IR er minst skadelig, men kan medføre oppvarming.
Lagring i lufttette plastlommer kan medføre kondens
ved temperatursvingninger,
slik at papiret brytes ned og skriften kleber til plasten.
pH i plasten kan føre til gulning.
Plast er derfor uegnet til langtidslagring.
Fotomateriale bør håndteres med tøyhansker
og lagres enkeltvis i syrefrie papirkonvolutter.
For film og dias
skal det brukes mapper
av kjemisk nøytral plast (polyetylen/polyester).
– Permanent papir har god holdbarhet ved langtidslagring
og oppfyller kravene i den internasjonale standarden ISO 9706,
og er merket med det matematiske uendelighetssymbolet inne i en ring.
Permanent papir kalles også
aldringsbestandig, arkivholdbart,
lagringsbestandig, arkivbestandig, mm.
Svanemerke viser at det fyller bestemte miljøkrav.
Papir kommer mange kvaliteter:
Format f.eks: A4, A3.
Gramvekt er vekt pr. kvadratmeter f.eks: 100g/m².
Papiroverflate f.eks: Ubestrøket, matt.
Bestrøket papir er belagt med et
lag (hovedsakelig leire, kritt og bindemidler)
for å forbedre overflatens egenskaper ved skriving og trykking.
Tykkelse f.eks: 106µm.
Bulk. Densitet. Tetthet er kompakthet, måles i tykkelse/gram.
Densiteten angis som vekt/tykkelse.
ISO-lyshet.
Brightness.
Måles i % med reflektans av blått lys med bølgelengde 457 nm.
CIE-hvithet måles med spektrofotometer, f.eks: 93%.
Aldringsbestandighet
er papirets evne til å opprettholde egenskaper
ihht. ISO-standard 9706 (holdbarhet).
Standard ISO 11798 (lysekthet, holdbarhet ved skriving,
trykking og kopiering).
Dimensjons-stabilitet
er følsomhet for påvirkning av fukt, varme og kulde.
Curl er tendens til at papiret ruller seg sammen.
Papirglans er lysrefleksjon.
Papir ble oppfunnet i Kina for over to tusen år siden.
Prosa –
kommer fra latin og betyr likefram naturlig språk i ubundet stil.
I praksis er det noveller og romaner,
– men også nyttårstaler, eventyr, dramaer, TV-nyheter, essay, osv.
– Lyrikk er poesi og dikt;
som består av korte tekst-linjer med mye mening
og ofte med en musikalitet, rytme,
rim, symboler, sammenligninger og metaforer.
– Prosalyrikk er dikt av fortellende karakter.
– Fiktionsprosa er oppdiktede prosatekster,
slik som f.eks. romaner og noveller, eventyr, sagn, myter og drama.
– Sakprosa tar for seg faktiske forhold;
og formidler, orienterer, skildrer, rapporterer eller hevder visse standpunkt.
Eksempler er artikler, bruksanvisinger, foredrag og rapporter.
Lovsamlinger og rutetabeller faller også inn under saksprosa.
Det kreves at opplysningene er pålitelige
på en mest mulig objektiv måte.
Sakprosaen benytter ofte retoriske og fortellertekniske virkemiddel fra skjønnlitteraturen.
Biografiske og historiske verk kan være både skjønnlitteratur og sakprosa.
Essay og kåseri grenser til både skjønnlitteratur og sakprosa.
– Skjønnlitteratur er romaner, noveller, essay og biografier.
De kan også formidle kunnskap og innsikt slik som sakprosa.
En skjønnlitterær tekst kan skildre oppdiktetde hendinger som om de var reelle,
mens sakprosa bare kan skildre reelle hendelser.
Semiotikk –
(tegnvitenskap)
viser hvordan mennesker skaper kultur
og omformer og overskrider sine naturgitte forutsetninger.
– Semiotikk handler om hvordan
tanker, meninger, følelser og naturlige forutsetninger
omformes til forståelige språklige tegn
i en meningsfull og organisert sammenheng.
– Semiotikk handler også om hvordan kulturelle fenomener
tilgjengeliggjør virkeligheten i kulturelle situasjoner.
Altså hvordan uttrykk kan tolkes
og gjøres tilgjengelig
som en representasjon for virkeligheten.
Tidligere ble fonter laget med punktgrafikk.
Da måtte det være en font for hver størrelse.
Plassen var avhengig av font-størrelsen.
Idag lages fonter vha. Bezier-kurver.
Bezier har mye til felles med splines
som tegner kurver og gir glatte og pene overganger
ved å dele opp en kurve stykkevis i polynomer (eks. ax² + bx + c = 0).
Truetype er et fontbeskrivelsesspråk laget av bla. av Microsoft.
Bra når en skal se fonten på skjermen.
Bruker tre punkter (andregrads polynom).
Postscript er et fontbeskrivelsesspråk laget av Adobe.
Fungerer best når fonten skal forstørres på et ark.
Bruker fire punkter (tredjegradspolynom).
Skriftfamilie –
er en enhetlig stilmessig grunnmønster
av et sett bokstaver, tall og tegn
i flere varianter og skriftsorter.
De fleste skriftfamilier består av
rett og kursiv og varierende skriftsorter
(normal, mager, halvfet, smal halvfet, bred halvfet, fet og kombinasjoner).
Skrivefeil –
er vanlige i norsk språk. Eksempler på ord som ofte skrives feil er:
Dessverre.
Fascinerende.
Fellesskap.
Formuesskatt.
Fylt.
Hovedsakelig.
I gang.
I stedet.
Interessant.
Om lag.
Privilegert.
På egen hånd.
Rettssak.
Satsing.
Seremoni.
Terrasse.
Til slutt.
Til stede.
Tillegg.
Uttrykk.
Verst.
Norske anførselstegn er franske «» eller eventuelt “”.
Fordelen med disse er at de omslutter det som siteres som en parentes.
Det gjøre det lettere for maskiner å forstå teksten.
Sitattegn –
anførselstegn, hermetegn, (gåseøyne), quotation marks.
På norsk brukes doble vinkler «guillemot» som siteringstegn i trykt tekst.
Ved sitat-i-sitat kan ‘opphøyde komma’ brukes.
Det første tegnet ligner et hevet omvendt komma med form som et lite 6-tall,
og tegnet som avslutter sitatet er en apostrof som ligner et hevet komma med form som et lite 9-tall.
(Istedet for ‘opphøyde komma’ kan ‹små vinkler› brukes.)
Ved sitat-i-sitat-i-sitat kan “angloamerikansk anførselstegn” brukes.
Eksempel: «Dette yttersitatet har et ‘midtsitat med “innersitat” ’ ».
Legg merke til symmetrien; de fungerer som parenteser.
– Replikkstrek, sitatstrek (tankestrek) kan brukes som erstatning for sitattegn når det er lite som siteres.
Sitattegn
Navn
Mac
Win
Html
Unicode
«
guillemot
shift-alt-v
alt+0171
«
»
guillemot
shift-alt-b
alt+0187
»
‘
left single qm
alt-n
alt+0145
‘ ‘
U+2018
’
apostrof
alt-m
alt+0146
’ ’
U+2019
“
Left double quotation mark
shift-alt-n
alt+0147
“ “
U+201C
”
Right double quotation mark
shift-alt-m
alt+0148
” ”
U+201D
–
Tankestrek
alt-bindestrek
alt+0150
– –
‹
single left-pointing angle quotation
alt-v
alt+2039
‹ ‹ (‹)
U+2039
›
single right-pointing angle quotation
alt-b
alt+203A
› › (›)
U+203A
"
Skrivemaskinsiteringstegn
(dobbelfnutt)
shift-2
shift-2
" " "
'
apostrof (fnutt)
'
'
'
U+0027
‚
komma
,
,
, ‚ ‚
U+201A
„
dobbelkomma
shift-alt-,
„ „ „
U+201E
‛
Single high-reversed-9 qm
‛
U+201B
‟
Double high-reversed-9 qm
‟
U+201F
Skrivemaskin-siteringstegnet "gåseøyne"
og
'apostrof' skal ikke brukes som sitat i trykt tekst.
Ute av bruk er også
„tysk anførselstegn”
og ”svensk anførselstegn”.
Tegnene i de nederste radene er grået ut fordi de ikke er i bruk som siteringstegn i trykt norsk tekst.
Lenker:
typografi.orghtmlhelp.com.
Sitatteknikk –
Sitater skal gjengis ordrett selv om det er feilskrivninger/trykkfeil i originalen.
– Dersom den siterte teksten inneholder feilskrivninger
kan en markere det med et utropstegn [!] eller [sic!] i hakeparentes
for å vise at en er korrekt og nøyaktig i sin sitering og har sett feilen i originalen.
– Utelatelser fra sitater kan vises med tre prikker i klammeparentes.
Eks. «Historikere [...] krangler alltid.»
– Hvis en bytter ut den store bokstaven i begynnelsen av setningen i originalen med en liten, slik: «[d]et er ofte vanskelig å avgjøre om man skal referere eller sitere.»
Skriftspråk –
kan kun skrives og leses, ikke snakkes eller synges.
Straks det leses høyt blir det tillagt intonasjon og dialektale nyanser,
og vips
– er det ikke lenger et skriftspråk, men et bok-preget talemål.
Det er ingen som snakker nynorsk, og det er ingen som snakker bokmål.
Verken folk fra Bærum eller Alta snakker bokmål,
men dialektene kan være ganske lik skriftspråket i ord og vendinger.
F.eks. er det stor forskjell på å si «jei» og å lese «jeg».
– Dialekter er f.eks. trøndersk, nordnorsk og østlandsk.
Men dette er generelt og upresist fordi en som snakker
nordnorsk kan være fra Helgeland som er ganske langt fra Vardø både i km og i dialekt.
Folk fra Oslo snakker Østlandsk, Oslomål eller Osloensisk.
Oslo-dialekt er nær bokmål og kan kalles «Oslo mål».
(Å si at en fra Oslo snakker bokmål blir feil fordi det ikke går an å snakke et skriftspråk.)
Ord som «Jæ», «hakke», «vikke» «måkke» og «skukke» eller «føggern»
er dialekttegn som adskiller klart fra bokmål.
– Sosiolekter er store forskjeller i talespråket, som ikke skyldes geografi.
– I de fleste nyhetssendinger brukes et normert bokmål eller nynorsk som arbeidsspråk.
Dvs. dialekt med «forfining» der de mest fremtredende dialektordene/formene er erstattet til fordel for «riktig bruk» i skriftsspråket.
– Bokmål en fornorsket dansk. Nynorsk er ett skriftspråk utledet av norske dialekter.
– Skriftspråk har gjort det mulig å akkumulere læring over
generasjoner.
Sterke verb –
og svake verb ser like ut i infinitiv (nåtidsformen).
Forskjellen sees i fortidsformen
ved at svake verb får et tillegg bakerst,
mens sterke verb
er så sterke
at de ikke trenger et slik tillegg.
I stedet får de en avlyd;
en forandring inne i selve ordkjernen.
Eksempler:
flyge – fløg
bite – beit.
finne – fant.
skyte – skjøt
springe – sprang.
Hvis en derimot sier i går springte jeg så er verbet blitt svakt.
Før i tiden, for lenge siden, var det mest sterke verb.
Men så har det blitt stadig flere svake
og i dag er det de svake som dominerer.
Struktur –
Omtrent all tekst har en eller annen struktur.
F.eks. grupperes tegn til ord adskilt med mellomrom.
Ordene danner setninger som skilles punktum, komma eller andre tegn.
Setningene blir til avsnitt
som noen ganger markeres med ekstra linjeskift eller vertikal skille eller ekstra innrykk.
Vektige ord kan ha kursiv.
Overskrifter på egen linje med større og fetere skrift.
Kildehenvisninger kan ha en egen tegnsetting.
– Det er opp til leseren
å tolke den tiltenkte betydningen
ut fra den visuelle presentasjonen.
Derfor er det viktig å følge
allmenne konvensjoner så langt det er mulig.
Eller at meningen kommer fram fra sammenhengen.
– Andre elementer er
fotnoter,
innholdsfortegnelse,
registre,
sidehenvisninger.
– I elektronisk tekst
er det mulig å gi strukturelle enheter en ‹navnelapp›
som beskriver betydningen.
Dermed kan den visuelle presentasjonen
enten bruke generelle konvensjoner
eller spesiell visningsmåter.
Leserens programvare og innstillinger
kan avgjøre hvordan dokumentet skal vises på skjermen.
F.eks. skille mellom mobiltelefon, nettbrett, dataskjerm.
– Tekst er nesten alltid lineær,
ved at hvert ord følges av ett annet fra start til slutt.
– Fotnoter og stikkordsregister og innholdsfortegnelser
kan gjøre at lesingen hopper rundt eller forgreiner seg.
– Hypertekst gir flere mulighet for at slik forgrening eller hopping.
Forgreiningspunktene kalles lenker, pekere eller anker.
Skilletegn: Punktum og komma kan fungere som skilletegn mellom grupper av tall:
Eksempel: Hva betyr 1,234.
Det kan bety 1234 hvor komma skiller skiller mellom grupper av tall.
Det kan også være et desimalkomma, altså et tall litt større enn én.
Eksempel: Hva betyr 1.234. Det kan bety 1234
hvor punktum skiller skiller mellom grupper av tall.
Det kan også være et desimalpunktum, altså et tall litt større enn én.
Det er også eksempler på bruk av apostrof for å skille tallgrupper
f.eks. 1′234 (eller eventuelt 1'234).
Standarden sier at punktum og komma ikke skal brukes som skilletegn mellom grupper av tall.
Istedet kan mellomrom brukes,
f.eks: 1 234 som betyr ett tusen tohundre og trettifire.
Men helst ikke et vanlig mellomrom, men et non-breaking space,
som ikke påvirkes av linjeskift, (html: ).
Desimalmarkører som desimalkomma og desimalpunktum kan være forvirrende.
Europeerne bruker desimalkomma og amerikanerne bruker desimalpunktum.
Derfor er et råd å bruke desimalpunktum når en skriver engelsk
og desimalkomma når en skriver på et europeeisk språk,
(– men med variasjoner).
Flest land bruker komma,
men flere mennesker bruker punktum.
Det finnes også land hvor det er vanlig
å bruke apostrof som desimalmakør (f.eks. Spania).
Tankestreken –
er lengre enn bindestreken og brukes for å skille noe. F.eks:
– markere en pause,
– som erstatning for komma,
– eller til å skille ut en bisetning,
– datointervaller (1993–2002),
– ellipse fra … til (mandag–fredag),
– replikkstrek (– Hold kjeft),
– listetegn (istedet for •),
– kronebeløp (Kr 520,– ).
Tankestreken kalles også en-dash og er like bred som bokstaven N.
Den er ofte tynnere (i høyden) og er horisontal.
Det finnes også en lang tankestrek (—) som kalles em-dash og er like bred som bokstaven M.
Em-dash er lite brukt i Norge.
Hvis man er usikker på tegnsetting; så la være å bruke det. – Å la være å bruke tegn blir sjelden feil, og i mange tilfeller enklere og lettere.
Tegnsetting –
skal gi klarere komminiksjon,
(og ikke uklarere).
– Tegnsetting i skriftspråk er konvensjoner,
som ofte store forlag har standardisert.
– Aristofanes, sjefbibliotekar
i antikkens Alexandria
var den første som lagde
et system hvor skilletegnene
kunne gjøre en jobb for klarere kommunikasjon.
– 1494. Forleggeren Aldo Manuzio i Venezia
fikk på plass et system for tegnsetting
med punktum, komma og kolon
som de viktigste.
Tekst –
er en rekke tegn i en sammenheng, som har en kommunikativ funksjon.
Tekster har ofte et et innhold som kan bety noe og gi mening for mottakeren.
Det tradisjonelle tekstsbegrepet
omfatter skriftlig trykt tekst som danner ord, setninger og bøker.
Skriftlig tekst har mye til felles med annen språk- og tegnbruk.
Teksten er sammensatt av flere tegn som er ‹vevd› sammen
etter et mer eller mindre fast mønster
som danner en større sammenheng, og som danner grunnlag for en mening.
– I et et utvidet tekstbegrep innregnes tale, lyd, film, musikk, bilder, utstillinger, konserter
og i noen tilfeller også klær og arkitektur.
– Tekst kommer fra textum på latin,
som betyr ‹sammenvevd› eller ‹sammenflettet›.
– Tekstil er noe sammenvevd stoff som klær er laget av.
Det er en helhet sammenvevd av mindre biter.
– Sammensatte tekster
er sammensatt av ulike sammenknyttede teksttyper.
F.eks. film som inneholder musikk, tale, skrift i tillegg til bilder.
Det er et produkt sammensatt av ulike teksttyper.
– Sjanger er en norm eller et sett med retningslinjer
for hvordan en tekst skal utformes, og hva den skal inneholde.
Eksempler er: eventyr, fortelling, sanger, rim, regler,
artikler, kåseri, rapport og essay.
Sjangeren ‹personlig brev› er blitt mindre vanlig,
mens sjangeren ‹tekstmelding›
var ukjent for mange før årtusenskiftet.
Sjangeren gir avsenderen retningslinjer
for hvordan en tekst skal utformes,
og den gir mottakeren hint
om hvordan teksten skal leses.
Sjanger kommer fra genre som betyr art eller slekt på fransk.
Sjangeren er en ramme som gir struktur (muligheter og begrensninger) til språkhandlinger.
Språkhandlinger bekrefter sjangeren.
– Nyhetsartikler må inneholde påstander om det som har skjedd.
– Produktanmeldelser må inneholde en vurdering. Osv.
– Tekstkultur er det sosiale livet en tekst inngår i.
Lesende og skrivende mennesker inngår
som en del av et stort tekstfellesskap.
En tekst lever sitt sosiale liv i samspill med andre tekster,
og en tekst blir til i møte med andre tekster.
– Tekstkompetanse betyr at man mestrer
å skape bestemte typer tekster i ulike situasjoner.
– En tekst må ses i sammenheng
med konteksten eller kulturen som den inngår i.
– Noen organisasjoner har en egen tekstkultur
hvor man produserer tekster.
F.eks. møteinnkallinger, beretninger,
regnskap, budsjett og årsmøte.
– Hermeneutikk (tolkningslære)
går ut på å forstå et verk
ved å kjenne til forfatterens erfaringer.
Gjennom å forstå avsenderens kultur
kan teksten mening forståes på en bedre måte.
– Tekster bærer ofte preg av samfunnet de oppstår i, er intertekstuelle.
De inneholder spor og rester av andre tekster.
– Symptomfokusering kan sammenlignes med å være doktor:
Et utslett på huden kan være interessant i seg selv.
Det har et utseende, farge, størrelse, det klør eller svir eller skaller av.
Symptomet kan imidlertid være tegn på noe underliggende årsaker.
Årsaken kan være bakgrunnen for hvordan det oppsto.
Skyldes det noe man har spist eller drukket.
Eller er det kjemikalier, arv, stress,
ubalanse i kroppen eller sykdom.
– Tekster er ytringer
som deltakerne i en viss kultur
gir en spesielt avgrenset status eller verdi,
der det i kulturen er utviklet tekstnormer
som avgjør hvilke ytringer som gis tekstverdi,
og hvordan slike tekster ordnes.
– En tekstnorm er en kulturelt betinget føring
på hvordan en tekst skal skrives i en gitt sammenheng.
Enhver diskurs inneholder derfor et sett med tekstnormer.
F.eks.
forventes det
at en artikkel
er saklig med en åpen argumentasjon
som har en tydelig struktur med korrekt språk.
Tekstnormer danner på denne måten sjangre.
– Tekstverdi er tekstens status
som er den rolle teksten har
i kulturen den er skapt i.
Hva som er en tekst i én kultur,
trenger ikke å regnes som tekst i en annen kultur.
Å ta på seg et palestinaskjerf eller en rød caps
kan i noen situasjoner betraktes som en ytring.
Tekstsøk –
En tekst som bruker
to mellomrom bak punktum
mellom setninger,
er lettere for en maskin å søke i.
Det blir mulig å skille mellom
setningsinitelle versaler
og store bokstaver i Navn
og i forkortelser bl.a.
Setninger blir lettere å separere.
Tommetegnet er et dobbelt primtegn (double prime)
som utseendemessig ligner et skråstilt skrivemaskin-sitattegn ",
(Unicode U+2033).
Det er også vanlig å bruke skrivemaskin-sitattegnet " for å angi tommer.
Transkripsjon –
er overføring av tekst til en ny form,
enten mellom ulike alfabeter,
eller fra muntlig til skriftlig form.
Transkribering er nedtegnelse av lyder,
ved å overføre tale til lydskrift.
– Innen musikk kan en transkribere musikk til noter.
Tåkespråket –
går ut på at betydningen av ord flyter ved at
ord kan defineres tilfeldig
og kan når som helst endres.
Eller at ord får nye meninger.
Eller at ord er uten mening.
Eller med så mange meninger
at de allikevel blir meningsløst.
Nominalismen er teorien som ligger til grunn for tåkespråket.
Versaler –
(kommer fra nylatin og refererer til stor forbokstav i verslinje).
Majuskler (betyr litt større på latin).
Blokkbokstaver.
Store bokstaver.
Uttrykket brukes for å unngå tvetydighet.
Stor bokstav kan i typografien bety «bokstav satt i stor type»,
som refererer til den fysiske størrelsen på en bokstav.