Rettskrivningsordbok

Alfakrøll  –  kalles også «krøllalfa», «snabel-a», «ætt», og «à».

Brukes i epost-adresser for å skille brukernavnet fra maskinnavnet.

Se også:   @   IT-ordbok.html 

A4  –  Et A4 ark er 210 mm × 297 mm.

Eller 297 mm × 210 mm avhengig av fiberretningen.

Diagonalen  =  (√210²  +  297²/25,4)″  =  (sqr( 210²  +  297²)/25,4)″  =  14″.

A3-format er 297 × 420 mm.

A0 er definert til å være nøyaktig 1 m², og ha en form slik at den kan klippes i to like deler. Delene kalles A1 og har samme forhold mellom sidene som A0.

Målene er angitt i millimeter, helt nøyaktig (uten kvadratrøtter og kommatall).

Forholdet mellom høyden og bredden = h/b = √2 = 1,4142…

Se også:  A4  Papir  Standarder 

Adjektiv  –  beskriver et eller flere substantiv.

Ordenstall klassifiseres som adjektiv.

Se også:  Adjektiv  Ordenstall  Substantiv 

Adverb  –  beskriver/modifiserer verb, adjektiv eller andre adverb.

Se også:  Adverb  Enda  Etterhvert  Verb 

Akronym  –  kan leses og uttales som et vanlig ord (f.eks. SAS, NATO, UFO).

– Forkortelser består av kun bokstaver som leses opp hver for seg (f.eks. DSS, NRK, NHO).

Se også:  Akronym  Forkortelser  TLA 

Aksent  –  På norsk er det tre aksent-tegn: Akutt, Gravis og Cirkumfleks.

Se også:  Aksent   ´    ^    `   IT-ordbok.html 

Akutt aksent  –  Accent aigu (fransk).

Eksempler:   ´   á   é   ó.
Aksent markerer hvor trykket skal ligge.
Eksempel på rett bruk er: 
kafé, kafe, kafeen,
idé, ide og ideen.
komité, komite, komiteen.

Det er valgfritt om en vil bruke det ubestemt entall. I de aller fleste tilfeller vil det framgå av konteksten hvor trykket skal ligge. I tillegg er det vanskeligere å skrive, vanskeligere når en skal søke og så vil en ha enklest mulig språk og minst mulig forvirring. I bestemt entall er det opplagt hvor trykket skal ligge så der er det unødvendig.

Tallordet én skrives med akutt aksent, ikke med gravisaksent.
Merk at det er forskjell på apostrof (') og aksent (´).

Skal ikke brukes som  '  (skrivmaskinsapostrof)  eller som  ’  (vanlig apostrof)  eller ‘sitattegn’.

Og apostrof skal heller ikke brukes som aksent. Helt på jordet er derfor f.eks. Cafe'.

Se også:   ´   Aksent   `    '   Café  Rettskrivning  «»  IT-ordbok.html 

Gravisaksent  –  Accent grave.

Eksempler:  `  à   è   ò.

Brukes lite og mest for å markere trykk når norsk mønster ikke følges.

Eksempel 1: «to gebyrer à 52 kroner».

Eksempel 2: «sette en à priori antagelse om målet med evolusjonen».

Skal ikke brukes som  '  (skrivmaskinsapostrof)  eller som  ’  (vanlig apostrof)  eller ‘sitattegn’.

Se også:  `   Aksent   ´    '   Rettskrivning  «» 

Alinea  –  er latin og betyr ny linje, og markerer et hardt linjeskift.
(På engelsk heter det paragraph, som ikke må forveksles med § paragraf på norsk).

Se også:   ¶   Linjeskift   §   Unicode  IT-ordbok.html 

Alfabetet  –  ble utvidet fra 21 til 23 bokstaver med de greske bokstavene Y og Z.

Senere ble det utvidet til 26 ved at J ble spaltet fra I.

Og U og W spaltet fra V.

Æ og Ø har vært brukt siden mellomalderen.
Æ er en ligatur sammensatt av AE.
Tegnet Ø, som en O med en strek gjennom er en sammenskriving av o og e og brukes på norsk, dansk og færøysk.

Tegnet Ö, en o med to prikker over, er restene av en liten gotisk e skrevet over bokstaven. Brukes i svensk, islandsk, finsk, tysk, ungarsk og tyrkisk.

Den norske bokstaven å er importert fra svensk.

1917. Å ble innført og kom sist i alfabetet. Ringen over A-en var opprinnelig en liten a over en stor A.

1938. ‹Å› ble obligatorisk.

Se også:  Alfabetet   C  Esperanto  Glyff  Ligaturer  Minuskel  Rettskrivning  Runer  Samisk  Symmetriske bokstaver  Trykkekunsten  Unicode   Æ    Ø    Å   IT-ordbok.html 

Altfor  –  skrives i ett ord.

F.eks. «Alt for … [Norge]» er utrop.

Se også:  Altfor 

Ampersand  –  er en ligatur for et, som betyr ‹og› på latin.

Se også:  Ampersand  Rettskrivning  Alfabetet  Ligaturer  Matematikkordbok.html 

Antonym  –  har motsatt betydning av et annet ord.

Eksempler:

Liten er antonym til lang.

Kort er antonym til lang.

Død og levende (enten eller).

Opp og ned (gradert langs en skala).

Foreldre og barn (Objektrelasjon).

Lærer og elev (Objektrelasjon).

Antonym er antonym til synonym.

Se også:  Antonym  Idiom  Synonym 

Apokope  –  er når siste bokstaven eller lyden i et ord kuttes.

Tallet «åtte» blir til «ått».

Det kan skje når siste bokstaven kommer i en trykksvak stilling; kanskje i situasjoner der det er mye bråk så er det lettere å oppfatte «ått» istedet for «åtte».

Å kaste opp blir til å kast’ opp

Det samme gjelder for sl-lyden som oslofolk sier «Orslo» blir til «Oslo» når en kommer lenger nordover.

Se også:  Apokope 

Apostrof  –  ligner et hevet komma med form som et lite 9-tall.

Apostrofen brukes som abbreviaturtegn ved bortfall av bokstaver.

Brukes ikke ved flertall på norsk; det heter f.eks. ekko-er   ( – og ikke ekko’er).
Tilsvarende på engelsk heter det many eccos   ( – and not ecco’s).

Apostrof brukes ikke ved genitiv, (med unntak som erstatning for genitivs-s-en).

Skrivemaskinsapostrof  '  (fnutt) kan brukes ved gradminutter og fot.
Eks: Gradminutt, lengdegrad 27° 50' Ø.

Apostrof forveksles ofte feilaktig med akutt-aksent.
Lenker: 🔗sprakradet.no

Se også:  Apostrof   ´   Fot  Fnutt  Garpegenitiv  Genitiv  Gradminutt  Komma  Punktum  Rettskrivning  Sitat  Unicode.

Artikler  –  er ord som f.eks: en, et, det, den.

Se også:  Artikler  Preposisjon  Pronomen 

ASCII  –  American Standard Code for Information Interchange.

Se også:  ASCII  Standarder  IT-ordbok.html 

Asterisk  –  kommer fra latin astrum, som betyr stjerne.

Kan brukes:

    * i punktlister.

    * som henvisningstegn til fotnoter.

    * som gangetegn på kalkulatorer.

    * som stjerne på telefoner.

    * ved søk i databaser som jokertegn (wildcard) for en eller flere ukjente bokstaver. F.eks. kan søk etter asteri* gi treff på både asterisk, asteriks og asterix.

    * i ren-tekst meldinger, f.eks. i epost og diskusjonsgrupper, for å markere *fet skrift*.

Se også:   *   Matematikkordbok.html 

Autister  –  kan ha problemer med å forstå bildespråk.

Se også:  Autister  Idiom    Autisme.html  Biologiordbok.html 

Banneord  –  skal berøre et tabu, eller man skal trampe på noen; det skal svi et sted. Banningen tilpasses også situasjonen man er, i og hvem man er sammen med.

– Banning med religiøse referanser har vært vanligst. Det er ord som f.eks: satan, helvete, faen og jævlig.

– «Nestenbanning» er preget av det religiøse, men er pyntet litt på. F.eks:
    · fy farao, fy fasiken istedenfor fanden;
    · sabeltann isteden for satan;
    · dra til Hellemyr isteden for helvete, osv.

– Mammafornærmelser er en type banneord som går ut på å fornærme motpartens mor. Det har vært kjent fra engelsk («motherfucker») eller spansk («hijo de puta»), og har ikke tidligere vært vanlig i nordiske land. I Norge fornorskes engelske banneord. «Motherfucker» heter på norsk morraknuller eller morrapuler.

– Noen typer banneord henviser til underlivet for å ty til kraftsalver. F.eks. «fuck» kommer fra engelsk er ganske nytt i norsk sammenheng.

– Andre typer henviser til kroppens funksjoner. F.eks. «shit» kommer fra engelsk er ganske nytt i norsk sammenheng.

Se også:  Banneord  Ord  Kristendom.html 

Bevilling og bevilgning  –  er tillatelse (løyve, lisens, konsesjon, tillatelse, dispensasjon, bemyndigelse, begunstigelse) til noe.

Eksempler: statsborgerrettsbevilling, advokatbevilling, hotellbevilling, separasjons- og skilsmissebevilling.

– Bevilgning er tildeling av penger (nynorsk: løyve).

Se også:  Bevilling 

Bildeskrift  –  er grafiske fremstillinger som brukes i skriftlig kommunikasjon, (piktografier).

Se også:  Bildeskrift  Ideogram  Grafisk  Logografi  Piktografi  Symbol 

Bindestrek  –  brukes til å binde-sammen noe.

Eksempler:

    – 1940-tallet,

    – 3 konsonanter (eks. trafikk-kork),

    – bøyde forkortelser (eks. mac-en, mac-er, mac-ene),

    – Datoangivelse (eks. 17. mai-tog),

    – Egennavn (eks. Alta-mann),

    – forkortet førsteledd (eks. E-post),

    – geografiske navn (eks. Nord-Norge),

    – ikke-ord (eks. ikke-røyker),

    – orddeling ved linjeskift.

    – sammensatte uttrykk (eks. tur-retur-billett),

    – siffer (eks. 50-årsdag, A4-format),

    – utelatelser (bestefedre og -mødre)

Se også:  Bindestrek  Forkortelser  Konsonanter  Rettskrivning  «»  Unicode 

Binde-s  –  binder sammen ord.

Eksempler:

    – angrepssjanser,

    – angrepsstil,

    – avgangssted,

    – destinasjonsstedet,

    – identifikasjonssignaler,

    – lønnsslippen,

    – varslingsstasjon,

    – sidevindsstøt.

Se også:  Binde-s   '   Rettskrivning 

Bjørnetjeneste  –  Uttrykket stammer fra en fabel om en bjørn som skal gjøre eieren en tjeneste ved å slå i hjel en flue på ansiktet hans, men ender med å slå i hjel eieren.

Hvis man gjør en bjørnetjeneste, mener en å hjelpe, men egentlig ødelegger man.

– «Bjørneklem» er en veldig god klem, og er noe helt annet.

Se også:  Bjørnetjeneste 

Bok  –  er stabel av papir med trykk på hver side, og heftet sammen langs den ene langsiden.

Se også:   📔   Bokbrenning  📖   📚   Papir  Ordbok.html  Filosofiordbok.html

Boken  –  brukte århundrer på å få et standardisert utseende.

Titler, indekser, innholdsfortegnelser og bruken av fonter og skrifttyper er alle presentasjonstekniske grep for å tolke og navigere i trykt informasjon.

Se også:  📖   📔    📚   Papir    Filosofiordbok.html

Bøker,  –  tavler og kritt er teknologi.

Se også:   📚    📔   📖  Papir  Skrifttype  Ordbok.html 

Bokbrenning  –  Man har rett til å brenne objekter som symboliserer ideer og forhold man ikke liker.

Se også:  Bokbrenning  Bok  Koranbrenning.html  Filosofiordbok.html

Bzzz  –  er humlesum eller biesum.

Se også:  Bzzz  ZZZ  Biologiordbok.html 

C  –  kan på norsk norvagiseres, ved å erstatte den med k eller s, for å gi ordet en norsk form.

Uttale: C foran a og u uttales K.

Foran e og i uttales det s.

Bokstaven c kom med det latinske alfabetet og har en lang tradisjon.

Bokstaven har fulgt med som forkortninger og låneord fra andre språk.

Se også:   C  Alfabetet 

Café  –  er et ord for et utested.

Rundt 1700. Den aller første cafeen var Le Procope i Paris.

Se også: Café   ´   Aksent   '    `  

Cirkumfleks  –  Brukes i norsk språk. Eksempel dyrefôr.

 –  Kan brukes i tekstbaserte medier for å uttrykke matematisk potens.

Eksempel:  a^2  =  a «opphøyd» i andre potens  =  a²  =  a×a  =  a**2.

 –  Innen IT kan tegnet brukes for for å symbolisere kontrolltasten (ctrl) på datatastaturer.

Se også:   ^   Aksent  Matematikkordbok.html  Macordbok.html 

Copyright.

Se også:   ©  

Data  –  er et flertallsord.

«Datum» er ubestemt entall, men det er uvanlig på norsk.

Se også:  Data  Fakta 

Dato  –  regnes som norsk selv om er en latinsk kasusform av datum. 

Se også:  Dato 

Definisjon  –  er ord som symboliserer og avgrenser en mengde.

Se også:  Definisjon  Kommunikasjon  Ord  Standarder  Filosofiordbok.html Filosofiordbok.html  Logikkordbok.html 

Determinativ  –  bestemmer substantivet nærmere.

Se også:  Determinativ 

Dialekter  –  kommuniserer geografisk opphav og gir samtidig kulturelle assosiasjoner.

Eksempel på dialekter er trøndersk, nordnorsk og østlandsk.

Men dette er generelt og upresist fordi en som snakker nordnorsk kan være fra Helgeland som er ganske langt fra Vadsø både i km og i dialekt.

Folk fra Oslo snakker Østlandsk, Oslomål eller Osloensisk.

Oslo-dialekt er nær bokmål og kan kalles «Oslo mål». (Å si at en fra Oslo snakker bokmål blir feil fordi det ikke går an å snakke et skriftspråk.)

Ord som «Jæ», «hakke», «vikke» «måkke» og «skukke» eller «føggern» er dialekttegn som adskiller klart fra bokmål.

Bruken av dialekt viser at språk skaper identitet.

– Sosiolekter er store forskjeller i talespråket, som ikke skyldes geografi.

– I de fleste nyhetssendinger brukes et normert bokmål eller nynorsk som arbeidsspråk. Dvs. dialekt med «forfining» der de mest fremtredende dialektordene/formene er erstattet til fordel for «riktig bruk» i skriftsspråket.

– Bokmål en fornorsket dansk.

– Nynorsk er ett skriftspråk utledet av norske dialekter.

– Dialekter i markedsføring er språkbruk som er attraktiv, som tiltrekker kunder og utløser kjøp:

    · Toten-dialekten blir brukt for å selge landbruksprodukter fra innlandet.

    · Sogne-dialekten blir brukt for å selge Lerums saft og syltetøy.

    · Nord-Norsk-dialekt blir brukt for å selge fiskeprodukter.

    · Sunnmørsdialekten gir assosiasjoner til penger eller investeringer.

    · Østlandsdialekten gir inntrykk av representere noe «nøytralt» og gyldig for hele landet.

Talemål, gjør reklame som man ellers ikke ville stoppe opp ved, avvæpnende, fengende og troverdig. Man får ikke inntrykk av å se og høre en skuespiller, men derimot et helt ekte menneske.

– Dialekt kan være vanskelig å forstå: f.eks. dialekter med innebygget semantikk om opprinnelse, folkelige tradisjoner kan være vanskelig å forstå siden hele semantikken i dialektene er umulig å finne ut av eller formulere f.eks. ved teksting på engelsk.

Hvis for mye av semantikken ligger i bruk av dialekter blir sjansen for å forstå mindre.

– Det er bare en liten, isolert gammedansktalende stamme på indre Oslo vest som ikke forstår andre språk enn sitt eget.

– Bokmålsdialekten er det nesten ingen som snakker, unntatt samene på finnmarksvidda som har lært norsk på skolen.

Se også:  Dialekt  Skriftspråk 

Dobbelkryss  –  har mange navn og anvendelser.

Dobbelkryss består av to vannrette linjer og to skrålinjer.

– Kalles også hash-tagg eller skigard.

– Tegnet brukes generelt som et nummertegn. Eksempel: Sjakkspilleren var #1 på ratinglisten.

– I sjakknotasjon kan det brukes som symbol for sjakkmatt, dersom en mangler dobbelkors (††).

– På telefoner kalles den firkanttast.

– I noen dataspråk brukes det som kommentartegn. (Bl.a. Perl, PHP, Python, Unix-skript.)

– I URLer for addressing innen en side.

– I HTML f.eks. for å angi en heksadesimal fargekode.

– I musikknotasjon brukes et lignende tegn (♯) som består av to loddrette linjer og to skrålinjer.

Tegnet stammer fra pund-tegnet (lb). Som igjen stammet fra romerne, libra (vekt).

Se også:  #  Sjakkordbok.html  Fysikkordbok.html 

Dyslektikere  –  har en svikt i evnen til å gjenkjenne ordbilder.

Se også:  Dyslektikere  Rettskrivning 

Enda  –  er tradisjonelt både tidsadverb og gradsadverb på norsk.

Ennå kan brukes som tidsadverb om nåtidsforhold (i betydningen fremdeles/fortsatt).

Eksempel: «Han hopper ennå enda lenger enn sin 19 år gamle sønn.»

Enda kan brukes som tidsadverb fortidsforhold.

Eksempel: «Bjørn er ikke kommet ennå, enda han lovte å innfinne seg til avtalt tid.»

Ennå er en østlandsk konstruksjon, en slags oversettelse av ennu i riksmål.

Se også:  Enda  Adverb  Etterhvert 

Egennavn  –  skiller seg fra fellesnavn ved at det har en entydig referanse til noe i verden.

Egennavn skrives med stor forbokstav.

F.eks. er Internett navnet på et bestemt verdensomspennende internasjonalt datanett som det bare er ett av i «hele verden».

Norge et egennavn ved at det har en entydig referanse.

– Skoleveien og skoleveien er et eksempel på to ord som kan bety helt forskjellige ting.
Skoleveien er navnet på en bestemt vei.

– Fellesnavn betegner alle medlemmer av en hel klasse av «noe», uten entydig identifisering av hvert enkelt medlem. Fellesnavn skrives med liten forbokstav.

Se også:  Egennavn  Fellesnavn  Internett 

Eponym  –  F.eks. kommer keiser fra Julius Cæsar.

Amerika er et eponym oppkalt etter Amerigo Vespucci.

Sandwitch er oppkalt etter jarlen av Sandwitch, en gammel middelalderby i Kent sør i England.

Se også:  Eponym    USAordbok.html 

Enkle ord  –  har høy billedlighet.

Det betyr at de lett fremkaller et tydelig sanseinntrykk. F.eks. «paraply» og «tannbørste» er høybilledlige ord som viser til konkrete gjenstander som er lett å se for seg. «Metarefleksjon» og «tema» er ord med lav billedlighet.

– Enkle ord har ikke konsonantgrupper.

– Enkle ord er korte.

– Enkle ord er i vanlig bruk.

– Enkle ord ligner på mange andre ord.

Andre egenskaper er ordenes lengde, lydstruktur og kompleksitet.

Se også:  Enkle ord  Ord  Struktur 

Eksonym  –  navneformen som brukes i et annet land.

F.eks. er Deutschland er et endonym som brukes i vedkommende stat.

Eksempel: Allemagne er et eksonyme som brukes på fransk.

Eksempel: Germany er et eksonyme som brukes på engelsk.

Eksempel: Tyskland er et eksonyme som brukes på norsk.

Se også:  Eksonym  Endonym 

Endonym  –  er navneformen som brukes i vedkommende stat.

F.eks. er Deutschland et endonym.

Allemagne, Germany og Tyskland er eksonymer som henholdsvis det franske, engelske og norske navnet på den samme staten.

Se også:  Endonym  Eksonym 

Esperanto så dagens lys i 1887.

Språket har 28 bokstaver basert på det latinske alfabetet:
a b c d e f g h i j k l m n v o p r s t u v,
med tillegg av bokstavene ĉ ĝ ĥ ĵ ŝ ŭ.
Mangler q w x y z æ ø og å.

Hver bokstav representerer en lyd. Det finnes ingen stumme bokstaver. Ord uttales som de skrives.

Se også:  Esperanto  Alfabetet   ^   Samisk  Unicode. 

etc.  –  er forkortelse for latinske ‹et cetera› og betyr det samme som osv.

Se også:  etc  Forkortelser  osv 

ETLA  –  Extended Three Letter Acronym.

Se også:  ETLA 

Euro  –      (Mac: alt-4     HTML: €)

Se også:   €  

Etterhvert  –  betyr: Litt etter litt. Gradvis.

– Som tidsadverbial skrives i ett ord;

Eksempler: Han kom seg etterhvert. Han la seg etterhvert. Det blir bedre etterhvert som tiden går.

– Ved telling skrives det i to ord, f.eks. «etter hvert parti».

Han la seg etter hvert kvinnfolk han fikk øye på.

Det siste er en preposisjon og et relativt pronomen.

Se også:  Etterhvert  Enda  Sammensatte ord  Orddeling  Pronomen 

Fakta  =  korrekte data.

«Fakta» er et flertallsord.

«Faktum» er ubestemt entall.

Kort sagt: Ett faktum, flere fakta.

Se også:  Fakta  Data 

Fellesnavn  –  betegner alle medlemmer av en hel klasse av «noe» uten entydig identifisering av hvert enkelt medlem og skrives med liten forbokstav.

Se også:  Fellesnavn  Egennavn  Internett 

fi  –  er en ligatur av fi.

Se også:  fi  Glyff  Ligatur   ϕ  

Fnutter  –  finnes av to typer;   '  enkelfnutt og  "  dobbelfnutt.

'  Enkeltfnutt kalles også for skrivemaskinsapostrof og fattigmannsapostrof. Kan brukes ved gradminutter, fot, apostrof og siteringstegn, (samt for den deriverte i matematikken).

"  Dobbeltfnutt kalles også for skrivemaskinsiteringstegn.

Kan brukes for å angi sekunder, tommer og som siteringstegn.

– Etter at datamaskinenes inntreden har fnutter gått ut av bruk i trykt tekst på norsk.

Se også:  Fnutt  Apostrof   ´   Fot  Gradminutt  Garpegenitiv  Genitiv  Gradminutt  Komma  Punktum  Sekund  Sitat   ″   Internettordbok.html 

Font  –  og skrifttype er nesten det samme.

Font er skriftens tekniske format, (f.eks. Postscript og OpenType-format).

Skrifttypen (typeface) er skriftens form og kan finnes i forskjellige tekniske formater (fonter).

Ordet font brukes unøyaktig om nesten all typografisk skrift.

Se også:  Font  Boken  Seriffer  Skrifttype  Skriftfamilie  Typografi 

Fordel  –  har samme betydningen som engelske «advantage».

Derfor har det vært vanlig å si f.eks. «veie fordeler og ulemper mot hverandre».

«Bakdel» har samme betydning som «ulempe», men er i praksis mindre utbredt.

Det er fordi er ordet «bakdel» også kan bety noe fysisk (les: rumpe).

Se også:  Fordel 

Forfordele  –  er et ord som lett kan misforstås, og bør derfor ikke brukes.

Se også:  Forfordele 

Forkortelser  –  skal vanligvis skal ha punktum bak.

Forkortelser som uttales som bokstaver skal skrives med store bokstaver: NRK, NHO, AFP.

Forkortesler som uttales som ord skal ha små bokstaver: ufo, hiv, aids, osv.

(Og så finnes det enkelte unntak som f.eks. NATO.)

Det anbefales å bruke punktum bak forkortelser,
– unntatt i forbokstavord (initialord, type NRK)
– og ved forkortelser for mål, vekt, mynt, grunnstoff og Bibelens bøker.

Se også:  Forkortelser  Akronym  Bindestrek  Internett  Kr  PR  pr.  STORE  Tekstsøk 

Fornuft  –  er å tenke logisk.

Å tenke logisk er alltid fornuftig.

Logisk og fornuftig er kontekstuelt ekvivalente.

Se også:  Fornuft    Filosofiordbok.html 

Fot  =  1′  =  feet  =  1 ft  =  0,3048 meter  =  30,48 cm.

Fot-tegnet er et enkelt skråstilt primtegn ′.   (Unicode U+2032). Samme tegn brukes for gradminutter og den deriverte i matematikken.
I praksis kan også apostroftegnet ' brukes.

Se også:   🦶   Apostrof  °   Gradminutt  Primtegn  Rettskrivning  Unicode Matematikkordbok.html  Fysikkordbok.html 

Fotball  –  Man kan skåre ved å hedde ballen i mål.

Etterpå kan man feire på pøbb, og da er det fint om de har god sørvis.

Se også:  Fotball 

Fremmedord  –  kan får en til å virke smartere.

F.eks. zenit, avantgarden, decennier, osv.

– Men det finnes gode alternativer som f.eks: toppen, meningseliten og tiår.

Eller engelske ord som f.eks: collusion, amendment, twin towers, osv.
– Gode norske alternativer kan være: sammensvergelser, grunnlovstillegg og tvillingtårnene.

Se også:  Fremmedord  pr. 

fvt.  –  før vår (vanlig) tidsregning, (dvs. før år 1.)

Se også:  fvt  Verdenshistorie.html 

Garpegenitiv  –  Eksempler: «Steve sin Macintosh»,

«Bill sin Windows» og «Windowsen hans Bill».
Kan brukes ved levende vesen, først og fremst mennesker.
Derfor er «Macintosh sin undergang» en dårlig formulering.
Det skal hete «undergangen til Windows».

Se også:  Garpegenitiv  Apostrof  Genitiv  Rettskrivning

Genitiv  –  Eiendomsapostrofen brukes ikke i genitivsformer på norsk.

Eksempel: Martins Macintosh   ( – ikke Martin’s Macintosh). Dersom en har bruk for å skille ut genitivs-s-en kan eiendomsapostrof brukes, men det greieste er å omskrive med garpegenitiv.
Eksempel: Det heter NSFs   ( – og ikke NSF’s eller NSF's og slett ikke med aksent-tegn NSF´s eller NSF`s).
Vekslingen mellom store og små bokstaver er tilstrekkelig for å skille ut genitivs-s-en.
Genitivsapostrofen erstatter genitivs-s-en når ordet slutter på s, x, z. Eks. MOSX' bruksmuligheter, Nils' Macintosh (som leses Nilses Macintosh).

Se også:  Genitiv  Apostrof  Garpegenitiv  Rettskrivning 

Glyff  –  (glyph) er tegnens og bokstavenes fysiske utseende.

F.eks. kan bokstaven A være fet eller kursiv, men er fremdeles en A, selv om glyffen er ulik.
– Liten a er på den annen side et separat tegn med egen glyff-representasjon.
– Ligaturer er også egne tegn, selv om de består av to tegn f.eks. fi.
– æ er en ae-ligatur,  men ikke på samme måten som fi. En forskjell er at æ ikke kan dekomponeres.
–En samling glyffer kalles en font.

Se også:  Glyff  Alfabetet  Skrift  Kursiv  Ligatur  fi  Rettskrivning  Skrifttype  Unicode

Grad  – 1 breddegrad  =  1°  =  60′  =  60 nm.

Se også:  °   Apostrof  Fot  Gradminutt  Unicode  Fysikkordbok.html

Gradminutt  =  1′ =  (1/60)° =  (π/10800) rad.

Minutt-tegnet er et enkelt skråstilt primtegn ′.  
I praksis kan også skrivemaskinsapostrof  '  benyttes.

Se også:  Gradminutt  Apostrof  Fnutt  Fot  °    ′   Unicode  Fysikkordbok.html 

Grafisk  –  henviser til at noe er tegnet eller er et skriftbilde eller trykk.

Se også:  Grafiske symbol  Ideogram  Logografi  Piktografi  Symbol 

Grafiske symbol  –  er et skriftbilde som symboliserer noe.

Se også:  Grafiske symbol  Grafisk  Ideogram  Logografi  Piktografi  Symbol 

han-symbol.

Se også:   ♂    ♀  

hun-symbol.

Se også:   ♀    ♂  

hellip  –  (horizontal ellipsis)  er et utelatingstegn som kan brukes istedet for tre punktumer ...

Mellomrommet mellom prikkene i ellipsetegnet skal være større enn tre punktumer etterhverandre.

Ellipsetegnet kan markere at noe er tatt ut av en setning, eller at setningen ikke er fullført.

Ellipsetegnet kan brukes i kombinasjon med hakeparenteser […] for å markere utelatelser.

HTML: …   Mac: Alt.   Win: AltGr (eller Alt0133.)

Se også:   …   Hakeparentes  Sitatteknikk  Unicode   ⋮   Matematikkordbok.html 

Hjertet  –  består av to pumper som arbeider parallelt.

Se også:  ♡    Biologiordbok.html 

HTML  –  Hyper Text Markup Language.

Se også:  HTML    Internettordbok.html 

[Hakeparentes]  –  er skarpe klammer.

Brukes bla. i sitatteknikk.

Hakeparenteser med ellipse-tegn […] kan brukes ved utelatelser i sitater.

For lange utelatelser kan tankestreker [– – –] brukes.

Hakeparenteser settes også rundt innskudd [korreksjon, kommentarer] i sitatet som forfatteren selv gjør.

I programmering brukes den ofte ifb. med array.

<Vinkelparantes> brukes bla. til HTML-tagger.

Se også:   []   Sitatteknikk  …  Kildehenvisninger   {}   sic  Ibid  Rettskrivning  Sitattegn.

Håndskrift  –  stimulerer nervebanene slik at man husker bedre og får mer øvelse i skriving og finmotorisk trening av fingrene.

Skriv f.eks. med blå penn på linjeark.

Det hjelper med å strukturere tankene og organisere hjernen.

Se også:  Håndskrift  Tall  Versaler 

Homografe tegn  –  er tegn som ligner hverandre rent visuelt.

Se også:  Homografe 

Ibid.  –  Ibidem (latin) betyr på samme sted, i samme skrift, på samme side.

Brukes ved kildehenvisninger når ved flere henvisninger etter hverandre til samme verk og side.

Op.cit. (opere citato) betyr i det siterte/omtalte/nevnte verk, kan brukes ved henvisning til en annen side i samme verk for å slippe å gjenta full tittel på verket.

Eks: Op.cit: 12 betyr i det nevnte verk side 12.

Se også:  Ibid  Kildehenvisninger  sic  Sitatteknikk  Sitattegn.

Ideogram  –  er abstrakt piktografi.

Ideogram er skrifttegn for et begrep, uten at de nødvendigvis er billedlike.

F.eks. er kinesiske skrifttegn ideogrammer.

Se også:   Ideogram  Grafisk  Logografi  Piktografi  Symbol 

Idiomer  –  er flerordige metaforiske uttrykk,
som ikke kan utledes direkte av de enkelte ordene i uttrykket.

Eksempler:

«Bank i bordet!»

«Du store alpakka.»

«Grønn av misunnelse.»

«Lese mellom linjene.»

«Mellom barken og veden.»

«Vi er i samme båt.»

«Å bøye seg i støvet.»

«Å ta av seg hatten for…»

«Å være lett som en fjær.»

«Å gå bort» kan bety «å dø», men kan også bety den konkrete handlingen å gå bort fra der en er.

Betydningen kan ikke utledes direkte fra ordene.

Kroppslige idiomer knytter seg til kroppen. F.eks:

«Blod på tann.»

«Hjertet i halsen.»

«Ha bein i nesen.»

«Ha is i magen.»

«Holde hodet kaldt.»

«Ha en skarp tunge.»

«Henge med hodet.»

«Ikke legge fingrene imellom.»

«Sette foten ned.»

«Ta bladet fra munnen.»

«Ta seg selv i nakken.»

«Ta seg vann over hodet.»

«Å gå rundt grøten.»

Kulturelle idiomer. Det kreves bakgrunnskunnskaper til historie eller kultur. F.eks:

«Å hoppe etter Wirkola» krever kjennskap til skihelten Bjørn Wirkola.

Se også:  Idiom  Antonym  Autister  Synonym 

Interjeksjon  –  Ordet kommer fra latin;  inter (imellom)  jeksjon (kaste).

Altså noe som kastes imellom setninger.

Interjeksjoner er som regel onomatopoetikon: å, au, fy.

Hallo, Hurra, Alle svarord og banning er interjeksjoner.

En typisk interjeksjon er hæ, ofte med ! eller ?. Altså hæ! eller hæ? eller begge deler hæ!?

Det siste er både utrop og spørsmål.

Se også:   Interjeksjon  ‽  Onomatopoetikon 

Internett  –  er navnet på et bestemt verdensomspennende internasjonalt datanett som det bare er ett av i «hele verden».

Internett, med stor forbokstav og to t-er, er et fornorsket egennavn.

– Hvis internett skrives med liten forbokstav betegner det en mediekanal, kommunikasjonsform eller teknisk funksjon i sin alminnelighet, på linje med fjernsyn, radio, presse osv. Da vises det til funksjonen nettet har som kommunikasjons- og mediekanal og selve innholdsformidlingen;   – og ikke et bestemt datanett.

Se også:   Internett  Egennavn  Fellesnavn  Forkortelser  Internettordbok.html 

Interrobang  –  er et tegn som kombinerer !?.

Interro kommer fra latinsk interrogate. Retorisk spørsmål.

Bang er typografi-slang for utropstegn.

1962. Oppfunnet av av den amerikanske reklamemannen Martin Speckter.

Se også:    ‽   Interjeksjon  Typografi 

IQ  –  Intelligens er et biologisk og statistisk begrep.

Se også:   IQ  Biologiordbok.html  Filosofiordbok.html 

ISBN  –  International standard book number.

ISSN (International standard serial number).

Se også:   ISBN  Standarder    Utgi.html 

ISO  –  International Standardization Organization.

Se også:   ISO  Standarder  Ordbok.html 

istand  –  eller i stand.

– Sykkelen ble satt istand, etter at den hadde vært i ustand.

– Maten ble gjort istand.

– Fienden satte istand den ødelagte stillingen.

– Platon var i stand til å se skyggene.

– Javascript er i stand til å behandle tall som bokstaver.

– Politikeren fikk i stand et møte.

– Avtalen kom i stand.

– Fienden var i stand til å angripe.

– Sykkelen var satt i stand til langtur.

– Sykkelen var i god stand.

– Politikerene sto på stand.

– Fuglehunden fikk stand.

– Soldaten var i krigsdyktig stand.

– Fienden var ute av stand til å angripe.

– Saken ble avvist pga. manglende standing (i USA).

Se også:  istand 

it  –  skrives med små bokstaver.

Det samme med tv og pc fordi forkortelsene er så innarbeidet i språket at store bokstaver blir forstyrrende.

Ellers skal forkortelser skrives med store bokstaver.

Unntatt hvis de uttales som ord. Nato. Nav.

Se også:  it  Navn    IT-ordbok.html 

Kaos  –  Uorden er et benektende synonym for kaos. Entropi.

Se også:  Kaos  Fysikkordbok.html  Matematikkordbok.html  Filosofiordbok.html 

Kapitél  –  er store bokstaver i liten høyde. De er versaler i minuskelhøyde.

Kapitélene er laget for å stå sammen med minuskeltekst.

F.eks. akronymer og initialord, som AIDS, USA, HTML, ol. Da går de mer i ett med teksten omkring og virker ikke forstyrrende.

(Kapitélene bør ikke brukes i titler og overskrifter.)

I profesjonell typografi brukes skriftsnitt spesiallaget for kapitél-skrift.

Se også:   Kapitél  Minuskler  Versaler  STORE  Tekstsøk  Typografi 

Kanon  –  kan være noe en skyter med. I slike tilfelle ligger trykket på o-en.

– I kulturell betydning er det er latin for en liste over viktige verk som som fungerer som godt, fint og tydelig forbilde som alle bør kjenne til. Da ligger trykket på a-en.

– Ordet er en homograf, dvs. et ord som skrives likt, men med ulik uttale.

Se også:   Kanon 

Kildehenvisninger  –  kan gis i fotnoter eller som parenteser i den løpende teksten.

Litteraturlisten inneholder:
Forfatterens etternavn og fornavn og utgivelsesårstallet: «Bok/artikkel-tittel»; Utgiversted og forlag. Tidsskrifttittel; årgang; heftenummer, sidetall.

Ibid. kan brukes ved kildehenvisninger ved flere henvisninger etter hverandre til samme verk og side.

Se også:  Kildehenvisninger  Ibid  Rettskrivning  sic  Sitatteknikk  Sitattegn.

Klokkeslett  –  på norsk bruker NS-ISO 8601, som tilsvarer ISO 8601.

Svenskene bruker EU-standard, som er basert på ISO 8601.

Se også:  Klokkeslett  Standarder 

Kodespråk  –  bruker to kodenøkler, som hører sammen matematisk.

Den ene brukes til koding og den andre til dekoding.

Se også:  Kodespråk  Røverspråk  Speilskrift 

Komma  –  brukes for å gjøre teksten lettere å lese og forstå innholdet.

Se også:  Komma  Apostrof  Punktum  Rettskrivning  Sitat  Tankestrek  Matematikkordbok.html 

Kommunikasjon  –  består av en sender og en mottaker.

            Hva som er en rimelig tolkning
            av det som står i teksten.
Sender >--------------------------------------> Mottaker
            Hva som faktisk står i teksten.

Se også:  Kommunikasjon  Bildeskrift  Definisjon  Mening  Morse  Rettskrivning  Skriving  Standarder  Filosofiordbok.html 

Konjunksjon  –  binder sammen to og to ord av samme ordklasse eller to helsetninger.

Sideordnende konjunksjoner binder sammen like ledd: og, eller, men.

Se også:   ⋀  Logikk  Utsagnslogikk  Logikkordbok.html  Matematikkordbok.html 

Konsonanter  –  skiller menneskelig språk fra pattedyrs kommunikasjon, som nesten bare består av vokaler, slik som grynt, ul og skrik.

Konsonanter krever hørsel som følsom for frekvenser i området 3,5 til 5 kHz.

Dette frekvensområdet brukes for konsonant-lyder som k, tss, th.

Se også:  Konsonanter  Bindestrek 

Konvensjoner  –  er vilkårlige regler basert på hva en gruppe menneskers er blitt enige om.

Tegnsetting i skriftspråk er konvensjoner, som store forlag har standardisert.

Tilsvarende er notasjonsreglene i matematikken valgt vilkårlig og blitt konvensjoner.

Se også:  Konvensjon  Matematikk  Onomatopoetikon  Rettskrivning  Struktur  Tegnsetting  Matematikkordbok.html 

Kr  –  er kronetegn.

Forkortelser skal vanligvis ha punktum bak, men det er tre unntak; lengde, vekt og kroner.

Se også:   Kr  Forkortelser 

Kreolsk  –  er Pidgin som er blitt morsmål.

Se også:  Kreolsk  Pidgin 

{Krøllparantes}  –  en del av parantes-familien og omtales også som klammeparantes og sløyfeparantes.

Se også:   {}    []  

Kursiv  –  (italic) er skråstilt tekst.

Kursiv er en egen skriftform.

Se også:  Kursiv  Glyff  Skriftfamilie  Skrifttype  STORE  Utheving  Utropstegn 

Lateral  –  betyr «side».

Eksempler:

– Unilateral betyr ensidig. F.eks. at et land foretar ensidige handlinger uten å samarbeide med andre.

– Bilateral betyr tosidig.

– Multilateral betyr flersidig. F.eks. at flere land arbeider sammen i internasjonale organisasjoner, som f.eks. FN, WTO, OSSE.

Se også:  Lateral  OSSE 

Lensmann  –  er en lettere antikvert tittel som har vært i de siste 900 år.

Den kommer trolig til å forsvinne til fordel for den kjønnsnøytrale politiavdelingsleder.  [Politidirektoratet].

2019. Stortingets vedtak om å innføre kjønnsnøytrale yrkestitler i alle statlige virksomheter.

Se også:  Lensmann 

Lesing  =  avkoding × forståelse.

Hvis en av faktorene er null, blir også resultatet null.

Avkoding handler om å avkode grafemer, som danner morfemer, som danner semantikk og forståelse for meningsinnholdet.

Alfabetlesing er lesing av bokstaver, ord og setninger i et alfabetisk skriftspråk.

Piktografi-lesing er å avkode det visuelle uttrykket og forstå meningsinnholdet.

Se også:  Lesing  Ideogram  Grafisk  Logografi  Piktografi  Semantikk  Skriving  Symbol  Tegn 

Liberalisme  –  kommer fra liber som betyr ‹fri› på latin.

Det amerikanske ordet for liberalist er ‹classical liberal› eller ‹conservative liberal›.

Se også:  Liberalisme  Liberalisme.html  Politikkordbok.html  Filosofiordbok.html  USAordbok.html 

Ligaturer  –  er tegn som er satt sammen av flere tegn.

Eksempler er fi, hvor hensikten er penere ordbilde og bedre lesbarhet, ved at krumningen over f-en forlenges slik at enden faller sammen med prikken over i-en. I middelalderen kan hensikten ha vært å spare plass og dyrt pergament.
fl er et annet eksempel.

Ligaturer er egne tegn, selv om de består av to tegn f.eks. fi.

Æ er en ligatur sammensatt av AE, men ikke på samme måten som fi. En forskjell er at Æ ikke kan dekomponeres.

      Andre eksempler: 

      ae-ligatur  =  æ  

      oe-ligatur  =  œ.  

      @  kan sees på som en ligatur av ad.  

      &  er en ligatur for et.  

      !  er en ligatur for io.

Se også:  Ligatur  Alfabetet  @  fi  &  Glyff  Rettskrivning  Unicode   !   IT-ordbok.html 

Linjeskift  –  line break.

Se også:   ⏎   Alinea 

Logikk  –  er en metode for å generere sanne utsagn fra andre utsagn.

Se også:  Logikk  Definisjon  Matematikk  Vitenskap  Filosofiordbok.html  Logikkordbok.html 

Logografi  –  er varemerke med en spesiell grafisk utforming.

Se også:  Logografi  Ideogram  Grafisk  Piktografi  Symbol  Tegn 

Majuskel  –  betyr litt større på latin.

Se også:  Majuskel  Minuskel  Versaler 

Matematikk  –  er uavhengig av virkeligheten.

Se også:  Matematikk  Definisjon  Konvensjon  Logikk  Teori  Matematikkordbok.html 

Mellomrom  –  kan markeres med:  ␣.

Se også:   ␣   Alfabetet  Tekstsøk  Unicode 

Mening  –  er forholdet til konteksten.

Se også:  Mening  Kommunikasjon  Nominaldefinisjon  Ord  Tåkespråket  Filosofi.html  Filosofiordbok.html 

Mindfulness  –  og meditasjon kan være trening i bevisst og oppmerksom tilstedeværelse.

Se også:  Mindfulness  Til stede  Filosofiordbok.html 

Minuskel  –  er liten bokstav. Gemen (kommer fra lavtysk, allmenn).

Uttrykket brukes for å unngå tvetydighet. Små bokstaver kan i typografien bety «bokstav satt i liten type», som refererer til den fysiske størrelsen på en bokstav.

Minusklene har utviklet seg fra bokstavenes majuskelformer.

Se også:  Minuskel  Alfabetet  Kapitel  Majuskel  Tekstsøk  Typografi  Rettskrivning  Unicode  Versaler 

Morse  –  er koding av bokstaver og tall som korte og lange signaler.

Det ble mulig å utveksle informasjon over lange avstander, f.eks. via telegraf.

Telegraf er fjernskrift over elektrisk linje.

Morsealfabetet:  a (.-)  b (-...)  c (-.-.)  d (-..)  e (.)  f (..-.)  g (--.)  h (....)  i (..)  j (.---)  k (-.-)  l (.-..)  m (--)  n (-.)  o (---)  p (.--.)  q (--.-)  r (.-.)  s (...)  t (-)  u (..-)  v (...-)  w (.--)  x (-..-)  y (-.--)  z (--..)  æ (.-.-)  ø (---.)  å (.--.-) 
1 (.----)  2 (..---)  3 (...--)  4 (....-)  5 (.....)  6 (-....)  7 (--...)  8 (---..)  9 (----.)  0 (-----)  . (.-.-.-)  , (--..--)  ? (..--..)  - (-....-)  = (-...-)  / (-..-.)  : (---···).

Morsealfabetet bruker kortere kode for de vanligste bokstavene.

En prikk varer en tidsenhet. En strek varer tre tidsenheter. Opphold mellom prikker og streker i morsetegn varer en tidsenhet. Opphold mellom bokstaver er tre tidsenheter. Opphold mellom ord er sju tidsenheter.

Morse kan sendes ved hjelp av lyd, lys og flagg.

Hastigheten regnes som bokstaver per minutt eller «ord per minutt». Hvis det tar ett minutt å sende standardordet PARIS er morsehastigheten ett ord pr. minutt. 20 bokstaver pr. minutt tilsvarer da omtrent fire ord i minuttet. Speed 6 tilsvarer 30 bokstaver i minuttet.

I 1838 ble morse utviklet av Samuel Finley Breese Morse (27.04.1791–02.04.1872), som var kunstprofessor og fascinert av elektromagnetisme.

I 1844 sendte Morse den første telegrafiske beskjed.

I 1851 ble morsealfabetet standardisert. Telegrafen førte til mer effektiv handelsvirksomhet og økonomisk vekst.

Se også:  Morse  @  Alfabetet  SOS  Standarder  Ordbok.html  Skipsordbok.html  Verdenshistorie.html

Mål, målsetting, formål  –  har i mange tilfeller sammenfallende betydning.

Alle kan bety mål eller plan.

– Mål er et endepunkt som en strever med å komme til.

– Formål fremhever hensikten eller meningen med målet. (Hva er formålet med å nå målet?)

– Målsetting legger mer vekt på arbeidet med å sette mål.

– (Målsetting f.eks. er også en fagterm i arkitektfaget som betyr å sette mål på en tegning.)

Se også:  Mål  Filosofiordbok.html 

Navn  –  kan med fordel skrives med Stor førstebokstav og resten små bokstaver.

Først en versal, så minuskler.
F.eks. Iphone, ikke iPhone. Evry, ikke EVRY. Epublish, ikke ePublish. Netcom, ikke NetCom. Nextgentel, ikke NextGenTel. Volvo, ikke VOLVO. Ikea, ikke IKEA. Osv.

Se også:  Navn  it  pc  tv 

Negasjon.  –   ~   og  !   kan brukes som negasjoner.

Se også:   ¬   Logikk  ~   !   Logikkordbok.html  Matematikkordbok.html 

Neger  –  betyr svart.

Se også:  Neger 

Nominaldefinisjon  –  er at ord har flere og vage betydninger.

Se også:  Nominaldefinisjon  Tåkespråket  Filosofiordbok.html

Norrønt  –  er et språk som ikke forandrer seg.

Grunnen er at ingen bruker det.

Se også:  Norrønt 

Nynorsk  –  er standardisert norsk, som er tuftet på norske dialekter, som stammer fra mellomnorsk, som stammer fra gammelnorsk eller norrønt.

Bokmål stammer fra dansk. Bokmål er fornorsket dansk.

Se også:  Nynorsk 

Også  –  er bindeord.

Det finnes også i to ord; og så, som betyr i tillegg til.

Se også:  Også 

Onomatopoetikon  –  er lydmalende ord.

Slik som f.eks. svisj, gulp, kræsj og dyrelyder som vov-vov, nøff-nøff, ol.

Allikevel er det konvensjoner i språkene; f.eks. sier man gakk-gakk på norsk, kvack-kvack på svensk, rap-rap på dansk, coin-coin på fransk og quack-quack på engelsk. Men det er en ikonisk likhet.

Interjeksjoner er som regel onomatopoetikon: å, au, fy.

Se også:  Onomatopoetikon  Interjeksjon  Konvensjon  Tekst 

OpenType  –  er et plattformuavhengig font-format,

basert på Unicode-spesifikasjonene utviklet av Adobe og Microsoft.

Fonten består av én fil som kan inneholde fontspesifikasjoner i både TrueType- og Postscript Type 1-format.

Ulempen er at en fil er lettere å piratkopiere. Utvidet tegnsett medfører masse ekstraarbeid som bare noen få vil betale for.

Se også:  OpenType  Alfabetet  Skrift  Glyff  Ligaturer  Unicode

Ord  –  finnes det mange av.

Antall ord i en tekst kan være antall forekomster av noe med mellomrom foran og etter som gir teksten en viss lengde.

Se også:  Ord  Banneord  Enkle ord  Definisjon  Kommunikasjon  Mening  Orddeling  Ordenstall  Tallord 

Orddeling  –  ord del ing kan og så bru kes for å ko de spr åket sl ik at ing en and re for står hva man si er.

Se også:  Orddeling  Rettskrivning  Binde-s  Bindestrek  Sammensatte ord  Særskriving  Tankestrek  Unicode 

Ordklasser  –  kan defineres ut fra betydning (semantikk), bøyning (morfologi) eller funksjon i setning.

Norsk grammatikk har følgende ordklasser:

Substantiv. Adjektiv. Pronomen. Determinativ. Verb. Adverb. Preposisjon. Konjunksjon. Subjunksjon. Interjeksjon.

Se også:  Ordklasser  Adverb  Rettskrivning  Substantiv  Adjektiv  Pronomen  Determinativ  Verb  Preposisjon  Subjunksjon  Substantiv 

Ordenstall  –  forteller hvilken plass noe har i en rekkefølge.

F.eks. første, andre, tredje, osv.

Når ordenstall skrives med tall settes punktum etter tallet.

F.eks. 1. 2. 3. osv.

Eller 1ste, 2dre, 3dje, osv.

Ordenstall oppfører seg som adjektiv, og kassifiseres derfor som adjektiv.

Se også:  Ordenstall  Adjektiv  Ordenstall  Ord  Tallord 

OSSE  –  Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.

Se også:  OSSE 

osv.  –  er forkortelse for ‹og så videre›.

Se også:  osv  etc  Forkortelser 

Oversetting  –  fra ett språk til et annet kan gå ut på å bytte ut et ord med det samme ordet på det andre språket.

Men riktig så enkelt er det ikke.

Språklige ytringer kan være flertydige, med flere lag av nyanser.

I tillegg er aldri ett språk et eksakt speilbilde av det andre;
rene en-til-en-relasjoner mellom språk er det få av.

Dette skaper rom for oversetterens egne tolkninger og løsningsvarianter.

Se også:  Oversetting  Translitterasjon  Transkripsjon 

Ovenfor  –  brukes om noe som er høyere opp enn noe annet.

Se også:  Ovenfor  Overfor  Skrivefeil 

Overfor  –  brukes om ting som er stilt rett mot hverandre.

Også i overført betydning:

«Vi står overfor et problem.»

«Norge feiget ut overfor Kina.»

Se også:  Overfor  Ovenfor  Skrivefeil 

Papir  –  lagres best mørkt, kjølig, tørt, lufttett eller i ren uforurenset luft.

Lys virker nedbrytende på organiske materialer. Lysenergi absorberes og medfører fotokjemiske reaksjoner.
Høyfrekvent lys som UV er mest skadelig.
IR er minst skadelig, men kan medføre oppvarming.

Lagring i lufttette plastlommer kan medføre kondens ved temperatursvingninger, slik at papiret brytes ned og skriften kleber til plasten.
pH i plasten kan føre til gulning.
Plast er derfor uegnet til langtidslagring.

Fotomateriale bør håndteres med tøyhansker og lagres enkeltvis i syrefrie papirkonvolutter.

For film og dias skal det brukes mapper av kjemisk nøytral plast (polyetylen/polyester).

– Permanent papir har god holdbarhet ved langtidslagring og oppfyller kravene i den internasjonale standarden ISO 9706, og er merket med det matematiske uendelighetssymbolet inne i en ring.
Permanent papir kalles også aldringsbestandig, arkivholdbart, lagringsbestandig, arkivbestandig, mm.

Svanemerke viser at det fyller bestemte miljøkrav.

Papir kommer mange kvaliteter:

Format f.eks: A4, A3.

Gramvekt er vekt pr. kvadratmeter f.eks: 100g/m².

Papiroverflate f.eks: Ubestrøket, matt.

Bestrøket papir er belagt med et lag (hovedsakelig leire, kritt og bindemidler) for å forbedre overflatens egenskaper ved skriving og trykking.

Tykkelse f.eks: 106µm.

Bulk. Densitet. Tetthet er kompakthet, måles i tykkelse/gram.

Densiteten angis som vekt/tykkelse.

ISO-lyshet. Brightness. Måles i % med reflektans av blått lys med bølgelengde 457 nm.

CIE-hvithet måles med spektrofotometer, f.eks: 93%.

Aldringsbestandighet er papirets evne til å opprettholde egenskaper ihht. ISO-standard 9706 (holdbarhet).

Standard ISO 11798 (lysekthet, holdbarhet ved skriving, trykking og kopiering).

Dimensjons-stabilitet er følsomhet for påvirkning av fukt, varme og kulde.
Curl er tendens til at papiret ruller seg sammen.

Papirglans er lysrefleksjon.

Papir ble oppfunnet i Kina for over to tusen år siden.

Se også:  Papir  A4   📔   📖   📚   ISO  Standarder    IT-ordbok.html  Filosofiordbok.html  Ordbok.html  Kina.html 

Paragraf  –  på norsk, heter «section» på engelsk.

Engelske paragraph  (¶)   må ikke forveksles med § paragraf på norsk.

Mac: shift-apostrof eller alt-6    HTML: &sect;    Unicode: U+00A7. 

Se også:   §    ¶   IT-ordbok.html

phi   =  det gylne snitt  =  (1  +  √5 ) / 2  =  1,61803…

Se også:   ϕ   fi  Matematikk.html 

Per  –  er et vanlig mannsnavn som uttales som det står; med ‹lukket› e.

Se også:  Per  per 

per  –  er kommet til norsk fra latin, i likhet med svært mange andre fremmed- og lånord.

Det er ikke punktum bak per.

Per bør brukes i latinske vendinger, som per capita.

Per ser pussig ut på grunn av det vanlige mannsnavnet; og spesielt om det står først i setningen.

Uttales «pærr».

Det er også rart fordi uttalen «pærr» er mot alle regler for samsvar mellom skrift og tale.

En ‹e› foran enkelt ‹r› uttales enten som lang ‹e› eller lang ‹æ› (ser, hver).

Kort Æ-lyd er det bare i ord som skrives med dobbelt ‹r› (merr).

I bokmålsrettskrivningen er det valgfritt om en vil bruke per eller pr. Men en bør velge en av variantene konsekvent.

Pr. er forkortelsen for per.

Se også:  per  Fremmedord  pr  Per 

pr.  –  er forkortelsen for per, med punktum bak.

Pr. er den mest brukte betegnelsen for på norsk.

I de senere år er per blitt mer brukt pga. påvirkning fra engelsk.

Samt påvirkning av tekstbehandlingsprogrammer, som automatisk løser opp mange forkortelser.

Uttales «pærr».

Pr. er mer i samsvar med uttalen. (Lang ‹r› og kort ‹e› eller ‹æ›.)

Eksempler:

Pr. 01.01.2016.

En appelsin pr. dag.

Det kan også omskrives med en appelsin «daglig» eller «hver dag».

Kassabeholdning pr. dd.

Pr. hode. Pr. telefon.

I bokmål er det valgfritt om en vil bruke per eller pr. Men en bør velge en av variantene konsekvent.

Se også:  pr  Forkortelser  per  PR 

PR  –  er forkortelsen for Public Relations, som i daglig bruk på norsk kan oversettes med reklame.

Se også:  PR  Forkortelser  pr. 

Pidgin

Se også:  Pidgin  Kreolsk 

Piktografi  –  er bildeskrift.

Se også:  Piktografi  Bildeskrift  Ideogram  Grafisk  Lesing  Logografi  Symbol  Tegn 

Piler:    → ↗ ↑ ↖ ← ↙ ↓ ↘ ↔ ↕ ↺ ↻.

Se også:  Piler 

Politikk  –  Ordet stammer opprinnelig fra det greske ordet polis, som betyr bystat.

Se også:  Politikk    Politikkordbok.html  Filosofiordbok.html 

Primtegn  –  Enkeltprimtegn er et enkelt skråstilt primtegn  ′.

Det brukes for fot, gradminutt og bueminutt.

I matematikken brukes det for den deriverte.

– Dobbelprimtegn er et dobbelt skråstilt primtegn  ″. Det brukes for tommer, gradsekunder og buesekunder.

I praksis kan også skrivemaskinsapostrof  '  og skrivemaskinsiteringstegn  "  benyttes.

Se også:   ′    🦶   Gradminutt  Tomme  Matematikkordbok.html 

Pronomen  –  Pronomen betyr «i stedet for substantiv» eller «i stedet for navn».

– Personlig pronomen:

1ste person entall: jeg, meg.
2dre person entall: du, deg.
3dje person entall: den, det, han, hun, henne.

1ste person flertall: vi oss.
2dre person flertall: dere.
3dje person flertall: de dem.

– Eiendomspronomen er ord som
   min, din, hans, hennes, sin, vår, deres
   og forteller om hvem som eier noe.

– Refleksive pronomen: seg, meg, oss, deg, dere.

– Relativt pronomen: som.

– Resiprokt pronomen: hverandre.

– Påpekende pronomen: den, det, de, denne, dette, disse.

– Ubestemt pronomen: man, en, noen, ingen, hver, all, enhver, en eller annen, andre.

– Spørrepronomen: hva, hvem, hvilken, hva for en, hvilket.

Se også:  Pronomen  Artikler  Etterhvert  Ordklasser  Preposisjon  Substantiv 

Preposisjon  –  er ord som f.eks: i, på, bak, med, til.

Preposisjon forteller hvor verbet/substantivet befinner seg ift. et annet verb/substantiv i både tid og rom.

Se også:  Preposisjon  Artikler  Pronomen  Substantiv  Verb 

Prosa  –  kommer fra latin og betyr likefram naturlig språk i ubundet stil.

I praksis er det noveller og romaner, – men også nyttårstaler, eventyr, dramaer, TV-nyheter, essay, osv.

– Lyrikk er poesi og dikt; som består av korte tekst-linjer med mye mening og ofte med en musikalitet, rytme, rim, symboler, sammenligninger og metaforer.

– Prosalyrikk er dikt av fortellende karakter.

– Fiktionsprosa er oppdiktede prosatekster, slik som f.eks. romaner og noveller, eventyr, sagn, myter og drama.

– Sakprosa tar for seg faktiske forhold; og formidler, orienterer, skildrer, rapporterer eller hevder visse standpunkt. Eksempler er artikler, bruksanvisninger, foredrag og rapporter. Lovsamlinger og rutetabeller faller også inn under saksprosa. Det kreves at opplysningene er pålitelige på en mest mulig objektiv måte.
Sakprosaen benytter ofte retoriske og fortellertekniske virkemiddel fra skjønnlitteraturen. Biografiske og historiske verk kan være både skjønnlitteratur og sakprosa. Essay og kåseri grenser til både skjønnlitteratur og sakprosa.

– Skjønnlitteratur er romaner, noveller, essay og biografier. De kan også formidle kunnskap og innsikt slik som sakprosa. En skjønnlitterær tekst kan skildre oppdiktetde hendinger som om de var reelle, mens sakprosa bare kan skildre reelle hendelser.

Se også:  Prosa 

Punktlister  –  ved opplistinger. Tankestrek kan brukes istedenfor bullet •, f.eks. slik:

– Punkt 1.

– Punkt 2.

– Punkt 3.

    ·  underpunkt 3.1.

    ·  underpunkt 3.2.

    ·  underpunkt 3.3.

Hvis punktene utgjør hele setninger skal det være stor forbokstav først og punktum bak, ellers ikke.

Se også:  Punktlister  Tankestrek 

.   Punktum.

Dersom en setning avsluttes med en parentes skal punktum være etter parentesen.

Eksempel 1:  Xxx (yyy og zzz).

Eksempel 2:  Xxx, (yyy og zzz).

Det gjelder også dersom parentesen avsluttes med en forkortning (f.eks.).

Dersom en hel setning er i parentes, skal punktum være på innsiden.

Eksempel:  (Xxx, yyy og zzz.)

Eksempel:  Xxx. (Yyy og zzz.) 

Se også:  Punktum  Apostrof  Komma  Rettskrivning   ;   Sitat  Tankestrek.

-rd  –  faller bort i mange dialekter:

Eksempler:

Bord. Jord. Hard.

Moteksempler i endel importord: Ford. Mord. Uttales med en tydelig d.

Personnavn: Den som bærer navnet bestemmer hvordan uttalen skal være: F.eks. navnet Bård så bestemmer personen om d-en skal uttales.

Se også:  -rd 

Realdefinisjon  –  avgrenser et begrep,

ved å angi bestemte nødvendige egenskaper som identifiserer begrepet.

Se også:  Realdefinisjon  Filosofiordbok.html 

Rettskrivning  –  (ortografi) er normer i et skriftspråk, inkludert tegnsetting.

Rettskrivning og godt språk kan skape tillit og forenkle kommunikasjonen.

– Dyslektikere kan gjøre samme skrivefeil som personer som har lite skrivetrening, lite utdanning eller lav intelligens.

Se også:  Rettskrivning  Alfabetet  Ampersand   ´   Aksent   '    *    Binde-s  Bindestrek   ^   Dyslektikere  Esperanto  fi  Fot  Garpegenitiv   `   Glyff  Garpegenitiv  Genitiv  °   Gradminutt  IQ  Komma  Kommunikasjon  Konvensjon  Kildehenvisninger  Ligaturer  Minuskel  OpenType  Orddeling  Punktum  Romertall  Sammensatte ord  Semantikk  «»  Sitatteknikk  Skrift  Særskriving  Tankestrek  Tegnsetting   ~    ″   Unicode   !   IT-ordbok.html 

Romertall  –   I   II   III   IV   V   VI   VII  VIII  IX  X  XIV  XXII  L  C  CD  D  M 

Et mindre tall foran et større betyr at det skal subtraheres fra det tallet som kommer etter.

Se også:  Romertall  Alfabetet  Matematikkordbok.html 

Runealfabetet:

ᚠ  ᚡ  ᚢ  ᚣ  ᚤ  ᚥ  ᚦ  ᚧ  ᚨ  ᚩ  ᚪ  ᚫ  ᚬ  ᚭ  ᚮ  ᚯ  ᚱ  ᚲ  ᚳ  ᚴ  ᚵ  ᚶ  ᚷ  ᚸ  ᚹ  ᚺ  ᚻ  ᚼ  ᚽ  ᚾ  ᚿ  ᛀ  ᛁ  ᛂ  ᛃ  ᛄ  ᛅ  ᛆ  ᛇ  ᛈ  ᛉ  ᛊ  ᛋ  ᛌ  ᛍ  ᛎ  ᛏ  ᛐ  ᛑ  ᛒ  ᛓ  ᛔ  ᛕ  ᛖ  ᛗ  ᛘ  ᛙ  ᛚ  ᛛ  ᛜ  ᛝ  ᛞ  ᛟ  ᛠ  ᛡ  ᛢ  ᛣ  ᛤ  ᛥ  ᛦ  ᛧ  ᛨ  ᛩ  ᛪ  ᛫  ᛬  ᛭  ᛮ  ᛯ  ᛰ.

Se også:  Runer  Alfabetet  Unicode 

Røverspråk  –  Kodenøkkelen for røverspråket er å legge bokstaven o til konsonantene og så gjenta konsonanten.

F.eks. bokstaven b kodes som bob. d kodes som dod. Osv.

Se også:  Røverspråk  Kodespråk  Speilskrift 

Samisk alfabet:

a á b c č d đ e f g h i j k l m n ŋ o p r s š t ŧ u v z ž.

A Á B C Č D Đ E F G H I J K L M N Ŋ O P R S Š T Ŧ U V Z Ž.

Konsonantene b, d, f, g, h, j, k, l, m, n, p, r, s, t, v uttales som på norsk. h uttales som h, (og er ikke stum).

c uttales som ts. For eksempel kan ‹vits› på norsk skrives og uttales som ‹vic›.

z uttales som ds på norsk.

Det nordsamiske alfabetet har syv bokstaver som ikke finnes i det norske alfabetet:
á, č, đ, ŋ, š, ŧ, ž, Á, Č, Đ, Ŋ, Š, Ŧ, Ž.

č uttales som tsj på norsk.

đ og ŋ uttales som engesk th-. For eksempel kunne ‹this thing› på engelsk kunne blitt skrevet som ‹đis ŧiŋ›.

š uttales som sj på norsk.

ž uttales som dsj på norsk.

Nordsamisk har ortofon rettskrivning, som betyr at det er samsvar mellom uttale og skrift.

Ved å lese opp bokstavene slik de står blir uttalen forståeleg samisk.

Se også:  Samisk alfabet  Esperanto  Alfabetet  Unicode    Samer.html 

Sammensatte ord  –  skal skrives sammensatt, ikke særskrevet eller delt i flere deler.

Eksempel: Jernbanetrafikk. Barnevern. (Ikke jernbane trafikk og barne vern.)

Andre ord skal skrives hver for seg. «Til stede», «etter hvert», «i dag» (og «i morgen»), «om bord», «for øvrig», «i hvert fall» og «vær så god».

Se også:  Sammensatte ord  Etterhvert  Orddeling  Rettskrivning  Særskriving  Sitat 

Sekund  =  s  =  1″  =  1/3600 time.

Sekundtegnet ″ er et dobbelt primtegn (double prime),
Det er det samme som tommetegnet ″.

Av utseende ligner et skråstilt skrivemaskin-sitattegn ".
Det er imidlertid vanlig å bruke skrivemaskin-sitattegn for å angi sekunder.

Se også:  Sekund  Fnutt  Fysikkordbok.html

Semantikk  –  er forholdet mellom en tekst og dens mening.

Se også:  Semantikk  Rettskrivning  Filosofiordbok.html 

Semikolon  –  Semikolon brukes i to tilfeller:

1. Semikolon mellom to hovedsetninger, der den andre utfyller eller på annen måte henger sammen med den første.

2. Semikolon mellom leddene i en oppramsing.

Se også:   ;   Komma  Punktum 

Semiotikk  –  (tegnvitenskap) viser hvordan mennesker skaper kultur og omformer og overskrider sine naturgitte forutsetninger.

– Semiotikk handler om hvordan tanker, meninger, følelser og naturlige forutsetninger omformes til forståelige språklige tegn i en meningsfull og organisert sammenheng.

– Semiotikk handler også om hvordan kulturelle fenomener tilgjengeliggjør virkeligheten i kulturelle situasjoner. Altså hvordan uttrykk kan tolkes og gjøres tilgjengelig som en representasjon for virkeligheten.

Semiotikken spør om hvordan ting virker.

Se også:  Semiotikk  Lesing  Ideogram  Grafisk  Piktografi  Semantikk  Skriving  Symbol  Tegn 

Seriffer  –  er de tynne tverrstrekene som avslutter stammene til bokstavene i en del skrifttyper.

Seriffer var opprinnelig er ment for å øke lesbarheten, men har vist seg å ha motsatt virkning.

Se også:  Seriffer  Font  Skrifttype 

sic  –  (latin) betyr slik står det faktisk, eller slik står det virkelig.

Se også:  sic  Kildehenvisninger  Sitatteknikk  Sitattegn.

Sitattegn  –  anførselstegn, hermetegn, (gåseøyne), quotation marks.
På norsk brukes doble vinkler «guillemot» som siteringstegn i trykt tekst.
Ved sitat-i-sitat kan ‘opphøyde komma’ brukes. Det første tegnet ligner et hevet omvendt komma med form som et lite 6-tall, og tegnet som avslutter sitatet er en apostrof som ligner et hevet komma med form som et lite 9-tall.
(Istedet for ‘opphøyde komma’ kan ‹små vinkler› brukes.)
Ved sitat-i-sitat-i-sitat kan “angloamerikansk anførselstegn” brukes.
Eksempel: «Dette yttersitatet har et ‘midtsitat med “innersitat” ’ ».
Legg merke til symmetrien; de fungerer som parenteser.
–   Replikkstrek, sitatstrek (tankestrek) kan brukes som erstatning for sitattegn når det er lite som siteres.

Sitattegn	Navn	Mac	Win	Html	Unicode
«	guillemot	shift-alt-v	alt+0171	«
»	guillemot	shift-alt-b	alt+0187	»
‘	left single qm	alt-n	alt+0145	‘ ‘	U+2018
’	apostrof	alt-m	alt+0146	’ ’	U+2019
“	Left double quotation mark	shift-alt-n	alt+0147	“ “	U+201C
”	Right double quotation mark	shift-alt-m	alt+0148	” ”	U+201D
–	Tankestrek	alt-bindestrek	alt+0150	– –
‹	single left-pointing angle quotation	alt-v	alt+2039	‹ ‹ (‹)	U+2039
›	single right-pointing angle quotation	alt-b	alt+203A	› › (›)	U+203A
"	Skrivemaskinsiteringstegn (dobbelfnutt)	shift-2	shift-2	"   "   "
'	apostrof (fnutt)	'	'	'	U+0027
‚	komma	,	,	, ‚ ‚	U+201A
„	dobbelkomma	shift-alt-,		„   „   „	U+201E
‛	Single high-reversed-9 qm			‛	U+201B
‟	Double high-reversed-9 qm			‟	U+201F

Skrivemaskin-siteringstegnet "gåseøyne" og   'apostrof' skal ikke brukes som sitat i trykt tekst. Ute av bruk er også „tysk anførselstegn” og ”svensk anførselstegn”.
Tegnene i de nederste radene er grået ut fordi de ikke er i bruk som siteringstegn i trykt norsk tekst.
Lenker:   typografi.org    htmlhelp.com.

Se også:  Sitat   ´   Apostrof  Ibid  Fnutt  Komma  Punktum  Rettskrivning  Sitatteknikk  sic  Tankestrek 

Sitatteknikk  –  Sitater skal gjengis ordrett selv om det er feilskrivninger/trykkfeil i originalen.

– Dersom den siterte teksten inneholder feilskrivninger kan en markere det med et utropstegn [!] eller [sic!] i hakeparentes for å vise at en er korrekt og nøyaktig i sin sitering og har sett feilen i originalen.

– Utelatelser fra sitater kan vises med tre prikker i klammeparentes. Eks. «Historikere […] krangler alltid.»

– Hvis en bytter ut den store bokstaven i begynnelsen av setningen i originalen med en liten, slik: «[d]et er ofte vanskelig å avgjøre om man skal referere eller sitere.»

– et al. (latin: et alii, med flere).

Se også:  Sitatteknikk  …  Kildehenvisninger  sic  Ibid  Rettskrivning  Sitattegn  Utropstegn 

Skrift (font)  –  er en samling glyffer.

Tidligere ble fonter laget med punktgrafikk. Da måtte det være en font for hver størrelse. Plassen var avhengig av font-størrelsen.

Idag lages fonter vha. Bezier-kurver. Bezier har mye til felles med splines som tegner kurver og gir glatte og pene overganger ved å dele opp en kurve stykkevis i polynomer (eks. ax² + bx + c  =  0).

Truetype er et fontbeskrivelsesspråk laget av bla. av Microsoft. Bra når en skal se fonten på skjermen. Bruker tre punkter (andregrads polynom).

Postscript er et fontbeskrivelsesspråk laget av Adobe. Fungerer best når fonten skal forstørres på et ark. Bruker fire punkter (tredjegradspolynom).

Times er en vanlig skrift.

Courier er en ikke-proporsjonal skrift.

Se også:  Skrift  Alfabetet  Glyff  Ligaturer  OpenType  Rettskrivning  Unicode.

Skriftfamilie  –  er en enhetlig stilmessig grunnmønster av et sett bokstaver, tall og tegn i flere varianter og skriftsorter.

De fleste skriftfamilier består av rett og kursiv og varierende skriftsorter (normal, mager, halvfet, smal halvfet, bred halvfet, fet og kombinasjoner).

Eksempler: Garamond, Baskerville, Bodoni, Gill, Helvetica, Memphis.

Se også:  Skriftfamilie  Font  Kursiv  Skrifttype 

Skrifttype  –  er en samling glyffer.

Kalles også skriftfamilie, skiftsnitt, typesnitt (typeface). (Også skriftfont, fonttype, fontsnitt er brukt.)

Skrifttypen er skriftens form og kan finnes i forskjellige tekniske formater (fonter).

Proporsjonale skrifttyper har ulik bredde, (f.eks. i og m). Verdana er designet for optimal leselighet i skjermmedier.

Antikva er skrifttyper med seriffer og ulik bredde.

Grotesk (sans serif) er skrifttyper uten seriffer.

Skrivemaskinskrifter (monospace) er skrifttyper med lik bredde, kan være en praktisk f.eks. i tekstbaserte tabeller. (Courier er mest kjent.)

Skrifttypens stil kan være en måte å utheve teksten på. F.eks. kursiv (italic) heller mot høyre.

Skrifttypens vekt kan være en annen måte å utheve teksten på. F.eks. fet (bold), som ikke er en skrifttypen-versjon, men tyngden av den.

Se også:  Skrifttype  Font  Glyff  Kursiv  Skriftfamilie  Utheving 

Skrivefeil  –  er vanlige i norsk språk. Eksempler på ord som ofte skrives feil er:

Dessverre. Fascinerende. Fellesskap. Formuesskatt. Fylt. Hovedsakelig. I gang. I stedet. Interessant. Om lag. Privilegert. På egen hånd. Rettssak. Satsing. Seremoni. Terrasse. Til slutt. Til stede. Tillegg. Uttrykk. Verst.

Ovenfor/Overfor. Ennå/Enda. Da/når. De/dem.

Se også:  Skrivefeil  Ovenfor  Overfor  Skriving 

Skriving  –  handler om å lage en tekst som formidler noe meningsfylt slik at mottakeren kan forstå innholdet.

Det er en sosial prosess der hensikten er å formidle tanker, følelser, meninger eller kunnskap.

Se også:  Skriving  Bildeskrift  Ideogram  Grafisk  Kommunikasjon  Lesing  Logografi  Mening  Piktografi  Semantikk  Symbol  Tegn 

Skriftspråk  –  kan kun skrives og leses, ikke snakkes eller synges.

Straks det leses høyt blir det tillagt intonasjon og dialektale nyanser, og vips  – er det ikke lenger et skriftspråk, men et bok-preget talemål.

Det er ingen som snakker nynorsk, og det er ingen som snakker bokmål.

Verken folk fra Bærum eller Alta snakker bokmål, men dialektene kan være ganske lik skriftspråket i ord og vendinger. F.eks. er det stor forskjell på å si «jei» og å lese «jeg».

– Dialekter er f.eks. trøndersk, nordnorsk og østlandsk. Men dette er generelt og upresist fordi en som snakker nordnorsk kan være fra Helgeland som er ganske langt fra Vardø både i km og i dialekt.

Folk fra Oslo snakker Østlandsk, Oslomål eller Osloensisk.

Oslo-dialekt er nær bokmål og kan kalles «Oslo mål». (Å si at en fra Oslo snakker bokmål blir feil fordi det ikke går an å snakke et skriftspråk.)

Ord som «Jæ», «hakke», «vikke» «måkke» og «skukke» eller «føggern» er dialekttegn som adskiller klart fra bokmål.

– Sosiolekter er store forskjeller i talespråket, som ikke skyldes geografi.

– I de fleste nyhetssendinger brukes et normert bokmål eller nynorsk som arbeidsspråk. Dvs. dialekt med «forfining» der de mest fremtredende dialektordene/formene er erstattet til fordel for «riktig bruk» i skriftsspråket.

– Bokmål en fornorsket dansk. Nynorsk er ett skriftspråk utledet av norske dialekter.

– Skriftspråk har gjort det mulig å akkumulere læring over generasjoner.

Se også:  Skriftspråk  Dialekt 

SOS  –  Nødsignal. Save our Ship.   ...---...    ☞ Morse.

Sendes sammenhengende (ikke som tre distinkte bokstaver).

Se også:  SOS  Morse  Skipsordbok.html 

Speilskrift  –  skrives fra høyre mot venstre på en slik måte at det kan leses i et speil ved siden av skriften.

Det er en måte skjule hva en skriver.

F.eks. hvis notatene inneholder tanker som herskerne ikke liker.

Se også:  Speilskrift  Kodespråk  Røverspråk 

Språket  –  har mange muligheter, men er i en stor grad reproduksjon av kjente setninger.

Det meste som blir sagt er ikke originalt.

Se også:  Språket  Symbol  Grafisk  Ideogram  Logografi  Piktografi  Tegn 

Språkrådet  –  lytter til langsiktige språkendringer hos majoriteten av befolkningen og endrer reglene i takt med språkvanene.   🔗sprakradet.no

Se også:  Språkrådet 

Språkvettregler:

Første regel er: «Det er ingen skam å sette punktum».

Har man flere ting på hjertet, så si en ting om gangen.
Gjerne med et punktum mellom hvert budskap.

Se også:  Språkvettregler  Tegnsetting  Konvensjon  Rettskrivning 

Sterke verb  –  og svake verb ser like ut i infinitiv (nåtidsformen).

Forskjellen sees i fortidsformen ved at svake verb får et tillegg bakerst, mens sterke verb er så sterke at de ikke trenger et slik tillegg.
I stedet får de en avlyd; en forandring inne i selve ordkjernen.

Eksempler:

flyge – fløg

bite – beit.

finne – fant.

skyte – skjøt

springe – sprang.

Hvis en derimot sier i går springte jeg så er verbet blitt svakt.

Før i tiden, for lenge siden, var det mest sterke verb.

Men så har det blitt stadig flere svake og i dag er det de svake som dominerer.

Se også:  Sterke og  svake  verb 

STORE BOKSTAVER  –  i sammenhengede setninger er vanskelig å lese.

– For å markere eller utheve noe er fet skrift bedre.

Fet skrift ødelegger ikke leseflyten og det gir et inntrykk av en skribent som tenker seg om.

– Understreking kan brukes for utskrift på papir.

Se også:  STORE  Forkortelser  Kapitél  Utheving  Versaler 

Standarder  –  er retningslinjer for utforming av produkter og tjenester.

Eksempler: A4-ark. Morse.

Se også:  Standarder  A4  ASCII  ©  ISBN  ISO  Klokkeslett  Morse  Papir  Matematikkordbok.html  Ordbok.html  IT-ordbok.html 

Struktur  –  Omtrent all tekst har en eller annen struktur.

F.eks. grupperes tegn til ord adskilt med mellomrom.

Ordene danner setninger som skilles punktum, komma eller andre tegn.

Setningene blir til avsnitt som noen ganger markeres med ekstra linjeskift eller vertikal skille eller ekstra innrykk.

Vektige ord kan ha kursiv.

Overskrifter på egen linje med større og fetere skrift.

Kildehenvisninger kan ha en egen tegnsetting.

– Det er opp til leseren å tolke den tiltenkte betydningen ut fra den visuelle presentasjonen.

Derfor er det viktig å følge allmenne konvensjoner så langt det er mulig. Eller at meningen kommer fram fra sammenhengen. 

– Andre elementer er fotnoter, innholdsfortegnelse, registre, sidehenvisninger.

– I elektronisk tekst er det mulig å gi strukturelle enheter en ‹navnelapp› som beskriver betydningen.

Dermed kan den visuelle presentasjonen enten bruke generelle konvensjoner eller spesiell visningsmåter. Leserens programvare og innstillinger kan avgjøre hvordan dokumentet skal vises på skjermen. F.eks. skille mellom mobiltelefon, nettbrett, dataskjerm.

– Tekst er nesten alltid lineær, ved at hvert ord følges av ett annet fra start til slutt.

– Fotnoter og stikkordsregister og innholdsfortegnelser kan gjøre at lesingen hopper rundt eller forgreiner seg.

– Hypertekst gir flere mulighet for at slik forgrening eller hopping.

Forgreiningspunktene kalles lenker, pekere eller anker.

Se også:  Struktur  Enkle ord  Konvensjon  Ord  Tegnsetting  HTML.html 

Studium  –  er noe man studerer på et universitet.

En studie er en vitenskapelig avhandling.

Se også:  Studium 

Subjunksjon  –  innleder bisetninger.

Se også:  Subjunksjon  Ordklasser 

Substantiv  –  er navn på noe eller noen.

Egennavn er navn på personer, steder, byer eller land.
Skrives med stor forbokstav. (Eksempler: Nils. Alta. Norge.)

Fellesnavn kan bøyes i entall og flertall.

Entall

Flertall

Ubestemt

Bestemt

Ubestemt

Bestemt

en stol

stolen

stoler

stolene

en hest

hesten

hester

hestene

ei vogn

vogna

vogner

vognene

et lass

lasset

(flere) lass

lassene

Foran fellesnavn kan det skrives artikler; en (hankjønn), ei (hunkjønn) eller et (intetkjønn).

Se også:  Substantiv  Adjektiv  Ordklasser  Pronomen  Preposisjon 

Subtekst  –  Vanlig tekst_subtekst.

Subtall: ₀ ₁ ₂ ₃ ₄ ₅ ₆ ₇ ₈ ₉ ₊.

Eksempler:

O₂ CO₂ H₂O.

Se også:  Subtekst  Supertekst    Matematikk.html 

Superskrift  –  Vanligtekst^superskrift.

Se også:  Superskrift  Subtekst    Matematikk.html 

Svake verb  –  og sterke verb ser like ut i infinitiv (nåtidsformen).

Forskjellen sees en i fortidsformen ved at svake verb får et tillegg bakerst.

F.eks. Å leve – levde. Da er det kommet inn en de og da er det svakt.

Andre eksempler:

reise – reiste.

ro – rodde.

De er så uselvstendige at de må få en språklig krykke i fortid; d-en og t-en.

Før i tiden, for lenge siden, var det mest sterke verb.

Nå for tiden, er det mest svake verb.

De svake har kommet i flertall og således blitt sterke fordi flokken demmes er så stor.

Se også:  Svake og  sterke  verb 

Symboler  –  er noe abstrakt som har en annen mening enn det som møter øynene.

Symboler kan bare forståes ift. en kontekst.

Se også:  Symbol  Grafisk  Ideogram  Logografi  Piktografi  Tegn 

Symmetriske bokstaver  –  A, H, I, M, O, T, U, V, W, X, Y, Å.

Se også:  Symmetriske bokstaver  Alfabetet 

Synonym  –  er ord som betyr dss. et annet ord.

Betydningen er imidlertid sjelden helt lik; det kan være nyanseforskjeller.

Eksempler:

Fort – rask – hurtig.

Hus – bygning.

Boks – eske.

Kjekt – gøy – morsomt.

Synonym er det motsatte av antonym.

Synonym er antonym til antonym.

Se også:  Synonym  Antonym  Idiom 

Særskriving  –  sær skriv ing kan og så bru kes for å ko de spr åket sl ik at ing en and re for står hva en si er.

Se også:  Særskriving  Orddeling  Rettskrivning  Sammensatte ord  Sitat 

Talespråket  –  forfaller.

F.eks: Sjole. Sjøkken, Sjino. Detderreder. Lissom.

Se også:  Talespråket 

Tall  –  er symbol for størrelse.

Skilletegn: Punktum og komma kan fungere som skilletegn mellom grupper av tall:

Eksempel: Hva betyr 1,234. Det kan bety 1234 hvor komma skiller skiller mellom grupper av tall. Det kan også være et desimalkomma, altså et tall litt større enn én.

Eksempel: Hva betyr 1.234. Det kan bety 1234 hvor punktum skiller skiller mellom grupper av tall. Det kan også være et desimalpunktum, altså et tall litt større enn én.

Det er også eksempler på bruk av apostrof for å skille tallgrupper f.eks. 1′234 (eller eventuelt 1'234).

Standarden sier at punktum og komma ikke skal brukes som skilletegn mellom grupper av tall. Istedet kan mellomrom brukes, f.eks: 1 234 som betyr ett tusen tohundre og trettifire.
Men helst ikke et vanlig mellomrom, men et non-breaking space, som ikke påvirkes av linjeskift, (html: &nbsp;).

Desimalmarkører som desimalkomma og desimalpunktum kan være forvirrende.

Europeerne bruker desimalkomma og amerikanerne bruker desimalpunktum.

Derfor er et råd å bruke desimalpunktum når en skriver engelsk og desimalkomma når en skriver på et europeeisk språk, (– men med variasjoner).

Flest land bruker komma, men flere mennesker bruker punktum.
Det finnes også land hvor det er vanlig å bruke apostrof som desimalmakør (f.eks. Spania).

Se også:  Tall  Håndskrift  Matematikkordbok.html 

Tankestreken  –  er lengre enn bindestreken og brukes for å skille noe. F.eks:

– markere en pause,
– som erstatning for komma,
– eller til å skille ut en bisetning,
– datointervaller (1993–2002),
– ellipse fra … til (mandag–fredag),
– replikkstrek (– Hold kjeft),
– listetegn (istedet for •),
– kronebeløp (Kr 520,– ).
Tankestreken kalles også en-dash og er like bred som bokstaven N. Den er ofte tynnere (i høyden) og er horisontal.
Det finnes også en lang tankestrek (—) som kalles em-dash og er like bred som bokstaven M. Em-dash er lite brukt i Norge.

Lenker:   sprakradet.no  huftis.org.

Se også:   –   Apostrof  …  Komma  Opplisting  Punktum  Rettskrivning  Sitat 

Tallord  –  er ord for tall.

F.eks. en, to, tre.

Se også:  Tallord  Ord  Ordenstall  Matematikkordbok.html 

Tanks  –  er en stridsvogn på norsk. På engelsk er tank en lukket beholder som f.eks. kan inneholde væske, gass eller pulver.

Flere tanks er flertallsformen og betyr flere stridsvogner, både på engelsk og norsk.

I bestemt flertallsform blir det tanksene.

Se også:  Tanks 

Tegn  –  er summen av form og mening.

– Språklig tegn er en link mellom et konsept og et lydmønster. (Det er ikke er linken mellom en fysisk ting og en tekst.)

– Lydmønsteret er hørerens inntrykk av en lyd som oppfattes via sansene.

– Piktografier gir en mer direkte linje til forståelsen av innholdet.

– Tegn referer i hovedsak til andre tegn og til konteksten.

Se også:  Tegn  Grafisk  Ideogram  Logografi  Piktografi  Symbol 

Tegnsetting  –  skal gi klarere komminiksjon, (og ikke uklarere).

– Tegnsetting i skriftspråk er konvensjoner, som ofte store forlag har standardisert.

– Aristofanes, sjefbibliotekar i antikkens Alexandria var den første som lagde et system hvor skilletegnene kunne gjøre en jobb for klarere kommunikasjon.

– 1494. Forleggeren Aldo Manuzio i Venezia fikk på plass et system for tegnsetting med punktum, komma og kolon som de viktigste.

Se også:  Tegnsetting  Konvensjon  Rettskrivning  Språkvettregler  Struktur 

Tekst  –  er en rekke tegn i en sammenheng, som har en kommunikativ funksjon.

Tekster har ofte et et innhold som kan bety noe og gi mening for mottakeren.

Det tradisjonelle tekstsbegrepet omfatter skriftlig trykt tekst som danner ord, setninger og bøker.

Skriftlig tekst har mye til felles med annen språk- og tegnbruk.

Teksten er sammensatt av flere tegn som er ‹vevd› sammen etter et mer eller mindre fast mønster som danner en større sammenheng, og som danner grunnlag for en mening.

– I et et utvidet tekstbegrep innregnes tale, lyd, film, musikk, bilder, utstillinger, konserter og i noen tilfeller også klær og arkitektur.

– Tekst kommer fra textum på latin, som betyr ‹sammenvevd› eller ‹sammenflettet›.

– Tekstil er noe sammenvevd stoff som klær er laget av. Det er en helhet sammenvevd av mindre biter.

– Sammensatte tekster er sammensatt av ulike sammenknyttede teksttyper. F.eks. film som inneholder musikk, tale, skrift i tillegg til bilder. Det er et produkt sammensatt av ulike teksttyper.

– Sjanger er en norm eller et sett med retningslinjer for hvordan en tekst skal utformes, og hva den skal inneholde. Eksempler er: eventyr, fortelling, sanger, rim, regler, artikler, kåseri, rapport og essay.
Sjangeren ‹personlig brev› er blitt mindre vanlig, mens sjangeren ‹tekstmelding› var ukjent for mange før årtusenskiftet.

Sjangeren gir avsenderen retningslinjer for hvordan en tekst skal utformes, og den gir mottakeren hint om hvordan teksten skal leses.

Sjanger kommer fra genre som betyr art eller slekt på fransk.

Sjangeren er en ramme som gir struktur (muligheter og begrensninger) til språkhandlinger. Språkhandlinger bekrefter sjangeren.

– Nyhetsartikler må inneholde påstander om det som har skjedd.
– Produktanmeldelser må inneholde en vurdering. Osv.

– Tekstkultur er det sosiale livet en tekst inngår i. Lesende og skrivende mennesker inngår som en del av et stort tekstfellesskap. En tekst lever sitt sosiale liv i samspill med andre tekster, og en tekst blir til i møte med andre tekster.

– Tekstkompetanse betyr at man mestrer å skape bestemte typer tekster i ulike situasjoner.

– En tekst må ses i sammenheng med konteksten eller kulturen som den inngår i.

– Noen organisasjoner har en egen tekstkultur hvor man produserer tekster. F.eks. møteinnkallinger, beretninger, regnskap, budsjett og årsmøte.

– Hermeneutikk (tolkningslære) går ut på å forstå et verk ved å kjenne til forfatterens erfaringer.
Gjennom å forstå avsenderens kultur kan teksten mening forståes på en bedre måte.

– Tekster bærer ofte preg av samfunnet de oppstår i, er intertekstuelle. De inneholder spor og rester av andre tekster.

– Symptomfokusering kan sammenlignes med å være doktor: Et utslett på huden kan være interessant i seg selv. Det har et utseende, farge, størrelse, det klør eller svir eller skaller av.
Symptomet kan imidlertid være tegn på noe underliggende årsaker. Årsaken kan være bakgrunnen for hvordan det oppsto. Skyldes det noe man har spist eller drukket. Eller er det kjemikalier, arv, stress, ubalanse i kroppen eller sykdom.

– Tekster er ytringer som deltakerne i en viss kultur gir en spesielt avgrenset status eller verdi, der det i kulturen er utviklet tekstnormer som avgjør hvilke ytringer som gis tekstverdi, og hvordan slike tekster ordnes.

– En tekstnorm er en kulturelt betinget føring på hvordan en tekst skal skrives i en gitt sammenheng. Enhver diskurs inneholder derfor et sett med tekstnormer.

F.eks. forventes det at en artikkel er saklig med en åpen argumentasjon som har en tydelig struktur med korrekt språk. Tekstnormer danner på denne måten sjangre.

– Tekstverdi er tekstens status som er den rolle teksten har i kulturen den er skapt i.

Hva som er en tekst i én kultur, trenger ikke å regnes som tekst i en annen kultur.

Å ta på seg et palestinaskjerf eller en rød caps kan i noen situasjoner betraktes som en ytring.

Se også:  Tekst  Kommunikasjon  Definisjon  Mening  Definisjon  Kommunikasjon  Onomatopoetikon  Ord  Standarder  Tekstsøk  IT-ordbok.html 

Tekstsøk  –  En tekst som bruker to mellomrom bak punktum mellom setninger, er lettere for en maskin å søke i. Det blir mulig å skille mellom setningsinitelle versaler og store bokstaver i Navn og i forkortelser bl.a. Setninger blir lettere å separere.

Se også:  Tekstsøk  Forkortelser  Mellomrom  Versaler 

Telling  –  Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles.

Se også:  Telling  Matematikkordbok.html 

Teori  –  er et hjelpemiddel for å forstå og beskrive en kompleks virkelighet.

Se også:  Teori  Filosofiordbok.html  Matematikkordbok.html 

Til stede  –  skrives i to ord og betyr tilstedeværelse ved at man er der.

– Tilstede er et foreldet verb som betyr å gi eller tillate.

– Mindfulness og meditasjon kan gi oppmerksom tilstedeværelse.

Se også:  Til stede  Mindfulness  Orddeling  Rettskrivning  Sammensatte ord  Særskriving 

Tilde.

Se også:   ~    ¬   IT-ordbok.html  Logikkordbok.html  Matematikkordbok.html 

TLA  –  Three Letter Acronym.

Se også:  TLA  Akronym 

Tomme  =  2,54 cm  =  1″.

Tommetegnet er et dobbelt primtegn (double prime) som utseendemessig ligner et skråstilt skrivemaskin-sitattegn  ",  (Unicode U+2033).
Det er også vanlig å bruke skrivemaskin-sitattegnet   "   for å angi tommer.

Se også:   ″    ′   Fnutt  Primtegn  Rettskrivning  Fysikkordbok.html 

Trademark.

Se også:   ™  

Transkripsjon  –  er overføring av tekst til en ny form, enten mellom ulike alfabeter, eller fra muntlig til skriftlig form. Transkribering er nedtegnelse av lyder, ved å overføre tale til lydskrift.

– Innen musikk kan en transkribere musikk til noter.

Se også:  Transkripsjon  Oversetting  Translitterasjon 

Translitterasjon  –  er å overføre fra et skriftsystem til et annet.

F.eks. translitterasjon mellom ulike alfabeter.

Se også:  Translitterasjon  Oversetting  Transkripsjon 

Trykkekunsten  –  ble utviklet i Kina i år 710, lenge før Gutenberg.

I Europa ble det en stadig nyutvikling, slik at trykkekunsten etterhvert fikk stor betydning. Det gjorde det ikke i Kina.

Masseproduksjon av bøker begynte i Europa på 1600-tallet, mens i Kina begynte det på 1900-tallet.

Se også:  Trykkekunsten  Alfabetet  Kina.html 

Typografi  –  kan være en viktig profilbærer.

Se også:  Typografi  Font  ‽  Kapitél  Minuskler  Versaler 

Tåkespråket  –  går ut på at betydningen av ord flyter ved at ord kan defineres tilfeldig og kan når som helst endres. Eller at ord får nye meninger. Eller at ord er uten mening. Eller med så mange meninger at de allikevel blir meningsløst.

Nominalismen er teorien som ligger til grunn for tåkespråket.

Se også:  Tåkespråket  Mening  Nominaldefinisjon  Filosofiordbok.html 

UCS  –  Universal Character Set.

Se også:  UCS  Unicode  UTF-8    IT-ordbok.html 

Unicode  –  er en universell tegnkoding med alle verdens bokstaver og tegn samlet i ett tegnsett.

Se også:  Unicode  Alfabetet  UCS  UTF-8    IT-ordbok.html 

UTF-8  –  UCS Transformation Format 8. Tegnkoding.

Se også:  UTF-8  UCS  Unicode    IT-ordbok.html.

Utheving  –  eller markering av noe, kan fet skrift brukes.

Det beholder leseflyten og gir et inntrykk av en skribent som har tenkt seg om.

– Understreking kan brukes for utskrift på papir.

– Understreking på vevsider bør ikke brukes pga. forveksling med lenker.

– Kursiv bør ikke brukes på vevsider pga. dårlig leserbarhet i seriffløse (groteske) skrifter (fonter).

– STORE BOKSTAVER bør ikke brukes.

Se også:  Utheve  Kursiv  STORE  Skrifttype  Utropstegn 

Utropstegn  –  er en ligatur for ‹io› som betyr ‹obs›.

Det ble laget i mellomalderen.

Se også:   !   Ligatur   ¬   Sitatteknikk  Utheving  Matematikkordbok.html 

Utsagnslogikk.  –  Setningslogikk. Utgangspunktet er primitive utsagn og konnektiver.

Se også:  Utsagnslogikk  Logikk  Logikkordbok.html 

Utømmelig  –  eller uuttømmelig, (men ikke uutømmelig og heller ikke uttømmelig).

Se også:  Utømmelig 

vellip  –  Vertical ellipsis.

Se også:   ⋮    …  

Verb  –  er navn på handlinger.

Se også:  Verb  (sterke-  og svake)  Adverb  Preposisjon  Verbifisering 

Verbifisering  –  av produktnavn og selskaper er å lage verb som f.eks:

Å google med Google.

Å fotoshoppe i Photoshop.

Det er bedre å bruke nøytrale ord for dette.

Se også:  Verbifisering  Verb 

Versaler  –  (kommer fra nylatin og refererer til stor forbokstav i verslinje). Majuskler (betyr litt større på latin). Blokkbokstaver. Store bokstaver.

Uttrykket brukes for å unngå tvetydighet. Stor bokstav kan i typografien bety «bokstav satt i stor type», som refererer til den fysiske størrelsen på en bokstav.

Se også:  Versaler  Håndskrift  Kapitél  Majuskel  Minuskel  STORE  Tekstsøk  Typografi 

Vertikal strek  –  kan brukes til mye.

Win: Tasten til venstre for 1-tallet på norsk tastatur.

Mac: alt-7.

Se også:   |  

vis-à-vis  –  kommer fra fransk og betyr «ansikt til ansikt».

Kan også brukes i overført betydning «overfor» eller «i relasjon til» eller «når det gjelder».

I moderne fransk er «ansikt» visage og à er «til».

Se også:  vis-à-vis 

Vitenskap  –  handler om å skape viten vha. en evolusjonær metode som går ut på å forkaste det man vet er feil.

Se også:  Vitenskap  Filosofiordbok.html 

ZZZ  –  betyr søvn.

Se også:  ZZZ  Bzzz  Biologiordbok.html 

Æ  –  Den norske bokstaven æ er satt sammen av A og E.

AE har vært de facto standard, når man ikke har hatt den rette tegnet tilgjengelig.

Se også:   Æ    Ø   Å  Alfabetet 

Ø  –  Den norske bokstaven Ø er historisk sammensatt av en O og streken i en E.

OE har vært de facto standard når man ikke har hatt den rette tegnet tilgjengelig.

Se også:   Ø    Æ   Å  Alfabetet 

Øy  –  ble i 1938 endret fra øi på bokmål.

1938. Marshalløiene endret navn til Marshalløyene, i likhet med andre øygrupper.

Se også:  Øy 

Å  –  kommer fra den gammelnorske vokalen Á, som var en lang A.

Over tid utviklet den seg til en å-lyd.

I middelalderen ble det brukt doble bokstaver for lange vokaler, og ble skrevet som aa.

Etterhvert ble den andre a-en satt over den første;  aͣ.

Med tiden ble den øvreste a-en redusert til en ring.

På svensk utviklet ligaturene AE (Æ) og OE (Œ) seg til aͤ og oͤ.

Senere ble e-en forenklet til diaeresis (trema) (umlaut),  Ä og Ö.

I den forbindelse ble Aa til Aͦ. som er en A med en liten o over;

– Den norske bokstaven å er importert fra svensk,
og svarer i språkhistorien til en lang a; jfr. den eldre skrivemåten aa.

1917. Å ble innført og kom sist i alfabetet.
‹Å› ble tilrådet brukt istedet for ‹AA›. I norsk-dansk ble det skrevet AA.

I 1938 ble ‹Å› obligatorisk.

Aa er fortsatt brukt i navn og stedsnavn og bedriftsnavn.

På Island og Færøyene brukes fortsatt á, med litt annen uttale.

Å ligner på et diakritisk tegn, men regnes som eget tegn og sorteres for seg selv.

Se også:   Å   Alfabetet  HTML   Æ    Ø   HTML.html  Fysikkordbok.html  

Å gå på limpinnen  –  kommer av at det i enkelte land skytes mye småfugl, og at det settes ut feller med lim der fugler lander.

Se også:  Å gå på limpinnen 

Lenker

🔗sprakradet.no