Hva hører og leser vi om klima?
Bare negativt, globalt og for Norge, dominert av menneskeskapte forhold med kritisk høye temperaturer og en rekke uheldige vær- og biologiske effekter.
Klimaet varierer naturlig, og menneskelig CO₂-utslipp har liten eller ingen effekt på klimaet.
Mao. – det foregår ingen menneskeskapt global oppvarming –
Det er heller ikke uvanlig havstigning. Og det er heller ikke mer uvær enn vanlig.
Bruk av fossilt brensel har enorme fordeler
fordi bensin og olje er enkle og rene og sikre energikilder.
Og energi driver all produksjon.
Og produksjon er velstand.
Reduseres energibruket, reduserer også velstanden. Og velstand er en god ting.
«Klimakrise» og at kloden skal gå til grunne med økt CO₂ og at vi derfor må kutte disse utslippene, er daglig omtale.
For 4000-8000 år siden var Norge 5°C varmere, isfritt og med furuskog på Hardangervidda og Valdresflya.
Verdens største innsjø, Megatchad, lå sør i Sahara og hadde aktivt dyreliv.
CO₂ er livets gass som all plantevekst og liv bygger på.
Kloden vil være et bedre sted for fattig og rik inntil vel 2,2°C økning.
Er IPCC
ufeilbarlige mestre i å vurdere klimaforskningen?
Åpenbart ikke siden deres mandat er å belyse menneskeskapte forhold – ikke helheten.
Da hadde de heller ikke behøvd å dementere så mange tidligere alarmerende konklusjoner.
Informeres vi om disse?
Nei. Vi informeres om dramatiske resultater i publikasjoner fra enkeltforskere/grupper, – ikke om dementiene eller divergerende resultater.
Det er nesten alltid dramatiske værforhold et eller annet sted på kloden som kan fremheves.
«Mangelfulle vitenskapelige prosesser og sammenblanding av vitenskap og politikk» var konklusjonen fra evalueringen av IPCC .
Informeres vi om de naturlige, systematiske variasjoner av sol, vinder og havstrømmer? Nei.
– Heller ikke om den markante oppvarmingen på Grønland i 1920-40-årene med like høye temperaturer som i dag.
– Eller om fotografiene fra rettssaken om Øst-Grønland i 1933 der isbreene var krympet like mye som i dag?
– Eller om lignende forhold ellers i Arktis med nesten like lite is i 1945 som i dag,
da Dagbladet meldte om snart isfritt til Nordpolen over et fåtalls spaltelinjer?
CO₂ er bare er en svak drivhusgass.
Sol, atmosfærens dominerende gasser (oksygen og nitrogen), variasjoner i vanndamp, vann og is, vinder og havstrømmer samt klodens geografi former og regulerer klima.
Økt drivhuseffekt observeres ikke slik IPCC beregner den.
Likevel legges beregningsmodeller til grunn for omstilling av samfunnet med nye teknologier.
Til den nette sum av 20-30 milliarder årlig til klimafeltet over Norges statsbudsjett
og over 300 tusen milliarder kroner for å stabilisere CO₂-nivået på et preindustrielt nivå.
Med liten effekt på klima.
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å .
Aerosoler –
er små partikler i atmosfæren.
Se også:
Aerosoler
Vulkaner
Klimaordbok.html
AMO –
er en 140 års syklus i Atlanterhavet.
Se også:
AMO
PDO
Klimaordbok.html
Antarktis –
er 1½ større enn USA.
Se også:
Antarktis
Arktis
CO₂
Grønlandsisen
Havet
Havnivå
Isbre
Isbreene
Klimamodellene
Ozon
Klimaordbok.html
Albedo –
er evnen til å reflektere sollys.
Se også:
Albedo
Klimaordbok.html
Arktis
Se også:
Arktis
Antarktis
Grønlandsisen
Havet
Havnivå
Isbreene
Polhavet
Klimaordbok.html
Atlanterhavet –
Klimavariasjoner i Atlanteren over tiårsperioder skyldes endringer i store havstrømmer.
Se også:
Atlanterhavet
Arktis
Grønlandsisen
Havet
Havnivå
Polhavet
Vulkaner
Klimaordbok.html
bar –
er trykket ved havoverflaten.
Se også:
bar
Klimaordbok.html
Branner –
frigir CO2 .
Se også:
Branner
Klimamodellene
Skogbranner
Klimaordbok.html
C-14 –
C-14 har en halveringstid på 5730 år.
Se også:
C-14
Klimaordbok.html
CO₂ –
Karbondioksid består av et karbon og oksygen.
Se også:
CO₂
Antarktis
Kalkstein
Vulkaner
Klimaordbok.html
CO₂-teorien –
Tusenvis av forskere har helt ukritisk fått kommet med de villeste påstander om klimasensitiviteten for CO₂ uten å bli pepet ut av det gode selskap.
Se også:
CO₂-teorien
Solteorien
Klimaordbok.html
Drivhuseffekten –
er atmosfærens evne til å holde på varmen.
70% av drivhuseffekten skyldes av vanndamp.
Uten drivhuseffekten ville jorda hatt en snittemperatur på -18°C istedet for +15°C.
Se også:
Drivhuseffekten
Klimaordbok.html
Dryppstein –
blir formet av lag med mineraler.
Dette hinter om hvordan klimaet har vært gjennom århundrene.
Se også:
Dryppstein
Kalk
Klimaordbok.html
ECS –
Klimasensitiviteten for en teoretisk likevektssituasjon.
Se også:
ECS
TCR
Klimaordbok.html
EISCAT –
radaren på Svalbard.
Se også:
EISCAT
Klimamodellene
Klimaordbok.html
Ekstremvær –
var helt normalt og het uvær i gamle dager.
Se også:
Ekstremvær
Klimaordbok.html
El Ninjo –
er en ettårig varm periode i Stillehavet.
Se også:
El Ninjo
ENSO
La-Nina
Havet
PDO
Stillehavet
Klimaordbok.html
ENSO –
er en naturlig klimasvingning i Stillehavet.
Se også:
ENSO
El Ninjo
IOD
NAO
Klimaordbok.html
Flatehogst –
er samlet trefelling på et lite område.
Se også:
Flatehogst
Klimaordbok.html
FN –
De forente nasjoner.
Se også:
FN
FN.html
Klimaordbok.html
Fotosyntesen –
Plantene puster inn CO2 og puster ut oksygen.
Se også:
Fotosyntesen
Klimaordbok.html
Gaia –
er den store guddom for miljøbevegelsen.
Se også:
Gaia
Gaia-teorien
Klimaordbok.html
Gaia-teorien –
går ut på at Jorden er en selvregulerende planet.
Se også:
Gaia-teorien
Gaia
Livet
Mikroorganismer
Klimaordbok.html
Global oppvarming –
er gjennomsnittlig oppvarming av jordoverflaten.
2018. Temperaturen har ikke økt siden 1998 (i løpet av 10 år), til tross for markant CO2 -økning.
Se også:
GO
Global temperatur
Middeltemperatur
Klimaordbok.html
Global temperatur
Høyere global temperatur vil sirkulere store vannmengder til luft.
Se også:
Global temperatur
Middeltemperatur
Solflekker
Klimaordbok.html
Golfstrømmen –
kommer inn i Norskehavet.
Se også:
Golfstrømmen
Grønlandsisen
Havet
Rocky Mountains
Klimaordbok.html
Grønlandsisen –
Ved en total nedsmelting vil verdenshavene stige med 7 m.
Se også:
Grønlandsisen
Arktis
Atlanterhavet
Golfstrømmen
Havet
Havnivå
Isbre
Isbreene
NAO
Polhavet
Klimaordbok.html
Havet –
tar opp CO2 .
Se også:
Havet
Antarktis
El Ninjo
ENSO
Grønlandsisen
Havforsuring
Havnivå
Kalkstein
La-Nina
Stillehavet
Klimaordbok.html
Havforsuring –
Havet er basisk med ph rundt 8,2.
Se også:
Havforsuring
Havet
Havnivå
Landheving
pH
Klimaordbok.html
Havnivå –
kan endres som følge av
at havbunnen endrer seg,
at vannmengden endres,
eller at tettheten endres
pga. temperatur eller saltinnhold.
Se også:
Havnivå
Antarktis
Grønlandsisen
Havet
Landheving
Havforsuring
Klimaordbok.html
Henrys lov –
Når temperaturen går opp avgis CO2 til luft.
Se også:
Henryloven
Klimaordbok.html
IOD –
er havstrømforholdene i Indiahavet.
Se også:
IOD
ENSO
El Nino
La Niña
India.html
Klimaordbok.html
IPCC –
FNs klimapanel.
Se også:
IPCC
Klimaordbok.html
Irmingerhavet –
er et lite havbasseng mellom Grønland og Island.
Se også:
Irmingerhavet
Klimaordbok.html
Isbjørnen –
Hvorfor trur du evolusjonen har skapt isbjørnen til gå opp til 8 måneder uten mat?
Se også:
Isbjørnen
Klimaordbok.html
Isbreer –
vokser ovenfra.
Se også:
Isbreene
Isbre
Landheving
Klimaordbok.html
Isbre –
Dekker et avgrenset område, som for eksempel et dalsøkk.
Se også:
Isbre
Isbreer
Iskappe
Klimaordbok.html
Isbreer –
og iskapper inneholder mindre enn 1% av verdens is.
Se også:
Isbreer
Isbre
Klimaordbok.html
Iskappe –
Dekker fjell og et større område.
Se også:
Iskappe
Isbre
Klimaordbok.html
Isbrem –
er is som flyter, som har blitt skjøvet ut fra land.
Se også:
Isbrem
Isbre
Klimaordbok.html
Isfjell –
kan inneholde en god del sedimenter.
Se også:
Isfjell
Isbrem
Klimaordbok.html
Ivar Giæver –
er en norsk nobelprisvinner i fysikk i 1973.
Se også:
Ivar Giæver
Klimarealistene
Klimaordbok.html
♁ Jorda –
går i en ellipsebane.
Se også:
Jorda
Havet
Ozon
Klimaordbok.html
Jordbruk –
har tatt bort 40% av landjordas naturlige økosystemer.
Se også:
Jordbruk
N2O
Klimaordbok.html
Jupiter –
er den tyngste planeten.
Se også:
Jupiter
Sola
Klimaordbok.html
Kalk –
finnes i to former kalsitt og aragonitt.
Se også:
Kalk
Dryppstein
Kalkstein
Klimaordbok.html
Kalkstein –
er fossiliserte alger, skjell og koraller.
Se også:
Kalkstein
CO2
Havet
Jorda
Kalk
Klimaordbok.html
KFK –
Klorfluorkarbon-forbindelser.
Se også:
KFK
Ozon
Klimaordbok.html
Klima –
er gjennomsnittsvær over en 30-års periode.
Se også:
Klima
Vær
Klimaordbok.html
Klimamodellene –
handler om hvor mye en dobling av CO2 medfører av oppvarming.
Se også:
Klimamodellene
Klimaordbok.html
Klimapådriv –
er forskjellen mellom innstråling og utstråling.
Se også:
Klimapådriv
Vulkaner
Klimaordbok.html
Den Kosmoklimatologiske hypotesen –
het tidligere Solteorien.
Se også:
Kosmoklimatologiske
CO₂-teorien
Solteorien
Klimaordbok.html
Klimagasser –
Atmosfæren mottar kortbølget stråling fra sola.
Bakken prøver å «kvitte» seg med varmen ved å sende ut energi som langbølget varmeutstråling, men blir absorbert av klimagassene.
Se også:
Klimagasser
Ozon
Klimaordbok.html
Klimarealistene –
i Norge er klimaskeptikere.
Se også:
Klimarealistene
Klimaordbok.html
klimarealistene.com
Klimareligion –
Guden heter Global Oppvarming.
Se også:
Klimareligion
Klimaordbok.html
Klimasensitiviteten –
handler om hvor mye en dobling av CO2 medfører av oppvarming.
Se også:
Klimasensitiviteten
Klimamodellene
TCR
Klimaordbok.html
Kornprisen –
i England var høy når det var kaldt og lav når det var varmere.
Se også:
Kornprisen
Klimaordbok.html
Kosmisk stråling –
fra verdensrommet kommer inn i jordas atmosfære.
Se også:
Kosmisk stråling
Skyer
Klimaordbok.html
Kull –
inneholder svovel som gir sur nedbør.
Se også:
Kull
Oljeutvinning
Naturgass
Klimaordbok.html
La Niña –
i Stillehavet kan påvirke global temperatur.
Se også:
La Niña
El Ninjo
Havet
Stillehavet
Klimaordbok.html
Landheving –
betyr at landet blir høyere for hvert år som en ettervirkning av istiden.
Se også:
Landheving
Havnivå
Klimaordbok.html
Livet –
Uten liv ville klimaet på Jorden vært en mellomting mellom Mars og Venus.
Se også:
Livet
Gaia-teorien
Mikroorganismer
Klimaordbok.html
Metan –
(CH4) er en viktig klimagass.
Se også:
CH4
Klimaordbok.html
Middeltemperatun –
er et mål for jordas energibalanse.
Se også:
Middeltemperatur
Global temperatur
Klimaordbok.html
Milanković-syklusene –
handler om jordas ellipsebane, jordaksens hellning, og jordaksens presejon.
Se også:
Milankovic
Klimaordbok.html
Mikroorganismer i havet –
Grumsete vann er fullt av næringsstoffer, og der er det nok av fisk.
Se også:
Mikroorganismer
Gaia-teorien
Livet
Klimaordbok.html
Målestasjoner –
ligger i storbyområder og på flyplasser og på land.
Se også:
Målestasjoner
Klimaordbok.html
N2O –
Lystgass.
Se også:
N2O
Klimaordbok.html
Naturgass –
inneholder 98% metan, som er en klimagass.
Se også:
Naturgass
Kull
Oljeutvinning
Klimaordbok.html
NAO –
Den nordatlantiske oscillasjon påvirker strømninger i atmosfæren.
Se også:
NAO
ENSO
Grønlandsisen
IOD
Klimaordbok.html
Oljeutvinning –
Det er slutt på avfaklingen av gass.
Se også:
Oljeutvinning
Kull
Naturgass
Ozon
Klimaordbok.html
Ozon –
er en gass som finnes naturlig høyt i atmosfæren,
og beskytter livet mot UV-stråling.
Se også:
Ozon
KFK
Klimagasser
Jorda
Oljeutvinning
Ozonlaget
Plantealger
UV-stråling
Klimaordbok.html
Ozonlaget –
er et tynt ozonlag 20 km oppe i atmosfæren som beskytter mot solbrenthet.
Se også:
Ozonlaget
Ozon
Klimaordbok.html
pH –
er en logaritmisk skala for konsentrasjon av hydrogenioner.
Se også:
pH
Havforsuring
Klimaordbok.html
PDO –
Pasific Decadal Oscillation
er Stillehavsstrømmen.
Se også:
PDO
AMO
El Ninjo
Klimaordbok.html
Plantealger –
produserer viktige fettsyrer til næringskjeden og absorberer CO2 .
Se også:
Plantealger
Ozon
UV-stråling
Klimaordbok.html
Partikler –
i atmosfæren og virker avkjølende på klimaet.
Se også:
Partikler
Aerosoler
Branner
Kosmisk_stråling
Klimaordbok.html
Polhavet –
også kjent som Nordishavet, omkranser Nordpolen.
Se også:
Polhavet
Arktis
Klimaordbok.html
Politikk –
Det er ikke statens oppgave er å beskytte borgerne mot dårlig vær.
Se også:
Politikk
Klimaordbok.html
ppm –
Deler pr. million.
Antall gass-molekyler i forhold til antall molekyler i tørr luft.
Se også:
ppm
ppb
Klimaordbok.html
ppb –
Parts pr. billion.
Deler pr. milliard.
Se også:
ppb
ppm
Klimaordbok.html
Risiko
= konsekvens × sannsynlighet.Se også:
Risiko
Klimaordbok.html
Rocky Mountains –
betyr mye for klimaet i Norge.
Se også:
Rocky Mountains
Golfstrømmen
Klimaordbok.html
Saltvannsdannelse –
skjer når sjøvann fryser til is.
Se også:
Saltvannsdannelse
Klimaordbok.html
Skogbranner –
har alltid vært en naturlig forstyrrelse.
Se også:
Skogbranner
Branner
Klimaordbok.html
Skyer –
består av underkjølte vanndråper og iskrystaller.
Se også:
Skyer
Klimamodellene
Kosmisk stråling
Skymodellene
Vanndamp
Klimaordbok.html
Skymodellene –
er ikke godt nok representert klimamodellene.
Se også:
Skymodellene
Klimamodellene
Kosmisk stråling
Skyer
Vanndamp
Klimaordbok.html
SO2 –
Svoveldioksid.
Se også:
SO2
Klimaordbok.html
Sola –
Høy solaktivitet gir mye elektromagnetisk stråling.
Se også:
Sola
Jupiter
Solsyklus
Klimaordbok.html
Solsyklus –
er elleve år i gjennomsnitt.
Se også:
Solsyklus
Sola
Klimaordbok.html
Solflekker –
er områder med lavere temperatur, som ser mørkere ut.
Se også:
Solflekker
Global temperatur
Klimaordbok.html
Solteorien –
sier at det er en sammenheng mellom den kosmiske strålingen, solens syklus og skymengden.
I dag heter teorien den kosmoklimatologiske hypotesen.
Se også:
Solteorien
Kosmoklimatologiske
Klimaordbok.html
Sot –
på snø og is absorberer varme.
Se også:
Sot
Klimaordbok.html
Stillehavet –
ENSO er et uttrykk for havstrømforholdene i Stillehavet.
Se også:
Stillehavet
Antarktis
El Ninjo
Global temperatur
Grønlandsisen
Havnivå
Kalkstein
La-Nina
Havet
ENSO
Klimaordbok.html
Strålingspådriv –
er balansen mellom innkommende og utgående energi.
Se også:
Strålingspådriv
Klimaordbok.html
TCR –
Transient klimarespons.
Se også:
TCR
ECS
Klimasensitiviteten
Klimamodellene
Klimaordbok.html
TSI –
Total Solar Irradiance.
Se også:
TSI
UV-stråling
Klimaordbok.html
UNEP –
FNs miljøprogram.
Se også:
UNEP
Klimaordbok.html
UV-stråling –
blir filtrert i ozon-laget.
Se også:
UV-stråling
♁
Ozon
Plantealger
TSI
Klimaordbok.html
Vann –
tar minst plass ved 4° C.
Se også:
Vann
Vanndamp
Klimaordbok.html
Vanndamp –
er den viktigste årsak til drivhuseffekten.
Se også:
Vanndamp
Skyer
Vann
Klimaordbok.html
Vitenskap –
Klimadebatten er en debatt om politikk, ideologi og moral, – med vitenskapelige stråmenn.
En ekte vitenskapsmann som føler tvil bør skifte mening.
Se også:
Vitenskap
Klimaordbok.html
Vulkaner –
kan spre partikler til atmosfæren som kan motvirke oppvarmingen fordi de reflekterer solinnstråling.
Se også:
Vulkan
Aerosoler
Atlanterhavet
CO₂
Klimapådriv
Klimaordbok.html
Vær –
er målbare, kortvarige tilstander i atmosfæren.
Se også:
Vær
Klima
Været
Klimaordbok.html
Været –
drives av energimengde og energiutveksling.
Se også:
Været
Vær
Klimaordbok.html
WMO –
Verdens meteorologiorganisasjon.
Se også:
WMO
Klimaordbok.html