Sosialistordbok

Abort  –  Kvinners har rett til selvbestemt abort; – som et selvsagt element i individuell frihet; som er retten til å bestemme over sin eiendom, inntekt og kropp.

Noen leger er imot abort og det har de all rett til å være.

Fastlegers reservasjonsrett går ut på at de skal ha rett til å nekte å henvise videre kvinner som ønsker abort.

Dersom en lege føler at det er imot hans samvittighet å henvise videre en kvinne som søker abort, bør han slutte som fastlege.

Kvinner har rett til selv å avgjøre om de skal ta en abort eller ikke. Staten skal ikke ha noe med dette å gjøre.

Se også:  Abort   Frihet  Eiendom  Eugenikk  Fri vilje  Liberalisme  Vold 

Adelen  –  For noen hundre år siden var mange underlagt adelen.

Folk flest måtte arbeide gratis for adelen og fikk kun beholde en liten del av det de produserte.

Heldigvis opphørte denne ordningen etter hvert, føydalsamfunnet forsvant, og folk flest ble selvstendige og kunne bestemme over seg og sitt.

Se også:  Adelen  Føydalismen  Slaveri  Skatt 

Adopsjon  –  Sosialister mener at statsstøtten ifbm. med adopsjon bør økes.

De vil mao. at kostnader med frivillig adopsjon delvis skal skyves over på skattebetalerne.

Se også:  Adopsjon 

Aksiomer  –  er grunnleggende setninger som brukes som startregler for å utlede nye setninger.

Se også:  Aksiom  Ordbok.html.

Alenemorsamfunnet  –  er et samfunn der alle har seg med alle og ingen vet hvem som er faren.

Velferdsstaten har gjort dette mulig.

Se også:  Alenemorsamfunnet  Sjimpanser 

Altruisme  –  betyr at det er rett å ofre seg for andre, uten at det er til egen fordel.

Se også:  Altruisme  Effektive altruister  Egoisme.html  Ordbok.html.

Anarkist  –  betyr i praksis å være egenrådig med andres penger.

Se også:  Anarkist  Anarkisme 

Anarkisme  –  som metode kan oppsummeres som å gjøre ting selv og ikke overlate det til staten.

Se også:  Anarkisme  Anarkist  Ytringsfrihet.html 

Anbud  –  er en typisk Høyre-løsning der de leker butikk i en del av samfunnet som ikke er forretningsmessig.

Liksom-løsninger som ‹konkurranseutsetting› gjør tingene verre enn de var opprinnelig. Offentlige løsninger er ikke forretning, like lite som forretninger kan avgjøres politisk.

For å redusere sløsing har det offentlige begynt med anbud. Store innkjøp skal settes ut på anbud i hele EØS-området. Slike anbudskonkurranser er ikke billige. Problemet er at:

– Manglende eller uklar definisjon av hva som ønskes og dårlig formulerte anbudsbeskrivelser bidrar til feilleveranser uten verdi for brukerne.

– Innkjøpere klarer ikke å utlyse anbud som gir det beste tilbudet, eller avgjøre hvilke tilbud som er best.

– Dette fører også til at gode leverandører skyr anbudsrunder, noe som svekker konkurransen.

– Brukerne klarer ikke å bedømme om levert vare eller tjeneste er som bestilt. Leverandører kan dermed slippe unna med dårlige leveranser.

– En privatperson som kjøper noe undersøker som regel alternativer for å finne en kvalitet og en pris han er fornøyd med. Slik er det som regel når man bruker sine egne penger, og dette gjelder både privatpersoner og personer som foretar innkjøp for private bedrifter.

Man er mindre forsiktig når man bruker andres penger enn når man bruker egne penger.

Dersom mesteparten av økonomien er privat vil effektivitet og ærlighet prege størstedelen av økonomien og samfunnet, og da vil dette også i stor grad prege de områder som fortsatt er offentlige.

Se også:  Anbud  EØS  Statskapitalismen 

Ansvarlighet  –  Sosialistene liker statlig kontroll, og er skeptisk til individuelt ansvar.

Se også:  Ansvarlighet  Offentlig forvaltning  Rettferdighet  Seksuell  Velferdsstaten  Yte 

Arbeid  –  Kapitaleierne lever av andres arbeid.

Se også:  Arbeid  Arbeidsplasser 

Arbeidsplasser  –  bidrar med skatteinntekter til staten.

Se også:  Arbeidsplasser  Arbeid   

Aristokrati  –  betyr at samfunnet styres av en elite; som en gylden middelvei mellom tyrrani og demokrati.

Tyranniet er der en person styrer i overensstemmelse med eget forgodtbefinnende.

Demokratiet er massenes diktatur som ikke tar hensyn til individet.

Se også:  Aristokrati 

Arveavgift  –  er en dødsskatt hvor det må betales enda engang for alt som er spart opp.

Se også:  Arveavgift  Avgifter  Demokrati  Eiendom  Eiendomsskatt  Fascisme  Formuesskatt  Moral  Politikk  Skatt  Sosialisme  Tyveri  Velstand  Verdiskapning  Skatt.html 

Astroturfing  –  er en kunstig grasrotbevegelse. Ordet kommer fra kunstgresset AstroTurf.

Eksempler:

«Y hylles i sosiale medier.»

«X slaktes i sosiale medier.»

Begge deler skjer på sosiale medier hele tiden. Hvilke som helst blogger eller kjendis opplever at folk kommer med positive og negative kommentarer på Internett hele tiden. Ris og ros på Internett er normalen. Det er en hverdagslig hendelse på lik linje med at solen skinner eller at det regner. Dette er ikke nyhetsverdig.

– Det er en politisk skjevhet i hvem som «slaktes i sosiale medier». Enhver journalist kan finne eksempler på dette. media er full av politiske aktivister forkledd som journalister. De leter etter en anledning til å ta dem når de sier noe som strider mot deres egen venstreekstreme ideologi.

Hvis journalisten fremsetter det som sine egen mening om meningsmotstandere vil de fremstå åpenlys aktivisme fra en propagandaminister.

I stedet søker journalisten heller på Facebook og Twitter og saumfarer nettet etter noe som finnes i bøtter og spann på nettet: negative kommentarer.

Når folk hylles eller slaktes i overskrifter er det høyst sannsynligvis journalistens politiske og ideologiske agenda som skinner gjennom.

– Media er ikke designet for å informere om nyheter, men for å forme holdningene til befolkningen slik at de samsvarer med holdningene til de venstrevridde aktivistene som styrer media.

Se også:  Astroturfing 

Avgifter  –  er indirekte skatter som pålegges innenlandsk omsetning og import av varer og tjenester.

Avgiften kan være generell slik som merverdiavgiften. Eller den kan være en særavgift som kun gjelder visse varer og tjenester.

Gebyr er betaling for en offentlig eller privat tjeneste.

Mange mener at staten bør subsidiere gode ting slik at forbruket øker. Og tilsvarende bør «dårlige» ting avgiftsbelegges slik at etterspørselen minker. Staten kan på den måten fremme et godt forbruksmønster.

I virkeligheten er effekten motsatt. De usunne varene subsidieres, mens de sunne varene kommer dårlig ut.

Grunnen til skjevheten er at når subsidier og avgifter kommer inn i systemet tar politikerne dem inn for å tilfredsstille sterke pressgrupper der og da. Senere, selv om omstendighetene endrer seg, er de ekstremt vanskelige å endre på.

Det finnes riktignok store avgifter på tobakk og alkohol, men det er også store avgifter på strøm, noe som er livsviktig i Norge pga. de kalde vintrene.

Alle avgifter og subsidier må bort og priser bør dannes i frivillig samspill mellom kunder, leverandører og produsenter.

Se også:  Avgifter  Bredbåndsavgift  Moderniseringsavgift   Nespresso-avgift  Papiraviser  Prisdannelse  Reguleringer  Rettferdighet  Skatt  Subsidier  Toll  Tyveri  Varmepumpeavgift  Bilordbok.html  Boligordbok.html 

Avhengighet  –  Hvis flere går på offentlige ytelser og stønader, blir de avhengig av velferdsstaten.

Man er selvstendig hvis man klarer seg på egenhånd, skaper sin egen inntekt gjennom arbeid (evt. lever på formuen sin).

Jo flere som er avhengig av velferdsstaten, jo flere ønsker å bevare den slik den er.

Gjerne med å skatte netto bidragsytere enda mer (utjevning), og gi enda større puter under armene på de som er netto mottakere ved at de får netto mer.

– Og enda flere blir enda mer avhengig av velferdsstaten.

Se også:  Avhengighet 

Aviser  –  Papiravisene mister lesere, mens nettavisene tar over.

Papiravisene mottar enorme beløp i statsstøtte, mens nettavisene mottar null.

Venstreorienterte mener at å redusere eller fjerne statsstøtte er det samme som å hindre de som mister støtten i å uttrykke sine meninger.

Hvis man ikke får statsstøtte for å gi uttrykk for sine meninger så blir man hindret i å uttrykke dem.

Se også:  Aviser  Papiraviser 

Bank og pengevesenet  –  er karakterisert av statlig:

– Pengemonopol.

– Fastsettelse av rente.

– Fastsettelse av pengemengde.

– Kontogarantier.

Altså sosialistisk planøkonomi.

Krisen er nettopp markedene som straffer feilinvesteringene som følge av planøkonomien.

Men i steden for at markedene får virke bedriver staten enda mer planøkonomi i form av redningspakker og stimulering av økonomien.

Derfor blir krisen verre og verre og den vil ikke slutte før økonomien blir markedstyrt igjen.

Se også:  Bank  Sentralbanken  Kriser  Laissez-Faire  Penger  Planøkonomi  Statlig konkurs  Statslån 

Barnetrygden  –  ble innført i 1944 av nazistenes under okkupasjonen.

Etter andre verdenskrig ble ordningen opphevet.

I 1946 ble barnetrygden igjen innført uendret.

Dagens satser er slik at foreldre får ca. 1000 kr/barn/måned.

– Støtteordninger gjør mottagerne avhengige av staten.
Det er også en måte for politikere å kjøpe stemmer på.
Det er galt å bare ta penger fra noen for å dele dem ut til andre.

– Statlige støtteordninger er umoralske fordi de innebærer at penger tas fra befolkningen. De er skadelige fordi de medfører passivisering av og ansvarsfraskrivelse hos de som mottar pengene.

Se også:  Barnetrygden  Borgerlønn  Støtteordninger  Offentlig forvaltning  Velferdsstaten 

Bedrift  –  eller selskap er en form som fysiske personer benytter for å organisere sin aktivitet, og eksisterer bare som en legal fiksjon.

Se også:  Bedrift  Bedriftsbeskatning 

Bedriftsbeskatning  –  er en dobbeltbeskatning, ettersom individene bak selskapet allerede betaler vanlige skatter.

Bedriftsbeskatningen skaper insentiver for å flytte virksomheten over til land med lavere bedriftsbeskatning.

I tillegg forsøker bedriften å få kunden til å betale en så stor andel av skatten som mulig.

Bedriftsbeskatning er særdeles skadelig for økonomien.

Bedriftsbeskatningen må fjernes.

Se også:  Bedriftsbeskatning  Bedrift  Insentiver  Skatt.html 

Befolkningen  –  har støttet myndighetene som har ført til dagens tilstand.

Ikke fordi de ønsker tilstanden; men de har støttet politikken som har ført til tilstanden.

Se også:  Befolkningen  Velferdsstaten 

Begreper  –  er abstraksjoner som man har i bevisstheten.

Se også:  Begrep  Definisjon  Begreper.html 

Beskatningen  –  ha som formål å:

– finansiere statens drift,

– hjelpe de svake,

– hjelpe utviklingsland,

– lønne offentlig ansatte lærere og leger og prester og byråkrater,

– finansiere infrastruktur, kultur, osv.

Alt dette styres av en gruppe politikere.

Se også:  Beskatningen  Bistand  Kultur  Politikk  Skatt 

Bevaring  –  Det er viktig at man tar vare på historien og lar dagens generasjoner se hvordan det var før i tiden.

En offentlig myndighet; Byantikvaren og Riksantikvaren; har anledning til å bestemme at verdifulle bygg i visse tilfeller skal bevares for ettertiden i mer eller mindre urørt stand.

Staten setter seg over eiendomsretten og bestemmer hvordan en eier skal disponere sin eiendom. F.eks. med offentlige pålegg å nekte eiere å pusse opp sine bygninger. Og da må eieren av bygningen bare finne seg i dette.

– Det kan innebære at eieren blir nektet å pusse opp sin bygning.

– Det kan bety at bygninger må holdes i en stand som innebærer tap, fordi bygningen i praksis kan bli ubrukelig.

Dette er en grov krenkelse av eiendomsretten.

Se også:  Bevaring 

Bistand  –  er et svevende uttrykk.

Det hadde vært bedre med investering i næringsliv i utlandet enn å bruke pengene i store hjelpeprogrammer der resultatene renner ut i sand.

Se også:  Bistand  Arveavgift  Avgifter  Demokrati  Eiendom  Formuesskatt  Moral  Politikk  Beskatningen  Skatt  Sosialisme  Tyveri  Velstand  Verdiskapning 

Blandingsøkonomi  –  Korporatisme. Korporativisme.

Blandingsøkonomi er regulert kapitalisme. (Kalles også skjult sosialisme.)

Alle får lov til å gjøre hva de vil så lenge de gjør det politikerne vil. Det skapes en illusjon av et fritt, kapitalistisk samfunn.

Ved første øyekast kan det være vanskelig å se forskjell på kapitalisme og korporatisme.

Den statlige komponenten fører til forskjellsbehandling ved bruk av subsidier, reguleringer, monopoler, ol. Det gir mange negative virkninger som bl.a. fører til finanskriser, utpining av ressurser og lite bærekraftig utvikling.

– Hvis noen tar for høy pris, blir forbrukerne utbyttet. Dette må styres.

– Hvis alle aktører tar lik pris, er det kartellvirksomhet. Dette må styres.

– Hvis noen tar for lav pris, er det rovdyrkapitalisme som hindrer nye tilbydere.

Sentralbanksystemet er et kroneksempel på korporatisme.

Med ekte kapitalisme vil velstandsnivå, miljø og resurssikkerheten forbedres.

Se også:  Blandingsøkonomi  Laissez-Faire  Eiendom  Fascisme  Kapitalismen  Korporativisme  Kriser  Marked  Offentlig ansatte  Reguleringer  Sentralbanken  Skatt  Sosialdemokrati  Sosialisme  Staten.

BNP  –  Bruttonasjonalprodukt.

Se også:  BNP  Verdiskapning.html 

Bolig  –  Høye boligpriser skyldes «griske» kapitalister som tar seg betalt blodpris for boliger.

Det er denne «griskheten» som driver boligprisene oppover.

Boligmarkedet er tilsynelatende helt fritt og alle aktørene i boligmarkedet er synlige og verifiserbare.

Den usynlige delen er reguleringene. Tusener av regler som legger hindringer i veien for boligbyggere og utleiere. Som f.eks. påbud av handikaptoalett i nye boliger. Høyde på hus. At veikøer og manglende statlig veibygging fører til byfortetting og dermed høyere boligpriser.

Alt dette driver boligprisene opp, og er skjult for de fleste.

Politikernes inflatoriske pengepolitikk har skapt perverse insentiver som belønner forbruk og å leve på forskudd (lån) og som straffer sparing og langsiktig investering.

Se også:  Bolig  Insentiver  Politikk  Boligordbok.html 

Bompenger  –  Langt mer enn det som brukes på vei hentes inn,

og nytten (spart tid/arbeid) av at folk kjøper og bruker bil krediteres ikke bilfører/skattebetaler.

Se også:  Bompenger  Politikkordbok.html 

Brorskap  –  er kun mulig når man velger selv.

Brorskap er ikke forenlig med tvang.

Se også:  Brorskap  Likhet  Frihet 

Byggebransjen  –  Det foregår alvorlig kriminalitet i byggebransjen:

– Blir bygningsarbeidere overfalt?

– Blir materialer stjålet?

– Forsvinner redskaper og maskiner?

Det er mye verre.

Det er nemlig noen som arbeider uten å følge regler om lønn, arbeidsforhold, arbeidstid osv, som fagforeningene har fått staten til å lovfeste.

De arbeider for lavere lønn og de jobber flere timer pr. dag enn de lovlydige.

Dette fører til at de entreprenører som ikke følger reglene får konkurransefortrinn fordi de som følger reglene blir dyrere for oppdragsgiverne.

Løsningen er tiltak som:

– enda mer omfattende og strengere kontroller

– og strengere straffer.

Disse tiltakene vil bli kostbare, og kommer ikke til å løse problemet,

men vil gjøre at de som opererer utenfor lovverket blir enda mer oppfinnsomme slik at de kan fortsette å ikke følge reglene og også unngå at de blir tatt.

Se også:  Byggebransjen  Kriminalitet  Kriminelle 

Butikker  –  Staten bør gi penger til en utvalgt butikkjede,

slik at man bare kan gå til den butikkjeden og hente de varene staten har valgt ut.

Se også:  Butikker  Jarlsbergost  Landbruk  Liberalisme  Skole  Politikkordbok.html 

Byråkrati  –  er en styringsmekanisme som er lite effektiv.

Retningslinjene som byråkratiet styrer etter må stadig endres og korrigeres og reformeres og oppdateres. For hver gang blir systemet mer komplisert. Det blir flere lover, flere forskrifter, flere rundskriv, flere skjemaer, osv. Og skjemaene blir mer og mer kompliserte.

– Imidlertid finnes unntak, som f.eks. selvangivelsen som er blitt enklere for de fleste enn før tusenårsskiftet.

Se også:  Byråkrati  Befolkningen  Byråkratisk kriminalitet  Eiendom  Gratis  Kriminalitet  Loven  Offentlig forvaltning  Psykopati  Psykose  Reformer  Reguleringer  Skjemavelde  SLU  Sosialistbyråkratiet   Skatt  Styringsmekanismer  Velferdsstaten 

Byråkratisk kriminalitet  –  er tilfeller der offentlige tjenestemenn bruker offentlige midler etter eget forgodtbefinnende, uten lovlig grunnlag.

En offentlig ansatt produserer lite, men de har stor mulighet til maktmisbruk, trenering, stopping og ødelegging av saker og prosjekter. F.eks. ved å plage og trakassere f.eks. ved å dikte opp ting, gjør gale antagelser, manglende evne til å teste mot logikk og virkelighet, kreve ekstraarbeid, unødvendig dokumentasjon og ekstra søknader, i kombinasjon med treg eller ingen eller mangelfull klagebehandling.

De har ikke noe krav til å forstå noe og kan late som om de er dumme som ikke forstår vanlig norsk, uten at det har konsekvenser for ansettelsesbetingelsene demmes.

Og de kan fortsette å begå feil til tross for motinformasjon.

Den samme effekten oppnås eller forsterkes ved at de ansetter folk som er ekstremt dumme, mentalt tilbakestående, inkompetente, ineffektive, uproduktive, udugelige eller psykotiske skrullehuer.

De som har ansvar for å ansette slike idioter har intet ansvar for dårlige tjenester.

Selv maser de bare om større bemanning hvis det blir mye å gjøre.

Skrivebordspsykopatene kan skjule seg bak en aksept for udugelighet i organisasjonen, og skylde på udugelighet for det som blir feil.

Språket er et syntaktisk språk hvor det viktige er at ordene er vakre og ser pene ut, men hvor det er lite fokus på semantikk og hva ord betyr.

I møte med etatene kan det oppleves at:

– Saksvinkling endres underveis.

– Vedtak fattes basert på feil fakta.

– Beregninger er feil.

– Unnlater å svare når påstander tilbakevises.

– Saksbehandlingen tar for lang tid.

– Ankeinstansene oppfattes ikke som reelle.

– Kompliserte regler med detaljer ned til et absurd nivå, gjør det uhyre vanskelig for myndighetene å gi riktig og lik behandling.

– Tungroddhet.

– Lite forståelsesfullt byråkrati.

– Feil bevisbyrde.

– Skjønnsmessige vurderinger som gjør likebehandling utfordrende.

Se også:  Byråkratisk kriminalitet  Byråkrati  Eiendom  Kriminalitet  Loven  Psykopati  Psykose  SLU  Sosialistbyråkratiet  Tyveri.

Bøter  –  til kommuner, fylker og stat fra statlige tilsyn svir ikke og er i beste fall pengeflytting.

– Bot til folk og private selskap er oppdragende og skjerpende fordi det går på bunnlinjen.

– Løsningen for offentligheten er å gi ansvarlig leder for lovbruddet sparken.

Se også:  Bøter 

De solidariske  –  vil så gjerne hjelpe andre mennesker; men bare med andres penger.

– De vil ha sosial utjevning; men bare når de selv tjener på det.

– «Sosial dumping» kaller de det, når de selv er den styrtrike part, som sosialt utjevnes noe ned i lønn.

– Å hjelpe andre som trenger det med egne penger er ikke godt nok for de solidariske. De er kun er villig til å hjelpe med andres penger, ikke sine egne. Derfor setter de likhetstegn mellom laissez-faire og sosialdarwinisme.

De tror at de fattige vil flyte i gatene fordi de solidariske fortvilt står der med kongelønningene sine og ser på all elendigheten uten å kunne gjøre noen verdens ting. De får jo ikke lov til å ta penger fra andre mennesker og da er det jo komplett umulig å hjelpe andre.

– De solidariske trenger ikke argumenter; det er ikke solidarisk nok. Nei, de trenger bare flertall, slik at de kan tvinge andre til å adlyde dem med trussel om fengsel.

Se også:  De solidariske  Liberalist 

Definisjon  –  er å bestemme hva ord betyr i en kontekst.

Se også:  Definisjon  Ordbok.html.

Delingsøkonomien  –  er et gode.

Eksempler er: Uber og AirBnB.

Venstresiden har alltid hatt sansen for deling, og delingsøkonomien ser for dem ut som et steg nærmere sosialisme.

Men de hater den også fordi de anser den som svart arbeid satt i system.

I fattigdommen er det ikke ikke uvanlig at 2-3 personer deler samme seng, eller rom, og at det bor 8-9 personer under samme tak i et bittelite hus.

Kjøretøy er lastet fullere enn du kan forestille deg.

Folk har ofte ikke egen datamaskin, men sitter tett i tett på Internett-kafé. Selv mobiltelefon er noe som deles av mange.

Dette er en vel-etablert form for delingsøkonomi. Delingsøkonomien har eksistert lenge i fattige land. Delingsøkonomien er ikke noe nytt.

Fattige drømmer om sitt eget rom, sin egen mobiltelefon, sin egen datamaskin, sin egen bil, sitt eget hus.   – Sitt eget –

Hoteller er dyre, men også hus, pga. at eiendomsprisene er drevet opp over hele Vesten, grunnet sosialistiske reguleringer og andre former for ødeleggende politikk.

Det samme ser vi innen bil. Taxinæringen er et monopol og gjennomregulert. Bil og drivstoff er yndlingsskatteobjekter.
Politikere hater privatbilen nettopp fordi den representerer privatlivet. Derfor gjør de sitt ytterste for å sabotere privatbilen, og finner på alle mulige slags unnskyldninger for å ikke bygge vei. Resultatet er at transport blir dyrere og dyrere.

Se også:  Delingsøkonomien 

Demokrater  –  støtter flertallets rett.

– Demokrater er alle tilhengere av vold mot fredelige.

– De prioriterer egen trygghet foran andres fred.

Se også:  Demokrater  Demokrati 

Demokrati  –  kommer fra gresk og betyr folkestyre. Dvs. at alle har samme bestemmelsesrett og ingen kan styre over andre.

Se også:  Demokrati  Demokrater  Politikere  Politikk  Valgkamp  Demokrati.html.

Demokratur  –  er et teleskopord av demokrati og diktatur, eller demokratisk diktatur, et skinndemokrati.

– Allmenne og frie valg finnes.
– Meningsfrihet råder formelt.
– Men politikken og massemedia domineres av en anti-demokratisk maktelite som bare er villige til å slippe visse meningsytringer fram.

Se også:  Demokratur 

Destilleringsapparater  –  (hjemmebrent) er forbudt å eie for folket.

Det kan kun eies av Staten eller av noen med lisens fra Staten.

Se også:  Destilleringsapparater 

Determinismen  –  hevder at menneskets handlinger er forutbestemt av betingelser forut for handlingen.

Se også:  Determinismen  Ordbok.html.

Dialog  –  tar noen ganger form av kritikk og konfrontasjon.

Se også:  Dialog  Begrep  Diskutering  Definisjon  Formål  Kommunikasjon  Kverulering  Trollene  Filosofiordbok.html.

Diskutering  –  er å kommunisere for å korrigere meninger.

Se også:  Diskutering  Begrep  Definisjon  Dialog  Diskutanter  Formål  Kommunikasjon  Kverulering. Trollene  Filosofiordbok.html.

Diskutanter  –  Noen liker å diskutere, men:

– de er utydelige.

– det ikke viktig for dem å forstå,

– eller bli forstått.

– eller lære noe nytt.

De verken avviser ideer eller ønsker å forstå, men henger bare rundt og kaster bort tid.

Det kan virke som om det er umulig å holde en konstruktiv samtale med dem. Det kan skyldes at de har en svekket evne til å uttrykke seg verbalt og å fange opp mening og innhold.

De liker å diskutere detaljer fordi de føler seg ukomfortabel med å trekke større konklusjoner.

Derfor ender de opp med detaljdiskusjoner som fremstår som kverulering, samtidig som de fremstår som tanketomme og banale på de store linjene.

Dette skyldes trolig ikke at de bevisst gjør seg vrange, men at de ikke klarer å se sammenhenger.

Kanskje lider de av autisme eller medfødt hjernefeil.

Det er ikke sikkert at de har ondsinnet hensikt, men bare er helt veldig dårlig til å uttrykke seg.

Det kan godt være at de har hederlige hensikter, men at det ikke fungerer fordi de ikke klarer å kommunisere hva de vil, verken for seg selv eller andre.

De havner i detaljdiskusjoner og avsporinger, samtidig som de er kronisk ute av stand til å komme med positive tilbakemeldinger eller å si positivt hva de selv mener eller bidra med nye ideer og forslag til løsninger.

Det kan være at det har et lavt bevissthetsnivå. Dvs. at de mener en masse som de bare har absorbert via kulturell osmose og som de ikke er klar over bare er papegøying.

Demmes livssyn har selvsagt sterke filosofiske forankringer, slik som hos alle andre mennesker.

Men de aller fleste har et svært lavt bevissthetsnivå ift. hvorfor de mener det de gjør. Det er ikke mangel på folk som mener noe, men det er stor mangel på folk som kan begrunne meningene på rasjonelt vis.

F.eks. finnes det mennesker som har sterke meninger om ting ene og alene fordi de tilfeldigvis er født i Norge. Disse menneskene har sterke meninger om ting de aldri har tenkt på, men simpelthen absorbert fra sine omgivelser.

Selvbevisste mennesker vet hvor de har sine meninger fra, og hvorfor de mener det de mener.

Det å være enig med det store flertallet krever ingen bevissthet, kun kulturell osmose. Det å være uenig med det store flertallet krever ofte selv-bevissthet.

Se også:  Diskutanter  Diskutering  Begrep  Dialog  Formål  Kommunikasjon  Kultur  Kverulering. Trollene  Filosofiordbok.html.

Dyre håndtverkere:

Å leie håndtverkere eller andre til å gjøre jobber er svært dyrt.

Dersom en har en enebolig som en vil ha malt risikerer en å måtte ut med flere hundretusen kr.
Å leie malere til å male huset, tilsvarer kanskje noen ukers arbeid, men en må bruke en hel årslønning på å betale dem.

Skal en bygge hus koster selve byggingen ofte flere millioner kr.

Når man hyrer folk til å bygge huset utfører de arbeid tilsvarende noen måneders arbeid, men du må arbeide hele livet ditt for å betale for huset.

Kort sagt, det ser ikke ut til å være noen samsvar mellom hvor mye arbeidet koster og hvor mye du må betale for det.

Årsaken er skatt.

Sunn fornuft tilsier at dersom maleren tjener omtrent det samme som deg skal du trenge å jobbe omtrent like mye som han jobber for deg. Mao. jobber han for deg i 3 uker skal det ta 3 uker av ditt arbeid for å betale for arbeidet.

Slik fungerer et fritt marked, men mange glemmer å ta hensyn til en viktig faktor: skatt.

De fleste tror at skattenivået er mye lavere enn det egentlig er. Spør du folk på gata hvor mye de tror de betaler i skatt får du typisk et svar på mellom 30% og 40%. Sannheten er rundt 70%. Oi, tenker de fleste. 70% er mye, men i praksis når du skal kjøpe tjenester av folk i Norge oppleves det som mye, mye mer. Problemet er nemlig at det ikke bare er du som betaler mellom 60% og 70% i skatt, det gjør snekkeren også.

Dette forklarer hvorfor noen ukers malerjobb plutselig koster et helt års arbeid for deg, og hvorfor noen måneders bygging av huset ditt gjør deg til gjeldsslave resten av livet ditt.

Hvis alle derimot hadde betalt  – null –  i skatt ville 3 ukers malerarbeid kostet 3 ukers arbeid, og det å betale lønna til fagarbeiderne som bygger huset ville kostet noen måneders arbeid.

Men hvorfor er skattenivået så høyt som 70% eller høyere? Svaret kan oppsummeres i ett eneste ord: Velferdsstaten. Politikerne lover deg «gratis» skole, «gratis» helsevesen og «gratis» sosialt sikkerhetsnett.

Men alle disse «gratis» godene kommer til en ekstremt høy kostnad.

Se også:  Dyre håndtverkere  Skatt  Velferdsstaten 

Effektive altruister  –  beskriver seg selv som «en voksende sosial bevegelse basert på et ønske om å gjøre verden best mulig for alle».

Se også:  Effektive altruister  Altruisme  Utilitarismen 

Egalitarianisme  –  handler om at alle skal ha det noenlunde likt.

– Likhet for loven.

– Alle skal ha et likt utgangspunkt for å skaffe seg et godt liv.

– Men også at alle skal ha omtrent samme levestandard uavhengig av egeninnsats.

Konferer slagord som «fra enhver etter evne, til enhver etter behov» og «del godene».

Ifølge sosialistene er dette rettferdig.

Dersom noen har arbeidet seg opp til å bli rik ved egen innsats og egen verdiskapning er det egentlig noe galt ved det. Det som egentlig kritiseres er dem som selv har arbeidet for å bli rike.

For hvis man er heldig å bo i en rik liten kraftkommune er det ingen som protesterer. Da har man ikke blitt rik av egen innsats, men som et resultat av tilfeldigheter.

Innen sport, underholdning og uviktige områder er denne ideologien mindre utbredt, men innen normal og viktig og sunn virksomhet og verdiskapning er den meget utbredt.

Se også:  Egalitarianisme 

Eiendom  –  er hva staten sier er eiendom.

Se også:  Eiendom  Eiendomsskatt 

Eiendomsskatt  –  betyr at dersom man sparer de pengene man har tjent, må man betale skatt av dem hvert år, om igjen og om igjen.

Se også:  Eiendomsskatt  Arveavgift  Avgifter  Eiendom  Formuesskatt  Skatt.html 

Eksportstøtte  –  er et hinder for utviklingen i verden.

Se også:  Eksportstøtte  Jarlsbergost  Skatt.html 

Ekstremisme  –  er et begrep som bare gir mening i en kontekst.

– Ulike land har ulike kulturer. Det som avviker fra det normale i en kultur oppfattes ofte som ekstremt. Det folk flest oppfatter som ekstremt er hovedsakelig subjektivt.

F.eks. vil det i mange muslimske land oppfattes som ekstremt at jenter går lettkledd eller at ungdommer drikker alkohol.

– Etikken om ‹godt› og ‹ondt›, er erstattet med ‹normalitet› og ‹avvik›.

«Ekstremvær er ekstremt dårlig vær. Uvanlig pent vær er definert som normalt.

‹Ekstremisme› er et relativistisk og kollektivistisk ord som brukes som synonym for ondskap.

– Å være «ekstrem» betyr å være svært uenig med sosialdemokratene.

En som er tilhenger av et fredelig kapitalistisk samfunn (hvor alle får lov til å bestemme over sitt eget liv), regnes som like ekstrem som Stalin som ønsket en totalitær stat.

Se også:  Ekstremisme  Etikk  Høyre  Høyreekstrem  Nazistene  Politiske akser  Venstresiden 

Eldreomsorg  –  Offentlig ressursutnyttelse er ineffektiv og det er en enorm sløsing.

En meget stor andel av det man betaler inn i skatter og avgifte forsvinner i byråkratiet, og kun en liten andel går til det egentlige formålet.

Grunnen er at det offentlige står for etterspørselen på vegne av befolkningen ved hjelp av skatteinntekter.

– Løsningen er å sørge for at pengene ikke går via det offentlige. Hvis man skal ha god eldreomsorg må hver enkelt spare opp til sin egen alderdom (gjerne via spare- og forsikringsordninger), velge ulike tjenestetilbud når det blir behov for dem, og så betale direkte til de institusjonene man benytter seg av.

Da unngås et fordyrende og byråkratisk mellomledd.

Dette markedet bør være helt privat og helt uten offentlig innblanding.

En slik ordning innebærer at dersom en beboer er misfornøyd med det tilbud han får ett sted kan han flytte til et annet sted. Dette er nesten umulig i dagens offentlige tilbud.

– Kommunale foretak har stått bak lovbrudd innen eldreomsorgen som har gått ut på at eldre ikke fikk den omsorg og pleie loven påbyr.

Det som har skjedd er at Stortinget har vedtatt lover om kvaliteten på den pleien som eldre skal ha, og så overlates det til kommunene å gjennomføre dette.

Et godt tilbud kan ikke komme som resultat av lover alene.

Et godt tilbud kan kun komme som resultat av nok ressurser: Alt fra lokaler og medisiner til kvalifisert arbeidskraft. Og alt dette koster penger.

For å få en god eldreomsorg må tilstrekkelig penger brukes på en effektiv måte.

– Politikere legger mest vekt på det som gavner deres foretrukne pressgrupper og deres egne velgergrupper; Politikerne er ikke opptatt av reelle behov. Hadde de vært det ville ikke skolen og helsevesenet og NAV og pensjonsordningene vært så dårlig tilstand.

Skal man få et godt tilbud innen disse områdene må hver enkelt selv spare sine penger, og selv kjøpe skoleplass til sine barn, kjøpe helseforsikringer (som er tilpasset det levesett og dermed den risiko man har for å bli syk), og kjøpe pensjonsforsikringer.

Det offentlige må vekk fra alle tilbud (statens eneste legitime oppgave er å opprettholde kontrakter dersom det skulle oppstå en tvist.)

Hvis hver enkelt hadde spart opp til sin egen alderdom, og selv kunnet velge tilbud mellom konkurrerende tilbydere f.eks. mht. omsorgsbolig, og hvor man kunne skifte tilbud hvis man ikke var fornøyd, så ville tilbudet vært langt bedre enn det er i dag, og da ville hver enkelt selv kunnet velge den kvalitet på de tilbud man ønsker å motta.

Hvis man vil bruke mye penger når man er ung, og så ha det spartansk når man er gammel, så vil man kunne velge dette. Hvis man derimot vil spare slik at man kan leve som en konge når man er gammel så kan man det (hvis man altså sparer til det).

Alt i alt vil det i et slikt system være opp til en selv hvordan man vil ha det i alderdommen.

Se også:  Eldreomsorg  Byråkrati  Helseforsikring  Kommunene  Marked  Markedskrefter  Offentlige tilbud  Pensjonsalderen  Politikere  Reguleringer  Rettferdighet  Rettigheter  Skatt  Sosialdemokratiet   Staten 

Emokrati  –  Sosialister forfekter støtte til demokrati, men mener egentlig ‹emokrati›.

Se også:  Emokrati   Demokrati.html 

Enkeltindividet  –  skal ikke være selvtenkende, men alltid være avhengig av ‹systemet›, helst fra vugge til grav.

At individet tenker uavhengighet, er det samme som anarki for rødsosialistene.

Befolkningen har en tendens til å stemme ‹rødgrønt› når en er innpodet med at det er ‹systemet› som skal ‹ordne opp› i tidsrommet mellom vugge og grav.

Se også:  Enkeltindividet  Individet 

Erfaringer  –  er en tilstand innenfor huden.

Se også:  Erfaringer 

Eskimosamfunnet  –  er kommunisme i praksis.

Se også:  Eskimosamfunnet   Kommunisme 

Etater  –  Mange steder:

– Er saksbehandlingen ufullstendig.

– Er det dårlig kjennskap til forvaltningsloven.

– Tar klagebehandling veldig lang tid.

– Noen brev er fulle av selvmotsigelser.

– Det meget vanskelig å få kontakt med saksbehandler.

– Har noen glemt hva som står i formålsparagrafen.

– Opplever noen at saksbehandlere følger sine egne regler, og ikke lovens bestemmelser.

– Er det veldig høyt sykefravær.

– Innrømmer man aldri feil.

– Får ubrukelige saksbehandlere ikke sparken, men blir forfremmet eller en annen stilling i en annen etat.

Se også:  Etater  Etatsrettigheter  Offentlig sektor  Statsbedrifter 

Etatsrettigheter  –  kommer i tillegg til menneskerettigheter.

Etatsrettigheter handler om at offentlige etater har rett til å gjøre ting på sin egen måte. De opprettholder samme strukturer, samme etater, avdelinger og seksjoner og ikke minst samme grunnleggende etatsindividualistiske opplegg som de alltid har hatt.

Se også:  Etatsrettigheter  Etater 

Etikk  –  er teori og studiet av moral.

Moral har ingen vitenskapelig basis. For å finne forskjellen på rett og galt benytter man seg av intersubjektivitet som går ut på at man tar håndsopprekning og lar flertallet bestemme. Folkets subjektive følerier blandes opp i en noe som defineres som etisk korrekt.

– Dette kalles ikke ‹godt› eller ‹ondt›, men ‹normalitet› og ‹avvik›. Normalitet tar plassen for ‹det gode› og ‹avvik› tar plassen for ondskap.

‹Ekstremisme› blir da et relativistisk og kollektivistisk ondskapsbegrep.

«Ekstremvær er ekstremt dårlig vær. Uvanlig pent vær er definert som normalt. «Ekstrem» brukes som synonym for ondskap.

– Å være «ekstrem» betyr å være svært uenig med sosialdemokratene.

En som er tilhenger av et fredelig kapitalistisk samfunn (hvor alle får lov til å bestemme over sitt eget liv), regnes som like ekstrem som Stalin som ønsket en totalitær stat.

– Ekstremisme er et kontekstuelt begrep. Ulike land har ulike kulturer, og alt som avviker fra det normale i en kultur oppfattes ofte som ekstremt. Det folk flest oppfatter som ekstremt er hovedsakelig subjektivt.

F.eks. vil det i mange muslimske land oppfattes som ekstremt at jenter går lettkledd eller at ungdommer drikker alkohol.

Se også:  Etikk  Ekstremisme  Kapitalismen  Kultur  Filosofiordbok.html.

EU  –  er et overnasjonalt styringsverktøy.

Hensikten er like konkurransevilkår på det globale markedet.

Standardisering av regler gjør ikke nødvendigvis internasjonal handel lettere.

Men statlige regler og produktkrav utgjør en handelsbarriere. (Alle har like dårlige betingelser.)

EU utgjør en liberalisering på mange områder. EU-medlemskap betyr billig kjøtt, sprit på REMA og lignende goder.

– I et samarbeid blir det alltid det minste felles multiplum som gjelder. Gode ideer vil tynnes ut med onde ideer.

Kapitalisme er mer enn bare tollfri handel mellom land. Kapitalisme handler primært om frihet, om individets rett til å leve sitt liv slik det selv vil, fri for andres innblanding.

For å oppnå dét, må man gjøre mer enn å fjerne tollen. Man må fjerne alle de skatter, avgifter, lover og regler som individet kveles med. Det er ingen grunn til å tro at EU vil gjøre dette.

En felles politikk for alle landene i Europa er ikke lurt.

Det bør ikke være like konkurransevilkår mellom land. Vilkårene bør være ulike.

– Kontrasten mellom de mest frie og de mest ufrie vil demonstrere hva slags system som er overlegent. De frieste, mest kapitalistiske landene vil være de mest suksessrike og vil vise vei gjennom bruk av eksemplets makt. De vil være øyer av frihet hvor hjerner og kapital kan flykte til.

– Når stater og mennesker er frie til å bestemme selv, stiger de beste til toppen. Dette blir umulig når politikken ensrettes for alle land.

– Kombinasjonen av ideer som folkestyre, statens rett til å kreve inn skatt og gruppers rett til å motta statlig støtte er oppskrift på pressgruppe-konflikt som må føre til fascisme og sosialisme hvis ideene ikke endres.

– Når man først har akseptert at staten har rett til å plyndre folket og omfordele tyvegodset som den vil, da gjenstår det kun å krangle om hvor mye som skal stjeles og til hvilke grupper tyvegodset skal overbringes.

Resultatet vil bli at stadig nye politiske pressgrupper dukker opp og krever at stadig mer skal overbringes nettopp dem. Politikernes eneste vei til makt er da å love å dele ut mer tyvegods til flere grupper enn de andre politikerne.

– For å tilfredstille stadig flere grupper med stadig økende krav, må politikerne derfor stjele stadig mer. Dette er en utvikling som må ende med sosialistisk diktatur, selv om nesten ingen ønsker det.

– Ideer styrer verden. Fordi folk flest har akseptert ideer som altruisme, kollektivisme og mystisisme beveger vi oss mot et mål som ingen ønsker.

– Den dypeste årsaken til dette er at folk vil ha det ufortjente. De vil tuske til seg verdier andre har skapt. Staten og lovgivningen er mellommenn.

I denne sammenheng benyttes altruisme og kollektivisme for å moralsk avvæpne ofrene, mens mystisisme er noe man faller tilbake på når man skal begrunne at altruisme og kollektivisme er rett.

Når det er akseptert at vi har en plikt til å ofre oss for andre (altruisme), og at rettigheter er avhengige av gruppetilhørighet (kollektivisme), er det umulig å unngå at den ene gruppen etter den andre dukker opp for å gjøre krav på de ofrede godene.

– Hvis kriteriet for rettigheter er svakhet, da konkurrerer gruppene om å være den svakeste og mest stusselige.

– EUs landbrukspolitikk. Det er opprettet et beskyttet landbruksmarked, hvor bøndene sikres garantipriser som ligger over prisene på verdensmarkedet. Dette gjennomføres ved hjelp av et landbruksfond som kjøper landbruksvarer når prisene synker under et bestemt nivå, og deretter dumper matvarene utenfor EU (eller brenner dem opp). Dette holder matvareprisene oppe på et kunstig nivå, – på EU-forbrukernes bekostning. Mao. statlig styring av næringslivet.

I tillegg til landbruksfondet, finnes det et regionalfond, sosialfond og samhørighetsfond.

– EU er et overnasjonalt styringsverktøy designet for å gi politikerne tilbake den kontrollen globaliseringen har fratatt dem.

Når man står ovenfor multinasjonale selskaper, trenger man et multinasjonale verktøy. Når økonomien blir internasjonal, må statsmakten bli det også. På den måten sørger man for at det ikke blir noe sted for kapital og hjerner å flykte til. EU handler primært om kontroll, ikke om frihet.

Se også:  EU  Fascisme  FN  Frihandel  Frihet  Globalisering  Handel  Ideer  Individualisme  Kapitalismen  Landbruk  Slaveri  Marked  Penger  Rettigheter  Rikdom  Velstand  Velferdsstaten  Verdensregjering  Verdiskapning 

Eugenikk  –  er en politisk filosofi som erkjenner at tiltak trengs for å sikre genmaterialet for fremtiden, i mangel på naturlig seleksjon.

Se også:  Eugenikk  Demokrati  Eiendom  Etikk  Frihet  Individualisme  Kapitalismen  Laissez-Faire  Liberalisme  Politikk  Sosialdarwinisme  Sosialisme  Biologiordbok.html 

Eventyr  –  Alle kollektivister tror på et eller annet eventyr.

– Muslimer tror på eventyret om Allah.

– Nazistene trodde på eventyret om de farlige jødene.

– Sosialister tror på eventyret om rettferdig fordeling.

– Fascister tror på eventyret om perfeksjoneringen av staten.

– Rasister tror på eventyret om den sorte manns underlegenhet.

– Misogynister tror på eventyret om kvinnens underlegenhet, osv.

Felles for alle kollektivister er at de tror så sterkt på eventyrene sine og har så lite toleranse for fredelige avvikere at de ønsker å tvinge andre til et eller annet som eventyret deres forteller dem er riktig.

Se også:  Eventyr  Kollektivister  Kultur 

Evolusjon  –  Venstresiden er på vitenskapens side.

– Er det fordi de mener det er sant?

– Eller fordi de mener det er nyttig for å bekjempe en av deres fiender (kristendommen)?

Se også:  Evolusjon  Biologiordbok.html  Kristendomsordbok.html 

EØS-avtalen  –  er en avtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og EU, som ble undertegnet i 1992.

Se også:  EØS  Anbud  Handelsavtaler  WTO  Ordbok.html 

 

 

Fagforeninger  –  forbindes i dagens samfunn med streik.

Fagforeningen forsøker å oppnå politiske agendaer, i stedet for å være interesseorganisasjon på vegne av den enkelte.

Fagforeningskontingenten kan trekkes fra på skatten. Dette er sniksubsidiering.

Se også:  Fagforeninger  Streik 

Fagkunnskap  –  spiller liten rolle.

– Kostnadsnivået er skyhøyt fordi det legges så liten vekt på grunnleggende kunnskaper.

– Man mer eller mindre finner opp hjulet på nytt hver gang

– og man bruker ekstremt mange timer for å løse selv enkle problemstillinger.

Se også:  Fagkunnskap 

Fascisme  –  betyr at alle skal med, ingen slipper unna.

Venstresosialistisk demokrati er flertallsstyre (flertallsfascisme), som går ut på at flertallet i realiteten bestemmer alt. Ethvert spørsmål skal kunne legges frem for folket, og så skal et flertall ta avgjørelsen, enten ved direkte avstemning eller representativt demokrati.

Se også:  Fascisme  Demokrati  Fellesskap  Republikk  Liberalisme  Filosofiordbok.html   

Fattigdom  –  er en mental tilstand.

Å være uten tilstrekkelig penger er en økonomisk tilstand.

– Reell fattigdom. En som er fattig har ikke råd til en rimelig god bolig, å spise seg mett, å kunne kle seg slik at man holder seg varm og tørr. Det er en meget plagsom tilstand, og man bør gjøre alt man kan for å unngå dette.

– Relativ fattigdom. En som er fattig har i minst tre år hatt en inntekt lavere enn 50% av landets medianinntekt.   [OEDSs definisjon]

En firebarnsfamilie i Norge med en inntekt på 685000 kr er fattig ihht.   [EUs definisjon]

– Definisjonen av relativ fattigdom er absurd. Den betyr at dersom inntektene i samfunnet er lave, men jevnt fordelt, er det ingen fattigdom; men hvis de er høye for alle, men mye høyere for noen, kan fattigdommen være stor.

Se også:  Fattigdom  Eiendom  Kultur  NIT  Offentlig ansatte  Penger  Rikdom  Skatt  Sosialisme  Støtteordninger  Tigging  Tyveri  Velstand  Filosofiordbok.html   

Fattige  –  Dersom velferdsstaten avvikles vil de fattige flyte i gatene og helvete bryte løs.

Mat er den viktigste velferdsgode, mye viktigere enn helse og skole. Likevel er det et ikke-tema i velferdsdebatten.

De fattige brukes som moralsk utpressingsmiddel for å rettferdiggjøre skyhøye skatter, autorisasjoner og reguleringer.

Se også:  Fattige land  Levealder  Mat 

Fattige land  –  er fattige og Vesten er rik.

Det er fordi Vesten er imperialister som suger ut alle råvarerikdommene fra de fattige landene.

– Det er ikke fordi Vesten er kapitalistisk og den tredje verden er barbarisk og despotisk.

Se også:  Fattige land  Delingsøkonomien   

Felleseie  –  fungerer ikke.

– Folk produserer mindre.

– Aldri sulter folk mer enn når noen har krav på det andre produserer, fordi man av en eller annen grunn er medeier i skogen, den dyrkede åkeren, fabrikken, drosjebilen eller hva annet andre aldri har bidratt til, men av en eller annen grunn er medeiere i.

– Det felleseie-ideen ikke tar hensyn til er at alle mennesker er egoister og forsøker som alle andre levende vesener å ta vare på seg selv, skaffe seg selv fordeler. Det ligger ikke noe insentiv i å produsere nok for seg selv, når man kan leve som en parasitt på andre.

– Det som fungerer er privat eiendomsrett som gir rette insentiver.

Se også:  Felleseie  Fellesskap  Insentiver 

Fellesskap  –  i fascistiske sosialistsamfunn er tvunget, under parolen «Alle skal med, og ingen slipper unna».

Sosialister har så lite tiltro til mennesker rundt seg, at de mener vold og tvang, er bedre enn fred og frivillighet!

Se også:  Fellesskap  Fascisme  Felleseie  Skatt  Filosofiordbok.html   

Feminismen  –  dreier seg ikke om kvinnefrigjøring,

men om makt til å definere hvordan kvinner skal oppføre seg.

Se også:  Feminismen 

Flagget  –  har frihetens trikolor som signaliserer nærhet til liberale stater med grunnlover.

Se også:  Flagg   

Fjose-pose  –  er Vinmonopolets plastpose uten logo.

Den er oppkalt etter sosialminister Bergfrid Fjose i KrF fra oktober 1972.

Hun fikk Vinmonopolet til å fjerne logoen fra posene som de ga til kundene. KrF mente at dersom folk gikk omkring med poser med Vinmonopolets logo klart synlig ville det føre til at flere ble alkoholikere.

(Noen poser med Vinmonopolets logo skal visstnok fortsatt finnes, og dersom de dukker opp for salg til samlere på finn.no eller på ebay.com, selges de for store beløp.)

Se også:  Fjose-pose  Plastposeavgift  Vinmonopolet 

FN  –  De forente nasjoner ble stiftet i juni 1945 i San Francisco.

FN  EU  Globalisering  Verdensregjering  FN.html  Ordbok.html.

Folk flest  –  er for dumme til å styre seg og sitt;

– derfor må de styres av og med makt.

Se også:  Folk flest 

Forbrytelse mot felleskapet  –  er navnet som er satt på handlinger som innebærer at man forsøker å beholde sine egne penger i strid med regler som et flertall av politikerne har vedtatt.

Den største forbrytelsen man kan begå er å unnlate å betale sin skatt. I praksis er dette langt alvorligere enn å begå forbrytelser som bare krenker private. Dette gjør at saksbehandlerne får stor makt.

Så lenge staten har rett til å kreve inn penger fra folk med trusler om lange fengselsstraffer for de som ikke adlyder, vil man alltid ha et skattevesen som er tregt og hensynsløst overfor sine ofre, men som er langt mer «effektivt» enn nødvendig når det gjelder å hente inn pengene den skal ha. De kan innrømme feil, men man er nødt til å ordne opp i det selv.

Se også:  Forbrytelse  Skatteetaten 

Forbud  –  kan føre til at de som driver en normal, fredelig, spennende og morsom aktivitet kan bli utsatt for grov kriminalitet.

Og de som rammes kan ikke gjøre noe for å forsvare seg.

Det gjelder f.eks. pokerspillere som trues av mafiabander.

Klubbene blir presset til å betale store summer i såkalte «beskyttelsespenger».

Det er snakk om en gruppe mennesker som frivillig gjør noe de synes er morsomt og spennende,
– de spiller poker om penger,
– og så, fordi politikerne har funnet på forby det,
blir de ofre for kriminelle.
Hadde poker vært lovlig ville spillerne og klubbene ha fått beskyttelse av politiet.
Pga. forbudet blir disse fredelige pokerspillerne prisgitt forferdelige kriminelle.

– Forbudet mot alkohol i USA som førte til en oppblomstring av mafiaen.

– Forbudet mot narkotika har ført til en stor økning i reell kriminalitet.

– Forbudet mot prostitusjon og begrensinger på innvandring fører til menneskehandel, osv.

– Høye skatter og trygder har en tilsvarende effekt: de fører til skatteunndragelse, svart arbeid, trygdemisbruk
– kort sagt rettsløse tilstander.

Forbud mot fredelige og morsomme ting som folk liker å bedrive fører til en voldsom oppblomstring av reell kriminalitet.

Poker, innvandring, prostitusjon, narkosalg, skattesnyteri og smugling bør legaliseres. Dette vil føre til en stor økning i individuell frihet og således til en kraftig reduksjon i reell kriminalitet.

Se også:  Forbud  Kriminalitet  Prostitusjon 

Formuesskatt  –  betales uavhengig av overskudd eller underskudd.

Se også:  Formuesskatt  Arveavgift  Eiendom  Fattigdom  Keynesianismen  Liberalisme  Penger  Rikdom  Skatt  Velstand  Skatt.html 

Formål  –  er et fokus for bevisstheten, og er en subjektiv definisjon.

Se også:  Formål  Ordbok.html.

Forsikringsbransjen  –  er gjennomregulert med statlige reguleringer som forhindrer innovasjon og utvikling av nye produkter og tjenester.

Se også:  Forsikringsbransjen  Forsikringsselskaper  Helseforsikring 

Forsikringsselskaper  –  har som mål å unngå å betale ut forsikring når det lar seg gjøre.

De har også som mål å beregne en høyere forsikringspremie til mennesker med høyere risiko for å bli mottaker av behandling.
– Dette gjelder folk med arvelige sykdommer, med yrker som medfører større fysiske/psykiske belastninger, folk som har vært utsatt for psykiske og fysiske traumer og som har større risiko for sykdom pga. dette.

Se også:  Forsikringsselskaper  Forsikringsbransjen  Mat  Fattige 

Forskjellene  –  øker.

Det er en gigantisk forskjell på folk. Verdens rikeste tar stadig mer av kaken.

I 1973 tjente en adm. dir. i USA 24 ganger mer enn en industriarbeider.

I 2009, 184 ganger så mye.

De rike tar stadig mer av kaken (fellesproduktet).

Det er en felleskake som alle skal bidra til, og så skal valgte politikere fordele kaken.

– Det har vist seg at all utjevningspolitikk har vært feilslått.

Alle vestlige land har i de siste tiår ført en utjevningspolitikk med progressiv beskatning, støtteordninger, gratistilbud, og regulering av verdiskapning, hvor formålet har vært utjevning.

Resultatet har altså vært stikk motsatt: forskjellene har blitt enda større.

Se også:  Forskjellene  Kultur  Nullsumspill 

Forskning  –  Evolusjonære forklaringer og biologi må ikke forekomme,

fordi da ville påstanden om at vi alle er like blitt motbevist.

Se også:  Forskning  Innvandring  Politikere  Filosofiordbok.html

Forsvar  –  krever god:

– Sysselsettingspolitikk.

– Distriktspolitikk.

– Tvungen tjeneste.

– Politisk valgte ledere.

Se også:  Forsvar   

Fred  –  er frihet fra krenkelser.

Se også:  Fred  Filosofiordbok.html.

Fremtiden  –  er uforutsigbar, fordi den er mer tåkete enn nåtiden.

Se også:  Fremtiden 

Fri vilje  –  betyr at viljen er fri ift. tanker, følelser, kropp, ytre påvirkninger, teori, etikk, handlinger og adferd.

Se også:  Fri vilje  FriVilje.html.

Frihandel  –  betyr utflagging av arbeidsplassar til lavtlønns-land, og alle blir fattigere som resultat.

Frihandel betyr arbeidsløshet og underbetalte, skremte lønnsmottakere.

Se også:  Frihandel  Eiendom  Fattigdom  Globalisering  Handel  Proteksjonisme  Samfunn  Skatt  Straff  Toll  Tyveri  Filosofiordbok.html   

Frihet  –  Sosialistisk frihet er retten til å gjøre det loven tillater.

Definisjonen er nyttig, fordi det er opp til den som lager loven, å definere hva frihet er.

Se også:  Frihet  Frivillighet 

Frihet  –  Venstresiden tar et velklingende ord    – frihet –  og så bruker de det for å beskrive en politikk som går inn for å redusere og innskrenke og begrense denne friheten.

Se også:  Frihet  Frivillighet 

Frihet i fellesskap  –  er friheten til å grafse til seg i folks lommebøker, så at alle blir like fattige.

Hvorfor skal naboen tjene bedre enn deg, bare fordi han er advokat eller banksjef, mens du er pølsemaker?

Helst skal alle gå i takt, og ha samme hårklipp og ikke tenke for mye selv.

– Frihet er friheten til å gjøre nøyaktig som maktkåte politikere bestemmer at vi skal gjøre.

Alle skal med, ingen slipper unna.

– Frihet er å gjøre det andre mener er riktig.

Se også:  Frihet i fellesskap  Frivillighet 

Frivillig  –  menes ubetalt og ikke-kommersielt.

Hvis man går på jobben for å tjene penger er dette ikke frivillig.

Jobber man derimot på fritiden, uten betaling, i Frivilligsentralen eller i borettslaget, eller barns idrettslag eller musikkorps;  – da er det frivillig.

Se også:  Frivillig  Frivillighet 

Frivillighet  –  finansieres med tvang.

Aktivitetene betales indirekte for via skatter og avgifter, i de tilfeller der staten støtter frivillige aktiviteter.

Skatter og avgifter kreves inn med tvang og trusler: betaler man ikke blir man straffet og i verste fall kastet i fengsel.

Staten forsøker å redusere enkelte utgifter men det er alt for mange gode tiltak å bruke penger på, mens mengden penger er begrenset.

Se også:  Frivillighet  Frivillig   

Frivillig sektor  –  er noe som finansieres ved tvang fra statens side.

(Man tvinges til å betale inn skatter og avgifter som finansierer virksomheten.)

Se også:  Frivillig sektor  Frihet  Frivillighet  Ytringsfrihet   

FrP  –  er et relativt nytt parti, og det er et vaskeekte populistisk parti.

Blant medlemmene er det mange inkonsistente ideologier.

FrPs representanter inntar derfor en rekke sprikende standpunkter, og partiet kan da ikke ha noen intellektuell tyngde. Derfor er det umulig for partiet å bygge opp en kultur som gir gjennomtenkte og konsistente utspill.

Se også:  FrP  Høyre  Populisme  Sosialisme  Valgkamp  Velferdsstaten  Venstre 

Føydalismen  –  Sosialismen er føydalistisk.

Essensen i føydalismen er ikke kontroll over produksjonsmidlene, men kontroll over voldsmidlene.

– Leilendinger ble holdt nede med vold, ikke med penger.

– Adelen sikret sin posisjon, ikke primært med penger, men med soldater.

– Kongen holdt kustus på adelen ikke først og fremst med penger, men med militærmakt.

Se også:  Føydalismen  Militæret  Slaveri  Adelen 

Få etter behov  –  er teoretisk umulig.

Det betyr at den som har behov for 100 milliarder bare skal ha lov til å plyndre fra andre. Alle mennesker har ulike behov. Noen har behov for å ta en ferie til månen for å få det som de vil. Noen trenger 10000 milliarder kr til en sykehusregning fordi de selv har ødelagt kroppen sin med f.eks. stoffmisbruk eller kjørt i fylla og ødelagt kroppen.

«Få etter behov» er et psykotisk utsagn eller regelrett løgn, fordi det er ikke nok ressurser til at alle skal få etter behov.

– Det er tomme løgner for å lokke tilhengere.

Se også:  Få  Gi eller ta  Ansvarlighet  Eiendom  Fred  Frihet  Løgn  Offentlig forvaltning  Seksuell  Skatt  Tvang  Tyveri  Velferdsstaten  Velstand  Verdiskapning  Yte 

 

 

Gave  –  Sosialister betrakter skattelettelser; altså det å kreve inn mindre penger; som å gi en gave.

Å la folk beholde litt mer av sine egne penger er ifølge sosialistene å gi en gavepakke.

De mener at å ikke-ta er å gi.

Se også:  Gave  Gi eller ta  Skattelettelser 

Garanti  –  Når private selger varer eller tjenester, er de avhengige av å levere gode produkter, gode betingelser og lave priser for å kunne konkurrere i lengden. Hvis ikke vil de bli utkonkurrert.

Statlige garantier?

Hvilket insentiv har en statlig monopolleverandør til å gjøre en god og billig jobb, når han vet at pengene kommer inn uansett?

Se også:  Garanti  Gi eller ta  Insentiver 

Gi eller ta  –  Er det slik at staten «gir» en person 3,1 millioner kr dersom han får en skattelettelse på 3,1 millioner?

Eller er det slik at han får beholde 3,1 millioner mer av sine egne penger dersom hans skatt reduseres med 3,1 millioner?

Dersom man betrakter det en person tjener som hans penger, som penger som egentlig tilhører ham, så er det slik at den skatten han betaler er noe staten tar, og en skattelettelse er da noe som fører til at han får beholde mer av sine egne penger.

– Et annet syn er at en person tjener egentlig tilhører staten/det offentlige/samfunnet/fellesskapet, at det kun er god vilje som gjør at han får beholde en del av det han tjener, og at dersom han skal få beholde enda mer så er det slik at det offentlige «gir» penger til vedkommende. De sier at skattelettelse er å gi ham penger.

Dette grunnsynet sier at enhver tilhører fellesskapet og egentlig lever på fellesskapet nåde.

Siden fellesskapet må ha talsmenn og ledere så betyr dette at enhver da er prisgitt maktmenneskers innfall og forgodtbefinnende.

– De aller fleste partier har dette grunnsynet.

Se også:  Gi eller ta  Frihet  Få  Gave  Mindre penger  Skattelettelser  Ta  Tvang  Velferdsstaten  Yte 

Globalisering  –  Nasjonsgrenser hindrer ikke forflytning av varer, mennesker, kapital, kultur eller informasjon.

Se også:  Globalisering  Kultur 

Globalisme  –  er å la FN og EU bestemme politikken.

Se også:  Globalisme  Globalistene  Sentrumspolitikk  

Globalistene  –  ønsker sentral samling av makt, enten i FN eller gjennom et globalt økonomisk system.

Globalistene vil «løse» alle problemer globalt. Resultatet er at utfordringene blir så store at de gir opp, eller de gir all makt til noen få.

– Nasjonalistene samarbeider med selvstendige selvstyrte nasjoner. Lokale problemer løses lokalt.

Se også:  Globalistene  Globalisme 

Godhet  –  er fravær av tvang, fravær av bevisstløshet, tilstedeværelse av frihet og tilstedeværelse av bevissthet.

Se også:  Godhet  Godhetsregimet  Ondskap.html.

Godhetsregimet  –  er et dominant normlegitimerende og normproduserende regime hvor forestillinger og retorikk om godhet står i sentrum.

Se også:  Godhetsregimet 

Grasrotandelen  –  er overskudd i Norsk Tipping som går til samfunnsnyttige formål.

Grasrotandelen gir mulighet til å bestemme hva overskuddet skal brukes til.

Den enkelte spiller kan velge hvilket lag eller forening som skal få 5% av spille-innsatsen.

F.eks. hvis man spiller Lotto for 100 kr, går 5 kr til grasrotmottakeren.

– Dette går ikke ut over innsats, premie eller vinnersjanser.

Kulturdepartementet bestemmer hvem som kan motta grasrotmidler. Laget eller foreningen må være registrert i Frivillighetsregisteret i Brønnøysund, og godkjent som grasrotmottaker.

Grasrotmottaker kan være et lag eller forening eller et samfunnsnyttig formål.

Grasrotandelen gir deg som spiller mulighet til være med å bestemme hva noe av overskuddet skal gå til.

Se også:  Grasrotandelen  Støtteordninger  Kultur  Tipping 

Gratis-tilbudet  –  innen markedsføring består i å skjule reelle produktkostnader, f.eks. ved å sende dem inn i fremtiden, slik at det kan hevdes at produktet selges «gratis» eller til en veldig lav pris.

– Et eksempel er én-kroners tilbud på mobiltelefoner, med bindingstid for et dyrt abonnement.

Denne markedsføringen er så tvilsom at politikerne har innført krav om at totalprisen må vises i reklamen.

– Politikerne selv kan imidlertid fortsatt love «gratis» skole og «gratis» helsevesen uten å oppgi totalprisen.

Se også:  Gratis  Byråkrati  Eiendom  Helsesektoren  Massene  Seksuell  Solidaritet  Sosialisme  Sosialistskolen  Statsbudsjettet  Styringsmekanismer  Velferdsstaten  Internettordbok.html 

Grunnloven  –  feires den 17. mai.

Se også:  Grunnloven  Republikk.html 

Grådighetsegoismen  –  i sosialdemokratiet sier:

– Ran andre mer enn de klarer å rane deg.

– Lag lover som sikrer deg selv og tar fra andre.

– Stem på de som deler ut til deg og dine grupper – søk å bli favorisert.

– Bare de penger du mottar fra andre uten gjenytelse skal du være stolt av.

– Har du skapt noe selv har du ikke rett på dette.

Se også:  Grådighetsegoismen 

Gud  –  Sosialismens gud er Staten. Kalles også for Systemet, Samfunnet, osv.

«Samfunnet som helhet er mye smartere enn enkeltpersoner og derfor er det fornuftig, eller en bra ting, at samfunnet tar noen beslutninger ovenfra og ned.»

Med «Samfunnet» menes gud-kompisene i departementene som skal utarbeide alle reguleringene.

Dette lille antall mennesker vet ikke mye bedre enn alle andre om alle andre temaer i hele verden som berører forbrukere. Selv om de gjorde det har de ikke rett til å blande seg inn med reguleringer.

– På den annen side kan mange mennesker ofte være smartere enn enkeltindivider i noen tilfeller. Det trengs et mangfold av uavhengige desentraliserte meninger og en mekanisme for å aggregere mange individuelle private vurderinger til en kollektiv avgjørelse.

Da kan massene produsere resultater som er bedre enn de fleste enkeltindividene i gruppen.

Et eksempel er det frie markedet hvor millioner av mennesker med mangfoldige preferanser gjør uavhengige, desentraliserte valg og kjøper varer basert på sin lokale kunnskap. Det aggregerte resultatet er markedsprisen. Denne mekanismen gjør en mye bedre jobb, enn sentralstyrt regulering utført av noen få dusin mennesker i storting og departementer.

Se også:  Gud  Massene  Sosialister  Staten  Velferdsstaten  Yte 

 

 

Handel  –  Hvis noen blir rike så blir andre fattige.

Se også:  Handel  Reguleringer  EU  EØS  Frihandel  Skatt 

Handelsavtaler  –  er f.eks. TISA, TTIP og CETA.

Se også:  Handelsavtaler  Anbud  EØS  WTO  Ordbok.html 

Helse  –  en tilstand av fullkomment legemlig, mentalt og sosialt velvære . Ikke bare fravær av sykdom og lyter.   [WHO]

Helse er også evnen til å motstå sykdommer. Hvis man har god helse så blir man ikke syk. Helse har å gjøre med det å fungere godt fysisk og mentalt; kroppen skal fungere og tenkeevnen skal fungere godt.

Helse er en tilstand for enkeltindivider, og den er resultat av valg den enkelte har foretatt.

Velger man å leve sunt; godt kosthold, trim i riktig omfang, kle seg etter været, holde seg unna overdreven rusbruk, osv. da vil ens fysiske helse være god.

Medfødte egenskaper kan påvirke helsen, men disse er lite å gjøre med.

– Staten har ansvaret for nordmenns helse. Det betyr at stadig mer må forbys, fordi det kan være helseskadelig og medføre økte helsekostnader. Skattebetalerne tar regningen for sykdom i stedet for enkeltindividet.

– Lakrispiper er forbudt fordi det kan øke risikoen for at barn bruker tobakk i voksen alder.

– Skateboardforbudet varte til 1989.

– Innpakning av tobakksprodukter.

– e-sigarettsalg (EUs tobakksdirektiv).

Resultatet av alle tulleforbudene medfører at nordmenn ikke får leve sine liv slik de vil, men også at politiet bruker ressurser på forbrytelser uten offer i stedet for ekte kriminalitet.
Mens politiet velger å etterforske narkotikakriminalitet, ubehandlet melk (bønder som selger upasteurisert melk) og pokerlag, henlegger eksempelvis Politiet i Oslo 7 av 8 anmeldte vinningsforbrytelser som ran, innbrudd og nasking. Også barneporno og barnevoldtekter henlegges uten etterforskning. Over 80% av alle anmeldte voldtekter i Norge blir henlagt, og bare 1 av 10 voldtektssaker ender med fellende dom.

Se også:  Helse  Gratis  Helsesektoren  Røykeforbud  Velferdsstaten  Kostholdsordbok.html 

Helseforsikring i velferdsstaten  –  går ut på at man har rett til å bli behovsprøvd og man har rett til å stå i kø, men ikke rett til helsestell.

Man finner ikke ut hvor lite denne ‹retten› er verdt før man står i helsekø eller blir behovsprøvd og vurdert til å være for gammel.

Hvis man tar høyde for alle som blir ‹nedprioritert› til å få helsestell i Norge (de som for gamle, osv.) og alle de som dør i helsekø eller av andre grunner ikke får behandling vil man finne ut at det er langt flere som faller utenfor i det offentlige systemet enn i det private.

– Den store forskjellen er at i det offentlige er det bare flaks om man får behandling eller ikke, mens man med privat forsikring og sparing i det minste har mulighet til å påvirke dette selv.

Se også:  Helseforsikring  Eldreomsorg  Forsikringsbransjen  Helsekrisen  Helsesektoren  Offentlig forvaltning  Prioriteringsutvalget  Prisdannelse  Velferdsstaten  Velstand   

Helsekrisen  –  Man blir fortalt at nasjonen står foran en helsekrise.

Medisinske kostnader er for høye. Helseforsikringer er utenfor rekkevidde for fattige.

Årsaken til helsekrisen er ikke klar.

Men kuren er åpenbar for alle; Staten må gripe inn og løse problemet.

Se også:  Helsekrisen  Helseforsikring  Helsesektoren  Kriser 

Helsesektoren  –  Problemene i det offentlige helsevesenet er velkjent:

– køer,

– ventelister,

– ansvarsfraskrivelse,

– overarbeidede leger og sykepleiere,

– store underskudd i de regionale helseforetakene,

– ledere som går av, osv.

Hele tiden holder politikerne på med å finne ordninger som kan hjelpe på problemene.

Men effekten av tiltakene er små.

Offentlige tilbud fungerer ikke godt, dette fordi effektive styringsmekanismer ikke kan finnes.

Prismekanismen, loven om tilbud og etterspørsel, er en effektiv og rettferdig styringsmekanisme, og der hvor den settes ut av spill, og det gjør den på alle områder hvor det finnes offentlige tilbud som er gratis eller subsidierte, blir det køer, skjev produksjon, ineffektivitet, ansvarsfraskrivelse, underskudd,  – kort sagt: kaos.

Helsevesenet må privatiseres, og dette inkluderer alt fra helsestasjoner til legekontorer til sykehus og forsikringsordninger. Kun da kan det bli et effektivt helsetilbud.

Se også:  Helsesektoren  Gratis  Helseforsikring  Helsevesenet  Offentlig forvaltning  Prisdannelse  Skatt  Styringsmekanismer  Tvang  USA  Velferdsstaten  Velstand  Verdiskapning   

Helsevesenet  –  Dagens statlige helsetilbud er er preget av kaos, underskudd, illojalitet og i mange tilfeller dårlig pasientbehandling.

Se også:  Helsevesenet  Butikker  Helsesektoren  Liberalisme  USA 

Hersking  –  Å herske er å eie i praksis.

Min kropp tilhører meg. Jeg bevirker den. Den utgår fra mine valg.

Valg  →  bevirkning  →  produkt.

Når sosialdemokratiet hersker over frie mennesker er det slavekultur. Man kaller det bare noe annet.

Det er hersking som gjør slaven til slave.

Se også:  Hersking  Slavekultur 

Historiereformisme  –  er en grov akademisk synd, som er mye brukt i diktaturer.

Se også:  Historiereformisme  Historikere  Reformer 

Historikere  –  er lite objektive når de skriver om styring og reguleringer som bremser økonomisk vekst.

De vinkler fremstillingen slik at fiasko fremstilles som suksess; for å få det til å se ut som om frihetsfiendtlig politikk gir gode resultater.

Se også:  Historikere  Historiereformisme 

Hjemmebrent  –  Salg er forbudt. Kjøp er lovlig.

Se også:  Hjemmebrent  Kriminalitet  Forbud 

Høyre  –  er et et gammelt parti med store ressurser og som har holdt på lenge.

De har en viss størrelse og de har erfaring fra alle typer folkevalgte verv.

De har de alle typer ressurser som skal til for å gjøre gode valg; penger, dyktige mennesker, posisjoner, de slipper til i pressen, osv. De har også en politikk som ikke støter noen og som alle som betraktes som anstendige mennesker kan og bør støtte opp om.

– Høyre støtter røykeloven.

– Høyre mener at staten bør tvinge igjennom kvinnerepresentasjon i private aksjeselskapers styrer.

– Høyre støtter bioteknologiloven, som legger store begrensninger på viktig forskning.

– Høyre er imot at det skal være mulig å tjene penger på skoledrift.

– Høyre er tilhenger av barskogvern.

– Høyre støtter obligatoriske tjenestepensjoner.

– Høyre gikk inn for en økning av merverdiavgiften.

– Høyre er imot at utenlandske arbeidere skal kunne konkurrere på lønn.

– Høyre støtter DLD.

– Høyre øket momsen til 25 %.

– Høyre gjeninnførte dobbeltbeskatning av aksjeutbytte.

– Høyre støtter klimahysteriet.

– Høyre støtter ikke en økning av frihet, tvert imot!

Se også:  Høyre  Eiendom  Ekstremisme  FrP  Høyrepopulistene  Håndverkere  Kapitalismen  Røykeforbud  Skatt  Sosialisme  Staten  Valgkamp  Velferdsstaten  Venstre 

Høyrepopulistene  –  er sosialister.

De har ofte svært forskjellig bakgrunn og sprikende meninger.

Høyrepopulismen står midt i det politiske sentrum:
– borsett fra på ett punkt: de mener islam er skadelig og vil bekjempe islam ved å begrense innvandringen fra muslimske land, stenge moskeer og forby Koranen.

Høyrepopulistiske partier er:

– mot EU, Brussel og globalisering. De vil ikke styres fra Europas hovedstad Brussel.

– De vil styres fra sine egne nasjonale hovedsteder.

– De er imot Euroen. De vil at et land skal ha sin egen valuta og ikke den felleseuropeiske Euroen (som mange av EUs medlemsland benytter).

– De fremstiller seg som representanter for folket, som kjemper mot eliten.

– De er imot globalisering/frihandel/kapitalisme.

– De er kritiske til islam. De er imot at islam og sharia skal få innflytelse i Europa.

– De imot innvandring. De foretrekker «homogene nasjoner».

– Og de er alle varme tilhengere av velferdsstaten. De ønsker en stor velferdsstat og økonomisk omfordeling.

De etablerte miljøene ser på denne bevegelsen med forakt og bruker ordet som et nedsettende utrykk.

Se også:  Høyrepopulistene  Ekstremisme  Høyre  Høyreekstrem  Høyresiden  Populisme  Venstresiden 

Høyreekstrem?  –  Det kan være vanskelig å vite hva «høyreekstrem» betyr i enkelte sammenhenger:

– Er det antisemittisme, som hører best hjemme på venstresiden i dag som 1940?

– Eller er det holdningen hos muslimer?

– Eller handler det om lavere skatter, en sterkt redusert offentlig sektor, og en styrket privat sektor?

– Eller ønsker de en totalitær stat som de selv kan bestemme over?

«Høyreradikal», «antisemittisk», «nazi», «hvitnasjonalist», «rasist» er ord, uten spesifikasjoner og bør ignoreres dersom de brukes som magiske ord for å skremme bort ordinære mennesker.

Se også:  Høyreekstrem  Ekstremisme  Høyrepopulistene  Høyre 

Høyresiden  –  står i kontrast til venstresiden.

Høyresiden består av partier og grupper som vil minke statens makt over den enkelte. De vil:

– styrke det enkelte individs råderett over seg og sitt,

– redusere skatter og avgifter,

– privatisere og deregulere,

– overføre offentlige eiendommer til privat eierskap,

– overlate tilbud som er offentlige til det frie marked

– Staten skal kun ta seg av de legitime oppgavene, slik som politi, rettsapparat og det militære.

Se også:  Høyresiden  Venstresiden  Høyrepopulistene 

Håndverkere  –  som utfører arbeid på egen eiendom er momspliktig.

Det må betales moms til staten for kostnaden av arbeidet.

De som ikke betaler i forkant kan bli ilagt straffemoms.

– Reglene sier at dersom en snekker bygger et hus så vil han normalt motta betaling for dette. Dette er moms-pliktig.

– Men dersom han bygger et hus for seg selv, får han ingen lønn, men han må allikevel betale moms til staten for det som normalt ville ha vært oppgjøret.

Se også:  Håndverkere  Moms  Skatt 

 

 

Ideer  –  styrer verden.

Kultur er summen av samfunnets ideer og virksomheter.

Fattigdom og ufrihet er et resultat av irrasjonelle ideer.

Se også:  Ideer  Filosofiordbok.html 

Indeterminismen  –  hevder at menneskets handlinger ikke har årsaker.

Se også:  Indeterminismen  Ordbok.html.

Individet  –  er den primære sosiale enhet.

Mange sosialister beundrer «noe som er større enn individet».

– I fascistenes tilfelle er det staten, herav det kjente fascistiske uttrykket «staten er alt, individet er intet».

(Legg her merke til hvor absurd det er å påstå at individualister som er tilhengere av kapitalisme, er fascister; de er diamentrale motsetninger.)

– I nazistene tilfelle er det rasen.

– I de mørkegrønne tilfelle er det naturen som har forrang foran individet.

Naturen blir ansett som en perfekt tilstand, mens det moderne, teknologiske, industrialiserte mennesket er en aberrasjon, en forurensing, en urenhet i naturens perfekte harmoni. Både fascister og de mørkegrønne er derfor erklærte motstandere av kapitalismen som setter individet over både stat og natur.

Se også:  Individet  Enkeltindividet  Individualisme  Skatt  Tvang  Verdiskapning  Filosofiordbok.html.

Individualisme  –  er uforenlig med kollektivisme, kommunisme, kristendom, islam, rasisme, økosofi, sosialisme, ol.

Se også:  Individualisme  Filosofiordbok.html.

Inflasjon  –  er reduksjon i pengers verdi.

Se også:  Inflasjon  Eiendom  Fascisme  Fattigdom  Kapitalismen  Keynesianismen  Penger  Skatt 

Inhabilitet  –  Å ha faglig peiling kan gjøre at man blir inhabil i politiske beslutningsorganer.

– Har man f.eks. bakgrunn som fisker kan man komme til å arbeide for løsninger som fiskere har fordeler av, og da er man inhabil som fiskeriminister.

– Er man kulturarbeider kan man komme til å arbeide for kulturarbeideres kår, og er man inhabil som kulturminister.

– Inkompetente er sjelden inhabile.

Se også:  Inhabilitet  Kultur 

Innovasjon  –  Det offentlige vil aldri klare å gjennomføre noen virkelig suksessfulle it-prosjekter som omhandler nyskapning.

Det offentlige kan i beste tilfelle ta i bruk etablert teknologi.

For nyskaping og innovasjon vil det ikke eksistere noen reell motivasjon hos de som er satt til å gjøre jobben.

Innovasjon er ikke bare noe man kan lovregulere eller bestemme politisk. Innovasjon krever kreativitet og et stort fokus på kundetilfredshet. Disse to tingene er det ikke mulig å få til i offentlig sektor.

Se også:  Innovasjon  Innovasjon Norge 

Innovasjon Norge  –  er en tragedie for innovasjon.

Det er en statlig organisasjon som deler ut støtte oppstartsselskaper.

For å få støtte der må man igjennom en byråkratisk prosess.

og denne vil favorisere de som står på god fot med politikere og byråkrater.

En gruppe mennesker skal avgjøre hva som er liv laga, og drysser statlige midler over disse.
Problemet er at statlig subsidierte oppstartsselskaper konkurrerer mot de som får avslag og må klare seg selv.
Gründere med statens økonomiske muskler i ryggen får et fortrinn i markedet.
Det gjør livet ekstra vanskelig for de med gode ideer som ville slått an i markedet, men ikke slo an i Innovasjon Norge.

Hele ideen rundt Innovasjon Norge bør skrapes.
Det er ikke staten som skal bestemme hva som er en god ide eller ei.
Hvorfor skal noen belønnes fordi de er flinke til å sende søknader?

Se også:  Innovasjon Norge  Innovasjon  Kreativ destruksjon  Libertarianismen  Offentlig forvaltning 

Innvandring  –  Fri innvandring av fredelige mennesker som klarer seg selv er ok.

Ufri innvandring til en snillistisk velferdsstat er derimot oppskrift på elendighet.

Se også:  Innvandring  Kultur  Kulturrelativismen 

Innvandring  –  I Norge har alle som er her lovlig krav på en mengde tilbud fra det offentlige:

Bolig. Mat. Klær. Dekning av utdanningskostnader. Trygd. Pensjoner. Osv. Dette er dyrt for staten.

For å spare utgifter må noen nektes å komme hit. (Enhver kan bli en stor utgift for det offentlige.)

Så pga. dette sier staten til en rekke mennesker som er (ulovlig) i Norge at «dessverre, vi har ikke råd til å gi dere en høy levestandard i Norge, så dere må reise hjem til ufrihet og fattigdom og nød og elendighet».

Da kan man kanskje tenke seg at disse «ulovlige» vil svare at «men jeg vil ikke ha noe fra staten, jeg kan skaffe meg en jobb og klare meg på egen inntekt!», hvorpå staten sier at dette er ulovlig (det er ikke ulovlig å klare seg på egen inntekt, men man kan ikke reservere seg mot det offentlige sikkerhetsnett og de statlige støtteordninger som skal sikre alle i Norge).

Så fordi vi ikke kan gi alle som kommer hit en høy levestandard på statens bekostning skal et stort antall mennesker sendes ut av landet eller nektes å komme hit selv om de er villige til å arbeide.

–I et system hvor det ikke er statlige støtteordninger, bør alle som vil jobbe få lov til det. Da vil de som kommer hit være med på å øke velstanden. Dette i stedet for slik det er idag hvor noen av dem som kommer blir en belastning for alle som jobber produktivt.

– Løsningen er å avvike velferdsstaten. I et system hvor man ikke har rett til å få noe fra det offentlige (bortsett fra beskyttelse mot kriminelle) vil enhver som kommer hit arbeide for å forsørge seg og sine, og enhver som kommer hit vil da være med på å øke velstanden. Da vil det aldri bli noe behov for å sende folk tilbake (dersom de ikke er kriminelle). I velferdsstaten vil stadig flere ble en belastning, og i det lange løp er dette ikke bærekraftig.

Kombinasjonen av velferdsstat og liberal innvandringspolitikk er derfor umulig; én av dem må vike.

– Innvandrere fra Vesten og Øst-Europa gir økte inntekter til det offentlige de første årene. Det er fordi de gjerne ferdig utdannet og går rett i jobb når de kommer til Norge. På kort sikt belaster de ikke offentlige budsjetter med kostnadene knyttet til barndom og alderdom. Problemet er at disse også over tid blir som nordmenn flest og de blir også syke og gamle.

– Innvandrere fra lavinntektsland innebærer høyere kostnader enn inntekter både på kort og lang sikt. Det er pga. lavere yrkesdeltakelse, lavere skattbar inntekt og at de får mer overføringer enn andre.

En gjennomsnittsinnbygger i Norge bidrar med mindre inntekter enn han eller hun får igjen i form av velferdstjenester og overføringer. Det er oljeinntektene som gjør dette mulig.

Når antall innbyggere øker som følge av innvandring, blir det flere å dele oljeformuen på. Dermed blir innvandring et underskuddsforetak over sikt.

Det er ikke en varig løsning når hvert menneske genererer flere utgifter enn inntekter.

Løsningen på alle problemer av denne typen er å avvike velferdsstaten.

I et fritt system lønner innvandring seg. Om det kommer flere mennesker til et land for å jobbe vil det øke produksjonen, og velstanden i landet vil stige. Typiske eksempler er USA på 1800-tallet, og Hong Kong.

Men med innvandring til velferdsstater er det annerledes. Det som gjør at innvandring til velferdsstater over tid ikke lønner seg er at etter hvert får innbyggerne krav på så mye goder fra det offentlige at regnestykket til slutt vil gi minus, dvs. innbyggerne har produsert mindre enn de forbruker.

Problemet er ikke innvandring, men tilbudene fra det offentlige.

Velferdsstaten er et tapsprosjekt.

– Et annet eksempel er skolen. Her brukes det mer og mer penger, det blir flere og flere ansatte (lærere og administratorer), det blir flere ansatte pr. elev, men kvaliteten på de elevene som fullfører blir dårligere. Skolens formål er å gi barn og unge kunnskap og innsikter som de trenger i livet, men det er opplagt at her fungerer dagens skole ikke veldig godt, til tross for at det brukes svært mye penger. Disse vil derfor være mindre produktive i voksenlivet enn de kunne ha vært dersom de hadde fått en god utdannelse, noe de ville ha fått i private skoler som måtte konkurrere om elevene.

– Infrastruktur som f.eks. veier: Formålet er å sikre at folk enkelt og greit kommer dit de skal når de skal. Men dagens veier er dyre og dårlige og er i sentrale strøk ofte plaget av køer; togene er ofte forsinket, noe som er til stor plage for alle som bør komme tidsnok på jobb og som er avhengige av tog.

– Helsevesenet: vi har sommel og rot, og det er fortsatt helsekøer. Videre brukes det mye penger på forskning/behandling av «kule» sykdommer som rammer få (AIDS), og det brukes mer penger på sykdommer som rammer menn (hjerte kar) enn på sykdommer som rammer kvinner (fibromyalgi). Mange blir værende syke og kan ikke arbeide. Andre prioriteringer ville ha ført til en mer produktiv effekt.

– Videreutdanning: det utdannes alt for mange akademikere, og for få håndverkere. Elektrikere og rørleggere og snekkere og murere er langt mer produktive enn sosiologer og kunsthistorikere. Lærlingeordningen fungerer svært dårlig.

– Trygdeordningene: de skulle hjelpe folk som ikke kan arbeide, eller folk som i en midlertidig ordning ikke kan arbeide. Men i dag har vi mer enn 600 000 mennesker i arbeidsfør alder som går på trygd, og det er vanskelig å tro at alle disse har så liten arbeidsevne som tallene tyder på.

Poenget er ikke at innvandring ikke lønner seg. Poenget er at ingenting i velferdsstaten lønner seg over tid.

Dette har å gjøre med at velferdsstaten innebærer at politikerne for bli valgt må love mer og mer til velgerne: «stem på meg så skal staten gi deg …» Men alle disse tilbudene må finansieres, og derfor må skatter og avgifter økes hele tiden. Og skattene og avgiftene er det reellt sett bare de produktive som betaler, og de betaler på den måten at de får mindre igjen for sin produksjon. Dette føre til at produksjon blir mindre og mindre lønnsomt, mens det blir mer og mer lukrativt å bare motta ytelser fra det offentlige.

Det er derfor alt ved velferdsstaten over tid vil være tapsprosjekter.

I en fri økonomi; uten reguleringer og uten støtteordninger; vil markedsmekanismen sørge for at alle prioriteringer skjer slik at de blir mest mulig effektive. I velferdsstaten er denne effektive mekanismen satt ut av spill, og prioriteringene skjer etter hva som på kort sikt kan gi politikerne mest stemmer.

Se også:  Innvandring  FrP  Nasjonalsosialisme  Støtteordninger  Sosialistskolen  Velferdsstaten 

Insentiver  –  Hvis man belønner inaktivitet og negative handlinger mens man straffer positiv aktivitet bør det være soleklart hva man oppnår.

– Det bør også være soleklart hvor ansvaret ligger og hvilke løsninger man kan benytte for å unngå de negative konsekvensene.

Se også:  Insentiver  Bedriftsbeskatning  Bolig  Felleseie  Fellesskap  Garanti  Motivasjon  Skatt  Velferdsstaten 

Islamistene  –  Det store flertallet av islamister er moderate.

De driver ikke med terror eller går til angrep på jøder. De lever fredelige og rolige familieliv, og er stort sett høflige og snille og greie. Og de er gode naboer.

– Noen mener at kritikk av islamisme er islamofobi. De mener at det er rasistisk og hatefullt å skjære alle islamister over en kam.

– Andre mener at hva de moderate islamister måtte mene, føle og gjøre er revnende likegyldig for vurdering av islamismen som ideologi.

Om de fleste islamistene er moderate hjelper ikke det terrorofrene.

Historien har vist at det ikke er de moderate som styrer utviklingen, men de radikale ytterpunktene.

De ytterliggående setter standarden som det moderate flertallet dilter fårete etter.

Moderate islamister kan ikke legitimt brukes til å skjerme islamismen for kritikk.

Det er ikke nazifobi å være kritisk til nazismen, selv om det helt sikkert finnes mange moderate nazister også.

Det er ikke islamofobi å være kritisk til islam, selv om det helt sikkert finnes mange moderate islamister også.

Islamismen er anti-semittisk.

Islamismen er totalitær, med begrenset ytringsfrihet, trosfrihet og ideologisk frihet.

Radikal islam er den opprinnelige islam slik Muhammed preket.

Radikale muslimer er muslimer som ønsker å gå tilbake til røttene.

Se også:  Islamistene  Nazistene  Radikal  Islamordbok.html 

 

 

Jarlsbergost  –  Det koster 90 kr/kg å produsere Jarlsbergost i Norge.

I 2011 ble det bare til USA eksportert 6733 tonn til en gjennomsnittspris på 34,55 kr/kg.

Norge taper følgelig ca. 55 kr/kg som blir eksportert. Bare på eksporten til USA tapes ca. 370 millioner kr. Totalt eksporttap til alle markeder er ca. 770 millioner kr.

Fjerning av eksportsubsidiene vil føre til en årlig reduksjon av 2000 årsverk i norsk melkeproduksjon, eller ca. 385000 subsidie-kr/årsverk.

Svenskene kan kjøpe Jarlsbergost i sine dagligvarebutikker for 51,36 NOK/kg. I Norge koster det 147 NOK/kg med skorpe.

Tine fremstiller salg av Jarlsbergost til utlandet som en eksportsuksess.

I realiteten er det et sterkt tapsbringende «gavesalg».

– Dette blir kanskje ordnet opp i ved «neste reform» av landbrukspolitikken, prispolitikken, eksportpolitikken, handelspolitikken, distriktspolitikken og u-hjelpspolitikken.

– Eller kanskje blir det enda flere forviklinger i det norske systemet av reguleringer, støtteordninger, subsidier, kvoteordninger, løyveordninger, tvungne overføringer, osv?

Se også:  Jarlsbergost  Butikker  Eksportstøtte  Landbruk  Liberalisme  Støtteordninger  Verdiskapning  Skatt.html  Kostholdsordbok.html 

Jordbruk  –  Bøndene forhandler og krever mer penger fra staten.

Dette kan skje ved at:

– Direkte overføringer økes.

– Prisen på landbruksvarer i butikkene økes.

– Konkurranse fra utenlandske bønder begrenses med importbegrensning og øket toll.

Toll gjør utenlandske varer dyrere. Alle landbruksproduktene kunne vært opptil 50% billigere hvis man kunne importere maten fritt fra Sverige, Danmark og andre land.

Se også:  Jordbruk  Landbruk  Eiendom  Helsevesenet   

Journalister  –  Mange av dem er ikke primært er opptatt av å informere;

men er mer opptatt av å fremme en politisk agenda:

– De vil skade noen og fremme eller beskytte andre.

noe som egentlig gjør at de ikke fortjener betegnelsen «journalist».

Aktivist er mer dekkende.

– Norge har rundt 8000 journalister som deler på rundt 7 milliarder kr i pressestøtte, momsfritak og NRK-lisens.

– Strenge straffer virker, dersom de beskytter journalister (ellers ikke).

Se også:  Journalister  Aviser  Papiraviser  Pressestøtte  Straff  Støtteordninger 

Juksesaker i norsk akademia  –  blir lagt lokk på.

Sakene blir anonymisert, stemplet personalsaker og unntatt offentligheten.

«Alle i fagmiljøet vet jo hvem det er» og «straffen er stor nok, de får ikke flere forskerjobber», er argumenter mot innsyn i juksesaker.

Se også:  Juksesaker  Støtteordninger  Trygdesvindel 

 

 

Franz Kafka  –  skrev romanen «Prosessen» i 1915.

Boken begynner med at bankfunksjonær Josef K. våkner opp til sin tredveårsdag og får vite at han er tiltalt for noe alvorlig.

Boken gir en grei innføring i hvordan sosialistbyråkratiet kan oppleves.

Se også:  Kafka 

Kapitalismen  er basert på individets eiendomsrett og frivillig verdibytte.

Kapitalismen går ut fra at alle har et lite kakestykke, og gjennom å gjøre biten større bidrar den enkelte til å også gjøre de andres biter større, gjennom frivillig verdibytte ihht. rasjonelle regler basert på fri vilje og individets eiendomsrett.

– Sosialismen tror (i likhet med barn, parasitter og tjuvpakk som ikke produserer noe) at det finnes en stor kake som det gjelder å få mest mulig av.

 

Kapitalismen får skylda for noe som sosialismen har skylda for:

– Kapitalimen får skylda for bedriftsutflytninger.
(Årsaken er ikke generøse velferdsordninger, kunstig høye lønninger og politisk begrenset arbeidsinnvanding.)

I et kapitalistisk samfunn ville man ikke hatt den voldsomme utflyttingen av bedrifter fra Vesten til Østen, fordi det ville ikke vært minimumslønninger og begrensing på arbeidsinnvandring.

– Kapitalismen forutsetter frivillig samarbeid mellom mennesker. Det hadde kanskje vært mye enklere dersom man hadde kalt kapitalisme for «frivillig samarbeid» og sosialisme for «tvangsarbeid som man ikke gjør frivillig».

– Så lenge et finansielt system opererer i et «velferds»-samfunn, under en sentralbank med utstedte byttemidler uten reell verdi, kan det ikke være laissez-faire, og bør derfor ikke omtales som kapitalisme.

Se også:  Kapitalismen  Ordbok.html.

Keynesianismen  –  er en økonomisk teori som ble oppfunnet av den britiske økonomen John Maynard Keynes (1883-1946).

– I nedgangstider skal Staten pådra seg gjeld og låne penger i banken, som brukes til offentlige ansettelser og offentlig forbruk. Dette øker konsumet og skaper liv i økonomien. Bedriftene kan ansette folk, og Staten får inn mer penger i skatt, som de kan bruke for å tilbakebetale lånet.

Dette liker reguleringskåte politikere å høre, og teorien er gått over til å bli en politisk ideologi med tro på at Staten kan regulere konjunkturene, skape evig økonomisk vekst, stabilitet, full sysselsetting og god velferd, også i dårlige tider.

– Etter at økonomien er kommet på fote igjen skal Staten slutte å stimulere etterspørselen.

– Feilen er at det er ikke forbruket som primært driver økonomien. Det som primært driver økonomien er verdiskapning, produksjon, arbeid. Stimulering av forbruk, mens produksjon bremses, kan ha uheldige følger.

– Stimulansepolitikk i krisetider hindrer nødvendige omstillinger i økonomien og skaper ulønnsomme investeringer.

– Det blir vanskelig å avskaffe byråkratiet som er blitt etablert for å administrere statlig intervensjon.

– Det må legges betydelig vekt på tilbudssiden i økonomien, og der hjelper ikke Keynes.

– Keynes glemte også å ta i betraktning den politiske konteksten. Folkevalgte politikere gjør ikke den nødvendige innstramming i oppgangstider. Over tid vokser imidlertid både staten og statsutgiftene.

– Den keynesianske ide innebærer at man kan skape velstand ved å sette i gang meningsløse prosjekter. Som f.eks. bygging av pyramider eller graving av hull i bakken for så å fylle dem igjen.

Selv folk med professortitler og Nobelpriser i økonomi tror på dette, altså at ødeleggelse kan fremme velstand.

– Feilen disse økonomene begår er kjent som «the broken window fallacy».

Løsningen er å:

– ha stabile penger (gullstandard).

– la folk få beholde sine penger selv.

– la staten kun drive med de legitime statlige oppgavene (politi, rettsapparat og det militære).

– la private ta seg av alt annet, uten innblanding i form av skatter og avgifter og regler og lover og forordninger og rundskriv og konsesjoner, som gjør at alt blir langt tregere og mindre effektivt enn det ville ha vært uten statlig innblanding.

– Keynesianismen har dominert som økonomisk teori fra 1930-tallet. Forestillingen er at høye skatter, handelsbegrensninger statlig konsum, statlig kontroll med naturressursene og pengetrykking til statens fordel er økonomisk gunstig.

Se også:  Keynesianismen  Byråkrati  Fascisme  Inflasjon  Kapitalismen  Kriser  Laissez-Faire  Penger  Politikk  Skatt  Sosialisme  Sosialistbyråkratiet  Staten  Verdiskapning  Filosofiordbok.html.

Klan-mentaliteten  –  befinner seg fortsatt i steinalderen tenkningsmessig,

– selv om de kan ha enorme faktakunnskaper og har funnet avanserte måter å styre de mange ulike klanene sine på.

– Klan-mentaliteten gir gruppe-søkende individer trygghet og gjør at nesten ingen evner å bryte ut av det kollektivistiske paradigmet de lever under.

– Det kan ta lang tid å få fryktbaserte klan-mennesker over fra subjektiv og intersubjektiv; til rett objektiv tenkning.

Se også:  Klan-mentaliteten 

Kognitiv dissonans  –  Etter at venstreorienterte ideer har skapt kaos i økonomien og kulturen,

vil folket forsøke å beholde grunnideer som kollektivisme, altruisme og irrasjonalitet.

– De vil ikke velge frihet som et alternativ,

men søke en sterk mann som de tror kan ordne opp.

– Folket bytter ikke ut ideer som skaper kaos, men vil bare ha en sterk mann som kan ordne opp; uten å skifte de grunnleggende ideer.

– Problemene kan imidlertid bare løses ved rasjonelle ideer, slik som;
individualisme, rasjonell egoisme, fritt næringsliv, frihandel, rettsstat;
og individuell frihet som følge av dette.

Se også:  Kognitiv dissonans  Filosofiordbok.html 

Kollektivisme  –  forutsetter en klassebestemt, kollektiv adferd hos mennesker.

Se også:  Kollektivisme  Altruisme  Fascisme  Fred  Individualisme  Kollektivister  Kommunisme  Politikk  Psykose  Sosialdemokrater  Sosialisme  Terror  Politikkordbok.html  Filosofiordbok.html.

Kollektivister  –  er anti-prinsipielle pragmatikere.

Kollektivister hevder at individet må underkaste seg kollektivet til beste for fellesskapet, uansett hva slags kollektivisme det er de søker å påtvinge deg akkurat nå.

Kollektivister mangler evnen til prinsipiell tenkning.

En kollektivist kan ikke på prinsipielt grunnlag avvise tvang, ettersom han selv er for tvang mot en eller annen gruppe fredelige mennesker.

Han kan bare med pragmatiske (skiftende) argumenter vise til gud, politikk, kultur eller et flertall av mennesker; et flertall av pistoler eller en eller annen form for makt, som gir ham det han føler er en moralsk rett til å initiere tvang.

Det kan virke som om nesten absolutt alle mennesker på jorda (99%) er kollektivister. Det normale er altså å være kollektivist.

Å fri seg fra kollektivisten krever et svært sjeldent fenomen; – nemlig rett tenkning.

Se også:  Kollektivister  Eventyr  Kollektivisme  Kultur  Misunnelse  Sosialdemokrater  Sosialister  Staten  Verdensregjering  Filosofiordbok.html.

Kommunikasjon  –  består av en sender og en mottaker.

Se også:  Kommunikasjon  Filosofiordbok.html 

Kommunisme  –  Staten er alt. Individet er intet.

Avvikere tolereres ikke. Enhet gjennom renhet.

Alle skal med, ingen slipper unna det totalitære statlige byggverk.

Sammen skal landet bygges.

Kommunismen fungerer ikke i praksis, fordi den strider mot menneskets natur, og i praksis kollapser til diktatur.

Se også:  Kommunisme  Altruisme  Eiendom  Eskimosamfunnet   Fascisme  Kapitalismen  Kollektivisme  Landbrukspolitikk  Nazisme  Politikk  Sosialdemokratiet   Sosialisme  Staten  Filosofiordbok.html.

Konflikter  –  skal løses med dialog, kulturutveksling, forhandlinger med gjensidig respekt og toleranse.

Også folk som dekapiterer journalister, hjelpearbeidere og småbarn; bør bekjempes på denne måten.

Se også:  Konflikter  Kultur 

Konservatismen  –  forsøker å ta vare på:

– Kulturelle verdier.

– Viktige samfunnsinstitusjoner.

– Retten til i størst mulig grad å kunne leve vårt liv som man selv ønsker.

– At det er forskjell på rett og galt og på godt og ondt.

– At det må stilles solidaritets- og lojalitetskrav også til folk som kommer utenfra for å ta del i våre materielle goder.

– At flertallet ikke alltid har rett.

– At ett enkeltmenneske i noen situasjoner kan være viktigere og mer verdifull enn massen.

– At samfunnet er en slags kontrakt mellom de døde, de levende og de ufødte.

– At vi har de friheter vi kjemper for og som man kan risikere å miste om de ikke forsvares.

Se også:  Konservatismen  Konservative  Kultur  Libertarianisme  Libertarianismen  Liberalismen  Nyliberalisme 

Konservative  –  tar utgangspunkt i respekten for tradisjoner,

og for den visdom og klokskap som ligger i nedarvet tro og tenkemåte, sed og skikk, lover og institusjoner.

– Konservative har derfor en dyp frykt både for høyre- og venstreradikalere som føler seg sterkere knyttet til teorier om tusenårsriker enn til alminnelige mennesker og deres hverdagsbekymringer.

– Konservative bruker iblant retorikk som kan gi inntrykk av at de går inn for økt individuell frihet ved å redusere skatter og avgifter, privatisere, deregulere, osv.

Men det blir som regel med praten.
Når de er i posisjon svikter de og fortsetter den samme politikken sosialdemokrater før dem har ført.
De fortsetter med flere reguleringer, merkverdige støtteordninger, subsidiering av ting de liker, osv.

Se også:  Konservative  Konservatismen  Libertarianisme  Libertarianismen  Liberalismen 

Kommunene  –  får bevilget penger fra Statsbudsjettet.

Dette skal være bra i og med at de vet hvor behovet for øket innsats er.

Kommunene benytter pengene i samsvar med kommunepolitikernes totale prioriteringer.

– Det kan være slike ting som f.eks. pleietilbud og omsorgstilbud til personer som trenger mer eller mindre kontinuerlig hjelp.

– Men det omfatter også slike ting som kurs og reiser for politikere og byråkrater, nye kulturbygg og nytt rådhus, representasjon, osv.

– Dessuten er en byråkratisk styringsmodell svært lite effektiv og svært kostbar.

– Kommunene sliter med å få tak i nok og rett personale.

Se også:  Kommunene  Byråkrati  Eldreomsorg  Kommune-Norge  Sosialisme  Staten 

Kommune-Norge  –  Det hender at forskjellige firmaer graver opp samme grøft mange ganger på kort tid.

Det finnes ikke noe form for administrasjon av slikt, slik at man klarer seg med én graving.

Koordinering er ukjent.

Det vanlige refrenget er:

1. Vi har ikke peiling (og vet det selv).

2. Alt kan løses med større bevilgninger.

3. Nasjonale løsninger på nasjonale problemer er en uting.

Se også:  Kommune-Norge  Kommunene 

Kontantstøtte  –  I utgangspunkt var det en stor skjevhet;

– de som hadde barna i barnehagen fikk store subsidier,
mens de som oppdro sine barn selv hjemme ikke fikk tilsvarende støtte.

– Pengene som det offentlige deler ut kommer fra skattebetalerne; Som betyr at man betaler en del av kostnadene ved barnehageplassen direkte, og en del indirekte via skatteseddelen.

– KrF ville utjevne dette, ikke ved å fjerne subsidiene til barnehagene, men ved å gi en direkte støtte til de foreldrene som var hjemme med barna.

Dette er opphavet til det som kalles «kontantstøtte».

Se også:  Kontantstøtte  Kontantstøtten 

Kontantstøtten  –  Sosialistene er sterkt i mot dette tilskuddet.

Sosialister liker ikke at foreldre er hjemme og selv oppdrar sine barn.

Sosialister vil at barn skal oppdras i statsinstitusjoner.

Se også:  Kontantstøtten  Kontantstøtte 

Korporativisme  –  Korporatisme. Blandingsøkonomi.

Se også:  Korporativisme  Blandingsøkonomi  Reguleringer  Sosialdemokrati 

Korrupsjon  –  er misbruk av makt i betrodde stillinger for privat gevinst.

Se også:  Korrupsjon   Narkotika  Eiendom  Kriminalitet  Liberalisme  Liberalismen   Lobby  Loven  Tyveri  Vold 

Korporativ pluralisme  –  er at interesseorganisasjoners samvirke med offentlige myndigheter er systematisert.

I Norge er samvirke mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og staten institusjonalisert i det såkalte trepartssamarbeidet.

Korporativ pluralisme begrenser det frie marked.

Se også:  Korporativ pluralisme  Proteksjonisme 

Kreativ destruksjon  –  ble introdusert av økonomen Joseph Schumpeter i 1942.

Ordet ble brukt for å beskrive prosesser som følger betydelige teknologiske og økonomiske nyvinninger, der disse erstatter eksisterende løsninger og ødelegger for dominerende aktører i et eksisterende marked.

Se også:  Kreativ destruksjon  Innovasjon Norge 

Krig  –  er et uttrykk for Åndens utvikling.

– Den nasjon som vinner en krig har Ånden på sin side.

– Rettferdighet og makt er derfor, ifølge Hegel, sammenfallende.

Se også:  Krig  Staten 

Kriminalitet  –  er lovbrudd begått i en stat med et lovverk og et rettsapparat.

I sosialismen skyldes kriminalitet materiell fattigdom.

Sosialdemokratenes «kriminalitetsbekjempelse» består derfor i lave straffer og massevis av sosiale goder til kriminelle.

– For noen er det kriminelt å selge alkohol i en butikk etter kl. 20, mens for andre er det kriminelt å la flagget henge ute over natta.

– De fleste er enige om at tyveri, fysisk mishandling og drap er kriminalitet,

men andre mener også at homofili, prostitusjon, narkotika og gambling også er kriminelt.

Hva er egentlig kriminalitet?

– Ekte kriminalitet er handlinger som innebærer initiering av tvang mot andre mennesker.
Dette er i samtlige tilfeller det samme som vold: Et overgrep fra et individ eller gruppe mot et annet individ eller gruppe. Hvis noen truer med å skade deg hvis du ikke gir dem lommeboka di, da blir du og din eiendom utsatt for tvang.
– Hvis en gruppe med mennesker frivillig sitter og spiller poker for penger, da foregår det ingen krenkelse av noen individer. Likevel blir begge deler definert som kriminalitet i dagens samfunn.
Ser du den grunnleggende forskjellen mellom de to eksemplene?

Se også:  Kriminalitet  Byråkratisk kriminalitet  Forbud  Hjemmebrent  Korrupsjon  Kriminelle bander  Loven  Loven  Offerløs kriminalitet  Politiet  Prostitusjon  Reguleringer  Skatteunndragelser  Sexkjøpsloven  Tigging  Tyveri  Velferdsstaten  Vold  Filosofiordbok.html.  

Kriminelle  –  er forvillede sjeler som trenger hjelp, støtte og omsorg.

Se også:  Kriminelle  Kriminalitet  Kriminelle bander 

Kriminelle bander  –  fester grepet om stadig flere bransjer.

Lovlydige virksomheter har ikke evne til å konkurrere.

Hvit og svart økonomi blandes.

Norsk naivitet godtar nesten hva som helst og sjekker nesten ikke noe.

Svart arbeid, sosial dumping, hvitvasking og skatteunndragelse er del av problemet.

Dette fører med seg mange andre kriminelle handlinger.

Det offentlige har alt for stort fokus på bunnlinja.

Se også:  Kriminelle bander  Kriminalitet  Byråkratisk kriminalitet  Forbud  Korrupsjon  Kriminelle  Offentlig forvaltning  Skatteunndragelser   

Kriser  –  er som poteten og kan brukes til alt.

Venstresidens kriser:

– Global oppvarming.

– Frykten for at nordmenn skal bli nazister.

Andre typer kriser finnes ikke, eller er ubetydelige.

Den demografiske bomben.

Islamiseringen av Europa.

Se også:  Kriser  Bank  Blandingsøkonomi  Helsekrisen  Keynesianismen 

Kritiserte land  –  På toppen av de land sosialistene kritiserer er:

– Ikke Nord-Korea.
– Ikke Saudi-Arabia.
– Ikke Iran.
– Ikke Afghanistan.
– Ikke Zimbabwe.
– Ikke Syria.
– Ikke Venezuela.

Men Israel og USA.

Svaret er at sosialister alltid holder med den de oppfatter som den svake part og alltid kritiserer den som de oppfatter som den voksne, sterke ansvarlige part.

Sosialister kritiserer ikke arabiske stater, afrikanske stater eller Nord-Korea fordi de ser på disse som halvaper som ikke kan noe bedre, stakkar.

Det å kjefte på dem blir som å kjefte på små barn som skriker.

Sosialister kritiserer derimot Israel og USA, ikke fordi de er så onde, men fordi de er så siviliserte. De stiller rett og slett høyere krav til dem.

Se også:  Kritiserte land 

Kritisk tenkning  –  skal brukes til å bekrefte riktig konklusjon.

(Og ikke til å vurdere om konklusjonen er riktig.)

Dersom resultatet av den selvstendige og kritiske tenkningen ikke stemmer forventningen, bør den legges i en skuff og glemmes.

Selvstendig, kritisk tenking er bare verdifull i den grad det bringer oss framover i konkurransen med andre.

Hvis den fører til konklusjoner som er upopulære i samfunnet, tjener den ikke til det formål den er til for; og da bør den undertrykkes, på samme måte som alt annet som kan virke negativt på vår egen posisjon.

Se også:  Kritisk tenkning  Selvstendig tenkning 

Kultur  –  Egen kultur vet man ikke hva er.

Man er misunnelige på invandrerkulturer.

For de har en kultur, en identitet, en historie, noe som binder dem sammen.

Sosialistenes kultur er kjedelige greier.

Se også:  Kultur  Eventyr  Innvandring  Kollektivister  Konflikter  Konservatismen  Kulturrelativismen  Kulturstøtte  Misunnelse   

Kulturrelativismen  –  mener at alle kulturer er like bra.

Se også:  Kulturrelativismen  Innvandring  Kultur  Relativismen  Sosialisme  Filosofiordbok.html   

Kulturstøtte  –  går i stor grad til å subsidiere rikfolks opera- og teaterbilletter og galleribesøk.

Se også:  Kulturstøtte  Kultur  Støtteordninger 

Kverulering  –  er krangling for kranglingens skyld uten noe annet mål.

Se også:  Kverulering  Filosofiordbok.html 

Kvinner  –  bør ikke jobbe hjemme, f.eks. med å oppdra barn.

Det er langt mer verdifullt å jobbe på kontor eller i produksjon i en bedrift eller i en kafé eller i en tjenesteytende næring.

Se også:  Kvinner 

Køer  –  Offentlige tilbud er «gratis».

Prisen er null, (hvis en ser bort fra egenandeler).

Når prisen er lav vil også etterspørselen øke. Hvorfor ikke gå til legen for den minste sak?

Uansett hvor godt utbygd helsetilbudet er finnes ingen grenser for etterspørselen så lenge det er «gratis».

«Gratis» er populært, men umulig å oppfylle.

Politikerne begrenser etterspørselen ved å øke køene. Hvis man dør i helsekøen er det bare bra.

Politikerne vil ikke fjerne helsekøene, fordi funksjonen er at de begrenser etterspørselen etter «gratis» helsetjenester.

Se også:  Køer  Helsevesenet  Ordbok.html 

 

 

Laissez-Faire kapitalisme  –  er en økonomisk og politisk doktrine, som sier at et økonomisk system fungerer best uten statlig innblanding.

Se også:  Laissez-Faire  Politikkordbok.html  Filosofiordbok.html 

Landbruk  –  er fellesbetegnelse for primærnæringer hvor jorden foredles til kulturplanter eller beite.

Støtteordningene er komplekse og ingen har full oversikt. Ingen er fornøyde. Utvalget av landbruksvarer i norske butikker er dårlig og maten er dyr.

– Sosialister sier at vi i Norge har så høye priser for å sikre bosettingen i distriktene.

Til det er å si at det er moralsk galt å tvinge alle nordmenn til å betale mer for maten fordi noen vil bo i distriktene. Å bo i distriktene har fordeler og ulemper. Vurderingen av dette bør være opp til den enkelte. Å tvinge befolkningen til å gjøre det mer attraktivt å bo i distriktene ved å subsidiere lønnen til noen av de som arbeider der er umoralsk. Hvis noen vil bo i distriktene frivillig må de gjerne gjøre det, men det er galt å tvinge noen til dette. (Skatter og avgifter fra statens side er uttrykk for tvang).

– Sikkerhetspolitikk. Sosialister sier at vi i Norge har så høye priser for å ha en beredskap mht. matvareproduksjon.

– Sosialister argumenterer at mat er billig ift. norske lønninger. fordi vi bare bruker 10% til mat. Men det er et ugyldig argument. Når en blir rikere må en nødvendigvis bruke mindre %-andel til mat. Det er en fysisk grense for hvor mye en kan proppe i seg.

Å ha en beredskap som baserer seg på at vi skal bli utsatt for en langvarig blokade som gjør at vi ikke kan importere mat fra utlandet i en så lang periode at vi må dyrke maten selv er feilslått.
På den annen side; dersom noen frivillig vil arbeide for dette så har de all rett til det, men det er galt å tvinge noen med på det.

– Landbruket bør dereguleres fullt ut, alle støtteordninger må opphøre, alle importrestriksjoner må opphøre, og alle statlige restriksjoner på bøndenes næringsdrift må opphøre.

 

1986–1988. Støttenivået var rundt 70%. Bøndene fikk over 4 ganger så høy pris sammenlignet med verdensmarkedet.

1995-1997. Støttenivået var rundt 66%. Bøndene fikk 2,53 ganger så høy pris sammenlignet med verdensmarkedsprisene.

2000. 68000 bønder. 11 milliarder kr til bøndene over statsbudsjettet.

2008-2010. Bøndene fikk 1,91 ganger så høy pris sammenlignet med verdensmarkedet.

2010. 61% av bøndenes inntekter stammer fra støtte.

Støttenivået er verdens høyeste. 18% er gjennomsnitt for industrialiserte land. Samfunnets støtte til norsk landbruk utgjorde 2,744 milliarder € (22 milliarder kr etter en €-kurs på 8kr).

2010. Bonden fikk 4,43 kr/liter for melka. Forbrukeren måtte ut med 15,11 kr i butikk for den samme literen. Mellomleddene øker prisen.

2012. 46000 bønder. 11 milliarder kr til bøndene over statsbudsjettet.

Det fremstilles som om bøndene, relativt sett, stadig får mindre fra skattebetalerne, men det hoppes elegant over at antall bønder har sunket. Statens tilskudd skulle derfor vært redusert med nesten fire milliarder kr.

Paradokset er at bøndene får 11 milliarder kr årlig, og likevel er matprisene høyere enn de burde være.

Pga. det høye kostnadsnivået i Norge, ønsket om å bevare bosetting i utkanten og en rekke reguleringer av landbruket, sitter bonden likevel igjen med langt mindre for ett års arbeid enn folk flest i Norge.

PSE (produsent-subsidie-ekvivalenter) er en måleenhet som uttrykker verdien av alle politiske tiltak som påvirker bondens økonomi.
I hovedsak tilskudd fra statsbudsjett og tollvern som gir mulighet til å ta ut høyere priser enn ellers i markedet.

Se også:  Landbruk  Butikker  Eiendom  EU  Helsevesenet  Jarlsbergost  Jordbruk  Landbrukspolitikk   Landbruksstøtte  Liberalisme  OECD  Slaveri  Støtteordninger  Verdiskapning  Ordbok.html  Politikkordbok.html 

Landbrukspolitikk  –  i Norge kan sammenlignes med et kommunistregime.

Tenk på et scenario der Staten regulerte:

– Antall sofaer møbelfabrikkene kan produsere pr. år.

– Hvor mye fabrikkene skal tjene pr. sofa.

– Hvor mye forbruker skal betale for sofaen.

Det ville bli definert som et kommunistisk system der det offentlige regulerer alt.

I norsk landbrukssektor er det et slikt system som nesten alle politiske partier støtter.

I jordbruksavtalen er det nøye definert hvor mye en bonde skal få betalt for en liter melk, ett kilo egg, ett kilo kjøtt osv.

I et marked er det vanlig at dersom en har overskudd på en vare så settes prisen ned.

Når landbrukssamvirket har overskudd på egg knuses disse og kastes på dynga heller enn å komme forbrukerne til gode til rimeligere priser.

Bøndene bør bli fri til å produsere det de vil og så mye en vil.
Det er på tide å gi bonden eiendomsretten tilbake, og gi unge som i dag vurderer å overta gårdsbruk fremtidsmuligheter til å bli selvstendig næringsdrivende som kan utnytte egen eiendom, og ikke leilendinger av staten der inntektene blir servert over statsbudsjettet.

Hvorfor skal bønder utsettes for et system som sofaprodusenter, kjøkkenprodusenter, skipsverft og annen næringsliv i Norge ikke ville tolerert?

Jarlsbergost til utlandet subsidieres.
For hver liter melk som drikkes betales 39 øre til subsidiering av osteeksport.

Prosenttoll på drikkemelk hindrer import av melk med en tollsats på 388%.

Lenk: 🔗e24.no – Kommunisme på norsk. 04.06.2010.

Se også:  Landbrukspolitikk  Jarlsbergost  Kommunisme  Landbruk  Landbruksstøtte  Støtteordninger  Verdiskapning 

Landbruksstøtte  –  Tre momenter brukes for å begrunne

de enorme overføringene til norsk landbruk:

– Spredt bosetting skal opprettholdes.

– Bondens inntektsutvikling skal sikres på linje med andre arbeidstagere.

– Beredskapshensyn.

Se også:  Landbruksstøtte  Landbruk  Landbrukspolitikk 

Lederlønninger  –  Dersom en bedrift er beskyttet mot konkurranse pga. statlige regler,

eller mottar støtte fra staten, er det urimelig at lederne får spesielt høye lønninger.

Det er urettferdig at man får høy lønn i en stilling som er beskyttet av staten mot konkurranse.

Dersom man skal koble disse to tingene sammen – ledere har en vanskelig jobb og fortjener høy lønn, og det er urettferdig at man får høy lønn i en stilling som er beskyttet av staten mot konkurranse – blir konklusjonen at det eneste rettferdige er at alle typer bedrifter bør privatiseres, og at ingen typer virksomheter beskyttes av staten.

Så lenge staten i meget stor grad regulerer økonomien og beskytter noen utvalgte aktører, vil det være god grunn til å reagere på urimelige lønnsforhold,

Løsningen er deregulering og privatisering.
Løsningen er ikke å sette ned lederlønningene.

Se også:  Lederlønninger 

Levealder  –  Et helsevesen organisert som i Nord-Korea eller Sovjetunionen

vil ikke føre til massedød, epidemier og en kronisk syk befolkning.

Grunnen er at helsevesenet når alt kommer til alt, ikke er særlig viktig.

Den private matproduksjonen har løftet folk ut av fattigdom og dramatisk økt levealderen.

Leger og behandling er en av de største kildene til sykdom og død.

– De fattige brukes som moralsk utpressingsmiddel for å rettferdiggjøre skyhøye skatter, autorisasjoner og reguleringer.

Har en person råd til mat har han høyst sannsynligvis også råd til det aller meste av effektiv behandling som helseindustrien har å tilby.

– Hvis hele helsevesenet ble privatisert ville det omtrent ikke påvirke folkehelsen og levealderen. Kostnadene med helsevesenet ville gått ned. (Men folks lommebøker ville bli mye tykkere.)
Hvis man eliminerte statlige reguleringer og autorisasjonsordninger ville man fått ordentlig konkurranse fra uortodokse leger.

Se også:  Levealder  Fattige  Forsikringsselskaper  Mat  Aldring.html  Biologiordbok.html   

Liberalisme  –  er et sett grunnregler om at tvang mot mindretallet er feil og statens eneste oppgave er å beskytte kontrakter og beskytte individet mot overgrep utenfra, fra staten eller fra andre.

Se også:  Liberalisme  Ansvarlighet  Butikker  Eiendom  Fred  Frihet  Helsevesenet  Konservatismen  Republikk  Nyliberalisme  Tvang  Tyveri  Velferdsstaten  Velstand  Verdiskapning  Liberalisme.html  Filosofiordbok.html.

Liberalismen  –  dreier seg om fredlig samarbeid og sameksistens.

Har liberalismen fått stort gjennomslag?

– Ja. Statlig monopol på radio og TV er opphevet. Butikkene har romsligere åpningstider. Man kan reise fritt over landegrensene. Valutaoverføringer mellom land er enklere enn før.

– Nei. Nærmere 100% statlig eierskap i firmaer som f.eks. Statkraft, NSB, Kommunalbanken, Mesta, Flytoget, Entra Holding, Posten, Electronic Chart Centre, Store Norske Spitsbergen Kullkompani.
Store eierandeler i: Telenor, Norsk Hydro, Aker Kværner, Nammo, Cermaq, DNB, SAS, Statoil, Kongsberg Gruppen.

Pluss 100% i offentlig skole og helseapparat.

– Dersom liberalismen hadde hatt fullt gjennomslag hadde alle disse prosentene vært null.

– Liberalismen sier at staten kun skal beskytte borgernes frihet, dvs. kun drive politi, rettsapparat og det militære, og at alle andre oppgaver skal drives av private:
– Staten skal være regelgiver og dommer, ikke spiller.

Se også:  Liberalismen  Konservatismen  Libertarianismen  Militæret  Filosofiordbok.html.

Liberalister  –  vil ikke at staten skal være en landeier, men en beskyttelsesorganisasjon.

Staten skal ha en og bare oppgave, nemlig å beskytte individets rettigheter, altså individets selvbestemmelsesrett over egen kropp, liv, inntekt og eiendom.

Se også:  Liberalister  Norge AS  Filosofiordbok.html  Liberalisme.html 

Libertarianere  –  oppfyller to krav:

– De påstår å være tilhenger av et fritt samfunn; dvs. et samfunn der rettigheter respekteres (retten til liv, eiendomsretten).

– De hevder at det finnes mange forskjellige filosofiske begrunnelser for dette synet. Det er grunnen til at ikke-aggresjonsprinsippet benyttes som aksiom. Libertarianere mener at det er mange ulike veier til friheten.

Libertarianerne hevder at man kan ha politiske standpunkter uten å forankre dette i et filosofisk grunnsyn. Grunnen til at det finnes så mange ulike standpunkter blant libertarianerne er nettopp at de har ulike filosofiske grunnsyn.

– Libertarianere glemmer konteksten. De mener at rettigheter gjelder i alle sammenhenger. F.eks. samme rettigheter både for voksne og barn. Libertarianere ignorerer også rettighetshierarkiet. F.eks. mener liberalister at retten til liv trumfer rettigheten til eiendom.

– Enkelte libertarianere hevder endog at dyr har rettigheter. De overser det faktum at mennesker har rettigheter fordi mennesket besitter evnen til fornuftig tenkning og derfor har muligheten til å utføre arbeid på lang sikt; dyr har ikke evnen til fornuftig tenkning, de kan derfor verken respektere rettigheter eller utføre arbeid på lang sikt.

– Libertarianere forstår intet av de metafysiske, epistemologiske og etiske begrunnelser for et fritt samfunn.

– Liberalister mener at frihet må defineres, beskrives og forsvares innenfor en fullstendig og eksplisitt filosofisk ramme.

Se også:  Libertarianer  Konservative  Libertarianismen  Liberalismen  Libertarianisme 

Libertarianisme  –  er en relativt bred politisk ideologi som hevder å forfekte individuell frihet.

Se også:  Libertarianisme  Konservatismen  Libertarianer  Libertarianismen  Liberalismen  Nyliberalisme 

Libertarianismen  –  er en relativt bred politisk ideologi som sier at de er for individuell frihet.

Problemet er at ordet frihet i seg selv er nærmest er innholdsløst, og kan bety nesten hva som helst.

F.eks. hevdet den tyske filosofen Hegel at frihet er retten til å adlyde Staten.

Se også:  Libertarianismen  Frihet  Innovasjon Norge  Konservatismen  Liberalismen  Libertarianer 

Likhet  –  Ideen om likhet er vel delvis basert på sosialistisk hjernevask.

Se også:  Likhet  Brorskap  Frihet  Rettferdighet  Sosialisme  Filosofiordbok.html  Ordbok.html.

Likhetsideen  –  er vel delvis basert på sosialistisk hjernevask.

Se også:  Likhet  Brorskap  Frihet  Rettferdighet  Sosialisme  Filosofiordbok.html  Ordbok.html.  

Lobbyvirksomhet:

– LO gir hvert år store beløp til Arbeiderpartiet.
– Bondelaget gir til Sp.
– NHO gir til Høyre.
– Enkelte forretningsmenn gir til borgerlige partiene, osv.

Dette skjer fordi de ønsker en viss innflytelse over poltikken.

Avgåtte politikere ansettes i PR-bransjen for å gi tips og råd til som vil påvirke politikere som fortsatt sitter i maktposisjoner og som skal fatte vedtak som i stor grad påvirker bedrifter.

I et samfunn hvor staten styrer og regulerer økonomien, vil det alltid være enkelte aktører i næringslivet som ønsker å påvirke politikerne for å få dem til å fatte beslutninger som reduserer skadevirkningene av reguleringer for deres virksomheter.

Politikeres beslutninger har store virkninger for mange aktører. At noen da vil påvirke beslutningstagerne er som forventet.

Korrupsjon. Hvis slike støttetiltak skjer ulovlig er dette korrupsjon. Jo mer regulert økonomien i et land er, jo mer korrupsjon er det.

Problemet er at staten har tatt til seg retten å regulere økonomien og næringslivet.

Dersom staten ikke hadde hatt noen adgang til å regulere næringslivet ville denne type korrupsjon ikke oppstått. Mao, korrupsjon er noe som nødvendigvis finnes i en regulert økonomi.

Regulering av økonomien er derfor en forutsetning som fremmer lobbyvirksomhet og korrupsjon.

Økonomien bør være fullstendig fri uten statlige reguleringer.
Det bør være fullstendig fri handel;
– uten konsesjonsordninger,
– uten løyveordninger,
– uten reguleringer,
– uten kvoteordninger,
– uten statlige godkjennelsesordninger,
– uten subsidier,
– uten avgifter,
– uten skatter, osv.

En fri økonomi er det eneste system som kan hindre korrupsjon. En fri økonomi er også det eneste grunnlag for et fredelig samfunn preget av harmoni og velstand.

Se også:  Lobby  Korrupsjon   Liberalisme 

Loven  –  Norges lover er normative og er vedtatt av Stortinget (dvs. at det står en lovgiver bak).

Norge har tusenvis av lover og titusener av reguleringer.

Se også:  Loven  Kriminalitet  Filosofiordbok.html 

Lykke  –  for seg selv er menneskets grunnleggende mål.

Dvs. at menneskets mål er emosjoner.

Praktisk talt alle mennesker har valgt å bli styrt av målet.

Den som tenker selv er styrt av fornuften og ikke følelser.

Se også:  Lykke  Lykke.html  Filosofiordbok.html  Ordbok.html.

Løgn  –  er en usann påstand som fremsettes som en sannhet.

Se også:  Løgn  Få   Islamordbok.html  Sannhet.html  Virkeligheten.html  Biologiordbok.html  Filosofiordbok.html 

 

 

Marked  –  er summen av menneskers frivillige handel og bytte av varer og tjenester.

Se også:  Marked  Markedskrefter  Filosofiordbok.html 

Markedskrefter  –  En sentralstyrt planøkonomi definerer og tilfredstiller alle individuelle behov i et samfunn.

Se også:  Markedskrefter  Eldreomsorg  Marked  Offentlige innkjøp  Offentlige tilbud  Supperådet  Filosofiordbok.html 

Marxisme  –  handler om revolusjon og «klassekamp».

Dvs. å ødelegge det bestående samfunnet ved å sette grupper opp mot hverandre, og så bygge opp et sosialistisk utopia på asken og ruinene av det gamle.

Se også:  Marxisme  Marxismen 

Marxismen  –  hevder at økonomiske forhold determinerer den enkelte,

og dermed forårsaker forholdene og det som skjer.

– F.eks. er terrorisme forårsaket av fattigdom.

Måten å bekjempe terrorisme på er å bekjempe fattigdom.

Se også:  Marxismen  Kollektivisme  Kommunisme  Marxisme  Sosialisme  Sosialismen  Sosialister 

Massene  –  er en blind ustadig og ulydig makt, fullstendig uten forstand og dømmekraft, og vakler viljeløst snart mot høyre og snart mot venstre.

– Ledelse fungerer ikke fordi de har en horisontal kultur. Overlatt til seg selv utmattes massene ved uenighet, fiendskap, krig, hat, misunnelse, sult og savn.

– Massen definerer frihet som retten til å gjøre det loven tillater.

– Mange starter med et galt utgangspunkt, et usant premiss om virkeligheten, og begynner å arbeide som om det er sant.

Se også:  Massene  Demokrati  Gratis  Kultur  Politikere  Gud  Massene.html

Mat  –  er det viktigste velferdsgode; Mye viktigere enn helse og skole.

Man kan leve et helt liv uten noensinne å ha behov for å være innom legen. Mat derimot må man ha hver eneste dag, – ellers dør man.

Likevel er det et ikke-tema i velferdsdebatten.

Ingen snakker om det i politisk sammenheng.

Mat er tilnærmet 100% privat.

– Hvorfor er det ingen i dag som mener at all mat bør være gratis skattefinansiert?

– Hvorfor er det ingen som seriøst foreslår at mat er en vare som er for viktig til å overlate til private?

– Hvorfor er det ingen som mener at staten bør ta seg av matproduksjon?

– Hvorfor er det ingen som sier at vi kan få en mer og effektiv matproduksjon hvis den fæle profitten fjernes.

Det er også slik at politikerne bidrar til å gjøre maten unødvendig dyr ved toll og skatt og moms og avgifter.

– Hvorfor er det ingen politikere som hyler over hvor fælt dette er for de fattige?

Svar: Mat er altfor viktig til å overlate til en byråkratisk, ineffektiv og sløsende stat. Alle land som har prøvd seg på statlig sentralstyrt planøkonomisk matproduksjon har endt opp med sultekatastrofer, mens det i alle land der det er privat matproduksjon har overflod.

Ineffektiv produksjon skaper mange arbeidsplasser, men veldig lite mat.

Ikke en eneste vestlig politiker er gal nok til å foreslå at matproduksjon skal være statlig.

 

Skole, helse og de andre statlige velferdsgodene er mindre viktige,
og samfunnet derfor råd til å ødelegge dette.
– Man kan leve godt hele livet uten helsetjenester.
– Man kan gå gjennom hele skolen og ikke lære noe. Det meste man lærer i skolen er ubrukelig i jobbsammenheng. Derfor merker de fleste ikke noe til om helsevesenet eller skolen er dårlig, mens alle vil merke dersom matproduksjonen ikke fungerer.

Penger er viktig for overlevelse fra 0 og opp til ca. 100 tusen kr pr. person.

 

– Levealderen påvirkes ikke av antall leger. Det er revnende likegyldig om det er en eller ti leger pr. 1000 innbyggere. Hvis man har nok mat og god hygiene har leger omtrent ingen effekt på levealder.

 

– Befolkningens levealder; Et stort helsebudsjett har ingenting å si.

Et helsevesen organisert som i Nord-Korea eller Sovjetunionen fører ikke til massedød, epidemier og en kronisk syk befolkning fordi helsevesenet når alt kommer til alt ikke er særlig viktig.

De essensielle tjenestene som helseindustrien kan tilby er enten billige eller sjeldne.
– F.eks. er antibiotika og andre standard-medikamenter billige.
– Lange sykehusopphold med store kirurgiske inngrep er sjeldne.
– Begge er derfor billig å forsikre seg mot.

De mest helsefremmende og forebyggende tiltak er trolig kosthold, trening og hygiene.
Maten er den viktigste medisinen i ens liv.

– Den private matproduksjonen har løftet folk ut av fattigdom og dramatisk økt levealderen.

Se også:  Mat  Fattige  Forsikringsselskaper  Levealder  Planøkonomi 

Matematikk  –  er et torturredskap som lærerne i skolen har funnet opp for å ødelegge elevenes selvfølelse.

Se også:  Matematikk  Sosialistskolen  Matematikkordbok.html 

Materialismen  –  Sosialister er materialister.

Alt skal måles i materielle verdier og fordelingen av disse.

Fattigdom (og rikdom) skyldes miljøfaktorer.

Sosialister er ikke interessert hvor verdier og velstand kommer fra.

Fordeling av rettigheter er det ikke så nøye med.

Se også:  Materialismen  Ansvarlighet  Materialister  Sosialisme  Lykke.html. Filosofiordbok.html 

Materialister  –  tror at det er ytre faktorer som styrer folk.

De tror at rikdom er bestemt av hvor mye naboen har, ikke av ens egne verdier, mål, valg og ansvarlighet.

De tror at folk primært ønsker materiell trygghet, ikke individuell frihet.

Se også:  Materialister  Materialismen 

Mening  –  En og samme handling kan være god under en betingelse og ond under en annen betingelse (kontekst).

Se også:  Mening  Filosofiordbok.html 

Mennesker  –  er som uvitende barn som må styres.

De som skal styre dem er tilfeldigvis de sosialistiske supermenneskene. De ser på seg selv som guder og på alle andre som kveg som de kan styre og stelle med som de vil.

– Mennesker er for dumme og uansvarlige til å ta voksenavgjørelser i sitt eget liv.

De er for dumme til å skille dyktige leger fra sjarlataner.
Og hvis de får lov til å kjøpe medisiner uten noen form for reseptordning kommer de til å poppe i seg piller uten begrensning.

Se også:  Mennesker  Filosofiordbok.html.

Mennesker  –  er et produkt av naturlig seleksjon og genetikk.

Dårlige gener forsvinner under «naturlige» forhold. Idag tar menneskene vare på hverandre. På lang sikt kan legevitenskap og teknologiske fremskritt være farligere for homo sapiens enn atombomber. Nærsynte astmatikere med anlegg for depresjoner kan oppnå full uttelling på diskotekene, og på fødestuene.

Jo flere uheldige mutasjoner som hoper seg opp i genene, jo hardere tiltak må til for å få fram sunne gener.

En mulig løsning er å la alle barn unnfanges i statskontrollerte sædbanker.

– Resonnementet er en sosialdarwinistisk gjenganger som beror på den folkelige misvisende ideen at seleksjon bare handler om overlevelse.

Se også:  Mennesker 

Menneskerettigheter  –  definerer noe alle mennesker har krav på.

Det er en en menneskerett å ha lik materiell velstand som alle de andre.

– Visse ytelser gis i større grad til de som har større behov.

Se også:  Menneskerettigheter  Etikk  Kapitalismen  Loven  Mennesker  Menneskeverd  Filosofiordbok.html 

Menneskeverd  =  menneskerett.

Sosialister setter likhetstegn mellom menneskeverd og materiell velstand.

Kun når alle mennesker har like mye penger og velstand er alle menneskene like mye verdt.

Folk som har mye penger har større menneskeverd enn de som har mindre penger.

Kun når alle mennesker har like mye penger og velstand er alle menneskene like mye verdt

– Sosialismen måler menneskeverd i kroner og øre, og nøler ikke med å gi enkelte mennesker større plikter enn andre.

Mao, de nøler ikke med å gjøre enkelte mennesker til slaver for andre.

Å ha like muligheter er ikke det samme som å ha det likt.

Se også:  Menneskeverd  Menneskerettigheter  Etikk  Kapitalismen  Loven  Mennesker  Filosofiordbok.html 

Militæret  –  ligner en vernet bedrift for folk som liker å gå i uniform.

(Men bare innenfor militærleirenes gjerder. Utenfor våger de ikke å ha uniformen på).

Se også:  Militæret  Føydalismen  Liberalismen  Politikere  Staten  Statlig konkurs 

Miljøbevegelsen  –  har en holdning om at naturen vet best,

menneskes inngripen må reduseres, naturen bør i størst mulig grad gå sin naturlige gang.

Ellers er det slik at staten vet best, at staten gjør det som er nødvendig, at staten passer på oss.

Se også:  Miljøbevegelsen 

Mindre penger   til de:

– fattige, skaper insentiver til å arbeide mer.

– rike, reduserer insentivet til å arbeide.

Det kommer trolig av at skatteletter er det samme som subsidier.

– I en kollektivistisk verden er alt eid av fellesskapet, uansett hvem som produserer verdiene.

I en slik verden betaler man ikke skatt, men man «gir tilbake til fellesskapet».
Skattelettelser er ikke å beholde mer av fruktene av eget arbeid, men å få mer av fellesskapets frukter.

Når alt er eid av fellesskapet er det ingen forskjell på subsidie og skattelette.

Begge er gaver fra fellesskapet.

Se også:  Mindre penger  Gi eller ta  Få  Skattelettelser  Ta  Yte 

Misunnelse  –  finnes blant kollektivister fordi de har lært at alle mennesker skal være like.

De unner ikke andre det de har. De mis-unner.

Se også:  Misunnelse  Kollektivister 

Moderniseringsavgift for jernbanen  –  Når togene blir for bra, kan det bli for lite forsinkelser, slik at det vil oppleves en kraftig dupp i bruken av buss for tog.

Derfor må modernisering av jernbane avgiftsbelegges, og inntektene må gå til de selskapene som til vanlig leverer erstatningsbusser.

Se også:  Moderniseringsavgift   Avgifter 

Moms  –  på 1% ble innført 01.07.1935 som en midlertidig omsetningsavgift til kriseformål.

Se også:  Moms  Håndverkere  Skatt  Skatt.html 

Monopol  –  Offentlige monopoler får Statens hjelp til beskyttelse mot konkurranse via lovverket.

Det er statens monopoler som har ført til at det ikke er private veier, private vannanlegg, osv.

Dersom et privat firma får monopol betyr det bare at firmaet tilbyr verdiskapning, varer eller tjenester bedre eller billigere enn konkurrentene. Private monopoler kan utfordres av andre.

Statens drift er som regel uproduktiv og lite konkurransedyktig, og de bør ikke drive næringsvirksomhet.

Statlig aktivitet er ellers usunn og bør være så liten som mulig.

Offentlig virksomhet er et eneste stort personalproblem preget av uløselige konflikter finansiert av tvangsindrevne skattepenger.

Offentlige monopoler trenger ikke ta hensyn til kostelement ifbm. markedsføring, på samme måte som konkurranseutsatte næringer.

Eksempler: Vinmonopol. Apotek. Offentlig helsetjeneste. Pensjon. Flyplasser. Telefonnett. Alle er eller har vært statskontrollert.

Se også:  Monopol  Blandingsøkonomi  Demokrati  Marked  Monopoler  Offentlig forvaltning  Slaveri  Sosialisme  Sosialistskolen  Staten  Vold  Politikkordbok.html Filosofiordbok.html.

Monopoler  –  er kun mulig med hjelp av voldelige midler; stort sett statlige i form av skatter, avgifter, forbud og reguleringer.

Taxi, valuta, skole, helse, vin, post – er alle monopoler pga. statlig innblanding.

Se også:  Monopoler  Monopol 

Moral  –  er praksis og handler om rett og galt i henhold til en etikk. Etikk er teori.

Se også:  Moral  Ordbok.html

Moralistene  –  er dem som vet hvordan alle andre bør oppføre seg, men som ikke vet hvordan de selv skal oppføre seg.

Se også:  Moralistene  Sosialklienter  Filosofiordbok.html 

Motivasjon  –  er «det» som «forårsaker» aktivitet hos individet, «det» som holder aktiviteten ved like, og «det» som gir mål og mening.

Profitt motiverer folk til arbeid.
Skatt demotiverer fordi man får mindre igjen for innsatsen sin.

– Sosialistpartiet anerkjenner og omfavner varmt at skatter virker demotiverende på folks adferd. Dette gjelder på alle områdene der hvor politikerne ønsker å demotivere mennesker. Hensikten med tobakk-, alkohol-, bil-, bensin- og miljøavgifter er nettopp å redusere visse typer adferd.

– Men når det kommer til skatt på arbeid;  – da reduseres ikke denne type adferd?

Se også:  Motivasjon  Altruisme  Formål  Insentiver  Lykke  Mening  Mennesker  Moral  Profitt  Skatt  Skattelettelser  Sosialisme  Velstand  Filosofiordbok.html  Biologiordbok.html   

Myter  –  som politisk redskap ikke er akseptabelt.

Et godt samfunn, er et sannferdig samfunn, som ikke prøver å undertrykke virkeligheten.

Se også:  Myter 

Målstyring og resultatstyring  –  som understøtter samordning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. finnes ikke i offentlig sektor.

Ingen etatsleder måles på resultater og gevinster oppnådd ved samarbeid med andre etater.

– Målstyring i offentlig sektor blir omtalt under merkelappene «markedsretting» og «New Public Management».

Se også:  Målstyring  Formål  NPM  Filosofiordbok.html 

Månelanding  –  Politikk i fri utfoldelse foran mikrofonene er ofte en rik blanding av floskler, stand-up, angrep på motstandere og mer eller mindre edruelige sannheter og halvsannheter presentert for å oppnå makt i ledende posisjoner.

Når månelandingen trekkes frem som en sikker kvalifikasjon blinker naturligvis varsellampene.

Se også:  Månelanding  Politikere  Norge.html 

 

 

Narkotikabruk  –  består ikke av initiering av tvang mot andre mennesker, og bør derfor være tillatt.

Voksne mennesker har rett til selv å bestemme hvilke rusmidler de vil bruke.

Se også:  Narkotika  Forbud  Helse  Innvandring  Liberalismen  Massene  Monopol  Politiet  Politikkordbok.html

Naturtilstanden  –  er er en tilstand der bare selvoppholdelsesdriften rår.

Bander og voldsmenn vil robbe dem som dyrker jord og produserer varer, og dermed hindre all økonomisk vekst.

Se også:  Naturtilstanden 

Nasjonalsosialisme  –  kjennetegnes av høye tollmurer og subsidier for å beskytte nasjonale interesser.

Det er bred politisk enighet om å ha total arbeidsinnvandringsstopp for å beskytte norske arbeidere mot konkurranse fra fattige utlendinger.

Internt i landet er det sosialisme.

Men fordi sosialisme er skadelig for nasjonen, er det også en stor grad av økonomisk frihet.

– Sosialdemokrater mener ikke at økonomisk frihet er en rett,
men de mener at det er i nasjonens interesse at næringslivet får en viss frihet
til å generere arbeidsplasser og skatteinntekter for Staten.

Se også:  Nasjonalsosialisme  Nazi  Nazisme  Nazistene  Politiske akser 

Nazi  –  betyr, når det benyttes om en person, at vedkommende er nazist, eller tilhenger av nasjonalsosialistisk ideologi.

– Men det kan også bety en person som er særlig streng eller rigid.   [Gulating lagmannsrett]

Derfor er det greit å kalle folk for nazist i forskjellige sammenhenger.

Se også:  Nazi  Nasjonalsosialisme  Nazisme  Nazistene 

Nazisme  –  er nasjonal-sosialisme. Ordrett.

Det er riktignok ikke marxistisk sosialisme, men sosialisme likeså, dvs. massiv stat.

Se også:  Nazisme  Nazi  Nazistene  Nasjonalsosialisme  Politiske akser 

Nazistene  –  Det store flertallet av nazistene var moderate.

De kastet ikke folk i gasskamre, eller gikk til angrep på jøder. De levde fredelige og rolige familieliv, og var stort sett høflige, snille, greie og gode naboer.

– Noen mener at kritikk av en hver form for nazisme er nazifobi. Og at det er rasistisk og hatefullt å skjære alle nazistene over en kam.

– Andre mener at hva de moderate nazistene måtte mene, føle og gjøre er revnende likegyldig for vurdering av nazismen som ideologi.

Om de fleste nazistene var moderate, hjalp det ikke jødene i gasskamrene.

– Historien har vist at det ikke er de moderate som styrer utviklingen, men de radikale ytterpunktene.

De setter standarden som det moderate flertallet dilter fårete etter.

Moderate nazister kan ikke legitimt brukes til å skjerme nazismen for kritikk.

Det er ikke nazifobi å være kritisk til nazismen, selv om det helt sikkert finnes mange moderate nazister også.

Selv om de moderate nazistene var snille blir ikke nazismen som ideologi bedre av den grunn.

– Nazismen hadde en sterk, karismatisk leder.

– Nazistene var imperialister (lebensraum).

– Nazismen var en politisk ideologi, med lover håndhevet av staten.

– Nazismen var anti-semittisk.

– Nazismen var totalitær, med begrenset ytringsfrihet, trosfrihet og ideologisk frihet.

Det finnes ytterliggående radikale ekstremister blant nazistene.

Se også:  Nazistene  Ekstremisme  Islamistene  Nasjonalsosialisme  Nazi  Nazisme 

Nespresso-avgift  –  ilegges hjemmekaffemaskiner som ødelegger sunn kafédrift.

Se også:  Nespresso-avgift  Avgifter 

NIT  –  Negative Income Tax. Borgerlønn.

Se også:  NIT  Borgerlønn  Fattigdom  Skatt  Sosialisme  Sosialistbyråkratiet  Sosialklienter 

Norge AS  –  er et privat aksjeselskap som eies i fellesskap av aksjonærene (nordmenn).

Hvert fjerde år velger disse aksjonærene ved flertall hvem som skal administrere selskapet.

Norge er som et felleseid borettslag.

Norge er den norske stats eiendom.

– Naturressurser som oppdages innenfor landegrensene tilhører ikke den som oppdager dem.

Derfor snakker man om «oljen vår», selv om svært få nordmenn har gjort noe som helst for å finne, utvinne, transportere eller foredle oljen.

Oljen er jo vår, fordi den ble funnet på norsk sokkel.

– Venstresosialistene er mer ambisiøse enn høyresosialistene. De vil gjøre hele verden til ett stort aksjeselskap.

– Liberalister vil ikke at staten skal være en landeier, men en beskyttelsesorganisasjon. Staten skal ha en og bare oppgave, nemlig å beskytte individets rettigheter.

Se også:  Norge AS  Liberalister  Politikkordbok.html 

NPM  –  New Public Management er en fellesbetegnelse for en rekke prinsipper og metoder for organisering og styring av offentlig virksomhet.

Se også:  NPM  Målstyring 

NRK  –  er en mediebedrift som er tvangsfinansiert og har støtte ved momsfritak og annen statsstøtte.

Se også:  NRK  Papiraviser  Pressestøtte  Politikkordbok.html Ordbok.html  Filmordbok.html 

Nominalismen  –  er et etikk som går ut på at betydningen av ord flyter.

Se også:  Nominalismen  Filosofiordbok.html 

Nullsumspill  –  innebærer at det er en total mengde ressurser eller verdier tilgjengelig,

– og at noens økte velstand innebærer at de andres blir redusert.

En byttehandel innebærer, ifølge denne tanken, at den ene tjener på det, mens den andre taper.

Dette er retorikken og argumentasjonen fra stortingspartier, politikere, fagforeninger, oa.

Denne hypotesen er enkel å avvise, men lever videre i beste velgående.

F.eks. kan en tenke om dette var reelt; – hvor mye ville vi da i snitt hatt av verdier og ressurser som 7 milliarder mennesker kontra 1 milliard for 150 år siden?

Se også:  Nullsumspill  Forskjellene 

Nyliberalisme  –  har ikke noen klar definisjon.

Det er et moteord som brukes av dem som er kritiske til politikk, tenkemåter og utviklingstrekk, som de mener er «nyliberalistiske».

– Ofte brukes ordet bare som skjellsord, eller som en stemplingsmekanisme som overflødiggjør en nærmere definisjon eller argumentasjon.

I den grad ordet gis et innhold, snakkes det ofte om demontering av velferdsstaten, om markedskreftenes frie spill og privatisering.

Ingen personer eller politisk parti kaller seg selv «nyliberal» eller «nyliberalistisk».

Personer og organisasjoner som av kritikere blir omtalt som tilhengere av nyliberalismen, foretrekker i stedet gjerne betegnelser som klassisk liberalisme eller libertarianisme om sitt eget politiske grunnsyn.

Se også:  Nyliberalisme  Liberalisme  Libertarianisme  Politikkordbok.html 

Nytale  –  innebærer å vri meningen på ord til noe annet for å spille på følelser, falsk dikotomi å sette opp kun 2 alternativ som mulige.

Kombiner med falske påstander (stråmannsargumentasjon) til en smørje av sosialistisk propaganda.

– Hvem skal bidra mest til Felleskapet? Milliardærer eller vanlige folk?

– Hvem skal fratas mest av Staten? Alle andre eller oss?

Se også:  Nytale  Stråmannsargumentasjon 

 

 

Objektivitet  –  Sosialister avviser objektivitet fordi det er unyttig når man skal kontrollere andre.

– Sosialister tror heller ikke på objektivitet fordi tunge filosofer har ødelagt rasjonell tenkning.

Se også:  Objektivitet  Ordbok.html  Politikkordbok.html 

OECD  –  Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.

Se også:  OECD  Ordbok.html 

Objektivismen  –  er navnet på en filosofi laget av Ayn Rand.

Se også:  Objektivismen  Sosialistbyråkratiet  Staten  Filosofiordbok.html.

Offentlig ansatte  –  er egentlig ansatt av befolkningen via valgte representanter. Det betyr at det er de folkevalgte som er arbeidsgiver.

1 million|                                                                                  
  900000 |                                                                                  ?
  800000 |                                                                             *    *
  700000 |                                                               *             *    *
  600000 |                               *                               *             *    *
  500000 |  *                            *                               *             *    *
  400000 |  *                            *                               *             *    *
  300000 |  *                            *                               *             *    *
  200000 |  *                            *                               *             *    *
  100000 |_____________________________________________________________________________________
         1980 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 2000 2001 2002 2004 2005

Fra 1980 til 1990 økte antall i offentlig sektor i Norge med 120000 fra 460000 til 580000 personer.

Fra 1990 til 2000 økte antall ansatte i offentlig sektor i Norge med 135000 fra 580000 til 715000 personer.

I 2004 måtte 1,4 millioner privatansatte bære kostnaden av 2,1 millioner offentlig ansatte, trygdede og arbeidsledige. I sosialist-Norge var det mao. to offentlig ansatte for hver privatansatt.

Offentlige utgifter utgjorde 40% av BNP.

Fra 2001 til 2005 var det ingen vekst i antall ansatte i offentlig forvaltning.

Fra 2005 til 2010 har antall offentlig ansatte vokst med 50000. Årlig offentlig forbruk har økt med 258 milliarder.

Sammenhengen er at:  økning i offentlig pengeforbruk → økte skatter → økte priser i privat sektor.

En annen sammenheng er ineffektiv bruk av arbeidskraft i offentlig sektor → mangel på arbeidskraft i privat sektor → lønnsøkning → prisstigning.

AP har sitt stemmekveg i offentlig sektor og derfor sørger partiet for at Norge ligger på topp i antall offentlig sysselsatte.

Hva verre er  – det er nesten umulig å bli kvitt dem også –  de er ansatt til den evige hvile.

– Å lage nyttige ting er en truende aktivitet på den offentlige ansatte, det undergraver nemlig deres status. Det å gjøre noe, er ikke så viktig som å lage regler som begrenser det som skal gjøres. Det edleste handling er å ikke avstedkomme noe i det hele tatt, og særlig ikke profitt. Handle med forsiktighet, men helst ikke i det hele tatt. Statsansatte er arbeidsskye og vil ha ære og berømmelse i sitt arbeide, men til dette trenger de at folk gjør mindre, slik at det ser ut som de gjør mer. Når en offentlig ansatt sier effektivitet, menes tvang og tyveri som virker etter hensikten. Den middelmådige vil ha en jobb hvis aldri avstedkommer verdiskapning, og særlig ikke om det er resultatorientert.

– Sosialistens tale er at alt det offentlige bruker penger til er riktig og nyttig. Hovedproblemet er at det offentlige ikke har nok penger å bruke, og dermed ikke bruker nok.
– Sosialisten skal gi etter evne. Og det gjør dem også,  – etter evne, (dvs. ikke så veldig mye.)

Statskonsult har beregnet at det offentlige kan spare 40 milliarder i året kun på å effektivisere, uten at tjenestenivået går ned.

Det er bedre å kalle det for tiltaksplasser enn arbeidsplasser. Om en person gjør en ‹verdiløs› jobb i offentlig sektor betyr ikke nødvendigvis at personen som arbeidstaker er verdiløs. Det kan like gjerne bety at sjefen er håpløs og gjør sitt beste for å sabotere arbeidsinnsatsen, eller at det rett og slett ikke er noe mål og mening med jobben. Kanskje hadde personen blitt lykkeligere om han hadde fått sparken, for så å kunne få en ny jobb der han faktisk kunne føle at han bidro til samfunnet.

– Sosialismen kan kun fungere som en parasitt på kapitalismen, eller det som på fagspråket kalles blandingsøkonomi.

Et rent sosialistisk samfunn med straff for innsats, belønning for udugelighet og uendelig vekst i uproduktiv offentlig virksomhet vil naturligvis gå til grunne, og alle ender opp like fattige.

– Offentlig ansatte er late udugelige æreløse døgeniktere, som ikke vil ta seg en jobb hvor deres lønn betales som følge av en frivillig handel.

Det edleste handling er å ikke avstedkomme noe i det hele tatt, særlig ikke profitt.

Se også:  Offentlig ansatte  Blandingsøkonomi  Demokrati  Fattigdom  Kapitalismen  Offentlig forvaltning  Penger  Politikk  Profitt  Skatt  Sosialistbyråkratiet   Sosialisme  Straff  Tyveri  Verdiskapning Filosofiordbok.html.

Offentlig forvaltning  –  er kommunal, fylkeskommunal og statlig administrasjon og tjenester som f.eks. skoler og sykehus. Ikke næringsvirksomhet.

Insentivene i offentlige systemer er slik at de typisk straffer ting som kreativitet, innovasjon, ansvar, produksjon og verdiskapning.

– Motsatt belønnes uproduktivitet, udugelighet, inkompetanse, konformitet, rutine, unnasluntring, ansvarsfraskrivelse, unøyaktighet, sendrektighet, skjemavelde.

– Dessuten bryter offentlige systemer den essensielle sammenhengen mellom produksjon og forbruk og prismekanismen blir satt ut av spill.

– Normalt må man produsere for å forbruke, men i velferdsstaten tvinges folk til å produsere, uten at de kan forbruke i samme grad, mens andre får muligheten til å forbruke uten å produsere.

Et slikt system kan vanskelig fungere over tid.

Det offentlig sektor gjør kan karakteriseres som «dyrt og dårlig».

De ber f.eks. om samme informasjon fra innbyggerne et utall ganger, og mater opplysningene inn i en anselig mengde systemer, som i liten grad utveksler informasjon seg imellom. Det koster mye, datakvaliteten blir svak, og det er dårlig service til den enkelte.

– Offentlige løsninger har de samme problemer overalt: enorme køer, lange ventetider, lite fleksibilitet, lav kvalitet, ansatte som er lite serviceminded, sommel, rot, forsinkelser, budsjettunderskudd, sløsing, inkompetanse, sendrektighet, osv.

– Offentlig forvaltning har først og fremst et ledelsesproblem med sterk overtallighet og udugelighet.

Det foretas ikke evalueringer av virksomhet, ansatte og ledere. Og om de blir målt eller når skandalene avslører udyktighet og unnfallenhet, får det ingen konsekvenser. Det er dårlig gjort overfor mennesker som har påtatt seg samfunnsansvar, at de ikke blir holdt ansvarlige, ved at de får tilbakemeldinger om resultatoppnåelse.

– Ledere i private virksomheter blir målt kontinuerlig av sine eiere og får karakterbok fra sitt styre regelmessig. Det gir styringsmål og et manøvreringsrom som sikrer at beslutninger blir tatt i tide.

Krav til kvalitet, verdiskapning og et konkurranseklima fremelsker pragmatisme og fornuftige løsninger. Det skaper samarbeidsånd og verdiskapning med kvalitet.

Når menneskene i en bedrift ikke blir målt eller belønnet ut fra prestasjoner, forsvinner motivasjonen. Trivselen blir dårligere når bedriften ikke bryr seg om hva folk presterer på jobben. Det er ingen insentiver til å gjøre en god jobb, lønnen er lik.

Ansatte i det offentlige er mer opphengt i formaliteter, og har ikke det samme pragmatiske samarbeidsklimaet som ofte kan finnes i det private.

I det private næringsliv fremgår verdiskapningen av resultatregnskapet.

Det offentlige må måles både på effektivitet og kvalitet på tjenestene og hvor godt tjenesten gavner samfunnet.

– Offentlig sektor er ofte monopolister, hvilket innebærer at det ikke foreligger noen målestokk å sammenligne med. Det offentlige bør få større innslag av private tilbydere slik at de har noen å måle seg mot. Ikke fordi private automatisk tilbyr bedre kvalitet, men fordi konkurranse virker skjerpende og gir bedre utnyttelse av felles ressurser.

– Den legitime oppgaven for det offentlige er å sørge for at kontrakter overholdes.

Se også:  Offentlig forvaltning  Ansvarlighet  Byråkrati  Byråkratisk kriminalitet  Demokrati  Innovasjon  Innovasjon Norge  Kapitalismen  Kriminelle bander  Loven  Offentlig ansatte  Offentlig sektor  Offentlig virksomhet  Penger  Politikk  Skatt  Skjemavelde  SLU  Sosialistbyråkratiet  Sosialisme  Tyveri  Velferdsstaten  IT-ordbok 

Offentlige innkjøp  –  Det offentlige som etterspørrer er opptatt av å fremskaffe tall

som sittende politikerne kan benytte som argumenter i den neste valgkampen:

– «Under vår periode har vi bygd et stort antall barnehageplasser».

– «Under vår periode har vi bygd mange nye km med tunnel».

– «Under vår periode har vi etablert mange nye sykehjemsplasser». .

Når etterspørrer ikke er opptatt av kvalitet, blir kvaliteten sekundær.

– Derfor er bygninger i barnehager av så dårlig kvalitet at de faller sammen.

– Derfor er tunneler av så dårlig kvalitet at taket raser ned.

– Derfor er eldreomsorgen slik at mange gamle behandles dårlig.

Løsningen på dette er at alt som det offentlige etterspør på disse områdene, bør overlates til private.

Da vil hver enkelt kunne prioritere slik vedkommende selv finner riktig. Da vil kvalitet komme først, for de aller fleste.

Se også:  Offentlige innkjøp  Eldreomsorg  Markedskrefter  Offentlig forvaltning  Offentlige tilbud  Offentlig sektor  Offentlig virksomhet  Politikere  Reguleringer  Skatt  Staten  Statskapitalismen  Valgkamp 

Offentlig sektor  –  har for:

– liten verdiskapning.

– stor vekst i kostnadene.

Offentlige utgifter utgjør 50% av BNP.

Offentlig sektor er preget av regelstyring, autonomi (sektorisering) og likebehandling.

Den er avhengig av årlige budsjetter, og styres gjennom såkalte tildelingsbrev.

Dette fører til sentrering omkring egne oppgaver uavhengig av andre etater eller eksterne, private aktører, og også til dels uavhengig av brukerne.

– Mangel på samordning og helhetstenkning.

– Manglende gjennomføringsevne.

– Manglende tillit til å samarbeide med andre.

Skrullingene har mange «tekniske problemer», men i realiteten er nok ikke teknologien den bremsende faktor.

– Mangel på «innovativ ledelse».

– Lokale initiativ dominerer på bekostning av fellesskapet.

– Langsiktighet må vike for kortsiktige beslutninger.

– Vyene må vike for detaljene.

Offentlig sektor er gode på inntektssiden. De er i stand til å hente inn nesten alle skatter og avgifter de skal ha. IT-biten fungerer også ganske bra på inntektssiden.

– Utgiftssiden av offentlig sektor er usedvanlig dårlig administrert.

Det er store organisatoriske og adminstrasjonsmessige problemer innen helse, justis, sikkerhet, forsvar og velferd.

Årsaken er:

– Sammenblanding av administrasjon og politikk.

– Byråkrater og politikere veksler tildels hyppig mellom politikk og byråkrati.

– Byråkrater og offentlig ansatte har sterk tilknytning til politiske partier.

– Kontroll/tilsynsmyndigheter er kontrollert av de som ‹eier› etatene.

– Politisk styrt rekruttering svekker kompetansen i forskjellige etater.

I sum forårsaker dette at man tar politiske hensyn, og ikke samfunnsnytte/effektivitet.

– Sosialistpartiet har en sterk interesse av å ha en stor offentlig sektor. En vellykket effektivisering av det offentlige vil nødvendigvis medføre en reduksjon i arbeidsplasser og og andre ‹negative› konsekvenser for offentlig ansatte.

Se også:  Offentlig sektor  BNP  Byråkrati  Etater  Liberalismen  Offentlig ansatte  Offentlig forvaltning  Offentlig virksomhet  Skatt  Sosialistbyråkratiet  Sosialisme  Velferdsstaten 

Offentlige tilbud  –  styres av politikere som er opptatt av å vinne valg, og som søker å tilfredsstille sine foretrukne pressegrupper.

Pressgruppene er ofte de ansatte i ulike offentlige virksomheter.
Politikerne vil derfor tilfredsstille;
– skolebyråkrater og ikke elever eller lærere,
– helsebyråkrater og ikke pasienter,
– veivesenansatte og ikke trafikanter,
– bønder og ikke forbrukere, osv.

Når det gjelder veier er det opplagt at det ikke er bilistene som prioriteres.
Det er derfor offentlige tilbud blir så dårlige.

– Offentlige tilbud bør privatiseres og finansieres ved at kundene bruker egne penger (evt. via valgte forsikringsordninger) på de tilbudene de foretrekker. Det bør ikke finansiers via skatter og avgifter.

Se også:  Offentlige tilbud  Byråkrati  Eldreomsorg  Helseforsikring  Markedskrefter  Offentlig forvaltning  Offentlige innkjøp   Offentlig sektor  Offentlig virksomhet  Politikere  Prioriteringsutvalget  Reguleringer  Rettferdighet  Rettigheter  Skatt  Sosialdemokratiet   Sosialistskolen  Staten 

Offentlig virksomhet  –  preges ofte av skyhøye ambisjoner i kombinasjon med

svært vage antydninger om hvordan dette rent konkret skal realiseres.

Se også:  Offentlig virksomhet  Offentlig forvaltning  Offentlige innkjøp   Offentlig sektor 

Offerløs kriminalitet  –  er handlinger som ikke rammer noen andre enn brukeren, men som politikerne har forbudt av moralske eller andre årsaker.

F.eks. pengespill, sexarbeid og narkotika.

Andre eksempler kan være fargen på huset ditt, bedriftsreguleringer, kjøp og salg av rå melk eller egenproduserte varer, gårdsutsalg av kjøtt og alkohol, kosttilskudd i høyere doser som er reseptfrie i andre land og mye annet.

Se også:  Offerløs kriminalitet  Politiet  Kriminalitet 

Olje  –  Oljeprodusenter i Norge betaler store skatter.

Historikk:

I de siste 150 år har verden bygd opp en økonomi og livsstil som forutsetter en stadig større oljeproduksjon.

På 1900-tallet ble olje lett tilgjengelig i store mengder.

1973. Den første oljekrisen.

Mars 1999. Oljeprisen var 10$/fat.

2030. Etterspørselen er beregnet til 120 millioner fat.

Se også:  Olje  Skatt.html  Bilordbok.html  Fysikkordbok.html  Boligordbok.html  Klimaordbok.html  Politikkordbok.html

Oljefondet  –  Statens pensjonsfond – Utland.

Se også:  Oljefondet  Ordbok.html 

Omregistreringsavgift  –  på bil.

Se også:  Omregistreringsavgift  Selvbetjeningsløsninger  Bilordbok.html 

Oppussing  –  av bygninger forfaller i det offentlige.

Kommuner, fylkeskommuner, departement mfl. gir tilsynelatende blaffen bygningene de benytter.

Se også:  Oppussing 

Ordbøker  –  er anerkjente skrifter som har gjennomgått en vurdering av flere eksperter basert «peer-reviewed» materiale.

Men ordbøker inneholder ofte masse feil.
F.eks. fordi de er skrevet av begrepsforvirrede sosialdemokrater eller religiøse.

Se også:  Ordbøker 

Overflod  –  avler frem sosialisme og annen ape-adferd.

Se også:  Overflod  Venstresiden 

Overvåkning  –  Begrunnelsen er at terrorfaren øker og de kriminelle tar i bruk ny teknologi.

Politiet sakker akterut, og må få nye våpen i sitt arsenal av virkemidler.

Se også:  Overvåkning  Skatteunndragelser  Politikkordbok.html Ordbok.html 

 

 

Papirarbeid  –  For den som driver et selskap er det ikke særlig forskjell mellom skatter, og papirarbeid som staten pålegger.

Begge er bortkastet tid og penger, som i stedet kunne blitt brukt til å jobbe for å bedre seg selv og bedriften.

Begge bør ses på som skattelegging.

Se også:  Papirarbeid 

Papiraviser  –  er mindre effektiv og mindre praktisk.

– Den direkte pressestøtten er rundt 300 millioner kr.

– Momsfritak for aviser som Dagens Næringsliv, Aftenposten og VG. De slipper å betale moms på avissalget. Verdien av dette er rundt 1,7 milliarder kr/år.

– Det er tre ganger mer statsstøtte pr. norske journalist enn det er jordbruksstøtte pr. bonde. Slik har det vært i flere tiår.

– 2011. 7% fall i kjøp av magasiner og ukeblader på papir. Papiravisene falt med 3,1%.

Folk slutter å kjøpe aviser og enda flere slutter å lese dem. Grunnen er at løssalgsavisene tradisjonelt har flere lesere pr. papireksemplar. Færre leser hvert solgte eksemplar. Færre leser hver utgave av avisen, selv om de er abonnenter.

Norge har ca. 53000 bønder som deler på 20 milliarder kr i jordbruksstøtte og skjermingsstøtte.

Norge har rundt 8000 journalister som deler på rundt 7 milliarder kr i pressestøtte, momsfritak og NRK-lisens.

– Løsningen er å avvikle støtteordningene til papiravisene. (Løsningen er ikke å innføre nye støtteordninger for nettavisene.)

Støtteordninger fører til at skattene blir høyere og at avviket mellom det folk ønsker og det de kan få blir enda større.

Det er også fare for meningskontroll.

– Uansett hvordan en støtteordning er, og uansett hvordan den reformeres, vil den føre til skjevheter. Noen vil føle at de selv får for lite og at andre får for mye.

Dette gjelder ikke bare pressestøtte. Alle støtteordninger innebærer at man tar penger fra noen og gir dem til andre.

Ordningene fungerer slik at når myndighetene synes for få mennesker bruker sine egne penger på å kjøpe f.eks. Dagsavisen, så skal staten tvinge penger fra dem og gi til Dagsavisen allikevel.

Alle slike ordninger følger et omfattende regelverk, og det vil alltid på en eller annen måte være politisk vinklet. Støtteordninger vil derfor alltid favorisere et bestemt politisk syn.

– Påskuddet for pressestøtten er en mangfoldig presse.

F.eks. finnes det ikke en eneste konservativ eller liberalistisk avis i Norge. Ønsket om mangfold er kun et påskudd og ikke noe som ordningen bidrar til å gjennomføre.

– Statsstøtte bidrar på denne måten til å opprettholde pressen som unisont sosialistisk.

– Enhver bør ha rett til å beholde sin egen inntekt og gjennom egne valg bruke egne penger til å støtte dem man ønsker. Da vil man få et utvalg av aviser som folket virkelig vil ha.

Kun dette vil være rettferdig og i samsvar med hvordan et fritt, sivilisert samfunn bør organiseres.

Se også:  Papiraviser  Aviser  Avgifter  Demokrati  Journalister  Landbruk  NRK  Pressestøtte  Prisdannelse  Reformer  Reguleringer  Støtteordninger  Subsidier  Internettordbok.html  IT-ordbok.html 

Paragrafrytteriet  –  gir et stadig større byråkrati,

flere krav om dokumentasjon og rapportering, mer angst for å gjøre feil.

Politikerne blir overforsiktige og byråkratene så skjelvne at de velger ullent språk når de burde vært tydelige.

I stedet for å ta beslutninger, dekker man seg bak konsulenter og kjører sendrektige prosesser.

Se også:  Paragrafrytteriet  

Penger  –  er et byttemiddel.

Se også:  Penger  Ordbok.html.

Pengespill  –  er en fredelig og frivillig aktivitet som ikke på noe måte krenker andres rettigheter, og derfor finnes det intet grunnlag for å forby eller regulere denne aktiviteten.

Pengespill representerer dessuten en næringsvei som kan bidra til mer økonomisk aktivitet og flere arbeidsplasser i Norge.

Se også:  Pengespill  Forbud  Politiet  Sosialistordbok.html 

Pensjon  –  I sosialdemokratiet har staten tatt på seg å ordne med pensjoner.

Alle tvinges til å betale skatt i så stort omfang at omfattende privat sparing for vanlige lønnsmottagere ikke er mulig.

Politikerne bestemmer hvor mye den enkelte skal betale inn til staten.

Betingelsene for pensjonene bestemmes av politikerne:
– pensjonsalder,
– pensjonsstørrelse,
– justeringer av prisstigning og inflasjon.

Og så skal staten betale ut pensjon etter regler som politikerne fastsetter.

Reglene endres over tid.

– Pensjoner brukes av politikere for å kjøpe stemmer i valgkamp ved å komme med fagre løfter som ikke blir oppfylt.

Resultatet av den sosialdemokratiske politikken er at stadig flere pensjonister kommer dårligere ut av stadige reformer.

– Politikerne har mange hensyn å ta; de har mange utgifter og tiltak de må velge imellom. Og da blir det, siden de offentlige oppgavene vokser i omfang og kostnad, stadig mindre til alle gode tiltak, og da må det kuttes. Pensjoner er et sted det er enkelt å kutte.

– Sosialister tror at pensjoner er betalt av staten og arbeidsgiveren.

Se også:  Pensjon  Monopol  Penger  Pensjonsalderen  Velferdsstaten  Filosofiordbok.html  Politikkordbok.html

Pensjonsalderen  –  er 67 år. Noen kan gå av med pensjon ved 62 år.

Aldersgrense betyr man i visse stillinger ikke kan være eldre enn en bestemt alder.

I noen yrker og bransjer er det ingen aldersgrense.

Gjennomsnittsalderen for de som går av er rundt 63 år.

Se også:  Pensjonsalderen  Eldreomsorg  Pensjon  Reformer  Rettferdighet  Statslån  Velferdsstaten  Politikkordbok.html 

Persontransport  –  er i praksis håndtert som et statlig monopol.

Private aktører må kjøpe seg svært kostbare lisenser fra staten som inneholder en lang rekke krav.
Kostnadene sendes selvsagt videre til kunden. Og resultatet blir høyere pris.

Begrunnelsen er «kundens sikkerhet».

Uten taxi-lisenser ville mennesker kjørt rundt og svindlet, mishandlet, drept og voldtatt på en slik måte at kundene ville tapt stort på det.

For ikke å glemme at inntektene ikke er like enkelt å skattelegge.

Se også:  Persontransport  Bilordbok.html 

Planer  –  er ikke satt i en større sammenheng.

De mangler politisk mål, verdigrunnlag og ideologisk retning.
De har ikke et samlet, og overgripende, forvaltningspolitisk program.
Planene er for generelle, for lite operative og for lite konkrete i sine målformuleringer.

Man effektiviserer for å bevare;  – ikke for å fornye eller endre offentlig forvaltning.

Se også:  Planer 

Planøkonomi  –  Styrken ved en sosialistisk økonomi er fordelen med å kunne planlegge nøyaktig hvordan, når og i hvilke mengder enhver vare skal produseres.

– Det eneste problemet er at dette må sees opp mot en virkelighet der folk står i milelange køer i håp om å sikre seg en del av det lille som finnes i butikkhyllene.

Se også:  Planøkonomi  Bank  Mat 

Plastposeavgift  –  er en avgift på glemsomhet.

Det betyr at dem som ikke tenker på å ta med seg en bærepose hjemmefra når de går i butikken må ut med rundt 10 kr/uke, eller 500 kr pr. år.

Se også:  Plastposeavgift  Fjose-pose 

Pliktetikk  –  handler om at det man gjør skal kunne opphøyes til en almen regel.

Se også:  Pliktetikk  Sinnelagsetikk  Filosofiordbok.html 

Politiet  –  jobber for å hindre kriminalitet og lovbrudd.

Hva som er kriminelt er definert av politikere.

Problemet er at mye er definert som ulovlig, som ikke burde være det.

F.eks. bruker politiet ressurser til:
– kamp mot prostitusjon,
– pengespill,
– narkotika,
– smugling,
– folk som arbeider på andre betingelser enn det politikerne liker.
– Samt å hindre enkelte som velger å gjøre noe som muligens kan skade dem selv.

 

Politiet er pålagt så mange oppgaver at de må prioritere. Da prioriterer de det som er enkelt og spennende å holde på med. Og de prioriterer ikke grundig politiarbeid som har som mål å ta personer som begå reell kriminalitet.

Kun ting som innebærer initiering av tvang overfor andre bør være defineret som kriminalitet.

– Eksempler på reell kriminalitet er slike ting som:
innbrudd, tyveri, ran, overfall, kidnapping, svindel, voldtekt, drap, ol.

Men ikke pengespill, prostitusjon, smugling svart arbeid, ol.

At reell kriminalitet nedprioriteres er et svik mot ofrene som får en redusert livskvalitet fordi de er redde for å gjøre ting som er naturlige, men som de ikke våger å gjøre fordi kriminelle går løs og fordi politiet er på jakt etter folk som spiller poker om penger.

– Det er langt fra all kriminalitet som fanges opp av statistikk.

Se også:  Politiet  Eiendom  Kriminalitet  Loven Narkotika  Offerløs kriminalitet  Penger  Prostitusjon  Skatt  Straff  Tyveri  Politikkordbok.html 

Politikere  –  er først og fremst ute etter å høste stemmer. (Og ikke etter å styre godt.)

Politikerne vil ikke støte bort pressgrupper som representerer store velgergrupper.

Politikerne lever av å bruke andres penger, og sier at de bruker dem til fellesskapets beste. Men egentlig går pengene til tiltak som kan gi politikerne stemmer, dvs. tiltak som synes.

Det er lettest å hente stemmer på nye ting: nye broer, nye veier, nye støtteordninger, nye viktige forskningsområder som klima, osv. eller på områder hvor det er problemer og hvor alle tror at mer penger vil løse problemene: skolen, helsevesenet, eldreomsorgen, osv.

Å bruke penger på på ting som ikke synes er det vanskelig å få stemmer til. F.eks. nødvendig vedlikehold av vann- og avløpssystemene.

Intet parti vil gå til valg på å prioritere vann- og avløp fremfor bedre skole, bedre eldreomsorg, et mer effektivt helsevesen, opprydding i NAV. De vil ikke klare noe av dette heller, men det er oppgaver hvor massene kan overbevises om at det vil komme synlige resultater.

Politikere er maktmennesker som forventes å blande seg opp i, eller ha en mening om, det aller meste. Det finnes ikke et saksområde hvor politikere ikke har noe å si og derfor må sette seg inn i.

 –  Eksempler er: Plassering av operaen. Politiuniformer. Plassering av museer. Ytringskriminalitet. Sukkerinnhold i syltetøy. Nye veier. Lokalisering av flyplasser. Oppussing av gamle veier. Oppussing av skolebygninger. Skolenes pensum. Reform av skolens organisering. Penger til forskning. Hjelp til Zimbabwe. Fredsforhandlinger på Sri Lanka. Hva som skal kunne sendes på TV. Grenser for pensjonering. Rentenivå. Butikkers åpningstid. Tillatte rusmidler. Forbudte pengespill. Markagrensen. Arbeidsbetingelser. Lønn. Bosetting i distriktene. Osv, osv.

Politikerne har mao. mye å gjøre og det er ikke overraskende om enkelte får en knekk som følge av stort arbeidspress.

Politikere er dyktige til å:

– uttale seg selvsikkert om ting de ikke har greie på,
– komme med tomme løfter,
– bortforklare løftebrudd,
– legge skylden på andre,
– ta æren for andres bragder.

Mye av det politikere holder på med burde være utenfor demmes arbeidsområde. F.eks. bør enhver ha full rett til å bestemme over sin eiendom og sin inntekt, og derfor et område hvor politikerne ikke har noe å si.

Politikere bør kun holde på med:

– drift av politiet,

– det militære

– og domstolene.

– Samt oppdatere lovverket slik at individets frihet og rettigheter beskyttes på nye områder.
– Samt noe administrasjon og disponere statens midler til dette.

Venstreorientert politikk kan ikke selges hvis den fremstilles slik den virkelig er. De sier ikke at: «vi skal tvinge alle til å betale mer for det sosialistisk politikk koster», men baserer seg på en falsk fremstilling av hva den egentlig går ut på.

De ber alle om «å gi sitt bidrag». Men det er ikke en bønn eller en oppfordring de kommer med.
De vil at staten skal tvinge folk til å gi fra seg pengene de har tjent; Og alle som nekter eller forsøker å unnslippe kastes i fengsel.

Videre sier sosialistene at: «de som har lyktes bør betale mer skatt for å gi sitt bidrag til landet som gjorde suksessen mulig.»

Men grunnen til suksess var at man ikke ble tvunget til å gi fra seg store deler av det man tjente til andre.

Det sosialistene ønsker er å fjerne det som gjorde suksess mulig.

Det er feil å si at man gir bidrag til ‹landet›. Det skattepengene går til er statlige ordninger for de sterkeste pressgruppene. Det som går til de svake er i hovedsak med på å gjøre dem enda svakere, i og med at mottagere av støtteordninger i stadig større grad blir passivisert.

– All skatt er urettferdig, det enste som er rettferdig er å la alle få beholde sine egne penger, la dem kjøpe det de vil ha også innen områder som skole og helsetilbud og pensjoner, og så la all veldedighet og all finansiering av offentlig oppgaver (politi, rettsapparat osv.) være frivillig.

Sosialistene snakker om skatteøkninger for de rike som om dette betyr at de rike skal få litt mindre penger å bruke på lystbåter og fine sigarer. Men egentlig er det slik at det er de mest velstående som investerer og som dermed sørger for økonomisk vekst, som igjen gir øket velstand og flere arbeidsplasser. Dersom de rike beskattes hardere vil mengden investeringer gå ned, og veksten reduseres eller erstattes av stagnasjon og forfall. Dette vil gå verst utover dem som er avhengige av økonomisk vekst. Bl.a. de som er utenfor arbeidsmarkedet, de som ønsker seg bedre jobber, og unge på vei inn i arbeidsmarkedet.

Dersom penger overføres fra de rike til de mindre rike vil mengden investeringer gå ned, noe som er skadelig. Forbruket vil på kort sikt øke, men det er ikke dette som driver økonomien fremover. Å øke skattene på de rike er derfor skadelig for alle.

Politikere må bli valgt. For å bli valgt må de love mye. Det koster penger. Derfor kjører de de nasjonale økonomier i grus.

Noen virksomheter subsidieres og andre avgiftsbelegges. Mange hensyn trekker i trådene til marionettene på Løvebakken.

Se også:  Politikere  Demokrati  Eiendom  Eldreomsorg  Kapitalismen  Massene  Militæret  Månelanding  Politikerforakt   Politikk  Rettigheter  Skatt  Sosialisme  Sosialistskolen  Staten  Støtteordninger  Valgkamp  Velferdsstaten  Filosofiordbok.html.

Politikerforakt  –  kommer av at mange opplever at partier lyver og fokuserer på valg

og gjenvalg.
De lover en ting og gjør noe annet, og forsvarer prinsippløsheten med at de ønsker makt.

Se også:  Politikerforakt   Politikere 

Politikk  –  er fordeling av tyvegods.

Politikk den desidert største vekstnæringen i nyere tid. Statens andel av økonomien har økt uavbrutt gjennom de siste 100 årene, fra rundt 2% av BNP til over 50% av BNP i dag.

Ingen annen næring kommer i nærheten i vekst og omfang.

Politikk er fordeling av tyvegods.

Politikk er parasittisme satt i system, som handler om å ta og bli fratatt.

Se også:  Politikk  Demokrati  Eiendom  Fattigdom  Fascisme  Kapitalismen  Keynesianismen  Laissez-Faire  Politikere  Skatt  Sosialdarwinisme  Sosialisme  Staten  Stortinget  Toll  Tyveri  Valgkamp  Velferdsstaten  Politikkordbok.html  Filosofiordbok.html.

Politisk streik  –  er f.eks. når fagforeningene streiker for å protestere mot resultatet av et legitimt, demokratisk valg.

Det er ikke grunnlag i Norge for å bruke maktmidlet streik, for å hindre gjennomføring av lovlige, demokratiske fattede vedtak.

Slike streiker er illegitime.

– Venstreorienterte er udemokratiske. De snakker ofte så fint om demokrati og folkestyre, men dersom folk stemte for noe annet enn de liker er trusler og tvangsmidler ikke langt unna.

De påfører en rekke tredjeparter stor irritasjon og problemer, fordi de ikke liker resultatet av et åpent, legitimt og demokratisk stortingsvalg.

Dersom man ikke liker resultatet av valg, må man arbeide politisk gjennom partier, for å få til et bedre resultat neste gang.

I ekstreme tilfeller kan man gå til steik, men å streike mot muligheten for å få flere inn i arbeidslivet, er uholdbart.

Se også:  Politisk streik  Streik  Fagforeninger 

Politiske akser  –  brukes til å plassere meninger for å kunne gi en oversikt over hva partier står for.

Dagens akse er en skatteakse.

– Sosialisme med likhet og kollektivisme er til venstre. Ytterpunktet, kommunisme (total stat), er helt til venstre.

– Liberalisme med verdier som frihet og individualisme er til høyre. Ytterpunktet, ultraliberalistisk anarkisme med null stat og 0% skatt, er helt til høyre.

– Verdikonservatisme er ikke en essensiell bestanddel av verken høyre eller venstresiden på denne aksen, men den er heller ikke uforenlig med noen av dem.

Verdipolitikk er derfor en egen akse.

– Globalisme-nasjonalisme er også en egen akse.

– Kongemakt versus republikk en annen.

Problemet er at aksebegrepet er blitt totalt forvrengt av ytre-venstre etter at Josef Stalin ga ordre til at kommunister verden over skulle merke alle motstandere som nazister.

Når noen sier at nazisme er høyreekstremt, så henviser de ikke til den ordinære aksen, der nazismen ligger relativt langt til venstre. De har i stedet dratt en ny (verdipolitisk) akse opp av hatten, enten de vet det eller ikke.

Se også:  Politiske akser  Ekstremisme  Nazisme  Liberalisme.html 

Populisme  –  en ideologi, strategi eller kommunikasjonsform som appellerer til «folket».

I et demokrati er det helt rimelig å forvente at politikere som forsøker å få makt er populister.

De som anvender «populisme» på en nedsettende måte tilhører da en elite, en elite som har helt andre synspunkter enn de som dominerer hos folk flest.

Se også:  Populisme  Høyrepopulistene 

Pornoforbud  –  Venstreorienterte feminister liker ikke meningene til andre mennesker

og de liker ikke aktivitetene som dette involverer.

Derfor vil de forby disse meningene og aktivitetene for å med makt skape et moralsk uniformt samfunn.

Se også:  Pornoforbud 

Pragmatisme  –  gjennomsyrer den venstreradikale ideologien.

Se også:  Pragmatisme  Prinsippiell  Filosofiordbok.html 

Prinsippiell  –  er å være i samsvar med prinsippene.

Sosialister er ikke prinsipielle, men pragmatiske.
Når de vet at de har rett, hvorfor i all verden skal de følge prinsipper.

Sosialister bygger på virkelighetsfjerne prinsipper som det er umulig å leve opp til.

Se også:  Prinsippiell  Pragmatisme  Filosofiordbok.html   

Pressen  –  er så gjennomregulert av staten

ved at en må ha tillatelse fra staten for å drive radio- og TV-sendinger i Norge.

Terskelen for å komme inn på avismarkedet er høy ved at staten har omfattende støtte til dem som allerede er innenfor.

Å si at statlige tilbud og statlige støtteordninger sikrer mangfold og pluralitet er stikk motsatt av sannheten.

Se også:  Pressen  Pressestøtte  Aviser  Papiraviser  Støtteordninger  Subsidier 

Pressestøtte  –  går i stor grad til å opprettholde et venstreorientert propagandaapparat

under påskudd av å opprettholde en politisk mangfoldig presse.

– Den direkte pressestøtten var rundt 300 millioner kr i 2013.

Norge har rundt 8000 journalister som deler på rundt 7 milliarder kr i pressestøtte, momsfritak og NRK-lisens.

Uansett hvordan en støtteordning er, og uansett hvordan den reformeres, vil den føre til skjevheter. Noen vil føle at de selv får for lite og at andre får for mye.

Dette gjelder ikke bare pressestøtte. Alle støtteordninger innebærer at man tar penger fra noen og gir dem til andre.

Påskuddet for pressestøtten er en mangfoldig presse.

F.eks. finnes det ikke en eneste konservativ eller liberalistisk avis i Norge. Ønsket om mangfold er bare et påskudd og ikke noe som ordningen bidrar til å gjennomføre.

Pressestøtte innebærer at aviser som selges i så lite omfang at de ikke vil overleve via vanlige inntektskilder som løssalg, abonnement, reklame, osv.) får tilskudd over statsbudsjettet. Det blir bevilget av et politisk flertall som synes at avisenes journalistikk og kommentarer er så viktige at de bør finnes tilgjengelig selv om for få betaler egne penger for å lese disse avisene.

Faktum er at støtteordninger som innebærer spesifikke krav vil føre til at potensielle mottakere vil tilpasse sin virksomhet til betingelsene i ordningen slik at de kan falle inn under disse reglene.

Slike endringer er som regel lite produktive. De er ikke gjennomført for å forbedre produktet man har, men for å passe politikernes ønsker slik de kommer til utrykk i vedtatte regler.

– Støtteordningene bør reduseres jevnt og forutsigbart fra år til år.

Samtidig må skattetrykket reduseres tilsvarende, slik at pengene i stadig større grad blir disponert av dem som har tjent dem, og ikke av politikere og byråkrater.

– Pressestøtten blir brukt til å opprettholde nyhetsformidling og arbeidsplasser i et foreldet medium, papiraviser.

Se også:  Pressestøtte  Aviser  NRK  Papiraviser  Pressen  Reformer  Støtteordninger  Subsidier  Ytringsfrihet.html.

Prioriteringsutvalget  –  avgjør hvem som skal få livreddende behandling i helsevesenet.

Det trengs kriterier og systemer for prioritering for å få rettferdig fordeling av helsetjenester i Norge.

Livreddende behandling skal, dersom den er kostbar, i en viss grad prioritere skattebetalere heller enn pensjonister.

De som betaler inn til statskassen prioriteres foran dem som kun medfører utgifter.

Det som skjer er at et statlig organ bestemmer hvem som skal få leve og hvem som skal dø.

– Liberalister mener at det er rettferdig, moralsk og praktisk at den enkelte selv bestemmer i hvilken grad han vil ha dyr medisinsk behandling, når den skal settes inn, og hvor lenge den skal vare.

Dette skal skje ved at hver enkelt tegner en helseforsikring, og så bestemmer selv hvordan den skal være, dvs. om den skal inneholde regler for hvor kostbare behandlinger man skal kunne motta, når de skal settes inn, og hvor lenge de skal vare.

Dagens ordning, som innebærer at alle skal kunne få mest mulig «gratis» fra det offentlige, vil nødvendigvis ende opp med at statlige organer bestemmer at NN skal dø og at MM skal få leve. Men i et statlig helsevesen er ingen annen løsning mulig; det er umulig å gi alle alt de vil ha når regningen skal overlates til «fellesskapet».

Det bedre at man betaler sine utgifter selv enn at andre skal tvinges til å betale dem. Til gjengjeld slipper man å betale høye skatter og avgifter. Da kan man velge om man vil bruke pengene på eget helsetilbud heller enn tvinges til å bruke dem på distriktsutbygging, å redde regnskogen i Brasil, lønne stadig flere byråkrater, osv.

Se også:  Prioriteringsutvalget  Helseforsikring  Offentlige tilbud  Velferdsstaten 

Prisdannelse  –  med statlig innblanding er ineffektivt, urettferdig og umoralsk.

Det er kun markedsprisen; den prisen som oppstår når alle involverte handler frivillig; som er rettferdig og riktig. Det er kun den som sikrer at alle involverte og deres ressurser benyttes på en mest riktig og optimal måte.

Det er kun fri konkurranse som kan presse prisene dit de hører hjemme.

Er det ikke frihet i et marked til å selge, bytte, investere, handle, osv; uten tvangsinngrep fra staten får man priser som er annerledes enn markedsprisen. Noen av de involverte vil tjene urimelig mye, mens andre vil tjene for lite.

Dersom staten hindrer konkurranse vil prisene bli helt annerledes enn markedsprisen, og dette fører til ineffektivitet. En av formene for ineffektivitet er at noen av de involverte tjener for lite.

Det er mange måter staten kan innskrenke konkurransen på:

– Forby konkurranse. Eksempel: post og vinmonopol.

– Subsidiere tilbud slik at private alternativer blir langt dyrere.
Eksempler: Skole. Helse (fastleger er subsidierte, noe leger som ikke er med på denne ordningen ikke er).

– Gjøre det så vanskelig å drive forretning at små aktører ikke klarer å overleve. Dette kan gjøres ved å pålegge alle aktører et ubetalt merarbeid, f.eks. ved at bedriftene må sette seg inn i komplisere regelverk, fylle ut en mengde skjemaer, osv.

– Den kan også gjøre arbeidskraft ekstra dyrt, som å ha avgifter på å ansette folk. Ved at Staten tar en stor del av det de ansatte får i lønn blir kostnadene ekstra store.

– Pålegg om ordninger om alt fra feriepenger til pensjoner, osv. gjør at små virksomheter vanskelig overlever.
Små aktører forsvinner og store overlever. Og de store er beskyttet mot konkurranse fra mindre firmaer og nye oppkomlinger, som fører til at de forsyner seg av en urimelig stor del.

Et eksempel er matvarebransjen der en liten håndfull kjeder dominerer dagligvaresalget fullstendig. Pga. statlig politikk er de beskyttet mot konkurranse, og blir dårligere og dyrere enn det ellers ville vært i et fullstendig fritt system.

– Konkurrenter kan bli aktivt stengt ute. Et eksempel er Lidl som møtte stor motstand i kommunestyrer hvor de måtte ha tillatelse av for å etablere seg. Og fra fagforeninger og venstreorienterte kretser som mente at de ansatte ville få dårligere arbeids- og lønnsbetingelser enn det som var vanlig i Norge. Etter kort tid ga Lidl opp og alt de eide ble kjøpt opp av Reitangruppen.

– Et annet eksempel er bondeeide samvirker som Tine og Nortura. som er organisert slik at de favoriserer selskapene selv, og ikke bøndene som er formelle eiere. Bøndene og staten, har ordnet det slik at det er vanskelig for bønder å drive kommersiell virksomhet utenfor disse sammenslutningene.

 

Alle statlige favoriseringer av visse grupper eller organisasjoner bør dereguleres. Pålegg og ordninger som hindrer fri konkurranse bør fjernes. Det bør være full individuell frihet. Kun dette kan sikre riktige og rettferdige priser og lønninger, og være en effektiv styringsmekanisme mellom produsent og forbruker.

Dagens gjennomregulerte system fører til at alle blir misfornøyde, og at tilbudet blir dårlig for alle. (Bortsett fra dem som skummer fløten ved å sitte i fete uproduktive jobber i byråkratiet og i sammenslutningene som det egentlig ikke er behov for.

– Hver enkelt bør kunne bestemme over seg og sitt og handle med andre på betingelser de involverte selv blir enige om.

Se også:  Prisdannelse  Priser  Filosofiordbok.html.

Priser  –  Når man kjøper noe i Norge, betaler man ikke bare for det man kjøper;

men også for mye annet, bl.a. for en rekke andre ting som man får «gratis» andre steder.

Som kjent får vi en rekke ting «gratis», eller sterkt subsidiert, fra det offentlige, slik som skole, helsetilbud, veier, trygder, kulturopplevelser, pensjoner, u-hjelp, distriktsstøtte, forskning, osv.

Men disse tingene er egentlig ikke gratis, noen har betalt for dem, ikke ved å betale direkte, men ved å betale langt høyere priser for andre ting.

Når man betaler for en lunch betaler man ikke bare for den, men også for litt u-hjelp, litt skoletilbud, litt helsetilbud, litt trygder, osv.

Disse tingene vi får «gratis» er ting som politikerne styrer, og politikerne er avhengige av å bli valgt. Derfor må de stadig gi mer omfattende tilbud. Det kommer stadig nye forslag om nye ting som skal bli «gratis»: gratis tannlege, gratis skolebøker, osv.

Disse tingene er ikke gratis, vi betaler for dette ved å betale stadig mer for de tingene som ennå ikke er gjort «gratis» av myndighetene og politikerne.

Se også:  Priser  Prisdannelse  Sosialistskolen 

Privatisering  –  Dersom helsevesenet privatiseres kommer nordmenn til å dø unødvendig.

Se også:  Privatisering  Sosialistskolen   

Profitt  –  er blitt til et skjellsord.

Det har sosialister og misunnelige mennesker sørget for.

Se også:  Profitt  Kultur  Skjellsord   

Prostitusjon  –  er verdens eldste yrke.

I 2009 kom sexkjøpsloven, som sier det ikke er ulovlig å selge sex, men å kjøpe.

Å tro at prostitusjon skal forsvinne med sexkjøpsloven er naivt.

Se også:  Prostitusjon  Forbud  Sexkjøpsloven  Filosofiordbok.html  Ordbok.html 

Proteksjonisme  –  er handelspolitiske forsøk på å skjerme innenlandsk produksjon mot internasjonal konkurranse.

Det vanligste for å beskytte produsenter og næringer fra konkurranse fra utlandet, er toll på importvarer. Da blir utenlandske varer dyrere, og dermed mindre attraktive.

Resultatet er lavere levestandard, både for dem som forbruker og dem som blir utestengt fra markedet.

Proteksjonisme er en tvangsmessig føring som innebærer at folk blir presset til å arbeide i bestemte jobber enda de kunne vært mer produktive i andre jobber, at noen må ta til takke med visse typer jobber enda de er kvalifisert for mer produktive og lønnsomme jobber, at produktet blir dyrere, osv.

Økonomisk frihet inkludert frihandel, dvs. fravær av all proteksjonisme, er en forutsetning for velstand og vekst. Det er ingen grunn til at arbeidsdelingen skal stoppe ved landegrensene.

Det økonomiske liv hviler på en vidtgående arbeidsdeling både internt, nasjonalt og i verdensøkonomisk målestokk. Den er en forutsetning for den høye levestandard i de industrielt utviklede land.

Se også:  Proteksjonisme  Frihandel 

Psykopati  –  Hovedkjennetegnet er skade på andres eiendom, brudd på objektive normer og ond hensikt.

Se også:  Psykopati  Altruisme  Byråkrati  Byråkratisk kriminalitet  Sosialisme  Sosialistbyråkratiet  Staten  SLU  Filosofiordbok.html 

Psykose  –  betyr at en er lukket inne i sin egen verden og

er ikke i stand til å teste sine antakelser mot logikk og sansning fra virkeligheten.

Se også:  Psykose  Filosofiordbok.html.

 

 

Radikal  –  kommer fra det latinske ordet radis som betyr rot.

Se også:  Radikal  Islamistene  Filosofiordbok.html 

Rasisme  –  er kollektivistisk.

Se også:  Rasisme  Altruisme   Kollektivisme  Filosofiordbok.html 

Rasjonalitet  –  er en tenkemetode som går ut på å velge å være virkelighetsorientert og logisk.

Se også:  Rasjonalitet  Ordbok.html  Filosofiordbok.html 

Reaksjonært  –  er bakstreversk og fremskrittsfiendtlig.

Se også:  Reaksjonært 

Reformer  –  Det gjeldende systemet medfører problemer, og skal derfor reformeres.

Politikere blir aldri ferdige. Når de finner ut at det de tidligere gikk inn for har uheldige konsekvenser, kommer de med nye forslag. Ofte er forslagene slik at de vil gjøre tingene enda verre. Det tar tid å gjennomføre dem og det skaper usikkerhet i forhold til rammebetingelser.

Se også:  Reformer  Byråkrati  Historiereformisme  Papiraviser  Pensjonsalderen  Pressestøtte  Skattereformer  Skjemavelde  Styringsmekanismer  Skjemavelde  Velferdsstaten   

Regler  –  Så lenge staten gir regler vil det være noen som bryter dem.

Det vil alltid være tyver og svindlere og drapsmenn.
Dersom lovverket forbyr og politi og rettsapparat er effektivt, blir antallet lite.

Dersom reglene er mange og urimelige vil stadig flere bryte dem, på stadig mer kreative måter.

– Dersom staten forbyr bruk og salg av narkotika, sex, sprit, pokerspill, osv. vil det finnes et skjult marked for denne type varer/tjenester/aktiviteter.

– Dersom staten betaler ut støtte til folk som ikke har jobb vil mange opplyse at de ikke har jobb, motta støtte og jobbe svart.

– Dersom staten deler ut borteboerstipend vil enkelte melde flytting for å motta slikt stipend selv om de bor hjemme.

– Dersom staten gir støtte til bedrifter under en vis størrelse, vil firmaer som er på grensen, enten si opp folk, eller la være å ansette nye.

– Dersom staten gir støtte til bedrifter i distriktene, vil noen melde flytting, selv om de reelt sett holder til i et pressområde, osv.

Alt dette fører til at staten vil opprette kontrollordninger som tar ressurser som kunne vært benyttet i produktiv virksomhet. Og det åpner stadig mer for korrupsjon, osv.

– Noen ganger kan man omgå regler uten å bryte dem, ved at man benytter huller i lovgivingen, dvs. man baserer seg på forhold som de som laget reglene ikke tenkte på da de formulerte dem.

Se også:  Regler 

Reguleringer  –  på produksjon og handel fører til at alt blir dyrere enn det ellers ville vært.

 –  F.eks. kan profesjoner være lukkede med myriader av reguleringer og lisenser. Eks: advokater, ingeniører, drosjesjåfører, sveisere, arkitekter, apoteker, osv.

F.eks. i Hellas er farmasi regulert ved at det kreves lisens, som må kjøpes fra en som pensjonerer seg.

Farmasøyter får 35% på salg av legemidler både med og uten resept.

Ellers er avstanden mellom apotekene regulert og de må ha et marked på minst 1500 innbyggere.

På denne måten får pressgrupper fordeler av å være beskyttet mot konkurranse av lover og regler vedtatt av politikerne.

 –  Forbud mot bonuspoeng på innenlands flyreiser (et forbud Norge er alene om i hele verden).

 –  Avgiftsgrense for tollfri handel fra utlandet er 200 kr.

 –  Forbud mot pengespill. For å håndheve dette har myndighetene pålagt kortselskapene å sperre kortene i utenlandske terminaler som befinner seg i tilknytning til spillekasinoer, spilleautomater, osv. Dette kan føre til at hvis man handler i en butikk eller kiosk hvor det er en spilleautomat i lokalet, så kan betalingskortet være sperret.

Enhver bør ha rett til å bruke egne penger slik vedkommende vil.

Tobakksbutikker må dekke til vinduene. (Fordi det er i strid med tobakksloven (2010) å stille ut tobakksvarer.)

Velferdsstaten som er et system hvor vi skal overlate mesteparten av våre penger til det offentlige, og skal politikerne på våre vegne kontrollere og regulere og styre det meste. Og når den enkeltes ansvar for seg og sitt blir fjernet, vil også friheten bli borte.

Velferdsstaten med ansvarsfraskrivelse og skadelige insentiver fører til en utvikling med:
– dårligere skole,
– dårlige helsetilbud,
– dårligere og mer kompliserte pensjonsordninger,
– stadig flere på trygd,
– et komplisert og ineffektivt trygdesystem,
– økende kriminalitet,
– økende korrupsjon, mm.

Det bør ikke være noen lovgiving mht. tobakksvarer (bortsett fra at det ikke skal være tillatt å selge til mindreårige).

Voksne bør fritt kunne kjøpe det de måtte ønske av tobakk. Forretninger bør ha rett til å stille ut det de måtte ønske av slike varer. Butikker, fabrikker og andre skal kunne reklamere for tobakk så mye de måtte ønske.

– Reguleringer fungerer som uoverstigelige hindre for de svake og små, mens de store og sterke er i stand til å klatre over hindrene. Resultatet av reguleringer (eller manglende eiendomsrett/rettssikkerhet) er derfor større forskjeller i samfunnet.

Se også:  Reguleringer  Arbeid  Blandingsøkonomi  Eiendom  Fagforeninger  Fattigdom  Frihet  Handel  Korporativisme  Kriminalitet  Laissez-Faire  Likhet  Marked  Politikk  Rikdom  Samfunn  Skatt  Sosialisme  Tyveri  Verdiskapning  Velferdsstaten  Filosofiordbok.html.

Reklamesendinger  –  Sosialister er mot reklamefinansiering av TV-sendinger av alle store idrettsarrangement.

Det er tre måter å finansiere slike sendinger på. De kan finansieres med:

1. reklame,

2. direkte-betaling,

3. skatt (slik TV-lisensen egentlig er).

I de to første alternativene er det bare de som ser på sendingene som betaler, men i den tredje varianten betaler alle enten de ser på OL eller ikke.

Unnsett måte finanseringen skjer på så er det opplagt at vanlige folk på en eller annen måte må betale – enten i kontanter eller ved å se på reklame (å bruke tid på å se på reklame kan også regnes som en slags betaling).

Dersom OL ble overført på betal-TV kun til de som hadde betalt for akkurat dette ville trolig Sosialistpartiet blitt opprørt; kanskje ville de sagt at er de bare de rike som får se OL? OL bør være tilgjengelig for alle og bør være på alle TV-skjermer uten noen form for (ekstra-)betaling.

Alternativene som da står igjen er reklame eller lisens. Sosialistpartiet går som vi vet imot reklame, og da må de være for lisens.

Men lisens er en tvungen betaling fra alle som har TV.

Å se på reklame er frivillig; man kan velge å se på OL eller la være, man kan se på reklamen eller la være. For dem som har teknisk innsikt kan det være mulig å bruke en video-spiller for ta opp programmene, og se dem i opptak og så spole forbi reklamen.

– Det fundamentale er at det er to finansieringsmåter: én som er tvungen og som rammer alle enten de ser på OL eller ikke, og én som er frivillig og som kun belastes de som velger å se på OL og som man stort sett kan unngå ved å beherske noen apparater som f.eks. en videoopptaker.

Hva velger Sosialistpartiet å støtte? Vil de støtte den frivillige og fleksible ordningen, eller vil de støtte den statlige tvangsmessige ordningen som fører til at absolutt alle, også de som ikke vil se på OL, må betale?

Man bør ikke være overrasket over at Sosialistpartiet velger å ikke gå inn for den løsningen som innebærer frivillighet i alle ledd, men går inn for løsningen som innebærer statlig tvang, og som også vil belastes dem som overholde ikke er interessert.

Man bør ikke bli overasket over at sosialisme er tvang og tvang og atter tvang på stadig flere områder, og alt blir dårligere og dårligere for alle.

Se også:  Reklamesendinger 

Relativismen  –  hevder at intet gjelder absolutt,  – alt er relativt og massepsykotisk subjektivt.

Se også:  Relativismen  Ordbok.html.

Republikk  –  er en statlig styreform der overhodet er valgt for en bestemt funksjonstid.

Se også:  Republikk 

Rettferdighet  –  Sosialistisk rettferdighet betyr likhet i resultater uavhengig av innsats.

Sosialistens ideal er likhet, noe som betyr at de beste skal straffes og de mindre gode skal belønnes. Dette skjuler de under merkelappen «sosialistisk rettferdighet».

I sosialismen lønner det seg ikke å være dyktig og produktiv, men det lønner seg å være ineffektiv og lite produktiv.

Å ta fra dem som jobber mye og godt; og gi til de som er mindre effektive, – er ikke rettferdig, men urettferdig

Konsekvensen av «rettferdig» sosialistisk likhet er at verdiskapningen blir mindre, og det blir flere fattige.

Sosialistenes viktigste valgløfter er å:
– øke skattene på bedrifter og banker,
– beskatte dem med store inntekter,
– skape 60000 jobber innen undervisningssektoren,
– senke pensjonsalderen,
– skape subsidierte jobber for de unge,
– øke offentlige utgifter.

Det som er galt med en slik politikk er at den straffer de produktive og dyktige. Den straffer de som produserer og driver verdiskapning, og belønner dem som ikke driver nyttig, verdiskapende arbeid.

Siden det er produksjon som gir velstand er sosialistenes poltikk en politikk som nødvendigvis fører til fattigdom.

– Det er få som ser sammenhengen mellom den venstreorienterte politikken og de resultater den fører til i praksis: fattigdom, gjeld, sosial nød, uro, opptøyer, kriminalitet, forfall.

Se også:  Rettferdighet  Ansvarlighet  Kriminalitet  Likhet  Loven  Marked  Pensjonsalderen  Politikk  Sosialisme  Filosofiordbok.html   

Rettigheter  –  er legitim bruk av vold.

– Men det finnes unntak, dersom det er god motivasjon og gode hensikter.

Siden flertallet bestemmer, er det flertallets motivasjon som gjelder.

Se også:  Rettigheter  Filosofiordbok.html  Rettigheter.html 

Retrettstillinger  –  I staten har det utviklet seg en tradisjon for at toppsjefer er sikret evig retrettpost som spesialrådgiver i byråkratiet, med samme lønn og betingelser som da de var sjef. Dette gjelder også de som er ansatt på åremål, og selv om de velger å gå av før tiden.

En slik automatikk fører til at noen av statens dyreste stillinger opprettes som følge av personalpolitikk, og ikke av faglige behov.

Dessuten gir praksisen en livslang beskyttelse av sjefer uansett hvordan de skjøtter jobben.

Hvorfor skal ikke statsansatte toppledere løpe noen risiko dersom de gjør fatale feilvurderinger?

Stillingstypen er opprinnelig ment å skulle fungere som en alternativ karrierestige for faglig sterke medarbeidere som ikke nødvendigvis ønsker en lederstilling.

En slik fagstige er fornuftig rekrutteringspolitikk. Vi er alle tjent med at kompetente fagfolk finner det attraktivt å jobbe i det offentlige.

Det er selvsagt også sånn at et departement kan ha svært god nytte av kompetansen til en avgått sjef, og det må gjerne velge denne i konkurranse med andre kandidater til en jobb det er behov for.

Men å bruke den attraktive spesialrådgiverstillingen som en kontraktsfestet «gave» og livslang beskyttelse til toppledere som ansettes på åremål, og uansett om de lykkes i jobben eller ei, er misbruk av fellesskapets midler.

Heller enn å kvitte seg med folk som ikke har utført en viktig jobb på en tilfredsstillende måte sørger for at disse personene får fortsette med samme lønn i en annen stilling på skattebetalernes bekostning.

Se også:  Retrettstillinger    Offentlig ansatte  Skatt  Sosialisme  Sosialistbyråkratiet  Sosialister  Staten 

Rike  –  er rike fordi de er slemme drittsekker som utnytter sin kapitalmakt til å tilrane seg merverdi fra arbeiderne.

(Og ikke fordi de er flinkere, flittigere eller mer talentfulle.)

Se også:  Rike  Rikdom  Rikinger 

Rikdom  –  Årsaken til rikdom er utelukkende politisk.

Det handler om høye skatter, gode utdanningsmuligheter og en generøs velferdsstat.

Det har ingenting med norsk kultur å gjøre, og ingenting med eventuelle biologiske egenskaper med etniske nordmenn, sammenlignet med andre land og kulturer.

Se også:  Rikdom  Eiendom  Fattigdom  Frihet  NIT  Offentlig ansatte  Penger  Reguleringer  Rike  Rikinger  Skatt  Sosialisme  Tyveri  Ordbok.html  Filosofiordbok.html.

Rikinger  –  er griske og hensynsløse.

Ny rike rikinger er hovne, breiale, snakker høyere, og albuer seg til bedre plass.

De ler hånlig av taperne og de er stolte av at de er overlegent gode og fortjener å vinne.

Også selv om de vet at spillet var fikset til deres fordel.

Også folk som verken har jobbet for sin rikdom, eller gjort seg fortjent til den, mener de har rett til å oppføre seg som rikinger.

Se også:  Rikinger  Rike  Rikdom 

ROBEK  –  Register om betinget godkjenning og kontroll for kommuner som står på randen av konkurs.

Se også:  ROBEK 

Ryan Air  –  er et irsk flyselskap som flyr svært billig.

At Ryan Air kommer til Norge fører til billigere flyreiser, og at flere får anledning til å reise, og flere vil tjene bedre, og at noen vil skifte over til jobber hvor de får enda større utbytte for sin utdannelse, sine kunnskaper og sin erfaring.

Men de møter motstand i de norske fagforeningene. De mener at de ansatte har dårligere betingelser enn i de store flyselskapene. Og derfor bør ikke Ryan air få fly i Norge.
Norske fagforeninger er imot at ansatte konkurrerer på pris. De vil ikke at det skal komme arbeidsfolk hit som tilbyr seg å gjøre samme jobben som nordmenn for lavere lønn.

Se også:  Ryan Air 

Røverbander  –  er slike bedrifter som plasserer midlene på en slik måte at skattetrykket blir lavest mulig.

Se også:  Røverbander  

Røykeforbud  –  Røykernes muligheter til å ta seg en røyk bør strammes inn.

Statlige inngrep og pålegg skal hindre folk i å røyke.

Tobakk- og sigarettavgifter bør økes.

Statlige pålegg om advarsler på tobakk- og sigarettpakker av typen «Røyking dreper».

Det skal være forbudt å røyke på kafeer og barer og restauranter.

Grunnen for restriksjonene er å spare helsevesenet for utgifter i og med at røykene oftere blir syke enn andre.

Et statlig tilbud som er likt for alle fremmer sunnhet og god helse.

Alle forbud, restriksjoner og innskrenkninger av individuell frihet er gyldige så lenge de kan begrunnes med hensynet til øket sunnhet og gode formål.

Helsefascister har ingen respekt for at andre kan ha et verdihierarki som setter andre ting enn sunnhet høyest.

Se også:  Røykeforbud  Helse  Høyre   

 

 

Samfunn  –  en er en rettsstat som hindrer vold mellom individer.

Samfunn som skal kunne være fredelige, harmoniske og velstående må være dominert av visse bestemte ideer.

Se også:  Samfunn  Skatt  Sosialister  Sosialklienter  Staten  Frihandel  Reguleringer 

Samtykke  –  Dem som ranes har ikke samtykket.

Se også:  Samtykke  Skatt.html 

Seksuell sosialisme  –  er definert som kollektivt eierskap over de seksuelle produksjonsmidlene.

Samfunnet kan regulere seksuell adferd. Seksuell straffeskatt (gruppevoldtekt) kan utstedes for brudd på seksuallovene.

Det er også en selvfølge at straffeskatten skal kunne ramme totalt uskyldige mennesker som aldri har gjort noe galt. For under seksuell sosialisme er man ansvarlig for andres handlinger.

Gruppevoldtekt er en helt legitim og fortjent straff i saker med brudd på seksualreguleringene. Fellesskapet eier jo folks kjønnsorganer. Det skulle jo bare mangle at fellesskapet gjør nøyaktig hva det finner nødvendig i slike saker.

– Prinsippet er det samme som for materielle goder der alle materielle produksjonsmidler anses som delvis eid av fellesskapet. Det fremste og viktigste produksjonsmidlet er ikke fabrikker eller maskiner, men individet. Uten individets organiserende arbeid vil det ikke eksistere noen andre former for produksjonsmidler.

I Norge føler man kollektivt eierskap over arbeidskraft. Din hjerne og dine muskler tilhører fellesskapet.

I seksuell sosialisme tilhører også kjønnsorganene felleskapet.

Hvis noen i Norge lider materiell nød av noe slag vil du holdes ansvarlig for det, selv om du aldri har gjort noe galt og selv om det ikke er din feil at vedkommende lider nød. Du må betale for det i form av skatt, enten du vil eller ikke, ene og alene fordi du tilfeldigvis tilhører samme gruppe som vedkommende som lider nød.

Hvis du produserer svært mye og er svært dyktig vil du fratas store deler av din inntekt. Sosialistene som tar fra deg inntektene synes ikke synd på deg. De har ikke så mye som en flik av dårlig samvittighet. De føler seg 100% berettiget til å ta fra deg dine hardt oppsparte midler. De føler at straffen var 100% berettiget og rettferdig.

Sosialisme er selve ideen om at man kan eie noens organer, enten det er deres kjønnsorganer, muskler eller hjerner.

Se også:  Seksuell  Få  Ansvarlighet  Eiendom  Fred  Frihet  Gratis  Skatt  Tvang  Tyveri  Velferdsstaten  Velstand  Verdiskapning  Yte 

Selvbetjeningsløsninger  –  gjør jobben, men man blir fortsatt ilagt gebyret som om en eller annen saksbehandler skulle jobbet med saken.

F.eks. kunne omregistreringsavgiften på bil muligens forsvares en gang i tiden før data fantes, men i dag, hvor dette er en 2 minutters jobb, henger ikke avgiften på greip.

Se også:  Selvbetjeningsløsninger  Omregistreringsavgift 

Selvstendig tenkning  –  handler om måten man kommer fram til riktig konklusjon.

Riktig konklusjon vet man; det handler bare om å tenke ut argumentene.

(Det er ikke meningen at man skal tenke ut sin egen konklusjon.)

Se også:  Selvstendig tenkning  Kritisk tenkning 

Sentralbanken  –  er under offentlig kontroll og skal stabilisere økonomien.

Sentralbanksystemet skaper en stadig voksende gjeld.

Sentralbanken er den eneste instans som kan som kan utgi penger, (i USA gjelder dette ikke mynter, bare sedler).

Penger kan bare skapes ved at noen låner dem fra sentralbanken, da kommer de inn i økonomien fra ingenting, og når de betales tilbake forsvinner de fra økonomien.

De aller fleste land har statsgjeld, dette gir staten god kontroll over pengemengden.

Willoch regjeringens avgjørelse om å nedbetale statsgjelden i Norge og skape privat gjeld gjennom bilavgifter og et manipulert boligmarked er nok den dummeste avgjørelsen en regjering ar tatt i nyere tid.

Nå må staten ikke bare avgjøre hvor mye gjeld en trenger, men også prøve å manipulere markedene slik at akkurat nok gjeld skapes.

Dette har feilet, og det har blitt skapt mye mer gjeld enn nødvendig.

Resultatet er at staten nå skatter oss for å hindre pengene som ble skapt av denne gjelden i å sirkulere slik at en unngår hurtig vekst i konsumprisindeksen.

Sentralbanken er tross alt et offentlig organ for sentralplanlegging av økonomien.

En sentralbanksjef kan forsøke å holde veksten i pengemengden nede, argumentere mot nye utgiftsforslag og ta til orde for en generell reduksjon i statens makt.

Se også:  Sentralbanken  Bank  Laissez-Faire  Penger  Staten  Statlig konkurs  Statslån  Filosofiordbok.html.

Sentrumspolitikk  –  er globalisme.

Se også:  Sentrumspolitikk  Globalisme 

Sexkjøpsloven  –  som kom i 2009 sier det er ulovlig å kjøpe sex.

Sex-salg er er fortsatt lovlig.

Se også:  Sexkjøpsloven  Kriminalitet  Forbud  Loven  Loven  Prostitusjon  Velferdsstaten 

Sinnelagsetikk  –  vektlegger intensjonen bak handlingen; og ikke konsekvensene.

Intensjonen bak sosialismen er god. Det er bare det at den kan ha enkelte uheldige konsekvenser.

Sosialismens tilhengere betrakter konsekvenser som irrelevante for en moralsk vurdering.

Det er fordi de mener at følgene av handlinger er tilfeldige. Siden man ikke kan ha herredømme over disse, kan man derfor heller ikke gjøres moralsk ansvarlig.

Se også:  Sinnelagsetikk  Pliktetikk  Etikk  Moral  Filosofiordbok.html 

Sjimpanser  –  lever i jungelen, hvor det er rikelig med mat.

Sjimpanser er sosialister og bygger samfunnet sitt rundt alenemoren.

Se også:  Sjimpanser  Alenemorsamfunnet  Mennesker  Biologiordbok.html 

Skaperen  –  stoler på sin egen vurderingsevne. Parasitten følger andres meninger.

Se også:  Skaperen  Sosialistbyråkratiet  Sosialisme  Psykose  Psykopati  Skatt  Sosialister  Filosofiordbok.html 

Skatt  –  er å ta individets eiendom, uten samtykke, (som er det samme som legalisert tyveri).

Se også:  Skatt  Arbeid  Arveavgift  Avgifter  Bistand  Byråkrati  Demokrati  Eiendom  Fascisme  Fellesskap  Formuesskatt  Handel  Inflasjon  Kapitalismen  Keynesianismen  Laissez-Faire  Moral  Motivasjon  NIT  Politikk  Reguleringer  Samfunn  Skatteetaten  Skattelettelser  Skatteunndragelser  Skattekutt  Sosialisme  Sosialistbyråkratiet   Sosialister  Toll  Tvangs-tigging  Tyveri  Velstand  Verdiskapning  Bilordbok.html  Skatt.html.

Skatteetaten  –  Det klages over:

– Tregheten.

– Sommel og rot.

– Stadig nye saksbehandlere.

– Stadig å måtte sende de samme dokumentene inn igjen.

For det annet er det slik at staten må være meget streng ift. pengeinnkreving. Den må (gjøre sitt beste for å) kreve inn de pengene den har krav på uten noen form for fleksibilitet. Den må følge reglene til punkt og prikke; dersom den ikke gjør det kan det komme en form for opsjonalitet inn i ordninger som har med innkreving/innbetaling av skatt å gjøre, og dette vil være totalt uakseptabelt for staten.

Dette er noe som alltid vil være et element av det offentlige saksbehandlingssystemet med en stat av en viss størrelse.

Offentlig saksbehandling er treg, fordi det er mange regler å følge og fordi det er mange saksbehandlere som skal involveres i hver sak.

I praksis er det blitt slik at den største forbrytelsen man kan begå er å unnlate å betale sin skatt.

Dette gjør at saksbehandlerne får stor makt.

Så lenge staten har rett til å kreve inn penger fra folk med trusler om lange fengselsstraffer for dem som ikke adlyder, vil man alltid ha et skattevesen som er tregt og hensynsløst overfor sine ofre, men som er langt mer «effektivt» enn nødvendig når det gjelder å hente inn pengene den skal ha. De kan innrømme feil, men man er nødt til å ordne opp i det selv.

Se også:  Skatteetaten  Forbrytelse  Skatt  Skattelettelser 

Skattekutt  –  fører ikke til vekst i økonomien.

Se også:  Skattekutt  Skatt  Skattelettelser 

Skattelettelser  –  dvs. å kreve inn mindre penger er å gi gaver til skattebetalerne og de rike.

Sosialister mener at å ikke ta er å gi.

Staten kan kun bruke penger den har tatt fra borgerne.

Dersom staten bruker mindre penger får borgerne beholde mer. Og den enkelte får disponere mer av sin egen inntekt. Dette er et uttrykk for frihet.

Venstreorienterte sosialister og konservative begrunner skattelettelser med at det vil sette fart i økonomien. Dette en kollektivistisk begrunnelse.

Den rette begrunnelsen er imidlertid at pengene tilhører de som har tjent dem, og en skattelettelse er å la de som har tjent pengene få beholde mer av deres egne penger.

Skattenivået er et tegn på hvor mye penger det offentlige bruker. Fordi alle penger det offentlige bruker er tatt fra borgerne. Penger som det offentlige bruker kan ikke brukes av de enkeltpersoner disse pengene er tatt fra. Dersom statsbudsjettet øker er dette totalt sett en skatteskjerpelse.

Skatteletter = subsidier. I en kollektivistisk verden er alt er eid av fellesskapet, uansett hvem som produserer verdiene. Man betaler ikke skatt, men man «gir tilbake til fellesskapet». I en slik verden er ikke skattelettelser å beholde mer av fruktene av eget arbeid, men å få mer av fellesskapets frukter.

I en verden hvor alt er eid av fellesskapet er det ingen forskjell på en subsidie og en skattelette. Begge er gaver fra fellesskapet.

Men dette er også essensielt et føydalsamfunn, der hvor alle er leilendinger i evig gjeld til samfunnet. Det er et samfunn der hvor man ikke eier sin egen kropp eller fruktene av sitt eget arbeid fordi man alltid står i gjeld til denne mystiske entiteten som kalles «samfunnet» eller «fellesskapet».

Se også:  Skattelettelser  Gave  Gi eller ta  Motivasjon  Skatt 

Skatteparadis  –  er et land med svært lav skatt og med få restriksjoner på verdiskapning.

Se også:  Skatteparadis 

Skattelister  –  er et demokratisk verktøy.

Publikasjonen av disse skader ikke.

Noens verdiskapning er ikke et personlig anliggende og offentlig publikasjon av disse er ikke et overtramp på privatlivets fred.

Se også:  Skattelister  Skatt  Staten   

Skattereformer  –  har stort sett andre virkninger enn planlagt og gjør bare ting enda verre.

Selve omleggingen krever mye arbeid. Og langsiktig planlegging blir vanskeligere når rammebetingelsene stadig endres.

– I stedet bør skatter minskes, slik at de tilslutt ender på null.

Se også:  Skattereformer  Reformer  Skatt.html   

Skattesystemet  –  koster 200 milliarder kr.

Se også:  Skattesystemet 

Skatteunndragelser  –  vil alltid skje så lenge det finnes (tvungen) skatt.

Dersom skattene øker og regelverket er komplisert, vil antallet som tar ulovlige snarveier, f.eks. ved å jobbe svart, ved å unndra skatter og avgifter, ved å smugle, osv. hele tiden øke.

Høy skatt og kompliserte regelverk er en direkte årsak til skatteunndragelse.

Hvitvasking skjer i hovedsak med inntekter fra områder hvor det er etterspørsel etter en type varer/tjenester, men hvor aktivitet er ulovlig, f.eks. salg av narkotika, gambling, ulovlig spritsalg, osv.

Problemet er forårsaket av høyt skattenivå, komplisert regelverk, og av at det på visse områder er forbudt å drive ellers legitim virksomhet.

Velferdsstaten er synonymt med høy skatt, komplisert regelverk, og et næringsliv som er gjennomregulert av det offentlige – og det er akkurat dette som er årsaken til at denne type økonomisk kriminalitet forekommer.

Man kan ikke komme denne kriminaliteten til livs ved å intensivere etterforskning og innføre omfattende overvåkning – dette er kriminalitet som nødvendigvis følger med velferdsstaten.

All forbud mot frivillig handel og samkvem mellom mennesker bør avvikles.

Næringslivet bør dereguleres.

Se også:  Skatteunndragelser  Kriminalitet  Overvåkning  Skatt  Velferdsstaten 

Skjellsord  –  kan inneholde informasjon.

Se også:  Skjellsord  Profitt  Filosofiordbok.html 

Skjemavelde  –  koster 60 milliarder i året, som tilsvarer 2,4% av BNP.

Når det offentlige bevilger penger til noe, ligger det bestemte forventinger og krav om hva pengene skal brukes til. Disse kravene er formulert i lover, forskrifter, retningslinjer og rundskriv (og hvis ikke dette er nok, må man se på innstillingene og debattene i Stortinget i forkant av angjeldende vedtak).

Men til tross for dette skjer iblant allikevel at pengene blir brukt til noe annet enn det som var intensjonen, selv om kravene i lovene og retningslinjene er oppfylt.

Derfor må man stadig omorganisere og endre på de lovene og forskriftene osv. som gjelder. Og derfor må de som bevilger pengene finne ut og kontrollere hva pengene egentlig går til, og derfor kommer det stadig mer omfattende krav om rapportering og tilsyn.

Så lenge pengene som brukes kommer fra det offentlige, vil det derfor nødvendigvis føre til mer byråkrati: flere og mer eksakte retningslinjer og flere krav om rapportering, og flere tilsyn for å kontrollere at rapporteringen stemmer.

Skal man kjøpe noe til seg selv så passer man på at man får det en skal ha i en kvalitet som står i forhold til det en betaler.

Men skal du kjøpe inn noe for andres penger til andre mennesker enn deg selv, – har man ikke denne automatiske kontrollen.

Og har man ikke denne automatiske kontrollen, må man ha lover og retningslinjer og rundskriv og rapporteringskrav og tilsyn, osv.

Dersom man hadde et system hvor man bruker sine egne penger, vil man praktisk talt slippe helt det enorme mengden ekstraarbeid som dagens skjemavelde representerer.

– Ja, man kan ha litt av det samme i et fullt ut privat system. Har man f.eks. private helseforsikringsselskaper, vil det kunne bli noe av de samme krav om å følge retningslinjer, det kommer krav om rapportering, osv. Men i et privat system vil det alltid være alternativer, og dersom reglene i et forsikringsselskap blir for omfattende vil det miste kunder til konkurrentene og derfor vil det være automatiske mekanismer og ordninger som sørger for at skjemaveldet ikke blir for ille.

Dette vil ikke skje i dagens system – dels fordi det reelt sett ikke finnes konkurranse, og dels fordi offentlige systemer bare kan be om mer penger fra staten, og fordi praktisk talt alle tror at alle problemer kan løses med noen reformer og større bevilgninger. Og når alle tror dette vil dagens system fortsette som det er, dvs. med et stadig voksende skjemavelde.

Et voksende skjemavelde er derfor en integrert del av velferdsstaten. Vil du ha det ene, må du regne med også å få det andre.

Se også:  Skjemavelde  Byråkrati  Helseforsikring  Helsesektoren  Offentlig forvaltning  Prisdannelse  Reformer  Styringsmekanismer  Velferdsstaten 

Skomonopolet  –  bør innføres.

– Det moralske argumentet. Alle må ha sko; derfor er det umoralsk at private skal tjene penger på folks behov for sko.

– Distriktsargumentet. Hvem skal selge sko i utkantstrøk hvis ikke staten gjør det? Ingen vil være interessert i å selge sko i distriktene hvor det er så tynt befolkningsgrunnlag, for det ville ikke lønne seg.

– Kvalitetsargumentet. Hvis private skal drive med det så vil de bare lure folk og lage sko som går i stykker etter kort tid. Staten må sørge for at kvaliteten er skikkelig og at forbrukerne ikke blir lurt.

– Bare for de rike. Private vil bare produsere for de rike for det er dem som har kjøpekraft. Og man vil bare produsere fine selskapssko. Man vil ikke produsere sko for vanlige folk. Staten må produsere sko som vanlige folk har råd til å kjøpe.

– Masseproduksjon. Hvis private overtar vil de bare produsere for massene og ingen vil ta hensyn til dem som har små og store føtter.

– Sikkerhetsargumentet. Vi kan komme til å tape neste verdenskrig i mangel på norskproduserte sko.

 

I dag produseres det sko; og det selges sko, i nord, øst, vest og syd. Vi kan alle gå inn i en butikk og kjøpe mange forskjellige skotyper og velge både i kvalitet og pris. Og det fungerer.

Markedets variasjonsmuligheter er utallige. Markedet produserer og styrer og vi kan velge og vrake i tjenester.

Se også:  Skomonopolet  Byråkrati 

Skole  –  Lærere lønnes etter utdannelse og ansiennitet.

Lang utdannelse og ansiennitet gir høyere lønn.

Selv om skolen mangler realister og har nok av filologer så gis det ikke høyere lønn til realister enn til filologer.

Det gis ikke høyere lønn til dyktige lærere som oppnår gode resultater.

Lærere som ikke fungerer er tilnærmet uavsettelige.

Dårlige lærere kan gjennom en mangeårig karriere ødelegge skoletiden og utdannelsen for et stort antall elever.

Dårlige lærere bør gis mulighet til å finne seg noe annet å gjøre. Det er svært viktig for elevene og deres mulighet til å lære at læreren er god. Derfor er det viktig at skolen har gode lærere. Men måten å sikre dette på er å sørge for at de lærere som ikke fungerer godt forlater skolen og finner seg noe annet å gjøre. Det lærerkollegium som da blir igjen vil som helhet bli bedre i og med at de lærere som ikke fungerer godt hele tiden blir skiftet ut.

Fagforeningene tror at dersom en lærer ikke fungerer godt skal arbeidsgiver gi hjelp og evt. videreutdannelse mens han er ansatt slik at han kan fungere bedre i jobben. Problemet er bare at det vil kreve store ressurser for å kunne fungere etter hensikten.

Skolene bør være private og det bør være opp til skolen selv å avtale lønninger.

Skolene får sine midler fra det offentlige uansett hvilket tilbud elvene på skolen får.

For drøye 20 år siden ble spesialskolene lagt ned, etter politisk ønske om en mer inkluderende skole.

Se også:  Skole  Skolen  Butikker  Helsevesenet  Liberalisme  Reformer  Sosialistskolen   

Skolen  –  er i realiteten et statlig monopol,

Og da er det begrenset hvor mye dynamikk og initiativrikdom som finnes i systemet.

Skolen er pålagt en rekke oppgaver og roller som egentlig ikke hører hjemme i skolen:
skolen skal være den samme for alle, uansett evner og interesse, og den har i stor grad fått en oppdragerrolle, etter at foreldrene er mer eller mindre presset til å frasi seg store deler av denne rollen.

Elevene skal i liten grad holdes ansvarlig for det de gjør, verken mobbing eller svak faglig innsats, fører til merkbare negative konsekvenser, for dem som holder på med slikt.

Fravær og ansvarsløshet.
Innsats spiller liten rolle; de er sikret uansett hvordan de gjør det, de kommer inn på studier uansett, og får de seg verken utdannelse eller jobb kan de bare nave.

Dette er typisk for den ansvarsløshet og likegladhet som velferdsstaten forutsetter, bygger på, og forsterker.

Det er en holdning som innebærer at det ikke stilles krav, og at de valg man foretar, enten de er gode eller dårlige, i for liten grad får merkbare konsekvenser.

Se også:  Skolen  Skole  Butikker  Helsevesenet  Liberalisme  Sosialistskolen   

Skravleklassen  –  er den skravlende klasse som dominerer i media.

Det er kultureliten som dominerer den offentlige arena i mediene. De bestemmer hva man skal gi tid og oppmerksomhet til hvem man skal snakke med.

Ofte handler det om holdninger og livsstil; f.eks. hijab i politiet og homofile i kirken.

Skravleklassen kommer fra en bakgrunn som er ikke-teknologisk og ikke-naturvitenskapelig.

Se også:  Skravleklassen  Kultur 

Slaveri i Vesten  –  handler om at folk fra land som f.eks. Romania jobber i vestlige land under så dårlige betingelser at noen kaller det moderne slaveri.

Disse folka vil heller bo og jobbe i vestlige land under dårlige forhold, enn å bli sendt tilbake til sine hjemland. Forholdene i mange vestlige land er så mye bedre, at de heller vil jobbe som «slaver» i Vesten, enn å leve som en vanlig borger i Romania.

I velferdsstaten kan man ikke ha en innvandringspolitikk som gir gratis skole og helsetilbud og trygder og pensjoner til alle som måtte komme.

Årsaken til problemet er en innvandringspolitikk som knytter lovlig opphold til arbeid; hvis man mister jobben mister man oppholdstillatelsen og man må reise tilbake.

Problemet er en innvandringspolitikk som har en direkte kobling mellom det å ha jobb og det å ha lovlig opphold.

Løsningen er en liberal innvandringspolitikk som ikke deporterer folk dersom de mister jobben.

Et annet problem er at reell kriminalitet øker. Løsningen på dette er at politiet må få mulighet til å fokusere på reell kriminalitet. Dersom politiet fortsetter å bruke enorme ressurser på narkotikaforbudet, kommer mye reell kriminalitet til å forbli ustraffet.

Blant ofrene for moderne former for slavehold er kvinnelige prostituerte, hushjelper og arbeidere innen landbruket, industri og fiskeri. De som er ofre for det moderne slaveriet er derfor egentlig ofre for velferdsstaten. Mange av ofrene er utlendinger fra land som Romania, Polen, Albania og Nigeria.

Se også:  Slaveri  Yte  Føydalismen  Monopol  Fred  Frihet  Få  Landbruk  Tvang  Velferdsstaten 

Slavekultur  –  Når sosialdemokratiet hersker over frie mennesker er det slavekultur.

Man kaller det bare noe annet.

Det er hersking som gjør slaven til slave.

Se også:  Slavekultur  Hersking 

Sofapartiet  –  er landets største med opptil 40%.

Se også:  Sofapartiet 

Solidaritet  –  er en ordning som innebærer at man kan skyve sine utgifter over på andre, i stedet for å måtte betale dem selv.

Se også:  Solidaritet  Globalisering  Gratis  Kultur 

Sosialdarwinisme  –  er en kollektivistisk ideologi om sosial og politisk utvikling, som er uforenlig med individualismen.

Kortversjonen er at biologi erstatter politikk, (politikk i betydningen bevisste valg etter offentlige avveininger).

Samfunnet sees på som en organisme som styres etter de samme krefter som styrer livet i naturen.

I Sosialdarwinismen behøver man i praksis ikke begrunne noe, så lenge man får med seg nok folk til å ta makten. Den sterkeste grupperingen bestemmer rett og galt.

I sosialismen tvinger staten igjennom flertallets ønsker. Felleskaken skal deles og de beste bitene går til de sterkeste pressgruppene.

– I økonomisk Laissez-Faire liberalisme har alle rett til å styre fullt ut det de eier og tjener. Ingen har rett til å initiere tvang mot noen, heller ikke den type tvang som består av skatt og regulering av næringsvirksomhet. Alle har rett til å produsere hva han måte ønske og å tilby det for salg. Liberalismen er den eneste ideologi som ikke innebærer alles kamp mot alle.

– Sosialdarwinisme betyr at samfunnet styres på en måte slik at de mest tilpasningsdyktige overlever og får mange barn mens de minst tilpasningsdyktige skal dø uten å få barn.

– Statlig tvang i form av eugenikklover er mer i tråd med sosialdarwinisme enn Laissez-faire.

– Sosialdarwinisme er en form for kollektivisme, fordi det overordnede målet er at menneskehetens gener som helhet skal bli bedre.

Ideen om at staten skulle holde folkets gener i hevd vha. tvangssterilisering er en sosialdemokratisk, kollektivistisk ide. Grunnen til at tvangssterilisering gikk av moten i de sosialdemokratiske landene var nazismens eugenikk.

– En sosialdarwinist er en kollektivist fordi vedkommende ser på f.eks en smartere befolkning som et mål i seg selv.

En individualist kan se på en smartere befolkning som en bra ting i den grad det bidrar til teknologiske fremskritt ol. som igjen bidrar til en høyere levestandard.

Se også:  Sosialdarwinisme  Demokrati  Eugenikk  Ideer  Individualisme  Kapitalismen  Laissez-Faire  Liberalisme  Politikk  Sosialdemokratiet  Sosialisme 

Sosialdemokrater  –  stemmer sosialdemokratisk, fordi at de tror at Staten kan gi dem mer enn det de selv kan produsere.

De ønsker at Staten skal stjele fra andre, det de selv tror de ikke kan skape.

Det er ikke bekymring for de fattige som er drivkraften, men frykten for at noen skal slippe løs fra den fascistiske kollektivistiske velferdsstaten.

Se også:  Sosialdemokrater  Altruisme  Demokrati  Fascisme  Fattigdom  Kollektivisme  Monopol  Offentlig ansatte  Politikk  Skatt  Sosialdemokratiet   Sosialisme  Sosialistbyråkratiet  Sosialister  Staten.

Sosialdemokrati  –  er korporativisme, en blanding av kommunistisk sentralplanlegging og kapitalistisk frihet.

Hvordan kurere vrangforestillinger, spesielt når en overveldende majoritet lider under dem?

Sosialdemokrati er mer interessant som psykologisk/medisinsk fenomen enn som tenkning.

Se også:  Sosialdemokrati  Blandingsøkonomi  Kapitalismen  Korporativisme  Sosialisme  Staten.

Sosialdemokratiet  –  er tuftet på tre grunnprinsipper:

1. Alt vi ikke liker skal forbys.

2. Hvis ikke alle kan få, så skal ingen ha.

3. Lover og regler må innføres overalt for å hindre idiotene i å skade seg selv. Lovene gjelder følgelig ikke meg.

Sosialdemokratiske politikere er dyktige til et å drive valgkamp, fremsette løfter som de ikke kan holde, og å bortforklare hvorfor de har brutt sine tidligere løfter.

De er også dyktige til å unnlate å svare på direkte spørsmål.

Det er dette politikere kan, og dette er stort sett det eneste de kan.

(At de ikke kan administrere skolen, helsevesenet, eldreomsorgen og pensjonssystemet er opplagt.)

I sosialdemokratiet vil skatter og avgifter til å øke, antall offentlig ansatte vil øke, entreprenører og andre som må igjennom statlige kontroller eller ha tillatelser og løyver fra det offentlige vil oppleve at alt stadig går mer og mer tregt.

Se også:  Sosialdemokratiet   Altruisme  Demokrati  Eldreomsorg  Fattigdom  Fri vilje   Monopol  Offentlig ansatte  Politikk  Psykopati  Psykose  Skatt  Sosialdemokrater  Sosialdemokrati  Sosialisme  Sosialistbyråkratiet  Sosialister  Staten  Valgkamp  Velferdsstaten 

Sosial dumping  –  er et ord som slenges ut når man selv blir utkonkurrert.

«Sosial dumping» betyr at fattigfolk ikke må komme her og komme her og tro at de kan utkonkurrere oss.

Se også:  Sosial dumping 

Sosialisme  –  er at individets produkt er gjenstand for sosial kontroll.

Staten forvalter produksjonsmidlene og fordeler tyvgodset.

Basis er manglende eiendomsrett og at alle skal ha det likt.

Sosialistene er ute etter å ta verdiskapernes penger. De yter heller ikke tjenester tilbake, fordi tjenester forutsetter frivillig forhold mellom partene.

Offentlig ansatte lever i tilnærmet konsekvensløse omgivelser og noen av dem har stor frihet til å benytte maktapparatet til å plage andre.

Sosialistorganisasjoner kjennetegnes ved akkumulert inkompetanse, uoppsigelige stillinger, statsmonopoler, avansement etter ansiennitet, uendelig vekst i offentlig sektor, rot, tull, meningsløs kommunikasjon og svada ofte i forhold til saksbehandling i det offentlige, straff for innsats og belønning for udugelighet.
Det er nemlig gratis å sløse bort verdiskapernes skattepenger.

– Metafysisk er sosialisme en kamp der livet dreier seg om å gå opp i en høyere enhet i kamp for et eller annet abstrakt og fjernt kollektiv. F.eks. kampen for: Klassen, Rasen, Naturen, Ummaen, Kristenheten, Historien, Frelsen, Rettferdigheten.

– Sosialismen implementerer barnets tankegang (i likhet med religioner), om at det finnes en stor kake som allerede er laget, og som det bare kan deles fra. Og det gjelder å få mest mulig til seg selv gjennom ulike former for maktkamp.

– Kapitalismen går ut fra at alle har et lite kakestykke, og gjennom å gjøre den biten større, bidrar en til å også gjøre de andres biter større, gjennom frivillig verdibytte ihht. rasjonelle regler basert på fri vilje og individets eiendomsrett.

– Et samfunn som setter likhet foran frihet, ender opp uten noen av delene.

Et samfunn som setter frihet foran likhet, ender opp med mye av begge.

– Sosialismen sier ingenting om hva den skal bygge på. Det er intet objektivt grunnprinsipp i det hele tatt. Det kan være helt tilfeldig. Selv ordet eiendom er ikke definert i denne ideologien.

– Sosialismen er en politisk ideologi fullstendig uten spesifikt etisk/metafysisk/epistemologisk grunnlag. Den bygger kun på følelser, og kan derfor gå i hvilken som helst retning.

– Sosialisme (fra latin socius – følgesvenn, kamerat) er en politisk ideologi, som vektlegger ønsket om økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene.

– Sosialisme er motivert utifra misunnelse, frykt og dårlige familieforhold, der barna ikke lærte forskjellen på ditt og mitt. I tillegg elsker sosialister ideen om å styre andre mennesker og spesielt andre menneskers eiendeler.

Se også:  Sosialisme  Altruisme  Demokrati  Eiendom  Fattigdom  Fred  Frihet  Fri vilje  Gratis  Kapitalismen  Kollektivisme  Kommunisme  Materialismen  Nazisme  Marxismen  Monopol  NIT  Objektivismen  Offentlig ansatte  Politikk  Psykopati  Psykose  Reguleringer  Skatt  Sosialismen  Sosialistbyråkratiet   Sosialister  Staten  Straff  Tvang 

Sosialismen  –  fører til undertrykkelse, fattigdom, ufred og bråk.

Sosialismen gjør det vanskeligere å få et samfunn preget av fred, harmoni og velstand.

Sosialismen kan i praksis gjennomføres i tre varianter:

– totalitært.

– autoritært.

– sosialdemokrati.

I et totalitært styre har befolkningen ikke frihet på noen områder og lever derfor i praksis på sultegrensen.

I et autoritært styre er det visse siviliserte innslag, som f.eks. at visse deler av matproduksjonen er på private hender.

Sosialdemokratiet med velferdsstaten fører til kollaps når alle tilgjengelige ressurser er brukt opp.

– I sosialistpartiet er det ofte utskiftninger, løftebrudd og indre strid og uenighet.

– I sosialistpartiet finnes naive tilhengere av en virkelighetsfjern ideologi.

– Den underliggende drivkraften er en kraftig vilje til makt.

I mye mindre grad er det en genuin omsorg for de svake som driver dem.

– Store offentlige institusjoner gir gode og trygge jobber til tusenvis av inkompetente sosialistiske partikamerater. Derfor satser sosialistene på å plassere sine egne inkompetente folk i trygge og godt lønnede styrejobber i offentlige institusjoner. De satser mye mindre på tiltak som faktisk kunne vært til hjelp for dem som har det vanskelig.

– Det grunnleggende problemet med sosialisme er at man er villige til å bruke tvang for å finansiere tiltak.

– Statlige ordninger er alltid ødeleggende på sikt, pga. insentivene som det innebærer.

– Mange tror at sosialismen handler om felleskap, solidaritet, samhandling, utjamning, at de som trenger hjelp skal ha rett til hjelp, samfunnsmessig styring og kontroll, nei til markedskreftene, ta fra de rike og gi til de fattige, osv.

Men alt dette er intet annet enn tvang og trusler om bruk av vold fra staten mot alle.

– Utjamning betyr at staten med tvang tar fra de som er produktive og tjener mye og gir til de som er mindre produktive og derfor tjener mindre. Dette fører til at motivasjonen til å tjene penger blir mindre, til at det blir mer behagelig å være mindre produktiv, og dette fører igjen til at produksjonen blir mindre, og til at velstanden synker/fattigdommen øker.

– Markedskreftene er summen av alle individers tilbud/produksjon og etterspørsel/forbruk. Skal staten styre disse kreftene må den tvinge individer til å handle annerledes enn de ellers ville ha gjort, noe som fører til at deres handlinger blir mindre optimale, til at de må nøye seg med noe som er dårligere enn de eller ville ha valgt.

At noen skal ha rett til hjelp betyr at de man tror kan bidra med slik hjelp blir tvunget til å fremskaffe hjelpen, og dette betyr i praksis at staten legger en byrde på dem. Dette vil virke demotiverende på deres arbeidsinnsats, og fører til at produksjonen blir mindre.

– Solidaritet høres fint ut, men når den blir gjennomført ved tvang, vil den føre til at det vil dukke opp folk som vil utnytte holdningen ved å gi seg ut for å være mindre produktivitet enn de kan være. Dessuten kan ikke den enkelte selv bestemme hvem han vil være solidarisk med og i hvilken grad, under sosialismen er det staten som bestemmer dette.

– Sosialismen vil derfor nødvendigvis demotivere de produktive, den vil oppmuntre folk til å bli mindre produktive enn de kan være (siden produktivitet i langt mindre grad blir belønnet under sosialismen enn i et fritt system), den fører til at de produktive forsvinner, den fører til at velstanden synker.

– For å prøve å utsette problemene slike tiltak fører til kan myndighetene forsøke enkelte drastiske tiltak som f.eks. å dele ut penger som bare er trykt opp, uten å være forankret i realverdier. Men dette fører til at pengene blir mindre verd, noe som er det samme som at prisene stiger.

Se også:  Sosialismen  Kollektivisme  Kommunisme  Marxismen  Materialismen  Nazisme  Skatt  Sosialisme  Sosialister  Staten  Tvang 

Sosialistbyråkratiet.

Inkompetente sosialistbyråkrater etterspør informasjon, i stedet for å lese den informasjon de faktisk selv har rett fram for den røde nasen sin (det er for kjedelig). Det setter sinnene i kok og er mer spennende. Dessuten går dagene fortere, og bemanningen og sysselsettingen øker. Den eneste løsning på dette er å få fjernet inkompetente folk.

De inkompetente sosialistbyråkratene liker flyktige snakkemedier.
Møter og telefon er de inkompetente sosialistbyråkratenes yndlingsredskap. Derfor maksimeres udugeligheten slik at det fører til mest mulig telefonmas og oppklaringsmøter, og den ellers kjedelige hverdagen blir mer spennende dess mer de kan plage andre. Det får tiden til å gå fortere, samt bidrar til mer hjernedød sysselsetting.

Noen av dem er i den unike posisjon at de kan øke verdiskapningen, bare ved å la være å gjøre dumme ting,  
– ved å velge det såkalte nullalternativet.

Sosialistbyråkratiet implementerer og støtter opp om psykopatens forestillingsmønstre, preget av omnipotente og ufeilbarlige forestillinger om seg selv. Selv er de hinsides all kritikk.

Psykopater trenger en organisasjon med mye makt med masse rot, pulverisering av ansvar, anonymitet, inkompetanse, mulighet for dokumentforfalskninger, regler og tidsfrister som er vanskelige eller umulige å overholde, sandstrøing i klageinstanser og hemmelighold, slik at psykopatene kan skylde på alt annet enn seg selv, og kan fortsette å drive djevelskapen uten å bli oppdaget, og straffe og trakassere kritikere eller dem de ikke liker eller som bare skiller seg ut fra flokken. Psykopater er flokkdyr.

– Skrivebordspsykopaten sitter bak en haug med papirer og lager faenskap uten like, uten å bli oppdaget. De benytter byråkratisk makt og manipulering, og kan være meget farlige.

Ingen fokus på egne feil. Angripe andres feil. Alle andre har skylda, bare ikke psykopaten. Hensynsløs når det gjelder andre. Projiserer egne feil på andre.

– Noen ganger kan en høre representanter fra Sosialistbyråkratiet uttale setningen «Vi skal bare hjelpe deg» som oversatt fra det psykotiske sosialistspråket betyr:
«Vi udugelige æreløse regelpsykotiske sosialistskrullinger trenger ikke å forholde oss til konkrete fakta og kjennskap til saken og til virkeligheten.
 –  Vi trenger et sted å gå til som vi kaller jobb, og vil ha ære og berømmelse for å sysselsettes med ressursødende, meningsløs svada og unyttige papirmøller. Vi støtter opp om psykopatiske, manipulative aggressive skadedyr, som er drevet av en syk kontrolliver og maktmisbruk, slik at dem som påpeker feil og mangler, kan straffes, og psykopatene kan føle seg litt bedre, i sine egne syke og ufeilbarlige forestillinger om seg selv.»

Boken «Prosessen» av Kafka gir en grei innføring i hvordan sosialistbyråkratiet kan oppleves.

Boken «Kamerat Napoleon» («Animal Farm») av George Orwell kan leses som supplement.
Dyregården «Manor Farm» var ikke spesielt effektiv eller innovativ,  – og dét er heller ikke de inkompetente sosialistbyråkratene.

Se også:  Sosialistbyråkratiet  Byråkrati  Byråkratisk kriminalitet  NIT  Objektivismen  Psykose  Psykopati  Sosialisme  Sosialister  Skatt  Straff.

Sosialistene  –  mener at det som lønner seg for enkeltindivider går på bekostning av det såkalte fellesskapet.

De mener mao. at egoisme kun lønner seg, for noen få, som tenker profitt, for seg selv.

For de fleste andre, vil det lønne seg, å tenke fellesskap.

Se også:  Sosialistene 

Sosialister  –  og kollektivister av alle slag, og tenker aldri på hvordan verdier skal skapes.

De tenker bare på hvordan de skal kunne ta verdier fra andre, og fordele og omfordele den.

Sosialistene sier: «fra enhver etter evne, til enhver etter behov» og «del godene!». Målet er alle skal ha det likt og hensikten er å ha flest mulig lojale sysselsatt.

Sosialister er materialister. Alt skal måles i materielle verdier og fordelingen av disse.

Fordeling av rettigheter er det ikke så nøye med.

Sosialister er ikke interessert i hvor verdier og velstand kommer fra.

Sosialister aksepterer ikke at individet eier sin kropp og fruktene av eget arbeid.

Sosialismen er en totalitær kollektivistisk ideologi, hvor det ikke er rom for selv-eierskap.

Nominalistiske sosialister, i likhet med religiøse skrullinger, forvrenger språket slik at ord kan bety det motsatte, dersom sosialisten føler for det.
F.eks. når sosialisten sier «å gi penger» til en verdiskaper,
så menes «å ta mindre skattepenger med tvang» (dvs. å stjele mindre).
Sosialister verken skaper eller gir verdier.

Eller når de sier «etter en nøye vurdering» er det ord som brukes som pynt og staffasje, uten at de kan redegjøre for hvilken substans og semantikk ordene har og hva de betyr i praksis. Det dekker over en realitet hvor inkompetente og dumme folk bruker verdiskapernes skattepenger og statsmakt etter eget forgodtbefinnende, på en impulsiv og overfladisk måte, for å straffe dem de ikke liker eller som de synes ikke passer inn i flokken.

Sosialister føler at de blir utnyttet,  – ikke fordi noen tar noe fra dem –  men fordi de får for lite.

Sosialismen er en religion, med Staten som gud.

Sosialister krever å blir trodd når de forteller at det er i individets interesse at sosialistene stjeler fra dem.

Sosialister ønsker veldig gjerne å hjelpe de fattige, men ikke med sine egne penger.

Sosialister mangler prinsipper og prinsipiell tenkning.

– Sosialister tror de er mye mye bedre enn alle andre og at de derfor skal ha særrettigheter og privilegier til å bestemme over andre mennesker.

– Sosialister føler at de er opphøyet og moralsk, sammenlignet med den gemene hop. Derfor har de guddommelig rett til å intervenere med makt i hva andre mennesker, som ikke plager dem, holder på med.

– Sosialister innrømmer ikke at det var sosialismen som spilte fallitt. De påstår at det var noe annet som f.eks. tilfeldig uflaks, at andre land isolerte dem, inkompetent ledelse, maktmennesker kuppet systemet, det var feil folk som skrudde på knappene på kontrollpanelet.

– Men det er den sosialistiske verdensanskuelsen som er hovedårsaken til dårlig ledelse, at maktmennesker kupper systemet, at man ikke tar vare på arbeidsressursene osv.

– Sosialister mener at det finnes en elite blant oss som faktisk i kraft av sin overlegne klokskap og kunnskap faktisk er egnet til å ha makt over andre mennesker og til å bestemme hva folk skal gjøre for å få et vellykket resultat.
De deler samfunnet i en elite som i kraft av sin overlegne klokskap skal herske over alle de andre og i et proletariat som bare skal ta ordrer og utføre det som eliten befaler.

Se også:  Sosialister  Gud  Individualisme  Kollektivisme  Kollektivister  Nominalismen  Offentlig ansatte  Psykose  Psykopati  Samfunn  Skaperen  Skatt  Sosialistbyråkratiet  Sosialisme  Sosialismen  Staten  Straff  Tyveri  Velstand.

Sosialister  –  og andre venstreorienterte klarer ikke å skille mellom;

det å få penger fra staten, uavhengig av produktiv innsats;

Og det å få penger ved salg, av det som er produsert til kunder, som frivillig velger å kjøpe det som er produsert.

– De klarer heller ikke å skille mellom det å ikke ta (som skattelettelser er), og det å gi.

Se også:  Sosialister  Ta  Gi eller ta 

Sosialistisk argumentasjon  –  Når oppegående mennesker finner en naturlov som gjelder i 99,9% av alle tilfeller, da finner sosialister et tilfelle der denne grunnloven ikke gjelder.

– Sosialisten klarer altså ikke å slå seg til ro med empirisk erfaring som gjelder nesten alltid, de bare må kverulere og lete med lys og lykte etter ett eneste tilfelle der hovedregelen ikke gjelder.

Når regelen om fri og frivillig byttehandel og frivillige transaksjoner mellom mennesker fungerer helt fint i et overveldende flertall av alle tilfeller, da klarer sosialister å finne å finne den promillen av de tilfellene der frivillig byttehandel tilsynelatende ikke fungerte best for begge parter.

Deretter snur sosialistene saken fullstendig på hodet og de sier at frivillig byttehandel ikke er bra, fordi det fungerer dårlig for en av partene i én promille av alle tilfeller.

Se også:  Sosialistisk argumentasjon  

Sosialklienter  –  kan være helt vanlige mennesker som av mange forskjellige grunner er uten inntekt eller har andre vanskeligheter av ulik art.

Årsaker kan være arbeidsrelaterte problemer, stress, utbrenthet, oa. Det er ikke sikkert arbeid og jobb og mer av det samme er saliggjørende. Frihet fra krav, stress og arbeid kan være like bra.

Sosialhjelp har i seg et element av forsikring som allerede er betalt for gjennom skatteseddelen, uten krav til verken frivillige eller tvangsmessige gjenytelser.

Sosialstønad er ikke en ytelsesbasert tjeneste hvor et sosialsenter eller NAV-kontor skal vurdere ut fra uspesifiserte kriterier hva de mener passer klientens situasjon.

Sosialstønad er under halvparten av satsene for minsteinntekt (ref. Statens institutt for forbruksforskning).

Betingelsen for å få den sosialstønad man har rett på, er at man er skattebetaler og norsk statsborger.

Hjelpeapparatet er, (i likhet med mye annen offentlig virksomhet), svært stivbeint, selvrettferdig og lite fokusert på å finne og rette opp egne feil og mangler.

Sosialklienter betaler heller ikke beskyttelsespenger til en fagforeningsmafia.
Saksbehandlere, skrivebordspsykopater og høyskoleutdannede udugelige skrullinger har gode muligheter til å straffe klienter etter eget forgodtbefinnende, og ofte helt utenom lover og regler, med sin skjønnsutøvelse.

Se også:  Sosialklienter  Demokrati  Eiendom  Fagforeninger  Frihet  Helseforsikring  Individet  Mennesker  Moralistene  NIT  Offentlig ansatte Penger  Psykopati  Rettigheter  Samfunn  Skaperen  Skatt  Sosialisme  Sosialistbyråkratiet  Staten  Straff 

Sosialistskolen:

– Mange elever blir sittende for seg selv og løse oppgaver.

– Haster mange klasser gjennom pensum uten tid til fordypning;

– Uten at læreren sikrer at alle henger med.

– Mange elever får ikke ekstra støtte, dersom de blir hengende etter.

– Lite variasjon.

– Elevene som presterer høyest, ikke blir fulgt godt nok opp.

Se også:  Sosialistskolen  Universitetene  Gratis  Innvandring  Matematikk  Monopol  Offentlige tilbud  Politikere  Privatisering  Skole  Skolen 

Sperregrense  –  ved valg er for å hindre fremvekst av nye partier,

Se også:  Sperregrense 

Staten  –  trengs for å lage regler og sette et rammeverk hvor individer kan følge egne mål, arbeide og samarbeide sammen.

Statens viktigste og eneste legitime oppgave er beskyttelse mot kriminelle (politi og militærmakt).

Dette skal den gjøre ved ha et klart lovverk, et effektivt politi som etterforsker og oppklarer forbrytelser og arresterer mistenkte, og et rettsapparat som dømmer kriminelle.

Individet har rett til fravær av tvang fra andre. Det vil si retten til å være i fred og gjøre hva man vil med sin eiendom så lenge man ikke plager andre. Inkludert fravær av tyveri og skatt.

Staten skal beskytte disse rettighetene, og må finansieres på en måte som ikke er i strid med rettighetene.

– Skatt er i strid med individets rettigheter, fordi den er basert på initiering av tvang.

– Men en stor stat reduserer også fri konkurranse, tar frihet gjennom skatter og avgifter, lover og regler.

I sosialistsamfunn er det over 80% skatt. Sosialiststaten er ineffektiv, og de offentlig ansatte sosialistbyråkratene sløser bort mesteparten av verdiskapernes skattepenger, slik at det kun er smuler igjen til nyttige verdier.

Sosialister og kollektivister tenker aldri på hvordan verdier skal skapes.

Sosialistbyråkratiet implementerer psykopatens forestillingsmønstre.

Sosialismen er en religion, med Staten som gud.

Sammenhengen er at økning i offentlig pengeforbruk gir økte skatter og økte priser i privat sektor.

En annen sammenheng er ineffektiv bruk av arbeidskraft i offentlig sektor medfører mangel på arbeidskraft i privat sektor, lønnsøkning og prisstigning.

– Statskonsult har beregnet at det offentlige kan spare 40 milliarder i året kun på å effektivisere, uten at tjenestenivået går ned.

– Sosialismen kan kun fungere som en parasitt på kapitalismen, eller det som på fagspråket kalles blandingsøkonomi.

Et rent sosialistisk samfunn med straff for innsats, belønning for udugelighet og uendelig vekst i uproduktiv offentlig virksomhet vil naturligvis gå til grunne, og alle ender opp like fattige.

– Årsaken til fattigdom er manglende eiendomsrett, skattelegging og sosialisme.

Konkurranseutsatte næringer har et betydelig kostelement ifbm. markedsføring. En offentlig virksomhet trenger ikke ta hensyn til dette når de har monopol.

Slik at når det offentlige opererer med ågerpriser, er det et tegn på at de har sysselsatt et overtall mennesker som ikke bidrar til verdiøkende tjeneste for brukeren.

Dette virker inn på å påvirke generell levestandard og lønnsnivå i samfunnet, dvs. hva samfunnet produserer av varer og tjenester som den enkelte kan bruke pengene på. Et samfunn sysselsatt med folk som produserer varer og tjenester er forskjellig fra og et samfunn sysselsatt med å påføre andre borgere offentlige forordninger.

– Offentlige saksbehandlere har en forkjærlighet for «loven om de irreversible konklusjoner», den konklusjonen de først kom fram til er ufeilbarlig. Dersom begrunnelsen kan vises å være feil, så tviholder de på konklusjonen og finner en ny begrunnelse.

– Statlig eierskap er inkompetent. Staten bør ikke drive næringsvirksomhet. All statlig eierskap i bedrifter bør avvikles.

– Retrettstillinger: Hva skjer med personer i høye statlige stillinger som viser seg å ikke kunne håndtere jobben på et tilfredsstillende nivå?

Er det slik at denne type personer ikke blir oppsagt, men blir forfremmet og plassert i en jobb hvor de ikke kan gjøre så mye skade?

Se også:  Staten  Altruisme  Byråkrati  Demokrati  Fattigdom  Gud  Eiendom  Individualisme  Kapitalismen  Kollektivisme  Kollektivister  Marked  Militæret  Monopol  Objektivismen  Offentlig ansatte  Politikk  Psykose  Psykopati    Retrettstillinger    Samfunn  Skaperen  Skatt  SLU  Sosialisme  Sosialistbyråkratiet  Sosialister  Statlig konkurs  Stortinget  Straff  Toll  Tyveri  Filosofiordbok.html.

Statister  –  er tilhengere av Staten.

Med statisme følger legalisert tvang og tyveri.

Se også:  Statister 

Statlig konkurs  –  betyr at en stat er betalingsudyktig.

Men staten kan bare be Sentralbanken om å trykke opp mer penger og betale gjelden.

Problemet er at det fører til inflasjon og prisstigning.

Og økonomisk langtidsplanlegging blir vanskeligere.

Staten bør:

 –  Redusere offentlige utgifter.

 –  Sørge for at pengeverdien er sterk og stabil.

 –  Redusere skatter og avgifter.

 –  Privatisere offentlige oppgaver (unntatt politi, rettsapparat og det militære).

 –  Betale gjelden ved å selge eiendommer som binder opp kapital og gir lite inntekter.

Staten bør ikke:

 –  Øke forbruket (feilaktig kalt investeringer). (Keynesianismen er feil.)

 –  Øke skatter og avgifter. Det legger hindringer i veien for verdiskapning.

 –  Øke mengden reguleringer.

 –  Svekke pengeverdien.

Dette vil føre til prisstigning, arbeidsløshet og stagnasjon.

Se også:  Statlig konkurs  Keynesianismen  Militæret  Penger  Sentralbanken  Skatt  Staten  Verdiskapning 

Statsbedrifter  –  Styrene er befengt med politiske utnevnelser, som påskjønnelse for lang og tro tjeneste i sitt parti.

Se også:  Statsbedrifter  Etater  Etatsrettigheter  Offentlig sektor 

Statsbudsjettet  –  inneholder et stort antall forslag for hva staten skal bruke penger på, og hvordan inntektene skal skaffes.

Inntektene er skatter på alt borgerne tjener og avgifter på alt de kjøper.

Utgiftene er til helse, skole, veier, infrastruktur, forskning, miljø, trygder, pensjoner, osv.

Prosessen frem til vedtatt budsjett består i at det debatteres i Stortinget om endringer i noen få promille av noen av postene på budsjettet.

Regjeringens verdisyn kan leses fra budsjettet hvis en antar at den vil bruke penger for å støtte tiltak den liker, og mindre på den ikke liker.

Når man bruker penger må man prioritere mellom alternativer:

– Skal det brukes mer penger på veier på Østlandet eller Vestlandet.

– Skal det brukes penger på klimatiltak eller på bedre motorveier.

– Skal avgiftene på flyreiser reduseres eller skal tobakk og alkohol avgiftene reduseres.

– Skal eldreomsorgen eller kriminalomsorgen styrkes. Osv. Osv.

Prioriteringene som ligger i budsjettet er uttrykk for hva regjeringen og byråkratiet mener er viktigst. Pengebruk er uttrykk for verdiene til de som bruker pengene.

Når budsjettforslaget blir offentliggjort vil noen juble mens andre vil bli mindre glade.

Regjeringen er mest opptatt av gjenvalg og bruker penger slik at den styrker denne muligheten.

Byråkratiet er opptatt av at byråkratiet skal leve og blomstre.

Innbyggere og deres ve og vel er ikke første prioritet.

– Hvis det hadde vært en samfunnsorganisering som var slik at innbyggerne fikk beholde sine egne penger ville hver enkelt kunne prioritere slik de selv ville.

Hver enkelt kunne brukt sine egne penger på pensjonsforsikring og helseforsikring, og fått den slik de ønsket og slik at de var uavhengige av politikerens innfall og behov for å sikre gjenvalg ved å appellere til utvalgte pressgrupper, og hestehandler. Man kunne da kjøpe skoleplass til sine barn og få et tilbud som passer det barn man kjøper en plass til. Man kunne betale for infrastruktur i den grad man har behov for å bruke den.

Videre kunne man bruke akkurat så mye man vil av egne penger til u-hjelp, distriktsutbygging, matvaresubsidier, klimatiltak, osv.

Man ville sett hva hver ting kostet. Ingenting ville ha blitt tilbudt såkalt gratis eller svært subsidiert fra det offentlige. Man ville kunnet prioritere på en helt annen måte enn man kan når en vanlig arbeider som i dag må betaler over 70% av inntekten til det offentlige.

Dagens ordning med fellesløsninger hvor man betaler en klump penger til det offentlige, og så skal politikerne dele ut goder, er ineffektiv, sløsete, urettferdig og umoralsk.

Dessuten skaper den skjevheter i den forstand at alle vil at det skal brukes mer penger på de områdene man selv favoriserer. Dette betyr at områder som representeres av folk med politiske forbindelser kommer bedre ut enn de burde.

Se også:  Statsbudsjettet  Gratis  Helseforsikring  Staten  U-hjelp 

Statskapitalismen  –  Offentlig ansatte er elendige innkjøpere.

Offentlig ansatte består av uvitende byråkrater, bevæpnet med naive ønsker, stor makt, null innsikt og enorme mengder av skattebetalernes penger.

De setter i verk tiltak som aldri har den ønskede effekt, og når det går galt, så sier alle at de er overrasket.

– Det private i Norge er avhengig av offentlige tjenester basert på en ineffektiv offentlig forvaltning.

Hadde det offentlige spart penger, ved å kutte dyre innkjøp fra private foretak, ville mange private gått over ende.

– Velferdsprofitørene er kommersielle selskap som tjener penger på skattefinansierte velferdstjenester.

– Statskapitalistene mente at det ikke hadde noe å si hvem som leverte tjenestene, så lenge kvaliteten var god.

Se også:  Statskapitalismen  Anbud  Offentlige innkjøp 

SLU  –  Statens Lånekasse for utdanning (Lånekassen) ble opprettet 01.11.1947.

Kan oppleves som byråkratisk stivbeint, firkantet og fjern, preget av udugelighet understøttet av Statens maktapparat og egne lover.

Bla. kan avgjørelser bli gjort uten dialog med låntaker.

Lenk:  🔗wikipedia.no

Se også:  SLU  Byråkrati  Byråkratisk kriminalitet  Loven  Offentlig ansatte  Offentlig forvaltning  Psykopati  Sosialistbyråkratiet  Staten.

Statslån  –  Disponeringen av størsteparten folks inntekter er overlatt til politikere som kan ta opp lån på befolkningen vegne.

De tar opp lån og bruker penger for å gi befolkningen tilbud.

Dette kan sees på som å kjøpe stemmer i valg.

Det er låneopptak som velgerne i ettertid på en eller annen måte må betale.

Det som har skjedd er at folk har stemt på politikere som har lovet dem høyere lønn og lavere pensjonsalder og lengre ferier og bedre skole og bedre helsetilbud.

– og alt dette finansiert med velgernes egne penger eller med lån som velgerne senere må betale.

De som har tatt opp lånene –politikerne– blir ikke stilt til ansvar; det er befolkningen selv som må betale.

Alt i alt har dette ført til at det er alt for mange offentlig ansatte, at de har har alt for gode betingelser, at skatteunndragelser har florert, og at statsgjelden er enorm.

– Under bankkrisen oppførte bankene seg uansvarlig.

Dette var noe som ble pålagt dem av politikerne.

Bankene fikk beskjed av politikerne om å foreta uansvarlig utlån (dvs. å låne ut til folk som ikke var kredittverdige), og eller å oppføre seg uansvarlig.

Beskjeden var at «dersom dere tar for store sjanser og det går galt så vil Staten redde dere med skattebetalernes penger eller ved å ta op lån som skattebetalerne senere må betale!».

En rekke redningspakker offentlige støtteordninger overfor uansvarlige bedrifter har ført til enorm statsgjeld i USA.

Det vil komme nedskjæringer som vil ramme alle.

Dessuten er det så mye reguleringer, som ikke er annet en hindringer for produktiv virksomhet, at mange mister jobben og det er vanskelig å finne en ny jobb.

Årsaken til problemene er statlig innblanding i økonomien; slik innblanding er å legge legger hindringer i veien for verdiskapning, og er et system som innebærer at politikerne må love å gi bort mer og mer til velgerne for å bli valgt.

Videre innebærer dette nærmest en straff for de produktive høye skatter) og en belønning av de mindre produktive (overføringer og støtteordninger).

De tingene som gis bort blir senere betalt av borgerne, enten ved direkte skatter eller ved at de må betale den gjeld som politikerne tar opp for å finansiere sine valgløfter.

Løsningen er at hver og en må få ansvar for sitt liv, sin eiendom og sin inntekt.

Dette innebærer at man ikke skal ha noen rett til å få noe av det offentlige (annet enn beskyttelse mot kriminelle og et militært forsvar), dvs. at skole, helsetilbud og pensjonsordninger er noe man må skaffe seg selv og betale for direkte med egne penger.

Kun da kan man få et samfunn som over tid vil være preget av fred, harmoni og velstand.

Se også:  Statslån  Inflasjon  Keynesianismen  Penger  Pensjonsalderen  Politikk  Sentralbanken  Skatt  Staten  Støtteordninger  Velgerne  Verdiskapning 

Steriliseringsavgift  –  skal kompensere kondomprodusentene for bortfall av kondombruk når folk steriliserer seg.

Se også:  Steriliseringsavgift   Avgifter 

Stordriftsfordeler  –  kan overgås av stordriftsulemper.

Kompleksiteten, behovet for personale og risikoen for problemer øker med størrelsen.

For brukerne betyr dette en økende risiko for tidstap ved lange ventetider og forsinkelser. Det reisende publikum har ikke interesse av en størst mulig flyplass, men av en best mulig flyplass, som er mest mulig praktisk, brukervennlig og tidseffektiv.

Se også:  Stordriftsfordeler 

Stortinget  –  er den norske nasjonalforsamling.

Se også:  Stortinget 

Straffer  –  bør være milde.

Strenge straffer virker ikke.

– Unntaket er trusler og vold mot journalister. Da skal straffene være strenge for å virke avskrekkende. (For egentlig virker straff, men journalistene lyver om det utad pga. politisk korrekthet.)

Etikk kommer fra diskursen/diskusjonen i samfunnet der alle, inkludert, media de ressurssterke establishment/eliten kan komme til orde og bestemme etikken, på tvers av individet. Hva er best for fellesskapet, ikke hva er best for individet.

Diskurseliten (journalistene) kommer svært godt ut av det objektivt sett med god beskytte gjennom lovverket.

Venstresidens forvirrede ideologi blir typisk projisert over på høyresiden som «rasisme», «fascisme», «nazisme» osv. Det er for vondt å bli stilt ansikt til ansikt med konsekvenser av egne handlinger, så de leter og finner ansvaret utenfor seg selv.

den følelsesmessige avhengigheten mange får når de lar seg fange av politiske doktriner som islam eller venstretenkning, gjør dem så virkelighetsfjerne at de aktivt klarer å slutte å forholde seg til årsak og virkning.

De åndelige vill-lederne i sekten lærer opp medlemmene i ideologiske årsak-virkningsforhold og endrer på denne måten hele den indre logikken hos individet – som gladelig ser seg selv som helten i narrativet og finner fienden utenfor. Etter at de har investert mye av livet i anti-tenkningen koster det for mye å stille spørsmål ved eget ståsted – de er ikke lenger villig til å forfølge sannheten, om de noensinne har hatt interesse for slikt. Bare få bryter ut. Det koster ikke bare personlig, for brått mister du alle vennene og må finne ny jobb. Få tåler slikt – det er lettere å leve som hykler.

Alle virkelighetsfjerne ideologier gjør sitt beste for å holde seg lengst mulig vekk fra empirien og virkeligheten, og trofast verne om sitt grunnlagsmateriale. Man holder seg til grunntekstene. Venstresiden har sin Marx og alle de forvirrede som kom etter ham.
Muslimene har sin Allah, Muhammed, Koranen, Sira og Hadith, de rettslærde – en samling forvirring det er vanskelig å komme seg unna og samtidig kalle seg muslim.

Se også:  Straff  Journalister 

Stress  –  Det store skattetrykket, kombinert med det mediestyrte status- og motepresset gjør folk stresset og misfornøyde slik at de ikke får tid til å tenke igjennom mer elementære spørsmål.

Det er viktig å ha ledig kapasitet i form av først og fremst tid, men også fravær av økonomiske problemer for å utvikle sitt eget sinn.

Se også:  Stress 

Streik  –  kan brukes som utpressing.

Dvs. at en gruppe mektige ansatte bruker streik for å presse lønningene til langt over markedsnivået.

Eksempler på dette er:

– Typografer som kunne stoppe avisutgivelser og hadde greid å få langt høyere lønninger enn andre tilsvarende jobber. En teknologisk utvikling overflødiggjorde hele yrkesgruppen.

– Heismontørene er et annet eksempel. Utpressingen var kun mulig når staten spilte på lag med fagforeningene. Når heismontørenes monopol ble opphevet og elektrikere fikk lov til å montere og reparere heiser tok utpressingen slutt.

Fagforeningene har sikret seg lover som gjør at arbeidsgiveren ikke kan sparke folk som streiker.

Konkurranseloven §3 gir unntak for arbeids- og ansettelsesvilkår. Dvs. at prissamarbeid er forbudt for alle unntatt fagforeninger.

Dermed transformeres streik om til å bli et så ekstremt mektig våpen at det i realiteten er utpressing og strukturell vold.

Marxistiske fagforeninger kan kalle det solidaritet og rettferdighet, men det de holder på med er ikke annerledes enn hva en hvilken som helst mafia bedriver.

– Streik i offentlig sektor gir gevinst for de streikende i form av presseshow og gevinst for arbeidsgiver i form av sparte penger.

Streikevåpenet er utviklet gjennom en lang historie i privat sektor.

I offentlig sektor vet de at jobben er like sikker når streiken er over som den alltid har vært. Arbeidsgiveren sparer lønnsutgifter. Tapet bæres utelukkende av tredjepart. Tilfeldige grupper i befolkningen blir gisler mens både arbeidstakere og arbeidsgivere lever godt med konflikten. Offentlig ansatte kan gå til streik for morro skyld.

I visse tilfeller kan streik være et godt og nyttig kampmiddel, men i vanlige lønnsforhandlinger er lite annet enn ren utpressing.

Resultatet kan bli at noen får høyere lønn,

men mange av de som ikke omfattes av de streikende fagforeningene kommer dårligere ut.

Hvis noe får mer enn de fortjener vil andre få mindre,

eller det kan bli enda vanskeligere for de som er utenfor å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

Se også:  Streik  Fagforeninger  Politisk streik       

Stråmannsargumentasjon  –  er å tillegge en meningsmotstander dumme meninger,

slik at man selv kan framstå i et bedre lys.

Se også:  Stråmannsargumentasjon  Nytale   

Styringsmekanismer  –  kan være prismekanismen eller byråkrati.

– Prismekanismen er en effektiv styringsmekanisme i et fritt marked. Loven om tilbud og etterspørsel og fri prisdannelse sørger for effektiv utnyttelse.

Dersom denne mekanismen settes ut av spill, slik det gjør på de fleste områder hvor staten blander seg inn, må det finnes andre styringsmekanismer.

– Byråkratiet må styre der prismekanismen ikke tillates å virke. (Fordi ting skal være ‹gratis› eller ha kunstige priser fastsatt etter politiske vedtak).

Problemet er at byråkratiet er en lite effektiv styringsmekanisme.

Derfor må retningslinjene som byråkratiet styrer etter stadig endres og korrigeres og reformeres og oppdateres. Når dette skjer blir systemet mer komplisert. (Det blir flere lover, flere forskrifter, flere rundskriv, flere og mer kompliserte skjemaer å fylle ut for de involverte, osv.
(Ett unntak er selvangivelsen som for de fleste blitt enklere.)

Se også:  Styringsmekanismer  Byråkrati  Gratis  Helsesektoren  Offentlig forvaltning  Prisdannelse  Reformer  Skjemavelde  Velferdsstaten  Verdiskapning 

Støtteordninger  –  i Statlig regi tar penger fra skattebetalerne.

Det fører til at skattene blir høyere og avviket mellom det folk ønsker og det de kan få blir enda større.

Det fører ofte til juks hvor mange typer mennesker er involvert:

– Noen jobber svart mens de mottar trygd fordi de er arbeidsløse.

– Noen mottar barnetrygd for barn de ikke har.

– Noen jukser med innrapportering av opplysninger som skal være grunnlag for støtte.

– Noen jukser ved å rapportere at man oppfyller kriterier man ikke har krav på.

– Politikere jukser til seg større pensjoner enn de har krav på.

– Politiske partier lurer til seg støtte de ikke har krav på.

– Fiktive ansatte i selskaper som kjøres konkurs utløser trygdelignende ordninger.

Støtteordninger sender signal om at man kan få penger, – ikke ved å produsere noe som andre er villige til å kjøpe, men ved å oppfylle kriterier som politikerne har vedtatt. (Slike signaler sier at man har rett til å leve på andres bekostning uten å bidra selv.)

– Kontrollordninger som er omfattende og ressurskrevende og totalt uproduktive iverksettes.

– Tystesamfunn oppstår når mistanken om at naboen lurer til seg penger fra fellesskapet.

– Statlige støtteordninger tar penger fra skattebetalerne. Alle har rett til å beholde pengene de tjener. Det er galt av staten å dele ut til grupper politikerne favoriserer.

– Private støtteordninger innebærer at enhver med egne penger kan bidra så mye de vil til å støtte ordninger, tiltak og grupper som de ønsker. Slike ordninger vil være mer effektive og nyttige enn statlige ordninger, og mindre utsatt for svindel.

Se også:  Støtteordninger  Avgifter  Barnetrygden  Byråkrati  Fattigdom  Grasrotandelen  Innvandring  Jarlsbergost  Juksesaker  Konservative  Kulturstøtte  Landbruk  Offentlig forvaltning  Papiraviser  Politikere  Reguleringer  Statslån  Tystesamfunn  Varsle  Velferdsstaten   

Subsidier  –  Mesteparten av godstransporten på vei kan ikke kan erstattes av tog.

Likevel gis enorme subsidier til jernbanen for å «utkonkurrere» lastebilnæringen.

Se også:  Subsidier  Avgifter  Landbruksstøtte  Reguleringer  Filosofiordbok.html  Bilordbok.html  Skatt.html 

Supperådet  –  ha som oppgave å passe på hvor supper (og andre varer) skal plasseres i butikkene.

«Ny lov om god handelsskikk» innstillingen fra et utvalg, skal gi et bedre forhold mellom aktørene.

Blant annet skal loven ta for seg hvordan varene skal plasseres i hyllene og betalingen rundt dette. Markedsføringsmidler, som i bransjen også går under betegnelsen joint marketing, skal kun være lovlig om leverandøren får en konkret ytelse tilbake.

Det skal opprettes en egen ombudsmann som skal passe på at loven blir fulgt.

Målsettingen er å gi forbrukerne et bedre og billigere tilbud.

For det første vil dette føre til et merarbeid for butikkene; muligens vi de måtte ansette ekstra folk for å passe på at suppeposene og brunostene og konfekteskene er plassert i hyllene i forhold til gulvhøyde og avstand til konkurrerende merker i fullt samsvar med lov, forskrift og rundskriv.

Dette påfører kostnader, kostnader som må betales av forbrukerne i form av høyere priser.

Videre må det opprettes et offentlig organ som skal sørge for at den nye loven blir fulgt. Dette organet vil ha tjenestemenn ute i felten som passer på at suppeposene er korrekt plassert i butikkene. Dette koster penger, og vil måtte dekkes med økede skatter og avgifter.

Hva er det som virkelig kan gjøre dagligvarer billigere i Norge?

En svært stor andel av prisen vi betaler er avgifter til det offentlige. Dette kan kuttes, og det vil gi drastisk billigere varer. (Men da må man selv kjøpe noe av det man i dag får ‹gratis› fra det offentlige).

For det annet skyldes de høye prisene mangel på konkurranse. Dette igjen skyldes det norsk lov- og regelverk som gjør at det er dyrt å drive i Norge. Alt fra høye lønninger, til en omfattende arbeidsmiljølov, til høye skatter begrenser konkurransen kraftig, og derved blir prisene høyere en de ellers vill ha vært.

Videre er regelverket så komplisert at det gir store aktører særfordeler: regelverket er så komplisert og omfattende at små virksomheter ikke klarer å følge det.

Det er også viktig at det ikke er toll på varer som skal inn i Norge.

Videre må alle bransjer dereguleres slik at norske produsenter ikke har særfordeler på visse varer i visse perioder i året, slik enkelte fruktprodusenter har.

Det eneste som kan føre til billigere varer i Norge er en kraftig deregulering, inkludert reduksjoner av toll og skatte- og avgiftssatser.

Se også:  Supperådet  Markedskrefter  Offentlige tilbud  Politikere  Reguleringer  Rettferdighet  Skatt  Staten 

Svakheter  –  i andres ideologier er definert som meninger man selv ikke liker.

Se også:  Svakheter 

Svarte  –  i USA er fattigere og gjør det dårligere enn alle andre etniske grupper pga. hvit rasisme.

– Ikke på grunn av lavere IQ og dårlig moral.

Se også:  Svarte  USA  USAordbok.html 

Sykehusdrift  –  Sosialister begrenser sykehusdrift til å være statsmonopol.

Se også:  Sykehusdrift  

Sykelønn  –  Den norske sykelønnsordningen er god.

Kostnaden for det høye særnorske sykefraværet er på i underkant av 40 milliarder kr årlig, og betales av nordmenn over skatteseddelen.

Se også:  Sykelønn   

 

 

Ta:

Dersom en gruppe individer finner og utvinner en ressurs, så tar de den. Dersom politikere i stedet konfiskerer, eller eksproprierer den, er dette en helt rimelig og moralsk høyverdig handling.

– Liberalister er uenige og mener at ressurser tilhører dem som skaper (inkludert de som finner og utvinner) den.

Hvis en arbeidsgiver profiterer på sine ansatte så burde de ansatte kunne velge å jobbe andre steder hvor arbeidsgiveren «tar» mindre fra dem.

De som synes at arbeidsgiveren ikke skal «ta» fra sine ansatte kan starte bedrifter hvor de ikke «tar» noe fra dem.

Se også:  Ta  Gi eller ta  Sosialister   

Taximarkedet  –  er ikke fritt.

Taxinæringene over hele verden er så gjennomregulert at det ikke er noen reell konkurranse, verken på pris eller kvalitet.

Et firma som ikke klarer å få nok kunder må enten sette ned prisene, bedre servicen eller markedsføre seg bedre.

Se også:  Taximarkedet  Bilordbok.html 

Terror  –  Selv om terroristene alltid sier at de gjør dette for å støtte opp om islam og at de gjør dette med eksplisitte begrunnelser fra Koranen, så vet «det humanitær-politiske kompleks» den virkelige grunnen:

– Terroristene er fremmedgjorte, arbeidsløse, frustrerte, fattige eller rammet av utenforskap.

De løsninger «det humanitær-politiske kompleks» går inn for har som formål å bekjempe disse problemene.

Se også:  Terror  Islamordbok.html   

Tigging  –  Enhver bør kunne be om et lite bidrag på gater og torg så lenge det offentlige som står som eier.

Se også:  Tigging  Frihet  Arbeid  Eiendom  Fattigdom  Godhet  Kriminalitet  Penger  Tvangs-tigging  Velstand       

Tipping  –  I Norge er det forbud mot reklame for utenlandske spillselskap.

Årsaken er enerettsmodellen, monopol til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto.

Se også:  Tipping  Grasrotandelen 

Toll  –  er tvangsvirksomhet, basert på kontroll, restriksjoner og straff.

Når land A innfører toll på varer fra land B, vil som regel land B svare med å innføre toll på import av varer fra A.

Dette fører til en nedgang i internasjonal handel og til at varer blir dyrere, og til at velstanden synker for alle.

Se også:  Toll  Skatt  Eiendom  Tyveri  Skatt.html  Filosofiordbok.html  Ordbok.html     

Trollene  –  «sprekker ikke i solen».

At mer fakta og mer debatt tar knekken på radikale meninger er, – ironisk nok, ikke i tråd med fakta.

Disse trollene sprekker ikke i solen, de blir bare sintere.

Se også:  Trollene  Diskutanter  Diskutering  Dialog  Kommunikasjon  Kverulering.

Trygdesvindel  –  Det er beregnet at det trygdesvindles for over 6 milliarder kr.

Mange mener at det virkelige tallet kan være langt høyere.

Det gjelder bl.a. dagpenger, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, foreldrepenger og overgangsstønad.

I 2012 ble det anmeldt trygdesvindel for 210 millioner kr. Bedrageri med dagpenger utgjør nærmere halvparten.

Velferdsstatens essensielle poeng er at enhver i minst mulig grad skal holdes ansvarlig for egne valg. Derfor er det forventet at det er omfattende svindel.

Når man disponerer og håndterer ting man eier, tar man som regel godt vare på det; det er sjelden at man ødelegger eller sløser bort verdier man selv eier. Men hvis man kan disponere ting andre eier, da er det ofte slik at mange er mindre påpasselige og mer sløsete enn de ellers ville ha vært. Og aller verst er det med ting som ingen eier, og ting som eies i felleskap av alle blir ofte oppfattet som om ingen eier dem.

Dette innebærer at man i stor grad kontrollerer og passer på det man selv eier, mens man ikke i samme grad er påpasselig med det som staten «eier». Det er slik at statens penger blir oppfattet som om ingen eier dem. Derfor vil folk som aldri vil stjele ellers ha en langt lavere terskel for å stjele eller svindle fra statlige ordninger.

Det er derfor slike ting som trygdesvindel, – og skattesnyteri og momsunderslag og smugling osv. er utbredt. Oppfatningen er at da stjeler man fra … ingen.

NAV-ansatte er sikret jobb uansett fordi Nav ikke kan gå med underskudd og dermed bli lagt ned; staten garanterer for alle utgifter.

Kort fortalt er velferdsstatens organisering laget slik at de oppfordrer til juks.

I tillegg blir kriminelle i velferdsstaten mildt behandlet.

Det svindles ikke bare med trygd; men også med u-hjelp, studiestøtte, støtte til trossamfunn, osv.

Alle offentlige støtteordninger bør avvikles.

Se også:  Trygdesvindel  Juksesaker  Støtteordninger 

Tvang  –  Sosialister sliter ofte med å forstå forskjellen mellom naturtvang og mennesketvang.

Naturen tvinger oss til å spise, sove, gå på do, kle oss, varme oss, mm.

Mennesketvang er at noen mennesker tvinger eller hindrer andre.

Sosialister liker ikke naturtvang, men de elsker mennesketvang. At et flertall truer, tvinger og begår vold er normalt for enhver sosialist.

Hvis man sjekker om noen frivillig har betalt skatten sin, finner man fort ut at det ikke var frivillig. Da de prøvde å nekte, kom politiet og beslagla eiendommen demmes og kastet dem i fengsel. Det er ikke omdefinering av ordet ran å kalle dette et ran. De merket absolutt ingen forskjell på om en vilt fremmed kom med våpenmakt og overtok eiendommen eller om Staten gjorde det. Forskjellen er at ranerne har gått sammen i et flertall og bruker staten og lovene som en mellommenn for å rane.

Se også:  Tvang  Tyveri  Filosofiordbok.html.

Tvangs-tigging  –  bør forbys.

Politikere må forbys å tvangstigge etter mer skatter, av den produktive delen av samfunnet, for å gjøre seg populær på andre folks penger.

Se også:  Tvangs-tigging  Skatt  Tigging   

Tystesamfunn  –  oppstår når mistanken om at naboen lurer til seg penger fra fellesskapet.

Hvis alle i samfunnet har fortjent sine inntekter gjennom arbeide og handel, og ingen lever på statlige støtteordninger, vil man aldri trenge å lure på om naboen snylter, og man vil heller aldri trenge å rapportere noen som helst.

Se også:  Tystesamfunn  Støtteordninger 

Tyveri  –  er å ta individets eiendom, uten samtykke.

Se også:  Tyveri  Begrep  Eiendom  Fattigdom  Kriminalitet  Penger  Sosialisme  Skatt  Tvang  Filosofiordbok.html.  

 

 

U-hjelp  –  er nytteløst. Pengene som er brukt er bortkastet.

Pengene kommer ikke de fattigste til gode.

Fordi de som setter i gang u-hjelpsprosjekter ikke har den fjerneste anelse om hva som er grunnlaget for velstand.

U-hjelp går i stor grad til korrupsjon, til å bygge opp lokale byråkratier i mottagerlandene, og til ordninger som konkurrerer ut lokale produsenter og lokalt næringsliv.

Se også:  U-hjelp 

Universitetene  –  Man trenger verken penger eller våpen for å overta staten.

Alt en trenger er å ta over universitetene og indoktrinere de smarteste studentene i sin ideologi, og vips noen tiår senere er rettsstaten korrumpert.

Dette er suksessformelen som sosialistene har brukt for å ødelegge rettsstatene.

Se også:  Universitetene  Sosialistskolen 

Uorganiserte  –  er snyltere og parasitter.

De fagorganiserte betaler kontingent og jobber for ansattes rettigheter. De uorganiserte flyter på de fagorganisertes forhandlinger.

Se også:  Uorganiserte 

USA  –  har verdens mest gjennomregulerte og byråkratiserte helsevesen.

Derfor er det så dyrt.

USA er ikke i nærheten av å ha et privatisert helsevesen.

Se også:  USA  Helsesektoren  Helsevesenet  Svarte  USAordbok.html 

Utflagging  –  Det kan være for kostbart for et selskap operere fra Norge.

– F.eks. et flyselskap, som vil fly langdistanseruter, med norsk mannskap, på norske betingelser, i konkurranse med asiatisk mannskap, vil vanskelig kunne konkurrere.

– Den norske handelsflåten er flagget ut for lenge siden.

– Det som driver folk fra landet er høye skatter, og kompliserte regler for å ha ansatte og for å drive bedrifter.

Se også:  Utflagging 

Utilitarismen  –  er rasjonalistisk av natur.

Se også:  Utilitarismen  Effektive altruister 

 

 

Valgkamp  –  Det påpekes store problemer på de områder som det offentlige styrer, og partiene legger skylden på de andre partiene enten de er i posisjon eller i opposisjon.

Opposisjonen sier at problemene skyldes de som styrer.

De som er i posisjon sier at problemene skyldes alt de gale som deres forgjengere gjorde da de var i posisjon, og at de til tross for stor innsats ennå ikke har rukket å rydde opp. Men hvis velgerne gir dem fornyet tillit, så skal det ryddes opp.

Problemene finnes dog kun på de områdene der det offentlige styrer. Problemene er i helsesektoren, i eldreomsorgen, i skolen, osv.

Det er få eller ingen problemer der hvor det offentlige har lite å si.

Det er ingen tilsvarende problemer mht. matbutikker, bilforhandlere, restauranter, mobiltelfondistribusjon, kjøp/salg av boliger
– bortsett fra at myndighetene på alle disse områdene vanskeliggjør alle mulige tilbud og all aktivitet/handel.

Se også:  Valgkamp  Demokrati  FrP  Høyre  Offentlige innkjøp  Politikere  Politikk  Sosialdemokratiet   Sosialisme  Velferdsstaten  Velgerne  Venstre 

Valgløfter  –  blir systematisk brutt.

Partiene vil ansette flere her og der, bygge ut flere tjenester, osv.
De vil ha bedre skole, politi, infrastruktur, kollektivtransport, grøntområder, miljø, natur, helsetilbud, eldreomsorg og flere barnehager. Og de vil blande seg opp i alt annet;
– alt fra hvordan bedrifter drives til folks sexliv.

Alle partier kommer med løfter som alle vet ikke blir holdt.

Begrunnelsen er at løftene forutsetter at partiet får flertall.

Se også:  Valgkamp  Demokrati  Valgløfter  Politikere  Politikk  Sosialdemokratiet   Sosialisme  Velgerne 

Vaner  –  kan være vanskelige å bli kvitt. F.eks. vanen med:

– Tilfeldige definisjoner. Man tror at ord er det man personlig mener at de skal bety og at ordene skifter mening etter ønske.

– Erstatte ønske for handling. Man konsentrerer hardt på ønsket om ferdigheter, og forundres over at ingenting skjer. Man ender opp frustrert fordi virkeligheten nekter å imøtekomme ens krav.
– I stedet for å lære, så ønsker man å lære.
– I stedet for å være objektiv, så ønsker man å være objektiv.
Vanen av å ha til hensikt, henger i, selv om en ønsker at den skulle forsvinne.

– Å forvirre faktum med evaluering. Ideer er forgjenger til fakta. Man gjetter på kjennelsen og ser etter bevis som støtter den. (I stedet for innhenting av fakta, og så bestemme seg for kjennelsen, og så gjette på dens betydning, og så skreddersy en identifikasjon til gjetningen.)

– Å krangle med virkeligheten. Man tror at dersom man tror hardt nok og snakker nok om det, så blir det slik. Man prøver du å forstå ting ved å debattere om dem, i stedet for å debattere for å teste sin forståelse.

Se også:  Vaner 

Vanlige folk  –  er for dumme til å ha ansvar over egen økonomi.

– Staten må inn og være den ansvarlige part og føre en motkonjunkturpolitikk på vegne av folket.

– Staten tar penger fra dem som er ansvarlige i oppgangstider og gir til dem som har gjeld.

– Sparing lønner seg ikke. Bruk oppgang til å skaffe så mye gjeld som mulig, så tar staten regningen i nedgangstider.

– Folk er så dumme og at det trengs statlig motkonjunkturpolitikk for å redde fra dem markedets dumskap.

Se også:  Vanlige folk 

Varmepumpeavgift  –  skal brukes for å gi inntekter til skogeierne som ikke tjener nok på vedsalg.

Se også:  Varmepumpeavgift   Avgifter  Skatt.html 

Varer  –  produseres av arbeidere, som bruker produksjonsmidler (maskiner, fabrikker, verktøy, osv).

Produksjonsmidlene blir laget av arbeidere.

All produksjon skjer av arbeidere, enten nåværende arbeidere eller tidligere arbeidere.

Begrunnelsen til Marx for at de blir utnyttet, er at kapitalisten tjener på merverdien av det arbeiderne produserer.

Merverdi er differansen mellom det arbeideren produserer og lønnen vedkommende mottar ved å selge arbeidskrafta si til kapitalisten, og for kapitalisten er det dette som er profitt.
Mao, kapitalisten bare skummer fløten av det arbeiderne produserer; og dette er utnyttelse.

Se også:  Varer 

Varsle  –  Hvis man vet om at noen unndrar skatt, f.eks ved økonomisk kriminalitet, ulovlig utleie, ulovlig godtgjørelser svart arbeid ol. kan man melde fra her:

🔗politi.no – Tips.

– Av prinsipp bør man ikke ‹varsle› noe som helst av svart arbeid eller skatteunndragelse. Rett og slett fordi dette er folks egne penger. Svart arbeid er avtaler mellom voksne. Det folk tjener er deres penger.

Det er helt greit å formalisere arbeidsavtaler av gode grunner. Men at staten skal kreve inn store skatter av avtaler mellom borgere, for at sosialistene skal svi av disse pengene på sine egne interesser om væpnet revolusjon osv. er ikke bra.

– Svindel med andres penger derimot bør varsles. Det er samme grunn som å varsle politiet om at noen har brutt seg inn i huset ditt. Om staten henter borgeres penger uten samtykke og bruker det til formål borgerne ikke har samtykket i, snakker man om tyveri. Problemet er at Staten antar at folket har samtykket i alt den holder på med. Tanken var at staten skulle være for folket. I dag er staten mer og mer en ren motstander av folkets ve og vel.

Se også:  Varsle 

Velferdsprofitørene  –  er dem som profiterer på skattefinansierte velferdstjenester.

Velferdstjenester er arbeidsintensive, (folk som hjelper folk).

Se også:  Velferdsprofitørene  Velferdsstaten 

Velferdsstaten  –  er et samfunnssystem som finansieres ved at de som er i arbeid betaler mesteparten av det de tjener til det offentlige i form av høye skatter og avgifter.

De som oppholder seg lovlig i landet får til gjengjeld en rekke goder mer eller mindre gratis: skole, helsevesen, barnehage, infrastruktur, pensjoner, sosialhjelp, kulturopplevelser, osv.

Velferdsstaten reduserer frihet, øker ansvarsløshet og styrker ansvarsfraskrivelse.

Produktiv virksomhet er utsatt for store reguleringer fra det offentlige.

Velferdsstaten bryter koblingen mellom verdiskapning og forbruk. Prismekanismen er det som best sørger for en effektiv fordeling av ressurser. Den blir satt til side.

Normalt må man produsere for å forbruke. I velferdsstaten derimot tvinges folk til å produsere uten at de kan forbruke i samme grad, mens andre får muligheten til å forbruke uten å produsere.

Det overføres penger fra dem som jobber godt til dem som jobber mindre godt.

Dette straffer dyktighet og belønner udugelighet.

 

Insentivene i offentlige systemer belønner udugelighet og inkompetanse og straffer verdiskapning. En samfunnsorganisering som er basert på at initiering av tvang er rett, er dypt umoralsk.

Velferdsstaten fører til at:

– Byråkratiet blir større og sterkere.

– Høyere skatter og avgifter.

– Flere vil unndra skatt.

– Flere vil slutte å jobbe.

– Flere vil jobbe svart.

– Flere vil rømme landet.

– Mer skjemavelde.

– Flere offentlig ansatte.

– Synkende kvalitet på offentlige tjenester og tilbud.

– Flere på trygd.

– Færre i produktive jobber.

– Større byrde på de produktive.

– Mer korrupsjon.

– Synkende kvalitet på offentlige tilbud.

– Dårligere statsfinanser.

– Mer politikerforakt.

– Mer kriminalitet.

– Og mildere straffer.

(De som begår reell kriminalitet som vold, overfall, tyveri, ol. får milde straffer.)
(De eneste som får strenge straffer er fredelige folk som holder på med narko, spritsmugling og skattesnyteri.)

 

Velferdsstaten er en ordning som over tid vil føre til det stikk motsatte av det som er ønsket. En velferdsstat er ikke forenlig med et velferdssamfunn.

Velferdsstaten bygger på naivitet og manglende innsikt hos de som støtter den, den fremmer inkompetanse og rot i alle lag, og den fører til korrupsjon og underslag overalt.

– Feil rettes ikke opp selv om de blir oppdaget. Grunnen er at store pressegrupper ikke tillater det.

Fagforeninger og andre interesseorganisasjoner sier at de ikke vil tillate at deres grupper vil komme dårligere ut etter en reform.

Og politikerne våger ikke å gå disse gruppene i mot. Politikerne er først og fremst ute etter å høste stemmer.

Grunnen til at det finnes masse feil som ikke blir rettet opp er at når man har en stat som skal ta seg av alt, vil det nødvendigvis bli svært omfattende ordninger som angår mange mennesker, det vil være store penger i omløp, og det vil være et enormt kolossalt regelverk.

Slike regelverk er det umulig å ha oversikt over, ikke bare for politikerne, men også for byråkratene (som politikerne skal basere seg på).
Og når de reformerer regelverk, blir det bare enda mer komplisert.

Derfor blir det slik at den høyre hånden ikke vet hva den venstre gjør. Dersom noe skjer på et lite område, er det ingen som aner hvordan dette slår ut på en rekke nærliggende områder. Og når eller hvis det oppdages er det for sent. Da er det sterke krefter som ikke vil finne seg i endringer hvis det går deres pressgrupper imot. Slik er det, og slik har det alltid vært og slik vil det fortsatt være i velferdsstaten.

Velferdsstaten påstår at den skal hjelpe de svake, og de som trenger hjelp. Staten skal beskatte oss, og så skal den dele ut hjelp til alle som måtte trenge det.

Banker og finansinstitusjoner hjelpes om de har oppført seg uansvarlig. Markedet, banker og finansinstitusjoner driver nærmest systematisk utpressing av statene ved å ta for stor risiko, utbetale for høyt utbytte og satse på at de reddes av det offentlige når krisen kommer.

Politikere har lyktes med å overbevise det store flertallet av befolkningen at livet er så utrygt og grufullt at det er nødvendig med en enorm velferdsstat som passer på folk med et hav av reguleringer og sosiale sikkerhetsordninger.

– Politikk den desidert største vekstnæringen i nyere tid.

Statens andel av økonomien har økt uavbrutt gjennom de siste 100 årene, fra rundt 2% av BNP til over 50% av BNP i dag. Ingen annen næring kommer i nærheten i vekst og omfang.

Dette er en så sjokkerende stor vekst og suksess at det krever en forklaring. En del av forklaringen ligger selvsagt i at denne næringen ikke er som vanlige næringer hvor man er nødt til å overbevise en kunde om å betale av sine egne penger for en tjeneste.

Politikere trenger bare å overbevise et flertall om å tvinge mindretallet til å betale for tjenester, med trussel om væpnet kidnapping og årelang innesperring i fengsel. I så måte er politikk nærmere beslektet med mafia enn med fredlige, sivile næringer.

Se også:  Velferdsstaten  Ansvarlighet  Befolkningen  Byråkrati  Eiendom  Dyre håndtverkere  Fred  Frihet  Gratis  Helseforsikring  Innvandring  Insentiver  Kriminalitet  Kultur  Offentlig forvaltning  Pensjon  Pensjonsalderen  Politikere  Politikk  Reformer  Reguleringer  Sexkjøpsloven  Skatt  Skatteunndragelser  Skjemavelde  Sosialdemokratiet   Straff  Tvang  Valgkamp  Velgerne  Velstand  Verdiskapning  Vold  Tyveri  Filosofiordbok.html.

Velgerne  –  tror at:

– man kan få bedre vær ved å stemme på venstreorienterte partier.

– man kan bekjempe voldelige barbarer med dialog.

– man kan bekjempe kriminalitet ved å være stadig snillere og mer ettergivende overfor kriminelle.

– mobbing kan bekjempes med politiker-initierte kampanjer.

Velgermassen er lett å lede av demagoger og maktmennesker.

Se også:  Velgerne  Vanlige folk  Statslån  Valgkamp  Velferdsstaten 

Velstand  –  skyldes flaks.

F.eks. at noen amerikanske selskaper finner olje utenfor norskekysten. Ved å beskatte disse selskapene grovt klarer norske politikere å utsette det sammenbruddet som velferdsstaten må føre til.

Flaksen er at staten unngår å ta opp store lån for å holde velferdsstatsbløffen i live.

Å ha en velferdsstat er som å leve godt på lån. Det går en viss tid, men så vil problemene begynne å melde seg når gjelden blir for stor.

Se også:  Velstand  Velferdsstaten  Filosofiordbok.html.    

Venstre  –  vil ha offentlige løsninger på alle områder.

Se også:  Venstre  FrP  Høyre  Sosialisme  Valgkamp  Velferdsstaten 

Venstresiden  –  består av partier og grupper som vil øke statens makt over den enkelte. De vil ha:

– Høyere skatter og avgifter.

– Flere reguleringer.

– Nasjonalisere.

– Ekspropriere.

– Svekke eiendomsretten.

– Utvide mengden av «gratis»-tilbud og støtteordninger fra det offentlige på stadig flere områder.

Se også:  Venstresiden  Høyresiden  Høyrepopulistene 

Venstresiden  –  er først og fremst er moralister.

Det betyr at de ikke argumenterer ut fra hva som er sant eller usant, men ut fra hva de mener er moralsk eller umoralsk.

Se også:  Venstresiden  Ekstremisme  Overflod 

Verdensregjering  –  er ideen om å styre hele verden

fra sentralt hold,  («for alles beste»).

Tanken om at hele verden bør samles i én stat var allerede i antikken.

Hovedargumentet er å unngå krig og konflikt.

Se også:  Verdensregjering  EU  FN  Globalisering  Kollektivister 

Verdiskapning  –  krever kunnskaper, kreativitet, utholdenhet, oppfinnsomhet, planlegging, fleksibilitet og utholdenhet.

Se også:  Verdiskapning  Marked  Offentlig ansatte  Offentlig forvaltning  Keynesianismen  Velferdsstaten  Velstand  Viten  Verdiskapning.html.

Vinmonopolet  –  har enerett på salg av brennevin, vin og sterkøl til forbruker, og er et heleid statlig aksjeselskap underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

Se også:  Vinmonopolet  Fjose-pose 

Viten  –  kommer fra observasjoner, gyldige argumenter, metoder, analyse, rasjonalitet, logikk, sannsynligheter, teori og testing.

Se også:  Viten  Vitenskap  Ordbok.html.

Vitenskap  –  er en arbeidsmetode for å skape viten.

Se også:  Vitenskap  Viten  Vitenskap.html.

Vold  –  er skade på andres eiendom.

Se også:  Vold  Loven  Filosofiordbok.html 

 

 

WEF  –  World Economic Forum går inn for statlig styring av absolutt alt.

Se også:  WEF 

WTO  –  Verdens handelsorganisasjon.

Se også:  WTO  Ordbok.html 

Yte etter evne  –  betyr at de som ikke vil jobbe, men har penger, skal tvinges.

Dvs. Slaveri for guden Staten, og som kan plyndre så mye den vil.

Se også:  Yte  Velferdsstaten  Ansvarlighet  Eiendom  Fred  Frihet  Få  Slaveri  Gud  Offentlig forvaltning  Seksuell  Skatt  Tvang  Tyveri  Velstand  Verdiskapning 

Ytringsfrihet  –  er retten til å gi uttrykk sine meninger.

– Sosialistisk ytringsfrihet er at dersom sosialistiske organisasjoner ikke får enorme beløp i statsstøtte så er dette i strid med ytringsfriheten.
Venstresidens ytringsfrihet er krenket, hvis de ikke får spre sin propaganda, på skattebetalernes regning.

Dersom sosialistiske organisasjoner mister statsstøtte, må de leve på frivillige bidrag fra sympatisører. Dermed kan de ansatte ikke heve god lønn for å spre sin sosialisme. De kan ikke utgi lekre trykksaker og annonsere i de store avisene. De kan ikke holde til i moderne lokaler, osv.

Men dette er ikke å krenke disse menneskenes ytringsfrihet.

– De venstreorienterte har rett til å arbeide for sine synspunkter, og de har rett til å samle inn penger fra meningsfeller for å gjøre dette. Men de har ingen rett til å tvinge penger fra folk for slik å finansiere sine utgifter.

Se også:  Ytringsfrihet  Frihet  Frivillig sektor  Ytringsfrihet.html.

Økonomi  –  er komplekst og uforutsigelig fag.

Etter at det har skjedd en hendelse i markedet kan det alltid årsaksforklares i detalj, bare minutter eller timer etter.

Slike oppdiktede årsaksforklaringer, har samme funksjon som mytologiske skapelsesberetninger i ulike religioner; det er en historisering av hendelser, for å skape mening ut av tilsynelatende kaos.

Se også:  Økonomi