Diskusjon –
kan føre til økt forståelse og innsikt
og fremme evnen til kritisk tenkning.
Når folk må utestenges,
er det fordi noen anser
meningene deres
som farlige.
Det er et dårlig tegn
for demokratiet
når folk ikke lenger
kan føre siviliserte,
velinformerte debatter.
Retten til å være uenig er fundamental for eksistensen av et demokratisk samfunn.
Det var den retten som forsvant først i nasjonene som snublet ned veien mot totalitarisme.
FBI –
Federal Bureau of Investigationm er underlagt det DOJ.
Det føderale politiet skal etterforske brudd på føderale lover
og drive innenlands etterretning ift. rikets sikkerhet.
Det siste er spesielt for FBI.
26.07.1908. Forløperen BOI (Bureau of Investigation) ble opprettet av president Theodore Roosevelt.
1924. Edgar Hoover, FBIs mest kjente, og beryktede, direktør, ble sjef fram til 1972.
Perioden var preget av overvåking og trakassering av lovlige politiske bevegelser.
Maktmisbruk.
Skjulte arkiver over belastende rykter om maktpersoner, inkludert presidenter og høyesterettsdommere.
1935. FBI fikk dagens navn og ble uavhengig etat.
1957. Den sovjetiske spionen Rudolf Abel ble arrestert.
1970-årene, Church-komiteen. En større granskning av systematisk maktmisbruk i USAs etterretningstjenester, inkludert CIA og NSA førte til begrensninger på tjenestenes arbeid.
1993–2001. Leder var Louis Freeh.
1993. Attentatet mot World Trade Center i New York.
1995. Eksplosjonen i Oklahoma City.
1996. Unabomber-saken.
Etter 11.09.2001. Fokus gikk mer over til terror-bekjempelse.
2001. Patriot Act utvidet fulllmaktene til å drive overvåking og etterretning.
2001–2013. Leder var Robert Mueller.
2013–2017. Leder var James Comey.
2016. Presidentvalget. FBI ble viklet inn i partipolitikken.
– Clintons eposttjener.
– Trumps samrøre med Russland.
Mai 2017. Trump ga Comey avskjed.
2017. Leder ble Christopher Wray.
2017. DOJ flyttet da etterforskningen av Trump til
en en spesialetterforsker.
Tidligere FBI-sjef Robert Mueller ble utnevnt til oppdraget.
Filibuster –
er et verktøy en eller flere senatorer kan ta i bruk for å utsette, eller hindre at et forslag blir vedtatt i Senatet.
Dette gjør de ved å holde ulidelig lange talar og innlegg.
Ingen forslag kan i utgangspunktet bli vedtatt
før alle senatorene som ønsker det har fått sagt sitt.
Det er mulig å stoppe en filibuster,
men det krever ⅗ flertall i Senatet.
Fracking –
er en metode for å hente ut skifergass fra bergarter.
Det bores lange, horisontale brønner inn i svære lag av tett, oljeholdig skifer.
For at oljen skal kunne flyte ut, blir brønnbanen sprengt (fracked) på et stort antall steder.
Sand holder sprekkene åpne.
Fracking bruker enorme mengder vann og kan være skadelig for miljøet rundt, for ikke å snakke om mulige utslipp av den sterke klimagassen metan.
GSA –
General Services Administration,
er et føderalt organ som avgjør om den neste presidenten
skal få tilgang til informasjon og midler
for å starte overgangen til en ny regjering.
Kongressen –
er den lovgivende nasjonalforsamlingen
og består av to kamre,
Senatet og Representantenes hus.
Kongressen har ansvar for lovgivning, beskatning og bevilgning.
Kongressen ligger på Capitol Hill.
Senatet består av 100 senatorer, to fra hver delstat.
Representantenes hus har 435 seter fordelt etter folketall.
Tilsammen 535 seter.
For en president er det enklere å få gjennom politikken
hvis flertallet i Kongressen,
altså både i Senatet og Representantenes hus,
kommer fra samme parti som presidenten.
Men det er ikke alltid det er slik, og det har vært mange ulike kombinasjoner.
Liberalister –
på norsk, er for lavere skatt og mindre stat ift. økonomisk politikk.
– Liberalister er også verdiliberale eller sosialliberale.
– Liberalister er i tillegg også politisk liberale, og vil ha en demokratisk republikk med en liberalistisk konstitusjon (grunnlov).
Lilla –
er liberalistenes farge som symboliserer det beste fra begge sider;
økonomisk politikk fra høyresiden og sosialliberalisme fra venstresiden.
2021. I Bidens innsettelsesseremoni var det flere av dem som var til stede
som hadde kledt seg i lilla,
bla. Kamala Harris,
Michelle Obama og Hillary Clinton.
– Det kan signalisere at de ønsker forsoning mellom demokrater (blått) og republikanere (rødt).
– Eller det kan signalisere et tverrpolitisk samarbeid når partifargene rødt og blått blandes til lilla.
Plutokrati –
Langsomt har det gått opp for mange
om ikke flertallet,
at USA ikke er et demokrati eller republikk,
men et plutokrati ledet av den 1% rikeste delen av befolkningen.
Valgmannsystemet –
gir stemmer ulik tyngde avhengig av geografi,
og
skal sikre at presidenten ikke bare blir valgt fra områder med flest velgere,
men også ivaretar interessene til delstater med få innbyggere.
Systemet gjør at den som får flest folkelige stemmer i hela unionen kan tape valet,
slik det skjedde i 2016.
I Norge har vi et lignende opplegg, ved at f.eks. en stemme i Finnmark teller nesten dobbelt ift. en stemme i Oslo ift. å utløse et mandat.
Hver delstat har samme antall medlemmer som i representantenes hus + antall senatorer = 435 + 100 valgmenn = 535.
I tillegg har District of Columbia (Washington D.C) tre valgmenn.
Tilsammen blir det 538 valgmenn.
Som betyr at den som vinner må ha 270 valgmenn eller mer.
Antallet i «Huset» er basert på innbyggertallet.
I Senatet er det to valgmenn fra hver delstat.
Presidentvalget er et indirekte valg.
Dvs. at stemmene egentlig går til valgmenn
som til slutt velger presidenten.
– Valgmenn kan velge en annen enn den resultatet i delstaten viste.
I 2016 var det fem demokratiske valgmenn som heller ga Trump
stemme,
og to republikanske valgmenn som heller ga Clinton stemme.
Men dette influerte ikke på sluttresultatet.
Våpen –
USAs 2. grunnlovstillegg handler om folkets rett til å bære våpen,
og slår fast at en velregulert milits er nødvendig for sikkerheten til en fri stat.