Ateisme

Det er tre posisjoner en må ha klart for seg:

– Å tro på gud. (Slik f.eks. kristne gjør.)

– Å tro at gud ikke finnes eller fornekte gud. (Slik kristne tror ateister gjør.)

– Å ikke tro på gud. (Slik ateister virkelig gjør.)

Teisme betyr tro på gud. Den greske forstavelsen a brukes som «fravær av».
Ateisme er dermed fravær av gudstro. Ateisme betyr at man ikke tror det finnes noen gud.
(Merk at dette er forskjellig fra å tro at gud ikke finnes.)

Ateisme var i mange tidligere leksikon definert feil; som varianter av gudsfornektelse.
Ateisme kan sees på som et nullpunkt; definert som ikke-tro og ikke viten = svak ateisme.
Ateisme er i seg selv ikke et livssyn.
Ateisme er bare en respons på ubegrunnede påstander,
og en konstatering at religiøse ikke er i stand til å sannsynliggjøre det de setter seg fore,
altså å troverdiggjøre eksistensen av, (en eller annen), gud.

 

 

Agnostisisme kommer fra gresk ‹a-gnosis› = ikke-viten.
Agnostikeren vet ikke, eller mener det ikke er mulig å vite, om X finnes eller ikke finnes.
En agnostiker kan tro på guder, eller ikke tro på guder, og er således uavhengig av begrepet ateisme.
Det er mulig å være både ateist og agnostiker (=svak ateist),
ved at man ikke har en gudstro samtidig som en mener at en ikke kan vite noe om guders eksistens.
Det er også mulig å være både teist og agnostiker.

En sterk ateist har viten om at X ikke finnes.
Det er fordi det er fornuftig å anta at X ikke finnes,
hvis det ikke finnes tegn på,
eller gyldige argumenter for at X finnes.
Det er lite sannsynlig at det finnes en entitet som innehar selvmotsigende egenskaper.

Viten handler om gyldige argumenter, metoder, observasjoner, analyse, rasjonalitet, logikk, sannsynligheter, teori og testing.

Vanlig tro handler om usikker antakelse. Religiøs tro handler om tros-viten;
altså at man mener å vite noe uten å kunne vise til gyldige begrunnelser.

På den måten finnes det mange varianter av ateister; altså folk som har andre livssyn;
som f.eks. kollektivister, marxister, sosialister, sosialdemokrater, humanetikere, buddhister, klimahysterikere, objektivister, liberalister og individualister.

Et slikt eksempel på et ateistisk livssyn er virkelighetsorienterte filosofer som tror på loven om årsak og virkning.
Altså de postulerer et aksiom som sier at virkeligheten er lovmessig og determinert ihht. loven om årsak og virkning.
Dvs. at hvis f.eks. relativitetsteorien sier at bølger kan gå gjennom tomt rom så er det noe feil med relativitetsteorien.
Hvis kvantefysikken sier at en partikkel kan være på to steder samtidig så er det noe feil med kvantefysikken.

Selvmotsigelser finnes ikke i virkeligheten. Verden er harmonisk på et grunnleggende plan.
(Yang&Yin er bare noe virkelighetsfjernt skrulleri som bare eksisterer i kollektivisters fantaseringer.)

Ansvar forutsetter at virkeligheten er deterministisk og forutsigbar.

Vitenskapsorienterte filosofer vil også endre på tekstene sine dersom det påpekes feil.
Religiøse tekster er gudens egen tekst gitt ved åpenbaring og kan ikke fravikes,
kritiseres eller endres uansett hvor mye feil og omtrentligheter det er.
F.eks. hevder kristendommen at det finnes dyr med 4 bein og vinger. [3 Mos. 11:20]
Sannheten er at alle dyr med vinger har seks eller to ben. Det finnes ikke dyr som har vinger og 4 bein.

– Videre postuleres et aksiom som sier at mennesker kan oppfatte virkeligheten gjennom bevisstheten.
Bevissthet kan kobles sammen med fri vilje. Selv om virkeligheten er determinert så er viljen ikke-determinert;
Ihvertfall kan en i det minste oppleve å kunne velge fritt. Det er dette som skiller mennesker fra dyr;
nettopp at vi kan overstyre påvirkninger og følelser; slik at vi kan følge tanken istedenfor.

– Frihetsorienterte filosofer postulerer at frihet er den ultimate verdi. For uten frihet mister alle andre verdier sin verdi.
Frihet er definert som fravær av tvang. Og da snakker man om mennesketvang.
Det er uønsket at mennesker tvinger hverandre. Og det er ønskelig at mennesker lever i fred med hverandre;
og inngår i frivillige bytteforhold.

– Moralsk ansvar forutsetter determinisme og ikke-determinert vilje (frihet til å velge).

– Åpenbart kan en ikke ha full frihet til å overstyre naturlover. En har heller ikke frihet til å plage andre.
Men en har frihet overfor sin egen kropp. Stort sett alle er enige om det; også sosialdemokrater.
Mange på den liberalistiske siden mener at man også har frihet i forhold til fruktene av sitt eget arbeid.
Mange på den sosialistiske siden mener at en tredjeperson, representert med staten har rett til andres verdiskapning.

 

 

– Etikken som følger av dette har bare ett bud:
Og det er at initiering av tvang fra andre mennesker ikke kan være lov.
En verdiskaper har ingen plikt til å gi fra seg deler av sin verdiskapning under trusler av tvang:
eller under dekke av pene ord som skatt, avgifter, subsidier, toll, inflasjon, reguleringer, monopol, lisenser, moms, skjemavelde, byråkrati, grunnrente.
Vedtaksorienterte filosofer mener at man bør ha vedtekter og lover fundamentert i virkelighetens beskaffenthet og menneskts natur som også bør følges.
(Ikke slik som mange sosialister som mener at det er vedtekter er for alle andre, mens de selv er hevet over denslags.)

 

 

– Politikken som følger av dette er at sosialister mener at skattesnyteri er tyveri og det største samfunnsproblemet.
Mens liberalister mener at det er umulig kan være tyveri å ville beholde sine egne verdier og at skattelegging er tyveri, og at skatt er det største samfunnsproblemet, og årsak til det meste av samfunnskonfliktene.

– Ingen kan vinne hvis de kommer i konflikt med virkeligheten.
Virkeligheten er ufattelig gammel og har skapt både bakterier, sopp, planter,
dyr og mennesker lenge før noen mennesker skjønte hva som foregikk.

– Ja, selv gudene må gi tapt mot virkeligheten.

F.eks. guden Tor som ikke klarte å slå istykker et fjell.
Halvguden Loke som ikke klarte å spise fortere enn ilden, som fortærte både kjøtt og trau.
Tjalve som ikke klarte å løpe omkapp med tanken.
Tor som ikke klarte å drikke tomt et stort horn som viste seg å være selve havet. Idag kalles det for fjære sjø.
Han tapte brytekamp mot en gammel fostermor som viste seg å være selveste alderdommen. Aldri har det vært noen som ikke har falt for alderdommen.

Derfor kan det være lurt å ha et harmonisk forhold til virkeligheten.

 

 

Ordliste

Agnostisisme  –  handler om hvorvidt en kan ha viten om eventuelle guders eksistens.

Altså et spørsmål om viten, og ikke et spørsmål om tro.

En agnostiker kan tro på guder, eller ikke tro på guder, og er således uavhengig av begrepet ateisme.

Det er derfor mulig å være både ateist og agnostiker, ved at man ikke har en gudstro samtidig som en mener at en ikke kan vite noe om guders eksistens.

Det er også mulig å være både teist og agnostiker, fordi manglende viten er en forutsetning for å tro.

Se også:  Agnostisisme  Ateisme 

Ateisme  –  er fravær av gudstro, eventuelt fornektelse av tro.

Å ikke tro på noe betyr ikke at en i sin tur tror på noe annet.

Teisme betyr tro på gud. Den greske forstavelsen a brukes som «fravær av». Ateisme betyr derfor fravær av tro på gud.

Se også:  Ateisme  Agnostisisme  Militant ateisme 

Ateistenes dag  –  er 23de mars.

Se også:  Ateistenes dag 

Bevisbyrde  –  handler om at den som fremsetter en positiv påstand har ansvaret for å dokumentere at den er riktig.

Se også:  Bevisbyrde 

Dualismen  –  lærer at mennesket er delt i to deler: Et forgjengelig legeme og en udødelig sjel.

Se også:  Dualismen 

Eksistensen  –  er årsak til det som eksisterer. Bl.a virkeligheten. Men også bevissthet, fantasier og vrangforestillinger eksisterer.

Se også:  Eksistensen 

Etikk  –  er læren om grunnleggende rette eller gale handlinger i forhold til en referanse.

Se også:  Etikk  Moral 

Filosofi  –  handler om menneskers grunnleggende meninger.

Se også:  Filosofi 

FN  –  De forente nasjoner.

Se også:  FN  FN.html  Klimaordbok.html 

Humanetisk forbund  –  HEF er i hovedsak en organisasjon for norske humanetikere (også kalt livssynshumanister).

Se også:  HEF  Humanisme 

Humanisme  –  et et selvstendig livssyn basert på menneskelig erfaring og kunnskap, som setter menneskerettigheter og menneskeverdet i sentrum.

Se også:  Humanisme  HEF 

Klimareligion

– Menneskene har syndet mot moder jord ved å slippe ut klimagasser, og nå blir vi straffet med global oppvarming/klimakrise, og må betale avlat ved å senke vårt forbruk og fremfor alt betale CO2-kvoter.

– De som hovedsaklig tjener på dette er som vanlig den korrupte preste-klassen som består av klimaforskere, miljøvernere, klimajournalister og andre som lever av å pushe denne religionen på folk.

– Grunnen til at denne religionen slår an er jo at det er snev av sannhet i det. Menneskene gjør mye galt, og må betale for dette i form av negative konsekvenser.

Den selvoppnevnte preste-klassen lover bot og bedring dersom vi bare gir penger til dem.

Det er en religion som ligner litt på middelaldersk kristendom.

Se også:  Klimareligion  Klimaordbok.html 

Militant ateisme  –  kan også kalles anti-teisme inneholder ikke bare ikke-tro på overtro, men en aktiv kamp mot religion.

Man tror at religion er roten til alt ondt. Uten religion ville det ikke være noe overtro og ingen kriger.

Ved å bli kvitt religion vil en fredelig lykkelig ateistisk utopia oppstå.

Se også:  Militant ateisme  Ateisme 

Moral  –  er praksis og handler om rett og galt i henhold til en etisk teori.

Se også:  Moral  Etikk 

Objektivisme  –  er navnet på en filosofi laget av den amerikanske ultra-liberalisten Ayn Rand.

Se også:  Objektivisme 

Ondskap  –  er skade på andres eiendom, som er utført med hensikt og er et brudd med objektive normer.

Se også:  Ondskap 

Rasjonalitet  –  er en tenkemetode som går ut på å velge å være virkelighetsorientert og logisk.

Se også:  Rasjonalitet 

Sannhet  –  er utsagn som samsvarer med virkeligheten.

Se også:  Sannhet 

Sekularisering  –  handler om verdsliggjøring i det denne-sidige.

Se også:  Sekularisering  Sekularisme 

Sekularisme  –  er religions frihet eller frihet fra religion. Alt etter hvem man snakker med.

Se også:  Sekularisme  Sekularisering 

Tro  –  er usikker antagelse.

Se også:  Tro  Vantro  Viten 

Vantro  –  er en ubegrunnet tro på at noe ikke finnes.

Se også:  Vantro  Tro  Viten 

Venstresiden  –  er nesten alle ateister.

Nesten alle kriminelle er på venstresiden.

Venstresiden og de kriminelle har noe til felles.

Begge har et opportunistisk tankesett, men veldig forskjellig IQ.

Opportunister med lav IQ har lettere for å bli kriminelle, mens opportunister med høy IQ har lettere for å bli intellektuelt uredelig.

Se også:  Venstresiden  Venstresiden 

Viten  –  kommer fra observasjoner, gyldige argumenter, metoder, analyse, rasjonalitet, logikk, sannsynligheter, teori og testing.

Se også:  Viten  Tro  Vantro 

Vitenskap  –  er en arbeidsmetode for å skape viten.

Se også:  Vitenskap