nilsmartin.no

 nilsmartin.no 

 


2vk: Norge

1914. Første verdenskrig. 37 millioner døde. Norge var nøytralt.    ☞ Norge.html.

1918. Spanskesyken. På verdensbasis døde trolig over 50 millioner.    ☞ Norge.html.

1919. Versaillesfreden.

25.01.1919. Folkeforbundet ble stiftet av seierherrene etter første verdenskrig.

1933. Tyskland fikk en lov for å forhindre arvelig syke i få avkom hvor tvangssterilisering ble legitimert.
1936. Arbeiderpartiet møtte til Stortinget med en forsvarspost om at de vil bekjempe enhver rustningspolitikk og at militærvesenet omlegges til vaktvern.

14.01.1939. Norge okkuperte Dronning Maud Land i Antarktis som strekker det seg helt til Sydpolen.    ☞ Norge.html.

14.12.1939. Quisling møtte Hitler i Berlin. Hitler ga ordre om planarbeidet Studie Nord.

01.09.1939.  Andre verdenskrig begynte.
03.09.1939. Norge erklærte seg nøytralt. Den norske marinen opprettet nøytralitetsvakt rundt kysten.

Desember 1939. Tyske ubåter senket tre malmskip utenfor norskekysten.
Det var to britiske og et gresk handelsskip lastet med svensk jernmalm fra Narvik.
Etter dette begynte britiske fly å patruljere norskekysten.
Britiske destroyere tok opp vakthold for å sikre kysttrafikken.

22.12.1939. Ljungberg ble forsvarsminister.

1939. Curt Bräuer var tysk sendemann (ambassadør) i Norge.

1939. Hitler iverksatte eutanasiprogrammet i Tyskland. 5000 åndssvake og funksjonshemmede og 70000 sinnssyke ble drept.
16.02.1940. «Altmark»-episoden.

Mars 1940.  Britiske ubåter patruljerte ruten som tyske malmskip fulgte langs norskekysten.
I slutten av mars  senket ubåtene «Truant» og «Ursula» hvert sitt tyske skip.

08.04.1940. Operasjon «Wilfred», engelsk minelegging i norske farvann.
Om natten 8.04.1940 la britene ut minefelt i Vestfjorden for å hindre malmtransporten.
08.04.1940. Destroyeren «Glowworm» ble senket av «Admiral Hipper».

09.04.1940.  Norge kom med i andre verdenskrig.    ☞ Norge.html.

Den 09.04.1940 klokken fire om natten var regjeringen i midnattsmøte på Victoria terrasse. Bräuer overbrakte et krav om full kapitulasjon. Utenriksminister Koht erklærte at de vil verge sin selvstendighet.

Verken Bräuer eller regjeringen visste at den tyske krysseren Blücher var torpedert. Senkningen ga konge og regjering tid til å flykte.
Noe etter klokken syv om morgenen ble det satt opp et ekstratog til Hamar.

09.04.1940. Stovnerbeboere ble vekket av tysk flyangrep mot Kjeller flyplass.
Kjeller flyplass ble bombet idet toget passerte. Toget stanset og ble evakuert på Lillestrøm mens bombeangrepet pågikk.
Kl. 0915 forlot toget Lillestrøm og ankom Hamar litt over klokken elleve.

Et fallskjermjeger-kompani ble satt inn i jakten på konge og regjering. I Sinsenkrysset avvæpnet de og rekvirerte bussene til noen norske gardesoldater. Herfra satte de kursen nordover.

Stortingsmøte i Festivitetens teatersal i Hamar. Møtet tok en diskuteringspause. Kl. 1830. Møtet fortsatte. Nygaardsvold, Mowinckel og Koht ville forhandle med tyskerne. En time senere ble møtet avbrutt og flyttet til Elverum. Kongen holdt en tale i et ekstraordinært statsråd. Elverums-fullmakten.

10.04.1940, kl. 2. Ved Midtskogen vest for Elverum traff tyskerne på en veisperring. En improvisert styrke fra Terningmoen og et gardekompani og folk fra lokale skytterlag forsvarte stillingen.
Midt under kampene ga utenriksminister Koht beskjed om at skytingen skulle innstilles. Han ville forhandle med tyskerne. Det ble stor forvirring, men justisministeren overstyrte beskjeden.
Klokken tre på natten trakk tyskerne seg tilbake mot Oslo med tre drepte, inkludert kompanisjefen Eberhard Spiller.

Bräuer avtalte nytt møte.
10.04.1940, kl. 1445. Møte på Elverum folkehøgskole med konge og utenriksminister. Tilbudet var at Norge skulle slippe krigen dersom Quisling ble statsminister. Bräuer returnerte og skulle få svar senere på dagen.

Konge og regjering flyktet til Nybergsund hvor det var det mulighet for videre flukt nordover eller inn i Sverige.
Bräuers krav ble behandlet i statsråd i Nybergsund. Svaret var at norsk motstand vil fortsette så lenge som mulig. Denne episoden omtales som «Kongens nei» fordi han ville abdisere dersom de andre ville forhandle.

11.04.1940. Fly kom fra Danmark via Sola.
Kl. 16. Elverum ble bombet. 40 mennesker mistet livet.
Kl. 17. Nybergsund ble bombet. Ingen omkomne.
Hensikten var å lamme de konstitusjonelle myndigheter.

Videre flukt gikk til Innbygda i Trysil.

Neste stopp var Rena. Herfra ble konge og regjering splittet pga. manglende informasjon, misforståelser og rykter.

12.04.1940. Kongen og halve regjeringen dro til Engerdal og inn i Sverige hvor de ble avvist av svenske grensevakter.
Etter et halvt døgn ved grensen returnertede de til Rena og videre til Tynset og Hjerkinn.

12.04.1940, kl. 5. Resten av regjeringen ankom Hamar.

13de april. kl. 3. Overnatting på Åsheim hotell ved Storsjøen i Rendalen.

13de april, kl. 1814. Tog fra Hjerkinn til Otta og videre med bil til Heggelund pensjonat i Vågå.

14de april etter kl. fire på ettermiddagen. Nygaardsvold, regjeringen og kongen møttes på Heggelund.

En melding fra kongen ble sendt til radiosendere på Hamar og Vigra.

Følget reiste videre til Dovre.
Her så de fly som slapp tyske fallskjermsoldater over Dombås for å ta kontroll over trafikknutepunktet.
Flere fly ble skutt ned.
Tyskerene kom fort på defensiven. 120 tyskere ble satt ut av spill, men en styrke på 60 mann kontrollerte veien ved Hagevolden sør for Dombås.
Konge og regjering var da innesperret.

15de april, kl. 1030 forlot kongen Otta i retning Vågå. Regjeringen fortsatte mot Dombås.

Ved Kirkestuen pensjonat på Dovre ville kaptein Eiliv Austlid sende en fortropp.
Handels- og forsyningsminister Trygve Lie mente at det hadde de ikke tid til, og kommanderte Austlid til å rykke frem mot tyskerne, selv om man verken visste hvor mange de var, hvor de var, eller hadde mannskaper og bevæpning til å drive fremrykksstrid.

To lastebiler med soldater kjørte først. Noen hundre meter bak fulgte regjeringen i biler.

Den tyske stillingen ved Hagevolden lå godt skjult med fullt overblikk på en førti meter høy morenekam.

Lastebilene ble beskutt med mitraljøser på 700 m avstand.
Den norske fortroppen var i en dramatisk situasjon låst fast i den flate dalbunnen.
Austlid og seks soldater gikk til frontalangrep på den tyske stillingen. De lykkes nesten. Austlid og to soldater falt i angrepet. Tre andre ble drept senere. Resten av de norske soldatene overga seg.

Regjeringsfølget fikk tid til å returnere til Kirkestuen pensjonat på Dovre.

Tyske tropper var på vei fra Lillehammer.
17de april. Konge og regjering forsøkte å komme gjennom sperringen mot Dombås. Regjeringsfølget returnerte til Sandbu gård i Vågå. Fra Sandbu sendte de en kunngjøring.

17.04.1940. Storbritannia landsatte tropper på Åndalsnes.

Den 19de april kl. 11 var de tyske soldatene overvunnet og veien var åpen vestover. Rundt 25 norske soldater mistet livet under slaget om Dombås.

19de april. Overnatting på Lesja jernverk.

20de april. Ned Raumadalen til Stuguflåten sommerpensjonat. Seks jernbanevogner med Norges Banks gullbeholdning kom til Åndalsnes.

På Stuguflåten ble var det viktige møter.
Bl.a. ble den norske handelsflåten nasjonalisert og rekvirert. Nortraship, verdens største rederi, ble stiftet med over tusen skip og 30 tusen sjøfolk.
Vedtaket sikret norsk krigsøkonomi, bla:
– Norsk flyskole i Canada.
– Norsk marine.
– Flykningehjelpen i Sverige.
– og ble viktig for gjenreisingen etter krigen.

21.04.1940. Steinkjer ble bombet. Befolkningen flyktet. 80 % av bebyggelsen ble ødelagt. Ingen menneskeliv gikk tapt.

22.04.1940. Mjøsbrua ble sprengt.

22.04.1940. To tyske fly sank i Jonsvatnet.

22de april. Tyske fly bombet jernbanen og restauranten og lokstallen på Bjorli. Et par bomber slo ned noen hundre meter bak Stuguflåten hotell.

Kongefølget reiste via Åndalsnes til Åfarnes.

23de april, kl. 0130, gikk de ombord i en dampbåt på Åfarnes og ankom Molde klokken tre.
Senere kom regjeringen i puljer til Molde. De tok inn på pensjonat Knausen og senere Glomstua.
Kamper mellom tyske fly og britiske krigsskip.
Det legendariske bildet av Haakon og Olav ved bjørka ble tatt bak Glomstua.

23.04.1940. Tysk bombing av Åndalsnes.

23.04.1940. D/S «Sigurd Jarl» ble senket av tyske fly i Møre og Romsdal.

24.04.1940. Joseph Terboven ble utnevnt til Reichskommissär i Norge.

24.04.1940. Bombing av Stryn. Noen hus ble skadet.

25.04.1940. Værnes flyplass var forlenget og forsterket ved hjelp av 3000 frivillige norske anleggsarbeidere.

27.04.1940. Et tysk flymannskap nødlandet på Strynefjellet.

29de april. Kampene i Sør-Norge var tapt.
Britene forlot Romsdalen.
Molde ble sønderbombet.
Kongen og Regjeringen reiste fra Molde med en fiskekutter til HMS «Glasgow» som i skinnet av flammehavet holdt på med innlasting av gullbeholdningen.
30.04.1940. Den engelske krysseren HMS «Glasgow» seilte fra Molde med Kongen og Regjeringen og endel av Norges Banks gull.
Et tysk bombeangrep gjorde at en del av gullet måtte etterlates på bryggen.

Neste stopp var Tromsø hvor de ble til 7de juni.

09.05.1940. Fiskeskøytene med gullet ombord ankom Tromsø.

24.05.1940. Det norske gullet ankom Plymouth i England i marinefartøy. Derfra til London med spesialtog.

27.05.1940. Tysk flyangrep på Bardufoss.

27.05.1940. Bodø ble bombet i ruiner av bombefly fra Værnes.

29.05.1940. Narvik ble befridd.

29.05.1940. Tysk Heinkel 111-bombefly ble skutt ned på Hamarøy i Nordland.

01.06.1940. Bodø ble inntatt.

07.06.1940. Krysseren «Devonshire» seilte med konge, kronprins og regjering fra Tromsø.

08.06.40.  «Glorious» ble senket av «Scharnhorst».

10.06.1940. Norge kapitulerte. Kapitulasjon ble undertegnet i Trondheim.

Natt til 15.06.1940. Britisk flyangrep på Bergen sendte et regn av spreng- og brannbomber over byen.

17.08.1940. Dietls hovedstyrke, den andre og tredje fjelldivisjon, ble tatt ombord i 53 lasteskip og sendt til Finnmark. Styrken besto av 12600 veltrente soldater, ett tusen kjøretøyer, artilleri og 1200 hester. De gikk i dekning mellom Tana og Pasvik.

05.02.1941. Hurtigruta D/S «Ryfylke» ble senket ved Stad av en britisk ubåt.

04.03.1941. Lofotenraidet. Svolværraidet. Operasjon «Claymore». Britisk aksjon mot deler av Lofoten.

12.04.1941 Operasjon «Hemisphere». Raidet i Øksfjord.

Høsten 1941  etablerte tyskerne «Nussbaum», en automatisk værvarslingsstasjon i Signehamna på Spitsbergen.

10.09.1941. Rolf Wickstrøm og Viggo Hansteen ble henrettet av tyskerne på Østre skytterlags bane på Årvoll i Oslo.

12.09.1941. D/S «Barøy» ble senket på Vestfjorden av et hangarskipsfly fra «Victorious».

Den 12.09.1941. Godsbåten «Ottar Jarl» gikk med forsyninger til befolkningen i Finnmark. Utenfor Tanafjorden ble den senket av sovjetubåten HS-422. En person omkom.

Den 13.09.1941 ble hurtigruteskipet D/S «Richard With» torpedert syd av Rolvsøya, utenfor Finnmarkskysten av den britiske ubåten «Tigris». 103 mennesker mistet livet.

20.11.1941. Milorg, den militære motstandsorganisasjonen ledet av Forsvarets overkommando i Storbritannia ble anerkjent av regjeringen som en del av Hjemmefronten (Hjemmestyrkene). Motstandsgruppene ble samlet under en felles ledelse. Jens Chr. Hauge ble etterhvert en sentral skikkelse.

Andre juledag den 26.12.1941. Operasjon «Anklet». I det andre raidet Lofotenraidet slo britiske styrker til mot Reine og Moskenes i Vest-Lofoten.
26.12.1941. Operasjon «Bueskyting». Operasjon «Archery». Raidet i Nordfjord.

Den 20.01.1942. J-stempling i jøders legitimasjonsbevis. Registreringen omfattet 1536 personer.

01.02.1942. Statsakt på Akershus. Vidkun Quisling ble utnevnt som leder for en kommissarisk (administrativ) norsk regjering.
02.02.1942. Sabotasjeaksjon på Oslo Østbanestasjon satte deler av stasjonsbygningen mot sjøen i brann.

06.03.1942.  Operasjon «Sportpalast». Tysk angrep på Murmanskkonvoiene PQ-12 og QP-8.

15.03.1942. Kystrutebåten «Galtesund» ble kapret og ført til Aberdeen.

23.04.1942. 1ste mai ble innført som lovfestet fridag og nasjonal festdag og omtalt som «arbeidets dag» i Norge av ministerpresident Vidkun Quislings regjering. Loven ble opphevet i 1945.

26.04.1942. Telavågtragedien. Norske Linge-soldater kom fra Skottland til Telavåg og skulle videre på spesialoppdrag andre steder i Norge da Gestapo slo til.
Den 30.04.1942 ble hele bygda ble lagt i ruiner.
Alle menn mellom 16 og 60 år ble arrestert og sendt videre til Sachsenhausen konsentrasjonsleir.
Av 72 telavåginger døde 31 i tysk fangenskap.
På Trandum ble 18 englandsfarere avrettet som represalie for tapet av to tyske offiserer.

I mai 1942  var en formidabel flåte samlet i norske farvann:
Slagskipet «Tirpitz», de tunge krysserne «Admiral Scheer» og «Prinz Eugen», de to lommeslagskipene Hipper og «Lützow», åtte jagere, fire torpedobåter, tjue ubåter.
På Bardufoss, Banak og på Høybuktmoen hadde Luftwaffe skvadron KG 26 og skvadron KG 30, med over 200 bombefly av typen Ju 88, Ju 87 Stuka og Heinkel 111, utrustet med torpedoer.

27.06.1942. Konvoi PQ-17 seilte fra Island.

August 1942. Kuppet mot Norges Bank. Stålplater for opptrykk av norske pengesedler ble smuglet via Stockholm til eksilregjeringen i London.

06.09.1942. Majavatn-affæren. Kamp mellom motstandsfolk og Sipo om et våpenlager ved Majavatn.

21.09.1942. Operasjon Muskedunder. Kraftstasjonen i Glomfjord ble angrepet av engelske og norske soldater.

6–12.10.1942. Unntakstilstand i Trøndelag og delvis Nordland. Begrunnelsen var at det var begått flere sabotasjehandlinger i distriktet, og at befolkningen aktivt eller passivt hadde bistått. Ti fremtredende nordmenn ble henrettet i Trondheim som «sonoffer» for sabotasje, uten dom. Blant dem teatersjef ved Trøndelag teater Henry Gleditsch.
24 fanger fra Majavatn-opprullingen ble dømt til døden og skutt ved en standrett i Falstad fangeleir.

10.10.42. Hitlers direktiv om at alle kommandosoldater, agenter og sabotører som ble fanget skulle overleveres Sikkerhetspolitiet og skytes.

12.10.1942. Forbud mot å lytte på utenlandske radiosendinger.

26.10.1942. Jødeaksjonen. Den norske krystallnatten.

30.10.1942. Studentarrestasjoner ved UiO. Terboven arresterte 1100 studenter og lærere. 635 ble senere transportert til Tyskland.

19.11.1942. Operasjon «Freshman» mot Vemork.

26.11.1942. Deportasjonen av jøder med «Donau».

16.12.1942. Radiostasjonen «Scorpion» ble peilet.
Telegrafisten Evald Hansen og Herluf Nygaard ble fengslet og utsatt for skjerpet forhør. Nygaard greide å flykte. Evald Hansen døde på Innherred Sykehus den 5.04.1943.

02.01.43. Operasjon «Carhampton» var et forsøk på å kapre en hel tysk konvoi ved Flekkefjord.
24.01.1943.  Sabotasjeaksjon mot Stordø Kisgruber ved de to bygdene Sagvåg og Litlabø på Stord.
All produksjon i gruvene gikk til den tyske rustningsindustrien.
En fåtallig, spesialtrent skotsk/norsk styrke ble landsatt i Sagvåg fra to norske motortorpedobåter.
Angrepet var et ledd i industrisabotasjen mot krigsviktige mål i Norge.

27.02.1943.  Operasjon «Gunnerside». Vemork-aksjonen. Sprengningen av tungtvannsanlegget på Vemork.

22.03.1943.  «Tirpitz», «Scharnhorst» og «Lützow» ankom Altafjord.

Den 24.03.1943 Operasjon «Martin Red». Den 72 fots fiskekutteren M/K «Brattholm» seilte fra Scalloway på Shetland til Norge.
27.04.1943. Operasjon «Mardonius» var en sabotasjeaksjon på Oslo havn.
Max Manus, Gregers Gram, Halvor Haddeland og Einar Riis Johansen padlet i kano i ly av mørket fra Bleikøya til Oslo havn og festet limpets på tyske skip ved kai.
Etter oppdraget returnerte de i kano inn mot Bunnefjorden til Ljan.
Sigurd Jacobsen festet limpets på skip inne på Akers Mekaniske Verksted.
Syv skip ble minelagt, men på fire skip gikk minene ikke av.
«Ortelsburg» (3800 brt) sank. «Tugela» (5800 brt) fikk skader og slagside. En oljelekter sank.
Sigurd Jacobsen ble senere arrestert for annet motstandsarbeid og tilsto etter tortur sin rolle i operasjonen. Han ble henrettet på Akershus festning.

12.07.43. Operasjon «Villand». Razzia i området Kongsfjord og Berlevåg.
13.07.43. Noen hundre meter fra bebyggelsen i Løkvik ble det funnet en radiosender av russisk fabrikat koblet til batteriene samt proviant, klær, utstyr, dagbøker og russiske håndgranater.

Kl. 1300 den 24.07.1943. Norsk Hydros fabrikker på Herøya ble bombet av 167 «flygende festninger» B-17 Flying Fortress.
Flyene kom inn over Herøya og slapp bombelasten i flere omganger. Lettmetallområdet fikk størst skader, men også de øvrige delene av industrien på Herøya ble påført store skader.
57 personer ble drept under angrepet.
Den 15.10.1943 kom kalkammonsalpeter-produksjonen i gang igjen.
24.07.43. Bombing av infrastrukturen rundt ubåtbasen Dora I på Nyhavna i Bergen.
Like før kl. 1400 gikk flyalarmen.
41 amerikanske fly slapp 316 bomber hver på 250 kg.
Dora med tak på 5 meter armert betong og 2,5 meter tykke vegger sto imot angrepet. Verkstedene ble ødelagt. Bombingen var presis og vellykket. 43 bomber à 250 kg traff sivile mål. 8 nordmenn og 31 tyskere omkom.
I juli 1943 kom to MTBer til Solund hvor skjærgården og vågene var ideelle gjemmesteder for allierte torpedobåter som skulle angripe tyske skip i den norske skipsleia.
Ved Utvær ble de oppdaget og angrepet av tyske fly. Den ene MTBen rømte tilbake til Shetland, men hadde med seg spesialbensin til «MTB 345» som måtte gjemme seg mellom holmene i Solund.
MTBen ble peilet inn ved Ospa.
Den 29.07.1943 ble hele mannskapet, seks norske og en engelsk marinesoldat telegrafist, ble arrestert i full uniform.
Mannskapet ble ført til fangeleiren Ulven ved Bergen.
Den 29.07.1943 ble besetningen henrettet på Ulven.
Likene ble senket i Korsfjorden, med sprengladninger i kistene.

22.08.43. Tyskerne angrep norske partisaner på Arnøy. 22 tyskere falt under aksjonen. Tre partisaner ble drept i fjellhulen og 24 arrestert. Den 23.10.43 ble åtte henrettet i Kroken nord for Krøkebærsletta fangeleir.

22.09.43.  Operasjon «Source». Dvergubåter angrep «Tirpitz» i Kåfjord i Altafjorden.

30.09.1943. Hurtigruteskipet D/S «Sanct Svithun» ble senket av britiske fly på Stadhavet.

Oktober 1943. Sønsteby ble sluppet i fallskjerm over Norge.
Oktober 1943. «Oslogjengen» ble etablert under Gunnar Sønstebys ledelse. Oslogjengen var Kompani Linges aksjonsgruppe i Oslo.

31.10.1943. Sabotasje mot Orkla Grube.

16.11.1943. Vemork ble bombet.

18.11.1943. Flyalarm da 102 amerikanske B-24 bombefly fløy over Stovner for å bombe Kjeller flyplass. Ni fly ble skutt ned på tilbaketuren.

16.11.1943. Knaben molybdengruver ble bombet med 100 bomber av amerikanske B-17 bombefly. Mange bomber traff Risnes i Fjotland

19.12.43. Filipstad-ulykken.
Under lossing av ammunisjon fra D/S «Selma» eksploderte 800 kg ammunisjon. 22 havnearbeidere ble drept med en gang. Et kullopplag på havneområdet Filipstad kom i brann og mer enn 400 bygninger ble ødelagt. Tilsammen 45 nordmenn (deriblant 5 brannmenn) og ca. 75 tyskere ble drept. Nærmere 400 ble skadet. Årsaken til eksplosjonen er ukjent.

26.12.1943. «Scharnhorst» ble senket, 60 nm NV av Nordkapp.

20.02.1944. Hydroferga ble senket på Tinnsjø i Telemark. Ombord var restbeholdningen av tungtvann fra Hydros anlegg på Vemork. 18 omkom.

12.03.1944. Busshallen på Korsvoll ble sprengt.

28.04.1944. Det tyske hovedverkstedet for fly på Kjeller ble bombet av 60 amerikanske bombefly av typen «flygende festninger».
12 sivile ble drept. Syv hus ble totalskadet.
Etter dette flyttet Luftwaffe flyverkstedet til Bjølsen i Oslo.

18.05.1944. Oslo Arbeiderkontor i Akersgata 55 ble sprengt.
Gregers Gram og Gunnar Sønsteby i kompani Linge plasserte en veske med sprengstoff i lokalene.
Kontorer og hullkortmaskiner ble ødelagt.
75000 norske ungdommer (alle menn mellom 18 og 23 år) skulle mobiliseres til Østfronten. Hensikten var å hindre innkallingen.

17.06.1944. Forsikringsselskapet Norske Folk i Grensen 17 ble sprengt.
Forsikringsselskapet var i besittelse av en maskin av samme type sorteringsmaskin som ble ødelagt under aksjonen 18de mai. Maskinen ble sprengt.

23.06.1944. Lysaker Kjemiske Fabrikker ble sprengt.

25.06.1944.  Russiske styrker angrep og tok «Kaprolathøyden» og «Hasselmannhøyden» som var forsvart av tre norske SS-kompanier.    ☞ Karelen.html.

30.06.1944. Kronprins Olav ble utnevnt til forsvarssjef.

09.08.1944. En lastebil med 75000 rasjoneringskort ble kapret på åpen gate i Oslo.

Søndag 14.08.1944. Sabotasjeaksjon mot det tyske hovedverkstedet for jagerfly i Bjølsenhallen i Moldegaten 1 i Oslo.
Verkstedet var blitt flyttet fra Kjeller etter bombingen 28.04.1944.
Verkstedet inneholdt 25 Messerschmitt 109, 150 byttemotorer og store mengder annet utstyr.
Det ble brukt 120 kg plastic pluss 30 kg vanlig dynamitt.
Brannen ble ikke slukket før ut i det tredje døgnet.

27.08.1944. Arbeidsmobiliseringens kontor i Parkveien 8 ble sprengt.

13.08.1944. Luftwaffes hovedlager for reservedeler på Korsvoll ble sprengt.

13.09.1944. Lokomotivet til Thamshavnsbanen ble sprengt.

17.09.1944. Sprengning av Kongsberg Våpenfabrikk.

15.09.1944.  Operasjon «Paravane». «Tirpitz» ble bombet av Lancaster bombefly i Kåfjord fra baser i Sovjet.

17.09.1944. Sprengning av Kongsberg Våpenfabrikk.

01.10.1944. Oljelageret til Vakuum Pil Co på Sørenga i Oslo ble sprengt.

Om dagen, den 04.10.1944, ble Laksevåg bombet av Lancaster bombefly.
Målet var BMV med en stor flytedokk og BDSs reparasjonsverksted.
Mange sivile bolighus og bygninger ble truffet, bl.a. Holen skole. 193 personer ble drept.

07.10.1944. Russerne angrep Murmanskfronten mellom Litza og Titowka med stridsvogner, artilleri og fly.

12.10.1944. Anslag mot Wehrmachts norske hovedlager av smøreolje og gearolje hos Norsk Vakuum Oil på Sørenga.
Sabotørene kjørte mot målet i en lastebil med to bensinfat, pluss en del spreng- og brannladninger. Ca. 200000 liter krigsviktig smøreolje og 4000 liter spesialgearolje brant opp.

Kl. 1350 den 18.10.1944. Russerne passerte norskegrensen.

Ca. 21.10.1944. Lørdag formiddag. Verkstedskipet «Südmeer» på 10000 tonn ble senket av sovjetiske fly utenfor Sværholt.

22.10.1944. Russerne angrep tyskerne ved Salmijärvi.

25.10.1944. Russerne inntok Kirkenes.

28.10.1944. Operasjon «Nordlicht». Brenningen av Finnmark og Nord-Troms.

Natt til 29.10.1944. 237 allierte Lancaster bombefly skulle bombe BMV og BDSs reparasjonsverksted i Laksevåg. Pga. tett skydekke slapp bare 47 fly bombelasten. 40 norske sivile mistet livet.

10.11.1944. Den norske bergsoldat-avdelingen, Force 138, marsjerte inn i Kirkenes.

12.11.1944.  Operasjon «Catechism». «Tirpitz» ble senket av Lancaster bombefly fra skvadron 617 (Dambomberne).

13.11.1944. Gregers Gram og Edvard Tallaksen ble tatt i et bakhold på plasskafeen på Olaf Ryes plass i Oslo i forbindelse med at de ønsket å hjelpe tyskere til å desertere. Gram døde på stedet. Tallaksen ble såret og brakt til Akershus festning, der han en måned senere tok sitt eget liv.

23-24.11.1944. «Pellegruppen» sprengte fem skip på Nyland og Aker Mekaniske verksteder.

27.11.1944. SKF i Kongens gate. 50 tonn kulelagre og reservedeler ble sprengt.

27.11.1944. SKF i Kongens gate.
Medlemmer av Oslogjengen kjørte i en bil med 20 kanner bensin, brannbomber og sprengstoff inn i gården til Svenska Kullagerfabriken.
Få minutter før eksplosjonen ble alle leieboere evakuert.
Skaden ble total. 50 tonn kulelagre og reservedeler ble ødelagt.

04.12.1944. Reidar Voigt (f. 1899), ble likvidert utenfor sin bolig i Vestheimsgate 6, av motstandsbevegelsen (Milorg). Han var politibetjent i STAPO, men arbeidet også i Gestapo. Han bodde sammen med svoger, kollega, agent, angiver, torturist og frontkjemper Finn Kaas (1917-2007) som var det egentlige målet, men slapp unna.

Nyttårsaften 31.12.1944. Gestapos hovedkvarter på Victoria Terrasse i Oslo ble forsøkt bombet av 12 britiske Mosquito bombefly.
Flyalarmen ble ikke utløst.
En av bombene traff en trikk full av sivile underveis til ulike selskaper. 75 sivile mistet livet.
13.01.1945. Jørstad bro i Snåsa i Nord Trøndelag ble sprengt av gruppen «Woodlark» i de norske hjemmestyrkene. Hensikten var å hindre troppetransport over land.
Seks timer etter veltet et tysk militærtog med ti vogner utfor og endte i en vrakhaug i elva. 67 soldater ble drept og ca. 200 skadet. Transporten ble stanset i en uke.

18.01.1945. Den nesten 60 år gamle general Franz Friedrich Böhme (1885-1947) ble utnevnt til øverstkommanderende i Norge.

20.01.1945. Sønsteby vendte tilbake fra England med en likvidasjonsliste.

01.02.1945. Oberkommando Wehrmacht flyttet hovedkvarteret til Lillehammer.

08.02.1945. Operasjon «Buzzard». Karl A. Marthinsen ble likvidert.

08.02.1945. Milorgs operasjon «Polar Bear 6E» i Østfold.
11 slepebåter og en bergingsbåt i Fredrikstad og Moss ble kapret og ført til Sverige i nattemørket. Operasjonen ble ledet av SOE-fenrik Inge Steensland.
Slepebåtene ble brukt til buksering av tyske troppetransportskip til havner i Oslofjorden.
Aksjonen forsinket dermed transport av kampklare tyske tropper til kontinentet.
09.02.1945. U-864 ble torpedert av den britiske ubåten HMS «Venturer» nær Fedje, nord for Bergen.

15.02.1945. Fire britiske destroyere evakuerte 467 huleboere fra Sørøya til Murmansk. Herfra ble de fordelt på allierte handelsskip og fraktet videre til Skottland.

14.03.1945. NSBs administrasjonskontor på Jernbanetorget ble sprengt.
Det var et storstilt angrep på jernbanenettet i Oslo.
Hele bygningen raste sammen.
Seks tyske vakter i fjerde etasje omkom i ruinene.

Søndag 22.04.1945. 49 fly fra forskjellige skvadroner angrep tyske skip på havna i Måløy.
Flere skip sank. Over 52 tyskere mistet livet. Et alliert fly ble skutt ned.

28.04.1945. «Bjørn West» besto av 234 soldater innkvartert på støler og fjellhytter i Stølsheimen. Våpen og forsyninger ble droppet fra fly og kom med «Shetlandsbusser» i Nordhordalands-fjordene. Basen ble oppdaget og tyskerne angrep. Kampene varte helt til freden 08.05.1945. «Bjørn West» mistet 6 soldater, og tyskerne mistet 117 soldater.

01.05.1945. I Karasjok eksploderte en nedgravd tysk tallerkenmine. Nesten en hel norsk tropp ble utryddet. 22 mann blir drept og 9 såret.

02.05.1945. Sikring av arkivene i Politidepartementet og Justisdepartementet.

06.05.1945. Hopseidet-tragedien. To dager før krigens slutt kom to tyske ubåter, U-318 og U-992, med elitesoldater fra den tyske marinekommandoen, inn mot Hopseidet fra to kanter, for å angripe norske vaktstyrker.

07.05.1945.  Tyskland kapitulerte betingelsesløst.

08.05.1945. En tysk ubåt gikk på ei alliert mine og sank. Ubåtmannskap på 20 berget seg opp på Svarteskjæret vest for Frøya.

08.05.1945. Nekrolog over Hitler i Aftenpostens kveldsutgave, forfattet av den 86 årige Knut Hamsun.

08.05.1945. V-E Day. Victory-in-Europe day.

Kl. 2330. 9.05.1945. Terboven sprengte seg selv i en bunker ved Skaugum.

13.05.1945. Kronprins Olav vendte hjem fra eksil i London.

06.08.1945.  Atombomben over Hiroshima.

27.06.1945. Dødsstraffen ble gjeninnført. Det gamle Stortinget trådte sammen igjen, og vedtok det med 140 mot 6 stemmer å gjeninnføre dødsstraffen i norsk strafferett. 37 menn skutt.
1945. Stortinget kom sammen igjen.

08.10.1945. Stortingsvalg.

24.10.1945. FN ble offisiellt opprettet. FN-charteret trådte i kraft.

1947. 1ste mai ble gjeninnført som offentlig høytidsdag og lovfestet fridag av Johan Nygaardsvolds AP-regjering.

29.02.1948 Gerhardsens Kråkerøytale.

10.12.1948. FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter ble vedtatt.

1948 Hamsun ble idømt en bot på 325000 kr for sin støtte til NS.

 

 


Ordliste

FN  –  De forente nasjoner.
Se også:  FN  Trygve Lie  FN.html 
Frontkjempere  –  var nordmenn i tysk tjeneste på Østfronten.
Fra 1941 til 1945 gjorde ca. 6000 nordmenn tjeneste på Østfronten.
Et felles motiv var kampen mot kommunismen. Mange hadde sympati for nazistene, men ikke alle.
De to største norske avdelingene var Den norske legion ved Leningrad-fronten (styrt av SS) og SS-Divisjon Wiking i Ukraina.
Cirka 950 norske frontkjempere falt.
Etter krigsslutt ble de fleste frontkjempere dømt for landssvik.
Se også:  Frontkjempere 
India
Se også:  India  Kina  India.html 
INO  –  Institutt for norsk okkupasjonshistorie.
Se også:  INO 
IR 14  –  Infanteriregiment 14.
Se også:  IR 14 
Jøssing  –  var dem som var mot tyskerne.
Det kommer av at en tysk båt i Jøssingfjord var blitt senket.
Se også:  Jøssing 
Kina
Se også:  Kina  India  Kina.html 
Kjakan  –  Gunnar Sønsteby opererte under navn som Kjakan, Erling Fjeld, Harald Sørensen (elektrisk montør) og Nr. 24.
Kallenavnet «Kjakan» som festet seg kommer av at han kalte seg Umulius Kjakabråten overfor Oslogjengen.
11.01.1918. Gunnar Sønsteby ble født på Rjukan i Tinn kommune i Telemark.
09.04.1940. Sønsteby syklet til Karl Johan og så tyske soldater marsjere opp Karl Johan. Det ble tatt et historisk bilde av en ung mann med sykkel i folkemengden.
Den 11.04.1940 meldte han seg til tjeneste for de norske styrkene.
1941. Reiste til Sverige. SOE. Kurer-/etterretningsoppdrag inn i Norge for Den britiske legasjonen i Stockholm.
20.11.1941. Milorg, den militære motstandsorganisasjonen ledet av Forsvarets overkommando i Storbritannia ble anerkjent av regjeringen som en del av Hjemmefronten (Hjemmestyrkene). Motstandsgruppene ble samlet under en felles ledelse. Jens Chr. Hauge ble etterhvert en sentral skikkelse.
August 1942. Kuppet mot Norges Bank. Stålplater for opptrykk av norske pengesedler ble smuglet via Stockholm til eksilregjeringen i London.
Januar 1943. Nesten tatt-episoden i Slemdalsveien 1 på Majorstua.
23.02.1943. Gestapo fant ut Sønstebys riktige navn og reiste til Rjukan og arresterte faren, Gustav Sønsteby og satte han i fangenskap på Grini som gissel.
Våren 1943. Sønsteby dro via Stockholm og kom til London 17de mai. Han kunne ikke reise i eget navn pga. svenske myndigheter. Han fikk nytt identitetskort med Erling Fjeld født 16.03.1918 men måtte først dra til Strømstad for å melde seg som flykning med det nye navnet.
Oktober 1943. Sønsteby ble sluppet i fallskjerm over Norge.
Oktober 1943. «Oslogjengen» ble etablert under Gunnar Sønstebys ledelse. Oslogjengen var Kompani Linges aksjonsgruppe i Oslo.
13.08.1944. Luftwaffes hovedlager for reservedeler på Korsvoll ble sprengt.
18.05.1944. Alle menn mellom 18 og 23 år skulle mobiliseres til Østfronten. For å hindre innkallingen ble Arbeidskontoret i Akersgata 55 sprengt. Kontorer og hullkortmaskiner ble ødelagt.
17.06.1944. Forsikringsselskapet Norske Folk i Grensen 17 var i besittelse av en maskin av samme type som ble ødelagt under aksjonen 18de mai. Maskinen ble sprengt.
23.06.1944. Lysaker Kjemiske Fabrikker ble sprengt.
30.06.1944. Kronprins Olav ble utnevnt til forsvarssjef.
09.08.1944. En lastebil med rasjoneringskort ble kapret.
27.08.1944. Arbeidsmobiliseringens kontor i Parkveien 8 ble sprengt.
13.09.1944. Lokomotivet til Thamshavnsbanen ble sprengt.
17.09.1944. Sprengning av Kongsberg Våpenfabrikk.
01.10.1944. Oljelageret til Vakuum Pil Co på Sørenga ble sprengt.
13.11.1944. Gregers Gram og Edvard Tallaksen ble tatt i et bakhold på plasskafeen på Olaf Ryes plass i Oslo i forbindelse med at de ønsket å hjelpe tyskere til å desertere. Gram døde på stedet. Tallaksen ble såret og brakt til Akershus festning der han en måned senere tok sitt eget liv.
27.11.1944. SKF i Kongens gate. 50 tonn kulelagre og reservedeler ble sprengt.
31.12.1944. Gestapos hovedkvarter på Victoria Terrasse ble forsøkt bombet av britiske Mosquito bombefly.
20.01.1945. Sønsteby vendte tilbake fra England med en likvidasjonsliste.
08.02.1945. Operasjon «Buzzard». Karl A. Marthinsen ble likvidert.
14.03.1945. NSBs administrasjonskontor på Jernbanetorget ble sprengt. Hele bygningen raste sammen. Seks tyske vakter ble drept.
02.05.1945. Arkiver ble sikret mot ødeleggelse.
13.05.1945. Sønsteby ledet kortesjen når kronprins Olav vendte hjem fra eksil i London.
Høsten 1945. Sønsteby flyttet til Boston hvor han arbeidet ved Statens innkjøpskontor i New York.
16.08.1946. Sønsteby ble tildelt Krigskorset med tre sverd.
1949. Sønsteby flyttet hjem til Norge.
11.04.1953. Sønsteby giftet seg.
1960. Boken «Rapport fra Nr. 24».
13.05.2007. Bronsestatue på Solli Plass i Oslo.
10.05.2012. Gunnar Sønsteby døde, 94 år gammel.
08.01.2014. Sykkelskulpturen ble flyttet til Karl Johans gate.
Se også:  Kjakan 
Limpet  –  Magnetisk tidsinnstillt mine.
Se også:  Limpet 
MILORG  –  Forkortelse for MILitær ORGanisasjon. The Norwegian resistance movement.
Se også:  MILORG 
Nasjonalsosialismen  –  Tysk: Nationalsozialismus. Kort-form: na-zi.
Se også:  Nasjonalsosialismen  NS  NSDAP 
nm  –  nautisk mil.
Se også:  nm 
Nortraship  –  The Norwegian Trading and Shipping Mission.
22.04.1940. Opprettet på regjeringsmøte.
Se også:  Nortraship 
Norge  –  Nordvegen = sjøvegen mot nord, frå Lindesnes til Troms.
Se også:  Norge  Norge.html.
NS  –  Nasjonal Samling. Det norske Nazi-partiet.
Mai 1933. Stiftet av lederen Vidkun Quisling.
1933. Stortingsvalg, NS fikk rundt 2%, men ingen mandat på Stortinget.
1936. Stortingsvalg, NS fikk rundt 2%, men ingen mandat på Stortinget.
April 1940. NS hadde trolig bare noen hundre medlemmer.
Desember 1940. Medlemstallet var steget til ca. 22 tusen.
01.02.1942 Quisling ble utnevnt til ministerpresident i en ren NS-regjering som styrte på tyskernes nåde.
1942. NS ble «det statsbærende parti» i Norge.
1943. Partiet nådde sitt høyeste medlemstall, 43 400 voksne medlemmer.
15.12.1944. Landssvikanordningen gjorde partimedlemskapet ulovlig med tilbakevirkende kraft.
Se også:  NS  Nasjonalsosialismen  NSDAP 
NSDAP  –  National Sozialistische Deutsche Arbeiter Partei. Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti. Det tyske nazipartiet.
Se også:  NSDAP  Nasjonalsosialismen  NS 
Oslogjengen  –  var kompani Linges aksjonsgruppe i Oslo.
Oktober 1943. «Oslogjengen» ble etablert under Gunnar Sønstebys ledelse.
Se også:  Oslogjengen 
Pellegruppen  –  var en kommunistisk sabotasjegruppe ledet av Ragnar Sollie.
23-24.11.1944. «Pellegruppen» sprengte fem skip på Nyland og Aker Mekaniske verksteder.
Se også:  Pellegruppen 
SIPO  –  Det tyske sikkerhetspoliti.
Se også:  SIPO 
SOE  –  Special Operations Executive.
Se også:  SOE 
Trygve Lie  –  ble De forente nasjoners første generalsekretær i 1946.
Se også:  Trygve Lie  FN  Norge.html.