NICs Internettordbok

nilsmartin⋅no

Internettordbok

3G – Tredjegenerasjons mobilsystem.: Se også: 3G UMTS

4G – Fjerdegenerasjons mobilnett er et globalt nett med teoretisk hastighet opp til 100 mbps.: Se også: 4G 1G 2G 3G 5G GPRS WLAN UMTS

5G – er neste generasjons mobilnettverk som skal klare 1000 ganger med datatrafikk enn dagens nett og ha en kapasitet på 50 milliarder oppkoblede enheter, «tingenes internett».: Utviklingsprosjektet kalles Metis (Mobile and Wireless Communications Enablers for the Twenty-twenty Information Society).; Se også: 5G Tingenes Internett

ADSL – Asymmetrisk Digital Leid Linje. Asymmetrisk Digital Sluttbruker Linje. Asymmetric Digital Subscriber Line.: Høy nedlastingskapasitet sammenlignet med sendekapasitet.; Se også: ADSL SHDSL VDSL HDSL UDSL DSL xDSL DSLAM

AJAX – Asynchronous JavaScript And XML.: Se også: AJAX JavaScript XML

@ – Alfakrøll brukes i epost-adresser for å skille brukernavnet fra maskinnavnet.: Se også: @

Allemannsnettet – er et nasjonalt bredbånds kommunikasjonsnett: som bør bli tilgjengelig for alle landets innbyggere, private virksomheter og offentlige institusjoner, til en pris som er overkommelig for dem som ønsker å bruke det og med kapasitet over 2 mbps.; Den digitale allemannsretten innebærer en landsomfattende infrastruktur for bredbåndskommunikasjon, der informasjon, kunnskaper og tjenester kan flyte fritt og raskt, slik at Finnmark ikke lenger er en utkant i Norge, eller Norge en utkant i verden.; Nasjonen kan ta steget til et nettverkssamfunn der avstander ikke lenger måles i kilometer, men i båndbredde.; Allemannsnettet vil endre samfunnet og bidra til nasjonal verdiskapning, på samme måten som jernbanen, veinettet, telefonnettet og fjernsynet i sin tid.; Offentlige tjenester kan få bedre tilgjengelighet og kvalitet, mer tillit til tjenestene og reduserte kostnader. F.eks. den elektroniske informasjonstjenesten Odin, helsetjenester (telemedisin) og utdanning (fjernundervisning). Distriktspolitikk.; Skjelettet i Allemannsnettet, det nasjonale stamnettet, må baseres på fiberoptiske kabler. Aksessnettene til husstander, bygninger og bedrifter kan bestå av ulike teknologier basert på individuelle kvalitets- og kostnadskriterier.; Se også: Allemannsnettet Bredband Digital-TV Infrastruktur LLUB

Annonseblokkering. – brukes for å ha browsere fri fra reklame, økt hastighet, lavere mobilregning og misnøye med medier.: Se også: Annonseblokkering

ANSI – American National Standards Institute.: Se også: ANSI

Apache – vevtjener-programvare.: NCSA httpd 1.3 var en fritt tilgjengelig vevtjener som var blitt utviklet av Rob McCool ved NCSA som er en del av University of Illinois, Urbana-Champaign.; I midten av 1994. Utviklingen av NCSA httpd webserveren stoppet opp da McCool forlot NCSA.; Februar 1995. NCSA httpd var den mest brukte vevtjeneren. Mange vev-ansvarlige fortsatte å flikke på kildekoden på egenhånd, i tillegg til å lage egne utvidelser.; Etter hvert ble noen få av disse webmasterne enige om å koordinere innsatsen.; Februar 1995. Apache Group ble dannet. Alt av feilfikser og brukbare utvidelser ble samlet sammen.; April 1995. Versjon 0.6.2, den aller første utgaven av Apache-tjeneren ble utgitt.; I månedene som fulgte ble serveren tatt i bruk av stadig flere. Ny funksjonalitet ble lagt til, samtidig som at gruppen gikk i gang med en større redesign, inkludert en modulbart struktur.; August 1995 Apache 0.8.8 utkom.; Programvaren var blitt betatestet i flere måneder og gjort tilgjengelig for en rekke plattformer da versjon 1.0 ble utgitt. Denne inkluderte også ny dokumentasjon og mye nye funksjonalitet som ble gjort tilgjengelig gjennom standardiserte moduler.; 01.12.1995. Versjon 1.0 ble utgitt av Apache HTTP Server, også kjent som httpd.; April 1996. Apache HTTP Server passerte NCSA httpd som den mest populære vev-tjeneren.; 1999. Apache Software Foundation ble stiftet som en støtteorganisasjon for Apache HTTP Server.; Februar 2012. Apache HTTP Server versjon 2.4, kom.; Se også: Apache HTTP NCSA Vevtjener

ARPA – Advanced Research Project Agency.: 1957. President Eisenhower etablerte ARPA.; Se også: ARPA ARPANET

ARPANET – ARPA Network.: I 1969 ble Arpanet etablert mellom fire universiteter i California og Utah.; Bakgrunnen var at både datamaskiner, programvare og datalinjer var veldig dyrt. Det var derfor om å gjøre å dele ressursene på flest mulig brukere.; Sommeren 1973 ble Norge tilkoblet Arpanet, med en teminal interface message processor plassert ved NORSARs datasenter, like ved FFI.; På Kjeller kunne en da jobbe mot en stor datamaskin i USA. Det var et stort fremskritt, for FFI hadde ikke råd til sin egen datamaskin på den tiden.; Også sivile norske forskningsinstitusjoner kunne delta i utviklingen.; Samtidig ble det etablert en forbindelse videre fra Norge til University College London.; At den første ARPANET-noden utenfor USA ble plassert nettopp på Kjeller, hadde sin bakgrunn i Den kalde krigen mellom supermaktene Sovjetunionen og USA samt deres allierte. Konflikten var på sitt aller kaldeste omkring Cuba-krisen i 1962, da verden vaklet på randen av en atomkrig.; I 1968 ble en internasjonal traktat om ikke-spredning av atomvåpen undertegnet i Washington, London og Moskva, og supermaktene begynte å forhandle om en kommende prøvestansavtale.; To år senere ble det seismiske overvåkingsinstituttet NORSAR etablert på Kjeller, med støtte fra DARPA.; Dette var del av NORSAR-samarbeidet (Norwegian Seismic Array) for å oppdage og registrere underjordiske atombombe-prøver.; I den forbindelse oppsto det behov for effektiv dataoverføring mellom Norge og USA.; 1975. Utviklingen av det kommende Internettet startet for fullt, etter et grunnleggende arbeid ved Vinton Cerfs forskningsgruppe ved Stanford University.; Pakkesvitsjing var en teknologi som gikk ut på at informasjon deles opp i pakker som sendes enkeltvis via noder fra avsenderen til mottakeren, uten at det først opprettes en direkte kommunikasjonslinje.; Dette i motsetning til linjesvitsjing, som tilsvarer det vanlige telefoni-prinsippet hvor det opprettes en forbindelse gjennom nettet før informasjonsoverføringen starter.; 1970-tallet. Det var mye diskusjon rundt problemstillingen pakkesvitsjing kontra linjesvitsjing, og ikke alle argumentene var like tekniske. Den europeiske teleunionen ville heller ha tekniske løsninger som lignet vanlig telefoni.; 1979. ARPANET ble koblet sammen med satellittnettverket SATNET og det amerikanske radionettet. Den pakkesvitsjede teknologien ble akseptert som militær standard i USA i 1982.; På Televerkets forskningsinstitutt trodde de at internett-teknologien bare var et blaff som ville bli erstattet av ISO-standarder og X.25-standarden, som var analog til linjesvitsjing.; 01.01.1983 ARPANET gikk over til TCP/IP-protokollen.; 1993. Den ble første nettleseren tilgjengelig, og interessen for Internett eksploderte.; 1984. Det første Internettet i Norge ble etablert, mellom informatikkmiljøene ved universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim sammen med det lokale nettet på Kjeller, som igjen benyttet SATNET for kommunikasjon til USA.; 1987. Universitetene overtok og etablerte sitt eget datanett, UNINETT.; Se også: ARPANET ARPA DARPA Nettleser

ASCII – American standard code for information interchange.: Se også: ASCII ISO-8859-1 HTML Unicode

Batterier – går til slutt går tomme for strøm.: I tillegg tar de plass og bidrar til økt kompleksitet og kostnader.; Se også: Batterier

Bit og byte – En byte (B) består av en gruppe på 8 bit (b).
Ordet «bit» kommer av «binary digit» og kan sees på som et siffer i det binære tallsystemet som kan være 0 eller 1.: Se også: Bit og byte

Bibliotek – er en gratis ressurs som det kan høstes av, men det koster å vedlikeholde.: Bibliotekene drives av det offentlige.; Frivillig bytte kan også ha store kostnader tilknyttet vedlikehold av infrastruktur.; Forskjellen er at frivillig bytting drives av frivillige, mens bibliotekene drives av det offentlige.; Se også: Bibliotek Infrastruktur Internett Kunnskapsallmenning

Bildeformater: Bildeformater JPEG PNG Tekstformater Lydformater Filmformater.

Blogg – kommer av weblogg, nettdagbok.: Se også: Blogg

Den trådløse Bluetooth-teknologien som finnes i dagens mobiler og datamaskiner er oppkalt etter Harald Blåtann.
Bluetooth-symbolet er satt sammen av hans initialer H og B i runealfabetet.

BlueTooth – «Blåtann» trådløs overføring.: 1989. Standarden ble utviklet av svenske Ericsson, med formål å skape et trådløst alternativ til den gamle seriell-kabelen (RS-232).; 2002. Bluetooth 1.1.; 2005. Bluetooth 1.2.; 2005. Bluetooth 2.0 + EDR.; 2007. Bluetooth 2.1 + EDR.; 2009. Bluetooth 3.0 + HS.; 2010. Bluetooth 4.0.; 2013. Bluetooth 4.1.; 2014. Bluetooth 4.2 ble lansert.; 06.12.2016.. Bluetooth 5.0 ble lansert.; 2019. Bluetooth 5.1.; 2020. Bluetooth 5.2.; Lenk: bluetooth.com; Se også: BlueTooth IoT Tingenes Internett Danmark.html

Bouvetøya – har toppdomene .bv.: I Nederland kan domenet være attraktivt fordi «bv» passer med «besloten vennootschap» (aksjeselskap).; 1997. Toppnivådomenet ble registrert, men har aldri vært tatt i bruk.; Det bor ingen mennesker på øya.; Norge har også .sj (Svalbard og Jan Mayen) som toppdomene. De er ikke i bruk.; Toppdomene .as tilhører Amerikansk Samoa.; Se også: Bouvetøya ICANN Domene NORID

Brannmurer – skal forhindre uvedkommende i å trenge seg inn, og bare gi adgang til ønskete personer.: Et eksempel er arbeidstakere på reise som skal ha kontakt med det lokale nettet på arbeidsplassen sin.; Se også: Brannmurer Fremtidsnettet

Brave – har bedre beskyttelse av personvernet enn andre nettlesere.: 2021. Brave (versjon 1.19) var først ute med støtte for IPFS.; Lenk: 🔗brave.com; Se også: Brave IPFS Nettleser

Bredbånd – er datatransmisjons- eller overføringsteknologi: som tillater toveis høykvalitets video- og TV-overføring til brukere. Eksempler er fjernsyn, undervisningsfilmer, videokonferanser, medisinske konsultasjoner, ol.; Bredbånd er etter denne definisjonen mer en brukeropplevd kvalitet.; Hastigheten som kreves er 6 mbps, eller minst 2 mbps, som vil si koaks eller fiber.; ADSL har for liten kapasitet.; ISDN er ikke bredbånd både pga. for liten kapasitet og fordi det takseres for oppkoblet linje.; Standardfrasen, «bredbånd er tre ganger den båndbreddehastigheten som er tilgjengelig for folk flest», har holdt stikk siden åttitallet.; Bredbånd definert som FDM-multiplekset frekvensbånd er tøv. Den definisjonen har vært brukt av et snever og liten undergruppe i et spesialfag i et telemiljø som har arbeidet med modulasjonsteknikker, og har aldri vært brukt seriøst utenfor denne gruppen.; For alle praktiske formål er bredbånd: TDM, fri oppkobling og eventuelt knyttet til hastighet.; Historikk:; 1990. Da ISDN kom var 19200-modemer vanlige; 64 kbps ble betegnet som bredbånd.; Fra midten av 90-tallet, da ISDN var vanlig tilgjengelig, ble 384 kbps ADSL omtalt som bredbånd.; Etter 2000 ble ADSL og kabel-TV-internett med 256 kbps vanlig; og bredbånd var da 2 mbps.; I 2006 var et par mbps vanlig, og da ble høykvalitets DVD med over 6 mbps regnet som bredbånd.; Når 8 mbps er vanlig, vil det ikke være bredbånd før alle familiemedlemmer kan se hver sin TV-kanal samtidig (34 mbps).; Se også: Bredband Allemannsnettet Ethernett Digital-TV Video

BSD – The Berkeley Software Distribution.: Se også: BSD

bps – bit pr. sekund er et mål for mengden informasjon som overføres pr. tidsenhet.: Se også: bps Bps

Bps – byte pr. sekund er et mål for mengden informasjon som overføres pr. tidsenhet.: Se også: Bps bps

Buffre – (mellomlager) (Cache) brukes ofte for at ting skal gå fortere.: Se også: Buffre

CAT5 – TP «twisted pair» kabel med spesiell tvinning, består av åtte tråder som er tvunnet to og to, og gir bedre signal/støy forhold. (Som regel UTP).: 125 mhz båndbredde.; Signaler som vanligvis transporteres over kabelen er balansert.; Videosignaler er som oftest ikke balansert, og kablene egner seg ikke så godt for video.; Impedansproblemer dersom bølgelengden nærmer seg 1/4 av kabellengden. Video på 10 mhz har en bølgelengde på omtrent 30 meter.; – CAT5 kabel (100Base-T) (halv duplex) brukes for teoretisk hastighet opp til 100 mbps over 100 meter. (I praksis er hastigheten lavere.); – CAT5 kabel (100Base-TX) (full duplex) brukes for hastighet opp til 200 mbps.; – CAT5E kabel (1000Base-T) er en forbedret kategori-5 kabel, med lengere rekkevidde. Brukes for hastighet opp til 1000 mbps.; – CAT6 kabel brukes i gigabit-nettverk for hastighet over 1000 mbps dersom nettverksutstyret takler det.; – CAT6a kabel (10GBase-T) brukes i gigabit-nettverk for hastighet opp til 10 gbps.; Halv duplex betyr at den ene enheten venter på at sendingen fra den andre enheten er ferdig, før den sender retursignaler. Full duplex kan sende full hastighet begge veier samtidig.; Se også: CAT5 Ethernett Fiber Bredband EMC Kablede nettverk Kobber UTP

CCITT – Comité Consultatif International Télé-graphique et Téléphonique er teleorganisasjonenes internasjonale standardiseringsorganisasjon.: Se også: CCITT ITU

CMS – Content Management System.: 1990-tallet. CMS forenklet organiseringen av innhold, skilte presentasjon fra innhold, knyttet innholdstyper sammen og leverte bruker- og situasjonstilpasninger «on the spot».; Se også: CMS

CSS er stilsett som definerer hvordan en nettside skal se ut.

CSS – Stilark. Typografiark (dansk).
Cascading Stylesheets, er stilsett som beskriver utseende på skrifter, tekster og mye annet.: Hensikten er å skille innhold fra design ved at stilsett brukes til formatering av vev-dokumenter og det som har med layout (skrifter, farger, osv).
HTML-koden skal kun beskrive innholdet i websidene.; Kan gjøre det enklere å endre utseende på web-siden.; CSS1 (CSS level 1).; CSS2.; CSS3.; Se også: CSS HTML JavaScript XHTML XML Vevside W3C WWW CSSordbok.html

DAB – Digital lydkringkasting.: Se også: DAB FM-radio Radio Digital-TV DVB

DARPA – U.S. Defense Advanced Research Projects Agency. Det amerikanske forsvarsdepartementets enhet for teknologiutvikling.: Se også: DARPA ARPA ARPANET TCP/IP

DDoS – Distributed Denial-of-Service. Tjenestenektingsangrep går ut på å sende forespørsler til en tjener helt til den ikke har kapasitet til å behandle trafikken.: Se også: DDoS NTP

DECT – Digital European Cordless Telecommunication er en europeisk standard for radiokommunikasjon.: Se også: DECT

Demokrati – I et demokratisk perspektiv er en effekt av Internett tilgjengelighet av informasjon.: Alle og enhver kan gjøre informasjon globalt tilgjengelig ved bruk av fritt tilgjengelig teknologi.; Men etter at noe først er publisert er det nesten umulig å fjerne det. Et eksempel er Wikileaks som har utfordret vestlige regimer ved å gjøre store mengder sensitiv informasjon tilgjengelig. Statlig sensur og ensidig propaganda blir vanskeligere.; Se også: Demokrati IP Internett SoMe TCP/IP Demokrati.html

DHCP – Dynamic Host Configuration Protocol brukes for dynamisk tildeling av IP-adresser.: Adressen kan være statisk ved at den er bundet til en MAC-adresse eller den kan tildeles dynamisk fra en samling av ledige adresser.; DHCP er en teknikk som har forlenget levetiden for IPv4 ved at det er mulig å tildele adresser etter hvilke enheter som faktisk trenger IP-nummer i et visst tidsrom.; DHCP tildeler også resten av informasjonen som trengs for at IP-kommunikasjonen skal fungere optimalt; subnettmaske, gateway og navnetjener.; RFC 1541.; Se også: DHCP IP-adressen DNS IP ISP MAC-adresse Nettverk Ruter DHCP.

Digital-TV – Digitalfjernsyn. Digital television. DTV.: Se også: Digital-TV Filmordbok.html

Datalagringsdirektivet – pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon i inntil to år.: Se også: DLD Overvåkning

DTD – Document type definition.: Se også: DTD CSS.html HTML.html

DNS – Domain Name Service. Domenenavnsystemet oversetter domenenavn til en IP-adresse.: Dette gjør at vi som mennesker kan forholde oss til noe som er leselig, istedet for det som datamaskinen forholder seg til.; F.eks. har domenenavnet vg.no ip-adressen 195.88.55.16.; Se også: DNS Domene IP IP-adressen ISP Ruter DHCP.

DOCSIS – Data Over Cable System Interface Specification. Modemstandard for kabel-TV.: Se også: DOCSIS

Domene – er navnet og adressen på nettstedet f.eks. mittdomene.no.: I tillegg trenges et Vev-hotell; dvs. et sted hvor filene ligger.; Se også: Domene Domene ICANN DNS IP-adressen NORID URL Unicode Vev-hotell

DSL – Digital abonnentlinje er en teknologi for bredbåndsutnyttelse av den gamle telefonkabelen.: Se også: DSL ADSL DSLAM HDSL SHDSL UDSL VDSL xDSL

DSLAM – DSL Access Multiplexer er en boks som finnes hos ISPen, i den andre enden av f.eks. en ADSL-linje, som multiplekser og konsentrerer DSL-trafikken.: Se også: DSLAM ADSL SHDSL VDSL HDSL UDSL DSL xDSL

DSSS – Direct Sequence Spread Spectrum.: Se også: DSSS

DV-formatet – Digital video format.: Se også: DV Filmordbok.html

DVB – Digital Video Broadcasting.: Se også: DVB Filmordbok.html

DVD – Digital Versatile Disc.: Se også: DVD Filmordbok.html

EDGE – Enhanced Data Rates for GSM Evolution opererer i GSM-nettet, og er en videreutvikling av GPRS med høyere bitrate på radiokanalen. 2,5G.: Raskere. Overføringshastigheten kan bli mellom 100 og 200 kbs under gode forhold.; Ved hjelp av 8-PSK modulasjon med åtte tidsluker kan hastigheter opptil 384 kbps oppnås.; Se også: EDGE GPRS UMTS WLAN WAP

EMC – Elektromagnetisk kompatibilitet. NB-30-standarden.: Se også: EMC Ethernett

EMM – etter min mening. (IMO – In my opinion.): Se også: EMM

EMRM – etter min ringe mening. (IMHO – In my humble opinion.): Se også: EMRM

Epost – Elektronisk post. Email.: Se også: Epost @ IP IP-adressen MIME POP RenTekst ☺ UCE

EPG – Elektronisk Programguide. Electronic Program Guide. Navigasjonsverktøy.: Se også: EPG Allemannsnettet IP-fjernsyn Digital-TV

<···>

Ethernett – er en nettverksteknologi for sammenkobling av datamaskiner,: med hastigheter på 10 mpbs, 100 mbps eller 1 gbps.; Standarden 10BaseT støtter opptil 10 mbps med Twisted Pair kabel.
Standarden 100BaseT (Fast Ethernet IEEE 802.3u) støtter opptil 100 mbps med Twisted Pair kabel.
Ethernett bruker protokollen CSMA/CD (Carrier Sense Multiple Access with Collision Detection) for å koordinere når nettverket er ledig for sending. Takler lav belastning godt, men kan få problemer ved høy belastning pga. kollisjoner og prioritet.; HUB, svitsj eller ruter kan brukes for sammenkobling av flere maskiner.; Hvis flere maskiner skal dele en IP-adresse trenges en ruter.; RJ-45-plugg ligner på en stor telefonplugg (RJ-11).; Kabeltyper: CAT5, CAT5E, CAT6, CAT6a.; Krysset ethernettkabel kan brukes ved sammenkobling av to maskiner.; Pinne 1236 er krysset til pinne 3612. (Leder 1-2 er byttet med 3-6 i motsatt ende.) Sett ovenfra, med enden bort, clips ned, fra venstre i den kryssede enden: grønnhvit(3), grønn(6), orangehvit(1), blå(4), blåhvit(5), orange(2), brunhvit(7), brun(8).; Det kan være lurt å merke den kryssede kabelen tydelig.; Nyere nettverkskort som støtter auto-MDI/MDI-X gjør det unødvendig med krysset kabel.; Krysset kabel er begrenset til to maskiner, og som regel utelukker det samtidig internettilgang.; En gigabit svitsj eller ruter gir mulighet for å koble sammen flere maskiner med samtidig Internettilgang.; Historikk:; Mai 1973. Ethernett ble utviklet i et laboratorieprosjekt ved Xerox PARC av Robert Metcalfe, som en billig måte å sende informasjon raskt mellom kontormaskiner i samme bygning.; Se også: Ethernett Bredband CAT5 DHCP DNS EMC Fiber HUB IP IP-adressen Kablede nettverk Kobber MAC-adresse RJ45 Ruter Svitsj TCP/IP UTP WLAN

Facebook – Fjesboka. Tryneboka.: Se også: Facebook Internett SoMe

FAQ – Frequently Asked Question.: Se også: FAQ

FDDI – Fiber Distributed Date Interface.: Se også: FDDI

Fiber – Fiberkjernen er 9 μm, med en kappe på 125 µm.: Ved 1310 nm bølgelengde er dempningen under 0,42 dB/km. Ved 1550 nm under 0,27 dB/km.; Signaler gjennom optisk fiber kan sendes med gigabit-hastighet på singelmodus-kabel, med billig elektronikk, med over 15 km mellom hver regenerering. Med dyrere elektronikk kan avstanden økes til 70 km mellom regeneratorene.; Dagens kapasitet med f.eks. 1 gbps pr. fiber kan gi 200 samtidige fjernsynskanaler à 5 mbps. Siden kabler kan inneholde over hundre fibre er kapasiteten det mangedobbelte, altså i størrelsesorden av tusenvis av samtidige TV-kanaler pr. kabel.; Maks kapasitet idag er i størrelsesorden 1000 gbps pr. fiber, som vil si millioner samtidige fjernsynssignaler på en kabel. Fremtidig kapasitet er nærmest uendelig.; Med WDM (bølgelengde-multiplexing) kan kapasiteten dobles. Det benyttes lyssignaler med ulik bølgelengde som gir flere fysiske kanaler pr fiber.; Etableringskostnaden kan bli høy fordi graving av kabler er kostbart. Men vedlikeholdskostnadene er små og levetiden lang. Kapasiteten økes enkelt ved å bytte termineringsutstyr.; Et fibernett er gjennomkoblet fra ende til ende og inneholder ikke svitsjeteknologi eller aktive komponenter. Dette medfører veldig få feil. Signalene i fiber er lys, som påvirkes lite av EMC (støy) og temperatur. Vanskelig å avlytte. Etablering og drift krever lite ekspertise.; Siden kommunikasjonshastigheten ikke utgjør noe problem, kan organisasjonens dataressurser sentraliseres (maskiner, drift, sikkerhet og personell).; Det blir mulig med lokalnett, med billig standardisert ethernet-utstyr i endepunktene, over lange avstander.; Lyshastigheten i fiber er under 60% sammenlignet med vakuum. Fiber har brytningsindeks i området 1,4-1,5. Det betyr at forplantningshastigheten ligger på rundt 200 km/ms.; Radiobølger beveger seg raskare, ettersom brytningsindeksen er lavere for luft enn for fiber.; Men signalhastigheten er relativt irrelevant; det er båndbredden som som gjør fiber så unikt.; I en grøft kan det ligge bunter med 24, 96, 144 eller flere fibre, hver med terabps-kapasitet, uten at de forstyrrer hverandre.; Sammenlignet med radio så okkuperer en frekvensbånd eteren over et enormt område. Selv for rettede punkt-til-punkt radiolinker det regnes med at frekvensen er opptatt i mange meters bredde. En kringkastende mobilmast dekker hundretalls kvadratkilometre med sine frekvenser. Når eteren er full, er den full.
Med fiber kan det trekkes flere fibre gjennom det samme gamle røret uten å grave.; – Lønnsomhet for fiber. Viktigst er tidsperspektivet. Lavt frafall av kunder øker reell avskrivningstid, og reduserer behovet for nysalg for å fylle etter. God stabilitet gir lavere driftskostnader på endepunktene og god kundetilfredshet. Det er lett å implementere nye tjenester, som igjen kan gi økte inntekter, uten nye investeringer på kundelokasjonen.; Se også: Fiber Allemannsnettet Bredband EMC Infrastruktur Kobber µm Mørk fiber

Filmformater Se Filmordbok.html: Filmformater Bildeformater Lydformater Video Tekstformater DVD MPEG TV

Filstørrelser – oppgis best med store bokstaver KB, MB og GB.
Bruk ikke små bokstaver kb, mb og gb.
Liten b betyr bit og er en størrelsesorden forskjell i forhold til B (byte). 8 ganger for å være nøyaktig.
Stort prefiks KMG er også i samsvar med hvordan operativsystemet angir filstørrelser, (med unntak av liten k), og er i samsvar med KMG-notasjonen.: Se også: Filstørrelser Gb GB K Mb

FM-radio – Frekvensmodulasjon.: Se også: FM-radio DAB DVB Digital-TV Radio VHF

fps – bilder pr. sekund (frames pr. second).: Se også: fps Filmordbok.html

Fnutter – finnes av to typer:: ' Enkeltfnutt kalles også for skrivemaskinsapostrof og fattigmannsapostrof.; " Dobbeltfnutt kalles også for skrivemaskinsiteringstegn.; Se også: Fnutter Rettskrivning.html

Fremtidens Internett – oppretter en infokanal mellom to maskiner. Da vet maskinene om hverandre, uansett hvilket nett de er på.: IP-adresser trengs ikke.; Brannmurer blir enklere å bygge.; Overføring av video over trådløse nett med ulik kompresjon for ulike båndbredder blir enklere.; Funksjonelle blokker istedenfor lagdelt struktur.; Se også: Fremtidsnettet Brannmurer IP

FSF – Free Software Foundation.: Se også: FSF

FTP – Filoverføringsprotokoll. File Transfer Protocol.: Se også: FTP

FYI – For Your Information.: Se også: FYI

GB – Gigabyte er én milliard byte (= 10^9 B).: (Men kan i sammenheng med minne og filstørrelser også bety over 70 megabyte mer; nemlig 1073700000 B = 2^30 B.); Se også: GB Filstørrelser

Gb – er nesten alltid tull, fordi det betyr gigabit, og nesten ingenting måles slik.: Se også: Gb GB Mb

GIF – Graphic Interchange Format.: Se også: GIF

GNU – General Public License.: Se også: GNU

GPRS – General Packet Radio Services: er en kommunikasjonsstandard for overføring av mobildata og mobilt Internett (28,8 kbps – 58,6 kbps).; Priset i henhold til overført datamengde, (ikke for tilkoblingstid).; Se også: GPRS EDGE GSM NMT UMTS WAP WLAN.

Gratis-tilbudet – innen markedsføring består i å skjule reelle produktkostnader, f.eks. ved å sende dem inn i fremtiden, slik at det kan hevdes at produktet selges «gratis» eller til en veldig lav pris.: Et eksempel er én-kroners tilbud på mobiltelefoner, med bindingstid for et dyrt abonnement.; Denne markedsføringen er så tvilsom at politikerne har innført krav om at totalprisen må vises i reklamen.; Se også: Gratis

GSM – Global System for Mobile communication.: Se også: GSM EDGE GPRS Mobil NMT OLT UMTS WAP

H.264 – AVC, videokodek for HD-film.: Se også: H.264 Filmordbok.html

HDSL – High bit-rate Digital Subscriber Line. Erstatning for leide linjer. Dyrt.: Se også: HDSL ADSL SHDSL VDSL UDSL DSL xDSL DSLAM.

HDTV – High Definition Television.: Se også: HDTV Filmordbok.html

HTML – Hyper Text Markup Language er et markup-språk som beskriver innholdet i websider på Internett.: CSS beskriver utseende på skrifter, tekster og mye annet.; HTML er basert på SGML-standarden med en egen DTD.; Briten Tim Berners-Lee oppfant WWW, HTTP og HTML ved CERN i 1990.; HTML4 er en versjon av HTML.; XHTML er en videreutvikling av HTML4 i XML.; HTML5 er den nyeste versjonen.; Se også: HTML ASCII CSS DTD HTML4 HTML5 HTTP Hypertekst ISO-8859-1 JavaScript MathML Nettleser SGML Unicode Vevside Websider WWW W3C XHTML XML HTML ordbok.html

HTML4 – er en nyere versjon av HTML.: HTML 4.01 er en liten oppdatering av HTML 4.0. w3.org; XHTML er en videreutvikling av HTML4 i XML.; Se også: HTML4 HTML HTML5 XHTML CSS XML W3C HTML.html

HTML 5 – er bakoverkompatibel med tidligere versjoner av HTML.: Se også: HTML5 CSS DTD HTML HTML4 HTTP JavaScript Nettleser Unicode Websider WWW W3C XHTML HTML.html

HTML5-video – har erstattet lukkede standarder og plugin, bl.a. Flash.: Se også: HTML5-video HTML5-video.html

HTTP – Hypertext Transfer Protocol er en nettverksprotokoll som brukes for å hente websider fra tjeneren til surfeprogrammet.: Protokollen er:; – Tekstbasert.; – Sekvensiell. Kun én forespørsel om gangen.; 1989. Arbeidet med protokollen startet.; 1997. HTTP/1.1 ble utgitt.; I 2014 besto en gjennomsnittlig nettside av 95 separate HTTP-oppkall.; Den neste protokollen, HTTP/2, skal øke ytelsen på nettforbindelsene.; Lenk: rfc2616.; Se også: HTTP Apache HTTP/2 HTTP/3 HTTPS Hypertekst HTML IETF IPFS WWW

Protokollen er
symbolisert med
et hengelås foran
vev-adressen.

🔒

HTTPS – er en kryptert versjon av HTTP-protokollen for WWW-kommunikasjon.: HTTPS står for HTTP over SSL- eller TLS-protokollene, to sikkerhetsprotokoller som skal gi beskyttelse mot tyvlytting og mot at noen kan endre på de sendte dataene.; Protokollen er symbolisert med et hengelås foran vev-adressen.; Se også: HTTPS HTTP SSL TLS WWW

HTTP/2 – Hypertext Transfer Protocol/2 ventes å bli en fullverdig Internett-standard.: Bedre brukeropplevd ytelse.; Mindre ressursbruk til nettverk og tjenere.; Protokollen er:; – Binær i stedet for tekstbasert.; – Multiplekset i stedet for sekvensiell og blokkerende. Det brukes færre forbindelser ved at mange HTTP-forespørsler multiplekses til samme forbindelse. Dette reduserer lasten.; – HPACK. Komprimerte headerne reduserer pakkestørrelsen. Dette vil redusere lasten spesielt på forbindelser der det er mange oppkall med store headere.; – Tjenerne kan dytte innhold proaktivt inn i nettleserens hurtiglager for framtidig bruk.; 2014. En gjennomsnittlig nettside besto av 95 separate HTTP-oppkall.; Standardiseringsorganisasjonen IETF har godkjent HTTP/2-spesifikasjonen.; Programmeringsgrensesnittene er de samme som i den gamle versjonen.; Se også: HTTP/2 HTTP HTTP/3 Hypertekst HTML IETF WWW

HTTP/3 – Hypertext Transfer Protocol/3 er HTTP over QUIC.: Se også: HTTP/3 HTTP/2 HTTP IETF QUIC

HUB – betyr nav og er en boks som brukes for sammenkobling av flere datamaskiner i et stjernenettverk.: Data som sendes til huben, videresendes til alle datamaskiner.; Svitsj eller ruter kan brukes for mer effektiv kobling.; Se også: HUB Ethernett Ruter Svitsj.

Hypertekst – er elektroniske dokumenter som inneholder kryssreferanser – koblinger (eng. «links») – i eller mellom dokumenter.: En kobling aktiviseres ved at det klikkes på den, og maskinen henter fram dokumentet i den andre enden av koblingen.; En hypertekst kan være et dokument, noen få dokumenter, et bibliotek eller ha global utstrekning.; Se også: Hypertekst CSS HTML HTTP WWW XML

IAB – Internet Activities Board endret navnet til Internet Architecture Board,: er ansvarlig for den langsiktige utviklingen av Internettstandardene.; Underlagt IAB er IETF og IRTF (Internet Research Task Force).; Se også: IAB IETF

IANA – Internet Assigned Numbers Authority administrerer internettprotokollen.: IANA er underlagt ICANN.; Se også: IANA ICANN IPv6 SSH

ICANN – Internet Corporation for Assigned Names and Numbers er en internasjonal non-profit-organisasjon som styrer adressestrukturen på Internett.: ICANN administrerer koordinering av IP-adresserommet, toppnivå DNS-domenenavn og rot navnetjeneren.; ICANN ble opprettet i 1998.; IANA er underlagt ICANN.; Koblingen til IETF reguleres av MoU (Memorandum of Understanding).; Adresseadministrasjonene RIPE, ARIN, APNIC, LACNIC er underlagt ICANN.; Adressestrukturen er baseret på de 26 ascii-tegnene i det latinske alfabet, pluss tall.; De viktigste toppdomener pr. 2009 er:; .com .net .mil .edu .eu .info .biz .name .org .gov .pro.; Noen flere er .aero .asia .cat .coop .jobs .museum .tel .travel.; Tilsammen 21 toppdomener.; Over halvparten av verdens nettsteder er samlet under toppdomener som .com og .net.; I 2005 fikk EU eget toppdomene .eu administrert av EURID, kun til EU-området.; I tillegg er det 249 nasjonale toppdomener. Norge har .no administrert av NORID.; Høsten 2009 blir reglene endret. Alle mulige bokstaver blir tillatt i «.etternavnet», f.eks. kinesiske skrifttegn, arabiske, kyrilliske, æøå og nordiske skrifttegn.; Det vil bli tillatt med navn som: .sex .æøå .norway .news osv.; Søknadsgebyret vil bli 185000$ og årsavgift 75000$.; Russland vil ble en av de første i køen for å kjøpe domenenavnet .rf for Russlands Føderasjon skrevet med kyrilliske bokstaver.; Se også: ICANN Bouvetøya Domene IANA IETF DNS IP-adressen IETF NORID

IDE – Integrated Development Environment.: Se også: IDE

IEEE – Institute of Electrical and Electronics Engineers.: Se også: IEEE ITU LAN WLAN

IETF – Internet Engineering Task Force, er hovedorganisasjonen for standardisering av Internettprotokollene.: Opprettet i 1986, underlagt IAB.; Utviklet bl.a. standardene:; – HTTP.; – TCP/IP (dataoverføring) som vant over ITU-standarden X.25.; – SMTP (elektronisk post) som vant over ITU-standarden X.400.; – RFC-standardene; Alle som vil kan delta i IETF. 🔗ietf.org; Se også: IETF IAB ICANN ITU OSI RFC

IPFS – InterPlanetary File System er en ny protokoll med ambisjon å erstatte den HTTP-protokollen.: URLene begrynner med ipfs://; Protokollen er desentralisert p2p-protokoll.; IPFS kan gjøre nettet raskere, sikrere, mer effektivt og mer åpent.; 2015. IPFS ble lansert.; 2021. Nettleseren Brave var først ute med støtte for protokollen.; Se også: IPFS Brave HTTP P2P

IIRC – If I Recall Correctly. If I Remember Correctly.: Se også: IIRC

Informasjonskapsel – Cookie.: Uten mulighet for lesing og lagring av infokapsler vil mange tjenester på Internett ikke fungere, f.eks. nettbanker, selvangivelse, e-handel, flyreiser, webmail og Facebook.; F.eks. ved bestilling av en flyreise er det vanlig at det genereres og lagres et unikt identifikasjonsnummer som følger brukeren gjennom bestillingsprosessen.; Informasjonskapsler kan f.eks. brukes for automatisk å logge inn brukere og gi dem funksjonalitet, men kan også brukes til å spore bruk av et nettsted.; «Cookieloven» er EUs ePrivacy-direktiv skal implementeres i EU og EØS-landenes nasjonale lover.; Storbritannia har valgt en streng tolkning av direktivet.; Den norske ekomloven (lov om elektronisk kommunikasjon) har fått et nytt avsnitt om informasjonskapsler (§2-7b).; Det er svært vanlig at man får cookies straks man går inn på en webside. Man har ingen mulighet til å skaffe seg en oversikt over hva siden vil plassere av cookies før de er plassert. Hvis man vil gjøre noe med det, må man ut av siden, slette cookies, endre innstilling og så gå inn på siden igjen.; Hvis cookien ikke får lov til å lagres i nettleseren kan bestillingen ikke gjennomføres og nettstedet mister sin funksjon. Dette prinsippet gjelder for samtlige nettsteder som tilbyr noe mer interaksjon med brukeren enn bare å formidle tekst.; Cookies brukes omtrent overalt, og ofte er det ikke for å «spore» brukerne, men for å logge dem inn og gi dem funksjonalitet.; Infokapsler kan deaktiviseres separat eller ved å deaktivere JavaScript eller man kan laste ned en utvidelse som gjør dette.; Fra 01.07.2013. Ekomloven trådte i kraft. Norske nettsteder er lovpålagt å informere brukerne om bruk av cookies.
Det må informeres om hvilke kapsler som blir brukt, hva slags opplysninger som lagres, formålet med innsamlingen av informasjonen og hvem som står bak.; Se også: Informasjonskapsel Nettleser Personvern Overvåkning

Infrastruktur – betyr mye for bærekraftig utvikling, næringsutvikling, bosetting, jobber, ol.: Eksempler er vann, kloakk, veier, jernbane, telefon, fiber, bredbånd og Internett.; Bedre forutsetninger i distriktene fører at flere blir. Redusert fraflytting betyr lavere prisvekst eller fall i pressområder.; Se også: Infrastruktur Allemannsnettet Bibliotek Bredband Digital-TV Fiber Internett LLUB Mørk fiber Nettskyen ☏ TV

Internett er mer enn bare en samling datamaskiner knyttet sammen i nettverk.
Det er et elektronisk grenseland.

Nettet er et grunnleggende frihetssted, en plass der stilnede stemmer kan finne et publikum
og folk kan knytte kontakt med hverandre uavhengig av fysisk avstand.

Maskinene skal hjelpe oss å tenke,
– de skal ikke gjøre all tenkingen for oss.

Internett – er en fantastisk ressurs.: Via Internett kan man på sin datamaskin/nettbrett:; – Lese aviser og bøker.; – Se film.; – Kommunisere raskt og effektivt med epost, webmail, Facebook og Skype.; – Delta i diskusjoner.; – Skrive og publisere.; – Lese bøker og blogger.; – Drive slektsgranskning.; – Spille spill, alene eller sammen med andre.; – Lete i kataloger og bestille alt mulig fra pizza og verktøy til bøker og DVDer.; – Streame musikk og film.; – Bestille reiser og hotellopphold.; – Se i kart.; – Lete i arkiver.; – Betale regninger i nettbanker. Overføre penger.; – Lete etter en partner.; – Sjekke værmeldingen.; – Holde kontakt med venner og familie.; – Dele ferieminner.; – Selvangivelse på internett.; – E-handel.; – Bestille flyreiser.; – Streamet TV.; – Foreta telefonsamtaler med bildeoverføring.; – Spille.; – På Internett finnes alt mulig av varekataloger, og man kan bestille nær sagt alt mulig for nærmest umiddelbar levering på døren.; – Osv. i det uendelige.; Internett er en forsvarer av ytringsfrihet.; Forvrengningen av fakta til de såkalte meningsbærerne blir lettere å forsvare seg mot. Gjennom Internett slipper alle til med fakta uten sensur fra redaktørpenner og redaksjonens evige unnskyldning om mangel på spalteplass.; Via Internett kan enhver som har en (billig og liten) datamaskin få tilgang til praktisk talt alt som har eksistert av informasjon og kulturelle uttrykk.; Se også: Internett Bibliotek Demokrati Infrastruktur IP Konvergens Menneskerettigheter Nettnøytralitet Papiraviser SoMe TCP/IP ☏ TV Rettskrivning.html Verdenshistorie.html.

IoT – Internet of Things. Tingenes Internett.: Se også: IoT NB IoT Tingenes Internett

IP – Internett protokoll. Internet Protocol.: Se også: IP DNS IP-adressen ISP Konvergens MAC-adresse OSI TCP/IP

IPv4 – har 32-bits adresseområde, som gir i omkring 4,3 milliarder unike addresser.: En IPv4 kan ha flere former, men ser som regel ut som noe som ligner på dette: 77.88.121.171.; Se også: IPv4 DHCP IP IPv6 IP-adressen DNS Nettverk

IPv6 – er en revisjon av IPv4 med bl.a. utvidet adresse-struktur.: 128 bits adresseområde gir 2¹²⁸ adresser som er et veldig stort tall, og i praksis nesten uendelig antall adresser.; RFC 2460.; Problemet med IPv6 er at den ikke snakker sammen med IPv4 uten en tolk (f.eks. NAT64).; Adressene er lengere og vanskeligere å huske. En IPv6-adresse kan se ut som dette 2001:0db8:85a3:0000:0000:8a2e:0370:7334.; Desember 1995 IPv6 ble utgitt.; Se også: IPv6 DHCP IANA IP IPv4 IP-adressen DNS Nettverk

IP-adressen – Internet Protocol address. Internett-protokoll adressen er et unikt nummer som identifiserer datamaskiner tilkoblet Internett.: Numrene er vanligvis tilordnet i landbaserte blokker.; Skrives som fire grupper tall separert med punktum. Hvert tall kan være i intervallet 0–255. (Eksempel 62.16.247.160). Denne adressen legges igjen i eposter (Received-headeren), og overalt hvor en surfer. Dersom maskinen har fast statisk IP-adresse er det lettere å spore den.; Se også: IP-adressen DHCP DNS Ethernett ICANN IP ISP MAC-adresse Ruter

IP-telefon – telefon over Internett.: Se også: IP-telefon IP Stjernenett ☏ VoIP VoBB

IP-fjernsyn – er TV over internettprotokollen.: Se også: IP-fjernsyn Digital-TV Filmformater HDTV IP TV Konvergens UDP Video

IRC – Internet Relay Chat.: Nettprat-, tekstprat-, chat-, eller talk-programmer som tillater interaktiv, multibruker, synkron kommunikasjon mellom to eller flere brukere samtidig, en slags «åpen linje» system, der man elektronisk kan «snakke» med andre over hele verden. Klientprogrammene gir tilgang til ulike IRC-kanaler hvor en ser alle meldingene til kanalen fra andre IRC-brukere. Disse systemene lagrer ikke svarene/meldingene.; IRC ble opprinnelig utviklet av finnen Jarkko Oinanen, Universistetet i Oulu, i 1988, og ble designet for at flere brukere skulle kunne «snakke sammen» samtidig. IRC ble konstruert i et såkalt «klient-tjener» design. Brukeren jobber mot sin lokale klientmaskin, som er koblet mot en tjenermaskin et annet sted i nettet. IRC har i dag stor utbredelse og er installert på flere hundre tjenermaskiner i Internett som sørger for samtidig kommunikasjon mellom et uvisst antall brukere spredt over hele kloden.; Kanalene kan grovt deles i offentlige og private. Offentlige kanaler har ulike emner, faglige og uformelle. Private kanaler har begrenset medlemskap hvor kun inviterte personer kan delta.; En møtes gjerne på offentlige møtesteder, men hvis en skal ha en privat samtale tar en det i en privat kanal.; Hver kanal har en kanaloperatør som har en rekke privilegier, som å begrense antall samtidige brukere, fjerne brukere, modifisere kanalen, gjøre den synlig bare for noen bestemte brukere osv. Kanaloperatoren forhindrer at det oppstår kaos. Disse har samme funksjon som systemoperatører i konferansesystemer og oppslagstavler (BBS-er).

ISO-8859-1 – er en standard for koding av tegnene 128 til 256.: Se også: ISO-8859-1 ASCII HTML MIME QP Unicode Ordbok.html

ISP – Internet Service Provider. Internett tjeneste leverandør. Internettleverandøren deler ut IP-adresser til brukeren.: Se også: ISP IP-adressen DNS MAC-adresse Ruter DHCP.

ITU – International Telecommunications Union. Den internasjonale teleunionen.: Responsible for standardizing the communication systems in use around the world. itu.int.; Se også: ITU CCITT.

Java – er et OO-programmeringsspråk, en API og en virtuell maskin som kan avvikle java-bytekode.: Utviklet av Sun Microsystems.; Forskjellen fra Javascript:; – Programteksten må først kompileres før programmet kan kjøres. Ved kompilering blir selve kildekoden oversatt til maskin-språk som maskinen forstår og kan kjøre. Javascript er et skriptspråk hvor kildekoden kan eksekveres direkte, f.eks. i en nettleser.; Med Java kan man lage selvstendige programmer. JavaScript trenger en omgivelse å kjøre i. Omgivelsen er ofte en vev-side vist i en nettleser.; Java har ingenting med JavaScript å gjøre, med unntak av navnelikhet og likhet i syntaks.; Java er et språk som må kompileres.; Interpreterende språk eksekveres slik den er, direkte i visse omgivelser, som f.eks. sammen med html-kode i en nettleser, (uten kompilering).; Java er blitt populært fordi det er plattformuavhengig. Man kan utvikle og kompilere på en plattform. Når programmet er kompilert kan det kjøres på andre plattformer uten at en trenger å gjøre endringer.; Forskjeller:; Java har ingenting å gjøre med JavaScript, med unntak av at det er en navnelikhet og likheter i syntaks.; – JavaScript er interpreterende skriptspråk. Dvs. at kildekoden i JavaScript eksekveres slik den er, direkte i visse omgivelser, som f.eks. sammen med html-kode i en nettleser. Kode-endringer ser man rett i nettleseren med en reload (F5).; Java er et språk som må kompileres.; – JavaScript lager ikke applets eller selvstendig programmer.; Likheter:; – Begge er objektorienterte programmeringsspråk. Java er mer OO enn JS. JS mangler et klart klasse-begrep.; – Begge er plattformuavhengig. JS trenger en nettleser eller en runtime.
Kompilert Java bytekode kan f.eks. kjøres på Windows og Linux uten problemer, (forutsatt at det ikke brukes plattformavhengige mekanismer, f.eks. kall på operativsystem-funksjoner).; Pga. bytekode er Java noe tregere enn f.eks. C++.; For Java finnes mange ferdig implementerte biblioteker og rammeverk.; Det finnes mye ferdig: Grensesnitt-komponenter. Filhåndtering nettverksoperasjoner. Datastrukturer med algoritmer.; Se også: Java JavaScript

JavaScript – er et skriptspråk som kan brukes til å programmere websider.: JavaScript er et objektorientert interpreterende skriptspråk som for det meste brukes i html-dokumenter for å utvide funksjonaliteten til vev-sider.; Se også: JavaScript AJAX CSS HTML Java Nettleser SVG Vevside Javaskript.html

JPEG – Joint Photographic Experts Group.: Se også: JPEG

JSP – Java server pages.: Se også: JSP

K = binærkilo = kilobinary = 2¹⁰ = 1024 = datakilo.: Se også: K Filstørrelser

Kablede nettverk – har noen klare fordeler framfor trådløse nettverk.: – Enkelhet. De fleste maskiner har ethernett-inngang. For moderne operativsystemer trenges ikke noe spesielt oppsett.
Man trenger ikke å tenke på passord, kanaler, konkurrerende nabonett og plassering.; – Raskere. Gigabit nettverk gir teoretisk 1000 mbps. Beskyttelsen som kabelen gir sørger for at ytelsen i praksis er nær opp til det teoretiske.; – Sikkerhet. Å bryte seg inn i kabelen trenger fysisk tilgang.; Trådløse nett trenger kryptering, (WPA eller WPA2). Passord kan knekkes og det er svakheter i protokollene.; – Stabilitet. Kabel blir ikke påvirket av eksterne signaler og er en mer moden teknologi. Trådløse nett er mindre stabile pga. kompleksitet i alt fra maskinvare til omgivelser. Årsaken til problemet kan være vanskelig å finne. Det kan være utstyret, driverne, innstillingene, naboens nett, trådløse telefon, mikrobølgeovn eller en kombinasjon.; Se også: Kablede nettverk CAT5 Ethernett EMC Kobber LAN RJ45 UTP Wi-Fi WPA

kbps = kilo bit pr. sekund = 10³ bit pr. sekund = 10³ bps = 1000 bit pr. sekund.: Se også: kbps kBps kilo

kBps = kilo byte pr. sekund = 10³ byte pr. sekund = 10³ Bps = 1000 byte pr. sekund.: Se også: kBps kbps kilo

k = kilo = 10³ = 10³ = 1000.: Se også: kilo

Kobber – Elektroniske signaler i kobber degeneres relativt raskt, sammenlignet med fiber.: Det kreves forsterkere (regeneratorer) for å opprettholde signalet over lengere avstander.; Se også: Kobber Ethernett EMC Fiber.

Kodek – Komprimerer og dekomprimerer et videosignal.: Se også: Kodek Filmordbok.html

Konvergens – betyr at telefon, TV, data og Internett smelter sammen vha. IP.: Se også: Konvergens Internett IP ☏ TV

Kunnskapsallmenning – er en åpen kollektiv ressurs som kan utnyttes og utvikles av alle som har tilgang.: Bibliotekene er en gratis ressurs som det kan høstes av, men det koster å vedlikeholde. Det samme gjelder fri programvare, med store kostnader tilknyttet vedlikehold av infrastruktur.
Forskjellen er at fri programvare drives av frivillige, mens bibliotekene drives av det offentlige.; Se også: Kunnskapsallmenning Bibliotek IT-ordbok.html

LAN – Local Area Network. Lokalnettverk kobler sammen datamaskiner som er nær hverandre geografisk.: Se også: LAN Ethernett IEEE Kablede nettverk MAN TCP/IP WLAN.

Li-Fi – bruker lys som informasjonsbærer.: Hastigheten kan mangedobles.; Større båndbredde.; En litt modifisert LED-lampe kan fungere som sender og en fotocelle (eller et vanlig solcellepanel på taket) kan fungere som mottaker. Variasjonene i lyset er så raske at vi ikke merker dem og lyset kan være så svakt at vi ikke ser det.; Det at lys ikke går gjennom vegger kan være både en fordel (unngå tapping av signaler) og en praktisk ulempe.; Se også: Li-Fi Wi-Fi

Lydformater. Se MIME MMS Mobil MP3 Radio DAB DECT Bildeformater Lydformater Filmformater Tekstformater TV

LLUB – Local loop unbundling går ut på at infrastruktureiere blir pålagt å åpne aksessnettet for konkurrenter, slik at eierskap til infrastruktur ikke kan brukes til å utelukke konkurrenter.: Grunnen er at for det er veldig dyrt å bygge nye aksessnett. Og en slipper dermed at gatestrekninger graves opp flere ganger av ulike nettleverandører, noe som er unødvendig, ineffektivt, kostbart og forstyrrende for beboere.; Se også: LLUB Allemannsnettet Bredband Digital-TV. Infrastruktur

MAC-adresse – Media Access Control Adresse er en maskinvareadresse: som identifiserer nettverkskort med et 48-bits heksadesimalt tall, skrevet i 6 grupper atskilt med kolon, (eksempel 00:03:93:96:b0:da).; Første halvdel er fabrikantnummeret og andre halvdelen er et serienummer. MAC-adressen er unik og statisk og tildeles nettverksenheter når de produseres. På Macintosh finner en denne i kontrollpanelet under TCP/IP-nettverk. For Windows kan en bruke kommandoene WINIPCFG eller IPCONFIG fra DOS ledetekst. Må ikke forveksles med IP-adresse.; Se også: MAC-adresse DHCP Ethernett IP-adressen ISP Ruter

MAN – Metropolitan Area Network. Bynettverk.: Se også: MAN LAN Wi-Fi WLAN

MathML – markeringsspråk for matematiske uttrykk i web-sider.: Se også: MathML HTML JavaScript Matematikkordbok.html

Mb – er nesten alltid tull, fordi det betyr megabit, og nesten ingenting måles slik.: Se også: Mb Filstørrelser Gb

Menneskerettigheter – I land med stor tilgang til Internett og mobil er menneskerettighetsbrudd sjeldnere enn i land hvor tradisjonell TV, radio og fasttelefoner råder medielandskapet.: Når tradisjonelle medier råder er det lettere for myndighetene å fore befolkningen med propaganda.; Mao. virker Internett og mobiltelefoner positivt i forhold til menneskerettigheter.; Se også: Menneskerettigheter Internett Mobiltelefon Radio Telefon TV

Metatagger – i HTML-koden til websider benyttes for å gi informasjon om innholdet på siden til bl.a. søkemotorer og til nettleserne. Informasjonen kan være språket, navnet på forfatteren, osv.: Se også: Metatagger HTML Nettleser Websider

µm = mikrometer = 10^-6 meter = en milliondels meter.: Se også: µm

MIME – Multipurpose Internet Mail Extensions er en spesifikasjon på hvordan lyd, bilde og video håndteres i epost eller HTML.: Definerer hvilket tegnsett som er brukt. Samt hvilke triks som er benyttet for å kode åtte bits tegn (QP, base64).; Eksempel i meldingshodet:; Content-type: Text/plain;charset=iso-8859-1.; Content-transfer-encoding: Quoted-Printable.; I meldingen blir da ÆØÅ kodet som =C6 =D8 =C5.; Bilder, lyd og film kodes med base64.; Se også: MIME ISO-8859-1 QP

MMS – Multi-Media Messaging er en ny versjon av SMS, med mulighet for å sende bilde, lyd og animasjoner, i tillegg til tekstmeldinger på mobiltelefon.: Se også: MMS Epost GSM SMS

Mobiltelefon – Se: Mobil EDGE GPRS GSM NMT OLT PIN UMTS WAP

Morse – er fjernskrift over telegraf.: Se også: Morse

Modem – modulator demodulator.: n3 (også utt -de'm; av modulator og demodulator) utstyr som omformer signaler som blir brukt i datamaskin til signaler i overføringslinje, f.eks. telefonnettet.; Se også: Modem

MP3 – MPEG Audio Layer 3 lydformat.: Se også: MP3 MPEG Filmordbok.html

MPEG – Moving Picture Experts Group.: Se også: MPEG MP3 Filmordbok.html

Mørk fiber – er ren optisk fiber uten lys (sende- og mottaksutstyr) i endene.: Fiberen eies eller leies til en kunde som selv bestemmer termineringsutstyr.; Etableringskostnadene er høye, men vedlikeholdskostnadene er veldig små.; Nettet inneholder få aktive komponenter som krever lite driftskompetanse. Oppgradering til høyere kapasitet gjøres ved å bytte ende-utstyr.; Det blir et «brukerkontrollert» lokalt tele-/datanett hvor brukeren har kontroll på hele båndbredden, overføringskapasiteten og og det tekniske utstyret. Og det betales ingenting til en telekom-leverandør.; F.eks. kan skoler, universiteter, offentlige institusjoner og bedrifter være opptatt av å benytte datanett til intern distribusjon av tjenester og innhold som de selv produserer.; Lokalsamfunn kan danne konsortium som eier eller leier infrastruktur.; Kommunen kan ha ansvar for infrastrukturen, på lik linje med vann-, avløp-, fjernvarme- og veinettet.; Tjenesteleverandører kan konkurrere om å tilby verdiøkende tjenester.; Telenor har tidligere misbrukt monopolet ved å nekte å leie ut mørk fiber.; En bedre telemodell for landet er at lokale brukerkontrollerte fibernett kombineres med langdistanse overføringstjenester levert av tradisjonelle teleoperatører.; Se også: Mørk fiber Allemannsnettet Bredband Fiber Infrastruktur Kobber.

NAT – Network Address Translation gjør at utsiden av hjemmenettverket bare ser én adresse.: Se også: NAT

NB IoT – Narrowband Internet of Things.: er en ny global kommunikasjonsstandard som teleorganisasjonen 3GGP står bak.; Eksempel: Smarte vannspredere i landbruket reduserer vannsvinn, øker inntjening og gir bedre kontroll og fleksibilitet i driften.; IoT har tidligere gått over datasambandet.; NB IoT bruker et eget smalt bånd reservert i mobiloperatørens frekvenser.; Hver basestasjon kan håndtere mer enn 100 000 enheter.; Se også: NB IoT IoT Tingenes Internett 5G

NCSA – National Center for Supercomputing Applications.: Se også: NCSA Apache

NFC – Near Field Communication er trådløs overføring over korte avstander.: Se også: NFC BlueTooth

NetBIOS – Network Basic Input/Output System.: Se også: NetBIOS

Nettleser – Surfeprogram. Vevleser. Web browser. User Agent.: Test av nettlesere: acidtests.org.; Se også: Nettleser ARPANET Brave CSS DTD HTML HTML4 HTML5 HTTP HTTPS Informasjonskapsel ISO-8859-1 JavaScript Metatagger Netscape SSL Statusfeltet Tor Unicode Web-programmer Websider Webstandarder WWW W3C XHTML Seamonkey.html

Nettnøytralitet – Internett fremmer åpen utveksling av idéer og informasjon på en enestående måte.: Hva er det som gjør denne åpne utvekslingen av idéer og informasjon mulig?; I følge noen er svaret på dette noe som kalles «nettnøytralitet».; Se også: Nettnøytralitet Bibliotek Internett Kunnskapsallmenning

Nettskyen – Cloud Computing. Skytjeneste handler om at en delt ressurs alltid er tilgjengelig via Internett.: Det er ikke så mye nytt, men mer en modning av gammel teknologi, som går ut på at nettjenester brukes mer ved at programvare, lagringsplass, betalingsløsninger, regnekraft, virtualisering oa. leies via nettet, isteden for egen investering i it-infrastruktur.; Epost er et eksempel på en tjeneste som gis av en utenforliggende maskin.; Andre eksempler tjenester på LAN- og WAN-nettverk,; og virtualisering mot datasenter- og lagringsløsninger.; Fordeler:; – Skalerbarbarhet teknisk og økonomisk.; – Kostnadsreduksjon. Betal etter bruk for de ressursene som brukes.; – Tjenester kan kjøpes fra hele verden der de til enhver tid er billigst.; – Kapitalkostnad kan flyttes til operasjonell kostnad. En slipper å investere for framtidige behov.; – Leveransehurtighet ved at tjenerkapasitet kan kjøpes umiddelbart, uten investering og etablering av egne tjener-maskiner.; – Den fysiske infrastrukturen trenger bare leverandøren å bekymre seg om.
Organisasjonen trenger å bekymre seg om hvordan tjenestene i nettskyen best kan integreres med lokale tjenester, samt at utlinjen har nok kapasitet.; – Store datasentre gir mer effektivitetsutnyttelse, mindre energiforbruk og er trolig mer miljøvennlig.; – Småbedrifter kan etterhvert dra fordel av kostbar avansert teknolgi. Dette kan gi nye og interessante tjenester i framtiden.; Problemområder er: Sikkerhet. Stabilitet. Oppetid.; Se også: Nettskyen HTML Nettleser Infrastruktur Skylagring Web-programmer Websider

Nettroll – er noen som med hensikt går inn for å provosere på nettet.: En som f.eks. bøller og framprovoserer reaksjoner.; Se også: Nettroll

Nettverk – er som regel IP-baserte nettverk.: TCP/IP protokollen har vokst enormt og brukes idag på de fleste områder.; Telefoni har i stor grad blitt flyttet over på VoIP.; FCoE Fibre Channel over Ethernet.; Mobiltelefoner og nettbrett får egne adresser .; Det betyr at det brukes langt flere adresser enn tidligere.; Behovet for IP-adresser øker.; IPv6 er en revisjon av IPv4 med bl.a. utvidet adresse-struktur.; Når en maskin skal fungere som en del av et nettverk trenger den å ha en unik IP-adresse og vite noe om sine omgivelser, slik som gateway, DNS og subnettmaske. Denne adressen kan tildeles av DHCP eller manuellt.; Se også: Nettverk DHCP IP IP-adressen IPv4 IPv6 IP-adressen Pakkesvitsjing

Netscape – ble startet i april 1994 av Marc Andreessen fra Mosaic Communications, sammen med James H. Clark, grunnlegger av Silicon Graphics, Inc.: 13.10.1994. Netscape 0.9 beta, ble utgitt av Mosaic Communications Corporation.; Nyheten var at den var gratis til privatpersoner, forskere og akademiske brukere.; Nettleseren var optimalisert for 14,4 kbps modemer.; 09.08.1995. Netscape ble børsnotert.; På slutten av 1990-tallet ble Netscape åpen kildekode.; 1999. AOL kjøpte selskapet.; Desember 2007. Siste utgave av Netscape.; Se også: Netscape NCSA Nettleser Verdenshistorie.html.

NIC – Network Interface Card.: Ethernett nettverkskort i datamaskiner og annet, identifisert med en MAC-adresse.; Se også: NIC

NMT – Nordisk Mobil Telefon.: Se også: NMT OLT GPRS UMTS WAP

NORID – administrerer toppnivået for registrering av domenenavn i Norge (.no). DNS.: NORID har noen av verdens strengeste regler for domeneregistrering. Det kreves bla. selskapsregistrering i Brønnøysund-registeret for firmanavn under .no-adresse.; Se også: NORID Bouvetøya Domene ICANN IETF DNS IP-adressen norid.no

NTP – Network Time Protocol brukes til å synkronisere klokkene på PCer.: PCen sender en forespørsel til en NTP-tjener og får tilbake informasjon om hva klokken er.; Se også: NTP DDoS

NTSC – National Television Systems Committee.: Se også: NTSC PAL

NTV – Norges Televisjon.: Se også: NTV Digital-TV. Filmordbok.html

OLT – Offentlig Landmobil Tjeneste.: Se også: GSM NMT UMTS

Open Access – er vitenskapelige artikler åpent og fritt tilgjengelig på Internett.: Fordelene er at det er tilgjengelig for alle med nettilgang. Det rekker også til flere enn de som har tilgang på tradisjonelle tidsskrifter.; Forskning utført vha. offentlige midler bør publiseres gratis på nett.; Se også: Open Access

OSI – Open Source Initative.: Se også: OSI

OSI – Open Systems Interconnection er en 7-lags protokollreferansemodell.: 7. Appliksjonslaget (HTTP, FTP, Telnet, mm).; 6. Presentasjonslaget (for formatkonvertering, koding, komprimering og kryptering).; 5. Sesjonslaget (for opp og nedkobling, synkronisering, DNS).; 4. Transportlaget (for feilfrihet).; 3. Nettverkslaget (for svitsjing, ruting, adressering).; 2. Linklaget (for rammer, adresser, flytkontroll).; 1. Fysisk lag.; Protokollen er veldig omstendelig med stadige håndtrykk og kvitteringer.; OSI-modellen må slankes med færre lag, færre kvitteringer og håndtrykk.; IP protokollen dekker funksjonen definert for lag 3 i OSI modellen. Adressebegrensninger har gjort av IP6 har dukket opp.; Se også: OSI DNS FTP IP IP-adressen IETF IAB RFC TCP/IP.

Overvåkning – Tilhengere av overvåkning sier ofte at «har du ikke noe å skjule, har du ingenting å frykte».: Argumentene for overvåkning går ut på at målet berettiger midlende.; De fleste datamaskiner har mikrofon og kamera som kan fjernovervåke deg.; Mange er mer ærlige med søkemotorer enn med egne partnere.; Se også: Overvåkning DLD Personvern

P2P – peer-to-peer. Fildelingsnettverk.: Se også: P2P IPFS

Pakkesvitsjing – går ut på at informasjon som sendes gjennom nettet blir delt opp i pakker som sendes enkeltvis via noder fra avsenderen til mottakeren, uten at det først er opprettet en direkte kommunikasjonslinje.: Motsatsen er linjesvitsjing, som tilsvarer det vanlige telefoni-prinsippet hvor det opprettes en forbindelse gjennom nettet før informasjonsoverføringen starter.; Se også: Pakkesvitsjing Nettverk IP TCP/IP

PAL – Phase Alternating Lines.: Se også: PAL NTSC SECAM Digital-TV.

PABX – Private Automatic Branch eXchange. Hustelefonsentral.: Se også: PABX

Teknologien sørger for at tradisjonelle main stream medier går i grava.
Rett og slett fordi Internett sørger for å gi folk en nærmest uendelig flom av gratis info.
MSM prøver seg med betalingsvegger og abonnements-lenker, men ikke mange nok bryr seg om det,
slik at det blir for lite inntjening til eierne av Main Stream Media.

Papiraviser – er basert på en teknologi som er mindre effektiv og mindre praktisk.: Papiraviser krever transport, papir, trykksverte og de forurenser. Jobbene er skitne og støyutsatte på trykkerier, i varebiler, osv.; Se også: Papiraviser Internett Demokrati

PCI – Peripheral Component Interconnect.: Se også: PCI

PCM – Pulse Code Modulation.: Se også: PCM

PDA – «Lomme-PC». Personal Digital Assistant.: Se også: PDA

PDF – Portable Document Format.: Se også: PDF Tekstformater

Personvern – Pop-up bokser om personvern har liten eller ingen nytte, og nærmest ingen leser dem.: En bør forvente at nettsider bruker cookies, at de samler informasjon om enhet og programvare, og IP-adresser blir lagret.; Så lenge dette er for eget bruk for å forbedre tjenesten er det ikke noe problem, det er jo opplysninger som er langt fra sensitive.; Se også: Personvern Informasjonskapsel Overvåkning

PGP – Pretty Good Privacy kryptering.: Se også: PGP

PHP – er et tjenerside-skriptspråk som brukes til å lage dynamiske vev-sider.: Se også: PHP PHPordbok.html PHP.html

Plattformuavhengig – betyr at man kan utvikle og kompilere på en plattform.: Når programmet er ferdig kan det kjøres på andre plattformer uten at en trenger å gjøre endringer.; Se også: Plattformuavhengig

PLC – Powerline Communication. Power Line Carrier. Internett via strømnettet.: Datasignalene sendes sammen med 220 volt 50 Hz. Det krever at e-verkene installerer internett-rutere i sine lokale transformatorstasjoner. Fordelen er at alt kommer gjennom én kabel, (telefoni, dataoverføring, Internett og strøm). Tidligere har det vært problemer med EMC.; Se også: PLC EMC

PNG – Portable Network Graphics bildekomprimering: Se også: PNG

PIN-kode – Personal identity number.: Se også: PIN-kode Mobil

POP – Post Office Protocol brukes til innkommende epost.: Se også: POP

POTS – Plain Old Telephone Service, er det vanlige gammeldagse telefonnettet.: Se også: POTS

PXE – (pixie) Preboot eXecution Environment.
Klientmaskiner kan starte opp via nettverket, uten eget operativsystem eller harddisk.: Se også: PXE

PWA – Progressive Web Apps.: Se også: PWA

QoS – Tjenestekvalitet. Quality of Service.: Se også: QoS

Quoted-printable – brukes til å kode 8 bits tegn v.hj.a. 7 bits tegn.: Det er noe som ikke trengs i en 8 bits protokoll.; (QP er også kjent som Quoted-unreadable.); Quoted-printable brukes i epost. 0 til 127 er ASCII og likt i alle tegnsett og går uforandret gjennom. Tegnene fra 128 til 256 blir som regel kodet som quoted-printable, ved tre tegn hvorav det første er et escape-tegn (=) fulgt av to heksadesimale tall.; Et eksempel er anførselstegnet ‹ som kan kodes som =8B i Windows-1252 og ISO-8859-1.; Quoted-printable er ikke et egen tegnsett, men bare en koding av et tegn fra 128 til 256.; Se også: QP ISO-8859-1 MIME

QUIC – Quick UDP Internet Connections er en UDP-basert (User Datagram Protocol) protokoll .: Den største fordelen med QUIC er redusert forsinkelse, sammenlignet med TCP.; QUIC avhenger ikke av at pakkene mottas i riktig rekkefølge.; Se også: QUIC HTTP/3 HTTP

QuickTime – Digital video og multimedia.: Se også: QuickTime Filmordbok.html

Radio – Lydkringkasting.: Se også: Radio Filmordbok.html

RDF – Resource Description Framework.: Se også: RDF RSS

Ren tekst – er tekst uten formatering.: Se også: Ren tekst ASCII ISO 8859-1 Unicode Tekstformater

RFC – Request For Comments er et I-D (Internet Draft) som er godkjent og har fått status som standarddokument.: Arkiveres av rfc-editor.org.; Se også: RFC IETF Webstandarder

RFID – Radio frequency identification. Radiomerkelapp.: Se også: RFID

RINA – Recursive Inter Network Architecture-teknologi er en nyutviklet nettverksarkitektur.: Ruting i sann tid blir mer effektiv og føre til bedre ytelse av nettet. RINA finner stien med lavest metning i sann tid.; TCP/IP fører vanligvis til at all trafikk tar den samme stien uansett. Dermed blir det ujevn metning i nettet. Går noe ned, finner datapakkene kanskje en annen sti og gjenberegner den beste ruten.; Arkitekturen er enklere å administrere, og man vil antageligvis få billigere maskinvare.; Transport + ruting blandes i RINA.; Ble utviklet ved universitetet i Boston.; Oktober 2013. ProtoRINA (versjon 1.0) ble offentliggjort.; Se også: RINA TCP/IP

 +-------------------+
 |  | | | | | | | |  |
 |  | | | | | | | |  |
 |  1 2 3 4 5 6 7 8  |
 |                   |
 +------+      +-----+
        |      |

Pinnene i RJ-45 pluggen.

RJ45 – 8-polet plugg brukes i Ethernet og ISDN.: Det er to standarder T568A (og T568B) som angir rekkefølge av fargene.; Hvis pluggen har samme rekkefølge på fargene i begge ender er den vanlig. T568A sett ovenfra, med enden bort, clips ned, fra venstre: orangehvit(1), orange(2), grønnhvit(3), blå(4), blåhvit(5), grønn(6), brunhvit(7), brun(8). Legg merke til at det grønne mottakerparet 3&6 er splittet over par 4&5 i pluggen. Pinne 4,5,7 og 8 er ikke i bruk.; RJ-45 ligner på en stor RJ-11-telefonplugg.; Se også: RJ45 UTP Ethernett CAT5 Kablede nettverk

RPC – Remote Procedure Call. Fjernprosedyrekall.: Se også: RPC

RSS – RDF Site Summary eller Really Simple Syndication. (Tidligere Rich Site Summary.) Skreddersydde nyheter.: Se også: RSS RDF.

RTP – Realtime Transport Protocol. Sanntids multimedia-protokoll. RFC1889.: Se også: RTP UDP TCP/IP OSI Ethernett IETF Filmordbok.html

Ruter – er en boks som brukes for sammenkobling av flere datamaskiner i et stjernenett.: Mer effektiv enn HUB fordi data videresendes kun til den riktige datamaskinen. Brukes hvis flere maskiner skal dele én internettforbindelse når ISPen bare leverer én IP-adresse.
Hvis kun to maskiner skal kobles sammen kan en klare seg med en krysset ethernettkabel.; Se også: Ruter IP-adressen DNS HUB ISP Svitsj DHCP.

SCART – Syndicat des Constructeurs d’Appareils Radiorécepteurs et Téléviseurs. Euroconnector. Eurokontakt.: Se også: SCART Filmordbok.html

SDSL – Symmetric Digital Subscriber Line. Se SHDSL.: Se også: ADSL SHDSL VDSL HDSL UDSL DSL xDSL DSLAM.

SECAM – er den franske TV-standarden: Se også: SECAM NTSC PAL Filmordbok.html

SEO – Search Engine Optimisation, handler om søkemotoroptimalisering for å komme høyere opp på treff hos søkemotorer som f.eks. Google, DuckDuckGo, Brave, Searchpage, osv.: Se også: SEO

SGML – Standard Generalized Markup Language.: Se også: SGML XML

SHDSL – Single-pair High-speed DSL. Symmetric high bit-rate Digital Subscriber Line. Ble tidligere kalt SDSL (Symmetrisk DSL).: Se også: ADSL SHDSL VDSL HDSL UDSL DSL xDSL DSLAM.

SIP – Session Initiation Protocol.: Brukes ved IP-telefoni til å lokalisere abonnenten det ringes til.
SIP overtar på en måte telefonsentralens funksjonen.
Forbindelsen kobles opp, og SDP (Session Description Protocol) brukes til å avtale kodek og båndbredde.
De fleste SIP-telefoner bruker ITU-standarder som G.711 og G.723 til talekanalen. RFC 2543.; Se også: SIP IP-telefon ITU.

Skylagring – er lagring på et eller annet sted med billige IT-arbeidere og tvilsom lovgivning.: «Lagring i skyen» er veldig beskrivende;; Det handler om at man sender fra seg sine verdifulle og sensitive data inn i tåkeheimen, uten å ane hvor de havner, eller hvem som har tilgang til dem.; En sky er bare en tåke som er høyere.; Se også: Skylagring Nettskyen

:-) Smilefjes – (emoticons) er symboler som skal gi uttrykk emosjonelle forhold hos senderen av en tekstbasert-melding i elektroniske samfunn. Dette kan være epost, diskusjonsgrupper, diskusjonslister eller tekstbasert samtale (talk, chat, irc). De ser ut som et sideveis smilefjes når de leses med hodet på skakke).

Fjes    Betydning
---------------------------------------
:-)    Smilende ansikt         ☺ ☻  
:)     Smilende, uten nese
;-)    Blunker
;)     Blunker, uten nese
:-(    Surt ansikt              ☹  
:(     Sur, men uten nese
8-)    Briller
8:-)   Briller på hodet
B-)    Solbriller
B:-)   Solbriller på hodet
:'-(   Gråter
:'-)   Gråter av glede
:-D    Latter
:-|    Bestemt, innbitt
:-/    Skeptisk
:-*    Surt
:-#    Tannregulering
O:-)   Uskyldig
:-X    Holder kjeft
:-o    Forskrekket
*:o)   Klovn
%-)    Full
<|-)   Kineser
:-)8   Et smil med sløyfe
[:-)   Smiler med walkman
:-0    No Yelling!  (Quiet Lab)
(-:    Smilende ansikt, med skakk til høyre
@}--\------,---      En rose.
};¬{|>

⍨ ⍤ ⍥ ⍣

Se også: ☺ IRC Epost

SMPTE – Society of Motion Picture and Television Engineers.: Se også: SMPTE

SMTP – Simple Mail Transfer Protocol.: Se også: SMTP

SMS – Short Message Service sender korte tekstmeldinger mellom GSM-mobiltelefoner.: Se også: SMS Epost GSM MMS Spoofing

SoMe – Sosiale medier slik som Facebook, Twitter, osv.: Flere stemmer fra gulvet blir hørt. Det smitter over til debattspaltene i mediene, og påvirker den offentlige debatten.; Takket være hemmelige algoritmer og sporing vet SoMe-selskapene svært mye om oss.; Se også: SoMe Bibliotek Demokrati Facebook Internett

Spoofing – innebærer at svindlerne imiterer norske telefonnumre.: Se også: Spoofing SMS

SSH – Secure Shell er en kryptert og svært mye brukt teknologi for å kommunisere sikkert over usikre nettverk.: 1995. SSH ble oppfunnet av Tatu Ylönen ved det tekniske universitetet i Helsinki. som et alternativ til FTP og Telnet.; SSH ble tildelt port 22 av IANA.; Vår 1995. Første utgave av SSH.; Se også: SSH IANA

SSL – Secure Sockets Layer, kan brukes for å etablere en sikker kryptert forbindelse mellom to punkter, f.eks. mellom en vev-tjener og en nettleser.: Se også: SSL HTTPS Nettleser

Statusfeltet – finnes nederst i nettleseren.: Når man holder musepekeren over en lenk vises normal statusfeltet url-en.; Statusfeltet kan endres med javascript.; Se også: Statusfeltet Nettleser

Stjernenett. – Det fleste kabelnett er serienett hvor kablene går i serie fra etasje til etasje, fra leilighet til leilighet – fra toppen av hver bygning og ned – på samme måten som juletrelys.: Dette kan i verste fall bety at dersom naboen over eller under «mekker» litt i veggen og kommer borti TV-radio-uttaket medfører det «snø» på naboens TV. Avlytting av telefon og Internett blir langt lettere å utføre for uvedkommende.; I et stjernenett elimineres disse ulempene ved at det fra en hovedkabel, via felles knutepunkt (forgrener, splitter), føres en separat ledning til hver leilighet. Hver beboer har da en egen kabel frem til det felles knutepunktet. Andre fordeler er service, vedlikehold, driftssikkerhet, samt at det er enklere å montere ekstrakontakter.; For eventuell IP-telefon (interfon) er det et krav fra myndighetene med slik stjernestruktur.; Se også: Stjernenett IP-telefon TV ☏

Strømming – Streaming. Digital overføring. Direkteavspilling.: Se også: Strømming

SVG – Scalable Vector Graphics spesifiserer en todimensjonal vektorgrafikk for web.: Åpen standard utviklet under W3C (World Wide Web Consortium) Process.; Royalty-fri.; Leverandøruavhengig.; Lisensfritt.; Veldokumentert.; Bred applikasjonsstøtte. Alle moderne nettlesere støtter formatet direkte.; Støtter gjennomsiktighet, animasjon, skripting, komprimering, interaktivitet, hyperlenking, stilsett.; SVG-standarden spesifiserer en XML-basert filformat som inneholder beskrivelser av todimensjonell vektorgrafikk, basert på matematiske uttrykk.; Vektorgrafikk kan skaleres uten tap av oppløsning.; SVG kan manipuleres ved hjelp av JavaScript; Det er mulig å lage animasjoner basert på SVG.; Dagens spesifikasjon har versjonsnummer 1.1 Second Edition.; 28.08.2012. SVG 2.0 ble tilgjengelig fra W3C. Det er en opprydding av spesifikasjonen ved at lite brukte elementer er fjernet. Noe ny funksjonalitet er lagt til. Bedre brukervennlighet i språket.; Lenk: w3.org; Se også: SVG CSS HTML JavaScript XML W3C.

Svitsj – (switch) er en boks som brukes for sammenkobling av flere datamaskiner i en punkt-til-punkt- forbindelse i et stjernenettverk.: Mer effektiv enn HUB fordi data videresendes kun til den riktige datamaskinen.; Sniffing blir vanskeligere.; Se også: Svitsj Ethernett HUB IP-adressen DHCP Ruter.

TCP/IP – Transmission Control Protocol / Internet Protocol består av flere protokoller selv om navnet bare nevner to av dem.: Ble designet på 1970-tallet.; RFC791 og RFC793 spesifiserer hovedprotokollene.; TCP/IP kan beskrives som en firelags OSI-modell. TCP er transportlaget. IP er nettverkslaget.; Protokollen er designet for robust kommunikasjon i nettverk, som tåler at en node eller en linje faller ut.; Svakheten med TCP er at den er beregnet på tekst og feilfri overføring. Dette kan medføre mye unødvendig retransmisjon ved video-, TV- og telefon-overføring. UDP er en enklere protokoll uten kvitteringer og uten retransmisjoner.; På slutten av 1960-tallet ble ARPANET-eksperimentet startet av DARPA.; På den tiden fantes det flere ulike typer pakkesvitsjede nettverk, men de brukte forskjellige protokoller for bla. pakkeformatering. Dette gjorde det umulig å overføre noe mellom nettverkene.; Datakommunikasjonsprotokollen TCP ble utviklet for å støtte tilkobling blant ulike pakkesvitsjede nettverk.; 1974. Det ble publisert en artikkel om protokollen i IEEE Transactions on Communications, «A Protocol for Packet Network Intercommunication».; Senere, for bedre å kunne håndtere overføringen av sanntidsdata, inkludert tale, ble TCP splittet i to deler, hvorav den ene ble kalt for IP. Tilsammen ble de to protokollene kalt for TCP/IP.; Se også: TCP/IP ARPANET DARPA Ethernett IETF IP OSI RINA UDP

Teknologirådet – anbefaler at de ulike typene nett må vurderes samlet.: Sikkerhet. Toveiskommunikasjon. Interaktiv mediebruk. Edderkoppnett.; teknologiradet.no.; Se også: Teknologirådet

☎ – Telefon. Vanlig telefon. Mobiltelefon. Interfon.: Se også: ☏ Konvergens IP Stjernenett

~ – Tilde.: Se også: ~

Tingenes Internett – er en fremtidig visjon der alt er koblet til nettet:: – Strømmålere. Lyspærer. Vaskemaskiner. Kjøleskap. Fyrkjeler. Pacemakere. Blodtrykksmålere.; Selvovervåkende rulletrapper. søplekasser som sier ifra når de må tømmes. biler. lys. dyr. pakker. gatelys. automater. industri. helse.; Osv. Osv.; En løsning kan være Bluetooth-«ruter/tjener» koblet til Internett og som gir BT-forbindelser til alle tingene i hjemmet.; Se også: Tingenes Internett IoT Bluetooth IPv6 NB IoT 5G

TLS – Transport Layer Security, er en sikkerhetsprotokoll.: TLS bygger på SSL (Secure Sockets Layer) som ble utviklet av Netscape på midten av 1990-tallet.; 2018. TLS 1.3 ble godkjent som Proposed Standard av IETF.; Se også: TLS HTTPS SSL

Topposting – er at svaret på en melding tastes inn over det som siteres.
Topposting bør unngåes ved diskusjoner.: Se også: Topposting Epost

Tor – nettverket fungerer slik at alle som er koblet til det surfer gjennom hverandres datamaskiner.: Se også: Tor Nettleser

TV – Televisjon. Fjernsyn.: Se også: TV Konvergens IP Stjernenett Filmordbok.html

UCE – Søplepost. Spam. Unsolicited commercial email.: Se også: UCE Epost

UDP – User Datagram Protocol er en forbindelsesfri transportprotokoll: beregnet for upålitelige dataoverføringer som telefoni, TV og video.; For telefoni er det bedre å miste en pakke enn å vente på retransmisjon. «Send and forget», ingen feilsjekk.; Se også: UDP RTP TCP/IP OSI Ethernett IETF Filmordbok.html

UDSL – Uni-DSL kan teoretisk gi 200 mbps, symmetrisk eller asymmetrisk.: Rekkevidden er bare to-tre kilometer til nærmeste DSLAM. Bakoverkompatibelt med ADSL og VDSL. Utviklet av Texas Instruments.; Se også: ADSL SHDSL VDSL HDSL UDSL DSL xDSL DSLAM.

Unicode – er en universell tegnkoding med alle verdens bokstaver og tegn samlet i ett tegnsett.: Se også: Unicode ASCII ISO-8859-1 HTML

UMTS – Universal Mobile Telecommunication System er 3G-bredbånd for mobiltelefoner.: 3G, tredjegenerasjons mobilsystem. 2 ghz. ITU.; UMTS er kompatibel med dagens GSM (roaming). Datarater fra 144 kbps til 2 mbps gir betydelig høyere overføringshastighet sammenlignet med GSM.; Full hastighet fåes bare nært senderen.; TV-streaming og videosamtaler er hovedproduktet.; Den 01.12.2004 ble UMTS innført i Norge.; Innen mars 2007 skal tettsteder med over 200 innbyggere ha UMTS-dekning ihht. konsesjonsvilkårene.; Er en konkurrent til WiMax.; Turbo 3G-nett har hastighet opp mot 7,2 mbps.; (4G er et globalt nett, 100 mbps, 50 ganger raskere enn 3G-UMTS, nye tjenester.); Se også: UMTS 4G NMT GSM GPRS ITU WAP Wi-Fi WiMax.

URI – Universal Resource Identifier.: Se også: URI URL

URL – Uniform Resource Locator.: Se også: URL Domene Unicode URI

UTP – er uskjermet tvunnet parkabel med fire par, «unshielded twisted pair». Vanligvis 100Ω, kategori 3, 4, 5 eller 6 spesifisert i TIA/EIA 568-A standard.: 10Base-T og 100Base-T bruker bare to av parene.; 1000Base-T bruker alle 4 parene.; FTP er folieskjermet og mindre følsom for elektromagnetisk støy.; STP har flettet skjerm og er enda mindre følsom for elektromagnetisk støy.; 8-pins RJ-45 plugger.; Se også: UTP CAT5 Ethernett Kobber Bredband EMC RJ45

VDSL – Very-high-speed DSL. Very-high-bitrate DSL.: Raskere enn ADSL, men begrenset til korte avstander. Kan teoretisk gi opptil 52 mbps.; Utstyret er proprietært og dyrt.; Se også: VDSL SHDSL ADSL HDSL UDSL DSL xDSL DSLAM.

host1.no
er et eksempel
på vev-hotell,
som også ordner
med domenenavn.

Vev-hotell – er et sted der filene (innholdet) ligger.: I tillegg trenger man et domenenavn.; Domene og hotell kan være hos samme leverandør, men kan også være hos ulike leverandører. F.eks. domene hos domeneshop og web-hotell et annet sted.; Se også: Vev-hotell Domene

Vevside – Webside. (Web site.) Nettside. Nettsted. Hjemmeside. (Homepage.): Det er mulig å:; – Klippe og lime tekst.; – Lagre bilder.; – Vise kildekode for HTML, CSS, JavaScript, mm.; Se også: Vevside CSS HTML JavaScript Webside WWW

Vevtjener – Webserver.: Se også: Vevtjener Apache

VHF – Very High Frequency.: Se også: VHF FM-radio DAB Radio.

Video – Ukomprimert video tar mye plass.: Se også: Video Filmordbok.html

Vise menn – I gamle dager gikk man til «vise menn» når det var noe man lurte på.: Idag går man ikke lenger til vise menn, men man går til google.no og søker på det man lurer på.; Se også: Vise menn

VoBB – Voice over Bredbånd.: Se også: VoBB VoIP

VoIP – Voice over IP.: Se også: VoIP IP-telefon VoBB

VoLTE – Voice over LTE.: Se også: VoLTE Mobil

VoWiFi – Voice over WiFi.: Se også: VoWiFi WiFi

VPN – Virtuelt Privat Nett. Virtual Privat Network.: Se også: VPN

W3C – World Wide Web Consortium holder i hevd prinsippene bak Verdensveven, og videreutvikler standardene. Stiftet av Tim Berners-Lee i 1994. w3.org: HTML, XHTML og CSS er standardisert av W3C.; Se også: W3C HTML XHTML CSS WWW XML.

WAP – Wireless Application Protocol var første steg for Internett på mobiltelefonen.: Nyheter, WAP-epost, sportsresultater og valutakalkulatorer.; Priset i henhold til oppkoblingstid. Gammeldags, dyrt&dårlig.; GPRS er nyere med pris i henhold til overført datamengde. (ganske treg); UMTS (EDGE, 3G) og WLAN er enda nyere, hvorav sistnevnte forhåpentligvis vinner fram etterhvert.; Se også: WAP EDGE GPRS GSM NMT UMTS WLAN.

WebDAV – Web Distributed Authoring and Versioning protokoll.: Kan brukes til Vevdisk.; Se også: WebDAV Webdisk

Webdisk – bruker WebDAV.: Se også: Webdisk WebDAV

Weblink – er bare en adresse.: Se også: Weblink

WebM – er et videoformat.: Se også: WebM Filmordbok.html

WebP gir ofte bedre komprimering sammenlignet med PNG og JPEG;
– noe som kan bety raskere nedlasting og lavere databruk.

WebP – er et bildeformat beregnet for Internett.: Se også: WebP WebM

WebRTC – Web Real-Time Communications, er en åpen standard som gjør det mulig med lyd- og videosamtaler gjennom nettleseren.: Se også: WebRTC

Web-programmer – En trenger bare en nettleser for å få tilgang til programmene.: SaaS (Software as a Service). Vanlige programmer levert gjennom et web-grensesnitt. Leverandøren har ansvar for tilgjengelighet og sikkerhet. Krever online internett-forbindelse.; RIA (Rich Internet Applications) en moderne web-basert arkitektur. Programlogikk, datakilder og brukergrensesnitt er komponenter som kan byttes og bygges som et puslespill.; Se også: Web-programmer HTML Nettleser Nettskyen Websider

Webside. Se Vevside.: Se også: Webside Vevside

Webstandarder – er anbefalinger, ikke standarder.: – Prosessen starter med et arbeidsutkast (working draft), der noen få utviklere samarbeider.; – Når dette arbeidsutkastet er blitt stabilt får utkastet statusen «Candidate Recommendation».; – Dette implementeres i nettlesere. Hvis dette går bra får forslaget statusen «Proposed Recommendation».; – Når minst to store aktører har implementert dette kan det etterhvert kalles en «standard» eller W3C anbafaling (recommendation).; Se også: Webstandarder Web-programmer RFC

WiMax – Worldwide Interoperability for Microwave Access, er en trådløs høyhastighets standard med lengere rekkevidde enn Wi-Fi. Punkt-til-flerpunkt og punkt-til-punkt.: WiMax 802.16 bruker frekvensbåndet mellom 10 og 66 ghz og krever fri sikt mellom sender og mottaker.; WiMax 802.16a bruker frekvensbåndet 2-11 ghz. Hastighet med fri sikt er gjennomsnittlig 70 mbps (opptil 268 mbps) over 48 km (8 km uten fri sikt). Det benyttes reflekterte signaler for å komme rundt hindringer. I prakis blir båndbredden mindre fordi flere deler på den samme forbindelsen.; Universal WiMax 802.16e standarden kan gi høyhastighets fast/flyttbart/nomadisk/mobilt internett og IP-telefoni over lengere avstander.; Lisensierte nett kan ha høyere utgangseffekt og kan oppnå bedre kapasitet over lengre avstander.; Er en konkurrent til UMTS.; Lenk: wimaxforum.org; Se også: WiMax EDGE Ethernett GPRS IEEE IP-telefon LAN TCP/IP UMTS Wi-Fi

WiFi – Wireleless Fidelity, (ligner på «Wireless Hi-Fi») er et trådløst radiobasert lokalnett (WLAN) som bruker IEEE 802.11a,b,g standardene beregnet for bruk innendørs.: Uttales «vifi» på norsk og «vaifai» på engelsk.; – IEEE 802.11a opererer i 5 ghz-området.; – IEEE 802.11b bruker 2,4 ghz-båndet og har opptil 11 mbps overføringshastighet med rekkevidde opptil 300 m. Apple kaller sin implementasjon AirPort.; Frekvensområdet (fra 2,4 ghz til 2,4835 ghz) er et «rotebånd» som ikke er underlagt krav til konsesjon og kan brukes fritt. Det finnes mye utstyr som opererer på de samme frekvensene, som kan bli årsak til interferens og støy, og kapasitetsreduksjon. Mikrobølgeovner er muligens den største støykilden.; Utstyret sender konstant på en frekvens (av 10-14) (DSSS). Rekkevidden er noen hundre meter og krever fri sikt på lange avstander. En kan kun kjøre tre 11 mbps samband samtidig.; – IEEE 802.11n klarer teoretisk maksimalt 600 mbps. Det er fem ganger bedre ytelse og opptil dobbel rekkevidde sammenlignet med 802.11g. Bruker MIMO-teknologi (multiple-input multiple-output) som omfatter signalbehandling og smarte antenner, og gjør det mulig å overføre flere datastrømmer ved hjelp av flere antenner. Apple kaller sin implementasjon AirPort Extreme.; I praksis er ytelsen en god del lavere og avhenger bl.a. av om radiobølgene hindres, interfererer med andre frekvenser eller egne reflekser.; Kanalbredden er rundt 20 mhz og maks 40 mhz.; 2007. De første produktene som støttet 802.11n kom på markedet.; Wi-Fi 4 er et annet navn på 802.11n-standarden.; – IEEE 802.11ac opererer i 5 ghz-området. Den klarer maksimalt 1,3 gbps under helt ideelle forhold. Altså rundt tre ganger så god ytelse som med 802.11n. I praksis er ytelsen trolig godt under det halve. Bakoverkompatibel med eldre 802.11n.; Kanalbredden er økt til 80 mhz.; Smartere antenner som merker retningen til mottakeren. Dette bidrar til mindre forstyrrelser og ytelsen blir mer stabil og høy.; Det er rom for åtte antenner hver vei. Hver av antenne får sin egen datastrøm på 433,3 mbps ved 80 mhz kanalbredde. Standarden gir mulighet for å øke kanalbredden til 160 mhz. Teoretisk ytelse kan da bli opptil 6,93 gbps.; Hastigheten starter på 450mbps for en antenne. Tre antenner kan levere opptil 1,3 gbps under helt ideelle forhold.; Referers ofte til som 5G Wifi.; Wi-Fi 5 er et annet navn på 802.11ac-standarden.; – IEEE 802.11ad (WiGig) opererer i 60 ghz-området klarer maksimalt 7 gbps. Egner seg for høy kapasitet på kort avstand. Kan f.eks. brukes til kabelfrie samband mellom mediaavspiller og tv, eller mellom bærbar-pc og storskjerm.; 60 ghz er et fritt bånd som kan brukes av alle lisensfritt. Frekvensen er klassifisert av den internasjonale teleunionen som EHF-båndet, Extremely high frequency. Det spenner fra 30 til 300 ghz.; – IEEE 802.11ah «Wi-Fi HaLow» trådløsstandarden. Bruker 900 mhz-området som gir langt høyere rekkevidde og bedre gjennomtrenging av vegger og andre fysiske hindringer, enn tradisjonell Wi-Fi som jobber i 2,4 ghz- og 5 ghz-båndene.; Standarden brukes for bredbåndskommunikasjon over korte avstander som f.eks. mellom PCer, TV-er, husholdningsmaskiner, osv. Men også som «hot spot» på flyplasser, kafeer, hoteller, osv.; Problemet er kort rekkevidde. Derfor ble en ny standard, WiMax, etablert.; Historikk:; I 1985 ble ble endel frekvenser, som ikke kunne brukes til noe nyttig, frigitt.; I 1988 brukte NCR frekvensene til kommunikasjon mellom kassaapparater.; I 1997 ble Wi-Fi standarden 802.11 vedtatt av IEEE.; Ca. 2019. 802.11ax, fungerer bedre når det er mange enheter i samme område.; Se også: WiFi 802.11ax DSSS EDGE Ethernett GPRS IEEE IP-telefon Kablede nettverk LAN Li-Fi TCP/IP UMTS VoWiFi WAP WiMax WLAN WPA

Wi-Fi 5 – er et annet navn på 802.11ac.: – IEEE 802.11ac opererer i 5 ghz-området. Den klarer maksimalt 1,3 gbps under helt ideelle forhold. Altså rundt tre ganger så god ytelse som med 802.11n. I praksis er ytelsen trolig godt under det halve. Bakoverkompatibel med eldre 802.11n.; Kanalbredden er økt til 80 mhz.; Smartere antenner som merker retningen til mottakeren. Dette bidrar til mindre forstyrrelser og ytelsen blir mer stabil og høy.; Det er rom for åtte antenner hver vei. Hver av antenne får sin egen datastrøm på 433,3 mbps ved 80 mhz kanalbredde. Standarden gir mulighet for å øke kanalbredden til 160 mhz. Teoretisk ytelse kan da bli opptil 6,93 gbps.; Hastigheten starter på 450mbps for en antenne. Tre antenner kan levere opptil 1,3 gbps under helt ideelle forhold.; Referers ofte til som 5G Wifi.; Wi-Fi 5 er et annet navn på 802.11ac-standarden.; Se også: Wi-Fi 5 Wi-Fi 6 Wi-Fi

802.11ax – er et annet navn på Wi-Fi 6.: Se også: 802.11ax WiFi Wi-Fi 6

Wi-Fi 6 – er et annet navn på 802.11ax.: Opererer i de eksisterende 2,4 ghz- og 5 ghz-båndene.; – Høyere hastighet,; – Høyere kapasitet.; – Kortere responstid.; – Rekkevidden øker.; – Bedre ytelse med flere enheter.; – Lavere strømforbruk.; – Mer energieffektiv.; 2019. 802.11ax, fungerer bedre når det er mange enheter i samme område.; 2019. Eksisterende maskinvare med standarden har støtte for 1,1 gbps på 2,4 ghz-båndet og 4,8 gbps på 5 ghz-båndet.; Hastigheter på opptil 11 gbps kan oppnås.; 2019. Fordelene med Wi-Fi 6 er mange.; Se også: Wi-Fi 6 Wi-Fi 5 802.11ax Wi-Fi

WLAN – Wireless LAN. Wireless Local Area Network. Trådløst radiobasert lokalnett.: Se også: WLAN LAN MAN Wi-Fi

WMV – Windows Media Video.: Se også: WMV Filmordbok.html

WOFF – Web Open Font Format-spesifikasjon webstandard tilbyr lettvekts komprimering av fontdata egnet for bruk med @font-face-regler i CSS.: Se også: WOFF

WordPress er
en CMS som
er laget i PHP.

WordPress – er et CMS-verktøy som er laget i PHP for utvikling av vev-sider.: Se også: WordPress CMS PHP Åpen kildekode WordPress.html

WPA – Wi-Fi Protected Access er en krypteringsmetode for å sikre trådløse nett.: Se også: WPA WiFi

WWW – Verdensveven. World Wide Web. ‹Trippel-v›.: Verdensveven tilbyr universell tilgjengelighet, ved at et dokument kan leses av, og lenkes til, av alle som har tilgang.; Verdensveven er en av vår tids største oppfinnelser.; Se også: WWW CSS HTML HTTP Hypertekst NCSA Vevside XHTML XML W3C.

xDSL – Teknologier som gir den gamle telefonkabelen (kopperkabelen) nytt liv ved overføring av bredband.
x kan f.eks. være A, H, V.: Se også: ADSL xDSL SHDSL VDSL HDSL UDSL DSL DSLAM.

XHTML – Extensible Hypertext Markup Language er en reformulering av HTML 4 i XML. w3.org: Se også: XHTML HTML CSS Metatagger Nettleser Websider WWW XML W3C HTML.html.

XML – Extensible Markup Language er en forenklet utgave av SGML.: XML er laget for å beskrive innholdet i dokumentet. En egen fil tar seg av presentasjonen.
XML er et «extensible» metaspråk og ikke «fixed format» slik som HTML.; Se også: XML HTML XHTML CSS WWW W3C HTML.html.

Åpen kildekode er åpen for innsyn, modifisering og distribusjon.

Åpen kildekode – er åpen for innsyn fra alle, kan modifiseres av alle, kan gjenbrukes i annen programvare og fritt distribueres til andre.: Se også: Åpen kildekode WordPress Åpen standard

Åpen standard – er fritt tilgjengelig, fri bruk, avgiftsfri, plattformuavhengig.: Se også: Åpen standard Åpen kildekode

nilsmartin.no

Internettordbok