FN
- FN har 6 hovedorganer:
- – Hovedforsamlingen.
- – Sikkerhetsrådet.
- – Det økonomiske og sosiale råd.
- – Tilsynsrådet.
- – Sekretariatet.
- – Den Internasjonale Straffedomstolen (ICC).
Et av FNs mål er å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet uten at væpnet makt brukes uten at det er i felles interesse.
Historisk bakgrunn
1618. Tredveårskrigen begynte som en religionskrig mellom katolikker og protestanter om betaling av avlat.
Og endte som et europeisk maktspill om landområder og strategiske posisjoner.
Private topptrente hærer som kunne leies var en ny måte å føre krig på.
Krigen, epidemier og hungersnøder førte til at befolkningen i noen tysktalende småriker ble halvert.
Det tysk-romerske riket forble politisk og religiøst splittet i ca. 1500 småland i 222 år etter krigen.
25.10.1648. Tredveårskrigen ble avsluttet i Westfalen.
Protestantene vant over katolikkene.
Frankrike, Sverige og Nederlendene vant over Habsburgdynastiet.
Det ble starten på det moderne Europa med suverene småstater.
Religiøs toleranse ble styrket.
To fredstraktater trakk frem regler om at stater skulle være likeverdige, hvordan konflikter skulle løses, og om beskyttelse av minoriteter. Forbud mot private hærer.
1815. Wienerkongressen i Østerrike sammenkalt av seierherrene etter revolusjons- og Napoleonskrigene.
1864. Den første Genévekonvensjonen handlet om beskyttelse av syke og sårede under kriger.
1899. Den første Haag-konferansen vedtok folkerettslige regler for krigføring.
1918. Reglene for krigføring ble fulgt under 1vk. Likevel døde over 37 millioner mennesker.
1919, etter 1vk, ble Folkeforbundet (Nasjonenes Forbund) stiftet for å hindre flere kriger.
1930-åra. Tyskland, Italia og Japan trådte ut av Folkeforbundet.
1939. Folkeforbundet siste oppgave ble å utstøte Sovjetunionen etter overfallet på Finland.
Under 2vk førte forbundet en anonym tilværelse. ☞ Russland.html
09.08.1941. Atlanterhavserklæringen ble undertegnet ombord på USS «Augusta».
Det var en samlet plan for fred og handlet bl.a. om territorieutvidelser, demokrati og handel.
Blant forutsetningene for varig fred ble nevnt avvæpningen av de aggressive fiendestater, dernest realiseringen av et system for felles sikkerhet.
26 stater sluttet seg til og undertegnet samtidig «Erklæringen fra De forente nasjoner», hvor de lovet de å hjelpe hverandre med å vinne krigen og ikke slutte separatfred med fienden.
11.02.1945. Jalta-konferansen. Møte mellom Roosevelt, Churchill og Stalin på den Sovjetiske halvøya Krim i Svartehavet. Tema var opprettelse av FN.
Andre verdenskrig viste folkerettens begrensninger.
Selv om mange av Haag-reglene ble fulgt var det tydelig at verden manglet et system for å håndheve reglene.
Etter krigen ble det for første gang holdt rettssaker basert på folkerettslige regler; Nürnbergprosessen.
Den 24.10.1945, etter andre verdenskrig, ble FN opprettet i San Francisco, ved at 51 allierte land undertegnet FN-pakten.
Individets stilling ble styrket på bekostning av nasjonalstatenes.
Utviklingen av menneskerettighetene er et eksempel på dette.
Etterhvert har de aller fleste land (193) sluttet seg til.
De som ikke er med er bl.a: Taiwan, Tibet, Kosovo, Vest-Sahara, Palestina og Vatikanstaten.
– Taiwan ønsker å bli medlem, men vetolandet Kina har blokkert.
– Tibet var selvstendig, men er etter 1950 en provins i Kina.
– Kosovo anerkjennes ikke av vetolandet Russland.
– Vest-Sahara er okkupert av Marokko.
– Palestina har ikke nok støtte.
– Vatikanstaten er allment anerkjent som en selvstendig stat, men har ikke søkt om å bli medlem.
FN-pakten sier at medlemslandene tror på:
– Grunnleggende menneskerettigheter.
– Enkeltmenneskets verdighet og verdi.
– Grunnleggende friheter uten hensyn til rase, kjønn, språk eller religion.
– De tror også at alle nasjoner har like rett.
Et av FNs mål er å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet
uten at væpnet makt brukes uten at det er i felles interesse.
Sikkerhetsrådet har ansvar for å bevare fred ved å sette makt bak ordene i FN-pakten. Rådet har har fem faste veto-land: Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og USA.
I tillegg ti medlemmer som rulleres annethvert år.
Sikkerhetsrådet har således deltagere både fra siviliserte vestlige demokratier og regimer som er mindre frie.
Folkeretten betegner rettsregler som gjelder mellom stater i fred og krig.
Brudd på Folkeretten handler om bruk av krig uten autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd.
Trygve Lie
10.01.1946. Den norske utenriksminister Trygve Lie fra Grorud ble valgt som FNs første generalsekretær.
En optimistisk og idealistisk begynnelse ble etterhvert preget av verdens to-deling mellom øst og vest.
I norske skolebøker sto det at han var «den mektigste mannen i verden».
1948. Opprettelsen av staten Israel.
Fra 1949 representerte Taiwan-regjeringen Kina i FN.
Borgerkrigen i Kina hadde ført til at nasjonalistene under ledelse av Chiang Kai Shek, hadde flyktet til øya Taiwan og etablert en egen nasjon der. Nasjonalistregimet har alltid vært en nær USA-alliert.
1950. Koreakrigen. FN-styrker ble satt inn. Kinesiske styrker spilte en hovedrolle i kampen mot FN-styrkene.
01.11.1950. Trygve Lie ble gjenvalgt i FN.
Vanligvis velges generalsekretæren på anbefaling av Sikkerhetsrådet for fem år av gangen, men Sovjetunionen la inn veto pga. generalsekretærens rolle i Koreakrigen.
USA nedla veto mot alle andre kandidater.
Det endte med at kontrakten ble forlenget med tre år.
18.12.1951. Norge fikk medhold i Den internasjonale domstolen i en tvist med britene om retten til fiske utenfor norskekysten.
1952. FNs hovedkvarter var ferdig.
I 1952 startet USA kommunist-jakt blant amerikanerne i FN-hovedkvarteret.
10.11.1952. Trygve Lie trakk seg i frustrasjon fra embedet i verdens mest umulige stilling.
Dag Hammarskjöld
April 1953. Svensken Dag Hammarskjöld overtok som FNs generalsekretær.
Fra 1953 støttet Sovjetunionen konsekvent arabernes standpunkter.
De la ned veto i Sikkerhetsrådet mot resolusjoner som:
– kritiserte araberstatene.
– og som ikke fordømte Israel.
I avisene kan det se ut som om det kun er Israel og USA som handler i strid med Folkeretten.
Generelt er vedtak i flertalls-demokratier ofte resultatet av hestehandler, ettergivenhet og gammelt og nytt fiendskap.
30.06.1960. Den belgiske kolonien Kongo ble selvstendig stat.
Hammarskjöld hadde gitt ordre om en militær FN-operasjon for å støtte Kongos regjering mot opprørere i Katanga.
18.09.1961. Hammarskjöld var på vei til et møte med Moise Tshombe, presidenten i Katanga-provinsen i Kongo.
Flyet, en Douglas DC-6, styrtet. Hammarskjöld omkom.
Dag Hammarskjöld fikk Nobels fredspris for arbeidet, post mortem.
U Thant
1961. U Thant fra Burma ble generalsekretær.
1967. President Nasser jaget FN-styrkene ut og blokkerte Tiranstredet.
U Thant rettet seg etter kravet uten å bringe saken frem for generalforsamlingen.
Arabernes stemme (Sawt al-Arab):
«Dagen i dag finnes det ikke lenger en internasjonal krisestyrke for å beskytte Israel.
Vi skal ikke lenger vise tålmodighet.
Vi skal ikke lenger klage til FN om Israel.
Den eneste metoden vi skal bruke mot Israel, er total krig,
som vil resultere i utryddelsen av sionistisk tilstedeværelse.»
USA og Europa toet sine hender og overlot Israel til sin egen skjebne.
05.06.1967. Seksdagerskrigen mellom Israel, Egypt, Jordan og Syria.
– Israel okkuperte, Gazastripen, Deler av Sinai-halvøya, Vestbredden fra Jordan, Øst-Jerusalem fra Jordan, Golanhøydene fra Syria.
20.08.1968. Tsjekkoslovakia ble invadert av Sovjet.
FNs sikkerhetsråd grep inn, men ble stanset av sovjetisk veto.
1971. Etter en avstemning ble Folkerepublikken Kinas regjering i Beijing anerkjent i FN.
Taiwan ble kastet ut av FN og setet overført til Kina.
1971. Bangladesh ble opprettet etter krig mellom India og Pakistan.
Stormaktene støttet forskjellige sider i konflikten.
FNs sikkerhetsråd klarte ikke komme til enighet.
Kurt Waldheim
1972. Kurt Waldheim fra Østerrike ble generalsekretær.
1979. Afghanistan ble invadert av Sovjet.
Ingen enighet pga. sovjetisk veto i Sikkerhetsrådet.
Saken ble overført til FNs generalforsamling som krevde umiddelbar tilbaketrekning fra Afghanistan.
Sovjet begynte ikke tilbaketrekningen før i 1988.
Javier Pérez de Cuéllar
1982. Javier Pérez de Cuéllar fra Peru ble generalsekretær.
1987. Verdens folketall passerte 5 milliarder.
16.01.1991. Irakkrigen, operasjon «Ørkenstorm».
Irak oppfylte ikke kravene i FN-resolusjon 678.
Angrepet ble støttet av FN og utført av en koalisjon.
Boutros Boutros-Ghali
1992. Boutros Boutros-Ghali fra Egypt ble generalsekretær.
1992. Borgerkrig i Somalia.
For første gang i FNs historie fikk man bruke våpen til å tvinge gjennom hjelpeleveranser.
1995. WTO ble opprettet som erstatning for GATT.
Kofi Annan
1997. Kofi Annan fra Ghana ble generalsekretær.
Boutros Boutros-Ghali ønsket gjenvalg, men ble stanset av amerikansk veto.
1998. Krigen i Kongo. Over fem millioner mennesker mistet livet.
1998. FNs fredsbevarende styrker ble tildelt Nobels fredspris.
Senere er styrkene anklaget for seksuelle overgrep, blant annet voldtekt av barn.
2001. Afganistan. FNs sikkerhetsråd hevet sanksjonene.
ISAF (International Security Assistance Force) en internasjonal sikkerhetsstyrke med FN-mandat under ledelse av NATO ble opprettet.
2003. Irak. USA hevdet at kravene fra FNs resolusjon 1441 ikke var oppfylt.
Det var «solide bevis for at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen».
Omstendighetene skapte splid i FN.
Noen støttet krig, mens andre ville avvente våpeninspektørenes konklusjon.
Uenighetene var så store at Sikkerhetsrådet ikke klarte å enes om en beslutning.
Den USA-ledede koalisjonen gikk til krig mot Irak uten godkjenning fra FN.
Ban Ki-moon
2006. Ban Ki-moon fra Sør-Korea ble generalsekretær.
2007. Klimapanelet (IPCC) fikk fredsprisen sammen med Al Gore.
Bakgrunnen var innsatsen for å sette i gang tiltak mot klimaendringer.
- 2010. Et uavhengig råd gransket IPCC-klimapanelet etter anklager om feil i rapporten om global oppvarming.
- – Dårlig ledelse.
- – Mange feil pga. dårlig fagfellevurdering, (f.eks. Himalaya-feilen).
- – Personlige interesser som følge av dårlig etikk.
- – Treghet ifb. avsløringer og kritikk.
- – Panelet er lite rustet til å tåle offentlighetens mikroskop.
- – FNs klimapanel må tilpasses en ny tid.
Den 20.09.2015, ble Saudi-Arabias Faisal bin Hassan Trad utnevnt til ny leder av FNs menneskerettighetsråd.
Hvordan kan man forsvare at et av verdens verste og undertrykkende regimer skal besitte en ledende posisjon innen dette organet?
Attpåtil det som skal opprettholde de rettigheter som regimet selv er størst motstander av!
De fire andre personene i panelet Saudi Arabia nå skal lede kommer fra Chile, Algerie, Litauen og Hellas.
Ingen av dem er sterk motvekt til en leder fra Saudi Arabia.
Oljepenger og politikk kan ha trumfet menneskerettigheter i utnevnelsen.
Saudi-Arabia har verdens verste rulleblad på områdene religionsfrihet og kvinners rettigheter.
2016. Konflikten i Syria har vist hvor handlingslammet FN og Sikkerhetsrådet er når det gjelder å skape fred.
Stormaktenes mulighet til å legge ned veto mot forslag de ikke liker, har så langt stoppet alle forsøk på en fredelig løsning.
2016. Andre blodige konflikter, dels med innblanding fra andre stater: Jemen, Sør-Sudan og Libya.
2016. Flyktningkriser. 60 millioner mennesker er flyktninger eller som internt fordrevne i eget land.
2016. Nord-Korea. Atomprogrammet fortsatte til tross for at Sikkerhetsrådet enstemmig skjerpet sanksjonene.
António Guterres
2017. António Guterres (67), Portugals tidligere statsminister, ble generalsekretær.
2017. Trump kalte FN-organisasjonen for «en klubb for folk som liker å prate og kose seg».
I Norge blir man fra barnsben av opplært til å se på FN som et fantastisk organ som sikrer fred og skaper kommunikasjon mellom land rundtom i verden. FN sees på som en garantist for fred og frihet. Man har FN-dag, lager plansjer, synger sanger med mer.
Men en stor andel av FNs medlemsland er udemokratiske med totalitære regimer.
FN er dermed ikke en organisasjon som entydig kan sies
å være en forkjemper for demokratiske og frihetlige verdier.
FN fremstår mer som en organisasjon med et utvannet og relativistisk moralsk fundament, som fører til handlingslammelse som er demonstrert mange ganger.
I stedet for å basere sine beslutninger og standpunkter, på entydige og moralske prinsipper, taes beslutningene på grunnlag av flertallsavgjørelser. Undertrykkende regimer utgjør en god del av stemmene.
Dette svekker gyldigheten til FNs beslutningsprosesser.
Når man ser på praksis og resultater, (og mindre på intensjoner), kan det se ut som om FNs har et mangelfullt moralsk og prinsipielt grunnlag.
Bør vi ikke slutte med å støtte opp om FN og heller melde Norge ut?
Ordliste
- Antonio Guterres – 67 år. Sosialdemokrat.
- 1995. Portugals statsminister til 2002.
- 2005. Guterres var FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) til 2015.
- 2016. Antonio Guterres ble valgt til FNs neste generalsekretær for en periode på fem år til 2022.
- 01.01.2017. Guterres erstattet sørkoreanske Ban Ki-moon, som hadde vært FN-sjef i ti år.
- Se også: Antonio Guterres Ban Ki-moon Hammarskjöld
- Atlanterhavserklæringen – (Atlantic Charter) var forløperen til FN i 1948.
- Atlanterhavserklæringen var en samlet plan for fred og handlet bl.a. om territorieutvidelser, demokrati og handel. Blant forutsetningene for varig fred ble nevnt avvæpningen av de aggressive fiendestatene; dernest realiseringen av et system for felles sikkerhet.
- 09.08.1941. Atlanterhavserklæringen ble undertegnet av Churchill og Roosevelt ombord på USS «Augusta».
- 14.08.1941. Atlanterhavserklæringen ble sendt ut av Churchill og Roosevelt.
- 01.01.1942. 26 stater ga sin tilslutning til Atlanterhavserklæringen og undertegnet samtidig «Erklæringen fra De forente nasjoner», hvor de lovet de å hjelpe hverandre med å vinne krigen og ikke slutte separatfred med fienden.
- 04-11.02.1945. Jalta-konferansen. Møte mellom Roosevelt, Churchill og Stalin på den Sovjetiske halvøya Krim i Svartehavet. Tema var opprettelse av FN.
- 26.06.1945. San Fransisco konferansen. FN-pakten ble underskrevet av femti-en land.
- 24.10.1945. FN ble offisiellt opprettet. FN-charteret trådte i kraft.
- Se også: Atlanterhavserklæringen FN
- Ban Ki-moon – fra Sør-Korea har en lang kariere både som politiker og diplomat.
- 13.10.2006. Generalforsamlingen utnevnte sørkoreanske 62 år gamle Ban Ki-moon til å etterfølge Kofi Annan.
- 02.01.2007. Ban Ki-moon ble FNs generalsekretær.
- 21.06.2011. Ban Ki-moon ble utnevnt til sin andre periode som FNs generalsekretær.
- 2016. Antonio Guterres ble valgt til FNs neste generalsekretær.
- 01.01.2017. Guterres overtok etter Ban Ki-moon, som hadde vært FN-sjef i ti år.
- Se også: Ban Ki-moon Antonio Guterres Hammarskjöld Generalsekretæren
- Dag Hammarskjöld – overtok som FNs generalsekretær etter Trygve Lie.
- Se også: Hammarskjöld Ban Ki-moon Antonio Guterres
- Folkeforbundet – Nasjonenes Forbund (League of Nations) var en sammenslutning av stater for fredelig samarbeid og trygging av fred og sikkerhet.
- 25.01.1919. Stiftet av seierherrene etter 1. verdenskrig i direkte tilknytning til Versaillestraktaten. Hele 32 allierte stater og 13 nøytrale land, inkludert Norge, sluttet seg til.
- De viktigste oppgavene, nedrustning og trygging av fred, kunne Folkeforbundet ikke løse, og overfor diktaturstatenes stadig mer aggressive politikk stod Folkeforbundet maktesløst.
- I 1930-åra trådte Tyskland, Italia og Japan ut.
- Organisasjonens siste oppgave ble å utstøte Sovjetunionen etter overfallet på Finland høsten 1939.
- Under 2. verdenskrig førte forbundet en helt anonym tilværelse. Folkeforbundet ble så oppløst i april 1946.
- 24.10.1945. FN ble stiftet i San Francisco.
- April 1946. Folkeforbundet ble oppløst.
- Se også: Folkeforbundet FN Menneskerettigheter
- FN – De forente nasjoner.
- FN har 6 hovedorganer:
- – Sikkerhetsrådet.
- – Hovedforsamlingen.
- – Det økonomiske og sosiale råd.
- – Tilsynsrådet.
- – Sekretariatet.
- – Den Internasjonale Straffedomstolen (ICC).
- Se også: FN FN-dagen
- FN-dagen – markerer at FN ble født den 24.10.1945 i San Francisco, ved at 51 allierte land undertegnet FN-pakten etter andre verdenskrig.
- Se også: FN-dagen FN
- FNs menneskerettighetsråd – UN human rights panel. er en instans som skal jobbe for og sikre menneskrettigheter verden rundt.
- F.eks. Rettigheter som historisk omhandler:
- – rettsprinsippet (uskyldig inntil det motsatte er bevist),
- – religionsfrihet,
- – ytringsfrihet osv.
- Panelet består av fem representater som velger FNs spesial-rapportører om forhold i enkeltland og på bestemte saksfelt, slik som religionsfrihet og ytringsfrihet.
- Den 20.09.2015, ble Saudi-Arabias Faisal bin Hassan Trad utnevnt til ny leder av FNs menneskerettighetsråd.
- Se også: FNs menneskerettighetsråd
- FN-sambandet – er et uavhengig informasjonssenter med FN og internasjonale spørsmål som arbeidsområde.
- Målet er å øke kunnskap og skape debatt om disse temaene i Norge. FN-Sambandet har 30 ansatte i Norge og består av 193 medlemsland.
- Lenk: fn.no
- Se også: FN-sambandet FN FN-dagen
- FN-pakten sier at medlemslandene tror på:
- – Grunnleggende menneskerettigheter.
- – Enkeltmenneskets verdighet og verdi.
- – Grunnleggende friheter uten hensyn til rase, kjønn, språk eller religion.
- – De tror også at alle nasjoner har like rett.
- Se også: FN-pakten FN
- Generalsekretæren – er lederen av sekretariatet og talsmann og leder for FN.
- Se også: Generalsekretæren Antonio Guterres Ban Ki-moon Hammarskjöld Trygve Lie
- Menneskerettigheter – definerer noe alle mennesker, uten unntak, har krav på. Dette gjelder for ytringsfrihet og privatliv like mye som for bolig, mat, utdanning og helsetjenester.
- Det er statene som har det primære ansvaret for å sikre at menneskerettighetene blir realisert. Dette ivaretas gjennom å la være å begå handlinger som bryter rettighetene (f.eks. tortur eller tvangsutkastelser) og gjennom å gjøre det som er mulig for å realisere dem aktivt, (f.eks. gjennom å legge til rette for en uavhengig presse, mulighet til deltakelse i valg eller tilstrekkelig helsetilbud).
- Se også: Menneskerettigheter FN
- Rettmessig krig – må startes i henhold til Haag-konvensjonen av 1907.
- Se også: Rettmessig krig
- Trygve Lie – ble De forente nasjoners første generalsekretær.
- Den 16.07.1896 ble Trygve Halvdan Lie ble født på Grünerløkka i Kristiania.
- Seks år gammel flyttet familien til Grorud i Østre Aker, som på denne tiden var i rask industriell vekst. (Tekstilfabrikk. Steinbrudd. Dobbeltspor Kristiania-Lillestrøm.)
- Trygve gikk på Rommiskolen (Gamle Rommen skole) og Grorud skole.
Moren Hulda drev kafé og pensjonat på Elverhøy i Grorudveien 52.
Trygve var med i Grorud IL. Det ble bl.a. bygd fotballbane, skøytebane, tennisbane og Rannkollen skibakke.
Etter artium i 1914 fullførte han jusstudier i 1919 og ble sekretær i Arbeiderpartiet. - 1919. Juristutdanning. Cand.jur.
- 1919. Sekretær i Arbeiderpartiet 1919–22.
- 08.11.1921. Gift med kaféinnehaver Hjørdis Jørgensen (1900-1960). De fikk tre barn: Sissel, Guri og Mette.
- 1922. Juridisk konsulent for LO. (Folldalskonflikten. Menstadkonflikten. Arbeidstvistloven. Hovedavtalen LO/NAF. Tukthusloven.)
- I 1924 skiftet Kristiania navn til Oslo.
- 1929. Folldalskonflikten.
- 1931. Menstadkonflikten.
- 20.03.1935. Ble justisminister i arbeiderpartiregjeringen til 1939.
- 1935. Trotskij-affæren.
Leo Trotskij var blitt ekskludert og utvist fra Sovjetunionen pga. opposisjon mot Stalin og fikk asyl i Norge. Etter to år i Norge ble justisministeren ansvarlig for å internere og utvise Trotskij etter sovjetisk påtrykk. Trotskij dro til Mexico, der han i 1940 ble slått i hjel med en isøks av en sovjetisk agent. - 01.10.1939. Handels- og forsyningsminister i arbeiderpartiregjeringen.
- Etter 09.04.1940 flyktet Trygve Lie sammen med den øvrige regjeringen, via Gudbrandsdalen, Dovre, Molde, Tromsø og til London.
Ved Hagevollen på Dovre var regjeringen nær ved å bli tatt til fange. Lederen for det norske kompaniet, Eiliv Austlid, falt etter storming av den tyske stillingen.- I november 1940 ble Trygve Lie utenriksminister i London-regjeringen.
- I november 1940 ble han utenriksminister i Gerhardsens regjering.
- 10.01.1946. Den norske utenriksminister Trygve Lie fra Grorud ble valgt som FNs første generalsekretær.
En optimistisk og idealistisk begynnelse ble etterhvert preget av verdens to-deling mellom øst og vest.
I norske skolebøker sto det at han var «den mektigste mannen i verden».- 1948. Israel ble opprettet.
- 1949. Taiwan-regjeringen representerte Kina i FN.
- 1950. Koreakrigen. FN-styrker ble satt inn.
- 01.11.1950. Trygve Lie ble gjenvalgt. Vanligvis velges generalsekretæren på anbefaling av Sikkerhetsrådet for fem år av gangen, men Sovjetunionen la inn veto. USA nedla veto mot alle andre kandidatar. Det endte med at kontrakten ble forlenget med tre år.
- 18.12.1951. Norge fikk medhold i Den internasjonale domstolen i en tvist med britene om retten til fiske utenfor norskekysten.
- 1952. FNs hovedkvarter var ferdig.
- I 1952 startet USA kommunist-jakt blant amerikanerne i FN-hovedkvarteret.
- Den 10.11.1952 trakk Trygve Lie seg i frustrasjon fra embedet i verdens mest umulige stilling.
- April 1953 overtok Dag Hammarskjöld som FNs generalsekretær.
- 1953. Etter hjemkomsten ble Lie Fylkesmann i Oslo og Akershus (1955), Industriminister (1963), Handelsminister (1964).
Han flyttet fra Furuset til toppen av høyblokka Punkthuset på Hoff på vestkanten.- 1955. Fylkesmann i Oslo og Akershus til 1963.
- Sommeren 1963. Kings Bay-ulykken.
- 1963. Industriminister til 1964.
- 1964. Handelsminister til 1965.
- Den 30.12.1968 døde Trygve Lie av hjertesvikt 72 år gammel på juleferie på Geilo i Buskerud.
Gravlagt på Grorud kirkegård.- 1994. Statue ble avduket på Trygve Lies plass på Furuset senter i Oslo.
- Se også: Trygve Lie FN FN-dagen Folkeforbundet Generalsekretæren Menneskerettigheter
- Etter 09.04.1940 flyktet Trygve Lie sammen med den øvrige regjeringen, via Gudbrandsdalen, Dovre, Molde, Tromsø og til London.