Begreper

Begreper er tanker. Begreper defineres ikke. En definerer ord som avgrenser begreper.
Man kan ha begreper uten ord som definerer dem.

Objektive begreper

Et objektivt begrep er definert som det mest optimale begrepet. Altså det begrepet som mest effektivt fanger inn de likhetstrekkene som binder objekter sammen og skiller dem fra andre (essens).

Akkurat som det finnes en optimal måte å stable kuler på slik at de bruker minst mulig plass er det mulig å inndele virkeligheten i optimale kategorier slik at man trenger færrest mulig begreper til å peke på noe ekte i virkeligheten på en entydig måte. Det er slike optimale kategoriseringer av virkeligheten som kalles objektive begreper.

Konsensus alene skaper nødvedigvis ikke god kommunikasjon.
Dersom begrepene er dannet på en dårlig måte er resultatet dårlig tenkning og dårlig kommunikasjon, uansett hvor stor konsensus det er om dem.

Enkle begreper

Enkle begreper er konkreter slik som trekant, hest, hus, stol, bil, ol.
Eksempler:

– Begrepet «trekant» finnes i bevisstheten og referer til alle trekanter som finnes i virkeligheten.

– Begrepet «hest» finnes i bevisstheten og referer til alle hester.

– Begrepet «hus» referer til alle hus.

– Begrepet «stol» referer til alle stoler, osv.

Disse begrepene refererer til konkrete objekter.

Abstrakte begreper

Abstrakte begreper, slik som «frihet», «samfunn», «rettferdighet», «solidaritet», ol,
har abstrakte referenter, og er mer komplisert.

Koherente begreper

Begrepene bør være:

– Motsigelsesfri (konsistent).

– Varig.

– Sammenknyttet (passer sømløst sammen som brikkene i et puslespill).

– Omfangsrik ved at de integrerer mye fakta.

– og at de utgjør en helhet.

Begrepshierarki

Noen begreper er mer grunnleggende enn andre.

F.eks: Begrepet «eiendom» er mer grunnleggende enn begrepet «tyveri»
fordi begrepet «tyveri» forutsetter begrepet «eiendom».
«Tyveri» er å ta noe mot eierens vilje.

Eksempel: Utsagnet «eiendom er tyveri», er et hierarkibrudd.
Å fornekte slike hierarkier er irrasjonelt.

Bevissthet

Bevisstheten kan fungere på tre nivåer:

– Det grunnleggende er å registrere sanseinntrykk, uten at disse integreres eller huskes av dyret.

– Det perseptuelle nivå integrerer sanseinntrykkene slik at gjenstander kan observeres og huskes slik at de kan gjenkjennes ved senere anledninger.

– Det konseptuelle nivå kan danne begreper, og tenke på ting som ikke er direkte observerbare.

Kun mennesker kan fungere på det konseptuelle nivået.

Ordliste

Aksiomer  –  er grunnleggende setninger som brukes som startregler for å utlede nye setninger.

Se også:  Aksiom  Begreper  Bevis  Bevissthet  Frivilje.html  Filosofiordbok.html. Fysikkordbok.html  Logikkordbok.html  Matematikkordbok.html  Ordbok.html 

Antonym  –  har motsatt betydning av et annet ord.

Eksempler:

Liten er antonym til lang.

Kort er antonym til lang.

Død og levende (enten eller).

Opp og ned (gradert langs en skala).

Foreldre og barn (Objektrelasjon).

Lærer og elev (Objektrelasjon).

Antonym er antonym til synonym.

Se også:  Antonym  Idiom  Synonym  Rettskrivning.html 

Alpakkaen  –  ble kjent via Stompafilmene.

Se også:  Alpakka  Biologiordbok.html 

Begreper  –  er først og fremst redskap for tenkning.

– Begreper kan også brukes i kommunikasjon.

– Som regel refererer de til ting ute i virkeligheten.

– Andre begreper refererer ikke til noe som eksisterer, men til fantasifigurer som f.eks. «enhjørning», «spøkelse», «gud», eller til misforståelser og feil som f.eks. Flogiston-teorien.

– Begreper kan også være redskap for maktutøvelse. (Modellmakt.)

– I filosofi er begrepet ‹bevissthet› grunnleggende aksiomatisk.

– Begreper defineres ikke. En definerer ord som avgrenser begreper. Man kan ha begreper uten ord som definerer dem.

– Realdefinisjoner: Loven om identitet kommer før begreper.

– Begreper kan ikke skapes uten identitetsloven.

– Begreper forutsetter loven om identitet.

Det er dette som skiller begreper fra nominaldefinerte mengder.

– Begreper kan være feil. Hvis en f.eks. velger at a, b og c skal være medlemmer av begrepet X, men ikke d, e og f, har man satt logiske føringer på hva begrepet kan være.

F.eks. hvis en definerer ordet vold, kan en utelukke begrepet ‹fysisk skade› fra definisjonen.

– Et objektivt begrep er definert som det mest optimale begrepet. Altså det begrepet som mest effektivt fanger inn de likhetstrekkene som binder objekter sammen og skiller dem fra andre.

– Begreper har to komponenter; matematisk (differentia) og utelatende (genus). Begge må være med i en definisjon for at den skal være korrekt med observasjon og integrert med alt det andre man vet.

For eksempel begrepet «statsstøtte» betyr at «man får penger av staten for å oppfylle visse betingelser og krav som staten har fastsatt».

Noen tror at:

Å ikke ta er å gi. Å ikke gi er å ta.

Dette er å snu betydningen av ordene opp ned. Det burde være enkelt å se at dette er helt feil. Det som er korrekt er at det å ikke gi er å ikke gi, og det å ikke ta er å ikke ta.

Momsfritak er imidertid ikke noe man får fra staten, det som skjer er at man ikke betaler moms. Dvs. at staten ikke krever inn moms. Noen kommentatorer sier er at det at staten ikke tar, er det samme som at den gir. En slik språkbruk skaper uklarheter både i kommunikasjon og forståelse.

F.eks. betyr begrepet «Skattelette» at man betaler mindre skatt. Dette fremstilles som at Staten bruker penger. F.eks. å gi 10 milliarder i skattelettelse blir da det samme som å bruke ti milliarder. Men dette er ikke å bruke penger, men det er å la skattebetalerne få beholde ti milliader mer av sine egne penger.

For eksempel blir begrepet «å kutte en støtteordning» fremstillt som at man tar penger fra visse grupper (f.eks. bøndene). Det som skjer er at staten gir dem mindre penger; noe som ikke er å ta noe fra dem.

Å ikke kreve inn moms og skatt, er ikke statsstøtte til alt og alle, men det er å la folk beholde mer av sine egne penger.

Et begrep er en abstraksjon, hvor mange konkreter samles inn under et felles navn (et ord) og en felles kategori basert på essensielle likheter mellom konkretene og essensielle forskjeller som rettferdiggjør å separere dem fra andre konkreter.

Å ikke kreve inn moms og skatt, er ikke statsstøtte til alt og alle, men det er å la folk beholde mer av sine egne penger.

Se også:  Begrep  Aksiom  Bevis  Bevissthet  Realdefinisjon  Referent  Definisjoner.html  Filosofiordbok.html 

Begrepsteori:

Eksempler:

– Per og Pål og Espen og danner begrepet «menneske»

– Audi og Mercedes danner begrepet «bil»

– Alle mennesker har et hode, en torso, to armer, to ben, men størrelse/lengde/vekt varierer.

– Alle hus har vegger, dører, vinduer og tak, men antall og størrelse varierer.

Når begrep dannes fokuseres det på det som er felles; som har de samme kvalitative egenskapene, mens variasjonen i målene ignoreres.

– Men er sammenhengen objektiv eller er den mer eller mindre vilkårlig?

Se også:  Begrepsteori  Begrep 

Bevis  –  begynner fra et minimalt antall premisser av størst mulig enkelhet. Disse grunnleggende premissene kalles aksiomer.

Se også:  Bevis  Aksiom  Logikkordbok.html  Vitenskap.html  Matematikkordbok.html  Fysikkordbok.html  Ordbok.html  Filosofiordbok.html 

Bevissthet  –  er at en er klar over hva en gjør, samtidig som en har en reell valgmulighet til å gjøre noe annet.

Se også:  Bevissthet  Aksiom  Definisjon  Determinismen  Dualismen  Fri vilje  Viljedeterminismen  Frivilje.html  Ordbok.html  Filosofiordbok.html 

Definering  –  er å gi nok informasjon til unik identifisering.

Se også:  Definering  Definisjon  Definisjoner   ≡   Term  Filosofiordbok.html

Definisjon  –  er bestemmelse av hva ord betyr i en kontekst.

Begreper defineres ikke. En definerer ord som avgrenser begreper.
Man kan ha begreper uten ord som definerer dem.

Se også:  Definisjon  Begrep  Definisjoner  Definering  Referent  Term  Filosofiordbok.html  Rettskrivning.html  Logikkordbok.html  Matematikkordbok.html  Logikkordbok.html  Fysikkordbok.html  Ordbok.html 

Definisjoner  –  er muntlige eller skriftlege ut­sagn som avgrensar begreper.

Se også:  Definisjoner  Begrep  Definisjon  Definering  Term 

Definisjonslære  –  inngår i begrepteorien.

Uten en nøyaktig avgrensning til hva man refererer til kan man ikke uttrykke noe presist om noe som helst.

Hensikten er å klargjøre hva som menes slik at en kan snakke sammen og forstå hverandre.

Se også:  Definisjonslære  Begrep  Filosofiordbok.html 

Fri vilje  –  betyr at viljen er fri ift. komponenter som tankeinnhold, følelser, kropp, ytre påvirkninger, teori, etikk, handlinger og adferd.

Se også:  Fri vilje  Viljedeterminismen  Frivilje.html  Ordbok.html 

Identitet  –  Identisk lik.

Se også:   ≡   Definering  Logikkordbok.html  Filosofiordbok.html Matematikkordbok.html 

Identitetsloven  –  sier at årsak og virkning, betyr at tingen handler ihht. sin natur.

Årsak/virkning er identitetsbevaring i tid.

Hvis fri vilje er bevissthetens natur, så er det å velge fritt, en følge av årsak og virkning for denne.

Identitetsloven sier at alt som eksisterer har en identitet.

Av dette følger at A==A, som vil si at en tings identitet er identisk lik tingen i seg selv.

For å identifisere noe må en bruke fornuften.

Se også:  Identitetsloven  Årsaksloven  Filosofiordbok.html 

Idiom  –  er et flerordig metaforisk uttrykk med betydning som ikke kan utledes fra de enkelte ordene.

Eksempler:

«Ta seg vann over hodet.»

«Lese mellom linjene.»

«Å bøye seg i støvet.»

«Å ta av seg hatten for…»

«Vi er i samme båt.»

«Bank i bordet!»

«Du store alpakka» kommer fra Stompa og betyr overraskelse.

«Å gå bort» kan bety «å dø», men kan også bety den konkrete handlingen å gå bort fra der en er.

Se også:  Idiom  Antonym  Synonym  Rettskrivning.html 

ISO  –  International Organization for Standardization.

Se også:   ISO  Standarder  Ordbok.html 

Kausalitet  –  handler om årsak og virkning.

Se også:  Kausalitet  Identitet  Årsak  Frivilje.html  Filosofiordbok.html 

Kvinne definisjon  –  En kvinne er et menneske:

– med kjønnskromosomene XX.

– som mangler Y-kromosom.

– som er et voksent hunnkjønn.

– med vagina.

– som har menstruasjon.

– som kan føde barn.

Se også:  Kvinne definisjon 

Mennesker  –  er rasjonelle dyr.

Menneskets essens er rasjonell tenkning.

Mennesket har mange felles egenskaper med dyr, men rasjonell tenkning er spesielt for mennesker.

Andre definisjoner kunne vært:

Mennesket er et vesen som bruker redskaper.

Mennesket er et vesen med humoristisk sans.

Nominalister mener at alle definisjoner er like gode eller like dårlige.

Se også:  Mennesker 

Moral  –  er et menneskeskapt begrep som ikke eksisterer uavhengig av levende vesener, slik atomer og energi gjør.

Det samme gjelder begrepet om rettigheter.

Se også:  Moral  Rettigheter 

Naust  –  er et uthus for oppbevaring av båt og fiskeredskaper.

Se også:  Naust  Skipsordbok.html 

PDF  –  Portable Document Format.

Se også:  PDF  Internettordbok.html 

Realdefinisjon  –  er en definisjon som avgrenser et begrep.

Se også:  Realdefinisjon  Begrep  Definisjon  Aksiom  Bevis  Nominaldefinisjon  Sannhet  Viten  Definisjoner.html  Filosofiordbok.html 

Referent  –  er fenomen i den virkelige verden.

Noen referenter er konkrete som f.eks. tre, hest og stol.

Andre er abstrakte som f.eks. «samfunn», «frihet» og «rettferdighet».

Se også:  Referent  Begrep  Definisjon 

Sannhet  –  er viktig siden det gjør at alle andre begreper får mening.

Resultatet er at språket blir konsistent, og en slipper å bruke evigheter på å forstå hva andre mener.

Uten sannhet blir alle andre begreper meningsløse.

Se også:  Sannhet 

Selvmotsigelser  –  finnes ikke i virkeligheten. Verden er harmonisk.

Se også:  Realdefinisjon  Filosofiordbok.html 

Sirkel  –  er en figur hvor avstander fra sentrum til omkretsen er like stor.

Se også:   ◯    △   Fysikkordbok.html  Matematikkordbok.html 

Synonym  –  er ord som betyr dss. et annet ord.

Betydningen er imidlertid sjelden helt lik; det kan være nyanseforskjeller.

Eksempler:

Fort – Rask – Hurtig.

Hus – Bygning.

Boks – Eske.

Gøy – Morsomt.

Jobb – Arbeid.

Synonym er det motsatte av antonym.

Synonym er antonym til antonym.

Se også:  Synonym  Antonym  Idiom  Rettskrivning.html 

Tenkning  –  forutsetter fornuft slik at en kan finne essensielle begreper.

Fornuften trengs for å danne begreper.

Se også:  Tenkning  Filosofiordbok.html 

Term  –  er uttrykk som setter navn på begrep.

Ett eller flere ord, eller andre elementer som f.eks. symboler, kan utgjøre en term.

Se også:  Term  Definisjoner 

Tre  –  er en flerårig plante med høy og kraftig stamme, med røtter, greiner, kvister og blader.

Cellevevet er forveda (lignifisert).

Se også:  Tre  Biologiordbok.html 

Trekanter  –  finnes bare som begreper.

Virkelige trekanter vil avvike mer eller mindre fra perfekte trekanter.

Se også:   △   Aksiom  ◯  Tall  Matematikkordbok.html  Trekant.html 

Tro  –  Vanlig tro er usikker antagelse.

– Overtro er basert på en alternativ metafysikk.

– Religiøs tro er skråsikker ubegrunnet overbevisning.

– Viten er tro som er svært sannsynlig, basert på etablert metafysikk og epistemologi.

Se også:  Tro  Ateisme.html  Ordbok.html  Kristendomsordbok.html 

Viljedeterminismen  –  hevder at mennesker og dyr bare omsetter stimuli og spontane impulser til handling, uten bevisst vurdering i henhold til noe som helst, og uten at en er klar over hva en gjør og har reell valgmulighet til å gjøre noe annet.

Se også:  Viljedeterminismen  Bevissthet  Definisjon  Determinismen  Fornuft  Fri vilje  Indeterminismen  Lykke  Ondskap  Vilje  Frivilje.html  Ordbok.html  Filosofiordbok.html 

Årsaksloven  –  Alt har en årsak. Noe fører til noe annet.

Alle hendelser skjer med nødvendighet som et resultat av forutgående årsaker.   [Det Humeske årsaksbegrepet]

Årsaksloven kan være litt usikker, f.eks:

– Hva er universets årsak?

– Hva er årsaken til at det eksisterer noe?

Derfor kan man ikke si at alt har en årsak.

Det betyr imidlertid ikke at det ikke finnes en årsak.

Det aristoteliske årsaksbegrepet sier at fenomenet handler ihht. sin natur.   [Se Identitetsloven]

Se også:  Årsaksloven  Identitetsloven  Gudsbevis.html  Filosofiordbok.html 

Lenker

🔗sprakradet.no – Termlosen. Kort innføring i begrepsanalyse og terminologiarbeid.

🔗youtu.be – Begrip begrepene!

🔗youtu.be – 1. Grunnleggende Begreper - Geometri.

🔗aynrand.no – Begreper og begrepsdannelse.

Stompafilmene: 
🔗youtu.be – Stompa & CO (1962).
🔗youtu.be – Stompa, selvfølgelig (1963).
🔗youtu.be – Stompa forelsker seg (1965).