Et objektivt begrep er definert som det mest optimale begrepet.
Altså det begrepet som mest effektivt fanger inn de likhetstrekkene
som binder objekter sammen og skiller dem fra andre (essens).
Akkurat som det finnes en optimal måte å stable kuler på
slik at de bruker minst mulig plass
er det mulig å inndele virkeligheten i optimale kategorier
slik at man trenger færrest mulig begreper
til å peke på noe ekte i virkeligheten på en entydig måte.
Det er slike optimale kategoriseringer av virkeligheten
som kalles objektive begreper.
Konsensus alene skaper nødvedigvis ikke god kommunikasjon.
Dersom begrepene er dannet på en dårlig måte
er resultatet dårlig tenkning og dårlig kommunikasjon,
uansett hvor stor konsensus det er om dem.
F.eks: Begrepet «eiendom» er mer grunnleggende enn begrepet «tyveri»
fordi begrepet «tyveri» forutsetter begrepet «eiendom».
«Tyveri» er å ta noe mot eierens vilje.
Eksempel: Utsagnet «eiendom er tyveri»,
er et hierarkibrudd.
Å fornekte slike hierarkier er irrasjonelt.
Begreper forutsetter at en er i stand til å finne det essensielle.
Dette kan man ikke finne uten fornuften.
Begreper –
er først og fremst redskap for tenkning.
– Begreper kan også brukes i kommunikasjon.
– Som regel refererer de til ting ute i virkeligheten.
–
Andre begreper refererer ikke til noe som eksisterer,
men til fantasifigurer som f.eks. «enhjørning», «spøkelse», «gud»,
eller til misforståelser og feil som f.eks. Flogiston-teorien.
– Begreper kan også være redskap for maktutøvelse. (Modellmakt.)
– I filosofi er begrepet ‹bevissthet› grunnleggende aksiomatisk.
– Begreper defineres ikke.
En definerer ord som avgrenser begreper.
Man kan ha begreper uten ord som definerer dem.
– Realdefinisjoner: Loven om identitet kommer før begreper.
– Begreper kan ikke skapes uten identitetsloven.
– Begreper forutsetter loven om identitet.
Det er dette som skiller begreper fra nominaldefinerte mengder.
– Begreper kan være feil.
Hvis en f.eks. velger at a, b og c skal være medlemmer av begrepet X, men ikke d, e og f,
har man satt logiske føringer på hva begrepet kan være.
F.eks. hvis en definerer ordet vold,
kan en utelukke begrepet ‹fysisk skade› fra definisjonen.
– Et objektivt begrep er definert som det mest optimale begrepet.
Altså det begrepet som mest effektivt fanger inn de likhetstrekkene
som binder objekter sammen og skiller dem fra andre.
– Begreper har to komponenter;
matematisk (differentia)
og utelatende (genus).
Begge må være med i en definisjon
for at den skal være korrekt
med observasjon og integrert
med alt det andre man vet.
For eksempel begrepet
«statsstøtte» betyr at
«man får penger av staten
for å oppfylle visse betingelser
og krav som staten har fastsatt».
Noen tror at:
Å ikke ta er å gi.
Å ikke gi er å ta.
Dette er å snu betydningen av ordene opp ned.
Det burde være enkelt å se at dette er helt feil.
Det som er korrekt er at det å ikke gi er å ikke gi,
og det å ikke ta er å ikke ta.
Momsfritak er imidertid ikke noe man får fra staten,
det som skjer er at man ikke betaler moms.
Dvs. at staten ikke krever inn moms.
Noen kommentatorer sier er at det at staten ikke tar,
er det samme som at den gir.
En slik språkbruk skaper uklarheter
både i kommunikasjon og forståelse.
F.eks. betyr begrepet «Skattelette»
at man betaler mindre skatt.
Dette fremstilles som at Staten bruker penger.
F.eks. å gi 10 milliarder i skattelettelse
blir da det samme som å bruke ti milliarder.
Men dette er ikke å bruke penger,
men det er å la skattebetalerne
få beholde ti milliader mer
av sine egne penger.
For eksempel blir begrepet
«å kutte en støtteordning»
fremstillt som at man tar
penger fra visse grupper (f.eks. bøndene).
Det som skjer er at staten gir dem mindre penger;
noe som ikke er å ta noe fra dem.
Å ikke kreve inn moms og skatt,
er ikke statsstøtte til alt og alle,
men det er å la folk beholde
mer av sine egne penger.
Et begrep er en abstraksjon,
hvor mange konkreter samles inn under et felles navn (et ord)
og en felles kategori basert på essensielle likheter mellom konkretene
og essensielle forskjeller
som rettferdiggjør å separere
dem fra andre konkreter.
Å ikke kreve inn moms og skatt,
er ikke statsstøtte til alt og alle,
men det er å la folk beholde
mer av sine egne penger.
Hvis man skal bevise noe må man ha et utgangspunkt.
Det man tar utgangspunkt i
kan derfor pr. definisjon ikke bevises.
Men det kan begrunnes.
Filosofiske aksiomer er identifiseringer
av uunngåelige og grunnleggende sannheter.
Bevis –
begynner fra et minimalt antall premisser av størst mulig enkelhet.
Disse grunnleggende premissene kalles aksiomer.
Begrepet viten
har eksistert
lenge før den
vitenskapelige
metode, og om-
favner en langt
videre betydning.
– Men har ikke
vært basert på
vitenskapelig viten.
Viljedeterminismen –
hevder at mennesker og dyr bare omsetter stimuli og spontane impulser til handling, uten bevisst vurdering i henhold til noe som helst, og uten at en er klar over hva en gjør og har reell valgmulighet til å gjøre noe annet.