nilsmartin.no

 nilsmartin⋅no 

 

Flyordbok

A-SMGCS  –  Advanced surface movement guidance and control system.
Se også:  A-SMGCS 
AA  –  Luftvernkanon. Anti-Aircraft. Ack-ack. Fliegerabwehr. Flak. Flugabwehrkanone.
Se også:  AA 
AAA  –  Antiaircraft Artillery.
Se også:  AAA 
AAIB  –  Air Accidents Investigation Branch.
Se også:  AAIB 
AAL  –  American Airlines.
Se også:  AAL  UAL 
AB  –  Etterbrenner.
Se også:  AB 
ACC Area Control Center.
Se også:  ACC 
ACAS  –  Airborne Collision Avoidance System.
ACAS II = TCAS II versjon 7.
Se også:  ACAS 
ADIRU  –  Air Data Inertial Reference Unit er en del av et avansert navigasjonssystem som måler flyets bevegelser for å orientere flyet.
(Instrumentet har samme funksjon som GPS, som henter posisjonsdata fra satellitt.)
Se også:  ADIRU 
ADS-B  –  Automatic Dependent Surveillance - Broadcast.
Flyet sender automatisk ut sin egen posisjon hvert halve sekund til et nettverk av bakkestasjoner på frekvens 978 MHz eller 1090 MHz.
Posisjonen er basert på GNSS/GPS.
Det gjør at flyet kan følges av ATC, eller på elektroniske kartsystemer som f.eks. Flightradar24.com
Eller direkte fra andre fly.
Den gjør samme jobb som sekundærradaren, men behøver ikke radarkontakt.
Systemet forutsetter data fra flyets eget navigasjonssystem.
Se også:  ADS-B  Flightradar 24 
AFIS  –  Aerodrome Flight Information Service.
Lokal flygeinformasjonstjeneste ved kortbaneplassene, (uten flygekontrolltjeneste).
Se også:  AFIS 
AIM  –  Air Intercept Missile.
Se også:  AIM  AMRAAM 
AMRAAM  –  Advanced Medium-Range Air-to-Air Missile.
Se også:  AMRAAM  AIM 
AOA  –  Angle of attack, er vinkelen mellom dit flyvingen peker ift. luftstrømmen.
Det er litt forskjell på AOA og AOI, fordi vingen er litt på skrå ift. flykroppen.
Se også:  AOA  AOI 
AOI  –  Angle of incidence, er vinkelen mellom dit flynesen peker ift. luftstrømmen.
Se også:  AOI  AOA 
Apron  –  Oppstillingsplass. Oppstillingsplattform.
Se også:  Apron 
APU  –  Auxiliary Power Unit, er en selvstendig gassturbinmotor, uavhengig av hovedmotorene, som genererer:
– Elektrisitet,
– Hydraulikk,
– Trykkluft,
når flyet er på bakken, og i noen faser av flygningen.
Primæroppgaven er starting av motorene.
Se også:  APU 
ARC  –  Airworthiness Review Certificate.
Se også:  ARC 
ATC  –  Air traffic control. Lufttrafikktjenesten.
Se også:  ATC 
ATCO  –  Air traffic control operator. Flygeleder.
Se også:  ATCO  CA  Flygeleder 
ATPL  –  Airline transport pilot license.
Se også:  ATPL  CPL 
Avinor  –  er et aksjeselskap eid av Samferdselsdepartementet.
Avinor eier og driver 45 flyplasser i Norge.
(Tidligere Luftfartsverket.)
🔗avinor.no
Se også:  Avinor  Flysikringstjenesten  Luftavgift 
AWACS  –  Airborne Warning and Control System.
Natos flygende radarsystem kan se bak fjell og i daler.
Se også:  AWACS 
Balanseror  –  (aileron) ytterst på hovedvingene brukes for å få flyet til å rulle om hovedaksen (roll).   (Se også: Roll.)
Se også:  Balanseror  Roll 
Barium  –  slippes ut i atmosfæren for å måle elektriske felt i ionosfæren mellom 100 og 300 km høyde.
Når fotoner fra solen treffer disse gassene, deles de i en elektrisk ladet og en nøytral sky.
Den nøytrale skyen driver med vinden, mens den andre påvirkes av E-feltet.
Dermed kan både vindstyrke og E-feltet finnes i ulike høyder.
Se også:  Barium  Kondensstriper    Fysikkordbok.html 
Biodrivstoff  –  som brenner frøplanteolje dyrket på jordbruksmark er ikke bærekraftig.
Se også:  Biodrivstoff   Flydrivstoff 
Braathens SAFE  –  «SAFE» står for South American and Far East.
1946. Ludvig startet Braathens SAFE.
Det norske flyselskapet konkurrerte med SAS i over 50 år.
2000. Konkurransen ble for hard. Selskapet var nesten konkurs.
2001. Braathens SAFE ble solgt til SAS.
Se også:  Braathens  Flyr 
BVR  –  Beyond Visual Range.
Se også:  BVR 
CA  –  Controller Assistant. Flygelederassistent.
Se også:  CA  ATCO 
Canardvinge  –  er en liten løftevinge, montert foran hovedvingen.
Ideen er at ved en stall skal den lille vingen miste løftet først slik at nesen faller, flyet stabiliseres, og hovedløfteflaten mister aldri løft.
Se også:  Canardvinge 
CAP  –  Civil Air Publication.
Se også:  CAP 
CAP  –  Combat Air Patrol.
Se også:  CAP 
Chaff  –  er små biter plastfolie med metallbelegg, laget for å forstyrre radar.
De er svært lette og kan holde seg flygende i timesvis og rekke svært langt med litt vind.
Se også:  Chaff  Kondensstriper 
CFIT  –  Controlled Flight Into Terrain.
Se også:  CFIT  GCAS  TAWS 
Concorde  –  Overlydsfly.
🔗tv.nrk.no – Concorde. Den ukjente historien.
Se også:  Concorde 
CPL  –  Commercial pilot licence.
Se også:  CPL  ATPL 
CTAS  –  The Center-TRACON Automation System.
Se også:  CTAS 
CTOL  –  Conventional TakeOff and Landing, er fly for konvensjonelle rullebaner, som tar av og lander på normal måte.
Se også:  CTOL 
Taleregistratoren og ferdsskriveren kalles svarte bokser, selv om de er oransje.
CVR  –  Cockpit Voice Recorder. Taleregistrator.
«Den svarte boksen» inneholder til enhver tid opptak av kommunikasjonen som har foregått i cockpit de siste 30 minutter.
Se også:  CVR  EAFR  FDR 
DGCA  –  Directorate General of Civil Aviation | Government of India.
🔗dgca.gov.in
Se også:  DGCA 
DHC  –  de Havilland Canada. Flyfabrikk.
Se også:  DHC  DHC6 
DHC6 (ICAO)  –  De Havilland Canada DHC-6 Twin Otter.
Se også:  DHC6  DHC 
DHT (IATA)  –  De Havilland Canada DHC-6 Twin Otter.
Se også:  DHT  DHC6 
DME  –  Distance Measuring Equipment. Navigeringsfyr.
Se også:  DME 
Droner  –  er en fellesbetegnelse på ubemannede, fjernstyrte luftfartøyer.
Piloten (operatøren) befinner seg på bakkenivå innenfor eller utenfor synsvidde f.eks. i en kommandosentral langt unna.
Sivile bruksområder kan f.eks. være:
– Luftfoto.
– Søk etter savnede.
– Overvåking av kraftlinjer.
– Spredning av ugressmiddel.
– Frakting av medisiner
– Levering av varer.
– Oppsyn med dyr og natur.
– Måling av luftforurensninger.
– Jordbruk. Reindrift. Jakt.
– Landmåling.
– Politioppgaver.
– Ulykker.
Militære bruksområder kan f.eks. være:
– Overvåking.
– Etterretning.
– Direkte angrep med missiler/bomber.
– PSYOPS (Psykologisk krigføring).
Kriminell bruk kan f.eks. være:
– Smugling av ulovlige varer.
– Spionasje før innbrudd.
– Forstyrrelse av flytrafikk.
Se også:  Droner   Flydroner  Helikopterdroner  UAV  RPAS   
Taleregistratoren og ferdsskriveren kalles svarte bokser, selv om de er oransje.
EAFR  –  Enhanced Airborne Flight Recorder, er en kombinasjon av FDR og CVR.
787 har to EAFR. Den ene er halen og den andre foran i flyet. De er begge like og tar opp de samme data.
Den forreste har en ekstra strømforsyning.
Se også:  EAFR  CVR  FDR 
ECAM  –  Electronic centralized aircraft monitoring.
Se også:  ECAM 
EEC  –  Electronic engine control.
Se også:  EEC  FADEC 
EGT  –  Engine Exhaust Gas Temperature.
Se også:  EGT 
Elfly  –  elektriske fly.
Se også:  Elfly  Hydrogenfly 
ELT  –  Emergency Locator Transmitter. Nødpeilesender.
Se også:  ELT 
ETA  –  Beregnet ankomsttid. Estimated time of arrival.
Se også:  ETA 
EDT  –  Eastern Daylight Time.
Det er seks tidssoner mellom EDT og norsk sommertid.
og fire tidssoner mellom EDT og GMT.
Se også:  EDT 
ETO  –  Estimated time over reporting points.
Se også:  ETO 
Eurocontrol  –  koordinerer flytrafikken i Europa.
Se også:  Eurocontrol 
F-35  –  Joint Strike Fighter. F-35A «Lightning II».
Se også:  F-35  JSF   Jas-39 Gripen   
FAA  –  Federal Aviation Administration.   🔗faa.gov.
Se også:  FAA  SAIB 
FADEC  –  Full authority digital engine/electronics control, er motorkontrollen som består av en datamaskin med programvare EEC.
Se også:  FADEC  EEC 
FBW  –  fly-by-wire.
Se også:  FBW 
Taleregistratoren og ferdsskriveren kalles svarte bokser, selv om de er oransje.
FDR  –  Flight Data Recorder. Ferdsskriveren.
«Den sorte boksen» er et instrument som automatisk og kontinuerlig registrerer over 300 forskjellige faktorer angående flyets bevegelser, herunder høyde, kurs og hastighet. Boksen er i virkeligheten oransje og på størrelse med en skoeske, laget i rustfritt titanium og er mer solid enn et pengeskap. Boksen skal tåle sammenstøt med 400 G, overleve temperaturer på 1100° C i en halv time og kunne lokaliseres på fire tusen meters dyp.  
Se også:  FDR  CVR  EAFR 
Flaps  –  er vingeklaffer innenfor balanseroret på hovedvingen.
Det er også flaps på framsiden av vingen.
Brukes for å gi ekstra løft ved lav hastighet.
Flaps brukes mest ved landing; 30-40°.
Flaps brukes også ved avgang, men mye mindre enn ved landing, rundt 10°.
Hva som er normalt avhenger av flytype og mange andre ting, som f.eks. Vekt. Lufttrykk. Barometertrykk. Vind. Ved våt og kort rullebane brukes mer flaps. Ved tørr og lang rullebane brukes mindre flaps.
Riktig posisjon på vingeklaffene sikrer flyet optimal oppdrift.
Flapsen trekkes normalt inn ved rundt tusen fot.
Se også:  Flaps  Slats 
Flight  –  Rute.
Se også:  Flight 
Flightradar 24  –  får info fra ADS-B.
🔗flightradar24.com – Playback of flight AI171.
– Vi kan se at denne gir misvisende informasjon. Det ser ut som om flyet tar av rett fra taksebanen, men det i virkeligheten takset helt til enden av rullebanen.
Se også:  Flightradar 24  ADS-B 
FLIR  –  Forward looking Infra-red Range finder.
Se også:  FLIR 
Flyalarmen  –  Sivilforsvarets lydgivere utløses via nødnettet.
Signalet sendes i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene.
Alarmen testes i fredstid to ganger i året; kl. 12, andre onsdag i januar og juni.
Før 2017. Flyalarmen ble utløst via FM-nettet.
2018. 1250 varslingsanlegg ble for første gang utløst via nødnettet.
I fremtiden vil det bli utviklet et nytt nasjonalt varslingssystem for masseutsendelse av SMS (Cell Broadcast), som kan nå hele befolkningen. som et supplement til tyfonvarslingen.
Se også:  Flyalarmen 
Flydrivstoff  –  er parafin iblandet litt bensin.
Jet-fuel (JET-A1) er parafin uten fargetilsetning og inneholder ikke bensin.
Se også:  Flydrivstoff  Biodrivstoff 
Flydroner  –  kan fly lenger, høyere med tyngre last enn helikopterdroner.
Men de trenger lengre rullebane for å lande.
Se også:  Flydroner  Droner   Helikopterdroner 
Flygeleder  –  ATCO.
Se også:  Flygeleder  ATCO  CA  Flysikringstjenesten   
Flyr  –  Norsk flyselskap.
2020. Lansering.
Høsten 2021. Flygninger begynte.
Se også:  Flyr  Braathens 
Flysikringstjenesten  –  i Avinor er ansvarlig for kontrollen av luftrommet, både for sivile og militære flygninger, og omfatter kontrolltårn på flyplassene, tre kontrollsentraler og teknisk infrastruktur for flynavigasjon.
Divisjonens viktigste kunder er flyselskaper og lufthavner.
Flysikringstjenesten er den største divisjonen i Avinor.
Se også:  Flysikringstjenesten  Avinor  Flygeleder 
Flystreiker  –  rammer reisende ved en rekke flyplasser.
Passasjerer får ødelagt reisene sine.
Noen mister flyforbindelser.
Og det kan skape problemer andre flyplasser.
På sikt medfører også streiken høyere billettpriser som alle passasjerer taper på i lengden.
Streik er et virkemiddel som har store konsekvenser for personer som ikke er involvert i konflikten og derfor bør det brukes med måte og forsiktighet.
Eiere taper i form av tapte inntekter og fremtidige kunder. Samtidig som de må betjene lån på investeringer i f.eks. fly.
Se også:  Flystreik    Politikkordbok.html 
Fornebu  –  Flyplass.
1934. Byggingen begynte.
01.07.1939. Lufthavnen ble offisielt åpnet.
Flyledelsen og sikringstjenesten ble ivaretatt av Staten.
Se også:  Fornebu  Flysikringstjenesten  Gardermoen 
Fot  –  feet.
1 ft  =  0,3048 m  =  30,48 cm.
Se også:  Fot    Ordbok.html 
FPL  –  Flight plan.
Se også:  FPL 
FSOV  –  Fuel Shut-Off Valve. Drivstoffstengningsventil.
Mange fly har en fjærbelastet drivstoffstengningsventil (FSOV).
Den brukes for å sikre at drivstoffstrømmen kan stenges av automatisk i tilfelle en nødssituasjon eller feil.
Fjærbelastningen gjør at ventilen kan lukkes raskt og effektivt.
FSOV bidrar til å kontrollere drivstoffstrømmen til motorene.
Se også:  FSOV 
Fuselage  –  Flyskroget. Flykroppen.
Se også:  Fuselage 
G  –  Tyngdekraften.
Se også:  G    Fysikkordbok.html 
Gardermoen  –  Hovedflyplass.
1988. Regjeringen anbefalte Gardermoen som hovedflyplass.
1988. Men Stortinget vedtok å bygge på Hurum.
Før arbeidene ble satt i gang gjorde Meteorologisk institutt værmålinger for å finne ut om sikten var god nok.
Målingene viste at det var for mye tåke på Hurum.
Stortinget besluttet derfor å legge flyplassen på Gardermoen i stedet.
Se også:  Gardermoen  Fornebu 
GB  –  Storbritannia. Great Britain.
Se også:  GB 
GCAS  –  Ground Collision Avoidance System.
Se også:  GCAS  CFIT  TAWS 
GMT  =  Greenwich Mean Time  =  Zulu-tid  ≈  UTC.
Se også:  GMT  IST  UTC  Z    Ordbok.html 
GNSS  –  Global Navigation Satellite Systems, er en fellesbetegnelse
for satellittbaserte systemer for posisjonering, navigasjon og tidssynkronisering med global dekning.
Det finnes fire utbygde systemer:
– Amerikanske GPS.
– Russiske GLONASS.
– Kinesiske BeiDou.
– Europeiske Galileo.
Se også:  GNSS  GPS   
GPS  –  Global Positioning System. Satellittbasert teknologi som gir posisjonen med stor nøyaktighet.
Se også:  GPS  GNSS    Ordbok.html 
Grader  –  Rett nord er 0°. Rett øst er 90°. Rett sør er 180°. Rett vest er 270°.
Se også:  Grader 
GPWS  –  Ground Proximity Warning System.
🔗egpws.com
Se også:  GPWS 
Halefinnen  –  Vertical fin. Flyets vertikale stabilisator.
Sideroret er festet til halefinnen.
Se også:  Halefinnen  Sideror 
Helikopterdroner  –  kan lande loddrett på en liten flekk.
Se også:  Helikopterdroner  Droner   Flydroner 
HMDS  –  Helmet Mounted Display System er et display på hjelmen som gjør at piloten kan se 360° med støtte fra sensorer og kameraer utenpå flyet.
Se også:  HMDS 
HSL  –  Flyhavarikommisjonen. Havarikommisjonen for sivil luftfart.
The Norwegian Accident Investigation Board (NAAIB).
Flyhavarikommisjonen gransket også militære hendelser.
1959-62. Johan Koren Christie (1909-1994) var leder av flyhavarikommisjonen.
80-tallet. Generalløytnant Wilhelm Mohr ble leder av Flyhavarikommisjonen.
1989. HSL ble opprettet. Mohr sluttet
1989. Ragnar Rygnestad ble leder av HSL.
🔗aaib-n.org.
Se også:  HSL  NAAIB 
hPa   –   Hektopascal. Hecto Pascal. Høydemåler innstilling.
Se også:  hPa  Lufttrykk  Q    Fysikkordbok.html 
HUD  –  Head Up Display er LCD display på instrumentpanelet.
Se også:  HUD 
Hydrogenfly  –  Utstyrt med tanker for flytende hydrogen kan fly få brenselceller og elektrisk drift.
Se også:  Hydrogenfly  Elfly  Flydrivstoff  Biodrivstoff  
IAS  –  Indicated Air Speed. Indikert lufthastighet.
Se også:  IAS 
IATA  –  International Air Transport Association. Flybransjen samarbeidsorganisasjon.
🔗iata.org
Se også:  IATA  ICAO 
ICAO  –  International Civil Aviation Organisation. Den internasjonale sivile luftfartsorganisasjonen.
FNs luftfartsorganisasjon ICAO er en paraplyorganisasjon dannet i 1944. Oppgave er å utvikle standarder og komme med anbefalinger som fremmer sikkerhet og effektivitet i internasjonal luftfart. For bedre å ivareta europeiske spørsmål ble ECAC (European Civil Aviation Conference) dannet i 1955 som et supplement til ICAO.
Se også:  ICAO  IATA 
IFF  –  Interrogation, Friend or Foe.
Se også:  IFF 
IFR  –  Regler for instrumentflyging.
Se også:  IFR 
ILS  –  Instrument Landing System.
Se også:  ILS 
INS  –  Inertia Navigation System.
Treghetsnavigasjon basert på 3 gyroer som spinner rundt i tre ulike plan og aksellerometere.
Se også:  INS  IRS 
RIS  –  Integrated Runway Information System. Informasjonssystem.
Se også:  IRIS 
IRS  –  Inertial Reference System.
Treghetsnavigasjon uten bevegelige deler.
Bedre pålitelighet.
Se også:  IRS  INS 
ISIS  –  Integrated Standby Instrument System. Det sekundære informasjonssystemet.
ISIS er et reservesystem til flyets vanlige informasjonspanel, som skal slå inn dersom man for eksempelvis får en såkalt «svart cockpit». Svart cockpit oppstår når hele flybroen og panelet mister strøm.
ISIS viser hastighet, høyde, vertikal hastighet og kunstig horisont.
ISIS er uavhengig og har egen strømforsyning.
Se også:  ISIS 
Jas-39 Gripen  –  Jakt, Angrep og Spaning.
Se også:  Jas-39 Gripen  F-35    Sverige.html 
JDAM  –  Joint Direct Attack Munitions.
Se også:  JDAM 
Jetstrømmen  –  er en kraftig luftstrøm fra vest mot øst som skyldes jordas rotasjon.
Atmosfæren beveger seg sammen med jorda.
Et fly vil ikke merke forskjell på om det beveger seg mot eller med rotasjonen.
Men rotasjonen skaper store, kraftige vindsystemer.
Derfor er det som regel raskere å fly østover enn vestover fordi jetstrømmene kan utnyttes.
Se også:  Jetstrømmen 
JSF  –  Joint Strike Fighter.   
Se også:  JSF  F-35  Jas-39 Gripen   
JSM  –  Joint Strike Missile er en luftbåret sjømålsrakett som skal brukes i F-35. Basert på NSM.
Se også:  JSM  NSM 
Knop  =  hastighet i nautisk mil pr. time. 
1 kt = 1 nm/t = 1,852 km/t.
Se også:  Knop    Ordbok.html 
Kondens  –  Når trykket på oversiden av vingen minker, minker temperaturen, og da minker også luftens evne til å holde på damp og det oppstår kondens.
Se også:  Kondens 
Kondensstriper  –  er eksosstriper av utslipp fra flymotorer.
Vanndampen i eksosen kondenserer i den kalde lufta. Partikler i eksosen fungerer som kondensasjonskjerner.
Når Jet-A1 brenner fåes vassdamp og CO2, i tillegg til sotpartikler, NOx, osv.
Avgasser fra flydrivstoff som bensin eller parafin består hovedsakelig av hydrokarboner.
Ved forbrenning går karbon sammen med oksygen og danner karbondioksid.
Og hydrogen går sammen med oksygen og danner vann.
Sammen med eksisterende luftfuktighet passeres doggpunktet. Fuktigheten blir til vanndamp som fryser til iskrystaller.
Eksospartikler fungerer som utløsningsmekanisme for at underkjølt vanndamp desublimerer.
Det oppstår kunstige cirrusskyer (fjærskyer av iskrystaller).
Kondensstriper oppstår lettest i kalde omgivelser i høye luftlag hvis temperaturen er lavere enn -57°C. I flyenes normale marsjhøyde på rundt 10000 m er det alltid kaldt nok til å danne kondensstriper.
Avkjølingen (og derfor tiden og avstanden) dampen trenger for å kondensere gjør at kondensstripene først oppstår et lite stykke bak flymotorene.
Det meste av innholdet i disse stripene kommer fra vann i den omkringliggende luften.
Noen ganger går stripene raskt i oppløsning, andre ganger ikke.
De befinner seg i ulike høyder og ved ulike vær- og vindforhold.
Hvordan stripene oppfører seg bestemmes av værforhold slik som vind, temperatur og fuktighet i den høyden som flyet befinner seg.
I tørt vær blir flystripene fort borte. I fuktige værtyper kan stripene holde seg lenger.
Også vingene kan gi kondensstriper, pga. at det er et lufttrykket faller i nærheten av vingen. Lufttrykksfallet fører til et fall i temperaturen og medfører kondens.
I lave høyder er dette kjent som ektoplasma når flyet utfører kraftige manøvrer.
I lavere høyder oppstår kondens sjeldnere fordi luften er varmere og kan inneholde mer vann uten at det oppstår kondensasjon.
Se også:  Kondensstriper  Barium  Chaff 
LABS  –  Low Altitude Bombing System. Brukes for å levere kraftige bomber fra lav høyde ved at flyet stiger brått slik at bomben faller i en bue mot målet (toss bombing). Hensikten er å unngå å komme for nært målet når det smeller, samt unngå AAA. Det brukes imidlertid lite fordi det er vanskelig å treffe på den måten.
Se også:  LABS 
Latitude  –  breddegrad.
Se også:  Latitude  Longitude 
LED  –  Lys Emiterende Diode.
LED-lys er støpt i rullebanen er en del av navigasjonssystemet.
LED-landingslys varer i 15 år, i motsetning til halogen som må skiftes etter tre år.
Flygelederne kan styre hver enkel pære i hvert enkelt takselys og tegne opp ruter for flyene fra taksebane til gate.
Lysene er laget slik at den har ulike pærer på ulike sider. Ett sett lys er synlig for en pilot, men ikke for piloten som skal til en annen gate.
Det er «klimavennlige landingslys».
I tillegg til at de bruker lite energi bidrar de til at færre fly brenner unødvendig drivstoff når de må omdirigeres på grunn av tåke.
Se også:  LED    Boligordbok.html  Elektronikkordbok.html  Fysikkordbok.html.
LN  –  Lima-november – Norway.
🔗aviation-safety.net – LN.
Se også:  LN 
LN-BNK  –  Norsk fly med kjennemerke LN-BNK.
Se også:  LN-BNK 
Longitude  –  lengdegrad.
Se også:  Longitude  Latitude 
Lufttrykk  =  kraft pr. flateenhet.
Kan måles i forskjellige enheter;
– Pa (Pascal)  =  N/m².
– hPa (Hekto Pascal)  =  mb (millibar).
Lufttrykket måles vanligvis med kvikksølvbarometer eller aneroidebarometer. Digitale barometre fungerer etter samme prinsipp som aneroidebarometre.
Se også:  Lufttrykk  hPa  Q    Fysikkordbok.html 
Lydens hastighet  –  Mach 1, er rundt 1200 km/t.
Se også:  Lydhastigheten  Mach  Fysikkordbok.html 
Mach  –  Lydens hastighet.
Se også:  Mach  Lydhastigheten 
MCAS  –  Maneuvering Characteristics Augmentation System, et flykontrollsystem utviklet for flytypen 737 MAX.
Se også:  MCAS 
METAR  –  Meteorological Aerodrome Reports er en rutinemessig værrapport.
Eksempel:
VAAH 120800Z 25007KT 6000 NSC 37/16 Q1001 NOSIG
VAAH er flyplassen.
12 er den tolvte dagen i måneden.
0800Z er klokkeslettet.
25007KT er vind fra 250° i 7 knop.
6000 meter sikt.
NSC (No Significant Clouds) er ingen skyer.
37/16 er temperatur og doggpunkt.
Q1001 er lufttrykket (QNH).
NOSIG betyr NO SIGnificant changes coming.
Se også:  METAR 
MiG-25  –  Mikoyan-Gurevich.
Nato kodenavn Foxbat (forbokstaven betyr fighter).
Se også:  MiG-25 
NAAIB  –  The Norwegian Accident Investigation Board. Se HSL.
Se også:  NAAIB  HSL 
NADGE  –  Luftforsvarets strengt hemmelige radarsystem som ble benyttet på 70- og 80-tallet er utstilt på Flymuseet i Bodø.
Det var en del av et NATO-nettverk av radarstasjoner, som strakk seg fra Finnmark til Tyrkia. All flytrafikk ble datalogget, både manuelt og automatisk, døgnet rundt.
Se også:  NADGE 
NATCON  –  Norwegian Air Traffic Control System ble i juni 2004 tatt i bruk i Stavanger kontrollsentral.
Se også:  NATCON 
NDB  –  Non-Directional Beacon. Navigeringsfyr.
Se også:  NDB 
nm  =  nautisk mil  =  1852 m.
Se også:  nautisk-mil  Ordbok.html.
NOAA  –  National Oceanic and Atmospheric Administration.
Se også:  NOAA 
NORAD  –  The North American Aerospace Defense Command.
Se også:  NORAD 
NORDAIDS  –  Nordic Accident and Incident Data System.
Se også:  NORDAIDS 
NOTAM  –  Notice to Airmen. Notice Air Missions.
Informasjonssystem som gir viktig informasjon til piloter, flyselskaper og andre luftfartsaktører om midlertidige eller permanente endringer som kan påvirke flysikkerheten eller operasjoner.
Se også:  NOTAM 
NSM  –  Naval Strike Missile. Norwegian Strike Missile. (Tidligere Nytt Sjømålsmissil. Norsk sjømålsmissil.)
Norskprodusert lavtflyvende mellomdistanse stealth jetdrevet kryssermissil med rekkevidde på over 150 km til bruk mot sjømål.
Missilet har et eget lasterom hvor det kan legges inn ulike stridshoder eller annet utstyr.
NSM startet opp som utviklingsprosjekt for Sjøforsvaret for å bli et mellomdistanse-kryssermissil for maritime mål.
JSM er en videreføring av NSM.
Produsert av Kongsberg Defence & Aerospace.    🔗kongsberg.com
Se også:  NSM  JSM 
NASAMS  –  Norwegian Advanced Surface to Air Missile System.
Se også:  NASAMS  SAM 
NTSB  –  National Transportation Safety Board (USA). Direktoratet for sikkerhet i samferdselen.
NTSB har i oppgave å undersøke alle sivile luftfartsulykker og andre signifikante ulykker innen veg-, jernbane- og sjøtransport samt rørledningsbasert transport.
🔗ntsb.gov
Se også:  NTSB 
OTK  –  Onnettomuustutkintakeskus. Accident Investigation Board Finland.
Den finske havarikommisjon undersøker ulykker og alvorlige hendelser innen sivil og militær luftfart og ulykker innen jernbanetrafikk og sjøfart.   🔗onnettomuustutkinta.fi
Se også:  OTK 
Papirfly  –  henspiller til en «lov» som sier at «flyet kommer ikke i lufta før dokumentasjonen veier like mye som flyet».
Se også:  Papirfly 
Pilotfeil  –  avhenger av mange ting, bla. pilottrening, sikkerhetskultur i selskapet og i kulturen ellers.
Det handler også om bakgrunnen for feilen.
Se også:  Pilotfeil 
Primærradar  –  er basert på et reflektert signal (ekko).
En primærradar ser kun ekko, ikke informasjon om identitet eller høyde.
Et fly innenfor en primærradars rekkevidde, vil alltid være synlig med mindre det går i «oppløsning» – altså fysisk forsvinner.
Se også:  Primærradar  Sekundærradar  Radar 
P&W  –  Pratt & Whitney.
Se også:  PW 
Q-kode  =  barometertrykk angitt i hPa  ≈  Lufttrykk.
QFE = Lufttrykket på flyplassens målestasjon.
Høydemåleren viser null når flyet står på flyplassen.
QNH = Korrigert lufttrykk på flyplassen.
Høydemåleren viser flyplassens høyde over havet, når flyet står på flyplassen.
Se også:  Q    Lufttrykk    Ordbok.html 
QRA  –  Quick Reaction Alert. Hurtig reaksjonsvarsel.
Se også:  QRA 
Radar  –  Radio Detection And Ranging,
brukes til å anslå fly eller båters retning og avstand fra en bakkebasert radarantenne. Radiobølger er elektromagnetiske bølger som blir sendt ut fra den bakkebaserte antennen, reflektert fra et metallisk objekt som fly eller båt, og ekkoet fanges opp av antennen.
En primærradar er basert på et reflektert signal (ekko).
En sekundærradar er basert på et retursignal fra en transponder.
Ofte kombineres primærradar og sekundærradar. Sivil flyradar med kun sekundærradar er også vanlig.
Felles for begge typer radarer er at flyet må være innen rekkevidde og synsvidde for å være synlig. Flyr det for lavt og er under radardekning, vil det ikke være synlig på verken primær- eller­ sekundærradar.
Se også:  Radar  Primærradar  Sekundærradar    Fysikkordbok.html 
RAF  –  Royal Air Force.
🔗raf.mod.uk
Se også:  RAF 
RAT er et nød­aggregat med propell.
RAT  –  Ram Air Turbine, er en liten propell på undersiden av flyet bak landingshjulene.
Lyden er som fra et lite propellfly.
Den har variabel pitch for optimal effekt ved ulik hastighet.
Den løses ut av en kraftig springfjær.
RAT gir elektrisitet og kraft til hydraulikken.
Den brukes når det oppstår et problem, f.eks. med motorene.
Den kan utløses ut manuellt,
men ved visse betingelser utløses den automatisk. Bla. når:
– Begge motorene svikter.
– Alle elektrisk-hydrauliske pumper svikter.
– En motor svikter sammen med pumpene.
Det spørs om farten er for lav til at RATen kan gi nok effekt i tynn varm luft.
Se også:  RAT 
Roll  –  sideveis rullebevegelse som f.eks. kan komme av bruk av balanserorene ytterst på vingen.
Se også:  Roll  Balanseror 
RPAS  –  Remotely piloted aircraft system.
Flyene blir fløyet av mennesker, selv om de befinner seg på bakken og ikke inne i skroget.
Se også:  RPAS  UAV.
RR  –  Rolls-Royce.
Se også:  RR 
Rullebane 19  –  Rullebanen som brukes for bevegelser i retning 190° sør kalles rullebane «19». (Uttales en-ni.)
Banen i motsatt retning heter rullebane  «01». Den brukes for landing og take-off mot  10°  nord.
Se også:  Rullebane  RWY 
RVSM  –  Reduced Vertical Separation Minimum.
01.01.2002. Den minimale høydeavstanden mellom fly i europeisk luftrom ble halvert fra 2000 fot (600 m) til 1000 fot (300 m) for fly som flyr over 29000 fot (FL290).
Endringen ble gjort samtidig i 41 land i Europa og Nord-Afrika.
Hensikten var å øke kapasiteten med 20%. Flyselskapene beregner å spare svimlende 30 milliarder kr årlig bare i drivstoff. Flyrutene blir også kortere.
Se også:  RVSM 
RWY  –  Runway. Rullebane.
RWY23 er rullebanen som går i retning 230°,  ca. sør-øst;
RWY05 er rullebanen i motsatt retning som går 50°,  ca. nord-vest.
Se også:  RWY  Rullebane 
SABRE  –  Datanettet for internasjonal flytrafikk fra ca. 1960.
Se også:  SABRE 
SAM  –  Surface-to-Air Missile. Bakke-til-luft rakett.
Se også:  SAM  NASAMS 
SAIB  –  Special Airworthiness Information Bulletin. Spesial Luft­dyktighets­informasjon Bulletin.
17.12.2018. SAIB No. NM-18-33, angående drivstoffkontrollbryteren.
🔗drs.faa.gov
Se også:  SAIB  FAA 
SAR  –  Søk- og redning.
Se også:  SAR 
SEAD  –  Suppression of Enemy Air Defenses.
Se også:  SEAD 
Sekundærradar  –  Bakkeenheten sender ut et spørresignal som fanges opp av fartøyets transponder, og det sendes et kodet signal tilbake.
Transponder er en forkortelse av transmitter-responder, et apparat som både mottar og sender.
Kodingen i retursignalet kan gi fartøyets identitet (flightnummer) og høyde.
Objektet må ha en transponder for at sekundærradaren skal kunne se det.
For at et fly skal forsvinne fra en sekundærradar, må transponderen slås av, eller på annen måte slutte å fungere.
Ved et sekundærradarsystem kan piloten stille inn transponderen på en av flere forhåndsbestemte internasjonale koder for å indikere ulike former for problemer og nødssituasjoner.
Se også:  Sekundærradar  Primærradar  Radar  SSR 
SHK  –  Statens Haverikommission. Den svenske havarikommisjonen. Swedish Board of Accident Investigation.
havkom.se
Se også:  SHK 
Sidevindsstøt  –  Gust.
Se også:  Sidevindsstøt 
Sidegliding  –  sideslip.
Se også:  Sidegliding 
Sideror  –  (rudder) dreier flyet sideveis (yaw).
Se også:  Sideror  Halefinnen  yaw 
Sjøfly  –  er mer utsatt for dårlige værforhold.
Men fordelen er at de stort sett kan lande der det er vann.
Lov om Motorferdsel i utmark og vassdrag setter begrensninger på bruk av sjøfly i ferskvann, ikke for å begrense motorisert ferdsel i utmark og vassdrag, men pga. rovfiske.
Rovfiske er et resultat av fellesskapets tragedie og ikke av motorferdsel i utmark og vassdrag.
Se også:  Sjøfly 
Slats  –  er flaps på framsiden av vingen, som brukes for å få bedre løft ved lav hastighet.
Se også:  Slats  Flaps 
SSR  –  Sekundærradar. Secondary Surveillance Radar.
Se også:  SSR  Sekundærradar 
Stalling  –  kan oppstå når det er for lite fart; som gir for lite løft; og for lite styringsfart.
Da mister piloten kontrollen over flyet.
Da er det kun motorene som kan påvirke flyet.
Er man i lav høyde er det vanskelig å unngå styrt.
I stor høyde er sjansene større. Hvis en får nesen til å peke nedover kan en øke farten og få mer styring og kontroll.
Se også:  Stalling 
STCA  –  Short-Term Conflict Alert er det automatiske kollisjonsvarslingssystemet hos flygelederen i kontrolltårnet som varsler med både lyd og bilde når to fly er på kollisjonskurs.
Se også:  STCA 
Stealth  –  Lavsignaturfly som pga. utforming og materialvalg er vanskelige å oppdage på radar eller med infrarøde instrumenter.
Kan forkorte reaksjonstiden til en fiende og kompensere for lavere fart.
Se også:  Stealth 
STOL  –  Short TakeOff and Landing.
Se også:  STOL 
STOVL  –  Short TakeOff and Vertical-Landing, for korte baner og vertikal landing. (Dvs. ikke vertikal avgang.)
Se også:  STOVL 
Supercruise  –  betyr supersonisk overlyds marsjfart, uten etterbrenner.
Se også:  Supercruise 
TAWS  –  Terrain awareness and warning system ser fremover og nedover langs flyets retning vha. terreng- og hinderdatabaser.
Se også:  TAWS  CFIT  GCAS 
TCAS  –  Traffic Alert and Collision Avoidance System er kollisjonsvarslingssystemet ombord i flyet, som automatisk varsler hvis et annet fly er på kollisjonskurs.
TCAS I gir bare meldinger om trafikk (TA), og gis 45 sekunder før kollisjon. TA er bare rådgivende, en manøvrerer ikke i henhold til den uten klarering fra ATC.
TCAS II gir i tillegg forslag til løsninger (RA).
RA gis 35 sekunder før kollisjon, og skal følges uavhengig av hva som sies fra ATC.
RA gir kun forslag om separasjon vertikalt (opp/ned),
enten bare om å klatre opp (climb) eller å gå ned (desent).
Det er to typer, Mode C og den nyeste er Mode S. Ved Mode S kan TCAS-ene i de to flyene kommunisere med hverandre, slik at hvis den ene gir en RA-climb så gir den andre en RA-decend.
Ved Mode C kommuniserer ikke TCASene med hverandre og kan teoretisk gi RA-decend til begge flyene.
Siste versjon av TCAS II er versjon 7 (ACAS II).
Pilotene skal normalt følge flygeledelsens (ATC) instruksjoner og klareringer. Men hvis piloten samtidig mottar en instruksjon fra ATC og fra TCAS RA, og begge er i konflikt, så skal ACAS (TCAS) følges. Manøvreringer skal aldri gjøres motsatt av RA. TCAS RA kan kun ignoreres hvis en har visuell kontakt med det andre flyet. Dette i henhold til CAP 579.
TA  –  Traffic Advisory. Melding om trafikk fra TCAS.
RA  –  Resolution Advisory. Forslag til løsning fra TCAS.
TCAS er påbudt i RVSM-luftrom, dvs i høyt trafikkerte ruter.
Lenker: allstar.fiu.edu    caasd.org    honeywelltcas.com.
Se også:  TCAS 
TCMA  –  Thrust Control Malfunction Accommodation.
Oppgaven er å slå av motorene hvis de blir overbelastet, f.eks. hvis de blir satt i revers for tidlig etter landing.   [ANA/NH985]
Se også:  TCMA 
Trafikkjournalen  –  Den sivile lufttrafikktjenesten har oppgaven med å føre journalene over all flytrafikk i Norge. Trafikkjournalene føres adskilt, med en journal for sivil trafikk og en annen fortrolig journal for militære fly. Opplysninger om avgangssted, landingssted og tidspunkter for take-off og landing blir påført for hvert enkelt av flyene, i tillegg til kallesignal og flytype.
Se også:  Trafikkjournalen 
Transponderen  er den enheten i flyet som besvarer signalene fra sekundærradaren på bakken og bekrefter flyets identitet, kurs og høyde. Flyets posisjon vil allikevel vises på primærradaren og det går vanligvis en alarm.
Se også:  Transponderen 
Turbofan motorer  –  er en blanding av jetmotor og propell.
Kjernen i motoren sender raske eksosgasser bakover.
Foran kjernen er det en stor vifte (fan), som fungerer som en propell.
Dess mer luft som går gjennom propellen ift. jetkjernen, desto mer drivstoff-effektiv er den.
Ulempen er at motorene blir større og tyngre.
Se også:  Turbofan 
UAL  –  United Airlines.
Se også:  UAL  AAL 
UAV  –  Unmanned Aerial Vehicle. Ubemannet fly. UAS. Drone.
Se også:  UAV  Droner 
Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis.
UFO  –  er en forkortelse for Uidentifisert Flygende Objekt, ikke et fremmed romskip.
Sjansen for at en UFO er noe annet enn et fremmed romskip er veldig stor,
– sjansen for at det er et fremmed romskip er så liten at man kan i praksis kan se bort fra.
Se også:  UFO 
Ulykkesstatistikk  –  kan oppgis som antall ulykker:
– Pr. 100000 flytimer. Dette er en vanlig måte.
– Pr. avgang (typisk for én million avganger).
– Pr. km, er vanlig for bil.
Se også:  Ulykkesstatistikk 
UTC  =  Universal Coordinated Time  ≈  GMT  =  Z.
Se også:  UTC  GMT  IST  Z    Ordbok.html 
V1  –  er hastigheten og stedet, der man kan ombestemme seg og avbryte avgangen.
V1 er unik for hver avgang og avhenger av mange faktorer, som f.eks. vekt, overflate og lengde på rullebanen, flaps.
Se også:  V1  V2  Vr 
V2  –  er minimumsfart.
Under minimumsfart kan flyet fortsatt ta av pga. bakkeeffekten; at det får ekstra løft fordi det er nær bakken.
Problemet oppstår når flyet kommer høyere.
Se også:  V2  V1  Vr 
VFR  –  Regler for visuell flyging. Visuelle flygeregler. Visual Flight Rules.
Se også:  VFR 
«Viffing»  –  Vectoring In Forward Flight kan brukes for å oppnå mindre svingradier f.eks. i dogfight hvor det gjelder å komme inn bak motstanderen. Imidlertid mistes for mye hastighet til at viffing er effektivt, men kan være overraskende.
Se også:  VIFFing 
VOR  –  VHF Omnidirectional Range henter info fra navigeringsfyr på bakken. Radiofyr som gir retning og avstand DME.
Se også:  VOR 
Vlof  –  Lift-off speed, er hastigheten når hovedhjulene forlater bakken.
Se også:  Vlof  V1  V2  Vr 
Vr  –  (rotate) er hastigheten når flyet tar av.
Det er når nesehjulet forlater bakken.
Etter at flyet har tatt av er vinkelen 2½°.
Ved 50 fot trekkes vanligvis landingshjulene inn.
Etter dette settes nesen opp til 10-12°.
Se også:  Vr  V1  V2  Vlof 
Vinden  –  symboliseres med en hastighetsvektor som kommer fra et sted.
F.eks. kommer sørlig vind fra 180°.
Den måles som regel i knop eller nautisk mil pr. time.
Se også:  Vinden 
VTOL  –  Vertical and Take-off and Landing.
Se også:  VTOL  VSTOL 
V/STOL  –  Vertical and Short Take-off and Landing.
Se også:  VSTOL  VTOL 
Widerøes Flyveselskap  –  betjent kortbaneflyruter i Norge siden 1968.
1934. Grunnlagt.
🔗wideroe.no
Se også:  Widerøe 
yaw  –  rotasjon i horisontalplanet, f.eks. ved bruk av sideroret.
Se også:  yaw  Sideror 
Z  –  Zulu-tid  =  GMT   =  Greenwich Mean Time  ≈  UTC.
Se også:  Z  GMT  IST  UTC    Ordbok.html 
Å fly  –  går ut på at:
man reiser til flyplassen,
og sjekker inn.
Deretter går man gjennom sikkerhetskontrollen. Da må man gjerne stå i kø en halv time for å komme frem til kontrollpunktet. Når man omsider går igjennom selve kontrollen må man ta av seg sko og belte, man må legge nøkler, mynter, mobiltelefon og fotoapparat i en egen skål som skal kjøres igjennom røntgenapparatet, hvor også håndbagasjen skal kjøres igjennom. Og så må man ikke glemme å ta ut tannkrem og etterbarberingsvann og andre ting som er mer eller mindre i væskeform og legge i en liten pose og ingen av disse må romme mer enn 50 ml.
Deretter
– gå til gaten,
– gå om bord,
– sette seg,
Om bord i flyet blir en utsatt for en sikkerhetsinstruksjon. Det blir forklart hvordan låsen på setebeltet lukkes og åpnes. Og at det ligger en oppblåsbar redningsvest under setet.
Deretter kan en lese eller spise et måltid.
Så lander flyet.
Det er som regel langt å gå før man kommer til pass- og tollkontroll; man må gå forbi et stort antall butikker som selger varer som er ‹tax-free›, i hovedsak sjokolade og parfyme og diverse statlig tillatte rusmidler.
Butikkene er der fordi flyplassen trenger inntekter. Man skulle tro at flyplassen tjente på at fly lander, og det gjør den også, flyselskapet må betale for hver landing. Men hva flyselskapet betaler er regulert av myndighetene, og satsen er ofte satt så lavt at flyplassen ikke klarer seg på inntektene den kan ta fra flyselskapene. Inntektene flyplassen kan fås fra «tax-free»-salg er ment å kompensere for dette.
Men hvis alle varer i hele landet hadde vært uten skatter og avgifter så ville man sluppet å nærmest gå spissrotgang mellom de som vil selge oss billig parfyme og sprit og sjokolade når vi er på vei fra flyet til bussen eller toget.
Man går igjennom passkontrollen,
og så tar man en buss eller et tog eller taxi til det stedet man skal.
Hvis flyet er forsinket kan det komme av at fagforeningen i flyselskapet er misfornøyd med noe og har satt i gang en uoffisiell gå-sakte-aksjon: Ofte er dog bakgrunnen slik at mange flyselskaper var statlige monopoler, og da var lønns- og arbeidsbetingelser for mange av de ansatte bedre enn markedsverdien tilsa. Nå er denne tiden et tilbakelagt stadium og arbeidsbetingelsene må bli i samsvar med markedsprisen, og mange som husker de gode gamle dager da de kunne nyte sine privilegier i fred er ikke helt med på at nå har de mistet disse privilegier: når det kommer forsøk på å tilpasse betingelsene til markedet er det noen som ikke vil finne seg i dette.
Sikkerhetskontrollen kan kalles «sikkerhets-teater». Det har lite med virkelig sikkerhet å gjøre. Formålet er å gi passasjerene inntrykk av at de som har bestemt at kontrollen skal utføres tar sikkerhet på alvor. Og det er selvfølgelig de politiske myndigheter som har bestemt at sikkerhetskontrollen skal være slik som den er. Den har liten eller ingen effekt, men er til stor irritasjon og fører til mye bortkastet tid for passasjerene.
Det er en fare at noen kan ta med våpen, etc. om bord, men dette bør man kunne ta seg av ved å plukke ut mistenkelige personer og sjekke dem og deres bagasje. Men dette er noe de politiske myndigheter har forbudt, myndighetene krever at alle skal kontrolleres på samme måte.
Mange av de plagsomme tingene som vi utsettes for i forbindelse med flyreiser er resultat av myndighetenes pålegg.
Se også:  Å fly