Blybatteri (Startbatteri)

Blybatterier er basert på en kjemisk reaksjon mellom bly og svovelsyre.

Startbatterier er beregnet til kraftige og kortvarige utladninger opp mot 200 A ved starting av motoren.
Det tåler også kraftige gjenoppladninger.
De egner seg ikke til konstant, lavt strømforbruk.

Hvis bilen står ubrukt over lang tid, bør en huske på å koble fra batteriet.
Før batteriet taes i bruk må det fullades.

Lading

Det beste er at batteriledningene, eller batteriets minuspol, kobles fra under lading for å unngå at transienter fra nettspenningen kan slippe gjennom laderen og skade bilelektrisk utstyr.

Frakobling: Koble fra batteri ved først å ta av minuspolen (jord, svart kabel).
Deretter taes plusspolen (rød) av.

Koble først laderen til batteriet, og deretter støpslet i veggen.
Da er en sikret mot gnist og spenningstopper.

– Det er ikke nødvendig å løsne batterihettene ved oppladning for å slippe ut gasstrykket.
Det er normalt at det bobler litt i cellene. Det dannes hydrogengass som i passe blanding med oksygen kan bli en eksplosiv knallgass. Derfor er det fornuftig å lufte godt, og ikke ha elektriske gnister, flammer eller glør rett over batteriet.

Vedlikeholdsfrie batterier har en katalysatorsvamp som omdanner knallgassen til vann.
– Fordelen er at vanntap og rustangrep reduseres, fordi battericellene er innkapslet.
– Ulempen er at alle batterier mister væske over tid, og vedlikeholdsfrie kan ikke etterfylles.
– Batteriene har en sikring som ryker ved overlading.

Ladespenning. Den optimale ladespenning er 14,4 V over batteripolene ved 25°C. Spenningen bør økes ved lavere temperaturer. Dynamoen på de fleste biler gir ofte for lav ladespenning på 13,8 V. Dette er 0,6 V for lite.
For lav ladespenning kan gi sulfatering av elektrodene og ødelegge batteriet.
Pga. dette bør bilbatteriladeren ha en spenningsregulator, som regulerer spenningen gjennom oppladningen,
og laderegulator som begrenser strømmen til vedlikeholdslading når batteriet er fulladet.

Batteriet lader seg forholdsvis raskt opp til 80%, men yter da mer motstand, og mindre strøm går inn; Og lading av de siste prosentene tar lengre tid (8–16 timer). Mange batterier blir dermed aldri fulladet.

Start ikke motoren under ladning.

Den eneste måten å være helt sikker på at batteriet er fulladet er ved å måle syrevekta ved hjelp av en syremåler. Den består av stor pipette med en flottør inni. Når flottøren er på grønt er batteriet fulladet.

Når batteriet er fulladet:
Ta først ut støpslet. Koble så laderen fra batteriet.
(Motsatt rekkefølge enn ved tilkobling.)

Tilkobling: Koble til ved først å koble til plusspolen (rød).
Deretter kobles jord (svart) på.

Denne framgangsmåten, (med å ha jord frakoblet når en jobber med plusspolen),
minsker faren for eksplosjon ved at plusspolen ved uhell kortsluttes til jord.

Overlading. Blybatterier tåler ikke overladning med for høy ladespenning. De blir varme, det dannes knallgass og batteriet svekkes. (Gassen må luftes bort fordi den er eksplosiv.)

Dyputlading kan f.eks. oppstå om en går fra bilen med lyset på. Eller at batteriet står tilkoblet over lang tid, slik at selvutlading og små lekkasjestrømmer lader batteriet helt ut.
Da kan batteriet sulfateres og ødelegges.
Kvalitetsbatterier tåler dyputladning bedre enn billigere batterier.
Gele-batterier tåler dyputladninger og rystelser bra.

Vedlikehold av batteriet.
– På batterier med plugghetter må det etterfylles med destillert vann når toppen av platene er tørre eller er dekket av for lite væske.
– Sjekk at drivreima er så stram at den kan beveges en halv cm opp/ned. Hvis den ryker betyr det at batteriet ikke lades. Husk reservereim.
– Det beste vedlikehold for et bilbatteri er å lade det riktig, ved regulære intervaller.

Renhold. Hold batterikontaktene rene for å unngå dårlig lading, spenningstap og startproblemer.
Hold batteriet rent på utsiden for å unngå utladning via krypstrøm på utsiden.

Sikkerhet. Sjekk at batteriet er festet skikkelig,  – det er viktig sikkerhetsdetalj f.eks. ved en kollisjon, fordi batterisyre er etsende og plussledningen kan strekkes, lage kortslutning og antenne brann.

Trillestart. Motoren kan startes med flatt batteri eller uten batteri, ved bakkestart eller sleping. Etter at bilen er kommet opp i fart, settes den i andre eller tredje gir.
Biler med automatgir og katalysator kan ikke trilles igang.

Starthjelp til en annen bil.
– Slå av motoren og tenningen på begge bilene. Da er tenningssystemet av og en unngår skader på elektronikken.
– Koble til plusspolene til begge bilene først, i valgfri rekkefølge.
– Deretter kobles minuspolen på det friske batteriet. På den tomme bilen kobles minus-klemmen til solid gods; ikke til batteripolen. Grunnen er at tomme batterier kan utvikle knallgass, som kan antennes av en liten gnist. Ved sammenkobling kan det oppstå transienter (spenningstopper, spenningsspisser) på over tusen volt. Transienter har høy spenning, men lite energi.
– Etter tilkobling, skal bilen som gir strøm gå litt på tomgang før startforsøk. Turtallet kan økes litt underveis i startforsøkene, men ikke rus motoren.
– Når den tomme bilen har fått starthjelp, bør den gå en stund tilkoblet for at spenningsforskjellen mellom den friske og det tomme batteriet utlignes.
– Ved frakobling kobles først jordkabelen fra; og plusskabelen tilslutt.

Startkabler til bruk i moderne biler med mye elektronikk må ha sikkehetsanordning for sikring mot overslag eller gnister.
Sikkehetsanordningen er overspenningsvern som kalles tyristor som kortslutter ved angitt spenning. Denne sikrer både mot overspenning, gnistslag, feilkobling og annet som kan knekke en motorstyringsboks. Disse er litt dyrere enn tradisjonelle kabler.

Nytt batteri. Batteriet må passe til motorens størrelse og type (bensin/diesel).
Eksempel: 12V, 75 Ah, 600 A. Det første tallet angir spenningen.
Et 75 Ah batteri kan teoretisk avgi 75 A med 12 V i en time. Eller 5 A i 15 timer. Eller 3,75 A i 20 timer. I praksis er kapasiteten bare det halve fordi batteriet kan skades og få kortere levetid ved for stor utladning. Dessuten blir batteriet sjelden fulladet slik at den virkelige kapasiteten er godt under halvparten.
Det siste tallet sier hvor mye strøm batteriet kan levere, f.eks. ved kaldstarter i -18°C.

Lenker

varta-automotive.no

 

 

Ordliste

AGM-batterier  –  er vedlikeholdsfrie gelebatterier.

De har indre motstand som gir høy startkraft, tåler mange ut-og oppladinger, samt tåler mer dyputladinger. Lades raskt opp. Vedlikeholdsfritt og lekkasjesikker. Mindre fare for frostskader.

Se også:  AGM-batteri  Blybatteri  Sølv/kalsium-batteri  SMF-batteri 

Ampere  –  er et mål for elektrisk strøm.

Se også:  Ampere  Effekt  Energi  Elektronikkordbok.html 

Ah  –  Amperetimer. Ampere hour.

– Et 75 Ah batteri kan teoretisk avgi 75 A med 12 V i en time.
– Eller 5 A i 15 timer.
– Eller 3,75 A i 20 timer.

Se også:  Ah  Ampere  Elektronikkordbok.html 

Batterier  –  er bygd opp av tre deler: Anode, elektrolytt og katode.

– Elbiler lader strøm på litiumion-batterier.

Se også:  Batterier  Blybatteri  Fremdriftsbatteri  Litium  Startbatteri  Bilordbok.html  Elektronikkordbok.html  Fysikkordbok.html.

Batteripolfett  –  hindrer oksidering, korrosjon og at krypestrøm oppstår.

Vaselin gjør samme jobben, (eller grease eller silikonfett). Disse leder ikke strøm.

– Ta av polskoene.
– Vask poler og polsko med basisk væske (såpevann).
– Skyll og tørk.
– I tillegg kan en pusse med stålbørste eller smergel eller sandpapir.

– Koble på polskoene.

– Påfør fett utenpå.

Fettet forhindrer at oksygen kommer til, slik at det ikke irrer.

– En kan vurdere å ha et tynt fettlag på kontaktflatene;
Fettet blir da presset inn mikroskopiske hull når polskoene strammes. Det vil gi bedre beskyttelse mot korrosjon, men leder kanskje ikke strøm like godt.

Det finnes også fett som er strømledende.
Disse må kun brukes på kontaktflatene og ikke utenpå. Det er fordi ikke ikke hindrer krypstrøm. Utenpå bør en bruke fett som ikke leder strøm.

Se også:  Batteripolfett  Blybatteri 

Bilbrann  –  I en elbil er det 18-85 kWh lagret i batterier.

Se også:  Bilbrann  Bilordbok.html  Klimaordbok.html  Ordbok.html 

Blybatteri  –  (engelsk: lead-acid) er basert på en kjemisk reaksjon mellom bly (Pb) og svovelsyre.

– Størrelsen på batteriet bør være tilpasset dynamoens kapasitet.
Hvis en trenger bedre kapasitet enn originalt bør en se på balansen mellom dynamo, regulator, kabling og batteri.
– Det er først og fremst dynamoen som skal gi strøm til komponentene under kjøring.
– Batteriet er der for å lagre strøm til neste gang motoren skal startes.
Er dynamoen i grenseland av å klare å levere det som trengs, går det utover batteriets opplading.
Et for stort batteri, ift. bruken av kjøretøyet, bruker lengre tid på å nå topplading enn et mindre.
og vil aldri bli toppladet, samtidig som dynamoen slites fortere enn normalt.

Se også:  Blybatteri  AGM-batteri  Batteri  Batteripolfett  Hvilespenning  Ladespenning  Sølv/kalsium-batteri  SMF-batteri  Bilordbok.html  Elektronikkordbok.html  Fysikkordbok.html.

CCA  –  Cold Crank Amps er kaldstartstrøm, som er uttrykk for energien batteriet yter i startøyeblikket ved -18°C.

Se også:  CCA  MCA 

Effekt  =  energi/tid. Måles i watt.

Se også:  Effekt  Fysikkordbok.html

Elbil  –  Elektrisk bil.

Se også:  Elbil  Batteri  Blybatteri  Energi  Elbil.html  Bilordbok.html 

EN60095  –  Europeisk batterinorm.

Se også:  EN60095  Batteri  Bilordbok.html 

Energi  –  forekommer i form av bevegelse, varme, kjemi, høyde, ol.

Se også:  Energi  Effekt  Bilordbok.html  Fysikkordbok.html

Fremdriftsbatteriet  –  gjør at elbiler kan kjøre.

Se også:  Fremdriftsbatteri  Batterier  Startbatteri  Elbil.html 

Hvilespenning  –  er spenningen over over batteri-polene ved avslått motor.

En blysyre celle gir 2,12 V x 6 = 12,72.

Et fulladet batteri skal ha 12,72 V.

Se også:  Hvilespenning  Blybatteri  Ladespenning 

Ioner  –  er ladete, positive atomer.

Se også:  Ioner  Kjemiordbok.html.

Jumpstarter  –  er et lite batteri som hjelper til med å starte bilen, hvis det ordinære batteriet er dårlig.

Den røde klemmen skal på den røde polen, mens den svarte klemmen skal på en metalldel på karosseriet.

Grunnen er for å hindre gnister ved batteriet, som kan få det til og eksplodere. Batteri avgir hydrogengass som er svært eksplosiv.

Svart pol er jordet til motor + chassis.

– Bruke hansker og beskyttelsesbriller.

– Følg produsentens anvisninger.

Etter at jumpstarteren er koblet til batteriet, bør en vente et par minutter før en starter motoren. Det gjør at det ordinære batteriet får ladet seg litt opp.

Se også:  Jumpstarter  Starthjelp  Trillestart 

Kobber  –  Elektriske biler trenger rundt 80 kg kobber, omtrent tre ganger så mye som konvensjonelle biler.

Se også:  Kobber  Elbil.html  Fysikkordbok.html 

Ladespenning  –  skal være mellom 14,2 V og 14,4 V, ved 25˚C målt over batteriets poler på tomgang.

Se også:  Ladespenning  Hvilespenning  Blybatteri 

MCA  –  Marine Crank Amps er kaldstartstrøm, som er uttrykk for den energi batteriet yter i startøyeblikket ved -0°C.

Se også:  MCA  CCA 

rpm  –  turtall i rotasjoner pr. minutt.

Se også:  rpm  Fysikkordbok.html

Sigarett-tenner  –  kan settes i 12V uttaket og brukes til å tenne sigaretter.

Se også:  Sigarett-tenner  12V uttak 

SMF-batteri  –  Sealed Maintenance Free batterier bruker kalsium-kalsium eller kalsium-bly teknologi.

Kalsium inngår i gitteret der blyet blir avsatt ved opplading.

Se også:  SMF-batteri  AGM-batteri  Blybatteri  Sølv/kalsium-batteri 

Sølv/kalsium-batteri  –  er et vanlig blybatteri med tilsatt kjemi for å hindre hydrogengass ved overlading.

De selges som vedlikeholdsfrie batterier.

Sølv kalsium har 90% reduksjon i tap av vann i form av gass, som da gjør at de ikke trenger å fylles på med vann igjennom levetiden.

Sølvdelen reduserer korrosjon internt i batteriet, og øker levetiden.

Det er et lukket system.

De er tette og vil ikke lekke eller forårsake korrosjon, men koster 50% mer.

Vanlige blybatterier er ventilert, og lekker syre hvis det velter.

Se også:  Sølv/kalsium-batteri  AGM-batteri  Blybatteri  SMF-batteri 

Starthjelp  –  til en annen bil.

– Slå av motoren og tenningen på begge bilene. Da er tenningssystemet av og en unngår skader på elektronikken.
– Koble til plusspolene til begge bilene først, i valgfri rekkefølge.
– Deretter kobles minuspolen på det friske batteriet. På den tomme bilen kobles minus-klemmen til solid gods; ikke til batteripolen. Grunnen er at tomme batterier kan utvikle knallgass, som kan antennes av en liten gnist. Ved sammenkobling kan det oppstå transienter (spenningstopper, spenningsspisser) på over tusen volt. Transienter har høy spenning, men lite energi.
– Etter tilkobling, skal bilen som gir strøm gå litt på tomgang før startforsøk. Turtallet kan økes litt underveis i startforsøkene, men ikke rus motoren.
– Når den tomme bilen har fått starthjelp, bør den gå en stund tilkoblet for at spenningsforskjellen mellom den friske og det tomme batteriet utlignes.
– Ved frakobling kobles først jordkabelen fra; og plusskabelen tilslutt.

Startkabler til bruk i moderne biler med mye elektronikk må ha sikkehetsanordning for sikring mot overslag eller gnister.
Sikkehetsanordningen er overspenningsvern som kalles tyristor som kortslutter ved angitt spenning. Denne sikrer både mot overspenning, gnistslag, feilkobling og annet som kan knekke en motorstyringsboks. Disse er litt dyrere enn tradisjonelle kabler.

Se også:  Starthjelp  Jumpstarter  Trillestart 

Startbatteriet  –  er et 12V batteri, som brukes til å starte bilen.

Man kan kjenne det igjen i fra fossilbiler og kan finnes ved å åpne pansret.

Batteriet er mindre og bruker mindre strøm ift. fossilbiler.

Det brukes også til belysning, setevarme, elektrisk håndbrekk, sentrallås, startsperre, osv.

Glemmer man å slå av lysene, er det dette batteriet som tappes, ikke det store batteriet.

Startbatteriet lader seg på ulike måter:

– Lading fra fremdriftsbatteriet når man kjører.

– Lading når fremdriftsbatteriet lades.

– Lading ved behov, også når bilen ikke er i bruk.

Startbatteriet kan lade seg ut ved mye småkjøring.
F.eks.korte turer til butikken, osv.
Da kan batteriet tapper seg mer enn det rekker å lade seg.
Over tid kan en risikere å tømme batteriet så mye at det ikke er mer strøm til å starte bilen.

– For å sjekke batteriet kan en bruke et voltmeter.

Et batteri i toppform har 12,7 V hvilespenning.

Et batteri som har 80% kapasitet igjen er nede i 12,4 V.

Et batteri som har 50% kapasitet igjen er nede i 12,1 V.

Et batteri som har under 12 V bør skiftes.

I kulde er den interne motstanden i batteriet høyere,
og gjør at den reelle kapasiteten svekkes.

Før vintersesongen kan det derfor være lurt å sjekke startbatteriet.

Se også:  Startbatteri  Batterier  Fremdriftsbatteri  Elbil.html  Bilordbok.html 

Trillestart  –  Motoren kan startes med flatt batteri eller uten batteri, ved bakkestart eller sleping. Etter at bilen er kommet opp i fart, settes den i andre eller tredje gir.
Biler med automatgir og katalysator kan ikke trilles igang.

Se også:  Trillestart  Jumpstarter  Starthjelp 

12V uttak  –  kan brukes til sigarettenner.

– Eller til å lade GPS, mobiltelefon, kjøleboks, mm.

– Eller til voltmeter for å holde et øye med batterispenningen.

Se også:  12V uttak  Sigarett-tenner