Dekk

Et godt dekk skal takle en rekke ulike forhold, som f.eks:

– Varm asfalt.

– Våt asfalt og vannfylte piggdekkspor.

– Tørr snø.

– Våt snø.

– Slaps.

– Rim.

– Is.

Lufttrykk

Lufttrykket er individuelt for hver bilmodell. Sjekk anbefalt lufttrykk i instruksjonsboken, innsiden av bensinlokket, dørstolpen eller hanskerommet.

Riktig dekktrykk gir:

– Mindre dekkslitasje.

– Mindre CO2-utslipp.

– Bedre kjøreegenskaper.

– Lengere levetid.

– Bedre komfort.

– Bedre sikkerhet.

For lavt dekktrykk:

– Kan øke drivstofforbruket med opptil 10%.

– Er farlig ved kurvekjøring i høy hastighet.

– Bremselengden øker.

– Kan gi overbelastning av dekket.

– Redusert levetid. 20 % (ca. 0,5 bar) for lavt trykk medfører opptil 30% kortere levetid.

– Lufttrykket varierer med temperaturen.

– Hvis lufttrykket ikke er høyt nok i forhold til vekten, kan temperaturen øke pga. fleksing.

For høy temperatur kan føre til strukturelle skader på dekket eller at dekket kollapser.

– Nitrogenfylling gjør at trykket er stabilt ved ulike temperaturer.

Kontroller lufttrykket når dekkene er kalde. (Ikke rett etter en kjøretur når de er varme.) Ved 10° temperaturforskjell påvirkes dekktrykket med 0,1 bar.

Sjekk lufttrykket ofte og jevnlig og før langturer.

Vinterdekk bør ha 10% mere luft enn sommerdekk. Dette fordi nordiske dekk med skarp skulder og myk gummi er mer ømfintlige for spor i veibanen ved lavt lufttrykk. I tillegg fortetter luft seg i kulde.

Fullastet bil krever mer luft i dekkene.

Ventilhettene beskytter ventilen mot vann og skitt og mot synkende lufttrykk.

Husk å sjekke reservehjulet.

 

 

Dimensjon

Dimensjon oppgis som bredde, profil og radius.

F.eks. betyr 185/70 SR14 at bredden er 185mm, profil 70% og diameter er 14″.

R står for Radial.

 

 

Merking

Fra 01.11.2012 skal dekk merkes med egenskaper i tre kategorier; støy, rullemotstand og våtgrep.

– Støy: Oppgis i desibel (dB) sammen med ett, to eller tre bølgetegn. Dekkene med lavest rullestøy får én lydbølge. Det angir at dekket støyer 3 dBA mindre enn de nye, strenge støyreglene som EU planlegger. Dekkene med tre lydbølger tilfredsstiller dagens grenseverdi for rullestøy.

– Rullemotstand oppgis fra A til G. A er lavest rullemotstand som samtidig bidrar til å gi bilen et lavest mulig forbruk og CO2-utslipp. Forskjellen mellom hver bokstav utgjør en økning eller reduksjon i bensinforbruket på ca. 3,5%.

– Våtgrep oppgis fra A til G. Forskjellen mellom hver bokstav utgjør en økning eller reduksjon i stopplengden på 3–6 meter under bremsing i 50 km/t.

DOT-merking. Dekkene er merket på siden med serienummer, dato og maks hastighet.

Fire siffer identifiserer produksjonstidspunktet. De to første angir uken og de to siste året.

Eksempel 0302 at dekket ble produsert i uke 3 i 2002.

Eksempel 4705 ble produsert i uke 47 i 2005.

Eksempel 4106 ble produsert i uke 41 i 2006.

Eksempel 2207 ble produsert i uke 22 i 2007.

Maksimal hastighet:

Q (160), R (170), S (180), T (190), U (200), H (210), V (240), W (270 km/t).

Regummierte dekk kan ha en merking som ikke stemmer.

Aldring starter ved bruk, varme og sollys.

Ved god lagring, mørkt og kjølig, gjør det ikke noe om dekket er noen år gammelt når det kjøpes.

 

 

Hjulskift

Rotasjonsretning. Noen dekk har asymmetrisk rotasjonsbestemt dekkmønster. De er merket med en pil som viser rotasjonsretningen.

Hvis rotasjonsretningen blir feil kan resultetet bli dårligere framkommelighet og lengre bremselengde.

 

 

Lagring

Både dekk og felger blir tilgriset av salt og annen skitt om vinteren. Særlig salt kan gjøre store skader på felgene. I verste fall begynner de å lekke luft og må byttes. Så det å få av saltet før sommer-lagring er svært viktig.

Vask bort skitt og veisalt også på dekkets sliteflate. Hvis det har festet seg grus og andre fremmedlegemer i dekkmønsteret, bør de fjernes. Varmt såpevann er bra. Høytrykksspyler kan brukes men ikke bruk for høyt trykk rett på gummien. Et rent dekk holder lenger enn et møkkete, skitt fremskynder gummiens herdingsprosess.

Sjekk om dekkbanen er jevnt slitt eller om slitasjen er mer midt på, på en av ytterkantene eller begge ytterkantene. Mønsterdybden for sommerdekk skal være minimum 1,6 mm.

Merk dekkene med hvilken posisjon de er i før de ble tatt av. Venstre foran, høyre bak, osv. Bruk kritt på dekkene eller vannfast tusj på felgen, eller fest lapper til felgen med hyssing. Dermed er det lettere å vite hvilket dekk som skal hvor ved neste dekkbytte.

Det gjør at det blir lettere å eventuelt rotere dekkene; flytte de du brukte bak, til foran. Og omvendt. Dette kan gi j jevnere slitasje.
– Noen biler har imidlertid ulike dimensjoner på for- og bakhjul. Da må de på samme sted.

Oppbevar dekkene innendørs mørkt, tørt, svalt, kjølig.

De kan lagres oppå hverandre i stabel. Eller hengende opp på veggen.

Gjerne også låst, om man har dem i en fellesgarasje. Hjulsett er dyrt og kan være et yndet tyveriobjekt.

Dekkene bør ikke plassers stående med slitebanen som kontaktpunkt fordi det belaster sliteflaten og dekket kan i verste fall deformeres og bli urunde.

Dekkene må ikke oppbevares i rom hvor de blir utsatt for direkte sollys. (Pakk de i såfall inn i spesiallagde dekkposer.)

Dekk på drivakselen utsettes ofte for større slitasje enn dekkene på den frie akselen. Derfor bør en bytte dekk mellom for- og bakaksel for å unngå ujevn slitasje og unødige kostnader.

Hvis bilen står parkert over lang tid kan dekkene «bli firkantet» og bilen rister under kjøring.

 

 

Sommerdekk

Nye sommerdekk har en mønsterdybde på 7–8 mm.
Minimum mønsterdybde er 1,6 mm på det mest slitte stedet om sommeren.
Det er lov å bruke sommerdekk om vinteren dersom føret tillater det, men da er kravet til mønsterdybde 3 mm.

Viktige egenskaper er:

– Bremseegenskaper på tørr asfalt.

– Bremseegenskaper på våt asfalt.

– Kurvestabilitet (sklir ikke ut i svinger).

– Retningstabilitet (lite eller ingen sporing) .

– Veigrep i kritiske manøvrer; viser kombinasjon av sidegrep, grep under bremsing i sving og akselerasjon på våt asfalt.

Når man plutselig må svinge unna et dyr i veien trenger man gode dekk som reagerer som de skal.

– Vannplaning. Gode vanndreneringsegenskaper.

– Støy.

– Kjørefølelse på våt asfalt.

– Kjørefølelse på tørr asfalt.

– Lav rullemotstand kan gi lavere drivstofforbruk, lavere CO2 utslipp, lengere kjørelengde og bedre økonomi.

– Høy slitestyrke, lang levetid. Kjørelengde.

Man kan trygt velge blant de 3-4 av de premium-dekkene som har fått høyest score. Poengsummen er et gjennomsnitt av flere ulike egenskaper hvor hver av dem er vektet ulikt. Følelsen og behovet er individuelt, og er avhengig av hvilken bil man kjører. Et dekk som er bra på en bil, kan være middels på ett annet.

Dekktester vurderer som regel nye dekk og aldri hvordan dekkets egenskaper svekkes ved bruk.

Våtvei-egenskapene reduseres dramatisk under 3mm mønsterdybde. Risikoen for vannplaning øker dramatisk. Det samme med bremselengden.

Egenskaper avhenger av alle komponentene som er involvert i dekkproduksjon:

– Konstruksjon kan gi bedre rullemotstand og kjøreegenskaper.

– Gummiblanding kan gi lavere rullemotstand og kortere bremselengde på vått.

– Kontur i dekket kan øke levetiden.

– Mønsterdesign kan påvirke bremseegenskapene på vått.

Dekk er et kompromiss mellom mange egenskaper.

Dekk som er gode på vått føre har bredere spor i mønsteret som drenerer vannet effektivt. Komfortable dekk har tettere mønster, og har dermed dårligere egenskaper på vått føre.

Å kombinere kort bremselengde på vått og tørt underlag med lav rullemotstand er problematisk.

Rullemotstanden relaterer seg til sikkerhets-egenskapene i dekket via konstruksjon.

Gummiblandingen kan gi lavere rullemotstand og kortere bremselengde på vått.

Konturen kan gi økt levetid.

Mønsteret kan påvirke bremseegenskapene på vått.

Noen dekk er gode på vått føre, men de støyer mer.

Sportsdekk med godt veigrep, som takler aggressiv kjørestil i høy hastighet gjennom tøffe svinger har som regel lavere komfort som ikke passer for familiesjåføren.

Summen av alle egenskapene kan gi bedre total ytelse og mer balanserte kjøreegenskaper som passer for bruksmønstret.

Sommerdekk må være stivere for å takle hardere underlag og sterkere sidekrefter.

Når gummien eldes, herdes dekkene, og blir hardere og gir dårligere veigrep på glatt vei.

I kulde blir dekkene enda hardere.

 

 

Vinterdekk

Mønsterdybden på nye viterdekker er på 9–10 mm.
Minimum er 3 mm på det laveste punktet.

Vinterdekk skal ha en rekke egenskaper.

– Barmarksegenskaper som et sommerdekk.

– Kunne pløye unna snø og slaps.

– Kunne bite seg fast og bremse på is.

Nordiske vinterdekk er MS-merket (mud and snow) (gjørme og snø), som sier at de er godkjent for kjøring på snøføre i Norden. (Innført i 1992.)

– Viktige egenskaper er: Bremselengde. Sidegrep.

– Lasteindeks sier noe om hvor kraftig dekket er konstruert.

– Mønsterets utforming i slitebanen har liten innvirkning på rullemotstanden.

– Det viktigste tiltaket for å minske rullemotstanden er riktig lufttrykk.

Piggfrie vinterdekk gir mindre asfaltslitasje, støy og svevestøv. På den annen side slites de raskere og gir avgir ørsmå partikler som kan være skadelige.

Viktige egenskaper:

– Is: Bremseeffekt, feste, slippgrense, akselerasjon, sidegrep (svingkjøring).

– Snø: Bremseeffekt, styring, fremkommelighet, dreneringsegenskaper.

– Bar asfalt: Bremseeffekt.

– Maksimalt isgrep fåes med dekk som har store anleggsflater, myk gummi, samt luftporer og fibertilsetninger.
– Store anleggsflater gir svake dreneringsegenskaper på våt vei og i løs snø.
– Myk gummiblanding gir lav bremseeffekt og dårlig stabilitet på bar vei.
– Gode dekk har bedre balanse mellom snø-, is- og barmarksegenskaper.

– Mer fleksibel mhp. årstid. Kan monteres tidligere på høsten når førerforholdene er vekslende.

– Lavt støynivå.

– Ingen piggavgift.

– Bør ikke brukes om sommeren pga. at temperaturen er høyere både i asfalten og i luften. og de mister stabilitet, sidegrep og bremseevne.

– Mønstrene i piggfrie vinterdekk er slik at de har lett for å fange inn småstein og grus, og kaste dem ut igjen med det resultat at antall skader på frontruter øker.

Piggdekk kan benyttes fra første november til første søndag etter påske.

Pigger gir en rivningseffekt som skraper bort is og gir en ruere overflate på snø og is, slik at de som kjører piggfritt får bedre friksjon.

– Mer støy.

– Asfalt-svevestøv.

– Mer asfaltslitasje og slitespor.

– På myk snø er piggdekk omtrent like gode som piggfrie. På bar vei, både våt og tørr, er piggdekk bedre, både ved bremsing og unnamanøver.

– På is og hardpakket snø er piggdekk best.

– Pigger slites, spesielt på bart føre, og effekten reduseres fort.

– Piggdekkavgift noen steder.

Helårsdekk er piggfrie vinterdekk som kan brukes i sommerhalvåret. Det er hovedsaklig et terrengdekk, som kan brukes på asfalt.

– De har en mykere gummiblanding sammenlignet med sommerdekk og hardere gummiblanding sammenlignet med vinterdekk.

– De kan ha for dårlig grep på is og snø, sammenlignet med vinterdekk.

– Har oftere litt grovere mønster sammenlignet med sommerdekk.

– Gummien i dekkene blir harde og glasserte etter noe tids bruk.

– Om vinteren er de best i dyp snø.

– Om sommeren er de best på ekstremt underlag som sand, stein og jord.

– Kan være nesten like gode som sommerdekk på våt asfalt.

«All season» er kontinentale vinterdekk som brukes i Mellom-Europa der det av og til kan være slaps på veiene.

– De kan egne seg for høyre hastigheter enn vanlige vinterdekk, som har hastighetsbegrensning på 160 km/t.

– Kan være nesten like gode som sommerdekk på våt asfalt.

– De har så dårlig grep på dårlig vinterføre, spesielt på is, at de kan være direkte farlige.

 

 

Priser

Dekk i små dimensjoner er som regel billigere.

Prisene bør inkludere:

– Montering på felg og avbalansering. (Ca. 500 kr.)

– Nye ventiler. (Ca. 100 kr.)

– Montering på bil. (Ca. 200 kr.)

 

 

Ordliste

Avbalansering  –  Når dekket settes på felgen, må helheten avbalanseres før dekket tas i bruk.

Det gjøres ved å montere motvekter på felgen tilpasset ubalansen i hjulet.

Uten avbalansering, vil det under kjøring oppstå vibrasjoner som forplanter seg til rattet. Dekket vil også få unødvendig og ujevn slitasje.

Se også:  Avbalansering 

bar  –  er trykket ved havoverflaten.

1 Bar  =  14,5 psi  =  100 000 Pa  =  10 N/cm²  =  750 mm Hg  =  vekten av 10 m vann.

Se også:  bar  Lufttrykk  Dekktrykk  PSI  Fysikkordbok.html 

Bremselengde  –  er strekningen fra bremsepedalen tråkkes inn til bilen står stille.

Se også:  Bremselengde  Bilordbok.html 

Blybatteri  –  er basert på en kjemisk reaksjon mellom bly og svovelsyre.

Se også:  Blybatteri  Svovel  Blybatteri.html Blybatteri.html Fysikkordbok.html.

Camber  –  er vinkelen mellom en vertikal linje og linjen som går gjennom hjulets senterlinje når man ser bilen forfra.

Se også:  Camber 

Dekk  –  består av 67% gummi, 18% stål, 14% tekstil og 1% annet.

Et godt dekk skal takle:

Varm asfalt. Våt asfalt og vannfylte piggdekkspor. Tørr snø. Våt snø. Slaps. Rim. Is.

Se også:  Dekk  Diagonaldekk  DOT  Helårsdekk  Lavprofildekk   Piggdekk  Piggfritt  Radialdekk  Sommerdekk  Svovel  lb  Vinterdekk 

Dekkvask  –  med oppvaskmiddel i lunket vann på en sprutflaske passer bra til å vaske dekk.

Dekkvask gir bedre veigrep.

Se også:  Dekkvask  Bilvask  Dekk  Vask  Bilordbok.html 

Dekkmønster  –  Dekkbanekonstruksjon har noe å si for bl.a:

– Vannfjerning.

– Grep på våt veibane.

– Retningsstabilitet.

Se også:  Dekkmønster  Dekkprofil 

Dekkprofil  –  er forholdet mellom dekkets høyde og bredde.

70-profil betyr at dekkets høyde er 70% av bredden.

Se også:  Dekkprofil  Dekkmønster 

Dekktrykk  –  henger sammen med dekkets kontaktflate mot underlaget.

Se også:  Dekktrykk  bar  Lufttrykk  PSI  Bilordbok.html 

Diagonaldekk  –  Cordlagene ligger skrått i forhold til rulleretningen.

Diagonaldekk var vanlig før 1970.

Brukes fortsatt i industri-, traktor- og anleggsdekk.

Se også:  Diagonaldekk  Dekk  Radialdekk 

DOT-merking   av dekk. Department of Transportation.

Se også:  DOT  Dekk  Sommerdekk  Vinterdekk 

EN60095  –  Europeisk batterinorm.

Se også:  EN60095 

ESP  –  Elektronisk stabilitetskontroll.

Se også:  ESP  Bilordbok.html 

Etterstramming  –  av hjulboltene etter at man har kjørt noen mil etter hjulskift. Dette gjelder uansett om jobben er gjort av en selv eller av profesjonelle. Løse hjulbolter kan i verste fall føre til at hjulet faller av. Årsaken kan være at boltene er strammet for dårlig i utgangspunktet, men også at støv mellom felg og hjulspindel og gir dårligere feste for boltene.

Boltene må ikke etterstrammes for hardt. Det kan føre til at hjulboltene knekker.

Se også:  Etterstramming 

Felger  –  skal i sørge for kjørekomfort.

– Urunde felger gir vibrasjoner i rattet ved bestemte hastigheter.

– Stålfelger er vanligvis mindre holdbare enn aluminium. De er også tyngre og de ruster.

– Aluminiumsfelger er bedre beskyttet mot korrosjon som følge av veisalt, sjøluft og høyt ozontall.

– Noen felger er utformet for å gi bedre ventilasjon av bremser.

– Lette felger gir støtdemperen bedre arbeidsforhold.

Se også:  Felg  Karbonfiber  Rust  Dekk.html

Gummiblandingen  –  har noe å si for bl.a:

– Rullemotstand.

– Støy.

– Bremsekapasitet.

– Grep på både våte og svingete veier.

Se også:  Gummiblandingen  Rullemotstand 

Helårsdekk  –  er piggfrie vinterdekk som kan brukes i sommerhalvåret.

Se også:  Helårsdekk  Dekk  Piggdekk  Piggfritt  Sommerdekk  Vinterdekk.

Høytrykksspyleren  –  bør ikke oppbevares i minusgrader.

Se også:  Høytrykksspyler  Dekkvask  Bilordbok.html   

Kadmium  –  brukes i små mengder, først og fremst ved vulkaniseringsprosessen.

Se også:  Cd  Kjemiordbok.html 

Lavprofildekk  –  er tynne harde dekk egnet til helt flatt underlag. Ved ujevn vei belaster slik dekk i større grad forstilling og hjuloppheng. 70 og 80 dekk med høyere profil har mye luft og gummi som demper ujevnheter i veien slik at hjulopphenget belastes mindre.

Se også:  Lavprofildekk   Dekk  Helårsdekk  Sommerdekk  Vinterdekk.

lb  =  pund  =  0,45359243 kg  =  ca. 9,83 N.

Se også:  lb  PSI  Bilordbok.html  Fysikkordbok.html 

Lettmetallfelger  –  har foruten estetiske kvaliteter lavere vekt og følger lettere ujevnheter i veibanen. De bidrar derfor til bedre veigrep ved rask kjøring på ujevnt underlag.

Se også:  Lettmetallfelger 

Lufttrykk  –  kan måles i bar.

Se også:  Lufttrykk  bar  Dekktrykk  PSI  Fysikkordbok.html 

Overstyring  –  er når bilen tenderer til å redusere svingradiusen.

Se også:  Overstyring 

Partikler  –  fra veitrafikken inndeles i tunge partikler og svevestøv.

Se også:  Partikler  Svevestøv  Bilordbok.html 

Piggfrie vinterdekk  –  gir mindre asfaltslitasje, støy og svevestøv.

Se også:  Piggfritt  vinter dekk  Sommerdekk.

Piggdekk  –  kan benyttes fra første november til første søndag etter påske.

Se også:  Piggdekk  Dekk  Piggfritt  Sommerdekk  Vinterdekk.

PSI  –  Poundforce pr. square inch.

1 psi er lik 6,9 kPa.

Se også:  PSI  bar  lb  Lufttrykk  Dekktrykk 

Radialdekk  –  Cord-trådene i dekkets stamme ligger tilnærmet vinkelrett på slitebanens rulleretning.

Mellom slitebanen og stammen ligger et stabiliserende belte som vanligvis består av to lag stålcord, som er slik at cordtrådene danner en vinkel på mellom 15 og 25 grader ift. rulleretningen.

Alle moderne biler har radialdekk.

Se også:  Radialdekk  Dekk  Diagonaldekk 

Rullemotstand  –  oppgis med en bokstav fra A til G.

A er lavest rullemotstand som samtidig bidrar til å gi bilen et lavt forbruk og utslipp.

– Lav rullemotstand kan gi lavere drivstofforbruk, lavere CO2 utslipp, lengere kjørelengde og bedre økonomi.

25% lavere rullemotstand reduserer bensinforbruket med 5%.

Samtidig som rullemotstanden reduseres, økes slitestyrken med 30%.

Dermed skånes både miljøet og bilistenes lommebøker.

– Gummiblanding kan gi lavere rullemotstand og kortere bremselengde på vått.

– Å kombinere kort bremselengde på vått og tørt underlag med lav rullemotstand er problematisk.

Se også:  Rullemotstand  Gummiblandingen  PSI 

Sink  –  brukes i små mengder, først og fremst ved vulkaniseringsprosessen.

Se også:  Sink  Kjemiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Slitasje  –  påvirkes av:

– Lufttrykket er det viktigste. (Husk at luft er gratis og gode dekk koster penger.)

– Høy hastighet sliter mer på dekkene.

– Overbelastning. 10% mer tyngde reduserer levetiden med 20%.

– Motorstørrelsen gir raskere akselerasjon, men mer dekkslitasje. 20% flere hestekrefter gir 10% mindre kjørelengde.

– Utetemperaturen. En økning fra 15°C til 30°C reduserer levetiden med 25%.

– Tørr vei sliter mer på dekkene. Snø og is sliter minst på dekkene.

– Hastighetsvariasjoner ved bremsing og akselerasjon.

– Svinger. En hastighetsøkning fra 50 til 80 km/t i en kurve med radius 200 m seksdobler dekkslitasjen.

Inspiser dekkene for unormal slitasje.

Se også:  Slitasje  Dekktrykk  Lufttrykk  Svinger 

Sommerdekk  –  må være stivere for å takle hardere underlag og sterkere sidekrefter.

Se også:  Sommerdekk  Dekk  Lavprofildekk   Piggfritt  Vinterdekk.

Svevestøv  –  kommer fra slitasje på vei, salt, bildekk og bremser. Andre utslipp, NOₓ og COₓ.

Se også:  Svevestøv  Partikler  Bilordbok.html 

Svinger  –  kan være vanskelige, spesielt om det er glatt føre, feil dosering, farten er for høy, for mye luft i dekkene, dekk som er slitt eller er gamle eller har hard gummiblanding, slitte støtdempere, tung last, osv.

Se også:  Svinger  Slitasje  Bilordbok.html 

Svovel  –  i gummi gir hard og slitesterk vulkanisert gummi i bildekk.

Se også:  Svovel  Blybatteri  Dekk  Kjemiordbok.html 

TPMS  –  Tyre Pressure Monitoring System er utstyr som måler dekktrykket elektronisk.

Hvis noe er galt, får føreren beskjed fra kontrollpanelet på dashbordet.

For resten av bilparken vil ikke pålegget gjelde før i 2017. For folk flest er det naturlige overgangstidspunktet neste gang de skal kjøpe nye dekk

elektronisk trykkmåling

På noen biler vil det være behov for kalibrering hver gang man skifter hjul, og da behøves det kostbart utstyr. Og hvis man endrer hjulenes innbyrdes plassering kan sensorene gi feilmelding.

01.11.2014. Påbudt på nye biler.

Bakgrunnen for den nye regelen er hensyn til både sikkerhet og miljø.

Sensorene skal påse at det ikke er feil trykk i dekkene, noe som kan bidra til høyere drivstoff-forbruk, ekstra slitasje på dekket og lengre bremselengde.

Se også:  TPMS  Dekk  Bilordbok.html 

Understyring  –  er når bilen prøver å øke svingradiusen.

Se også:  Understyring  Bilordbok.html 

Vannplaning  –  Hvis dekket ikke klarer å drenere unna vannet, dannes en bølge foran dekket som graver seg under dekket slik at det tilslutt flyter oppå på en vannfilm og grepet mot underlaget mistes, og hjulet blir helt uten styring.

Mønster og mønsterdybde er viktig.

Et dekk med 8 mm mønsterdybde stopper på 70 m fra 100 km/t.

Med 1,6mm trengs over 100 m.

Se også:  Vannplaning  Bilordbok.html 

Vask  –  Både lakk og understell må holdes rent.

Se også:  Vask  Vedlikehold.html  Bilordbok.html 

Vinterdekk  –  er MS-merket.

Minimumskrav til mønsterdybde er 3 mm.

Piggdekk er best på is.

Helårsdekk er piggfrie vinterdekk som kan brukes i sommerhalvåret.

«All season»-dekk brukes i Mellom-Europa.

Se også:  Vinterdekk  Dekk  Helårsdekk  Piggdekk  Piggfritt  Sommerdekk. Bilordbok.html 

Vinterkjøring  –  Husk varmedress, primus, vann og mat.

Eller sjekk om værmeldinga lover godt kjørevær.

Se også:  Vinterkjøring  Vinterdekk  Bilordbok.html 

VSC  –  Vehicle Stability Control.

Stabilitetskontroll krever veigrep for at det skal fungere.
På blank is er det ingen hjelp av slike systemer fordi de ikke får den informasjonen fra sensorene de trenger til å assistere føreren.

Se også:  VSC  Dekk  ESP  Bilordbok.html 

98-oktan  –  August 2021. En ny type standard bensin ble introdusert E10 (95 oktan) med 10% innblandet etanol.

Eldre biler kan få problemer med den nye bensinen. De må bruke E5 (98 oktan) i stedet (5% etanol).

Se også:  98-oktan  Bilordbok.html