Vitenskap

Vitenskap er en arbeidsmetode for å skape viten. Det betyr at viten er skapt, ved hjelp av en metode som handler om å forkaste det man vet er feil. Det er en evolusjonær arbeidsmåte som etterhvert konvergerer mot en teori mer i overensstemmelse med virkeligheten.

                       ______________________
                      |                      |
                      |        Teori         |
                     /|     (Hypoteser)      |\
                    / |       (Utsagn)       | \
                   /  |     (Forklaringer)   |  \
                  /   |______________________|   \  I
               T ↓                                ↑ N  Teoribygging.
               E ↓                                ↑ D  Statistikk.
 Anvendelse    S ↓                                ↑ U  Analyse.
-------------- T ↓ ------------------------------ ↑ K  ------------
 av teori      I ↓                                ↑ S  Datainnsamling(empiri, fakta).
               N ↓                                ↑ J  Multiperspektivtenkning.
               G ↓     ______________________     ↑ O  Observasjon av fenomener
                  \   |                      |   /  N
                   \  |     Virkelighet      |  /    
                    \ |     (Fenomener)      | /
                     \|    (Saksforhold)     |/
                      |______________________|

Vitenskap er ikke fremlagte resultater. Når man snakker med vanlige folk må man si «vitenskapelige metoder» for å gjøre seg forstått.

Vitenskapelige metoder handler om å observere virkeligheten, undersøke fenomener, identifisere essensielle egenskaper, huske ting, samle inn fakta og analysere relevante data, statistikk, sannsynligheter, hypotesetesting, gyldige argumenter, rasjonalitet, logikk, falsifiserbare enkle teorier, Ockhams barberkniv, Ducks prinsipp, teste forklaringer.

Observasjoner er enhver form for sansning, måling, føling, erfaring, ol.

Fakta er data om virkeligheten.

Fakta blir ikke borte selv om forskere diskuterer rivaliserende teorier for å forklare fakta.

Teorier er strukturer av ideer som forklarer eller tolker fakta. F.eks. utsagn, hypoteser, forklaringer, forestillinger, tro, antakelser, erfaringer, modeller, perspektiver, mm.

Teorier er forenklinger ved at de har et perspektiv som velger ut visse egenskaper ved virkeligheten på bekostning av andre. En må velge hvor en skal trekke skillelinjer og hvilke komponenter som skal være med for å beskrive fenomenet en ønsker å studere.

Teorien må ha observasjonsmessig belegg, være konsistent, falsifiserbar, og kunne testes mot observasjoner. Og en må kunne angi hva som faller inn under teorien og hva som faller utenfor.

Gode teorier skal være lette å motbevise. Jo lettere å motbevise, jo bedre. Dagens teorier i fysikken er lett å motbevise hvis de er feil, men allikevel klarer ingen å falsifisere dem. Det er dette som er et av hovedpoengene i vitenskap. Man kan lett motbevise Newtons tyngdelov ved å finne epler som faller oppover eller sidelengs, men intet slikt er blitt funnet.

Teorier som er vanskelige å motbevise kalles «dårlige teorier».

En god teori kan forklare observerbare fenomener. Teorien må være hensiktsmessig eller nyttig.

Teorier om virkeligheten er ikke virkeligheten selv, men noen teorier er bedre en andre. F.eks dersom en teori snakker om at elektroner er partikler og bølger samtidig, og gir presise prediksjoner, da er modellen god. Hvorvidt slike elektroner faktisk finnes i virkeligheten er irrelevant. Vekten ligger på prediksjon og ikke på forståelse.

Kvantemekanikk er bare matematikk.

Matematikk er teori.

Teori er gjenstand for ulike tolkninger. Riktige tolkninger og feilaktige tolkninger.

En teori er en redegjørelse for hvordan en rekke observasjoner henger sammen. Det kommer ofte etter at man har samlet kunnskap.

Men før en samler kunnskap ligger det som regel en eller annen teori til grunn. Hva slags data som samles inn, er teoriavhengig.

Bevis. Vitenskapen beviser ikke ting. I stedet blir det funnet sannsynlige forklaringer (hypoteser/teorier) som i prinsippet kan bekreftes eller avkreftes.

Teorier bevises ikke, men blir i stedet testet og bekreftet.

Tyngdeloven bevises ikke. Newtons tredje lov bevises ikke. I stedet bekreftes og styrkes de ved at de er testbare.

Teorien utfordres med flere og bedre eksperimenter for å sjekke dens holdbarhet.

For hvert eksperiment vil teorien risikeres å ble forkastet fordi resultatet ikke stemmer overens med predikert resultat. Om teorien bekreftes, blir man litt mer overbevist om at ens teori er korrekt. Bevis blir et punkt man kan konvergere imot, men aldri helt oppnå.

Vitenskapen er selvkorrigerende; hvis man finner feil, rettes det opp og teorien forbedres. På den måten gjør vitenskapelig metode at teoriene kommer nærmere sannheten om virkeligheten.

Ordet «bevis» misbrukes mye, og bør reserveres til deduksjon, matematikk og logikk. I stedet kan en i mange tilfeller bytte det ut med ordet «belegg».

For å ha bevis, kreves aksiomer, og deduksjoner basert på aksiomene.

Motbevis. Teorier som er formulert slik at de er falsifiserbare kan imidlertid motbevises, ved å vise til observasjoner som motsier teorien.

Forklaringer som kan forklare alt, er de aller dårligste, fordi de er umulige å teste og fordi en aldri finner noe de ikke kan forklare. Men folk manipuleres til å tro at slike forklaringer er gode.

F.eks. er sosialismen en universaloppskrift som når som helst kan forklare hva som helst som utslag av sosiale skjevheter, urettferdig verdensorden, kapitalkreftene, de rike,  – uten undersøkelser.

Forklaringer som er lette å teste og som stemmer best med fakta, er gode.

Forklaringer som ikke har observasjonsmessig belegg, eller som er vanskelige å teste, er dårlige.

Falsifikasjon er å forkaste teorier som ikke stemmer med virkeligheten, og er det viktigste i vitenskapelig metode, fordi det bidrar til at informasjonsmengden ikke øker.

Ockhams barberkniv sier at enkle teorier er bedre enn kompliserte, og gir oftere riktig svar og bedre forutsigelser. Enkelheten avhenger av hvor mye informasjon som må til for å beskrive teorien, (ikke antall observasjoner).

F.eks. foretrekkes Kopernikus sitt enkle heliosentriske system fra 1543, framfor Ptolemaios sitt kompliserte geosentriske system, fordi den heliosentriske er enklere og mer oversiktlig.

Innen naturvitenskapen er det legitimt å si at jorda står stille og hele verden kretser rundt oss. Det er bare at det krever et så hemningsløst komplisert matematisk apparat for å beskrive det vi observerer, at vi av praktiske grunner har forkastet den måten å beskrive verden på. Ikke fordi den er ‹usann›, men fordi den gjør det hele ufattelig vanskelig å beskrive slik at det stemmer med observasjoner.

Det er som regel uendelig mange mulige forklaringer. Kompliserte forklaringer har større sjanse for å inneholde feil. Hvis den ikke forklarer mer enn en kort forklaring er kompleksiteten bortkastet og man kan like godt benytte den korteste og enkleste. En kort forklaring tar mindre plass, inneholder færre ord, har færre begreper, er mindre komplisert, har enklere konsepter, enklere språk, ol. De enkleste forklaringene er ren matematikk, fordi en unngår de kompliserte språkene som mennesker bruker. En bør gjøre alt så enkelt som mulig, men ikke enklere.

Testing går ut på å sammenligne teoriene med virkeligheten. Å utsette antakelsene sine for systematisk motinformasjon, for å finne ut om de er holdbare er vitenskapens grunnprinsipp.

Gjennom oppmerksomhet på det som skiller seg fra forventningene, kan det kontinuerlig korrigeres for en virkelighet som avviker fra forventningene, ved å formulere nye forventninger.

For å gjennomføre tester kreves at man er i stand til å forstå hva man observerer, (og like viktig hva man ikke observerer). Og at en er istand til å måle det en observerer på en objektiv og reproduserbar måte. Helst bør det være mulig ut fra en beskrivelse å gjenta eksperimentet og få samme resultater.

Reproduserbarhet er ikke et krav til vitenskap. F.eks. er Big-Bang en vitenskapelig teori som ikke kan reproduseres. Teorien bygger på astronomiske observasjoner og naturlover.

Hypotesetesting er en metode for å regne ut sannsynligheter for hvilken forklaring som er best.

Teorier om virkeligheten er ikke virkeligheten selv, men noen teorier er bedre en andre. F.eks dersom en teori snakker om at elektroner er partikler og bølger samtidig, og gir presise prediksjoner, da er modellen god. Hvorvidt slike elektroner faktisk finnes i virkeligheten er irrelevant. Vekten ligger på prediksjon og ikke på forståelse.

Vitenskap er nærmest synonymt med naturvitenskap. Samfunnsfagene har lite med vitenskap å gjøre.

Noen ganger kan en høre praktikere si at «det er bare en teori» i en negativ betydning, og underforstått, at det de selv driver med er virkelighet.
Selvsagt er det teori. Alt er teori og forestillinger. Det som teller er hvordan teoriene er utformet og hvilket observasjonsmessig belegg som støtter teorien.

(Også praktikere implementerer teori, de bare vet det ikke selv.)

Viten er forestillinger, antagelser, forventninger eller tro som er testet vha. vitenskapelige metoder.

Viten kommer fra observasjoner, gyldige argumenter, metoder, analyse, rasjonalitet, logikk, sannsynligheter, teori og testing.

Viten er kontekstuelt avhengig av sammenhengen, situasjonen, premissene eller gyldighetsområdet.

Sannhet.  Det er allment akseptert at viten forandrer seg.

Viten er slutning til beste konklusjon, og ikke sannhetsverdier, fordi det alltid er rom for tvil.

La oss si at man vha. vitenskapelige metoder har en velbegrunnet konklusjon om at A er sann. Denne hypotesen er godtatt av alle som den beste av alle hypoteser. Etter en tid baner det seg vei en ny hypotese som er bedre, og som sier at A er usann. Sannhetsverdien forandrer seg ikke, men viten forandrer seg.

Viten krever menneskelige egenskaper som å kunne høre, se, føle og huske.

Man kan ikke vite ting, uten å undersøke ting. Man vet ikke ting ved å komme med ubegrunnede personlige påstander uten observasjonsmessig grunnlag.

Noen foretrekker teorier som stemmer overens med synet sitt framfor teorier som stemmer med virkeligheten. Dette er en totalt uvitenskapelig innstilling. I de fleste tilfeller er det bedre å vite enn å tro.

Det er mulig å vite at noe ikke finnes dersom det er fravær av tegn på, eller fravær av gyldige argumenter for, at det finnes.

Det er lite sannsynlig at det finnes en entitet som innehar selvmotsigende egenskaper.

Validitet.  Det kan være uenighet om hva som skal gjelde som vitenskapelige funn, altså validiteten til forskningen. Dette betyr ikke at det er umulig å etablere gyldig kunnskap, men at det er vanskeligere å konkludere entydig om hva som foregår i menneskers sjelsliv enn om hva som foregår i amøbers celledeling.

Forskjellen mellom religion og vitenskap  er at vitenskap kjennetegnes ved observasjoner, og religion kjennetegnes ved blind tro og skråsikker ubegrunnet overbevisning uten belegg.

Hvordan kan man vite at det er ille å tortureres i evig tid? Som de aller fleste folk misliker man å ha det vondt, og har opplevd vonde ting, som forstuinger, matforgiftninger, sår, influensa, og slikt. Man vet således at slikt er ille, og da er det enda verre å oppleve det hele tiden.

Vitenskapen handler ikke om en popularitetskonkurranse, rykter, synsing, meninger, hierarki, eller lignende. Å forklare vitenskap til religiøse er umulig. De gjør akkurat som de pleier; misforstår og glemmer.

Vitenskapen er en anti-autoritær, sosial, kollektiv aktivitet. Det er ikke nok at en stor vitenskapsmann sier noe om verden.

Alle kan stilles spørsmål ved alt, og dersom innvendingene er gyldige blir kunnskapen endret i takt med nye fakta. På den måten er vitenskapen selv-korrigerende.

Det er ikke den enkelte forsker, men forskersamfunnet som avgjør hva som er nærmest sannheten – med liten s.

Demarkasjonsproblemet er et ikke-problem. Innenfor gruppen av folk som finner ny informasjon, er det stor enighet om hva vitenskap er. F.eks. dem som oppdaget elementærpartikler, tyngdekraft, transistoren, laseren, radiobølger, biokjemi, evolusjon, DNA.
Kuhns definisjon er omtrent slik: «Vitenskapen er den måten folk som kaller seg vitenskapsfolk oppfører seg på.» Kuhns definisjon er tøvete.

Virkeligheten bestemmes ikke demokratisk, og flertallet har ofte feil.

Vitenskapen er ung, og svært ung sammenlignet med tiden siden Big Bang.
– Newtons «Principia» kom i 1687.
– Det er 400 år siden Galileos teleskop åpnet himmelen for menneskelig utforskning.
– Det er litt over hundre år siden siden man skjønte at mennesker var et resultat av en evolusjonsprosess over utenkelige millioner av år.
– Det er mindre enn 50 år siden oppdagelsen av molekylstrukturene i genene som er basis for alt liv.

Et romantisk syn på vitenskap: Et laboratorium full av vitenskapsmenn i hvite frakker opptatt av kun én ting, nemlig erkjennelse for erkjennelsens egen skyld. De er ekstatiske over hver ny teori, og tester disse med perfekte oppsett av forsøk. De forkaster tåredryppende, men ikke oppgitt, teorier som er blitt falsifisert. Dette er den egentlige vitenskapen.

Historikk

2800 fvt. Hjulet ble oppfunnet.   ☞  Kina.html 

1700 fvt. Bronsevåpen sikret en avgjørende fordel på slagmarken.   ☞  Kina.html 

240 fvt. Jordas omkrets ble beregnet ganske nøyaktig.

121 fvt. Kompasset ble oppfunnet.   ☞  Kina.html 

100 fvt. Jordas omkrets ble feilberegnet.

100 fvt. Papir ble oppfunnet.   ☞  Kina.html 

Før år 0. Sjakkspillet ble oppfunnet.    ☞ Sjakkhistorie.html 

710. Boktrykkerkunsten ble oppfunnet.   ☞  Kina.html 

900. Kruttet ble oppfunnet.   ☞  Kina.html 

960. Uret ble oppfunnet.   ☞  Kina.html 

968. Talerør ble oppfunnet.   ☞  Kina.html 

1302 fvt. Kompasset ble oppfunnet i Europa.   ☞ Fysikkordbok.html 

1455. Trykkekunsten ble oppfunnet.

1492. Amerika ble oppdaget.   ☞ USAhistorie.html 

Før 1500. Det ptolemeiske (geosentriske) verdensbildet dominerte fullstendig.

Etter 1500. Det heliosentriske verdensbilde vokste fram.

1530-tallet. Anatomisk oversikt over kroppens indre ble lagd.

1570. Abraham Ortels, en flamsk karttegner og geograf, la merke til at Afrikas vestkyst og Amerikas østkyst passet sammen som brikker i et puslespill. Han så for seg at Amerika ble revet løs fra Europa og Afrika av jordskjelv og flodbølger.

1596. Forløperen til det moderne vannklosettet ble konstruert.

1596. Bjørnøya ble oppdaget.    ☞  Biologiordbok.html 

1607. Teleskopet ble oppfunnet.

1610. Saturn ble oppdaget med teleskop.    ☞  Astronomiordbok.html 

1642. Den mekaniske regnemaskinen ble oppfunnet.   ☞ Matematikkordbok.html

1643. Kvikksølvbarometeret ble oppfunnet.

1642. Newtons tidsalder begynte.

Newton oppdaget:

– Tyngdeloven.

– Fargespektret.

– Impulsloven (sleggeloven).

– kraft = masse × akselerasjon.

– Tidevannet kunne forklares.

– Kometer og solformørkelser ble forstått.

– og mye annet.   ☞ Fysikkordbok.html 

1665. Cellene ble oppdaget.    ☞  Biologiordbok.html 

1676. Bakteriene ble oppdaget.    ☞  Biologiordbok.html 

1718. Kvikksølvtermometeret ble oppfunnet.

1775. Vannklosettet ble videreutviklet.

1781. Uranus ble oppdaget.    ☞  Astronomiordbok.html 

1796. Vaksine ble oppdaget.

1802. Elektromagnetismen ble oppdaget, og gjenoppdaget i 1820.

1807. Dampskipet ble oppfunnet.

1814. Damplokomotivet ble oppfunnet.

1820. Femtegradsligningen ble løst.    ☞ Matematikkordbok.html 

1825. Aluminium ble fremstilt for første gang.

1830. Spinning Jenny.

1831. Den magnetiske nordpol ble oppdaget.    ☞  Skipsordbok.html 

1831. Elektrisk induksjon ble oppdaget.

1833. Cellekjernen ble oppdaget.    ☞  Biologiordbok.html 

1844. Morse sendte den første telegrafiske beskjed.

1882. Den engelske naturviter og forsker Francis Galton (1822-1911) oppfant eugenikken. Publiserte boken «Inquiries into human faculty and its development».

1873. Elektromagnetismen ble forent i én teori.    ☞  Elektronikkordbok.html 

1873. Leprabasillen ble oppdaget.    ☞ Norge.html.

1879. Glødelampen ble oppfunnet.   ☞  Verden.html 

1879. Einsteins tidsalder begynte.

Den spesielle relativitetsteorien (1905).

– Energi = mc² betyr at masse og energi er to sider av samme sak.

– Lyshastigheten (c = konstant).

Den fotoelektriske effekt (1905).

Brownske bevegelser (1905).

Den generelle relativitetsteorien (1915).

– Romtiden.

– Lokal tid. (Tiden går langsomt hvis man beveger seg fort.)

– Gravitasjonsteorien ble bekreftet eksperimentelt i 1919.

– Universets utvidelse ble bekreftet i 1927.

– og mye annet.   ☞ Fysikkordbok.html 

1895. Røntgenstrålene ble oppdaget.    ☞  Fysikkordbok.html 

1896. Nordlyset ble forklart som partikler fra Sola som vekselvirker med jordas atmosfære og magnetfelt.    ☞ Astronomiordbok.html 

1897. Elektronet ble oppdaget.    ☞ Fysikkordbok.html

1898. Radium ble oppdaget.    ☞  Kjemiordbok.html 

1901. Blodtyper ble oppdaget.    ☞  Biologiordbok.html 

1905. Verdens første fabrikk for produksjon av kunstgjødsel.    ☞ Norge.html 

1911. Atomkjernen ble oppdaget.    ☞ Fysikkordbok.html 

1913. Bohrs atommodell.    ☞ Fysikkordbok.html

1920. Protonet ble oppdaget.    ☞ Fysikkordbok.html

1924. Det ble oppdaget at elektroner også oppfører seg som bølger.    ☞ Fysikkordbok.html

1926. Kontinentaldriftsteorien ble framsatt.

1928. Penicillin ble oppdaget.    ☞  Biologiordbok.html 

1929. Hubble oppdaget at universet utvider seg.    ☞  Astronomiordbok.html 

1932. Nøytronet ble oppdaget.    ☞ Fysikkordbok.html

1945. Nobelprisen i kjemi gikk til den finske forskeren Arturri Ilmari Virtanen for forbedring av silofor til kuer med en blanding av salt- og svovelsyre. Resultatet ble bedre vintermelk.    ☞ Kjemiordbok.html

1946. Mikrobølgeovnen ble oppfunnet.   ☞  Verden.html 

1948. Big Bang-teorien.    ☞  Astronomiordbok.html 

1949. Nobelprisen i medisin gikk til lobotomi.

1953. DNA-dobbeltspiralen ble oppdaget.    ☞  Biologiordbok.html 

1960. Elektronmikroskopet ble oppfunnet.    ☞ Fysikkordbok.html

1964. Kvarkmodellen ble innført    ☞  Fysikkordbok.html 

1965. Den kosmiske bakgrunnsstrålingen ble oppdaget.     ☞  Astronomiordbok.html 

1973. Tunneleringsprinsippet ble bekreftet eksperimentelt.    ☞  Fysikkordbok.html 

1990. Verdensveven (WWW) ble oppfunnet.    ☞ Internettordbok.html

1991. Linux ble lansert.

1992. Den første eksoplaneten ble oppdaget.    ☞  Astronomiordbok.html 

2001. Kart over menneskets arvemasse ble publisert.    ☞  Biologiordbok.html 

2005. Det ble oppdaget at magesår skyldes en bakterie. (Flertallet innenfor legevitenskapen hadde tidligere «visst» at det var røyking og stress som var årsaken.)    ☞ Biologiordbok.html 

2012. CRISPR-teknologien.    ☞  Biologiordbok.html 

Vitenskapsfilmer

🔗tv.nrk.no – Nordiske vitenskapsmenn.

Ordliste

Aksiomer  –  er grunnleggende setninger som brukes som startregler for å utlede nye setninger.

Se også:  Aksiom  Bevis  Definisjon  Teori  FriVilje.html  Filosofiordbok.html.

Anvendt forskning  –  er rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.

Se også:  Anvendt  Forskning  Grunnforskning  Utviklingsarbeid 

Ateisme  –  er fravær av gudstro, eventuelt fornektelse av tro.

Se også:  Ateisme  Bevis  Ateisme.html  Filosofiordbok.html.

Bayesiansismen  –  kjennetegnes ved en kontinuerlig justering av tiltroen til en teori, enten opp eller ned, som følge av nye observasjoner som enten støtter eller er i strid med teorien.

Et motstridende funn vil svekke teorien, men ikke automatisk falsifisere (forkaste) den.

Positive funn styrker tiltroen. Jo sterkere tiltroen til en teori i utgangspunktet er, dess mindre vil justeringene bli i lys av nye funn.

En del av pseudovitenskapene kan sies å ha så ekstremt høy tiltro til sine grunnprinsipper at ethvert motstridende funn preller av.

Se også:  Bayesiansismen 

Begreper  –  er abstraksjoner i bevisstheten.

Se også:  Begrep  Aksiom  Begrepsteori  Bevis  Definisjon  Filosofi  Fornuft  Teori  Sannhet  Viten  Vitenskap  Begreper.html  Filosofiordbok.html 

Begrepsteori: er et av filosofiens aller viktigste arbeidsområder.

Se også:  Begrepsteori  Begrep  Begreper.html 

Bevis  –  finnes strengt tatt bare i teoriverdenen, som f.eks. i logikk og matematikk.

Bevis krever aksiomer.

Bare i teoriverdenen kan en ha sikre grunnleggende aksiomer, for der lager man dem selv.

For at noe skal være et bevis må først saklige aksiomer listes opp og så utledes ting fra dem på logisk vis ved deduksjon.

I den virkelige verden finnes ingen metode for å finne aksiomer helt sikkert, så en må nøye seg med sannsynligheter i stedet for sikkerhet.

Vitenskap baserer seg på positive indikasjoner og mangel på negative beviser.

Gyldige argumenter er basert på å øke sannsynligheten for å ha rett, og minke sannsynligheten for å ta feil.

 

Vitenskapen beviser ikke ting.

I stedet blir det funnet sannsynlige forklaringer (hypoteser/teorier) som i prinsippet kan bekreftes eller avkreftes.

Teorier bevises ikke, men blir i stedet testet og bekreftet.

Tyngdeloven bevises ikke. Newtons tredje lov bevises ikke. I stedet bekreftes og styrkes de ved at de er testbare.

Teorien utfordres med flere og bedre eksperimenter for å sjekke dens holdbarhet.

For hvert eksperiment vil teorien risikeres å ble forkastet fordi resultatet ikke stemmer overens med predikert resultat. Om teorien bekreftes, blir man litt mer overbevist om at ens teori er korrekt. Bevis blir et punkt man kan konvergere imot, men aldri helt oppnå.

Vitenskapen er selvkorrigerende; hvis man finner feil, rettes det opp og teorien forbedres. På den måten gjør vitenskapelig metode at teoriene kommer nærmere sannheten om virkeligheten.

Ordet «bevis» misbrukes mye, og bør reserveres til deduksjon, matematikk og logikk. I stedet kan en i mange tilfeller bytte det ut med ordet «belegg».

For å ha bevis, kreves aksiomer, og deduksjoner basert på aksiomene.

Se også:  Bevis  Aksiom  Ateisme  Bevisbyrde  Definisjon  Matematikk  Motbevis   Objektivitet  Religion  Sannhet  Teori  Viten  Matematikk.html  Filosofiordbok.html 

Bevisbyrde  –  handler om at den som fremsetter en positiv påstand har ansvaret for å dokumentere at den er riktig.

Se også:  Bevisbyrde  Aksiom  Ateisme  Bevis  Religion  Teori  Viten  Filosofiordbok.html  Ordbok.html 

Dannelse  –  kan være flere ting.

– Kunnskapsdannelse er dannelse på et bestemt kunnskapsfelt. Det krever konkrete kunnskaper og generelle innsikter, men også evne til å fremme, forsvare og forandre oppfatninger med argumenter.

– Personlighetsdannelse skjer ved at man utvikler sin karakter f.eks. ved å delta prosesser. Man lærer ved å gjøre, ikke (bare) ved å høre.

– Folkedannelse.

– Vitenskapelig dannelse.

– Demokratisk dannelse. Åpen, offentlig debatt og saklig argumentasjon er også vesentlig i velfungerende demokratier. Demokrati skal være en form for selvstyrt læreprosess hvor menings- og viljedannelse utvikles gjennom dialoger mellom frie og like samfunnsborgere. Deltakerne må etablere arenaer hvor man kommuniserer, korrigerer og kontrollerer hverandre. Samfunnsborgerne oppdrar seg selv gjennom prosesser av gjensidig overbevisning. I diskusjonen mellom borgerne i et demokratisk samfunn er det bare likeverdige deltakere. Dette er grunntanken i ideen om «folkeopplysning» og «folkedannelse».

– Individuell dannelse. Et «dannet» individ er i stand til å delta i og bidra til argumentasjonsprosesser.

Kommunikasjonsetikk er preget av vilje og evne til å lytte til argumenter for og imot et standpunkt, sannferdighet, organisert selvkritikk og universalisme.

Se også:  Dannelse 

Definisjon  –  er ord som symboliserer og avgrenser en mengde.

Se også:  Definisjon  Aksiom  Bevis  Definisjoner.html  Begreper.html  Filosofiordbok.html  Matematikk.html.

Demarkasjonsproblemet  –  er et ikke-problem.

Innenfor gruppen av folk som finner ny informasjon, er det stor enighet om hva vitenskap er. F.eks. dem som oppdaget elementærpartikler, tyngdekraft, transistoren, laseren, radiobølger, biokjemi, evolusjon, DNA.
Kuhns definisjon er omtrent slik: «Vitenskapen er den måten folk som kaller seg vitenskapsfolk oppfører seg på.» Kuhns definisjon er tøvete.

Se også:  Demarkasjonsproblemet  Vitenskap 

Determinisme  –  Selv om verden er deterministisk, dvs. at alle hendelser i prinsippet kunne beregnes, trenges en enorm regnekraft for å kunne beregne forutsigelser for de aller fleste naturlige systemer.

Se også:  Determinisme  Filosofiordbok.html 

Dobbel blindtest  –  er en metode for å takle vurderingsfeil ved vitenskapelige eksperimenter.

Se også:  Dobbelblindtest  Dobbeltblind  Filosofiordbok.html

Dobbeltblind  –  betyr at verken forskerne eller pasientene vet om de får placebo eller virkelig behandling.

Dermed blir ikke resultatet forstyrret av at forskerne eller pasientene har ulike forventninger til de to typene behandling som blir testet.

Se også:  Dobbeltblindtest  Placebokontroll  Randomisert 

Empiri  –  Hensikten med innsamling av kvalitative data kan være å forstå og forklare menneskelig handling.

Det er mindre vekt på forutsigelse.

Vitenskap uten empiri blir bare ren teori.

Se også:  Empiri  Empirisk styrke 

Empirisk styrke  –  En vitenskapelig teori må kunne forklare datagrunnlaget som foreligger.

Hvis den ikke gjør det kan det være at teorien er feil eller ufullstendig eller at det er feil med de empiriske data.

En ufullstendig teori kan være at det finnes data som den ikke sier noen om, men som den burde si noe om.

Mer data kan styrke teorien, men også gi mer presisjon og kvalitet samt mer informative data.

Empirisk styrke er den informasjonen om virkeligheten som teoriene kan forklare.

Se også:  Empirisk styrke  Empiri 

Epistemologi  –  er læren om menneskets mulighet for å oppnå kunnskap.

Se også:  Epistemologi  Filosofi  Metafysikk  Objektivitet  Rasjonalitet  Teori  Virkeligheten.html  Filosofiordbok.html.

Fakta  –  er data om virkeligheten.

Fakta blir ikke borte selv om forskere diskuterer rivaliserende teorier for å forklare fakta.

Se også:  Fakta  Observasjoner  Teori  Teorier 

Falsifikasjon  –  er å forkaste teorier som ikke stemmer med virkeligheten.

Falsifikasjon er det viktigste i vitenskapelig metode, fordi det bidrar til at informasjonsmengden ikke øker.

Se også:  Falsifikasjon  Forklaringer  Bevis  Motbevis   Vitenskapelig metode  teori 

Farmasi  –  er produktutvikling, ikke vitenskap.

Farmasi finner ideer til medisin i urskoger eller regnskoger. Sjansen for å finne et brukbart stoff er liten. Spør en derimot innfødte medisinmann eller en klok kone øker sjansen flere hundre ganger.

Se også:  Farmasi  

Filosofi  –  studerer fundamentale egenskaper ved virkeligheten og ved mennesket.

Filosofien har fem hovedgrener:

 –  Metafysikk er læren om virkeligheten.

 –  Epistemologi er læren om kunnskap.

 –  Etikk er læren om verdier.

 –  Politikk er læren om hvordan samfunn bør organiseres.

 –  Estetikk er læren om kunst.

Se også:  Filosofi  Epistemologi  Metafysikk  Objektivitet  Rasjonalitet  Teori  FriVilje.html  Filosofiordbok.html.

Fingeravtrykk  –  Ingen har identisk fingeravtrykk.

Se også:  Fingeravtrykk  Biologiordbok.html 

Forklaringer  –  som kan forklare alt, er de aller dårligste, fordi de er umulige å teste og fordi en aldri finner noe de ikke kan forklare. Men folk manipuleres til å tro at slike forklaringer er gode.

F.eks. er sosialismen en universaloppskrift som når som helst kan forklare hva som helst som utslag av sosiale skjevheter, urettferdig verdensorden, kapitalkreftene, de rike,  – uten undersøkelser.

Forklaringer som er lette å teste og som stemmer best med fakta, er gode.

Forklaringer som ikke har observasjonsmessig belegg, eller som er vanskelige å teste, er dårlige.

Det kan skilles mellom proksimate og ultimate forklaringer.

Se også:  Forklaringer  Bevis  Falsifikasjon  Motbevis  Ockhams barberkniv  Hypotesetesting  Testing  Biologiordbok.html   

Fornuft  –  Med fornuft kan en gjøre observasjoner, ta til seg kunnskap, lære metoder, bygge teorier og teste dem mot virkelighet. Rett og galt avgjøres med fornuftsmessig tenkning.

Se også:  Fornuft  i vitenskapen   Filosofiordbok.html 

Fornuften i vitenskapen  –  er systematisert, sunn fornuft.

I vitenskapen bøyer man seg for kraften i de bedre argumentene.

Det samme bør man gjøre i dagliglivet utenfor vitenskapen.

Se også:  Fornuft  i vitenskapen  

Forskere  –  produserer originale, viktige og pålitelige innsikter på løpende bånd.

Ytre incentiver og kontrollregimer sikrer at de gjør akkurat det.

Det akkumuleres stadig mer kunnskap, mens den individuelle evnen til å forstå og videreutvikle kunnskapen er begrenset.

Den enkelte forsker tvinges til økende spesialisering og må slå seg til ro med å produsere nokså marginale bidrag.

Hver doktorgrad er ment å utgjøre et viktig og originalt bidrag til eksisterende kunnskap.

Institusjoner belønnes og bedømmes ut ifra hvor «produktive» de er – altså hvor mye forskerne deres publiserer.

Det er stor kamp om forskningsmidler, og det å være forsker er også en jobb. Man må forske på det man får betalt for!

For å få slike midler, bør forskningen berøre politisk korrekte områder.

At det ikke finnes en objektiv innfallsvinkel, betyr ikke at alt er subjektivt.

Man må lete etter motargumenter og peke på sannsynlighet og usikkerhet når analysene går ut over det som kan bekreftes.

 

Mye må klaffe for at en forsker skal lykkes:

– Han må ha en slags intuisjon om hva han vil undersøke. Det er nok av dem som har ideer. Men det er ikke tilstrekkelig.

– Han må være i stand til å forfølge dem.

– Noen må være villige til å gi penger til å sette ideene ut i live.

– I tillegg bør han ha gode samarbeidspartnere.

Se også:  Forskere  Undersøkelser 

Forskning  –  er søking etter det ukjente i virkeligheten.

Forskning er søking med absolutt ærlighet, både i stoffvalg og presentasjonsform, etter det ukjente i virkeligheten og innen spesialiserte fagdisipliner, helt uten politiske hensyn.

Forskning bruker observasjonsevne og sunn fornuft på samme måte som i dagliglivet; – bare på en mer systematisk og kritisk måte.

God forsking handler om å formulere presise problemstillinger som åpner for nye og viktige innsikter.

Universiteter driver med forskning og utdanning og formidling.

Formidlingen handler ikke bare om resultater av forskningen, men også om hvordan resultater kan forståes.

Se også:  Forskning  Anvendt forskning  Forskning viser  Forskningsresultater  Grunnforskning  Filosofiordbok.html

Forskning viser at …

– Alkoholisme er arvelig.

– Sykdom kan skyldes feil på et enkelt gen.

– Sykdom kan skyldes uheldige kombinasjoner av normale genvarianter.

– Et par glass vin daglig er sunt.

– Lavkarbo gjør deg friskere.

– Bruk av mobiltelefon øker ikke risikoen for hjernesvulst.

– Nynorsk gjør deg smartere.

– Vi blir dummere i grupper.

– Skytespill er bra for hjernen.

– Melken i kaffe latte produserer mer CO2-ekvivalenter enn kokende vann.

– Topp-predatorene, som isbjørn, er påvirket av så store mengder miljøgifter at den er så kraftig svekket at den kan dø. Det er ikke en spesifikk miljøgift som truet, men flere. Det er ikke giften i seg selv som er dødelig, men at det fører til at funksjonen i kroppen blir svekket og at den smittede av den grunn får sykdommer.

Antallet professorer i Norge er nærmere 2000.

– og det blir stadig flere …

Se også:  Forskning viser  Forskning  Forskningsresultater 

Forskningsresultater i media  –  presenteres noen ganger som: «forskning viser at…»

Dvs. at de presenteres som sannheter som man forventes å godta, uten å høre noe om forutsetninger, metoder og feilkilder.

Se også:  Forskningsresultater  Forskning viser  Forskning 

Forsvarsforskning  –  blir finansiert av Forsvarsdepartementet.

De fleste forskningsmiljøer som forsker på Forsvaret, er direkte underlagt departementet.

Når pengene kommer fra Forsvarsdepartementet, vil det farge og påvirke objektiviteten og balansen i de analysene som gjøres. Man vil alltid ønske flere oppdrag i fremtiden.

Se også:  Forsvarsforskning  Politisk 

Gjetninger  –  Hadde Egypterne og Sumererne visst at de kunne estimert jorden alder fra radioisotoper, så hadde de selvfølgelig anslått jorda alder til ca. 4½ milliarder år i skaperberetningene.

– Men Egypterne og Sumererne visste ikke at de kunne estimere jordas alder fra radioisotoper, så de «gjettet» isteden. Og når man gjetter så gjetter man ofte feil. Derfor trodde de fleste at jorda bare var noen tusen år gammel i middelalderen.

Se også:  Gjetninger   ♁  

Grunnforskning  –  er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observere fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.

Grunnforskningen utvikler de grunnleggende begrepene, skiller ut det som regnes som sikker kunnskap og setter de metodiske standardene.

Det er grunnforskningen som definerer et fags begreper og uttrykk.

Grunnforskningen er den rene vitenskapen. Det er her den faglige autoriteten ligger.

Grunnforskning frambringer kunnskap som er av allmenn interesse.

Se også:  Grunnforskning  Anvendt forskning  Forskning  Utviklingsarbeid 

HDM  –  Hypotetisk deduktiv metode.

Hypoteser dannes først, f.eks. ved induksjon.

Hypotesene testes og forkastes hvis de blir falsifisert.

Hypoteser styrkes indirekte ved at den motstår gjentatte forsøk på falsifisering.

Se også:  HDM  Hypotese  Hypoteser  Hypotesetesting  Popper 

Hermeneutikk  –  (tolkningslære) går ut på å forstå et verk ved å kjenne til forfatterens erfaringer.

Gjennom å forstå avsenderens kultur kan tekstens mening forståes på en bedre måte.

Se også:  Hermeneutikk  Samfunnsvitenskap 

Hypotese  –  er en begrunnet antagelse om en kausal sammenheng.

Se også:  Hypotese  Hypoteser  HDM  Filosofiordbok.html 

Hypoteser  –  dannes ved induksjon.

Gode hypoteser bør tilfredsstille følgende krav:

1. Testbarhet: kan hypotesen gi testbare forutsigelser (der forutsigelser også omfatter retrodiksjoner, forklaringer av hendelser og fenomen i fortiden).

2. Bakgrunnskunnskap: Er hypotesen konsistent med hva vi ellers vet om virkeligheten, utenom de fakta hypotesen forsøker å forklare?

3. Tidligere suksess: Hører hypotesen til en klasse av hypoteser som tidligere har vist seg å fungere godt?

4. Enkelhet: Er hypotesen lett å falsifisere?

Trenger den få tilleggshypoteser? (Er det behov for å legge til hypoteser for å bortforklare fakta som motsier hypotesen?)

5. Ontologisk økonomi: Gjør hypotesen bruk av godt forståtte ontologiske størrelser og prosesser? Der den postulerer nye ontologiske størrelser, har den tilstrekkelige grunner til å gjøre det?

(Eksempel. Postuleres et tenkende og handlende individ frikoblet fra tid, rom og materie, uten at det virker veldig godt motivert, og uten at det er klart hvordan dette bidrar til å forklare de aktuelle fakta?)

6. Informasjonsverdi: Spesifiserer hypotesen en kausal mekanisme som det kan utledes presise effekter fra?

(Eksempel. Hvordan oppsto universet ut av absolutt ingenting? Var det noe ikke-fysisk utenfor tid og rom, som vekselvirket med tid, rom og materie? Uten en liten skisse til forklaring for en slik mekanisme er spørsmålet fortsatt like ubesvart.)

Se også:  Hypoteser  HDM  Hypotese  Objektivitet  Sannhet  Teori  Viten  Vitenskap  Filosofiordbok.html

Hypotesetesting  –  er en metode for å regne ut sannsynligheter for hvilken forklaring som er best.

Se også:  Hypotesetesting  Forklaringer  HDM  Hypotese  Hypoteser  Testing  Teori  Teorier 

Illusjoner  –  og falske minner er eksempler der hjernen oppfatter feil.

Et annet klassisk eksempel er måten vi i tusenvis av år har sett at sola går rundt jorda, mens med vitenskapelige målinger har vist at det er stikk motsatt.

Se også:  Illusjoner   ♁  

Indisier  –  er sanseerfaringer kombinert med tenkning.

Se også:  Indisier  Filosofiordbok.html

Induksjon  –  er helt OK i vitenskapen, men bør testes etterpå.

Se også:  Induksjon   Hypoteser  HDM  Objektivitet  Sannhet  Teori  Viten  Vitenskap  Filosofiordbok.html

Jorda  –  er 4½ milliarder år gammel.

Jorda går rundt sola. Det er ikke slik at sola går rundt jorda, selv om det kan se slik ut.

240 fvt. Jordas omkrets ble beregnet ganske nøyaktig.

100 fvt. Jordas omkrets ble feilberegnet.

Se også:   ♁   Gjetninger  Illusjoner  Ockhams barberkniv  Astronomiordbok.html 

Juridisk  –  En rett skal i en straffesak finne ut om forholdet og skylden er «bevist» utenfor rimelig tvil, og eventuell rimelig tvil skal komme tiltalte tilgode.

Det er alltid mulig å ta feil.

Se også:  Juridisk 

Kritisk realisme  –  er en realistisk syn på vitenskapelig erkjennelse.

Se også:  Kritisk realisme  Filosofiordbok.html 

Konsensus  –  Faglig konsensus er viktig, men kan føre galt av sted.

Se også:  Konsensus  Konsensusvitenskap 

Konsensusvitenskap  –  finnes ikke.

Konsensus hører hjemme i politikkens verden.

Innenfor vitenskap er konsensus irrelevant.

Se også:  Konsensusvitenskap  Konsensus 

Kultur  –  Vitenskap er en del av det moderne menneskets natur og kultur.

Se også:  Kultur   

Kunnskap  –  bygges som oftest ved en gradvis vekst.

Det bygges sten på sten, og man sier «vi mener at det må være riktig å si at ut i fra det vi vet pr. idag så kan vi si at følgende konklusjon er sikker».

– All kunnskap er kontekstuell. Dette gjelder også naturlover. Vi er ikke og kan ikke bli allvitende, og det må vi ta hensyn til. Det er derfor uholdbart å si at «xxx gjelder til all tid og det vil aldri oppdages unntak».

Vi har kunnskap og vi får stadig ny kunnskap. Baserer man sine slutninger på den kunnskap som er tilgjengelig på et tidspunkt, er slutningen kontekstuelt sikker; (hvis alt bevismateriale peker samme retning, er omfattende og ingenting peker i en annen retning).

– Paradigmeskifter. Hvis det kommer ny kunnskap som gir en annen konklusjon må man forandre sin opprinnelige konklusjon. Men det forekommer relativt sjelden. Kuhns teori om paradigmer og vitenskapelige revolusjoner er derfor helt feil. Det som oftest skjer er at ny kunnskap forfiner gammel kunnskap.

– Eksempel blodtyper.

Man forsøkte å overføre blod og fant ut at noen ganger gikk det bra og noen ganger ikke.

Så oppdaget man at det finnes blodtyper, og når man tok hensyn til dette gikk de bra i flere tilfeller, men ikke alle.

Så oppdaget man Rh-faktoren, og da gikk de bra i enda flere tilfeller.

– Det som skjer er at ny kunnskap utvider gammel kunnskap. Dvs. at det gjelder i en større kontekst. Men den gamle kunnskapen blir ikke feil (blodoverføring går i noen tilfeller bra). Ny kunnskap utvider og forfiner gammel kunnskap (blodoverføring går i nesten alle tilfeller bra hvis man tar hensyn til blodtypen og Rh-faktoren).

– Kunnskap forutsetter fri vilje.

Kunnskap oppstår etter valg mellom gode og dårlige teorier.

Se også:  Kunnskap  Fri_vilje.html  Filosofiordbok.html  Biologiordbok.html 

Kvadrat  –  er en likesidet firkant med 90° vinkler.

Det vil alltid ‹være et kvadrat›.

– Men avhengig av hvor man ser det fra, kan det fremstå annerledes.

Perspektiv, ståsted, orientering rokker ikke ved selve kvadratet, men ved hvordan det blir sett og forstått.

Se også:  Kvadrat   △   Matematikkordbok.html 

Logisk styrke  –  En teori som sier «hva som helst kan skje», er en svak teori.

En teori som kan forklare hva som helst, forklarer ingenting. Styrken ligger delvis i det den utelukker.

Se også:  Logisk styrke 

Mangel av tegn  –  Mangel av tegn, er et tegn på mangel.

Se også:  Mangel av tegn  

Matematikk  –  er uavhengig av virkeligheten

Se også:  Matematikk  Matematikkordbok.html

Metafysikk  –  er studiet av virkelighetens fundamentale natur.

Se også:  Metafysikk  Filosofi  Virkeligheten.html  Filosofiordbok.html.

Metodologisk naturalisme  –  er en metode hvor en ikke regner med noe utenfor naturen eller som kan dokumenteres vitenskapelig.

Se også:  Metodologisk naturalisme 

Mindfulness  –  går ut på å observere følelser og tanker på en nøytral måte.

Se også:  Mindfulness  Rettskrivning.html  Filosofiordbok.html 

Modeller  –  kan sammenlignes med kart og virkeligheten med terrenget.

Kartet sammenlignes med terrenget. Så tegner man et enda bedre kart.

På tilsvarende måte forbedres modellen med erfaring med virkeligheten.

Det beste kartet er det som er i målestokk en til en – terrenget selv. Men så stort kart er det ikke plass til i ryggsekken, – eller i datamaskinene til forskerne.

Se også:  Modeller  

Motbevis  –  Teorier som er formulert slik at de er falsifiserbare kan imidlertid motbevises, ved å vise til observasjoner som motsier teorien.

Se også:  Motbevis   Bevis  Falsifikasjon  Forklaringer 

Naturvitenskapen  –  bygger alle på allment akseptert grunnlag, som manifesterer seg i tykke lærebøker.

Naturvitenskapenes allmentaksepterte grunnlag gir forholdsvis sikre kvalitetskriterier og befester et visst modenhetsnivå innen forskningsmiljøene. Vitenskapelige dilettanter er relativt lett å oppdage.

Se også:  Naturvitenskapen 

Ockhams barberkniv  –  sier at enkle teorier er bedre enn kompliserte,

og gir oftere riktig svar og bedre forutsigelser. Enkelheten avhenger av hvor mye informasjon som må til for å beskrive teorien, (ikke antall observasjoner).

F.eks. foretrekkes Kopernikus sitt enkle heliosentriske system fra 1543, framfor Ptolemaios sitt kompliserte geosentriske system, fordi den heliosentriske er enklere og mer oversiktlig.

– Innen naturvitenskapen er det legitimt å si at jorda står stille og hele verden kretser rundt oss. Det er bare at det krever et så hemningsløst komplisert matematisk apparat for å beskrive det vi observerer, at vi av praktiske grunner har forkastet den måten å beskrive verden på. Ikke fordi den er ‹usann›, men fordi den gjør det hele ufattelig vanskelig å beskrive slik at det stemmer med observasjoner.

– Det er som regel uendelig mange mulige forklaringer. Kompliserte forklaringer har større sjanse for å inneholde feil. Hvis den ikke forklarer mer enn en kort forklaring er kompleksiteten bortkastet og man kan like godt benytte den korteste og enkleste. En kort forklaring tar mindre plass, inneholder færre ord, har færre begreper, er mindre komplisert, har enklere konsepter, enklere språk, ol.
De enkleste forklaringene er ren matematikk, fordi en unngår de kompliserte språkene som mennesker bruker. En bør gjøre alt så enkelt som mulig, men ikke enklere.

Se også:  Ockhams barberkniv  Forklaringer   ♁  

Objektivitet  –  betyr uavhengig av bevissthet i metafysikken.

Eksistensen er objektiv og virkeligheten subjektiv.

– I epistemologien kan teorier være objektive dersom de er utviklet ihht. visse kriterier som garanterer overensstemmelse med virkeligheten.

Se også:  Objektivitet  Aksiom  Bevis  Definisjon  Epistemologi  Sannhet  Virkeligheten.html  FriVilje.html  Filosofiordbok.html.

Observasjoner  –  er enhver form for sansning, måling, føling, erfaring, ol.

Bekreftelsesbias er når en søker og tolker informasjon som støtter egne synspunkter og meninger.

Vi formes av våre tidligere erfaringer, og det gjør at vi ser verden gjennom de erfaringene vi bærer med oss. Ingen kan sies å ha et nøytralt blikk på verden. Vi har også en tendens til å unngå informasjon og tolkninger som motsier de forestillingene vi har. Dermed får vi stadig forsterket de synspunktene vi allerede har.

Se også:  Observasjoner  Fakta  Teori 

P-verdien  –  er en statistisk verdi som kan avgjøre om et forskningsfunn basert på et tilfeldig utvalg er statistisk signifikant.

Dvs. at man har funnet er et reelt fenomen, og ikke bare tilfeldigheter i datautvalget.

En tommelfingerregel at p-verdien skal være mindre enn 0.05. Dvs. mindre enn 5% sannsynlighet for at tilfeldigheter i utvalget lurer oss til å tro at det virker likevel.

Det er stort sett ikke mulig å få publisert forskning uten en slik p-verdi.

Ofte bestemmer man seg for å undersøke noe annet eller med en annen vinkling enn i utgangspunktet. Målet endrer seg underveis.

P-verdien tar bare hensyn til den tilfeldige utvelgelsen av data, uten at alle de små valgene og justeringer underveis i prosjektet inngår.

Se også:  P-verdien 

Placebo  –  er forklaring på positiv helseeffekt som ikke har fysiologisk/somatisk årsak.

Se også:  Placebo  Ordbok.html 

Placebokontroll  –  sammenligner to grupper hvorav den ene får narrebehandling.

Se også:  Placebokontrollert  Dobbeltblind  Randomisert 

Politikk  –  På endel områder mangler forskning av flere årsaker.

Forskningen er:

– Styrt og ikke innrettet for å besvare enkelte spørsmål.

– Opptatt av politisk korrekthet.

– Man får ikke betalt for å gjennomføre visse typer forskning.

– Feige forskere. Debattklimaet er vanskelig, og man kan bli oppfattet som et dårlig menneske hvis man gjør slik forskning.

Man er f.eks. redd for å stigmatisere innvandrergrupper og vil derfor ikke gjøre forskningen.

Av den grunn vet man f.eks. ikke hvor vellykket norsk integreringspolitikk er.

Se også:  Politikk  Politiske interesser     

Politiske  –  og økonomiske interesser kan ha innflytelse på:

– Bevilgning til forskningsprosjekter.

– Design av prosjektene.

– Publisering og sitering.

– Lobbyvirksomhet.

Tobakksindustrien er ikke et enestående eksempel.

Se også:  Politiske interesser  Politikk 

Popper  –  var en vitenskapsfilosof som formaliserte den hypotetisk deduktive metode.

1902. Karl Raimund Popper ble født i Wien i Østerrike av jødiske foreldre.

På sine eldre dager gjorde han engelskmann av seg.

1965. Adlet av dronning Elizabeth.

Se også:  Popper  HDM 

Publikasjonsbias  –  er en feilkilde i forskningen.

De vitenskapelige tidsskriftene har en tendens til å velge ut bare de studiene som viser positive resultater.
De studiene som ikke viser utslag i noen retning, samt de som viser negativt resultat, har en tendens til å bli utelatt. Det kalles publikasjonsbias.

Metastudier kan gi problemer når studiene som gir nøytralt eller negativt resultat ikke er med.

Se også:  Publikasjonsbias  

Randomisert  –  betyr at deltagerne i de to placebo-gruppene blir valgt ut tilfeldig.

Dette hindrer bl.a. at forskerne deler gruppene etter ulike egenskaper eller hvor syke de er.

Se også:  Randomisert  Dobbeltblind  Placebokontroll 

Rasjonalitet  –  er en tenkemetode som går ut på å velge å være virkelighetsorientert og logisk.

Se også:  Rasjonalitet  Filosofiordbok.html

Realdefinisjoner  –  avgrenser begreper.

Se også:  Realdefinisjon  Begrep  Definisjoner.html  Rettskrivning.html  Matematikkordbok.html  Logikkordbok.html  Ordbok.html 

Relativitetsteorien  –  sier at lyshastigheten er konstant og at energien i masse er e=mc².

Se også:  Relativitetsteorien  Fysikkordbok.html.

Religion  –  Forskjellen mellom religion og vitenskap

er at vitenskap kjennetegnes ved observasjoner,
og religion kjennetegnes ved blind tro og skråsikker ubegrunnet overbevisning uten gyldig belegg.

Hvordan kan man vite at det er ille å tortureres i evig tid? Som de aller fleste folk misliker man å ha det vondt, og har opplevd vonde ting, som forstuinger, matforgiftninger, sår, influensa, og slikt. Man vet således at slikt er ille, og da er det enda værre å oppleve det hele tiden.

Vitenskapen handler ikke om en popularitetskonkurranse, rykter, synsing, meninger, hierarki, eller lignende. Å forklare vitenskap til religiøse er umulig. De gjør akkurat som de pleier; misforstår og glemmer.

Vitenskapen er en anti-autoritær, sosial, kollektiv aktivitet. Det er ikke nok at en stor vitenskapsmann sier noe om verden.

Alle kan stilles spørsmål ved alt, og dersom innvendingene er gyldige blir kunnskapen endret i takt med nye fakta. På den måten er vitenskapen selv-korrigerende.

Det er ikke den enkelte forsker, men forskersamfunnet som avgjør hva som er nærmest sannheten – med liten s.

Se også:  Religion  Religioner  Religionsvitenskap  Kristendomsordbok.html 

Religioner  –  søker ikke viten.

Religioner bevarer gamle meninger.

Se også:  Religioner  Religion  Religionsvitenskap  Kristendomsordbok.html  Filosofiordbok.html.

Religionsvitenskap  –  handler om bl.a. hvordan religioner oppsto og hvilke rolle de har i samfunnet.

Se også:  Religionsvitenskap  Religioner   

Reproduksjon  –  Forskningsresultater bør kunne etterprøves av andre.

Små feil eller slurv kan gjøre at nye beregninger og gjennomgang ikke gir samme resultat som første gangen.

Selv når metodene er standardisert, er det mange kilder til unøyaktighet og misforståelser.

Metodene bør være nøyaktig beskrevet.

Datagrunnlaget bør være tilgjengelig, slik at blir mulig å kontrollere at metodene faktisk produserer de oppgitte resultatene.

Å legge tilrette for reproduksjon signaliserer i tillegg en åpen og ansvarlig holdning. Det kan bidra til feilretting, forbedring av metoder og forklare hvorfor forskjellige studier gir ulike resultater.

Tilgang på datamaterialet er viktig. Problemer med dette kan være informasjonen er hemmelig, vanskelig å få tak i, personvern eller at data er tapt på grunn av slurv eller teknisk svikt.

Dersom selve metoden er et forskningsresultat, er det ekstra viktig at den er nøyaktig beskrevet og kan prøves ut i praksis.

Det er viktig at både informasjon og metoder blir permanent og åpent tilgjengelig for alle.

Se også:  Reproduksjon  Reproduserbarhet   Vitenskap 

Reproduserbarhet  –  er ikke et krav til vitenskap.

F.eks. er Big-Bang en vitenskapelig teori som ikke kan reproduseres. Teorien bygger på astronomiske observasjoner og naturlover.

Se også:  Reproduserbarhet  Reproduksjon   Vitenskap 

Samfunnsfag  –  er fag, (og ikke vitenskap).

Der finnes mer eller mindre motstridende hypoteser og betraktningsmåter.

Marxistiske og forskjellige ikke-marxistiske grunnoppfatninger strides til tider heftig mot hverandre.

I politikken er det det samme.

Se også:  Samfunnsfag  Samfunnsvitenskap 

Samfunnsvitenskap  –  har slakket på kravene for å kalle noe vitenskap.

De har gitt både «kvalitativ metode» og «deltagende observasjon» status som vitenskap.

Når empirikere lurer på hva som kan predikeres med disse metodene, blir de beskyldt for å være positivister.

Hvis man er tilhenger av kvantifisering regnes man som positivist.

Positivisme et skjellsord.

Sannhetsproblemet. Samfunnsvitere tror at sann erkjennelse er mulig, man fraskriver seg ansvaret for å dokumentere sine påstander. De forlanger at resultatene skal bli sett på som sanne likevel og påberoper seg hermeneutisk metode som et slags magisk vern mot det å ta feil.

Se også:  Samfunnsvitenskap  Hermeneutikk  Samfunnsfag 

Sannhet  –  er utsagn som samsvarer med virkeligheten.

Se også:  Sannhet  Ateisme  Bevis  Definisjon  Objektivitet  Teori  Sannhet.html  Matematikk.html  Filosofiordbok.html 

Selvmotsigelser  –  finnes ikke i virkeligheten.

Se også:  Selvmotsigelser  Filosofiordbok.html

Sjakk  –  er den perfekte øvings-vitenskap.

Nivået i sjakken er høyere enn i vitenskapen. Millioner av sjakkspillere verden over jobber med den samme veldefinerte problemstillingen, nemlig utgangsstillingen. All kunnskap bygger systematisk på forgjengernes spill og analyser, uten noen sidespor eller omveier.

I akademia jobber man mye mer fragmentert. Derfor blir nivået langt høyere i sjakken.

Se også:  Sjakk  Vitenskap  Sjakkordbok.html 

Sjiraffen  –  Det kan være tusen grunner til at sjiraffen har utviklet lang hals.

Se også:   🦒   Biologiordbok.html   

Skolemedisinen  –  sponses av staten og pasientene betaler kun en liten sum for et legebesøk.

Dyr medisin må betales inntil frikortet er i boks.

Legen får prosenter av all medisin som skrives ut.

Alternative behandlere er ikke sponset av staten, og må betale moms på tjenestene sine, husleie, skatt osv. Derfor ligger ofte prisnivået pr. time på linje med private leger.

Se også:  Skolemedisinen 

Statistikk  –  handler bla. om konfidensintervaller og hypotesetesting.

Se også:  Statistikk  Matematikkordbok.html.

Teknologi  –  kan både oppdage og behandle sykdommer.

Se også:  Teknologi  Biologiordbok.html  Filosofiordbok.html 

Teori  –  er et hjelpemiddel for å forstå og beskrive en kompleks virkelighet.

Den er en forenkling ved at den har et perspektiv som velger ut visse egenskaper ved virkeligheten på bekostning av andre. En må velge hvor en skal trekke skillelinjer og hvilke komponenter som skal være med for å beskrive det fenomenet en ønsker å studere.

– En teori er en redegjørelse for hvordan en rekke observasjoner henger sammen. Det kommer ofte etter at man har samlet kunnskap.

Men før en samler kunnskap ligger det som regel en eller annen teori til grunn. Hva slags data som samles inn, er teoriavhengig.

Se også:  Teori  Observasjoner  Teorien  Teorier  Tolkningen  Vitenskapelig teori  Undersøkelser  Filosofiordbok.html.

Teorien  –  er kartet som ordner, siler og setter opplysningene inn i en helhetlig meningsfull sammenheng som kan nyttiggjøres for testing.

Teorien må ha observasjonsmessig belegg, være konsistent, falsifiserbar, og kunne testes mot observasjoner. Og en må kunne angi hva som faller inn under teorien og hva som faller utenfor.

Det er også slik at teorien fungerer som en «brille» slik at en bare legger merke til det som teorien belyser. Ref. historien om han som lette etter nøkkelen der det var lys, og ikke i mørket der han hadde mistet den. Det er derfor viktig å bruke flere perspektiver for å tolke virkeligheten.

Se også:  Teorien  Teori  Teorier 

Teorier  –  trengs for betrakte og begripe, forstå og forklare noe i verden.

– Teorier er strukturer av ideer som forklarer eller tolker fakta. F.eks. utsagn, hypoteser, forklaringer, forestillinger, tro, antakelser, erfaringer, modeller, perspektiver, mm.

– Teorier er forenklinger ved at de har et perspektiv som velger ut visse egenskaper ved virkeligheten på bekostning av andre. En må velge hvor en skal trekke skillelinjer og hvilke komponenter som skal være med for å beskrive fenomenet en ønsker å studere.

– Gode teorier skal være lette å motbevise. Jo lettere å motbevise, jo bedre. Dagens teorier i fysikken er lett å motbevise hvis de er feil, men allikevel klarer ingen å falsifisere dem. Det er dette som er et av hovedpoengene i vitenskap. Man kan lett motbevise Newtons tyngdelov ved å finne epler som faller oppover eller sidelengs, men intet slikt er blitt funnet.

Teorier som er vanskelige å motbevise kalles «dårlige teorier».

– Gode teorier kan forklare observerbare fenomener. Den må være hensiktsmessig eller nyttig. Sannhetsverdien er irrelevant.

– Teorier om virkeligheten er ikke virkeligheten selv, men noen teorier er bedre en andre. F.eks. dersom en teori snakker om at elektroner er partikler og bølger samtidig, og gir presise prediksjoner, da er modellen god. Hvorvidt slike elektroner faktisk finnes i virkeligheten er irrelevant. Vekten ligger på prediksjon og ikke på forståelse.

Kvantemekanikk er bare matematikk.

Matematikk er teori.

– Teori er gjenstand for ulike tolkninger. Riktige tolkninger og feilaktige tolkninger.

Se også:  Teorier  Fakta  Observasjoner  Teori  Teorien  Testing 

Testing  –  går ut på å sammenligne teoriene med virkeligheten.

Å utsette antakelsene sine for systematisk motinformasjon, for å finne ut om de er holdbare, er vitenskapens grunnprinsipp.

Gjennom oppmerksomhet på det som skiller seg fra forventningene, kan det kontinuerlig korrigeres for en virkelighet som avviker fra forventningene, ved å formulere nye forventninger.

For å gjennomføre tester kreves at man er i stand til å forstå hva man observerer, (og like viktig hva man ikke observerer). Og at en er istand til å måle det en observerer på en objektiv og reproduserbar måte. Helst bør det være mulig ut fra en beskrivelse å gjenta eksperimentet og få samme resultat.

Se også:  Testing  Hypotesetesting  Teori  Teorier 

Tolkningen  –  (tydning) er prosessen for overgangen mellom ord og begreper.

Se også:  Tolkningen  Teori 

Trekant  –  har tre kanter og tre vinkler.

Det vil alltid ‹være en trekant›.

– Men avhengig av hvor man ser det fra, kan det fremstå annerledes.

Perspektiv, ståsted og orientering rokker ikke ved selve trekanten, men ved hvordan det blir sett og forstått.

Se også:   △   Kvadrat  Trekant.html  Matematikkordbok.html 

Undersøkelser  –  må være velbegrunnet for å kunne kalles forskning.

Ny innsikt må underbygges med argumenter og belegg.

Det er viktig å oppsøke det materialet som skaper vansker for den hypotesen man har stilt opp.

Sannhet er viktig for god forskning, men er ikke tilstrekkelig.

God forskning må også framskaffe ny innsikt. Man må se sammenhenger hvor man før ikke så dem. Det kan være nødvendig å ha et vidt perspektiv og inngående kjennskap til detaljene.

Arbeidet må holde håndverksmessige mål. Det må være nøyaktig og presist, uten omtrentligheter og vagheter.

Feil og mangler må være lette å påvise.

Det kan være viktig å kommunisere med andre som er godt informert på området.

Se også:  Undersøkelser  Forskere  Teori 

Universitetet  –  er vitenskapens høyborg. Det er der samfunnet utdanner folk som nøkternt kan forholde seg bl.a. til:

– Økonomien,

– Big-Bang

– Årsakene til den franske revolusjonen.

– Men det er også der prester utdannes.

Se også:  Universitetet  Utdanning  Kristendom.html.

Urfolk  –  gikk til FN for å prøve å stanse genforskningsprosjekter som viste at alle Homo sapiens har en svært gammel grunnstamme.

Se også:  Urfolk 

Utdanning  –  Mangler man kunnskap har man bare intuisjonen å støtte seg til.

Derfor kan det bli mye prøving og feiling der et analyseverktøy kunne hjulpet til å gå mer rett på.

Se også:  Utdanning  Universitetet 

Utviklingsarbeid  –  er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap

fra forskning og praktisk erfaring, rettet mot å framstille nye eller vesentlig forbedrede materiale, produkter eller innretninger, eller innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer eller tjenester.

Kriteriet for å skille FoU fra annen virksomhet er at FoU inneholder et element av nyskapning.

Se også:  Utviklingsarbeid  Anvendt forskning  Forskning  Grunnforskning 

Validitet  –  Det kan være uenighet om hva som skal gjelde som vitenskapelige funn,

altså validiteten til forskningen. Dette betyr ikke at det er umulig å etablere gyldig kunnskap, men at det er vanskeligere å konkludere entydig om hva som foregår i menneskers sjelsliv enn om hva som foregår i amøbers celledeling.

Se også:  Validitet  Vitenskap  Filosofiordbok.html 

Visjoner  –  kan tydeliggjøre en organisasjons identitet.

Se også:  Visjoner 

Viten  –  er forestillinger, antagelser, forventninger eller tro som er testet vha. vitenskapelige metoder.

Viten kommer fra observasjoner, gyldige argumenter, metoder, analyse, rasjonalitet, logikk, sannsynligheter, teori og testing.

Viten er kontekstuelt avhengig av sammenhengen, situasjonen, premissene eller gyldighetsområdet.

Det er allment akseptert at viten forandrer seg.

Viten er slutning til beste konklusjon, og ikke sannhetsverdier, fordi det alltid er rom for tvil.

La oss si at man vha. vitenskapelige metoder har en velbegrunnet konklusjon om at A er sann. Denne hypotesen er godtatt av alle som den beste av alle hypoteser. Etter en tid baner det seg vei en ny hypotese som er bedre, og som sier at A er usann. Sannhetsverdien forandrer seg ikke, men viten forandrer seg.

Viten er ikke bare visshet, men også viten om graden av uvisshet.

Viten krever menneskelige egenskaper som å kunne høre, se, føle og huske.

Man kan ikke vite ting, uten å undersøke ting. Man vet ikke ting ved å komme med ubegrunnede personlige påstander uten observasjonsmessig grunnlag.

Noen foretrekker teorier som stemmer overens med synet sitt framfor teorier som stemmer med virkeligheten. Dette er en totalt uvitenskapelig innstilling. I de fleste tilfeller er det bedre å vite enn å tro.

Se også:  Viten  Ateisme  Definisjon  Objektivitet  Sannhet  Selvmotsigelser  Teori  Vitenskapelig teori  Filosofiordbok.html 

Vitenskap  –  er en arbeidsmetode for å skape viten.

Vitenskap bygger på observasjoner og logikk.

1. Forklaringer som stemmer med observasjoner er bedre enn forklaringer som ikke stemmer.

2. Korte forklaringer er bedre enn lange forklaringer.

3. Forklaringer som gir mening er bedre enn de som ikke gir det.

– Vitenskap er veiene som fører til sannhet. Ved å undersøke ting på disse premissene har man bedre grunnlag for å finne sannhet.

– Vitenskap er nærmest synonymt med naturvitenskap. Samfunnsfagene har lite med vitenskap å gjøre.

Noen ganger kan en høre praktikere si at «det er bare en teori» i en negativ betydning, og underforstått, at det de selv driver med er virkelighet.
Selvsagt er det teori. Alt er teori og forestillinger. Det som teller er hvordan teoriene er utformet og hvilket observasjonsmessig belegg som støtter teorien.

(Også praktikere implementerer teori, de bare vet det ikke selv.)

Se også:  Vitenskap  Ateisme  Definisjon  Demarkasjonsproblemet  Hypoteser  HDM  Objektivitet  Reproduserbarhet   Sannhet  Sjakk  Teori  Viten  Vitenskapsmenn  Vitenskapelig teori  Biologiordbok.html  Filosofiordbok.html  Fysikkordbok.html  Ordbok.html  Matematikkordbok.html   

Vitenskapelige metoder  –  handler om å:

– observere virkeligheten, undersøke fenomener, identifisere essensielle egenskaper, huske ting, samle inn fakta og analysere relevante data, statistikk, sannsynligheter, hypotesetesting, gyldige argumenter, rasjonalitet, logikk, falsifiserbare enkle teorier, Ockhams barberkniv, Ducks prinsipp, teste forklaringer.

– Vitenskap er ikke fremlagte resultater. Når man snakker med vanlige folk må man si «vitenskapelige metoder» for å gjøre seg forstått.

Se også:  Vitenskapelige metoder  Falsifikasjon  teori 

Vitenskapelig teori  –  har i prinsippet karakter av å være hypoteser, dvs. påstander som gjelder inntil man har fått empiriske funn som strider mot konsekvensene av disse antakelsene.

Men det er noe som står mer sikkert enn annet.

F.eks. er det få som vil være usikre på klassifikasjonen av grunnstoffene i det periodiske system.

– Fysikere begynner med noen fliker av virkeligheten og danner seg et foreløpig kart. Gjennom teoridannelse og eksperimentering forbedres de teoretiske beskrivelsene, og etter hvert stemmer hele kartet med terrenget.

Se også:  Vitenskapelig  teori  Teorien  Teorier 

Vitenskapelig trosbevis  –  er vitenskapelig belegg for noe bibelsk.

Se også:  Vitenskapelig trosbevis  Kristendomsordbok.html 

Vitenskapsmenn  –  er ikke i nærheten av å være like skråsikker som de religiøst troende.

Det ligger i hele naturvitenskapens natur å ha en innfallsvinkel som sier at «Ut fra det man i dag vet…». Kommer det ny kunnskap, nye observasjoner, nye teorier på bordet, vil en vitenskaps-orientert person, enten han selv er forsker eller bare amatør, stille seg åpen for å revidere tidligere konklusjoner.

Ny informasjon må vurderes kritisk, både hvor korrekt den er, og hvilken betydning den har i forståelsen. At ulike forskere kan ha ulik vurdering av den nye infoen, og stille varierende krav til bekreftelse og pålitelighet, er selvsagt. Det er meningsbrytninger, ikke alle er enige.

Dogmatisk vitenskap er ikke vitenskap. Noen ‹sannheter› står uendret så lenge at de kan se ut som om de er absolutte, men så viser deg seg at selv ikke ‹1 + 1 = 2› er en sannhet i vitenskapen. F.eks. hvis man adderer hastigheter.

Dette er akseptert i vitenskapelig metode. Vitenskapen holder seg ikke krampaktig til noe som helst dogme, dersom det udiskutabelt står i konflikt med observasjoner.

Se også:  Vitenskapsmenn  Vitenskap  Vitenskapsretorikk 

Vitenskapsretorikk  –  er hvordan man sannsynliggjør i vitenskapelige tekster at den forskningsbaserte innsikten man har, er sannere enn andres.

Vitenskapsretorikk handler både om hvordan vitenskapelig innsikt sannsynliggjøres mellom kolleger og overfor folk flest.

Premisset for den anstendige retorikken er at det man sier eller skriver, skal være så sant som mulig.

Men fordi vi sjelden kan vise virkelighet slik den var eller er, må det skapes troverdighet gjennom språk og tekster.

Dette er jo det samme jurister jobber med hele tiden når de skal bruker indisier i en rettssak for å sannsynliggjøre sine synspunkter, der det ikke finnes vitner til en ugjerning.

Se også:  Vitenskapsretorikk  Vitenskap