Vitenskap er en arbeidsmetode for å skape viten.
Det betyr at viten er skapt,
ved hjelp av en metode som handler om
å forkaste det man vet er feil.
Det er en evolusjonær arbeidsmåte som etterhvert konvergerer mot en teori mer i overensstemmelse med virkeligheten.
______________________
| |
| Teori |
/| (Hypoteser) |\
/ | (Utsagn) | \
/ | (Forklaringer) | \
/ |______________________| \ I
T ↓ ↑ N Teoribygging.
E ↓ ↑ D Statistikk.
Anvendelse S ↓ ↑ U Analyse.
-------------- T ↓ ------------------------------ ↑ K ------------
av teori I ↓ ↑ S Datainnsamling(empiri, fakta).
N ↓ ↑ J Multiperspektivtenkning.
G ↓ ______________________ ↑ O Observasjon av fenomener
\ | | / N
\ | Virkelighet | /
\ | (Fenomener) | /
\| (Saksforhold) |/
|______________________|
Vitenskap er ikke fremlagte resultater.
Når man snakker med vanlige folk må man si «vitenskapelige metoder» for å gjøre seg forstått.
Vitenskapelige metoder handler om
å observere virkeligheten,
undersøke fenomener,
identifisere essensielle egenskaper,
huske ting,
samle inn fakta og analysere relevante data,
statistikk,
sannsynligheter,
hypotesetesting,
gyldige argumenter,
rasjonalitet,
logikk,
falsifiserbare enkle teorier,
Ockhams barberkniv,
Ducks prinsipp,
teste forklaringer.
Observasjoner
er enhver form for sansning, måling, føling, erfaring, ol.
Fakta blir ikke borte selv om forskere diskuterer rivaliserende teorier for å forklare fakta.
Teorier
er strukturer av ideer som forklarer eller tolker fakta.
F.eks. utsagn, hypoteser, forklaringer, forestillinger, tro, antakelser, erfaringer, modeller, perspektiver, mm.
Teorier er forenklinger ved at de har et perspektiv
som velger ut visse egenskaper ved virkeligheten på bekostning av andre.
En må velge hvor en skal trekke skillelinjer
og hvilke komponenter som skal være med
for å beskrive fenomenet en ønsker å studere.
Teorien må ha observasjonsmessig belegg, være konsistent, falsifiserbar,
og kunne testes mot observasjoner.
Og en må kunne angi hva som faller inn under teorien og hva som faller utenfor.
Gode teorier skal være lette å motbevise.
Jo lettere å motbevise, jo bedre.
Dagens teorier i fysikken er lett å motbevise hvis de er feil,
men allikevel klarer ingen å falsifisere dem.
Det er dette som er et av hovedpoengene i vitenskap.
Man kan lett motbevise Newtons tyngdelov ved å finne epler
som faller oppover eller sidelengs,
men intet slikt er blitt funnet.
Teorier som er vanskelige å motbevise kalles «dårlige teorier».
En god teori kan forklare observerbare fenomener.
Teorien må være hensiktsmessig eller nyttig.
Teorier om virkeligheten er ikke virkeligheten selv,
men noen teorier er bedre en andre.
F.eks dersom en teori snakker om at elektroner er partikler og bølger samtidig,
og gir presise prediksjoner, da er modellen god.
Hvorvidt slike elektroner faktisk finnes i virkeligheten er irrelevant.
Vekten ligger på prediksjon og ikke på forståelse.
Kvantemekanikk er bare matematikk.
Matematikk er teori.
Teori er gjenstand for ulike tolkninger.
Riktige tolkninger og feilaktige tolkninger.
En teori er en redegjørelse for hvordan en
rekke observasjoner henger sammen.
Det kommer ofte etter at man har samlet kunnskap.
Men før en samler kunnskap ligger det som regel en eller annen teori til grunn.
Hva slags data som samles inn, er teoriavhengig.
Bevis.
Vitenskapen beviser ikke ting.
I stedet blir det funnet sannsynlige forklaringer (hypoteser/teorier)
som i prinsippet kan bekreftes eller avkreftes.
Teorier bevises ikke, men blir i stedet testet og bekreftet.
Tyngdeloven bevises ikke.
Newtons tredje lov bevises ikke.
I stedet bekreftes og styrkes de ved at de er testbare.
Teorien utfordres med flere og bedre eksperimenter for å sjekke dens holdbarhet.
For hvert eksperiment vil teorien risikeres å ble forkastet fordi
resultatet ikke stemmer overens med predikert resultat.
Om teorien bekreftes, blir man litt mer overbevist om at ens teori er korrekt.
Bevis blir et punkt man kan konvergere imot, men aldri helt oppnå.
Vitenskapen er selvkorrigerende;
hvis man finner feil, rettes det opp og teorien forbedres.
På den måten gjør vitenskapelig metode
at teoriene kommer nærmere sannheten om virkeligheten.
Ordet «bevis» misbrukes mye, og bør reserveres til deduksjon, matematikk og logikk.
I stedet kan en i mange tilfeller bytte det ut med ordet «belegg».
For å ha bevis, kreves aksiomer, og deduksjoner basert på aksiomene.
Motbevis.
Teorier som er formulert slik at de er falsifiserbare kan imidlertid motbevises,
ved å vise til observasjoner som motsier teorien.
Forklaringer
som kan forklare alt, er de aller dårligste,
fordi de er umulige å teste og
fordi en aldri finner noe de ikke kan forklare.
Men folk manipuleres til å tro at slike forklaringer er gode.
F.eks. er sosialismen en universaloppskrift som når som helst kan forklare
hva som helst som utslag av sosiale skjevheter,
urettferdig verdensorden, kapitalkreftene, de rike, – uten undersøkelser.
Forklaringer som er lette å teste
og som stemmer best med fakta, er gode.
Forklaringer som ikke har observasjonsmessig belegg,
eller som er vanskelige å teste, er dårlige.
Falsifikasjon
er å forkaste teorier
som ikke stemmer med virkeligheten,
og er det viktigste i vitenskapelig metode,
fordi det bidrar til at informasjonsmengden ikke øker.
Ockhams barberkniv
sier at enkle teorier er bedre enn kompliserte,
og gir oftere riktig svar og bedre forutsigelser.
Enkelheten avhenger av hvor mye informasjon som må til for å beskrive teorien,
(ikke antall observasjoner).
F.eks. foretrekkes Kopernikus sitt enkle heliosentriske system fra 1543,
framfor Ptolemaios sitt kompliserte geosentriske system,
fordi den heliosentriske er enklere og mer oversiktlig.
Innen naturvitenskapen er det legitimt å si at jorda står stille og
hele verden kretser rundt oss.
Det er bare at det krever et så
hemningsløst komplisert matematisk apparat for å beskrive det vi
observerer, at vi av praktiske grunner har forkastet den måten å
beskrive verden på.
Ikke fordi den er ‹usann›,
men fordi den gjør det hele ufattelig vanskelig
å beskrive slik at det stemmer med observasjoner.
Det er som regel uendelig mange mulige forklaringer.
Kompliserte forklaringer har større sjanse for å inneholde feil.
Hvis den ikke forklarer mer enn en kort forklaring
er kompleksiteten bortkastet og man kan like godt benytte den korteste og enkleste.
En kort forklaring
tar mindre plass,
inneholder færre ord,
har færre begreper,
er mindre komplisert,
har enklere konsepter,
enklere språk, ol.
De enkleste forklaringene er ren matematikk,
fordi en unngår de kompliserte språkene som mennesker bruker.
En bør gjøre alt så enkelt som mulig, men ikke enklere.
Testing
går ut på å sammenligne teoriene med virkeligheten.
Å utsette antakelsene sine for systematisk motinformasjon, for å finne ut om de er holdbare
er vitenskapens grunnprinsipp.
Gjennom oppmerksomhet på det som skiller seg fra forventningene,
kan det kontinuerlig korrigeres for en virkelighet
som avviker fra forventningene,
ved å formulere nye forventninger.
For å gjennomføre tester kreves at man er i
stand til å forstå hva man observerer,
(og like viktig hva man ikke observerer).
Og at en er istand til å måle det en observerer på en objektiv og reproduserbar måte.
Helst bør det være mulig ut fra en beskrivelse
å gjenta eksperimentet og få samme resultater.
Reproduserbarhet
er ikke et krav til vitenskap.
F.eks. er Big-Bang en vitenskapelig teori som ikke kan reproduseres.
Teorien bygger på astronomiske observasjoner og naturlover.
Hypotesetesting
er en metode for å regne ut sannsynligheter
for hvilken forklaring som er best.
Teorier om virkeligheten
er ikke virkeligheten selv,
men noen teorier er bedre en andre.
F.eks dersom en teori snakker om at elektroner er partikler og bølger samtidig,
og gir presise prediksjoner, da er modellen god.
Hvorvidt slike elektroner faktisk finnes i virkeligheten er irrelevant.
Vekten ligger på prediksjon og ikke på forståelse.
Vitenskap er nærmest synonymt med naturvitenskap.
Samfunnsfagene har lite med vitenskap å gjøre.
Noen ganger kan en høre praktikere si at «det er bare en teori» i en negativ betydning, og underforstått,
at det de selv driver med er virkelighet.
Selvsagt er det teori.
Alt er teori og forestillinger.
Det som teller er hvordan teoriene er utformet og hvilket observasjonsmessig belegg som støtter teorien.
(Også praktikere implementerer teori, de bare vet det ikke selv.)
Viten
er forestillinger, antagelser, forventninger eller tro
som er testet vha. vitenskapelige metoder.
Viten kommer fra observasjoner, gyldige argumenter, metoder, analyse, rasjonalitet, logikk, sannsynligheter, teori og testing.
Viten er kontekstuelt avhengig av sammenhengen, situasjonen, premissene eller gyldighetsområdet.
Sannhet.
Det er allment akseptert at viten forandrer seg.
Viten er slutning til beste konklusjon, og ikke sannhetsverdier, fordi det alltid er rom for tvil.
La oss si at man vha. vitenskapelige metoder har en velbegrunnet konklusjon om at A er sann.
Denne hypotesen er godtatt av alle som den beste av alle hypoteser.
Etter en tid baner det seg vei en ny hypotese som er bedre,
og som sier at A er usann.
Sannhetsverdien forandrer seg ikke, men viten forandrer seg.
Viten krever menneskelige egenskaper som å kunne høre, se, føle og huske.
Man kan ikke vite ting, uten å undersøke ting.
Man vet ikke ting ved å komme med ubegrunnede personlige påstander uten observasjonsmessig grunnlag.
Noen foretrekker teorier som stemmer overens med synet sitt
framfor teorier som stemmer med virkeligheten.
Dette er en totalt uvitenskapelig innstilling.
I de fleste tilfeller er det bedre å vite enn å tro.
Det er mulig å vite at noe ikke finnes
dersom det er fravær av tegn på,
eller fravær av gyldige argumenter for, at det finnes.
Det er lite sannsynlig at det finnes en entitet
som innehar selvmotsigende egenskaper.
Validitet.
Det kan være uenighet om hva som skal gjelde som vitenskapelige funn, altså validiteten til forskningen.
Dette betyr ikke at det er umulig å etablere gyldig kunnskap,
men at det er vanskeligere å konkludere entydig om hva som foregår i menneskers sjelsliv enn om hva som foregår i amøbers celledeling.
Forskjellen mellom religion og vitenskap
er at vitenskap kjennetegnes ved observasjoner,
og religion kjennetegnes ved blind tro og skråsikker ubegrunnet overbevisning uten belegg.
Hvordan kan man vite at det er ille å tortureres i evig tid?
Som de aller fleste folk misliker man å ha det vondt,
og har opplevd vonde ting, som forstuinger, matforgiftninger, sår, influensa, og slikt.
Man vet således at slikt er ille,
og da er det enda verre å oppleve det hele tiden.
Vitenskapen handler ikke om en popularitetskonkurranse,
rykter, synsing, meninger, hierarki, eller lignende.
Å forklare vitenskap til religiøse er umulig.
De gjør akkurat som de pleier; misforstår og glemmer.
Vitenskapen er en anti-autoritær, sosial, kollektiv aktivitet.
Det er ikke nok at en stor vitenskapsmann sier noe om verden.
Alle kan stilles spørsmål ved alt,
og dersom innvendingene er gyldige
blir kunnskapen endret i takt med nye fakta.
På den måten er vitenskapen selv-korrigerende.
Det er ikke den enkelte forsker, men forskersamfunnet som avgjør hva som er nærmest sannheten – med liten s.
Demarkasjonsproblemet
er et ikke-problem.
Innenfor gruppen av folk som finner ny informasjon,
er det stor enighet om hva vitenskap er.
F.eks. dem som oppdaget elementærpartikler, tyngdekraft,
transistoren, laseren, radiobølger, biokjemi, evolusjon, DNA.
Kuhns definisjon er omtrent slik:
«Vitenskapen er den måten folk som kaller
seg vitenskapsfolk oppfører seg på.» Kuhns definisjon er tøvete.
Virkeligheten
bestemmes ikke demokratisk,
og flertallet har ofte feil.
Vitenskapen er ung,
og svært ung sammenlignet med tiden siden Big Bang.
– Newtons «Principia» kom i 1687.
– Det er 400 år siden Galileos teleskop
åpnet himmelen for menneskelig utforskning.
– Det er litt over hundre år siden siden man skjønte at mennesker var et resultat av en evolusjonsprosess over utenkelige millioner av år.
– Det er mindre enn 50 år siden oppdagelsen av molekylstrukturene i genene som er basis for alt liv.
Et romantisk syn på vitenskap:
Et laboratorium full av vitenskapsmenn i hvite frakker
opptatt av kun én ting, nemlig
erkjennelse for erkjennelsens egen skyld.
De er ekstatiske over hver ny teori,
og tester disse med perfekte oppsett av forsøk.
De forkaster tåredryppende, men ikke oppgitt, teorier som er blitt falsifisert.
Dette er den egentlige vitenskapen.
Før 1500.
Det ptolemeiske (geosentriske)
verdensbildet dominerte fullstendig.
Etter 1500.
Det heliosentriske verdensbilde
vokste fram.
1530-tallet. Anatomisk oversikt over kroppens indre ble lagd.
1570.
Abraham Ortels,
en flamsk karttegner og geograf,
la merke til at Afrikas vestkyst og Amerikas østkyst passet sammen som brikker i et puslespill.
Han så for seg at Amerika ble revet løs fra Europa og Afrika av jordskjelv og flodbølger.
1596. Forløperen til det moderne vannklosettet ble konstruert.
Galileios konklusjoner stammer fra observasjoner og logikk.
Galileos bevis- og logikkbaserte undersøkelsesmetode
ble senere kjent som den vitenskapelige metode.
1844. Morse sendte den første telegrafiske beskjed.
1882. Den engelske naturviter og forsker Francis Galton (1822-1911) oppfant eugenikken.
Publiserte boken «Inquiries into human faculty and its development».
1945. Nobelprisen i kjemi gikk til
den finske forskeren Arturri Ilmari Virtanen
for forbedring av silofor til kuer
med en blanding av salt- og svovelsyre.
Resultatet ble bedre vintermelk.
☞ Kjemiordbok.html
1946. Mikrobølgeovnen ble oppfunnet. ☞
Verden.html
2001. Kart over menneskets arvemasse ble publisert. ☞
Biologiordbok.html
2005. Det ble oppdaget at magesår skyldes en bakterie.
(Flertallet innenfor legevitenskapen
hadde tidligere «visst» at det var røyking og stress
som var årsaken.)
☞ Biologiordbok.html
Bayesiansismen –
kjennetegnes ved en kontinuerlig justering av tiltroen til en teori, enten opp eller ned, som følge av nye observasjoner som enten støtter eller er i strid med teorien.
Et motstridende funn vil svekke teorien, men ikke automatisk falsifisere (forkaste) den.
Positive funn styrker tiltroen.
Jo sterkere tiltroen til en teori i utgangspunktet er,
dess mindre vil justeringene bli i lys av nye funn.
En del av pseudovitenskapene
kan sies å ha så ekstremt høy tiltro
til sine grunnprinsipper
at ethvert motstridende funn preller av.
Bevis –
finnes strengt tatt bare i teoriverdenen, som f.eks. i logikk og matematikk.
Bevis krever aksiomer.
Bare i teoriverdenen kan en ha sikre grunnleggende aksiomer,
for der lager man dem selv.
For at noe skal være et bevis
må først saklige aksiomer listes opp
og så utledes ting fra dem på logisk vis ved deduksjon.
I den virkelige verden finnes ingen metode for å finne aksiomer helt sikkert,
så en må nøye seg med sannsynligheter i stedet for sikkerhet.
Vitenskap baserer seg på positive
indikasjoner og mangel på negative beviser.
Gyldige argumenter er basert på å øke sannsynligheten for å ha rett,
og minke sannsynligheten for å ta feil.
Vitenskapen beviser ikke ting.
I stedet blir det funnet sannsynlige forklaringer (hypoteser/teorier)
som i prinsippet kan bekreftes eller avkreftes.
Teorier bevises ikke, men blir i stedet testet og bekreftet.
Tyngdeloven bevises ikke.
Newtons tredje lov bevises ikke.
I stedet bekreftes og styrkes de ved at de er testbare.
Teorien utfordres med flere og bedre eksperimenter for å sjekke dens holdbarhet.
For hvert eksperiment vil teorien risikeres å ble forkastet fordi
resultatet ikke stemmer overens med predikert resultat.
Om teorien bekreftes, blir man litt mer overbevist om at ens teori er korrekt.
Bevis blir et punkt man kan konvergere imot, men aldri helt oppnå.
Vitenskapen er selvkorrigerende;
hvis man finner feil, rettes det opp og teorien forbedres.
På den måten gjør vitenskapelig metode
at teoriene kommer nærmere sannheten om virkeligheten.
Ordet «bevis» misbrukes mye, og bør reserveres til deduksjon, matematikk og logikk.
I stedet kan en i mange tilfeller bytte det ut med ordet «belegg».
For å ha bevis, kreves aksiomer, og deduksjoner basert på aksiomene.
– Kunnskapsdannelse er dannelse på et bestemt kunnskapsfelt.
Det krever konkrete kunnskaper og generelle innsikter,
men også evne til å fremme, forsvare
og forandre oppfatninger med argumenter.
– Personlighetsdannelse skjer ved
at man utvikler sin karakter
f.eks. ved å delta prosesser.
Man lærer ved å gjøre, ikke (bare) ved å høre.
– Folkedannelse.
– Vitenskapelig dannelse.
– Demokratisk dannelse.
Åpen, offentlig debatt og saklig argumentasjon
er også vesentlig i velfungerende demokratier.
Demokrati skal være en form for selvstyrt læreprosess
hvor menings- og viljedannelse
utvikles gjennom dialoger
mellom frie og like samfunnsborgere.
Deltakerne må etablere arenaer
hvor man kommuniserer, korrigerer og kontrollerer hverandre.
Samfunnsborgerne oppdrar seg selv
gjennom prosesser av gjensidig overbevisning.
I diskusjonen mellom borgerne i et demokratisk samfunn
er det bare likeverdige deltakere.
Dette er grunntanken i ideen om «folkeopplysning» og «folkedannelse».
– Individuell dannelse.
Et «dannet» individ
er i stand til å delta i
og bidra til argumentasjonsprosesser.
Kommunikasjonsetikk er preget av vilje og evne til å lytte til argumenter for og imot et standpunkt, sannferdighet, organisert selvkritikk og universalisme.
Innenfor gruppen av folk som finner ny informasjon,
er det stor enighet om hva vitenskap er.
F.eks. dem som oppdaget elementærpartikler, tyngdekraft,
transistoren, laseren, radiobølger, biokjemi, evolusjon, DNA.
Kuhns definisjon er omtrent slik:
«Vitenskapen er den måten folk som kaller
seg vitenskapsfolk oppfører seg på.» Kuhns definisjon er tøvete.
Determinisme –
Selv om verden er deterministisk,
dvs. at alle hendelser i prinsippet kunne beregnes,
trenges en enorm regnekraft
for å kunne beregne forutsigelser
for de aller fleste naturlige systemer.
Farmasi finner ideer til medisin i urskoger eller regnskoger.
Sjansen for å finne et brukbart stoff er liten.
Spør en derimot innfødte medisinmann eller en klok kone øker sjansen flere hundre ganger.
Forklaringer –
som kan forklare alt, er de aller dårligste,
fordi de er umulige å teste og
fordi en aldri finner noe de ikke kan forklare.
Men folk manipuleres til å tro at slike forklaringer er gode.
F.eks. er sosialismen en universaloppskrift som når som helst kan forklare
hva som helst som utslag av sosiale skjevheter,
urettferdig verdensorden, kapitalkreftene, de rike, – uten undersøkelser.
Forklaringer som er lette å teste
og som stemmer best med fakta, er gode.
Forklaringer som ikke har observasjonsmessig belegg,
eller som er vanskelige å teste, er dårlige.
Det kan skilles mellom proksimate og ultimate forklaringer.
Fornuft –
Med fornuft kan en gjøre observasjoner, ta til seg kunnskap, lære metoder, bygge teorier og teste dem mot virkelighet.
Rett og galt avgjøres med fornuftsmessig tenkning.
Ekkokammeret blant forskere handler om at de
gjentar, synser og etterplaprer fra andre,
uten peiling på hva de snakker om.
Normalt tilkjennes forskere stor autoritet og vitenskapelig tyngde
og man går ut fra at de vet hva de snakker om,
men det gjør de ikke alltid.
Ekkokammeret i forskningen
er derfor et mye større problem enn ellers.
Forskere –
produserer originale, viktige og pålitelige innsikter på løpende bånd.
Ytre incentiver og kontrollregimer sikrer at de gjør akkurat det.
Det akkumuleres stadig mer kunnskap, mens den individuelle evnen til å forstå og videreutvikle kunnskapen er begrenset.
Den enkelte forsker tvinges til økende spesialisering
og må slå seg til ro med å produsere nokså marginale bidrag.
Hver doktorgrad er ment å utgjøre et viktig og originalt bidrag til eksisterende kunnskap.
Institusjoner belønnes og bedømmes ut ifra hvor «produktive» de er
– altså hvor mye forskerne deres publiserer.
Det er stor kamp om forskningsmidler,
og det å være forsker er også en jobb.
Man må forske på det man får betalt for!
For å få slike midler, bør forskningen berøre politisk korrekte områder.
At det ikke finnes en
objektiv innfallsvinkel,
betyr ikke at alt er subjektivt.
Man må lete etter motargumenter
og peke på sannsynlighet og usikkerhet
når analysene går ut over
det som kan bekreftes.
Mye må klaffe for at en forsker skal lykkes:
– Han må ha en slags intuisjon om hva han vil undersøke.
Det er nok av dem som har ideer. Men det er ikke tilstrekkelig.
– Han må være i stand til å forfølge dem.
– Noen må være villige til å gi penger til å sette ideene ut i live.
Takket være forskningen
lever vi lenger,
kommuniserer over enorme avstander,
reiser ut i rommet,
og vet mye mer om oss selv og det andre livet på jorda.
Motivasjonen er troen på at utdanning og forskning
er nøkkelen til forbedring av menneskers liv.
Dette skjer gjennom at forskere og studenter settes i stand til å gjøre helt nye oppdagelser.
Forskning –
er søking etter det ukjente i virkeligheten.
Forskning er søking med absolutt ærlighet,
både i stoffvalg og presentasjonsform,
etter det ukjente i virkeligheten og innen spesialiserte fagdisipliner,
helt uten politiske hensyn.
Forskning bruker observasjonsevne og sunn fornuft
på samme måte som i dagliglivet;
– bare på en mer systematisk og kritisk måte.
God forsking handler
om å formulere presise problemstillinger
som åpner for nye og viktige innsikter.
Universiteter driver med forskning og utdanning og formidling.
Formidlingen handler ikke bare om resultater av forskningen,
men også om hvordan resultater kan forståes.
– Sykdom kan skyldes uheldige kombinasjoner av normale genvarianter.
– Et par glass vin daglig er sunt.
– Lavkarbo gjør deg friskere.
– Bruk av mobiltelefon øker ikke risikoen for hjernesvulst.
– Nynorsk gjør deg smartere.
– Vi blir dummere i grupper.
– Skytespill er bra for hjernen.
– Melken i kaffe latte produserer mer CO2-ekvivalenter enn kokende vann.
– Topp-predatorene, som isbjørn,
er påvirket av så store mengder miljøgifter
at den er så kraftig svekket at den kan dø.
Det er ikke en spesifikk miljøgift som truet, men flere.
Det er ikke giften i seg selv som er dødelig,
men at det fører til at funksjonen i kroppen blir svekket
og at den smittede av den grunn får sykdommer.
De fleste forskningsmiljøer som forsker på Forsvaret,
er direkte underlagt departementet.
Når pengene kommer fra Forsvarsdepartementet,
vil det farge og påvirke objektiviteten og balansen
i de analysene som gjøres.
Man vil alltid ønske flere oppdrag i fremtiden.
Gjetninger –
Hadde Egypterne og Sumererne
visst at de kunne estimert jorden alder fra radioisotoper,
så hadde de selvfølgelig anslått jorda alder til ca. 4½ milliarder år i skaperberetningene.
– Men Egypterne og Sumererne
visste ikke at de kunne estimere jordas alder fra radioisotoper,
så de «gjettet» isteden.
Og når man gjetter så gjetter man ofte feil.
Derfor trodde de fleste at jorda bare var noen tusen år gammel i middelalderen.
Grunnforskning –
er eksperimentell eller teoretisk virksomhet
som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag
for fenomener og observere fakta,
uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.
Grunnforskningen utvikler de grunnleggende begrepene,
skiller ut det som regnes som sikker kunnskap og setter de metodiske standardene.
Det er grunnforskningen
som definerer et fags begreper og uttrykk.
Grunnforskningen er den rene vitenskapen.
Det er her den faglige autoriteten ligger.
Grunnforskning frambringer kunnskap som er av allmenn interesse.
1. Testbarhet: kan hypotesen gi testbare forutsigelser
(der forutsigelser også omfatter retrodiksjoner,
forklaringer av hendelser og fenomen i fortiden).
2. Bakgrunnskunnskap:
Er hypotesen konsistent med hva vi ellers vet om virkeligheten,
utenom de fakta hypotesen forsøker å forklare?
3. Tidligere suksess:
Hører hypotesen til en klasse av hypoteser
som tidligere har vist seg å fungere godt?
4. Enkelhet: Er hypotesen lett å falsifisere?
Trenger den få tilleggshypoteser?
(Er det behov for å legge til hypoteser
for å bortforklare fakta som motsier hypotesen?)
5. Ontologisk økonomi:
Gjør hypotesen bruk av godt forståtte ontologiske størrelser og prosesser?
Der den postulerer nye ontologiske størrelser,
har den tilstrekkelige grunner til å gjøre det?
(Eksempel.
Postuleres et tenkende og handlende individ frikoblet fra tid, rom og materie,
uten at det virker veldig godt motivert,
og uten at det er klart hvordan dette bidrar til å forklare de aktuelle fakta?)
6. Informasjonsverdi:
Spesifiserer hypotesen en kausal mekanisme
som det kan utledes presise effekter fra?
(Eksempel. Hvordan oppsto universet ut av absolutt ingenting?
Var det noe ikke-fysisk utenfor tid og rom,
som vekselvirket med tid, rom og materie?
Uten en liten skisse til forklaring for en slik mekanisme
er spørsmålet fortsatt like ubesvart.)
Illusjoner –
og falske minner er eksempler der hjernen oppfatter feil.
Et annet klassisk eksempel er måten vi i tusenvis av år har sett at sola går rundt jorda,
mens med vitenskapelige målinger har vist at det er stikk motsatt.
Juridisk –
En rett skal i en straffesak
finne ut om forholdet og skylden er «bevist»
utenfor rimelig tvil,
og eventuell rimelig tvil
skal komme tiltalte tilgode.
Kunnskap –
bygges som oftest ved en gradvis vekst.
Det bygges sten på sten,
og man sier «vi mener at det må være riktig å si
at ut i fra det vi vet pr. idag så kan vi si at følgende konklusjon er sikker».
– All kunnskap er kontekstuell. Dette gjelder også naturlover.
Vi er ikke og kan ikke bli allvitende, og det må vi ta hensyn til.
Det er derfor uholdbart å si at «xxx gjelder til all tid og det vil aldri oppdages unntak».
Vi har kunnskap og vi får stadig ny kunnskap.
Baserer man sine slutninger på den kunnskap som er tilgjengelig på et tidspunkt,
er slutningen kontekstuelt sikker;
(hvis alt bevismateriale peker samme retning,
er omfattende og ingenting peker i en annen retning).
– Paradigmeskifter.
Hvis det kommer ny kunnskap som gir en annen konklusjon må man forandre sin opprinnelige konklusjon.
Men det forekommer relativt sjelden.
Kuhns teori om paradigmer
og vitenskapelige revolusjoner
er derfor helt feil.
Det som oftest skjer
er at ny kunnskap
forfiner gammel kunnskap.
– Eksempel blodtyper.
Man forsøkte å overføre blod
og fant ut at noen ganger gikk det bra og noen ganger ikke.
Så oppdaget man at det finnes blodtyper,
og når man tok hensyn til dette gikk de bra i flere tilfeller,
men ikke alle.
Så oppdaget man Rh-faktoren, og da gikk de bra i enda flere tilfeller.
– Det som skjer er at ny kunnskap utvider gammel kunnskap.
Dvs. at det gjelder i en større kontekst.
Men den gamle kunnskapen blir ikke feil (blodoverføring går i noen tilfeller bra).
Ny kunnskap utvider og forfiner gammel kunnskap
(blodoverføring går i nesten alle tilfeller bra
hvis man tar hensyn til blodtypen og Rh-faktoren).
– Kunnskap forutsetter fri vilje.
Kunnskap oppstår etter valg mellom gode og dårlige teorier.
Modeller –
kan sammenlignes med kart og virkeligheten med terrenget.
Kartet sammenlignes med terrenget.
Så tegner man et enda bedre kart.
På tilsvarende måte forbedres modellen med erfaring med virkeligheten.
Det beste kartet er det som er i målestokk en til en – terrenget selv.
Men så stort kart er det ikke plass til i ryggsekken,
– eller i datamaskinene til forskerne.
Naturvitenskapen –
bygger alle på allment akseptert grunnlag,
som manifesterer seg i tykke lærebøker.
Naturvitenskapenes allmentaksepterte grunnlag
gir forholdsvis sikre kvalitetskriterier
og befester et visst modenhetsnivå innen forskningsmiljøene.
Vitenskapelige dilettanter er relativt lett å oppdage.
og gir oftere riktig svar og bedre forutsigelser.
Enkelheten avhenger av hvor mye informasjon som må til for å beskrive teorien,
(ikke antall observasjoner).
F.eks. foretrekkes Kopernikus sitt enkle heliosentriske system fra 1543,
framfor Ptolemaios sitt kompliserte geosentriske system,
fordi den heliosentriske er enklere og mer oversiktlig.
– Innen naturvitenskapen er det legitimt å si at jorda står stille og
hele verden kretser rundt oss.
Det er bare at det krever et så
hemningsløst komplisert matematisk apparat for å beskrive det vi
observerer, at vi av praktiske grunner har forkastet den måten å
beskrive verden på.
Ikke fordi den er ‹usann›,
men fordi den gjør det hele ufattelig vanskelig
å beskrive slik at det stemmer med observasjoner.
– Det er som regel uendelig mange mulige forklaringer.
Kompliserte forklaringer har større sjanse for å inneholde feil.
Hvis den ikke forklarer mer enn en kort forklaring
er kompleksiteten bortkastet og man kan like godt benytte den korteste og enkleste.
En kort forklaring
tar mindre plass,
inneholder færre ord,
har færre begreper,
er mindre komplisert,
har enklere konsepter,
enklere språk, ol.
De enkleste forklaringene er ren matematikk,
fordi en unngår de kompliserte språkene som mennesker bruker.
En bør gjøre alt så enkelt som mulig, men ikke enklere.
Observasjoner er
teori-impregnerte.
Dvs. at ingen har
nøytrale observasjoner
av verden.
Det er snarere slik at vi,
bevisst eller ubevisst, har
teorier eller forventinger,
og at vi når vi observerer,
søker vi å få bekreftet disse.
Observasjoner –
er enhver form for sansning, måling, føling, erfaring, ol.
Bekreftelsesbias er når en søker og tolker informasjon
som støtter egne synspunkter og meninger.
Vi formes av våre tidligere erfaringer,
og det gjør at vi ser verden
gjennom de erfaringene vi bærer med oss.
Ingen kan sies å ha et nøytralt blikk på verden.
Vi har også en tendens
til å unngå informasjon
og tolkninger som motsier
de forestillingene vi har.
Dermed får vi stadig forsterket de synspunktene vi allerede har.
P-verdien –
er en statistisk verdi som kan
avgjøre om et forskningsfunn
basert på et tilfeldig utvalg er statistisk signifikant.
Dvs. at man har funnet er et reelt fenomen,
og ikke bare tilfeldigheter i datautvalget.
En tommelfingerregel at p-verdien skal være mindre enn 0.05.
Dvs. mindre enn 5% sannsynlighet
for at tilfeldigheter i utvalget
lurer oss til å tro at det virker likevel.
Det er stort sett ikke mulig
å få publisert forskning
uten en slik p-verdi.
Ofte bestemmer man seg for å undersøke noe annet
eller med en annen vinkling enn i utgangspunktet.
Målet endrer seg underveis.
P-verdien tar bare hensyn til den tilfeldige utvelgelsen av data,
uten at alle de små valgene og justeringer underveis i prosjektet inngår.
De vitenskapelige tidsskriftene
har en tendens til å velge ut bare de studiene som viser positive resultater.
De studiene som ikke viser utslag i noen retning,
samt de som viser negativt resultat, har en tendens til å bli utelatt.
Det kalles publikasjonsbias.
Metastudier kan gi problemer
når studiene som gir nøytralt eller
negativt resultat ikke er med.
Religion –
Forskjellen mellom religion og vitenskap
er at vitenskap kjennetegnes ved observasjoner,
og religion kjennetegnes ved blind tro
og skråsikker ubegrunnet overbevisning
uten gyldig belegg.
Hvordan kan man vite at det er ille å tortureres i evig tid?
Som de aller fleste folk misliker man å ha det vondt,
og har opplevd vonde ting, som forstuinger,
matforgiftninger, sår, influensa, og slikt.
Man vet således at slikt er ille,
og da er det enda værre å oppleve det hele tiden.
Vitenskapen handler ikke om en popularitetskonkurranse,
rykter, synsing, meninger, hierarki, eller lignende.
Å forklare vitenskap til religiøse er umulig.
De gjør akkurat som de pleier; misforstår og glemmer.
Vitenskapen er en anti-autoritær, sosial, kollektiv aktivitet.
Det er ikke nok at en stor vitenskapsmann sier noe om verden.
Alle kan stilles spørsmål ved alt,
og dersom innvendingene er gyldige
blir kunnskapen endret i takt med nye fakta.
På den måten er vitenskapen selv-korrigerende.
Det er ikke den enkelte forsker,
men forskersamfunnet som avgjør hva
som er nærmest sannheten – med liten s.
Reproduksjon –
Forskningsresultater bør kunne etterprøves av andre.
Små feil eller slurv
kan gjøre at nye beregninger og gjennomgang
ikke gir samme resultat som første gangen.
Selv når metodene er standardisert,
er det mange kilder til unøyaktighet og misforståelser.
Metodene bør være nøyaktig beskrevet.
Datagrunnlaget bør være tilgjengelig,
slik at blir mulig å kontrollere at metodene
faktisk produserer de oppgitte resultatene.
Å legge tilrette for reproduksjon
signaliserer i tillegg en åpen og ansvarlig holdning.
Det kan bidra til feilretting,
forbedring av metoder
og forklare hvorfor forskjellige studier gir ulike resultater.
Tilgang på datamaterialet er viktig.
Problemer med dette kan være informasjonen er
hemmelig,
vanskelig å få tak i,
personvern eller
at data er tapt på grunn av slurv eller teknisk svikt.
Dersom selve metoden er et forskningsresultat,
er det ekstra viktig at den er nøyaktig beskrevet og kan prøves ut i praksis.
Det er viktig at både informasjon og metoder blir permanent og åpent tilgjengelig for alle.
Samfunnsvitenskap –
har slakket på kravene for å kalle noe vitenskap.
De har gitt både «kvalitativ metode»
og «deltagende observasjon» status som vitenskap.
Når empirikere lurer på hva som kan predikeres med disse metodene,
blir de beskyldt for å være positivister.
Hvis man er tilhenger av kvantifisering
regnes man som positivist.
Positivisme et skjellsord.
Sannhetsproblemet.
Samfunnsvitere tror at sann erkjennelse er mulig,
man fraskriver seg ansvaret
for å dokumentere sine påstander.
De forlanger at resultatene skal bli sett på som sanne likevel
og påberoper seg hermeneutisk metode
som et slags magisk vern mot det å ta feil.
Nivået i sjakken er høyere enn i vitenskapen.
Millioner av sjakkspillere verden over
jobber med den samme veldefinerte problemstillingen,
nemlig utgangsstillingen.
All kunnskap bygger systematisk på forgjengernes spill og analyser,
uten noen sidespor eller omveier.
I akademia jobber man mye mer fragmentert.
Derfor blir nivået langt høyere i sjakken.
Skolemedisinen –
sponses av staten og pasientene betaler kun en liten sum for et legebesøk.
Dyr medisin må betales inntil frikortet er i boks.
Legen får prosenter av all medisin som skrives ut.
Alternative behandlere er ikke sponset av staten,
og må betale moms på tjenestene sine, husleie, skatt osv.
Derfor ligger ofte prisnivået pr. time på linje med private leger.
Du bør lytte til vise menn,
inntil du kan tenke og tale for deg selv. [Sokrates]
– Men, hvis du lytter lenge og begrenset nok;
kun til disse vise menn;
og godtar det de har å fortelle som enegyldig kunnskap;
da kan du komme til å tenke og tale kun i deres termer og på deres premisser.
– Gjennom dette kan du bli kontrollert;
fordi du er blitt vant til
at disse vise menn har alle fasitsvarene.
– Til og med dine spørsmål kan foregripes;
fordi du er blitt vant til å tenke og spørre på premisser i det enerådende perspektivet.
Teori –
er et hjelpemiddel
for å forstå og beskrive
en kompleks virkelighet.
Den er en forenkling
ved at den har et perspektiv
som velger ut visse egenskaper
ved virkeligheten på bekostning av andre.
En må velge hvor en skal trekke skillelinjer
og hvilke komponenter som skal være med
for å beskrive det fenomenet en ønsker å studere.
– En teori er en redegjørelse for hvordan en
rekke observasjoner henger sammen.
Det kommer ofte etter at man har samlet kunnskap.
Men før en samler kunnskap ligger det som regel en eller annen teori til grunn.
Hva slags data som samles inn, er teoriavhengig.
Teorien –
er kartet som ordner, siler og setter opplysningene inn i
en helhetlig meningsfull sammenheng
som kan nyttiggjøres for testing.
Teorien må ha observasjonsmessig belegg,
være konsistent, falsifiserbar,
og kunne testes mot observasjoner.
Og en må kunne angi hva som faller inn under teorien
og hva som faller utenfor.
Det er også slik at teorien fungerer som en «brille»
slik at en bare legger merke til det som teorien belyser.
Ref. historien om han som lette etter nøkkelen der det var lys,
og ikke i mørket der han hadde mistet den.
Det er derfor viktig å bruke flere perspektiver
for å tolke virkeligheten.
Teorier –
trengs for betrakte og begripe, forstå og forklare noe i verden.
– Teorier
er strukturer av ideer som forklarer eller tolker fakta.
F.eks. utsagn, hypoteser, forklaringer, forestillinger, tro, antakelser, erfaringer, modeller, perspektiver, mm.
– Teorier er forenklinger ved at de har et perspektiv
som velger ut visse egenskaper ved virkeligheten på bekostning av andre.
En må velge hvor en skal trekke skillelinjer
og hvilke komponenter som skal være med
for å beskrive fenomenet en ønsker å studere.
– Gode teorier skal være lette å motbevise.
Jo lettere å motbevise, jo bedre.
Dagens teorier i fysikken er lett å motbevise hvis de er feil,
men allikevel klarer ingen å falsifisere dem.
Det er dette som er et av hovedpoengene i vitenskap.
Man kan lett motbevise Newtons tyngdelov ved å finne epler
som faller oppover eller sidelengs,
men intet slikt er blitt funnet.
Teorier som er vanskelige
å motbevise kalles «dårlige teorier».
– Gode teorier kan forklare observerbare fenomener.
Den må være hensiktsmessig eller nyttig.
Sannhetsverdien er irrelevant.
– Teorier om virkeligheten er ikke virkeligheten selv,
men noen teorier er bedre en andre.
F.eks. dersom en teori snakker
om at elektroner er partikler og bølger samtidig,
og gir presise prediksjoner, da er modellen god.
Hvorvidt slike elektroner faktisk finnes i virkeligheten er irrelevant.
Vekten ligger på prediksjon og ikke på forståelse.
Kvantemekanikk er bare matematikk.
Matematikk er teori.
– Teori er gjenstand for ulike tolkninger.
Riktige tolkninger og feilaktige tolkninger.
Testing –
går ut på å sammenligne teoriene med virkeligheten.
Å utsette antakelsene sine
for systematisk motinformasjon,
for å finne ut om de er holdbare,
er vitenskapens grunnprinsipp.
Gjennom oppmerksomhet
på det som skiller seg fra forventningene,
kan det kontinuerlig korrigeres for en virkelighet
som avviker fra forventningene,
ved å formulere nye forventninger.
For å gjennomføre tester
kreves at man er i stand til
å forstå hva man observerer,
(og like viktig hva man ikke observerer).
Og at en er istand til å måle
det en observerer på en objektiv
og reproduserbar måte.
Helst bør det være mulig
ut fra en beskrivelse
å gjenta eksperimentet
og få samme resultat.
Undersøkelser –
må være velbegrunnet for å kunne kalles forskning.
Ny innsikt må underbygges med argumenter og belegg.
Det er viktig å oppsøke det materialet
som skaper vansker for den hypotesen man har stilt opp.
Sannhet er viktig for god forskning, men er ikke tilstrekkelig.
God forskning må også framskaffe ny innsikt.
Man må se sammenhenger hvor man før ikke så dem.
Det kan være nødvendig å ha et vidt perspektiv og inngående kjennskap til detaljene.
Arbeidet må holde håndverksmessige mål.
Det må være nøyaktig og presist,
uten omtrentligheter og vagheter.
Feil og mangler må være lette å påvise.
Det kan være viktig å kommunisere med andre
som er godt informert på området.
Utviklingsarbeid –
er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap
fra forskning og praktisk erfaring,
rettet mot å framstille
nye eller vesentlig forbedrede
materiale, produkter eller innretninger,
eller innføre nye eller vesentlig
forbedrede prosesser, systemer
eller tjenester.
Kriteriet for å skille FoU fra annen virksomhet
er at FoU inneholder et element av nyskapning.
Validitet –
Det kan være uenighet om
hva som skal gjelde som vitenskapelige funn,
altså validiteten til forskningen.
Dette betyr ikke at det er umulig å etablere gyldig kunnskap,
men at det er vanskeligere å konkludere entydig
om hva som foregår i menneskers sjelsliv
enn om hva som foregår i amøbers celledeling.
Viten –
er forestillinger, antagelser, forventninger eller tro som er testet vha. vitenskapelige metoder.
Viten kommer fra observasjoner, gyldige argumenter, metoder, analyse, rasjonalitet, logikk, sannsynligheter, teori og testing.
Viten er kontekstuelt avhengig av sammenhengen, situasjonen, premissene eller gyldighetsområdet.
Det er allment akseptert at viten forandrer seg.
Viten er slutning til beste konklusjon, og ikke sannhetsverdier, fordi det alltid er rom for tvil.
La oss si at man vha. vitenskapelige metoder har en velbegrunnet konklusjon om at A er sann.
Denne hypotesen er godtatt av alle som den beste av alle hypoteser.
Etter en tid baner det seg vei en ny hypotese som er bedre,
og som sier at A er usann.
Sannhetsverdien forandrer seg ikke, men viten forandrer seg.
Viten er ikke bare visshet, men også viten om graden av uvisshet.
Viten krever menneskelige egenskaper som å kunne høre, se, føle og huske.
Man kan ikke vite ting, uten å undersøke ting.
Man vet ikke ting ved å komme med ubegrunnede personlige påstander uten observasjonsmessig grunnlag.
Noen foretrekker teorier som stemmer overens med synet sitt
framfor teorier som stemmer med virkeligheten.
Dette er en totalt uvitenskapelig innstilling.
I de fleste tilfeller er det bedre å vite enn å tro.
Vitenskap
betyr at viten er skapt,
vha. en metode som handler om
å forkaste det som en vet er feil.
Vitenskap –
er en arbeidsmetode for å skape viten.
Vitenskap bygger på observasjoner og logikk.
1. Forklaringer som stemmer med observasjoner er bedre enn forklaringer som ikke stemmer.
2. Korte forklaringer er bedre enn lange forklaringer.
3. Forklaringer som gir mening er bedre enn de som ikke gir det.
– Vitenskap er veiene som fører til sannhet.
Ved å undersøke
ting på disse premissene
har man bedre grunnlag for å finne sannhet.
– Vitenskap er nærmest synonymt med naturvitenskap.
Samfunnsfagene har lite med vitenskap å gjøre.
Noen ganger kan en høre praktikere si at «det er bare en teori» i en negativ betydning, og underforstått,
at det de selv driver med er virkelighet.
Selvsagt er det teori.
Alt er teori og forestillinger.
Det som teller er hvordan teoriene er utformet og hvilket observasjonsmessig belegg som støtter teorien.
(Også praktikere implementerer teori, de bare vet det ikke selv.)
Vitenskapelig teori –
har i prinsippet karakter av å være hypoteser,
dvs. påstander som gjelder inntil man har fått empiriske funn
som strider mot konsekvensene av disse antakelsene.
Men det er noe som står mer sikkert enn annet.
F.eks. er det få som vil være usikre på klassifikasjonen
av grunnstoffene i det periodiske system.
– Fysikere begynner med noen fliker av virkeligheten og danner seg et foreløpig kart.
Gjennom teoridannelse og eksperimentering forbedres de teoretiske beskrivelsene,
og etter hvert stemmer hele kartet med terrenget.
Vitenskapsmenn –
er ikke i nærheten av å være like skråsikker som de religiøst troende.
Det ligger i hele naturvitenskapens natur
å ha en innfallsvinkel som sier at
«Ut fra det man i dag vet…».
Kommer det ny kunnskap, nye observasjoner, nye teorier på bordet,
vil en vitenskaps-orientert person, enten han selv er forsker eller bare amatør,
stille seg åpen for å revidere tidligere konklusjoner.
Ny informasjon må vurderes kritisk,
både hvor korrekt den er,
og hvilken betydning den har i forståelsen.
At ulike forskere kan ha ulik vurdering av den nye infoen,
og stille varierende krav til bekreftelse og pålitelighet, er selvsagt.
Det er meningsbrytninger, ikke alle er enige.
Dogmatisk vitenskap er ikke vitenskap.
Noen ‹sannheter› står uendret
så lenge at de kan se ut som om de er absolutte,
men så viser deg seg at selv ikke ‹1 + 1 = 2› er en sannhet i vitenskapen.
F.eks. hvis man adderer hastigheter.
Dette er akseptert i vitenskapelig metode.
Vitenskapen holder seg ikke krampaktig til noe som helst dogme,
dersom det udiskutabelt står i konflikt med observasjoner.
Vitenskapsretorikk –
er hvordan man sannsynliggjør i vitenskapelige tekster
at den forskningsbaserte innsikten man har,
er sannere enn andres.
Vitenskapsretorikk handler både om hvordan vitenskapelig innsikt
sannsynliggjøres mellom kolleger og overfor folk flest.
Premisset for den anstendige retorikken
er at det man sier eller skriver,
skal være så sant som mulig.
Men fordi vi sjelden kan vise virkelighet slik den var eller er,
må det skapes troverdighet gjennom språk og tekster.
Dette er jo det samme jurister jobber med hele tiden når de skal bruker indisier i en rettssak for å sannsynliggjøre sine synspunkter, der det ikke finnes vitner til en ugjerning.