Elbiler er nullutslippsbiler.
De har lavere avgifter,
de får kjøre i kollektivfeltene,
de har lettere tilgang til sentrale parkeringsplasser,
de kjører gratis gjennom bomstasjoner, osv.
Noen av disse bilene er ganske lekre:
de ser flotte ut,
de kan komme opp i betydelige hastigheter,
de har en god akselerasjon,
de ligger godt på veien,
de er behagelige å kjøre,
de støyer lite, osv.
Ulempen er at de ikke kjører så veldig langt på én opplading,
og at ladestasjoner langt fra er like lette å finne overalt som bensinstasjoner.
- Fordeler med elektrisk bil:
- + Lokal forurensning fra elbiler er nærmest null.
(Ingen utslipp av CO₂ eller NOₓ partikler.)
- + Lite motorstøy.
- + Lite støyforurensning.
- + Kan lades overalt.
- + Energi kan gjenvinnes ved bremsing.
- + Enkel å kjøre. Ingen giring. Ingen girtrinn.
- + Kan kjøres lovlig i kollektivfeltet.
- + Ingen engangsavgift.
- + Lav årsavgift (405 kr i 2012).
- + Gratis bomring.
- + Fritak for rushtidsavgift.
- + Gratis parkering på kommunale parkeringsplasser.
- + Gratis på riksvei-ferger.
- + Elbiler faller kraftig i pris.
- + Produksjonskostnadene er lavere, med langt færre bevegelige deler.
- Hjulopphenget kan konstrueres på helt nye måter.
F.eks. med uslitelige nav-motorer med induksjon
hvor hvert hjul kan drives og styres individuelt.
Man slipper plass- og kraftkrevende og transmisjon.
- Begrensninger ligger primært i batteriet:
- – Rekkevidden var til å begynne med under 10 mil.
- – Lang ladetid på over 10 timer fra vanlig kontakt.
- – Batteriene krever lading og vedlikehold som koster minst like mye som bensin. Krever 20 kWt.
- – Strømmen må produseres et sted og det er ikke nødvendigvis forurensningsfritt.
- – Noen batterier får redusert effekt i kulde.
- – Toppfarten er lav.
Elbilen er, pga. favoriseringen fra myndighetene, en betydelig suksess.
Kanskje suksessen er blitt så stor at myndighetene igjen har beregnet feil og må trekke tilbake fordelene.
Den favoriseringen som myndighetene har bedrevet er bare mulig å opprettholde dersom andelen el-biler er liten.
Dersom antall el-biler blir stort
vil det ikke være mulig å favorisere den så sterkt,
og de som har investert i el-bil
pga. de mange fordelene myndighetene har gitt dem
kan oppleve at fordelene blir tatt fra dem.
Nullutslippsbiler slipper ikke ut forurensing eller CO₂ når den kjører,
og dette betyr at bilen ikke forurenser der den kjører,
noe som kan være en merkbar fordel i byer.
Men den går jo på strøm, og strømmen må produseres.
Hvordan produser den?
Hvis vi ser på verden under ett så er det slik at ⅔
av all energi produseres av fossile brennstoffer,
dvs. kull, gass og olje.
Produksjon av strøm som bilen går på, forurenser og slipper ut CO₂.
Så hvis man sier at elbiler har null utslipp,
må man ignorere hvordan strømmen produseres.
– Alternative energiformer,
f.eks. solenergi eller vindenergi,
har ikke noen betydelig produksjon
som kan drive el-bilene.
Slik energi er både lite effektiv og upålitelig;
den står kun for ca 1% av verdens produksjon,
og dette er etter at en rekke regjeringer
i et stort antall land har brukt
enorme beløp i subsidier på slike tiltak.
Bensin og diesel er effektive,
trygge og sikre energikilder,
og er i dag, totalt sett, best.
Staten bør ikke favorisere noen energikilder fremfor andre.
– Det er kritikkverdig at staten først påvirker folk
til å investere i dieselbiler
ved å ha lave avgifter,
og så,
når mange har investet
så
skrus avgiftene opp.
– Tilsvarende er det ille
at staten gir el-bilen mange fordeler,
og når mange har investert,
så fjernes fordelene.
En nøytral stat bør ikke favorisere noen,
men som behandle alle likt.
Staten bør derfor ikke favorisere diesel fremfor bensin,
eller el-biler fremfor dieselbiler.
Myndighetene har fått den ide
at vanlige biler som går på bensin
er skadelige for miljøet,
og subsidierer derfor el-biler.
Som CO₂-reduserende tiltak
er elbiler 1300 ganger dyrere
enn alternativene i best tenkelige situasjon.
En elbil har opptil dobbelt så høyt CO₂-utslipp som en bensinbil.
Kullkraftverk står for majoriteten av strømproduksjonen i verden.
De helseskadelige utslippene fra kullkraftverk
er verre enn de lokale utslippene fra bensin- og dieselbiler,
selv om utslippene skjer utenfor byene.
Norge er en del av det europeiske kraftmarkedet
slik at det ikke er mulig å si at elbiler er rent i Norge,
mens det er forurensende i Europa.
Elbilens økonomiske fordeler medfører mer biltrafikk.
Elbileiere legger seg til vaner
som ikke inkluderer kollektivtrafikk.
På lang sikt vil elbiler føre til større behov for nye veier,
mens kollektivtransporten taper.
Verditapet på dagens elbiler er betydelig.
Batteriet blir som på mobiltelefoner,
det blir svakere, og svakere etterhvert,
og til slutt helt ubrukelig!
Batteriet koster halvparten av elbilen.
- Batterier har fordeler.
- – De baserer seg på eksisterende infrastruktur,
da alle har strøm i hjemmet sitt.
- – De er utprøvd over tiår i virkelige forhold.
- – De er relativt billige,
og uhyre energieffektive.
- – Og de er tilgjengelig idag.
Hydrogenbiler er el-biler
som har en batteri (brenselcelle)
som lades med hydrogen.
- Fordeler med hydrogen:
- + Samme fordeler som el-bil.
- + Lengre rekkevidde.
- + Man slipper å drasse på en stor batteripakke.
- + Man slipper problemer knyttet til hurtiglading.
- + Oppladingstid på noen sekunder mot mange timer med elbil.
- + Brenselceller produserer varme.
- + Service er billigere fordi det er færre deler.
- Ulemper med hydrogen:
- – Mangel på hydrogenfyllestasjoner.
- – Brenselcellene er like dyre som et elbilbatteri.
- – Hydrogen er mye dyrere enn strøm.
- – Hydrogentankene tar litt plass.
- – Hydrogenbiler blir 20% dyrere enn tilsvarende dieselbiler.
- – De er dyrere enn elbiler i innkjøp.
- – Driftskostnadene er høyere.
- – Det er store kostnader relatert til lagring og transport av hydrogen.
- – Hydrogenstasjonene er enormt dyre.
Inntil hydrogenfyllestasjoner blir utbredt, er langtur med hydrogenbil umulig.
Hydrogenbiler kommer kanskje om noen år.
For en rekkevidde på 500 km
og oppover faller hydrogenløsningen gunstigst ut.
For å kjøre 100 km ekstra greier
man seg med én kg hydrogen ekstra.
– Hvis man skal øke rekkevidden på en batteribil med 100 km,
må batterityngden økes med over hundre kg.
Jo større bilene er, jo mindre effektivt blir det med elbildrift fordi batteriene blir for store.
De aller minste bilene bør drives direkte av el og ikke av brenselceller.
Småbiler og bybiler bør være batterielektriske.
1885. Trefase induksjonsmotoren ble oppfunnet av
professor Galileo Ferraris.
☞ Bilhistorie.html
1888. AC-induksjonsmotoren
ble først patentert av Nikola Tesla.
1899. Verdens aller første bil
som klarte å kjøre fortere enn 100 km/t var en elbil.
☞ Bilhistorie.html
Tidlig på 1900-tallet. Elbiler ble produsert.
Den var populær fordi
den var eksosfri og enkel å kjøre.
☞ Bilhistorie.html
1913. Fords Model T satte en stopper for elbilfesten.
Opp mot den var elbilmotoren for svak.
Bensinbilen vant 1900-tallet.
1990-tallet. Elbilen våknet til liv igjen.
De første var puslete,
men da de ble stadig bedre,
måtte skepsisen vike for entusiasme.
☞ Bilhistorie.html
1999. City Bee var en elektrisk
forhjulsdrift bybil, produsert av det norske firmaet Pivco.
Den hadde plastkarosseri montert
på en aluminiumramme
på en stålplattform.
Motoren på 37 hk (27 kW) hadde dreiemoment på 108 Nm.
Pris 200 tusen kr.
Bedriften ble kjøpt av Ford, og fikk navnet Think Nordic AS.
Den nye bilen het Th!nk City
og ble produsert i over tusen eksemplarer.
Etter videresalg og oppkjøp gikk bedriften konkurs tre ganger,
i 2006, 2009 og endelig i 2011.
☞ Bilhistorie.html
2005. Segway
ble forbudt.
☞ Bilhistorie.html
15.06.2022. Elsparkesykkel ble omdefinert fra sykkel til motorvogn.
(Noe som innebar at det ble straffbart med promillegrense på over 0,2.)
☞ Bilhistorie.html
🔗elbil24.no
Alle batterier
blir til slutt
så dårlige at
de må byttes.
- Batterier –
er kompromiss mellom ulike egenskaper som;
energitetthet, sikkerhet, levetid,
kuldemotstand, miljøvennlighet og pris.
- – Elbiler lader strøm på litiumion-batterier.
- Litium er en begrenset ressurs.
- Se også:
Batterier
Fremdriftsbatteri
Litium
Startbatteri
Bilordbok.html
- Batteribytte –
har noen fordeler:
- – En har alltid siste batteriteknologi.
- – Sparer tid.
- – Fleksibilitet.
- – Batteriet tar mindre plass.
- – Ingen ladekø.
- – Kan brukes til å balansere strømnettet.
- – Mindre slitasje på batteriet.
- Se også:
Batteribytte
- Bilavgiftene –
brukes til mye annet enn vei.
- Se også:
Bilavgift
Bilordbok.html
- Bilbrann –
Brann i interiør i bensinbil gir overtenning på under 5 minutter. Samme skjer i en elbil.
- I elbilen er det 18-85 kWh lagret i batterier.
I bensinbilen er det 450-800kWh lagret i bensin.
- Batteriene bruker 10-20 minutter på å ende opp i full thermal runaway,
mens bensintanken begynner å lekke fort
og ender opp med å fordampes og brennes
som ekstra fuel til brannen i kupe på bensinbilen.
- Begge kan holdes nede eller slukkes med store mengder vann.
- En viktig ting med en brann i en elbil
er at det ikke finnes eksplosive farer for mannskapene
og så raskt man har redusert flammene
kan brannmennene stå veldig nære uten fare.
- Det er heller ingen farlige gasser
utover det resten av bilen gir.
- Brannmennene kan ikke få støt
fra batteriet via vannpåføringen.
- Se også:
Bilbrann
Brannfare
Brannslokking
Bilordbok.html
Klimaordbok.html
Ordbok.html
- Blybatteri –
er basert på en kjemisk reaksjon mellom bly og svovelsyre.
- Se også:
Blybatteri
Blybatteri.html
Bilordbok.html
- Brannfare –
Litium er et stoff som lett reagerer med andre stoffer.
Dess større energimengder som er lagret,
dess større fare for at den kommer ut av kontroll.
- En batteribrann er vanskelig å slukke
fordi det inneholder oksygenholdige stoffer.
- En batteribrann holder holder seg til stedet
og sprer seg ikke slik en bensinbrann kan gjøre.
- Selve batteriet inneholder mindre energi
enn en bensintank, (fordi elektromotoren er mer effektiv).
- Se også:
Brannfare
Bilbrann
Litium
- Brannsikkerhet – Elbiler brenner ikke oftere enn andre biler.
- «Thermal runaway», innebærer at et batteri
pga. en ytre eller indre påvirkning, varmes opp.
Om varmen ikke kan avgis effektivt,
vil det skape en kjedereaksjon
hvor temperaturen fortsetter å øke,
og i enkelte tilfeller kan cellen ta fyr.
- – Mekaniske skader f.eks. etter en kollisjon
kan føre til «thermal runaway»,
hvor bilbatteriet kan begynne å brenne noen dager etter kollisjonen.
Elbiler som har vært involvert i kollisjoner, må derfor ikke parkeres innendørs.
- Se også:
Brannsikkerhet
Lading
- Brannslokking –
er i prinsippet umulig.
- – Brannvesenet vil ha en mulighet
til å kjøle ned og kontrollere brannen
med store mengder vann,
men de vil ikke kunne slukke brannen,
før energien i battericellene er utladet.
- – Elbiler brenner ikke mer enn andre biler.
- Men når de først brenner,
er det vanskelig å kontrollere
sammenlignet med bensin- og dieselbranner
der brannen slukkes med en gang
brannvesenet ankommer åstedet.
- – Dessuten benyttes ofte litiumbatterier
med anodemateriale som frigir
oksygen over en viss temperatur.
Det innebærer at brannen vedlikeholder seg selv.
-
Vanlige brannslukningsapparater kan bare dempe flammene.
- – Et kobberbasert brannslukningsmiddel (Copper Powder Navy 125S)
et spesialmiddel for å slukke denne type branner.
Pulveret kveler brannen
og fungerer som varmeleder
for å redusere den ekstreme varmen.
Samtidig skaper det en kobber-litiumaluminiumshinne
som ikke er brennbar eller antennelig,
og som kutter tilgangen til oksygen fullstendig.
- Det er ikke eksplosjonsfare slik man har i bensinbiler.
- Se også:
Brannslokking
Bilbrann
Brannfare
Litium
- Bremsestøv –
Det blir mindre bremsestøv av elbiler pga. regenerering.
- Se også:
Bremsestøv
Dekkstøv
Bilordbok.html
- CO₂ –
Den statlige støtten til elbiler
kan komme helt opp i 80 000 kr pr. tonn CO₂.
- Se også:
CO₂
Bilordbok.html
- CO₂-regnestykket:
- – Produksjon av Elbil slipper ut mer CO₂,
pga. at batteriet består av metaller
som det krever mye å utvinne.
- – Både kobolt og litium fører med seg store CO₂-utslipp.
- – Det meste av verdens kobolt kommer fra Kongo.
Det er brudd på
menneskerettighetene i gruvearbeidet.
- –
Etter et par år og 30 tusen km
er CO₂-utslippet likt.
- – Etter det er Elbilen mer CO₂-vennlig; (i Norge).
- Med europeisk strøm fra kullkraftverk blir også elbilen mer CO₂-vennlig over tid.
Batteriene har vist seg å svært god livslengde.
De holder like lenge som bilen.
Brukte batterier kan resirkuleres,
slik som alle andre batterier.
- – Svevestøv når dekkene slites mot asfalten
kan det bli mer av pga.
at elbilene er tyngere.
- – Nitrogenoksider fra eksos som går inn i blodet vårt
og gjør oss syke blir det mindre av.
- Se også:
CO₂-regnestykket
Litium
- Dekk –
Et godt dekk skal takle mange krav.
- Se også:
Dekk
Bildekk.html
Bilordbok.html
- Dekkstøv –
er ganske likt.
- Se også:
Dekkstøv
Bremsestøv
Bilordbok.html
- Differensial –
på elbil
er unødvendig,
fordi man kan ha to motorer
som driver hver sin aksling.
- Se også:
Differensialen
Gir
Elbil
Mellomaksel
rpm
Bilordbok.html
- Dreiemomentet –
er tilgjengelig fra stillestående opptil 6000 rpm.
- Dreiemomentsområdet er bredt.
- Derfor trengs ikke gir.
- Revers-gir trengs heller ikke; det er bare å bytte om på to av fasene for å rygge.
- Se også:
Dreiemomentet
Elektriske båtmotorer
Elmotor
rpm
Vekselretteren
Bilordbok.html
- Effekt
= energi/tid.
Måles i watt.
- Se også:
Effekt
Fysikkordbok.html
- Elektriske båtmotorer –
gir mulighet for større propell som går saktere rundt.
- Det er fordi elektriske motorer har større dreiemoment over turtallsskalaen.
- Med riktig utforming og dreibare propellblader blir energitapet mindre.
- Ved bremsing kan propellen generere strøm som lagres i en batteripakke.
- Se også:
Elektriske båtmotorer
Dreiemomentet
Skipsordbok.html
- Elbil –
Elektrisk bil.
- Fordeler:
- + Lokal forurensning fra elbiler er nærmest null.
(Ingen utslipp av CO₂ eller NOₓ partikler.).
- + Lite motorstøy. Liten støyforurensning.
- + Kan lades overalt.
- + Effekt kan gjenvinnes ved bremsing.
- + Enkel å kjøre. Ingen giring. Ingen girtrinn.
- + Kan kjøres lovlig i kollektivfeltet.
- + Ingen engangsavgift.
- + Lav årsavgift (405 kr. i 2012).
- + Gratis bomring og fritak for rushtidsavgift.
- + Gratis parkering på kommunale parkeringsplasser.
- + Gratis på riksvei-ferger.
- + Elbiler faller kraftig i pris.
- + Produksjonskostnadene er lavere, med langt færre bevegelige deler.
- Begrensninger ligger primært i batteriet:
- – Rekkevidde under 10 mil.
- – Lang ladetid på over 10 timer fra vanlig kontakt.
- – Batteriene krever lading og vedlikehold som koster minst like mye som bensin. Krever 20 kWt.
- – Strømmen må produseres et sted og det er ikke nødvendigvis forurensningsfritt.
- – Noen batterier får redusert effekt i kulde.
Det brukes Ni-Cd batterier som påvirkes mindre av kulde.
- – Toppfarten er lav.
- Se også:
Elbil
Batteri
Bilavgiftene
Elbiler
Elmotor
Energi
Bilordbok.html
- Elbiler –
har større verditap enn fossile biler,
fordi det fortsatt knytter seg usikkerhet til utviklingen i
batteriteknologi, batteripris og rekkevidde.
- Bruksfordelene vil fases ut over tid.
- Se også:
Elbiler
Elbil
Batteri
Bilavgiftene
Elmotor
Energi
Energi
Bilordbok.html
- Elektriske motorer –
har fullt dreiemoment fra stillestående
og som varer ved til fullt turtall.
- En moderne elmotor har en virkningsgrad på mer enn 90%,
den er forholdsvis liten,
den er lett,
og det er få bevegelige deler.
- Elektromotorer er svært enkle.
- Elektromotorer er kjappere
og langt mer energieffektiv
enn forbrenningsmotorer.
- Kløtsj og girboks trengs ikke.
- Motoren konverterer elektrisitet til mekanisk kraft.
- Men fungerer også som en generator ved å gjøre mekanisk kraft om til elektrisitet.
-
Når gasspedalen slippes, bytter motoren til ‹generatormodus› og fanger energi når bilen går ned i fart.
Det oppleves som motorbremsing i en konvensjonell bil.
- Rotoren
er eneste bevegelige del.
Det er ingen konvertering av lineær bevegelse til rotasjon.
Det er heller ingen mekaniske timingproblemer å overvinne.
- Dreiemomentet er tilgjengelig fra stillestående opptil 6000 rpm.
Dreiemomentsområdet er bredt.
Derfor trengs ikke gir.
Revers-gir trengs heller ikke; det er bare å bytte om på to av fasene for å rygge.
- Designen er enkel, pålitelig, kompakt og lett.
- Virkningsgraden er over 80%, nesten tre ganger bedre enn en forbrenningsmotor.
- Problemet er trege og tunge batterier.
- Se også:
Elmotor
Batteri
Dreiemomentet
Elbil
Energi
Bilordbok.html
Fysikkordbok.html
- El-sparkesykkel –
Det er lov å bruke elsparkesykkel på fortauet.
Men man må ta hensyn til gående og holde lav fart.
- Se også:
El-sparkesykkel
Elsykler
🚲
Bilordbok.html
- Elsykler –
fungerer i over en time med hastighet opp mot 25 km/t,
uten at en trenger å tråkke så mye selv.
- Se også:
Elsykler
El-sparkesykkel
🚲
Bilordbok.html
- EN60095 –
Europeisk batterinorm.
- Se også:
EN60095
Batteri
Bilordbok.html
- Energi –
forekommer i form av bevegelse, varme, kjemi, høyde, ol.
- Se også:
Energi
Effekt
Bilordbok.html
Fysikkordbok.html
- Fremdriftsbatteriet –
sørger for at man kommer seg fra A til B.
- Det er gjemt på undersiden av bilen,
og veier flere hundre kg og har enorm kapasitet.
Man ser det aldri, men lader det ofte,
enten hjemme eller i en hurtig-lader.
I instrumentpanelet har man alltid oversikt over gjenstående batterikapasitet.
- Se også:
Fremdriftsbatteri
Batterier
Startbatteri
- Gir –
Elbiler har ikke, og trenger ikke, girkasse.
- Motoren kan rotere med over 10 tusen rpm og trenger derfor ikke gir.
- Gir er sløsing med vekt.
Gir gir energitap,
vedlikeholdskostnader
og varmeutvikling.
- Når den settes i revers,
byttes bare om to av fasene til motoren.
- Se også:
Gir
Differensial
Elmotor
Elbil
Motoren
rpm
- Grill –
Elbiler har ikke radiator,
og derfor ikke grill i fronten.
- Se også:
Grill
Radiator
Bilordbok.html
- Hybridbiler –
kan ha lette små batterier for elektrisk fremdrift 80% av tida ved normal småkjøring.
- Samtidig som den har
rekkevidden til bensin/diesel.
- Selv et lite batteri vil kunne gi besparelser
fordi bremseenergien kan gjenvinnes.
- Bensin-motoren kobles via generator til elmotoren.
Dette gir mer effektivt forbruk
fordi bensin-motoren kan kjøres med optimalt turtall hele tida.
- På kjøpet får man gratis automatgir
og slipper tung girkasse og akslinger.
- Se også:
Hybridbiler
- Hydrogen –
kan lages ved elektrolyse av vann.
- Se også:
Hydrogen
Fysikkordbok.html
- ICNIRP –
Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling
definerer grenseverdiene for akseptabel eksponering for magnetfelt ved forskjellige frekvenser.
- Se også:
ICNIRP
- Kobber –
Elektriske biler trenger rundt 80 kg kobber,
omtrent tre ganger så mye som konvensjonelle biler.
- Se også:
Kobber
Fysikkordbok.html
- Kobolt –
brukes i litium-ionbatterier.
- Utvinnes hovedsakelig i Kongo-Kinshasa.
- Se også:
Kobolt
Litium
Fysikkordbok.html
- Kraftmiks –
Balansekraft.
- Elbilen har muligheter
for å lade når nett-belastningen
er på det laveste, f.eks. om natten.
- Se også:
Kraftmiks
Lading
- Lading –
Elbilen kan lades via en vanlig stikkontakt hjemme.
- Lading av elbil trekker mye strøm over lang tid,
og mange eldre elektriske anlegg er ikke dimensjonert for dette.
Det innebærer en risiko for varmgang og brann.
- – En godkjent hjemmeladestasjon for daglig bruk,
med en egen dedikert kurs, gir raskere og sikrere lading.
- Se også:
Lading
Brannsikkerhet
Kraftmiks
- Levetiden –
til batteriet er et viktig.
- Det nytter ikke å komme langt de første turene,
hvis batteriet raskt blir slapt og skrøpelig.
- Se også:
Levetiden
- Litium –
er en begrenset ressurs
som først og fremst utvinnes
fra saltvannssjøer i Sør-Amerika.
- De store eksportlandene er Chile og Argentina.
- Men litium kalles også Bolivias hvite gull.
Saltsjøen Salar de Uyuni i Bolivia
har verdens største reserver (5,5 millioner tonn).
Denne sjøen ligger på 3656 m høyde i Andesfjellene.
Reservene er ennå ikke utnyttet,
fordi Bolivia ønsker at et statlig selskap
skal ha kontroll over en så strategisk ressurs.
- Se også:
Litium
Batterier
Bilbrann
Brannfare
Brannslokking
CO₂-regnestykket
Kobolt
Litium-fosfatbatteri
Bilordbok.html
Kjemiordbok.html
- Litium-fosfatbatteri –
har lengre levetid
og er sikrere og inneholder ikke kobolt,
men har mindre energitetthet.
- Se også:
Litium-fosfatbatteri
Litium
- Mellomaksel –
eller kardangaksel
overfører kraft fra girkassen til differensialen
på et bakhjulsdrevet kjøretøy.
- Elbiler har flere motorer
og trenger ikke mellomaksel.
- Se også:
Mellomaksel
Differensial
Gir
Elbil
rpm
Bilordbok.html
- Motoren –
har har mye større effekt/moment
enn det som kreves i normal kjøring.
- Motoren kan ha 80kW som maksimalytelse,
mens normal kjøring med akselerasjon på flat vei er en tiendel.
- Se også:
Motoren
Elbil
Gir
rpm
- Radiator –
Elbiler har ikke radiator.
- Se også:
Radiator
Grill
Bilordbok.html
- Regenerering –
Et 1500 kg kjøretøy
som bremser opp fra 100 km/t til full stans
regenererer 0,16 kWh,
med 100% virkningsgrad
hvis man ser bort fra vind- og rullemotstand.
- I praksis er effektiviteten langt lavere.
- Se også:
Regenerering
- rpm –
turtall i rotasjoner pr. minutt.
- Se også:
rpm
Dreiemomentet
Gir
Fysikkordbok.html
- Segway –
er et tohjuls, selv-balanserende kjøretøy, såkalt ståhjuling.
- Segway er det mest kjente merket.
- – Stillegående og miljøvennlig.
- – Oppladbar.
- – Kan erstatte bilbruk på korte avstander.
- 2005. Vegdirektoratet slo fast
at Segway var forbudt å bruke i Norge,
også på privat vei.
- Se også:
Segway
El-sparkesykkel
Elsykler
🚲
- Service –
Service er billigere fordi det er færre deler.
- Toppakning, registerreim, girolje, clutch, girkasse
er deler en risikerer å bytte på en fossilbil.
- Pga. regenerativ bremsing slites bremsene mindre.
- Se også:
Service
- Skilpaddemodus –
oppstår når det er lite strøm igjen på batteriet.
- Se også:
Skilpaddemodus
Et utladet 12 V-batteri
er en av de vanligste
årsakene til veihjelp
i Norge, – inkludert
elbiler.
Startbatteriet kan
lade seg ut ved
mye småkjøring.
En hvilespenning
på 12 V er ikke
noe å juble for
på et 12 V-batteri.
Før vintersesongen
kan det være lurt
å sjekke hvordan
det står til med
startbatteriet.
- Startbatteriet –
er et 12V batteri, som brukes til å starte bilen.
- Man kan kjenne det igjen i fra fossilbiler
og kan finnes ved å åpne pansret.
- Batteriet er mindre og bruker mindre strøm ift. fossilbiler.
- Det brukes også til
belysning, setevarme,
elektrisk håndbrekk,
sentrallås, startsperre, osv.
- Glemmer man å slå av lysene,
er det dette batteriet som tappes, ikke det store batteriet.
- Startbatteriet lader seg på ulike måter:
- – Lading fra fremdriftsbatteriet når man kjører.
- – Lading når fremdriftsbatteriet lades.
- – Lading ved behov, også når bilen ikke er i bruk.
- Startbatteriet kan
lade seg ut ved
mye småkjøring.
F.eks.korte turer til butikken, osv.
Da kan batteriet tapper seg mer
enn det rekker å lade seg.
Over tid kan en risikere
å tømme batteriet så mye
at det ikke er mer strøm
til å starte bilen.
- – For å sjekke batteriet kan en bruke et voltmeter.
- Et batteri i toppform har 12,7 V hvilespenning.
- Et batteri som har 80% kapasitet igjen er nede i 12,4 V.
- Et batteri som har 50% kapasitet igjen er nede i 12,1 V.
- Et batteri som har under 12 V bør skiftes.
-
I kulde er den interne motstanden i batteriet høyere,
og gjør at den reelle kapasiteten svekkes.
- Før vintersesongen
kan det derfor være lurt
å sjekke startbatteriet.
- Se også:
Startbatteri
Batterier
Fremdriftsbatteri
Bilordbok.html
- Subsidier –
målrettet mot elbiler i Norge:
- – Momsfritak.
- – Engangsavgiften, er gunstig for biler med lave utslipp.
- – Årsavgift, (men ikke over alt).
- – Bompenger.
- – Fergerabatt.
- – Mulighet bruk av kollektivfelt.
- – Parkeringsavgifter.
- – Flere parkeringsplasser.
- Se også:
Subsidier
Bilordbok.html
Skatt.html
Filosofiordbok.html
- Sykler –
har 25% moms,
mens det er null avgifter på elbiler.
- Se også:
🚲
Elsykler
Bilordbok.html.
- Vekselretteren –
forsyner motoren med strøm.
- Likestrøm fra batteriene omformes til tre-fase vekselstrøm i motoren.
- En DC-til-DC-omformer,
som trapper opp spenningen fra batteriet,
forsyner da vekselretteren med strøm.
Denne vekselretteren «hakker opp» strømmen,
og snur polariteten i en bestemt frekvens.
- IBGT (Insulated Gate Bi-Polar Transistors) transistorer brukes.
- Hastigheten og dreiemomentet
til motoren bestemmes ved at
spenning, strøm, frekvens og amplitude
justeres av vekselretteren.
- IBGT-transistorene kan reversere
og brukes til å likerette strøm
som regenereres av motoren ved bremsing.
- En DC-til-DC-omformer senker spenningen til 12 volt
for lading av blybatteri
som forsyner lys, radio og annet med strøm.
- Se også:
Vekselretteren
Dreiemomentet