nilsmartin.no

 nilsmartinno 

 

Elbil (Elektrisk bil)

Elbiler er nullutslippsbiler. De har lavere avgifter, de får kjøre i kollektivfeltene, de har lettere tilgang til sentrale parkeringsplasser, de kjører gratis gjennom bomstasjoner, osv.
Noen av disse bilene er ganske lekre: de ser flotte ut, de kan komme opp i betydelige hastigheter, de har en god akselerasjon, de ligger godt på veien, de er behagelige å kjøre, de støyer lite, osv.
Ulempen er at de ikke kjører så veldig langt på én opplading, og at ladestasjoner langt fra er like lette å finne overalt som bensinstasjoner.

Fordeler med elektrisk bil:
+ Lokal forurensning fra elbiler er nærmest null. (Ingen utslipp av CO₂ eller NOₓ partikler.)
+ Lite motorstøy.
+ Lite støyforurensning.
+ Kan lades overalt.
+ Energi kan gjenvinnes ved bremsing.
+ Enkel å kjøre. Ingen giring. Ingen girtrinn.
+ Kan kjøres lovlig i kollektivfeltet.
+ Ingen engangsavgift.
+ Lav årsavgift (405 kr i 2012).
+ Gratis bomring.
+ Fritak for rushtidsavgift.
+ Gratis parkering på kommunale parkeringsplasser.
+ Gratis på riksvei-ferger.
+ Elbiler faller kraftig i pris.
+ Produksjonskostnadene er lavere, med langt færre bevegelige deler.
    Hjulopphenget kan konstrueres på helt nye måter.
    F.eks. med uslitelige nav-motorer med induksjon hvor hvert hjul kan drives og styres individuelt.
    Man slipper plass- og kraftkrevende og transmisjon.
Begrensninger ligger primært i batteriet:
– Rekkevidden var til å begynne med under 10 mil.
– Lang ladetid på over 10 timer fra vanlig kontakt.
– Batteriene krever lading og vedlikehold som koster minst like mye som bensin. Krever 20 kWt.
– Strømmen må produseres et sted og det er ikke nødvendigvis forurensningsfritt.
– Noen batterier får redusert effekt i kulde.
– Toppfarten er lav.

Elbilen er, pga. favoriseringen fra myndighetene, en betydelig suksess. Kanskje suksessen er blitt så stor at myndighetene igjen har beregnet feil og må trekke tilbake fordelene.

Den favoriseringen som myndighetene har bedrevet er bare mulig å opprettholde dersom andelen el-biler er liten. Dersom antall el-biler blir stort vil det ikke være mulig å favorisere den så sterkt, og de som har investert i el-bil pga. de mange fordelene myndighetene har gitt dem kan oppleve at fordelene blir tatt fra dem.

Nullutslippsbiler slipper ikke ut forurensing eller CO₂ når den kjører, og dette betyr at bilen ikke forurenser der den kjører, noe som kan være en merkbar fordel i byer.
Men den går jo på strøm, og strømmen må produseres. Hvordan produser den? Hvis vi ser på verden under ett så er det slik at ⅔ av all energi produseres av fossile brennstoffer, dvs. kull, gass og olje.

Produksjon av strøm som bilen går på, forurenser og slipper ut CO₂. Så hvis man sier at elbiler har null utslipp, må man ignorere hvordan strømmen produseres.

– Alternative energiformer, f.eks. solenergi eller vindenergi, har ikke noen betydelig produksjon som kan drive el-bilene.
Slik energi er både lite effektiv og upålitelig; den står kun for ca 1% av verdens produksjon, og dette er etter at en rekke regjeringer i et stort antall land har brukt enorme beløp i subsidier på slike tiltak.

Bensin og diesel er effektive, trygge og sikre energikilder, og er i dag, totalt sett, best.

Staten bør ikke favorisere noen energikilder fremfor andre.
– Det er kritikkverdig at staten først påvirker folk til å investere i dieselbiler ved å ha lave avgifter, og så, når mange har investet så skrus avgiftene opp.
– Tilsvarende er det ille at staten gir el-bilen mange fordeler, og når mange har investert, så fjernes fordelene.

En nøytral stat bør ikke favorisere noen, men som behandle alle likt.
Staten bør derfor ikke favorisere diesel fremfor bensin, eller el-biler fremfor dieselbiler.

 

 

Miljø

Myndighetene har fått den ide at vanlige biler som går på bensin er skadelige for miljøet, og subsidierer derfor el-biler.

Som CO₂-reduserende tiltak er elbiler 1300 ganger dyrere enn alternativene i best tenkelige situasjon.

En elbil har opptil dobbelt så høyt CO₂-utslipp som en bensinbil.

Kullkraftverk står for majoriteten av strømproduksjonen i verden. De helseskadelige utslippene fra kullkraftverk er verre enn de lokale utslippene fra bensin- og dieselbiler, selv om utslippene skjer utenfor byene.
Norge er en del av det europeiske kraftmarkedet slik at det ikke er mulig å si at elbiler er rent i Norge, mens det er forurensende i Europa.

Elbilens økonomiske fordeler medfører mer biltrafikk. Elbileiere legger seg til vaner som ikke inkluderer kollektivtrafikk. På lang sikt vil elbiler føre til større behov for nye veier, mens kollektivtransporten taper.

Verditapet på dagens elbiler er betydelig.

Batteriet blir som på mobiltelefoner, det blir svakere, og svakere etterhvert, og til slutt helt ubrukelig! Batteriet koster halvparten av elbilen.

Batterier har fordeler.
– De baserer seg på eksisterende infrastruktur, da alle har strøm i hjemmet sitt.
– De er utprøvd over tiår i virkelige forhold.
– De er relativt billige, og uhyre energieffektive.
– Og de er tilgjengelig idag.

 

 

Hydrogenbil

Hydrogenbiler er el-biler som har en batteri (brenselcelle) som lades med hydrogen.

Fordeler med hydrogen:
+ Samme fordeler som el-bil.
+ Lengre rekkevidde.
+ Man slipper å drasse på en stor batteripakke.
+ Man slipper problemer knyttet til hurtiglading.
+ Oppladingstid på noen sekunder mot mange timer med elbil.
+ Brenselceller produserer varme.
+ Service er billigere fordi det er færre deler.
Ulemper med hydrogen:
– Mangel på hydrogenfyllestasjoner.
– Brenselcellene er like dyre som et elbilbatteri.
– Hydrogen er mye dyrere enn strøm.
– Hydrogentankene tar litt plass.
– Hydrogenbiler blir 20% dyrere enn tilsvarende dieselbiler.
– De er dyrere enn elbiler i innkjøp.
– Driftskostnadene er høyere.
– Det er store kostnader relatert til lagring og transport av hydrogen.
– Hydrogenstasjonene er enormt dyre.

Inntil hydrogenfyllestasjoner blir utbredt, er langtur med hydrogenbil umulig.

Hydrogenbiler kommer kanskje om noen år.

For en rekkevidde på 500 km og oppover faller hydrogenløsningen gunstigst ut.
For å kjøre 100 km ekstra greier man seg med én kg hydrogen ekstra.
– Hvis man skal øke rekkevidden på en batteribil med 100 km, må batterityngden økes med over hundre kg.

Jo større bilene er, jo mindre effektivt blir det med elbildrift fordi batteriene blir for store.

De aller minste bilene bør drives direkte av el og ikke av brenselceller. Småbiler og bybiler bør være batterielektriske.

 

 

Historikk

1885. Trefase induksjonsmotoren ble oppfunnet av professor Galileo Ferraris.    ☞ Bilhistorie.html

1888. AC-induksjonsmotoren ble først patentert av Nikola Tesla.

1899. Verdens aller første bil som klarte å kjøre fortere enn 100 km/t var en elbil.    ☞ Bilhistorie.html

Tidlig på 1900-tallet. Elbiler ble produsert. Den var populær fordi den var eksosfri og enkel å kjøre.    ☞ Bilhistorie.html

1913. Fords Model T satte en stopper for elbilfesten.
Opp mot den var elbilmotoren for svak.

Bensinbilen vant 1900-tallet.

1990-tallet. Elbilen våknet til liv igjen.
De første var puslete, men da de ble stadig bedre, måtte skepsisen vike for entusiasme.    ☞ Bilhistorie.html

1999. City Bee var en elektrisk forhjulsdrift bybil, produsert av det norske firmaet Pivco.
Den hadde plastkarosseri montert på en aluminiumramme på en stålplattform.
Motoren på 37 hk (27 kW) hadde dreiemoment på 108 Nm.
Pris 200 tusen kr.
Bedriften ble kjøpt av Ford, og fikk navnet Think Nordic AS.
Den nye bilen het Th!nk City og ble produsert i over tusen eksemplarer.
Etter videresalg og oppkjøp gikk bedriften konkurs tre ganger, i 2006, 2009 og endelig i 2011.    ☞ Bilhistorie.html

2005. Segway ble forbudt.    ☞ Bilhistorie.html

15.06.2022. Elsparkesykkel ble omdefinert fra sykkel til motorvogn.
(Noe som innebar at det ble straffbart med promillegrense på over 0,2.)    ☞ Bilhistorie.html


Lenker

🔗elbil24.no

 

 

Ordliste

Alle batterier
blir til slutt
så dårlige at
de må byttes.
Batterier  –  er kompromiss mellom ulike egenskaper som; energitetthet, sikkerhet, levetid, kuldemotstand, miljøvennlighet og pris.
– Elbiler lader strøm på litiumion-batterier.
Litium er en begrenset ressurs.
Se også:  Batterier  Fremdriftsbatteri  Litium  Startbatteri  Bilordbok.html 
Batteribytte  –  har noen fordeler:
– En har alltid siste batteriteknologi.
– Sparer tid.
– Fleksibilitet.
– Batteriet tar mindre plass.
– Ingen ladekø.
– Kan brukes til å balansere strømnettet.
– Mindre slitasje på batteriet.
Se også:  Batteribytte 
Bilavgiftene  –  brukes til mye annet enn vei.
Se også:  Bilavgift  Bilordbok.html 
Bilbrann  –  Brann i interiør i bensinbil gir overtenning på under 5 minutter. Samme skjer i en elbil.
I elbilen er det 18-85 kWh lagret i batterier. I bensinbilen er det 450-800kWh lagret i bensin.
Batteriene bruker 10-20 minutter på å ende opp i full thermal runaway, mens bensintanken begynner å lekke fort og ender opp med å fordampes og brennes som ekstra fuel til brannen i kupe på bensinbilen.
Begge kan holdes nede eller slukkes med store mengder vann.
En viktig ting med en brann i en elbil er at det ikke finnes eksplosive farer for mannskapene og så raskt man har redusert flammene kan brannmennene stå veldig nære uten fare.
Det er heller ingen farlige gasser utover det resten av bilen gir.
Brannmennene kan ikke få støt fra batteriet via vannpåføringen.
Se også:  Bilbrann  Brannfare  Brannslokking  Bilordbok.html  Klimaordbok.html  Ordbok.html 
Blybatteri  –  er basert på en kjemisk reaksjon mellom bly og svovelsyre.
Se også:  Blybatteri  Blybatteri.html  Bilordbok.html 
Brannfare  –  Litium er et stoff som lett reagerer med andre stoffer. Dess større energimengder som er lagret, dess større fare for at den kommer ut av kontroll.
En batteribrann er vanskelig å slukke fordi det inneholder oksygenholdige stoffer.
En batteribrann holder holder seg til stedet og sprer seg ikke slik en bensinbrann kan gjøre.
Selve batteriet inneholder mindre energi enn en bensintank, (fordi elektromotoren er mer effektiv).
Se også:  Brannfare  Bilbrann  Litium 
Brannsikkerhet  –  Elbiler brenner ikke oftere enn andre biler.
«Thermal runaway», innebærer at et batteri pga. en ytre eller indre påvirkning, varmes opp. Om varmen ikke kan avgis effektivt, vil det skape en kjedereaksjon hvor temperaturen fortsetter å øke, og i enkelte tilfeller kan cellen ta fyr.
– Mekaniske skader f.eks. etter en kollisjon kan føre til «thermal runaway», hvor bilbatteriet kan begynne å brenne noen dager etter kollisjonen. Elbiler som har vært involvert i kollisjoner, må derfor ikke parkeres innendørs.
Se også:  Brannsikkerhet  Lading 
Brannslokking  –  er i prinsippet umulig.
– Brannvesenet vil ha en mulighet til å kjøle ned og kontrollere brannen med store mengder vann, men de vil ikke kunne slukke brannen, før energien i battericellene er utladet.
– Elbiler brenner ikke mer enn andre biler.
Men når de først brenner, er det vanskelig å kontrollere sammenlignet med bensin- og dieselbranner der brannen slukkes med en gang brannvesenet ankommer åstedet.
– Dessuten benyttes ofte litiumbatterier med anodemateriale som frigir oksygen over en viss temperatur. Det innebærer at brannen vedlikeholder seg selv.
Vanlige brannslukningsapparater kan bare dempe flammene.
– Et kobberbasert brannslukningsmiddel (Copper Powder Navy 125S) et spesialmiddel for å slukke denne type branner. Pulveret kveler brannen og fungerer som varmeleder for å redusere den ekstreme varmen. Samtidig skaper det en kobber-litiumaluminiumshinne som ikke er brennbar eller antennelig, og som kutter tilgangen til oksygen fullstendig.
Det er ikke eksplosjonsfare slik man har i bensinbiler.
Se også:  Brannslokking  Bilbrann  Brannfare  Litium 
Bremsestøv  –  Det blir mindre bremsestøv av elbiler pga. regenerering.
Se også:  Bremsestøv  Dekkstøv   Bilordbok.html 
CO₂  –  Den statlige støtten til elbiler kan komme helt opp i 80 000 kr pr. tonn CO₂.
Se også:  CO₂  Bilordbok.html 
CO₂-regnestykket:
– Produksjon av Elbil slipper ut mer CO₂, pga. at batteriet består av metaller som det krever mye å utvinne.
– Både kobolt og litium fører med seg store CO₂-utslipp.
– Det meste av verdens kobolt kommer fra Kongo. Det er brudd på menneskerettighetene i gruvearbeidet.
– Etter et par år og 30 tusen km er CO₂-utslippet likt.
– Etter det er Elbilen mer CO₂-vennlig; (i Norge).
Med europeisk strøm fra kullkraftverk blir også elbilen mer CO₂-vennlig over tid. Batteriene har vist seg å svært god livslengde. De holder like lenge som bilen. Brukte batterier kan resirkuleres, slik som alle andre batterier.
– Svevestøv når dekkene slites mot asfalten kan det bli mer av pga. at elbilene er tyngere.
– Nitrogenoksider fra eksos som går inn i blodet vårt og gjør oss syke blir det mindre av.
Se også:  CO₂-regnestykket  Litium 
Dekk  –  Et godt dekk skal takle mange krav.
Se også:  Dekk  Bildekk.html  Bilordbok.html 
Dekkstøv  –  er ganske likt.
Se også:  Dekkstøv   Bremsestøv  Bilordbok.html 
Differensial  –  på elbil er unødvendig, fordi man kan ha to motorer som driver hver sin aksling.
Se også:  Differensialen  Gir  Elbil  Mellomaksel  rpm  Bilordbok.html 
Dreiemomentet  –  er tilgjengelig fra stillestående opptil 6000 rpm.
Dreiemomentsområdet er bredt.
Derfor trengs ikke gir.
Revers-gir trengs heller ikke; det er bare å bytte om på to av fasene for å rygge.
Se også:  Dreiemomentet  Elektriske båtmotorer  Elmotor  rpm  Vekselretteren  Bilordbok.html 
Effekt  =  energi/tid. Måles i watt.
Se også:  Effekt  Fysikkordbok.html
Elektriske båtmotorer  –  gir mulighet for større propell som går saktere rundt.
Det er fordi elektriske motorer har større dreiemoment over turtallsskalaen.
Med riktig utforming og dreibare propellblader blir energitapet mindre.
Ved bremsing kan propellen generere strøm som lagres i en batteripakke.
Se også:  Elektriske båtmotorer  Dreiemomentet  Skipsordbok.html 
Elbil  –  Elektrisk bil.
Fordeler:
+ Lokal forurensning fra elbiler er nærmest null. (Ingen utslipp av CO₂ eller NOₓ partikler.).
+ Lite motorstøy. Liten støyforurensning.
+ Kan lades overalt.
+ Effekt kan gjenvinnes ved bremsing.
+ Enkel å kjøre. Ingen giring. Ingen girtrinn.
+ Kan kjøres lovlig i kollektivfeltet.
+ Ingen engangsavgift.
+ Lav årsavgift (405 kr. i 2012).
+ Gratis bomring og fritak for rushtidsavgift.
+ Gratis parkering på kommunale parkeringsplasser.
+ Gratis på riksvei-ferger.
+ Elbiler faller kraftig i pris.
+ Produksjonskostnadene er lavere, med langt færre bevegelige deler.
Begrensninger ligger primært i batteriet:
– Rekkevidde under 10 mil.
– Lang ladetid på over 10 timer fra vanlig kontakt.
– Batteriene krever lading og vedlikehold som koster minst like mye som bensin. Krever 20 kWt.
– Strømmen må produseres et sted og det er ikke nødvendigvis forurensningsfritt.
– Noen batterier får redusert effekt i kulde. Det brukes Ni-Cd batterier som påvirkes mindre av kulde.
– Toppfarten er lav.
Se også:  Elbil  Batteri  Bilavgiftene  Elbiler  Elmotor  Energi  Bilordbok.html 
Elbiler  –  har større verditap enn fossile biler, fordi det fortsatt knytter seg usikkerhet til utviklingen i batteriteknologi, batteripris og rekkevidde.
Bruksfordelene vil fases ut over tid.
Se også:  Elbiler   Elbil  Batteri  Bilavgiftene  Elmotor  Energi  Energi  Bilordbok.html 
Elektriske motorer  –  har fullt dreiemoment fra stillestående og som varer ved til fullt turtall.
En moderne elmotor har en virkningsgrad på mer enn 90%, den er forholdsvis liten, den er lett, og det er få bevegelige deler.
Elektromotorer er svært enkle.
Elektromotorer er kjappere og langt mer energieffektiv enn forbrenningsmotorer.
Kløtsj og girboks trengs ikke.
Motoren konverterer elektrisitet til mekanisk kraft.
Men fungerer også som en generator ved å gjøre mekanisk kraft om til elektrisitet.
Når gasspedalen slippes, bytter motoren til ‹generatormodus› og fanger energi når bilen går ned i fart. Det oppleves som motorbremsing i en konvensjonell bil.
Rotoren er eneste bevegelige del. Det er ingen konvertering av lineær bevegelse til rotasjon. Det er heller ingen mekaniske timingproblemer å overvinne.
Dreiemomentet er tilgjengelig fra stillestående opptil 6000 rpm. Dreiemomentsområdet er bredt. Derfor trengs ikke gir. Revers-gir trengs heller ikke; det er bare å bytte om på to av fasene for å rygge.
Designen er enkel, pålitelig, kompakt og lett.
Virkningsgraden er over 80%, nesten tre ganger bedre enn en forbrenningsmotor.
Problemet er trege og tunge batterier.
Se også:  Elmotor  Batteri  Dreiemomentet  Elbil  Energi  Bilordbok.html  Fysikkordbok.html 
El-sparkesykkel  –  Det er lov å bruke elsparkesykkel på fortauet. Men man må ta hensyn til gående og holde lav fart.
Se også:  El-sparkesykkel  Elsykler   🚲   Bilordbok.html 
Elsykler  –  fungerer i over en time med hastighet opp mot 25 km/t, uten at en trenger å tråkke så mye selv.
Se også:  Elsykler  El-sparkesykkel   🚲   Bilordbok.html 
EN60095  –  Europeisk batterinorm.
Se også:  EN60095  Batteri  Bilordbok.html 
Energi  –  forekommer i form av bevegelse, varme, kjemi, høyde, ol.
Se også:  Energi  Effekt  Bilordbok.html  Fysikkordbok.html
Fremdriftsbatteriet  –  sørger for at man kommer seg fra A til B.
Det er gjemt på undersiden av bilen, og veier flere hundre kg og har enorm kapasitet.
Man ser det aldri, men lader det ofte, enten hjemme eller i en hurtig-lader.
I instrumentpanelet har man alltid oversikt over gjenstående batterikapasitet.
Se også:  Fremdriftsbatteri  Batterier  Startbatteri 
Gir  –  Elbiler har ikke, og trenger ikke, girkasse.
Motoren kan rotere med over 10 tusen rpm og trenger derfor ikke gir.
Gir er sløsing med vekt. Gir gir energitap, vedlikeholdskostnader og varmeutvikling.
Når den settes i revers, byttes bare om to av fasene til motoren.
Se også:  Gir  Differensial  Elmotor  Elbil  Motoren  rpm 
Grill  –  Elbiler har ikke radiator, og derfor ikke grill i fronten.
Se også:  Grill  Radiator  Bilordbok.html 
Hybridbiler  –  kan ha lette små batterier for elektrisk fremdrift 80% av tida ved normal småkjøring.
Samtidig som den har rekkevidden til bensin/diesel.
Selv et lite batteri vil kunne gi besparelser fordi bremseenergien kan gjenvinnes.
Bensin-motoren kobles via generator til elmotoren. Dette gir mer effektivt forbruk fordi bensin-motoren kan kjøres med optimalt turtall hele tida.
På kjøpet får man gratis automatgir og slipper tung girkasse og akslinger.
Se også:  Hybridbiler 
Hydrogen  –  kan lages ved elektrolyse av vann.
Se også:  Hydrogen  Fysikkordbok.html
ICNIRP  –  Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling definerer grenseverdiene for akseptabel eksponering for magnetfelt ved forskjellige frekvenser.
Se også:  ICNIRP 
Kobber  –  Elektriske biler trenger rundt 80 kg kobber, omtrent tre ganger så mye som konvensjonelle biler.
Se også:  Kobber  Fysikkordbok.html 
Kobolt  –  brukes i litium-ionbatterier.
Utvinnes hovedsakelig i Kongo-Kinshasa.
Se også:  Kobolt  Litium  Fysikkordbok.html 
Kraftmiks  –  Balansekraft.
Elbilen har muligheter for å lade når nett-belastningen er på det laveste, f.eks. om natten.
Se også:  Kraftmiks  Lading 
Lading  –  Elbilen kan lades via en vanlig stikkontakt hjemme.
Lading av elbil trekker mye strøm over lang tid, og mange eldre elektriske anlegg er ikke dimensjonert for dette. Det innebærer en risiko for varmgang og brann.
– En godkjent hjemmeladestasjon for daglig bruk, med en egen dedikert kurs, gir raskere og sikrere lading.
Se også:  Lading  Brannsikkerhet  Kraftmiks 
Levetiden  –  til batteriet er et viktig.
Det nytter ikke å komme langt de første turene, hvis batteriet raskt blir slapt og skrøpelig.
Se også:  Levetiden 
Litium  –  er en begrenset ressurs som først og fremst utvinnes fra saltvannssjøer i Sør-Amerika.
De store eksportlandene er Chile og Argentina.
Men litium kalles også Bolivias hvite gull. Saltsjøen Salar de Uyuni i Bolivia har verdens største reserver (5,5 millioner tonn). Denne sjøen ligger på 3656 m høyde i Andesfjellene. Reservene er ennå ikke utnyttet, fordi Bolivia ønsker at et statlig selskap skal ha kontroll over en så strategisk ressurs.
Se også:  Litium  Batterier  Bilbrann  Brannfare  Brannslokking  CO₂-regnestykket  Kobolt  Litium-fosfatbatteri  Bilordbok.html  Kjemiordbok.html 
Litium-fosfatbatteri  –  har lengre levetid og er sikrere og inneholder ikke kobolt, men har mindre energitetthet.
Se også:  Litium-fosfatbatteri  Litium 
Mellomaksel  –  eller kardangaksel overfører kraft fra girkassen til differensialen på et bakhjulsdrevet kjøretøy.
Elbiler har flere motorer og trenger ikke mellomaksel.
Se også:  Mellomaksel  Differensial  Gir  Elbil  rpm  Bilordbok.html 
Motoren  –  har har mye større effekt/moment enn det som kreves i normal kjøring.
Motoren kan ha 80kW som maksimalytelse, mens normal kjøring med akselerasjon på flat vei er en tiendel.
Se også:  Motoren  Elbil  Gir  rpm 
Radiator  –  Elbiler har ikke radiator.
Se også:  Radiator  Grill  Bilordbok.html 
Regenerering  –  Et 1500 kg kjøretøy som bremser opp fra 100 km/t til full stans regenererer 0,16 kWh, med 100% virkningsgrad hvis man ser bort fra vind- og rullemotstand.
I praksis er effektiviteten langt lavere.
Se også:  Regenerering 
rpm  –  turtall i rotasjoner pr. minutt.
Se også:  rpm  Dreiemomentet  Gir  Fysikkordbok.html
Segway  –  er et tohjuls, selv-balanserende kjøretøy, såkalt ståhjuling.
Segway er det mest kjente merket.
– Stillegående og miljøvennlig.
– Oppladbar.
– Kan erstatte bilbruk på korte avstander.
2005. Vegdirektoratet slo fast at Segway var forbudt å bruke i Norge, også på privat vei.
Se også:  Segway  El-sparkesykkel  Elsykler  🚲 
Service  –  Service er billigere fordi det er færre deler.
Toppakning, registerreim, girolje, clutch, girkasse er deler en risikerer å bytte på en fossilbil.
Pga. regenerativ bremsing slites bremsene mindre.
Se også:  Service 
Skilpaddemodus  –  oppstår når det er lite strøm igjen på batteriet.
Se også:  Skilpaddemodus 
Et utladet 12 V-batteri
er en av de vanligste
årsakene til veihjelp
i Norge, – inkludert
elbiler.
Startbatteriet kan
lade seg ut ved
mye småkjøring.
En hvilespenning
på 12 V er ikke
noe å juble for
på et 12 V-batteri.
Før vintersesongen
kan det være lurt
å sjekke hvordan
det står til med
startbatteriet.
Startbatteriet  –  er et 12V batteri, som brukes til å starte bilen.
Man kan kjenne det igjen i fra fossilbiler og kan finnes ved å åpne pansret.
Batteriet er mindre og bruker mindre strøm ift. fossilbiler.
Det brukes også til belysning, setevarme, elektrisk håndbrekk, sentrallås, startsperre, osv.
Glemmer man å slå av lysene, er det dette batteriet som tappes, ikke det store batteriet.
Startbatteriet lader seg på ulike måter:
– Lading fra fremdriftsbatteriet når man kjører.
– Lading når fremdriftsbatteriet lades.
– Lading ved behov, også når bilen ikke er i bruk.
Startbatteriet kan lade seg ut ved mye småkjøring.
F.eks.korte turer til butikken, osv.
Da kan batteriet tapper seg mer enn det rekker å lade seg.
Over tid kan en risikere å tømme batteriet så mye at det ikke er mer strøm til å starte bilen.
– For å sjekke batteriet kan en bruke et voltmeter.
Et batteri i toppform har 12,7 V hvilespenning.
Et batteri som har 80% kapasitet igjen er nede i 12,4 V.
Et batteri som har 50% kapasitet igjen er nede i 12,1 V.
Et batteri som har under 12 V bør skiftes.
I kulde er den interne motstanden i batteriet høyere,
og gjør at den reelle kapasiteten svekkes.
Før vintersesongen kan det derfor være lurt å sjekke startbatteriet.
Se også:  Startbatteri  Batterier  Fremdriftsbatteri  Bilordbok.html 
Subsidier  –  målrettet mot elbiler i Norge:
– Momsfritak.
– Engangsavgiften, er gunstig for biler med lave utslipp.
– Årsavgift, (men ikke over alt).
– Bompenger.
– Fergerabatt.
– Mulighet bruk av kollektivfelt.
– Parkeringsavgifter.
– Flere parkeringsplasser.
Se også:  Subsidier  Bilordbok.html  Skatt.html  Filosofiordbok.html 
Sykler  –  har 25% moms, mens det er null avgifter på elbiler.
Se også:  🚲  Elsykler  Bilordbok.html.
Vekselretteren  –  forsyner motoren med strøm.
Likestrøm fra batteriene omformes til tre-fase vekselstrøm i motoren.
En DC-til-DC-omformer, som trapper opp spenningen fra batteriet, forsyner da vekselretteren med strøm. Denne vekselretteren «hakker opp» strømmen, og snur polariteten i en bestemt frekvens.
IBGT (Insulated Gate Bi-Polar Transistors) transistorer brukes.
Hastigheten og dreiemomentet til motoren bestemmes ved at spenning, strøm, frekvens og amplitude justeres av vekselretteren.
IBGT-transistorene kan reversere og brukes til å likerette strøm som regenereres av motoren ved bremsing.
En DC-til-DC-omformer senker spenningen til 12 volt for lading av blybatteri som forsyner lys, radio og annet med strøm.
Se også:  Vekselretteren  Dreiemomentet