Fotoordbok

A/D  –  analog-til-digital omformer.

Utfører sampling og kvantisering.

Se også:  A/D  D/A 

AE-L  –  Autoeksponering låst.

Se også:  AE-L 

AF  –  Autofokus.

Se også:  AF  AiAf  Objektivet  Blender  DOF  HSM  IR  ISO  Lukkertid  Objektiv  SWM  USM.

AF-L  –  Autofokus låst.

Se også:  AF  AF-L  AE-L 

AiAf  –  Autofokus med kunstig intelligens. Artificial Intelligence Auto Fokus.
Lokaliserer den viktigste delen av bildet og gir optimal eksponering av det området.

Se også:  AiAf  

Akronym  –  kan leses og uttales som et vanlig ord (f.eks. SAS, NATO, UFO).

RAW kan se ut som et akronym, men er det ikke. RAW betyr rå på norsk og har samme betydning som rå egg og rå bildefiler. De første er ukokt og siste er ubearbeidede sensordata.

Se også:  Akronym  RAW    Rettskrivning.html 

Anti-aliasing  –  Kantutjevning.

F.eks. ved svart skrift på hvit bakgrunn, brukes grått i overgangene slik at skriften får mykere overganger og ser mindre hakkete ut.

Se også:  Anti-aliasing 

APS  –  Advanced Photo System er et bildeformat med et areal på 15,6 × 23,7 mm.

(Fullformat har et areal på 24 × 36 mm.)

APS-bilder må forstørres ca. 1,5 ganger for at bildeflaten skal dekke samme areal som fullformat.

Se også:  APS  Bildebrikken  CCD  CMOS  Full  Objektivet  Utsnittsfaktor

aRGB  –  Adobe RGB (1998)  er et videre format, men forutsetter at skjermen kan vise dette.

Fargerommet inneholder rundt 50% av det synlige fargespekteret.

Se også:  aRGB  sRGB  pRGB  Lab  Fargerom  Fargeomfang  CMYK  Fargeprofil  Farger  Fargestyring  Gamut  RGB  Skjermkalibrering 

ASCII  –  American standard code for information interchange.

Se også:  ASCII    IT-ordbok.html.

AC  ~  er vekselstrøm.

Se også:  AC 

Astrofotografering  –  Lyssterk optikk hjelper på følsomheten.

Se også:  Astrofotografering  Meteoritt  Multibilder  HDR  Stativ    Astronomiordbok.html 

AVIF  –  AV1 Image File Format.

Åpent bildeformat basert på AV1-teknologien.

Se også:  AVIF  PNG 

B  –  Bulb.

Se også:  B 

Batterier  –  Det er tre typer oppladbare batterier; Li-Ion, NiMH og NiCd.

–   Li-Ion (Litium-Ion) oppladbart batteri
har lang brukstid, lav vekt, langsom selvutlading, og holder kapasiteten ved bruk i kulde.

Bør lades ofte. Full utladning svekker batteriet, (til forskjell fra NiMH og NiCd hvor full utladning er en fordel).

Litium har lav atomvekt og gir mye strøm pr. vektenhet.

Aldringskarakteristikken er dårlig og batteriene eldes uavhengig av bruk (ca. 2 år).

For oppbevaring over tid bør litium-ion-batterier være halvladet, og oppbevares kjølig. (Men må tempereres før bruk pga. kondensering.)

Li-Ion-batterier er miljøtilpasset og har lav giftighetsgrad, og inneholder ikke tungmetallene kvikksølv eller kadmium, og kan derfor brennes som vanlig søppel.   (Lenk: wikipedia.org.)

–   NiMH - (Nikkel-MetallHydrid) har dobbelt så stor energitetthet og varer dobbelt så lenge og er mindre giftig, sammenlignet med NiCd. Selvutladingen er 1% av kapasiteten pr. dag, og er ikke så godt egnet til produkter som krever lite strøm (f.eks. fjernkontroller). Kan bare lades opp et bestemt antall ganger (ca. 500 ganger) før det er utbrukt og en må kjøpe nytt batteri. Vedlikeholdslading er best. (Det er ikke nødvendig med helt ut/opp ladning.) Det bør brukes ladere, enten med lav ladestrøm eller med strømkontroll, som ikke overlader batteriet. Total levetid kan bli opptil ca. 15 år dersom de ikke brukes.   (Lenk: wikipedia.org.)

–   NiCd (Nikkel-Cadmium) kan levere mye strøm pr. tidsenhet,
noe som er en fordel for racerbiler, men er ikke viktig for kameraer.
Overføring av den kjemiske energien er basert på kjemisk reaksjon mellom nikkelhydroksid og kadmium
Ulempen er at kadmium er et svært giftig tungmetall.
Batteriene må lades helt ut og helt opp. Vedlikeholdslading danner krystaller på elektrodene inne i cellene og ødelegger batteriene.
Total levetid kan bli opptil ca. 15 år dersom de ikke brukes. Ble brukt tidligere.

♲ Svanemerket er en garanti for at oppladbare kvalitetsbatterier har liten miljøpåvirkning.

Lenk: batteryuniversity.com.

Se også:  Batterier  Hg    Elektronikkordbok.html  Fysikkordbok.

Bil-bilder  –  som kan brukes i annonser.

– Bakgrunn.

– Interiør.

– Lysforhold.

Se også:  Bil-bilder    Bilordbok.html 

Bildebehandling  –  omfatter utskjæring, fargekorreksjon, kontrast, skarping, fjerning av digitalt støv og andre forstyrrelser, samt klargjøring for publisering eller trykk.

Se også:  Bildebehandling 

Bildebrikken  –  CCD. CMOS. Bildesensoren i digitale kameraer og skannere består av fotodioder som omformer lys til elektriske signaler.

Fotodiodene er i realiteten svart/hvitt sensorer med RGB filter foran.

Digitale bildebrikker fanger inn svakt lys mer effektivt enn analog film.

Merk at bildebrikken også har lysfølsomhet, (som aldri blir oppgitt). Det er stor forskjell på hvor mye lys de forskjellige sensorene trenger for å gi et støyfritt bilde. For å ta innebilder uten blitz, er dette en av de viktigste egenskapene.

Høy pikseltetthet på en liten bildebrikke vil fange opp mer optisk støy. (I tillegg kan stor pikseltetthet i seg selv være opphav til elektronisk støy.)

Analog film og dSLR-kameraer har som regel et høyde-/breddeforhold på 3:2. Kompaktkameraer har et forhold på 4:3, som er tilpasset skjermformatet i 640×480 (vga), 800×600 (svga) og 1024×768 (xga).

Bildebrikker med silisium fotodetektorer er også følsomme for infrarødt lys.

– FX. En fullformats bildebrikke har et areal på 24 × 36 mm. Utsnittsfaktor: 1.

– DX. APS. Har et areal på 15,6 × 23,7 mm. Utsnittsfaktor. 1,5.

– FourThirds (µFT) har et areal på 17,3 × 13 mm. Utsnittsfaktor: 2.

– CX-formatet har en areal på 13,2 × 8,8 mm. (Som er 1/3 av DX-formatet. Og halvparten av FT.)

Lyset fra et vilkårlig punkt i motivet treffer hele flaten i frontlinsen. Dette brytes i linsene slik at alt lyset fra det samme punktet i motivet samles i et tilsvarende punkt på sensoren.

Man kan tenke seg dette lyset som en kjegle på utsiden og en kjegle på innsiden av objektivets linser.

Lyset fra motivet vil treffe hele sensoren på samme måte uavhengig av blenderåpning. Forskjellen er mengden lys.

Se også:  Bildebrikken  APS  CCD  CMOS  Diffraksjon  DOF  Eksponering  Filter  FourThirds  FX  Grafénsensor  Innebilder  IR  LED  Lys  µFT  Objektivet  Piksel  Sensor  Skanner  Utsnittsfaktor.

Bildeformater:   Bildeformater  AVIF  BMP  CMYK  GIF  JPEG   LZW  MNG  PNG  RGB  RAW  TIFF  Tekstformater  Lydformater   Filmformater.

Bilder  –  hjelper oss å huske følelser, de gir liv til minnene.

Derfor bør livets store hendelser dokumenteres: navnefest (dåp), konfirmasjon, bryllup og begravelser. Man må ikke glemme å ta bilder av de store tingene; ikke bare når livet er en fest. Begravelser er et eksempel på store hendelser i livet som få klarer å ta bilder av.

Se også:  Bilder  Fotografiet 

Bildeserier  –  Bildekavalkader. Bildegallerier. Seriebilder.

Se også:  Bildeserier  Fotografiet 

Bildestabilisator  –  Image Stabilization. Vibrasjonsreduksjon. Antishake.

Optisk bildestabilisator som minimerer uskarphet som skyldes kameraristing.

Gir mulighet for lengre lukkertider ved håndholdt fotografering uten stativ i dårlig lys.

Fungerer ved at en sensor fanger opp kamerabevegelser, en prosessor gjør beregninger, og en liten motor som henter strøm fra kameraet, vipper linseelementet litt, slik at bildet blir liggende stabilt på bildebrikken.

Dette kan gi mulighet for frihåndsfotografering med opptil to ekstra blendersteg.

Bildestabilisator hjelper kun mot rystelser som følge av kamerabevegelser, og ikke for motivbevegelse.

(For å fryse raske motivbevegelser trengs mye lys og kort lukkertid med objektiver som har god lysstyrke og kameraer med bildebrikke som gir lite støy på høy ISO.)

For lange lukkertider hjelper ikke bildestabilisator, da trengs stativ.

En variant av bildestabilisator er at vippingen gjøres rent mekanisk, uten bruk av strøm.

En tredje variant er at bildebrikken i kameraet flyttes, og dermed unngåes fordyrende funksjonalitet i mange objektiver. En liten ulempe er at søkerbildet ikke stabiliseres.

Fordelen med bildestabilisering i objektivene er at stabiliseringen er tilpasset brennviddene.

Noen kameraer har digital bildestabilisator, som fungerer ved at en del av bildebrikken brukes som marg for å fange opp slingring. Oppløsningen blir da lavere enn uten IS.

En billigløsning er at ISOen settes opp for å gi hurtigere lukkertid.

Se også:  Bildestabilisator  DOF  Eksponering  IS  ISO  Objektivet  Stativ  VR. 

Bit  –  kommer av «binary digit» og kan sees på som et siffer i det binære tallsystemet som kan være 0 eller 1.

8 b = 1 B.

Se også:  Bit  Byte 

Byte  –  En byte (B) består av en gruppe på 8 bit (b).

Se også:  Byte  Bit 

Blenderen  –  er et hull som slipper inn lys til bildebrikken. Ved hjelp av mange lameller kan diameteren justeres.

Blenderåpningen er forholdet mellom objektivets brennvidde og diameter og skrives som en brøk, f.eks. f/2,8 hvor f betyr brennvidde (focal length).

Eksempel: En 70 mm linse med blenderåpning 4 har en diameter  =  70mm / 4 = 17,5 mm.

Blenderstegene er:   1   1,4   2   2,8   4   5,6   8   11   16   22   osv.

Avstanden mellom stegene er et multiplum av √2  ≈  1,4.

For hvert trinn opp fordobles arealet og dermed lysverdien.

En lav blenderverdi, f.eks. f/2,8 betyr stor blenderåpning. Blender 16 betyr f/16 som er en liten blenderåpning.

Et objektiv med f/2,8 slipper inn fire ganger så mye lys sammenlignet med et lyssvakt objektiv på f/5,6.

Maksimal skarphet fåes i midtområdet ca. ved blender 8 og 11. Mindre blenderåpning gir god dybdeskarphet, men kan gi diffraksjonsuskarphet. Stor blenderåpning gir liten DOF, men kan avsløre optiske feil i hjørnene.

Se også:  Blender  Bildebrikken  Bokeh  Brennvidden  Diffraksjon  DOF  Eksponering  EV  √x  Lukkertid  Lysstyrke  ISO  Objektivet

Blitz  –  (flash, strobe, speedlight) gir mer lys under dårlige lysforhold.

Dette kan gi økt sjanse for skarpere bilder, med lite bevegelsesuskarphet og større DOF, spesielt for lyssvake objektiver og bildebrikker med lav ISO.

Bilder uten blitz, under dårlige lysforhold, f.eks. innebilder uten blitz, krever lyssterke objektiver og bildebrikker med lite støy på høy ISO.

For frihånds knipsebilder på kort avstand kan den innebygde blitzen være en ok løsning.

Blitz har imidlertid mange ulemper:

 –  Blitzlys er konsentrert fra ett punkt, kan gi hardt, flatt lys og skarpe skygger.

 –  «Røde øyne», skyldes at lyset returneres fra blodårer i øynene, er et problem jo nærmere objektivet blitzen sitter.

 –  I svakt belyste omgivelser lyser blitzen voldsomt opp og virker forstyrrende slik at personer mest ser ut som skremte dyr i plutselig flomlys.

Indirekte lys blir mykere og naturligere, fordi lyset blir reflektert fra store flater som sprer lyset slik at det faller inn fra mange kanter.

Dette kan en få til med blitz også, ved å bruke en papirbit eller et tøystykke som tildekking eller reflektor.

En ekstern blitz gir mulighet for indirekte lys fra tak eller vegger.

En diffusorboks foran blitzen sprer lyset 360° rundt og gir mykere og skyggeløst lys.

En softboks foran blitzen gir et mykt, jevnt, skyggeløst lys fra en stor lysende flate. Overskyet vær er verdens største softboks.

‹Fill-in›-blitz er at blitzen ikke er hovedbelysning, men at det fylles inn med litt blitzlys i tillegg til det øvrige lyset. Kan være en ide f.eks. ved portrettfotografering i motlys. Avanserte blitzer kan bruke metoden også under svake lysforhold.

Et problem med lange lukkertider kan være en dobbelteksponeringseffekt med et uskarpt, og et skarpt bilde da blitzen lyste opp.

Lysmåling:

 –  TTL måler reflektert lys fra motivet gjennom objektivet.

 –  A-TTL (Avansert TTL).

 –  E-TTL (Evaluerende TTL) måler reflektert lys fra motivet gjennom objektivet, og justerer blitzens styrke.

 –  E-TTL II har forbedret avstandsmåling for å justere effekten.

Blitzens ledetall sier noe om hvor kraftig den er.

Se også:  Blitz  Bildebrikken  Blender  DOF  dTTL  Eksponering  EV  ISO  iTTL  Ledetall  Lukkertid  Objektivet  Portrettfotografering  TTL 

BlueTooth  –  «Blåtann» trådløs overføring.

Se også:  BlueTooth    Internettordbok.html.

BMP  –  Windows device-independent bitmap. Ukomprimert.    ☞ Bildeformater.

Se også:  BMP  Bildeformater 

Bokeh  –  er jevn og fin bakgrunnsuskarphet.

Ordet kommer fra japansk og betyr «vakker uskarphet» med diffuse, myke overganger mellom lys og farger. Bokeh kan bl.a. avhenge av antall lameller i blenderen.

Se også:  Bokeh  Blender  DOF  Makro  Objektiv  Portrett

Brennvidden  –  er fokallengden fra linsa til punktet hvor lysstrålene samles i ett punkt.

Se også:   Brennvidden   Blender   Bildebrikken   DOF   Eksponering   Objektivet

CCD  –  Charge Coupled Device er en fotodiode-type i bildesensoren i digitale kameraer og skannere, som omformer lys til elektriske signaler.

CCD-skannere benytter et komplisert system av lamper, speil og linser, og gir fremdeles best kvalitet, og bedre dybdeskarphet, sammenlignet med CIS. Imidlertid er de større og bruker mer strøm, (og kan ikke benytte usb-strøm fra datamaskinen).

Se også:  CCD  CIS  CMOS  Bildebrikken  Skanner. 

CD  –  Compact Disc.

Se også:  CD  DVD 

cd  –  Candela. Kanndela, (fra latin stearinlys).

Måleenhet for lysstyrken i en gitt retning fra en kilde som sender ut monokromatisk stråling med frekvensen 540×10¹² Hz (grønt lys) og med en strålingsstyrke i den gitte retningen lik 1/683 W pr. steradian. Et stearinlys gir 1 cd.

Se også:  cd  Lys  Lysstyrke.

CF  –  Compact Flash minnekort.

CF I  –  Compact Flash type I.

CF II  –  Compact Flash type II.

Se også:  CF 

CIPA  –  Camera and Imaging Products Association. Standardiseringsorganisasjon.

Se også:  CIPA 

CIS  –  Contact Image Sensor er en fotodiode-type i bildesensoren i digitale kameraer og skannere, som omformer lys til elektriske signaler.

CIS-skannere bruker LED-sensorer og er, sammenlignet med CCD, enklere, rimeligere, har slankere design, er mindre strømkrevende og kan benytte USB-strøm. De har imidlertid liten dybdeskarphet, og egner seg best til skanning av ting som ligger plant mot skanneflaten.

Se også:  CIS  CCD  Skanner. 

^  –  Cirkumfleks kan brukes i tekstbaserte medier for å uttrykke matematisk potens.

Eksempel:  x^2  =  x «opphøyd» i andre potens  =  x²  =  x × x.

Se også:    ^    √x   EV   kbps   k.

CMOS  –  Complementary Metal Oxide Conductor.

Fotodiode som omformer lys til elektriske signaler. (Tilsvarer CCD.)

Se også:  CMOS  Bildebrikken  CCD

CMYK  –  er en fargemodell med fire fargekanaler.

Cyan (lyseblå), magenta (Rosa), yellow (gul), svart (keyline).

CMYK-modellen er en firekomponentsutvidelse av CMY-modellen som bruker subtraktiv fargeblanding.

Brukes til utskrifter.

Se også:  CMYK  Bildeformater   Fargeblanding   Fargemodell  Fargeområde  Fargeprofil  Farger  Fargerom  Fargestyring  NCS  Piksel 

ChromaLife100  –  Canons originale dyebaserte blekk gir bilder skrevet ut på originalpapir en falmebestandighet på 100 år ved albumlagring. I glass og ramme er falmebestandigheten 30 år, og ti år ved lagring i luft.

Se også:  ChromaLife100  Utskrift 

Coating  –  sikrer at blekket fester seg uten å trekke utover i papiret.

Se også:  Coating  Utskrift  WYSIWYG  ChromaLife100 

CRT  –  Katodestrålerør.

Se også:  CRT    Filmordbok.html.

D/A  –  digital-til-analog omformer.

Interpolerer diskrete digitale verdier til analoge kontinuerlige verdier.

Se også:  D/A  A/D 

DC  –  er betegnelsen på Sigmas spesialoptikk for digitale kameraer.

Objektivene er bygget slik at bildesirkelen matcher den mindre bildesensoren på vanlige dSLR. Dette gir kompakt og lett konstruksjon.

Se også:  DC  APS  Bildebrikken  DX  dSLR  EF-S  Fullformat  Objektivet  Utsnittsfaktor 

DCGPT  –  Dual Colour Gamut Processing Technology. Canons høykvalitetskopieringsteknologi.

Se også:  DCGPT 

Diffraksjon  –  er spredning av bølger som passerer en fysisk hindring. Dette kan gi optisk uskarphet spesielt ved små blenderåpninger, f.eks. under 16 på noen objektiver.

Maksimal optisk skarphet fåes i midtområdet ca. ved blender 8 og 11.

Spredningen er uavhengig av sensoren.

En liten bildebrikke kan forsterke diffraksjonen, fordi diodene sitter tettere og all optisk uskarphet forsterkes.

Se også:  Diffraksjon  APS  Bildebrikken  Blender  CCD  CMOS  DOF  Eksponering  Full  Objektivet.

DIGIC  –  DIGital Imaging Core.

Se også:  DIGIC 

Digital-TV  –  Digitalfjernsyn.

Se også:   Digital-TV    DVD    Filmformater    MPEG    Skjerm    VHS      Filmordbok.html 

DivX  –  MPEG4 mediakomprimeringsformat.

Se også:  DivX  Filmformater      Filmordbok.html  IT-ordbok.html.

DIWA  –  Digital Imaging Websites Association.

Se også:  DIWA 

DNG  –  (Digital Negative) er et åpent RAW-format utviklet av Adobe.

Se også:  DNG  RAW  Bildeformater 

DOF  –  Depth of Field. Dybdeskarphet.

Generelt er DOF liten ved: stor blenderåpning, kort avstand til motivet, lang brennvidde og bildebrikke med lite areal.

F.eks. kan et teleobjektiv med lang brennvidde få liten dybdeskarphet ved kort avstand til motivet og med stor blenderåpning.

Stor DOF fåes ved: liten blenderåpning, lang avstand til motivet, kort brennvidde og stor bildebrikke.

F.eks. kan kompaktkameraer med små bildebrikker ha god dybdeskarphet fordi objektivet har kort brennvidde.

Dybdeskarpheten er ikke symmetrisk om fokuspunktet, men ligger ca. ⅓ foran og ⅔ bak.

Fokuspunktet kan flyttes ved:

– å trykke utløseren halvveis inn, og så flytte seg litt bort fra motivet.

– Fokusere på noe foran motivet, holde utløseren halvveis inne, og sikte tilbake til motivet.

– Bruke manuell fokus.

Eventuelt øke dybdeskarpheten med mindre blenderåpning.

– Det er blenderåpningen (i mm og ikke blendertallet) som gir DOF.

Se også:  DOF  Blender  Bildebrikken  Eksponering  EV  ISO  Lukkertid  Objektivet.

Downsampling  –  er å fjerne piksler fra et bilde slik at bildefilen blir mindre.

Filen tar mindre lagringsplass og er raskere å sende i epost eller å laste opp til web.

Passende størrelse kan f.eks. være 640×480 som fyller en tradisjonell eldre 14″ VGA-skjerm.

Den enkleste form for downsampling å fjerne punkter etter en enkel matematisk formel. F.eks. halvering ved at annethvert punkt fjernes.

Se også:  Downsampling   A/D  Piksel  Skjerm  Upsampling.

dpi  –  dotter pr. tomme.

Det er forskjell på dotter, punkter og piksler.

En dot er en blekkflekk, som ikke er det samme som et punkt, som ikke er det samme som en piksel.
Det brukes vanligvis:

– Dotter pr. tomme (dpi) i forbindelse med utskrifter.

– Punkter (ppt) i forbindelse med skanning.

– Piksler (ppt) for skjermvisning.

Merk at dotter egentlig er ukorrekt i betydningen over. Det som menes er piksler pr. tomme. En piksel består imidlertid av flere blekkflekker (dithering), som sammen danner et fargepunkt. Derfor bør en også ved utskrift bruke ppt eller ppi, (i stedet for dpi).

Se også:   dpi   piksel   ppi   ppt

DPS  –  Direct Printing Standard, «PictBridge».

Se også:  DPS 

DRM  –  Digital rettighetsstyring.

Se også:  DRM    IT-ordbok.html.

DSP  –  Digital Signal Prosessor er en mikroprosessor i digitale kameraer som er optimalisert for bildebehandling, som interpolasjon, støyreduksjon og komprimering.

Se også:  DSP 

dSLR  –  Digitalt speilreflekskamera. Digital SLR. Digital single-lens reflex.

Sammenlignet med kompaktkameraer er bildebrikken større og bedre, som gir bedre bilder med mindre støy.

Se også:  dSLR  Bildebrikken  EVF   Objektivet  SLR 

dTTL  –  digital TTL.

Se også:  dTTL  Blitz  iTTL  TTL.

DV  –  Digital video format.    ☞ Filmordbok.html.

Se også:  DV 

DVD  –  Digital Versatile Disc.

Se også:  DVD  CD   

DX  –  er betegnelsen på Nikons spesialoptikk for digitale kameraer. Kan ikke brukes på fullformats kameraer. (Tilsvarende objektiv for Canon heter EF-S).

Se også:  DX  Bildebrikken  DC  EF-S  Fullformat  Objektivet  Utsnittsfaktor 

Dynamisk område  –  Dynamikkomfang. Kontrastomfang. (Dynamic range.)

Måles i EV.

Se også:  Dynamisk område  EV  Eksponeringskompensasjon  Fullformat  HDR  Multibilder  ND  Piksel  Øye 

ED-glass  –  Extra-low Dispersion glass minimerer KA og gir bedre skarphet og kontrast.

Se også:  ED  Objektivet  KA.

EF-S  –  Extended Focus-Short back fokus er betegnelsen på Canons spesialoptikk for digitale kameraer. Kan ikke brukes på fullformats kameraer. (Tilsvarende objektiv for Nikon heter DX).

Se også:  EF-S  Bildebrikken  DC  DX  Fullformat  Objektivet  Utsnittsfaktor 

Eksponering  –  bestemmes av motivet, lysforholdene, objektivet, lukkertid, blenderåpning og bildebrikkens lysfølsomhet.

EV er et mål for lysstyrken i bildet.

Sammenhengen mellom lukkertid og blenderåpning er at lang lukkertid gir liten blenderåpning og kort lukkertid gir stor blenderåpning.

Kort lukkertid gjør det lettere å ta skarpe bilder på frihånd.

Liten blenderåpning gir bedre dybdeskarphet.

økt ISO-verdi gir mulighet for raskere lukker og mindre blender.

Ved RAW-fotografering kan en i endel tilfeller få mer informasjon i bildet ved å overeksponere litt. I skarp sol er kontrastene ofte så store at en må vurdere i hvert enkelt tilfelle om bildet skal over- eller undereksponeres. I skyet vær kan en godt overeksponere med opptil ett trinn. Da er kontrastene mindre uten at en risikerer utbrente lyse partier. Vanligvis må bildet justeres ned i RAW-fremkalleren, slik at det ikke blir for lyst.

For mørk eksponering gir som regel mer støy enn høy ISO. Grunnen er at toneforløpet i mørke partier lagres med mindre digital informasjon. Derfor er det spesielt viktig å overeksponere litt ved høy ISO, (for å få mindre støy).

Se også:  Eksponering  EV  Bildebrikken  Blender  Diffraksjon   DOF  ISO  Lukkertid  Objektivet  Oppløsning  RAW.

Eksponeringskompensasjon  –  EV.

Se også:  Eksponeringskompensasjon  Dynamisk område  EV 

Elisabeth Meyer  –  Krigsfotograf.

Se også:  Elisabeth Meyer 

EMD  –  Elektromagnetisk diagram.

Se også:  EMD 

EOS  –  Electro Optical system.

Se også:  EOS 

EVF-kameraer  –  er kompakte uten bevegelige deler og ligner konstruksjonsmessig på dSLR, hvor speilet er erstattet med en bildebrikke som gir løpende video til en elektronisk søker (electronic viewfinder).

Den elektroniske søkeren er en liten miniatyr LCD-skjerm på ca ½″.

Fordelen er den samme som med SLR-kameraer, at en får korrekt bildeutsnitt uten parallaksefeil.

Søkeren mangler foreløpig nøyaktighet og oppløsning sammenlignet med optiske søkere.

EVF-kameraer er mindre enn dSLR og har bedre muligheter for video- og lydopptak.

Videooppløsningen er imidlertid lav og egner seg ikke til seriøse opptak.

Problemer:

– Søkeren greier ikke å gjenoppfriske bildet hurtig nok ved hurtige bevegelser.

– Bildebrikken er fysisk mindre og konstruert annerledes og gir lavere lysfølsomhet og mer bildestøy.

– Lukkerforsinkelse pga. treghet når fotoreseptorene tømmes for data når lukkeren lukkes.

– Fokus og dybdeskarphet kan ikke sjekkes.

– Ikke utskiftbar optikk.

– Elektroniske søkere bruker mer strøm.

– Bildesensoren og farge-/lavpassfilter ligger åpent og eksponert for lys hele tiden mens dekslet er av.

Muligens kan bildebrikken «slites» fordi fargene i sensoren blekes over tid, når fargematerialene er utsatt for kontinuerlig lys.

I ekte speilreflekskameraer sitter bildebrikken skjermet i mørke bak speilet, som gjør at bildebrikken er konstruert annerledes, er raskere, mer lysfølsom og støysvakere.

Sony DSC-R1 er det første EVF-kamera som kan brukes til høykvalitets foto og som dermed klarer seg uten speilmekanikken.

Andre eksempler er: Sony Cyber-shot DSC-F828, Fujifilm FinePix S7000, Canon PowerShot Pro1, Konica Minolta DiMAGE A2, Nikon Coolpix 8700, Olympus CAMEDIA C 8080 Wide Zoom.

Se også:  EVF  Bildebrikken  Eksponering  DOF  dSLR  SLR  LED  Objektivet

EV  =  Exposure Value  =  Eksponeringsverdien

 =  log₂(blender² × 1/lukkertiden × ISO-verdi/100)

 =  En kombinasjon av blender, lukkerhastighet og sensorfølsomhet.

0 EV er en lysstyrke som tilsvarer f.eks. 1 sekunds lukkerhastighet med blender f/1 og ISO 100, (som i praksis vil si et nattbilde).

1 EV = doblet lysstyrke = ISO dobling = ett blendersteg = halv lukkerhastighet.

Se også:  EV  Bildebrikken  Blender  DOF  Dynamisk område  Eksponering  ISO  Lukkertid  Objektivet

Exif  –  Exchangeable image file format.

Se også:  Exif 

FARE  –  Film Automatic Retouching and Enhancement er en funksjonalitet som består av infrarødt lys for analyse, og algoritmer for å fjerne merker etter støv og riper ved skanning av film.

Se også:  FARE 

Fargeblanding:

– Subtraktiv fargeblanding.

– Additiv fargeblanding.

Se også:  Fargeblanding  CMYK  Bildeformater 

Fargedybde  –  kan oppgis i bpp (biter pr. piksel).

1 bpp vil si at bare 1 bit brukes til å uttrykke fargen til en gitt pixel; typisk «0» for svart og «1» for hvit; denne dybden kalles gjerne «monochrome», «line art» eller «sharp black and white»

1–8 bpp brukes ofte i kombinasjon med en palett; det vil si at det i bildet kan forekomme et begrenset antall unike farger (2–256), men disse kan velges fra et større utvalg (typisk 24 bit RGB som beskrevet under)

8 bpp brukes i tillegg ofte for svart/hvitt-bilder; her får hver pixel en lyshetsverdi fra 0 (svart) til 255 (hvit); denne dybden kalles gjerne «greyscale», sjeldnere «black and white».

24 bpp tilsvarer tre separate 8 bpp-beskrivelser, en for hver av de tre primærfargene i RGB-modellen (rød, grønn og blå); kalles gjerne «true color»

Mellom 8 og 24 bpp finnes 10 bit gråskala samt 15 eller 16 bpp som er «billigvarianter» av 24 bit RGB, bare med 5 bit for hver primærfarge, eventuelt 6 for grønn som øyet er mest følsomt for.

Over 24 bpp brukes i mindre grad; mange skannere kan levere 48 bpp (som 24 bit RGB, bare med dobbelt så mange bits per primærfarge), men støtten for slike data er begrenset.

32 bpp er det samme som 24 bpp pluss en alfa-kanal som angir graden av gjennomsiktighet.

Se også:   Fargedybde  Farger  Fargestyring  GIF  PNG  Skanner 

Fargeromskonvertering  –  medfører tap.

– Noen toner blir borte og kan ikke erstattes.

– Fargeforskyvninger (hue-shift).

– Enkelte sjatteringer

– Posteriering.

Det optimale er å unngå konverteringer.

Det kan være suboptimalt å bruke et for stort arbeidsfargerom ift. presentasjonsmediet.

En arbeidsflyt kan være å skyte RAW og så ta utgangspunkt i det fargerommet som passer best til presentasjonsmediet. For publisering på web er det i nesten alle tilfeller sRGB. Dvs. at sRGB også er arbeidsfargerom.

Skyter man RAW er å gå veien om aRGB eller pRGB på veien til sRGB bare å gjøre ting vanskelig for seg selv. I tillegg sender man samtlige filer gjennom en lossy arbeidsflyt.

På den annen side kan det være et poeng å bruke et arbeidsfargerom som er lite følsomt for redigeringsinngrep i bildefilene. Derfor kan det være gode grunner til at arbeidsfargerom og presentasjonsfargerom er forskjellige.

Se også:  Fargeromskonvertering  Farger  Fargerom  Råkonverter 

Farger  –  kan fremkomme fra et fargespekter eller fra fargeblandinger.

Fargeskalaen RGB gjengir farger ved å blande varierende mengder rødt, grønt og blått.

Ved å blande lys av to farger kan det skapes et stort antall forskjellige farger. F.eks. rødt sammen med en liten mengde grønt lys gir oransje. Hvis rødt og grønt blandes i like mengder, blir resultatet gult, mens en mindre mengde rødt gir gulgrønt. Blanding av rødt og blått i forskjellige mengder gir farger som varierer fra rødlig purpur til purpur til marineblått, mens forskjellige blandinger av grønt og blått gir farger som spenner fra smaragd til turkis. Hvis det legges til en tredje farge, oppnås lettere nyanser. Hvis alle tre fargene blandes i like mengder, spenner resultatet fra hvitt til grått. I en fargesirkel er progresjonen i fargenyanser arrangeret i en sirkel.

Se også:  Farger  CMYK  Fargedybde  Fargerom  Gråskala  Lys  Piksel  RGB  Filosofiordbok.html  Fysikkordbok.html  Politikkordbok.html  CSS.html.

Fargespekter  –  beskriver alle synlige former for monokromatisk lys.

Monokromatisk er lys med én bestemt bølgelengde.

Regnbuen inneholder alle fargene i fargespekteret.

Grunnfargene finnes i fargespekteret.

Andre farger består av flere bølgelengder og finnes ikke i fargespekteret (eller i regnbuen). Dette er f.eks. hvit, rosa, brun og grå.

Se også:  Fargespekter  Farger  Fargerom  Lys  Monokromatisk lys 

Fargemodeller  –  beskriver farger.

RGB benyttes i enheter som bruker lys til å definere farger. slik som f.eks. dataskjermer og projektorer.

CMYK-fargemodell brukes ved utskrift og trykking; Cyan, Magenta, Yellow (gul) og K (svart).

Lab-fargemodell. L står for Lightness og a og b er fargeinformasjon.

Farger representeres med tupler av tall.
F.eks. har RGB tre tall; f.eks. representerer (179,70,27) en bestemt farge.
CMYK har fire tall i hver tuppel. Hvert tall kan være et 8-biters tall hver med 256 mulige verdier, eller det kan være 16 bit som gir 65536 verdier, eller enda større.

Se også:   Fargemodell  CMYK  Fargestyring  Fargerom  Fargeområde  Farger  HSL 

Fargeområde  –  er en variant av fargemodell.

Fargemodeller kan ha flere fargeområder.

RGB har bl.a. sRGB, aRGB og pRGB.

sRGB inneholder færrest farger.

aRGB flere farger.

pRGB enda flere farger.

Se også:   Fargeområde  CMYK  Fargemodell  Fargestyring  Fargerom  Farger 

Fargemetning  –  et uttrykk for intensiteten i en farges kulør.

Se også:  Fargemetning  Polafilter  RAW 

Fargeomfang  –  (gamut) er en delmengde av fargerommet.

Fargerommet er grensene for fargeomfanget.

Øyet har også sitt eget fargerom. Det er anslått at det menneskelige øyet er i stand til å skjelne mellom ca. 10 millioner farger. Ulike mennesker har forskjellig fargeomfang. F.eks. kan noen se Indigo.

Noen farger finnes ikke som monokromatisk lys, men kun som blandingsfarger. F.eks. gjelder det hvitt, grått og i overgangen mellom blått og rødt.

Se også:  Fargeomfang 

Fargeprofil  –  ICC-profil. ColorSync-profil.

ICC-profil inneholder bl.a. en beskrivelseskode som bl.a. inneholder profilens navn.

ICC-profilen til ut-mediet konverterer fargene mest mulig riktig fra inn-filen.

Fargeprofilen er en karakterisering (beskrivelse) av en enhets fargerom.

Fargehåndteringssystemet kan dermed identifisere enhetens faktiske farger.

Fargeprofilen brukes til å oversette farger til andre fargerom.

F.eks. kamera.icc → Lab → pRGB → aRGB → sRGB → skriver.icc → fysisk skriver.

For hvert ledd blir det et lite tap. Derfor kan det være en ide med så konverteringer som mulig, spesielt for bilder som skal redigeres lite. Hvis man skal redigere mye kan det være en fordel å jobbe i et større fargerom før en konverterer til et mindre.

For jpg-bilder kan en velge standard fargerom i kameraet, f.eks. aRGB eller sRGB. sRGB bør velges i de fleste tilfeller, fordi det er det som er standard og gir minst overraskende problemer.

Kamera har sin egen fargeprofil som er proprietær. RAW-filer har kameraets eget innebygde fargeprofil som ikke kan velges.

Inn-enheter kan f.eks. være skanner, kamera.

Ut-enheter kan være skjerm, projektor, skriver, papir (vanlig, glossy, matt, avis, trykksak), nettleser, bildevisningsprogram, plotter, trykk, oa. Alle disse kan ha ulike fargerom og kan håndtere farger ulikt.

Det handler om å få korrekt farge fra motiv, via motiv, objektiv, bildebrikke, minnebrikke, bildefil, bildevisningsprogram, maskin til utmedium.

Standard tetthet for trykk er 300 ppt. Standard tetthet for web er 72 ppt.

For å sikre best mulig gjengivelse kan en fargeprofil hektes på bildefilen.

Det er forskjell på «Assign profile» og «Convert to profile».

Dersom man har et bilde i f.eks. aRGB og skal gjøre om til visning for web, så må man bruke «Convert to profile».

«Assign profile» kan brukes dersom bildet av en eller annen grunn ikke har noen profil.

Når man legger til en profil i et bilde, så endrer man ikke bildet. Man simpelthen tilfører en definisjon av hva tallene i filen betyr i form av aktuelle farger som kan observeres.

Hvis bildet ikke har profil, blir tallene udefinerte og åpen for mange ulike tolkninger.

Hvis ingen slik profil finnes antas det pr. default at fargerommet er sRGB. Da skal fargestyringssystemet ta seg av best mulig konvertering mellom ulike fargerom.

For alle andre fargerom fører manglende tagging til at ting skjærer ut og må fikses eksplisitt.

Utmediet kan også ha mulighet for færre eller flere farger enn det filen inneholder. Har den færre må noen farger kuttes eller flyttes litt. Skrivere trenger ofte å konvertere fra RGB til CMYK-farger. ICC-profilen til ut-mediet skal ta seg av dette.

Lyskilder kan også ha egne profiler.

Som regel arkiveres fargeprofilen direkte i dokumentet.

Ved skjermvisning sammenlignes denne med skjermens profil. Og ved utskrift med skriverens profil.

For at resultatet skal bli best mulig bør utmedienes profil kalibreres slik at de passer best mulig til inn-profilen.

Skjermprofiler beskriver hvordan skjermen gjengir farger. Hvis det man ser på skjermen, ikke gjengir de faktiske fargene i dokumentet, vil man ikke kunne vise fargene homogent.

Skannerprofiler beskriver hvilke farger som kommer ut av skanneren.

Kameraprofiler beskriver hvilke farger som kommer ut av fotoapparatet.

sRGB er standard for de fleste kameraer og for web-visning i nettlesere. aRGB er et videre format, men forutsetter at skjermen kan vise dette.

Skriverprofiler tildeler farger i dokumentet til fargene i fargeskalaen til skriverens fargeområde. Det må også taes hensyn til papirtype og blekktype. F.eks. kan glanset papir vise et annet fargeområde enn matt papir. De fleste skriverdrivere leveres med innebygde fargeprofiler. Dokumentprofiler definerer det spesifikke RGB- eller CMYK-fargerommet i et dokument.

F.eks. kan verdisettet rgb(127, 12, 107) som er en bestemt lillafarge vises ulikt på forskjellige enheter. Er dette settet tildelt en fargeprofil f.eks. aRGB angir de en faktisk farge.

En maler kan ikke benytte seg av andre farger enn de han eller hun har klart å blande sammen på paletten. Da er alle fargene på paletten det som utgjør fargerommet, fordi den innehar alle mulige blandinger og variasjoner som er mulig å gjenskape på lerretet.

Inn-enheter skanner, kamera.

Ut-enheter kan være skjerm, projektor, skriver, papir (vanlig, glossy, matt, avis, trykksak), nettleser, bildevisningsprogram, plotter, trykk, oa.

Alle disse kan ha ulike fargespekter og kan håndtere farger ulikt.

Å få korrekt farge fra motiv, via objektiv, bildebrikke, minnebrikke, bildefil, bildevisningsprogram, maskin til utmedium kan være vanskelig.

ICC-profil inneholder bl.a en beskrivelseskode som bl.a. inneholder profilens navn.

ICC-profilen til ut-mediet konverterer fargene mest mulig riktig fra inn-filen.

Utmediet kan også ha mulighet for færre eller flere farger enn det filen inneholder. Har den færre må noen farger kuttes eller flyttes litt. Skrivere trenger ofte å konvertere fra RGB til CMYK-farger. ICC-profilen til ut-mediet skal ta seg av dette.

Lyskilder kan også ha egne profiler.

Som regel arkiveres fargeprofilen direkte i dokumentet. Ved skjermvisning sammenlignes denne med skjermens profil. Og ved utskrift med skriverens profil.

For at resultatet skal bli best mulig bør utmedienes profil kalibreres slik at de passer best mulig til inn-profilen.

Skjermprofiler beskriver hvordan skjermen gjengir farger. Hvis det du ser på skjermen, ikke gjengir de faktiske fargene i dokumentet, vil du ikke kunne vise fargene homogent.

Skannerprofiler beskriver hvilke farger som kommer ut av skanneren.

Kameraprofiler beskriver hvilke farger som kommer ut av fotoapparatet.

Skriverprofiler tildeler farger i dokumentet til fargene i fargeskalaen til skriverens fargeområde. Det må også taes hensyn til papirtype og blekktype. F.eks. kan glanset papir vise et annet fargeområde enn matt papir. De fleste skriverdrivere leveres med innebygde fargeprofiler.

Dokumentprofiler definerer det spesifikke RGB- eller CMYK-fargerommet i et dokument.

F.eks. kan verdisettet rgb(127, 12, 107) som er en bestemt lillafarge vises ulikt på forskjellige enheter. Er dette settet tildelt en fargeprofil f.eks. aRGB angir de en faktisk farge.

Se også:  Fargeprofil  CMYK  Fargeomfang  Gamut  ICC  DCGPT  Råkonverter  Skannerkalibrering  Skjermkalibrering.

Fargerom  –  er alle fargene som kan vises ut fra de fysiske begrensningene.

Fargerommet er et teoretisk spekter som best mulig stemmer overens med de praktiske fysiske mulighetene som finnes.

F.eks. vil en skriver være begrenset av blekktypen og papirtypen. En LCD-skjerm vil ha andre muligheter enn en CRT-skjerm eller en projektor eller en fjernsynsskjerm. Fargerom definerer samsvaret mellom farger og de numeriske verdiene.

Øyet har også sitt eget fargerom. Det er anslått at det menneskelige øyet er i stand til å skjelne mellom ca. 10 millioner farger. Verken dataskjermer, fotografisk film eller fargetrykk kan gjengi alle disse nyansene, selv om noen av de modellene som brukes har et teoretisk fargerom som overstiger 10 millioner. F.eks. vil RGB-modellen med 24 biter tonedybde gi 16 777 216 mulige kombinasjoner.

sRGB er et smalt fargerom, som nesten alle enheter kan gjengi.

W3C har idag ingen standard som sier hvordan en nettleser skal oppføre seg dersom bildefila inneholder en ICC-profil. W3C-standarden sier at selv om filen har en ICC-profil som f.eks. sier at den er er Adobe RGB, så skal sRGB-profil brukes. De fleste nettlesere forstår imidlertid etterhvert ICC-profiler. Dvs. at det skal være mulig å publisere aRGB filer og få de korrekt gjengitt i nettlesere. Skjermen eller skriveren må også kunne vise dette fargerommet. En sRGB-fil trenger ikke tagges, fordi den pr. default oppfattes som en sRGB-fil.

aRGB kan håndtere sterkere valører av cyan og grønn enn sRGB. Vist i et sRGB-fargerom vil fargemetningen bli redusert ift. en tilsvarende sRGB-fil. Mao. En sRGB fil vil vises bedre i et sRGB fargerom, enn det en aRGB-fil vil i et sRGB fargerom.

aRGB har farger som ikke kan rommes i det smalere fargerommet sRGB eller som må bli noe fordreid (hue-shift, fargeskift) om de likevel søkes presset inn.

Forskjellen på fargerom ligger i deres fargeomfang og ikke noe annet.
rgb(212, 168, 139) gir en annen farge enn rgb(199, 166, 139) når verdiene tolkes likt. Dersom verdiene tolkes i hhv. sRGB og Adobe RGB, vil fargene være tilnærmet like.

Fargerom har et fargeomfang (gamut) som som er grensene for fargeomfanget. Fargeomfanget er en delmengde av fargerommet.

CIE Lab har det største fargerommet som ligger tett opp til det det menneskelige øyet kan oppfatte.

Endel RAW-filer har større fargeomfang enn Lab.

For å sikre best mulig gjengivelse kan en fargeprofil hektes på bildefilen. Hvis ingen slik profil finnes antas det pr. default at fargerommet er sRGB.

Da skal fargestyringen i systemet ta seg av best mulig konvertering mellom ulike fargerom.

aRGB (Adobe RGB) har større fargerom enn sRGB.

Se også:  Fargerom  Fargeomfang  CMYK  DCGPT  Dynamisk område  Fargeprofil  Farger  Fargestyring  Gamut  Gråskala  Lys  RGB  sRGB  Skjermkalibrering  Valør 

Fargestyring  –  (Color Management) går ut på å beholde fargene best mulig gjennom arbeidsprosessen fra inn-enheter som f.eks. kamera eller skanner gjennom lagring og bearbeiding til skjerm og utskrift.

Standarden er utviklet av ICC.

Noen problemer:

– Forskjellige skjermer kan vise farger ulikt.

– Et bilde kan ha ulik farge fra skjerm til skriver.

– Et bilde kan ha ulik farge fra en papirtype til en annen.

Hver enhet har sine egenskaper og begrensninger ift. hvor mye farge de kan fange opp eller gjengi.

Ved fargestyring har hver enhet en fargeprofil.

En fargeprofil er en matematisk teoretisk beskrivelse av enheters fargeområde som bør ligge nært opp til de virkelige fargeegenskapene.

I et fargestyrt arbeidsprosess oversettes farger mellom enhetene vha. fargeprofiler.

Programmet som skal vise filen må kunne lese fargeprofilen som ofte følger innbakt i filen. Dette gjør at skjermen kan vise de riktige fargene dersom den er kalibrert.

Skjermkalibrering går ut på å finne avvik ift. en standard fargeprofil og korrigere for det.

Bildbehandlingsprogrammet bør ha en fargeprofil for et standard arbeidsområde. Dette forutsetter at skjermen kan vise så mange farger.

sRGB er profilen som skaper minst problemer, men har færre farger.

aRGB har flere farger, men ikke alle skjermer og skrivere og nettlesere kan vise dette.

For visning på Internett bør den konverteres til sRGB. Dette kan imidlertid gi noen fargeforskyvninger. Så hvis en vet at bildet skal ut på nett kan det være greiest med sRGB hele veien gjennom dersom en bruker enkel bildebehandling. Ved omfattende bilderedigering kan det være en fordel å jobbe i et vidt fargeområde og så konvertere til et smalere etterpå.

Hvis et aRGB bilde legges ut på nett bør det være innlagt en fargeprofil i filen slik at enheter som kan vise det vise det korrekt. Mange enheter viser bare sRGB uansett, og da kan bilde få feil farger ihht. intensjonen.

ICC-profiler er en standard er utviklet av ICC.

Ved utskrift må både skriveren og papiret være kartlagt med egne profiler. Dette kan gjøres med et spektrofotometer, samt et program som kan opprette ICC-profilen. Da får ut-mediet en egen spesialsydd ICC-profil.

Skjermvisning bruker ofte en RGB-fargemodell.

Ved utskrift brukes som regel en CMYK-fargemodell.

ICC-profilen til ut-mediet ta seg av dette.

Lab fargerom beskriver fargenyansene på en måte som ligger nær opptil det et menneske med godt syn kan se av fargenyanser. Det vil også si mange flere fargenyanser enn en vanlig data- eller TV-skjerm.

Enkelt sagt kan en si at:

Lab fargerom = 100% av slik det menneskelige øye oppfatter nyansene.

pRGB = 92%.

aRGB = 54%.

sRGB = 34%.

Endel RAW-filer har større fargerom enn Lab.

Vanlige skjermer kan normalt bare vise sRGB.

Se også:   Fargestyring  CMYK  Fargedybde  Fargerom  Farger  ICC  Lab  Råkonverter  Skannerkalibrering 

Fargetemperatur  –  måles i SI-enheten kelvin.

Sollys har fargetemperatur på over 5500°K.

Blitz 5500°K.

Halogenlampe 3000°K.

Lysrør 2700–7000°K.

Glødelampe 2700–3300°K.

Stearinlys 2000°K

For lav fargetemperatur gir blåskjær i bildene. For høy temperatur gir for mye rødt.

Se også:  Fargetemperatur  Hvitbalanse 

Fastobjektiver  –  inneholder mindre glass som gjør at de som regel er:

– Mindre.

– Lettere.

– Billigere.

– Bedre lysstyrke.

– Bedre bildekvalitet (skarphet, oppløsning, fargegjengivelse, kontrast, motlysegenskaper, fortegning, vignettering, CA, ghost, flare, fringing, bokeh).

Fordelen er at en bruker lettere og rimeligere utstyr, og får bilder av bedre teknisk kvalitet.

Ulempen er at man gir avkall på zoomens variable utsnittsfordel.

Zoom-objektiv innebærer som ofte mange kompromisser ift. at de er større, tyngre, dyrere, mindre lysstyrke og dårligere bildekvalitet.

Desto større zoom-område (f.eks. fra vidvinkel til kraftig tele), jo tydeligere blir kompromissene.

Mye kan rettes i programvare.

Det er bedre å velge lyssterke objektiver med fast brennvidde, fremfor lyssvake billigzoomer, som også mangler skarphet.

Med fastoptikk kan en kompensere noe for zoom ved beskjæring av bildet i ettertid (cropping). Dette kan gi vel så gode bilder fordi fastobjektiver i utgangspunktet gir mer lysstyrke, skarphet og pikselkvalitet.

Fordelen med zoom er fleksibilitet.

Dyre zoomer gir nesten like god optisk kvalitet som fastobjektiver.

Se også:  Fastobjektiver  Bildebrikken  Blender  DOF  EV  Eksponering  Føttene  ISO  Lukkertid  Objektivet  Zoom 

Favorittbildet  –  er det man kommer til å ta imorgen.

Se også:  Favorittbildet 

Filmformater:     MNG  MPEG  DivX  CRT  VCR  VHS  DVD  Bildeformater  Lydformater  Filmformater    Filmordbok.html 

Filming:

Bildestabilisatoren forsøker ofte å holde bildet helt stille, for så å «hoppe ut» ved for store vibrasjoner og deretter stabilisere seg på nytt. Til video ser det ikke pent ut, og kan med fordel slåes av. Noen objektiver har en annen type stabilisering hvor bevegelsene dempes og kan fint brukes til filming.

Objektivet er mindre viktig. F.eks. er skarpheten i 1080p bare på rundt 2 megapiksler.

Fokuspunktet på endel billige zoomobjektiver endres når man zoomer. Det gjør det vanskelig å beholde fokus under zooming.

Se også:  Filming 

Filmskanning  –  Digitalisering av film og lysbilder.

Se også:  Filmskanning 

Filter  –  brukes til å gjøre dårlig lys om til godt lys.

Alle filtre reduserer kontrast og lysstyrke, fordi de ikke er hundre prosent gjennomsiktige og refleksfrie. Kvalitetsfiltre slipper som regel igjennom mer lys.

Filtre kan i tillegg være praktiske til beskyttelse av linsen dersom en har bruk for det. F.eks. dersom kameraet er utsatt for sandstøv, vannsprut fra saltvann, regn, riper, fingeravtrykk, ol.

Fargefilter er unødvendig i digitale kameraer. Alle effektene kan gjøres i bildebehandlingsprogram i ettertid.

Det er et problem at ulike objektiver har ulike filterdiameter. En løsning kan være å kjøpe filter til den største linsen en har, og bruke filteradapterring om en har linser med mindre filterdiameter.

Se også:   Filter  Bildebrikken  Eksponering  Gråfilter  IR  Lys  LED  ND  Objektiv  Polafilter   UV

FINE  –  Full-photolithography Inkjet Nozzle Engineering er Canons skrivehoder med høyt antall dyser og tetthet som gir fotokvalitet vha. millioner av mikroskopiske 1 pikoliters blekkdråper med ekstrem konsistens og presisjon fra mikrodyser med diameter på ca. 9 µm.

Se også:  FINE 

Firmware  –  Program og data lagret permanent i en ROM-lignende lagring.

Firmware er kameraets programvare, eller operativsystem, som styrer funksjoner og virkemåter som kontrolleres av en mikroprosessor. Firmwaren er lagret på et minnekort. Firmwaren kan oppdateres, f.eks. for å rette feil, løse kompatibilitetsproblemer eller legge til nye funksjoner. Firmwaren lastes ned til datamaskinen og kopieres over til fotoapparatets minnekort.

Se også:  Firmware  ROM  IT-ordbok.html.

Fjernkontroll  –  er basert på infrarødt lys. Den er et alternativ til selvutløseren. Den kan også være nyttig i tilfeller der det å trykke på utløseren kan medføre rystelser f.eks. når kameraet står på stativ.

Se også:  Fjernkontroll 

Flaks og tilfeldigheter  –  Uansett hvor mange regler man følger eller bryter, hvor godt en kjenner utstyret, og hvor mange bilder en tar; så er det ikke alltid mulig å kontrollere hvordan resultatet blir.

Noen ganger er tålmodighet det som skal til for å fange det avgjørende øyeblikket. Å være på rett tid på rett sted har også litt å gjøre med flaks og tilfeldigheter.

Se også:  Flaks 

Fokusstabling  –  (focus stacking) går ut på å kombinere de skarpeste delene av mange enkeltbilder til et nytt, superskarpt bilde.

Det finnes programvare som kan gjøre dette. Det brukes avanserte algoritmer for å isolere de skarpeste områdene av motivet fra settet med enkelteksponeringer.

Se også:  Fokusstabling  Makrobilder  Makrofotografering 

Fotoapparat  –  er en innenhet.

Skanner er også en innenhet.

Ut-enheter kan være skjerm, projektor, skriver, nettleser, oa.

Se også:  📷  Fotografering 

Fotografering  –  Profesjonelle fotografer foretrekker ofte den ekstra stabiliteten som et stort og tungt kamera gir.

Andre mener at det er viktig at kameraet er så lite og lett som mulig.

Slik at det er lett å ha med kameraet i tilfelle en skulle komme over et motiv.

– Astrofotografering.

– Frihåndsfotografering.

– Fuglefoto.

– Gatefotografering.

– Håndholdt fotografering.

– IR-fotografering.

– Landskapsfotografering.

– Lynbilder.

– Makrofotografering.

– Meteoritt.

– Nordlysbilder.

– Portrettfotografering.

– Panoramafotografering.

– RAW-fotografering.

– Sjakkfoto.

– Solnedgang.

Se også:  Fotografering  📷  GPS  Søkeren  Tethering  VR 

Fotografiet  –  avhenger av at personen bak kameraet fanger motivet, øyeblikket, lyset, stemningen og sammenhengen ved bruk av fotografisk intuisjon, blikk for komposisjon og evne til å ta bildet når motivet er «riktig».

 –  Det tekniske utstyret bør ikke sette begrensninger for hva som kommer ut av motivet.

 –  Fotografiet er kontekstfølsomt og kan endres etter hvilken sammenheng det plasseres i.

F.eks. kan samme bilde kommunisere ulikt avhengig av tittelen. Eller hvilket medie det publiseres i, f.eks. om det trykkes i en dagsavis, eller henger i glass og ramme i et kunstgalleri.

Det endrer seg også avhengig av hvilke andre bilder det presenteres sammen med.

 –  Fotografiet egner seg til å vise hvordan ting ser ut, men mangler evne til å si noe om sitt eget innhold.

Dette skyldes at de visuelle kodene er åpne, og de visuelle tegnene er mangetydig og gir mening ut fra sammenhengen de er i.

Og ikke gjennom felles konvensjoner, slik som f.eks. språk og matematiske symboler.

Se også:  Fotografiet  📷  Hensikt  Vurdering  

Fotomikrografi  –  er kamera som koblet til et mikroskop.

Se også:  Fotomikrografi 

Fotopapir  –  Kvaliteten avhenger av måten blekket trekkes inn i papiret, mengden blekk skriveren leverer og hvor fort papiret trekker det inn, hvordan det fikseres og av holdbarheten.

Papir og blekk bør passe sammen. Ofte passer blekk og papir fra samme produsent best sammen. Altså at Canon papir passer best til Canon skriverblekk.

Dyrt papir har større blekkforbruk, pga. bedre fargemetning og mer detaljerte fargeoverganger.

Det beste papiret har et lag under glossycoatingen som suger blekket ned til basestrukturen av papiret.

Uorginalt papir kan ha problemer med å suge opp store blekkmengder på kort tid.

Se også:  Fotopapir 

Four Thirds  –  er navnet på objektivfester fra flere fabrikater. Bl.a. Panasonic, Olympus, Fuji, Koda, Leica, Sanyo, Sigma. (Canon og Nikon har egne standarder.)

Bildebrikken er 18×13,5 mm med effektivt areal 17,3×13 mm. Format er 4:3, derav navnet. Formatet passer til dataskjermer som vga, svga, xga, osv.

Cropfaktor: 2.

Objektivene kan bli mindre og lettere og billigere.

Se også:   FourThirds  Fullformat  µFT    IT-ordbok.html  four-thirds.org.

fps  –  frames pr. second. bilder pr. sekund.

Se også:  fps 

Fuglefoto  –  Fotografering av fugler i flukt må ha høy lukkerhastighet og gjerne liten blenderåpning for dybdeskarphet.

Derfor er det en fordel om det er godt lys og at fuglene er hvite.

Kontinuerlig fokus må være rask nok.

En annen mulighet er å forhåndsinnstille fokusavstanden og trykke på avtrekkeren når motivet er omtrent i fokus.

Seriebilder kan være et alternativ.

Se også:  Fuglefoto  Fotografering 

Fullformats bildebrikke –  (full frame). 135-format. FF. FX.

Har et areal på 24×36 mm, det samme som en filmrute i analog 35-mm film. (3:2 format.)

Fordeler:

 –  Bedre optisk oppløsning. Bildesirkelen utnyttes bedre.

 –  Bedre vidvinkel. En vidvinkel blir mer vidvinkel. (Mindre crop.)

 –  Mindre optisk støy. Optisk støy i objektivet (f.eks. et støvkorn, diffraksjon, rystelser), utgjør en prosentvis mindre del av bildet.

 –  Mindre digital støy fra bildebrikken fordi diodene kan sitte lengre fra hverandre.

 –  Bedre optisk lysfølsomhet, fordi en større flate fanger opp mer lys, som gir mulighet til høye støyfrie iso-verdier.

 –  Bedre digital lysfølsomhet. Diodene er spredt over et større område, og således utnyttes et optisk større bilde. (Brikken fanger opp flere fotoner pr. tidsenhet).

 –  Bedre dynamisk omfang (eksponeringsomfang skygge/lys).

 –  Manuell fokus er lettere med et større søkerbilde.

Ulemper:

 –  Objektiver spesialtilpasset små bildebrikker, vil gi vignettering dersom de brukes på fullformats kameraer.

 –  Dårlige objektiver kan gi litt vignettering fordi optiske feil avsløres ytterst i bildesirkelen, i bildets hjørner.

 –  Fullformats-sensorer koster en god del mer enn mindre bildebrikker, pga. høy silisiumpris, høy feilprosent og høy vrakprosent.

Se også:  Fullformat  APS  Bildebrikken  Blender  Diffraksjon  DX  DOF  Dynamisk område  EF-S  Eksponering  FourThirds  Objektivet  Søkeren  Utsnittsfaktor  IT-ordbok.html.

Føttene  –  er den beste zoomen. Mange bilder blir tatt for langt unna. Løsningen er å bruke føttene og bevege seg nærmere. På den måten blir man mer involvert og bildene blir mer intime og dermed bedre. Med et fastobjektiv, f.eks. 50mm, har man en ting mindre å tenke på og kan derfor konsentrere mer på motivet.

Se også:  Føttene  Fastobjektiver 

Gamma  –  Høy gamma gir høy kontrast.

Se også:  Gamma 

Gamut  –  Se Fargeomfang.

Se også:  Gamut 

GIF  –  Graphic Interchange Format er begrenset til 8-biters fargedybde (256 farger).

Komprimeringen er en modifisert variant av LZW, hvor det kodes sekvenser av byte, ikke sekvenser av bit, for mer kompakt kode. Samtidig dras nytte av mønstre av gråtoner, f.eks. tekstur. Egner seg til enkel animasjon og gjennomsiktige ikoner på web.

Egner seg ikke til foto.

28.05.1987. GIF ble introdusert av CompuServe.

1987. GIF ble utviklet av Compuserve. LZW ble brukt som komprimeringsalgoritme.

1994. Unisys begynte å kreve inn royalty for LZW.

PNG ble laget som en royaltyfri konkurrent til GIF.

Se også:   GIF  CMYK  Fargedybde  JPEG  LZW  MNG  PNG  TIFF  Bildeformater.

GPS  –  Global Positioning System.

Kan brukes ved fotografering slik at en vet hvor bildet er tatt.

Se også:  GPS  Fotografering    Ordbok.html.

Grafén  –  er et nanomateriale av karbon.

Se også:  Grafén  Grafénsensor    Fysikkordbok.html 

Grafénsensor  –  er et nanostrukturert grafén-materiale med fotoresponsegenskaper.

Sensorene kan bli tusen ganger følsommere enn dagens CMOS/CCD-sensorer.

De er følsomme for et bredt spekter av lys; fra det synlige området inn i infrarødt.

De fungerer med lavere spenninger.

Og trekker 10% av energien.

Prisen blir 20% av dagens sensorer.

Se også:  Grafénsensor  Bildebrikken  Grafén  Sensor  CMOS  CCD   

Grunnfarge  –  er en farge fra en bestemt bølgelengde (monokromatisk lys).

Ved å kombinere bestemte grunnfarger kan man få mange andre farger.

Det er to måter å blande farger på.

Den ene er ved å legge sammen farger (additiv), den andre er ved å ta bort farger (subtraktiv).

Se også:  Grunnfarge  

Gråfilter  –  brukes for å dempe lyset.   Se ND-filter.

Se også:  Gråfilter 

Gråskala:

Se også:   Gråskala  Lys  Gråfilter  Farger 

Hg  –  Kvikksølv kan være giftig.

Siden 1992 har det vært forbudt å bruke kvikksølv i forbruksbatterier.

Se også:  Hg    Ordbok.html.

HDR  –  High Dynamic Range er bilder med høyere dynamikk i toneomfanget.

En vanlig bildebrikke leverer et toneomfang på mindre enn ni blendere.

Et landskapsbilde med motlys, lyse skyer og mørke skygger kan gi utbrente skyer eller detaljtap i skyggene.

En løsning er å ta flere bilder med ulik eksponering, som siden settes sammen i datamaskinen.

Stativ må benyttes, eventuelt seriebilder med variabel lukkertid. Dette for at komposisjonen ikke varierer og at hvert bilde blir så skarpt som mulig.

Blenderåpning og fokus bør være fast, fordi utsnittet kan endres litt når blenderen endres. Blenderprioritering (A) kan brukes.

Fordelen er at alle deler i bildet blir korrekt eksponert. Ingen utbrente partier, detaljer i skygger, mindre støy.

Se også:  HDR  Dynamisk område  Eksponering  Histogram  Multibilder  ND  Stativ.  Filmordbok.html 

HEIC  –  High Efficiency Video Coding, er HEVC-kodete bilder, pakket i HEIF-filer.

Formatet brukes i Apple iOS på nyere telefoner og nettbrett.

HEIC er mer effektiv enn jpg, når det gjelder kvalitet og komprimering av bildene.

Se også:  HEIC  HEIF    iOSordbok 

HEIF  –  High Efficiency Image File Format er et beholderformat for bl.a. HEVC-video og HEIC-bilder.

Se også:  HEIF  HEIC    iOSordbok 

Hensikt:

Amatørens intensjon er å ta bilde av det som har verdi for en selv, familie og venner.

Det er gjerne bilder av høytider og markeringer i livet, storslåtte bygninger på feriereiser, turer, osv.

Bildene blir gjerne tatt direkte mot hovedmotivet, men med stram iscenesatt regi. Ofte i øyehøyde, som likemenn.

Omgivelsene er uinteressante. Ikke noe tilgjort med positur og kulisser. Sjelden med kunstneriske ambisjoner.

Se også:  Hensikt  Fotografiet  Vurdering  

Histogram  –  er en grafisk framstilling av bildets tonefordeling.

Et jpg-bilde med 8 biters tonedybde gir et histogram med 256 stolper i bredden. Svart, med toneverdi 0, er til venstre. Det som ligger utenfor venstre kant gjengis som svart uten toner.

Hvit, med toneverdi 255, er til høyre. Det som ligger utenfor høyre kant blir utbrent og gjengis som hvitt uten toner.

Høyden angir antall bildepunkter i hvert tonetrinn.

I et normalt bilde er tonene jevnt fordelt.

Undereksponerte bilder har en overvekt til venstre histogrammet.

Overeksponerte bilder har en overvekt til høyre i histogrammet.

RAW-bilder har litt større toneomfang enn det som vises i histogrammet.

Histogrammet bør vise alle tre RGB-kanalene.

Se også:  Histogram  Eksponering  RGB 

HSL  –  er en fargemodell som baserer på hvordan øyet oppfatter farger.

Fargene beskrives med variablene renhet eller kulør (Hue), fargemetning (Saturation) og lyshet eller valør (Lightness).

Se også:   HSL  Fargemodell  Fargerom  Fargeområde  Farger  Valør 

HSM-fokus  –  (hyper-sonic motor)  er drevet av ultrasoniske bølger, som gir stillegående høyhastighets AF. (Brukes av Sigma.)

Se også:  HSM  AF  Objektiv  SWM  USM.

Hvitbalanse  –  white balance (WB), betyr at hvite overflater får fargestikk fra lyskilder i omgivelsene.

Bør kalibreres når en skifter mellom inne og utebilder. Kan justeres fra RAW-format i bildebehandlingsprogram i ettertid.

Sollys har fargetemperatur 5500 Kelvin.

For lav fargetemperatur gir blåskjær i bildene. For høy temperatur gir for mye rødt.

Se også:  Hvitbalanse  Fargetemperatur 

ICC  –  International Color Consortium.

Se også:  ICC  Fargestyring  Fargeromskonvertering  Fargeprofil  RAW 

IEC  –  International Electrotechnical Commission.

Se også:  IEC 

IF  –  Intern fokusering  (inner focus)  betyr at objektivet fokuserer ved å flytte på indre linsegrupper,

uten å endre linsens fysiske lengde og uten roterende frontlinseelement. Det siste er en fordel ved bruk av polariseringsfilter.

Se også:  IF  Objektivet  Polafilter.

Innebilder uten blitz  –  er et problem pga. for lite lys og for lite lysfølsomhet i kameraet.

Innebilder uten blitz blir som regel naturligere enn blitz-bilder.

– Stødig kamera og rolig motiv kan hjelpe.

– Stativ hjelper mot kamerabevegelser.

– Bildestabilisering kan hjelpe til.

– Lyssterkt objektiv kan hjelpe til.

– Høy ISO kan hjelpe. Problemet er støy hvis ISOen blir for høy.

Se også:  Innebilder  Bildebrikken  ISO  Bildebrikken  Blender  Blitz  Eksponering  Lukkertid  Objektivet  Portrettfoto  Sjakkfoto 

IPTC  –  International Press Telecommunications Council, er en standard for bildeteksting.

Informasjonen lagres i selve bildet.

Se også:  IPTC 

IR  –  Infrarødt lys har bølgelengde fra 700 nm til 5000 nm.

Den viktigste IR-lyskilde er solen. Det finnes også kunstig IR-lys.

Bildebrikken i digitale kameraer med silisium fotodetektorer er følsomme for infrarødt lys opp til 950 nm.

Varmestråling er IR, men kan ikke fotograferes med digitale kameraer, fordi bølgelengden er over 1000 nm.

Ved IR-fotografering trengs et IR-filter som blokkerer vanlig lys slik at overeksponering unngåes;. (F.eks. Hoya R72, Wratten 89B eller Hoya RM90 filter.)

Objektivet har også betydning. Noen er ubrukelige pga. at de gir en hotspot midt i bildet.

Se også:  IR  Bildebrikken  Eksponering  Filter  Fotografering  LED  Lys  Objektivet  Ordbok.html.

IS  –  Image Stabilization. Bildestabilisator. Vibrasjonsreduksjon.

Se også:  IS  Bildestabilisator  Objektivet  VR. 

iSAPS  –  Intelligent Scene Analysis based on PhotoSpace.

Se også:  iSAPS 

ISO  –  er en internasjonal standard som angir lysfølsomhet til en fotografisk film eller sensor.

Analoge filmer består av et gjennomsiktig fleksibelt materiale, (acetat eller polyester), som er påført en emulsjon av lysfølsomme sølvforbindelser.

Etter fremkalling blir det omdannet til metallisk sølv som gjør filmen mer eller mindre gjennomsiktig.

Analog lysfølsom film med høy ISO har store sølvkorn.

Digitale fotosensorer med høy ISO har analogforsterkning av signalet, som ofte medfører ekstra bildestøy.

En bildebrikke med lite areal og stor pikseltetthet gir som regel mer støy ved høy ISO fordi det optiske bildet blir mindre i areal, og vanskeligere å forstørre opp.

I bildebrikken på et Nikon D70 kamera er pikseltettheten på 127 piksler pr. mm (eller 16000 pr. mm²).

Ved å øke ISO-lysfølsomheten kan eksponeringstiden minkes, enten ved å bruke mindre blender eller raskere lukkertid. Mindre blender gir bedre dybdeskarphet. Raskere lukkertid gir mindre bevegelsesuskarphet.
En høy ISO gir altså bedre muligheter i dårlig lys, for bilder i bevegelse eller bilder med dybdeskarphet.

F.eks. å ta innebilder uten bruk av blitz, (i kombinasjon med et lyssterkt objektiv).

ASA (American Standards Association) var den gamle betegnelsen.

DIN (Deutsche Industri Normen) var en tysk logaritmisk standard som ble brukt tidligere. DIN var lik 10 log10(ASA) + 1. En økning på 3 DIN tilsvarte en dobling av ASA.
Eks. ASA 100 var DIN 21 og ASA 200 var DIN 24, osv.

Fordelen med ASA og ISO er huskeregelen om at en dobling gir en halvering av lukkertiden eller en økning med ett blendersteg.

Se også:  ISO  EV  Bildebrikken  Blender  DOF  Eksponering  Innebilder  Lukkertid  Objektivet  Piksel.

ISO  –  International Standardization Organization.

Se også:  ISO 

iTTL  –  intelligent TTL. Kameraet fyrer av et svakt blink millisekunder før lukkeren åpnes, lyset reflekteres fra motivet, og informasjonen brukes til å beregne styrken.

Se også:  iTTL  Blitz  dTTL  TTL 

JPEG  –  Joint Photographic Experts Group er et filformat som egner seg til komprimerte bilder med et stort antall farger.

Formatet gir høy fotografisk kvalitet og relativt liten filstørrelse uten at det tilsynelatende går ut over bildekvaliteten.

Bruker Huffman-koding eller en variant av aritmetisk universell koding.

Bildet deles opp i blokker på 8×8 piksler som kodes separat.

JPEG komprimerer store bilder bedre enn små bilder. Det kommer av at i bilder med mange piksler er sannsynligheten større for gjentagelser av bitmønstre som komprimeringsalgoritmen kan benytte.

Bildet blir splittet i en svart/hvitt- og en farge-del. Øyet er mer følsomt for svart/hvitt slik at farge-delen overføres med færre piksler.

I noen programmer kan en velge tapsfri kompresjon (bl.a. i xv og gimp).

Det reserveres 24-biter pr. piksel, som gir større filer for bilder som kun bruker 8-biters farger.

For å få best mulige marginer for bearbeiding av bildet i ettertid bør en velge tapsfri eller minst mulig kompresjon (superfine, large), selv om filstørrelsen øker.

Høy kompresjon er ofte tapsbringende.

For høy kompresjon kan gi ulike former for støy i bildet. (F.eks. fargestøy rundt skarpe kanter som f.eks. hustak. Og tap av skarphet i bildedetaljer som f.eks. hårstrå, trær og gress.)

Forgent Networks har patentrettigheter til logaritmer for tolking av formatet.

– Redigering av JPEG-filer. Pga. av JPEG i seg selv er tapsbringende tilføres nye fargefeil for hver ny komprimering. Fila komprimeres på nytt for hver gang den lagres.

Derfor er det en fordel å redigere i et tapsfritt format, som f.eks. TIFF.

Men uansett er omtrent all etterbehandling tapsbringende. Hver justering fjerner informasjon og reduserer handlingsrommet for ytterligere justering.

Se også:  JPEG  Bildeformater  CMYK  GIF  JPEG XR  PNG  TIFF    faqs.org

JPEG XR IS  –  JPEG Extended range International Standard.

2009. Microsofts HD Photo-format ble godkjent som JPEG-standard.

16 biters farger kan gi større dynamisk spennvidde mellom lyse og mørke farger.

Bedre komprimeringsalgoritme gir halv filstørrelse og samme kvalitet som JPG.

Lavere krav til regnekraft og minnebruk.

Microsoft har patenter på formatet, men standarden skal kunne støttes av fri programvare via Microsofts Open Specification Promise.

Se også:  JPEG XR  Dynamisk område  JPEG  PNG  Bildeformater

KA  –  Chromatic Aberration. Kromatisk aberrasjon er en optisk fargebrytningsfeil, som skyldes at lysbølger brytes ulikt i linsen, slik at noen farger kommer ut av fokus.

F.eks. brytes blått lys med kort bølgelengde mer enn rødt lys som har lengre bølgelengde.

Problemet oppstår oftest i hjørner der lyset faller skrått inn mot bildebrikken. Dette er mest et problem med vidvinkel, billig-optikk og zoomer og på kameraer med stor bildebrikke.

KA vises som en diffus regnbue eller stråleglans rundt lyssterke objekter.

Se også:  KA  ED  Objektivet

kbps  = kilo bit pr. sekund = 10³ bit pr. sekund = 10³ bps = 10^3 bps = 1000 bit pr. sekund.

Se også:  kbps  kBps  kilo 

kBps  = kilo byte pr. sekund = 10³ byte pr. sekund = 10³ Bps = 10^3 Bps = 1000 byte pr. sekund.

Se også:  kBps  kbps  kilo 

k  =  kilo  =  10³  =  10³  =  10^3  =  1000.

Se også:  kilo  kbps  kBps 

Kodak  –  var en gang ett av verdens største merkenavn med en suveren markedsposisjon innen fotoutstyr.

1969. Da Neil Armstrong fotograferte Buzz Aldrin på månen under Apollo 11-ekspedisjonen, var kameraet hans ladet med Kodak-film.

Det verdenskjente bildet av attentatet mot John F Kennedy, ble foreviget på en 8mm Kodachrome II fargefilm.

pRGB er utviklet av Kodak.

Se også:  Kodak  pRGB  TIFF 

Komplementærfarger  –  er farger som komplementerer hverandre og blir teoretiske hvitt eller i praksis grått.

Se også:  Komplementærfarger 

Komposisjon:

Det gylne snitt (Rule of thirds) er regler som går ut på at man ikke skal plassere hovedobjektet i midten av bildet. Når en velger å plasserer objekter i midten, vil en få bilder som gir en følelse av ro og stabilitet. Dette kan imidlertid fort oppfattes som kjedelig og uinteressant. Prøv derfor å heller plassere objektene nærmere en av de fire hjørnene. Se for deg at bildeflaten blir delt i 9 like deler med 2 loddrette og 2 vannrette linjer. Hvis objektet plasseres i krysningspunktet til disse linjene vil komposisjonen bli mer interessant og dynamisk.

– Horisontlinjen i landskapsbilder kan med fordel plasseres langs en av de vannrette linjene, i stedet for å dele bildet i to. Mange kameramodeller har mulighet for å vise hjelpelinjer for det gylne snitt i displayet.

– Sentrering av objekter kan se bra ut på bilder i kvadratisk format.

– Bevegelsesrom. Bilder i bevegelse bør ha et rom foran seg.
Hvis noen ser mot bildekanten kan det være en ide og lage litt rom i blikkretningen.

– Fyll bildeflaten med det som er viktig. Mange bilder blir bedre med et tettere utsnitt.

Se også:  Komposisjon  ϕ 

Kontrastfokus  –  er rask og presis,

men den vet ikke hvilken vei den skal flytte fokus for å få det skarpere.

Det betyr at den må prøve seg ved å flytte fokuselementet litt fram og tilbake.

Se også:  Kontrastfokus 

Konvergens  –  kommer fra det latinske con vergere.

Se også:  Konvergens    Filmordbok.html.

Kryptering  –  Fotojournalister kan beskytte kilder og materiale mot autoritære regimer.

Krypterte bilder bruker tar mer lagringsplass.

Se også:  Kryptering 

√x  =  kvadratrota av x.

Se også:  √x  Blender   ^   Objektivet  Fysikkordbok.html 

Kulør  –  er en egenskap ved farger, slik de oppfattes av øyet.

Se også:  Kulør  HSL  Lyshet 

Lab  –  eller CIELAB 1976 (Commission Internationale d'Eclairage eller International Commission on Illumination) etter kommisjonen som definerte modellen.

L-en står for luminans, det vil si lystetthet eller lys/mørk-varisjonen.

a og b, refererer til «fargeopponent-dimensjonene» i fargeteorien som dette fargerommet baserer seg på, dvs. rød/grønn akse og blå/gul akse.

Fargerommet kan beskrives i tre akser L, A og B som i et koordinatsystem A-aksen symboliserer fargene fra grønn til magenta B-aksen symboliserer fargene fra blå til gul L er den vertikale aksen med verdier fra 0 til 100. og blå/gul. Totalt sett kan det representere alle tenkelige fargenyanser. mens A og B henholdsvis står for grønn/magenta og blå/gul. Totalt sett kan det representere alle tenkelige fargenyanser.

Lab fargemodellen ligger nærmest i å beskrive alle fargenyansene som det menneskelige øye oppfatter.

Den omfatter i tillegg endel farger som ikke kan sanses.

Dvs. mange flere fargenyanser enn en vanlig pc-skjerm kan vise.

Ulempen er veldig store filer.

Enkelt sagt kan en si at Lab fargerom = 100% av hva et menneske med godt syn kan se av fargenyanser.

pRGB = 92%.

aRGB = 54%.

sRGB = 34%.

Endel RAW-filer har større fargerom enn Lab.

Vanlige skjermer kan normalt bare vise sRGB.

Se også:  Lab  aRGB  CMYK  Fargerom  Fargeomfang  Fargeprofil  Farger  Fargestyring  Gamut  pRGB  RGB  sRGB  Skjermkalibrering 

Laminering  –  er å beskytte dokumenter mellom to plastfilmer som klistres sammen til et ark.

Laminat er ofte utformet som plastlommer med en forseglet side.
Åpne lommen og legg i det som skal lamineres.
Selve lamineringen foregår vha. lamineringsmaskin.

Exibel-lommer er Laget at PET-, PE- og EVA-plast. PET er en form for polyester-plast.

Se også:  Laminering 

LCD  –  Liquid Crystal Display.

Se også:  LCD-skjerm 

LCD-skjerm  –  LCD-skjerm kan være vridbar og berøringssensitiv.

Fordelen med vridbar skjerm er at en kan ta bilder fra uvanlige vinkler.

Ulempen er de kan henge seg opp eller bli revet av.

Se også:  LCD-skjerm 

LED  –  Lysemiterende diode.

Se også:  LED    Ordbok.html.

Ledetallet  –  (guide number) sier noe om hvor kraftig blitzen er.

Ledetall = blender * meter.

F.eks. hvis en blitz har ledetall 34 ved blender 1, ISO 100 og FX-bildebrikke og standard belysningsmønster og f=35mm vidvinkel, 20°,   – betyr det at motivet kan bli korrekt belyst på en avstand av maksimalt 34 meter med full effekt, gitt endel betingelser som over.

Ved andre blenderverdier finner en antall meter = Ledetall/blender.

F.eks. ved blender 2,8 blir antall meter = 34/2,8 = maksimalt 12 meter. Det er imidlertid urealistisk fordi få objektiver har lysstyrke 1. Mer realistiske verdier er:

 –  Ledetall ca. 48 meter ved ISO 200 og blender 1.

 –  Ledetall ca. 34 meter ved ISO 200 og blender 1,4.

 –  Ledetall ca. 17 meter ved ISO 200 og blender 2,8.

 –  Ledetall ca. 12 meter ved ISO 200 og blender 4.

 –  Ledetall ca. 3 meter ved ISO 200 og blender 16.

Dette er cirka-tall fordi det også avhenger om motivet er lyst eller mørkt.

Se også:  Ledetall  Blitz  Blender  Eksponering  EV  ISO  Objektivet  TTL 

Linse  –  (Lens element.) Et objektiv (Lens) består av en eller flere linser (lens elements).

Se også:  Linse  Objektivet 

Lumen  –  (lm) er et mål på hvor mye av strålingen fra lyspæren som oppfattes av øyet.

Se også:  Lumen  Elektrisk belysning  LED    Boligordbok.html  Fysikkordbok.html 

Lukker  –  En gardinlukker har to deler som beveger seg som en spalte som glir foran bildebrikken.

Fordi denne bevegelsen gjør det nødvendig at den første lukkergardinen åpnes fullstendig før den andre kan lukkes, innebærer en slik lukker begrensinger i hvor kort lukkertid som kan gi full blitzsykronisering uten uønskede skyggeeffekter i bildet.

– Sentrallukker. Lukkeren sitter i objektivets optiske senter bak blenderlamellene og åpnes først i midten og lukkes sist i midten. Da blir det ingen forstyrrelser på noen som helst blitztider.

Se også:  Lukker 

Lukkertiden  –  bestemmer hvor lang tid sensoren skal belyses.

For lang lukkertid kan gi bevegelsesuskarphet, enten ved at kameraet holdes ustødig eller at motivet beveger seg.

En tommelfingerregel er at en bør unngå lukkertider som er lengre enn det inverse av brennvidden på objektivet. (Lukkertid=1/brennvidde.)  For et 50 mm objektiv bør en i henhold til dette ikke bruke under 1/50 sekund på frihåndsfotografering. Men da må en være svært stødig på hånden. Hvis en bruker en fjerdedel, 1/200 sekund, er en sikrere på å få skarpe frihåndsbilder.

En reduserer også støy fra bildebrikken med kortere lukkertider.

Et lite bildebrikkeareal gjør rystelser mer synlige, pga. skaleringen.

Se også:  Lukkertid  Bildebrikken  Blender  DOF  Eksponering  EV  Fullformat  ISO  Objektivet  Oppløsning

Lydformater     Se Lydordbok.html.

Se også:  Lydformater 

Lynbilder:

– Stativ er viktig pga. lange lukkertider. Fjernkontroll anbefales for å eliminere rystelse når en trykker på utløserknappen. Selvutløseren innstilt på to sekunder kan også brukes. Bildestabilisering bør slåes av, fordi den kan innføre bevegelser og medføre uskarphet.

– Manuell fokus. Bruk autofokus på forhånd for å innstille på uendelig (∞). Autofokusen er ikke egnet i mørke.

– Eksponering. En må bruke lange lukkertider for å øke sannsynligheten for at lynet kommer da. Blender kan være lav. Det gir samtidig god dybdeskarphet. Stor blender gir kraftig lyn. ISOen kan også være lav. Lukkertiden kan da være mange sekunder. Men den bør ikke være for lang pga. f.eks. skyer som beveger seg.

– Intervallopptak kan brukes, i stedet for å trykke på utløseren mange ganger.

Se også:  Lynbilder    Fysikkordbok.html 

Lys  –  er stråling med bølgelengde fra 400 til 700 nanometer.

Se også:  Lys   Farger  IR  LED  Lysstyrke  Monokromatisk lys  Fysikkordbok.html  Biologiordbok.html  Ordbok.html.

Lyshet  –  er intensiteten av lyset som treffer øyet når fargen betraktes.

Se også:  Lyshet  HSL  Kulør  Valør 

Lysintensitet  –  måles i Lumen. 

Se også:  Lysintensitet  Lumen  Lys    Fysikkordbok.html 

Lysstyrke  –  måles i cd/m² (candela pr. kvadratmeter).

Se også:  Lysstyrke  cd  Lys.

LZW  –  Lempel-Ziv-Welch. Tapsfri komprimeringsalgoritme.

1985. Patentert av Unisys.

I 1987 ble GIF utviklet av Compuserve, som tok i bruk LZW som komprimeringsalgoritme.

I 1994 begynte Unisys å kreve inn royalties for LZW.

I 1999 økte Unisys innsatsen for å håndheve ordningen.

20.06.2003. Patentet løp ut i USA.

2004. Patentet løp ut i Canada, Japan, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Italia.

Se også:   LZW   GIF   CMYK   JPEG   TIFF   Bildeformater.

Magnesium  –  er et grunnstoff som produserer et skarpt hvitt lys når det brenner i luft.

Se også:  Mg    Kjemiordbok.html  Kostholdsordbok.html  Biologiordbok.html 

Makrobilder  –  kan vise en del av virkeligheten man sjelden ser; små detaljer, dyreliv i miniformat eller blomster som virkelig kommer til sin rett.

Se også:  Makrobilder  Makrofotografering  DOF  dSLR  Fokusstabling  Mellomringer  Objektivet  Stativ. 

Makrofotografering  –  er nærfotografering.

Ekte makrolinser gir 1:1 forstørrelse, som betyr at bildet som kommer på bildebrikken er like stort som i virkeligheten.

En makrolinse på 100 mm gir mer avstand til det som skal fotograferes. Tamron 90/2.8 og Sigma 105/2.8 er eksempler på to gode og rimelige makrolinser. Nærgrensen er ca. 30 cm. Disse kan også brukes som portrettobjektiv.

DOF veldig liten ved korte avstander.

Også mellomringer sammen med vanlige linser kan brukes.

Makroforsatser virker som forstørrelsesglass.

Makrostativer bør kunne gå i spagat eller vri midtsøyla.

Et alternativ er å snu objektivet med en vendering. Dette fungerer, men gir ikke særlig god optisk kvalitet.

Se også:  Makrofotografering  DOF  dSLR  Fokusstabling  Fotografering  Makrobilder  Mellomringer  Objektivet  Portrett  Stativ. 

Maleri  –  kan noen ganger beskrive virkeligheten bedre enn et fotografi.

F.eks. kan et maleri av en skute i storm, få fram stormens styrke bedre enn fotografiet.

Se også:  Maleri 

MB  –  Megabyte kan være én million byte (1000000 B = 10^6 B).
(Men kan i sammenheng med minne og filstørrelser også bety binærmegabyte som er over 40 kilobyte mer; nemlig 1048576 B = 2^20 B.)

Se også:  MB 

Medisinske foto  –  legger vekt på at at bildene er sammenlignbare over tid, tydelig viser diagnosens særtrekk, har korrekt fargegjengivelse og proporsjoner.

Se også:  Medisinske foto 

Megapiksel  –  I et 24-biters fargebilde tar hver piksel tre byte. Da tar et bilde på en megapiksel opp tre megabyte.

I tillegg kommer EXIF og thumbnail.

For å spare plass er bildene nesten alltid komprimert.

JPEG er komprimert med tap. RAW er komprimert uten tap.

Se også:  Megapiksel  Piksel  dpi  Oppløsning  ppt

Mellomringer  –  brukes for å flytte objektivet lengre fra kamerahuset slik at brennvidden økes, men uten å øke blenderåpningen.

Den ene siden av ringen passer til objektivet og den andre til objektivfestet i kameraet.

Dette gir bedre nærgrense, men det kan ikke lenger fokuseres på uendelig, slik som med ekte makrolinser.

Kvaliteten blir god, men noe lys går tapt.

Mellomringer kommer i sett på 3 med varierende tykkelse.

Se også:  Mellomringer  DOF  dSLR  Makrofotografering  Objektivet. 

Meteorittfotografering  –  Himmelkameraer koblet opp mot et felles ildkulenettverk kan gjøre det lettere å finne verdifulle meteoritter.

Se også:  Meteoritt  Astrofotografering  Fotografering  Lynbilder    Astronomiordbok.html 

Migrasjon  –  Ift. all digital informasjon bør brukeren ha en migrasjonsstrategi.

Data (bilder) bør kopieres over på nye lagringsmedier de gamle blir foreldet og ikke kan leses med nytt utstyr.

På den måten kan data bevares for all fremtid.

Se også:  Migrasjon 

µFT  –  Micro-Four Thirds er en standard for objektivfester introdusert i august 2008 av Olympus og Panasonic.

Denne bruker samme bildebrikke-størrelse. Cropfaktor 2.

Live-view til søker og LCD-skjerm

Systemet har ikke plass til speil.

Fordelen er betydelig mindre kameraer, samtidig som bildekvaliteten er på høyde med dSLR-kameraer.

Ingen støy og vibrasjon fra speilet.

Standarden gir mulighet for kamerahus som er mindre, lettere, enklere og rimeligere.

Se også:   µFT  EVF  FourThirds  Søkeren 

Minnekort  –  har vært å finne i mange forskjellige typer.

Etterhvert er det to typer som ser ut til å vinne konkurransen, CF og SD.

• CF I/II - Compact Flash minnekort type I og II.

– Relativt stort fysisk. Men mer solid, raskere og større kapasitet. Brukes mest i speilreflekser.

– Maksimal teoretisk hastighet er 167 mBps (samme som IDE-harddisker).

Hastigheten oppgis som regel i antall x, f.eks. 1x er 150 kBs. 600x er da 90 mBps.

• SD (Secure Digital) er fysisk mindre enn CF-kort. Størrelser opp til 2 GB. Overføringshastighet 10 mbps.

• SDHC (Secure Digital High Capacity) kan ha størrelser fra 4 til 32 GB.

• SDXC (Secure Digital eXtended Capacity) kan ha kapasitet opp mot 2048 GB. Disse kortene finnes i tre forskjellige fysiske størrelser: Mikro-SD, Mini-SD og vanlig. De to minste formatene er mer vanlige i mobiltelefoner, nettbrett og GPS-enheter.

Minimum hastighet (både under skriving og lesing):

– Class 2 er aldri under 2 mBps.

– Class 4 er aldri under 4 mBps.

– Class 6 er aldri under 6 mBps.

– Class 10 er aldri under 10 mBps.

UHS-I har teoretisk maksimal overføringshastighet på 104 mBps.

UHS-II har teoretisk hastighet på maks 312 mBps.

Hastigheten har litt å si for seriebilder fordi det går fortere å tømme bufferen. Video krever god hastighet. Overføring fra kortet til datamaskinen kan raskere.

XQD er et nytt fremtidig format.

Eldre typer er MMC (MultiMediaCard). xD. MS.

Se også:  Minnekort 

Moaré  –  (Fransk: Moiré) er et interferensmønster som kan dannes i motiver med jevne mønstre.

Anti-alias-filter på bildesensoren kan fjerne moaré, som imidlertid kan redusere skarpheten noe.

Se også:  Moaré 

Monokromatisk lys  –  er lys ved en bestemt bølgelengde som ikke skiller seg når det går igjennom et prisme.

Se også:  Monokromatisk lys  Fargespekter  Farger  Fargerom  Lys 

MP3  –  MPEG Audio Layer 3 lydformat.

Se også:  MP3    Lydordbok.html.

MNG  –  Multiple-Image Network Graphics er en avlegger av PNG-formatet som inneholder animasjon.

Se også:  MNG   

MPEG  –  Moving Picture Experts Group.

Se også:  MPEG    Filmordbok.html.

MPO  –  Multi-Picture Object er et filformat som kan inneholde flere bilder og metadata i samme fil.

Åpen CIPA-standard.

Se også:  MPO  CIPA  Bildeformater.

MTF  –  Modulation Transfer Function.

Se også:  MTF 

Multibilder  –  er flere bilder med kortere eksponering, som senere overlappes i et bildebehandlingsprogram.

Dette i stedet for ett bilde med lang eksponering. Fordelen kan være mindre støy fordi enkeltbildene nuller ut støyen. En unngår også at tilfeldig lys blir overeksponert. Kan være en ide ved astrofotografering av stjernehimmelen.

Se også:  Multibilder  Eksponering  Histogram  HDR  Stativ. 

Mørketid  –  i nord kan også kalles fargetida, pga. det spesielle lyset.

Se også:  Mørketid   

NCS  –  Natural Color System er basert på seks elementærfarger som det menneskelige øyet oppfatter:

gul (Y), rød (R), blå (B), grønn (G), samt hvit (W) og sort (B).

Disse fargene kan vanskelig beskrives som en blanding av de andre. F.eks. kan man ikke beskrive rød som en miks av gul og magenta, selv om det blir rødfarge av det.

Modellen er 3-dimensjonal, hvor aksene er BW, GR og YB.

Ved representasjon i 2D deles fargekroppen inn i to 2D-modeller med en fargesirkel og et fargetriangel.

 –  Fargesirkelen er et horisontalt tverrsnitt gjennom fargekroppen som gir en sirkel med de fire kulørte elementærfargene gult (Y), rødt (R), blått (B) og grønt (G), plassert i hver sin kvartsirkel.

 –  Nyansetriangelen, som gir forholdet mellom sorthet, hvithet og kulørthet, er et vertikalt snitt gjennom fargekroppen og viser alle nyanser mellom hvithet (W), svarthet (S) og kulørthet (C). I triangelens spiss finnes maksimal kulørthet (C). I triangelens venstre side finnes gråskalaen fra hvitt (W) til svart (S). Kulørtheten toner ut mot hvitt i et hjørne og mot sort i et annet hjørne.

Mye kulørthet gir kraftige og intense farger.

Mye sorthet gir dunkle og dype farger. Mye hvithet gir lyse og lette farger.

 –  Fargebetegnelsen er satt sammen av to deler: nyanse-kulør.

Nyansen gis av to tall sorthet% og kulørthet%. (Hvithet regnes ut fra formelen sort% + hvitt% + kulørthet% = 100%.)

Kulør er de fire grunnfargene, med blandingsfargene på en glidende skala imellom.

 –  Eksempel 1: Mørkeblå NCS 5030-R50B.

Nyansen er 5030, som betyr 50% sort og 30% kulørthet. (Hvitheten er de resterende 20%.)

Fargetonen er R50B, som betyr 50% rød med 50% blåhet.

 –  Eksempel 2: Rød NCS 0580-Y90R betyr nyanse 0580, som er 5% sort og 80% fargemetning (kulørthet) (og 15% hvithet). Fargetonen er Y90R, som betyr 10% gul med 90% rødhet.

Gråfarger har ikke fargetone og benevnes N (nøytral).

 –  Andre fargesystemer som f.eks. RGB og CMYK beskriver farger ut fra fysiske egenskaper. RGB-systemet er ikke-intuitivt. F.eks. er gul en blanding av rød og grønn, men ser ikke ut som rød-grønn.

NCS-farger kan beskrive alle overflatefarger intuitivt og kan visualiseres ut fra betegnelsen. F.eks er: Y50R = 50% rødt i det gule = oransje.

Turkis = blå-grønn. Brun = mørk oransje.

1972. Etablert av Swedish Colour Foundation.

1983. Ble Svensk Standard.

1984. Ble Norsk Standard.

Lenk: ncscolour.no

Lenk: ncscolor.com NCS fargesirkel og fargetriangel.

Se også:  NCS  CMYK  Farger   

ND-filter  –  Neutral density gråfilter brukes for å dempe lyset. Det begrenser hvor mye lys som slippes gjennom objektivet og til sensoren.

Det kan f.eks. brukes hvis en ønsker lang lukkertid eller stor blenderåpning i mye lys.

– Gradert gråfilter kan gi jevnere eksponering og bedre dynamikk i bildet. F.eks. ved landskapsfotografering er det ofte slik at en lys himmel og skyggelagt forgrunn gir overeksponert himmel og undereksponert forgrunn.

Se også:  ND  Dynamisk område  Gråfilter  HDR  IR  Eksponering  Filter  UV  Lys  Objektivet

Nordlysbilder  –  Det er viktig å være en plass der det ikke er mye gatelys. Da slipper man lysforurensning og det er lettere å se nordlyset.

Stativ er viktig hvis en bruker lang lukkertid.

Se også:  Nordlysbilder  Fotografering    Astronomiordbok.html 

NTSC  –  National Television Systems Committee er amerikansk fjernsynsstandard.

Se også:  NTSC  Filmordbok.html.

Nyttårsbilder:

Finn et egnet sted.

Tenk gjennom bakgrunnen.

Vil du ha folk med i bildet?

Bruk stativ, eventuelt med fjernutløser eller selvutløser. Skru av bildestabilisatoren.

Fokuser, og slå over til manuell fokus. Eller fokuser på uendelig i manuell modus. (Det gjør at kameraet blir raskere fordi det ikke trenger å fokusere.)

Eksponeringen må også over på manuell. Lukkertiden er viktig.

Liten blenderåpning gir bedre dybdeskarphet. Bruk f.eks. blender f/8 om det er mulig.

Timelapse.

Seriebilder.

Rask lukkertid kan kreve høyere ISO.

Se også:  Nyttårsbilder 

Objektivet  –  er første ledd i kjeden for å lage et godt bilde.

For å bedømme objektivets skarphet kan en fotografere trykt tekst, hår eller trær. Med dårlig optikk sees uskarpheten. Med god optikk trer detaljene klart frem. Bruk kort lukkertid og eventuelt blitz eller stativ.

Det er ikke bare skarpheten i objektivet som avgjør om bildet blir bra.

Også lysstyrken bidrar til bedre eksponering under dårlige lysforhold. (En kan f.eks. bruke kortere lukkertid med større blender).

Objektivets lysstyrke er største blenderåpning. Lite tall er best.

Innebilder uten blitz blir merkbart naturligere enn blitz-bilder, men betinger lyssterke objektiver (f.eks. bedre enn f/2.8) samt bildebrikke som fungerer på høye ISO-verdier.

For bevegelige motiver trengs objektiver med god lysstyrke og støysvake bildebrikker på høy ISO.

Normalobjektivets bildevinkel er omtrent det samme som øyets. Brennvidden tilsvarer omtrent diagonalen på bildebrikken. Eks: Filmrutens diagonal i et 35 mm analogkamera er sqrt( 24mm^2 + 36mm^2 ) = 43 mm = ca. 50 mm. For for dSLR-kameraer er normalobjektivet (43mm/1,5) = ca. 28 mm.

Med et vidvinkelobjektiv kan en komme nærmere motivet, men samtidig forskyves proporsjonene i ansikter og bygninger. Bakgrunnen oppfattes som lengre borte enn naturlig.

Tele- og makroobjektiver har lite dybdeskarphetesområde ved kort avstand til motivet. Bakgrunnen oppfattes som nærmere enn naturlig.

Små teleobjektiver gjengir proporsjonene best, f.eks. ved portrettfotografering.

Fastobjektiver er, sammenlignet med zoom-linser, mindre, lettere og billigere og hr bedre lysstyrke.

Fordelen med zoom er at behovet for å bytte objektiv er mindre. Det er en fordel i situasjoner hvor en ikke har tid til å bytte, eller ikke har med ekstra objektiver. En slipper også problemet med at støv kommer inn på bildebrikken.

Digitale kameraer med en bildebrikke som er mindre enn en filmrute på 24×36 mm får en utsnittsfaktor som følge av mindre bildevinkel.

Noen objektiver er spesiallaget for mindre bildebrikker. F.eks. Canons EF-S, Nikons DX og Sigmas DC objektiver. Dersom disse objektivene brukes på et fullformats kamera kan det oppstå kraftig vignettering i hjørnene fordi objektivets bildesirkel ikke dekker hele bildebrikken.

Objektiver med USM gir rask og nesten lydløs AF.

Ultra-vidvinkel-objektiver er i området 10-20mm. Polariseringfilter bør unngås pga. innfallende lys kan ha svært ulike innfallsvinkler.

Dersom en bruker blitz uten zoom kan en få et mørke områder ute i kantene fordi blitsen ikke lyser opp i hele vinkelen. I tillegg kan en nederst i bildet få et mørkt område som skyldes skyggen fra kamera og objektiv.

Se også:  Objektivet  AF  Bildebrikken  Blender  Bokeh  DC  DOF  dSLR  FF  DX  EF-S  EV  Eksponering  Fastobjektiver   Filter  Fullformat  Innebilder  IR  IS  ISO  KA  Linse  Lukkertid  Lysstyrke  Makro  Mellomringer  Portrett  SLR  Solblender  SWM  USM  Utsnittsfaktor  VR  Zoom.

OCR  –  Optical Character Recognition for gjenkjenning av tekst fra bildefiler.

Se også:  OCR    IT-ordbok.html 

OGG Vorbis  –  er et åpent, lisensfritt, komprimert, patentfritt lydformat med variabel bitrate.

Se også:  OGG Vorbis    Lydordbok.html.

Ogg Theora  –  er et åpent lisensfritt filmformat.

Se også:  Ogg Theora    Filmordbok.html.

Oppløsning  –  er evnen til å skille detaljer i bildet.

Oppløsningen avhenger av at bildet er korrekt belyst, fokusert og eksponert, samt optikk og bildesensor.

Oppløsning måles i ppi eller ppt (piksler per tomme), og i noen tilfeller også i ppcm.

dpi (dots/inch) er en beslektet egenskap som brukes for skrivere og trykk. lpi (lines per inch) brukes også.

Oppløsningen benevnes ofte som ppt (og dpi) og misoppfattes som kun antall piksler, uten at pikslenes kvalitet er vurdert. (F.eks. kan et uskarpt bilde, ute av fokus, ha høy pikseloppløsning.)

72 ppi kalles ofte «skjermoppløsning», men dagens skjermer har gjerne oppløsning på over 100 ppi.

For trykk bør et foto helst være på 300 ppi (for utskrift kan man klare seg med 150 ppi), 8 bit fargedybde for svart/hvitt-bilder, 24 bit for fargebilder.

Tekst og «skarpe» tegninger bør være i vektorformat. Hvis dette umulig bør de ha en oppløsning på 900–1200 ppi og en fargedybde på 1 bit.

Se også:  Oppløsning  dpi  EV  Bildebrikken  Blender  DOF  Eksponering  ISO  Lukkertid  Objektivet  Piksel  ppt

OSI  –  Open Source Initiative.

Se også:  OSI 

PAL  –  Phase Alternating Lines.

Se også:  PAL    Filmordbok.html

Papir  –  lagres best mørkt, kjølig, tørt og lufttett.

Se også:  Papir  Coating  Utskrift    Rettskrivning.html.

PDF  –  Portable Document Format.

Se også:  PDF   

ϕ  =  phi (uttales fi)  =  (1  +  √5 ) / 2  =  1,61...  =  det gylne snitt,

er utgangspunkt for en klassisk regel for harmonisk komposisjon av bilder som går ut på at bildet deles opp i tre, horisontalt og vertikalt, i ni ruter som vist i figuren til høyre.

For å øke harmonien og skjønnheten i bildet plasseres interessepunktene, litt forskjøvet ift. midten, i ett eller flere av hjørnene til den midterste firkanten. Prinsippet kalles også «rule of thirds».

I det gylne rektangel er forholdet mellom langsiden og kortsiden  =  φ.

Se også:  ϕ  Komposisjon    Matematikkordbok.html  Ordbok.html.

PictBridge  –  er en standard for direkteutskrift fra kameraet til en PictBridge-kompatibel skriver, (uten hjelp av en datamaskin).

Sikrer kompatibilitet og fleksibilitet på tvers av digitale kameraer og skrivere av ulike fabrikater.

Se også:  PictBridge 

Piksel  –  er et bildepunkt i et digitalt bilde.

Det engelske ordet pixel er sammensatt av ordene picture og element.

Hver piksel har en tallverdi som beskriver lyshet og farge.

I et svart-hvitt bilde har en piksel to verdier, svart eller hvit, som kan representeres med én bit.

Et gråtonebilde med én byte pr. piksel har 256 gråtoner.

Et RGB-fargebilde i fotokvalitet trenger minst 24 bit. Fargene rød, grønn og blå med 8 bit for hver farge gir 256 mulige verdier pr. farge, og 256×256×256 = i underkant av 17 millioner mulige fargekombinasjoner pr. piksel.

Til trykk brukes CMYK.

Dataskjermer er delt inn i et visst antall piksler, (f.eks. 640×480, 800×600, 1024×768, 1280×1024).

En piksel (bildepunkt) er en teoretisk størrelse, i utgangspunktet uten utstrekning. Den kan få en fysisk størrelse ut fra hvor stor sensoren i bildebrikken eller skanneren er, eller hva skjermen kan vise, eller hvor store dråper skriveren kan skrive ut.

Antall megapiksler er veldig overdrevet i markedsføringen og sier ingenting om kvaliteten på pikslene. Egenskaper som optikkens skarphet og kontrast, og bildebrikkens støy på høy ISO og dynamisk omfang nevnes sjelden. 4 mpix er nok til å gjengi et foto med tilsvarende kvalitet som en 35 mm filmkamerabilde.

Se også:  Piksel  Bildebrikken  CMYK  dpi  Dynamisk område  Farger  ISO  LCD  Megapiksel  Oppløsning  ppt  Skanner 

PNG  –  Portable Network Graphics er et filformat for tapsfri komprimering av bilder.

(Uttales PNG på norsk og ping på engelsk.)  Ble utviklet for å erstatte GIF og tildels TIFF.

Støtter mer enn 256 farger og muligheten til å gjøre bilder delvis gjennomsiktige.

I 1996 ble PNG anbefalt av W3C.

Formatet:

+ er veldefinert. (RFC 2083)

+ Patentfri.

+ er fritt.

+ lisensfritt

+ veldokumentert

+ Enkelt. Støtter tre subtyper, 24/48 bpp RGB, 16 bit gråskala, og 8 bit indexfarge med 24 bit palett.

+ har full støtte for Alphachannels, som tillater lagring av delvis gjennomskinnelige områder i et bilde.

+ har gammakorreksjon for kryssplattform kontroll av lysstyrke.

+ Gradvis visning. Interlacing. Har flere pass enn GIF. Raskere start. Skarpere.

+ er forholdsvis ukomplisert. (Kun tre lovlige subformat.) TIFF er til sammenligning mye mer komplisert.

+ Støtter 48 bits farger, 16 bits gråskala og 8 bits ikoner. (JPEG støtter de to første og GIF kun det siste.)

+ Bra tapsfri komprimering.

+ tar under halvparten av plassen sammenlignet med ukomprimert TIFF.

+ tar mindre plass sammenlignet med GIF. (Test ved å lagre bildet som GIF først, for å få 8 bits fargedybde, så åpne og lagre som PNG.)

- tar mer plass enn JPEG for fotografier.

- Støtter ikke CMYK.

- Støtter ikke multiple bilder (animasjon), slik som GIF.   (Animasjon støttes av MNG.)

- Mangler EXIF metadata.

- Formatet kom i 1997 og er mindre moden, (som innebærer at et mindre antall programmer støtter formatet).

PNG støtter ikke CMYK.

Se også:  PNG  AVIF  Bildeformater  CMYK  Fargedybde  GIF  Gråskala  JPEG  MNG  TIFF  libpng.org.

Polariseringsfilter  –  Polafilter fjerner uønskede refleksjoner fra ikke-metalliske overflater, som vann, glass, ol. Resultatet kan bli bedre farger og kontrast, bl.a. i sterkt sollys.

Forklaring:

Bølger i vann er vertikalt polarisert, fordi vannmolekylene svinger kun i en retning, opp og ned.

Sollys er i utgangspunktet sirkulært polarisert, med bølger som svinger i alle retninger.

De vertikale bølgene kan bli absorbert av ikke-metalliske overflater som f.eks: luftmolekyler, skyer, regndråper, regnbuer, snø, vann, hav, glass, vinduer og støv, slik at bare det hvite innkommende lyset reflekteres. Resultatet kan bli uønskede reflekser, dårlige farger og kontrast.

Ved å filtrere bort horisontalt polarisert lys (fra horisontale flater), står en igjen med vertikalt polarisert lys som kommer med informasjon fra motivet samtidig som det hvite lyset uten informasjon er filtrert bort.

Resultatet kan bli at en ser bedre ned i vann og gjennom glassruter. Vegetasjon kan få bedre fargemetning fordi ufarget reflektert lys fra overflaten er filtrert bort. Himmelen blir blåere fordi hvitt lys reflektert fra luftmolekyler blir borte. Skyer får mer kontrast og blir tydeligere.

Ved vidvinkel-objektiver hvor en får med store deler av himmelen, kan en tydelig se ulik polarisering pga. ulike innfallsvinkler for innfallende lys.

Mest virkning fåes med en bestemt innfallsvinkel på flaten (ca. 45°), og kamera må være i en tilsvarende vinkel på flaten slik at vinkelen til sola blir ca. 90°. Polariseringsfilter har nesten ingen virkning når lyset kommer rett bakfra eller rett forfra.

Ulike materialer kan ha forskjellig polariseringsvinkel.

Siden det bare er den elektriske vektoren som polariseres, er det kun materialer som ikke leder elektrisitet som polariserer lyset.

Et polafilter fjerner som regel over halvparten av lyset, og en må blende opp mer enn ett trinn. Ulike filtre kan slippe igjennom mer eller mindre lys. Antirefleksbelegg gjør at mer lys kommer gjennom filteret.

Noen objektiver dreies ved fokusering, slik at polafiltret må justeres etter fokusering. (Gjelder f.eks. objektiver som mangler IF.)

Polafiltret kan påvirke AE lysmåleren som bruker halvgjennomskinnelige speil hvor krysspolarisert lys kan gi feilverdier. AF som er basert på kontraster, kan også bli feil.

Sirkulære polafiltre har et belegg på baksiden som depolariserer lyset, for ikke å forstyrre AE og AF. For bildet har det ingen betydning, fordi lyset som skulle filtreres allerede er filtrert, men gjør at AE og AF fungerer normalt.

Derfor bør det brukes sirkulære polariseringsfiltre, gjerne med antirefleksbelegg.

Se også:  Polafilter  AF  Filter  Fargemetning  Gråfilter  IF  IR  Lys  ND  Objektiv  Refleksjoner  UV. 

Portrettfotografering  –  er vanskelig fordi motivene i mange tilfeller etter kort tid blir utålmodige. Derfor må fotografen gjøre ting raskt og teknisk riktig.

Belysning. Valg av lyskilder. Oppstilling, positur og blikkretning. Komposisjon og bruk av bakgrunner.

 –  Innebilder i dårlig lys uten blitz. Problemet er at en må bruke lange lukkertider som kan gi uskarphet.

Det krever mye arbeid, men ved å bruke et sekunds lukkertid eller mer og bruke stativ, (eller improvisere ved å støtte kameraet på bordet), blir lyset mye bedre. Få folk til å sitte stille den tiden og ta færre bilder. Da blir det kvalitet og intensitet. Hvis man i stedet tar 20 eksponeringer blir det dødt og kjedelig.

Blitz bør unngås, især den innebygde. Selv en toåring blir seende ut som en fulltidsdranker. Det er derfor alle sier de blir stygge på bilder.

 –  Utebilder. Selv de beste av dagens kameraer har for lite dynamikk for å takle skarp sol. (Kontrasten mellom skygge og høylys blir for stor og gir undereksponerte skygger eller utbrente høylys uten detaljer.) En kraftig eksternblitz kan være til hjelp for å lyse opp skyggene og således gi bedre dynamikk.

Overskyet vær er verdens største softboks som gir mykt, jevnt, skyggeløst lys fra en stor lysende flate godt egnet til portretter.

Fotografering med blitz.

Problemet med blitz mot ansikter er fravær av skygger og reflektert lys. Dette gir flatt lys og utvaskede konturer.

Derfor er det bedre å ha en blitz rettet mot vegger eller tak for å gi indirekte og spredt lys fra flere vinkler. Eventuellt kan en diffuser brukes. Dette reduserer blitz-lyset og det kreves derfor ofte en kraftig ekstern blitz.

Hvis det er godt lys og en har lyssterk linse og bildebrikke med ISO med lite støy kan en ta innebilder uten blitz.

Kameraet kan settes på auto. Problemet er at automatikken kan fokusere litt feil, eller eksponere feil.

Med blitz er blenderåpningen viktigst for å få riktig dybdeskarphet eller utvisket bakgrunn.

Med senter-fokus har en mer kontroll på fokuspunktet. Øynene er som regel viktigst å få skarpe.

Se også:  Portrettfoto  Blitz  DOF  Dynamisk område  Eksponering  Fotografering  ISO  Makro  Objektiv  Portrettobjektiver  Sjakkfoto  Stativ.

Portrettobjektiver  –  bør være små telelinser (50-70-100-150mm) for å få distanse til motivet, slik at en får mindre forvrengninger slik vidvinkler kan gi.

Det gir også bedre kontroll med DOF.

Ofte ønskes uskarp bakgrunn for ikke å forstyrre, og for å fremheve, hovedmotivet.

Bokeh er ofte forskjellig mellom ulike objektiver.

Se også:  Portrett  Bokeh  DOF  Makro  Objektiv  Portrettfotografering

ppi  –  pixels pr. inch.    (Se også ppt.)

Se også:  ppi  ppt 

ppt  –  piksler pr. tomme.

Se også:  ppt dpi  piksel  ppi 

pRGB  –  ProPhoto RGB fargerom inneholder 90% av de teoretisk mulige fargene og 100% av de fargene som er sannsynlig å støte på ute i naturen.

Utviklet av Kodak.

Det har 16 bit pr. fargekanal.

Se også:  pRGB  sRGB  aRGB  Lab  Fargerom  Fargeomfang  CMYK  Fargeprofil  Farger  Fargestyring  Gamut  Kodak  RGB  Skjermkalibrering 

Proprietær  –  er en standard eid av en privat organisasjon.

Se også:  Proprietær  RAW    IT-ordbok.html.

PASM-hjul  –  på et klassisk kamera, der man tradisjonelt velger blant innstillinger som har gitt hjulet navn:

P (programmert modus).

A (aperture = blenderforvalg).

S (shutter = lukkertidsforvalg).

og M (manuelle innstillinger).

Og gjerne noen ekstra innstillinger i tillegg.

Se også:  PASM-hjul 

PSD  –  er filformatet til Adobe Photoshop.

PSD lagrer filmer med lagstruktur mer kompakt sammenlignet med TIFF.

TIFF dobler filstørrelsen for hvert ekstra lag.

PSD-filer kan åpnes i Photoshop. Dersom man ikke har Photoshop kan det bli problematisk å åpne PSD-filer.

TIFF-filer blir store fordi de er 16bit, (uavhengig om originalfilen var 12 eller 14bit).

Se også:  PSD 

QuickTime  –  Digital video og multimedia.

Se også:  QuickTime    Filmordbok.html.

Rastergrafikk  –  vises som et regelmessig rutenett med en gitt farge for hver piksel.

Skjermer og printere viser rastergrafikk.

Skannere og kameraer genererer rastergrafikk.

Nedskalering medfører alltid tap av kvalitet, fordi informasjon kastes.

Nedskalering bør skje i én operasjon fra opprinnelig til ønsket størrelse etter alle andre transformasjoner.

Spesielt etter nedskalering til mye mindre størrelse (thumbnail) vil «unsharp mask» kunne gjenhente noe av den tapte detaljgjengivelsen.

Oppskalering medfører ikke økt kvalitet, fordi mer bildeinformasjon ikke kan gjenskapes.

Se også:  Rastergrafikk  Farger  Vektorgrafikk 

RAW  –  er bildet i rå-format slik det kommer fra linsen, uten bearbeiding.

En fordel er at eksponeringen kan korrigeres i bildebehandlingen i etterkant. Detaljer fra skyggepartier i undereksponerte bilder kan reddes. Utbrente partier i overeksponerte bilder kan reddes.

Andre viktige faktorer er justering av hvitbalanse og fravær av kompresjons-artifakter. Bedre mulighet for tonekontroller, fargemetning, kontrast, skarphet og USM.

Etterbehandling på datamaskinen er mer effektiv enn behandling i kameraet, fordi en har tilgang til kraftigere prosessor og bedre skjerm.

RAW er komprimert uten tap. JPEG er komprimert med tap.

RAW-bilder har litt større toneomfang enn det som vises i histogrammet.

CRW er Canons RAW-format.

NEF (Nikon Electronic Format) er Nikons RAW-format.

DNG (Digital Negative) er et åpent RAW-format utviklet av Adobe.

Dagens RAW-formater er lukkede og udokumenterte.

Lagring av TIFF i stor bitdybde og et vidt fargerom kan bevare mest mulig av potensialet i bildefilen.

Hemmelighold av filformater er uakseptabelt. Løsningen er at formatene gjøres åpne og dokumenterte. Råfilformater bør definitivt være åpne og dokumentert.

Råfiler er i mange tilfeller basert på TIFF/EP.

Hovedforskjellen er at sensorpunkter ikke er det samme som rgb-piksler.

Bildebrikken består av sensorpunkter. En bildebrikke på 18mpx har 18 millioner sensorpunkter, (som ikke er det samme som piksler).

Hver av sensorpunktene kan f.eks. bestå av 14 bit. Totalt blir det 18 × 14 = 252 mbit med data = ca 32 mB ukomprimert.

TIFF-filer inneholder 48 biters piksler bestående av tre farger (rgb) hver på 16 bit.

Råkonverteren interpolerer 14 biters sensorpunkter til 48 biters piksler. Plassbehovet blir over tre ganger så stort.

JPEG-filer er mer kompakte, men har kun 8 bit, med tapsbringende komprimering.

RAW filer kalles også «digitale negativer» fordi de må fremkalles til piksler i en råkonverter før de er klare visning.

– Problemet med RAW-filer er at det finnes mange ulike inkompatible, proprietære, lukkede, hemmelig og dårlig dokumenterte formater.

De krever også ofte spesielle program for å åpne dem, som også er proprietære.

Ved langtidslagring kan en ikke være sikker på at framtidens program tolker dataene på samme måte som dagens.

Hvis en er bekymret for dette kan en konvertere råfilene til TIFF som lagringsformat. Man bruker stor bitdybde med 16 bit/kanal og stort fargerom for å bevare mest mulig potensiale i bildefilen.

PNG er trolig et enda bedre lagringsformat for 16 biters bildedata enn TIFF. Alle verktøy støtter PNG på samme måte.

Flytting av råfiler mellom programmer.

Råfilformater bør være åpne og dokumenterte.

Kamera har sin egen fargeprofil som er proprietær. RAW-filer har kameraets eget innebygde fargeprofil som ikke kan velges.

Det kreves endel behandling for å oppnå ferdig bilde.

Ved JPEG-lagring i kameraet utføres endel behandling.

RAW-formatet er nært forbundet med det enkelte kamera og sensorens egenskaper.

Se også:  RAW  Akronym  Bildeformater  Eksponering  Fargemetning  Hvitbalanse  Histogram  DNG  Oppløsning  Piksel  Proprietær  Råkonverter  USM  TIFF  TIFF/EP  Valør    IT-ordbok.html  openraw.org 

Refleksjoner  –  kan være et interessant element i et bilde.

Eksempler:

– Landskapsbilder der naturen speiler seg i et blikkstille vann.

– Vanndammer og våte flater. Kan f.eks. taes i regnvær eller etter at det har regnet.

– Bygninger, f.eks. i speiling i vindu.

– Solbriller.

– Speil. Et godt tips kan være å ha med hovedmotivet.

– Fotografen kan bli tatt bilde av, vha. et speil.

Polariseringsfilter kan gi kontroll på refleksjonene.

Se også:  Refleksjoner  Lys  Polafilter    Fysikkordbok.html 

RGB  –  Rød, grønn, blå.    ☞ Bildeformater.

Se også:  RGB  sRGB 

ROM  –  Read-Only Memory.

Se også:  ROM  Firmware  IT-ordbok.html 

Råkonverter  –  omformer sensorpunkter til piksler.

RAW-filer kalles også «digitale negativer» fordi de må fremkalles til piksler før de er klare for visning.

RAW-formatet er nært forbundet med det enkelte kamera og sensorens egenskaper.

Råkonverteren interpolerer 14 biters sensordata til 48 biters rgb-piksler.

Plassbehovet blir over tre ganger så stort.

Fotograferer man i råformat følger kameraets icc-profil med bildene som har et maksimalt stort fargerom. Da kan en siden konvertere til mindre fargerom ved behov.

Kameraets fargerom er som regel mye større enn vanlige standard fargerom. Kameraets fargeprofil ligger skjult i råfila.

Mange RAW-omformere tilbyr å justere hvitbalanse, lysstyrke, kontrast og fargemetning.
Også oppskarping og støyreduksjon er muligheter i mange konvertere.
Fjerning av bildeproblemer slik som f.eks. kromatisk aberrasjon, vignettering eller sensorstøv, er andre muligheter.

Aperture og Lightroom er to programmer som kan brukes til å konvertere rå-filer. En kan redigere råfila, uten å endre den, og uten å eksportere til JPEG eller andre format. Endringene lagres i en separat fil.

Se også:  Råkonverter  Fargestyring  Fargeromskonvertering  Fargeprofil  ICC  RAW 

SD  –  Secure Digital har kapasitet fra 128MB til 2GB.

Se også:  SD  SDHC  SDXC    IT-ordbok.html 

SDHC  –  SD High Capacity kan gi kapasitet fra 4GB til 32GB.

Se også:  SDHC  SD    SDXC    IT-ordbok.html 

SDXC  –  SD Extended Capacity minnekort kan gi kapasitet fra 32GB opp til 2TB. Bruker exFAT-filsystem.

Se også:  SDXC  SDHC  SD    IT-ordbok.html 

Sensor  –   Se Bildebrikken.

Se også:  Sensor 

Silisium (Si)  –  fotodetektorer brukes bla. i CCD-elementer i skannere.

Se også:  Si  IR  LED  Lys  CCD    Fysikkordbok.html  IT-ordbok.html 

Sjakkfotografering:

Fotografering med blitz er som regel bare tillatt noen minutter i begynnelsen av runden.

Problemet med blitz mot ansikter er fravær av skygger og reflektert lys. Dette gir flatt lys og utvaskede konturer.

Derfor er det bedre å ha en blitz rettet mot vegger eller tak for å gi indirekte og spredt lys fra flere vinkler. Eventuellt kan en diffuser brukes. Dette reduserer blitz-lyset og det kreves derfor ofte en kraftig ekstern blitz.

Kameraet kan settes på auto. Problemet er at automatikken kan fokusere litt feil, eller eksponere feil.

Med blitz er blenderåpningen viktigst for å få riktig dybdeskarphet eller utvisket bakgrunn.

Med senter-fokus har en mer kontroll på fokuspunktet. Øynene er som regel viktigst å få skarpe.

– Hvis det er godt lys og en har lyssterk linse og bildebrikke med ISO med lite støy kan en ta innebilder uten blitz.

Se også:  Sjakkfoto  Blitz  DOF  Eksponering  Fotografering  Innebilder  Portrettfoto  Portrettobjektiver  Stativ   Sjakkordbok.

Skanner  –  kan digitalisere et papirdokument.

Sensoren, som fanger opp bildenyansene, er en av de viktigste komponentene. Det er ikke bare antallet og tettheten av detektorer som er viktig, men også kvaliteten; bl.a. dynamikkomfang, fargedybde, støy, mm. I tillegg er optikk og fokus viktig, samt styring av lesehode og mekanikk.

CCD og CIS er to vanlige sensortyper.

CCD-skannere gir fremdeles best kvalitet, og bedre dybdeskarphet, sammenlignet med CIS-skannere, men er større og mer strømkrevende, og kan ikke bruke usb-strøm.

Nyere CIS-skannere bruker LED-sensorer som er enklere, rimeligere, med slankere design og er mindre strømkrevende og kan benytte USB-strøm.

Se også:  Skanner  CCD  CIS.  Dynamisk område  Fargedybde  Fargestyring  Skannerkalibrering  TWAIN 

Skannerkalibrering  –  Fargene fra originalen bør stemme overens med utskriften.

Se også:  Skannerkalibrering  Skanner  Skjermkalibrering TWAIN 

Skarpe bilder  –  kan oppnås på flere måter. F.eks. ved at:

 –  Kameraet står i ro relativt til motivet.

 –  Tingene i scenen står mest mulig i ro relativt til kamera.

 –  Kort eksponeringstid.

Se også:  Skarpe bilder  Skarphet 

Skarphet  –  deles opp i detaljgjengivelse og kantgjengivelse.

Se også:  Skarphet  Skarpe bilder 

Skjermen  –  må ha visse egenskaper.

Se også:  Skjerm    IT-ordbok.html.

Skjermkalibrator  –  er et stykke maskinvare og programvare som viser en gitt farge på skjermen, og leser av denne fargen, for så å sammenlikne den faktiske fargen med slik den egentlig skulle vært.

Da vet programmet hvor feil farge skjermen viser, og kan lage en fargeprofil for skjermkortet som kompenserer for dette. Denne fargeprofilen lastes hver gang maskinen startes.

Se også:  Skjermkalibrator  Fargeprofil  Fargestyring  Skjermkalibrering  Utskrift 

Skjermkalibrering  –  justerer:

– Lysstyrke og kontrast.

– Gamma (lysstyrken til mellomtoneverdiene mellom svart og hvitt er en kurve).

– Fosfor er et stoff i CRT-skjermer som brukes til sende ut lys. Forskjellige typer fosfor har ulike fargeegenskaper.

– Hvitpunkt er fargen og intensiteten i den lyseste hvitfargen skjermen kan gjengi.

Når skjermen er kalibrert, kan en fargeprofil arkiveres. Profilen beskriver skjermens fargefunksjon, dvs. hvilke farger som kan og ikke kan vises på skjermen, og hvordan numeriske fargeverdier i et bilde må konverteres for at fargevisningen skal bli nøyaktig.

Skjermkalibrering går ut på å finne avvik ift. en standard fargeprofil og korrigere for det. Til det trengs en kalibrator som leser skjermens farger og gir en fargeprofil som passer skjermen.

Se også:  Skjermkalibrering Fargestyring  Skannerkalibrering  Skjermkalibrator 

SLR  –  Single Lens Reflex speilreflekskameraer har et speil bak objektivet, som viser bildet i søkeren. Kalles også systemkamera fordi objektivet er utskiftbart.

Filmen ligger skjult i mørke bak speilet. I eksponeringsøyeblikket vippes speilet opp.

Dermed sees det samme bildet i søkeren som kommer inn til filmruten.

En fordel er at en unngår parallaksefeil, slik som gjennomsiktssøker som på kompaktkameraer, ved at søker og optikk gir ulikt bildeutsnitt. Det viktigste er imidlertid at optikken er utskiftbar.

Mange tror at speilreflekskameraer tar supergode bilder uansett, fordi det er et stort og dyrt kamera, men sånn er det ikke. Alle må begynne et sted, og som nybegynner kan en ikke forvente super-resultater fra første eksponering.

Se også:   SLR   Bildebrikken   EVF   dSLR   LED   Objektivet.

Smil  –  kan være viktig, spesielt ved gatefotografering av ukjente.

Mange opplever det å bli tatt bilde av som å bli tråkket på av ukjente menneskers private sfære. Mange liker ikke å bli fotografert av villt fremmede mennesker. Hvis man spanderer på seg et enkelt smil eller et nikk er sjansen mindre for å bli jaget nedover gaten av folk som krever at man sletter bildet øyeblikkelig.

Se også:  Smil  Fotografering 

Solblender  –  er en skjerm som skygger objektivets frontlinse mot sjenerende sidelys.

Beskytter også objektivet mot støt og generelt.

Se også:  Solblender 

Sortering  –  kan gjøre det enklere å arkivere gamle bilder.

F.eks. datomerkede mapper med bilder lagret etter årstall og person..

Se også:  Sortering 

Sollys  –  direkte er ikke godt fotolys.

Det er for kraftig og hardt.

Skyggene blir mørke.

Den fine brunfargen blir lite imponerende hvit.

Se også:  Sollys  Solnedgang  Portrettfoto 

Solnedgang  –  kan være motiv for pene bilder.

Sett rett hvitbalanse. Pass på å ha rett horisont. Fokuser på uendelig.

Problemer kan være kontrast mellom det lyse og mørke. Enten blir detaljene i det lyse borte eller så blir detaljene i det mørke borte.

HDR kan være en løsning.

Se også:  Solnedgang  Fotografering  Portrettfoto  Stativ.

Speillås  –  kan brukes for å minimere rystelser.

I kombinasjon med selvutløser eller utløserforsinkelse kan rystelsene bli borte.

Se også:  Speillås  Stativ  Eksponering  Lukkertid  Makro 

sRGB  –  også kjent som sRGB IEC61966-2.1 fargerom er en standard etablert av HP og Microsoft i 1996. Hensikten var et fargerom for web med gamut kompatibel med billige CRT-skjermer for konsumenter. Etterhvert begynte produsentene av skjermer og skrivere å tilpasse seg dette fargerommet.

Dette er et «trangt» fargerom, designet med tanke på at de fleste skjermer og skrivere, også de billigste, skal kunne vise farger mest mulig likt.

Det inneholder rundt 35% av det synlige fargespekteret.

sRGB er standard for de fleste kameraer og for web-visning i nettlesere.

aRGB er et videre format, men forutsetter at skjermen kan vise dette.

sRGB-filer trenges ikke å bli tagget fordi den pr. default oppfattes som en sRGB-fil.

Konsument-kompaktkameraer leverer JPEG-filer med sRGB rett fra kameraet. Også mange skjermprodusenter har gjort sRGB til default i sine konsumentprodukter.

Fordelen med sRGB er at det er er tilstede og tilgjengelig overalt og hele tiden.

Ulempen er at fargerommet er smalt.

sRGB er en fall-back standard som vil gi konsistente farger på tvers av teknologier og medier, uavhengig av om arbeidsflyten er fargestyrt eller ikke.

Hvis man tar bilder i JPEG er man begrenset til 8 bit/kanal, og er best tjent med sRGB, med mindre man er veldig klar over hva man gjør.

Fotograferer man i råformat følger kameraets icc-profil med bildene som har et maksimalt stort fargerom. Da kan en siden konvertere til mindre fargerom ved behov.

Hvis ut-mediet kan håndtere større fargerom kan en velge aRGB eller bedre. Eller hvis bildet skal redigeres mye kan det være en fordel å arbeide i et større fargerom før konvertering til sRGB.

aRGB kan medføre endel unødvendig ekstraarbeid dersom resultatet uansett skal skrives ut på en sRGB skriver.

Se også:  sRGB  aRGB  pRGB  Lab  Fargerom  Fargeomfang  CMYK  Fargeprofil  Farger  Fargestyring  Gamut  RGB  Skjermkalibrering 

sspm  –  sorte sider pr. minutt.

Se også:  sspm 

Stativ  –  er et middel for å ta bedre bilder, og kan være like viktig som lys, objektiv, bildebrikke, ISO og eksponering.

Noen råd går ut på å velge et stativ som er solid og stødig framfor et som er lite, lett, spinkelt og billig. Andre råd er motsatt. Et lite lett stativ tar like gode bilder som et stødig stativ, hvis en bruker selvutløser eller fjernutløser.

Et spinkelt stativ kan være lett å ta med seg. Det beste stativ er det man har med seg, og ikke det som ligger hjemme. Selv et stativ som ikke er av topp kvalitet er bedre enn uten stativ, dersom en vil ta bilder med lang lukkertid, selvutløser og makro.

Noen semiproffe stativer består av to deler, selve stativet og hodet som gjør at en kan kombinere dem etter behov. Hodet passer som regel til alle stativer med skrukobling.

Det er viktig, spesielt for videofilming, at en kan bevege kameraet i alle retninger (kulehode), uten at det rykker og napper, og med ett grep kan låse stativet, og lett løse det ut (quick lock). (Det er upraktisk å løsne på to-tre skruer for å regulere rotasjon, tilting og høyde + beinjustering.)  Noen stativer har oljedemping eller teflon-friksjon.

– En fordel med et lett stativ er at det kan henge under kameraet når en går og leter etter motiver, eller at en har en hurtigkobling som gjør at en kjapt kan sette kameraet fast i stativet.

– Vater kan være praktisk. f.eks. ved panoramafotografering.

– Mekanisk soliditet er viktig slik at f.eks. ikke en fot løsner etter noe bruk.

– Leggvarmere og pigger er mindre viktig for den vanlige bruker.

– Tyngde i seg selv har ingen betydning, det er snarere en ulempe.

– Det finnes stativer med mulighet for å dra opp midtsøylen, og sette den på tvers, som en arm, noe som gir utvidede fotomuligheter. F.eks. hvis en ønsker å fotografere fra lav posisjon, nær bakken, eller rett ned, f.eks. ved makro.

– Trestativer av ask er seig, sterk, stødig, har lang holdbarhet, absorberer vibrasjoner og har mindre problemer ved kulde og temperatursvingninger. Problemet er at de er tunge. (Berlebach.)

– Aluminiumstativer har lavere vekt enn trestativer.

– Karbonfiber-stativer er 30% lettere enn aluminium, og føles varmere i kulde. Men er mindre stødig og mindre robust sammenlignet med tre- og metallstativer.

– Bordstativer.

– Ett-bens stativer.

For videoopptak er det en stor fordel med stativ fordi det blir mindre bevegelser og bedre kvalitet.

Bruksområdet avgjør hva en bør legge vekt på:

En kraftig tele som brukes i kraftig vind krever et tungt og stabilt stativ.

Et stativ for makro krever at det kan gå i spagat eller snu midtsøyla.

Et stativ som en skal bære med seg bør være lett.

Et lite, lett, spinkelt stativ kan gi bevegelsesuskarphet som følge av at trykket på utløseren setter kameraet og stativet i bevegelse. Ved korte lukkertider varer rystelsen like lenge som eksponeringen. Ved lengre lukkertider stabiliserer stativet seg og rystelsene får mindre å si.

Speillås kan brukes for å minimere rystelser. I kombinasjon med selvutløser eller utløserforsinkelse kan rystelsene bli borte.

Midtsøylen på stativet gjør at kameraet kan heves høyere.

Midtsøylen kan virke som en vibrasjonsforsterker. Derfor kan det å ikke heve kameraet vha. midtsøylen gi skarpere bilder.

Stativet kan også bli stivere dersom beina ikke trekkes helt ut.

Mange segmenter i beina gir mer ustødighet. Tre segmenter er da vanligvis bedre enn fire segmenter. Sistnevnte tar til gjengjeld mindre plass sammenslått.

Teleobjektiver og lange brennvidder krever stødig stativ, fordi små rystelser kan gi store utslag.

Stativhoder finnes av to hovedtyper treveishoder og kulehoder. Treveishoder kan være vanskelige dersom stativet ikke er i vater.

Videostativ er stort sett lik fotostativ. Stabilitet kan være viktig når en skal panorere eller flytte utsnittet. For stillbilder er stabilitet viktig pga. rystelser fra utløser og lukker.

Forskjellen er hodet. Hvis kameraet står helt stille på objektivet og filmer i samme vinkel hele tiden fungerer fotostativ bra. Ved videoopptak brukes det til å panorere eller flytte utsnittet.

Oljedemping gjør at bevegelsene blir jevne og myke. Stativet må være stivt for å hindre returbevegelse når panoreringen avsluttes.

Se også:  Stativ  Bildebrikken  Blender  DOF  EV  Eksponering  HDR  IS  ISO  Lukkertid  Makro  Multibilder  Objektivet  Portrett  Speillås  VR 

Stilleben  –  kommer fra to tyske ord, still og leben.

Det betyr stilt liv, og viser til bilder av livløse ting, som blomster, frukt og glass.

På 1500- og 1600-tallet, ble stilleben populært i Nederland.

Se også:  Stilleben 

SWM  –  Silent Wave Motor er Nikons AF-S (autofokus-silent) teknologi som omformer bølger til rotasjonsenergi for å gi rask, presis og lydsvak høyhastighets AF.

Se også:  SWM  AF  Objektiv  USM.

Søkeren  –  er den greia man legger øyet inntil.

Søker gir flere fordeler:

Kan gi et stødig punkt å stabilisere kameraet mot.

Lettere å se bildet i sollys.

Enklere å konsentrere seg om komposisjon fordi bildet isoleres fra omgivelsene.

Se også:  Søkeren  Fotografering  Fullformat  µFT 

Tekstformater     ☞ IT-ordbok.html.

Se også:  Tekstformater 

Termografering  –  med termografisk kamera tar bilder av infrarød varme-stråling.

Se også:  Termografering    Boligordbok.html 

Testamente  –  Før fant man gamle fotoalbum til avdøde familiemedlemmer på loftet. Nå er de gjemt i en «sky».

Det kan være vanskelig for pårørende å finne fram til verdifulle minner når en person dør.

Digitale eiendeler kan være med i testamentet.

Se også:  Testamente 

Tethering  –  eller direktefotografering går ut på bildene går rett inn på datamaskinens harddisk, slik at en kan se bildene på dataskjermen sekunder etter de er fotografert.

Dette kan effektivisere arbeidsflyten i studio.

Se også:  Tethering  Fotografering 

TFT  –  Thin Film Transistor aktiv matrise skjerm med transistorstyrte piksler.

Se også:  TFT    IT-ordbok.html.

TIFF  –  Tagged Image File Format, er et filformat for tapsfri lagring av bilder.

Fordeler er at ukomprimert TIFF er robust mht. lagring, pga. at enkeltstående bitfeil i lagringsmediet er lettere å rekonstruere.

LZW-komprimering uten kvalitetstap.

Støtter CMYK, (som brukes av trykkerier).

Moden, (formatet kom i 1986).

Formatet er dokumentert.

Ulemper er at formatet er forholdsvis komplisert, med mange subtyper, («Tusener av Inkompatible Fil-Formater»).

Råfiler er i mange tilfeller basert på TIFF/EP.

Se også:  TIFF  Bildeformater CMYK  GIF   JPEG   Kodak  LZW  PNG   RAW  TIFF/EP 

TIFF/EP  –  TIFF / Electronic Photography, er et digitalt bildeformat.

ISO 12234-2 (Electronic still-picture imaging – Removable memory – Part 2: TIFF/EP image data format).

Råfiler er i mange tilfeller basert på TIFF/EP.

De består av

– Filhode.

– Metadata som inneholder innstillinger for eksponering, kameramodell, objektivtype, exif.

– En liten jpg-fil.

– Sensordata, som er komprimert.

– Og kanskje litt mer. Bl.a. en fargeprofil.

Men de avviker på mange måter.

Bl.a. er:

– noe data kryptert.

– ustandardiserte filhoder.

– ekstra tagger.

Hovedforskjellen er at sensorpunkter ikke er det samme som rgb-piksler.

Se også:  TIFF/EP  TIFF  Bildeformater RAW 

TTL  –  Through The Lens.

Se også:  TTL  Blitz  dTTL  iTTL.

TWAIN  –  er en åpen standard protokoll og API for kobling av kameraer og skannere til programvare (f.eks. bildebehandlingsprogrammer) uavhengig av drivere og maskinvare.    twain.org

Se også:  TWAIN  Skanner 

Upsampling  –  er resampling til flere piksler.

Se også:  Upsampling  A/D  Downsampling  Piksel.

USB  –  Universell Seriell Buss.

Se også:  USB    IT-ordbok.html.

USM  –  Unsharp mask. Uskarp maske. Oppskarping.

Kommer fra mørkeromsteknikk, hvor det blir laget et uskarpt bilde brukt som bakgrunn, slik at bildet får skarpere konturer.

USM må brukes helt til slutt i bearbeidingen av bildet.

Av den grunn bør oppskarping i kameraet slåes av, og heller gjøres i bildebehandlingen.

Radius må tilpasses antall piksler i bildet og skarpheten.
En radius på 1 er 1/y av et bilde på y×y piksler. Mange piksler krever høyere radius. Høy radius gir liten effekt på små detaljer. En radius mellom 1 og 5 er ofte passende for bilder i full størrelse. Til web kan en passende radius være under 1. Nedsamplede bilder trenger ofte en ekstra runde med USM.

Høy terskel (threshold) gir mer kontrast til eksisterende kontrast. For lav terskel gjør jevne overflater kornete.

Mengde (amount) må velges ift. radius og terskel. Bilder med 1024x768 piksler kan typisk ha radius under 0,3 med amount under 500. Skarpe detaljrike bilder kan f.eks. trenge lav radius og høy mengde. Mye mengde med lav radius kan gi det samme resultat som lite mengde med høy radius.

Høy ISO kan gi støy, som blir forsterket med USM.

USM brukes ulikt for hvert bilde.

Bilder som i utgangspunktet er skarpe trenger lite oppskarping. Kornete bilder tåler lite oppskarping, osv.

Se også:  USM 

USM  –  Ultrasonic Motor. Ultralyddrevet fokusmotor gir rask og lydløs AF.

Se også:  USM  AF  HSM  Objektiv  SWM.

Utskrift:

Hvis man nettopp har byttet en blekkpatron, kan det være at den står plassert marginalt annerledes enn den forrige patronen. Skriveren har en kalibreringsprosess som kan kjøres for å sikre at alle patronene står presist.

Vedlikeholdspanelet kan ha mulighet både for rensing, dyprensing og finjustering av skrivehoder.

Papir og blekk kan være både god eller dårlig eller noe midt i mellom. Selv om utskriften ser fin ut kan fargene falme og bli dårlig etter kort tid.

Ulike papirtyper har ulike egenskaper. Det vanlige er blanke og matte. Men det finnes også silkepapir, lerret, mm. Mange vil ha svart-hvitt-bilder på matt papir. Portretter vil noen ha på papir med grov overflate.

Mange papirprodusenter har prøvepakker med mange forskjellige typer papir i, slik at en kan prøve ulike typer uten å måtte kjøpe en hel pakke av hver.

Antall piksler må være nok ift. størrelsen. 2 megapiksler er godt nok for en utskrift i 10x15cm. Utskrifter i A5, A4, A3, bør ha endel flere piksler avhengig av betraktningsavstand.

Fargene er viktige. Kameraer tar som ofte riktige farger. Problemet er at skjermen kan vise fargene feil. Justerer man da ift. skjermen kan utskriften bli dårlig. Derfor er det viktig at skjermen er kalibrert ift. skriveren, dersom en justerer på fargene. Til dette trengs en skjermkalibrator.

Det er også forskjell på ulike skjermer. På dårlige skjermer endrer fargene seg og lysstyrken varierer fra midten av skjermen og til sidene.

Papirtype kan velges i skriverdriveren. Skriveren må vite hva slags papir den skriver ut på for å kunne dosere blekket riktig.

Papirprofiler. Skriverprodusentene leverer profiler for egne papirtyper. Papirprodusentene leverer også profiler.

Velg høyeste kvalitet når man vil ha en god utskrift. Det tar litt mer tid og bruker litt mer blekk.

Se også:  Utskrift  CMYK  Papir Skjermkalibrator 

Utsnittsfaktor  –  Beskjæringsfaktor. Skaleringsfaktor. Crop factor. Bildevinkel. FOV (Field of view).

Objektivet på de fleste digitale kameraer får en utsnittsfaktor. Effekten kommer av en beskjæring som følge av at bildebrikken er mindre enn ei fullformats filmrute på 24×36 mm.

Objektivets brennvidde må da multipliseres med et tall for sammenligning med fullformatskameraer. For eksempel hvis beskjæringsfaktoren er 1,6 får ei 50 mm normal filmkameralinse et utsnitt som tilsvarer en 80 mm. En 31 mm vidvinkel får et utsnitt som tilsvarer 50 mm. 20 mm får en utsnittseffekt tilsvarende 31 mm. Osv.

Merk at objektivets brennvidde er den samme. Selv om et 31 mm objektiv beregnet for analog film, tilsvarer en 50 mm linse med en APS-bildebrikke, så er brennvidden fremdeles 31 mm, det er kun utsnittet som er forskjellig. F.eks. endres ikke dybdeskarphet eller de optiske egenskapene.

Objektiver spesialtilpasset små bildebrikker, vil gi vignettering dersom de brukes på fullformats kameraer.

Kompaktkameraer med små bildebrikker har enda større utsnittsfaktor.

Se også:  Utsnittsfaktor  Bildebrikken  APS  CCD  CMOS  Fullformat  Objektivet  Vignettering.

UV  –  Et Ultrafiolett-filter filtrerer bort ultrafiolett lys på soldager. Dvs. en bestemt farge som ligger utenfor det området som menneskets øye oppfatter.

Digitalkamera har ikke UV-problemer slik filmkameraer hadde.

Det er ellers et nøytralt filter som kan beskytte objektivet. F.eks. dersom kameraet er utsatt for sandstøv, vannsprut fra saltvann, regn, riper, fingeravtrykk, ol.

Kvalitetsfiltre slipper igjennom mer lys.

Se også:  UV  Eksponering  Filter  IR  LED  Lys   ND  Objektivet  Polafilter 

Valør  –  er et mål for hvor en gitt farge befinner seg langs aksen lyshet-mørkhet.

Se også:   Valør  Fargemodell  Fargerom  Fargeområde  Farger  HSL  Kulør  Lyshet  RAW 

VCR  –  analog video.

Se også:  VCR    Filmordbok.html.

Vektorgrafikk  –  kan skaleres vilkårlig uten kvalitetsforringelse

– Kan roteres vilkårlig uten kvalitetsforringelse.

– Kan inkludere andre grafikktyper.

– Tekst er en undertype av vektorgrafikk.

Se også:  Vektorgrafikk  Rastergrafikk 

VESA  –  Video Electronics Standards Association. VGA, SVGA, XGA, SXGA, UXGA, QXGA, QSXGA.    ☞ IT-ordbok.html.

Se også:  VESA  IT-ordbok.html.

VHS  –  Video Home System.

Se også:  VHS    Filmordbok.html.

Vignettering  –  Mørke hjørner.

Se også:  Vignettering 

VR  –  Vibration Reduction. Vibrasjonsreduksjon er en optisk bildestabilisator som minimerer uskarphet som skyldes kameraristing.

Gir mulighet for lengre lukkertider ved håndholdt fotografering uten stativ i dårlig lys. (Tilsvarer Canons IS.)

VR II gir en ytelse opp til tre steg (= åtte ganger raskere lukkerhastighet).

Se også:  VR  DOF  Eksponering  Fotografering  IS  ISO  Objektivet  Stativ. 

Vurdering.

 –  Når bildene skal vurderes refererer gjerne det brede publikum til smak og behag og til pent og stygt, fordi de mangler ord til å uttrykke klarere meninger.

 –  Fagfotografer legger gjerne vekt på det fototekniske og håndverksmessige.

 –  Men bildene skal også kommunisere.

 –  Bilder kan også ha kvaliteter selv om de ikke samsvarer med tradisjoner og forventninger.

 –  Faglig vurdering av bilder dreier seg om å vurdere ulike sider ved bildene opp mot kultur og tradisjoner, og gjennom analyser finne ut hvordan de kommuniserer.

Deretter kan det vurderes om bildene fungerer i en gitt sammenheng.

Se også:  Vurdering   Hensikt  Fotografiet 

Våtkollodium teknikken  –  var en svært praktisk prosess for å lage meget detaljrike fotografiske bilder på en variert mengde av underlag som glass, metall, papir, tekstil samt mange andre overflater.

1851. Teknikken ble presentert avFredrick Scott Archer.

Se også:  Våtkollodium 

WAV  –  Lydformat.    ☞ IT-ordbok.html.

Se også:  WAV 

Webfarger  –  CSS kan beskrive farger.

Se også:  Webfarger    CSS.html  

WebP  –  WebP («Weppy») er et bildeformat beregnet for Internett.

Formatet bruker mindre plass sammenlignet med andre filformater som f.eks. jpg og png.

Det gjør at filen tar mindre plass og filoverføringen går raskere. Bildekvaliteten er den samme.

Støtter både tapsfri og kompresjon med kvalitetstap.

19.02.2010. On2 Technologies ble overtatt av Google.

30.09.2010. Google annonserte WebP.

03.10.2011. Extended File Format ga støtte for animasjon, ICC profil, XMP og Exif metadata.

18.11.2011. Tapsfri kompresjons modus og transparency (alpha channel).

Juli 2016. Apple støttet formatet i betaversjonen av macOS Sierra og iOS 10.

September 2020. Safari versjon 14 støttet webp.

February 2021. WebP var støttet av over 90% av nettleserne.  

Se også:  WebP    Internettordbok.html 

Wi-Fi  –  «Wireleless Fidelity». WLAN. Wireless Local Area Network.

Vha. integrert WiFi-modul kan være mulig å stille inn lukkertid og blenderåpning, via smartmobil eller et nettbrett.

Se også:  WiFi    Internettordbok.html

WMA  –  Lydformat.

Se også:  WMA    IT-ordbok.html  Lydordbok.html.

WMP  –  Windows Media Player.

Se også:  WMP 

WYSIWYG  –  What You See Is What You Get.

Mange fotolaboratorier gjør feil ift. fargerom, optimaliseringer, papirkvalitet, osv.

Hvis man skal skrive ut WYSIWYG-utskrifter med god teknisk kvalitet med full kontroll på resultatet kan man bruke en god fotoskriver.

I tillegg til kalibrert skjerm, ICC profiler for skjerm, korrekt utskriftsoppsett i programvaren og riktig papir.

Se også:  WYSIWYG  Utskrift 

Zoom-objektiver  –  Fordelen er at behovet for å bytte objektiv er mindre.

Det kan være bra i situasjoner hvor det ikke er tid til å bytte, eller hvor en ikke har med ekstra objektiver. Støvproblemer på bildebrikken blir mindre.

Problemet er at kvaliteten er dårligere enn fastobjektiver i samme prisklasse. Zoomer er større, tyngre, dyrere og har mindre lysstyrke.

Det er bedre å velge lyssterke objektiver med fast brennvidde, fremfor lyssvake billigzoomer, som også mangler skarphet.

Digital zoom betyr at kameraet tar et mindre utsnitt og oppsampler, og er ubrukelig og unødvendig.

Se også:  Zoom  Bildebrikken  Blender  DOF  EV  Eksponering  Fastobjektiver   ISO  Lukkertid  Objektivet  Upsampling

Øye:

Hornhinnen (Cornea) kan sammenlignes med frontelementet i et objektiv.

Iris og pupill tilsvarer blenderåpningen.

Netthinnen (retina) fungerer på samme måte som bildesensoren.

Dynamisk område er mye større en en bildebrikke i et kamera.

Se også:  Øye  Dynamisk område  Lys    IT-ordbok.html  Biologiordbok.html 

Åndsverkloven:

§ 43a. Fotografen har rettighetene til bildene.

§ 45c. Personvern.

Lenk lovdata.no.

Se også:  Åndsverkloven