Liberalistordbok

Aristokrati  –  betyr at samfunnet styres av en elite; som en gylden middelvei mellom tyrrani og demokrati.

Tyranniet er der en person styrer i overensstemmelse med eget forgodtbefinnende.

Demokratiet er massenes diktatur som ikke tar hensyn til individet.

Se også:  Aristokrati 

Bompenger  –  er som konsept helt greit. Det beste er man man betaler direkte for det man selv bruker.

Utfordringen i Norge er at bilistene brukes som melkeku. Langt mer enn det som brukes på vei hentes inn, og nytten (spart tid/arbeid) av at folk kjøper og bruker bil krediteres ikke bilfører/skattebetaler.

Problemet er ikke bompengene i seg selv, men rovdriften på de som eier og kjører bil.

Se også:  Bompenger 

Begreper  –  er abstraksjoner i bevisstheten.

Ofte refererer de til ting ute i virkeligheten.

Begreper er først og fremst redskap for tenkning.

Et objektivt begrep er definert som det mest optimale begrepet. Altså det som mest effektivt fanger inn likhetstrekkene som binder objekter sammen, og skiller dem fra andre.

Se også:  Begrep  Begrepsteori 

Begrepsteori  –  handler om objektiv sammenheng mellom virkelighet og tanke.

Rasjonell begrepsteori er en forutsetning for å kunne tenke og formidle fakta.

Definisjonslære inngår i begrepsteorien.

Se også:  Begrepsteori  Begrep 

Essens  –  tilhører epistemologien.

Tingenes egenskaper finnes ved hjelp av rasjonell tenkning.

Hos Aristoteles var essens metafysisk innebygde egenskaper ved ting.

Se også:  Essens  Identitet 

Eudaimonisme  –  Det finnes ikke noe gode uavhengig av menneskers behov.

Det gode er godt i forhold til en hensikt.

Hensikten kan være å leve et godt liv.

Et godt liv kan bla. bestå av god helse, materiell velstand, gode venner, veloppdragne barn og at en lever i overensstemmelse med sine evner og egenskaper.

Den gyldne middelvei, f.eks. generøsitet som en middelvei mellom ødsel og gjerrighet.
(Men ikke mellom løgn og sannhet.)

Se også:  Eudaimonisme 

Identitet  –  er summen av en tings egenskaper.

En tings identitet er identisk lik tingen i seg selv (A==A).

For å identifisere noe må en bruke fornuften.

Se også:  Identitet  Essens  Identitetsloven 

Identitetsloven  –  er aksiomatisk og sier at alt som eksisterer har en identitet.

Se også:  Identitetsloven  Identitet  Årsaksloven 

Individualisme  –  innebærer at individet er et mål i seg selv, og ikke ofres for et høyere mål.

Individualisme gir individet rett til å leve i fred, så lenge det lar andre leve i fred.

Enten har individet full råderett over eget liv, eller ikke.

Individualisme er uforenlig med kollektivisme.

Se også:  Individualisme  Kollektivisme 

Kollektivisme  –  bryter med individualistiske rettigheter i ulik grad.

Individer er medlem av en bestemt gruppe; f.eks. mann/kvinne, nordmann/asiat, hvit/svart, kristen/muslim, nordlending/søring, arbeider/industrialist.

For kollektivister er det viktig å stå sammen, å være solidarisk, å adlyde og å ignorere upassende fakta.

Kollektivisme er f.eks. sosialisme, kommunisme, kristendom, islam, rasisme, økosofi, ol.

Se også:  Kollektivisme  Individualisme 

Laissez faire  –  betyr å la folk få produsere hva de vil, og la varene få passere.

Innholdsmessig menes det at staten skal holde seg unna handel og økonomi fordi alt dette skal overlates til enkeltindividet alene.

Se også:  Laissez faire 

Logikk  –  er prinsipper for korrekt tenkning.

Selvmotsigelser finnes ikke i virkeligheten.

Se også:  Logikk 

Merkantilisme  –  eller økonomisk nasjonalisme.

Se også:  Merkantilisme 

Personstemmer  –  (kumulering) betyr at stemmegiveren kan gi et ekstra stemmetillegg ved å krysse av i ruten foran kandidaten.

Se også:  Personstemmer  Slenger   Stemmetillegg 

Stemmetillegg  –  er forhåndskumulering ved at partiene gir stemmetillegg til enkelte kandidater.
Disse står med uthevet skrift øverst på stemmeseddelen.

Se også:  Stemmetillegg  Personstemmer  Slenger  

Slenger  –  er en personstemme til en kandidat på en annen liste.

Se også:  Slenger   Personstemmer  Stemmetillegg 

Teleologi  –  er troen på at tilværelsen har et mål og en hensikt.

Det er menneskelig å tenke slik, men det er en tankefeil.

Se også:  Teleologi 

Årsaksloven  –  Loven om årsak og virkning sier at naturen er regelmessig (deterministisk og prinsipielt forutsigbar).

(Det finnes imidlertid lovmessigheter som enda ikke er oppdaget.)

Se også:  Årsaksloven  Identitetsloven