nilsmartin.no

 nilsmartinno 


USAs historie

For 600 millioner år siden.  Superkontinentet Laurasia besto av Nord-Amerika og Eurasia.

For 200 millioner år siden.  En asteroide som slo ned i Middlesboro i Kentucky, kan ha vært 500 m i diameter.

For 160 millioner år siden.  Atlanterhavet åpnet seg.

For 3,5 millioner år siden.  Sør-Amerika og Nord-Amerika ble forent i Panama.

Istiden

16000 år siden.  Scablands ble dannet.
Missoula, en stor bresjø ble holdt på plass av en isbre-demning, i Nordvest-USA.
Den lå 320 km lenger øst for det som skulle bli Scablands.
Da demningen brast, flommet over 2500 km³ vann ut samtidig.
En stor bølge med isblokker buldret nedover fra isdemningen.
Dette var verdens største flom. Flomvannet var minst 120 m dypt.
Store blokker med basalt og grunnfjell ble revet løs.
Flomvannet raste gjennom landskapet og grov ut en 32 km lang kløft.
I enden ble det dannet enorme hesteskoformasjoner som er over 120 m høy og 8 km brede.
Scablands landskapet ble formet i løpet av noen få dager.

For 15 tusen år siden.  De første menneskene gikk fra Sibir over Beringstredet til Amerika.   ☞ Verdenshistorie.html

6350 år fvt.  En iskalott i Nord-Amerika smeltet og førte til en havstigning på over 1 m.
Svartehavet ble dannet.    ☞ Verdenshistorie.html

459.  Kineserne oppdaget trolig Amerika lenge for Colombus, ved at kinesiske buddhistmunker kan ha utført en sjøreise til Amerika.   ☞  Kina.html 

Rundt år 1000.  Vikingen Leiv Eiriksson (970-1020), en norskættet islending, gikk i land og stiftet bosetninger i det han kalte Vinland (dagens Newfoundland).   ☞ Verdenshistorie.html   ☞ Norge.html  
1492.  Christopher Columbus oppdaget Amerika.
03.08.1492. Columbus reiste ut med tre skip fra Sør-Spania for å finne ny handelsrute til Asia. Skipene var «Santa Maria», «Pinta» og «Niña». Førstnevnte var flaggskip.
Columbus reiste vestover fra Kanariøyene.
Etterhvert kom han til San Salvador-øyene i Bahamas.
Han trodde at Karibia var en del av India.
Columbus kalte derfor folket han møtte i den nye verden for «los indios», «indianere», fordi han trodde at han funnet den vestlige veien til Asia.
Etter noen uker gikk «Santa Maria» på et skjær og sank.
 Verdenshistorie.html  

1506. Etter flere dramatiske reiser over Atlanterhavet og opphold på det nye kontinentet, døde Columbus i Valladolid, Spania.

1619. De første slavene ankom Amerika.

11.11.1620.  «Mayflower» kastet anker utenfor kysten av Massachusetts.
Omtrent 100 pilegrimer fra England gikk i land i den nye verden. De var puritanere, radikale protestanter fra Plymouth i England og grunnla kolonien Plymouth Massachusetts.
Det ble en tøff vinter. Femti av dem døde før et år var gått.
Slik startet koloniseringen av Amerika.
Pilegrimene fra Plymouth fikk følge av millioner i de neste hundre og femti år.

1690. Folketallet i engelsk Amerika var på 200 tusen.

24.07.1728.  Vitus Bering oppdaget Beringstredet og at Amerika og Russland ikke hang sammen.

1728.  Den første jødiske synagoge kom i Amerika.

Amerika besto av 13 kolonier; Virginia, Massachusetts, Nord-Carolina, Rhode Island, osv.
Spenningen mellom koloniene og England ble stadig klarere mot midten av 1700-tallet.
Koloniene gjorde opprør hver for seg og sammen.

1756.  Syvårskrigen brøt ut i Europa da Storbritannia erklærte krig mot Frankrike.
Det var egentlig en liten verdenskrig som foregikk over hele verden, selv om bare europeiske land var med.
Storbritannia var alliert med Preussen og Hannover.
Frankrike med Østerrike, Russland, Sverige og Sachsen.
Krigen foregikk i Europa, Afrika, India, Nord-Amerika, Filippinene og varte tilsammen i over ni år.

1764. Innførselstoll på en rekke varer.

1765. Stempelskatt.

1765. Folketallet i engelsk Amerika var på 2,5 millioner.

1773. Teselskapet i Boston. Kolonistene i Nord-Amerika ville ikke betale toll på te. De demonstrerte mot britene ved å kaste lasten på sjøen.
Striden om tollovene samlet koloniene mot britene.

1775.  En engelsk hærstyrke gikk i land i Boston.

Uavhengighetserklæringen

04.07.1776. Uavhengighetserklæringen. Declaration of Independence.
– Erklæringen slo fast at noen sannheter er innlysende.

1783.  Parisfreden.
Engelskmennene ga opp USA og gikk med på at de var selvstendige stater.
De undertegnet fredsavtaler med hver enkelt stat, (ikke med USA).
Verdenssamfunnet anerkjente Amerika om flere selvstendige stater.

Grunnloven

17.09.1787. Grunnloven.

1789–1797.  George Washington  (Uavhengig) ble unionens første president.

1791. Bill of Rights. Tillegg til Grunnloven.

1797-1801.  John Adams  (føderalist) ble USAs 2dre president.


1800-tallet

USA var verdens frieste land, totalt dominert av liberale ideer til utpå 1800-tallet.
Da importerte USA studenter og professorer fra Tyskland.
Alle amerikanske universiteter ble bygget på tysk filosofi (dvs. fascisme og nasjonalsosialisme).
Ila. noen få tiår klarte de intellektuelle i USA å trene opp en hel hærskare av professorer, økonomer, journalister, jurister og statsvitere i en filosofi som nærmest er en vandrende krigserklæring mot ideene USA er bygget på.

Tysk filosofi vant fram. Og USA ble etterhvert en lunken semi-fascistisk velferdsstat, akkurat som alle de andre europeiske landene.

1801-09.  Thomas Jefferson  (Det demokratisk-republikanske parti) ble USAs 3dje president.

1803. Louisiana-kjøpet doblet USAs areal.
Det daværende Louisiana ble kjøpt av Frankrike for 100 millioner kr.
Dermed ble unionens territorium økt med 140%, som etterhvert ga grunnlag for 13 nye stater.
1808.  Valg.
1809-17.  James Madison  (Det demokratisk-republikanske parti) ble USAs 4de president.

1817-25.  James Monroe  (Det demokratisk-republikanske parti) ble USAs 5te president.

Før 1820  var USA et agrart land som var i ferd med å koloniseres.

1825-29.  John Quincy Adams  (Det demokratisk-republikanske parti) ble USAs 6te president.

1825. De aller første norske innvandrerne kom til Amerika.
09.10.1825.  Sluppen «Restauration» la til kai i New York City, fullastet med norske kvekere.
Med det startet den organiserte utvandringen fra Norge til USA.

1829-37.  Andrew Jackson  (Demokrat) ble USAs 7de president.

1837-41.  Martin van Buren  (Demokrat) ble USAs 8de president.

1841-41.  William H. Harrison  (Whig) ble USAs 9de president.

1841-45.  John Tyler (uavhengig) ble USAs 10de president.

1845-49.  James K. Polk (Demokrat) ble USAs 11te president.

24.01.1848.  Gullfunn i South Fork American River i Coloma-dalen øst for dagens Sacramento i California.

1849-50.  Zachary Taylor  (Whig) ble USAs 12te president.

Etter 1850.  Koloniseringen nådde fram til Stillehavet.
09.09.1850.  California ble USAs 31. stat.

1850-53.  Millard Fillmore  (Whig) ble USAs 13de president.

1853-57.  Franklin Pierce  (Demokrat) ble USAs 14de president.

1857-61  James Buchanan  (Demokrat) ble USAs 15de president.

1861.  Abraham Lincoln (1809–1865) (Republikaner) ble USAs 16de president.
1861. Den amerikanske borgerkrigen handlet i hovedsak om å få slutt på slaveriet.
1863. Slaget ved Chickamauga i Georgia pågikk over flere døgn og var et av krigens mest blodige.
1865. Nordstatene vant og at slaveriet ble opphevet.
Svarte ble allikevel diskriminert i 100 år etterpå av bla. Jim Crow-lovene, som gjaldt i store deler av Sørstatene fra 1876 til 1965.

Perioden fra 1865 til 1913 var den frieste i USAs historie og er det nærmeste vi har vært en fritt samfunn med ren kapitalisme.
Resultatet ble en eksplosiv velstands­utvikling for hele befolkningen.

1865-69.  Andrew Johnson  (Demokrat) ble USAs 17de president.

1867.  Alaska ble solgt rimelig fra Russland til USA for 7,2 millioner $.

1867.  Stillehavsøya Midway ble annektert.

1869-77.  Ulysses S. Grant  (Republikaner) var USAs 18. president.

01.03.1872.  Yellowstone, verdens første nasjonalpark, ble opprettet i USA.

1876. Krigsminister William Belknap ble anklaget for korrupsjon og gikk av. Det ble likevel reist riksrettssak mot han.

1877-81.  Rutherford Hayes  (Republikaner) var USAs 19de president.

1879.  Edison fant opp glødelampen og tok patent i 1880.
1881.  Lewis Latimer forbedret glødelampen og tok patent i 1882.

1881.  James A. Garfield  (Republikaner) ble USAs 20de president.

1881-85.  Chester A. Arthur  (Republikaner) ble USAs 21. president.

1885-89.  Grover Cleveland  (Demokrat) ble USAs 22dre president.

1889.  Benjamin Harrison  fra Indianapolis ble USAs 23dje president.

1893-1897.  Grover Cleveland  (Demokrat) var USAs 24. president. (Han regnes som to presidenter.)

1893.  En kopi av Gokstadskipet ble seilt til verdensutstillingen i Chicago.

1897-1901.  William McKinley  (Republikaner) ble USAs 25. president.

1897.  The Dingley act. Lov om nye tollsatser.
Det var en importskatt slik at USA kunne utvikle sin egen industri.
Den slo fast at varer mindre enn 7,5 kubikktommer slapp å betale toll.
De norske sardineskene var på 8,25 tommer³, akkurat litt for store til å komme gratis inn til USA.
Men Norge har alltid vært kreativ når det kommer til å slippe å betale skatt.
Hermetikkindustrien utviklet en ny type boks, med redusert volum som kom under tollgrensen.
Derfor veier en standard norsk sardineske i dag 106 gram.

1898.  USA annekterte Hawaii.

1898.  USA gikk til krig mot Spania.

1898.  USA annekterte Filippinene.

Mot slutten av 1800-tallet begynte eliten å få ideer som kom fra Europa og spesielt Tyskland. Det handlet f.eks. om at:
– fellesnytten må settes foran individet.
– Utjevning mellom fattig og rik.
– Velferd er viktigere enn eiendomsrett.
– Bare en sterk føderal regjering kan regulere økonomien.


1900-tallet

1901.  William McKinley  (Republikaner) ble gjenvalgt.
06.09.1901.  Skutt og drept.

1901-09.  Theodore Roosevelt  (Republikaner) ble USAs 26te president.

1906.  Jordskjelvet utenfor San Francisco.

1908.  Spanskesyken oppsto trolig i Asia.    ☞  Spanskesyken.html 

1909-13.  William H. Taft  (Republikaner) ble USAs 27de president.

1913-21.  Woodrow Wilson  (Demokrat) ble USAs 28de president.

1913.  Federal Reserve, den amerikanske sentralbanken, ble grunnlagt.

1914. Første verdenskrig.

20.05.1915. «Lusitania» ble senket av tysk ubåt.
«Lusitania» kom fra Irland med 1198 mennesker ombord, av disse 128 amerikanere.
USA kom med i første verdenskrig.

05.03.1918.  Spanskesyken: En epidemi startet blant rekrutter i øvelsesleiren Funston i Kansas, USA.
Noen uker etter ble en halv million soldater sendt med skip over Atlanterhavet til vestfronten.

1920–1933.  Forbudstiden. Alkoholomsetningen ble kriminalisert.
Det ble forbudt å omsette, transportere og produsere alkohol.
Resultatet ble at to milliarder $ ble overført til mordere og kjeltringer, og skapte grunnlaget for organisert kriminalitet.

1920. Det 19de tillegg til grunnloven ga kvinner stemmerett.

1921-23.  Warren G. Harding  (Republikaner) ble USAs 29de president.

1923-29.  Calvin Coolidge  (Republikaner) ble USAs 30. president etter at Harding døde.

1924.  Calvin Coolidge  ble gjenvalgt.

1929-33.  Herbert Hoover  (Republikaner) ble USAs 31ste president.

1929.  Smoot-Hawley Tariff Act ble vedtatt. To dager etter kom krakket.

1929.  Krakket skyldtes ikke liberalismen, men i hovedsak innføringen av «The Smooth Hawley Tariff Act» i 1930, som økte tollen på mer en 20 tusen importvarer.
Investorer forsto at dette ville medføre handelsproblemer, og solgte seg ut i forkant.
Dette var utgangspunktet for krakket og «de harde «30-åra».
Under liberalismen har man ingen tollbarrierer.
1930.  Det ble innført omfattende reguleringer av økonomien.
F.eks. Smooth-Hawley-loven med bla. økt proteksjonisme, som medførte omfattende handelsrestriksjoner med utlandet, og påla 50% toll på import fra utlandet.
 
Amerikanske politikere forsto ingenting da de europeiske statene satte opp toll på amerikanske varer.
Plutselig falt verdenshandelen med 80%.

1933-45.  Franklin D. Roosevelt  (Demokrat) ble USAs 32. president.

Under andre verdenskrig vant USA, sammen med de allierte, over de tyranniske regimene Tyskland og Japan.
Det var nødvendig å okkupere disse landene over flere år for å utradere ideologiene som disse krigshissige regimene var bygget på.
Etter at okkupasjonen var over fikk landene konstitusjoner og regimer bygget på Vestens verdier.
Og de ble store industrimakter med stigende velstand for befolkningen.

01.09.1939. Andre verdenskrig begynte.    ☞ 2vk.html 

07.12.1941.  Japanerne angrep Pearl Harbor på Hawaii. 2403 amerikanere mistet livet.    ☞ 2vk.html 

27.12.1945.  Bretton Woods-avtalen mellom 44 stater trådte i kraft i Bretton Woods, New Hampshire, USA.
Avtalen regulerte etterkrigstidens penge- og valutasystem.
Avtalen dannet grunnlaget for opprettelsen av IMF og Verdensbanken.

1944.  IMF ble opprettet.

1945-53.  Harry S. Truman  (Demokrat) ble USAs 33. president.

06.08.1945.  Atombomben over Hiroshima.    ☞ 2vk.html

24.10.1945.  FN ble offisielt opprettet. FN-charteret trådte i kraft.    ☞  FN.html 

1946.  ENIAC, en amerikansk datamaskin ble utviklet ved University of Pennsylvania.

Mars 1947.  Truman-doktrinen, var et program for militær og økonomisk hjelp til lovlige regimer mot kommunistiske angrep eller undergravingsvirksomhet.

10.12.1948.  Menneskerettighetene. FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter ble vedtatt.   ☞  FN.html 

1952.  Gullbeholdningen i USA var 20 tusen tonn. Pris 35 $/unse.

1953-61.  Dwight D. Eisenhower  (Republikaner) ble USAs 34. president.

1960.  Et amerikansk etterretningsfly av typen Boeing RB-47 ble skutt ned av et sovjetisk jagerfly over Barentshavet i internasjonalt luftrom.

01.05.1960. Et amerikansk U2 spionfly som skulle lande i Bodø, ble skutt ned over Sovjet.    ☞ Norge.html.

1961-63.  John F. Kennedy  (Demokrat) ble USAs 35te president.

1962.  Cubakrisen. Sovjet plasserte raketter på Cuba. USA truet med atomkrig.

1964.  Kongressen vedtok at den sittende presidenten i USA hvert år skal proklamere 9de oktober som nasjonal Leiv Eiriksson-dag. Formålet er å gi oppmerksomhet til amerikanere med nordisk opphav og den nordiske innflytelsen i amerikansk kultur og utvikling.

21.07.1969.  Apollo 11 landet på månen.

1963-69.  Lyndon B. Johnson  (Demokrat) ble USAs 36te president.

1969-74.  Richard B. Nixon  (Republikaner) ble USAs 37de president.

Dødsstraff.
Mellom 1967 og 1976  ble det ikke henrettet en eneste person i USA.
17.01.1977.  Gary Gilmore ble henrettet ved skyting.
Etter Gilmore har det vært 1276 henrettelser i USA.

1971.  Gullbeholdningen i USA var 8 tusen tonn. Prisen var 35$/unse.
15.08.1971.  Nixon skilte dollaren fra gullstandarden, fordi USA var i ferd med å gå tom for gull.

1974.  USA forsøkte å heve den sovjetiske ubåten K-129 som hadde havarert utenfor Hawaii.    ☞  Russland.html 

1974-77.  Gerald Ford  (Republikaner) ble USAs 38de president.

1977-81.  Jimmy Carter  (Demokrat) ble USAs 39de president.

1981-89.  Ronald Reagan  (Republikaner) ble USAs 40de president.

1986.  Iran–Contras-affæren.

03.07.1988.  Passasjerflyet «Iran Air Flight 655» ble skutt ned av en rakett fra USS «Vincennes». Alle 290 passasjerene omkom.

24.01.1989.  Seriemorderen Ted Bundy ble henrettet i den elektriske stol.

1989-93.  George Bush  (Republikaner) ble USAs 41. president.

1991.  Irak-krigen. Operasjon «Ørkenstorm».   ☞  Verden.html 

1993-2001.  Bill Clinton  (Demokrat) var USAs 42. president.

19.04.1995.  Oklahoma-bomben.
En massiv bombe gikk av ved en føderal bygning i sentrum av Oklahoma City, delstatshovedstaden i Oklahoma. 168 mistet livet.

25.04.1998.  Verdens eldste mann Christian Mortensen (16.08.1882) fra Danmark/USA, ble 115 år og 252 dager gammel.

2001-09.  George W. Bush  (Republikaner) ble USAs 43. president.   ☞  Valg2020.html 

11.09.2001. Terroristangrep i USA.
2003. Irak ble invadert.
USA hadde støtte av nærmere 30 land bla. England, Danmark, Spania, Italia, Hellas, Australia.
(Russland, Frankrike og Tyskland støttet ikke invasjonen.)

Ca. 2005. Orkanen Katrina ødela New Orleans og drepte 1800 mennesker.

2008. Finanskrisen.

2008. Statsgjelden var på 10 tusen milliarder $.

2009-2016.  Barack Obama  (Demokrat) ble USAs 44de president.

21.06.2011. Besse Cooper (født 26.08.1896) fra USA overtok tittelen som verdens eldste menneske, etter Maria Gomes Valentim fra Brasil.

07.11.2012. President Obama  ble gjenvalgt.
Statsgjelden var nå på 16 tusen milliarder $ og den hadde øket med 50% under Obama.

2013. Statsgjelden var over 17 tusen milliarder $.

2013. Edward Snowden avslørte USAs masseovervåkning av tele- og datatrafikk.

2014. Gullbeholdningen i USA var 8 tusen tonn. Prisen var 1300 $/unse.

2016-2020.  Donald Trump  (Republikaner) ble USAs 45. president.

08.09.2017. USA-gjelden passerte 20 tusen milliarder $ (20 norske billioner eller 20 amerikanske trillioner).
Dette er et historisk høyt nivå. Rentekostnaden er 303 milliarder $/år.

2018. Valg. Det var 153 066 000 registrerte velgere i USA.

25.05.2020. George Floyd (46) mistet livet i Minneapolis.
Politimannen Derek Chauvin ble filmet under pågripelsen hvor han presset kneet mot halsen til Floyd i 8 minutter og 46 sekunder.
Det brøt ut voldsomme demonstrasjoner i USA.
Chauvin fikk sparken.
April 2021. Chauvin ble kjent skyldig for forsettlig drap på George Floyd.

26.09.2020. Amy Coney Barrett ble nominert som ny høyesterettsdommer av USAs president Donald Trump. Hun erstattet avdøde høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg (87).
Dermed ble det et flertall av seks konservative dommere i USAs høyesterett, mot tre liberale.

03.11.2020. Presidentvalg. Donald Trump  mot Joe Biden.
2021-2024.  Joe Biden (Demokrat) ble president.     ☞ Valg2020.html 

18.01.2021. Gjelden var på 27,8 billioner $.


Lenker

🔗no.wikipedia.org – USA. 

🔗snl.no - USAs historie. 

🔗tv.nrk.no – Frank Aarebrot: 227 år på 227-minutter. 28.10.2016. 


Ordliste

Abraham Lincoln  –  President.
Ble kalt Honest Abe (Ærlige Abe) på folkemunne.
1809. Født.
1860. Presidentvalg. Republikanerne seiret med sin kandidat Abraham Lincoln.
1861. Lincoln (Republikaner) ble USAs 16de president.
Ledet landet gjennom Den amerikanske borgerkrigen. Bevarte unionen. Avsluttet slaveriet.
1861–1865. Den amerikanske borgerkrigen.
Gjenvalgt til president.
14.04.1865. Gikk i teateret, der han ble skutt og dødelig såret av attentatmannen sørstatsfanatiker John W. Booth.
15.04.1865. Dagen etter døde han.
Se også:  Lincoln  Borgerkrigen  Presidenter  Slaveri 
Air Force One  –  Presidentflyet.
«Columbine II» var det aller første Air Force One, som ble tatt i bruk av president Dwight D. Eisenhower.
Se også:  Air Force One  Eisenhower 
Alabama  –  Delstat.
Hovedstad er Montgomery.
Se også:  AL  Stater 
Alaska  –  Delstat.
Hovedstad er Juneau.
1799. Alaska ble annektert.
1867. Alaska ble solgt til USA for 7,2 millioner $.
Se også:  AK  Aleuter  Stater 
Andrew Jackson  –  President.
15.03.1767. Født i Waxhaw i Nord Carolina.
Ble med i den amerikanske revolusjonshæren som kurér.
Ble tatt til fange av britene under den amerikanske uavhengighetskrigen.
1787. Flyttet til Tennessee.
Slo seg opp som advokat.
1795. Han utkjempet han en duell med en oberst etter en krangel i domstolen.
Sent i 1790-årene. Tennessee ble en stat.
Valgt til kongressmann fra Tennessee da den ble stat.
1797. Senator.
1798. Dommer i Tennessees høyesterett.
1801. Oberst i Tennessee-militsen.
30.05.1806. Han drepte Charles Dickinson i en duell over gjeld etter et hesteveddemål og en fornærmelse mot Jacksons kone.
Jackson ble også skadet i duellen og kulen var så nær hjertet hans at den ikke kunne fjernes på en trygg måte.
Han levde sine siste førti år med en kule i brystet, og er den første president som har overlevd en duell.
1812–1815. General under krigen mot Storbritannia.
1813. Massakre på 400 menn, kvinner og barn ved Fort Mims (i nåværende Alabama) utført av den nordlige creek-høvdingen Peter McQueen.
1813. Creek-krigen. Jackson kommanderte en styrke i et felttog mot creek-indianerne i Alabama og Georgia.
1817. Den første seminolekrigen. Ledet et felttog i Georgia mot seminolene og creek-indianerne i Florida.
Florida ble avstått til USA.
1821–1823. Floridas guvernør.
1824. Presidentkandidat. Han fikk flest stemmer og valgmenn. Siden ingen av de tre kandidatene fikk majoriteten av stemmene, ble valget sendt til representantenes hus som i stedet valgte John Quincy Adams.
1828. Presidentvalg mot Adams. Jackson vant alle statene utenom New England, New Jersey og Delaware.
Motstandere hans kalte han for «Jackass» (esel), som senere ble symbolet for Det demokratiske partiet.
Grunnla det demokratiske partiet.
04.03.1829.   Andrew Jackson  (Demokrat) var USAs 7de president i to perioder til 04.03.1837..
Under Jacksons regjering var den amerikanske staten for første og siste gang gjeldfri.
30.01.1835. Attentat. Da Jackson forlot en begravelse, nærmet Richard Lawrence seg presidenten og avfyrte en pistol på kort hold, men bommet. Han trakk umiddelbart en annen pistol, men bommet også med den. Jackson angrep så Lawrence med stokken sin og ufarliggjorde ham. Lawrence ble senere erklært sinnssyk og innlagt på et psykiatrisk sykehjem.
1836. USAs nasjonalbank ble nedlagt.
1837. Trakk seg tilbake til sitt hjem The Hermitage i Nashville.
08.06.1845. Døde i sitt hjem, 76 år gammel, av kronisk tuberkulose, ødem og hjertestans.
Se også:  Andrew Jackson  Presidenter 
Andrew Johnson  –  President.
1865-69.  Andrew Johnson  (Demokrat) ble USAs 17de president.
1868. Stilt for riksrett.
Men ble ikke avsatt av Senatet og kunne fortsette i Det Hvite Hus.
Se også:  Andrew Johnson  Presidenter 
Aleuter  –  er et folkeslag som opprinnelig er fra Aleutene i Alaska i USA og Russland. Det er beslektet med eskimoer og inuiter.
Se også:  Aleuter  Alaska 
Amerigo Vespucci  –  var en italiensk kjøpmann og geograf.
1507. Selv om han bare oppdaget Sør-Amerika, fikk også landmassen nord for Karibia etterhvert samme navn.
Se også:  Vespucci  Amerika 
Amerika  –  er et eponym oppkalt etter Amerigo Vespucci.
Se også:  Amerika  Vespucci 
Arizona  –  Delstat.
Hovedstad er Phoenix.
Se også:  AZ  Grand Canyon  Stater 
Arkansas  –  Delstat.
Hovedstad er Little Rock.
Se også:  AR  Stater 
Barack Obama  –  President.
Se også:  Obama  Statsgjelden  Økonomisk vekst  Finanskrisen  Romney  Presidenter  Biden.html 
Benjamin Harrison  –  President.
1833. Født.
1889. Benjamin Harrison  republikaner fra Indianapolis ble USAs 23dje president.
1901. Død.
Farfaren William Henry Harrison var USAs 9de president.
Se også:  Benjamin Harrison  Presidenter  Harrison 
Bill Clinton  –  President.
1993-2001.  Bill Clinton  (Demokrat) ble USAs 42dre president.
07.01.1999. Stilt for riksrett. Dommen ble 45/55 mot/for avskjedigelse. Bill Clinton ble dermed sittende og fullførte sine to presidentperioder.
Se også:  Clinton  Presidenter 
Borgerkrigen  –  oppsto da elleve sørlige slavestater erklærte løsrivelse fra USA og dannet Amerikas konfødererte stater (Konføderasjonen).
Se også:  Borgerkrigen  Lincoln  Slaveri 
California  –  Delstat.
Hovedstad er Sacramento.
09.09.1850. California ble USAs 31. stat.
Se også:  CA  Stater 
Calvin Coolidge  –  President.
04.07.1872. Født i Plymouth i Vermont i USA.
1897. Fikk eget advokatfirma.
04.10.1905. Gift med Grace Anna Goodhue, som han fikk to sønner med.
Guvernør i Massachusetts.
1921. Coolidge var visepresident under Harding.
1923. Da Harding overraskende døde ble Coolidge president.
02.08.1923-04.03.29. Calvin Coolidge  (Republikaner) ble USAs 30. president da Harding døde.
1924. Han ble gjenvalgt.
Hans tid som president var preget av:
      – Stor økonomisk vekst.
      – Nedbygging av staten.
      – Færre reguleringer.
      – Mindre byråkrati.
      – Statsgjelden ble redusert.
      – Skattesatsene ble redusert.
      – Det føderale budsjettet var i overskudd.
      – Arbeidsløsheten var lav, mellom 3 og 5%.
      – Mange amerikanere fikk innlagt elektrisk strøm.
      – Mange kjøpte bil for først gang.
      – Kommersiell luftfart begynte å ta av.
      – Antall patentsøknader økte.
1924. Den yngste sønnen døde av blodforgiftning.
1928. Stilte ikke til gjenvalg og gikk av i mars 1929.
Coolidge var den presidenten som hadde flest kjæledyr; en dvergflodhest, to løveunger, et esel og seks hunder.
05.01.1933. Død i Northampton i Massachusetts.
Se også:  Coolidge  Harding  Presidenter 
Capitol  –  huser den føderale nasjonalforsamlingen (Kongressen).
Se også:  Capitol  Kongressen  Huset  Senatet  Biden.html  USAs historie.html  Valg2020.html  USAordbok.html 
CIA  –  er den føderale etterretningsorganisasjonen i USA.
Se også:  CIA  FBI  USAordbok.html 
Colorado  –  Delstat.
Hovedstad er Denver.
Se også:  CO  Stater 
Connecticut  –  Delstat.
Hovedstad er Hartford.
Se også:  CT  Stater 
CBP  –  Toll- og grensemyndighetene.
Se også:  CBP  ICE  USAordbok.html 
Chester Alan Arthur  –  President.
1881-85.  Chester A. Arthur  (Republikaner) ble USAs 21. president.
Han var den presidenten med lengst kinnskjegg.
Se også:  Arthur  Presidenter 
Delaware  –  Delstat.
Hovedstad er Dover.
1972. Joe Biden ble valgt inn som senator.
Se også:  DE  Biden  Stater 
Det libertarianske partiet  –  eller Libertarian Party.
Det libertarianske partiet vil benåde Edward Snowden og anerkjenne at varsling om dypstaten for å avsløre ulovlig, allestedsnærværende spionasje var riktig.
Se også:  lp  Snowden  Trump.html  Valg2020.html  USAordbok.html 
DHS  –  Department of Homeland Security.
Se også:  DHS  USAordbok.html 
DNC  –  Democratic National Committee.
Se også:  DNC  Esel  RNC  USAordbok.html 
DOJ  –  Justisdepartementet.
Se også:  DOJ  FBI  USAordbok.html 
Donald Trump  –  President.
1946. Født.
2016. Presidentvalg. Donald Trump vant.
20.01.2017-20.01.2020.  Donald Trump  (Republikaner) ble USAs 45te president.
03.11.2020. Presidentvalg. Donald Trump  mot Joe Biden.
2021-2024.  Joe Biden ble president.
Se også:  Trump  Joe Biden  Presidenter  RNC  Trump.html  Trump.html 
Dwight D. Eisenhower  –  President.
1890. Født.
1916. Gift med Mary Doud Eisenhower (1896–1979).
1942. General og sjef for landets styrker.
1944. Sjefen for de alliertes krigføring på vestfronten. Hadde ansvaret for invasjonen i Normandie.    ☞ 2vk.html
1953-61.  Dwight D. Eisenhower  (Republikaner) ble USAs 34. president.
1956. Gjenvalgt som USAs president.
Eisenhower tok i bruk «Columbine II», det aller første Air Force One.
Se også:  Eisenhower  Air Force One  Presidenter 
🐘 Elefant  –  er uoffisiell maskot for republikanerne.
Se også:  Elefant  Esel  GOP  RNC  USAordbok.html 
Esel  –  er det demokratiske partiets uoffisielle maskot.
Se også:  Esel  DNC  Elefant  USAordbok.html 
FBI  –  Det føderale politiet.
Se også:  FBI  CIA  DOJ  USAordbok.html 
Finanskrisen  –  kom i 2008.
Se også:  Finanskrisen  Obama 
Filippinene  –  ble annektert av USA i 1898.
Se også:  Filippinene 
Florida  –  Delstat.
Hovedstad er Tallahassee.
Se også:  FL  Stater 
FN  –  De forente nasjoner.
Se også:  FN  WHO  Trump.html  FN.html 
Forbudstiden  –  Fra 1920 til 1933 var det forbudt å omsette, transportere og produsere alkohol i USA.
Se også:  Forbudstiden 
Fracking  –  er en metode for utvinning av olje og gass fra skiferolje.
Se også:  Fracking  USAordbok.html  Trump.html 
Franklin D. Roosevelt  –  President.
1921. Franklin D. Roosevelt fikk diagnosen poliomyelitt som 39-åring. Polio førte til at han ble lam i begge beina.
17.06.1930. Smoot-Hawley Tariff innførte toll på en rekke varer ved import til USA.
1933-45.  Franklin D. Roosevelt  (Demokrat) ble USAs 32. president.
Roosevelt vant gjenvalg hele tre ganger.
Se også:  Roosevelt  Presidenter 
Franklin Pierce  –  President.
1853-57. Franklin Pierce  (Demokrat) var USAs 14de president.
Se også:  Pierce  Presidenter 
Føderalstat  –  er en union av delstater.
Se også:  Føderalstat  USAordbok.html 
George Washington  –  var den første president i Amerikas forente stater.
22.02.1731. Født på plantasjen Popes Creek i Westmoreland i Bridges Creek i Westmoreland County, Virginia, Britisk Amerika.
1789. Valgt til president etter at den amerikanske grunnloven trådte ikraft.
1790–1797. George Washington  (Uavhengig) ble unionens første president.
1792. Gjenvalgt.
1798. Etter at hans andre periode var over, trakk han seg tilbake til Mount Vernon.
14.12.1799. Død i Mount Vernon i Virginia.
Se også:  Washington  Presidenter 
George Bush  –  President.
12.06.1924. Født i Milton, Massachusetts.
1989-93.  George Bush  (Republikaner) ble USAs 41. president.
Se også:  George Bush  George W. Bush  Presidenter 
George W. Bush  –  President.
06.07.1946. Født i New Haven, Connecticut.
2001-09.  George W. Bush  (Republikaner) var USAs 43. president.
Se også:  George W. Bush  George Bush  Presidenter 
Georgia  –  Delstat.
Hovedstad er Atlanta.
Se også:  GA  Stater 
Gerald Ford,  –  President.
1913. Født i Omaha, Nebraska.
1974-77.  Gerald Ford  (Republikaner) var USAs 38de president.
Se også:  Gerald Ford,  Presidenter 
GOP  –  Grand Old Party. Det store, gamle partiet. (Republikanerne).
Se også:  GOP  Elefant  RNC  USAordbok.html 
Grand Canyon  –  er en dal i Arizona.
Se også:  Grand Canyon  Arizona 
Grover Cleveland  –  President.
04.03.1885-04.03.89.  Grover Cleveland  (Demokrat) ble USAs 22. president.
1888. Presidentvalg. Cleveland vant «popular vote».
04.03.1893-04.03.1897.  Grover Cleveland  (Demokrat) ble USAs 24. president. (Han regnes som to presidenter.)
Cleveland er den eneste presidenten med brudd i presidenttiden.
Se også:  Grover Cleveland  Presidenter 
Grunnloven
17.09.1787. Grunnloven ble til.
Rettighetsdelen av grunnloven (Bill of rights) utgjøres av de ti første grunnlovstilleggene.
1920. Det 19de tillegget ga kvinner stemmerett.
Se også:  Grunnloven  Våpen  Valg2020.html 
Grunnlovstillegg  –  Amendment.
«Bill of Rights» er de ti første grunnlovstilleggene og utgjør rettighetsdelen av grunnloven.
1ste tillegg sikrer ytringsfrihet.
2dre tillegg handler om folkets rett til å bære våpen.
19de tillegget gir kvinner stemmerett.
25te tillegg gjør at man kan avsette en sittende president hvis han ikke er egnet for jobben.
Se også:  Grunnlovstillegg  Grunnloven  Våpen 
Gullstandarden  –  Før 1971 var verdien av $ knyttet til USAs gullbeholdning.
1952.  Gullbeholdningen i USA var 20 tusen tonn. Prisen var 35 $/unse.
1971.  Gullbeholdningen i USA var 8 tusen tonn. Prisen var 35$/unse.
Den gang var $ knyttet til USAs gullbeholdning, og bankene kunne ikke «skape» penger gjennom utlån, slik som i dag og trykke opp «fiat-penger».
15.08.1971.  Nixon skilte dollaren fra gullstandarden, fordi USA var i ferd med å gå tom for gull.
2014. Gullbeholdningen i USA var 8 tusen tonn. Prisen var 1300 $/unse.
Se også:  Gullstandarden  Økonomisk vekst 
Harry S. Truman  –  President.
1884. Født.
1945-53.  Harry S. Truman  (Demokrat) ble USAs 33. president.
Mars 1947. Truman-doktrinen var et program for militær og økonomisk hjelp til lovlige regimer mot kommunistiske angrep eller undergravingsvirksomhet.
1972. Død
Se også:  Truman  Presidenter 
Hawaii  –  Delstat.
Hovedstad er Honolulu.
1898. USA annekterte Hawaii.
07.12.1941.  Japanerne angrep Pearl Harbor.    ☞ 2vk.html 
1974.  USA forsøkte å heve den sovjetiske ubåten K-129 som hadde havarert utenfor Hawaii.    ☞ Russland.html 
Se også:  HI  Stater 
Herbert Hoover  –  President.
1929-33. Herbert Hoover  (Republikaner) var USAs 31ste president.
1932. Presidentvalg. Hoover fikk knapt 40% av stemmene, og vant bare seks delstater.
Se også:  Herbert Hoover 
H L Hunley  –  var en 13 m lang ubåt.
Hunley ble den første ubåten i historien som senket et skip.
Se også:  Hunley 
ICE  –  Immigrasjonsmyndighetene.
Se også:  ICE  CBP  USAordbok.html 
Idaho  –  Delstat.
Hovedstad er Boise.
Se også:  ID  Stater 
Illinois  –  Delstat.
Hovedstad er Springfield.
01.05.1957. Jo Jorgensen ble født i Libertyville.
1960. Presidentvalget ble trolig fusket til JFK fra Nixon i Illinois (Cook County) og Texas.
Se også:  IL  JFK  Stater  Valg2020.html 
Indiana  –  Delstat.
Hovedstad er Indianapolis.
Se også:  IN  Stater 
Iowa  –  Delstat.
Hovedstad er Des Moines.
Se også:  IA  Stater 
IMF  –  Det internasjonale pengefond.
Se også:  IMF  USAordbok.html 
Iran  –  er en islamsk republikk.
Se også:  Iran  Iran–Contras-affæren  Islamordbok.html  Biden.html  Trump.html  USAordbok.html 
Iran–Contras-affæren  –  Irangate.
November 1986. Det ble avslørt at USA i hemmelighet hadde solgt våpen til Iran i bytte mot amerikanske gisler i Libanon.
Pengene fra våpensalget var blitt overført til opprørsstyrkene i Nicaragua (Contras).
Se også:  Iran–Contras-affæren  Iran  Reagan 
IRS  –  De amerikanske skattemyndighetene.
Se også:  IRS  USAordbok.html 
James Buchanan  – 
1857-61  James Buchanan  (Demokrat) ble USAs 15de president.
Han var den eneste president som var ungkar.
Se også:  James Buchanan  Presidenter 
James A. Garfield  –  President.
1881. James A. Garfield  (Republikaner) ble USAs 20de president.
Se også:  James A. Garfield  Presidenter 
James Madison  –  (Demokratisk republikaner.)
1809-17.  James Madison  (Det demokratisk-republikanske parti) ble USAs 4de president.
Han var den første president til å bruke lange bukser.
Se også:  Madison  Presidenter 
James Monroe  –  President. (Demokratisk republikaner,)
1817-25.  James Monroe  (Det demokratisk-republikanske parti) var USAs 5te president.
Se også:  Monroe  Presidenter 
James K. Polk  –  President.
1845-49. James K. Polk (Demokrat) var USAs 11te president.
Se også:  Polk  Presidenter 
Jim Crow  –  refererer til raseskillelovene i sørstatene på 1950 og 60-tallet.
Se også:  Jim Crow 
Jimmy Carter  –  President.
1977-81.  Jimmy Carter  (Demokrat) var USAs 39de president.
Se også:  Carter  Presidenter 
Joe Biden  –  President.
1972. Senator for Delaware.
1988. Presidentkandidat.
2008. Presidentkandidat.
2009-2017. Visepresident for Barack Obama.
03.11.2020. Presidentvalg.
2021-2024.  President.
Se også:  Biden  DE  Trump  Presidenter  Valg2020.html  Biden.html 
John Adams  –  President.
1797-1801.  John Adams  (Føderalist) ble USAs 2dre president.
1826. Den dameglade og alkoholiserte kongressmannen endte med å ta sitt eget liv.
Se også:  Adams  Presidenter 
John F. Kennedy  –  President.
1917. Født i Massachusetts.
1960. Presidentvalget. JFK vant.
Valget ble trolig fusket til JFK fra Nixon i Illinois (Cook County) og Texas.
JFK fikk mange tusen stemmer fra en kirkegård.
1961-63.  John F. Kennedy  (Demokrat) var USAs 35te president.
1962. Cubakrisen. Sovjet plasserte raketter på Cuba. USA truet med atomkrig.
22.11.1963. Drept i et attentat i Dallas, Texas.
Se også:  JFK  IL  LBJ  Presidenter  Robert Kennedy 
John Quincy Adams  –  var den 6. presidenten.
1825-29.  John Quincy Adams  (Det demokratisk-republikanske parti) ble USAs 6. president.
Han var den første president som ble fotografert.
Se også:  Quincy  Presidenter 
John Tyler  –  President.
1841-45. John Tyler (uavhengig) ble USAs 10de president.
Se også:  John Tyler  Presidenter 
Kansas  –  Delstat.
Hovedstad er Topeka.
Se også:  KS  Stater 
Kentucky  –  Delstat.
Hovedstad er Frankfort.
Middlesboro er bygd inne i et nedslagskrater.
Se også:  KY  Middlesboro  Stater 
Kjernekraftverk  –  USA er verdens største produsert av kjernekraft.
Se også:  Kjernekraftverk  USAordbok.html 
Kongressen  –  består av Senatet og Representantenes hus.
Se også:  Kongressen  Representantenes hus  Mellomvalgene  Senatet  USAordbok.html 
Louisiana  –  Delstat.
Hovedstad er Baton Rouge.
Frankrike overtok Louisiana fra Spania.
1803. Louisiana-kjøpet. Det daværende Louisiana ble kjøpt av Frankrike for 100 millioner kr.
Dermed ble unionens territorium økt med 140%, som ga grunnlag for 13 nye stater.
Se også:  LA  Jefferson  Stater 
Lyndon B. Johnson  –  var en amerikansk politiker som representerte det demokratiske partiet.
1908. Født.
1937. Valgt inn i Kongressen.
1948. «Box 13»-skandalen»; Johnsons senatskampanje Texas. Valgjuks med ekstra falske stemmesedler.
20.01.1961. Visepresident under John F. Kennedy til 22.11.1963.
1963-69.  Lyndon B. Johnson  (Demokrat) ble USAs 36te president etter mordet på Kennedy.
22.01.1973. Fikk hjerteinfarkt og døde.
Se også:  LBJ  John F. Kennedy  Presidenter 
Liberalism  –  på amerikansk betegner en venstre-liberal holdning.
Se også:  Liberalism  USAordbok.html 
Maine  –  Delstat.
Hovedstad er Augusta.
Se også:  ME  Stater 
Maktfordeling  –  mellom lovgivende og utøvende makt.
Kongressen skal passe på at Presidenten ikke gjennomfører gale ting.
Se også:  Maktfordeling  USAordbok.html 
Martin van Buren  –  President.
1836. Vant presidentvalget med totalt 764 000 stemmer.
1837-41.  Martin van Buren  (Demokrat) ble USAs 8de president.
1840. Vant presidentvalget til tross for at han fikk 1,1 millioner stemmer.
Han var den presidenten med flest barn, hele femten i stykker.
Se også:  Buren  Presidenter 
Maryland  –  Delstat.
Hovedstad er Annapolis.
Se også:  MD  Stater 
Massachusetts  –  Delstat.
Hovedstad er Boston.
Se også:  MA  Stater 
Mellomvalgene  –  er valg til Kongressen; Representantenes hus og Senatet og avholdes mellom to presidentvalg.
Det kalles mellomvalg fordi det er midt imellom to presidentvalg.
Hele Representantenes hus og en tredel av Senatet (36 plasser) velges annethvert år.
Representantenes hus har 435 plasser. Senatet har 100 plasser.
2012. Republikanerne fikk flertall i Representantenes hus med 234 mot 201 demokrater.
I Senatet har Demokratene i dag 53 plasser, pluss støtte fra 2 uavhengige representanter. Republikanerne har 45 plasser.
Se også:  Mellomvalgene  Kongressen  Representantenes hus  Senatet  USAordbok.html 
Michigan  –  Delstat. Var en gang senter for bilproduksjon.
Hovedstad er Lansing.
Se også:  MI  Stater  Valg2020.html 
Middlesboro  –  i Kentucky er bygd inne i et nedslagskrater.
For 200 millioner år siden, slo en asteroide med 500 m i diameter ned i Middlesboro.
Se også:  Middlesboro  KY 
Millard Fillmore  –  President.
1850-53.  Millard Fillmore  (Whig) ble USAs 13de president.
Se også:  Fillmore  Presidenter 
Minnesota  –  Delstat.
Hovedstad er St. Paul.
Se også:  MN  Stater 
Mississippi  –  Delstat.
Hovedstad er Jackson.
Se også:  MS  Stater 
Missouri  –  Delstat.
Hovedstad er Jefferson City.
Se også:  MO  Stater 
Mitt Romney  –  var presidentkandidat mot Barack Obama i 2012.
2020. Romney ble senator i Utah.
Se også:  Romney  Obama 
Montana  –  Delstat.
Hovedstad er Helena.
Se også:  MT  Stater 
NATO  –  er en forsvarsorganisasjon bygd opp på grunnlag av Atlanterhavspakten, undertegnet 04.04.1949.
Fra begynnelsen besto NATO av 12 land; Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA.
1952 Hellas og Tyrkia ble med.
1955. Forbundsrepublikken Tyskland (det gjenforente Tyskland fra 1990).
1982. Spania.
1999. Polen, Tsjekkia og Ungarn ble med.
2004. Sju land i Øst-Europa ble medlemmer: Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia.
2009. Albania og Kroatia ble medlemmer. Dette var tredje utvidelse hvor tidligere Østblokkland ble med.
2009-14. Generalsekretær var Anders Fogh Rasmussen fra Danmark.
2014. Generalsekretær var Jens Stoltenberg fra Norge.
Se også:  NATO 
Nebraska  –  Delstat.
Hovedstad er Lincoln.
Se også:  NE  Stater 
Nevada  –  Delstat.
Hovedstad er Carson City.
Lenk:  nv.gov 
Se også:  NV  Stater 
New Hampshire  –  Delstat.
Hovedstad er Concord.
Se også:  NH  Stater 
New Jersey  –  Delstat.
Hovedstad er Trenton.
Se også:  NJ  Stater 
New Mexico  –  Delstat.
Hovedstad er Santa Fe.
Se også:  NM  Stater 
New York  –  Delstat.
Hovedstad er Albany.
NYC  er den største byen i USA.
Se også:  NY  NYC  Stater 
NYC  –  New York City er den største byen i USA.
Se også:  NYC  NY 
Nord-Carolina  –  Delstat.
Hovedstad er Raleigh.
Se også:  NC  Stater 
Nord-Dakota  –  Delstat.
Hovedstad er Bismarck.
Se også:  ND  Stater 
NRA  –  National Rifle Association.
Se også:  NRA  USAordbok.html 
Ohio  –  Delstat.
Hovedstad er Columbus.
Se også:  OH  Stater 
Oklahoma  –  Delstat.
Hovedstad er Oklahoma City.
19.04.1995.  Oklahoma-bomben.
En massiv bombe gikk av ved en føderal bygning i sentrum av delstatshovedstaden. 168 mistet livet.
Se også:  OK  Stater 
Oregon  –  Delstat.
Hovedstad er Salem.
Se også:  OR  Stater 
Pennsylvania  –  Delstat.
Hovedstad er Harrisburg.
Pittsburgh er en by i Pennsylvania.
Se også:  PA  Stater 
Poststemmer  –  betyr at man uten noen spesiell grunn kan velge å stemme pr. post i stedet for fysisk oppmøte på valgdagen.
2020. Poststemmer avgjorde valget.
Se også:  Poststemmer  USAordbok.html  Valg2020.html 
Presidenter  –  i USA.
1789–1797.  George Washington  (Uavhengig) var USAs 1ste president.
1797-1801.  John Adams  (Føderalist) var USAs 2dre president.
1801-09.  Thomas Jefferson  (Det demokratisk-republikanske parti) var USAs 3dje president.
1809-17.  James Madison  (Det demokratisk-republikanske parti ble USAs 4de president.
1817-25.  James Monroe  (Det demokratisk-republikanske parti) ble USAs 5te president.
1825-29.  John Quincy Adams  (Det demokratisk-republikanske parti) var USAs 6. president.
1829-37.  Andrew Jackson  (Demokrat) var USAs 7de president.
1837-41.  Martin van Buren  (Demokrat) var USAs 8de president.
1841-41.  William H. Harrison  (Whig) var USAs 9de president.
1841-45.  John Tyler  (Whig) var USAs 10de president.
1845-49.  James K. Polk  (Demokrat) var USAs 11te president.
1849-50.  Zachary Taylor  (Whig) var USAs 12. president.
1850-53.  Millard Fillmore  (Whig) ble USAs 13de president.
1853-57. Franklin Pierce  (Demokrat) var USAs 14de president.
1857-61  James Buchanan  (Demokrat) var USAs 15de president.
1861–65.  Abraham Lincoln  (Republikaner) var USAs 16. president.
1865-69.  Andrew Johnson  (Demokrat) var USAs 17de president.
1869-77.  Ulysses S. Grant  (Republikaner) var USAs 18. president.
1877-81.  Rutherford Hayes  (Republikaner) var USAs 19de president.
1881.  James A. Garfield  (Republikaner var USAs 20. president.
1881-85.  Chester A. Arthur  (Republikaner) var USAs 21. president.
1885-89.  Grover Cleveland  (Demokrat) var USAs 22. president.
1889.  Benjamin Harrison  (Republikaner) var USAs 23. president.
1893-1897.  Grover Cleveland  (Demokrat) var USAs 24. president. (Han regnes som to presidenter.)
1897-1901.  William McKinley  (Republikaner) var USAs 25. president.
1901-09.  Theodore Roosevelt  (Republikaner) var USAs 26te president.
1909-13.  William H. Taft  (Republikaner) var USAs 27. president.
1913-21.  Woodrow Wilson  (Demokrat) var USAs 28. president.
1921-23.  Warren G. Harding  (Republikaner) var USAs 29. president.
1923-29.  Calvin Coolidge  (Republikaner) var USAs 30. president.
1929-33.  Herbert Hoover  (Republikaner) var USAs 31ste president.
1933-45.  Franklin D. Roosevelt  (Demokrat) var USAs 32. president.
1945-53.  Harry S. Truman  (Demokrat) var USAs 33. president.
1953-61.  Dwight D. Eisenhower  (Republikaner) var USAs 34. president.
1961-63.  John F. Kennedy  (Demokrat) var USAs 35. president.
1963-69.  Lyndon B. Johnson  (Demokrat) var USAs 36te president.
1969-74.  Richard B. Nixon  (Republikaner) var USAs 37. president.
1974-77.  Gerald Ford  (Republikaner) var USAs 38de president.
1977-81.  Jimmy Carter  (Demokrat) var USAs 39de president.
1981-89.  Ronald Reagan  (Republikaner) ble USAs 40de president.
1989-93.  George Bush  (Republikaner) var USAs 41. president.
1993-2001.  Bill Clinton  (Demokrat) var USAs 42. president.
2001-09.  George W. Bush  (Republikaner) var USAs 43. president.
2009-2016.  Barack Obama  (Demokrat) var USAs 44. president.
2016-2020.  Donald Trump  (Republikaner) var USAs 45. president.
2021-2024.  Joe Biden (Demokrat) ble USAs 46. president.
Lenk: 🔗wh.gov
Se også:  Presidenter  Lincoln  Andrew Jackson  Andrew Johnson  Obama  Clinton  Benjamin Harrison  Calvin Coolidge  Arthur  Trump  Eisenhower  Roosevelt  Pierce  Washington  George Bush  George W. Bush  Gerald Ford,  Grover Cleveland  Truman  Buchanan  Garfield  Madison  Monroe  Polk  Carter  Biden Adams  John F. Kennedy  Quincy  Tyler  LBJ  Buren  Fillmore  Reagan  Theodore Roosevelt  Jefferson  Nixon  Hayes  Grant  Harding  William H. Taft  Harrison  McKinley  Woodrow Wilson  Zachary Taylor 
🇵🇷
Puerto Rico  –  er en øygruppe i Karibia, selvstyrt, men er et uinnlemmet territorium som tilhører USA.
Hovedstaden er San Juan.
25.07.1898. USA invaderte Puerto Rico under den spansk-amerikanske krigen.
1898. Da krigen var over, tok USA øya som krigsbytte fra Spania og øya ble amerikansk koloni.
Puerto Rico har ikke status som delstat, og har ikke stemmerett ved amerikanske valg.
Se også:  Puerto Rico  Stater  USA 
Registrerte velgere  –  USA har ikke noe sentralt folkeregister som et manntall kan utarbeides fra. Derfor må velgerne registreres for å kunne delta i valg.
I noen stater er fristen for å registrere seg flere uker før valget. I andre kan man registreres helt opp til valgdagen. Og i noen stater blir man automatisk registrert når man tar førerkort.
Man kan velge å registrere seg enten som demokrat eller republikaner, eller som uavhengig om man ikke ønsker å tone partiflagg.
I primærvalg må partipreferanse registreres.
I noen stater mister de som er dømt for forbrytelser stemmeretten.
2004. Ca. 160 M registrerte velgere.
2018. Registrerte velgere: 153 millioner.
2020. 212 M registrerte velgere.
Det er forskjell på antall registrerte velgere og antall stemmeberettige.
Se også:  Registrerte velgere  Stemmeberettige  Stemmer  Valgoppslutning  USAhistorie.html  Valg2020.html 
Representantenes hus  –  har 435 seter fordelt etter folketall.
Se også:  Representantenes hus  Kongressen  Senatet 
Richard B. Nixon  –  President.
1969-74.  Richard B. Nixon  (Republikaner) var USAs 37. president.
Han er presidenten som har behersket flest instrumenter, seks i tallet, inkludert klarinett og trekkspill.
Se også:  Nixon  Presidenter 
Rhode Island  –  Delstat.
Hovedstad er Providence.
Se også:  RI  Stater 
RINO  –  Republican In Name Only.
Se også:  RINO  USAordbok.html 
RNC  –  Republikanernes nasjonalkomité.
Se også:  RNC  DNC  GOP  Elefant  USAordbok.html 
Robert Kennedy  –  Justisminister. Demokrat.
20.11.1925. Født i Brookline.
20.01.1961 – 03.09.1964. Justisminister i brorens og Lyndon B. Johnsons periode.
03.01.1965. Senator i New York.
06.06. 1968. Drept i Los Angeles i California.
Se også:  RFK  JFK  LBJ  Presidenter 
Ronald W. Reagan  –  President.
Guvernør i California.
1981-89.  Ronald Reagan  (Republikaner) ble USAs 40de president.
Han var den første president som var skilt.
Ekskona var Jane Wyman i «Falcon Crest».
Se også:  Reagan  Iran–Contras-affæren  Presidenter 
Rutherford B. Hayes  –  President.
1877-81.  Rutherford Hayes  (Republikaner) var USAs 19de president.
Han var den første president til å bruke en telefon.
Se også:  Hayes  Presidenter 
Santa Cruz  –  er den største av de De amerikanske Jomfruøyer.
1966. Limetree Bay oljeraffineri åpnet.
2011. Hovensa, selskapet som drev anlegget, gikk konkurs og 2000 mennesker mistet jobbene.
2020. Anlegget ble gjenåpnet og inngikk en avtale med Trump administrasjonen om å produsere 200 tusen fat olje daglig. De nye planene skapte 400 nye faste stillinger.
Se også:  Santa Cruz 
SCOTUS  –  USAs høyesterett.
Se også:  SCOTUS  USAordbok.html 
Senatet  –  er en del av kongressen og består av 100 senatorer, to fra hver delstat.
Se også:  Senatet  Kongressen  Representantenes hus 
Sentralbanken  –  Federal Reserve er den amerikanske sentralbanken.
1913.  Federal Reserve ble grunnlagt.
Se også:  Sentralbanken  USAordbok.html 
Slaveriet.
1861–1865. Den amerikanske borgerkrigen.
Se også:  Slaveri  Lincoln  Borgerkrigen 
Snowden.
2013. Edward Snowden avslørte USAs masseovervåkning av tele- og datatrafikk.
Juni 2013. Den britiske avisa The Guardian begynte å publisere Snowdens avsløringer, mens amerikaneren selv søkte tilflukt på et hotellrom i Hongkong.
Snowden ble siktet for spionasje i USA og har bodd i Russland for å unngå å bli utlevert til hjemlandet.
Det libertarianske partiet vil benåde Edward Snowden og anerkjenne at varsling om dypstaten for å avsløre ulovlig, allestedsnærværende spionasje var riktig.
Se også:  Snowden  lp 
Statsgjelden  –  ble nesten doblet under Obama.
2008. Statsgjelden var på 10 billioner $.
07.11.2012. Statsgjelden var på 16 billioner $.
2013. Statsgjelden var 17,5 billioner $.
Ift. BNP er dette 100%.
Dette kolossale låneopptaket er skjedd fordi president Obama (i langt større grad enn sine forgjengere) har ønsket å bruke mer penger enn han har hatt skatteinntekter.
Egentlig er det Kongressen som bevilger penger, men den gjør det på basis av presidentens budsjettforslag, og Kongressen har bare sluttet opp om presidentens lånefest;
Republikanere er som praktisk talt alle konservative helt uten ryggrad og de har ikke vært i stand til å stå imot lysten til å kjøpe velgere ved å gi dem gratistilbud og andre goder fra det offentlige og å velte kostnadene over på fremtidige generasjoner.
08.09.2017. Gjelden i USA passerte 20 billioner $ (norske billioner = amerikanske trillioner).
Dette var et historisk høyt nivå. Rentekostnaden er 303 milliarder $/år.
31.12.2019. Statsgjelden var 23 billioner $.
18.01.2021. Statsgjelden var på 27,8 billioner $.
Se også:  Statsgjelden  USAordbok.html 
Svarte  –  blir arrestert oftere fordi de er mer kriminelle.
Se også:  Svarte  USAordbok.html 
Stater  –  Oversikt:
Alabama 
Alaska 
Arizona 
Arkansas 
California 
Colorado 
Connecticut 
Delaware 
Florida 
Georgia 
Hawaii 
Idaho 
Indiana 
Iowa 
Kansas 
Kentucky 
Louisiana 
Maine 
Maryland 
Massachusetts 
Michigan 
Minnesota 
NE 
Nevada 
NH 
New Jersey 
New York 
Nord-Carolina 
Nord-Dakota 
Ohio 
Oklahoma 
Oregon 
Pennsylvania 
Rhode Island 
Sør-Carolina 
Sør-Dakota 
Tennessee 
Texas 
Utah 
Vermont 
WV 
Virginia 
Washington 
Wisconsin 
Wyoming 
Se også:  Stater  AL  AK  AZ  AR  CA  CO  CT  DE  FL  GA  HI  ID  IN  IA  KS  Y  LA  ME  MD  MA  MI  MN  NE  NV  NH  NJ  NY  NC  ND  OH  OK  OR  PA  RI  SC  SD  TN  TX  USA  UT  VT  WV  VA  WA  WI  WY 
Stemmeberettige  –  Amerikas Forente Stater er en føderal sammenslutning av suverene stater, som hver for seg har egne lover og valgprosedyrer.
2000. 208 M stemmeberettige.
2004. 200 M stemmeberettige over 18 år.
November 2020. 239 millioner stemmeberettige.
Det er forskjell på antall stemmeberettige og antall registrerte velgere.
Se også:  Stemmeberettige  Registrerte velgere  Stemmer  Valgoppslutning  Valg2020.html 
Stemmer
2000. 106 millioner stemte.
2004. Kerry fikk 59 M stemmer.
2004. Bush fikk 62 M stemmer.
2008. Obama fikk 69,5 M stemmer.
2008. McCain fikk 59,9 M stemmer.
2012. Obama ble gjenvalgt med 65,9 M stemmer, (3,5 M færre enn i 2008).
2012. Romney fikk 60,9 M stemmer.
2016. Trump fikk 63 M stemmer.
2016. Hillary Clinton fikk 65,9 M stemmer. Hun tapte til tross av at hun fikk flest stemmer. Trump ble allikevel president pga. valgsystemet, hvor det handler om å få flest valgmenn.
2020. Biden fikk 81 M stemmer (31,4%).
Trump fikk 74 M stemmer (29,6%).
Libertarianerne og andre fikk 3%.
Hjemmesitterne var størst med 37%.
Se også:  Stemmer  Registrerte velgere  Stemmeberettige  Valgoppslutning  Valg2020.html 
Sør-Carolina  –  Delstat.
Hovedstad er Columbia.
Se også:  SC  Stater 
Sør-Dakota  –  Delstat.
Hovedstad er Pierre.
Se også:  SD  Stater 
Tennessee  –  Delstat.
Hovedstad er Nashville.
Se også:  TN  Stater 
Texas  –  Delstat.
Hovedstad er Austin.
De største byene er Houston, San Antonio, Dallas, Austin og El Paso.
Se også:  TX  Stater  Valg2020.html 
Theodore Roosevelt  –  President.
1901-09. Theodore Roosevelt  (Republikaner) var USAs 26te president.
1910. Theodore Roosevelt var den første presidentens som fløy da ha fikk en luftetur i et Wright Biplan, – et fly med to sett vinger.
Se også:  Theodore Roosevelt  Presidenter 
Jefferson er blitt utsatt for historisk revisjonisme ved at han er blitt fjernet fra historiebøker i Texas.
– Årsaken er at han var en fritenker og deist.
Han lagde sin egen versjon av Bibelen, der han hadde tatt ut de delene han ikke likte.
Thomas Jefferson  –  President.
Han var en fritenker og deist.
1801-09. Thomas Jefferson (Demokratisk republikaner) ble USAs 3dje president.
Se også:  Jefferson  LA  Presidenter 
TPP  –  Frihandelsavtalen for Stillehavslandene.
2016. Avtalen ble inngått mellom stillehavslandene.
Se også:  TPP  USAordbok.html 
Ulysses S. Grant  –  President.
1869-77. Ulysses S. Grant  (Republikaner) ble USAs 18. president.
Se også:  Grant  Presidenter 
USA  –  Føderalstat.
Se også:  USA  Puerto Rico  Stater  USAordbok.html 
USPS  –  USAs postvesen.
Se også:  USPS  USAordbok.html 
Utah  –  Delstat.
Hovedstad er Salt Lake City.
2020. Mitt Romney er senator i Utah.
Se også:  UT  Stater 
Valgmannskollegiet  –  (Electoral College) utgjøres av valgmennene.
Se også:  Valgmannskollegiet  Representantenes hus  Kongressen  Senatet  Trump.html  Valg2020.html  USAordbok.html 
Valgmannsystemet  –  gir stemmer ulik tyngde avhengig av geografi.
Se også:  Valgmannsystemet  Representantenes hus  Kongressen  Senatet  Valgmannskollegiet  Valgmenn  Valg2020.html  USAordbok.html 
Valgmenn  –  Valgdelegat. Elektor.
Se også:  Valgmenn  Representantenes hus  Kongressen  Senatet  Valgmannskollegiet  Valgmannsystemet  Valg2020.html 
«Verdens beste demokrati» har en av de laveste valgdeltakelser blant de store «liberale demokratier».
Valgoppslutning  –  måles mot antall stemmeberettige.
1828. Ca. 57%.
1836. Ca. 55%.
1840. Ca. 80%.
1844. Ca. 79%.
1852. Ca. 70%.
1860. Ca. 80%.
1868. Ca. 75%.
1876. Ca. 72%.
1884. Ca. 78%.
1892. Ca. 79%.
1900. Ca. 79%.
1908. Ca. 65%.
1916. Ca. 59%.
1924. Ca. 49%.
1932. Ca. 52%.
1940. Ca. 58%.
1948. Ca. 51%.
1956. Ca. 62%.
1960. Ca. 63%.
1964. Ca. 63%.
1972. Ca. 55%.
1980. Ca. 53%.
1988. Ca. 50%.
1996. Ca. 49%.
2000. 55,3%.
2004. 60,7%.
2008. 62,2%.
2012. 58,6%.
2016. 60,1%.
2018. 50%.
2020. 66,2% ble den høyeste valgdeltakelsen på over 100 år.
En stor andel av dem som ikke bruker stemmeretten er ungdom.
I 2016 stemte 43,4% av dem under 30 år i kontrast til 71,4% for dem over 60 år.
20 millioner i stemmeberettiget alder er utelukket fra å delta i valget. Det kan være at de har begått en forbrytelse eller at stemmeregistreringen ikke er godkjent.
Se også:  Valgoppslutning  Registrerte velgere  Stemmeberettige  Stemmer  Valg2020.html 
Valgsystemet  –  I det amerikanske valgsystemet tar vinneren alt.
Se også:  Valgsystemet  USAordbok.html 
Vermont  –  Delstat.
Hovedstad er Montpelier.
Se også:  VT  Stater 
Vest-Virginia  –  Delstat.
Hovedstad er Charleston.
1960. Mafiaen fikset valget til JFK.
Se også:  WV  Stater 
Virginia  –  Delstat.
Hovedstad er Richmond.
Se også:  VA  Stater  Valg2020.html 
Våpen  –  Det andre grunnlovstillegget handler om folkets rett til å bære våpen.
Se også:  Våpen  Grunnloven  USAordbok.html 
Warren G. Harding  –  President.
1921-23. Warren G. Harding  (Republikaner) var USAs 29de president.
1921. Coolidge var visepresident under Harding.
Skattekutt.
Redusert offentlig sektor.
1923. Harding døde overraskende.
Se også:  Harding  Calvin Coolidge  Presidenter 
Washington  –  er en delstat i nordvest USA. oppkalt etter USAs første president.
Hovedstad er Olympia.
Se også:  WA  Stater  DC 
Washington D.C.  –  Washington District of Columbia er USAs forbundshovedstad.
Washington D.C. som er identisk med District of Columbia, og er et føderalt område er på 16x16 km, mellom Maryland og Virginia, men som ikke ligger i noen delstat.
1790. Distriktet ble opprettet som avstått land fra Maryland.
1800. Ble USAs hovedstad.
Fra 1963 kunne innbyggerne i D.C. stemme ved presidentvalg ihht. det 23. grunnlovstillegg.
Distriktet er kun representert i Kongressen av én delegat uten stemmerett i Representantenes hus, og har ikke representasjon i Senatet.
Se også:  DC  Stater  WA  USAordbok.html 
Wisconsin  –  Delstat.
Hovedstad er Madison.
Se også:  WI  Stater 
WHO  –  Verdens helseorganisasjon.
14.06.1948. Kongressen lagde en egen lov om tilslutning til WHO.
2021. USA trakk seg ut fra WHO.
Se også:  WHO  FN.html  Trump.html  USAordbok.html 
William H. Taft  –  President.
1909-13. William H. Taft  (Republikaner) var USAs 27. president.
Han var den presidenten som la på seg mest i presidentperioden, hele 20 kg.
Se også:  Taft  Presidenter 
William H. Harrison  –  President.
1773. Født.
1841-41.  William H. Harrison  (Whig) ble USAs 9de president.
1841. Etter å ha holdt en lang innsettelsestale en kjølig marsdag fikk han lungebetennelse og døde etter 31 dager og satte rekord med det korteste presidentskapet.
Se også:  Harrison  Benjamin Harrison  Presidenter 
William McKinley  –  President.
1897-1901.  William McKinley  (Republikaner) ble USAs 25. president.
1901.  William McKinley  (Republikaner) ble gjenvalgt.
06.09.1901. Skutt og døde åtte dager senere.
Etter dette drapet fikk Secret Service ansvaret for presidentens sikkerhet.
Se også:  McKinley  Presidenter 
Woodrow Wilson  –  President.
Doktorgrad i historie.
1919. Nobels fredpris.
1913-21. Woodrow Wilson  (Demokrat) var USAs 28de president.
Se også:  Woodrow Wilson  Presidenter 
Wyoming  –  Delstat.
Hovedstad er Cheyenne.
Se også:  WY  Stater 
Zachary Taylor  –  President.
1849-50.  Zachary Taylor  (Whig) ble USAs 12. president.
Se også:  Zachary Taylor  Presidenter 
Økonomisk vekst  –  blir redusert når staten legger hindringer i veien.
Se også:  Økonomisk vekst  Gullstandarden  USAordbok.html 

 

 

Ytringsrettigheter.