For 13,73 milliarder år siden
kom Big-Bang.
☞ Universet.html
Etter 300000 år
var temperaturen sunket til 3000°C.
Avstanden mellom protoner og elektroner økte.
Det ble dannet lette atomer
og universet ble gjennomsiktig og lyset slapp løs. ☞ Universet.html
Etter 1 milliard år
begynte å stjerner produsere tyngre atomkjerner.
☞ Universet.html
Etter 3 milliarder år
oppsto alle galaksene omtrent samtidig. ☞ Universet.html
For over 4,6 milliarder år siden.
En stor roterende molekylsky
av gass, hydrogen, helium og støv
hadde samlet seg og drev rundt i rommet.
Til å begynne med hadde støvskyen lav tetthet.
Midt i skyen kan temperaturen ha vært så lav som 10°K.
Det fantes bare ca. 60 ulike mineraler.
En nærliggende supernova, ti ganger større en solen, eksploderte.
Sjokkbølgen utløste en komprimering av molekylskyen.
En klump dannet seg i sentrum av skyen.
Tiltrekningskraften ble sterkere og trakk til seg mer gass.
Etter hvert trakk skyen seg sammen og begynte å rotere.
Etter som mer av skyen kollapset gikk rotasjonen stadig fortere.
Loven om spinnbevaring førte til en motsatt kraft som virket utover
hindret total kollaps.
Dermed ble det dannet en stabil skive.
For over 4,57 milliarder år siden.Soltåke-akkresjon.
I midten av malstrømmen oppsto en tettere roterende klump som ble så stor at tyngdekraften fikk overtak.
Den ble så stor og varm, at hydrogen i kjernen gikk over til helium; og den begynte å lyse.
Dermed var en stjerne født, som ble vår Sol.
Materialet som ble til overs la seg rundt som en protoplanetarisk skive.
Støvpartiklene klumpet seg sammen gjennom utallige kollisjoner.
Større objekter som asteroider, kometer og planeter vokste frem.
Støvskivene rundt unge stjerner
er planetenes fødestue.
Malstrømmen fortsatte å virvle, og ble flatet ut,
og mindre klumper dannet planeter som alle rotete samme vei.
☞ Astronomiordbok.html
Lette stoffer som gass og vann ble kondensert i de ytre planetene.
I tillegg ble vann og gass blåst vekk fra de planetene som var nær Sola.
Ila. noen hundre millioner år,
var solsystemet dannet.
Hadeikum eon
startet
for 4,6 milliarder år siden
da jorda ble til.
Ila. Hadeikum:
– Jordas kjerne og skorpe ble stabilisert.
– Jorda fikk atmosfære og hav.
– Meteorbombardement.
– Hadeikum
sluttet før livet oppsto i
Arkeikum for 4 milliarder år siden.
Før 4,56 milliarder år siden.
Jorda ble dannet i den tredje innerste ringen. ☞ Universet.html
Den første større masse «støvsugde»
etter hvert resten av ringen for mindre fragmenter.
Formen var uregelmessig da massen var liten.
Med økt tyngde ble formen etter hvert rund.
Temperaturen var neppe høyere enn 1500°C.
Tyngdekraften presset massen
sammen slik at temperaturen økte.
I tillegg bidro radioaktivitet,
meteorittnedslag og bevegelsesenergi
fra tidevannskrefter til temperaturøkning.
Uratmosfæren besto av hydrogen og helium
som blåste bort med solvinden.
For 4½ milliarder år siden,
Kort tid etter begynte
materien å lagdele seg,
med tungmetallene i kjernen.
Theia, en søsterplanet til Jorden på størrelse med Mars,
gikk i samme bane som jorden.
For 4½ milliarder år siden,mindre enn 50 millioner år etter dannelsen av solsystemet.
Theia tok gradvis igjen jorden (Tellus) og det ble en kjempekollisjon.
Kollisjonsenergien førte til en roterende glødende sky av fordampet stein.
Theias jernkjerne sank inn i jordens kjerne.
Det meste av Theias mantel,
og en betydelig del av jordas mantel,
ble knust og sprayet ut en støvsky
i omløpsbane rundt jorden.
Mye falt tilbake.
Inne i støvskyen samlet det seg materiale til en flytende ildkule
som etter hvert kondenserte og ble til Månen.
Avstanden til jorden var bare 22530 km.
Magnetfeltene gjorde at kosmisk stråling bare traff polene.
Jorda fikk nok masse til å holde på atmosfæren.
I en overgangsperiode besto trolig
jordens atmosfære av glødende gass.
For 4,4 milliarder år siden.
Hele Jorden smeltet.
Det ble en omveltning av massene sortert etter massetetthet.
De tyngste stoffene sank dypest inn, og ble til en kjerne av jern og nikkel.
Lenger ut samlet tyngre mineraler seg i en mantel eller kappe.
Lettere grunnstoff som silisium fløt opp og størknet til jordskorpa.
4,4 milliarder år siden. Tidlig avkjøling av jordskorpen.
De første stabile mineralene,
zirkon-krystaller, ble dannet.
For over 4,3 milliarder år siden.
Jorden var et hav av flytende magma.
For over 4,3 milliarder år siden.
Kort tid deretter begynte de ytre lagene av jorden
å størkne og danne jordskorpen.
For 4,3 milliarder år siden. Det fantes hav på jorden.
Etter at jordskorpen ble fast,
var alle grunnstoffene bundet opp
i 1500 forskjellige mineraler.
4,1 milliarder år siden.
Neptun migrerte utover mot Kuiperbeltet.
Det er en region med isete steinlegemer i omløpsbane i ytterkanten av solsystemet.
Den påfølgende gravitasjonspåvirkningen forstyrret omløpsbanene
og sendte mange legemer innover i solsystemet.
En mengde asteroider traff Jorda. Det sene tunge bombardementet (Late heavy bombardement)
var et stort meteorbombardement
som varte til 3,8 milliarder år siden.
Jorda var ikke lenger flytende
og stoffet ble liggende i jordskorpa, bla. gull.
I perioden etter at solsystemet tok form
var planetbanene mer kaotiske.
Store kjempeplaneter,
som f.eks. Jupiter og Saturn,
kan ha forstyrret andre himmellegemer,
og gitt planeter nye baner
vha. gravitasjonsslynger.
For 4 milliarder år siden.
Kanskje fantes det en ukjent gigant-planet
på størrelse med Uranus.
Tyngdekraft og tilfeldigheter
kan ha kastet planeten ut av solsystemet.
For over 4 milliarder år siden.
Jordoverflaten var et hav av magma (smeltet stein).
Kollisjoner med gjenværende fragmenter avtok og overflaten begynte å kjøles ned.
Ytterst størknet en skorpe av lettere bergarter med mye silisium.
Tynne flak av størknet stein, fløt som isflak på et hav.
Platene beveget seg, sprakk opp, skrubbet mot hverandre og kolliderte
pga. strømninger i den underliggende magmaen.
De ble knust av hyppige meteornedslag
eller slukt av omveltninger i magmahavet
like fort som de ble dannet.
Omfattende vulkanisme fulgte plategrensene.
Mange steder ble skorpen fortykket gjennom disse prosessene.
Når fortykkede skorpedeler kolliderte
ble de ofte hengende sammen.
Vulkanene spydde ikke bare ut lava og vulkansk aske,
men også en rekke gasser, deriblant vanndamp.
Jorden hadde derfor en tett, varm og fuktig atmosfære.
Men så lenge temperaturen var høyere enn vannets kokepunkt,
kunne det ikke dannes vann som lagde hav.
80% av atmosfæren var CO₂ (800000 ppm) og nesten ikke oksygen.
Ny lava kom opp i vulkaner.
Over tusen nye mineraler ble laget her.
Kometer fra Kuiperbeltet bragte med seg vann,
men også en rekke organiske molekyler
som kan ha vært viktig for dannelsen av liv.
Arkeikum
startet for 4 milliarder år siden.
– Jorda var dekt av grunt hav.
– Uratmosfæren var uten oksygen.
– Livet oppsto.
– Meteorbombardement.
– Stromatolitter ble dannet av fossilerte bakterier.
– Eukaryote bakterier med cellekjerne ga grunnlag for kjønnet formering.
– Celler gikk fra kjemosyntese til fotosyntese.
– Jordskorpa ble tykkere.
– Den første istiden.
4 milliarder år siden.Arkeikum
begynte med at jorda var dekt av et grunt hav.
Tørt land fantes ikke.
Dyphav fantes ikke.
Nå oppsto sen-arkeiske,
sedimentære bergarter,
som skifer, konglomerat og kvartsitt.
Uratmosfæren oppsto
av vulkanisme, vanndamp,
helium, hydrogen og svovel.
Oksygen i gassform fantes ikke.
Tordenvær.
For fire milliarder år siden
begynte jordskorpen å erodere nedenfra.
Deler av den sank ned i mantelen.
Det ble dannet dyphav og verdenshav
og kontinentene ble tørrlagt.
☞ Astronomiordbok.html
3,8 milliarder år siden.
Jordoverflaten størknet
og delte seg i flak
som fortsatt fløt på et hav av lava.
Ny lava kom opp i vulkaner.
Over tusen nye mineraler ble laget her.
For ca. 3,8 milliarder år siden.
Jordoverflaten størknet til en tynn skorpe.
Skorpen var oppdelt i mindre plater som beveget seg i forhold til hverandre trukket av strømninger i det underliggende magma.
Platene sprakk opp, skrubbet mot hverandre eller kolliderte front mot front.
Omfattende vulkanisme fulgte plategrensene eller hot spots.
Mange steder ble skorpen fortykket gjennom disse prosessene.
Når fortykkede skorpedeler kolliderte ble de ofte hengende sammen.
Ila. Arkeikum førte disse prosessene til
at betydelige deler av jordoverflaten
ble dekket av kontinentalskorpe.
3,8 milliarder år siden.
Kontinentene var svarte.
Havene var grønne.
Himmelen var oransje.
Det var ingen planter
som kunne gi oksygen
og blåskjær til atmosfæren.
Store mengder jern ga grønnfarge til havene.
3,8 milliarder år siden.Abiogenesen.
Livet oppsto på jorda i form av encellede bakterier.
For 3,8 milliarder år siden.
Atmosfæren besto av hydrogen (H₂),
nitrogen, karbondioksid, metan (CH₄),
ammoniakk (NH₃),
svoveldioksid og vanndamp (H₂O).
Det var kraftig UV- og kosmisk stråling og tordenvær.
Proteiner ble syntetisert.
Store selvrepliserende nukleinsyrer ble dannet.
Aminosyrer ble dannet.
Et stort antall enzymer som katalyserte de biokjemiske reaksjonene ble dannet.
Encellede cyanobakterier (blågrønne alger) ble dannet i havet.
De brukte karbon (C) som byggesteiner i cellene
som de skaffet seg ved kjemosyntese ved at
CO₂ ble tatt fra atmosfæren og O ble skilt ut.
Hydrogen (H₂O) ble tatt opp fra luften.
Jordskorpen ble tykkere og dekt av et grunt hav,
med lite tørt land.
Dyphav fantes ikke.
Jordskorpen begynte å erodere nedenfra.
Deler av den sank ned i mantelen.
Det ble dannet dyphav og verdenshav
og kontinentene ble tørrlagt.
☞ Astronomiordbok.html
For 3,6 milliarder år siden.Det sene tunge bombardementet.
Jupiter og Saturn var nærmere sola enn nå.
Banene drev utover i flere hundre millioner år, til de falt inn i et resonansmønster.
En gang pr. omløp stilte de seg på linje på nøyaktig samme sted
og sendte ut en støtlignende gravitasjonspåvirkning,
– som skapte kaos for alle planetene.
Neptun ble slengt utover og dundra inn i kometringen rundt solsystemet, – med dramatiske følger.
I 100 millioner år var solsystemet en skytebane.
Et regn av kometer raste gjennom solsystemet.
Millioner kometer ble slengt i alle retninger og pepra planetene.
Det skapte mange av kratrene vi ser i hele solsystemet i dag.
Jorda ble rammet av tusenvis av objekter.
Miljøet ble dramatisk endret.
Trolig kom mye av vannet i havet fra vannrike kometer under dette bombardementet.
For 3½ milliarder år siden.
Encellede arkebakterier (Archea) og
Eubacteria
skilte lag.
Før 3½ milliarder år siden. Miralga-kratret.
En meteoritt slo ned i Pilbara-regionen,
vest i Australia.
Farten var 36 tusen km/t, og lagde et krater på 100 km i diameter.
Nedslaget sendte støv rundt hele kloden.
Før 3,4 milliarder år siden.
Stromatolitter, fossilerte blågrønnbakterier,
ble dannet i tidevannssonen i varme grunne havområder
hvor det vokste matter av sammenfiltrede algetråder.
Mens algene vokste fanget trådene opp kalkslam og andre mineralpartikler.
Dette ga opphav til lagdelte eller tuelignende stromatolittstrukturer.
Algene er brutt ned og råtnet bort,
bare sedimentstrukturene som står igjen som stromatolitter.
☞ Astronomiordbok.html
For 3,3 milliarder år siden.
Eukaryote celler oppsto.
En symbiose mellom prokaryotene
Archea og
Eubacteria
ble til en ny celletype;
eukaryotene.
En stor bakterie spiste en liten bakterie, men greide ikke å fordøye den.
Dermed levde den lille bakterien inne i den store, og de utviklet seg sammen.
Etterkommerne av den store bakterien hadde også en annen bakterie inne i seg.
Eukaryoter var mikroskopiske encellete organismer som levde i overflatevannet.
De fikk cellekjerne med kjernemembran
som la grunnlaget for kjønnet formering.
Kjemosyntese utviklet seg til fotosyntese
basert på hydrogensulfid i stedet for vann.
For 3,26 milliarder år siden.
En stor asteroide (meteor)
med diameter på 37 km traff dagens Sør-Afrika.
3 milliarder år siden. Jordskorpa ble tykkere.
Den ble også mye rikere på grunnstoffet silisium,
det nest vanligste grunnstoffet i jordoverflaten etter oksygen.
For 2,7 til 2,3 milliarder år siden.
Den første istiden.
Trolig ble litosfæren tyngre pga. lavere temperatur,
slik at
subduksjon kom i gang først i slutten av arkeikum.
Som følge av det ble
enkelte bergarter fra
arkeikum
mindre vanlig i
Proterozoikum.
Da Proterozoikum
startet for 2½ milliarder år siden,
var jorden dekt av is.
– Flercellede organismer.
– Oksygennivået økte.
– Jern rustet.
– Atmosfæren ble fylt av oksygen.
– Plankton oppsto.
– Rodinia,
et stort kontinent oppsto.
– Ozon i atmosfæren skjermet mot UV-stråling.
– Liv kunne etableres høyt i vannmassene.
– Planter og sopp utviklet seg.
– Huron-istiden gjorde jorden til en stor snøball.
– Proterozoikum
sluttet med
Paleozoikum
og
Kambrium.
For 2½ milliarder år siden. Hele kloden var dekt av is.
Før 2,2 milliarder år siden. Yarrabubba-kratret.
En meteoritt slo ned
vest i Australia.
For 2,1 milliarder år siden. De første flercellede organismene.
Før 2 milliarder år siden.Oksygennivået
i havet økte.
I første omgang førte det til oksidering av jern.
For 2 milliarder år siden.
Oksygenproduserende fotosyntese oppsto.
Atmosfæren ble for første gang fylt med fritt oksygen.
Det var omtrent 3% oksygen i atmosfæren.
Oksygenet reagerte også med steiner og dannet nye mineraler.
For 1½ milliarder år siden.
De første plankton oppsto.
Akritarker ble utviklet, muligens fra grønnalger.
De var encellete organismer under 0,1 mm store
med en motstandsdyktig organisk ytre vegg.
For 1,4 milliarder år siden.
Det store kontinentet
Rodinia
ble dannet.
For 1,3 milliarder år siden
Bakteriene hadde fjernet mye CO₂.
Nivået i atmosfæren var under 1%.
CO₂ var blitt oppløst i vann.
Det var blitt tilført nok O₂,
til at andre livsformer kunne utvikles.
Trolig utviklet de tidligste
encellete organismene seg på dypt vann,
skjermet for livsfarlig UV-stråling fra solen.
Det antas at de tidligste organismene
ikke hadde kjemosyntese, og ikke fotosyntese.
Ozon (O₃) ble dannet i atmosfæren
som skjermet mot UV-stråling.
Det ble mulig for livsformer å etablere
seg høyt i vannmassene og i grunne havområder,
hvor det var rikelig med lys for fotosyntese.
For 900 millioner år siden.Rodinia
ble brutt opp i flere mindre deler.
For 750 millioner år siden.
Havene var oksygenfattige og fylt med giftig H₂S,
som ble dannet av hydrogensulfidproduserende bakterier.
Det var umulig for avansert liv å utvikle seg.
For over 700 millioner år siden.
Planter og sopp utviklet seg fra grønnalger.
Plantene kunne tåle lengre perioder med uttørking og høy lysintensitet.
For 700 millioner år siden.
Huron-istiden.
Jorden gjennomgikk en massiv nedkjøling,
og hele jordkloden ble dekt av et tykt lag is.
Denne superistiden varte
til 630 millioner år siden da
vulkaner smeltet isen.
For 650 millioner år siden.
Den prekambriske istiden
dekket hele jordkloden.
Dette er den mest omfattende
nedisingen vår klode har opplevd.
Jorden var en eneste stor snøball.
Alle kontinenter og havområder
var isdekt samtidig.
For 700 millioner år siden.
De første flercellete organismene utviklet seg.
De var bygd av mykt vev som var i slekt med dagens svamper.
Det var noen få arter som hadde global utbredelse.
Livet besto for det meste av svamper, maneter og alger.
Maneter oppsto nesten samtidig med svampene
og har utviklet seg svært lite fram til i dag.
De første, enkle livsformene
kunne klare seg med små mengder oksygen
som ble dannet av blågrønnbakterier i havet.
Atmosfærens O-innhold holdt seg likevel konstant
fordi oksygenet i atmosfæren
ble brukt til å bryte ned døde alger.
(2O + C → CO₂.)
CO₂-nivået var 5000 ppm.
For 600 millioner år siden.
Storkontinentet Pannotia delte seg opp i mange deler.
Bl.a. til fire kontinenter, hovedsakelig på den sydlige halvkule.
1) Laurentia: Nord-Amerika, Grønland og litt av Nordvest-Europa.
2) Sibir.
3) Baltika: Østlige Nord-Amerika og Europa.
Norge lå på det Baltiske skjold 60° syd.
4) Gondwanaland var et superkontinent som besto av Syd-Amerika, Afrika, Antarktis, India og Australia.
På den nordlige halvkule var det nesten bare vann.
546 millioner år siden.
Gardnoskratret i Hallingdal.
En jern-meteoritt med diameter på ca. 250 m,
slo ned i Gardnos mellom Nesbyen og Gol.
Hastigheten var rundt 20 km/s
og temperaturen i trefføyeblikket ble flere tusen grader,
og hele meteoritten fordampet som dugg for sola.
Kraterets diameter ble over 5 km og 500 m dypt.
Sprengkraften tilsvarer 10 tusen Hiroshima-bomber.
Mineralene i berggrunnen
ble knust og smeltet ned
til 200 m under kratergulvet.
Bergarten Gardnosbreksje
ble dannet og det ble dannet
«sjokket kvarts».
Trolig ble det en stor olje- og sotbrann og eksplosjon
pga. oljeholdig skifer i grunnen
som spredte materiale rundt om i hele Sør-Norge.
Trolig oppsto også jordskjelv og skogsdød
og elvene ble brune av mudder.
☞ Astronomiordbok.html Norge.html
Etter som tiden gikk, ble krateret fylt med annen masse.
I Kambrium
utviklet livet seg.
I Ordovicium
var det en masseutryddelse.
I Silur
ble den kaledonske fjellkjeden dannet.
Norge lå ved ekvator.
I Devon
var det en masseutryddelse.
I Karbon
ble det lagd mye karbon,
bla. i form av trær.
«Norge» flyttet seg nordover gjennom flere klimasoner.
Krypdyr oppsto.
Pangea strakk seg fra sør til nord.
I Perm
førte vulkanutbrudd i
Emei-fjellene
til en ny masseutryddelse.
Kambrium periode,
startet for 542 millioner år siden,
da mange nye livsformer oppsto i havet.
Oksygenet økte til dagens nivå.
Trilobitter var leddyr som levde av råtnede rester på havbunnen.
Grunnstammen til dyrene ble utviklet i havet.
Fra 542 til 510 millioner år siden.
Kambrium.
Mange nye livsformer oppsto i havet.
Fra 541 millioner år siden. «Livets eksplosjon.»
For 535 millioner år siden.
Små virvelløse dyr (ormer, bløtdyr) med et ytre skall.
Trilobittene var de første dyr som man kjenner til.
De var leddyr som levde av råtnede rester på grunn havbunn.
Trilobittene som døde ut for 245 millioner år siden.
Cyanobakterier (blågrønnbakterier) bygget opp stromatolitter (algematter) i det grunne varme havet.
525 millioner år siden. Grunnstammen til de fleste dyregruppene var utviklet i havet.
Bare mosedyrene manglet.
På land var det nesten ingenting, med unntak av grønnalger.
Silur periode,
startet for 444 millioner år siden, etter en masseutryddelse.
Isbreer smeltet og havet steg.
Grønland og Nord-Amerika (Laurentia) og Europa (Baltika) kolliderte.
Havbunnen av Iapetushavet mellom kontinentene
reiste seg og ble
den kaledonske fjellkjede.
Det nye Euramerika-kontinentet (Old Red-kontinent) lå i tropene.
Norge lå ved ekvator.
Karbon
startet for 358 millioner år siden,
da det ble lagd mye karbon bla. i form av trær.
– Landområdene fulle av skoger med store trær på en fruktbar planet.
– «Norge» flyttet seg nordover gjennom flere klimasoner.
– Krypdyr oppsto.
– Pangea strakk seg fra sør til nord.
For 420 millioner år siden
begynte virveldyr å utvikle tenner og kjever.
For over 400 millioner år siden.
De første amfibiene kravlet opp på land.
Ekskrementene kan ha gitt grobunn for planter.
Karsporeplantene utviklet seg.
For 400 millioner år siden.
Noen planter utviklet lignin, som gjorde det mulig å danne stive stilker
og heve seg over andre planter i kampen om sollys.
Karplanter med lange røtter og stive stilker
og brede blader vokste på land.
De slapp ut oksygen i atmosfæren ved fotosyntese,
samtidig som de produserte store mengder
organisk materiale i høyt tempo.
Døde planter ble begravet av nye lag av døde planter.
Det ble frigitt mer oksygen enn det som ble brukt til nedbrytning.
Dette satte fart i karbonkretsløpet som regulerer O-innholdet i havet og atmosfæren.
O-nivået økte til nåværende nivå, 21%.
Utviklingen av komplekse energikrevende livsformer som f.eks. store kjøttetere startet.
Bl.a. flere meter lange kjøttetende fisker,
som f.eks. den nesten ti meter lange monsterfisken Dunkleosteus.
For ca. 400 millioner år siden.
Elpistostegider var fisk som
hadde gått på land for å fråtse i strandede dyr
som lå igjen etter at tidevannet hadde trekt seg tilbake.
De hadde finner og ble opphavet til alle landdyr.
Svømmeblæren utviklet seg til lunger.
Gjellene forsvant hos høyere virveldyr.
For 395 millioner år siden.
Tetrapoder, de første virveldyr med lemmer,
utviklet seg fra elpistostegider,
og levde i den marine tidevannssonen.
De hadde forlemmer og bakben og var 2½ m lange.
359 millioner år siden.
Sen-devon-utryddelsen sluttet.
75% av alle arter og 35% av alle slekter døde ut,
sannsynligvis på grunn av global nedkjøling og generelt ustabilt klima.
360–290 millioner år siden.
Karbon.
Landområdene fulle av skoger med store trær på en fruktbar planet.
Det var tre kontinenter:
Det nordlige Old Red-kontinent.
Angaraland i øst besto av Sibir og deler av Mongolia.
Og superkontinentet Gondwanaland som besto av Syd-Amerika, Afrika, Antarktis, India og Australia.
Oslo lå på 12°N 16°Ø
(tilsvarende Tsjad i dagens Afrika).
For over 350 millioner år siden.Jordens magnetfelt
var veldig svakt.
Det kunne ha påvirket livet på jorda.
320 millioner år siden.
Reptiler skilte seg ut som egen klasse.
300 millioner år siden.
Trær dannet store skoger.
Tetrapoder utviklet seg fra de kvastfinnede fiskene
og beveget seg opp på land.
(Lungefisken er den nærmeste nålevende slektningen til tetrapodene.)
De første landdyrene var døve for luftbåren lyd.
Plantene hadde brukt opp CO₂ i atmosfæren.
Det dannet seg is på sydpolen.
Perm
startet for 298 millioner år siden.
– Masseutryddelse.
– Pangea sprakk opp og flyttet seg nordover.
For 280 millioner år siden. Istid.
260 millioner år siden.
Vulkanutbrudd
som skapte Emei-fjellene i Kina,
slapp ut enorme mengder metan og CO₂.
Dette førte til masseutryddelse.
Livet i havet ble spesielt hardt rammet.
På land gikk masseutryddelsen
i tidsperioden Sen-Guadalope
utover planter og reptiler.
☞ Kina.html
For 252 millioner år siden.
Massiv vulkanisme i Øst-Sibir
pga. smelting i den øvre mantelen.
Magma i store elver, varmet opp, og ble presset inn i
omkringliggende sedimenter.
Oppvarmingen førte til dannelse av giftgasser
som svoveldamp, hydrogensulfid-gass
og tungmetallforbindelser.
Disse gassene ble pøst ut i atmosfæren,
sammen med drivhusgasser,
og førte til at oksygennivået sank.
Dette var trolig en av årsakene til Perm-trias-utryddelsen.
For 252,28 millioner år siden.Perm-trias-utryddelsen
var historiens tredje masseutryddelse,
hvor over 70% av artene på landjorda
og nesten alt liv i havet forsvant.
For 252 millioner år siden.
Etter masseutryddelsen startet Jordas middeltid.
Middeltiden varte i 180 millioner år,
gjennom trias, jura og kritt,
helt til dinosaurene ble utryddet for 65 millioner år siden.
Trias
startet for 252 millioner år siden,
etter en masseutryddelse.
– Pangea ble dannet.
– Asteroidenedslag førte til masseutryddelse.
– De første dinosaurer.
For 250 millioner år siden.Storkontinentet Pangea
ble dannet av at
Gondwanaland drev nordover
og slo seg sammen med de andre kontinentene
til et gigantisk kontinent.
Europa var bunnen av Zecksteinsjøen, et salt innlandshav.
Hele Pangaea-kontinentet var omgitt av kjempehavet Panthalassa.
Dyrelivet inkluderte bla.
primitive amfibier, firbente virveldyr, reptiler
og det som senere utviklet seg til pattedyr.
– Blattoptera, en fjern slektning av kakerlakken utgjorde trolig 90% av insektene.
Etter hvert utviklet andre insekter seg,
slik som biller, fluer og sommerfugler.
Odonata (øyenstikker) var et amfibisk rovinsekt med vingespenn opptil 70 cm.
For 250 millioner år siden,
slo en stor asteroide med en diameter på 50 km ned i Antarktis.
Mesteparten av livet på kloden ble utslettet. ☞ Astronomiordbok.html
For 250 millioner år siden.
Nord-Amerika og Grønland gled bort fra Europa.
Atlanterhavet sprakk opp.
For 230 millioner år siden.
De første dinosaurer.
Små raske rovdinosaurer utviklet fjær og ble stamfedre til fuglene.
De klatret i trær og hoppet fra tre til tre.
Først utviklet de fjær for å øke overflatearealet og sveve lenger.
Senere kunne de sveve lenger ved å flakse med forlemmene.
Og tilslutt kunne de fly.
Jura
startet for 201 millioner år siden.
– Atlanterhavet ble til.
– Pattedyrene oppsto.
– Hørsel oppsto.
– Masseutryddelse.
En sprekk i superkontinentet
Pangea
ble til Atlanterhavet og Sør-Amerika drev vekk fra Afrika.
Klima ble varmere og fuktigere.
Norge lå på 50°N.
Plankton- og bakterierester på havbunnen
ble til Nordsjøolje.
I havet var fiskeøgler, svaneøgler, muslinger, blekkspruter, sjøstjerner (pigghuder), sjøpinnsvin.
På land var det nåletrær, palmer, reptiler og planteetende dinosaurer.
Flygeøgler.
☞ Astronomiordbok.html
For 200 millioner år siden.
Pattedyrene oppsto fra reptilene
og skilte seg ut som egen klasse.
For 200 millioner år siden
var landdyrenes hørsel og følsomhet for luftbåren lyd utviklet.
Først ble det indre ørets sanseceller endret.
Mellomøreknokkelen løsnet for å øke følsomheten.
Trommehinnen ble dannet og tilknyttet mellomøreknokkelen.
Dette hadde skjedd i en lang og komplisert prosess, over mange millioner år.
For 199,6 millioner år siden.
Trias-jura-utryddelsen.
80% av alle arter og 47% av alle slekter ble utryddet,
noe som var med på å bidra til at dinosaurene
kunne dominere landjorda i jura-perioden.
Utryddelsen fant sted ila. bare 10000 år.
Årsaken kan ha vært flere massive vulkanutbrudd
som førte til CO₂ og SO₂-utslipp,
som igjen førte til en voldsom global oppvarming.
For 160 millioner år siden
åpnet Atlanterhavet seg
og
Nord-Amerika og Grønland beveget seg bort fra Norge.
I gropen mellom landmassene strømmet det opp magma og lava, og organisk materiale la seg på bunnen.
Dette ble etter hvert dekt av sand og forseglet av en takbergart som hindret materialet i å sive ut.
Når de geologiske forholdene lå til rette for det,
ble det organiske materialet sakte, men sikkert omdannet til olje og gass.
150 millioner år siden.
Nordsjøen hadde dårlig vannsirkulasjon
og høy produksjon av organisk materiale
i de øvre vannmassene.
Døde organismer, for det meste mikroskopiske alger,
sank i enorme mengder mot den oksygenfattige bunnen
og råtnet svært langsomt eller ikke i det hele tatt.
Sammen med bunnsedimentene dannet de først en svart suppe
og deretter et litt fastere marint slam
som så ble bevart som svart skifer.
Etter som tiden gikk,
ble det avsatt nye sedimenter oppå disse skifrene.
Under optimale trykk og temperaturforhold
modnet det organiske materialet i skifrene til olje og gass
som beveget seg opp gjennom de overliggende sedimentene.
Til sist ble de fanget i ‹feller›
og dermed samlet i olje- og gassreservoarer.
Et svært område
fra Sør-England, via Nordsjøen, langs norskekysten,
Barentshavet og helt opp til Svalbard,
var oksygenfattig i juratiden.
Tykke lag av svart skifer fra denne tiden
ga opphav til det meste av oljen
som produseres på norsk sokkel i dag.
For 150 millioner år siden.
Urfuglen Archaeopteryx lithographica
var en sidegren til dagens fugler.
Lange flygefjær ytterst på vingen
var omtrent de samme som dagens fugler.
Men de manglet korte fjær.
Denne detaljen betyr at vingene
kunne brukes til å sveve med,
men ikke til flaksing.
Moderne fuglevinger slipper igjennom luft på vei opp
og lukker seg til en tett membran ved vingeslaget.
For 150 millioner år siden.
Pliosaurus var en stor svaneøgle
med et opptil tre meter langt hode
og kraftige kjever
med tenner store som agurker,
kort nakke,
tre meter lange luffer,
og en opptil tjue meter lang kropp.
For 147 millioner år siden,
levde fiskeøglen ichthyosaurus
i havet som dekket Svalbard.
Den var 5½ m lang med øyne store som kaketallerkener.
Den så ut som en fet, overspist delfin,
og levde trolig av å spise blekksprut.
Kritt
startet for 145 millioner år siden.
– De første blomsterplanter.
– Urfuglen.
– Pattedyrene forgreinet seg i slekter, familier og arter.
– Landjorda besto av store superkontinenter.
142 millioner år siden. I overgangen mellom jura og kritt.
En asteroide med en diameter mellom 1 til 3 km slo ned i Barentshavet
og dannet Mjølnirkrateret
på Bjarmelandsplattformen på norsk sokkel,
mellom Svalbard og Nord-Norge,
midtveis mellom Vardø og Longyearbyen.
Asteroiden med diameter på 1,6 km
veide en milliard tonn
traff med 20 km/s.
Eksplosjonen tilsvarte 400000 megatonn TNT.
Asteroiden fordampet i den kraftige kollisjonen.
Det ble dannet et krater
som er fem til seks km dypt
og 40 km bredt.
I flere minutter var alt vannet
presset bort fra havbunnen.
Gigantiske bølger på opptil 300 m
ble sendt med voldsom kraft mot Norge, Russland og Grønland,
i en snittfart på langt over 200 km/t.
Høyden og farten på bølgene
er avhengig av havdybden.
Bølgene går fortest på dypt vann.
Når bølgene nærmer seg grunnere havområder,
presses bølgene til værs.
Blir bølgene for høye i forhold til havdypet, brytes de.
De høyeste bølgene var opp mot 300 m.
Bølgene begynte allerede å bryte 100 km fra land.
Da var bølgene om lag 200 m høye.
Den gang var havet mellom Norge og Grønland som en kanal.
Mellom 115 og 105 millioner år siden.
Den første fuglen med direkte opphav til moderne fugler ble utviklet.
Etter 100 millioner år siden,
i den tidlige krittiden.
Fuglene var delt opp i tre grupper:
Palaeognathae, Ornithurae og Enantiornithes.
De var kjøttetere og hadde spisse,
kjegleformede tenner, som dinosaurene.
For 90 millioner år siden.
Pattedyrene var insektspisere
som forgreinet seg til ulike dyregrupper
som
snabeldyr,
hundefamilien,
hovdyr,
primater,
gnagere,
rotter og mus.
Disse ble etter hvert til myriader av slekter, familier og arter.
For 70 millioner år siden,
besto landjorda av store superkontinenter.
Paleogen
startet for 66 millioner år siden,
etter masseutryddelsen som tok livet av dinosaurene.
– Insekt-etere utviklet seg til primater.
– Gress oppsto.
– Fuglertenner døde ut.
– Halvapen Ida.
– Rødehavet åpnet seg.
For 66 millioner år siden.
Chicxulub-kratret. (Kritt-tertiær-utryddelsen.)
En 10-15 km stor komet eller asteroide,
slo ned i det grunne vannet ved Chicxulub utenfor Yucatán i Mexicogolfen.
Hastigheten da den traff var 72 tusen km/t (eller 20 km/s).
Krateret ble 180 km bredt og 1½ km dypt.
Rundt nedslaget ble alt av planter, dyr og landskap tilintetgjort.
Livet på jorda ble rammet av voldsomme
jordskjelv, gigantiske tsunamier og massive skogbranner.
Materiale ble kastet hundrevis av km i alle retninger.
Store mengder materiale ble slynget opp i atmosfæren.
Havet fordampet. Det ble et 200 km bredt hull i havet.
For 65 millioner år siden.
Primater utviklet seg fra insektetere.
Gress oppsto.
Etter 65 millioner år.
Fugler med tenner døde ut.
I jordens middeltid,
for omkring 60 millioner år siden
skjedde en voldsom utgassing.
Jorda forandret vinkel i forhold til Sola.
Polpunktene flyttet seg.
Havbunnen endret seg og kloden fikk dagens utseende.
Gassutstrømningen fra jordens indre er fullt ut tilstrekkelig
til å forklare katastrofen
som tok livet av dinosaurene.
☞ Astronomiordbok.html
For 50 millioner år siden. Australia og Antarktis skilte lag.
For 47 millioner år siden.
Nord-Atlanteren åpnet seg og ble bredere med 2 cm/år.
Europa og Amerika lå nær hverandre,
bundet sammen av landbroer som planter og dyr kunne bevege seg over.
Tyskland var omtrent der Sicilia er.
Fjellkjeden Alpene var ikke blitt dannet.
For 47 millioner år siden.
Halvapen Ida levde ved en tropisk innsjø i Messel sør for Frankfurt i Tyskland.
Hun ble stammor til aper og mennesker.
43 millioner år siden.
Silverpit-kratret på havbunnen utenfor Storbritannia
ble dannet av en asteroide,
som styrtet i havet og skapte en tsunami på 100 m.
Asteroiden, 160 m bred, på størrelse med en katedral,
traff havbunnen i en lav vinkel fra vest.
Ila. noen minutter ble det skapt
en 1½ km høy vegg av stein og vann
som falt tilbake
og utløste en over 100 m høy tsunami.
Kvartær
startet for 2.58 millioner år siden,
og deles i epokene
Pleistocen
og
Holocen.
– Homo erectus.
– Polskifte.
– Istid.
– Siste istid, Weichsel.
– Steinalderen.
– Bronsealderen.
– Jernalderen.
– Vikingtiden.
– Mellomalderen.
– Nyere tid.
For to millioner år siden.
En asteroide med diameter på 4 km slo ned utenfor Chile-kysten
og lagde en tsunami som sveipet over store deler av Sør-Amerika og Antarktis. ☞ Astronomiordbok.html
2 millioner år siden.
Homo erectus, det oppreiste mennesket,
utviklet seg i Afrika.
For 780000 år siden. Siste polskifte. Magnetisk nord og syd byttet plass.
For 115000 tusen år siden.
Weichsel-istiden startet.
50 tusen år siden.
Barringer-krateret i Arizona
ble laget av en 50 m bred
og 300 000 tonn tung
asteroide av jern og nikkel
som kom inn med 42 tusen km/t.
Kratret ble skålformet
med en diameter på 1½ km.
For 20 tusen år siden.
Jorden var midt i en istid og
isen hadde maksimal utbredelse.
En iskappe opptil 3000 m tykk
lå over Skandinavia, Østersjølandene
og deler av Tyskland og Polen.
Noen fjelltopper i Troms og Nordland
sto opp av isen som nunataker.
Havnivået var 120 m lavere enn dagens.
Golfstrømmen svingte fra Florida mot Portugal.
☞ Verdenshistorie.html
Ila. åtte tusen år, varmet overflaten seg sakte opp 4-5°.
For 11000 år siden.
Jorda gikk i en bane som var nærmest sola om sommeren.
Jordaksen hadde maksimal helning på 24½° og Nordkalotten hellet mot sola om sommeren.
Det ble varmere og isen trakk seg tilbake.
☞ Verdenshistorie.html
For 4 tusen år siden. Mammuten døde ut.
For 2 tusen år siden. CO₂-nivået var under 200 ppm.
Før 2015.
I en periode på 18-19 år har det vært en periode med moderat soloppvarming
fra en uvanlig aktiv dobbelt topp i solsyklus 24. ☞ Klimaordbok.html
2015. Global temperatur starter en overgang til kjøligere atmosfære og hav. ☞ Klimaordbok.html
2015. Avisoppslag kommer til å fortelle at dette er ekstremvær forårsaket av CO₂.
Troverdigheten til disse oppslagene vil synke med temperaturen.
2020. Solobservasjon vil kunne avgjøre om kuldeperioden blir lavere enn Maunder-minimumet rundt 1670. ☞ Klimaordbok.html
2030. Stabilisering på et kjøligere nivå,
forårsaket av en sovende sol.
Global temperatur vil være 1½° lavere enn rekordnivået i 1998.
Temperaturen vil samsvare med Dalton-minimum (1793-1830).
Dette vil være ødeleggende for kornavlingene på den nordlige halvkule, pga. kortere vekstsesong. ☞ Klimaordbok.html
16.07.2186.
Den lengste solformørkelsen
på 5000 år; 7 minutter.
2904. Det blir fem solformørkninger på jorda.
Om to milliarder år vil havene begynne å fordampe.
Om tre milliarder år, vil havene ha fordampet.
Om 12 milliarder år.
Sola blir tom for hydrogen. Fusjon H→He stopper opp.
Fusjon He→Karbon starter.
Sola eser ut, kanskje helt ut til jordbanen.
☞ Universet.html
359 millioner år siden.
Sen-devon-utryddelsen sluttet.
75% av alle arter og 35% av alle slekter døde ut,
sannsynligvis på grunn av global nedkjøling og generelt ustabilt klima.
For over 350 millioner år siden.Jordas magnetfelt
var veldig svakt.
Det kan ha påvirket livet på jorda.
Fjell har «røtter»
som kan stikke langt ned
i jordas glovarme mantel.
Fjell – kan dannes av vulkaner
eller at jordskorpeplater kolliderer med hverandre.
Høyden avhenger av hvor tungt fjellet er
og hvor sterk jordskorpen under er.
Jordskorpen flyter på mantelen
(som består av halvfast varm stein
som oppfører seg som en tyktflytende væske i en geologisk tidsskala).
De høyeste fjellene
blir til der platene kolliderer med hverandre.
– Himalaya er et eksempel.
For rundt 40-50 millioner år siden
begynte den indiske platen å krasje
inn i den eurasiske platen,
og Himalaya-fjellene skjøt i været.
På et tidspunkt vil ikke fjellene vokse høyere,
selv om kollisjonen fortsetter.
Under fjellet blir jordskorpa varmet opp fra undersiden
og pga. radioaktive stoffer i selve steinen.
Oppvarmingen gjør bunnen av fjellet mykere og fjellet synker ned.
Fjellene slites også ned av erosjon,
som vann, vær, vind, elver og is.
– Olympus Mons på Mars
er Solsystemets høyeste fjell.
Det er en 22 km høy vulkan.
Toppen er oppkalt etter «Olympen»,
gudenes hjem i gresk mytologi.
– Mauna Kea på Hawaii er en av de høyeste vulkanene på jorda.
som er over 4200 moh.
Hvis man regner fra havbunnen,
strekker Mauna Kea seg opp mot 10 000 m fra bunn til topp.
I fjellets røtter kan det dannes
superharde mineraler som diamanter.
Iapetushavet –
var et stort forhistorisk hav
mellom Grønland (det nordamerikanske kontinentet Laurentia)
og Norge (det nordeuropeiske kontinentet Baltika)
for 4-500 millioner år siden.
400 millioner år siden.Iapetushavet
begynte og lukke seg.
400 millioner år siden.
Dannelsen av
Kaledonidene
startet.
425 millioner år siden.
Kollisjon mellom
Grønland og Nord-Amerika (Laurentia) og Europa (Baltika).
Gammel havbunnskorpe fra Iapetushavet
reiste seg og fant veien opp på grunnfjellet og presset opp
den kaledonske fjellkjeden,
som strekker seg fra
østkysten av Nord-Amerika,
via de britiske øyer,
Skandinavia, Grønland
og til Svalbard.
Kaledonidene
er verdens største fjellkjede, 6000 km lang.
Fjellene kan ha vært jordas høyeste,
kanskje like høye som dagens Himalaya.
Deretter eroderte de ned.
Den skandinaviske halvøya ble til en flat slette, delvis oversvømt av havet.
For 20-30 millioner år siden. Dagens norske fjell kom opp av bakken,
Da «noe» dyttet dem opp.
Et spesielt fenomen i Norge
er store sletter høyt til fjells, som
Hardangervidda og Dovre.
Disse høyslettene er flate rester
av det gamle nedslitte kaledonske fjellet.
Sletter nær havnivå er løftet til værs
og blitt til sletter tusen moh.
Fra 542 til 485 millioner år siden.
Oksygenet økte til omtrent dagens nivå (21%).
Mange nye livsformer oppsto i havet.
Bla. flercellede dyr og dyr med kalkskall, bla. trilobitter.
Landområdene var fulle av skoger med store trær på en fruktbar planet.
Insektene hadde en eksplosjonsartet utvikling i karbon.
Det var tre kontinenter:
– Det nordlige Old Red-kontinent.
– Angaraland i øst besto av Sibir og deler av Mongolia.
– Superkontinentet Gondwanaland
som besto av Syd-Amerika, Afrika, Antarktis, India og Australia.
Oslo lå på 12°N 16°Ø (tilsvarende Chad i dagens Afrika).
Gjennom karbon flyttet Laurasia og «Norge»
seg nordover gjennom flere klimasoner.
For 340 millioner år siden.
«Norge» lå rett nord for ekvator.
På slutten av karbon,
kom de første reptilene (krypdyrene).
Det var også paddenes tidsalder.
Mot slutten av karbon.
Gondwana flyttet seg nordover,
kolliderte med Laurasia
og dannet superkontinentet
Pangea
som strakk seg nesten fra Sydpolen til Nordpolen.
For 3,8 milliarder år siden
var kontinentene svarte.
Havene var grønne.
Himmelen var oransje.
– Det var ingen planter
som kunne gi oksygen
og blåskjær til atmosfæren.
Store mengder jern ga grønnfarge til havene.
For over 4 milliarder år siden.
80% av atmosfæren var CO₂ og nesten ikke oksygen.
Oksygenproduserende fotosyntese oppsto. For 2 milliarder år siden,
økte O-nivået.
Ozon i atmosfæren skjermet mot UV-stråling.
Jern rustet.
De første, enkle livsformene
kunne klare seg med små mengder oksygen
som ble dannet av blågrønnbakterier i havet.
Atmosfærens O-innhold holdt seg likevel konstant
fordi oksygenet i atmosfæren
ble brukt til å bryte ned døde alger.
For 750 millioner år siden.
Havene var oksygenfattige og fylt med giftig H₂S,
som ble dannet av hydrogensulfidproduserende bakterier.
Det var umulig for avansert liv å utvikle seg.
For 400 millioner år siden, i
kambrium,
produserte planter på land
store mengder oksygen
vha. fotosyntese.
Oksygenet økte til dagens nivå.
For 252 millioner år siden.
Oksygennivået sank som følge av
massiv vulkanisme i Øst-Sibir.
Pangea
som eksisterte mot slutten av
jordas oldtid,
omfattet
Rodinia
og så godt som alle kontinentfragmentene
som fantes på den tiden.
300 millioner år siden.
Mot slutten av karbon flyttet
Gondwana seg nordover,
og kolliderte med Laurasia
og dannet et gigantisk kontinent;
Pangea
som strakk seg nesten fra Sydpolen til Nordpolen.
Europa var bunnen av Zecksteinsjøen, et svært salt innlandshav.
Hele Pangaea-kontinentet
var omgitt av kjempehavet Panthalassa.
Dyrelivet inkluderte bla.
primitive amfibier, firbente virveldyr, reptiler
og det som senere utviklet seg til pattedyr.
– Blattoptera, en fjern slektning av kakerlakken
utgjorde trolig 90% av insektene.
Etter hvert utviklet andre insekter seg,
slik som biller, fluer og sommerfugler.
Odonata (øyenstikker) var et amfibisk rovinsekt
med vingespenn opptil 70 cm.
250 millioner år siden.Pangea,
begynte å sprekke opp i permtiden,
samtidig som deler beveget seg nordover.
210–145 millioner år siden. Jura.
En sprekk i superkontinentet
Pangea
ble til Atlanterhavet.
Sør-Amerika drev vekk fra Afrika.
Klima ble varmere og fuktigere.
Norge lå på 50°N.
Plankton- og bakterierester på havbunnen
ble til Nordsjøolje.
I havet var fiskeøgler, svaneøgler, muslinger, blekkspruter, sjøstjerner (pigghuder), sjøpinnsvin.
På land var det nåletrær, palmer, reptiler og planteetende dinosaurer.
Flygeøgler.
Prekambrium
varte fra
4,5 milliarder til 600 millioner siden.
Jorda
utviklet seg fra en skive av
steinstøv og gass,
til en planet med grunnfjell og kontinenter
med havområder og en atmosfære
som la grunnlaget for utvikling av liv.
For 850-750 millioner år siden.Rodinia
ble brutt opp i flere mindre kontinenter.
425 millioner år siden.
Kollisjon mellom
Grønland og Nord-Amerika (Laurentia) og Europa (Baltika).
Havbunnen av Iapetushavet mellom kontinentene,
reiste seg og
presset opp
den kaledonske fjellkjeden.
Det nye Euramerika-kontinentet (Old Red-kontinent) lå i tropene.
Norge lå ved ekvator.