Det finnes milliarder bakterier, og de finnes naturlig overalt.
De aller fleste lever i nyttig sameksistens med mennesker.
Mennesket ville ikke overlevd om det ikke hadde vært for nyttige bakterier.
De har spillt en viktig rolle
både for livets begynnelse på jorda og evolusjonen.
Både mennesker og dyr lever i tett symbiose med bakteriene
og trenger dem for å spise, vekse, beskytte seg og for reproduksjon.
Det er kun noen få bakterier en kan bli syke av,
– bare 1% kan fremkalle sykdom.
Bakterier er usynlige for det blotte øye.
Størrelsen er rundt en tusendels millimeter.
De kan være avlange, kule-, komma-, skrue- eller spiralformet, og de kan gå sammen i tråder.
Noen har flageller som de kan svømme med.
Antallet bakterier er formidabelt.
I én liten teskje jord kan det finnes over én milliard bakterier.
I kroppen er det langt over 1014 (100 000 000 000 000)
som utgjør 1½ kg, for det meste i tarmen,
men også over hele kroppen.
Bakteriene har mange oppgaver:
– Huden er full av bakterier, sopp og små dyr og vi trenger å ha dem der.
– Normalfloraen på hud, slimhinner og det ytre miljøet
beskytter mot andre mikrober.
– Bakteriene er det beste forsvar mot andre bakterier.
Viktigere enn immunforsvaret.
F.eks. ved at normalfloraen hindrer oppvekst av andre bakterier.
– Bakteriene kan slå gener av og på (epigenetikk).
– Bakteriene kan styre genene som lagrer fett og insulin via epigenetikk.
– Bakteriene er tilknyttet et omfattende nervesystem
og kan sende signaler bl.a til hjernen.
– Immunforsvaret bruker T-hjelpeceller for å drepe sykdomsfremkallende bakterier og virus.
– Tarmbakteriene fordøyer deler av maten.
I munnen lever bakteriene som biofilm på tenner og tannkjøtt
og spiser matrester som kan føre til karies og dårlig ånde og tannløshet.
Også fravær av bakterier kan gi sykdom.
Bare litt over tusen kan gjøre oss syke.
Også de dårlige bakteriene trengs
for at de gode skal få realistisk kamptrening.
Noen bakterier liker sukker.
Får de ikke det signaliserer de via vagusnerven slik at vi får søtsug.
Krom er et mineral som regulerer insulin og sukkerbalansen og kan gi mindre søtbehov.
Fermentering (gjæring) handler om at bakterier eller sopp bryter ned molekyler i mindre deler som er lettere for kroppen å bruke.
F.eks. inneholder surdeigsbrød vitamin K2 som styrker skjelettet og beskytter mot engelsk syke.
Hos mennesker får babyen overført tarmbakterier fra mor ved fødselen.
Mikrobar fra vagina og anus til mor
blir overført til barnets hud som blir viktige for resten av livet.
Også morsmelka inneholder bakterier.
Difor kan barn fødde med keisarsnitt
ha dårlegare immunsystem
Antibiotika brukes i behandling av bakterielle infeksjoner.
Problemet er at det klarer ikke å ramme en bestemt bakterie,
men dreper både sykdomsbakterien og mange andre bakterier.
De fleste bakteriene finnes i tarmsystemet
hvor alle mulige slags mikroorganismer lever i et komplekst økosystem.
– Bakteriene hjelper bl.a. tarmene med
å bryte ned mat f.eks. tungt fordøyelige karbohydrater.
– Frigjør næring
– Holder sykdomsfremkallende bakterier i sjakk.
– Hvis det er ubalanse i systemet, kan det gjøre oss syke.
Bakteriene var på jorden milliarder av år før menneskene.
Bakteriene var på jorden milliarder av år før menneskene.
Man kan lure på om det er vi som har nytte av bakteriene
eller om det er bakteriene som har laget seg et godt sted å bo.
For 3,8 milliarder år siden oppsto
livet på jorda i form av encellede bakterier som ble dannet i havet.
I mer enn én milliard år rådet bakteriene på Jorda.
De klarte seg utmerket
uten alle avanserte flercellete vesener rundt seg.
2,5 milliarder år siden. Flercellede organismer oppsto.
For 2 milliarder år siden. Bakteriene skapte oksygenet i atmosfæren vha. fotosyntese fra CO2.
For 10 tusen år siden. Jordbruksrevolusjonen førte til at man ikke trengte å gå så langt
og man bodde sammen med dyr og fikk andre bakterier og andre sykdommer.
1892. Virus ble oppdaget.
Fra 1920 ble folk rensligere.
Problemet er at kroppen
trenger sukkerlaget
som ligger utenpå bakteriene i huden.
Med rensligheten blir ikke eter-cellene like aktiv,
slik at smitte får mer tid til å utvikle seg.
Kjæledyr –
Munnene deres er fylt med bakterier som man kan bli syke av.
Kyss ikke kjæledyret eller la den slikke deg i ansiktet.
Man kan bli smittet med alt fra salmonella, bendelorm, levercyster og lungebetennelse.
Et mangfold av bakterier i tarmen
er forbundet med bedre helse.
Tarmflora –
Forfedrene våre har gjennom evolusjonen gått inn i en symbiose med tusenvis av bakteriearter som bla. hjelper oss med å trekke ut næring av maten og finjustere immunforsvaret.
Etter ti tusen år i Europa
har det skjedd en biologisk tilpasning.
Bl.a. har vi blitt i stand til å fordøye laktose, som finnes i melk.