Bakteriefloraen

Det finnes milliarder bakterier, og de finnes naturlig overalt.
De aller fleste lever i nyttig sameksistens med mennesker. Mennesket ville ikke overlevd om det ikke hadde vært for nyttige bakterier.

De har spillt en viktig rolle både for livets begynnelse på jorda og evolusjonen.

Både mennesker og dyr lever i tett symbiose med bakteriene og trenger dem for å spise, vekse, beskytte seg og for reproduksjon.

Det er kun noen få bakterier en kan bli syke av,
– bare 1% kan fremkalle sykdom.

Bakterier er usynlige for det blotte øye. Størrelsen er rundt en tusendels millimeter.

De kan være avlange, kule-, komma-, skrue- eller spiralformet, og de kan gå sammen i tråder. Noen har flageller som de kan svømme med.

Antallet bakterier er formidabelt. I én liten teskje jord kan det finnes over én milliard bakterier.
I kroppen er det langt over 10¹⁴  (100 000 000 000 000) som utgjør 1½ kg, for det meste i tarmen, men også over hele kroppen.

Bakteriene har mange oppgaver:

– Huden er full av bakterier, sopp og små dyr og vi trenger å ha dem der.

– Normalfloraen på hud, slimhinner og det ytre miljøet beskytter mot andre mikrober.

– Bakteriene er det beste forsvar mot andre bakterier. Viktigere enn immunforsvaret. F.eks. ved at normalfloraen hindrer oppvekst av andre bakterier.

– Bakteriene kan slå gener av og på (epigenetikk).

– Bakteriene kan styre genene som lagrer fett og insulin via epigenetikk.

– Bakteriene er tilknyttet et omfattende nervesystem og kan sende signaler bl.a til hjernen.

– Immunforsvaret bruker T-hjelpeceller for å drepe sykdomsfremkallende bakterier og virus.

– Tarmbakteriene fordøyer deler av maten.

I munnen lever bakteriene som biofilm på tenner og tannkjøtt og spiser matrester som kan føre til karies og dårlig ånde og tannløshet.

Også fravær av bakterier kan gi sykdom. Bare litt over tusen kan gjøre oss syke.
Også de dårlige bakteriene trengs for at de gode skal få realistisk kamptrening.

Noen bakterier liker sukker. Får de ikke det signaliserer de via vagusnerven slik at vi får søtsug.
Krom er et mineral som regulerer insulin og sukkerbalansen og kan gi mindre søtbehov.

Fermentering (gjæring) handler om at bakterier eller sopp bryter ned molekyler i mindre deler som er lettere for kroppen å bruke.
F.eks. inneholder surdeigsbrød vitamin K2 som styrker skjelettet og beskytter mot engelsk syke.

Hos mennesker får babyen overført tarmbakterier fra mor ved fødselen. Mikrobar fra vagina og anus til mor blir overført til barnets hud som blir viktige for resten av livet. Også morsmelka inneholder bakterier.
Difor kan barn fødde med keisarsnitt ha dårlegare immunsystem

Antibiotika brukes i behandling av bakterielle infeksjoner. Problemet er at det klarer ikke å ramme en bestemt bakterie, men dreper både sykdomsbakterien og mange andre bakterier.

De fleste bakteriene finnes i tarmsystemet hvor alle mulige slags mikroorganismer lever i et komplekst økosystem.

– Bakteriene hjelper bl.a. tarmene med å bryte ned mat f.eks. tungt fordøyelige karbohydrater.

– Frigjør næring

– Holder sykdomsfremkallende bakterier i sjakk.

– Hvis det er ubalanse i systemet, kan det gjøre oss syke.

 

Historikk

Bakteriene var på jorden milliarder av år før menneskene.
Man kan lure på om det er vi som har nytte av bakteriene eller om det er bakteriene som har laget seg et godt sted å bo.

For 3,8 milliarder år siden oppsto livet på jorda i form av encellede bakterier som ble dannet i havet.
I mer enn én milliard år rådet bakteriene på Jorda. De klarte seg utmerket uten alle avanserte flercellete vesener rundt seg.

2,5 milliarder år siden. Flercellede organismer oppsto.

For 2 milliarder år siden. Bakteriene skapte oksygenet i atmosfæren vha. fotosyntese fra CO2.

For 10 tusen år siden. Jordbruksrevolusjonen førte til at man ikke trengte å gå så langt og man bodde sammen med dyr og fikk andre bakterier og andre sykdommer.

1892. Virus ble oppdaget.

Fra 1920 ble folk rensligere.
Problemet er at kroppen trenger sukkerlaget som ligger utenpå bakteriene i huden.
Med rensligheten blir ikke eter-cellene like aktiv, slik at smitte får mer tid til å utvikle seg.

1928. Penicillin ble oppdaget.

Ordliste

Avføring  –  I fordøyelsesprosessen brytes maten ned til nyttige bestanddeler og avfallsprodukter som skilles ut som avføring.

Mikrobiotaen i tarmen (bakterier, virus og sopp), har stor betydning for helse og sykdomsutvikling.

Se også:  Avføring  Mikrobiota  Tarmflora  Biologiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Bakteriefloraen  –  er viktig bl.a. for:

– Overvekt.

– Immunforsvaret.

– Næringsopptak.

Se også:  Bakteriefloraen  Hjernen  Immunforsvar  Tarmfloraen  Kostholdsordbok.html 

Bakteriene  –  fordøyer deler av maten som tarmen selv ikke klarer å bryte ned.

I munnen lever bakteriene som biofilm på tenner og tannkjøtt og spiser matrester som kan føre til karies og dårlig ånde og tannløshet.

Bakteriene er det beste forsvar mot andre bakterier. Viktigere enn immunforsvaret.

Bakteriene er tilknyttet et omfattende nervesystem, med like mange nerveceller som ryggmargen.

Bakteriene kan også slå gener av og på.

Bakteriene kan også styre genene som lagrer fett og insulin via epigenetikk.

Bakterier skaffer f.eks. K vitamin og fordøyer deler av maten som tarmen selv ikke klarer å bryte ned.

Tarmbakteriene og hjernen kommuniserer med hverandre via vagusnerven som går direkte fra tarmen til hjernen.

Se også:  Bakteriene  Bakteriefloraen  Immunforsvar  Tenner  Biologiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Bakterier  –  finnes naturlig overalt.

Se også:  Bakterier  Biologiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Blodprosent  –  er hemoglobin-konsentrasjonen målt som gram/100 milliliter blod.

Se også:  Blodprosent  Blodprosent.html  Kostholdsordbok.html 

E. koli  –  er en vanlig tarmbakterie som er en viktig del i tarmfloraen hos varmblodige dyr og mennesker.

Se også:  E.koli  Avføring  Bakterier  Mikrobiota  Tarmfloraen  Urinveisinfeksjon  Kostholdsordbok.html 

Fermentering  –  (gjæring) (syrning) handler om at bakterier bryter maten slik at det blir lettere for kroppen å bruke.

Se også:  Fermentering  Surdeig  Vitamin-K2  Kostholdsordbok.html 

Hjernen  –  og tarmbakteriene snakker med hverandre via vagusnerven.

Se også:  Hjernen  Bakteriefloraen  Tarmfloraen  Biologiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Huden  –  er full av bakterier, sopp og små dyr, og vi trenger å ha dem der.

Se også:  Huden  Biologiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Immunforsvar  –  En mangfoldig bakterieflora i tarmen kan styrke immunforsvaret.

Se også:  Immunforsvar  Bakterier  Bakteriefloraen  Kostholdsordbok.html 

Influensa  –  kan skyldes virus eller bakterier.

Se også:  Influensa  Biologiordbok.html 

Jordbruksrevolusjonen  –  førte til at man ikke trengte å gå så langt og man bodde sammen med dyr og fikk andre bakterier og andre sykdommer.

Se også:  Jordbruk  Klimaordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Klor  –  benyttes for å desinfisere drikkevannet i mange vannverk.

Se også:  Cl  Kostholdsordbok.html 

Kjæledyr  –  Munnene deres er fylt med bakterier som man kan bli syke av. Kyss ikke kjæledyret eller la den slikke deg i ansiktet. Man kan bli smittet med alt fra salmonella, bendelorm, levercyster og lungebetennelse.

Se også:  Kjæledyr  Avføring  Bakterier  Tarmfloraen  Hunder.html 

Kolesterol  –  og annet fett transporteres av lipoproteiner.

Se også:  Kolesterol  Kolesterol.html  Kostholdsordbok.html  Biologiordbok.html 

Kostfiber  –  fordøyes av tarmbakteriene.

Se også:  Kostfiber  Kostholdsordbok.html 

Kostholdsråd  –  Sitronvann. Frukt til frokost.

Brødspising, tynne skiver, smør og mye pålegg.

Kli i grøt, supper, frokostblanding og i vaffelrøra.

Bruk heller gulrot, kålrot, istedet for potet.

Se også:  Kostholdsråd  Rad.html  Kostholdsordbok.html 

Kraftkoking  –  Bein kokes over lang tid for å få ut næring, mineraler og gelatin.

Se også:  Kraftkoking  Kraftkoking.html  Kostholdsordbok.html 

Makrofager  –  er celler som spiser bakterier og virus.

Se også:  Makrofager  Immunforsvar  Biologiordbok.html 

Mikrobiota  –  er samlingen av mikro-organismer  som lever på indre og ytre overflater hos mennesker, dyr, planter og sopp.

Se også:  Mikrobiota  Avføring  E.koli  Tarmfloraen  Biologiordbok.html 

Mikroorganismer  –  er en gruppebetegnelse som omfatter bakterier, virus og sopp.

Se også:  Mikroorganismer  Bakterier  Biologiordbok.html 

Munnhulen  –  I munnen lever bakteriene som biofilm på tenner og tannkjøtt og spiser matrester som kan føre til karies og dårlig ånde og tannløshet.

Se også:  Munnhulen  Bakteriene  Tenner  Kostholdsordbok.html 

Oppbevaring  –  Bakterier trives stort sett dårlig i mat som er veldig tørr, veldig salt, veldig søt, veldig sur eller veldig basisk.

Se også:  Oppbevaring  Kostholdsordbok.html 

Pasteurisering  –  er fobi mot bakterier, for en mister mange av gode bakterier.

Se også:  Pasteurisering  Kostholdsordbok.html 

Prebiotika  –  er ikke bakterier i seg selv, men ‹næring› til bakteriene.

Se også:  Prebiotika  Probiotika  Bakterier  Kostholdsordbok.html 

Probiotika  –  er såkalte snille bakterier – hovedsakelig melkesyrebakterier, blir ofte omtalt som bra for tarmen og bakteriefloraen.

De finnes i en lang rekke, særlig syrlige, melkeprodukter som f.eks. Cultura, BioQ, Biola og Actimel.

Disse bakteriene er robuste monokulturer, spesielt utvalgt og utviklet for å hindre vekst av andre bakterier i melkeprodukter.

Problemet er at de kan fungere som gjøkunger i tarmen: De presser ut andre nyttige bakterier, før de selv rømmer redet.

Se også:  Probiotika  Bakterier  Prebiotika  Surdeig  Biologiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Renslighet  –  Fra 1920 ble folk rensligere.

Problemet er at kroppen trenger et sukkerlag som ligger utenpå bakteriene i huden.

Med rensligheten blir ikke eter-cellene like aktiv, slik at smitte får mer tid til å utvikle seg.

Se også:  Renslighet  Biologiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Skylling  –  Frukt, bær, grønnsaker, salat, spirer og krydderurter bør skylles før man spiser det rått. Det gjelder også frukt med skall.

Hovedårsaken er bakterier, parasitter og virus, men også sprøytemidler.

Eddikbad vil redusere antallet smittestoffer. En bonuseffekt er at holdbarheten øker.

Se også:  Skylling  Kostholdsordbok.html 

Sopp  –  og bakterier er konkurrenter som prøver å kverke hverandre.

Se også:  🍄  Kostholdsordbok.html 

Sporedannende bakterier  –  er en bakterietype som kan gå inn i en sporetilstand og overleve i hundrevis av år.

Ris og pasta inneholder bakteriesporer som overlever koking.

Hvis sporene spirer og vokser ut, danner noen av dem et varmestabilt giftstoff (toksin).

Settes produktene i kjøleskap, eller under 6-8°C, er man trygg.

Se også:  Sporedannende  Bakterier  Biologiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Surdeig  –  er den opprinnelige måten for å få deigen til å heve seg.

Se også:  Surdeig  Surdeigsbrød  Vitamin-K2  Kostholdsordbok.html 

Surdeigsbrød  –  er viktig for å lette mineralopptaket fra andre matvarer.

Se også:  Surdeigsbrød  Surdeig  Vitamin-K2  Kostholdsordbok.html 

Tarmflora  –  Forfedrene våre har gjennom evolusjonen gått inn i en symbiose med tusenvis av bakteriearter som bla. hjelper oss med å trekke ut næring av maten og finjustere immunforsvaret.

Etter ti tusen år i Europa har det skjedd en biologisk tilpasning. Bl.a. har vi blitt i stand til å fordøye laktose, som finnes i melk.

Se også:  Tarmfloraen  Avføring  Bakteriefloraen  Havre  Immunforsvar  Pasteurisering  Biologiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Tenner  –  I munnen lever bakteriene som biofilm på tenner og tannkjøtt og spiser matrester som kan føre til karies, dårlig ånde og tannløshet.

Se også:  Tenner  Bakterier  Munnhulen  Vann  Biologiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Urinveisinfeksjon  –  Syrlig drikke sørger for at bakteriene trives dårlig i urinen.

– Blærekatarr skyldes at bakteriene har kommet til urinblæren.

– Nyrebekkenbetennelse skyldes at bakteriene har kommet til nyrene.

Se også:  Urinveisinfeksjon  E.koli  Kostholdsordbok.html 

Vagusnerven  –  går direkte fra tarmen til hjernen.

Se også:  Vagusnerven  Tarmfloraen  Kostholdsordbok.html 

Vann  –  Koking av vann fjerner bakterier og virus.

Se også:  Vann  Tenner  Kjemiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Virus  –  er klodens vanligste livsform.

Se også:  Virus  Biologiordbok.html 

Vitamin-D  –  forekommer i to former D2 og D3.

Se også:  Vitamin-D  VitaminD.html  Kostholdsordbok.html 

Vitamin-K2  –  syntetiseres av bakterier i bla. tarmfloraen.

Se også:  Vitamin-K2  Kostholdsordbok.html 

Ånde  –  Dårlig ånde skyldes bakterier i munnen.

Se også:  Ånde  Kostholdsordbok.html