nilsmartin⋅no 

 

Livets utvikling

For 13,73 milliarder år siden. Big-Bang.    ☞ Universet.html

For 10 milliarder år siden  oppsto alle galaksene omtrent samtidig.    ☞ Universet.html

For over 4,6 milliarder år siden. Solsystemet ble til.    ☞ Jorden.html

Før 4,56 milliarder år siden. Jorda ble til i Hadeikum.

For 4½ milliarder år siden. Månen ble til.

For 4,4 milliarder år siden. Jorden var et hav av flytende magma.

– Tunge stoffer sank inn i kjernen.
– Jordskorpen ble avkjølt.
– Asteroider og kometer kolliderte med jorden.

For 4 milliarder år siden. Arkeikum startet med at Jorda var dekt av grunt hav.

3,8 milliarder år siden. Prokaryoter.

3,4 milliarder år siden. Cyanobakterier.

Stromatolitter ble dannet av fossilerte bakterier.

2 milliarder år siden. Eukaryote bakterier med cellekjerne ga grunnlag for kjønnet formering.

Celler gikk fra kjemosyntese til fotosyntese.

1 milliard år siden. Flercellede organismer.

600 millioner år siden. Enkle dyr.

550 millioner år siden. Dyr med for- og bakside.

500 millioner år siden. Fisk.

475 millioner år siden. Landplanter.

400 millioner år siden. Insekter.

360 millioner år siden. Amfibier.

300 millioner år siden. Krypdyr.

200 millioner år siden. Pattedyr.

150 millioner år siden. Fugler.

130 millioner år siden. Blomster.

60 millioner år siden. Primater.

20 millioner år siden. Store aper.

2,5 millioner år siden. Menneskeslekten.

200 tusen år siden. Moderne mennesker.

 

 

Arkeikum eon

For 4 milliarder år siden. Arkeikum eon:
– Jorda var dekt av grunt hav rundt hele jorden.
– Uratmosfæren var tett, varm og fuktig med 80% CO₂ og uten oksygen.
– Meteorbombardement.
– Livet oppsto.

Arkeikum eon varte til 2,5 milliarder år siden.

Abiogenesen

Uratmosfæren oppsto av vulkanisme, vanndamp, helium, hydrogen og svovel.

For 3,8 milliarder år siden. Uratmosfæren var tett, varm og fuktig og besto av hydrogen (H₂), nitrogen, karbondioksid, metan (CH₄), ammoniakk (NH₃), svoveldioksid og vanndamp (H₂O) og 80% CO₂.
Oksygen i gassform fantes ikke.
Det var kraftig UV- og kosmisk stråling.

Bevegelse av store vannmengder i atmosfæren førte til masse regn, statisk elektrisitet, tordenvær og lyn-aktivitet.

Varmt skum av vulkansk stein slo mot kyster og ble blåst opp i luften fra sjøsprøyt.

På havbunnen der kontinentplatene gnisset mot hverandre og jordskorpa var tynn og varm var det undersjøiske varme kilder med flere hundre graders varme.

De hete vannfontenene avsatte rørlignende pipelignende former rundt åpningene som dannet hydrotermale skorsteiner som inneholdt mineraler, bla. jern og nikkel.

Inne i noen pipelignende hull på havbunnen boblet hydrogengass ut i urhavet, og tilførte hydrogensulfid. I vannet som sirkulerte, reagerte gassen med karbondioksid, jern, nitrogen og svovel.

«Ursuppa» ble dannet av et vidt spekter av organiske stoffer i en oksygenfri atmosfære, som fikk energi fra vulkaner, lyn, meteornedslag, kjemiske reaksjoner, osv. Bla. aminosyrer og proteiner, nukleotider og lipider.

– I atmosfæren ble det dannet mange spennende kjemiske forbindelser.
Uorganiske stoffer som hydrogen, metan og ammoniakk ble omdannet til organisk stoff. Det kan ha skjedd ved lyn-nedslag.

– Noen organiske stoffer reagerte med hverandre og vokste til makromolekyler som RNA og primitive proteiner. Dette kan ha foregått i inntørkede vanndammer.

– Protoceller ble dannet av at makromolekylene ble kapslet inn i primitive cellestrukturer dannet av fettstoffer.
Da protocellene begynte å dele seg, var livet et faktum.

For 3,8 milliarder år siden.  Proteiner ble syntetisert. Store selvrepliserende nukleinsyrer ble dannet. Aminosyrer ble dannet. Et stort antall enzymer som katalyserte de biokjemiske reaksjonene ble dannet.

3,8 milliarder år siden. Abiogenesen.

Livet oppsto på jorda i form av encellede bakterier.

Encellede cyanobakterier (blågrønne alger) ble dannet i havet. De brukte karbon (C) som byggesteiner i cellene som de skaffet seg ved kjemosyntese ved at CO₂ ble tatt fra atmosfæren og O ble skilt ut. Hydrogen (H₂O) ble tatt opp fra luften.

Trolig oppsto ikke selve livet i atmosfæren eller på overflaten pga. kraftig kosmisk stråling fra Sola.
– Livet kan ha oppstått et sted i dypet på Nordpolen som var mindre strålingsutsatt.
– Eller det kan ha oppstått på landjorden i gjørmehull rike på næringsstoffer med tilførsel av vulkansk oppvarmet damp og mineraler.
I den tiden ble ikke hydrogensulfid til svovelsyre fordi det ikke var oksygen i atmosfæren.

3,7 milliarder år siden. De eldste sporene av liv stammer fra Grønlands eldste klipper i Isua. Klippen utgjorde en gang bunnen av et tidlig hav.

For 3,6 milliarder år siden. Det sene tunge bombardementet.     ☞ Jorden.html

For 3½; milliarder år siden. Encellede bakterier festet til hverandre i strenger.

For 3½ milliarder år siden. Encellede arkebakterier (Archea) og Eubacteria skilte lag.

Før 3,4 milliarder år siden.  Stromatolitter, fossilerte blågrønnbakterier, ble dannet i tidevannssonen i varme grunne havområder hvor det vokste matter av sammenfiltrede algetråder. Mens algene vokste fanget trådene opp kalkslam og andre mineralpartikler. Dette ga opphav til lagdelte eller tuelignende stromatolittstrukturer. Algene er brutt ned og råtnet bort, bare sedimentstrukturene står igjen som stromatolitter.     ☞ Astronomiordbok.html

For 3,3 milliarder år siden.  Eukaryote celler oppsto. En symbiose mellom prokaryotene Archea og Eubacteria ble til en ny celletype; eukaryotene.

En stor bakterie spiste en liten bakterie, men greide ikke å fordøye den. Dermed levde den lille bakterien inne i den store, og de utviklet seg sammen. Etterkommerne av den store bakterien hadde også en annen bakterie inne i seg.

Eukaryoter var mikroskopiske encellete organismer som levde i overflatevannet. De fikk cellekjerne med kjernemembran som la grunnlaget for kjønnet formering.

3,3 milliarder år siden. Kjemosyntese utviklet seg til fotosyntese basert på hydrogensulfid i stedet for vann.

Fotosyntetiske organismer begynte å produsere oksygen.

For 2,7 til 2,3 milliarder år siden. Den første istiden.

 

 

Proterozoikum eon

Proterozoikum startet for 2½ milliarder år siden.
– Flercellede organismer.
– Oksygennivået økte.
– Jern rustet.
– Atmosfæren ble fylt av oksygen.
– Plankton oppsto.
– Rodinia, et stort kontinent oppsto.
– Ozon i atmosfæren skjermet mot UV-stråling.
– Liv kunne etableres høyt i vannmassene.
– Planter og sopp utviklet seg.
– Huron-istiden gjorde jorden til en stor snøball.
– Proterozoikum sluttet med Paleozoikum og Kambrium.

For 2½ milliarder år siden. Hele kloden var dekt av is.

2,5 milliarder år siden. Oksygennivået i havet økte. I første omgang førte det til oksidering av jern.

2,4 milliarder år siden. Oksygenkatastrofen.
Oksygenkonsentrasjonen i atmosfæren økte plutselig til omtrent 3%.
Oksygenet var giftig for de anaerobe organismene.

For 2,1 milliarder år siden. De første flercellede organismene.

For 2 milliarder år siden.  Oksygenproduserende fotosyntese oppsto. Atmosfæren ble for første gang fylt med fritt oksygen. Det var omtrent 3% oksygen i atmosfæren.

For 1½ milliarder år siden.  De første plankton oppsto. Akritarker ble utviklet, muligens fra grønnalger. De var encellete organismer under 0,1 mm store med en motstandsdyktig organisk ytre vegg.

For 1,4 milliarder år siden. Det store kontinentet Rodinia ble dannet.

For 1,3 milliarder år siden  Bakteriene hadde fjernet mye CO₂. Nivået i atmosfæren var under 1%. CO₂ var blitt oppløst i vann. Det var blitt tilført nok O₂, til at andre livsformer kunne utvikles.

Trolig utviklet de tidligste encellete organismene seg på dypt vann, skjermet for livsfarlig UV-stråling fra solen. Det antas at de tidligste organismene hadde kjemosyntese, og ikke fotosyntese.

Ozon (O₃) ble dannet i atmosfæren som skjermet mot UV-stråling. Det ble mulig for livsformer å etablere seg høyt i vannmassene og i grunne havområder, hvor det var rikelig med lys for fotosyntese.

For 900 millioner år siden. Rodinia ble brutt opp i flere mindre deler.

For 750 millioner år siden.  Havene var oksygenfattige og fylt med giftig H₂S, som ble dannet av hydrogensulfidproduserende bakterier. Det var umulig for avansert liv å utvikle seg.

For over 700 millioner år siden.  Planter og sopp utviklet seg fra grønnalger. Plantene kunne tåle lengre perioder med uttørking og høy lysintensitet.

 

 

For 700 millioner år siden. Huron-istiden.    ☞ Jorden.html 

For 700 millioner år siden.

De første flercellete organismene utviklet seg. De var bygd av mykt vev som var i slekt med dagens svamper. Det var noen få arter som hadde global utbredelse.

Livet besto for det meste av svamper, maneter og alger. Maneter oppsto nesten samtidig med svampene og har utviklet seg svært lite fram til i dag.

De første, enkle livsformene kunne klare seg med små mengder oksygen som ble dannet av blågrønnbakterier i havet. Atmosfærens O-innhold holdt seg likevel konstant fordi oksygenet i atmosfæren ble brukt til å bryte ned døde alger.  (2O + C → CO₂.) CO₂-nivået var 5000 ppm.

For 600 millioner år siden. Pannotia delte seg i mange deler.    ☞ Jorden.html 

 

 

Fanerozoikum eon

Fanerozoikum eon, startet for 542 millioner år siden, med Paleozoikum æra og Kambrium periode.

Paleozoikum æra

Paleozoikum æra er igjen inndelt i seks perioder; Kambrium, Ordovicium, Silur, Devon, Karbon og Perm.

I Kambrium utviklet livet seg.
I Ordovicium var det en masseutryddelse.
I Silur ble den kaledonske fjellkjeden dannet. Norge lå ved ekvator.
I Devon var det en masseutryddelse.
I Karbon ble det lagd mye karbon, bla. i form av trær. «Norge» flyttet seg nordover gjennom flere klimasoner. Krypdyr oppsto. Pangea strakk seg fra sør til nord.
I Perm førte vulkanutbrudd i Emei-fjellene til en ny masseutryddelse.

 

 

Kambrium periode

Kambrium periode, startet for 542 millioner år siden, da mange nye livsformer oppsto i havet.
Oksygenet økte til dagens nivå.
Trilobitter var leddyr som levde av råtnede rester på havbunnen. Grunnstammen til dyrene ble utviklet i havet.

Fra 542 til 510 millioner år siden. Kambrium. Mange nye livsformer oppsto i havet.

Fra 541 millioner år siden. «Livets eksplosjon.»

For 535 millioner år siden.  Små virvelløse dyr (ormer, bløtdyr) med et ytre skall.

Trilobittene var de første dyr som man kjenner til. De var leddyr som levde av råtnede rester på grunn havbunn. Trilobittene som døde ut for 245 millioner år siden.

Cyanobakterier (blågrønnbakterier) bygget opp stromatolitter (algematter) i det grunne varme havet.

525 millioner år siden.  Grunnstammen til de fleste dyregruppene var utviklet i havet. Bare mosedyrene manglet.

På land var det nesten ingenting, med unntak av grønnalger.

 

 

Ordovicium periode

Ordovicium periode, startet for 485 millioner år siden, da plantene gikk på land.

For 450 millioner år siden.  Plantene koloniserte land, ofte i symbiose med sopp.

445 millioner år siden.  Den ordovisiske-siluriske masseutryddelsen.

Ila. tre millioner år ble 86% av alle arter og 57% av alle slekter utryddet. Hendelsen knyttes til istid og gjentatte variasjoner i havnivå.

Silur periode

Silur periode, startet for 444 millioner år siden, etter masseutryddelsen.

Devon periode

Devon, startet for 419 millioner år siden. Plantene og dyrene ble større.

De første store skogene.

Karbon periode

Karbon startet for 358 millioner år siden, da det ble lagd mye karbon bla. i form av trær.
– Landområdene fulle av skoger med store trær på en fruktbar planet.
– «Norge» flyttet seg nordover gjennom flere klimasoner.
– Krypdyr oppsto.
– Pangea strakk seg fra sør til nord.

For 420 millioner år siden  begynte virveldyr å utvikle tenner og kjever.

For over 400 millioner år siden.  De første amfibiene kravlet opp på land. Ekskrementene kan ha gitt grobunn for planter. Karsporeplantene utviklet seg.

For 400 millioner år siden.  Noen planter utviklet lignin, som gjorde det mulig å danne stive stilker og heve seg over andre planter i kampen om sollys.

Karplanter med lange røtter og stive stilker og brede blader vokste på land. De slapp ut oksygen i atmosfæren ved fotosyntese, samtidig som de produserte store mengder organisk materiale i høyt tempo. Døde planter ble begravet av nye lag av døde planter. Det ble frigitt mer oksygen enn det som ble brukt til nedbrytning. Dette satte fart i karbonkretsløpet som regulerer O-innholdet i havet og atmosfæren. O-nivået økte til nåværende nivå, 21%.

Utviklingen av komplekse energikrevende livsformer som f.eks. store kjøttetere startet. Bl.a. flere meter lange kjøttetende fisker, som f.eks. den nesten ti meter lange monsterfisken Dunkleosteus.

For ca. 400 millioner år siden.  Elpistostegider var fisk som hadde gått på land for å fråtse i strandede dyr som lå igjen etter at tidevannet hadde trekt seg tilbake. De hadde finner og ble opphavet til alle landdyr. Svømmeblæren utviklet seg til lunger. Gjellene forsvant hos høyere virveldyr.

For 395 millioner år siden.  Tetrapoder, de første virveldyr med lemmer, utviklet seg fra elpistostegider, og levde i den marine tidevannssonen. De hadde forlemmer og bakben og var 2½ m lange.

375 millioner år siden. Amniotene utviklet egg, slik at nye områder på jorda kunne taes i bruk.

359 millioner år siden. Sen-devon-utryddelsen sluttet. 75% av alle arter og 35% av alle slekter døde ut, sannsynligvis på grunn av global nedkjøling og generelt ustabilt klima.

360–290 millioner år siden.  Karbon. Landområdene fulle av skoger med store trær på en fruktbar planet.

320 millioner år siden.  Reptiler skilte seg ut som egen klasse.

300 millioner år siden.  Trær dannet store skoger.
Tetrapoder utviklet seg fra de kvastfinnede fiskene og beveget seg opp på land.

De første landdyrene var døve for luftbåren lyd.

Plantene hadde brukt opp CO₂ i atmosfæren.
Det dannet seg is på sydpolen.

Perm periode

Perm startet for 298 millioner år siden.
– Istid.
– Emei-fjellene.
– Masseutryddelse.
– Pangea sprakk opp og flyttet seg nordover.

For 280 millioner år siden.  Istid.

260 millioner år siden. Vulkanutbrudd som skapte Emei-fjellene i Kina, slapp ut enorme mengder metan og CO₂. Dette førte til masseutryddelse. Livet i havet ble spesielt hardt rammet. På land gikk masseutryddelsen i tidsperioden Sen-Guadalope utover planter og reptiler.    ☞ Kina.html 

For 252,28 millioner år siden.  Perm-trias-utryddelsen var historiens tredje masseutryddelse, hvor over 70% av artene på landjorda og nesten alt liv i havet forsvant.

 

 

For 252 millioner år siden.  Etter masseutryddelsen startet Jordas middeltid.
Middeltiden varte i 180 millioner år, gjennom trias, jura og kritt, helt til dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden.

Trias periode

Trias startet for 252 millioner år siden, etter en masseutryddelse.
– Pangea ble dannet.
– Asteroidenedslag førte til masseutryddelse.
– De første dinosaurer.

For 250 millioner år siden.  Dyrelivet inkluderte bla. primitive amfibier, firbente virveldyr, reptiler og det som senere utviklet seg til pattedyr. – Blattoptera, en fjern slektning av kakerlakken utgjorde trolig 90% av insektene.
Etter hvert utviklet andre insekter seg, slik som biller, fluer og sommerfugler. Odonata (øyenstikker) var et amfibisk rovinsekt med vingespenn opptil 70 cm.

For 250 millioner år siden, slo en stor asteroide med en diameter på 50 km ned i Antarktis. Mesteparten av livet på kloden ble utslettet.    ☞ Astronomiordbok.html

For 230 millioner år siden.  De første dinosaurer.

Små raske rovdinosaurer utviklet fjær og ble stamfedre til fuglene.

De klatret i trær og hoppet fra tre til tre.

Først utviklet de fjær for å øke overflatearealet og sveve lenger.

Senere kunne de sveve lenger ved å flakse med forlemmene. Og tilslutt kunne de fly.

Jura periode

Jura startet for 201 millioner år siden.
– Atlanterhavet ble til.
– Pattedyrene oppsto.
– Hørsel oppsto.
– Masseutryddelse.

I havet var fiskeøgler, svaneøgler, muslinger, blekkspruter, sjøstjerner (pigghuder), sjøpinnsvin.

På land var det nåletrær, palmer, reptiler og planteetende dinosaurer. Flygeøgler.    ☞ Astronomiordbok.html

For 200 millioner år siden.  Pattedyrene oppsto fra reptilene og skilte seg ut som egen klasse.

For 200 millioner år siden  var landdyrenes hørsel og følsomhet for luftbåren lyd utviklet.

Først ble det indre ørets sanseceller endret. Mellomøreknokkelen løsnet for å øke følsomheten. Trommehinnen ble dannet og tilknyttet mellomøreknokkelen.

Dette hadde skjedd i en lang og komplisert prosess, over mange millioner år.

For 199,6 millioner år siden.  Trias-jura-utryddelsen. 80% av alle arter og 47% av alle slekter ble utryddet, noe som var med på å bidra til at dinosaurene kunne dominere landjorda i jura-perioden. Utryddelsen fant sted ila. bare 10000 år.

Årsaken kan ha vært flere massive vulkanutbrudd som førte til CO₂ og SO₂-utslipp, som igjen førte til en voldsom global oppvarming.

For 150 millioner år siden.  Urfuglen Archaeopteryx lithographica var en sidegren til dagens fugler. Lange flygefjær ytterst på vingen var omtrent de samme som dagens fugler. Men de manglet korte fjær. Denne detaljen betyr at vingene kunne brukes til å sveve med, men ikke til flaksing. Moderne fuglevinger slipper igjennom luft på vei opp og lukker seg til en tett membran ved vingeslaget.

For 150 millioner år siden.  Pliosaurus var en stor svaneøgle med et opptil tre meter langt hode og kraftige kjever med tenner store som agurker, kort nakke, tre meter lange luffer, og en opptil tjue meter lang kropp.

For 147 millioner år siden, levde fiskeøglen ichthyosaurus i havet som dekket Svalbard.

Den var 5½ m lang med øyne store som kaketallerkener.

Den så ut som en fet, overspist delfin, og levde trolig av å spise blekksprut.

Kritt periode

Kritt startet for 145 millioner år siden.
– De første blomsterplanter.
– Urfuglen.
– Pattedyrene forgreinet seg i slekter, familier og arter.
– Landjorda besto av store superkontinenter.

De første blomsterplanter.

Insektene fikk en rekke nye nisjer.

Mellom 115 og 105 millioner år siden.  Den første fuglen med direkte opphav til moderne fugler ble utviklet.

Etter 100 millioner år siden, i den tidlige krittiden. Fuglene var delt opp i tre grupper: Palaeognathae, Ornithurae og Enantiornithes. De var kjøttetere og hadde spisse, kjegleformede tenner, som dinosaurene.

For 90 millioner år siden. Pattedyrene var insektspisere som forgreinet seg til ulike dyregrupper som snabeldyr, hundefamilien, hovdyr, primater, gnagere, rotter og mus. Disse ble etter hvert til myriader av slekter, familier og arter.

 

 

Kenozoikum æra

Kenozoikum som startet for 66 millioner år siden, er jordas nytid og består av periodene Paleogen, Neogen og Kvartær.

Paleogen periode

Paleogen startet for 66 millioner år siden, etter masseutryddelsen som tok livet av dinosaurene.
– Insekt-etere utviklet seg til primater.
– Gress oppsto.
– Fuglertenner døde ut.
– Halvapen Ida.
– Rødehavet åpnet seg.

For 66 millioner år siden. Kritt-Paleogen-utryddelsen.

En asteroide slo ned i Mexico-golfen og dannet Chicxulub-kratret.

Livet på jorda ble rammet av voldsomme jordskjelv, gigantiske tsunamier og massive skogbranner.

For 65 millioner år siden. Primater utviklet seg fra insektetere.
Gress oppsto.

Etter 65 millioner år. Fugler med tenner døde ut.

I jordens middeltid, for omkring 60 millioner år siden  skjedde en voldsom utgassing. Jorda forandret vinkel i forhold til Sola. Polpunktene flyttet seg. Havbunnen endret seg og kloden fikk dagens utseende. Gassutstrømningen fra jordens indre er fullt ut tilstrekkelig til å forklare katastrofen som tok livet av dinosaurene.    ☞ Astronomiordbok.html

For 47 millioner år siden.  Halvapen Ida levde ved en tropisk innsjø i Messel sør for Frankfurt i Tyskland. Hun ble stammor til aper og mennesker.

Neogen periode

Neogen startet for 23 millioner år siden.
– Island ble dannet.
– Nordpolen iset ned.

Kvartær periode

Kvartær startet for 2,58 millioner år siden, og deles i epokene Pleistocen og Holocen.
– Homo erectus.
– Polskifte.
– Istid.
– Siste istid, Weichsel.
– Steinalderen.
– Bronsealderen.
– Jernalderen.
– Vikingtiden.
– Mellomalderen.
– Nyere tid.

Pleistocen epoke

2 millioner år siden. Homo erectus, det oppreiste mennesket, utviklet seg i Afrika.

 

 

Holocen epoke

For 115000 tusen år siden. Weichsel-istiden startet.

For 11000 år siden.  Jorda gikk i en bane som var nærmest sola om sommeren. Jordaksen hadde maksimal helning på 24½° og Nordkalotten hellet mot sola om sommeren. Det ble varmere og isen trakk seg tilbake.    ☞ Verdenshistorie.html

For 4 tusen år siden. Mammuten døde ut.

For 2 tusen år siden. CO₂-nivået var under 200 ppm.

År null.

April 1815. Vulkanutbrudd i Tambora i Indonesia.     ☞ Verdenshistorie.html 

 

 

Filmer

🔗tv.nrk.no – Evolusjon - alt liv på jorda er i slekt.

🔗tv.nrk.no – Livet på jorda.

🔗tv.nrk.no – Planeten vår. Legenden sir David Attenborough tar oss med på en spektakulær reise gjennom en uendelig mangfoldig natur. Hjemmet vårt. Framtida vår. Planeten vår.

🔗tv.nrk.no – Dinosaurene i Antarktis. Titanosaurer, pattedyrliknende krypdyr og forhistoriske skoger får liv gjennom animasjon, og paleontologer tar oss med på en ekstrem ekspedisjon.

🔗youtu.be – Lungefisken Darwin.

🔗youtube.com Livets utvikling.

Litteratur

«Fra molekyl til menneske : Livets utvikling på jorden». Universitetsforlaget. 1966.    🔗nb.no

Lenker

Open Tree of Life: Oversikt over slektskap mellom artene.    🔗tree.opentreeoflife.org

Livets utvikling-søk: 🔗qwant.com   🔗duckduckgo.com   🔗search.brave.com   🔗startpage.com

Ordliste

Abiogenesen  –  handler om hvordan livet kan ha blitt til og hvordan DNA oppsto.

Se også:  Abiogenesen    Evolusjon.html  Biologiordbok.html

Aminosyrer  –  består av C, O, N, H.

Koblingen kan se slik ut:

      COOH
      |
    H-C-R
      |
      NH₂

Sidegruppa R kan variere.

Aminosyrer er byggesteinene til proteiner som lager DNA-arvestoff.

Aminosyrer finnes overalt i verdensrommet.

Se også:  Aminosyrer 

Amnioter  –  er en fellesbetegnelse på reptiler, fugler og pattedyr som har fosterutvikling uavhengig av vann.

Det har egg med vannhinne (amnion), som gjør at de ikke tørker ut i luft.

Se også:  Amnioter 

Antibiotika  –  er antibakterielle midler.

Se også:  Antibiotika  Biologiordbok.html 

Arkebakterier  –  (Archea) (arker) også kalt urbakterier, er prokaryote, (uten cellekjerne).

De har heller ikke organeller som mitokondrier og kloroplaster.

Se også:  Arkebakterier  Celler  Mitokondrier  Prokaryote    Biologiordbok.html 

Arkeikum eon  –  startet for 4 milliarder år siden.

Arkeikum eon består av fem æraer: Eoarkeikum, Paleoarkeikum, Mesoarkeikum og Neoarkeikum.

2,5 milliarder år siden. Arkeikum eon sluttet da Proterozoikum eon overtok.

Se også:  Arkeikum  Eon  Fanerozoikum  Hadeikum  Prekambrium  Proterozoikum  Tidsperiode 

Art  –  er en gruppe individer som seg imellom kan skape fruktbare avkom.

Se også:  Art    Evolusjon.html 

Bakterier  –  er små, selvstendige encellede organismer.

Se også:  Bakterier  Arkebakterier  Bakterietyper  Formering  Protister  Evolusjon.html  Biologiordbok.html 

Bakteriofager  –  er virus som går til angrep på bakterier.

Se også:  Bakteriofager  Bakterier  Virus  Transduksjon    Biologiordbok.html 

Bakterietyper  –  Bakterier kan deles inn etter utseende:

– Kokker er kuleformede.

– Staver er stavformede.

– Vibrioner er kommaformede.

– Spirochæter er skrueformede.

– Spiriller er spiralformede.

Se også:  Bakterietyper  Bakterier  Antibiotika  Bakterier  Levealder  Penicillin  Tuberkulose    Biologiordbok.html 

Baltika  –  kontinentet avløste Fennoskandia i Proterozoikum

Se også:  Baltika  Fennoskandia  Proterozoikum  Rodinia 

Biologi  –  er læren om den levende natur.

Se også:  Biologi  Ordbok.html 

Blomster  –  har både blomster og frø.

Se også:  🌼   Bregner  Fugler    Biologiordbok.html 

Blågrønnbakterier  –  er prokaryote.

Fotosyntesen er knyttet til selve cellemembranen.

Se også:  Blågrønnbakterier  Cyanobakterier  Eubakterier 

Celler  –  er av to hovedtyper; prokaryote eller eukaryote.

Se også:  Celler  Arkebakterier  Eukaryot  Prokaryote    Biologiordbok.html 

CO₂  –  Karbondioksid.

Se også:  CO₂  Karbon  Luft  O    Kjemiordbok.html 

Cyanobakterier  –  Blågrønnbakterier.

De er encellet, uten cellekjerne.

Blågrønnbakterier er fotoautotrofe som får energi fra fotosyntese knyttet til cellemembranen, og ikke kloroplaster.

Cyanobakterier var de tidligste former for liv på jorden.

3,4 milliarder år siden. Cyanobakterier ble dannet i havet.

De brukte karbon (C) som byggesteiner, som de skaffet ved kjemosyntese, ved at CO₂ ble tatt fra atmosfæren og O ble skilt ut.
Hydrogen (H₂O) ble tatt opp fra luften.

Cyanobakterier bygde opp stromatolitter (algematter) i tidevannssonen i varme grunne havområder hvor det vokste matter av sammenfiltrede algetråder.

Se også:  Cyanobakterier  Alger  Blågrønnbakterier  Stromatolitter    Biologiordbok.html 

Darwinisme  –  Arv med tilfeldig variasjon kombinert med naturlig utvalg er drivkraften bak livets utvikling.

Se også:  Darwinisme  Evolusjon.html 

Delfiner  –  er sjøpattedyr.

Strømlinjeform hos delfiner er eksempel på homoplasi.

Se også:  🐬  Fugler  Dyr  🐋  Kråker  IQ  Navn  Pattedyr  Prognathodon  Søvn  Virveldyr  Biologiordbok.html 

Devon periode  –  fra 419 til 358 millioner år siden.

359 millioner år siden.  Sen-devon-utryddelsen sluttet. 75% av alle arter og 35% av alle slekter døde ut, sannsynligvis på grunn av global nedkjøling og generelt ustabilt klima.

For over 350 millioner år siden. Jordas magnetfelt var veldig svakt. Det kan ha påvirket livet på jorda.

Se også:  Devon  Periode 

Doggerland  –  lå mellom Danmark og Storbritannia, i sørlige Nordsjøen.

Se også:  Doggerland    Norden.html 

DNA  –  Deoksyribonukleinsyre.

Se også:  DNA    Biologiordbok.html 

Edderkopper  –  tilhører rekken Leddyr (Arthropoda) som også omfatter krepsdyr og insekter.

For 400 millioner år siden. Edderkopper oppsto i den geologiske tidsperioden Devon.

Se også:  🕷  Art  Edderkoppnett  🪰  Hjerte  Insekter  Polymerer  Biologiordbok.html 

Eddik  –  Eddiksyre. Etansyre.

Eddik er desinfiserende, fettoppløsende og kan fjerne vond lukt.

Se også:  Eddik    Biologiordbok.html  Boligordbok.html  Kostholdsordbok.html  Kjemiordbok.html 

Emei-fjellene  –  i Kina ble dannet av vulkanutbrudd for 260 millioner år siden.

Se også:  Emei  Kina.html 

Eon  –  er det lengste geologiske tidsrommet.

Jordas historie kan deles i fire eoner:

4,6-4 milliarder år siden. Hadeikum eon.

4 til 2,5 milliarder år siden. Arkeikum eon.

2,5 til 0,541 milliarder år siden. Proterozoikum eon.

0,541 millioner år til nåtid. Fanerozoikum eon.

Se også:  Eon  Arkeikum  Fanerozoikum  Hadeikum  Proterozoikum  Tidsperioder  Æra 

Epigenetikk  –  er læren om hvorledes gener forandres uten at selve DNA i kjernen forandres. Arvelige egenskaper kan modifiseres.

Se også:  Epigenetikk  Gen  Biologi  DNA  Evolusjonsteorien  Kroppen  Evolusjon.html  Biologiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Eukaryote celler  –  ga grunnlag for kjønnet formering.

For 2 milliarder år siden. Eukaryote celler oppsto. De er mye større og mer avansert enn de prokaryote. De har cellekjerne, mitokondrier, organeller, som alle er avgrenset av hver sin membran og utfører spesielle oppgaver.

Opprinnelig var eukaryote celler anaerobe og manglet evnen til å nyttiggjøre seg oksygen.

Mitokondrien var trolig en pustende aerob bakterie, som pustet med oksygen. Den ble spist av den store eukaryote bakterien, men ble ufordøyd og levde videre inne i den store. Den kom inn i et beskyttende miljø med god tilgang til halvfordøyd mat som den fordøyde og lagde energi av, i form av ATP. Den store cellen benyttet seg av energien som ble produsert, og bruke av oksygenet. Samarbeidet ble på et tidspunkt så bra at den lille bakterien begynte å ha nye funksjoner, som var nyttig for begge. Med tiden ble den lille bakterien til mitokondrier, plasmider i planter og muligens andre organeller inne i den store bakterien, som ikke lenger var en bakterie, men en eukaryot celle. De utviklet seg sammen.

Se også:  Eukaryot  Arkebakterier  Bakterier  Celle  Celler  Mitokondrier  Prokaryot  🍄    Biologiordbok.html 

Evolusjon  –  skjer vanligvis ved at en art deler seg i to nye arter.

Men det kan også skje at det plutselig oppstår mange nye arter på en gang. Slik som f.eks. engkarse.

Se også:  Evolusjonsteorien    Evolusjon.html 

Evolusjonsteorien  –  er den vitenskaplige modell som forklarer biosfærens kompleksitet.

Se også:  Evolusjonsteorien    Evolusjon.html 

Fanerozoikum eon  –  deles inn i tre æraer; Paleozoikum, Mesozoikum og Kenozoikum.

542 til 251 millioner år siden. Paleozoikum æra er jordas oldtid.

251 til 66 millioner år siden. Mesozoikum æra er jordas mellomalder.

66 millioner år siden til nåtid. Kenozoikum æra er jordas nytid.

Se også:  Fanerozoikum  Arkeikum  Eon  Hadeikum  Kenozoikum  Mesozoikum  Paleozoikum  Prekambrium  Proterozoikum  Tidsperiode  Æra 

Fennoskandia kontinentet  –  ble avløst av Baltika i Proterozoikum.

Se også:  Fennoskandia  Baltika  Proterozoikum 

Fjell  –  kan dannes av vulkaner eller platetektonikk.

Se også:  Fjell  Kaledonidene  Himalaya    Jorden.html  Astronomiordbok.html 

Gen  –  er en replikator som i en passende omgivelse kopierer seg selv.

Se også:  Gen  Biologiordbok.html 

Gendrift  –  er tilfeldige endringer i sammensetningen til populasjonens genbasseng.

Se også:  Gendrift  Evolusjon.html 

Genomet  –  er det samlede arvestoffet, DNAet, hos arten. Genomet er den genetiske informasjon som karakteriserer en art.

Se også:  Genomet  Evolusjon.html 

Genotypen  –  er den bestemte kombinasjonen av gener et individ har.

Se også:  Genotypen    Biologiordbok.html 

Gondwanaland  –  var et sørlig superkontinent.

Se også:  Gondwanaland  Pangea  Laurasia  Jorden.html 

Hadeikum eon  –  startet for 4,6 milliarder år siden da jorda ble til.

Se også:  Hadeikum  Arkeikum  Eon  Fanerozoikum  Prekambrium  Proterozoikum  Tidsperioder  Jorden.html 

Havet  –  utgjør 70% av jordas overflate.

Se også:  Havet    Havet.html 

Havbunnskorpe  –  er tynnere enn kontinentalskorpe.

Se også:  Havbunnskorpe  Kontinentalskorpe    Jorden.html 

Hesteskokrabben  –  har en forkropp som ser ut som et hesteskoformet skjold. Bakkropp ender i en lang, spiss haledolk (telson) som brukes til bevegelse.

Hesteskokrabber har sju øyne på oversiden og to på undersiden. De to største øynene er fasettøyne med opp til 1000 små enkeltøyne. Ingen andre edderkoppdyr har fasettøyne.

I tillegg har den til foto-reseptorer ved halen.

Hemocyanin i blodcellene inneholder kobber som gir blodet blå farge.

Hemocyanin brukes til å frakte oksygen rundt i kroppen, på samme måten som jernet i hemoglobin, og som gjør menneskeblod rødt.

I tillegg reagerer blodet på tilstedeværelsen av bakterielle endotoksiner, koagulering rundt forurensning og låser det i en gel-lignende stoff.

Hesteskokrabben lever på havbunnen der de spiser mark og muslinger.

På forsommeren legger dolkhalene egg i strandregionen, hvor larvene klekkes.

Den tilhører klassen Xiphosura som en underklasse av klassen dolkhale (Merostomata).

Dolkhalene har eksistert siden Kambrium for 500 millioner år siden.

Eurypterida var den andre underklassen som levde fra omlag 550 til 250 millioner år siden. De var største leddyrene noensinne, med en lengde på opp mot tre meter. De var utstyrt med de sakse-lignende munndelene som kjennetegner edderkopper (chelicerae), og noen arter hadde store klør som kunne knuse byttedyr.

Merostomata utgjør underrekken Chelicerata, sammen med klassene edderkoppdyr og havedderkopper.

Hesteskokrabbe er derfor i slekt med edderkopper, skorpioner og havedderkopper.

Se også:  Hesteskokrabbe  Antibiotika  Kongekrabbe  Krabbe    Biologiordbok.html 

Himalaya  –  vokste for 47 millioner år siden.

Se også:  Himalaya  Fjell    Jorden.html 

Holocen epoke  –  er de siste hundre tusen årene.

Se også:  Holocen  Kvartær  Pleistocen 

Hunder  –  har opphav i Sørøst-Asia for om lag 33 tusen år siden.

Se også:  Hunder  Dyr  Rase  Taxonomi  Ulv  Biologiordbok.html  Hunder.html 

Hvalens  –  nærmeste nålevende slektning er flodhesten.

For mindre enn 60 millioner år siden, utviklet en gruppe partåete hovdyr seg til et levevis i det forhistoriske Tethyshavet, der India og Pakistan ligger i dag.
Urhvalene så ut som en kjempeoter med fire bein og hale.
De var amfibiske dyr som levde både på land og i vann, slik som f.eks. dagens otere.

Sel og hvalross utviklet seg fra karnivore rovdyr i bjørnefamilien.

Etter noen millioner år ble de fullblods vanndyr.
De fikk de dorsalt blåsehull.
Skallen ble utviklet med undervannskommunikasjon (undervannshørsel og ekkolokalisering).

De kunne lage lyder med lav og høy frekvens ved sammenpressing av luft i kroppen.

Forlemmene utviklet seg til sveiver. Baklemmene ble redusert til nesten ingenting.

Halen ble sterkere.

For 54 millioner år siden levde den primitive hvalen Himalayacetus. Fossiler er funnet i Sabathu-formasjonen i India.

47,5 millioner år siden. Fra Tethyshavet svømte de rundt Vest-Afrika og krysset Atlanterhavet til Sør-Amerika. Kontinentene lå nærmere enn i dag. Rett over fra Vest-Afrika til Sør-Amerika er det en havstrøm. Deretter spredte de seg mot Nord- og Sør-Amerika. Hvalene brukte både bein og hale til å svømme med.

47 millioner år siden. Ambulocetus natans (Ambulocetidae) hadde baklemmer med tær og små hover som en mellomting mellom terrestre dyr og moderne hval. Ambulocetus kunne både svømme og bevege seg på land Fossiler er funnet i Pakistan.

47 millioner år siden. Basilosaurus var helt marin, Fossiler er funnet i Egypt.

42,6 millioner år Urhvalen peregocetus var en type amfibisk dyr som levde både på land og i vann.

Georgiacetus var et mer rendyrkede vanndyr og kom bare kommet på land for å føde unger.

For 40 millioner år siden. Basilosaurus var helt marin med strømlinjeformet kropp og sveiver til styring. Ryggvirvlene var konstruert for å bevege kroppen opp og ned, og hadde fremdeles rester av ytre baklemmer.

35 millioner år siden. Moderne hvaler oppsto. Balaena er stamformen til alle nålevende hval.

For 30 millioner år siden, i Oligocen, oppsto tann- og bardehvaler.

– Bardehvalene (Mysteceti) tilpasset seg føde med zooplankton og flytende krepsdyr. Bardehvalene hadde krill som primærnæringskilde, men levde også av småfisk og yngel. Den har fremdeles luktenerven og lukteområdet i hjernen i behold, selv om det er dårlig utviklet.

– Tannhvaler (Odontoceti) spesialiserte seg på spising av blekksprut og fisk. Luktenerven forsvant.

6000 fvt. Steinaldermennesker jaktet på hval med båter og spyd.

1982. IWC (Den internasjonale hvalfangstkommisjonen) vedtok en fangststopp for all kommersiell hvalfangst med virkning fra 1986.

Nålevende hvaler har avanserte mekanismer til å høre under vann, kraftige haler med brede vannrette finner og ingen eksterne baklemmer.

Moderne spermhval mangler funksjonelle tenner i overmunnen.

Se også:  🐋  🐙  Bardehval  🐳   🐬  Finnhval   🐟    🦛   Grønlandshvalen  Hørsel  Knølhval  Krill  Lodda  Narhval  Plankton  Vågehval    Biologiordbok.html 

Hybridisering  –  er kryssbefruktning.

Se også:  Hybridisering    Evolusjon.html 

Hydrogen  –  (H)  består av et proton og et elektron.

Se også:  Hydrogen  Kjemiordbok.html 

Iapetushavet  –  mellom Grønland og Norge for 4-500 millioner år siden.

Se også:  Iapetushavet  Kaledonidene    Jorden.html 

ICS  –  Den Internasjonale stratigrafiske kommisjon.

🔗stratigraphy.org.

Se også:  ICS  Tidsperiode 

Insekter  –  Insektvingen utviklet seg fra gjellevedheng hos akvatiske insekter for 354–290 millioner år siden i Karbon.

De var de første dyrene som kunne fly.

De første insektene lignet øyenstikkere med fire vinger. Vingene kunne ikke foldes på ryggen.

Noen «øyenstikkere» fikk et vingespenn på opptil 70 cm.

I karbon utviklet de seg til døgnfluer, kakerlakker og gresshopper.

I Kritt økte insektmangfoldet som følge av det oppsto dekkfrøede blomsterplanter.

Se også:  Insekter  Biologiordbok.html 

Irsk kjempehjort  –  fikk større og større gevir som følge av seksuell seleksjon, og til slutt døde ut.

Se også:  Irsk kjempehjort 

Istider  –  Det har vært 5 markante istider.

For 2,7 til 2,3 milliarder år siden. Den første istiden.

For 700 millioner år siden. Huron-istiden gjorde jorden til en stor snøball.

445 millioner år siden. Den ordovisiske-siluriske masseutryddelsen kan knyttes til istid og variasjon i havnivå.

For 280 millioner år siden. Istid.

115000 tusen år siden. Weichsel-istiden startet, og sluttet for ti tusen år siden.

Se også:  Istider  Masseutryddelse 

♁ Jorda  –  ble dannet for over 4,5 milliarder år siden.

Se også:  Jorda  Havet  Ozon    Astronomiordbok.html  Klimaordbok.html 

Jura periode  –  fra 201 til 145 millioner år siden.

Se også:  Jura  Periode 

Kaledonidene  –  Den kaledonske fjellkjeden ble dannet i Silur for 425 millioner år siden.

Se også:  Kaledonidene  Fjell  Iapetushavet    Jorden.html 

Kambrium periode  –  Livet utviklet seg.

Fra 542 til 485 millioner år siden. Oksygenet økte til omtrent dagens nivå (21%).
Mange nye livsformer oppsto i havet. Bla. flercellede dyr og dyr med kalkskall, bla. trilobitter.

Se også:  Kambrium  O    Ordovicium  Periode  Silur    Jorden.html 

Karbon  –  et kjemisk grunnstoff som er grunnlaget for alt liv.

Se også:  C  CO₂    Biologiordbok.html  Kjemiordbok.html 

Karbon periode  –  fra 358 til 290 millioner år siden.

Landområdene var fulle av skoger med store trær på en fruktbar planet.

Insektene hadde en eksplosjonsartet utvikling i karbon.

På slutten av karbon, kom de første reptilene (krypdyrene). Det var også paddenes tidsalder.

Se også:  Karbon  Periode    Jorden.html 

Karplanter  –  planter med stengel og rot­system.

Karplanter er betegnelsen på alle plantene på landjorda, unntatt moser.

Se også:  Karplanter  Karsporeplanter 

Karsporeplanter  –  produserer sporer.

Se også:  Karsporeplanter  Fossiler  Karplanter  Sporeplante 

Kenozoikum æra  –  Jordas nytid startet for 66 millioner år siden.

Se også:  Kenozoikum  Fanerozoikum  Mesozoikum  Paleozoikum  Tidsperiode  Æra 

Kontinentalplater  –  flyter på jordskorpen.

Se også:  Kontinentalplater  Kontinentalskorpe  Havbunnskorpe  Litosfæren  Platetektonikk  Jorden.html 

Kontinentalskorpe  –  er hva kontinenter er laget av.

Se også:  Kontinentalskorpe  Havbunnskorpe  Kontinentalplater  Litosfæren  Platetektonikk    Jorden.html 

Kosmisk stråling  –  er høyenergetiske partikler fra verdensrommet.

Se også:  Kosmisk stråling  Magnetfeltet  Sola    Astronomiordbok.html  Klimaordbok.html 

Konvergent evolusjon  –  skjedde med utvikling av vinger i dyreriket.

F.eks. oppsto fluevinger og fuglevinger uavhengig av hverandre.

Se også:  Konvergent evolusjon  Evolusjon.html 

Kratoner  –  er store, stabile landmasser som senere ble fundament for kontinentene.

Se også:  Kratoner 

Kritt periode  –  fra 145 til 66 millioner år siden.

Se også:  Kritt  Periode 

Kuskjell  –  Kuskjellet «Ming» er verdens lengstlevende vevsdyr individ. Det ble funnet utenfor Island i 2006, ble født 1499 og var 507 år gammelt. Det var ca 8 cm lang, 40 gram tung. Ming døde ikke av alderdom, men ble drept av forskerne.

Se også:  Kuskjell  Plankton  Trær  Årringer    Verdenshistorie.html  Aldring.html  Biologiordbok.html 

Kvartær periode  –  varte fra 2,58 millioner år siden til nåtid, og deles i epokene Pleistocen og Holocen

Se også:  Kvartær  Holocen  Periode  Pleistocen 

Laurasia  –  var et nordlig superkontinent.

Se også:  Laurasia  Pangea  Laurasia  Gondwanaland    Jorden.html 

Lav  –  er sopp i symbiose med grønnalger eller blågrønnbakterier og lever på stein og jord i meget ugjestmilde områder.

Se også:  Lav  Reinsdyr  Sopp    Biologiordbok.html 

Litosfæren  –  er den faste ytre del av jordkloden.

Se også:  Litosfæren  Platetektonikk  Jorden.html 

Liv  –  kjennetegnes ved stoffskifte, kopiering, endring og tilpasning.

Se også:  Liv    Evolusjon.html  Biologiordbok.html 

LUCA  –  Last Universal Common Ancestor.

Se også:  LUCA v  Evolusjon.html 

Luft  –  består av nitrogen og oksygen.

Se også:  Luft  CO₂  H  Karbon  Nitrogen  O    Kjemiordbok.html 

Lyn  –  starter som elektrisk ladning oppe i atmosfæren.

Se også:  ☈  Energi  Lyd  Luft   ◷   Fotoordbok.html  Fysikkordbok.html 

Lys  –  er elektromagnetisk stråling.

Se også:  🔆  Energi  Farger  Hjernen  Hormoner  Insekter  Lumen  Kroppen  Melatonin  Meter  nm  Ozon  Lys  Søvn  UV-stråling  Øye    Astronomiordbok.html  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html  Bilordbok.html  Boligordbok.html 

Magnetfeltet  –  beskytter livet mot kosmisk stråling og solvind.

Se også:  Magnetfeltet  Kosmisk stråling  Magnetosfæren 

Magnesium  –  er et livsviktig grunnstoff for nesten alle levende skapninger.

2 milliarder år siden. Magnesium ble fanget inn i en bestemt organisk forbindelse (porfyrin) og dannet klorofyll.

Vha. klorofyll kan grønne planter nyttiggjøre seg av energien fra synlig lys.

Se også:  Mg  Insulin  Urin    Kostholdsordbok.html  Kjemiordbok.html  Biologiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Magnetosfæren  –  er et usynlig magnetfelt som fungerer som et skall som verner planeten mot skadelig solvind.

Se også:  Magnetosfæren  Kosmisk stråling  Magnetfeltet 

Masseutryddelser  –  Gjennom jordas historie har det vært fem store masseutryddelser av liv, og en rekke mindre.

2,4 milliarder år siden. Oksygenkatastrofen. Oksygenet var giftig for de anaerobe organismene.

445 millioner år siden. Ordovicium-Silur utryddelsen.
Ila. tre millioner år ble 86% av alle arter og 57% av alle slekter utryddet. Hendelsen knyttes til istid og gjentatte variasjoner i havnivå.

For 252,28 millioner år siden. Perm-trias-utryddelsen. Over 70% av artene på landjorda og nesten alt liv i havet forsvant.

For 199,6 millioner år siden.  Trias-Jura-utryddelsen. 80% av alle arter og 47% av alle slekter ble utryddet. Dette var med å bidra til at dinosaurene kunne dominere landjorda i jura-perioden. Utryddelsen fant sted ila. bare 10000 år.

For 66 millioner år siden. Kritt-Paleogen-utryddelsen.
En asteroide slo ned i Mexico-golfen og dannet Chicxulub-kratret.
Livet på jorda ble rammet av voldsomme jordskjelv, gigantiske tsunamier og massive skogbranner.

Nåværende, Holocen-utryddelsen.

Se også:  Masseutryddelse  Istider 

Megatherium  –  var en planteter med hovlignende klør, hadde størrelse som en elefant og levde i Sør-Amerika i Pleistocen.

Se også:  Megatherium 

Mesozoikum æra  –  inneholder periodene Trias, Jura og Kritt.

252 – 201 millioner år siden. Trias periode.

201 – 145 millioner år siden. Jura periode.

145 – 66 millioner år siden. Kritt periode.

Se også:  Mesozoikum  Fanerozoikum  Kenozoikum  Paleozoikum  Tidsperiode  Æra 

Mitokondrier  –  er cellenes kraftverk.

For 2 milliarder år siden, var mitokondriene bakterier.

For 2 milliarder år siden. Eukaryote celler oppsto. De er mye større og mer avansert enn de prokaryote. De har cellekjerne, mitokondrier, organeller, som alle er avgrenset av hver sin membran og utfører spesielle oppgaver.

Opprinnelig var eukaryote celler anaerobe og manglet evnen til å nyttiggjøre seg oksygen.

Mitokondrien var trolig en pustende aerob bakterie, som pustet med oksygen. Den ble spist av den store eukaryote bakterien, men ble ufordøyd og levde videre inne i den store. Den kom inn i et beskyttende miljø med god tilgang til halvfordøyd mat som den fordøyde og lagde energi av, i form av ATP. Den store cellen benyttet seg av energien som ble produsert, og bruke av oksygenet. Samarbeidet ble på et tidspunkt så bra at den lille bakterien begynte å ha nye funksjoner, som var nyttig for begge. Med tiden ble den lille bakterien til mitokondrier, plasmider i planter og muligens andre organeller inne i den store bakterien, som ikke lenger var en bakterie, men en eukaryot celle. De utviklet seg sammen.

Se også:  Mitokondrier  Arkebakterier  Celler  Eukaryot  Mitokondrier  Prokaryote    Biologiordbok.html 

Månen  –  ble dannet 100 millioner år etter solsystemet.

Se også:   ☾  ♁  ☉  Tidevann    Jorden.html  Astronomiordbok.html 

Neogen periode  –  fra 23 til 2,58 millioner år siden.

Se også:  Neogen  Periode 

Nitrogen  –  Luft inneholder ⅘ nitrogen.

Se også:  N  CO₂  O  Karbon  Luft    Kjemiordbok.html 

Nordlys  –  Aurora Borealis betyr «morgenrøden i nord».

Se også:  Nordlys  ♁   ☉-vind  Kosmisk stråling  ☉ 

Oksygen  –  utgjør ⅕ av lufta i atmosfæren.

For over 4 milliarder år siden.  80% av atmosfæren var CO₂ og nesten ikke oksygen.

Oksygenproduserende fotosyntese oppsto.
For 2 milliarder år siden, økte O-nivået.
Ozon i atmosfæren skjermet mot UV-stråling.
Jern rustet.

De første, enkle livsformene kunne klare seg med små mengder oksygen som ble dannet av blågrønnbakterier i havet. Atmosfærens O-innhold holdt seg likevel konstant fordi oksygenet i atmosfæren ble brukt til å bryte ned døde alger. 

For 750 millioner år siden. Havene var oksygenfattige og fylt med giftig H₂S, som ble dannet av hydrogensulfidproduserende bakterier. Det var umulig for avansert liv å utvikle seg.

For 400 millioner år siden, i kambrium, produserte planter på land store mengder oksygen vha. fotosyntese.
Oksygenet økte til dagens nivå.

For 252 millioner år siden. Oksygennivået sank som følge av massiv vulkanisme i Øst-Sibir.

Se også:  O  H  Kambrium  Karbon  CO₂  Luft  Nitrogen  Ozon    Kjemiordbok.html 

Ordovicium periode  –  fra 485 til 444 millioner år siden.

445 millioner år siden. Den ordovisiske-siluriske masseutryddelsen.

Ila. tre millioner år ble 86% av alle arter og 57% av alle slekter utryddet. Hendelsen knyttes til istid og gjentatte variasjoner i havnivå.

Se også:  Ordovicium  Kambrium  Periode  Silur    Jorden.html

Ozon  –  (O₃) er en gass som finnes naturlig høyt i atmosfæren.

Se også:  Ozon  O  Kjemiordbok.html 

Paleogen periode  –  fra 66 til 23 millioner år siden.

Se også:  Paleogen  Periode 

Pangea  –  var et superkontinent som eksisterte for over to hundre millioner år siden.

Dyrelivet inkluderte bla. primitive amfibier, firbente virveldyr, reptiler og det som senere utviklet seg til pattedyr. – Blattoptera, en fjern slektning av kakerlakken utgjorde trolig 90% av insektene.
Etter hvert utviklet andre insekter seg, slik som biller, fluer og sommerfugler. Odonata (øyenstikker) var et amfibisk rovinsekt med vingespenn opptil 70 cm.

På land var det nåletrær, palmer, reptiler og planteetende dinosaurer. Flygeøgler.

Se også:  Pangea  Gondwanaland  Laurasia  Perm    Astronomiordbok.html  Jorden.html 

Paleozoikum æra  –  er jordas oldtid og delt inn i seks perioder;

Kambrium, Ordovicium, Silur, Devon, Karbon, Perm,

542 millioner år siden. Start.

251 millioner år siden. Slutt

Se også:  Paleozoikum  Devon  Fanerozoikum  Kambrium  Karbon  Kenozoikum  Ordovicium  Perm  Silur  Tidsperiode  Æra 

Pannotia  –  var et storkontinent for 600 millioner år siden.

Se også:  Pannotia    Jorden.html 

Perioder  –  er et geologiske tidsrom.

Jordas historie kan deles i mange perioder slik som:
Kambrium, Ordovicium, Silur, Devon, Karbon, Perm, Trias, Jura, Kritt, Paleogen, Neogen, Kvartær.

542 – 485 millioner år siden. Kambrium periode.

485 – 444 millioner år siden. Ordovicium periode.

444 – 419 millioner år siden. Silur periode.

419 – 358 millioner år siden. Devon periode.

358 – 298 millioner år siden. Karbon periode.

298 – 252 millioner år siden. Perm periode.

252 – 201 millioner år siden. Trias periode.

201 – 145 millioner år siden. Jura periode.

145 – 66 millioner år siden. Kritt periode.

66 – 23 millioner år siden. Paleogen periode.

23 – 2,58 millioner år siden. Neogen periode.

2,58 millioner år siden – nåtid. Kvartær periode.

Perioder kan videre inndeles i epoker.

Og epoker kan inndeles i aldre.

Se også:  Periode  Æra  Devon  Eon  Jura  Kambrium  Karbon  Kritt  Kvartær  Neogen  Ordovicium  Paleogen  Perm  Silur  Tidsperiode  Trias 

Penicillin  –  var det første antibiotikumet.

1928. Den britiske legen bakteriologen Sir Alexander Fleming (1881–1955) oppdaget Penicillin.

Se også:  Penicillin  Antibiotika  Bakterier  DNA  Evolusjon  Sykdom  Tuberkulose    Biologiordbok.html 

Perm periode  –  fra 298 til 252 millioner år siden.

252,28 millioner år siden. Perm-trias-utryddelsen. 90% av artene i havet og 70% av artene på landjorda forsvant.

Se også:  Perm  Pangea  Periode    Jorden.html 

Platetektonikk  –  er bevegelse av litoslitosfæreplater.

Se også:  Platetektonikk  Havbunnskorpe  Kontinentalplater  Kontinentalskorpe  Litosfæren    Jorden.html 

Pleistocen epoken  –  er første del av kvartær perioden.

2,7 millioner siden. Pleistocen startet.

2 millioner siden. Pleistocen ble etterfulgt av Holocen.

Se også:  Pleistocen  Kvartær  Holocen 

Prekambrium eon  –  er jordens urtid fra 4,5 milliarder til 600 millioner siden.

Se også:  Prekambrium  Hadeikum  Arkeikum  Eon  Proterozoikum m m  Jorden.html 

Prokaryote celler  –  er enkle encellede organismer uten cellekjerne.

De har:

– Cellemembran.

– Cytoplasma.

– Ribosomer.

– og et enkelt ringformet kromosom med et nakent DNA-molekyl.

Prokaryote bakterier har cellevegg utenpå cellemembranen. De kan også ha et eller flere plasmid, som er små sirkulære DNA-molekyl, i tillegg til det store hovedmolekylet.
Mange bakterier har flageller brukt til framdrift.

Prokaryotene omfatter (eubakterier) og arkebakterier (arker).

Se også:  Prokaryote  Arkebakterier  Celler    Biologiordbok.html 

Proterozoikum eon  –  varte fra 2,5 milliarder år siden til 541 millioner år siden da Kambrium overtok.

Se også:  Proterozoikum  Arkeikum  Baltika  Eon  Fanerozoikum  Fennoskandia  Hadeikum  Prekambrium  Tidsperiode    Jorden.html 

Riker  –  Det er tre overordnede domener for liv:

Archaea (arkebakterier eller urbakterier) er en av de tre eldste grenene i «livets tre».

Bacteria (bakterier).

Eukarya (eukaryote organismer).

Se også:  Riker  Art  Blågrønnbakterier  Heterotrofi  Rekker  Taxonomi  Biologiordbok.html 

RNA  –  er en type molekyler som kan kopiere seg selv.

Se også:  RNA  Evolusjon.html  Biologiordbok.html 

Rodinia  –  var et stort kontinent.

Se også:  Rodinia  Baltika    Jorden.html 

Silur periode  –  fra 444 til 419 millioner år.

Se også:  Silur  Kambrium  Ordovicium  Periode    Jorden.html 

Slimsopp  –  lever mesteparten av tiden som amøber i fuktig jord og råtne stubber.

De er amøber som er «flercellet når det trengs».

– Hvis det blir dårlige tider, slår amøbene seg sammen til desimeterstore og sopplignende slimete masser, plasmodier, som danner sporer som kan fraktes med vindstrømmene.

Se også:  Slimsopp  Sopp    Biologiordbok.html 

Sjiraffen  –  utviklet lang hals fordi den tilpasset seg et habitat hvor det var fordelaktig å kunne spise av tretoppene.

Se også:  Sjiraffen  Vitenskap.html  Evolusjon.html  Biologiordbok.html 

Sola  –  ble dannet for over 4,6 milliarder år siden.

Se også:  🌞   ☾  Solvind  Tidevann  Jorden.html  Astronomiordbok.html 

Solvind  –  er en elektrisk ladet partikkelstrøm fra sola.

Se også:  Solvind  Magnetfeltet  Nordlys 🌞 

Sommerfugler  –  har oppstått to ganger.

Se også:  🦋   🐦   Insekter  Konvergent evolusjon  Seljesommerfugl  Biologiordbok.html 

Sopp  –  (Fungi) omfatter alle flercellede organismer med heterotrofi (skaffer næring ved å bryte ned organiske stoffer) og ytre fordøyelse.

Det er lett å tro at sopp er en rar plante, men sopp skiller seg fundamentalt forskjellig fra planter.

2,4 milliarder år siden. Sopplignende organismer oppsto.

For over 1,5 milliarder år siden. Planter skilte seg ut som et eget rike i «livets tre».
Dyr og sopp var i den andre hovedgruppen. På denne tiden var fremdeles sopp som et dyr.

For over 700 millioner år siden.  Planter og sopp utviklet seg fra grønnalger. Plantene kunne tåle lengre perioder med uttørking og høy lysintensitet.

For 420 millioner år siden. Plantene koloniserte land, ofte i symbiose med sopp.

Før 115 millioner år siden. Mushroom (sopp med hatt og stilk) oppsto.

Se også:  🍄  Eukaryot    Biologiordbok.html 

Stromatolitter  –  kommer fra gresk og betyr steinteppe.

Cyanobakterier bygde opp stromatolitter (algematter) i tidevannssonen i varme grunne havområder hvor det vokste matter av sammenfiltrede algetråder.

Mens algene vokste fanget trådene opp kalkslam og andre mineralpartikler. Dette ga lagdelte eller tuelignende stromatolittstrukturer.
Algene er brutt ned og råtnet bort, bare sedimentstrukturene står igjen som stromatolitter.

Se også:  Stromatolitter  Cyanobakterier 

Tidevann  –  drives av månen og sola.

Se også:  Tidevann  Havet  ☾  🌞    Havet.html  Astronomiordbok.html 

Tidsaldre  –  Jordens tidsaldre er delt inn i eoner, æraer, perioder, epoker og aldre.

Se også:  Tidsperiode  Eon  Hadeikum  ICS  Æra 

Trias periode  –  fra 252 til 201 millioner år siden.

Se også:  Trias  Periode    Jorden.html

Trær:

For over 400 millioner år siden. Det første treet vokste opp for å komme høyere enn de andre for å få mer sol. Det hadde utviklet lignin som gjorde stilkene stivere.

360–290 millioner år siden. Karbon. Trær dannet store skoger. Landområdene fulle av skoger med store trær på en fruktbar planet.

For over 200 millioner år siden. Bartrær og løvtrær skilte lag.

6 tusen år fvt. Det ble lagd klær av bast fra eiketrær.

Se også:   🌴   Boligordbok.html  Klimaordbok.html  Biologiordbok.html 

Tuberkulose  –  forårsakes av tuberkelbakterien.

1940-tallet. Antibiotikaens inntog revolusjonerte behandlingen av tuberkulose.

Se også:  Tuberkulose  Antibiotika  Bakterier  Bakterietyper  Levealder  Penicillin  Biologiordbok.html 

Ulv  –  Canis lupus.

For 100000 år siden. Ulv og hund ble delt i to forskjellige underarter.

Se også:   🐺  Art  Dyr   🐕  Pattedyr  Rase  Rovdyr   🐑    Hunder.html  Biologiordbok.html 

Urkontinentet  –  var det arkeiske kontinentet for 2,5 – 1,95 milliarder år siden.

Se også:  Urkontinentet    Jorden.html 

UV-stråling  –  Ultrafiolett stråling.

Noen insekter kan se UV-lys.

Ozon-filteret absorberer UV-stråling og beskytter livet på landjorda.

Melanin blokkerer for UV-lys.

For 4,6 milliarder år siden. Solen ble dannet. Frossent materiale i skyen rundt ble gjennomstrålet av UV-stråler. Trolig ble det dannet organiske stoff, som f.eks. aminosyrer og amfifiler (små cellelignende strukturer).

For 3,8 milliarder år siden, var det kraftig UV-og kosmisk-stråling.

Trolig utviklet de tidligste encellete organismene seg på dypt vann, skjermet for livsfarlig UV-stråling fra solen.

For 2 milliarder år siden. Oksygenproduserende fotosyntese førte til at oksygeninnholdet i atmosfæren kom opp mot 3%.

Ozon absorberte UV-stråling, slik at liv kunne etablere seg høyere i vannmassene.

For 1,3 milliarder år siden, hadde bakteriene fjernet så mye CO₂ at andre livsformer kunne utvikles.

Se også:  UV-stråling  DNA  Insekter  ♁  Lys  Ozon    Astronomiordbok.html  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html  Klimaordbok.html  Kostholdsordbok.html  VitaminD.html  Biologiordbok.html 

Vertebrater  –  er virveldyr.

Se også:  Vertebrater  Dyr  Evolusjonsteorien  Fisk  Fugler  Mennesker  Rase  Pattedyr  Virveldyr    Biologiordbok.html 

Virus  –  er klodens vanligste livsform. De finnes overalt; i store mengder.

For nesten fire milliarder år siden. Virus kan ha oppstått sammen med livet. Og kan ha utviklet seg fra komplekse molekyler av proteiner og nukleinsyrer.

– Livets kratt. Virus har vært med på å lage «Livets tre» om til «Livets kratt»; fordi de er gode til å utveksle gener:

– med hverandre.

– med verten.

– og mellom verter.

1892. Det første viruset ble oppdaget av den russiske botanikeren Dmitrij Ivanovski. Han påviste at et smittestoff kunne overføres mellom tobakksplanter med et ekstrakt som ikke inneholdt bakterier. Han forsto at det fantes et smittestoff som var mindre enn bakteriene.

1930-årene. Virus kunne sees i elektronmikroskop.

2010. Gigantvirusene ble oppdaget. Dissa har DNA som arvestoff, og kan ha flere tusen gener. Disse har oppstått enten fra enklere viruslignende elementer eller bakterier som har mistet egenskaper.

Se også:  🦠  Fysikkordbok.html  Kjemiordbok.html  IT-ordbok.html  Biologiordbok.html 

Virveldyr  –  (vertebrater) har ryggrad av brusk eller bein.

Se også:  Virveldyr  Dyr  Evolusjonsteorien  Fisk  Fugler  Mennesker  Rase  Pattedyr  Vertebrater    Biologiordbok.html 

Æra  –  er et geologisk tidsrom.

Jordas historie kan deles i tre æraer: Paleozoikum, Mesozoikum og Kenozoikum.

542 til 251 millioner år siden. Paleozoikum æra er jordas oldtid.

251 til 66 millioner år siden. Mesozoikum æra er jordas mellomalder.

66 millioner år siden til nåtid. Kenozoikum æra er jordas nytid.

Se også:  Æra  Eon  Kenozoikum  Mesozoikum  Paleozoikum  Tidsperioder    Jorden.html

Øyenstikkeren  –  har suverene flygeegenskaper.

350 millioner år siden. Insektene fikk vinger i Karbon.

De første insektene lignet øyenstikkere med fire vinger men vingene kunne ikke foldes på ryggen.

Noen «øyenstikkere» fikk et vingespenn på opptil 70 cm.

For 250 millioner år siden. Odonata (øyenstikker) var et amfibisk rovinsekt med vingespenn opptil 70 cm.

Se også:  Øyenstikkeren  Insekter    Biologiordbok.html