For 47 millioner år siden.
Lemur-apen «Ida» (Darwinius masillae) levde ved en tropisk innsjø i Messel sør for Frankfurt i Tyskland.
Hun var nesten 60 cm lang og hadde en lang hale
og lignet kanskje litt på Herr Nilsson, (apen til Pippi Langstrømpe), i form og utseende.
«Ida» var verken ape eller lemur, men en
overgangsform («missing link») som senere utviklet seg til aper og lemurer (halvaper).
Hun hadde primitive trekk som finnes hos dagens halvaper,
men også avanserte trekk som bare finnes hos aper og mennesker.
Dette plasserer henne i roten av vår egen utvikling.
Formen på hender og føtter tyder på at hun levde i trærne.
Hun klynget seg til stammene, og hoppet fra tre til tre.
Øynene tyder på at hun var aktiv om natten.
Magen forteller at hun levde av blader og frukt.
For 47 millioner år siden.
Ida satt på bredden og drakk vann.
Hun var 9 måneder gammel,
som tilsvarer 6-år hos mennesker.
Hun hadde fortsatt melketenner.
Det kom giftass fra innsjøen og hun ble drept momentant
og ramlet uti.
Innsjøens spesielle geologi gjorde at bunnlagene var uten oksygen og totalt livløse og perfekt for å bevare fine detaljer.
Hun kom derfor med en gang utenfor rekkevidde
av bakterier og nedbrytende krefter.
Nede i bekmørket, ble hun liggende urørlig, og ble langsomt begravd av mudder. Mudderet ble etter hvert til flere titalls meter med stein.
Bok: «Complete primate skeleton from the middle Eocene of Messel in Germany: morphology and paleobiology».
TV-dokumentar: David Attenborough. History Channel.
☞ Livet.html.
For 30 millioner år siden oppsto de første menneskeapene.
det utviklet seg flere former, både i Afrika, Asia og i Europa.
Slektskapstreet blant nålevende aper:
/---- Sjimpanse. Pan trolodytes.
/
/------ Bonobo (dvergsjimpanse). Pan pansicus.
/
/-------- Menneske.
/
/---------- Gorilla.
/
/------------ Orangutang.
/
/-------------- Gibboner.
/
/---------------- Dyreaper,
/ (bavianer, makaker og andre
Aper______/ afrikanske/asiatiske aper).
\
\
\---------------- Vestaper (søramerikanske aper).
Utenfor dette kommer fjernere slektninger blant primatene,
som lemurer, lorier, halvaper og spøkelseaper.
For 15-20 millioner år siden skilte orangutangen seg ut i en egen gren.
☞ Livet.html.
For 7-8 millioner år siden skilte gorillaen seg ut i en egen gren.
☞ Livet.html.
For 5-6 millioner år siden skilte mennesket seg fra bonobo/sjimpansene.
Bonoboapene er våre nærmeste slektninger i dyreriket og
har mye til felles med mennesker,
og enda mer til felles med våre utdøde forfedre.
F.eks. anatomi, evne til bipedal gange og språkferdigheter.
☞ Livet.html.
For 5 millioner år siden
ved slutten av miocen-tiden,
startet utviklingen av Hominidae menneskefamilien
blant de afrikanske menneskeapene.
For 4,4 millioner år siden.
Ardipithecus ramidus kunne gå oppreist og klatre i trær.
«Ardi» levde i Afar-regionen i det nordøstlige Etiopia,
i et landskap preget av skogklynger og åpne områder.
Hun veide 50 kg og var 120 cm høy.
Hun hadde fortsatt en klatretå i behold,
omtrent som menneskers tommel.
Dietten besto av frukt og kjøtt.
Trolig har arten hatt et lavt konfliktnivå.
Hanner og hunner levde trolig sammen i par.
Etymologisk kommer navnet fra
afar som betyr ‹bakke› eller ‹golv› på det lokale språket.
Koblet med det greske pithekos betyr det ape som går på bakken.
Det som senere ble til mennesker klatret ned fra trærne og ut på steppene.
De tidligste forfedrene var bleke under pelsen.
Klimaendring.
På steppene var det farlige kattedyr.
Det ble nødvendig å organisere seg i flokker.
Sosiale evner ble viktig.
Hjernen ble større.
Problemet med stor hjerne ble løst ved at vi fødes prematurt med en uferdig hjerne.
I takt med at hjernen utviklet seg, ble den mer følsom for varme.
En stigning på bare 4–5 grader i kroppen gir oss heteslag eller får oss til å besvime.
Langsomt mistet forfedrene pelsen for å få mer avkjøling og beskytte hjernen.
Forfedrene våre begynte å gå oppreist.
Dermed ble overflatearealet som var utsatt for solens stråler mindre.
Dessuten utviklet de flere svettekjertler.
Etter hvert som den oppreiste gangen og det varmetransporterende systemet ble perfeksjonert, ble forfedrene våre gradvis flinkere til å jakte. De kunne løpe lenger og samtidig kvitte seg med varmen. Det gjorde dem i stand til å jage dyr på den åpne savannen.
Språket. Strupehodet endret seg slik at en kunne ytre mer kompliserte lyder.
Ca. 3,2 millioner år siden. Australopithecus afarensis gikk oppreist.
Den behersket ikke ild og brukte ikke verktøy.
Hjernen var relativt liten (600-750 cm³) og den hadde store hjørnetenner.
Den bleke huden fungerte fint under trekronene, men på savannen var solen mye kraftigere.
Solens kraftige stråler bryter raskt ned folinsyren i kroppen, noe som går ut over både sædproduksjonen og fosterdannelsen.
Derfor utviklet forfedrene våre, for omtrent 2,5 til 1,5 millioner år siden,
en mørkere hud for å redusere nedbrytningen av folinsyre i kroppen.
Det skjedde samtidig med at Homo-slekten oppsto.
2,5 millioner år siden. Slekten Homo oppsto i Afrika.
Flintredskaper ble tatt ibruk.
☞ Livet.html.
Ca. 2,3 millioner år siden. Homo habilis i Afrika.
☞ Livet.html.
Før 2 millioner år siden. Forfedrene våre var
omnivore.
2 millioner år siden.
Homo erectus utviklet seg i Afrika.
☞ Livet.html.
2 millioner år siden. Forfedrene våre ble kjøttspisere.
De tidlige jegerne kan ha vært Homo habilis eller tilhørt den mer apelignende slekten Australopithecus.
Overgangen fra livet som vegetarianer til en diett med kjøtt som en sentral del regnes som en veldig viktig begivenhet i menneskets utvikling.
Kjøtt ga mer energi og kan ha gitt mulighet til å utvikle en større hjerne.
Til å begynne med snek de til seg åtsler som ble igjen etter at rovdyr hadde nedlagt bytte.
De bruke steiner eller redskaper til å knuse skallen på dyra og dermed få tilgang til den kaloririke hjernen på antilopene.
En sjelden og verdifull ressurs i gresskledde omgivelser der alternativ, høyverdig mat (frukt, nøtter etc.) ofte ikke er tilgjengelig.
Dette kan ha vært et viktig supplement til kjøtt og innvoller.
For 1,8 millioner år siden. Homo erectus gikk ut fra Afrika
over Levantkorridoren (den smale forbindelsen mellom Middelhavet i nordvest og ørkenene i sørøst som går fra Afrika til Eurasia).
Homo erectus ble imidlertid ikke lysere når de dro lenger nord.
1,5 millioner år siden. Homo erectus vandret ut fra Afrika, til Asia og Europa.
Neandertalmennesket kan være en tidlig sidegren av Homo erectus.
☞ Livet.html.
For 800000 år siden. Homo antecessor gikk inn i Europa.
For minst 780000 år siden. Mennesker bodde i Atapuerca, rett sør for Pyreneene i Spania.
For 700000 år siden.
Sverige var landfast med Tyskland, og Danmark fantes ikke.
Store elver rant fra Skandinavia sørover og inn i Tyskland.
☞ Livet.html.
For 700000 år siden, kanskje under en mellomistid,
var en variant av de tidlige mennesker i England.
For 600000 år siden. Homo heidelbergensis gikk inn i Europa.
Sistnevnte utviklet seg antagelig til det som ble neandertalere.
For 500000 år siden skilte neandertalerne og det moderne menneske seg fra hverandre.
300000 år siden. Homo sapiens, det moderne menneske, oppsto i Afrika.
☞ Livet.html.
For 200000 år siden. Moderne mennesker, Homo sapiens, utviklet seg i Afrika.
For mellom 150000 og 170000 år siden
levde Ur-Eva eller Mitokondrie-Eva i Afrika.
For over 135000 år siden.
Det var kaldt klima globalt, og mye vann bundet i klodens isbreer.
Havnivået i Rødehavet er beregnet til å ha vært 100 meter lavere enn i dag, og stredet mellom Afrikas Horn og Arabia var mye smalere.
Det kan derfor ha vært enklere å ta seg over havet, for eksempel mellom dagens Djibouti og Jemen.
Ørkenplatået på den arabiske halvøya har trolig vært fruktbart område.
Persiabukta var stort sett tørt land.
For over 135000 år siden vandret Homo sapiens ut fra Øst-Afrika
til Persiabukta via Afrikas Horn, over Rødehavet og tvers over Arabia.
For over 125000 år siden vandret Homo sapiens ut av Afrika.
Man antar at de gikk gjennom Nildalen og over land ved Suez, før de ga seg i kast med Europa og Asia.
☞ Livet.html.
73500 fvt. Vulkanen Toba i Indonesia eksploderte.
Bare en håndfull mennesker overlevde.
For 80000 til 60000 år siden.
En felles Adam levde i Afrika.
Alle mennesker på jorden stammer fra denne mannen.
Det afrikanske Sanfolket (buskmennene) har den nærmeste genetiske tilknytingen til denne Adam.
Denne Adam er stamfar til 18 menn som levde på ulike tidspunkt i steinalderen.
Alle jordas menn stammer fra disse 18 mann.
For 70000 år siden.
Moderne mennesker, Homo sapiens nådde fram til Midtøsten.
Fra Midtøsten spredte disse befolkningene seg østover til Sør-Asia for 50 tusen år siden,
og videre til Australia for 40 tusen år siden
da en menneskeart nådde dette kontinentet for første gang (som aldri ble befolket av Homo erectus).
For over 50000 år siden skilte europeerne og asiatene lag.
☞ Verden.html.
Ca. 40000 år siden.
Cro-magnon-mennesket kom til Europa.
De var mørke i huden.
Ca. 35000-40000 år siden. Det moderne menneske kom til Europa,
som en sidegren av befolkninger i Midtøsten, India og Nord-Afrika.
☞ Verden.html.
For litt mindre enn 30000 år siden forsvant neandertalermennesket.
☞ Verden.html.
Selv etter at forfedrene våre hadde forlatt Afrika, forble de mørke i huden i lang tid.
I hundretusenvis av år har dietten bestått av mye vilt, fisk og planter med et høyt D-vitamin innhold.
Derfor trengte de ikke å skifte hudfarge for å få i seg nok D-vitamin.
Først for mellom 10000 og 6000 år siden begynte europeernes hudfarge å endre seg.
Utviklingen skjedde når de begynte å drive landbruk og spise husdyr.
Her var D-vitamininnholdet lavere, og oppsto plutselig behovet for blekere hud.
Opptaket av D-vitamin fra solen stiger jo lysere huden er.
I arktiske områder, hvor føden fremdeles primært består av fisk, har ikke befolkningen blitt så lyse, selv om de bor i områder med svært lite sol.
For 11000 år siden trakk isen seg tilbake.
Flintredskaper funnet i Rogaland, er de eldste funn etter mennesker i Norge.
☞ Verden.html.
1300 fvt. Stillehavsøyene i Polynesia begynte å bli kolonisert.
De ble fullstendig kolonisert rundt 900 evt.
Forfedrene til polynesierne synes å ha forlat Taiwan for rundt 5200 år siden.
1859. Darwin publiserte
boken «Om artenes opprinnelse».
☞ Evolusjon.html.
1918. Spanskesyken tok livet av nærmere 40 millioner mennesker på verdensbasis.
Viruset kom fra Asia, men fikk navnet fordi spanske aviser var de første skrev om den.
☞ Verden.html.
1979. Det første «reagensglassbarn» fra kunstig befruktning.
☞ Verden.html.
Big-Bang –
Med utgangspunkt i Big Bang-teorien har astronomene
matematisk skrudd tiden 13,7 milliarder år tilbake,
til en milliondel av en milliondel av et sekund etter ursmellet.
Cro Magnon –
Homo sapiens sapiens.
Det moderne menneske.
Oppkalt etter det første funnstedet; Dordogne i Frankrike.
Cro Magnon-mennesket
trakk ut av Afrika, til Midtøsten.
Ca. 40000 år siden.
Cro Magnon-mennesket kom til Europa sørvestfra.
De var mørke i huden.
Ca. 35000-40000 år siden. Det moderne menneske kom til Europa,
som en sidegren av befolkninger i Midtøsten, India og Nord-Afrika.
☞ Verden.html.
1869. Skjelettene ble funnet av den franske geologen Louis Lartet,
og viste seg å ha slanke rørknokler, stor hjerne, spinklere kjever og en tydelig hakespiss.
ca. 40 000 år siden.
Cro Magnon-menneskene oppsto og synes å ha utvandret fra Øst-Afrika,
via Sør-Asia, Sentral-Asia og Midt-Østen.
Fra 542 til 485 millioner år siden.
Oksygenet økte til omtrent dagens nivå (21%).
Mange nye livsformer oppsto i havet.
Bla. flercellede dyr og dyr med kalkskall, bla. trilobitter.
Pangea –
var et superkontinent
som eksisterte for over
to hundre millioner år siden.
Dyrelivet inkluderte bla.
primitive amfibier, firbente virveldyr, reptiler
og det som senere utviklet seg til pattedyr.
– Blattoptera, en fjern slektning av kakerlakken
utgjorde trolig 90% av insektene.
Etter hvert utviklet andre insekter seg,
slik som biller, fluer og sommerfugler.
Odonata (øyenstikker) var et amfibisk rovinsekt
med vingespenn opptil 70 cm.
På land var det nåletrær, palmer,
reptiler og planteetende dinosaurer.
Flygeøgler.