Hvis en har tekst i papirformat, må den over på digitalt format. Da kan en skanne det inn med et OCR-program. Noen store kopimaskiner har dette innebygd. Også noen mobiltelefoner, f.eks. iPhone, har det innebygd.
Forside. Innhold. Kapitler og underkapitler i fet skrift. Avsnitt. Innrykk (⇥). Punktmarkering (manuell). Utheving (kursiv). Orddeling. Linjeskift. Tegnsetting (anførselstegn, semikolon, punktum, tankestrek, bindestrek, aksent). Rettskriving.
Språkvask og tekstredigering går mer på det overordnede omkring tekstens innhold og struktur.
Formuleringer. Setningsbygning. Grammatikk. Standardiserte begreper. Luke bort gjentagelser og logiske brister. Sørge for at språket flyter. Overflødige ord. Forenklinger. Konsekvent språkbruk. Kommaregler. Konvensjoner, normer og regler.
Man sjekker f.eks. at teksten er sammenhengende og konsekvent.
Grafisk arbeid. Illustrasjoner.
Foto og bilder bør ha minst 300dpi oppløsning.
Korrektur fokuserer mer på detaljene, selv om det overlapper med de andre stadiene.
Korrekturlesing luker bort trykkfeil, stavefeil, tastefeil, tegnsetting- og grammatikkfeil.
Konsekvent stavemåte.
Overskrifter. Avsnitt. Linjeskift.
Forkortelser. Tall. Datoer.
Slette doble mellomrom.
Korrektur er basert på objektive kriterier, formelle regler og konvensjoner.
Korrekturlesing gjøres etter at teksten er språkvasket og redigert.
Det er lett å bli blind på egne feil. Derfor er det en idé og la noen andre lese gjennom teksten.
Ombrekk er organisering av tekst og bilder til det endelige formatet; slik boken blir seende ut i trykk. Layout, font, linjeavstand, avsnitt, plassering av bilder og illustrasjoner og titler, undertitler, osv. Her må en vite papirtype, tykkelse, størrelse, sats, trykk og innbinding.
Omslag på forsiden og baksiden.
Design. Layout. Bilde, tekst, fonter.
Tenk på rygg og innbrett,
Digitaltrykk er mest aktuelt.
Offset-trykk passer best til store opplag over 500 og gir lavere stykkpris.
Før endelig trykk kan det være greit
med et prøvetrykk for å sjekke at alt er ok.
Kasser med bøker som blir stående i en bod i årevis gir lite inntekter.
ISBN er et unikt nummer som består av
en tallkombinasjon som identifiserer boken.
Det er også vanlig med strekkode eller QR-kode
som leses maskinelt og skannes på salgsstedet.
(Kodegeneratorer finnes på nett.)
🔗nb.no – Registreringsskjema for ISBN.
Bokbasen.
🔗bokbasen.no
Pliktavlevering til Nasjonalbiblioteket.
🔗nb.no
Markedsføring. Egen nettside. Sosiale medier. Foredrag.
Det kan være vanskelig å få boken inn i fysiske bokhandler. Forhandlerrabatt og returrett.
En redaktør leser manus og veileder forfatteren i arbeidet frem mot publisering og markedsføring.
Kulturrådets innkjøpsordning.
Det er viktig med: kvalitet, kvalitet og kvalitet gjennom alle ledd.
Kostnader avhenger av hvor mye tjenester en trenger.
Distribusjon. En måte er å sende bøker hjemmefra med posten, el.
E-bok. En sparer kostnader med trykking, lager, sending, osv.
Selvpublisering. Ved å gi ut bøker selv har en alle rettigheter og beholder alle inntekter.
Forlag. En leverer teksten til forlaget som gjør mesteparten av arbeidet.
Forlaget har rettighetene.
Her får en ca. 15% i royalty.
Hvis en vil selge direkte må en kjøpe boka dyrt først.
Kunstig intelligens kan brukes til korrekturlesning.
En enkel versjon følger med nettleseren DuckDuckGo. ☞ Duck.html
🔗isgen.ai – Isgen Grammatikkkontroll og AI-korrekturleser.
🔗writer.hix.ai – Proofreader. Korrekturleser.
🔗duplichecker.no – proofreader.