Autisme

Autisme eller ASD eller ASF, er en nevrologisk utviklingsforstyrrelse som påvirker sosial interaksjon og hvordan verden oppfattes.
Symptomene og alvorlighetsgraden varierer over et bredt spektrum; fra milde symptomer til alvorlige.

Det er et syndrom, og egentlig ikke en sykdom, – bare en genetisk variasjon.
Når symptomene blir tilstrekkelige kan en få diagnosen.
Utenfra kan andre oppfatte det som en påfallende funksjonsmangel, som kan tolkes som et handikap.

Det er ikke mulig å sette diagnosen vha. f.eks. blodprøver eller medisinske tester.

Symptomene kan deles inn i to hovedkategorier:

1. Sosialt:

– Vansker med å forstå sosiale signaler og normer.

– Problemer med å danne og opprettholde vennskap.

– Manglende interesse for eller evne til å delta i lek og aktiviteter med jevnaldrende.

2. Adferd:

– Begrensede interesser og aktiviteter, ofte med fokus på spesifikke emner.

– Repeterende adferd, som å gjenta ord eller handlinger. Opphengt i rutiner eller ritualer.

– Sensitivitet for sanseinntrykk, som lys, lyder eller teksturer.

Årsaken er trolig en kombinasjon av gener og miljø (bla. kosthold).

Diagnosen baseres på observasjoner av adferd og utvikling, samt vurderinger.
Det finnes ikke spesifikke tester, men standardiserte vurderingsverktøy kan brukes.
Trolig finnes det mange som er udiagnostisert.

Problemet er at lidelsen, om man kan kalle det det, er så usynlig.

Det er nær-personer om oppdager at det er noe rart. Familen, venner, jobb, felles prosjekter, felles eiendom.

Personen selv opplever ikke seg selv som syk; Det er andre som undrer seg over at det synes å mangle noe.

Autisme er en form for lav sosial intelligens.
Men den er uavhengig av vanlig IQ (skoleflinkhet). Autister kan ha ekstremt høy IQ og ekstremt lav IQ.

Autister kan ha samme sosiale behov som andre. Men pga. vanskeligheter med å forstå nyansene i sosial kommunikasjon, så velger de å trekke seg tilbake, fordi det er det enkleste.

Kommunikasjon

Hvis en ser på kommunikasjon som sender og mottaker, så er det primært mottaksapparatet som svikter. F.eks. hva vedkommende oppfatter og interesserer seg for. Når det svikter, så svikter også senderapparetet (sosiale– og generelle ferdigheter som gir lærings- og utviklingsvansker).

For å se en mangel, må man ha en referanse, eller erfaring fra lignende tilfeller.

Autister har problemer med å forstå:

– Det andre forstår.

– Det andre ikke forstår.

– Hva andre behøver å vite. (Autister kan unnlate å gi informasjon som kan være nyttig for andre, fordi de tror at andre vet det samme som en selv, eller ikke ser at informasjonen kan være nyttig for andre.)

Omgivelsene må ta hensyn til dette, og ikke ta for gitt at noe er forstått.

Voksenautisme

Voksen autisme er en fortsettelse av barneautisme. Egenskaper som er typisk for barneautisme, som f.eks. mangel på kommunikasjonsferdigheter, tvangsmessig adferd og gjentatte eller rituelt bevegelser eller ytringer, fortsetter.
Dette kan hindre uavhengighet i voksen alder.

Hovedproblemet med voksen autisme er endring av kontekst. Et barn er vanligvis støttet av skoler og foreldre. En voksen må til slutt utvikle uavhengighet, enten gjennom institusjoner eller lære å leve på egen hånd.

Voksne autister mister ofte støtteapparat som er tilgjengelig for barn.

En voksen autist må møte utfordringer som å ha en jobb, navigere offentlige rom, og bo alene.

Ensomhet er et vanlig problem for voksne autister.

Kjennetegn:

Mangel på normal kontakt.

Blikkontakt.

Repeterende adferd.

Viser liten interesse for andre. De kan virke egosentriske.

Overfølsomhet. Prioritering av sanseinntrykk.

Noen er redde for å prøve nye ting. De reagerer sterkt på små forandringer av rutiner eller fysiske omgivelser.

Spesielle evner.

Noen autister har spesielle ferdigheter i områder som f.eks. visualisering, matematikk eller kunst.

Asbergere har høy IQ. De kan være sterke på fokus, konsentrasjon oppmerksomhet, forståelse og å se mønstre og sammenhenger.

Savanter en form superegenskap, som ofte er portrettert i filmer.

Barneautisme

– Likegyldig til at mor og far kommer og går.
– Gir ikke respons på de signalene foreldrene sender.
– Initierer ikke øyenkontakt.
– Smiler ikke.
– Pludrer ikke.

Barnet klarer ikke å følge en pekende finger.

De peker ikke for å vise noe til mor eller far.

De har ikke noe ønske om å dele sine erfaringer og opplevelser med nærpersonene.

Forsinket språkutvikling.

Begrenset nonverbal kommunikasjon, som kroppsspråk, mimikk og gester.

De ikke er i stand til å forestille seg noe som ikke finnes, bruke fantasien og å være spontan.

Rehabilitering.

Behandlingsformer og støttetilbud kan hjelpe med å utvikle ferdigheter, slik at de kan leve med et handikap.

Behandling kan inkludere:

– Adferdsterapi som fokuserer på forbedret adferd og ferdigheter.

– Språkterapi som hjelper med kommunikasjon og språkutvikling.

– Uvikling av dagliglivets ferdigheter.

– Støttegrupper som støtter autister, familien og omgivelsene.

Autisme er en kompleks tilstand som påvirker mange mennesker på forskjellige måter.

Autister har problemer med å tilpasse seg samfunnet, derfor må omgivelsene tilpasses autistene, f.eks. gjennom utdanning, aksept og tilrettelegging.

 

 

Filmer

🔗tv.nrk.no – Autisme – fra innsida. Fire unge voksne lager hver sin film om sin verden – og sin autisme.

🔗tv.nrk.no – De skjulte talenter. Hvordan få anerkjennelse for det du kan når du er autist?

🔗tv.nrk.no – Kan Programlederne slå legene? 02.11.2021.

🔗youtube.com – LIVE: Trump makes an announcement on autism. 22.09.2025.

Film: «The Big Bang Theory».
Leonard og Sheldon er strålende fysikere – genier i laboratoriet, men alt annet enn sosialt kompetente i alle andre situasjoner. En dag får de en ny nabo – den vakre aspirerende skuespilleren Penny, og hennes mål blir å lære de nye vennene sine noe om livet.

Film: «Rain Man».
Raymond Babbit er en autist med ekstremt god hukommelse. Han blir forsøkt utnyttet av sin bror i Las Vegas for å telle kort på kasino.

Film: «The Good Doctor». Shaun Murphy er en ung autistisk kirurg med Savantsyndrom, som flytter fra en liten by i Wyoming til California, for å arbeide ved et prestisjetungt hospital.

Film: «Atypical». Autisten Sam Gardner (18) i Connecticut, er interessert i Antarktis og liker pingviner. Han bor med sine foreldre, Doug og Elsa, og søsteren Casey. Serien viser hans liv i og utenfor skolen og utviklingen han går igjennom.

Teater: «Det merkelege som hende med hunden den natta» spilt av Frank Kjosås på Det Norske Teater.

Bok: «Nivå 71 – fra spill til virkelighet: om Anders Behring Breivik», av Ove André Johansen, som selv har Asperger. 2024.
Johansen diskuterer om Breivik kan ha samme diagnose.
kolofon.no    ark.no

Lenker

🔗autismesiden.no

🔗autismeforeningen.no

Søk:  duckduckgo brave qwant startpage youtube

Ordliste

Adferd  –  Autisme er en ren adferdsdiagnose.

Det er tre kriterier for å stille diagnosen:

– Problemer med sosial fungering.

– Problemer med kommunikasjon og språkbruk i sosial sammenheng.

– Uvanlige, merkelige interesser og stereotyp adferd.

Det er en enorm variasjon i fungering;
helt fra alvorlig utviklingshemming til folk som er kjempesmarte.

Se også:  Adferd 

ADHD  –  Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Hyperaktivitet. Symptomer hos voksne kan være:

– Prioriteringsproblemer, (f.eks. det å starte og avslutte oppgaver.)

– Manglende evne til å holde fokus og følge med på oppgaver.

– Fokus. Intens fokusering på enkeltting som er ekstra interessant. Eller manglende evne til å holde fokus på kjedelige oppgaver.

– Bilkjøring: Kan gi problemer med risikoadferd, høy fart, manglende fokus, flere ulykker.

– Jobb: Forsentkomming til avtaler fordi man blir distrahert av andre ting.

Biologisk er transportørene for dopamin og noradrenalin overaktive og fjernes raskere enn normalt. Dette øker latenstiden og gir redusert arbeidshukommelse. Tilgangen til data i korttidshukommelsen, prioritering og syntetisering er problematisk.

Ritalin brukes for å dempe energinivået.

Se også:  ADHD  Autisme  Sykdom  Biologiordbok.html 

ASD  –  Autism Spectrum Disorders. Autismespekteret omfattar flere ulike diagnoser som slekter på hvarandre.

Barneautisme og Asperger syndrom er de mest kjente.

Se også:  ASD  ASF  Autisme 

ASF  –  Autismespekterforstyrring er dss. ASD.

ASF kjennetegnes ved:

– Kvalitative avvik ift. gjensidig sosial samspill, interaksjon og kommunikasjon.

– Avgrensede interesseområder.

– Snevre interesser.

– Avgrenset adferdsreportoar.

– Karakteristisk og ensformig måte å gjøre ting på.

– Gjentagende adferd.

Se også:  ASF  ASD  Autisme  Autismespekterforstyrrelse 

Aspergers syndrom  –  er en form for lett autisme, hvor personen har høy IQ (skoleflinkhet), samtidig som den sosiale intelligensen er lav.

Det blir sett på som en høyt fungerende form for autisme.

Aspergere er sterke på fokus, tunnelsyn, konsentrasjon, oppmerksomhet, forståelse og det å se mønstre og sammenhenger og gjøre om informasjon til noe helt nytt.

Mange av egenskapene har positive sider.

Se også:  Asperger  ASF  ASD  Autisme  Savant  Sykdom  Biologiordbok.html 

Autisme er et stort spekter av symptomer.

Diagnosen gis utfra observasjon av adferd.

– Årsaksbildet er komplekst.

Se også:  Autisme  ADHD  ASD  ASF  Asperger  Autister  Savant  Sykdom  Årsaken    Biologiordbok.html  Rettskrivning.html 

Autisme-symptomer:

– Vansker med å kommunisere.

– Vansker med å være sosiale.

– Problemer med språket.

– Karakteristisk, repeterende adferd.

Se også:  Autisme  ADHD  ASD  ASF  Asperger  Autister  Schizofreni  Savant  Sykdom  Biologiordbok.html  Rettskrivning.html 

Autismespekterforstyrrelse  –  betyr at det er et stort spekter av symptomer innad i gruppen som har forstyrrelsen.

Se også:  Autismespekterforstyrrelse  ASD  ASF 

Autister  –  er folk som lever i sin egen boble.    [ICD ­10: F84.5]

Se også:  Autister  Autisme  Bildespråk 

Babyer  –  Spedbarn og foreldre bruker normalt stemmen eller andre tegn for å dele opplevelser seg imellom.

Gjennom å lage lyd kan det lille barnet skaffe seg oppmerksomhet fra en voksen, og dermed oppfylle sine behov og interesser.

Dette er en viktig måte for spedbarn å lære seg språk og sosiale ferdigheter på.

Før de kan snakke eller peke, bruker babyer blikket til å påvirke foreldrene. Som ved å kikke frem og tilbake mellom foreldrene og en katt, ballong eller fugl de synes er spennende.

– Barn med autisme tar ikke like mye initiativ til å kommunisere med voksne som normale spedbarn.

Se også:  Babyer  Barn 

Barn  –  med autisme tar sjeldnere selv initiativ til å dele egne opplevelser med voksne.

– Barn med autisme har redusert sosial motivasjon allerede når de er spedbarn.

Se også:  Barn  Babyer 

Bildespråk  –  Autister kan ha problemer med å forstå bildespråk.

Se også:  Bildespråk  Autister  Autismespekterforstyrrelse    Rettskrivning.html 

Dysbiose  –  kan føre til: diabetes, kreft, autisme, astma, allergi, psoriasis og fedme.

Se også:  Dysbiose  Autisme  Hjernen    Kostholdsordbok.html 

Empati  –  Kognitiv empati, evnen til å vite hvordan folk tenker og reagerer på ting, er svak.

Men det er ikke slik at autister bryr seg mindre om andre folk.

Noen kan være hyperopptatt av hvordan folk har det, og bli satt ut av at folk er lei seg.

– Mye av trøbbelet for autister er at andre misforstår og tror de manipulerer og utnytter situasjonen, at de er bortskjemte og bare utnytter folk rundt seg.

– Adferden som skyldes avvikende sosial forståelse blir misforstått som vond vilje.

– Autister er dårlige på å manipulere andre.

Se også:  Empati 

Ensomhet  –  er en følelse; en sinnstilstand.

Se også:  Ensomhet    Filosofiordbok.html 

Hjernen  –  Tarmbakteriene og hjernen snakker med hverandre via vagusnerven.

Se også:  Hjernen  Autisme  Dysbiose    Kostholdsordbok.html  Biologiordbok.html 

Interessene  –  I tillegg til problemer med sosialt samspill, utvikler mange autister en altoppslukende interesse for et tema eller en aktivitet.

Interessene trenger ikke å være sære.

Det er intensiteten som er spesiell, ikke interessen i seg selv.

Se også:  Interessene 

Jenter  –  har færre autistiske trekk og er mindre følsomme for risikofaktorer.

Se også:  Jenter 

Kosthold  –  Autisme kan skyldes kosthold, f.eks:

Kornprodukter.

Gluten.

Peptider fra melk.

Dysbiose.

Tarmfloraen.

Se også:  Kosthold  Hjernen  Schizofreni  Sinnstilstand  Kostholdsordbok.html  Biologiordbok.html 

Lidelse  –  er en følelse.

Se også:  Lidelse    Filosofiordbok.html 

Savant  –  er forekomst av spesielle evner, som f.eks. superhukommelse eller imponerende matematiske eller musikalske kunnskaper.

Autismegruppen har litt høyere forekomst.

Disse egenskapene er fascinerende for TV-seere, og forekommer i over halvparten av portretteringene.

Dette bidrar til mystifisering, og forsterker antagelsen om at dette er et kjernesymptom i diagnosen.

Se også:  Savant  Asperger  Autisme 

Schizofreni  –  betyr ‹spaltet sinn›.

– Men schizofreni er ikke spalting mellom forskjellige personligheter. Bare noen få schizofrene som tror at de er to personer.

– Schizofreni rammer over en ½% av den voksne befolkningen.

– Schizofrene er en sammensatt pasientgruppe.
Faktisk kan det være slik at to personer som begge har fått diagnosen, ikke har noen symptomer felles!

– Først og fremst dreier seg om grunnleggende problemer med å bearbeide informasjon.

– F.eks. sviktende arbeidshukommelse.

Diagnostikken legger vekt på vrangforestillinger og sansebedrag, men mindre en halvparten har denne type symptomer.

– Mange pasienter mangler evnen til å skjelne mellom indre og ytre stimuli. De tar sine egne tanker for å være stemmer som kommer utenfra.

– Et typisk, men ikke nødvendig tegn på sykdommen, er opplevelsen av at kropp, tenkning og følelser blir styrt utenfra, f.eks. av stråling.

– Et annet typisk symptom er bisarre vrangforestillinger, som det å være født samtidig med Kristus eller ha tre hjerter.

– Blant andre symptomer er passivitet og følelsesmessig matthet.

– Schizofreni er ikke spalting mellom forskjellige personligheter. Bare noen ytterst få tror at de er to personer.

Schizofreni er ⅔ arvelig betinget.

Miljødelen kan ha med kosthold å gjøre.
Det psykososiale miljøet kan mildne eller forverre.

Det er en sykdom der mange vanlige gener, som hver for seg gir liten effekt, kan ha stor effekt når de forekommer samtidig.

Tre genetiske faktorer er:

– vanlige genvarianter.

– de mer sjeldne typene.

– genekspresjon, som handler om hvordan gener blir ‹skrudd på›.

Schizofreni er en polygen sykdom, dvs. at det er samspillet mellom en rekke vanlige gener, eller mellom gener og miljøfaktorer, som er avgjørende for utvikling av sykdommen.

Det er funnet nærmere 100 gener som gir økt sårbarhet for psykoselidelsene.

Dette er vanlige genetiske varianter som finnes hos alle.

Hver for seg gir de liten sårbarhet, men kan, i samspill med negative hendelser i livet, bidra til at sykdommen utvikles.

– Kosthold kan påvirke noen sinnsforstyrrelser. F.eks. er Føllings sykdom en enzymdefekt som kan forhindres med diett.

Se også:  Schizofreni  Autisme  Kosthold  Sykdom  Biologiordbok.html  Kostholdsordbok.html 

Sinnstilstanden  –  eksisterer ikke i en egen sfære, uten kontakt med kroppen, men snarere i den indre siden av kroppen.

Dette betyr at man påvirkes psykisk av det man spiser, både positivt og negativt.

Se også:  Sinnstilstand  Autisme  Schizofreni 

Sykdom  –  har årsaker og symptomer. Dersom årsaken er:

– Biokjemisk, må man ordne opp i biokjemien.
F.eks. en genfeil som hemmer B-vitamin-opptak, må man tilføre ekstra B-vitaminer.

– Dårlig mikroflora må følges opp med diett eller få tilført bedre bakterier.

– Osv, osv.

Se også:  Sykdom  ADHD  Autisme  Schizofreni  Biologiordbok.html 

USA  –  Autismetallene er på et nivå ingen noensinne trodde var mulig.

Se også:  USA    USA.html 

Årsaken  –  til autisme er multispektralt.

– Det kan være mange årsaker.

– Mange vidt forskjellige biologiske tilstander kan gi samme diagnose.

– Det er ingen kjente årsaker som alltid fører til autisme.

– Årsaksbildet er komplekst.

Se også:  Årsaken