aCPL –
Average Centipawn Loss,
er en rating gitt av en sjakkmaskin.
Det er et mål på hvor dårlig en spiller, (i relasjon til en sjakkdatamaskin).
Et lavt tall betyr at maskinen vurderer trekket som godt og høyt tall for dårlig trekk.
En centipawn er en hundredels bonde.
En CPL på 100 betyr at en har gjort et trekk som teoretisk taper en bonde,
(i relasjon til et tilnærmet perfekt trekk).
♙♟
Bonden
går normalt ett skritt frem,
men fra utgangsfeltet kan den gå to skritt.
Bonden slår på skrå.
Èn passent er et spesialtilfelle hvor bonden kan slåes som om den bare hadde gått ett skritt fram.
Når bonden kommer frem til sisteraden,
kan den forvandles til en offiser etter fritt valg.
Dobbeltbonde er to bønder med samme farge i samme linje.
Fribonde er en bonde som ikke har motstanderens bønder foran eller på sidene,
slik at den har fri bane frem til bondeforvandling på forvandlingsfeltet.
Isolert bonde er en bonde som ikke har egne bønder ved siden av,
og kan derfor være mer utsatt for motstanderens angrep.
ELO-rating –
er et mål for spillestyrken, oppfunnet av professor Arpad Elo.
Ratingen er gjennomsnittlig, relativ og empirisk.
Den regnes ut fra praktiske resultater,
og er ikke et mål for eksakt spillestyrke,
men er relativ i forhold til andre spillere.
Ratingen fastsettes etter hvem en spiller mot.
F.eks. dersom en svakt ratet spiller vinner mot en spiller med høy rating,
går den høyt ratede spilleren ned
og den lavt ratede går opp i rating-tall.
I tillegg til internasjonal FIDE-rating finnes det
nasjonale ratinger, f.eks. norsk NOR-rating.
Ratingen kan beregnes etter formelen
n / (1 + 10^((a-b)/400)).
hvor n = antall partier.
a og b er ratingen for de to spillerne.
Altså 10 opphøyd i det som er i parentesen bak.
400 er et tall for skaleringen,
slik at negative ratingpoeng unngåes.
ep –
Èn passent er et spesialtrekk som kan oppstå
når hvits bonde er flyttet over til svarts banehalvdel på rad fem eller seks,
samtidig som svart velger å flytte sin bonde to felter fram.
Da kan hvit bonde slå svart bonde som om den hadde gått kun ett skritt.
Muligheten må benyttes med en gang.
Eksempel:
Hvis det står en hvit bonde på d5,
og sort spiller e7-e5, kan hvit slå denne bonden
som om sort hadde spilt e7-e6.
(Det samme gjelder også motsatt symmetrisk når svart bonde er på rad tre eller fire.)
Èn passent kommer fra fransk og betyr «i forbifarten».
Uttales ‘ang passang’.
Fischer-sjakk –
eller Fischer Random Chess ble formulert av Bobby Fischer i 1996.
Offiserene står ikke på samme sted som en er vant til.
Det trekkes hvordan de skal stå, men de alltid som speilbilde av hverandre.
Dermed har ikke spillerne fordelen av å huske åpningstrekk som i vanlig sjakk.
De må tenke ut trekkene sine der og da, – allerede fra trekk 1.
Fra første trekk er det sjakkferdigheter og sjakkforståelse som avgjør.
Forhandlinger –
er kommunikasjon og strategier som kan ligne på sjakkpartier.
–
Noen ganger er det offensive utspill for å skape inntrykk av at man står sterkest,
selv om man vet at trekket er beheftet med betydelig usikkerhet.
Man skaper en illusjon av at ens sak er sterkere enn den i virkeligheten er.
Da blir det oftere lettere å inngå forlik med motparten, eller vinne et sjakkparti.
– Andre ganger kreves en defensiv metode, hvor man gjør innrømmelser,
eller vender oppmerksomheten mot den siden hvor man står sterkere.
Sjakkterminologien ble utviklet på slutten av 1800-tallet,
hvor sosietetsspråket i Europa var fransk.
Det ble brukt når aristokratiet, adelen og de kongelige møttes.
som i tillegg til en rating på 2400 forutsetter,
tre IM-napp.
IM-napp (norm, inntegning) fåes gjennom en ratingprestasjon på over 2450
i internasjonale turneringer,
der en møter minst tre IM-er eller to GM-er.
Et annet krav er deltakelse fra flere land.
Antall partier i de tre turneringene må være minst 27.
Rørt brikke skal flyttes ifølge dagens regelverk.
Unntak er hvis en sier «jeg retter» eller «J’adoube» før en retter.
Motstanderen må imidlertid klage til dommeren før han gjør sitt neste trekk.
Hvis han gjør neste trekk er det for sent å klage.
J’adoube –
er et sjakkuttrykk som
med opprinnelse i middelalder-fransk
og betyr «jeg justerer»
på brikker som står skjevt i rutene,
og som ikke er hensikten å flytte i neste trekk.
I moderne fransk betyr det ingen ting.
– Ifølge de gamle reglene var det lov å ta på brikken
så lenge intensjonen ikke var å flytte den.
– Regelen ble endret i 2018:
Brikken må flyttes uansett, såfremt en ikke har sagt J’adoube på forhånd.
Åpenbare uhell tolereres vanligvis, f.eks. at en brikke veltes.
– Alle i verdenstoppen har levd med den gamle regelen så lenge,
at det har blitt vanlig at man ikke sier ifra, når man åpenbart bare skal rette.
Problemet med dette er at man har en regel som ikke følges.
Da må enten regelen strykes eller så må toppspillerne følge regelen.
Kvalitet –
er forskjellen mellom to brikkers verdi.
– Vanligvis er det tårn mot løper eller hest.
– «Den lille kvaliteten» er løper mot hest. Løperen har større aksjonsradius som kan være en fordel f.eks. i åpne stillinger.
Den kan stoppe en springer eller tilogmed låse den fast i noen stillinger.
– Kvalitet kan også bety å vinne en turnering på kvalitet;
som betyr at en har møtt sterkere spillere gjennom turneringen.
♗♝ L
–
Løperen
(B – Bishop)
kan bevege seg langs diagonalene og
kan ikke hoppe over andre brikker.
Løperen har omtrent samme verdi som tre bønder.
I åpne stillinger regnes imidlertid løperen som sterkere fordi den har lengre rekkevidde.
Den kan også stoppe en springer eller endog låse en springer fast ved randen.
Løperparet regnes i de fleste tilfeller som en liten fordel.
Hvis alt annet er likt, er løperparet verdt en halv bonde,
men styrkeforholdet må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Ulikfargede løpere kan øke sjansen for remis, især om det er få brikker igjen på brettet.
En «dårlig løper» er en løper som har samme farge som ens egne, blokkerte bønder,
og dekker ikke svekkede feltene av motsatt farge.
Overføringsverdi –
mellom sjakk og andre ting handler om at en har økte muligheter for:
– læring på andre areaner,
som f.eks.
forretninger, forhandlinger, kommunikasjon og rettssaker.
Det betyr ikke at hvis man kan Berlinerforsvaret i Spansk,
at man da automatisk kan masse annen fagkunnskap.
Selv om man har god intuisjon for sjakk betyr ikke det at man har god intuisjon innen andre fagområder.
– Essens handler om å komme til kjernen i et problem.
Det handler om å kunne skille mellom avgjørende og irellevant informasjon.
Gode sjakkspillere kan iløpet av få sekunder identifisere det avgjørende og viktigste momenter i en ukjent stilling.
De går straks til kjernen og ser etter relevante trekk.
Rettssaker –
Å prosedere i en rettssak kan ligne på det å forberede seg til et sjakkparti.
I sjakk kan det være avgjørende å kjenne til tidligere spilte partier,
f.eks. mønsterpartier
og vite hvordan angrep best pareres
eller om forbedringsmuligheter.
I rettspraksis kan det være avgjørende
å kjenne til tidligere høyesterettsdommer.
I rettslig argumentasjon
kan det være ulike tolkninger,
forståelse og vekting av gamle dommer.
Man kan plukke noen setninger
og se på om de er betydningsfulle og avgjørende.
Brettet er delt inn i rader fra 1 til 8 og linjer fra a til h.
Feltene har navn angitt med bokstav-tall-koordinater.
Ruten nederst til venstre, heter a1
og ruten i øverst i høyre hjørne heter h8.
Hvit har fordelen med å begynne,
som kan sammenlignes med å ha serven i tennis,
eller hjemmebane i fotball.
For hvits første trekk er det 20 lovlige trekk,
(16 bondetrekk og fire springertrekk).
Hver av disse kan gi 20 lovlige mottrekk fra svart.
Antall mulige stillinger etter første trekk blir dermed 20×20 = 400.
Hvits andre trekk kan gi 400×20+ = over 8000 stillinger.
Sorts andre trekk kan gi 8000×20+ = over 160000.
Hvits tredje trekk kan gi 160000×20+ = over 3,2 millioner.
Sorts tredje trekk kan gi 3200000×20+ = over 64 millioner.
Hvits fjerde trekk kan gi 64M×20+ = over 1,28 milliarder.
Etter sorts fjerde trekk kan det oppstå 1280M×20+ = over 25,6 milliarder stillinger.
Det virkelige tallet er trolig over tre ganger så høyt som skissert over.
Antallet lovlige mottrekk vil variere,
men i skissen over er det regnet med i gjennomsnitt over tjue mulige trekk i hver stilling.
Noen stillinger vil bli like selv om trekkfølgen er forskjellig.
Sjakkur –
er et spesialur som består av to sammenkoblede klokker, slik at bare en av klokkene går av gangen.
Etter at et trekk er utført, trykkes det på klokken slik at egen klokke stopper og motpartens klokke starter.
Klokkene har en klaff som faller når betenkningstiden er ute.
Klaffen regnes som falt når en av spillerne gjør et gyldig krav om det,
eller at turneringsledelsen ser det.
På forhånd kan det avtales et visst antall trekk på en viss tid.
F.eks. er det i turneringspartier vanlig med to timer på førti trekk.
10.08.1866.
Mekaniske sjakklokker i form av sandglass ble tatt i bruk
for første gang
i kampen Steinitz mot Anderssen.
Tidsbegrensningen var 20 trekk på 2 timer.
♘♞ S
–
Springeren, hesten
(N – Knight)
kan bevege seg to felter
frem og ett til siden,
eller et felt frem og to til siden,
og kan hoppe over andre brikker.
Legg merke til at
en sentrumsplassert springer har 8 felter å gå til,
mens en randplassert springer bare har fire felter.
Storbonde –
er en løper, som er en forsvarsbrikke, som ikke utretter mere enn å være en bonde i forsvaret,
og ikke har noen ambisjoner om å komme videre.