For muligens mer enn to tusen år siden.
Sjakk ble oppfunnet i India hvor det het tschaturanga (chaturanga)
som betød «fire medlemmer»
og refererte til de fire deler av den indiske hæren;
Ratha (chariot, tårn).
Hastin (elefanter, løpere).
Asva (kavaleri, ridder, hest, springer).
Padati (infanteri, fotsoldater, bønder).
Rajah (konge).
Mantrin (dronning).
Patt ble regnet som vinst.
Omkring år 537. Spillet spredte seg østover til Kina,
hvor det het «Elefantspillet»,
og vestover til Persia.
Perserne kalte spillet tschatrang.
Kongen ble kalt «shah» som betyr «hersker».
De andre brikkene var:
Rukh (tårn).
Asp (springer).
Farzin (dronning).
Pil (løper) og piyada.
De innførte også «shah mat» (kongen er beseiret).
642. Ti år etter Muhammeds død, erobret araberne Persia for å spre muhammedanismen.
Spillet ble etterhvert hetende schatrandsch.
Noen brikker fikk arabiske navn, som
al-fil for elefant,
baidaq for bonde,
og firzan for dronningen,
mens andre beholdt de persiske navnene,
som shah, rukh, asp.
– Firzan (generalen) gikk bare ett felt diagonalt og kunne hoppe over en brikke.
– Baidaq gikk bare ett skritt fram og ble forfremmet til Firzan på åttende rad.
Spillet kunne vinnes ved mattseier, pattseier eller plyndringsseier ved å ta alle motstanderens brikker unntatt kongen.
Sjakkspillet ble solgt på Mekkas apotek som medisin mot alskens kval og kvider.
Arabernes erfaring var at sjakkspillet
– det edle chatrandch – lindret smerte mere enn noen salve, noen urt og pille.
711. Muslimene erobret Spania.
732. Araberne forsøkte å erobre resten av Europa, men ble stanset i Frankrike.
783. Lindisfarne i England var et travelt sted med mange besøkende pilegrimer og handelsreisende,
og en sterk tilknytning til konger, adelspersoner og geistlige.
«Hnefatafl» (Kongens bord) var et sjakkliknende brettspill brukt på Lindisfarne kloster, da det ble plyndret av norske vikinger.
Spillet går ut på å få kongen i sikkerhet i en borg i et av hjørnene på spillbrettet.
Kongebrikken var laget av blått glass med hvitt mønster
og en liten krone av fem hvite glassdråper.
Det aller første nedtegnede sjakkparti finnes i et arabisk manuskript fra det tiende århundre.
Spillerne var en historiker og hans elev i Bagdad.
Noe etter år 1000. Grekerne fikk kjennskap til Zatrikion (sjakk) gjennom araberne.
Sjakkspillet ble hetende:
– Scacchus på latin,
– Scacchi på italiensk,
– Chach på tysk,
– Chess på engelsk,
– Échecs i Frankrike.
Russerne fikk kjennskap til sjakk av tatarene (mongolene) som kom dit fra det indre av Asia.
Omkring 1000. Sjakk ble innført til Europa,
trolig fra Nord-Afrika eller Spania,
som på dette tidspunkt var under islamsk styre.
Bruken av arabisk sjakkterminologi
tyder på det, i tillegg til brikkenes arabiske slektskap.
Sjakk-brikker med «arabisk» form er ikke-figurative/abstrakte brikker.
Denne typen har sitt opphav i islamske forbud mot figurative avbildninger.
Skáktafl (sjakk) var kjent i Norden tidlig på 1000-tallet.
Ca. år 1000 brakte vikingene sjakkspillet til Norge fra sydlige tokter.
I år 1027 endte et sjakkparti mellom Kong Knut og Ulv jarl i Roskilde i sistnevntes død.
[Snorre Sturlason: «Norske kongesagaer»].
Noe etter år 1061.
I Firenze i Italia, ble en biskop straffet av kardinalen
for å ha spilt sjakk i et vertshus.
Straffen var å gå andektig gjennom salmenes bok 3 ganger
og vaske føttene til 12 fattige og gi dem penger.
Noe etter år 1100. I Frankrike
rettet den fromme Bernhard av Clairvaux (død 1153)
i sin tempelorden en oppfordring om å sky sjakk og terningspill.
1150. Lewis-sjakkbrikker ble laget i Skottland.
1497. Èn passent og kvelematten var kjent.
Ca. år 1550 ble rokadetrekket innført.
Etter den tid har sjakkreglene vært slik de er i dag.
I middelalderen var de sju ridderlige ferdigheter
ridning, svømming, bueskyting, fekting, jaging, sjakkspilling og verselaging.
1737. Araberen Stammas berømte sluttspillbok.
1769. «Tyrkeren», den første sjakkmaskin
ble laget av den ungarske ingeniøren Baron Wolfgang von Kempelen.
Den høye spillestyrken skyldtes at en sjakkmester var skjult inne i enheten.
1831. Lewis-sjakkbrikker ble funnet i Skottland på øya Lewis.
1851. Med den internasjonale turneringen i London,
begynte den moderne tid i sjakkspillets historie.
1866. Sjakk-klokker ble tatt i bruk for første gang.
1884. Norges første sjakklubb ble stiftet.
1914. NSF ble stiftet.
1924. FIDE ble stiftet i Paris.
1927. Det første Sjakk-OL ble arrangert i London.
1936. Uoffisielt Sjakk-OL i München.
Turneringen var uoffsiell fordi Tyskland ikke var medlem av FIDE.
Norge deltok med et landslag.
Jøder ble invitert til å delta.
Sigurd Heiestad valgte å gå av som visepresident i Norsk Sjakkforbund
i protest mot Norges deltagelse i et Tyskland der jødene ble dårlig behandlet.
Sjakkspillere i Arbeidernes Idrettsforbund holdt seg borte og markerte således avstand.
🥇 Ungarn vant med flere jødiske spillere på laget.
🥈 Polen på andreplass med flere jødiske spillere på laget.
🥉 Tyskland kom på tredjeplass, uten jødiske spillere.
Norge kom på femtende plass.
1997. Verdensmester Garry Kasparov (34) tapte
mot IBMs sjakkmaskin «Deep Blue» i New York.
FIDE –
Det internasjonale sjakkforbundet. Verdenssjakkforbundet.
Grunnlagt 20.07.1924 i Paris.
Under andre verdenskrig ble hovedkvarteret flyttet til Argentina.
1950. De første 27 GMer ble utnevnt:
Bernstein, Boleslavsky, Bondarevsky, Botvinnik, Bronstein, Duras, Euwe, Fine, Flohr, Gruenfeld, Keres, Kostic, Kotov, Levenfish, Lilienthal, Maroczy, Mieses, Najdorf, Ragozin, Reshevsky, Saemisch, Smyslov, Stahlberg, Szabo, Tartakower og Vidmar.
Også 97 IMer og 17 International Women Master ble utnevnt.
1971. Første offisielle FIDE-ratingliste.
2018. Russeren Arkadij Dvorkovitsj overtok som leder.