HTML-ordbok

API  –  Application Programming Interfaces.

Se også:  API 

ASCII  –  American standard code for information interchange.

Se også:  ASCII  Ren tekst  Unicode 

Canvas  –  er et skjermområde å tegne i.

Se også:  Canvas 

CSS  –  Stilsett (Cascading Stylesheets).

Se også:  CSS  HTML  JavaScript  Vevside  WWW  CSS.html  CSSordbok.html  Internettordbok.html 

DHTML  –  Dynamisk HTML, er en samlebetegnelse hvor man med statisk HTML, CSS-skripting i kombinasjon med JavaScript og DOM lager interaktive og animerte websider.

Se også:  DHTML  JavaskriptOrdbok.html  CSSordbok.html  

DOCTYPE  –  document type declaration er info om HTML-versjon.

Se også:  DOCTYPE   HTML  CSSordbok.html 

DOM  –  Document Object Model er en struktur som nettleseren lager etter å ha lest et HTML-dokument.

Se også:  DOM  HTML  HTMLordbok.html  CSSordbok.html 

DNS  –  Domenenavnsystemet.

Se også:  DNS  

DTD  –  Document type definition.

Se også:  DTD  HTML  CSSordbok.html 

Fnutter  –  finnes av to typer;   '  enkelfnutt og  "  dobbelfnutt.

Se også:  Fnutter  Internettordbok.html 

Font  –  brukes unøyaktig om nesten all typografisk skrift.

Se også:  Font  CSSordbok.html 

Geolocation  –  gjør at lengde og breddegrad kan hentes ut fra ip-adressen.

Se også:  Geolocation 

H.264  –  (AVC) Advanced Video Codec.

Se også:  H.264  Internettordbok.html 

HTML  –  Hyper Text Markup Language.

Se også:  HTML  ASCII  CSS  HTML4  JavaScript  SGML  Vevside  W3C  WWW  XHTML  HTML.html  CSSordbok.html  Internettordbok.html 

HTML4 og XHTML er nyere versjoner av HTML.

Se også:  HTML4   HTML 4.01 

HTML 4.0  –  ble introdusert i 1997.

Noen elementer falt ut til fordel for CSS.

HTML 4.01  –  ble introdusert i 1999 var en liten oppdatering av HTML 4.0.

Se også:  HTML 4.01  w3.org 

HTML5  –  er en videreutvikling av html4 og xhtml standardene.

HTML5 brukes også som et samlebegrep for JavaScript, CSS3 og HTML5.

17.12.2012. Den ferdige definisjonen av HTML5 og Canvas 2D ble publisert av W3C.

HTML5 har nye elementer for å strukturere dokumenter, bl.a:

header, article, section, footer, nav, aside.

HTML5 er bakoverkompatibel med tidligere versjoner.

Se også:  HTML5  HTML  ASCII  HTML4  XHTML  CSS  W3C  XHTML 

HTML5-video  –  har erstattet lukkede standarder og plugin, bl.a. Flash.

Se også:  HTML5-video  HTML5-video.html 

JavaScript  –  er et objektorientert interpreterende skriptspråk som for det meste brukes i html-dokumenter for å utvide funksjonaliteten til vev-sider.

Se også:  JavaScript  CSS  HTML  SVG  Vevside  Javaskript.html  JavaskriptOrdbok.html  Internettordbok.html 

Kommentarer  –  Kommentartegn.

<!-- kommetarer som går over flere linjer. -->

Se også:  Kommentarer  Javaskript.html  CSSordbok.html 

MP4  –  er et beholderformat som kan inneholde ulike kodeker, men mest vanlig er H.264.

Se også:  MP4  Video.html  Filmordbok.html 

PHP  –  er et tjenerside-skriptspråk som kan brukes til å lage dynamiske og interaktive vev-sider.

Se også:  PHP  PHP.html  Internettordbok.html 

Plattformuavhengig  –  betyr at man kan utvikle og kompilere på en plattform.

Når programmet er ferdig kan det kjøres på andre plattformer uten at en trenger å gjøre endringer.

Se også:  Plattformuavhengig  Internettordbok.html 

Ren tekst  –  er tekst uten formatering.

Se også:  Ren tekst  ASCII  Unicode  Internettordbok.html 

RFC  –  Request For Comments er et standarddokument.

Se også:  RFC  Webstandarder  Internettordbok.html 

SGML  –  Standard Generalized Markup Language.

Se også:  SGML  XML  HTMLordbok.html  Internettordbok.html 

SVG  –  Scalable Vector Graphics spesifiserer en todimensjonal vektorgrafikk for web.

Se også:  SVG  CSS  HTML  JavaScript  XML 

Unicode  –  er en universell tegnkoding med alle verdens bokstaver og tegn.

Se også:  Unicode  HTML  Internettordbok.html 

Vevside  –  Webside. Nettside. Nettsted. Hjemmeside.

Se også:   Vevside  CSS  HTML  JavaScript  WWW  Internettordbok.html  CSSordbok.html  

Vevtjener  –  Webserver.

Se også:  Vevtjener  Internettordbok.html 

W3C  –  World Wide Web Consortium.

Se også:  W3C  WWW  CSSordbok.html  Internettordbok.html 

WHATWG  –  Web Hypertext Application Technology Working Group, arbeidsgruppen ble dannet i 2004 av bl.a. Apple, Mozilla og Opera.

Se også:  WHATWG 

Webstandarder  –  er anbefalinger, ikke standarder.

Se også:  Webstandarder  Internettordbok.html 

WWW  –  Verdensveven. World Wide Web.

Se også:  WWW  CSS  HTML  Vevside  CSSordbok.html   Internettordbok.html 

XHTML  –  Extensible Hypertext Markup Language er en reformulering av HTML 4 i XML.

Lenk: w3.org

Se også:  XHTML  CSS   HTML  HTML4  Vevside  WWW  XML  W3C  Internettordbok.html 

XHTML 1.0  –  ble introdusert i 2000.

Se også:  XHTML 1.0 

XHTML 1.1  –  ble introdusert i 2001.

Se også:  XHTML 1.1 

XML  –  EXtensible Markup Language er en forenklet utgave av SGML.

Se også:  XML  Internettordbok.html 

Åpen kildekode  –  er åpen for innsyn fra alle, kan modifiseres av alle, kan gjenbrukes i annen programvare og fritt distribueres til andre.

Se også:  Åpen kildekode  Åpen standard  CSSordbok.html   Internettordbok.html 

Åpen standard  –  er fritt tilgjengelig, fri bruk, avgiftsfri, plattformuavhengig.

Se også:  Åpen standard  Åpen kildekode  CSSordbok.html   Internettordbok.html