______________
| | |
|-----|--------| D
|-----|--------| C
|-----|--------| L
|-----|--------| X
|-----|--------| V
|-----|--------| I
|_____|________|
To-delt tellebord
understøttet subtraksjon.
Tallene ble representert på romersk vis.
Ca. 2200 fvt.Tellebord
var til å begynne med streker i sanden
med steiner imellom.
Senere kom tellebord av tre som kunne flyttes uten å ødelegge kalkuleringene.
Etterhvert ble de laget i metall.
Kulene representerte enhetene for hver tier-potens.
Eksempel:
Tallet 164 representeres med 4 kuler på nederste streng,
0 på den nest nederste og 1 kule over denne og 1 kule på den øverste.
Det står egentlig: 1×100 + 1×50 + 1×10 + 0×5 + 4×1.
Addisjon ble gjort ved å tilføre kuler på venstre side og flytte over til høyre.
Subtraksjon kan gjøres ved å fjerne kuler,
men utregningen blir borte.
Tellebordet ble
senere delt i to for å understøtte subtraksjon.
Kolonnen til venstre symboliserte negative tall.
300 fvt.Salamis tellebord fra Babylonia i Mesopotamia.
1000 fvt.Nepohualtzitzin. Aztekisk kuleramme.
87 fvt.Antikythera-mekanismen var
verdens første analoge datamaskin og verdens første mekaniske beregningsmaskin.
I tillegg til å fungere som en vanlig kalkulator kan den også vise:
Dato.
Posisjonen til sola, månen og den fem planetene man visste om
(Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn).
Månesykluser.
Den tok hensyn til jorda og månens elliptiske baner, og forutså formørkelser.
Alt ved hjelp av tannhjul, skiver, visere og en håndsveiv.
Maskinen også kunne forutse hvilken farge en solformørkelse vil få.
Rundt år 0.Abakus var en romersk kuleramme
med en treramme og kuler tredd på strenger.
Den var basert på 10-tall systemet.
Strengene representerte potenser av 10.
Før 1455.Bøker var veldig dyre.
Det skrevne ord var godt voktet av eliten; dvs. den katolske kirken.
1455. Gutenberg oppfant trykkekunsten i Vesten.
Martin Luther var den første til å for alvor bruke denne nye teknologien til å utfordre og avskaffe den katolske kirkens makt over religiøse sannheter. ☞ Kristendomshistorie.html
1623.Den første mekaniske kalkulatoren
ble konstruert av professor
Wilhelm Schickard (1592-1635).
Den besto av elleve fullstendige og seks ufullstendige tannhjul.
Den regnet ut de gitte tallene umiddelbart;
adderte, subtraherte, multipliserte og dividerte.
Den akkumulerte menten mot venstre med tiere og hundreder.
Ved subtraksjon tok den bort tilsvarende.
Schickards maskin var en tre-operasjoners kalkulator
med en seks-sifrede tall og en liten bjelle som ringte ved overflyt.
Grensen på seks siffer
hadde å gjøre med mekaniske begrensninger i tannhjulene
som ble produsert på den tiden.
Den hadde en mekanisme
som gjorde det mulig
å forenkle multiplikasjoner
og divisjoner til addisjoner
og subtraksjoner.
Divisjon kunne ikke utføres direkte,
men måtte gjøres ved å multiplisere med den inverse av divisoren.
Pga. av krig og brann ble oppfinnelsen
aldri tatt i praktisk bruk
og gikk i glemmeboken.
1642.Blaise Pascals regnemaskin
var en mekanisk maskin
som kunne utføre lineære operasjoner som addisjon og subtraksjon
basert på roterende tallskiver.
1725.Sølvsalter som ble svertet av lys ble oppdaget av
Johann Heinrich Schulze,
professor ved universitetet i Altdorf nær Nürnberg. ☞
Verden.html
1728.Hullkortet ble oppfunnet av Jean-Baptiste Falcon
for å styre vevstoler. ☞
Verden.html
Før 1800.Dampmaskinen ble tatt i bruk.
☞ Verden.html
1801.Jacquard-veven var den første hullkortdrevne maskin.
1820.
Den danske fysikeren Hans Christian Ørsted
viste at elektrisitet genererer magnetiske felt. ☞ Tele-historie.html
1833.Telegrafen ble utviklet av
Gauss og Weber ved Universitetet i Göttingen. ☞
Tele-historie.html
1835.Babbage analytiske maskin.
Charles Babbage (1791-1871) beskrev en dampdrevet maskin
som bla. kunne programmeres.
Den brukte hullkort som innlesningsmedium.
En sentralenhet utførte beregningene.
En utenhet skulle skrive ut resultatene.
Det var ikke mulig a konstruere en maskin i full størrelse
fordi teknologien ikke strakk til;
– man ville miste for mye energi i alle de roterende tannhjulene.
Dersom den hadde blitt realisert ville den vært istand til å utføre beregninger.
Ca 1835.Ada Byron Lovelace (1815-1852) var verdens første programmerer.
Hun beskrev prinsippet som senere ble grunnlaget for all programmering.
Bl.a. en algoritme for å regne ut Bernoulli tall.
z/(ez-1) =
∑Bn zn/n!, | z<2π |. n=0→∞. På 1970-tallet fikk hun programmeringsspråket Ada oppkalt etter seg.
Hun var assistent til Babbage.
Datter til poeten Lord Byron.
1843.
Ada forutså at slike maskiner kunne bli brukt til å komponere komplisert musikk, til å lage grafikk
og ville bli brukt både praktisk og vitenskapelig.
1844. Morse sendte den første telegrafiske beskjed
over den første telegraflinja fra Washington D.C. til Baltimore i USA, 60 km lang.
☞ Tele-historie.html
1860.Aritmometer
den første serieproduserte regnemaskin.
Den var en mekanisk kalkulator
laget av franskmannen Charles Xavier Thomas De Colmar.
1861. James Clerk Maxwell demonstrerte fargefotografi.
1866.
Atlanterhavskabelen knyttet Storbritannia og Amerika sammen. ☞
Tele-historie.html
1876.Telefonen ble oppfunnet av Alexander Graham Bell.
☞ Tele-historie.html
Mai 1877.Den første manuelle telefonsentralen ble satt i drift.
I 1880 kom den første offentlige telefonsentralen til Norge. ☞
Tele-historie.html
1890.Hollerith-tabulator var en
sorterings- og tabelleringsmaskin basert på en kombinasjon av hullkortteknologi og elektrisitet.
Ble brukt i folketellingen i USA.
Herman Hollerith opprettet firmaet
Tabulating Machine Company som i 1924 ble til IBM.
1920.Bull hullkortsorterer var en kombinert telle- og sorteringsmaskin.
Den ble konstruert av nordmannen ingeniør Fredrik Rosing Bull som var ansatt i Storebrand.
Den ble brukt til behandling av statistiske data
i konkurranse med de amerikanske Hollerith-maskinene.
(I 1931 ble Bull etablert. Det var et fransk selskap med Bulls kompanjong, ingeniør K. A. Knutsen, som teknisk direktør.)
1924.IBM ble startet.
1932.Vannevar Bushs Differential Analyzer
var en mekanisk maskin for a løse differensialligninger
utviklet ved MIT.
1940.ENIGMA krypteringsmaskin fra den tyske marine under annen verdenskrig. ☞ Verden.2vk.html
1941.Z3 var verdens første
program-kontrollerte elektromekaniske digitale datamaskin (elektrisk styrte releer).
Laget av Konrad Zuse og Helmut Schreyer.
18.05.1944.Verdens første dataangrep
skjedde da hjemmefronten brøt seg inn i Oslo Arbeiderkontor
og ødela hullkort med registre før tyskerne fikk brukt dem innkalling til arbeidsmobilisering.
☞ Norge.2vk.html
Januar 1944.Colossus ble tatt i bruk.
Verdens første elektronisk programmerbare datamaskin.
Den var utviklet ved Bletchley Park i England for å dekode tyske meldinger.
Utviklet av matematikeren Max Newman og elektronikkingeniøren Tommy Flowers ved University of Pennsylvania.
Ble brukt for å knekke Lorenz-krypterte Enigma-koder.
1600 radiorør.
Etter krigen ble alle maskinene ødelagt og hemmeligstemplet. ☞ Verden.2vk.html
1946. Alan Turing la frem grunnprinsippene for moderne datamaskiner.
Eniac var den første
universaldatamaskinen.
Eniacs første oppgave
var å utføre beregninger
for hydrogenbomben,
under Von Neumanns oppsyn.
13.02.1946.ENIAC,
verdens første datamaskin, ble presentert.
1948.Transistoren
ble utviklet ved Bell Telephone Laboratories.
☞ Tele-historie.html
Før 1948 måtte instruksjonene mates inn med et bryterpanel.
Juni 1948.Det første dataprogram.
Instruksjonene kunne legges inn vha. et program og et internt hovedlager.
Den første datamaskinen bygd etter disse prinsippene ble laget på universitetet i Manchester.
Nusse kunne være upålitelig og grinete.
Og ofte gjorde hun det motsatte av det som ble sagt,
samtidig var hun utrolig fascinerende og sjarmerende.
1951.NUSSE
(Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk)
var Norges første elektroniske regnemaskin.
Nusse kunne legge sammen, trekke fra og multiplisere.
Den kunne også spille enkle spill
og fungere som en avansert skrivemaskin.
NUSSE ble brukt til regneoppgaver knyttet til
økonomi, kjernefysikk og ingeniørberegninger.
1952.Princeton-maskinen
var den første virkelige datamaskin.
Dvs. en automatisk beregningsmaskin som kan lagre program (beregningsregel) og data,
samt foreta modifikasjon av programmet.
De første datamaskinene ble kalt regnemaskiner (computer) og ble nesten utelukkende brukt til beregninger.
Ca. 1952.UNIVAC 1 var programmert for å gi prognoser for presidentvalget i USA.
1952.IBM 701 var IBMs første maskin basert på radiorør.
Matematikkmaskiner var sifferteknisk utstyr som brukte et stort antall elektronrør.
Problemet var kort levetid på rørene.
1954.Fortran var det første høynivå programmeringsspråk.
Kunstig intelligens.
Det ble brukt logikk og matematikk
til å formalisere ting vi mennesker gjør.
F.eks. å spille sjakk eller bondesjakk, løse geometri- og fysikkproblemer.
Det hadde man begynt å formalisere.
Allerede i 1956 var det noen
resultater innen kunstig intelligens,
innenfor emner
som forbindes med «kloke folk».
Folk var optimistiske.
Hvis maskiner klarte ting som mennesker synes er vanskelig,
måtte det være enkelt å få dem
til å utføre hverdagslige gjøremål.
– Gå, prate, kjenne igjen bilder av bestemor osv.
– Det viste seg å være stikk motsatt.
– Det mennesker har lett for, er vanskelig for en maskin.
–
Og det vi har vanskelig for, som å gange sammen store tall, er lett for en maskin.
–
Men dette var man ikke klar over da, så optimismen var stor i starten.
1958.Den første datamaskin med transistorer.
Den var mindre, raskere, rimeligere
og mer pålitelig enn elektronrøret (radiorøret).
1958.Integrerte kretser
ble utviklet av Jack Kilby i Texas Instruments.
1963.SAM (Simulator for Automatisk Maskineri)
ble utviklet av FFI (Forsvarets forskningsinstitutt).
Videreutviklet og modernisert i samarbeid med Kongsberg Våpenfabrikk A/S.
1964.PDP-8 minimaskin fra DEC (Digital Equipment Corporation)
var en liten og enkel datamaskin som hadde samme funksjonalitet som stormaskinene.
12-biter.
4096 byte hukommelse.
1966-67. Firmaet Norsk Dataelektronikk ble stiftet.
Juli 1967. Firmaet A/S Nordata (Norsk Dataelektronikk) ble stiftet
i spisestuen til moren til Lars Monrad Krohn på Vettakollen.
1965.IBM 360 var den første datamaskinen som var spesielt velegnet for administrativ databehandling.
1967.Norsk Data, ble dannet med utspring i miljøet rundt SAM.
I starten het selskapet NORDATA (Norsk Data Elektronikk) til det skiftet navn til Norsk Data i 1976.
1967.NORD-1 var en minidatamaskin utviklet av Norsk Data.
Det var den føste kommersielt tilgjengelige datamaskinen laget i Norge.
De var en 16 biters maskin.
Virtuellt minne.
Relativ adressering.
Flyttall.
1967.Simula-67 var det første
objekt orienterte programmeringsspråk.
Støtter:
Encapsulation.
Polymorphism.
Inheritance.
09.12.1968.Datamusa, GUI og hyperdokumenter
ble demonstrert ved San Francisco datakonferanse av Douglas Engelbart fra Stanford Research Institute.
☞ IT-ordbok.html
På slutten av 1960-tallet.Fjerde generasjon datamaskiner
med mikrobrikker (mikrochip),
basert på LSI-kretskort.
1970.Unix operativsystem utviklet av Dennis Ritchie og Ken Thompson i telefonselskapet AT&T.
All kode var skrevet i assembler maskinkode.
Smalltalk.
Alt er objekter eller meldinger til objekter.
1970. Mikroprosessoren kom
med en fullstendig CPU på en liten siliumsbrikke.
På begynnelsen av 1970-tallet.Xerox Alto var den første maskinen som benyttet grafisk brukergrensesnitt og mus.
Utviklet på Xerox PARC.
15.11.1971.Intel 4004,
verdens første mikroprosessor
som var kommersielt tilgjengelig og som kunne programmeres av kundene.
Det var en fullstendig CPU på en liten siliumsbrikke som besto av 2300 transistorer.
108 khz klokke.
Max 648 byte minne.
4 biters buss.
Pris 60$.
1971.Floppydisken. IBM.
Før 1971. Meldinger kunne deles mellom flere brukere innen et nettverk.
Men det var ingen måte for å sende en melding til én bestemt bruker på én bestemt adresse. ☞
Internett-historie.html
Mai 1973.Ethernett ble utviklet i et laboratorieprosjekt ved Xerox PARC.
☞ Internett-historie.html
Januar 1975.Altair 8800 fra MIST (Micro Instrumentation and Telemetry Systems)
ble lansert.
Det var en selvbygger-hjemmemaskin basert på Intel 8080 (8 bit. 2 mhz prosessor.
256 byte hukommelse,
som kunne utvides med et fire kilobyte RAM-kort).
Innputt foregikk via knapper på fronten.
Utputt var blinkende lysdioder.
Pris 400$.
Bill Gates og Paul Allen, skrev programmeringsspråket BASIC til Altair 8800.
Det var et av de aller første programmeringsspråk for hjemmedatamaskiner.
Det ble laget ytre enheter som tastatur, skrivere og kortlesere
til den nye hjemmedatamaskinen.
1975.Den første mikroprosessoren var ferdig utviklet av Intel.
23.09.1975.Microsoft ble stiftet.
1976.Intel 8085. 8 bit. 5 mhz.
1976.Intel 8086. 16 bit. 4,77 mhz.
1976.CP/M
operativsystem ble markedsleder på mikromaskiner.
01.04.1976.Apple Computer ble stiftet. ☞ Macordbok.html.
1976.Z80 prosessoren fra Zilog kom på markedet. 8 bit.
1977.Apple II var den første mikromaskinen som fikk betydning og utbredelse. ☞ Macordbok.html.
12.07.1981.IBM PC (Personal Computer) modell 5150,
satte en ny standard for mikromaskiner.
Minne fra 16 kB, utvidbart til 256 kB.
4,77 mhz Intel 8088, 16 biters prosessor.
MS-DOS 1.0 operativsystem.
Diskettenheten kunne lagre 160 kB.
PCen var rettet mot bedriftsmarkedet.
Prisen var høy og maskinen kom derfor ikke i samme bås som hjemmedatamaskinene,
som på den tiden hovedsakelig var orientert mot spill.
Den hadde en åpen arkitektur som gjorde at andre kunne
lage tilleggsutstyr og programvare og tilogmed
kopiere den.
1984.Macintosh datamaskin fra Apple
kom med grafisk brukergrensesnitt. ☞ Macordbok.html.
1985.Intel 80386 mikroprosessor. 32-bit. 16 mhz.
1970-tallet. Interpress, et sidebeskrivelsesspråk som kunne styre utskrift på laserskriver,
ble utviklet av Charles «Chuck» Geschke og John Warnock
på Xerox Parc (Palo Alto Research Center).
1982.Adobe ble etablert i garasjen til Warnock,
oppkalt etter bekken bak huset, Adobe Creek.
Det første produktet var Postscript, en forenklet utgave av Interpress.
1985. Teknologien fikk et gjennombrudd i massemarkedet,
da Apple bygde Postscript-tolkere i sine laserskrivere.
1987.Motorola 68030 mikroprosessor. 32-bit.
1987.IBM PS/2 (Personlig System/2)
hadde bedre grafikk, kraftigere mikroprosessor,
større indre lager og forbedret kommunikasjon mot andre datamaskiner og nytt forbedret operativsystem.
1989.Intel 80486 mikroprosessor.
32-bit. 25 mhz.
Hverdagen 1990-tallet på hadde
elementer som
telefax,
telefonkatalog og
skjemaer på papir,
rubrikkannonser
i avisene og felles
samling
rundt TV-en
til Dagsrevyen klokken 1930.
2013.IBM kjøpte skyselskapet Softlayer for 16,7 milliarder kr.
2014.Facebook kjøpte WhatsApp for 159 milliarder kr. ☞ Tele-historie.html
2015.Dell kjøpte EMC for 559 milliarder kr.
2015.Halvlederprodusenten Avago kjøpte Broadcom for 284 milliarder kroner.
2015.
Vi googler når vi lurer på noe,
chatter med en saksbehandler i Nav,
laster ned og fyller ut søknader digitalt,
mottar skattemeldingen på Altinn,
betaler regninger i nettbanken
og kjøper bussbillett og sjekker timetabellene via app.
For mange er det en selvfølge å ta i bruk Internett og annen informasjons- og kommunikasjonsteknologi
for å skaffe seg den informasjonen man trenger og utføre viktige oppgaver i hverdagen.
2016.Microsoft kjøpte LinkedIn for 217 milliarder kr.
Hvorfor gjøre det enkelt å reparere,
når det er mer lønnsomt å selge nytt?
2016.Elektronikkavfall.
Den miljømessige konsekvensen av elektrisk søppel er stor.
I følge FN-tall havner mellom 20 og 50 millioner tonn elektronisk avfall på dynga hvert eneste år.
2018.IBM kjøpte Red Hat for 284 milliarder kr.
Størrelsen på komponentene i mikrobrikker går stadig nedover.
2020. Prosessorbrikker produseres med 5 nanometers teknologi.
2020.
Før var datamaskiner isolerte systemer,
som gjorde det vi ba om,
med informasjonen vi ga til dem.
– Nå er vi på vei inn i en verden der datamaskinene har
øyne (kameraer + bildegjenkjenning),
ører (mikrofoner),
følelser (sensorer som føler kulde, fuktighet, akselerasjon),
smakssans (kjemiske sensorer),
pluss diverse avanserte evner som vi mennesker ikke har,
som å kommunisere i sanntid med andre enheter på andre siden av jorden.
–
Og dingsene er over alt, og kan samle inn informasjon om alt vi gjør.
Ca 1835.
Hun beskrev prinsippet som senere ble grunnlaget for all programmering.
Bl.a. en algoritme for å regne ut Bernoulli tall.
z/(ez-1) =
∑Bn zn/n!, | z<2π |. n=0→∞. På 1970-tallet fikk hun programmeringsspråket Ada oppkalt etter seg.
1843.
Ada forutså at slike maskiner kunne bli brukt til å komponere komplisert musikk, til å lage grafikk
og ville bli brukt både praktisk og vitenskapelig.
– Den brukte hullkort som innlesningsmedium.
– En sentralenhet utførte beregningene.
–
En utenhet skulle skrive ut resultatene.
–
Det var ikke mulig a konstruere en maskin i full størrelse
fordi teknologien ikke strakk til;
man ville miste for mye energi i alle de roterende tannhjulene.
Dersom den hadde blitt realisert ville den vært istand til å utføre beregninger.
1890.Herman Hollerith opprettet firmaet
Tabulating Machine Company som i 1924 ble til IBM.
1924.IBM ble startet.
1952.IBM 701 var IBMs første maskin basert på radiorør.
1965.IBM 360 var den første datamaskinen
som var spesielt velegnet for administrativ databehandling.
1971.Floppydisken.
1980. IBM fant ut at de måtte introdusere en personlig datamaskin,
og de måtte gjøre det fort.
De ville ha CP/M som operativsystem.
Etter endel om og men, kontaktet de Bill Gates som skulle hjelpe dem med å få CP/M.
November 1980.QDOS ble lisensiert fra Microsoft til IBM under navnet MS-DOS.
IBM rettet over 300 feil og endret navnet til PC-DOS.
Senere ble programmet omdøpt til MS-DOS.
12.08.1981. IBM PC modell 5150,
ble lansert i New York.
– Den satte en ny standard for mikromaskiner.
– Intel 8088 16 biters prosessormikroprosessor på 4,77 mhz
– Minne på 16KB RAM (utvidbart til 256 KB).
– MS-DOS 1.0 operativsystem.
– Diskettenheten kunne lagre 160 kB.
– PCen var rettet mot bedriftsmarkedet.
– Maskinen kostet 1565$.
Prisen var høy og maskinen kom derfor ikke i samme bås som hjemmedatamaskinene,
som på den tiden hovedsakelig var orientert mot spill.
– Den hadde en åpen arkitektur som gjorde at andre kunne
lage tilleggsutstyr og programvare og tilogmed
kopiere den.
– Inkludert var programvare som VisiCalc og EasyWriter.
– En skjerm fra IBM Japan og en matriseskriver fra Epson ble levert sammen med maskinen.
– MS-DOS 1.0 eller CP/M var fritt valg for kunden,
men MS-DOS var priset lavt til 40$ og CP/M høyt til 240$.
– Den kunne leveres med inntil to diskettstasjoner.
– IBMs ROM BIOS ble kopiert (lovlig re-engineering)
slik at alle andre maskinleverandører kunne levere billige IBM-kompatible PCer med MS-DOS-lisens.
1987.IBM PS/2 (Personlig System/2)
hadde bedre grafikk, kraftigere mikroprosessor,
større indre lager og forbedret kommunikasjon mot andre datamaskiner og nytt forbedret operativsystem.
1995.IBM kjøpte Lotus for 30 milliarder kr.
1997.«Deep Blue»,
en IBM RS6000 stor datamaskin, vant over verdensmester Kasparov i sjakk. ☞ Sjakkhistorie.html
2013.IBM kjøpte skyselskapet Softlayer for 16,7 milliarder kr.
1968. Gordon Moore og Robert Noyce sluttet i Fairchild og grunnla Intel.
Selskapet het Integrated Electronics Corporation,
men ble etterhvert forkortet til Intel.
15.11.1971.Intel 4004, ble introdusert.
Det var verdens første mikroprosessor
som var kommersielt tilgjengelig
og som kunne programmeres av kundene.
Det var en fullstendig CPU på en liten siliumsbrikke som besto av 2300 transistorer.
Det var en 4-biters prosessor som besto av 2300 transistorer.
Det var 10 µm prosessteknologi.
108 khz klokke.
Max 648 byte minne.
4 biters buss.
Pris 60$.
I kvanta på hundre kostet den halvparten.
15.11.1971. Mikroprosessoren Intel 4004 ble introdusert.
Den også var den første til å smelte sammen essensielle delene i en programmerbar datamaskin til én brikke.
Prisen var 60$.
1976.Intel 8085. 8 bit. 5 mhz.
1976.Intel 8086. 16 bit. 4,77 mhz.
1982.Intel 80286 mikroprosessor. 16-bit. 6 mhz.
1985.Intel 80386 mikroprosessor. 32-bit. 16 mhz.
1989.Intel 80486 mikroprosessor.
32-bit. 25 mhz.
22.03.1993. lanserte Intel den første Pentium-prosessoren, med kodenavn P5.
Klokkefrekvensen var på 60 og 66 mhz.
Den hadde 3,1 millioner transistorer med 800 nm-teknologi.
2012.
Core i7, modellen 3970X har en klokkefrekvens på opptil 4 ghz.
Den har 2,3 milliarder transistorer med 32 nm-teknologi.
I 1994 kom det en videreutviklet versjon av prosessoren der klokkefrekvensen ble økt til 75, 90 og 100 mhz.
Dette ble videre økt til 133 til 200 mhz i 1995 og 1996.
MS-DOS –
MicroSoft Disk Operating System var basert på QDOS.
1980. IBM fant ut at de måtte introdusere en personlig datamaskin,
og de måtte gjøre det fort.
De ville ha CP/M som operativsystem. Etter endel om og men, kontaktet de Bill Gates som skulle hjelpe dem med å få CP/M.
I oktober 1980 kjøpte Microsoft 86-DOS (QDOS) fra Seattle Computer Products for 75000$.
I november 1980 lisensierte Microsoft programmet videre til IBM under navnet MS-DOS.
IBM rettet over 300 feil og endret navnet til PC-DOS.
Senere ble programmet omdøpt til MS-DOS.
12.08.1981 ble IBMs PC lansert med MS-DOS og CP/M som fritt valg for kunden.
Men IBM priset MS-DOS lavt til 40$ og CP/M høyt til 240$.
IBMs ROM BIOS ble kopiert (lovlig re-engineering) slik at alle andre maskinleverandører kunne levere billige IBM-kompatible PCer med MS-DOS-lisens.
Nusse kunne være upålitelig og grinete.
Og ofte gjorde hun det motsatte av det som ble sagt,
samtidig var hun utrolig fascinerende og sjarmerende.
NUSSE –
(Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk)
fra 1951
var Norges første elektroniske regnemaskin.
Den ble utviklet på
Sentralinstitutt for industriell forskning
(nå Sintef Oslo).
Den hadde 1000 radiorør og
var programmerbar og kunne foreta 100 regneoperasjoner pr. sekund.
Nusse kunne håndtere 512 ord med 32 siffer.
Nusse kunne legge sammen, trekke fra og multiplisere.
NUSSE ble brukt til regneoppgaver knyttet til
økonomi, kjernefysikk og ingeniørberegninger.
Den kunne også spille enkle spill som f.eks. NIM
og fungere som en avansert skrivemaskin.
PC var en merkevare som IBM i sin tid kom med, ved at de lanserte en produktserie de kalte IBM-PC.
Konkurrentene lanserte sine egne maskiner og promoterte dem som IBM-kompatible PCer.
Etter en stund ble alle maskiner med IBM kompatibelt BIOS kalt PC.
Ettersom Mac ikke har BIOS er den ikke kompatibel med IBMs standard og således ikke en PC.
Om Mac er en PC eller ikke kommer litt an på hvordan man definerer.
Idag er ordet PC utvannet til å bety datamaskin; men opphavet varr noe anderledes.
Man kan si at Mac er en personlig datamaskin (Personal Computer).
Siden PC er en forkortelse for Personal Computer så er Mac en PC.
Problemet med å kalle en maskin for PC er om det refereres til en
Personal Computer eller IBM kompatibel Personal Computer.
Utviklet av Tim Paterson i Seattle Computer Companyfor 16-bits Intel 8086-baserte maskiner.
Høsten 1980 kom 86-QDOS på markedet.
API og brukergrensesnitt var kopiert fra operativsystemet CP/M.
Det var derfor lett å flytte programmer fra CP/M og det var lett å kjenne seg igjen i det nye brukergrensesnittet.
I oktober 1980 kjøpte Microsoft 86-QDOS fra Seattle Computer Products for 75000$.
I november 1980 lisensierte Microsoft programmet videre til IBM under navnet PC-DOS.
SCSI er over 40 år gammel.
SCSI er et system laget for en svunnen tid. S-en og C-en står for Small Computer, fra den gangen en liten datamaskin var på størrelse med et lite kjøleskap.
Å bruke en kommunikasjonsmåte der vi bruker prosessorkraft til å beregne hvor lesehoder skal posisjoneres på spinnende plater, ikke er spesielt nødvendig i 2020.