Hurtigruten

1807. Dampskipet ble oppfunnet.
Innføring av dampskip i norsk kystfart førte til at det ble opprettet ruter mellom Sør- og Nord-Norge.

1838. En kystrute med statens dampskip startet mellom Trondheim og Hammerfest hver tredje uke, i fem sommermåneder. Ruten gikk i ytterligere to måneder mellom Trondheim og Tromsø.
At Trondheim var utgangspunkt for skipsfarten til Nord-Norge var noe nytt, tidligere hadde Bergen vært utganspunktet.

Industrialiseringen av Norge skjøt fart i siste halvdel av 1800-tallet.
Dette medførte også behov for bedre og hurtigere kommunikasjoner for både transport av post, passasjerer og gods.

1851. Kystruten ble utvidet til Bergen-Hammerfest.

01.09.1854. Den første jernbane ble åpnet mellom Christiania og Eidsvoll.

1871. Staten la ned kystrutene. BDS og NFDS overtok.
Kystrutene hadde for mange anløpssteder til at det ble en noenlunde rask transport mellom Sør- og Nord-Norge.
Seiling på Nord-Norge i den mørke årstid ble ansett som uforsvarlig.

Fra midten av 1880-tallet ble det notert nøyaktige seilingsdata, slik som kurser, retninger, fart, tid, distanser og passeringstider, for hele strekningen Bergen – Hammerfest.
Dette gjorde det mulig med seiling etter klokke og kompass under de fleste værforhold også om natten og i dårlig sikt.

Før 1890. På sommerstid kunne det ta opptil tre uker å sende et brev fra Trondheim til Hammerfest. Om vinteren opptil fem måneder.

18.05.1890. Stortinget ga VDS kontrakt på ukentlige helårlige hurtigruteseilinger.
Statstilskuddet var på 70 tusen kr/år.

Første tur med hurtigruten.
Søndag 02.07.1893, kl. 0830. DS «Vesteraalen» seilte fra kai ved Brattøra i Trondheim på den aller første hurtigruteseilingen. Kaptein var Richard With.
Lasten var post, passasjerer og ilgods.
Turen gikk via Rørvik, Brønnøy, Sandnessjøen, Bodø, Svolvær, Lødingen, Harstad, Tromsø og Skjervøy før ankomst Hammerfest onsdag 5 juli, kl. 0330, etter snaue tre døgn.

Det første året var DS «Vesteraalen» eneste hurtigruteskip.

1893. DS «Lofoten» var reserveskip for DS «Vesteraalen» i hurtigruten til 1903.

Etter 1893. Nå kunne brev sendes på mindre enn syv dager, sommer som vinter.

Mai 1894. Stortinget vedtok kontrakt nr. 2 for ukentlig seiling i hurtigruten. NFDS og BDS delte kontrakten.

03.07.1894. DS «Sirius» fra BDS ble hurtigruteskip nr. 2.
Det ble nå to ukentlige avganger mellom Tromsø og Trondheim fram til 10.07.1895.
I sommertiden gikk ruten mellom Trondheim og Hammerfest.

1894. DS «Orion» hadde et sammenstøt med «Kong Harald» i Ålesund havn.

De første skipene var dampskip med åpen bro som tidligere hadde gått i lokalruter eller som turistskip.

06.07.1895. DS «Olaf Kyrre» ble det tredje hurtigruteskipet.

1895. DS «Erling Jarl» fra NFDS var det første spesialbygde hurtigruteskip.
«Erling Jarl» erstattet «Olaf Kyrre»

07.01.1896. DS «Erling Jarl» grunnstøtte i Grøtsundet nord for Tromsø, og måtte i dokk for å reparere propellen.

13.10.1896. DS «Erling Jarl» grunnstøtte ved Rolnæsholmen ved Harstad.

1896. DS «Lofoten» grunnstøtte og sank ved Agdenes. Ble hevet, reparert og forlenget.

1896. Turistrute fra Hammerfest til Svalbard i korrespondanse med hurtigruten.
Det ble bygd hotell i Longyearbyen for å betjene denne trafikken.
1898. Ruten ble nedlagt og hotellet solgt.

01.07.1896. DS «Jupiter» gikk i fast rotasjon i hurtigruten fram til 30.06.1897.

17.04.1897. DS «Erling Jarl» gikk på et skjær ved Agdenesfjorden.

17.04.1897. DS «Olaf Trygvesøn» kolliderte med Kong Harald.

1898. Stortinget forlenget hurtigrutekontraktene for seks år.
I tillegg fikk BDS og NFDS kontrakt for en tredje hurtigrute med utgangspunkt i Bergen.
Et problem var at rutene fra Bergen ikke gikk innom Trondheim, men korresponderte med lokalruteskip ved Agdenes.

Sommeren 1898. DS «Olaf Kyrre» vikarierte i hurtigruten.

07.07.1898. DS «Orion» ble satt inn i hurtigrutetrafikk.

Oktober 1898. DS «Orion» ble satt inn på forlengelsesruten Tromsø – Vadsø.

01.10.1898. DS «Kong Halfdan» gikk i hurtigrutetrafikk i Finnmarkhurtigruten Tromsø – Hammerfest – Vadsø.

05.10.1898. DS «Capella» kom inn i hurtigrutetrafikk.

1898. Skipene ble utstyrt med radiosender.

01.07.1899. DS «Orion» erstattet DS «Kong Halfdan».

04.10.1899. DS «Olaf Kyrre» ble satt inn i hurtigruten etter tilpasning til hurtigrutetrafikk.

1899. DS «Orion» fikk elektrisk belysning.

1899-1905. DS «Røst» var avløserskip i hurtigruten for DS «Vesteraalen».

Juni 1899. DS «Sigurd Jarl» ble avløserskip for hurtigruten.

1900. DS «Kong Halfdan» ble satt inn i fast rotasjon i hurtigruten.

01.07.1901. DS «Orion» gikk i fast rotasjon i hurtigruten til 01.06.1902.

August 1900. DS «Astræa» ble overlevert BDS og satt inn i hurtigruten som erstatning for DS «Capella».

November 1901. DS «Olaf Kyrre» kolliderte med et russisk lasteskip.

11.09.1901. DS «Sigurd Jarl» grunnstøtte nord for Ålesund.

12.03.1902. DS «Haakon Adalstein» ble ombygd til hurtigruteskip og satt i fast rotasjon i hurtigruten.

22.09.1902. DS «Olaf Kyrre» grunnstøtte i innseilingen til Bodø.
«Olaf Kyrre» gikk ut av hurtigruten.

1902. DS «Orion» ble forlenget og fikk ny maskin.

1903. DS «Lofoten» gikk ut av hurtigruten og fortsatte i kyst- og nordsjø-trafikk.
DS «Andenæs» ble avløserskip i hurtigruten.

12.12.1903. DS «Orion» forliste som følge av brann som kom ut av kontroll. 7 besetningsmedlemmer og 1 passasjer omkom.

Februar til juni 1904. DS «Jupiter» gikk inn som avløserskip for DS «Orion» som hadde gått tapt i brann.

Januar 1905. DS «Lyra» ble overlevert BDS og satt inn i fast rotasjon i hurtigruten.

Februar 1905. DS «Kong Halfdan» ble avløst av DS «Haakon Adalstein».

1905. DS «Haakon Jarl» ble brukt som reserve- og avløserskip i hurtigruten.

1905. DS «Jupiter» fikk innlagt elektrisk lys, nye dekk og nytt dekkshus ved Bergen mekaniske verksted.

April 1907. Stortinget opprettet en fjerde hurtigrute med ukentlig seiling fra Bergen til Vadsø.
Ruten ble forlenget med en ukentlig seiling Bergen til Vadsø. To turer startet i Bergen og to i Trondheim.
Ruten ble tildelt BDS og NFDS.
Finnmarksruten, Tromsø – Vadsø, ble nå en del av den regulære hurtigruten.

1907 – 1910. DS «Jupiter» var avløserskip.

Høsten 1907. DS «Sigurd Jarl» var avløserskip i hurtigruten.

01.10.1907. Rutene til Vadsø ble forlenget til Kirkenes.
Rutene til Tromsø/Hammerfest ble forlenget til Vadsø i sommertiden.

1907. DS «Røst» ble sertifisert for 81 passasjerer i kystfart.

1908. Hurtigruten ble utvidet til Bergen, med avgang annenhver uke.
To turer ble forlenget til Kirkenes.

1909. Bergensbanen åpnet.
Bergens posisjon som kommunikasjonsknutepunkt ble styrket. Byen ble knutepunkt for kystrutene og for Nordsjøtrafikken.

1909. DS «Richard With» ble levert til VDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten som erstatning for DS «Vesteraalen».

23.02.1909. DS «Erling Jarl» var tilbake i hurtigrutetrafikk.

10.07.1909. DS «Olaf Kyrre» grunnstøtte på Hustadvika og forliste.

05.01.1910. DS «Astræa» grunnstøtte vest for Florø i Sogn og Fjordane og sank.
«Capella» gikk inn i hurtigruten etter «Astræas» forlis.
Januar 1910. DS «Hera» ble satt inn i som erstatning for «Astræa».

Juni 1910. DS «Midnatsol» kom i fast rotasjon i hurtigruten som avløsning for «Capella».

Hurtigruten ble stadig viktigere for turisttrafikken,
i tillegg til å være stamrute mellom Nord og Sør-Norge.

1911. En 5te ukentlig seiling, som ble opprettet for strekningen Bergen-Kirkenes, gikk til VDS.

13.01.1912. DS «Røst» grunnstøtte og sank ved Mortsund i Lofoten.
Hevet, reparert og forlenget i Bergen.

April 1912. DS «Polarlys» ble satt i fast rotasjon i hurtigruten.
DS «Capella» gikk over i kystrute, etter at «Polarlys» var levert.

07.09.1912. DS «Finmarken» ble satt i fast rotasjon i hurtigruten som raskeste skip med 14,5 knop.

04.12.1912. DS «Jupiter» grunnstøtte ved Rautingkalven i Fensfjorden og sank. Vraket ble hevet, solgt, kondemnert og opphugd.

23.02.1913. DS «Richard With» gikk på grunn ved Gibostad i Troms.

1913. DS «Lyra» ble solgt og avløst av DS «Hera».

19.12.1913. DS «Vesteraalen» grunnstøtte og sank i Valdersundet like nord for Ålesund. Hevet og satt i drift igjen.

Etterhvert ble reisetiden forlenget pga. flere anløpssteder og mer godstransport av ferskfisk til eksport.

01.07.1914. Kontraktene med rederiene ble revidert.
Alle fem seilinger skulle gå hele strekningen Bergen – Kirkenes.
Dette krevde ti skip som ble fordelt med tre skip til VDS, tre skip til BDS og fire til NFDS.

28.07.1914. 1vk startet i Sarajevo.

1914. DS «Haakon Jarl» kom i fast rotasjon i hurtigruten.

1914. Kullprisen var 63 kr/tonn.

August 1914. Første verdenskrig.
Turisttrafikken ble borte. Det ble knapphet på varer og prisene steg. Men også lønningene steg.

1915. Trafikken tok seg opp igjen etter hvert som landet merket en økonomisk oppsving. Imidlertid var kystfarten avhengig av kulleveranser fra Storbritannia.

19.01.1915. DS «Midnatsol» grunnstøtte ved Kiberg og fikk store skader i skroget.

1915. DS «Andenæs» var avløserskip i hurtigruten.

1915. Storbritannia la ned forbud mot eksport av kull til Norge, pga. eksport til Tyskland av norsk sild og kobbermalm.

Kulleveransene kom i gang igjen etter at det ble stilt 130 skip til disposisjon for den britiske regjering, for leveranse av 210 tusen tonn kull/måned.

Fra sommeren 1916 til våren 1917. DS «Røst» var tilbake i hurtigruten som avløserskip.

1916 – 1921. DS «Olaf Trygvesøn» var avløserskip i hurtigruten.

1917. Kullmangel etter 1vk. Kullprisen var 250 kr/tonn.
Det ble innført redusert seilingsfrekvens og lavere fart.
Tre turer i uken gikk Bergen-Hammerfest og to turer Trondheim-Kirkenes.
01.07.1917. Staten overtok ansvaret for hurtigruten, ved at det ble betalt leie for skipene.

Etter første verdenskrig ble mye av godsrutetrafikken besørget av rene godsbåter som hadde noe statstilskudd.
Hurtigruten skulle transportere passasjerer og gods, som skulle fort fram.

Desember 1917. DS «Kong Halfdan» gikk inn i hurtigruten som avløserskip.

19.01.1918. DS «Kong Halfdan» grunnstøtte ved Russelv i Lenangen og sank.

06.11.1918. DS «Andenæs» kolliderte med det svenske skipet DS «Elsa» utenfor Arendal.

08.11.1918. DS «Andenæs» grunnstøtte utenfor Arendal.

11.11.1918. 1vk sluttet.

Våren 1919. Det ble slutt på kullrasjoneringen.
Hurtigrutens seilingsmønster fra før første verdenskrig ble gjenopprettet.
Billettprisene var fordoblet, men transportbehovet var stort, og det var oppgangstider.

01.07.1919. Den sjette ukentlige hurtigruteavgangen ble opprettet, noe som krevde 12 skip.

1919 – 1920. DS «Røst» var avløserskip i hurtigruten.

08.07.1919. DS «Richard With» gikk på et undervannsskjær i tett tåke gikk ved Rongevær. Tilbake i hurtigruten etter reparasjon.

1919. DSDS kom med i hurtigruten med DS «Kong Harald» som avløserskip.
Fra sommeren 1919 ble det en ukentlig rundtur med utgangspunkt i Stavanger.

Juli 1919. DS «Neptun» ble satt inn i fast rotasjon i hurtigruten sammen med tre andre hurtigruteskip; «Hera», DS «Midnatsol» og «Polarlys».

20.07.1919. DS «Kong Haakon» fra DSDS utvidet hurtigruta til Stavanger.

Høsten 1920. DS «Tordenskjold» ble avløserskip i hurtigruten.

1920-årene. DS «Tordenskjold» gikk i ilgodsruten mellom Trondheim og Hammerfest.

1921. Dovrebanen ble åpnet og ga betydelig reduksjon i reisetid mellom Østlandet og Nord-Norge.

17.06.1921. «Kong Harald» og «Haakon Jarl» kolliderte ved Utgrunnsflesa utenfor Steigen. 17 omkom.

12.08.1921. DS «Neptun» trakk «Dronningen» av et skjær etter en grunnstøting.

1921. Streiker rammet hurtigruten økonomisk.

Oktober 1921. Den ene ruten mellom Bergen og Kirkenes ble inndratt av Staten.

1921. DS «Neptun» ble tatt ut av hurtigruten, etter at departementet kuttet en av rundturene.

1922. Hurtigruten ble utvidet til Kirkenes.

1922. DS «Haakon VII» kom i fast rotasjon i hurtigruten om sommeren.

25.06.1922. Risøyrenna ble åpnet.
Noen ruter gikk gjennom Risøyrenna og andre gjennom Tjeldsundet slik at rutene derfor hadde litt forskjellige anløpssteder.
Lødingen og Ofoten fikk redusert transporttilbudet. Staten ga tilskudd til en «erstatningsrute» Narvik-Lødingen-Svolvær drevet av ODS.

1924. Det ble mulig å kjøre fergefritt med bil fra Sør-Norge til Elsfjord sør for Mo i Rana.

15.03.1924. DS «Erling Jarl» rente i senk motorkutteren MK «Sjøstjernen» i dårlig vær utenfor Vardø. To omkom.

17.06.1924. DS «Haakon Jarl» forliste etter kollisjon med DS «Kong Harald» i tett tåke ved Utgrunnsflesa utenfor Steigen. 17 omkom.

17.06.1924. DS «Haakon VII» kom inn i helårlig rotasjon i hurtigruten etter «Haakon Jarl» sitt forlis.

30.06.1924. Det økonomiske ansvaret for hurtigruten ble igjen overtatt av selskapene.

November 1924. DS «Rana» grunnstøtte ved Vallersund i Sør-Trøndelag. DS «Haakon VII» slepte henne til Trondheim.

Mars 1925. DS «Haakon VII» kolliderte med et annet dampskip ved kai i Molde.

03.07.1925. DS «Dronning Maud» ble levert til NFDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten.
DS «Haakon Adalstein» ble avløserskip.

Før 1925  hadde skipene tre klasser.
I løpet av få år etter 1925 ble de fleste eldre hurtigruteskip ombygd til to klasser.

1926. Konkurranse fra nordlandske rederier på strekningen Trondheim-Harstad gjorde at det utviklet seg til en priskrig. Hurtigruteselskapene reduserte fraktsatsene med 30% på enkelte strekninger.

1927. Hurtigruten ble utvidet til seks ukentlige avganger.

01.07.1927. DS «Sanct Svithun» ble levert til DSDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten.
DS «Kong Haakon» gikk tilbake i kystpostruten og som avløserskip i hurtigruten.

1927. DS «Mosken» var avløserskip i hurtigruten til 1932.

17.12.1927. DS «Haakon Adalstein» gikk på Balsfjordneset, men ble bragt flott og slept til dokk i Trondheim.
DS «Kong Gudrød» var avløser for «Haakon Adalstein».

1928. DS «Mira» kom i fast rotasjon i hurtigruten etter ombygging og modernisering for hurtigrutetrafikk.

Januar 1929. DS «Kong Harald» hadde brann i akterskipet.

Våren 1929. DS «Tordenskjold» var avløserskip i hurtigruten som vikar for DS «Kong Harald» måtte på verksted etter brann.

06.10.1929. DS «Haakon VII» grunnstøtte på Melsholmen ved Stavenes sør for Florø. 18 omkom. Kondemnert og opphugd.

Oktober 1929. DS «Dronning Maud» grunnstøtte ved Florø.

1929. DS «Kong Gudrød» var fast reserveskip i hurtigruten til 1935.

1930-tallet. DS «Mercur» var avløser i hurtigruten.

13.02.1930. DS «Polarlys» kom ut for en kraftig sørvest storm utenfor Folda. Skipet valgte å gå mot været til åpent farvann for å ri av stormen. Skipet kom 19 timer forsinket, til Trondheim i god behold.

1930. Den internasjonale krisen nådde Norge med full tyngde. Flere hundre norske skip gikk i opplag.

23.11.1931. DS «Prinsesse Ragnhild» ble levert til NFDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten.
DS «Haakon Adalstein» gikk ut av hurtigruten.

1931. Det ble vei fra Elsfjord til Mo i Rana.

18.03.1931. DS «Hera» grunnstøtte i liten storm ved Havøygavlen utenfor Havøysund. 7 omkom.

17.03.1931. DS «Irma» gikk inn fast rotasjon som erstatning for DS «Hera».

1931. DS «Dronning Maud» ble første hurtigruteskip med radiotelefon.

1931. DS «Sanct Svithun» fikk kjølerom for ferskfisk og radiotelegraf.

22.11.1931. DS «Sigurd Jarl» fikk maskinhavari i Vestfjorden og ble slept til Bodø av DS «Erling Jarl».

06.03.1932. DS «Prinsesse Ragnhild» hadde en grunnberøring ved Kiberg.

19.02.1932. DS «Lofoten» ble levert til VDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten.
DS «Vesteraalen» overtok som avløser etter DS «Mosken».

1932. DS «Andenæs» var avløserskip i hurtigruten.

1932. Ekspressruter ble innført på tre ukentlige seilinger.
Opplegget var rettet mot fiskeeksportørene, men hadde også betydning for vanlige reisende.

1932. DS «Irma» ble oppgradert og modernisert.

1933. Skipene fikk isolerte kjøle- og fryserom for fisketransporten.
Radiotelefoni økte sikkerheten.
Etterhvert kom også radiopeileapparat og ekkolodd.

1936. Hurtigruten ble utvidet til daglige avganger, syv ganger i uken.
Én ukentlig avgang fra Trondheim. To fra Stavanger. Fire fra Bergen.
Den sjuende rundturen gikk via Narvik.
ODS kom inn som hurtigruterederi med DS «Nordnorge».

1936. DS «Kong Gudrød» ble solgt til Estland.

1936. Det var 14 skip i fast rotasjon.

1936. DS «Nordnorge» (bygd i 1924) ble satt i hurtigrutedrift av ODS etter ombygging og forlenging.
DS «Barøy» ble reserveskip for DS «Nordnorge».

1936. DS «Dronning Maud» ble første skip med kabiner med innlagt vann og separat ventilasjonssystem.

25.02.1936. Stortinget vedtok en ny seksårskontrakt for hurtigruten som innebar daglige anløp nord for Trondheim. Det forutsatte en hurtigruteflåte på 14 skip, og et årlig tilskudd på 192 tusen kr for hvert skip.

04.12.1936. DS «Finmarken» grunnstøtte i Raftsundet.

1937. DS «Irma» hadde en mindre grunnstøting ved Kabelvåg i Lofoten.

Juni 1937. «Prins Olav», et tidligere britisk kongeskip, erstattet DS «Erling Jarl».

Erling Jarl gikk i opplag i Trondheim, men var avløser innimellom.

21.06.1937. DS «Nordstjernen» fra BDS kom inn i fast rotasjon i hurtigruten som avløsning for DS «Mira» som fortsatte som avløserskip og reserveskip.

Høsten 1937. Daglige avganger fra Bergen til Kirkenes.

1937. Det ble mulig å kjøre bil til Fauske vha. bilferger.

25.09.1937. DS «Prins Olav» grunnstøtte ved Brønnøysund. Ble trukket av grunnen av bergingsbåten «Parat».

1937. DS «Irma» hadde en mindre grunnstøting ved Kabelvåg i Lofoten.

20.05.1938. DS «Andenæs» ble pårent av DS «Leda» ved strandkaien i Stavanger og sank og ble kondemnert og opphugd.

18.08.1938. DS «Richard With» mistet propellen i Øst-Finnmark i pent vær.

1938. Hurtigruten fraktet nesten tre hundre tusen passasjerer.
I mellomkrigstiden utgjorde hurtigruteflåten mange ulike typer skip. De minste var på 1100 brt, mens de nyeste var på 2000 brt. Lengden varierte fra 210 fot til 275 fot.

1938. DS «Irma» fikk peileapparat og ekkolodd.

1939. Nesten 300 tusen passasjerer reiste med hurtigruten.

01.10.1939. Etter utbruddet av andre verdenskrig ble to ruter innstilt. Nå ble det fem ukentlige seilinger for å spare bunkers. Seilingstiden ble økt med sju timer.
To skip, Richard Width og Polarlys, gikk i opplag.

05.12.1939. Daglige avganger ble gjeninnført.
«Ariadne» fra BDS ble satt inn som det 15de skip.

Vinteren 1939/1940. DS «Nova» var avløserskip i hurtigruten.

Før 1940. Det var ikke mulig å kjøre bil fra Sør-Norge til og gjennom Nord–Norge. Hurtigruten var eneste reisemåte.

01.01.1940. Redningsaksjon.
Det tyske lasteskipet DS «Johan Schultze» var i havsnød ved Folda etter å ha mistet propell og ror, og drev mot land. Hele mannskapet på 36, og to norske loser, ble reddet av DS «Dronning Maud».

1940. Nordlandsbanen var ferdig fram til Mosjøen. Kystruteselskapene opprettet en lokal «hurtigrute» fra Mosjøen til Hammerfest.

April 1940. «Kong Haakon» gikk inn som avløserskip for «Sanct Svithun» som var på årlig verkstedopphold.

09.04.1940.

DS «Ariadne» ble rekvirert av norske myndigheter og benyttet til troppetransport i forsvaret av Nord-Norge.
Ble senere brukt som hospitalskip.

DS «Dronning Maud» var på nordgående ved Sandnessjøen, men fortsatte til Kirkenes hvor hun ble rekvirert av norske myndigheter.

DS «Erling Jarl» ble rekvirert av de allierte som transportskip i Nord-Norge.

DS «Finmarken» var i Måløy på sørgående og ble rekvirert av den norske marinen, og benyttet til troppetransport.

09.04.1940. DS «Jupiter» lå i Bergen og ble rekvirert av tyskerne og brukt som losjiskip for norske krigsfanger.

DS «Kong Haakon» ble rekvirert av de norske myndighetene.

DS «Kong Harald» var på årlig verkstedbesøk i Trondheim.

DS «Lofoten» lå ved Bergens mekaniske verksted for årlig ettersyn.

DS «Midnatsol» ble liggende i Trondheim havn.

DS «Mira» lå i Bergen og ble rekvirert av tyskerne og brukt som losjiskip i Bergen.

DS «Nordnorge» var på verksted i Trondheim og ble beslaglagt av tyskerne og bestykket med en liten kanon og mitraljøser.

DS «Nordstjernen» ble rekvirert av tyskerne som losjiskip for norske krigsfanger i Bergen sammen med DS «Mørejarl».

DS «Nova» kom seg til Storbritannia og ble en del av Nortraships flåte.

09.04.1940. DS «Polarlys» lå i Bergen og ble rekvirert av tyskerne og flyttet til Marineholmen som losjiskip og navnet endret til «Tan».

DS «Prins Olav» ble rekvirert av norske myndigheter og brukt som troppeskip under mobiliseringen.

DS «Prinsesse Ragnhild» lå i Ålesund havn. Tyske fly angrep flere ganger i Hjørundfjorden, men traff ikke.

DS «Ryfylke» lå i Oslo og ble rekvirert som losjiskip av tyskerne.

DS «Sanct Svithun» var på årlig verkstedopphold.

DS «Sirius» var i Nord-Norge og ble satt inn i forsyningstjeneste for de norske forsvarerne.

09.04.1940. DS «Tordenskjold» var i Nord-Norge og ble rekvirert av de norske myndighetene for krigstjeneste.

Etter invasjonen ble hurtigruten innstilt.

19–20.04.1940. DS «Kong Haakon» fraktet avdelinger fra Alta bataljon sørover til Narvik.

23.04.1940. DS «Sigurd Jarl» ble senket av tyske fly i Vågsæterbukta på Nordmøre.

28.04.1940. DS «Capella» ble senket av tyske bombefly i Tingvollfjorden i Møre og Romsdal.

01.05.1940. DS «Dronning Maud» ble senket av tyske fly ved kai i Foldvik i Gratangsfjorden. 19 omkom og 31 såret.

03.05.1940. DS «Tordenskjold» ble angrepet av tyske bombefly i Solbergfjorden. To mann ble såret, men skipet fikk ikke alvorlig skade.

05.05.1940. DS «Richard With», på vei til Harstad, ble angrepet av tyske bombefly uten å bli truffet.
Senere ble skipet trukket av grunnen og reparert i Trondheim.

08.05.1940. DS «Nordnorge» gikk med troppetransport nordover under tysk flagg.

09.05.1940. DS «Finmarken» forsøkte, i tåke med 7 manns besetning, å ta seg over til Shetland, men hadde for lite kull ombord, og gikk i stedet til Stokmarknes.

10.05.1940. DS «Nordnorge» ble senket ved kaien på Hemnesberget av britiske destroyere.
DS «Barøy» ble satt inn i hurtigruten som erstatning for DS «Nordnorge».

18.05.1940. DS «Sirius» ble senket av tyske bombefly underveis fra Tromsø til Risøyhamn. 11 overlevde. 7 omkom.

08.06.1940. «Ariadne» og DS «Prins Olav» forsøkte å komme seg til Storbritannia. «Ariadne», merket som hospitalskip, hadde 54 mennesker ombord.
09.06.1940, kl. 2230. Skipene ble oppdaget av seks tyske bombefly 80 nm vest av Røst. «Ariadne» ble bombet og sank. 8 omkom.
«Prins Olav» gjorde unnvikende manøvrer, men ble til slutt truffet av to bomber i akter og sank. 1 omkom.
De resterende ble plukket opp av den britiske jageren HMS «Arrow».

08.06.1940. DS «Finmarken» gjorde nytt forsøk på å nå Storbritannia, men måtte snu da tyske bombefly angrep.

Juni 1940. Den norske kapitulasjonen.
DS «Tordenskjold» seilte ut av norske farvann, men pga. lav kullbeholdning gikk hun først til Longyearbyen på Svalbard for å bunkre.
Sammen med DS «Møysalen» tok DS «Tordenskjold» DS «Tordenskjold» seg over til Storbritannia.
Og ble en del av Nortraships flåte og ble brukt til troppetransporter og forsyningstjeneste til Shetland, Færøyene og Island.

Fem hurtigruteskip ble senket under felttoget i Norge.
Fire ble senket av tyske fly og ett mens det gikk i tysk troppetransport.

Etter kapitulasjonen ble DS «Kong Haakon» returnert til rederiet.

Juli 1940. Hurtigruten kom i gang igjen, med Mosjøen som sørligste anløp og redusert frekvens.

Det var en ukentlig avgang fra Bergen og to fra Trondheim.

DS «Prinsesse Ragnhild» fortsatte i fast rotasjon i hurtigruten.

DS «Lofoten» fortsatte i fast rotasjon.

DS «Erling Jarl» var tilbake i hurtigrutetrafikk.

DS «Nordstjernen» fortsatte i fast rotasjon.

DS «Irma» startet opp igjen i hurtigruten.

DS «Barøy» ble satt inn på delstrekningen Trondheim – Narvik.

En komplisert seilingsplan med slukte fyr, minefelt, sperringer og kontrollposter førte til navigasjonsmessige utfordringer.
Mørklegging forsinket lasting og lossing og ga redusert effektivitet.
Farten var redusert for å spare kull.

Ruteskip måtte gå i konvoi over åpne havstykker som Hustadvika, Folla og Vestfjorden.
Hensikten var beskyttelse for tyske transportskip. Hurtigruteskipene kunne bli holdt tilbake i opptil ett døgn for å vente på transportskipene.

DS «Nova» lå i reserve for eventuell evakuering av regjeringen ved en tysk invasjon av England.

30.07.1940. DS «Nova» gikk til Canada med norske flyvere.

30.08.1940. MS «Ragnvald Jarl» ble kjøpt av NFDS.

August 1940. DS «Jupiter» ble benyttet av tyskerne som troppetransportskip langs norskekysten, med norsk besetning og norsk flagg.

1940. DS «Jupiter» ble satt inn i trafikk mellom Danmark og Oslo.

23.10.1940. DS «Prinsesse Ragnhild» ble minesprengt ved Landegode utenfor Bodø. 300 omkom, de fleste tyske soldater.

November 1940. DS «Ryfylke» ble returnert til rederiet og satt inn i hurtigruten.

Desember 1940. DS «Polarlys» ble tilbakelevert rederiet, fikk tilbake sitt opprinnelige navn, og var tilbake i hurtigrutetrafikk.

29.01.1941. DS «Erling Jarl» grunnstøtte. En omkom. Ble hevet, reparert og solgt.

05.02.1941. DS «Ryfylke» ble senket av en britisk ubåt ved Stad. Ingen omkom.

Februar 1941. DS «Mira» ble returnert til rederiet og satt inn i hurtigruten.

Februar 1941. DS «Lofoten» ble flere ganger rekvirert for å frakte Himmler og Terboven til Kirkenes.

04.03.1941. Det første Lofotraidet.

DS «Mira» ble senket av den britiske destroyeren HMS «Bedouin» ved Brettesnes ved Svolvær. 7 omkom.

DS «Røst» og DS «Finmarken» befant seg i Svolvær. Britene ville senke begge skipene, men ble spart etter protester.

April 1941. MS «Hadsel» ble leid inn av NFDS, og satt inn i hurtigrutetrafikk mellom Trondheim og Kirkenes.

30.08.1941. En tysk konvoi ble torpedert og senket på Lopphavet mellom Øksfjord og Skjervøy. DS «Midnatsol» tok ombord overlevende.

12.09.1941. DS «Lofoten» ble angrepet av en uidentifisert ubåt som skjøt med kanon, utenfor Syltefjorden i Finnmark. «Lofoten» ga full fart forover og unnslapp uskadd.

13.09.1941. DS «Richard With» var på sørgående mellom Honningsvåg og Hammerfest.
Sør av Rolvsøya, utenfor Finnmarkskysten, avfyrte den britiske ubåten HMS «Tigris» en torpedo som traff midtskips. «Richard With» brakk i to og sank i løpet av få minutter. 31 mennesker ble reddet av fiskeskøyta «Skolpen». Ca. 100 mennesker omkom.

13.09.1941. DS «Barøy» ble torpedert og senket av britiske hangarskipsfly ved Tranøy fyr i Hamarøy. 112 omkom.
DS «Skjerstad» tok opp 19 overlevende.

1941. Skipstrafikken på Finnmarkskysten var blitt utsatt for stadig hyppigere angrep.

September 1941. Erstatningshurtigruten.
Den ordinære hurtigruten ble innskrenket med Tromsø som nordligste havn fordi Finnmarkskysten ble ansett for å være utrygg for større skip.
Erstatningshurtigruten besto av over 40 mindre innleide skip, kuttere, trefartøyer, fiskebåter, ishavskuttere, selfangstskuter, osv, som gikk i hurtigrutedrift videre til Kirkenes.
Høsten 1941 var seks fartøyer innleid i denne farten.
Det minste fartøyet var på 36 brt. og største var 250 brt.

En av disse var «Morild I» fra Finnmark på 49 brt. lengde 76 fot, bygd i 1904.

Et kontor i Tromsø hadde det administrative ansvaret for last, post og passasjerer som skulle nordover fra Tromsø.

Det ble påbudt med utsvingte livbåter. Antiluftskyts ble montert. Skipene hadde norske nasjonalitetsmerker malt på skutesiden sammen med skipets navn med store bokstaver.

Oktober 1941. DS «Lofoten» ble angrepet av en uidentifisert ubåt angrep i Saltenfjorden sør for Bodø. En torpedo traff, men var en blindgjenger som ikke eksploderte.

17.10.1941. DS «Vesteraalen» ble torpedert av en sovjetisk ubåt ved Nuvsvåg ved Øksfjord, på kysten av Finnmark. 54 omkom.

Desember 1941. Det andre Lofotraidet.
Prisemannskap ble satt ombord DS «Kong Harald». Planen var å ta skipet til Storbritannia, men hadde for lite kull og skipet ble etterlatt. 14 av mannskapet ble med til Storbritannia.

1941. DS «Dronningen» gikk i ruten Trondheim – Harstad.
Trondheim – Harstad-ruten ble integrert i hurtigruten.

1942. DS «Kong Haakon» ble omdøpt til DS «Kong Sverre» etter krav fra Quisling-regjeringen.

1942. MS «Kronprinsesse Märtha» ble omdøpt til DS «Ryfylke» etter pålegg fra Quisling-regjeringen.

Juli 1942. DS «Sigurd Jarl» ble overlevert NFDS og satt inn i hurtigrutetrafikk.

April 1942. DS «Erling Jarl» var ferdig reparert, ombygd, omdøpt til DS «Bodø» og leid ut til ODS.

1942. DS «Skjerstad» ble rekvirert av tyskerne for å frakte arresterte lærere til fangeleir i Kirkenes.

30.10.1942. Etter ombygging ble MS «Ragnvald Jarl» det første motorskip i hurtigruten.

November 1942. DS «Sigurd Jarl» ble rekvirert av tyskerne og brukt som velferdsskip for tyske soldater.

1942. Nordlandsbanen åpnet fram til Mo i Rana.

21.01.1943. DS «Kong Harald» ble angrepet av to norske torpedobåter i Frøysjøen ved Bremanger, men torpedoene bommet.

23.02.1943. DS «Bodø» grunnstøtte ved Bogskjærene nord for Brønnøysund og sank på dypt vann.

Våren 1943. Erstatningshurtigruten gjennomførte faste ruter med seks ukentlige seilinger
fordelt med to til Vadsø, to til Båtsfjord og to til Hammerfest.
Dette var krevende ruter over åpne kyststrekninger i all slags vær uten fyrlykter og sjømerker.

30.09.1943. DS «Sanct Svithun» ble senket av britiske bombefly på Stadhavet. 55 omkom.
DS «Kong Sverre» erstattet.

13.02.1944. DS «Irma» og lasteskipet DS «Henry» ble senket av to norske MTBer ved Hestskjær i Hustadvika i Møre og Romsdal. 65 omkom.

Mars 1944. DS «Kong Sverre» ble angrepet av en uidentifisert ubåt ved Stad. 3 torpedoer ble avfyrt, men ingen traff.

23.03.1944. MS «Kronprinsesse Märtha» ble angrepet av allierte bombefly utenfor Lista og ble satt på grunn for å hindre forlis.

24.03.1944. DS «Nordnorge» (bygd 1883) var underveis til Narvik for å settes inn i hurtigruten som en nødløsning etter forliset til DS «Bodø» i 1943.
Den britiske ubåten HMS «Satyr» senket DS «Nordnorge» ved Stad. 11 omkom.

20.04.1944. Det nederlandske ammunisjonsskipet DS «Voorbode» eksploderte ved Festningskaien.
«Kong Sverre» («Kong Haakon») ble sterkt skadet og gikk i opplag til krigen var over.
DS «Christiania» ble satt inn i hurtigrutetrafikk som erstatning for «Kong Sverre».

Juli 1944. DS «Kong Harald» ble angrepet av en uidentifisert ubåt sør for Rørvik. Torpedoene passerte under skroget og gjorde ingen skade.

Juli 1944. DS «Tordenskjold» gjorde tjeneste som depotskip under invasjonen i Normandie.

20.09.1944. DS «Nordstjernen» ble rekvirert av den tyske marinen til å frakte sårede soldater fra Nord-Norge under evakueringen av Finnmark.

21.09.1944. MS «Ragnvald Jarl» ble rekvirert av tyskerne for troppetransport og som hospitalskip.

September 1944. DS «Sigurd Jarl» ble levert tilbake til rederiet og gikk i hurtigruten frem til 1960.

Høsten 1944. DS «Finmarken» var en kort periode rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten under tvangsevakueringen av Finnmark.

Høsten 1944. MS «Hadsel» gikk i opplag i Mosjøen pga. drivstoffmangel.

1944. DS «Røst» ble rekvirert av tyskerne ved tvangsevakueringen av Finnmark.

04.10.1944. Bombeangrep i Laksevåg da allierte bombefly angrep ubåtbunkeren.
DS «Kong Harald» lå ved Bergen Mekaniske Verksted og ble skadet, men reparert.

19.10.1944. DS «Christiania» ble mineskadet i Åramsundet på Sunnmøre, og gikk i opplag.

Slutten av oktober 1944. DS «Lofoten» ble rekvirert av tyskerne under tvangsevakueringen av Finnmark.

01.11.1944. Veien over Korgfjellet ble åpnet.
De første brukerne var general Lothar Rendulics slagne Finlandsarme på ca. 300 tusen mann, som brukte fire måneder på å passere fjellet.

Vinteren 1944/45. DS «Polarlys» ble rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten.

1945. Den siste krigsvinteren var rutetrafikken langs kysten i ferd med å stanse helt opp som følge av bombe- og ubåtangrep, sabotasje, verkstedopphold og drivstoffmangel.

Mars 1945. DS «Polarlys» gikk i opplag ved Stamnes i Osterfjorden.

Mars 1945. Tre hurtigruteskip, «Finmarken», «Lofoten» og DS «Sigurd Jarl», opprettholdt en ukentlig seiling Trondheim – Tromsø.

Etter 08.05.1945. DS «Kong Haakon» og MS «Kronprinsesse Märtha» fikk tilbake sine opprinnelige navn.

1945. DS «Nova» ble tilbakeført til rederiet.

Mai 1945. MS «Ragnvald Jarl» ble levert tilbake til rederiet og fortsatte i fast rotasjon.

Etter krigen. DS «Finmarken» var ett av tre hurtigruteskip som fremdeles var i trafikk.

I alt hadde over 700 personer omkommet ved hurtigrute-krigsforlis.
14 skip tapt hadde gått tapt.
9 etter at krigshandlingene i Norge var avsluttet sommeren 1940.
Havariene var en følge av minesprengning, bombing eller torpedering.
DS «Bodø» hadde gått på grunn og sunket.

1945. Erstatningshurtigruten hadde fraktet den 25 tusen passasjerer og over 180 tusen postsekker nordover og over 50 tusen sekker sørover.
Tre av båtene hadde blitt senket.
Erstatningshurtigruten fortsatte supplert med to lokalruteskip.

Mai 1945. MS «Hadsel» ble satt inn igjen i hurtigruten.

07.06.1945. DS «Polarlys» var tilbake i hurtigruten.

Juli 1945. DS «Kong Harald» fortsatte som hurtigruteskip.

Sommeren 1945. DS «Tordenskjold» ble returnert til rederiet.

August 1945. DS «Lyngen» gikk i erstatningsruten mellom Tromsø og Kirkenes fram til november 1945.

17.09.1945. DS «Nordstjernen» var tilbake i hurtigrutetrafikk.

Høsten 1945. DS «Skjerstad» ble ombygd, forlenget og satt i fast rotasjon i hurtigruten.
DS «Skjerstad» var mindre og mer saktegående enn de andre skipene i hurtigruten.

November 1945. En forlengelsesrute gikk Tromsø-Kirkenes ukentlig.

06.11.1945. DS «Lyra» ble satt inn i hurtigruten som avløserskip for DS «Nordstjernen».

15.11.1945. MS «Hadsel» var første hurtigruteskip som ankom Kirkenes etter krigen.

Desember 1945. DS «Dronningen» avløste DS «Finmarken».

1945. DS «Christiania» ble reparert og satt inn i hurtigrutetrafikk.

Etter 1945. Flere steder fikk veiforbindelse og noen steder fikk flyplass i rimelig nærhet.
Dette førte til at passasjertallet på hurtigruten sank.

Januar 1946. Fem ukentlige turer Trondheim – Tromsø, hvorav en av turene gikk fra Bergen.

Februar 1946. To skip ble satt inn Trondheim-Kirkenes i ukentlig rundtur.

Mars 1946. DS «Kong Haakon» var reparert og kom i hurtigrutetrafikk.

Våren 1946. Erstatningshurtigruten ble avviklet.

Mai 1946. DS «Christiania» ble tatt ut av hurtigruten etter at «Kong Haakon» var reparert.

Mai 1946 – juni 1950. DS «Tordenskjold» var midlertidig hurtigruteskip.

03.07.1946. DS «Skjerstad» grunnstøtte ved Grinna fyr på Folda i tåke.
DS «Saltdal» fra NDS ble satt inn som reserve.

Oktober 1946. Tre ukentlige turer fra Bergen og to fra Trondheim. Den ene turen fra Bergen gikk bare til Tromsø.

26.04.1946. MS «Hadsel» ble tatt ut av fast rotasjon i hurtigruten, men fortsatte som reserve- og avløserskip.

26.11.1946. DS «Finmarken» fortsatte i fast rotasjon i hurtigruten etter ombygging.

1946. 376 tusen passasjerer reiste med hurtigruten.

1947. Det ble innført en konsesjonsordning for rutefart.

Ila. krigen gikk 13 hurtigruteskip tapt.
Kystruteskip og eldre skip måtte settes inn midlertidig.
Gjenoppbygging av hurtigruteflåten startet.

Skipene fikk dieselmotorer og MS foran skipsnavnet.

Høsten 1947. DS «Nordstjernen» ble oppgradert ved Bergen mekaniske verksted. Kjelene ble ombygd til oljefyring. Radar ble installert.
DS «Lyra» ble satt inn som avløser for DS «Nordstjernen»
Desember 1947. DS «Nordstjernen» var tilbake i hurtigruten.

November 1947. DS «Lyngen» var tilbake i erstatningsruten.

04.11.1947. DS «Sigurd Jarl» grunnstøtte i nærheten av Florø, men kom seg av grunnen ved egen hjelp.
11.11.1947. DS «Christiania» vikarierte mens «Sigurd Jarl» var på verksted.

1947. Reisetiden mellom Trondheim og Hammerfest var 83 timer.

Sommeren 1947. DNL (Det norske luftfartsselskap) åpnet den såkalte Flygende hurtigrute med Sandringham flybåter fra Stavanger via Bergen, Oslo, Trondheim, Sandnessjøen, Bodø, Harstad og Tromsø. Reisetiden fra Oslo til Tromsø var 8,5 time.
Junkers 52 sjøfly betjente strekningen nord for Tromsø til Hammerfest, Vadsø og Kirkenes.

Oktober 1947. DS «Lyra» var tilbake i hurtigruten.

11.11.1947. DS «Christiania» ble utleid til NFDS i hurtigrutetrafikk, mens «Sigurd Jarl» var på verksted.

15.12.1947. «Ottar Jarl» var avløserskip for DS «Sigurd Jarl».

25.01.1948. DS «Lofoten» grunnstøtte ved Nordkapp.

26.01.1948. DS «Skjerstad» lå ved kai Trondhjems Mekaniske Værksted, etter å ha fått installert oljefyring i kjelene.

DS «Yrjar», som lå på utsiden, krenget. Begge skipene sank.

DS «Skjerstad» ble hevet, reparert og ble levert tilbake til rederiet i juli 1948.

Februar 1948. DS «Lyngen» ble leid inn som erstatning i hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes fram til januar 1949, etter at «Lofoten» hadde grunnstøtt.

17.03.1948. «Ottar Jarl» grunnstøtte på Helgelandskysten. Reparert ved Fredrikstad mekaniske verksted.

Mars 1948. Samtlige turer gikk helt til Kirkenes.

Juni 1948. DS «Kong Harald» ble ombygd på Trondhjems Mekaniske Værksted.

1948. DS «Oslo» var avløserskip i hurtigruten i seks måneder. NFDS leide skipet som erstatning for DS «Kong Harald» som var på verksted.

21.09.1948. DS «Nordstjernen» grunnstøtte ved Brønnøysund og fikk en stor flenge i skroget.

1948. MS «Kronprinsesse Märtha» fikk dampmaskinen erstattet av dieselmotor.

«Italiaskipene» var nybygde skip. Dette var MS «Erling Jarl», MS «Midnatsol», MS «Vesterålen» og MS «Sanct Svithun».
Skipene ble også kalt for «klippfiskskipene» fordi en del av kjøpesummene ble betalt med klippfisk.

Oktober 1948. Seks ukentlige seilinger. Fire fra Bergen og to fra Trondheim. En rute gikk til Hammerfest. Narvik hadde fortsatt et ukentlig anløp.

Høsten 1948. Reisetiden var kommet ned på 67 timer, slik det var før krigen.

Sommermånedene 1949 – 1950. MS «Hadsel» gikk i rute mellom Mosjøen og Honningsvåg.

05.09.1949. MS «Erling Jarl» kom inn i hurtigruten som det første nybygde hurtigruteskipet etter krigen.

09.11.1949. MS «Midnatsol» ble overlevert BDS og overtok navnet fra gamle DS «Midnatsol» fra 1910 og satt inn i fast rotasjon i hurtigruta.

19.12.1949. DS «Nova» forliste på Jæren og ble kondemnert.

19.12.1949. DS «Lyra» ble tatt ut av hurtigruten for å ersatte DS «Nova» som hadde forlist.
Etter dette gikk DS «Lyra» enkeltturer som avløserskip i hurtigruten.

1950. Ordningen med at rederiene hadde ett avløserskip hver ble for dyr.
MS «Hadsel» fra VDS ble derfor leid inn som felles avløserskip.

1950. Mosjøen var Nordlandsbanens nordligste stasjon.

11.04.1950. MS «Vesterålen» ble overlevert VDS og satt i fast rotasjon hurtigruten som erstatning for MS «Hadsel».

11.04.1950. MS «Midnatsol» kolliderte med lasteskipet «Naddodd» i Steinsundet i Solund, Sogn og Fjordane.

Mai 1950. MS «Sanct Svithun» ble overlevert DSDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten som erstatning for DS «Kong Haakon» fra 1904.

19.08.1950. DS «Sigurd Jarl» grunnstøtte ved Bygdnes i nærheten av Sortland i Vesterålen.

17.10.1950. DS «Kong Harald» grunnstøtte ved Heggebåen nær Florø. Gikk i opplag og solgt.

Oktober 1950. MS «Alta» ble leid til NFDS som erstatning for DS «Kong Harald».

1950. Hurtigruten fraktet 446 tusen passasjerer.

April-mai i 1951. «Ottar Jarl» hadde fire rundturer i hurtigruten som avløserskip.

1951. DS «Tordenskjold» ble solgt til Belgia som badeskip.

12.05.1951. MS «Nordlys» ble levert til BDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten.

11.10.1951. DS «Polarlys» sitt passasjersertifikat gikk ut og skipet ble lagt i opplag, omdøpt og solgt.

1951. Flere ulykker førte til at ruten med Sandringham flyene ble innstilt.

1952. Landflyrute Oslo – Trondheim – Bodø.

1952. Landflyruten ble forlenget til Bardufoss.
Rutene videre nordover gikk med sjøfly.

Januar 1952. MS «Sanct Svithun» hadde en grunnberøring i Risøyrenna.

21.02.1952. MS «Barøy» ble levert til ODS.
Utleid til BDS og satt inn i hurtigrutetrafikk til april 1952.

Fra 1952 til 1962. MS «Kronprinsesse Märtha» hadde enkelturer i hurtigruten som avløser for MS «Sanct Svithun».

01.05.1952. MS «Sanct Svithun» grunnstøtte på Rødskjærsnaget ved Brønnøysund. Reparert i Bergen.

1952. DS «Røst» sank med 100 tonn ammunisjon ombord, nær vraket av «Tirpitz».

15.02.1952. MS «Håkon Jarl» ble overlevert NFDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten.

27.09.1952. MS «Polarlys» ble overlevert BDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten.

Det var flere eldre dampskip i hurtigruteflåten med marsjfart på 13 knop. De nye skipene holdt 15 knop.
Det var ønskelig å få en mer ensartet flåte.

1953. Samferdselsdepartementet og hurtigruterederiene inngikk avtale med SDS om å leie MS «Salten» som fast avløserskip i hurtigruten.

04.09.1953. MS «Barøy» ble satt inn i hurtigruten for ODS på midlertidig basis.

1953. DS «Jupiter» ble avløserskip i hurtigruten.

1954. Seilingene gjennom Tjeldsundet ble avviklet, og det ble slutt på anløp i Narvik og Lødingen.
13.08.1954. MS «Barøy» ble det siste hurtigruteskipet som anløp Narvik og Lødingen.
Ruten Mosjøen-Hammerfest kompenserte for bortfall av Narvik og Lødingen.

22.09.1954. DS «Nordstjernen» grunnstøtte i Raftsundet. Bunnen ble flerret opp.
Vann trengte inn til kjelene som eksploderte. Etter 20 minutter sank skipet på 60 m dybde. Fem omkom.
«Alta» ble innleid som erstatning mens «Nordstjernen» var på verksted.

1955 – 1958. Meteor var avløserskip i hurtigruten.

1955. MS «Håkon Jarl» kolliderte med kaia i Honningsvåg.

April 1955. DS «Jupiter» ble avløserskip i hurtigruten etter at DS «Nordstjernen» forliste.

02.09.1955. DS «Jupiter» ble solgt til Hellas og ombygd til cruiseskip.

Desember 1955. MS «Barøy» ble sendt til Bergen mekaniske verksted i Laksevåg for ombygging.
MS «Salten» vikarierte for MS «Barøy» til april 1956.
MS «Ingøy» ble innleid av ODS som avløserskip for «Barøy».

11.01.1956. DS «Lofoten» kjørte inn i kaia i Trondheim og ødela havnevesenets vaktskur.

Januar 1956. DS «Finmarken» ble omdøpt DS «Vågan» (for å gi plass til nybygde MS «Finnmarken»).

Februar 1956. MS «Ragnvald Jarl» ble omdøpt til MS «Harald Jarl», etter at det nybygde hurtigruteskipet overtok navnet. Solgt til et tysk rederi.

April 1956. MS «Barøy» var blitt ombygd og forlenget.

09.05.1956. MS «Kronprinsesse Märtha» hadde en grunnberøring og sprang lekk og sank øst for Risør.

29.05.1956. MS «Finnmarken» ble overlevert VDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten.

24.02.1956. MS «Nordstjernen» ble overlevert til BDS og satt inn i hurtigrutetrafikk som erstatning for DS «Nordstjernen»

08.07.1956. DS «Finmarken» («Vågan») hadde siste rundtur som hurtigrute før hun gikk i opplag og solgt som skoleskip.

24.07.1956. MS «Ragnvald Jarl» ble overlevert NFDS og satt inn i hurtigruten.

1956. Hurtigruteflåten besto av 14 skip, hvorav tre dampskip.

05.06.1957. DS «Sigurd Jarl» kolliderte med fraktefartøyet «Ueland» i Stigfjorden ved Lurøy.
«Ueland» sank raskt og en mann omkom.

September 1957. MS «Ragnvald Jarl» hadde en mindre brann i innredningen ombord.

08.01.1958. Brann ombord i MS «Erling Jarl» mens skipet lå til kai i Bodø. 14 mennesker omkom.
I mars var «Erling Jarl» tilbake i trafikk etter å ha blitt reparert ved Trondheims mekaniske verksted.
Brannsikkerheten på de andre hurtigruteskipene ble forbedret med bla. brannhemmende lugarer og bedre nødutganger.

19.01.1958. MS «Hadsel» grunnstøtte og sank utenfor Reine i Lofoten.

Februar 1958. DS «Lofoten» ble oppgradert ved Akers mekaniske verksted i Oslo. To nye hjelpemotorer og hydraulisk dekksmaskineri.

1958. MS «Alta» ble leid inn av VDS som erstatning. mens DS «Lofoten» var på verksted.

1958. Ekspressrute mellom Bergen og Tromsø i sommersesongen med åtte anløp underveis; Ålesund, Trondheim, Sandnessjøen, Bodø, Lødingen, Harstad og Finnsnes. Ruten gikk gjennom Tjeldsundet.

Oktober 1958. DS «Skjerstad» ble trukket ut av hurtigruten og solgt.

1958. Nordlandsbanen var åpnet fram til Fauske.

Januar 1959. MS «Håkon Jarl» gikk på Marøyskjæret ved Rørvik. Reparert i Trondheim.

Liggetiden i Bergen ble redusert fra 2,5 til 1,5 døgn. Det gjorde det mulig å opprettholde ruten med de 13 skipene som var igjen.

Kystruten fikk etterhvert konkurranse fra jernbane og veitrafikk.

20.06.1960. MS «Harald Jarl» ble levert til NFDS og satt i hurtigrutetrafikk som erstatning for «Sigurd Jarl».

20.07.1960. MS «Nordlys» rant på lokalrutebåten «Tonjer» ved kai i Bergen uten større skade.

16.08.1960. MS «Barøy» grunnstøtte i Honningsvåg havn pga. at hydraulikksystemet til de vribare propellbladene sviktet.

Februar 1961. MS «Sanct Svithun» fikk en oppgradering av brannsikkerheten ved Rosenberg Mekaniske Verksted.

Høsten 1961. Jernbanen kom til Bodø.

21.10.1962. Feilnavigering førte til at MS «Sanct Svithun» grunnstøtte ved Nordøyan fyr på Folda sør for Rørvik i Vikna i Nord-Trøndelag. 41 omkom.
Forliset var den største skipstragedien i Norge i fredstid.

1962. MS «Sørøy» ble leid inn som erstatning etter forliset til MS «Sanct Svithun».

1962. MS «Salten» kom inn fast i hurtigruten etter MS «Sanct Svithuns» forlis.

1962. MS «Vesterålen» fikk forbedret brannsikkerheten ved Trondhjems Mekaniske Værksted.

Etterkrigstidens gjenoppbygging av Nord-Norge var kommet langt. Nye veier og flyplasser var utbygd.
Statssubsidiene til kystrutene falt bort.

01.10.1962. Frigivelse av bilsalget.

1962. 569 tusen passasjerer reiste med hurtigruten.

November 1963. MS «Vesterålen» (1950) grunnstøtte sør for Folda. Reparert ved Trondhjems Mekaniske Værksted.

Desember 1963. DS «Lofoten» ble omdøpt til DS «Vågan» som fortsatte i hurtigrutetrafikk inntil nye MS «Nordnorge» ble levert i juni 1964.

1963. Stamrutene ble fløyet med landfly til Kirkenes.
Flyenes konkurransefortrinn lå i kortere reisetid, spesielt med jetfly på ruten mellom Sør-Norge og Nord-Norge.

1964. Tromsø flyplass ble åpnet.

27.02.1964. MS «Lofoten» ble overlevert VDS og satt inn i hurtigruten som erstatning for DS «Vågan» (tidligere DS «Lofoten»).

11.04.1964. MS «Kong Olav» ble overlevert DSDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten som erstatning for MS «Sanct Svithun».

1964. MS «Sørøy» gikk ut av hurtigruten etter at «Kong Olav» ble levert.

11.06.1964. MS «Nordnorge» fra ODS erstattet MS «Barøy».

1964. MS «Salten» gikk ut av hurtigruten.

1964. Hurtigruten fraktet 552 tusen passasjerer.

27.02.1965. MS «Midnatsol» grunnstøtte ved Brønnøysund.

1965. Ekspressruten ble forlenget til Honningsvåg og gjennom Vesterålen på sydgående.

Desember 1965. MS «Sørøy» ble utleid til arbeidsdirektoratet og omdøpt til MS «Skule» med hjemmehavn i Trondheim.

1967. MS «Ragnvald Jarl» ble oppgradert.

1968. Svalbardruten ble overtatt av hurtigruterederiene.

1968. MS «Lofoten» gikk i ekspressrute (utvidet hurtigrute) innom Svalbard til 1982.

1968. MS «Kong Olav» gikk i ekspressrute med avstikker til Svalbard fram til 1972.

1968. MS «Nordnorge» gikk på hurtigrutens ekspressrute til Svalbard på sommerstid.

Juni 1968. MS «Polarlys» kolliderte med lasteskipet MS «Stjernøy» som sank i løpet av få minutter fullastet med nye biler.

Juni 1968. MS «Harald Jarl» gikk i sommerruten til Svalbard.

Februar 1969. MS «Harald Jarl» kolliderte med MS «Sunnmøre» på Hustadvika.

14.03.1970. MS «Lofoten» grunnstøtte i Risøyrenna.

26.03.1970. MS «Vesterålen» (1950) kolliderte på Valderhaugfjorden med MS «Venlo» som sank.

19.01.1972. MS «Vesterålen» (1950) kolliderte i tett snøkav i Hjeltefjorden med fraktefartøyet «Hystein» som ble kuttet i to og sank. To omkom.

20.02.1972. MS «Ragnvald Jarl» grunnstøtte i Risøyrenna.

27.02.1972. MS «Polarlys» kolliderte med fraktefartøyet «K.L.» ved innløpet til Måløy. En omkom.

29.07.1972. MS «Lofoten» gikk på en sandbanke utenfor Longyearbyen på Svalbard, men kunne fortsette uskadet.

17.08.1972. MS «Erling Jarl» grunnstøtte i Raftsundet. Trukket av grunnen og reparert i Harstad.

27.10.1972. MS «Ragnvald Jarl» kolliderte med MS «Uløytind» under Tromsøbrua.

06.01.1973. MS «Harald Jarl» hadde en grunnberøring i Raftsundet.

1973. Bedre infrastruktur, veier, flyplasser, kortbaneruter og hurtigbåter tok over trafikken fra hurtigruta. Passasjertallet kom under 500 000.

10.07.1974. MS «Finnmarken» grunnstøtte i Risøyrenna.

1974. MS «Håkon Jarl» fikk store vannskader etter at en sideventil ble slått inn under en storm ved Vardø.

10.07.1974. Ny kai Berlevåg. Tidligere måtte passasjerer og gods benytte en ekspedisjonsbåt til og fra hurtigrutene.

1976. MS «Håkon Jarl» kolliderte med kaia i Svolvær havn pga. maskinproblemer.

April 1976. MS «Harald Jarl» fikk vanskeligheter i dårlig vær utenfor Båtsfjord. Redningsskøyta «Hjelm Vaage» og tråleren «Ståltind» assisterte.

01.01.1977. MS «Finnmarken» grunnstøtte ved Vadsø.

April 1977. MS «Lofoten» gikk i cruise til Shetland og Orknøyene.

19.07.1977. MS «Lofoten» grunnstøtte i Tjeldsundet på vei til Svalbard i ekspressruten. Fikk skader på skroget, men kunne gå for egen maskin til Kaarbø mekaniske verksted i Harstad for nødreparasjon.
08.08.1977. MS «Lofoten» var tilbake i hurtigrutetrafikk etter reparasjon ved Nylands mekaniske verksted i Oslo.

Sommeren 1977. MS «Nordstjernen» gikk i Svalbardekspressen.

1977. MS «Nordnorge» hadde motorhavari.

April 1978. MS «Kong Olav» ble solgt til VDS.

16.11.1978. MS «Vesterålen» (1950) gikk på grunn på Hornelflua sør for Måløy.
Etter en kostbar reparasjon, var «Vesterålen» tilbake i rute til 20.01.1979.

1979. BDS solgte sine fire hurtigruteskip til TFDS. Det var «Nordstjernen», Midnatsol, «Nordlys» og «Polarlys».

1979. MS «Nordnorge» kolliderte med fraktefartøyet «Coaster Debby» i Kristiansund. Store skader.

1980. Passasjertallet kom ned mot 275 000.

13.03.1980. MS «Erling Jarl» grunnstøtte ved Brattholmen lykt i Solund i Ytre Sogn.
Kondemnert og brukt som hotellskip i Trondheim og hugd opp i 1985.

1980. MS «Harald Jarl» ble ombygd til enklasseskip.

November 1980. Etter diskusjoner mellom samferdselsdepartementet og hurtigruterederiene, ble det kontrahert tre nye identiske hurtigruteskip.
Konsesjonene gikk til TFDS, ODS og VDS.

05.11.1980. MS «Lofoten» ble oppgradert ved Aalborg Værft i Danmark.

06.02.1981. MS «Finnmarken» grunnstøtte i tett snødrev og grov sjø ved Moldøra nær Svolvær.

1981. MS «Håkon Jarl» ble solgt til ODS i Narvik.

19.11.1981. MS «Polarlys» grunnstøtte på Øyaskjæret i nærheten av Sandnessjøen. Reparert i Bergen.

Mars 1982. MS «Polarlys» fikk ny hovedmaskin. Toppfart var 17,5 knop.

30.03.1982. MS «Nordlys» grunnstøtte på Vetagjøgraskjæret ved Fedje. Reparert i Bergen. Returnerte til hurtigrutetrafikk den 08.06.1982.

16.12.1982. MS «Narvik» ble overlevert ODS og satt i fast hurtigrutetrafikk som erstatning for MS «Håkon Jarl».

26.11.1982. Det nybygde hurtigruteskipet MS «Midnatsol» ble overlevert TFDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten som erstatning for gamle MS «Midnatsol» fra 1949.
Gamle «Midnatsol» ble omdøpt til «Midnatsol II».

1982. 277 tusen passasjerer reiste med hurtigruten.
Det er norske reisende som hadde uteblitt pga. at fly blir mer vanlig. Flere reiste med egen bil. Og at jernbanen var kommet til Bodø i 1961.

02.01.1983. MS «Midnatsol II» ble tatt ut av hurtigrutetrafikk.

14.01.1983. MS «Vesterålen» ble omdøpt til MS «Vesterålen II» etter at et nytt hurtigruteskip med samme navn ble levert.

17.02.1983. MS «Vesterålen» ble satt i fast rotasjon i hurtigruten, og erstattet navnesøsteren fra 1950.

23.02.1983. MS «Nordlys» hadde sin siste rundtur i hurtigruten.

1983. MS «Nordstjernen» ble oppgradert ved Mjellem & Karlsen Verft i Bergen.

1983. MS «Ragnvald Jarl» ble oppgradert ved Mjellem & Karlsen Verft i Bergen.

April 1983. MS «Finnmarken» var blitt modernisert i Bergen.
MS «Vesterålen» (1950) hadde sin siste tur som hurtigrute som vikar for MS «Finnmarken».

Desember 1983. MS «Ragnvald Jarl» var tilbake i hurtigrutetrafikk.

1984. NFDS ble kjøpt opp av Kosmos. Hurtigrutedriften fortsatte som før.

31.10.1985. MS «Lofoten» ble modernisert ved Aalborg Værft.

1987. VDS fusjonerte med ODS til OVDS.

20.04.1987. MS «Kong Olav» grunnstøtte ved Rørvik pga. svikt i strømforsyningen.

01.01.1988. ODS fusjonerte med VDS til OVDS.

Mars 1988. MS «Midnatsol» ble ombygd i Tyskland.

April 1988. MS «Finnmarken» ble oppgradert ved Blohm & Voss i Tyskland.

25.05.1988. MS «Vesterålen» grunnstøtte i Harstad.

30.09.1988. MS «Lofoten» ble solgt til FFR.

21.11.1988. MS «Vesterålen» var tilbake i hurtigrutetrafikk.

Februar 1989. MS «Nordnorge» hadde en grunnberøring som førte til verkstedopphold.

1989. Kosmos solgte BDS (og NFDS med to hurtigruteskip) til TFDS.

1989. MS «Narvik» ble ombygd og fikk økt lugarkapasiteten og utsiktssalong på øverste dekk.

August 1989. NFDS to gjenværende hurtigruteskip; MS «Ragnvald Jarl» og «Harald Jarl» solgt til TFDS.

23.05.1990. Stortingsmelding 39 «Om transportstandarden langs kysten fra Bergen til Kirkenes».

Juni 1990. Stortinget stilte 1875 milliarder kr til rådighet for omstilling av hurtigruten til kommersiell drift.

16.04.1991. MS «Narvik» grunnstøtte på Smørholmskjær på Trøndelagskysten. Skipet var ute av trafikk i over seks uker.

25.06.1993. MS «Kong Harald» erstattet MS «Polarlys».

22.11.1993. MS «Richard With» ble overlevert OVDS og satt i hurtigrutetrafikk som erstatning for MS «Finnmarken» fra 1956.

02.07.1993. Hurtigrutemuseet i Stokmarknes ble åpnet.

13.12.1993. MS «Nordstjernen» hadde en grunnberøring i Brønnøysundet. Reparert i Bergen.

20.12.1993. MS «Finnmarken» ble erstattet av MS «Richard With».

16.03.1994. Det nye hurtigruteskipet MS «Nordlys» ble overlevert TFDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten.
04.04.1994. «Nordlys» erstattet «Nordstjernen».

31.07.1994. MS «Kong Olav» grunnstøtte ved Florø og fikk store skader.

August 1994. MS «Finnmarken» ble gitt som gave til Hurtigrutemuseet på Stokmarknes.

Januar 1995. MS «Harald Jarl» fikk skader på skroget i dårlig vær mellom Stamsund og Svolvær.

1995. MS «Nordstjernen» gikk i Svalbard-cruise.

09.09.1995. MS «Nordstjernen» ble igjen satt inn i hurtigrutetrafikk etter salget av MS «Ragnvald Jarl».

1995. MS «Narvik» fikk en oppgradering ved Haugesund Mekaniske Verksted.

Desember 1995. MS «Salten» ble kjøpt og restaurert som MS «Gamle Salten» og fikk status som verneverdig skip av riksantikvaren.

Januar 1996. MS «Ragnvald Jarl» ble solgt til USKF.

1996. MS «Lofoten» ble oppgradert ved Mjellem & Karlsen Verft i Bergen og solgt tilbake til OVDS.

23.03.1996. Det nye hurtigruteskipet MS «Nordkapp» fra OVDS overtok for «Nordnorge» (1964) som ble solgt.

17.04.1996. MS «Polarlys» ble overlevert TFDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten.
MS «Nordstjernen» ble tatt ut av hurtigruten etter at «Polarlys» ble satt inn.

18.02.1997. MS «Nordkapp» var hotellskip under VM på ski i Trondheim.

19.03.1997. MS «Nordnorge» ble overlevert OVDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten, som erstatning for MS «Kong Olav» fra 1964.

Februar–mars 1997. MS «Richard With» var hotellskip under ski-VM i Trondheim.

29.04.1997. Nybygde MS «Nordnorge» erstattet MS «Kong Olav».

August 1997. MS «Richard With» startet seilinger med avstikker inn Geirangerfjorden.

06.08.1997. MS «Harald Jarl» grunnstøtte i Risværsund nord for Rørvik og tok inn vann.

Februar–mars 1999. MS «Richard With» var hotellskip under NATO-øvelsen «Battle Griffin» i Nord-Trøndelag.

Mars 2000. DS «Prinsesse Ragnhild» ble funnet av en miniubåt fra KNM «Tyr».

27.02.2001. MS «Nordnorge» grunnstøtte ved Sauraholmen ved Nesna.

30.05.2001. MS «Lofoten» ble erklært verneverdig av riksantikvaren.

30.08.2001. Hurtigrutedrapet på MS «Harald Jarl».

21.10.2001. MS «Harald Jarl» gikk ut av hurtigruten og ble losjiskip ved Fosen mekaniske verksted for MS «Trollfjord».
MS «Nordstjernen» gikk inn ruteplanen.

29.11.2001. MS «Nordkapp» fikk motorstopp på begge hovedmotorene i dårlig vær utenfor Henningsvær i Lofoten. Ankrene ble satt ut. Evakuering ble forberedt. Etter 2 timer startet motorene.

02.02.2002. MS «Lofoten» ble tatt ut av hurtigrutetrafikk og avløst av MS «Finnmarken».

20.04.2002. MS «Finnmarken» ble overlevert OVDS og gikk inn i fast rotasjon i hurtigruten som avløsning for MS «Lofoten».

19.02.2002. MS «Nordlys» fikk motorstopp mellom Nesna og Ørnes pga. vann i drivstofftankene.

Februar–mars 2002. MS «Richard With» var hotellskip under junior-VM i alpint i Narvik.

13.05.2002. MS «Trollfjord» ble levert til TFDS og satt inn i hurtigruten.

Juli 2002. MS «Harald Jarl» ble solgt til Kroatia og ombygd til et luksuriøst cruiseskip.

18.10.2002. MS «Trollfjord» fikk installert en tredje sidepropell i baugen.

2002. MS «Nordnorge» gikk i cruise i Antarktis i vinterhalvåret fram til 2007.

Desember 2002. MS «Lofoten» ble satt inn igjen som erstatning for MS «Nordnorge» som seilte på cruise i Antarktis.

Desember 2002. MS «Richard With» ble solgt til Kommandittselskapet Richard With i Fosnavåg, og utleid til OVDS på en 15-års leieavtale med tilbakekjøps-opsjon.

2002. 547 407 passasjerer fulgte hurtigruten langs norskekysten mellom Bergen og Kirkenes.

15.04.2003. Et nytt hurtigruteskip med navnet MS «Midnatsol» ble levert TFDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten.
Gamle «Midnatsol» endret navnet til MS «Midnatsol II».

Juli 2003. MS «Nordlys» ble solgt til Kirberg Shipping i Bergen og leid tilbake av TFDS på langsiktig avtale. TFDS sto fortsatt for daglig drift og bemanning.

14.12.2003. MS «Midnatsol» fikk motorstans pga. at et avluftingsrør frøs slik at det ikke kom sjøvann til kjøleren. Passasjerene gikk i livbåtene. Etter en tid startet motorene og skipet kunne gå for egen maskin til Florø.

2004. MS «Lofoten» gikk i cruisefart på Vestlandet og i Lofoten om sommeren, og som erstatningsskip i vinterhalvåret fram til 2006.

August 2004. «Hurtigruten 365» på MS «Midnatsol» med 20 episoder vist på   tv.nrk.no

13.11.2004. MS «Finnmarken» fikk skadet en nødutgangsluke ved Stad slik at vann trengte inn i skipet.

2005. MS «Finnmarken» ble forhåndsrekvirert av Forsvaret som hospitalskip og flytende feltsykehus med 200 sengeplasser.

16.02.2005. MS «Richard With» ble videresolgt til Kystruten kommandittselskap i Oslo, men fortsatte leieavtalen med OVDS.

2005. MS «Nordstjernen» ble utleid til OVDS som vintererstatning for MS «Nordkapp»
MS «Nordstjernen» gikk også i Antarktis sammen med MS «Nordnorge».

24.09.2005. «Midnatsol II» ble omdøpt til MS «Lyngen» i en seremoni på Lyngseidet i Troms.
MS «Lyngen» ble satt inn som avløserskip i hurtigruten.

2005. MS «Midnatsol» ble forhåndsrekvirert av Forsvaret som hospitalskip.

01.03.2006. Hurtigruten Group ASA ble dannet som en fusjon av TFDS i OVDS, og notert på Oslo Børs.

01.10.2006. MS «Narvik» ble leid ut til Norsk Hydro som hotellskip til 21.10.2006.

2006. MS «Midnatsol» var hotellskip i Savona under OL i Torino.

30.01.2007. MS «Nordkapp» grunnstøtte i Antarktis. Ytre skrog ble skadet og sprang lekk.
Passasjerene ble evakuert ombord i søsterskipet MS «Nordnorge», og bragt til land i Argentina.

22.02.2007. MS «Nordstjernen» fikk motorstopp sør for Florø, og drev mot land, men en slepebåt fikk trukket henne på dypere vann.

Februar 2007. MS «Narvik» ble overtatt av USKF og omdøpt MS «Gann».

Februar 2007. MS «Lyngen» ble satt inn i fast rotasjon i hurtigruten til 10.10.2007.

26.04.2007. Hurtigruten Group ASA ble omdøpt til Hurtigruten ASA.

27.04.2007. MS «Fram» ble overlevert Hurtigruten. Gikk i cruisetrafikk på Grønland i sommersesongen og Antarktis om vinteren.

09.05.2007. MS «Trollfjord» gikk på grunn i Svartsundet i Raftsundet nordøst for Svolvær. Små skader.

10.10.2007. MS «Lyngen» ble solgt som cruiseskip.
MS «Lofoten» ble igjen satt inn i fast helårsrotasjon i hurtigruten etter salget av «Lyngen».

Høsten 2008. MS «Nordnorge» var hotellskip ved StatoilHydros anlegg på Mongstad.

September 2008. MS «Nordnorge» ble lagt ut for salg, sammen med «Nordkapp» og «Polarlys».

21.10.2008. MS «Nordnorge» gikk i vinteropplag på Åndalsnes.

14.11.2008. MS «Nordlys» gikk i vinteropplag på Åndalsnes.

19.12.2008. MS «Nordnorge» ble leid ut som hotellskip i Adriaterhavet til 13.08.2009.

06.01.2009. MS «Richard With» grunnstøtte ved pir 2 i Trondheim havn, og tok inn vann. Verkstedopphold.

29.01.2009. MS «Nordlys» ble tatt ut av vinteropplag og satt inn i hurtigrutetrafikk som erstatning for MS «Richard With».

05.04.2009. MS «Richard With» var tilbake etter verkstedopphold i Tyskland.

13.08.2009. MS «Nordnorge» gikk i opplag etter et verkstedopphold i Tyskland.

2009-10. I vintersesongen ble MS «Nordlys» igjen tatt ut av hurtigruten pga. at rederiet bare fikk tillatelse til å bruke ti skip.

November 2009-10. MS «Nordlys» ble igjen satt inn i fast rotasjon etter at MS «Finnmarken» ble leid ut.

Januar 2010. MS «Finnmarken» ble utleid som hotellskip i Australia ifb. med utbygging av oljefeltet Gorgon i Vest-Australia.

Påsken 2010. MS «Kong Harald» hadde en grunnberøring ved Lepsøyrevet i Haram på Sunnmøre under en nippflo.

2011. Hurtigruten fikk 5,12 milliarder kr i statsstøtte for perioden fram til 2020.

11.03.2011. MS «Nordlys» fikk en brann under verkstedopphold.

16–22.06.2011. NRK sendte «Hurtigruten minutt for minutt» med MS «Nordnorge» fra Bergen til Kirkenes.   tv.nrk.no

15.09.2011. MS «Nordlys» fikk en brann i maskinrommet under innseiling til Ålesund.
Årsaken var diesellekkasje pga. tretthetsbrudd i tilførselsrørene til en drivstoffpumpe.
Det oppsto en eksplosjon og brann i styrbord hovedmotor i maskinrommet. Et hull i skroget tok inn vann. Skipet fikk en kraftig slagside.
207 passasjerer ble evakuert.
En redningsskøyte tauet skipet til Skansekaia. Deler av Ålesund sentrum ble avsperret på grunn av røyken.
To personer omkom og flere skadd.
21. 09.2011. MS «Nordlys» ble satt i tørrdokk ved Fiskerstrand Verft.

22.03.2012. MS «Nordstjernen» ble tatt ut av ordinær hurtigrute-trafikk.
MS «Finnmarken» var tilbake i hurtigrutetrafikk som erstatning for MS «Nordstjernen».

04.03.2013. MS «Kong Harald» grunnstøtte utenfor Trollfjorden i Hadsel.

2013. MS «Ragnvald Jarl» ble brukt i NRKs Sommeråpent.   tv.nrk.no

2014. Hurtigruten anløp disse stedene: Bergen, Florø, Måløy, Torvik, Ålesund, Geiranger (nordgående sommer), Molde, Kristiansund, Trondheim, Rørvik, Brønnøysund, Sandnessjøen, Nesna, Ørnes, Bodø, Stamsund, Svolvær, Stokmarknes, Sortland, Risøyhamn, Harstad, Finnsnes, Tromsø, Skjervøy, Øksfjord, Hammerfest, Havøysund, Honningsvåg, Kjøllefjord, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Vadsø (nordgående) og Kirkenes.

2014. MS «Spitsbergen» ble kjøpt av Hurtigruten ASA og fikk det midlertidige navnet «Norway Explorer».

03.11.2014. MS «Nordnorge» grunnstøtte på sørgående ved kaia i Skjervøy og fikk en flenge på styrbord side av bulben.

Desember 2014. Det britiske oppkjøpsfondet TDR Capital sikret seg aksjemajoriteten, og selskapet ble tatt av børs.

Høsten 2015 – 2016. MS «Spitsbergen» ble ombygd ved Fosen Yard i Rissa. 243 køyeplasser.

04.09.2015. MS «Spitsbergen», gikk i hurtigrutetrafikk i vinterhalvåret som avløsning for MS «Midnatsol» som gikk til Antarktis.

2015. MS «Ragnvald Jarl» ble brukt i NRKs Sommeråpent.   tv.nrk.no

Det ble spilt inn et 41-episoders krim-drama «Mysteriet på Sommerbåten».  tv.nrk.no

2016. MS «Kong Harald» ble ombygd ved verftet på Fosen.

07.09.2016. MS «Midnatsol» gikk ut av hurtigrutetrafikk for å seile til Antarktis.

2017. MS «Richard With» ble tatt tilbake av Hurtigruten ASA.

28.02.2018. Hurtigruten kom over på landstrøm, da MS Spitsbergen koblet til anlegget i Bergen.
Med det helautomatiske anlegget skjer tilkoblingen i løpet av få minutter. Det betyr at hutigruteskipene kan slå av motorene og benytte vannkraft-produsert strøm, i stedet for dieseldrevne hjelpemotorer de opp til åtte timene skipene ligger til kai i Bergen hver dag.
Landstrøm betyr renere byluft og lavere klimautslipp.
Hvert skip på landstrøm i Bergen sparer 150 tusen kg CO2 og 2,5 tonn NOx årlig.

November 2018. MS «Richard With» ble ombygd ved Fosen Yard i Rissa.

09.12.2018. MS «Fridtjof Nansen» ble sjøsatt ved Kleven verft utenfor Ulsteinvik.

2019. NRK sendte «Svalbard minutt for minutt» på NRK med MS «Spitsbergen».   tv.nrk.no

Hurtigruten gikk inn i 2020 sterkere enn noensinne.
Selskapet hadde levert tidenes rekordresultat i 2019, – med driftsresultat på nesten 1,4 milliarder kr.

2020. I statsbudsjettet fikk Hurtigruten over 850 millioner kr gjennom Kystruteavtalen for å seile langs Norskekysten.

Mars 2020. Koronakrisen.
14 av 16 skip ble midlertidig tatt ut av drift.
Skipene ligger ved kai i Tromsø, Ålesund, Bergen og Sortland.
Også Hurtigrutens ekspedisjonsskip ble lagt til kai i flere ulike havner.

Nærmere 3000 ansatte er blitt permittert.

To skip skal etter avtale med regjeringen drive spesialtilpasset lokaltrafikk mellom Bodø og Kirkenes. Disse vil sikre transport av passasjerer og varer til samfunnene langs kysten.
Skipene som er bygget for 4-500 personer, seiler med 4-5 lokalpassasjerer og gods.

Fra 2021 til 2030, deles Kystruten Bergen–Kirkenes mellom rederiene Hurtigruten ASA og Havila Kystruten.

01.01.2021. Navneendring til Hurtigruten ASA og Havila Kystruten AS.
Havila skal seile med fire skip og Hurtigruten med sju.
Samtidig setter Hurtigruten opp en helkommersiell kystrute rettet mot opplevelsesturisme med de tre moderniserte skipene «Finnmarken», «Trollfjord» og «Midnatsol», omdøpt til Otto Sverdrup, Maud og Eirik Raude.

01.01.2021. «Havila Capella». LNG og batteridrift.

01.01.2021. «Havila Castor». LNG og batteridrift.

01.01.2021. «Havila Polaris». LNG og batteridrift.

01.01.2021. «Havila Pollux». LNG og batteridrift.

2021.MS «Trollfjord» skal bygges om og bli omdøpt til MS «Maud».

Lenker

hurtigruten.no.

nfk.no Nordland fylkesleksikon.

tv.nrk.no. Filmavisen, nr. 44, 1952.

no.wikipedia.org.

snl.no

marinetraffic.com

hurtigrutemuseet.com

news.google.com

hurtigruten.no Hurtigrutekart.

Ordliste

MS «Alta»  –  Søsterskip til MS «Sørøy». 685 brt.

Bygd som kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip).

Juli 1950. «Alta» var som ble overlevert FFR.

«Alta» gikk i ruten Mosjøen–Hammerfest, men var flere ganger utleid som avløserskip i hurtigruten.

Mosjøen var Nordlandsbanens nordligste stasjon.

Oktober 1950. Utleid til NFDS i Trondheim som erstatning for DS «Kong Harald».

Februar 1952. «Alta» ble returnert til FFR, og satt inn igjen i ruten Hammerfest – Mosjøen.

I sommermånedene 1952 gikk skipet i ruten Hammerfest – Nordkapp – Honningsvåg.

Oktober 1953. «Alta» ble utleid til BDS som erstatning for hurtigruteskipet DS «Nordstjernen» som var på verksted.

1954. «Alta» returnerte til ruten Hammerfest – Mosjøen, og i lokalrute til Hamnbukt i Porsanger.

1958. Leid av VDS på Stokmarknes som erstatning, mens DS «Lofoten» var på verksted.

1962. Nordlandsbanen fram til Bodø var fullført.
«Alta»s rute ble endret til Hammerfest – Bodø.

Gjenoppbygging av Nord-Norge var kommet langt og FFR mistet statssubsidiene til kystrutene.

1967. Uten statsstøtte var det ikke økonomisk grunnlag for å holde MS «Alta» i trafikk.

1967. «Alta» ble solgt til Fiji og omdøpt til «Tui Lau».

25.10.1968. Skipet grunnstøtte på et rev 120 nm sørvest av Suva og sank.

Se også:  Alta  FFR  Lofoten  Kong Harald  Nordstjernen  Sørøy  VDS 

DS «Andenæs»  –  var et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip). 812 brt.

Oktober 1903. Overlevert VDS  og satt inn i kombinertrute langs kysten.

1903–1909. Avløserskip i hurtigruten.

1909. Ombygd.

1915. Avløserskip i hurtigruten.

06.11.1918. Kolliderte med det svenske skipet DS «Elsa» utenfor Arendal.

08.11.1918. Grunnstøtte utenfor Arendal.

1932. Avløserskip i hurtigruten.

20.05.1938. «Andenæs» ble pårent av DS «Leda» ved strandkaien i Stavanger og sank. Kondemnert og opphogd på stedet.

Se også:  Andenæs  VDS 

DS «Ariadne»  –  var et kombinert passasjer- og lasteskip. 2029 brt.

Navngitt etter en asteroide oppdaget i 1857.

1930. Bygd ved Nylands mekaniske verksted i Oslo.

Mars 1930. Overlevert BDS og satt inn på Rotterdam-ruten Trondheim – Bergen – Rotterdam.

05.12.1939. «Ariadne» ble overført til hurtigruten som det 15de skip.

09.04.1940. Rekvirert av norske myndigheter og benyttet til troppetransport i forsvaret av Nord-Norge Ble senere brukt som hospitalskip.

07.06.1940. «Ariadne» og «Prins Olav» forsøkte å komme seg til Storbritannia, men ble senket av seks tyske fly utenfor Røst.

8 omkom. De resterende ble plukket opp av den britiske jageren HMS «Arrow».

Se også:  Ariadne  Prins Olav 

DS «Astræa»  –  BDS. 765 brt. Toppfart 14 knop.

Navngitt etter en asteroide oppdaget i 1845.

1900. Bygd ved Akers mekaniske verksted i Kristiania. Utrustet som hjelpekrysser betalt av marinen. Kraftige motorer. Mulighet for kanoner.

August 1900. «Astræa» ble overlevert BDS og satt inn i hurtigruten som erstatning for DS «Capella».

05.01.1910, kl. 22. «Astræa» grunnstøtte på Gresskjærene ved Stabben fyr, vest for Florø i Sogn og Fjordane.
De 60 passasjerene fikk utdelt livbelte og ble samlet på akterdekket og fraktet i land med lettbåt.
Etterhvert gled skipet ned fra skjæret og sank på 20 favner.

1910. «Hera» ble satt inn i som erstatning.

Vraket ble senere hevet, kondemnert og opphugd.
Dampmaskinen ble berget, og installert i DS «Mercur».

Se også:  Astræa  favn  Capella 

DS «Barøy»  –  var ikke med i hurtigruten. 302 brt.

1914. Bygd av Akers Mek. Verksted i Kristiania.

Juni 1914. Levert til ODS. Gikk i rute på Narvik-Trondhjem.

1916. I opplag pga. økonomiske problemer.

Juli 1917. Forlenget ved Kaldnes mek. Verksted i Tønsberg. 373 brt.

1924. I rute på Narvik-Svolvær og på Ofotfjorden. «Nord Norge» ble satt inn på Trondhjemsruten.

24.05.1924. Grunnstøtte i Ballangen.

17.02.1928. Grunnstøtte og havarerte i sterk storm under utseiling fra Andenes. Passasjer og mannskap ble reddet.

Se også:  Barøy  ODS  Risøyrenna 

DS «Barøy»  –  Sertifikat for 200 passasjerer i kystfart. 424 brt.

1929. Bygd som kystruteskip.

19.08.1929. Barøy ble levert til ODS og satt inn i lokalrutetrafikk mellom Narvik, Lødingen og Svolvær.

1936. ODS fikk hurtigrutekontrakt.

1936. Reserve for DS «Nordnorge».

1940. DS «Barøy» ble satt inn i hurtigruten som erstatning etter at DS «Nordnorge» var blitt senket.

Sommeren 1940. Etter at hurtigruteseilingene ble gjenopptatt ble «Barøy» satt inn på delstrekningen Trondheim – Narvik.

13.09.1941. «Barøy» ble truffet av en torpedo i forskipet på babord side ved Tranøy fyr i Hamarøy fra et britisk Fairey Albacore fly fra 817 skvadron på hangarskipet HMS «Victorious».
Skipet sank på 300 m dyp 2 nm vest av Tranøy fyr. 112 omkom. (68 norske passasjerer, 37 tyske og 26 mannskap.)

DS «Skjerstad» tok opp 19 overlevende.

13.09.1941. DS «Richard With» ble senket samme dag.

Se også:  Barøy  Nordnorge 

MS «Barøy»  –  700 brt.

21.02.1952. Overlevert ODS.

1952. Utleid til BDS og satt inn i hurtigrutetrafikk.

April 1952. Leiekontrakten gikk ut og ble satt inn i ruten Mosjøen – Narvik – Hammerfest.

04.09.1953. Satt inn i hurtigruten for ODS på midlertidig basis.

September 1953. MS «Barøy» fra ODS kom inn i ruten på midlertidig basis.

13.08.1954. «Barøy» ble det siste hurtigruteskipet som anløp Narvik og Lødingen.

1954. Seilingene gjennom Tjeldsundet ble avviklet.

Skipet var på grunn av sin beskjedne størrelse ikke spesielt godt egnet til hurtigrutetrafikk.
Desember 1955. Ble derfor sendt til Bergen mekaniske verksted i Laksevåg for ombygging.

1955. MS «Salten»  vikarierte til april 1956.

April 1956. Ombygd. Forlenget med 9 m, fra 47,5 til 54,3 m. 860 brt.

16.08.1960. Grunnstøtte i Honningsvåg havn pga. at hydraulikksystemet til de vribare propellbladene sviktet.

11.06.1964. MS «Barøy» ble erstattet av MS «Nordnorge».

Juni 1964. Satt inn i Skagerrak på handleturer.

1965. Skipet kom tilbake til ODS pga. manglende betaling.

Oktober 1966. Solgt til myndighetene på Gilbertøyene (underlagt Storbritannia) som skoleskip.

Ominnredet og omdøpt til MS «Teraka».

1971. Gilbertøyene ble en del av staten Kiribati.

Juni 1973. MS «Teraka» fikk maskinhavari og kondemnert og senket ved Betio fyr ved Tarawa-atollen på Gilbertøyene.

Se også:  Barøy  ODS 

BDS  –  Bergenske Dampskibsselskab.

12.12.1851. Stiftet.

1883. BDS og NFDS samarbeidet med en turistrute fra Trondheim til Nordkapp.

1894. BDS ble et hurtigruterederi.

1979. Hurtigruteskipene ble solgt til TFDS.

1984. Oppkjøpt av Kosmos.

Desember 1988. Videresolgt til RoNoTro AS.

1989. Kosmos solgte BDS (og NFDS med to hurtigruteskip) til TFDS.

1990. Retten til å bruke navnet BDS ble solgt.

Se også:  BDS  Rederier 

brt  –  Bruttoregistertonn er et gammelt volummål som representasjon for det totale indre volum. (Har ikke noe med vekt å gjøre.)

18.07.1994. Bruttotonn (bt.) erstattet brt.

Begge er 100 engelske kubikkfot = 2,8317 m³, men er allikevel forskjellige pga. ulik oppmåling.

Se også:  brt 

DS «Capella»  –  873 brt.

Navngitt etter den mest lyssterke stjernen i stjernebildet «Kusken».

August 1885. Overlevert til BDS. Gikk i turisttrafikk i Hamburg-ruten langs norskekysten.

1896. Slingrekjøler påsatt.

05.10.1898. Satt inn i hurtigrutetrafikk fra Bergen.

August 1900. Tatt ut av hurtigruten og erstattet av «Astræa».

1900 – 1910. Gikk i kystruten mellom Oslo og Finnmark, samtidig med enkelte rundturer som avløserskip i hurtigruten.

1908. Oppgradering.

05.01.1910. «Capella» gikk inn i hurtigruten etter at «Astræa» forliste.

1912. Tatt ut av hurtigruten og gikk over i kystrute, etter at DS «Polarlys» ble levert.

1916. Ombygd til lasteskip. 877 brt.

28.04.1940. Senket på grunt vann av tyske bombefly, ved Langø i Tingvollfjorden i Møre og Romsdal. Ble berget og reparert.

Juli 1943. Solgt og omdøpt DS «Hillevaag» og satt inn i godstrafikk. 604 brt.

1952. Solgt til Belgia for opphugging.

Se også:  Capella 

DS «Christiania»  –  Passasjer- og hurtigruteskip. 646 brt.

Juli 1895. Overlevert Christiania Kystdampskibsselskab.

1898. Forlis. Grunnstøtte utenfor Åna-Sira og fikk store bunnskader.
Kondemnert og overtatt av forsikringsselskapet.

1899. DSDS kjøpte vraket. Hevet og slept til Nylands mekaniske verksted i Oslo. Ombygd, og satt inn i kysttrafikk Bergen – Oslo. 656 brt.

17.02.1926. Grunnstøtte og sank utenfor Jomfruland.

1927. Ombygging. 727 brt. Satt inn i kystpostruten Bergen – Oslo.

20.04.1944. Det nederlandske ammunisjonsskipet DS «Voorbode» eksploderte ved Festningskaien.
20.04.1944. DS «Kong Sverre» («Kong Haakon») ble sterkt skadet.

20.04.1944. «Christiania» ble satt inn i hurtigrutetrafikk som erstatning for «Kong Sverre».

19.10.1944. DS «Christiania» ble sterkt skadet av en magnetisk mine i Åramsundet på Sunnmøre, og gikk i opplag i Hjørundfjorden til krigen var slutt.

1945. Reparert og satt inn i hurtigrutetrafikk.

Mai 1946. Tatt ut av hurtigruten etter at «Kong Haakon» var reparert.

11.11.1947. Utleid til NFDS i hurtigrutetrafikk, mens «Sigurd Jarl» var på verksted.

Etter 1948. Opplag i Stavanger.

November 1952. Solgt til skotske opphuggere.

Se også:  Christiania  Astræa 

DS «Dronning Maud»  –  Spesialbygd som hurtigruteskip. 1489 brt.

Navngitt etter Norges dronning fra 1905 til 1938.

Skipet var et to-klasse skip (tidligere skip hadde tre klasser).

03.07.1925. Overlevert NFDS og gikk i fast rotasjon til 1940.

Oktober 1929. Grunnstøtte ved Florø.

1931. Første hurtigruteskip med radiotelefon.

1936. Første skip med kabiner med innlagt vann og separat ventilasjonssystem.

01.01.1940. Redningsaksjon.
Det tyske lasteskipet DS «Johan Schultze» var i havsnød ved Folda etter å ha mistet propell og ror, og drev mot land.
Hele mannskapet på 36, og to norske loser, ble reddet av DS «Dronning Maud».

09.04.1940. Skipet var på nordgående ved Sandnessjøen, men fortsatte til Kirkenes hvor hun ble rekvirert til krigsinnsats av norske myndigheter. Førte bla. avdelinger fra Alta til Sjøvegan.

01.05.1940. Omgjort om til hospitalskip og tok ombord et sanitetskompani i Sørreisa.

01.05.1940. Seilte til Foldvik i Gratangsfjorden. Mens skipet var i ferd med å legge til kai, angrep tre tyske fly med mitraljøser og bomber. En bombe traff ved forluken og en annen mellom skorsteinen og broen. Skipet begynte å brenne og ble slept ut fra kai. 19 omkom og 31 såret.

02.05.1940. Senket i et nytt angrep.

Vraket ligger på bunnen utenfor Foldvikbrygger i Gratangen.

30.07.1989. Minnebauta avduket i Foldvik.

Se også:  Dronning Maud 

DS «Dronningen»  –  661 brt.

Juni 1894. Overlevert ADS og satt inn i rute Bergen – Kristiania frem til 1940.

12.08.1921. Grunnstøtte hun ved Wittingskjær i nærheten av Mandal. Ble trukket av skjæret av DS «Neptun».

1940. Solgt til HDS i Sandnessjøen. Etter ombygging og modernisering gikk hun i ruter på Helgelandskysten.

1940. Satt inn i ruten Trondheim – Harstad som erstatning for DS «Ranen» som hadde unnsluppet til Storbritannia.

1941. Trondheim – Harstad-ruten ble integrert i hurtigruten.

1942. Ombygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted.

mai – september 1945. Klassifisering og fornyelse av sertifikatene ved Trondhjems Mekaniske Verksted.

Oktober 1945. Utleid av Røde Kors for to turer til Øst-Finnmark.

25.11.1945 – desember 1946. Utleid til VDS som avløserskip i hurtigruten, mens «Finmarken» var på verksted.

1948. Solgt til et gresk rederi og satt inn i lokaltrafikk mellom øyene i Egeerhavet.

Januar 1947. Opplag i Meisfjorden.

Oktober 1947.Kjøpt og videresolgt til et gresk rederi og omdøpt til «Ionion».

1962. Nedrigget og hugd opp i 1963.

Se også:  Dronningen  Neptun  VDS 

DSDS  –  Det Stavangerske Dampskipsselskap. (Fra 1919 til 1978.)

1899. DSDS kjøpte vraket av DS «Christiania»

1919. DSDS kom inn i hurtigruten med DS «Kong Harald» som avløserskip.

Fra sommeren 1919, ble det en ukentlig rundtur med utgangspunkt i Stavanger.

20.07.1919. DS «Kong Haakon» fra DSDS utvidet hurtigruta til Stavanger.

01.07.1927. DS «Sanct Svithun» ble levert til DSDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten.

DS «Kong Haakon» gikk tilbake i kystpostruten og som avløserskip i hurtigruten.

Mai 1950. MS «Sanct Svithun» ble overlevert DSDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten som erstatning for DS «Kong Haakon» fra 1904.

11.04.1964. MS «Kong Olav» ble overlevert DSDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten som erstatning for MS «Sanct Svithun».

Se også:  DSDS  Rederier  Sanct Svithun 

DSND  –  Det Søndenfjelds-Norske Dampskibsselskab i Oslo.

Se også:  DSND  Mercur  Rederier 

DS «Erling Jarl»  –  var det første spesialbygde hurtigruteskip. 677 brt.

Oppkalt etter Erling Jarl (bedre kjent som Erling Skakke).

«Erling Jarl» var mindre enn rederiets øvrige kystruteskip.

Lasterom forut forenklet laste- og losseoperasjonene, men gjorde at skipet la seg «på nesen» ved større godsmengder.

09.12.1895. Levert til NFDS som erstatning for rederiets DS «Olaf Kyrre» og satt inn i hurtigrutetrafikk.

17.12.1895. To ukers verkstedopphold ved TMV for å utbedre fødevannspumpen.

07.01.1896. Grunnstøtte i Grøtsundet nord for Tromsø, og måtte i dokk for å reparere propellen.

13.10.1896. Grunnstøtte ved Rolnæsholmen ved Harstad. Maskinrommet tok inn vann. Slept av DS «Haalogaland» til Harstad hvor for provisorisk tetting.
Reparert i Trondheim.

17.04.1897. Gikk på et skjær ved Agdenesfjorden. Kom seg av skjæret ved egen hjelp, men var ute av drift til 1ste juli.

29.06.1908. «Erling Jarl» ble oppgradert ved Trondhjems Mekaniske Verksted. Ny hovedkjele, skorstein og fokkemast. Skrogforlengelse på 4,5 m. 737 brt.

23.02.1909. Tilbake i hurtigrutetrafikk.

15.03.1924. I dårlig vær rente DS «Erling Jarl» i senk motorkutteren MK «Sjøstjernen» utenfor Vardø. To omkom.

22.11.1931. DS «Sigurd Jarl» fikk maskinhavari i Vestfjorden og ble slept til Bodø av DS Erling Jarl.

Juni 1937. «Prins Olav» erstattet «Erling Jarl».

DS Erling Jarl gikk i opplag i Trondheim, men ble innimellom brukt som avløserskip i hurtigruten.

09.04.1940 Rekvirert av de allierte styrkene i Norge, og satt inn som transportskip i Nord-Norge.

Juli 1940 Tilbake i hurtigrutetrafikk.

28.01.1941. DS «Erling Jarl» grunnstøtte og sank ved Brønnøysund. En omkom.

Vraket ble kjøpt opp, hevet og reparert.

April 1942. Ferdig reparert og ombygd, og døpt DS «Bodø». Leid ut til ODS.

23.02.1943. DS «Bodø» grunnstøtte ved Bogskjærene nord for Brønnøysund og sank på dypt vann.

1960. Hevet og hugd opp i Sandnessjøen.

Se også:  Erling Jarl  Prins Olav 

MS «Erling Jarl»  –  Hurtigruteskip. Oppkalt etter Erling Jarl (bedre kjent som Erling Skakke).

1949. Bygd i Italia. 2098 brt. 269 fot. Toppfart 16 knop. Vribar propell ga bedre manøvreringsevne.

August 1949. Overlevert NFDS. Deler av kjøpesummen ble betalt med klippfisk.

05.09.1949. MS «Erling Jarl» kom inn i hurtigruten som det første nybygde hurtigruteskipet etter krigen.

Og gikk til 1980, bare avbrutt av verkstedopphold.

08.01.1958. En brann startet i akterenden mens skipet lå til kai i Bodø. Under kraftig røykutvikling omkom 14 mennesker.

Mars 1958. «Erling Jarl» var tilbake i trafikk etter å ha blitt reparert ved Trondheims mekaniske verksted.

Brannsikkerheten på de andre hurtigruteskipene ble forbedret med bla. brannhemmende lugarer og bedre nødutganger.

17.08.1972. Grunnstøtte i Raftsundet. Ingen personskader. Trukket av grunnen og reparert i Harstad.

13.03.1980. Grunnstøtte ved Brattholmen lykt i Ytre Steinsund i Solund ved utløpet av Sognefjorden.
Trukket av grunnen og slept til Bergen. Inspeksjon i tørrdokk viste betydelige skader. Bunnen var skadet, akterskipet hadde skjevheter, og propellanlegget var ødelagt. Skipet ble kondemnert.

NFDS kjøpte skipet tilbake fra forsikringsselskapet, og ble brukt som hotellskip i Trondheim.

Januar 1985. MS «Erling Jarl» ble solgt til Belgia for opphugging.

Se også:  Erling Jarl 

Erstatningshurtigruten  –  besto av over 40 mindre og større fartøyer som fiskebåter, ishavskuttere osv, som gikk mellom Tromsø og Finnmark.

Etter 1941. Den farlige situasjonen i Finnmark førte til at hurtigruten måtte snu i Tromsø.

«Erstatningsruten» overtok fra Tromsø til Kirkenes.

Se også:  Erstatningshurtigruten 

favn  =  1,88 m.

Se også:  favn 

FFR  –  Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap, Hammerfest. (Fra 1988 til 1996.)

Opprinnelig Finmarkens Amtsrederi stiftet i 1916.

Skipene solgt til OVDS.

Se også:  FFR  Rederier 

DS «Finmarken»  –  1119 brt.

1912. MS «Finmarken» var raskeste skip med 14,5 knop.

24.06.1912. Sjøsatt.

September 1912. Overlevert VDS.

07.09.1912. Satt i fast rotasjon og gikk til 1956, bare avbrutt av verkstedopphold.

04.12.1936. Grunnstøtte ved Hanøy i Raftsundet.

09.04.1940. Var i Måløy på sørgående.

Rekvirert av den norske marinen, og benyttet til troppetransport til Nordfjordeid og deretter skjult i Hyen.

09.05.1940. I tåke med 7 manns besetning forsøkte DS «Finmarken» å ta seg over til Shetland, men hadde for lite kull ombord, og gikk i stedet til Stokmarknes.

08.06.1940. Gjorde nytt forsøk på å nå Storbritannia, men måtte snu da tyske bombefly angrep.

Skipet gikk til verksted i Tromsø for å utbedre skadene etter flyangrepet.

04.03.1941. Det første Lofotraidet. DS «Røst» og DS «Finmarken» befant seg i Svolvær. Britene ville senke begge skipene, men ble spart etter protester.

DS «Finmarken» seilte nesten uavbrutt gjennom hele krigen.

Høsten 1944. Var en kort periode rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten under tvangsevakueringen av Finnmark.

Etter krigen. «Finmarken» var ett av tre hurtigruteskip som fremdeles var i trafikk.

Desember 1945. Avløst av DS «Dronningen».

26.11.1946. Ombygd på Götaverken i Göteborg. 1197 brt. Fortsatte i fast rotasjon i hurtigruten.

Januar 1956. Omdøpt DS «Vågan» (for å gi plass til nybygde MS «Finnmarken»).

08.07.1956. Siste rundtur som hurtigrute. Opplag.

Januar 1957. Solgt til Rogaland sjøguttskole som skoleskip og omdøpt DS «Gann». Gikk i cruisetrafikk langs norskekysten i sommersesongene.

1960. Solgt til nederlandske opphuggere.

En forretningsmann kjøpte innredningen og bygde Villa Finmarken utenfor Apeldoorn i Nederland.

2003. En del av salongen og innredningen ble kjøpt tilbake til Hurtigrutemuseet på Stokmarknes.

Røykesalongen ble utstilt på Bergen Sjøfartsmuseum.

Se også:  Finmarken  Finnmarken  Finnmarken  VDS 

MS «Finnmarken»  –  2189 brt. Søsterskip til MS «Ragnvald Jarl».

29.05.1956. Overlevert VDS og seilte i fast rotasjon som hurtigrute til 1993, bare avbrutt av verkstedopphold.

1960-tallet. Noen småkollisjoner med kaier, ingen alvorlig.

10.07.1974. Grunnstøtte i Risøyrenna.

27.02.1975. Mistet et anker i Tromsø.

01.01.1977. Grunnstøtte ved Vadsø.

06.02.1981. Grunnstøtte i tett snødrev og grov sjø ved Moldøra nær Svolvær.
Passasjerene ble evakuert. Etter noen dager kom skipet seg av grunnen for egen hjelp.

Februar–april 1983. Modernisering og motoroverhaling på Mjellem & Karlsen Verft i Bergen.

MS «Vesterålen» (1950) hadde sin siste turer som hurtigrute som vikar for MS «Finnmarken».

1987. VDS fusjonerte med ODS til OVDS.

April 1988. Oppgradert ved Blohm & Voss i Tyskland.

20.12.1993. MS «Finnmarken» ble erstattet av MS MS «Richard With».

August 1994. Gitt som gave til Hurtigrutemuseet på Stokmarknes.

03.05.1999. Sandblåsing og klargjøring til landsettingen ved Kaarbø verft i Harstad.

16.06.1999 Jekket på land ved Hurtigrutemuseet.

Problemer med vanninntrengning. Midlertidig tak og presenninger er bygd over skipet for å begrense fukt.

Se også:  Finnmarken  Finmarken  Finnmarken  Hurtigruten  Nordstjernen  Richard With  VDS 

MS «Finnmarken»  –  Hurtigruteskip eid av rederiet Hurtigruten AS. 15690 bt.

April 2002. Overlevert OVDS. 15690 brt. Lengde 114 m.

09.02.2002. Prøvetur.

06.04.2002. Toukers cruise innom Orknøyene, Hebridene, Man, Dublin, Southampton, Amsterdam, Hamburg, København, Oslo og Stavanger.

20.04.2002. Gikk inn i fast rotasjon i hurtigruten til november 2009, bare avbrutt av verkstedopphold. Avløste MS «Lofoten».

13.11.2004. Brottsjøer skadet en nødutgangsluke ved Stad slik at vann trengte inn i skipet. Skipet snudde tilbake til Ålesund for reparasjon.

2005. Forhåndsrekvirert av Forsvaret som hospitalskip og flytende feltsykehus med 200 sengeplasser. Selvforsynt med vann, elektrisitet og avfallshåndtering. Kan være til sjøs i lange perioder.

Januar 2010. Utleid som hotellskip i Australia ifb. med utbygging av oljefeltet Gorgon i Vest-Australia.

Mars 2012. Tilbake i hurtigrutetrafikk som erstatning for MS «Nordstjernen».

30.10.2019. En kvinne falt i sjøen da nordgående hurtigrute MS Finnmarken var i ferd med å legge til kai i Ålesund. Det ble søkt både fra luften med helikopter og i vannet med mange båter og dykkere. De lette i mørket over et stort område i dårlig vær, med regn og vind.
Etter en times leteaksjon ble hun funnet.
Hun døde senere på St. Olavs Hospital av skadene.

Se også:  Finnmarken  Finmarken  Finnmarken  Richard With  VDS 

MS «Fram»  –  Cruiseskip. Oppkalt etter polarskipet «Fram».

27.04.2007. Overlevert Hurtigruten AS.

Cruisetrafikk på Grønland i sommersesongen og Antarktis om vinteren.

Se også:  Fram  Hurtigruten 

MS «Hadsel»  –  Lokal- og hurtigruteskip. 406 brt. Vridbare propellblader.

Oktober 1940. Overlevert VDS og satt inn på lokalruter i Lofoten og Vesterålen.

April 1941. Leid inn av NFDS, og satt inn i hurtigrutetrafikk mellom Trondheim og Kirkenes.

Høsten 1941. Tromsø var nordligste anløp for hurtigruten. Erstatningsruten gikk videre til Kirkenes.

Fortsatte i hurtigruten for VDS.

Høsten 1944. Drivstoffmangel tvang skipet i opplag i Mosjøen.

Mai 1945. Satt inn igjen i hurtigruten.

15.11.1945. Var første hurtigruteskip som ankom Kirkenes etter krigen.

26.04.1946. Ble tatt ut av fast rotasjon i hurtigruten, men fortsatte som reserve- og avløserskip.

Sommermånedene 1949 – 1950. I rute mellom Mosjøen og Honningsvåg.

31.03.1950. Erstattet av MS «Vesterålen».

1950. Lokalruter mellom Lofoten og Vesterålen.

1950. Ordningen med at rederiene hadde ett avløserskip hver ble for dyr. MS «Hadsel» ble derfor leid inn som felles avløserskip.

11.04.1950. MS «Vesterålen» ble overlevert VDS og satt i fast rotasjon hurtigruten som erstatning for MS «Hadsel».

19.01.1958. Forlot Mølnarodden på vei til Bodø med post og passasjerer. Like etter avgang i sterk strøm grunnstøtte hun ved Nakkmean utenfor Reine i Lofoten. Skipsbunnen under maskinrommet ble revet opp, og hun begynte å ta inn vann. De 20 passasjerene og besetningen på 26 gikk i livbåtene. Skipet gled av skjæret og sank på 40 m dyp. Ingen omkom.

Se også:  Hadsel  VDS 

Havila Kystruten AS  –  Rederiet holder til i Fosnavågen på Sunnmøre.

Se også:  Havila  Capella  Castor  Hurtigruten  Polaris  Pollux  Rederier 

«Havila Capella»  –  er oppkalt etter en stjerne.

Bygges i Tyrkia. LNG og batteridrift.

01.01.2021. «Havila Capella».

Se også:  Capella  Castor  Havila  Polaris  Pollux 

«Havila Castor»  –  er oppkalt etter en stjerne.

Bygges i Tyrkia. LNG og batteridrift.

01.01.2021. «Havila Castor».

Se også:  Castor  Capella  Havila  Polaris  Pollux 

«Havila Polaris»  –  er oppkalt etter en stjerne.

Bygges i Spania. LNG og batteridrift.

01.01.2021. «Havila Polaris».

Se også:  Polaris  Capella  Castor  Havila  Pollux 

«Havila Pollux»  –  er oppkalt etter en stjerne.

Bygges i Spania. LNG og batteridrift.

01.01.2021. «Havila Pollux».

Se også:  Pollux  Capella  Castor  Havila  Polaris 

DS «Hera»  –  1097 brt.

Oktober 1889. Levert til rederiet Thomas Wilson & Sons i Hull, Storbritannia og ble døpt DS «Juno». Gikk på ruter bla. mellom Storbritannia og Norge.

April 1899. Kjøpt av BDS og omdøpt til DS «Hera», etter er en asteroide oppdaget i 1868.

Modifisert og satt inn i Hamburg-ruten. 1073 brt.

1906. Oppgradering ved Akers mekaniske verksted.

Januar 1910. «Hera» ble satt inn i som erstatning etter at «Astræa» forliste.

1913 – 1931. Fast rotasjon i hurtigruten.

26.09.1914. Grunnstøtte i dårlig sikt ved Oddane, sør for Florø i Sogn og Fjordane. Trukket av grunnen og reparert i Bergen.

1920. Ombygd ved Storemøllens mekaniske verksted i Sandviken, Bergen.

17.03.1931. «Hera» gikk fra Havøysund mot Hammerfest med 62 mennesker ombord.
Det blåste liten storm, og snødrev gjorde at sikten var svært dårlig i nattemørket. Skipet navigerte vha. kompass, klokke, logg og tidligere nedtegnede seilingsdata. Sterk vind gjorde at avdriften ble større enn forventet.
18.03.1931. DS «Hera» gikk på et skjær ved Havøygavlen like nord for Havøysund i Finnmark.
Skipet begynte å brekke foran styrhuset. Grov sjø gjorde det umulig å sette ut livbåtene. Andrestyrmann Einar Ramm festet en line rundt livet og greide å komme i land og spent opp linen. 56 mennesker ble heist i sikkerhet. 7 omkom.

18.03.1931. «Hera» grunnstøtte i liten storm ved Havøygavlen utenfor Havøysund med 62 mennesker ombord. 7 omkom.

Vraket lå lenge på skjæret før det brakk opp.

Se også:  Hera  Astræa 

DS «Haakon VII»  –  1347 brt.

Navngitt etter Haakon VII, Norges konge 1905 – 1957.

Mai 1907. Overlevert NFDS.

23.05.1907. Satt inn i Englandsruten (Trondheim – Bergen – Stavanger – Newcastle), sammen med «Vega», «Irma» og «Venus» fra BDS.

1912. Promenadedekket ble forlenget ved Ørens mekaniske verksted i Trondheim.

28.07.1914. 1vk startet i Sarajevo. Englandsruten ble innstilt en kort periode.

10.04.1916. Beskutt av en tysk ubåt, men kom uskadd fra hendelsen.

1917-1918. Opplag.

11.11.1918. 1vk sluttet. Satt inn igjen i Englandsruten.

Oktober 1921. Rederiet trakk seg fra Englandsruten. Opplag i Trondheim.

1922. Fast rotasjon i hurtigruten om sommeren.

17.06.1924. Etter at «Haakon Jarl» forliste gikk «Haakon VII» inn i helårlig rotasjon i hurtigruten.

November 1924. DS «Rana» grunnstøtte ved Vallersund i Sør-Trøndelag. «Haakon VII» slepte henne til Trondheim.

Mars 1925. Kolliderte med et annet dampskip ved kai i Molde.

06.10.1929. «Haakon VII» på sørgående mellom Florø og Bergen med 74 mennesker ombord. Det var natt, kraftig regnvær og sørøst storm. Skipet kom ut av kurs, og gikk kl. 2230, for full fart på Melsholmen ved Stavenes i Askvoll sør for Florø i Sogn og Fjordane. Baugen var på tørt land, og skipet krenget 90° styrbord med akterskipet under vann. Båtsmann Anders Andersen fra Brønnøysund greide å bringe 55 mennesker i sikkerhet fra forskipet og over på holmen. De overlevende søkte ly på holmen hele natten før de ble funnet morgenen etter og bragt til Florø. 18 omkom (ni besetning og ni passasjerer).

DS «Haakon VII» ble liggende på skjæret hele vinteren.

1930. Skipet ble rettet opp og bragt flott, slept til Bergen, inspisert, kondemnert og hugget opp.

Se også:  Haakon VII 

DS «Haakon Adalstein»  –  180 fot lang. Var i hurtigruten fra 1902 til 1930.

Navngitt etter Håkon Adalsteinfostre, bedre kjent som Håkon den gode, Norges konge 933 – 961.

September 1873. Overlevert NFDS og satt inn Hamburg-ruten. 703 brt.

Sommeren 1881. Ombygd til hurtigruteskip. Større lasterom. Ny dampmaskin.

1892. Godsrute Kristiania – Vadsø.

12.03.1902. Ombygd til hurtigruteskip ved Trondheim Mekaniske Verksted. Oppgradert med bla. maskin, bro, bestikklugar, salonger, postkontor og promenadedekk akter. 711 brt. Sertifisert for 213 passasjerer.
Satt inn i fast rotasjon i hurtigruten.

Mai 1905. Satt inn i Finnmarksruten som avløsning av DS «Kong Halfdan».

1906. Gikk i ruten Kristiania – Tromsø – Vadsø.

1908. Delvis i fast rotasjon og delvis som avløserskip i hurtigruten.

1925. DS «Dronning Maud» ble levert. «Haakon Adalstein» gikk ut av hurtigruten, men fortsatte som avløserskip inntil 1930.

17.12.1927. Gikk på Balsfjordneset, men ble bragt flott og slept til dokk i Trondheim.

1930. Ut av hurtigrutefart. Satt inn på ruten Trondheim – Bodø.

1936. Mistet passasjersertifikatet og karrieren i hurtigruten var over.
Ombygd til lasteskip og gikk i godsrute mellom Oslo og Kirkenes.

09.04.1940. Skipet var i opplag i Trondheim.

November 1945 til mars 1946. Gikk i hurtigruten Tromsø – Kirkenes.

Oktober 1946. Solgt og omdøpt DS «Goma» og satt i godstrafikk.

10.09.1947. Skipet sank underveis fra Ålborg i Danmark til Gdansk i Polen lastet med 271 hester. Skipet kantret og sank på 22 m dyp vest for Tylö ved Halland i Sverige. Mannskapet berget seg, men hestene druknet.

Se også:  Haakon Adalstein  Kong Halfdan  Håkon den gode 

DS «Haakon Jarl»  –  899 brt.

Oppkalt etter Håkon Sigurdsson (Håkon Ladejarl), Norges enehersker 970 – 995.

1879. Overlevert NFDS og satt inn ruten Hamburg – Vadsø.

1883. Det ble opprettet en egen turistrute fra Bergen til Nordkapp.

Sommeren 1891. Forlenget med 3,2 m. Nye kjeler og dampstyringsapparat.

1905. Brukt som reserve- og avløserskip i hurtigruten.

1906. Ombygd og fikk ny hovedmaskin. 873 brt.

1914. Fast rotasjon i hurtigruten.

1917. Kullmangel etter 1vk. Redusert seilingsfrekvens. Staten overtok ansvaret for hurtigruten, og betalte rederiene leie for skipene.

17.06.1924. Kolliderte med DS «Kong Harald» i tett tåke ved Utgrunnsflesa utenfor Steigen, nord av Landegode i Vestfjorden mellom Bodø og Svolvær. Baugen til DS «Kong Harald» skar seg inn i akterskipet. Etter 8 minutter sank «Haakon Jarl». 17 omkom.

Vraket ble liggende på 25 m dyp.

Se også:  Haakon Jarl  Kong Harald 

MS «Harald Jarl»  –  Oppkalt etter den siste av de store Orknøyjarlene.

1960. Bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Dieselmotor på 3450 hk. Mast og skorstein var sammenbygd. Livbåtene var plassert daviter hengende over båtdekket. Store salonger og kafeteria. Utsiktssalong på båtdekket. 2568 brt.

20.06.1960. Levert til NFDS og satt i hurtigrutetrafikk som erstatning for «Sigurd Jarl».

1960 – 2001. Seilte i fast rotasjon som hurtigrute, bare avbrutt av korte verkstedopphold.

Juni 1968. Gikk i sommerruten til Svalbard.

Februar 1969. Kolliderte med MS «Sunnmøre» på Hustadvika, og fikk bare mindre skader.

06.01.1973. Grunnberøring i Raftsundet. Gikk til Bergen for reparasjon.

April 1976. Vanskeligheter i dårlig vær utenfor Båtsfjord. Redningsskøyta «Hjelm Vaage» og tråleren «Ståltind» assisterte.

1980. Ombygd til enklasseskip ved Haugesund Mekaniske Verksted. 164 lugarer.

1983. Oppgradert ihht. nye sikkerhetsforskrifter.

19.04.1985. Kom under BDS.

1989. BDS ble solgt til TFDS.

Januar 1995. Fikk skader på skroget i dårlig vær mellom Stamsund og Svolvær. Gikk til Harstad for reparasjon.

06.08.1997. Grunnstøtte i Risværsund nord for Rørvik og tok inn vann. Slept til Rørvik for midlertidig tetting. Slept Myklebust mekaniske verksted for reparasjon av skroget.

30.08.2001. Hurtigrutedrapet.

Den 69 år gamle amerikanske turisten Myrtha Vogt fra New Mexico som var på ferie med ektemannen ble dyttet i sjøen i Rystraumen utenfor Tromsø av en 35 år gammel psykotisk tromsømann som hørte «befalende stemmer». Vogt druknet. Det var ingen vitner til selve hendelsen.

Mannen ble dømt til tvungent psykisk helsevern.

21.10.2001. MS «Harald Jarl» gikk ut av hurtigruten. «Nordstjernen» gikk inn ruteplanen.

Oktober 2001. Losjiskip ved Fosen mekaniske verksted for MS «Trollfjord».

Juli 2002. Solgt til Kroatia og omdøpt til MS «Andrea».

04.11.2003. Ombygd til et luksuriøst cruiseskip.

2013. Ombygd og satt inn i cruisetrafikk.

Mai 2013. Grunnstøtte på sand- og grusbunn nær Oban i Skottland. Ingen skader.

2018. Solgt og omdøpt til MS «Serenissima».

Se også:  Harald Jarl  Ragnvald Jarl  Sigurd Jarl 

HMY  –  His Majestys Yacht.

Se også:  HMY  Prins Olav 

HRG  –  Hurtigruten Group ASA. Narvik.

01.03.2006. Etablert ved fusjon av OVDS og TFDS, med OVDS som det overtagende selskap, som samtidig skiftet navn.

26.04.2007. Hurtigruten Group ASA endret selskapsnavn til Hurtigruten ASA.

Se også:  HRG  Hurtigruten  Finnmarken  Nordnorge  ODS  OVDS  Rederier  Richard With  Spitsbergen  TFDS 

Hurtigruten  –  er et beskyttet «merkenavn» eid av selskapet med samme navn, Hurtigruten ASA.

For å unngå problemet kan en bruke betegnelsen «Kystruten Bergen – Kirkenes».

Se også:  Hurtigruten  Hurtigruten ASA 

Hurtigruten ASA  –  har hovedkontor i Tromsø.

26.04.2007. Hurtigruten Group ASA endret selskapsnavn til Hurtigruten ASA.

27.04.2007. MS «Fram» ble overlevert Hurtigruten AS.

2007. Hurtigruten fikk levert et tolvte skip, MS «Fram», som seiler i cruisetrafikk.

2008. Ferge- og hurtigbåtdivisjon ble solgt til Torghatten Nord AS.

2013. Hovedkontoret ble flyttet fra Narvik til Tromsø.

Se også:  Hurtigruten ASA  Finnmarken  Fram  Havila  HRG  Hurtigruten  Nordnorge  ODS  OVDS  Rederier  Richard With  Spitsbergen  TFDS 

Håkon den gode  –  ble oppfostret hos Kong Adalstein i England.

Se også:  Håkon den gode  Haakon Adalstein  Norge.html.

MS «Håkon Jarl»  –  2173 brt. Hadde tomotorsanlegg gearet til propellakselen. Mast på fordekket med bommer og kraner.

Oppkalt etter Håkon Sigurdsson (Håkon Ladejarl), norges enehersker 970 – 995.

15.02.1952. Overlevert NFDS og gikk i fast rotasjon i hurtigruten til 1982, bare avbrutt av korte verkstedopphold.

1955. Kolliderte med kaien i Honningsvåg.

Januar 1959. Gikk på Marøyskjæret ved Rørvik. Ble trukket av og slept til Trondheim for reparasjon.

1974. En sideventil ble slått inn under en storm ved Vardø. Store vannskader.

1976. Kolliderte med kaien i Svolvær havn pga. maskinproblemer. Roret ble slått av. Slept til Trondheim og reparert.

1981. Solgt til ODS i Narvik.

17.12.1982. Erstattet av MS «Narvik».

Januar 1983. Solgt og ble omdøpt til «Håkon Gamle».

Januar 1983. Solgt og fikk tilbake sitt gamle navn. Ombygd.

Fortøyd i Oslo havn som hotell og restaurantskip til 1988.

Skiftet eiere flere ganger.

November 1991. Solgt til Antwerpen i Belgia som hotellskipet «Diamond Princess» frem til 2012 og opphugd.

Se også:  Håkon Jarl  Narvik 

MS «Ingøy»  –  433 brt.

Juli 1950. Levert FFR i Hammerfest. Gikk i lokalruten Brynilen – Alta i Finnmark.

Oktober 1955. Mistet roret i uvær ved Helnes fyr. Ble slept til Honningsvåg av MS «Sørøy».

Desember 1955. MS «Barøy» var på verksted for ombygging. MS «Salten»  ble satt inn som avløserskip. «Ingøy» ble innleid av ODS som avløserskip for «Barøy».

1957. Gikk i sommerrute mellom Russenes i Porsanger og Honningsvåg fram til 1961.

1970. Solgt til Storbritannia og omdøpt MS «Researcher».

1974. Solgt til Caymanøyene.

1983. Solgt til USA og senket utenfor kysten av Sør-Carolina som kunstig rev.

Se også:  Ingøy  Alta  FFR  Sørøy 

DS «Irma» (1905)  –  1322 brt. Navngitt etter en asteroide oppdaget i 1877.

April 1905. Overlevert til BDS og erstattet DS «Mira» i Englandsruten; Trondheim – Bergen – Stavanger – Newcastle. Turisttrafikk fra Mellom-Europa til vestlandsfjordene om sommeren.

Oktober 1921. Ut av Englandsruten. Turistskip i sommermånedene.

Sommeren 1923. Satt inn på turistruten til Svalbard.

1927 – 1931. Gikk i Hamburgruten.

17.03.1931. «Hera» forliste.

DS «Irma» gikk inn fast rotasjon som erstatning for DS «Hera».

1932. Oppgradert og modernisert.

1937. Mindre grunnstøting ved Kabelvåg i Lofoten.

1938. Fikk peileapparat.

1939. Fikk ekkolodd.

Sommeren 1940. Startet opp igjen i hurtigruten.

13.02.1944. «Irma» på nordgående mellom Molde og Kristiansund var utstyrt med luftvernkanoner. Like sør for Hestskjær fyr passerte det lasteskipet DS «Henry» på vei nordover. To norske MTBer lå ved Averøy og ventet på en tysk konvoi. De antok at DS «Irma» og «Henry» var en del av konvoien de ventet på. Torpedobåtene angrep like nord for Hestskjær, Hustadvika i Møre og Romsdal. «Irma» ble truffet av to torpedoer og brakk i to og sank i løpet av få minutter 25 overlevde. 61 omkom.

DS «Henry» som kom til unnsetning ble truffet av to torpedoer og sank. 4 omkom.

16.09.2002. Minnesmerke, steinskulpturen «Stille rom», ble avduket i Sveggen i Averøy kommune.

Se også:  Irma  «Hera»

DS «Jupiter» (1856)  –  529 brt.

Oppkalt etter den største planeten i solsystemet.

September 1855. DS «Norge» sank etter en kollisjon med DS «Bergen» utenfor Kristiansand.

«Jupiter» skulle erstatte «Norge».

Mai 1856. Overlevert BDS og satt inn i Hamburg-ruten.

1871. Modernisering ved Bergen mekaniske verksted. 632 brt.

1874. Satt inn i godsrute mellom Oslo og Hammerfest.

01.07.1896. Gikk i fast rotasjon i hurtigruten fram til 30.06.1897.

1897. Kystrute.

Februar til juni 1904. Avløserskip for DS «Orion» som gikk tapt i brann.

1905. Fikk innlagt elektrisk lys, nye dekk og nytt dekkshus ved Bergen mekaniske verksted.

1907 – 1910. Avløserskip.

1910. Godsrute langs kysten.

04.12.1912. Var underveis fra Trondheim til Bergen med stykkgods og sild. Grunnstøtte ved Rautingkalven i Fensfjorden og sank. Vraket ble hevet, solgt, kondemnert og opphugd.

Se også:  Jupiter  Jupiter  Orion 

DS «Jupiter»  –  Oppkalt etter den største planeten i solsystemet. 2652 brt.

Januar 1916. Overlevert BDS. Seilte i Newcastle-ruten og Hamburg-ruten.

09.04.1940. Lå i Bergen. Rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten og brukt som losjiskip for norske krigsfanger ved Eidsvågneset i Bergen, sammen med turbinskipet TS «Leda» (1920).

August 1940. Ble benyttet av tyskerne som troppetransportskip langs norskekysten, med norsk besetning og norsk flagg.

1940. Satt inn i trafikk mellom Danmark og Oslo.

Mai 1945. «Jupiter» lå i København. Ble levert tilbake til BDS.

Februar 1946. Tilbake i ruten Bergen – Newcastle etter reparasjon og ombygging i Göteborg.

1953. TS «Leda» (1953) overtok Englandsruten. «Jupiter» ble avløserskip i hurtigruten.

April 1955. Avløserskip i hurtigruten etter at DS «Nordstjernen» forliste.

02.09.1955. Solgt til Hellas. Ombygd til cruiseskip og omdøpt DS «Hermes».

04.03.1960. Ødelagt i brann og hugd opp.

Se også:  Jupiter  Jupiter  Nordstjernen 

DS «Kong Gudrød»  –  1091 brt.

Navngitt etter Kong Gudrød Bjørnsson, småkonge i Vestfold under Håkon den gode Adalsteinsfostre.

September 1910. Overlevert NFDS og satt inn i Hamburg-ruten til Finnmark.

1920-tallet. Godsrute mellom Oslo og Nord-Norge.

Slutten av 1920-tallet. Avløser for «Haakon Adalstein».

1929. Fast reserveskip i hurtigruten til 1935.

1936. Solgt til Estland, og omdøpt til «Estonia».

Sommeren 1940. Estland ble innlemmet i Sovjetunionen. «Estonia» ble overtatt av de nye makthaverne.

Sommeren 1941. Tatt i prise av den tyske marinen.

Ført til Åbo i Finland og brukt som moderskip for marinefartøyer i Østersjøen.

1943. Losjiskip ved FlaK-Schule (anti-luftskyts skole) i Swinemünde, senere i Kiel.

Mai 1945. «Estonia» ble funnet i dårlig forfatning i Kiel. Forble i tysk eie.

1949. Solgt og ombygd.

1954. Videresolgt og omdøpt MS «Mönkedamm».

1956. Ombygging. Fikk dieselmotor.

1963. Solgt og omdøpt til MS «Overbeck». Gikk i bilfrakt-rute mellom Tyskland og Sverige til 1966.

1966. Solgt til Belgia og omdøpt til MS «Boom».

1968. Solgt til greske interesser og omdøpt til «Efthycia», og i 1970 «Phaedra».

1970. Omdøpt ti «Phaedra».

1977. Solgt til Filippinene.

Se også:  Kong Gudrød 

DS «Kong Halfdan»  –  574 brt.

1874. Overlevert Stockholms Rederi AB Svea og døpt DS «Sirius».

1876. Grunnstøting i Øresund ga store skader. Reparert.

1878. Solgt til NFDS og omdøpt til DS «Kong Halfdan».

Februar 1882. Kom ut for storm ved Skjervøy. Kapteinen valgte å sette skipet på grunn. Reparert i Bergen.

September 1885. Gikk til oppgradering ved Trondhjems Mekaniske Værksted.

Juli 1896. Satt i rutetrafikk.

01.10.1898. Hurtigrutetrafikk i Finnmarkhurtigruten Tromsø – Hammerfest – Vadsø.

01.07.1899. Erstattet av DS «Orion».

1900. Satt inn i hurtigruten, og gikk i fast rotasjon.

Februar 1905. Avløst av DS «Haakon Adalstein».

Juli 1906. Gikk i Finnmarkhurtigruten til januar 1907.

1907. Oppgradering ved Trondhjem Mekaniske Værksted.

1907. Gikk i kombinertrute langs kysten.

Desember 1917. Gikk inn i hurtigruten som avløserskip.

19.01.1918. Grunnstøtte ved Russelv i Lenangen og sank. Ingen omkom.

Se også:  Kong Halfdan  Haakon Adalstein 

DS «Kong Haakon»  –  Passasjer- og hurtigruteskip.

August 1904. Overlevert DSDS og satt inn kystpostruten mellom Oslo og Bergen frem til 1919.

08.02.1919. Grunnberøring ved Rongevær i Austrheim, Hordaland, og ble satt på grunn for ikke å synke.

20.07.1919. «Kong Haakon» fra DSDS utvidet hurtigruta til Stavanger.

Juli 1927. Ble erstattet av nybygde DS «Sanct Svithun». «Kong Haakon» gikk tilbake i kystpostruten og som avløserskip i hurtigruten.

April 1940. «Kong Haakon» gikk inn som avløserskip for DS «Sanct Svithun» som var på årlig verkstedopphold.

09.04.1940. «Kong Haakon» var på nordgående fra Hammerfest til Havøysund. Alle hurtigruteavganger ble innstilt. Skipet ble rekvirert av de norske myndighetene.

19–20.04.1940. Fraktet avdelinger fra Alta bataljon sørover til Narvik.

Etter kapitulasjonen ble skipet returnert til rederiet.

1942. Omdøpt til DS «Kong Sverre» etter krav fra Quisling-regjeringen.

1943. DS «Sanct Svithun» ble senket av britiske bombefly ved Stad.
«Kong Sverre» erstattet.

Mars 1944. Skipet ble angrepet av en uidentifisert ubåt ved Stad. 3 torpedoer ble avfyrt, men ingen traff.

20.04.1944. Det nederlandske ammunisjonsskipet DS «Voorbode» eksploderte ved Festningskaien.
«Kong Sverre» ble sterkt skadet og gikk i opplag i Bergen til krigen var over.

1944. DS «Christiania» erstattet.

Etter 08.05.1945. Skipet fikk tilbake det opprinnelige navnet.

Mars 1946. Skipet var reparert, og ble satt inn i hurtigrutetrafikk.

Mai 1950. Gikk i opplag i Stavanger og ble erstattet av nybygde MS «Sanct Svithun».

23.02.1953. Solgt og slept til tyske opphuggere.

Se også:  Kong Haakon  Christiania  DSDS  Sanct Svithun 

DS «Kong Harald»  –  953 brt.

Oktober 1890. Overlevert til NFDS.

Om vinteren gikk skipet i rute Hamburg – Kristiansand – Vadsø.
Om sommeren turistcruise til Nordkapp.

1894. Sammenstøt med DS «Orion» i Ålesund havn.
Skipet måtte til Nordre verft i Trondheim for reparasjon.

17.04.1897. DS «Olaf Trygvesøn» kolliderte med Kong Harald.

Måtte til Akers mekaniske verksted i Oslo for reparasjon.

26.04.1897. Tilbake i turistruten.

10.02.1907. Grunnstøting i storm og snøkov på Storesundskjærene ved Haugesund.

1909. Ombygd og forlenget med 7,5 m. 1110 brt.

1919. Satt inn i hurtigrutetrafikk som avløserskip.

17.06.1921. Kolliderte med «Haakon Jarl» i tett tåke ved Utgrunnsflesa utenfor Steigen. 17 omkom.

Januar 1929. Brann i akterskipet.
Reparert og ombygget ved Nordre verft i Trondheim.

09.04.1940. «Kong Harald» på årlig verkstedbesøk i Trondheim.

Desember 1941. Det 2dre Lofotraidet. Prisemannskap ble satt ombord, og planen var å ta skipet med til Storbritannia, men hadde for lite kull og skipet ble etterlatt.
14 av mannskapet ble til Storbritannia.

21.01.1943. To norske torpedobåter angrep i Frøysjøen ved Bremanger, men torpedoene bommet og eksploderte nær land.

Juli 1944. Angrepet av en uidentifisert ubåt sør for Rørvik. Torpedoene passerte under skroget og gjorde ingen skade.

04.10.1944. Bombeangrep i Laksevåg da allierte bombefly angrep ubåtbunkeren. «Kong Harald» lå ved Bergen Mekaniske Verksted og ble skadet, men reparert.

Juli 1945. Fortsatte som hurtigruteskip.

Juni 1948. Ombygd på Trondhjems Mekaniske Værksted.

17.10.1950. Grunnstøtte ved Heggebåen nær Florø. Bergingsbåten «Uller» kom til og fikk slept henne til Trondheim.

1950. Gikk ut av hurtigrutetrafikk og i opplag.

Oktober 1950. MS «Alta» ble utleid til NFDS i Trondheim som erstatning.

Februar 1951. Solgt til Belgia og omdøpt til DS «Westende».

Juni 1954. Solgt og hugd opp i Brugge.

Se også:  Kong Harald  Alta  Haakon Jarl  Orion 

MS «Kong Harald»  –  Oppkalt etter den norske monarken. Søsterskip til MS «Nordlys» og MS «Richard With». 11204 brt.

1993. Bygd Tyskland.

«Kong Harald» er det første hurtigruteskipet utstyrt med aktive stabilisator-finner.

25.06.1993. Levert til TFDS. Erstattet MS «Polarlys».

Påsken 2010. Grunnberøring ved Lepsøyrevet i Haram på Sunnmøre under en nippflo.

04.03.2013. Grunnstøtte utenfor Trollfjorden i Hadsel. Reparert på Fiskerstrand verft i Ålesund.

2016. Ombygd ved verftet på Fosen.

Se også:  Kong Harald  Polarlys  Richard With 

MS «Kong Olav»  –  2604 brt. Hadde sidepropell i baugen.

Erstattet MS «Sanct Svithun» som forliste på Folda i 1962.

11.04.1964. Overlevert DSDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten fram til 1997.

1968. Gikk i ekspressrute med avstikker til Svalbard fram til 1972.

April 1978. Solgt til VDS.

Mars 1986. Oppgradering.

20.04.1987. Grunnstøtte ved Rørvik pga. svikt i strømforsyningen.

31.07.1994. Grunnstøtte ved Florø og fikk store skader.

29.04.1997. Erstattet av nybygde MS «Nordnorge».

02.07.1997. Solgt til Honduras.

Skipet lå i lang tid i opplag i Burma før hun i 2018 ble hugd opp i Thailand.

Se også:  Kong Olav  DSDS  Sanct Svithun  VDS 

Koronakrisen  –  rammet verden våren 2020.

Mars 2020. 14 av 16 hurigruteskip ble midlertidig tatt ut av drift.
Skipene lå ved kai i Tromsø, Ålesund, Bergen og Sortland.
Også Hurtigrutens ekspedisjonsskip ble lagt til kai i flere ulike havner.

Fra midten av juni håper Hurtigruten å trappe opp virksomheten gradvis.
Første planlagte ordinære avgang blir MS Finnmarken fra Bergen 16. juni.

Se også:  Koronakrisen  ☞ Korona.html 

MS «Kronprinsesse Märtha»  –  898 brt.

Oppkalt etter kronprinsesse Märtha av Norge.

Juli 1929. Overlevert DSDS og satt inn i nattruten Sandnes – Stavanger – Haugesund – Bergen.

1930. Kystpostruten Bergen – Oslo.

19.12.1939. Grunnstøtte og kantret ved Bru i Rennesøy nord for Stavanger. 1 omkom. Skipet lå halvveis nedsunket.

Begynnelsen av 1940. Hevet og tettet.

April 1940. Reparasjon. Krigsutbruddet gjorde at byggematerialer til reparasjon av lugarene ikke var tilgjengelig. Seilte med bare babord lugarer i bruk. Gikk i nattruten Sandnes – Stavanger – Bergen.

1942. Omdøpt DS «Ryfylke» etter pålegg fra Quisling-regjeringen.

23.03.1944. Angrepet av allierte bombefly utenfor Lista. Én bombe detonerte nær skipssiden og gjorde at nagler gikk opp i flere skrogplater. Skipet tok inn vann, og ble satt på grunn for å hindre forlis. Skipet ble reparert i Flekkefjord.

Mai 1945. Fikk tilbake sitt opprinnelige navn.

1948. Dampmaskinen ble erstattet av dieselmotor. DS ble til MS. 904 brt.

Fra 1952 til 1962. Enkelturer i hurtigruten som avløser for MS «Sanct Svithun».

09.05.1956. Grunnberøring. Sprang lekk og sank ved Grønholmskjær, øst for Risør.

Hevet og slept til Pusnes mekaniske verksted i Arendal for reparasjon og ombygging.

Erstattet av DS «Galtesund».

Juni 1958. Ombyggingen og reparasjonen var ferdig. 996 brt. Satt inn igjen på kystpostruten Bergen – Oslo.

1962. Satt inn i nattruten mellom Stavanger og Bergen.

1974. Solgt. Ominnredet til losjiskip og omdøpt MS «Koster».

Mars 1979 Solgt til Panama og omdøpt til MS «Sport Rover». Ombygd for bruk som moderskip ved dykkeoperasjoner.

1981. Første tur som dykkerskip.

Finansielle problemer brakte skipet til Harlingen i Nederland som casino-skip. Flere eierskifter.

April 2000. Solgt til svenske interessenter og ombygd til hotellskip. Fikk tilbake opprinnelig navn.

Se også:  Kronprinsesse Märtha  Ryfylke  Sanct Svithun  DSDS 

Landstrøm  –  betyr at hutigruteskipene kan slå av motorene og benytte vannkraft-produsert strøm, i stedet for dieseldrevne hjelpemotorer når de ligger til kai.

28.02.2018. Hurtigruten kom over på landstrøm i Bergen da MS Spitsbergen koblet til anlegget.

Et helautomatisk anlegg gjør at tilkoblingen skjer i løpet av få minutter.

Landstrøm gir renere byluft og lavere klimautslipp.

Hvert skip på landstrøm i Bergen sparer 150 tusen kg CO2 og 2,5 tonn NOx årlig.

Se også:  Landstrøm 

DS «Lofoten»  –  426 brt.

22.07.1884. Sjøsatt.

1884. Overlevert VDS og satt inn på ruten Bergen – Vesterålen som kombinert passasjer- og lasteskip.

09.09.1885. Grunnstøtte ved Haugsnes i Bø i Vesterålen. Ble trukket av grunnen og reparert i Trondheim.

1886. Sommerrute til Svalbard til 1912, ved siden av rollen som reserve-hurtigruteskip og kystruteskip Bergen – Vesterålen.

1893. Reserveskip for DS «Vesteraalen» i hurtigruten til 1903.

1896. Grunnstøtte og sank ved Agdenes.

Hevet og slept til Trondheim for reparasjon. Forlenget med 5,4 m.

1903. Oppgaven som reserveskip i hurtigruten ble overtatt av DS «Andenæs».

«Lofoten» fortsatte i kyst- og nordsjø-trafikk.

August 1912. Brann totalskadet skipet. Kondemnert.

Se også:  Lofoten  Lofoten  Lofoten  VDS 

DS «Lofoten»  –  1571 brt.

19.02.1932. Overlevert VDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten til 1964, bare avbrutt av verkstedopphold.

«Lofoten» unnslapp et ubåt-angrep.

09.04.1940. Skipet lå ved Bergens mekaniske verksted for årlig ettersyn.

Juli 1940. Fortsatte i fast rotasjon i hurtigruten.

Februar 1941. Rekvirert for å frakte Himmler og Terboven til Kirkenes flere ganger.

12.09.1941. Angrepet av en uidentifisert ubåt utenfor Syltefjorden i Finnmark. Ubåten skjøt med kanon, men «Lofoten» ga full fart forover og unnslapp uskadd. Etter dette ble Finnmarkskysten utrygg for større skip. Erstatningsruten.

Oktober 1941. En uidentifisert ubåt angrep i Saltenfjorden sør for Bodø. En torpedo traff, men var en blindgjenger som ikke eksploderte.

Slutten av oktober 1944. Rekvirert av tyskerne under tvangsevakueringen av Finnmark.

August 1945. Verkstedopphold ved Bergen mekaniske verksted i Laksevåg.

25.01.1948. Grunnstøtte ved Kjelvik i Nordkapp kommune. Skipet kom seg av grunnen ved egen hjelp, men roret hadde kilt seg. Slept til Honningsvåg av tråleren «Derby County», og videre til Trondhjems Mekaniske Værksted for oppgradering og modernisering. Fikk ny innredning, oljefyrt kjele og radar.

1949. Tilbake i hurtigruten.

11.01.1956. Skipet kjørte inn i kaia i Trondheim og ødela havnevesenets vaktskur. Kom seg løs for egen maskin, uskadet.

Februar 1958. Oppgradering ved Akers mekaniske verksted i Oslo. To nye hjelpemotorer og hydraulisk dekksmaskineri.

1958. MS «Alta» ble leid inn av VDS som erstatning, mens DS «Lofoten» var på verksted.

Desember 1963. Omdøpt til DS «Vågan». Fortsatte i hurtigruten til 14.05.1964.

23.05.1964. Solgt til et kypriotisk rederi og omdøpt til DS «Kypros». Ombygd og satt inn i rutetrafikk mellom Hellas, Kypros og Israel.

10.11.1966. Det brøt ut brann mens skipet var på vei til Haifa. Satt på grunn 200 m fra land og evakuert uten at noen kom til skade. Totalvrak og opphugd.

Se også:  Lofoten  Alta  Lofoten  Lofoten  VDS 

MS «Lofoten»  –  2621 brt.

27.02.1964. Overlevert VDS og satt inn i hurtigruten som erstatning for DS «Vågan» (tidligere DS «Lofoten»).

«Vågan» fortsatte i hurtigrutetrafikk inntil nye MS «Nordnorge» ble levert i juni 1964.

1968. Gikk i ekspressrute (utvidet hurtigrute) innom Svalbard til 1982.

14.03.1970. Grunnstøtte i Risøyrenna.

29.07.1972. Gikk på en sandbanke utenfor Longyearbyen på Svalbard, men kunne fortsette uskadet.

April 1977. Cruise til Shetland og Orknøyene.

19.07.1977. Grunnstøtte i Tjeldsundet på vei til Svalbard i ekspressruten. Fikk skader på skroget, men kunne gå for egen maskin til Kaarbø mekaniske verksted i Harstad for nødreparasjon.

08.08.1977. Tilbake i hurtigrutetrafikk etter reparasjon ved Nylands mekaniske verksted i Oslo.

05.11.1980. Oppgradert ved Aalborg Værft i Danmark.

31.10.1985. Modernisert ved Aalborg Værft.

30.09.1988. Solgt til FFR.

1996. Oppgradert ved Mjellem & Karlsen Verft i Bergen og solgt tilbake til OVDS.

30.05.2001. Ble erklært verneverdig av riksantikvaren.

02.02.2002. Tatt ut av hurtigrutetrafikk og avløst av MS «Finnmarken».

Desember 2002. Satt inn igjen som erstatning for MS «Nordnorge» som seilte på cruise i Antarktis.

2004. Gikk i cruisefart på Vestlandet og i Lofoten om sommeren, og som erstatningsskip i vinterhalvåret fram til 2006.

Høsten 2007. Etter salget av «Lyngen», ble skipet igjen satt inn i fast helårsrotasjon i hurtigruten.

Mars 2014. 50-årsjubileum som hurtigruteskip.

Vinteren 2015. Interiøret ble restaurert tilbake til slik det var i 1964.

07.01.2015. Skyssbåten «Øyglimt» kjørte inn i baugen på nordgående hurtigrute Lofoten på havna i Måløy.

2019. MS «Lofoten» var tilbake etter en omfattende oppgradering.

Se også:  Lofoten  FFR  Lofoten  Lofoten  VDS 

DS «Lyngen»  –  489 brt.

1931. Overlevert TFDS og satt inn på lange lokalruter.

1934. Om sommeren gikk skipet statssubsidiert Svalbard-rute; Tromsø – Bjørnøya – Longyearbyen – Ny-Ålesund.

Utleid til fiskerioppsynet i vinterhalvåret.

Høsten 1939. Leide av norsk marine og brukt som forsyningsskip ved ubåt-avdelingen i Ofoten.

Juni 1940. Beslaglagt av tyskerne.

1945. Tilbakelevert til rederiet.

August 1945. Gikk i erstatningsruten mellom Tromsø og Kirkenes fram til november 1945.

Januar 1947. Overhaling ved Trondhjems Mekaniske Værksted.

November 1947. Tilbake i erstatningsruten fram til desember 1947.

Februar 1948. Leid inn som erstatning i hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes fram til januar 1949, etter at «Lofoten» hadde grunnstøtt.

1951. Sommerruter til Svalbard til 1965.

November 1965. Opplag i Tromsø som landets siste kullfyrte ruteskip.

1966. Ombygd til et dieseldrevet ringnotsnurper og omdøpt MS «Alfred Jensen». 474 brt.

1986. Nedrigget og kondemnert.

02.07.1987. Kondemnert og slept utenfor Harstad og brukt som skytemål utenfor Andenes.

Se også:  DS Lyngen  MS Lyngen  National Geographic Explorer  TFDS 

DS «Lyra»  –  Spesialbygd hurtigruteskip oppkalt etter et stjernebilde. 784 brt.

Desember 1903. DS «Orion» gikk tapt i brann. Hovedmaskinen kom fra DS «Orion».

Januar 1905. Overlevert BDS og satt inn i fast rotasjon i hurtigruten.

1913. «Lyra» ble avløst av DS «Hera» og lagt ut for salg.

Desember 1913. Solgt til Tyrkia og omdøpt til DS «Biga».

1vk. Tyrkia deltok på samme side som Tyskland og Østerrike-Ungarn.

10.07.1915. Torpedert av den britiske ubåten HMS E-7 i Marmarahavet i nærheten av den tyrkiske byen Mudanya.

Se også:  Lyra  Lyra (1912) 

DS «Lyra»  –  1474 brt.

Mai 1912. Overlevert det tyske rederiet og døpt DS «Prinz Eitel Friedrich» og satt inn i rutetrafikk i Østersjøen mellom Sverige, Finland, Baltikum og Russland.

August 1914. Skipet lå skipet i St. Petersburg i Russland og ble konfiskert av russiske myndigheter.

Omdøpt «Fert» og brukt til troppetransporter.

1915. Omdøpt «Ural» og utrustet for minelegging i Finskebukten.

1921. Tilbakelevert det tyske rederiet og fikk tilbake opprinnelig navn.

1922. Omdøpt DS «Schlesien».

1925. BDS kjøpte skipet. Omdøpt til DS «Lyra» etter et stjernebilde.

Gikk i ekspressruten Bergen – Færøyene – Island.

1939. Innleid av Forsvarsdepartementet og brukt til troppetransport.

Mai 1940. Tok seg over til Storbritannia, og disponert av Nortraship

Gikk i amerikansk farvann.

Gikk i rute mellom Storbritannia og Island.

Sommeren 1945. Gikk i ruten Bergen – Newcastle, sammen med DS «Nova».

27.10.1945. Levert tilbake til BDS.

06.11.1945. Satt inn i hurtigruten som avløserskip for DS «Nordstjernen».

1946. Ombygging, modernisering og klassifisering ved Bergens mekaniske verksted i Laksevåg.

Sommeren 1947. Satt inn igjen i ekspressruten til Færøyene og Island.

Høsten 1947. Island-ruten ble lagt ned.

Oktober 1947. Tilbake i hurtigruten.

Høsten 1947. «Lyra» var avløser mens DS «Nordstjernen» ble oppgradert ved Bergen mekaniske verksted.

19.12.1949. DS «Nova» forliste på Jæren.

«Lyra» ble overført fra hurtigruten til Rotterdam-ruten som erstatning. Her gikk hun fram til 1953 bare avbrutt av enkelte rundturer som avløserskip i hurtigruten.

1953. Opplag.

Februar 1954. Solgt og omdøpt til DS «Nora» og videresolgt til Libanon.

Skipet fikk tilbake navnet «Lyra», og satt inn i pilegrims-trafikk mellom Libanon, Egypt og Jidda i Saudi-Arabia.

1958. Grunnstøtte og forliste ved Tor i Rødehavet, og kondemnert.

Se også:  Lyra  Lyra (1903)  Nova 

MS «Maud»  –  oppkalt ette Roald Amundsens «Maud» fra 1917 og DS «Dronning Maud» fra 1925 og Norges første dronning i moderne tid. (Nåværende MS «Trollfjord».)

2021. MS «Trollfjord» skal bygges døpes om til MS «Maud».

Se også:  Maud  Trollfjord 

DS «Mercur»  –  989 brt.

1883. Overlevert som DS «Kong Dag» til DSND.

Gikk i rute Oslo – Hamburg.

August 1889. Kjøpt av BDS. Navngitt etter planeten «Mercur».

1900. Satt inn på ruten Bergen – Newcastle.

1906. Grunnstøting. Reparasjon og fikk nye salonger og master.

22.10.1919. Skipet var underveis fra Trondheim til Bergen med stykkgods da hun grunnstøtte og sank ved Leksa i Trondheimsfjorden.

Juli 1920. Hevet og slept til Mjellem & Karlsen Verft i Bergen for reparasjon.

Gikk i kombinertruten langs norskekysten.

1930-tallet. Kystruter og avløser i hurtigruten.

1939. Nedrigget til lekter og omdøpt til «Else».

1952. Solgt til Belgia.

Se også:  Mercur  DSND 

MS «Meteor»  –  2856 brt.

Januar 1955. Bygd ved Aalborg Værft. Hovedmotoren på 5000 hk ga skipet en fart på 18 knop. Alle lugarene hadde eget toalett.

Januar 1955. Overlevert BDS.

Satt inn i hurtigruten som erstatning for DS «Nordstjernen» som hadde forlist i september 1954.

28.03.1955. Satt inn i ruten Plymouth – Madeira etter at MS «Venus» grunnstøtte.

Sommeren 1955. Turistcruise til Nordkapp og Svalbard.

Høsten 1955. Vikarierte i ruten Bergen – Newcastle og ruten Bergen – Rotterdam.

14.01.1955. Navngitt etter rederiets gamle turistskip dampyacht DY «Meteor» fra 1904 som ble senket under andre verdenskrig.

Vinteren 1955/1956. Avløserskip i hurtigruten.

Februar 1957. Cruise til Lofoten under Lofotfisket.

Vinteren 1957/1958. Avløserskip i hurtigruten.

Gikk i cruisetrafikk i hele verden.

April 1970. Solgt men driftet av BDS.

22.05.1971. Skipet var på vei sørover gjennom Georgia Strait i Britisk Columbia, Canada.

Det brøt ut brann i mannskapskvarteret forut på B-dekk. 32 av besetningen omkom. Det tok 42 timer å slukke brannen.

1971. Slept til Vancouver for inspeksjon. Kondemnert og solgt til et gresk rederi.

April 1972. Reparert og omdøpt til MS «Neptune». Seilte i cruisetrafikk i Middelhavet frem til 1995.

1995. Opplag i Hellas.

2002. Slept til Tyrkia for opphugging.

Se også:  Meteor 

DS «Midnatsol»  –  978 brt. 203 fot lang.

Juni 1910. Overlevert BDS. Satt i hurtigrutetrafikk. og c

Avløste DS «Capella» og gikk i fast rotasjon fram til 1950, bare avbrutt av verkstedopphold.

19.01.1915. Grunnstøtte ved Kiberg mellom Vadsø og Vardø. Ved lavvann sto skipet tørt til midtskips. To kanonbåter mislyktes med å trekke henne av skjæret. Senere trakk to bergingsbåter henne av grunnen. Det var store skader i skroget.

1930. Modernisert.

09.04.1940. DS «Midnatsol» ble liggende i Trondheim havn. Alle hurtigruteavganger ble innstilt pga. invasjonen.

Juli 1940. Seilingene startet med redusert frekvens.

30.08.1941. En tysk konvoi ble angrepet på Lopphavet mellom Øksfjord og Skjervøy. To skip ble torpedert og sank. «Midnatsol» tok ombord omkring 200 av de overlevende.

«Erstatningsruten» overtok fra Tromsø til Kirkenes.

1945. DS «Midnatsol» kom velberget gjennom krigsårene.

Juni 1945. Fortsatte i den reduserte hurtigruten.

Juni 1949. Omdøpt til DS «Sylvia» og tatt ut av trafikk.

1949. DS «Sylvia» ble igjen satt inn i hurtigruten til oktober 1950.

30.10.1950. Solgt til opphugging i Belgia.

1954. Hugget opp.

Se også:  Midnatsol  Midnatsol  Midnatsol  Midnatsol 

MS «Midnatsol»  –  2098 brt.

09.11.1949. Overlevert BDS og overtok navnet fra gamle DS «Midnatsol» fra 1910.

03.12.1949. Satt inn i fast rotasjon i hurtigruta.

11.04.1950. Kolliderte med lasteskipet «Naddodd» i Steinsundet i Solund, Sogn og Fjordane.

27.02.1965. Grunnstøtte ved Brønnøysund.

1979. BDS solgte sine fire hurtigruteskip til TFDS.

Desember 1982. Det nybygde hurtigruteskipet MS «Midnatsol» ble levert.

Gamle MS «Midnatsol» ble omdøpt til MS «Midnatsol II».

02.01.1983. Tatt ut av hurtigrutetrafikk.

Februar 1983. Solgt.

Juni 1983. Omdøpt til MS «Midnatsol Norge» og ble hotellskip i Kragerø.

Juli 1985. Kjøpt av Kysten Hotell og Restaurant AS i Oslo.

Februar 1987 Ombygging til hotellskip ved Sarpsborg mekaniske verksted i Greåker.

08.02.1987. Sank ved kai pga. en åpen ventil.

01.03.1987. Hevet av løftekranen «Taklift 4».

Mai 1987. Kondemnert og solgt til Belgia for opphugging.

Se også:  Midnatsol  Midnatsol  Midnatsol  Midnatsol 

MS «Midnatsol»  –  Panoramasalong på øverste dekk. Lasteluke på babord slik at lossing og lasting ble enklere.

26.11.1982. Det nybygde hurtigruteskipet MS «Midnatsol» ble overlevert TFDS. 4131 brt. Toppfart 19 knop.

05.12.1982. MS «Midnatsol» gikk i fast rotasjon i Hurtigruten som erstatning for gamle MS «Midnatsol» fra 1949 (som hadde fått føyd romertall II til navnet).

Mars 1988. Ombygd i Tyskland.

Januar 2003. Gamle «Midnatsol» fikk tilføyd romertall II.

15.04.2003. Et nytt hurtigruteskip med navnet «Midnatsol» erstattet Midnatsol II».

MS «Midnatsol II» ble lagt i opplag ved Fiskerstrand Verft nær Ålesund.

24.09.2005. «Midnatsol II» ble omdøpt til MS «Lyngen» i en seremoni på Lyngseidet i Troms.

2005. Satt inn som avløserskip i hurtigruten.

2005. Gikk i hurtigrutetrafikk under navnet MS «Lyngen» til 2007.

Februar 2007. MS «Lyngen» ble satt inn i fast rotasjon i hurtigruten til 10.10.2007.

2007. MS «Lyngen» ble solgt til cruiseskip. Ombygd ved Cityvarvet i Gøteborg. 6471 brt.

August 2008. Omdøpt til «National Geographic Explorer» og satt inn på opplevelses-cruise.

Se også:  Midnatsol  MS Lyngen  Midnatsol  Midnatsol  Midnatsol  Midnatsol 

MS «Midnatsol»  –  er det fjerde hurtigruteskipet med navnet «Midnatsol». 16151 brt. Hadde utsiktssalong øverst. Lugarfasiliteter for 652 passasjerer.

Forløperne var DS «Midnatsol» (1910), MS «Midnatsol» (1949) og MS «Midnatsol» (1982).

2003. Bygd ved Fosen Mekaniske Verksteder. Sertifisert for 1000 passasjerer i innenlandsk trafikk.

14.03.2003. Levert TFDS og erstattet MS «Midnatsol II fra 1982.

15.04.2003. Satt i fast rotasjon i hurtigruten.

14.12.2003. Et uisolert avluftingsrør som frøs førte til at det ikke kom sjøvann til kjøleren. Hovedstrømforsyningen sviktet. Maskinkraft forsvant og skipet ble liggende og drive ukontrollert. Forsøk på å få ombord en slepetrosse fra et annet fartøy også mislyktes. Alle de 102 passasjerene gikk i livbåtene. Skipet sendte ut Mayday-melding. Skipet nærmet seg et undervannsrev, 150 m fra land fikk et av ankrene feste. Kort tid etter fikk mannskapet i gang hovedmotorene, og skipet kunne gå for egen maskin til Florø.

2004. Rekvirert som hospitalskip.

August 2004. «Hurtigruten 365» på MS «Midnatsol» med opptak av 20 episoder vist på   tv.nrk.no

2005. Forhåndsrekvirert av Forsvaret som hospitalskip.

2006. Hotellskip i Savona under OL i Torino.

07.09.2016. Ut av hurtigrutetrafikk og seilte til Antarktis.

2021. Ombygging og omdøping til MS «Eirik Raude».

Se også:  Midnatsol  MS Lyngen  DS Lyngen  Midnatsol  Midnatsol  Midnatsol  National Geographic Explorer 

DS «Mira»  –  998 brt.

Juni 1891. Overlevert BDS og navngitt etter en stjerne i stjernebildet Hvalfisken.

Satt inn på Nordkapp-ruten. Godstrafikk om vinteren.

1891. Turistskip om sommeren og lasteskip om vinteren til 1928.

1903. Turistruten Hamburg – Fjordane – Trondheim.

1905. «Mira» ble satt inn på flere av rederiets skipsruter. «Irma» overtok turistruten.

Juli 1906. Kongeskip ifbm. forbindelse med kroningsferden av Kong Haakon VII og Dronning Maud fra Trondheim til Oslo.

Juli 1907. Ombygd og forlenget med 6 m ved Stavanger Støberi & Dok.

Fortsatte i fraktruter om vinteren og i turisttrafikk om sommeren fram til 1928.

1928. Ombygd og modernisert for hurtigrutetrafikk.

1928. Fast rotasjon i hurtigruten til 1941.

1931. Radiotelefoni og kjøleanlegg ble installert.

1936. Hurtigruten ble utvidet til daglige seilinger.

21.06.1937. «Mira» ble tatt ut av hurtigruten, og avløst av DS «Nordstjernen».
«Mira» fortsatte som avløser- og reserveskip.

September 1939. Gikk i rute mellom Newcastle og Bergen.

Underveis til Bergen ble hun angrepet av tyske bombefly og var nær ved å bli truffet flere ganger.

09.04.1940. «Mira» lå i Bergen, og ble rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten, og brukt som losjiskip i Bergen.

Februar 1941. Returnert til rederiet og satt inn i hurtigruten.

04.03.1941. «Lofotraidet». «Mira» var på sørgående gjennom Tjeldsundet da hun dumpet midt oppi det første Lofotraidet. Den britiske destroyeren HMS «Bedouin» skjøt et varselskudd foran baugen. «Mira» prøvde å unnslippe. Det første skuddet traff like under skorsteinen. «Mira» mistet farten, og besetning og passasjerer gikk fra borde mens skipet begynte å synke. «Mira» sank ved Brettesnes ved Svolvær. 7 omkom.

Se også:  Mira 

DS «Mosken»  –  410 brt.

Juli 1924. Overlevert VDS og satt inn i lokalruter i Lofoten og Vesterålen.

1927. Avløserskip i hurtigruten til 1932.

1932. DS «Vesteraalen» overtok som avløser etter at «Lofoten» ble levert.

1932. Fortsatte i lokalrutene.

1957. Solgt.

1960. Solgt til Panama og omdøpt til «Cheeta II Gambia».

Ble en tid benyttet som piratradiostasjon i Nordsjøen.

Hotell- og restaurantskip i Banjul (hovedstaden i Gambia).

1960-tallet. Brann. Skipet ble liggende halvt nedsunket.

Se også:  Mosken  VDS 

MS  –  Motorskip.

1940-tallet. Skipene fikk dieselmotorer og MS foran skipsnavnet.

Se også:  MS 

MS «Narvik»  –  4072 brt.

16.12.1982. Overlevert ODS og døpt.

17.12.1982. Gikk i fast hurtigrutetrafikk som erstatning for MS «Håkon Jarl».

1988. ODS fusjonerte med VDS til OVDS.

1989. Ombygging. Lugarkapasiteten økte. Utsiktssalong på øverste dekk.

16.04.1991. Grunnstøtte på Smørholmskjær på Trøndelagskysten. Skaden ble utbedret ved Fiskerstrand Verft. Skipet var ute av trafikk i over seks uker.

1995. Oppgradering ved Haugesund Mekaniske Verksted.

2006. OVDS og TFDS fusjonerte til Hurtigruten ASA.

01.10.2006. Leid ut til Norsk Hydro som hotellskip til 21.10.2006.

Februar 2007. Overtatt av USKF (Unge Sjømenns Kristne Forening) og omdøpt MS «Gann».

Se også:  Narvik  Hurtigruten  Håkon Jarl  ODS 

MS «National Geographic Explorer»  –  (Tidligere MS «Midnatsol» og «Lyngen».)

05.12.1982. MS «Midnatsol» gikk i fast rotasjon i Hurtigruten som erstatning for gamle MS «Midnatsol» fra 1949 (som hadde fått føyd romertall II til navnet).

24.09.2005. «Midnatsol II» ble omdøpt til MS «Lyngen» i en seremoni på Lyngseidet i Troms.

2007. MS «Lyngen» ble solgt til cruiseskip. Ombygging ved Cityvarvet i Gøteborg.

August 2008. Omdøpt til «National Geographic Explorer» og satt inn på opplevelses-cruise.

Se også:  National Geographic Explorer  MS Lyngen  DS Lyngen 

NDS  –  Det Nordlandske Dampskibsselskab med hovedkontor i Bodø, var i hurtigruten fra 1945 til 1958.

Juli 1927. Kjøpte gamle DS «Skjerstad» fra SDS før konstituering.

13.08.1927. Stiftet.

1929. NDS kjøpte to skip til, og startet opp rutetrafikk mellom Tromsø og Hamburg i Tyskland.

Andre verdenskrig. DS «Skjerstad» ble senket.

September 1940 Et nytt skip ble kjøpt inn og oppkalt etter gamle DS «Skjerstad».

1945. Nye DS «Skjerstad» ble ombygd og oppgradert.

1945. Etter frigjøringen var det stor mangel på skip.
Departementet godkjente at DS «Skjerstad» ble satt inn i hurtigrutetrafikk på tross av at hun bare gjorde 12 knop.

Fra november 1945 til 1958. NDS hadde et skip i fast rotasjon i hurtigruten.

1950. NDS fikk fast konsesjon i hurtigruten på betingelse av at DS «Skjerstad» ble skiftet ut med et raskere og mer egnet skip.

Styret vegret seg for å kontrahere et nytt skip.

1958. NDS mistet plassen i hurtigruten.

1977. NDS fikk overlevert MS «Nordvær», et nybygd godsskip.

1981. NDS ble slått sammen med SDS.

Se også:  NDS  Rederier  Skjerstad  SDS 

DS «Neptun»  –  er navngitt etter er den ytterste planeten i solsystemet. 959 brt.

Juni 1890. Overlevert BDS.

1890. Rutetrafikk vinterstid mellom Hamburg og Finnmark. Turisttrafikk langs norskekysten til Nordkapp om sommeren.

1904. Ombygd ved Bergen mekaniske verksted. Skroget ble forlenget med 6 m. 1097 brt.

Juli 1919. Satt inn i fast rotasjon i hurtigruten sammen med tre andre hurtigruteskip; «Hera», DS «Midnatsol» og «Polarlys».

1921. Tatt ut av hurtigruten, etter at departementet kuttet en av rundturene.

12.08.1921. DS «Neptun» trakk DS «Dronningen» av et skjær etter en grunnstøting.

1921. Rutetrafikk Hamburg – Bergen. Turistruten Bergen – Nordkapp i sommermånedene.

1928. Solgt til opphugging.

Se også:  Neptun  Dronningen 

NFDS  –  Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab med hovedkontor Trondheim.

28.01.1857. Stiftet i Trondheim, for å drive rutefart på Hamburg.

Første fartøy var hjuldamperen DS «Nidelven».

1859. Statens dampskipsdrift mellom Bergen og Trondhjem opphørte.

NFDS og BDS overtok i fellesskap begge disse rutene.

1883. BDS og NFDS samarbeidet med en turistrute fra Trondheim til Nordkapp.

Mars 1905. DS «Tordenskjold» fra 1868 forliste utenfor Arendal.

1905. Et nytt skip ble kontrahert. Skipet arvet navnet.

April 1906. DS «Tordenskjold» ble overlevert NFDS.

1925. Rederiet kjøpte den britiske kongeyachten «Alexandra» og satte den inn i hurtigrutetrafikken under navnet DS «Prins Olav».

1984. Sementfirmaet Norcem kjøpte rederiet, omstrukturerte og splittet det.

1985. Rederidelen ble solgt til Kosmos AS og formelt underlagt BDS.

1987. Rederidelen ble omdøpt til Nordenfjeldske Shipping.

Desember 1988. Nordenfjeldske Shipping fulgte med på lasset da BDS ble solgt til RoNoTro.

August 1989. Hurtigruteskipene ble overført til TFDS.

1989. NFDS ble reetablert.

1991. NFDS kjøpte sitt første skip.

2013. Bygging av to ankerhåndteringsfartøyer, «Boa Bison» og «Boa Jarl».

Se også:  NFDS  BDS  Rederier  Prins Olav  Tordenskjold 

NIS-flagg  –  Norsk Internasjonalt Skipsregister.

Ekspedisjonscruiseskipene seiler med NIS-flagg.

NIS har ikke krav om at mannskapet skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår.

Se også:  NIS-flagg  NOR-flagg 

NOR-flagg  –  Norsk Ordinært Skipsregister har krav til norsk kompetanse, norsk bosatt mannskap og norske lønns- og arbeidsvilkår.

Se også:  NOR-flagg  NIS-flagg 

MS «Nordkapp»  –  11386 brt.

23.03.1996. Overlevert OVDS.

1996. Påske-cruise til Shetland.

02.04.1996. Satt inn i hurtigrutetrafikk som erstatning for MS «Nordnorge» (1964).

18.02.1997. Hotellskip under VM på ski i Trondheim.

29.11.2001. Motorstopp på begge hovedmotorene i dårlig vær utenfor Henningsvær i Lofoten. Ankrene satt ut. Evakuering ble forberedt. Etter 2 timer greide maskinistene å starte motorene. Skipet returnerte til Bodø.

30.01.2007. Grunnstøtte i dårlig vær ved Deceptionøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene i Antarktis. Ytre skrog ble skadet og sprang lekk.
De 294 passasjeren ble evakuert ombord i søsterskipet MS «Nordnorge», og bragt til land i Argentina.

Se også:  Nordkapp  Nordnorge

MS «Nordlys»  –  2162 brt.

12.05.1951. Overlevert BDS.

20.05.1951. Fast rotasjon i hurtigruten til 1983, bare avbrutt av verkstedopphold.

20.07.1960. MS «Nordlys» rant på lokalrutebåten «Tonjer» ved kai i Bergen uten større skade.

1979. BDS solgte sine 4 hurtigruteskip til TFDS.

30.03.1982. Grunnstøtte på Vetagjøgraskjæret ved Fedje. Bunnskade og lekkasje. Slept til Mjellem & Karlsen Verft i Bergen for reparasjon.

08.06.1982. MS «Nordlys» returnerte til hurtigrutetrafikk.

23.02.1983. Siste rundtur i hurtigruten.

Mai 1983. Solgt.

1983. Losjiskip i Stavanger under snuoperasjonen av boligplattformen Alexander Kielland.

November 1983. Solgt.

April 1988. Brann under ombygging ved Sarpsborg mekaniske verksted i Greåker.

Kondemnert og solgt til Spania for opphugging.

31.05.1988. Sank, vest av den nederlandske øya Texel, under slep til Bilbao.

Se også:  Nordlys  Nordlys 

MS «Nordlys»  –  11204 bt. Søsterskip til MS «Kong Harald» og MS «Richard With».

16.03.1994. Overlevert TFDS i Stralsund.

04.04.1994. Satt i fast rotasjon i hurtigruten og avløste MS «Nordstjernen».

19.02.2002. Motorstopp mellom Nesna og Ørnes pga. vann i drivstofftankene.

Juli 2003. Solgt til Kirberg Shipping i Bergen og leid tilbake av TFDS på langsiktig avtale. TFDS sto fortsatt for daglig drift og bemanning.

Mars 2006. OVDS fusjonerte med TFDS til Hurtigruten Group.

14.11.2008. Vinteropplag på Åndalsnes i Møre og Romsdal, sammen med MS «Nordnorge».

29.01.2009. Tatt ut av vinteropplag og satt inn i hurtigrutetrafikk som erstatning for MS «Richard With» som var på verksted etter grunnstøtingen den 06.01.2009.

2009-10. I vintersesongen ble skipet igjen tatt ut av hurtigruten pga. at rederiet bare fikk tillatelse til å bruke ti skip.

November 2009-10. «Nordlys» igjen satt inn i fast rotasjon etter at MS «Finnmarken» ble leid ut.

11.03.2011. Brann under verkstedopphold.

11.09.2011. Brann, noen hundre meter fra kai i Ålesund.
En drivstoffpumpe som ikke var godt nok festet førte til et tretthetsbrudd i et tilførselsrør til en drivstoffpumpe. En lekkasje traff en varm flate i motoren og ble antent. Det oppsto en eksplosjon og brann i styrbord hovedmotor i maskinrommet. Et hull i skroget tok inn vann. Nødgeneratoren stoppet pga. luftmangel.   aibn.no

Evakuering av 207 passasjerer.

En redningsskøyte tauet skipet til Skansekaia. Deler av Ålesund sentrum ble avsperret på grunn av røyken.

Krengingen økte til 21,7°.

Lasten ble losset gjennom reserveport.

To av mannskapet omkom. 16 ble skadet, hvorav to kritisk.

21. 09.2011. Tørrdokk i Fiskerstrand Verft.

Se også:  Nordlys  Nordlys  Richard With 

DS «Nordnorge»  –  215 brt.

1883. Overlevert det svenske rederiet Linköpings Nya Rederi og døpt DS «Visingö».

Lokalruteskip på den svenske østkysten mellom Linköping og Stockholm.

1934. Solgt, ombygd og omdøpt til DS «Nyköping».

1938. Solgt og omdøpt til DS «Mariehamn».

August 1942. Kjøpt av ODS og omdøpt til DS «Nordnorge».

1942. Ombygd og forlenget ved Sarpsborg mekaniske verksted. Forsinket pga. materialmangel.

17.03.1944. Ferdig ombygd.

24.03.1944. Skipet var underveis til Narvik for å settes inn i hurtigruten som en nødløsning etter forliset til DS «Bodø» i 1943.

Ombord var et mannskap på 13 og en last med 100 tonn bygningsplanker og 50 fat margarinolje som skulle til Tromsø.

24.03.1944. Den britiske ubåten HMS «Satyr» angrep ved Stad og traff akterskipet med flere torpedoer.

24.03.1944. «Nordnorge» sank i løpet av ett minutt. 11 omkom.

To lettmatroser ble plukket opp av en lokal skøyte.

Se også:  Nordnorge  Nordnorge 

DS «Nordnorge»  –  873 brt.

17.01.1924. Overlevert ODS.

Kystrute Narvik – Bodø – Sandnessjøen – Brønnøysund – Trondheim, frem til 1936.

1936. Ombygging. Forlenget med 6,1 m (20′). Større lasterom. Kjølerom. Radiotelefoni. Ekkolodd. Ny bro. 991 brt.

1936. DS «Nordnorge» ble satt i hurtigrutedrift.

DS «Barøy» gikk inn som reserve.

09.04.1940. Lå ved Trondhjems Mekaniske Værksted for årlig verkstedopphold.

Skipet ble beslaglagt av tyskerne. Bestykket med en liten kanon og mitraljøser.

08.05.1940. Troppetransport nordover under tysk flagg, med tyske alpejegere og marinesoldater.

Da skipet ankom Hemnesberget kom det til kamp med britiske styrker som var stasjonert der.

Tyskerne greide å sette i land mesteparten av soldatene og forsyningene.

10.05.1940. «Nordnorge» ble angrepet og senket på dypt vann ved kaien på Hemnesberget av de britiske destroyerne HMS «Calcutta» og HMS «Zulu».

Se også:  Nordnorge  Barøy  Nordnorge 

MS «Nordnorge»  –  2611 brt.

08.06.1964. Overlevert til ODS.

11.06.1964. Satt inn i hurtigruten som erstatning for MS «Barøy».

1968. Satt inn på hurtigrutens ekspressrute til Svalbard på sommerstid.

1977. Motorhavari.

1979. Kollisjon med fraktefartøyet «Coaster Debby» i Kristiansund. Begge skip fikk store skader. Fraktefartøyet var nær ved å synke.

Februar 1989. Grunnberøring. Verkstedopphold.

02.04.1996. Opplag i påvente av salg. Det nye hurtigruteskipet MS «Nordkapp» overtok.

August 1996. Solgt og omdøpt til MS «Worldlink».

1996. Videresolgt og omdøpt MS «Island Explorer». Brukt i dykker-cruise ved Maldivene.

Januar 2006. Solgt til indiske opphuggere.

Se også:  Nordnorge  Nordkapp 

MS «Nordnorge»  –  11384 bt.

19.03.1997. Overlevert OVDS.

20.03.1997. Cruise til Shetland, Orknøyene, Østlandet, København og Østersjøen.

29.04.1997. Fast rotasjon i hurtigruten, som erstatning for MS «Kong Olav» fra 1964, bare avbrutt av cruise-oppdrag.

27.02.2001. Grunnstøtte på sørgående ved Sauraholmen ved Nesna. Hun kom av grunnen og gikk til kai ved egen hjelp. Gikk til Fiskerstrand Verft for å reparere.

2002. Cruise i Antarktis i vinterhalvåret til 2007.

2007. Hurtigruten Group ble omdøpt til Hurtigruten ASA.

30.01.2007. Søsterskipet MS «Nordkapp» grunnstøtte i Antarktis.

MS «Nordnorge» kom til og evakuerte passasjerene.

Høsten 2008. Hotellskip ved StatoilHydros anlegg på Mongstad.

September 2008. Lagt ut for salg, sammen med «Nordkapp» og «Polarlys».

21.10.2008. Vinteropplag på Åndalsnes i Møre og Romsdal.

19.12.2008. Leid ut som hotellskip i Adriaterhavet til 13.08.2009.

13.08.2009. Verkstedopphold i Tyskland og lagt i opplag.

16–22.06.2011. NRK sendte «Hurtigruten minutt for minutt» med MS «Nordnorge».
Ferden fra Bergen til Kirkenes ble dokumentert av NRK.   tv.nrk.no.

03.11.2014. Grunnstøtte på sørgående ved kaia i Skjervøy og fikk en flenge på styrbord side av bulben.

Se også:  Nordnorge  Hurtigruten  MS «Nordkapp» Polarlys 

DS «Nordstjernen»  –  1919 brt.

15.06.1937. Overlevert BDS.

21.06.1937. Satt inn i fast rotasjon i hurtigruten, som avløsning for DS «Mira» som fortsatte som avløserskip og reserveskip.

1940. Rekvirert av tyskerne som losjiskip for norske krigsfanger ved Marineholmen i Bergen sammen med rekvirert kystruteskip DS «Mørejarl».

16.04.1940. Krigsfangene ble overført til rekvirerte passasjerskip DS «Jupiter» og turbinskipet TS «Leda» ved Eidsvågneset.

Juli 1940. Hurtigruten kom i gang igjen. «Nordstjernen» fortsatte i fast rotasjon.

20.09.1944. Rekvirert av den tyske marinen til å frakte sårede soldater fra Nord-Norge under evakueringen av Finnmark.

31.05.1945. Returnert til rederiet.

17.09.1945. Tilbake i hurtigrutetrafikk.

04.11.1945. Dokksatt.

Februar 1946. Returnerte til hurtigruten.

Høsten 1947. Oppgradering på Bergen mekaniske verksted. Kjelene ble ombygd til oljefyring. Radar ble installert.

Høsten 1947. DS «Lyra» ble satt inn som avløser.

Desember 1947. Tilbake i hurtigruten.

08.06.1948. Det tok fyr i lasten på vei fra Ålesund og nordover.
I Molde klarte brannmannskaper å slukke, og det gikk bra med passasjerer og mannskap. Under tvil fikk skipet fortsette til Trondheim.

21.09.1948. Grunnstøtte ved Brønnøysund og fikk en 4 m flenge i skroget. Reparert ved Rosenberg Mekaniske Verksted i Stavanger.

Oktober 1953. Verkstedopphold. «Alta» ble innleid til BDS som erstatning.

September 1954. Grunnstøtte i Raftsundet og sank. Fem mennesker omkom.

22.09.1954. «Nordstjernen» var på nordgående fra Svolvær til Stokmarknes med 204 passasjerer ombord. I Raftsundet kom skipet ut av kurs og grunnstøtte på styrbord side. Bunnen ble revet opp. Lasterommene og innredningen ble fylt med vann. Til slutt trengte vannet inn i kjelerommet. Kjelene eksploderte. Etter 20 minutter sank skipet på 60 m dybde. 5 omkom.

1956. Erstattet av MS «Nordstjernen».

Se også:  Nordstjernen  Alta  Jupiter  Nordstjernen 

MS «Nordstjernen»  –  Navngitt etter en stjerne i stjernebildet Lille bjørn. 2194 brt.

24.02.1956. Overlevert til BDS som erstatning for DS «Nordstjernen».

01.03.1956. Satt inn i hurtigrutetrafikk.

1976. Gikk i turistrute på vårparten mellom Bergen og Shetland til 1979.

Sommeren 1977. Gikk i Svalbardekspressen.

1979. «Nordstjernen», «Midnatsol», «Nordlys» og «Polarlys» ble solgt til TFDS.

1983. Oppgradert ved Mjellem & Karlsen Verft i Bergen. Ny hovedmotor. Flere lugarer fikk eget toalett med dusj. Køyekapasiteten ble redusert til 179.

13.12.1993. Grunnberøring i Brønnøysundet. Reparasjon i Bergen.

04.04.1994. MS «Nordstjernen» ble erstattet av det nye hurtigruteskipet MS «Nordlys».

1995. Svalbard-cruise.

09.09.1995. Satt inn igjen i hurtigrutetrafikk etter salget av MS «Ragnvald Jarl».

17.04.1996. Tatt ut av hurtigruten etter at MS «Polarlys» ble satt inn.

21.10.2001. «Nordstjernen» gikk inn ruteplanen etter at «Harald Jarl» ble tatt ut.

2005/2006. Utleid til OVDS som vintererstatning for MS «Nordkapp».
Gikk også i Antarktis sammen med MS «Nordnorge».

22.02.2007. Motorstopp sør for Florø. Drev mot land i 10–12 m/s sørvestlig vind.
Fikk flere grunnberøringer, men uten vanninntrengning.

Marinens slepebåt KNM «Mjølner» trakk henne ut på dypere vann hvor hun ankret opp.

22.02.2007. Slept til Florø av redningsskøyten RS «R.S. Platou» assistert av KNM «Mjølner».

23.02.2007. Gjenopptok ruten fra Tromsø.

2009. Gikk i fast hurtigrutetrafikk ut 2010.

22.03.2012. Tatt ut av ordinær hurtigrute-trafikk.

Sommeren 2012. Cruise-trafikk på Svalbard.

November 2012. Solgt til et nytt selskap; MS Nordstjernen AS som leide ut skipet til Indre Nordhordland Dampbåtlag.

2015 og 2016. Leid inn av Hurtigruten som ekspedisjonsskip på Svalbard.

Desember 2012. Riksantikvaren fredet skipet som kulturminne.

11.11.2013. Gikk på grunn i full fart fremover like nord for Haugesund. Skipet fikk store skader og ble dokksatt hos Westcon i Ølensvåg hvor det ble reparert. Det ble installert sidepropell i baugen for å gjøre det lettere å legge til og fra kai.

Se også:  Nordstjernen  Nordstjernen  Nordnorge

DS «Nova»  –  Navngitt etter lyssvake stjerner som plutselig mangedobler lysstyrken. 1382 brt.

Juli 1925. Overlevert BDS.

1925. Satt inn i ruten Bergen – Færøyene – Island.

1933. Ekkolodd ble montert.

1937. Et lasterom ble isolert for frakt av hvalkjøtt.

Vinteren 1939/1940. Avløserskip i hurtigruten.

1940. «Nova» kom seg til Storbritannia etter den tyske invasjonen.

Ble en del av Nortraships flåte.

Lå i reserve for eventuell evakuering av regjeringen ved en tysk invasjon av England.

30.07.1940. Til Canada med norske flyvere.

Ble en del av den frie handelsflåten disponert av Nortraship.

1945. Tilbakeført til rederiet. Satt i rute Bergen – Rotterdam.

19.12.1949. Skipet var gikk fra Antwerpen til Bergen med 38 passasjerer og stykkgods.
Grunnstøtte, 2 nm nord av Obrestad fyr, mellom Vig og Obrestad på Jæren. Kondemnert.

DS «Lyra» erstattet.

Se også:  Nova  Lyra 

ODS  –  Ofotens Dampskibsselskab. Hovedkontor i Narvik.

24.07.1912. Stiftet i Narvik.

1914. ODS overtok sitt første skip, DS «Barøy» som sitt første skip som ble satt i rute mellom Narvik og Trondhjem.

1936. ODS kom inn i hurtigruten med DS «Nordnorge».

1945. Ila. 2vk var to av rederiets hurtigruteskip senket.

Da det skulle deles ut nye hurtigrute-konsesjoner, hadde ikke rederiet noe skip å sette inn.

21.02.1952. MS «Barøy» ble overlevert ODS.

01.01.1963. Hurtigrutekontraktene ble fornyet.

08.06.1964. MS «Nordnorge» ble overlevert til ODS.

16.12.1982. MS «Narvik» ble overlevert ODS.

1985. ODS kjøpte 68% av aksjene i VDS.

01.01.1988. ODS fusjonerte med VDS til OVDS.

2004. Nor-Cargo ble solgt til Posten Norge.

Se også:  ODS  Barøy  Hurtigruten  Narvik  OVDS  Rederier  TFDS  VDS.

DS «Olaf Kyrre»  –  var det første norske skipet med elektrisk belysning. Navngitt etter Olav III, norges konge fra 1067 til 1093. 963 brt.

Juli 1886. Overlevert NFDS og satt inn i Hamburg-ruten.

1887. Turistskip i sommersesongene Bergen – Trondheim – Nordkapp til 1893.

1894. Ombygging. 928 brt.

06.07.1895. Satt inn i hurtigrutetrafikk.

Slutten av januar 1896. Ut av hurtigruten. (Erstattet av det nybygde DS «Erling Jarl».)

1896. Hamburg-ruten.

Sommeren 1898. Vikarierte i hurtigruten, før hun returnerte til Hamburg-ruten i oktober.

25.09.1899. Tilpasset hurtigrutetrafikk ved Nordre Verft.

04.10.1899. Satt inn i hurtigruten.

November 1901. Kolliderte med et russisk lasteskip. Reparasjon ved Nylands mekaniske verksted i Oslo.

22.09.1902. Grunnstøtte i innseilingen til Bodø. Ble trukket av grunnen av hurtigruteskipene «Haakon Jarl» og DS «Astræa».
«Olaf Kyrre» gikk ut av hurtigruten.

1903. Hamburg-ruten.

1906. Ruten Oslo – Bergen – Trondheim.

07.09.1907. Grunnstøting ved Øpso i Herdlefjorden nord for Bergen. Reparasjon i Laksevåg i Bergen.

August 1908. Innleid som kongeskip for kongefamiliens reise til Finnmark.

10.07.1909. Grunnstøtte på skjæret Bjogna ved Kvitholmen på Hustadvika mellom Molde og Kristiansund. Det ble slått hull i baugen. Passasjerene og lasten ble tatt opp av DS «Mercur» og DS «Turid».
Etter noen dager på skjæret revnet skroget. DS «Olaf Kyrre» sank på 20 m dyp.

Se også:  Olaf Kyrre 

DS «Olaf Trygvesøn»  –  Navngitt etter Olav I, norges konge fra 995 til 1000. 593 brt.

1876. Overlevert NFDS.

1876. Kystrute langs norskekysten som kombinert frakt- og passasjerskip.

1884. Grunnstøtte ved Lepsøyrevet i Haram på Sunnmøre. Dokksatt for reparasjon.

1887. Ny skorstein montert.

1889. Ombygging. Forlenget med 4,9 m (16′) til 58,5 m. 663 brt.

1892. Traff kaia i Aalesund. Ny propell montert.

September 1896. Maskinhavari i Tromsø. Reparert i Trondhjem.

17.04.1897. Kollisjon med Kong Harald. Forskipet ble reparert i Kristiania.

1902. Oppusset og modernisert. Forlenget. 663 brt.

1909. Grunnstøtte ved Mortsund i Lofoten grunnet feil med fyrlykt.

1916. Avløserskip i hurtigruten.

1919. Avløserskip i hurtigruten til 1921.

1921. Godsruter langs norskekysten.

Våren 1934. Solgt til opphugging.

Se også:  Olaf Trygvesøn  Kong Harald 

DS «Orion»  –  Navngitt etter et stjernebilde. 681 brt.

September 1874. Overlevert BDS.

1874. Gikk i Hamburg-ruten og i kystruten Oslo – Hammerfest.

05.12.1874. Grunnstøtte og sank ved Meløyvær i Troms.

Våren 1875. Hevet og slept til Bergen for reparasjon.

1888. Ombygging ved Bergen mekaniske verksted.
Under testkjøring eksploderte kjelen og kvestet maskinbesetningen og flere verkstedansatte.

1894. Sammenstøt med «Kong Harald» i Ålesund havn.

07.07.1898. Satt inn i hurtigrutetrafikk.

Oktober 1898. Satt inn på forlengelsesruten Tromsø – Vadsø.

1899. Elektrisk belysning ble installert.

01.07.1899. DS «Orion» erstattet DS «Kong Halfdan».

01.07.1901. Gikk i fast rotasjon i hurtigruten til 01.06.1902.

1902. Forlenget. Ny maskin.

12.12.1903. Underveis fra Tromsø til Vadsø veltet en oljelampe og startet en brann som kom ut av kontroll. 7 besetningsmedlemmer og 1 passasjer omkom i flammene. Resten kom seg over i livbåtene.

Vraket ble slept til Vardø og solgt på auksjon.

Slept til Stavanger og hugget opp.

Dampmaskinen ble kjøpt og montert i DS «Lyra».

Februar 1904. «Jupiter»  gikk inn som avløserskip for «Orion».

Se også:  Orion  Jupiter  Kong Harald 

DS «Oslo»  –  881 brt.

Oktober 1929. Overlevert ADS.

Satt inn i kystruten Oslo – Bergen.

1948. Avløserskip i Hurtigruten i seks måneder. NFDS leide skipet som erstatning for DS «Kong Harald» som var på verksted.

Juni 1948 Tilbake i kystruten Oslo – Bergen.

1949/1950. Ombygd til oljefyring ved Drammen Slip & Verksted.

Mai 1959. Solgt til et gresk rederi, og omdøpt til «Aegus». Satt inn i rutetrafikk i Egeerhavet.

1961. Solgt og omdøpt til «Kefallinia».

15.05.1968. Brann ved Ambelaika utenfor Pireus under forberedelser til sommersesongen.

«Kefallinia» sank på grunt vann og ble kondemnert.

Noen år senere ble vraket hevet og hugd opp.

Se også:  Oslo 

MS «Ottar Jarl»  –  Navngitt etter en vikinghøvding fra Hålogaland. 1262 brt.

September 1929. Overlevert rederiet og døpt MS «W.B. Foshay».

1929. Gikk i trafikk langs Alaska-kysten.

1929. Videresolgt og omdøpt MS «Northland».

1931. Solgt.

1934. Solgt og satt i kystruter i Alaska.

1941. «Northland» ble rekvirert av USAs hær og registrert som PR.803 «Northland».

Oktober 1946. NFDS kjøpte skipet. Omdøpt til MS «Ottar Jarl», etter rederiets dampskip med samme navn som ble senket i 1941.

Juli 1947. Satt inn på ruten mellom Vestlandet og Grimsby i England.

15.12.1947. Ottar Jarl  var avløserskip for DS «Sigurd Jarl».

17.03.1948. Grunnstøtte på Helgelandskysten. Tilbrakte 3 måneder ved Fredrikstad mekaniske verksted for reparasjon.

Juli 1948. Satt inn i rute mellom Vestlandet og Grimsby i England.

April-mai i 1951. Fire rundturer i hurtigruten som avløserskip, før hun vendte tilbake til Grimsby-ruten.

Oktober 1955. Solgt og omdøpt «Titika».

11.11.1955. Gikk til Honduras med en fiskelast. Grunnstøtte ved Keflavik på Island.

Ble stående på skjæret hele vinteren.

24.04.1956. Bragt flott og slept til opphugging i Dordrecht i Nederland.

Se også:  Ottar Jarl 

OVDS  –  Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab med hovedkontor i Narvik.

01.01.1988. OVDS ble etablert ved fusjon av ODS og VDS, med ODS som det overtagende selskap som samtidig skiftet navn.

31.10.1989. SDS  fusjonerte med OVDS.

1991. SDS  gikk inn i OVDS.

2003. Bedragerisak for å mere penger fra staten.

01.03.2006. OVDS ble slått sammen med TFDS og dannet Hurtigruten Group ASA.

Se også:  OVDS  ODS  Rederier  SDS  VDS 

DS «Polarlys»  –  1069 brt. 141 køyeplasser. Hadde lasterom forut og akterut. Navngitt etter Aurora polaris (sør- og nordlys).

April 1912. Overlevert BDS. På vei hjem fra København seilte skipet innom Oslo for å bli vist frem for Stortinget og regjeringen.

April 1912. Gikk i fast rotasjon i hurtigruten til 1951.

13.02.1930. «Polarlys» gikk fra Rørvik på sørgående i sørvest storm.

14.02.1930. Utenfor Folda og valgte skipet å gå mot været til åpent farvann for å ri av stormen.

Kl. 6. skulle skipet vært inne i Trondheim. Mange fryktet det verste.

15.02.1930, kl 1. Til alles lettelse ankom «Polarlys» Brattøra i Trondheim i god behold, 19 timer forsinket.

09.04.1940. DS «Polarlys» lå i Bergen og ble rekvirert av tyskerne og flyttet til Marineholmen som losjiskip og navnet endret til «Tan».

Desember 1940. Tilbakelevert rederiet og fikk tilbake sitt opprinnelige navn og var tilbake i hurtigrutetrafikk.

Vinteren 1944/45. Rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten.

Mars 1945. Opplag ved Stamnes i Osterfjorden.

07.06.1945. «Polarlys» var tilbake i hurtigruten. Gikk fra Bergen til Tromsø.

11.10.1951. Passasjersertifikatet gikk ut. Opplag i Bergen.
Omdøpt DS «Sylvia» da nye MS «Polarlys» overtok navnet.

01.07.1952. Solgt til den norske marinen som forsyningsskip.

1952. Ombygging ved Bergen Mekaniske Verksted i Laksevåg.

Juni 1953. Omdøpt til KNM «Valkyrien», med pennantnummer A535 (støttefartøy), og fungerte som forsyningsskip for torpedobåter fram til 1963.

1963. Solgt til opphugging i Danmark.

Se også:  Polarlys  Polarlys  Polarlys 

MS «Polarlys»  –  2163 brt. 186 køyeplasser. Navngitt etter Aurora polaris.

27.09.1952. Overlevert BDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten.

13.06.1968. MS «Polarlys» kolliderte med lasteskipet MS «Stjernøy» som sank i løpet av få minutter fullastet med nye biler. Besetningsmedlemmene ble plukket opp av «Polarlys». Ingen omkom.

27.02.1972. Kolliderte med fraktefartøyet «K.L.» ved innløpet til Måløy. En av besetningen på «K.L.» omkom.

02.09.1979. «Polarlys» ble solgt til TFDS, sammen tre andre hurtigruteskip.

19.11.1981. Grunnstøtte på Øyaskjæret i nærheten av Sandnessjøen og fikk omfattende skader. Gikk til Mjellem & Karlsen Verft i Bergen for reparasjon.

Mars 1982. Skipet var ferdig og hadde fått ny hovedmaskin. Toppfart var 17,5 knop.

1983. Oppgradering ved Mjellem & Karlsen. Lugarer med toalett. Køyekapasitet 172.

25.06.1993. «Kong Harald» erstattet «Polarlys».

1994. Solgt og omdøpt «Caribbean Mercy».

Høsten 2006. Solgt og omdøpt «Hope II».

Desember 2010. Opphugging i Panama.

Se også:  Polarlys  Kong Harald  Polarlys 

MS «Polarlys»  –  11341 brt. 479 køyeplasser fordelt på 225 lugarer.

Mars 1996. Overlevert TFDS.

1996. Rundtur på Vestlandet. Cruise til Shetland og Orknøyene.

17.04.1996. Satt i fast rotasjon i hurtigruten som erstatning for MS «Nordstjernen».

01.03.2006. TFDS og OVDS fusjonerte til Hurtigruten Group ASA.

Se også:  Polarlys  Nordnorge  Polarlys  Polarlys 

DS «Prins Olav»  –  Navngitt etter Norges tronarving.

Mai 1908. Overlevert til Royal Navy som HMY «Alexandra», oppkalt etter den britiske dronning, mor til Norges Dronning Maud. 1728 brt.

1908. Britisk kongeskip til 1925. RN sto for mannskap og drift.

1925. Solgt til NFDS og omdøpt til DS «Prins Olav».

Juli 1925. Nordkapp-cruise.

Juli 1926. Ombygd ved Fredrikstad Mekaniske Verksted. 2113 brt. 100 køyeplasser.

1926. Cruise til Middelhavet, Karibien og Svalbard.

1929. Børskrakk. Mesteparten av luksuscruise-markedet forsvant.

1937. Ombygging til hurtigruteskip i Trondhjem. 2147 brt. Sertifisert for 450 passasjerer i liten kystfart.

Juni 1937. «Prins Olav» ble satt inn i fast rotasjon i hurtigruten som erstatning for «Erling Jarl».

25.09.1937. Grunnstøtte ved Brønnøysund. Ble trukket av grunnen av bergingsbåten «Parat».

09.04.1940. «Prins Olav» var på sørgående til Harstad. Ble rekvirert av norske myndigheter og brukt som troppeskip under mobiliseringen. Gråmalt transporterte hun tropper fra Lofoten til Sørreisa og fra Kirkenes til Gratangen.

07.06.1940. Bunkret drivstoff i Hammerfest.

Kl. 23. Forlot Kågsund sammen med «Ariadne» med kurs for Storbritannia.

09.06.1940, kl. 2230. Ble de angrepet av 6 tyske bombefly utenfor Røst. «Ariadne» ble senket først.
«Prins Olav» gjorde unnvikende manøvrer, men ble til slutt truffet av to bomber i akterskipet. Ikke lenge etter sank det brennende vraket. 1 omkom.

De resterende ble plukket opp av den britiske jageren HMS «Arrow».

Se også:  Prins Olav  Ariadne  Erling Jarl  HMY  NFDS 

«Prinsesse Ragnhild»  –  1590 brt. Var første norske skipet med ekkolodd. Og første hurtigruteskip med kjølerom. Oppkalt etter kong Harald Vs søster.

23.11.1931. Overlevert til NFDS.

Desember 1931. Fast rotasjon i hurtigruten til 1940.

06.03.1932. Grunnberøring ved Kiberg i nærheten av Vardø. Skipet ble satt på grunn pga. store lekkasjer.

Bergingsbåten «Jason» kom til hjelp. Etter en foreløpig tetting ble skipet hjulpet til Vadsø. Senere ble hun slept til Trondheim for reparasjon.

09.04.1940. Under angrepet på Norge lå skipet i Ålesund havn. Gikk inn i Hjørundfjorden for å søke dekning under bratte fjellsider. Tyske fly angrep flere ganger, men lyktes ikke i å treffe skipet.

Juli 1940. Hurtigruten kom i gang igjen. «Prinsesse Ragnhild» fortsatte i fast rotasjon.

23.10.1940, kl. 1030. Skipet forlot Bodø mot Stamsund med 450 mennesker ombord.

Ombord var en besetning på 50, 75 norske passasjerer og ca. 330 tyske soldater.

23.10.1940. Ved Landegode utenfor Bodø ble skroget flerret opp av en eksplosjon. Trolig en mine. Skipet sank i løpet av få minutter på 300 m dyp utenfor Mjeldvika. Fraktefartøyet MK «Batnfjord» reddet 142 mennesker, hvorav 79 nordmenn. Fiskeskøyten «Gangerolf» plukket opp 14 overlevende. 300 omkom, de fleste tyske soldater. Rundt 150 ble reddet.

Mars 2000. Skipet ble funnet av en miniubåt fra KNM «Tyr».

22.10.2000. En minnebauta ble avduket på kaien i Bodø.

Se også:  «Prinsesse Ragnhild» 

MS «Ragnvald Jarl»  –  Oppkalt etter Ragnvald Orknøyjarl som regjerte på Orknøyene i perioden 1129 – 1158. Ragnvald Mørejarl regjerte på Nordvestlandet i perioden 830 – 892.

22.03.1930. Overlevert rederiet som MS «Bornholm» og satt i rute mellom København og Rønne på Bornholm til 1940. 1350 brt.

30.08.1940. Solgt til NFDS og døpt MS «Ragnvald Jarl».

Oktober 1942. Ombygging til hurtigrutetjeneste ved Fredrikstad mekaniske verft. 1789 brt.

30.10.1942. Fast rotasjon i hurtigruten.

Skipet var det første motorskip i Hurtigruten.

21.09.1944. Rekvirert av tyskerne og brukt til troppetransport og hospitalskip.

Mai 1945. Tilbakelevert til rederiet.

Juli 1945. Fortsatte i fast rotasjon.

1947. Utleid til Fiskeridepartementet som arrangerte en tur til Lofotfisket med utenlandske politikere og diplomater ombord.

Februar 1956. Omdøpt til MS «Harald Jarl», etter at det nybygde hurtigruteskipet overtok navnet.

26.07.1956. Solgt til et tysk rederi og omdøpt til MS «Nordland».

Ombygd til cruiseskip i Lübeck. 1808 brt. Satt i sommerrute mellom Bornholm og Lübeck. Og i cruisetrafikk i Østersjøen og langs norskekysten.

1958. Gikk i ruten Helsingborg – København – Travemünde.

1970. Solgt til et finsk rederi og omdøpt MS «Suvetar».

April 1974. Solgt til opphugging i Spania.

Se også:  Ragnvald Jarl  Harald Jarl  Ragnvald Jarl 

MS «Ragnvald Jarl»  –  2196 brt. Navngitt etter Ragnvald Orknøyjarl som regjerte på Orknøyene i perioden 1129–1158 og Ragnvald Mørejarl som regjerte på Nordvestlandet i perioden 830–892.

24.07.1956. Overlevert NFDS og satt inn i hurtigruten.

September 1957. Det var en mindre brann i innredningen ombord.

1967. Oppgradering ved verftet Blohm & Voss i Tyskland. Hovedmotoren ble modifisert for å kunne gå på tungolje.

20.02.1972. Grunnstøtte i Risøyrenna.

27.10.1972. Kollisjon med MS «Uløytind» under Tromsøbrua.

1983. Oppgradering ved Mjellem & Karlsen Verft i Bergen.

Desember 1983. Tilbake i hurtigrutetrafikk.

1984. NFDS ble kjøpt opp av Kosmos. Hurtigrutedriften fortsatte som før.

1987. Rederiet ble omdøpt til NFDS Shipping.

August 1989. Rederiets to gjenværende hurtigruteskip; «Ragnvald Jarl» og MS «Harald Jarl» solgt til TFDS.

Januar 1996. Solgt til USKF (Unge Sjømenns Kristelige Forening).

Ombygd og omdøpt til MS «Gann» og satt inn som skoleskip for Rogaland videregående sjøaspirantskole i Stavanger.

I sommermånedene gikk skipet i cruisefart fra Stavanger til Nordkapp og Svalbard.

2007. Solgt til stiftelsen Sørlandets Seilende Skoleskibs Institution, og omdøpt til MS «Sjøkurs».

2013. MS «Ragnvald Jarl» ble brukt i NRKs Sommeråpent.   tv.nrk.no.

2015. MS «Ragnvald Jarl» ble brukt i NRKs Sommeråpent.   tv.nrk.no.

Det ble spilt inn et 41-episoders krim-drama «Mysteriet på Sommerbåten».  tv.nrk.no

2018. Skoleskip ved Sørlandets maritime videregående skole i Kristiansand.

Januar 2019. Skolen ble lagt ned, og skipet tatt ut av drift.

Se også:  Ragnvald Jarl  Ragnvald Jarl 

Rederier:

ADS – Arendals Dampskibsselskab.

BDS – Det Bergenske Dampskibsselskab.

DSDS – Det Stavangerske Dampskipsselskap.

DSND – Det Søndenfjelds-Norske Dampskibsselskab.

FFR Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap.

Havila Kystruten AS (fra 01.01.2021).

HDS – Helgelandske Dampskibsselskab.

HRG – Hurtigruten Group ASA.

Hurtigruten ASA.

NDS – Det Nordlandske Dampskibsselskab.

NFDS – Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab.

ODS – Ofotens Dampskibsselskab.

OVDS – Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab.

SDS – Saltens Dampskibsselskab.

TFDS – Troms Fylkes Dampskibsselskap.

VDS – Vesteraalens Dampskibsselskab.

Se også:  Rederier  BDS  DSDS  DSND  FFR  HRG  NDS  NFDS  ODS  OVDS  SDS  TFDS  VDS 

DS «Richard With»  –  Oppkalt etter rederiets nylig avgåtte direktør Richard With. 905 brt.

24.06.1909. Overlevert VDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten som erstatning for DS «Vesteraalen».

1911. Satt inn på ruten Bergen – Vadsø.

1914. Satt inn på ruten Bergen – Kirkenes.

23.02.1913. Gikk på grunn ved Gibostad i Troms, men ble trukket av grunnen og reparert.

08.07.1919. Gikk på et undervannsskjær i tett tåke gikk ved Rongevær i Austrheim, Hordaland. Ble trukket av skjæret av bergingsbåten DS «Jason». Reparasjon. Tilbake i hurtigruten.

18.08.1938. Mistet propellen i Øst-Finnmark i pent vær. Slept til Trondheim for reparasjon.

Høsten 1939. Lå i opplag i to måneder.

05.05.1940. «Richard With» var på vei til Harstad da tyske bombefly gikk til angrep. Skipet ble satt på grunn for å unngå tap av menneskeliv. Skipet ble ikke truffet. Senere ble skipet trukket av grunnen og reparert i Trondheim.

13.09.1941. «Richard With» på sørgående mellom Honningsvåg og Hammerfest.
Kl. 11. Den britiske ubåten HMS «Tigris» avfyrte en torpedo som ikke traff. En ny torpedo traff midtskips. «Richard With» brakk i to og sank i løpet av få minutter. 31 mennesker ble reddet av fiskeskøyten «Skolpen» som var i nærheten. 99 mennesker omkom.

DS «Barøy» ble senket ved Hamarøy samme dag.

Se også:  Richard With  Richard With 

MS «Richard With»  –  11204 brt. 230 lugarer med 483 køyeplasser.

22.11.1993. Overlevert OVDS og satt i hurtigrutetrafikk som erstatning for MS «Finnmarken» fra 1956.

Februar–mars 1997. Hotellskip under ski-VM i Trondheim.

August 1997. Startet seilinger med avstikker inn Geirangerfjorden.

Februar–mars 1999. Hotellskip under NATO-øvelsen Battle Griffin i Nord-Trøndelag.

Februar–mars 2002. Hotellskip under junior-VM i alpin i Narvik.

Desember 2002. Solgt til Kommandittselskapet Richard With i Fosnavåg, og utleid til OVDS på en 15-års leieavtale med tilbakekjøps-opsjon.

16.02.2005. Videresolgt til Kystruten kommandittselskap i Oslo, men fortsatte leieavtalen med OVDS.

06.01.2009. Grunnstøtte ved pir 2 i Trondheim havn, og tok inn vann. De 153 passasjerene ble evakuert ved hjelp av en stigebil fra brannvesenet. Skipet fikk skader på hylsene på den ene propellakslingen.

05.04.2009. Tilbake i rute, etter et verkstedopphold i Tyskland.

2017. Tatt tilbake av Hurtigruten AS.

19.08.2018. Gjorde en manøver utenom det vanlige på vei sørover forbi Stad i dårlig vær.

November 2018. Ombygd ved Fosen Yard i Rissa.
Bildekket er på 600 m² og har plass til 45 personbiler.

Se også:  Richard With  Finnmarken  Hurtigruten  Nordlys  Richard With 

Risøyrenna  –  er en utgravd del av Risøysundet.

25.06.1922. Risøyrenna ble åpnet. Større fartøy kunne passere mellom Andøya og Hinnøya.

6 m dyp. Bredde 50 m.

Hurtigruten kunne nå seile gjennom Vesterålen.

September 2001. Nyåpning.

4,8 km lang. Dybde 7 m. Bredde 100 m.

Se også:  Risøyrenna 

RN  –  Royal Navy.

Se også:  RN 

MS «Roald Amundsen»  –  er et hybriddrevet ekspedisjonsskip. 120 meter. Går ikke i rute på norskekysten.

2019. Har norske 15 offiserer og et mannskap på 70–80 personer fra Filippinene.

28.11.2019. En gruppe ranere stjal 200 kofferter og bager fra passasjerer ved kai i den chilenske byen Punta Arenas før Antarktis-cruise.
Lastebilen som fraktet bagasjen ble stjålet. Bilen ble senere funnet uten de bagasjen.

Se også:  Roald Amundsen 

«Fridtjof Nansen»  –  er et av hurtigrutens ekspedisjonscruiseskip.

09.12.2018. Sjøsatt ved Kleven verft utenfor Ulsteinvik.

Se også:  Fridtjof Nansen 

DS «Røst»  –  290 brt.

Juni 1898. Overlevert VDS og satt inn i lokaltrafikk i Lofoten og Vesterålen.

1899. Avløserskip i hurtigruten for DS «Vesteraalen» til 1905.

1907. Sertifisert for 81 passasjerer i kystfart, og 147 i innenskjærsfart (lokalfart).

13.01.1912. Grunnstøtte og sank ved Mortsund i Lofoten.

Skipet ble hevet og slept til Bergen hvor hun ble reparert og forlenget med 4,9 m ved Mjellem & Karlsen Verft. 379 brt.

Sommeren 1916. Tilbake i hurtigruten som avløserskip, til våren 1917.

1919 – 1920. Avløserskip i hurtigruten.

Skoleskip.

04.03.1941. Det første Lofotraidet. DS «Røst» befant seg i Svolvær sammen med DS «Finmarken». Britene ville senke begge skipene men ble spart etter protester.

1944. Rekvirert av tyskerne ved tvangsevakueringen av Finnmark.

Mars 1951. Solgt til Høvding Skipsopphuggeri i Sandnessjøen for å brukes under opprydningsarbeidet ved vraket av «Tirpitz».

1952. DS «Røst» sank med 100 tonn ammunisjon ombord, nær vraket av «Tirpitz».

Senere hevet og opphugd.

Se også:  Røst  VDS 

DS «Ryfylke»  –  1113 brt.

1914. «Ryfylke».

Mars 1917. Overlevert Det Østasiatiske Kompagni i København som DS «St Croix».

1921. Kjøpt av et britisk rederi, og omdøpt «Baltriger».

Gikk i rutetrafikk mellom De britiske øyer og Østersjøen.

September 1931. Kjøpt av DSDS og omdøpt DS «Ryfylke».

Ombygd ved rederiets eget verft på Klasaskjæret i Stavanger.

Satt inn i ekspressruten Stavanger/Sandnes og Oslo.

09.04.1940. «Ryfylke» lå i Oslo og ble rekvirert benyttet som losjiskip av tyskerne.

November 1940. Returnert til rederiet og leid til NFDS og satt inn i hurtigruten.

1940. Grunnstøtte ved Ørland i Trondheimsfjorden og måtte på verksted for reparasjon.

05.02.1941. Skipet var på nordgående på sin andre rundtur. På Stad ble hun oppdaget av en britisk ubåt som ved hjelp av varselskudd tvang henne til å stoppe. Passasjerene og besetningen ble beordret i livbåtene, og DS «Ryfylke» ble senket av kanonild fra ubåten. Ingen omkom.

Se også:  Ryfylke  Kronprinsesse Märtha 

DS «Saltdal»  –  581 brt.

1884. Overlevert det svenske rederiet og døpt «Transit nr. 6».

1886. Solgt og omdøpt til «Rhea».

1909. Ombygd. 612 brt.

November 1945. Solgt til NDS og omdøpt til DS «Saltdal». 632 brt.

Satt inn i rutetrafikk mellom Trondheim, Bodø og Saltdal.

Juli 1946. Satt inn i hurtigruten som reserve for DS «Skjerstad» som var på verksted etter grunnstøting til august og avløser vinteren 1950.

1950. Ombygd og forlenget med 4,3 m. 660 brt.

Februar 1957. Solgt til Høvding Skipsopphuggeri, omdøpt til DS «Meisfjord» og brukt som dykkerskip.

Se også:  Saltdal  Skjerstad 

MS «Salten» (1953)  –  Sertifisert for 180 passasjerer i liten kystfart og 290 passasjerer i lokalfart.

1953. Bygd ved Trosvik Verft. 677 brt.

Mars 1953. Overlevert SDS i Bodø.

Utleid til NFDS og satt i hurtigruten.

1953. Ble felles avløserskip for alle hurtigruterederiene til 1964. Det innebar å gå som avløserskip når årlig ettersyn eller havari gjorde at et av de faste hurtigruteskipene ble tatt ut. Vanligvis utgjorde dette mellom 4 og 7 måneder i året, hovedsakelig i vinterhalvåret.

Juni 1953. Ellers gikk hun i rute Mosjøen – Bodø – Narvik som i sommermånedene var forlenget til Honningsvåg og Nordkapp.

1962. Etter MS «Sanct Svithuns» forlis gikk MS «Salten» fast i hurtigruten frem til 1964.

1964. Forskjellige ruter i Nordland.

1966. Sommerruten til Svalbard.

Mai 1967. Arbeidsdirektoratet kjøpte skipet som brukte henne som skoleskip på Sørlandet under navnet MS «Sjøkurs».

1973. Sørlandets Seilende Skoleskibs Instutition i Kristiansand kjøpte skipet for å avløse seilskipet «Sørlandet».

1995. Omdøpt MS «Sjøskole».

Desember 1995. Kjøpt av Ryfylke Dampskibsselskab i Stavanger og restaurert som MS «Gamle Salten».

1996. Fikk status som verneverdig skip av riksantikvaren.

08.11.2008. Kjøpt av stiftelsen Rederiet Saltens i Bodø.

2017. Seiler på Arctic Haute Route, samarbeid med Norwegian Adventure Company.

Se også:  Salten  Hadsel  SDS 

DS «Sanct Svithun»  –  er oppkalt etter Stavangers skytshelgen. 1376 brt.

01.07.1927. Overlevert DSDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten til 1943.

1931. Skipet fikk kjølerom for ferskfisk og radiotelegraf.

09.04.1940. Årlig verkstedopphold, mens DS «Kong Haakon» gikk som avløser.

30.09.1943. «Sanct Svithun» var på sørgående.
I Ålesund gikk 50 tyske soldater over i et annet skip.
Kl. 1845 utenfor Stadlandet i sørvest sterk kuling ble hun angrepet av seks britiske bombefly. Flyene bestrøk skipet med mitraljøser og slapp bomber. En bombe traff og satte skipet i brann mens kapteinen og losen forsøkte å sette skipet på land. «Sanct Svithun» traff land ved Kobbeholmen utenfor Ervik i Selje kommune. Forskipet hang på et skjær mens akterskipet lå under vann. Lokalbefolkningen i Ervik kom til unnsetning og greide å redde 76 mennesker. 47; 35 nordmenn og 12 tyskere.

Skipsvraket ble liggende noen dager før det gled av skjæret og forsvant i dypet.

1943. Kong Sverre (Kong Haakon) erstattet.

Se også:  Sanct Svithun  DSDS  Kong Haakon 

MS «Sanct Svithun»  –  2095 brt. Oppkalt etter Stavangers skytshelgen. Sertifisert for 575 passasjerer i liten kystfart, 850 i innaskjærsfart. 185 køyeplasser.

Mai 1950. Overlevert DSDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten, og erstattet DS «Kong Haakon» fra 1904.

Januar 1952. Grunnberøring i Risøyrenna, men fortsatte på rundturen inntil maskinproblemer tvang henne til å gå til Bergen for reparasjon.

01.05.1952. Grunnstøtte på Rødskjærsnaget ved Brønnøysund, men kom seg av skjæret for egen hjelp. Passasjerene ble overført til MS «Midnatsol». Reparert i Bergen.

Februar 1961. Oppgradering av brannsikkerhet ved Rosenberg Mekaniske Verksted. 2172 brt.

21.10.1962. MS «Sanct Svithun» gikk fra Trondheim på nordgående.
Kl. 2156 grunnstøtte hun på et skjær sydvest av Nordøyan fyr på Folda sør for Rørvik i Vikna i Nord-Trøndelag.
Nødsignal ble sendt ut, men feil posisjon ble oppgitt, som førte til at redningsarbeidet ble forsinket.
Utpå natten kom livbåter fram til Nordøyan fyr og kunne melde fra.
Litt over en time etter grunnstøtingen sank skipet. Årsaken til at skipet var så mye ute av kurs ble aldri klarlagt, siden de som hadde kunnet fortelle om hendelsesforløpet på broen alle omkom i forliset. Feilnavigering kan ha vært en årsak.
48 ble reddet. 41 omkom. «Sanct Svithun»-forliset var den største skipstragedien i Norge i fredstid.

Se også:  Sanct Svithun  Kong Olav  Kronprinsesse Märtha  DSDS 

SDS  –  Saltens Dampskibsselskab med hovedkontor i Bodø.

1868. Stiftet.

1870. DS «Saltdal» var det første skipet.

1981. NDS ble slått sammen med SDS.

31.10.1989. SDS  fusjonerte med OVDS.

Se også:  SDS  NDS  OVDS  Rederier  Salten 

«Sigurd Jarl»  –  2235 brt.

Navngitt etter Sigurd Håkonsson Ladejarl som regjerte i Trøndelag i perioden 917 – 962.

Juli 1942. Overlevert NFDS.

Juli 1942. DS «Sigurd Jarl» gikk inn i hurtigrutetrafikk.
Skipet hadde store lasterom forut og akter, og lasting og lossing foregikk med skipskraner ved lastelukene.
November 1942. Skipet ble rekvirert av tyskerne og brukt som velferdsskip for tyske soldater.
September 1944. Levert tilbake til rederiet og gikk i hurtigruten frem til 1960.
04.11.1947. Grunnstøtte i nærheten av Florø, men kom seg av grunnen ved egen hjelp.

11.11.1947. DS «Christiania» vikarierte mens «Sigurd Jarl» var på verksted.

15.12.1947. Ottar Jarl  var avløserskip for DS «Sigurd Jarl».

19.08.1950. Grunnstøtte ved Bygdnes i nærheten av Sortland i Vesterålen.

05.06.1957. «Sigurd Jarl» kolliderte med fraktefartøyet «Ueland» i Stigfjorden ved Lurøy.
«Ueland» sank raskt og en mann omkom.

1960. MS «Harald Jarl» ble levert til NFDS og erstattet «Sigurd Jarl».

1960. Solgt til et kinesisk rederi.

1991. Slettet fra Lloyds Register.

Se også:  Sigurd Jarl  Christiania  Harald Jarl  Sigurd Jarl 

DS «Sigurd Jarl»  –  884 brt.

08.05.1894. Overlevert til NFDS og satt inn på Hamburg-ruten; Hamburg – Vestlandet – Vadsø. Om sommeren gikk hun som hvitmalt turistskip langs norskekysten.

1896. Oppussing og maskinvedlikehold.

1897. Kolliderte med DS «Valund» nær Bergen. Måtte på verksted for reparasjon.

Juni 1899. Avløserskip for hurtigruten.

11.09.1901. Grunnstøtte nord for Ålesund. Kom av grunnen ved egen hjelp, men måtte til Bergen for å reparere propellen og utbedre skroget

November 1902. Gikk noen turer i ruten Bergen – Newcastle.

Høsten 1907 Avløserskip i hurtigruten.

1908. Ombygd og oppgradert, og satt inn i fast rotasjon i hurtigruten.

16.03.1912. Gikk i ruten Oslo – Tromsø – Vadsø, da hun grunnstøtte på et undervannsskjær ved Jæren.
Lasten ble losset, og med assistanse fra lokalrutebåtene DS «Robert» og DS «Skjold» kom hun seg av skjæret.

1920. Ombygd.

22.11.1931. Maskinhavari i Vestfjorden i Nordland. Ble slept til Bodø av DS Erling Jarl.

Oktober 1935. Gikk på grunn ved Tyrhaug fyr i Edøyfjorden på Nordmøre. Slept til Trondheim for reparasjon.

09.04.1940. Var i Ålesund på nordgående. Rekvirert av norske myndigheter.

21.04.1940. Angrepet av et tysk bombefly ved Bolsøya i Moldefjorden, men ble ikke truffet.

23.04.1940. Senket av tyske bombefly i Vågsæterbukta nær Molde på Nordmøre. Ingen omkom.

November 1942. Vraket ble hevet og kjøpt tilbake av NFDS.

1947. Vraket ble solgt til Fredrikstad Mekaniske Verksted for opphugging.

Se også:  Sigurd Jarl  Sigurd Jarl 

DS «Sirius»  –  fra BDS er navngitt etter den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Store hund. 877 brt.

April 1885. Overlevert BDS.

Satt inn i Hamburg-ruten.

03.07.1894. Satt inn i hurtigruten og ble det andre hurtigruteskip. Gikk i fast rotasjon til 1895.

1896. Elektrisk lys ble lagt inn.

1899. Innredningen i akterskipet forandret

1908. Ombygd ved Laxevaag Maskin & Jernskibbyggeri i Bergen. Skroget ble forlenget med 5 meter. Ny dampmaskin. 962 brt.

1921. Rutetrafikk til Island til 1925.

1927. Ombygd til lasteskip og satt i godsrute Oslo – Finnmark.

09.04.1940. «Sirius» var i Nord-Norge. Ble satt inn i forsyningstjeneste for de norske forsvarerne.

18.05.1940. «Sirius» var underveis fra Tromsø til Risøyhamn da hun ble angrepet av tyske bombefly.
«Sirius» ble truffet flere ganger forut og midtskips, og brakk i to og sank ved Finnlandsnes. 11 reddet seg i land. 7 omkom da skipet gikk ned, inkludert kapteinen, styrmannen og 5 av besetningen.

Se også:  Sirius 

DS «Skjerstad»  –  NDS. 762 brt. Sertifisert for 250 passasjerer i liten kystfart.

1925. Bygd. Lengde 193 fot. Sertifisert for 250 passasjerer.

Juni 1925. Overlevert det svenske rederiet som DS «Hansa» og satt i rute Sverige – Lübeck.

27.12.1940. Kjøpt av NDS som erstatning for gamle DS «Skjærstad», som ble senket i mai 1940.

Overhalt ved Fredrikstad mekaniske verksted og omdøpt DS «Skjerstad».

Skipet gikk inn i godsruten Bergen – Tromsø.

13.09.1941. Plukket hun opp 18 overlevende fra hurtigruteskipet DS «Barøy» som ble senket i Vestfjorden av britiske fly.

1942. Rekvirert av tyskerne for å frakte 498 arresterte lærere til fangeleir i Kirkenes. Lærerne hadde nektet å flette inn nazi-ideologi i undervisningen.

Lærerne ble stuet ombord sammen med 53 tyske vaktsoldater og en NS-lege. 17 døgn senere ankom lærerne Kirkenes.

Høsten 1945. Ombygd ved Pusnes mekaniske verksted i Arendal. Forlengingen med 3,2 m. 930 brt.
Satt inn i fast rotasjon i hurtigruten.

DS «Skjerstad» var mindre og mer saktegående enn de andre skipene i Hurtigruten.

03.07.1946. Grunnstøtte ved Grinna fyr på Folda i tåke. Passasjerene ble evakuert.
3 måneders verkstedopphold for reparasjon.
DS «Saltdal» ble satt inn som erstatning.

26.01.1948. «Skjerstad» lå ved kai. DS «Yrjar» som la til på utsiden begynte plutselig å krenge innover.
Begge skipene sank.
«Skjerstad» ble liggende med babord side på bunnen med litt av overbygningen og skroget over vann.
Skipet ble hevet og reparert, og ble levert tilbake til rederiet i juli 1948.

1948. «Skjerstad» fikk installert oljefyring i kjelene på Trondhjems Mekaniske Værksted.

Oktober 1958. NDS mistet plassen i hurtigruten og «Skjerstad» ble trukket ut av hurtigruten og solgt til Panama i september 1959 og omdøpt DS «Holiday».

Satt i trafikk mellom Miami og Karibien.

1965. Oppgradering pga. store mangler ift. regelverket.

1965. Eierselskapet gikk konkurs, og skipet overtatt av verftet.

1971. Solgt og brukt som hotellskip på Haiti.

1982. Slettet fra skipsregisteret.

Se også:  Skjerstad  NFDS 

MS «Spitsbergen»

2009. Bygd som en portugisisk bilferge under navnet «Atlântida».

2011. Omgjort til et cruiseskip.

2014. Kjøpt av Hurtigruten og fikk det midlertidige navnet «Norway Explorer».

04.09.2015. Døpt til «Spitsbergen», etter den største øya i øygruppen Svalbard.

2015. Seilte i hurtigrutetrafikk i vinterhalvåret som avløsning, da MS «Midnatsol» gikk til Antarktis.

Høsten 2015 – 2016. Ombygd ved Fosen Yard i Rissa. 243 køyeplasser. 97,5 m (319 fot). 6820 bt. 243 køyeplasser. «Ducktail» nede ved vannlinjen som skal endre drivstofforbruket. Diesel-elektrisk fremdriftssystem. Lasterommet er bygd for å ta med Zodiac-båter, med egne ramper for å ta båtene og passasjerene ut når de skal på oppdagelsesferd. Egne vasker og desinfiseringssoner er også installert ombord. Dette fordi renhold i forhold til smitte mellom ulike land er svært strengt, og skal gjennomføres etter utflukter.

07.09.2016. Satt inn i hurtigruten. MS «Midnatsol» gikk ut for å seile til Antarktis.

2017. Arktiske farvann med ekspedisjonstur til Canada, Island, Grønland og Svalbard.

2019. «Svalbard minutt for minutt» på NRK.

28.02.2018. MS Spitsbergen ble koblet til landstrøm.

Se også:  Spitsbergen  Hurtigruten 

Stad skipstunnell  –  er et virkemiddel for å flytte transport fra vei til sjø.

Se også:  Stad skipstunnell 

Statstilskudd  –  Driften har alltid foregått med statsstøtte.

18.05.1890. Statstilskuddet var på 70 tusen kr/år.

Etter første verdenskrig ble mye av godsrutetrafikken besørget av rene godsbåter som hadde noe statstilskudd.

01.07.1917. Staten overtok ansvaret for hurtigruten, ved at det ble betalt leie for skipene til 1924.

25.02.1936. Stortinget vedtok en ny seksårskontrakt for hurtigruten som innebar daglige anløp nord for Trondheim. Det forutsatte en hurtigruteflåte på 14 skip, og et årlig tilskudd på 192 tusen kr/skip.

1962. Statssubsidiene til kystrutene falt bort etter at nye veier og flyplasser var utbygd.

1991. 11-årig avtale om sjøtransport langs norskekysten med hurtigruteselskapene med daglige seilinger hele året. Gjenytelsen var en årlig godtgjørelse med en gradvis nedtrapping fra 208 millioner i 1990 til 123 millioner i 2001.

2005. Hurtigruteselskapene fikk 1,9 milliarder kr for å drive en helårsrute med daglige seilinger på strekningen Bergen–Kirkenes frem til 2012.

2005. Hurtigruten Group ASA fikk et tilskudd på 125 millioner kr for å unngå konkurs.

2011. Hurtigruten fikk 5,12 milliarder kr for perioden fram til 2020.

Desember 2014. Det britiske oppkjøpsfondet TDR Capital sikret seg aksjemajoriteten, og selskapet ble tatt av børs.

2016. Statsstøtten var 731,5 millioner.

Hurtigruten får 65 millioner kr/år for hver av de elleve skipene som trafikkerer norskekysten fra Bergen til Kirkenes.

Fra 2021 er den statsstøttede kystruten delt mellom to rederier; Hurtigruten og Havila Kystruten.

Se også:  Statstilskudd  Rederier 

MS «Sørøy»  –  Søsterskip til MS «Alta». Sertifisert for 175 passasjerer, og hadde 58 køyeplasser. 699 brt.

01.09.1949. Overlevert FFR.

Gikk i ruten Mosjøen – Hammerfest. Lokalrute i Øst-Finnmark. Sommerruter til Svalbard.

1950 – 1960. Ved flere anledninger ble skipet utleid til NFDS og BDS i hurtigrute.

1951. Utleid til Kings Bay Kull Compani på Svalbard.

Oktober 1955. Ingøy  mistet roret i uvær ved Helnes fyr og ble slept til Honningsvåg av MS «Sørøy».

1962. Ruten Hammerfest – Mosjøen ble endret til Hammerfest – Bodø etter at Nordlandsbanen var kommet fram til Bodø.

1962. «Sørøy» ble leid inn som erstatning etter forliset til MS «Sanct Svithun».

1964. Gikk ut av hurtigruten etter at MS «Kong Olav» ble levert.

Statssubsidiene til kystrutene falt bort etter at nye veier og flyplasser var utbygd.

Uten statsstøtte var det ikke økonomisk grunnlag for å holde MS «Sørøy» i trafikk.

Desember 1965. Utleid til arbeidsdirektoratet og omdøpt til MS «Skule» med hjemmehavn i Trondheim.

1966 og 1967. Utleid til rutetrafikk til Svalbard.

1968. Svalbardruten ble overtatt av hurtigruterederiene.

1979. Gitt i gave til Østfold maritime skole og ble omdøpt til MS «Østfold».

1991. Omdøpt til MS «Glommen».

2003. Husbåt nær Stavanger.

Mai 2004. Kjøpt av et rederi i Dubai og omdøpt til RTS «Sindbad».

2007. Overført til en stiftelse og brukt som skoleskip.

Se også:  Sørøy  Alta  FFR  Ingøy 

TFDS  –  Troms Fylkes Dampskibsselskap, Tromsø (1979–2006).

1866. Stiftet som Troms Amts Dampskipsselskap.

15.06.1867. Første skip, D/S «Tromsø» ble satt i drift mellom Hinnøya i sør og Alteidet.

1922. Navneendring til Troms Fylkes Dampskibsselskap.

1934. Oppstart sommerrute Tromsø - Svalbard med DS «Lyngen».

1940. DS «Bjarkøy» senket i Gratangen etter bombing.

26.01.1979. TFDS kom inn i hurtigruten da de kjøpte fire hurtigruteskip fra BDS. Skipene var «Nordstjernen», «Midnatsol», «Nordlys» og «Polarlys».

1989. Kosmos solgte BDS (og NFDS med to hurtigruteskip) til TFDS.

1999 Omdannet til allmennaksjeselskap (ASA).

01.03.2006. TFDS ble innfusjonert med OVDS og dannet Hurtigruten Group ASA.
Hurtigruten Group hadde fem hurtigruteskip, pluss at de drev lokalrutefart og fergefart i Troms fylke.

2007. Hurtigruten Group ble omdøpt til Hurtigruten ASA.

Se også:  TFDS  HRG  DS Lyngen  ODS  OVDS  Rederier 

DS «Tordenskjold»  –  921 brt. Oppkalt etter den norske sjøkrigshelten (1690 – 1720). Sertifisert for 200 passasjerer i liten kystfart, 85 passasjerer i europeisk fart, og 519 passasjerer i lokalfart (innaskjærsfart).

April 1906. Overlevert NFDS.

Satt inn i Hamburg-ruten mellom Vadsø og Tyskland, som NFDS drev i samarbeid med BDS. Besetningen besto av kapteinen, 4 offiserer, 7 i forpleining og 14 dekks- og maskinfolk.

Høsten 1920. Avløserskip i hurtigruten.

1920-årene. Ilgodsruten mellom Trondheim og Hammerfest.

Våren 1929. Avløserskip i hurtigruten som vikar for DS «Kong Harald» måtte på verksted etter brann.

Høsten 1929. Avløserskip i hurtigruten.

09.04.1940. DS «Tordenskjold» var i Nord-Norge og ble rekvirert av de norske myndighetene for krigstjeneste.

03.05.1940. Angrepet av tyske bombefly i Solbergfjorden. To mann ble såret, men skipet fikk ikke alvorlig skade.

Juni 1940. Den norske kapitulasjonen. DS «Tordenskjold» seilte ut av norske farvann, men pga. lav kullbeholdning gikk hun først til Longyearbyen på Svalbard for å bunkre.
Sammen med DS «Møysalen» tok DS «Tordenskjold» seg over til Storbritannia. «Tordenskjold» hadde ikke nødvendig utstyr for oversjøisk navigering. Og ble en del av Nortraships flåte og ble brukt til troppetransporter og forsyningstjeneste til Shetland, Færøyene og Island.

Juli 1944. Gjorde skipet tjeneste som depotskip under invasjonen i Normandie.

Sommeren 1945. Returnert til rederiet.

Vinteren 1945/1946. Ombygging. Modernisering. Sertifisert for 250 passasjerer i kystfart.

Mai 1946 – juni 1950. Midlertidig hurtigruteskip.

1951. Solgt til Belgia som badeskip og omdøpt til «Wenduyne».

Juni 1954. Opphugd.

Se også:  Tordenskjold  NFDS 

MS «Trollfjord»  –  16140 brt. Oppkalt etter en smal fjordarm i Nordland. Sertifisert for 822 passasjerer i liten kystfart. 654 køyeplasser fordelt på 305 lugarer. 53 mannskapslugarer.

Fremdriften besørges av to dieselelektriske motorer (podder) som kan dreies 360° som eliminerer ror og gir meget god manøvreringsevne.
Sidepropeller gjør at skipet kan holdes helt rolig i sjøen ved 20 sekundmeter vind (sterk kulig).

13.05.2002. MS «Trollfjord» ble levert til TFDS og satt inn i hurtigruten.
Lasting og lossing foregår gjennom en lasteport på babord side.
Lasterommet har kapasitet til 45 personbiler.

18.10.2002. Fikk installert en tredje sidepropell i baugen.

01.03.2006. OVDS og TFDS fusjonerte til Hurtigruten Group ASA.

09.05.2007. MS «Trollfjord» gikk på grunn i Svartsundet i Raftsundet nordøst for Svolvær.
Skipet la til den vanlige hurtigrutekaia i Svolvær. Dykkere fant at tre av skipets tanker var punktert, men ingen av inneholdt olje.
Hullene provisorisk tettet provisorisk og skipet seilte uten passasjerer, men for egen maskin til Bergen Mekaniske Verksted.

2021. MS «Trollfjord» skal bygges og pusses opp om og omdøpes til MS «Maud».

Se også:  Trollfjord  MS Maud 

VDS  –  Vesteraalens Dampskibsselskab, Stokmarknes (1893–1988).

1884. Lofoten ble overlevert VDS.

1898. Røst ble overlevert VDS.

1891. «Vesteraalen» ble overlevert VDS.

1903. Andenæs overlevert VDS.

24.06.1909. Richard With overlevert VDS

01.07.1911. VDS fikk den nye seksårs-kontrakten på den femte hurtigruteseilingen mellom Bergen og Kirkenes.

01.07.1911. «Vesteraalen» var tilbake i hurtigruten.

1912. Finmarken overlevert VDS.

Juni 1921. DS «Ranen» ble utleid fra Det Helgelandske D/S til VDS som erstatningsskip for DS «Mosken».

1924. Mosken overlevert VDS og satt inn i lokalruter i Lofoten og Vesterålen.

19.02.1932. Lofoten overlevert VDS og satt i fast rotasjon i hurtigruten til 1964, bare avbrutt av verkstedopphold.

1940. Hadsel overlevert VDS og satt inn på lokalruter i Lofoten og Vesterålen.

Etter 09.04.1940. DS «Ranen» ble utleid til transport av engelske soldater i kampene på Bodøhalvøya. Etter kapitulasjonen i Nord-Norge gikk DS «Ranen» til Storbritannia.

25.11.1945. DS «Dronningen» utleid til VDS som avløserskip i hurtigruten, mens «Finmarken» var på verksted.

1950. Ordningen med at rederiene hadde ett avløserskip hver ble for dyr. MS «Hadsel» fra VDS ble derfor leid inn som felles avløserskip.

1950. Vesterålen  overlevert VDS.

29.05.1956. Finnmarken  overlevert VDS.

1958. Alta ble leid fra FFR til VDS som erstatning, mens DS «Lofoten» var på verksted.

27.02.1964. Lofoten overlevert VDS og satt inn i hurtigruten som erstatning for DS «Vågan» (tidligere DS «Lofoten»).

1978. Kong Olav solgt til VDS.

12.02.1983. Vesterålen overlevert VDS.

1985. ODS kjøpte 68% av aksjene i VDS.

1987. VDS fusjonerte med ODS til OVDS.

01.01.1988. OVDS ble etablert ved fusjon av ODS og VDS, med ODS som det overtagende selskap som samtidig skiftet navn.

1987. VDS fusjonerte med ODS til OVDS.

Se også:  VDS  Andenæs  Finmarken  Finnmarken  Hadsel  Kong Olav  Lofoten  Lofoten  Lofoten  Mosken  Richard With  Røst  Vesteraalen  Vesterålen  Vesterålen  OVDS  ODS  Rederier 

DS «Vesteraalen»  –  540 brt.

1890. Bygd ved Akers Mekaniske Verksted. 40 køyeplasser.

1891. Overlevert VDS.

1891. Gikk i kystruten Tromsø – Vesterålen/Lofoten – Bergen til 1893.

Søndag 02.07.1893. Første tur.
Kl. 0830. Seilte fra kai ved Brattøra i Trondheim som det aller første hurtigruteskipet.
Avgangen korresponderte med nattoget fra Kristiania.
Kaptein var Richard With. Lasten var post, passasjerer og ilgods.

Turen gikk via Rørvik, Brønnøy, Sandnessjøen, Bodø, Svolvær, Lødingen, Harstad, Tromsø og Skjervøy før ankomst Hammerfest onsdag 05.07.1893.

Fortsatte i hurtigruten til 1932.

15.04.1907. Kolliderte i lett snødrev med frakteskøyten «Activ» nord for Brønnøysund. DS «Vesteraalen» kom uskadet fra sammenstøtet, men «Activ» sank.

1909. Tatt ut av hurtigruten og satt inn i Bergensruten etter at DS «Richard With» ble levert.

01.07.1911. Tilbake i hurtigruten da VDS fikk den nye seksårs-kontrakten på den femte hurtigruteseilingen mellom Bergen og Kirkenes.

September 1912. Tatt ut av hurtigruten etter at DS «Finmarken» ble overlevert.

Fortsatte i Bergensruten. Turistrute Trondheim – Nordkapp om sommeren.

19.12.1913. Grunnstøtte og sank i Valdersundet like nord for Ålesund.

Hevet og slept til Akers mekaniske verksted i Oslo.

1914. Reparasjon og ombyggin. 682 brt.

01.07.1914. Hurtigruten ble utvidet til strekningen Bergen – Kirkenes. «Vesteraalen» ble satt inn igjen i fast rotasjon til 1932.

1932. DS «Vesteraalen» ble bygd om til 623 brt.

Fortsatte som avløser i hurtigruten.

1936. Innleid av Narvik Dampskibsselskab og brukt på en nyopprettet ekspressrute Narvik – Trondheim.

09.04.1940. «Vesteraalen» lå i Trondheim på nordgående som avløser for DS «Lofoten». Alle hurtigruteavganger ble innstilt.

Ble liggende i Trondheim til utpå sommeren da ruten ble gjenopptatt.

September 1941. Hurtigruten ble innskrenket til Tromsø som nordligste havn. Erstatningshurtigruten overtok videre østover.

17.10.1941. «Vesteraalen var på nordgående fra Tromsø med 39 passasjerer og en besetning på 22.
Kl. 16. Ved Nuvsvåg, på vei inn til Øksfjord ble skipet truffet midtskips på babord side av en torpedo fra en sovjetisk ubåt.
DS «Vesteraalen» brakk i to og sank i løpet av sekunder. 6 bestningsmedlemmer og 1 passasjer overlevde. 54 omkom.

Se også:  Vesteraalen  Vesterålen  Vesterålen 

MS «Vesterålen»  –  2095 brt.

27.03.1950. Bygd i Italia.

Overlevert VDS.

11.04.1950. Satt i fast rotasjon som hurtigrute til 1983. Erstattet MS «Hadsel».

1962. Forbedret brannsikkerheten ved Trondhjems Mekaniske Værksted.

November 1963. Grunnstøtte sør for Folda. Reparasjoner ble utført i dokk ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Etter 4 uker var «Vesterålen» i trafikk igjen.

26.03.1970. Kolliderte på Valderhaugfjorden med MS «Venlo». «Venlo» sank. Ingen menneskeliv gikk tapt.

19.01.1972. Kolliderte i tett snøkav med fraktefartøyet «Hystein» i Hjeltefjorden. «Hystein», lastet med cellulose, ble nesten kuttet i to og sank raskt. To av besetningen omkom, mens «Vesterålen» tok opp fem.

16.11.1978. Gikk på grunn på Hornelflua sør for Måløy. Skipet kom seg av grunnen, men tok inn så mye vann at kapteinen besluttet å sette henne på grunn i Skatestraumen for å unngå forlis. Vannet steg helt opp til C-dekket, men skipet ble berget og slept til Bergen mekaniske verksted i Laksevåg og satt i dokk. Vannskadene var omfattende, og kondemnering ble vurdert, men etter en kostbar reparasjon, var MS «Vesterålen» tilbake i rute 20.01.1979.

14.01.1983. Omdøpt MS «Vesterålen II» etter at et nytt hurtigruteskip med samme navn ble levert.

April 1983. Siste turer som hurtigrute ble gjort som vikar for MS «Finnmarken».

Juni 1983. Solgt og omdøpt til MS «Ralen».

April 1984. Solgt og omdøpt til MS «Annexet».

Mars 1990. Solgt til Sverige og omdøpt til MS «Nordstjernan af Sundsvall».

November 1991. Solgt til Kypros.

Oktober 1995. Solgt til Spania for opphugging.

Se også:  Vesterålen  Hadsel  Vesteraalen  Vesterålen 

MS «Vesterålen»  –  4072 brt.

12.02.1983. Overlevert VDS. Sertifisert for 410 passasjerer i kystfart og køyekapasitet 179.

17.02.1983. Satt i fast rotasjon i hurtigruten, og erstattet navnesøsteren fra 1950.

01.01.1988. ODS og VDS fusjonerte og dannet OVDS.

Mars og mai 1988. Motorhavarier.

25.05.1988. Grunnstøtte i Harstad.

Oktober 1988. Ombygd. 6261 brt.

21.11.1988. Tilbake i hurtigrutetrafikk.

1995. Oppgradert ved Haugesund Mekaniske Verksted AS.

Mars 2006. OVDS fusjonerte med TFDS og dannet Hurtigruten Group ASA.

Se også:  Vesterålen  Vesteraalen  Vesterålen