Internett-historie

1798. Litografiet (steintrykk) ble oppfunnet av østerrikeren Alois Senefelder.

1820. Den danske fysikeren Hans Christian Ørsted viste at elektrisitet genererer magnetiske felt.    ☞ Tele-historie.html

1833. Gauss og Weber ved Universitetet i Göttingen utviklet den første telegrafen.    ☞  Tele-historie.html

1844. Morse sendte den første telegrafiske beskjed fra Washington D.C. til Baltimore i USA.    ☞ Tele-historie.html 

Før 1858. Kommunikasjon over Atlanteren for å få overbrakt en beskjed mellom Europa og Amerika tok ti dager med skip.

1858. Atlanterhavskabelen knyttet Storbritannia og Amerika sammen.    ☞  Tele-historie.html

1948. Transistoren ble utviklet ved Bell Telephone Laboratories.  ☞ Verdenshistorie.html

Før 1971. Meldinger kunne deles mellom flere brukere innen et nettverk. Men det var ingen måte for å sende en melding til én bestemt bruker på én bestemt adresse.

1971. Epost ble oppfunnet av Ray Tomlinson.
@ ble brukt fordi det hadde få andre bruksområder.

Mai 1973. Ethernett ble utviklet i et laboratorieprosjekt ved Xerox PARC av Robert Metcalfe.

01.01.1983. ARPANET tok i bruk TCP/IP.

1981. Norge fikk sitt første mobilnett.

1989. Tim Berners-Lee ved CERN introduserte HTML.

1990. Briten Tim Berners-Lee oppfant WWW, HTTP og HTML ved CERN.

1990. Oppringt forbindelse med 19200-modemer til Internett var vanlig.

1990. ISDN med 64 kbps ble betegnet som bredbånd.

06.08.1991. WWW (World Wide Web) eller verdensveven ble lansert av Tim Berners-Lee.

1992. Lynx (en tekst-mode leser) ble utgitt og utvikles fortsatt.

31.03.1993. NIX ble opprettet.

1993. NCSA Mosaic var en av de første nettleserne.

23.01.1993. Nettleseren Mosaic fra NCSA (National Center for Supercomputing Applications) førte til at verdensveven gikk fra å være kjent og interessant for noen få, til å bli tatt i bruk av forholdsvis mange. Marc Andreessen var en av utviklerne.

1994. PHP-prosjektet startet av dansk-kanadieren Rasmus Lerdorf.

1995. Microsoft Internet Explorer.

1995. Opera nettleser ble lansert.

04.12.1995. JavaScript kom i Netscape 2.

Fra midten av 90-tallet, da ISDN var vanlig tilgjengelig, ble 384 kbps ADSL omtalt som bredbånd.

1996. PNG ble standardisert.

Desember 1996. CSS1 ble ferdig.
(Men vevlesere som forsto CSS1 ble ikke vanlig før i 1999.)

1997. HTML4 ble introdusert.

1997. Netscape Communicator 4.0 ble et alt-i-ett Internett-program,
med egne klienter for nettlesing (Navigator), epost (Mail Messenger), diskusjonsgruppelesing (News Collabra), IRC (ChatZilla) og webside-editor (Composer), mfl.

1997. Wi-Fi standarden 802.11 ble vedtatt av IEEE.

01.01.1998. Det norske telemonopolet på taletelefoni falt.   ☞ Verdenshistorie.html

1998. For bare 229 kr/mnd kunne en få ISDN-forbindelse til 128 kbps.

12.05.1998. CSS2 ble vedtatt.

1999. Netscape ble kjøpt opp av AOL.

Etter 2000 ble ADSL og kabel-TV-internett med 256 kbps vanlig; og bredbånd var da 2 mbps.

2002. Videoavspilling tok av etter at Macromedia Flash Player 6 ble introdusert.

2002. Mozilla nettleser ble lansert.

2003. Safari nettleser ble lansert.

2004. Mozilla Firefox nettleser ble lansert.
Firefox ble en ren nettleser.
Thunderbird ble en selvstendig epost-klient.
Begge var basert på Netscapes kildekode.

2005. AJAX ble introdusert.

2005. Mozilla Application Suite ble lagt ned og videreført som prosjekt Seamonkey.
SeaMonkey er en alt-i-ett Internett-program med klienter for nettlesing (Navigator), epost, nyhetsgrupper, IRC-chat (ChatZilla) og en webside-editor (Composer).

2006. Et par mbps var vanlig. Høykvalitets DVD med over 6 mbps ble regnet som bredbånd.

2008. Google Chrome nettleser ble lansert.

2010. WebM ble lansert.

07.06.2011. CSS 2.1 ble offisiell standard.

07.06.2011. CSS3 ble publisert.

17.12.2012. HTML5 ble publisert av W3C.

2015. Microsoft Edge ble lansert.

08.01.2015. IndexedDB ble W3C-standard.

2016. Vivaldi nettleser ble lansert.

Filmer

🔗tv.nrk.no – Kampen om sannheten. 17. juni 2019. Edward Snowden er en tidligere etteretningsoffiser i CIA og NSA. I 2013 delte han dokumenter som avslørte et hemmelig samarbeid mellom NSA og amerikanske internettselskaper som muliggjør overvåkning av internasjonal tele- og datatrafikk. Dette er verdens hittil største lekkasje fra amerikansk etterretning.