1858.
Telegrafen var den første virksomhet i Norge
som tillot ansettelse av kvinner,
i en tid da det var politisk strid om kvinners
myndighet,
arverett og lønnsarbeid.
Det var en ren økonomisk beslutning,
pga. at kvinner var billigere arbeidskraft.
1866. Kongelige Elektriske Telegraf endret navn til Telegrafvæsenet.
Mai 1877. Den første manuelle telefonsentralen ble satt i drift.
1880. International Bell Company fikk tillatelse til å starte telefontrafikk i Christiania. I 1881 hadde selskapet 300 abonnenter.
1892. Den første automatiske telefonsentralen, oppfunnet av Almon B. Strowger, ble satt i drift i La Porte i Indiana.
1900. Det var ansatt 163 telefonistinner i Kristiania.
1906. Telegrafvæsenet endret navn til Statstelegrafen.
1914. Telegrafvæsenet endret navn til Den norske Rigstelegraf.
1918. Den norske Rigstelegraf endret navn til Telegraphværket.
1919. Telegraphværket endret navn til Telegrafvesenet.
1924. London var første hovedstad som tok i bruk den automatiske telefonsentralen.
1933. Telegrafvesenet endret navn til Telegrafverket.
01.07.1951. Nordmenn gikk og la seg om kvelden «nitten-en-og-femti» og sto opp igjen neste morgen «nitten-femti-en».
Grunnen var at Televerket hadde gått fra 5sifret til 6sifret telefonnummer.
Det ble for komplisert med telefonnummer som kunne uttales på ulike måter.
Derfor var det et stortingsvedtak som bestemte hvordan folk skulle snakke.
Det var for å få det enkelt og ikke blande sammen. Det er også noe med det musikalske i det. På norsk går det, men ikke på tysk.
Talespråk dikteres vanligvis ikke. ☞
Norge.html
1969. Telegrafverket endret navn til Televerket.
Mai 1973. Ethernett ble utviklet i et laboratorieprosjekt ved Xerox PARC av Robert Metcalfe. ☞ Internett-historie.html
1981. Norge fikk sitt første mobilnett.
1985. Den siste betjente telefonsentralen ble koblet fra i Storsteinnes i Troms.
1990. Oppringt forbindelse til Internett var vanlig.
1990. ISDN med 64 kbps ble betegnet som bredbånd.
Fra midten av 90-tallet, da ISDN var vanlig tilgjengelig, ble 384 kbps ADSL omtalt som bredbånd.
1997. Wi-Fi standarden 802.11 ble vedtatt av IEEE. ☞ Internett-historie.html
1998. For bare 229 kr/mnd kunne en få ISDN-forbindelse til 128 kbps.
1998. Telenor kjøpte eierandeler i Vimpelcom i Russland. ☞ Russland.html
Etter 2000 ble ADSL og kabel-TV-internett med 256 kbps vanlig; og bredbånd var da 2 mbps.
2003. Ekomloven.
2007. Telenor og NetCom oppgraderte mobilnettene til å støtte HSDPA (3,5G).
24.09.2007. Høyesterett bestemte at det skal være fem års reklamasjonstid på mobiltelefoner.
2007. Vimpelcom gjorde postboksselskapet Takilant til sin lokale partner i Usbekistan.
11.07.2008. Apple iPhone 3G ble lansert. ☞ Apple.html
2008. LTE (Long term Evolution) var en standard som samlet hele industrien.
2009. TeliaSonera (NetCom) var først ute i Norge med 4G.
17.12.2012. HTML5 ble publisert av W3C.
2016. Telenor tapte 30 milliarder kr. i India. ☞ India.html
2017. Telenor hadde 3900 ansatte i Norge.
21.06.2018. Forbrukerrådet gikk kraftig ut mot Telenor.
2020. 3G ble utfaset.
Det betød frigjorte frekvenser.
2023. Telenors rutiner for å sikre likebehandling har ikke vært tilstrekkelig innarbeidet.
2025. 2G blir utfaset. Mange dingser bruker 2G for å kommunisere.
2030. 6G, sjette generasjons mobilnett som opererer med terahertz-bølger med bølgelengder mindre enn en millimeter, kan bli en realitet.
2030. De to ordene «dekning» og «lading» har forsvunnet fra språket.
Det vil være full dekning overalt til alle tider helt gratis.
Ingenting vil trenge lading;
alt er ladet en gang for alle, fra fabrikken.
🔗tv.nrk.no – Det ringer ....
I 1980 fylte telefonen 100 år og Televerket 125 år.
Jubileet ble markert med en direktesending med folk fra Televerket - denne gang foran kamera. 19.01.1980.
🔗tv.nrk.no – Det er telefon til deg. I dag er den vanlig på arbeidsplasser og hjemme, men da telefonen kom til Norge i 1880, var det flere som betraktet den som et morsomt leketøy uten praktisk betydning. 10.12.1980.
🔗tv.nrk.no – Diktatorens datter. Hvor langt har skandinaviske teleselskaper egentlig gått for å skaffe seg tilgang til lukrative markeder i Sentralasia? I flere prisbelønnede dokumentarer har SVT avslørt hvordan svenskenes Telia Sonera betalte store pengesummer for telelisenser i Usbekistan. Historien handler om en brutal diktator, hans jetset-datter og hennes venninne. Dette er også historien om den svenske telegiganten som betalte over to milliarder kroner til en postboks i Gibraltar. Avsløringene førte til at en rekke ledere i Telia Sonera måtte gå. Og det var starten på korrupsjonsanklagene som Telenor og Vimpelcom nå står midt oppe i. 17.11.2015.