Tele-historie

1820. Den danske fysikeren Hans Christian Ørsted viste at elektrisitet genererer magnetiske felt.

Dette la grunnlaget for teknologier som galvanometeret (1822) og elektromagneten (1825) og telegrafen.    ☞ Danmark.html

1833. Gauss og Weber ved Universitetet i Göttingen utviklet den første telegrafen.

1844. Morse sendte den første telegrafiske beskjed over den første telegraflinja fra Washington D.C. til Baltimore i USA, 60 km lang.   ☞ Verdenshistorie.html

1855. Norges telegrafverk ble etablert for å sikre offentlig kontroll med

utvikling av landets telefonnett og fordeling av telefonabonnementer.

Telegrafverket lå under Handelsdepartementet.

Før 1858. Kommunikasjon over Atlanteren for å få overbrakt en beskjed mellom Europa og Amerika tok ti dager med skip.

05.08.1858. Atlanterhavskabelen var en 3000 km lang kabel langs havbunnen som knyttet Storbritannia og Amerika sammen.
Det ble brukt en sender på 2000 volt som resulterte i at kabelen ble svidd av.

1858. Telegrafen var den første virksomhet i Norge som tillot ansettelse av kvinner, i en tid da det var politisk strid om kvinners myndighet, arverett og lønnsarbeid.
Det var en ren økonomisk beslutning, pga. at kvinner var billigere arbeidskraft.

1866. Ny atlanterhavskabel ble lagt.
Siden den gang har kontinentene vært sammenknyttet.
Det ble mulig i å sende bokstaver med en frekvens på én bokstav pr. 3½ sekund.
Korte beskjeder kunne sendes ila. minutter.

1866. Kongelige Elektriske Telegraf endret navn til Telegrafvæsenet.

10.03.1876. Alexander Graham Bell oppfant telefonen.   ☞ Verdenshistorie.html

Mai 1877. Den første manuelle telefonsentralen ble satt i drift.

1880. International Bell Company fikk tillatelse til å starte telefontrafikk i Christiania. I 1881 hadde selskapet 300 abonnenter.

1892. Den første automatiske telefonsentralen, oppfunnet av Almon B. Strowger, ble satt i drift i La Porte i Indiana.

1900. Det var ansatt 163 telefonistinner i Kristiania.

1906. Telegrafvæsenet endret navn til Statstelegrafen.

1914. Telegrafvæsenet endret navn til Den norske Rigstelegraf.

1914. Første oversjøiske telefonsamtale.

1918. Den norske Rigstelegraf endret navn til Telegraphværket.

1919. Telegraphværket endret navn til Telegrafvesenet.

1924. London var første hovedstad som tok i bruk den automatiske telefonsentralen.

1933. Telegrafvesenet endret navn til Telegrafverket.

1948. Transistoren ble utviklet ved Bell Telephone Laboratories.    ☞ Verdenshistorie.html

01.07.1951. Nordmenn gikk og la seg om kvelden «nitten-en-og-femti» og sto opp igjen neste morgen «nitten-femti-en».
Grunnen var at Televerket hadde gått fra 5sifret til 6sifret telefonnummer.
Det ble for komplisert med telefonnummer som kunne uttales på ulike måter.
Derfor var det et stortingsvedtak som bestemte hvordan folk skulle snakke. Det var for å få det enkelt og ikke blande sammen. Det er også noe med det musikalske i det. På norsk går det, men ikke på tysk. Talespråk dikteres vanligvis ikke.    ☞  Norge.html 

1955. 23 tusen sto på venteliste for å få telefon i Oslo.

1969. Telegrafverket endret navn til Televerket.

Mai 1973. Ethernett ble utviklet i et laboratorieprosjekt ved Xerox PARC av Robert Metcalfe.    ☞ Internett-historie.html 

1980-tallet. Mobiltelefoner var store og klumpete.

De veide flere kilo, batteritiden var kort, dekningen var dårlig og det var dyrt å bruke dem.

Prisen var over 100 tusen kr.

De var kun mobile i den forstand at de kunne transporteres.

1981. Norge fikk sitt første mobilnett.

1985. Den siste betjente telefonsentralen ble koblet fra i Storsteinnes i Troms.

1986. Da CEPT (den europeiske teleunionen) avgjorde hvilken GSM-teknologi som skulle være europeisk standard, var det norsk teknologi som gikk av med seieren.

1987. STF (Statens Teleforvaltning) ble opprettet.

1988. Konkurranseutsetting av utstyr og tjenester. Etablering av TBK.

1990. Oppringt forbindelse til Internett var vanlig.

1990. ISDN med 64 kbps ble betegnet som bredbånd.

1993. NetCom introduserte et nytt mobilnett i Norge og etablerte seg som første konkurrent til Telenor i mobilmarkedet.
Folket fikk tilgang til GSM (2G) som også gjorde det mulig å bruke datatrafikk via mobilnettet. Man kunne nå laste ned data med en hastighet på 38 kbps.

Fra midten av 90-tallet, da ISDN var vanlig tilgjengelig, ble 384 kbps ADSL omtalt som bredbånd.

1995. Televerket ble omdannet til Telenor.

Telenor ble et heleid statsaksjeselskap.

Ny telelov.

1997. Wi-Fi standarden 802.11 ble vedtatt av IEEE.    ☞  Internett-historie.html 

1997. PT (Post- og teletilsynet) innførte nummerportabilitet for mobiltelefoni i Norge.

01.01.1998. Det norske telemonopolet på taletelefoni falt.   ☞ Verdenshistorie.html

1998. For bare 229 kr/mnd kunne en få ISDN-forbindelse til 128 kbps.

1998. Telenor kjøpte eierandeler i Vimpelcom i Russland.    ☞ Russland.html 

Etter 2000 ble mobilene små og billige.
Selv fattige mennesker hadde råd til å skaffe seg
en bedre mobiltelefon enn det de beste penger kunne kjøpe i 1980.

2000. Telenor ble delprivatisert og børsnotert.

Telenor hadde 2 millioner fasttelefoni-kunder i Norge.

Telenor hadde 20 tusen ansatte i Norge.

Etter 2000 ble ADSL og kabel-TV-internett med 256 kbps vanlig; og bredbånd var da 2 mbps.

2001. Telenor oppgraderte mobilnettet og åpnet 3G.

2001. Norsk Telemuseum ble omgjort til en privat stiftelse, finansiert av Telenor.

Overføringshastigheten for datakommunikasjon ble forbedret og man kunne oppleve nedlastingshastigheter på opptil 384 kbps.

2003. Ekomloven.

2007. Telenor og NetCom oppgraderte mobilnettene til å støtte HSDPA (3,5G).

24.09.2007. Høyesterett bestemte at det skal være fem års reklamasjonstid på mobiltelefoner.

2007. Vimpelcom gjorde postboksselskapet Takilant til sin lokale partner i Usbekistan.

11.07.2008. Apple iPhone 3G ble lansert.    ☞  Apple.html

2008. LTE (Long term Evolution) var en standard som samlet hele industrien.

2009. TeliaSonera (NetCom) var først ute i Norge med 4G.

2009. NetCom presenterte 4G.

2009. Regjeringen avgjorde at frekvensene mellom 790 og 862 mhz skal brukes til mobilt bredbånd.

17.12.2012. HTML5 ble publisert av W3C.

2016. Telenor tapte 30 milliarder kr. i India.    ☞ India.html 

2016. Telenor hadde noen hundre tusen fasttelefoni-kunder i Norge.

2017. Telenor hadde 3900 ansatte i Norge.

21.06.2018. Forbrukerrådet gikk kraftig ut mot Telenor.

2020. 3G ble utfaset.
Det betød frigjorte frekvenser.

2023. Telenors rutiner for å sikre likebehandling har ikke vært tilstrekkelig innarbeidet.

2025. 2G blir utfaset. Mange dingser bruker 2G for å kommunisere.

2030. 6G, sjette generasjons mobilnett som opererer med terahertz-bølger med bølgelengder mindre enn en millimeter, kan bli en realitet.

2030. De to ordene «dekning» og «lading» har forsvunnet fra språket.
Det vil være full dekning overalt til alle tider helt gratis.
Ingenting vil trenge lading;
alt er ladet en gang for alle, fra fabrikken.

Filmer

🔗tv.nrk.no – Det ringer ....
I 1980 fylte telefonen 100 år og Televerket 125 år. Jubileet ble markert med en direktesending med folk fra Televerket - denne gang foran kamera. 19.01.1980.

🔗tv.nrk.no – Det er telefon til deg. I dag er den vanlig på arbeidsplasser og hjemme, men da telefonen kom til Norge i 1880, var det flere som betraktet den som et morsomt leketøy uten praktisk betydning. 10.12.1980.

🔗tv.nrk.no – Diktatorens datter. Hvor langt har skandinaviske teleselskaper egentlig gått for å skaffe seg tilgang til lukrative markeder i Sentralasia? I flere prisbelønnede dokumentarer har SVT avslørt hvordan svenskenes Telia Sonera betalte store pengesummer for telelisenser i Usbekistan. Historien handler om en brutal diktator, hans jetset-datter og hennes venninne. Dette er også historien om den svenske telegiganten som betalte over to milliarder kroner til en postboks i Gibraltar. Avsløringene førte til at en rekke ledere i Telia Sonera måtte gå. Og det var starten på korrupsjonsanklagene som Telenor og Vimpelcom nå står midt oppe i. 17.11.2015.

Lenker

🔗finnsenderen.no  gir oversikt over mobilmaster i Norge, hvor de er plassert og hvem som eier og driver dem.