Bilhistorie

2000 år fvt. De eldste eikehjul er funnet i Mesopotamia.   ☞ Verden.html

1807. Dampskipet ble oppfunnet.
Det ble opprettet kystruter mellom Sør- og Nord-Norge.

01.09.1854. Norges første jernbane åpnet mellom Christiania og Eidsvoll.

1885. Trefase induksjonsmotoren ble oppfunnet av professor Galileo Ferraris.    ☞ Elbil.html

29.01.1886. Verdens første bil, Benz Patent-Motorwagen, så dagens lys.
Den hadde tre hjul. Motoren var en firetakts med en sylinder på 984 cm³, som ga 0,9 hk og drev begge bakhjulene.
Toppfarten var 15 km/t.
Den ble produsert i 25 eksemplarer.

1888. AC-induksjonsmotoren ble først patentert av Nikola Tesla.    ☞ Elbil.html

02.07.1893. Hurtigruten startet opp.    ☞ Hurtigruten.html

1894. Oslos første elektriske trikk gikk fra Jernbanetorget over Briskeby til Majorstuen, med en sidelinje til Skarpsno.
Den ble kalt «Blåtrikken» og hadde 16 sitteplasser og 12 ståplasser.

29.10.1896. Hamar-Selbanen ble forlenget til Otta, og fikk navnet Eidsvoll-Ottabanen.

1898. Den første bilen kom til Norge.    ☞ Norge.html

1899. Verdens aller første bil som klarte å kjøre fortere enn 100 km/t var en elbil.    ☞ Elbil.html

1899. Det var registrert 2 biler i Norge.

1900. De første bilene kom, men hestene dominerte i mange tiår.
Veiene ble bygget for større akseltrykk.

1909. Bergensbanen ble åpnet.

1908. Ford Model T kom med en enkel og genial konstruksjon.

1910. Antall biler i Norge var 320.

1912. T-Forden kostet 600$.

August 1913. Henry Ford tok i bruk samlebånd i produksjonen. T-Fordens produksjonstid ble halvert.

1915. Det var 1100 biler registrert i hele landet. Av disse var 360 i Kristiania og ingen i Troms og Finnmark.

1916. T-Forden kostet 360$.

1917. «Giganten» var en norskprodusert bil med plass til 11 personer.
Vekt fire tonn.

1924. Det ble mulig å kjøre fergefritt med bil fra Sør-Norge til Elsfjord sør for Mo i Rana.

1930. Det var 28537 personbiler, og 17941 vare- og lastebiler i landet.

1934. Chrysler Airflow var en av de første bilene til å kombinere moderne teknologi og aerodynamiske linjer.

1934. Citroen Traction Avant (7CV). Forhjulsdrevet liten, billig bil.

1935. «Egoisten» var kallenavnet på en norskbygd en-seters bil.
Den var så smal at den bare hadde plass til en person.

1936. Fiat 500 Topolino var 2,97 m fra støtfanger til støtfanger og hadde en tosylindret, luftavkjølt motor på 13 hk.
Den ble produsert i 500 tusen eksemplarer frem til 1955.
Frem til 1975 ble den produsert i 3,9 millioner eksemplarer.

1937. Det ble mulig å kjøre bil til Fauske vha. bilferger.

1938. VW Beetle ble bygget i 22,6 millioner eksemplarer fra 1938 til 2003 og var lenge verdens mest solgte bil.

Før 1940. Det var ikke mulig å kjøre bil fra Sør-Norge til og gjennom Nord–Norge. Hurtigruten var eneste reisemåte.

1941. Willys MB («Willys Jeep») ble produsert av Willys-Overland og Ford (GPW) for det amerikanske forsvaret. Den var liten, lett og robust bil med firehjulstrekk som kunne takle barske situasjoner under 2vk. Den veide 1113 kg, var 3,4 m lang, hadde en firesylindret bensinmotor på 60 hk og et tretrinns manuelt gir med lavgirserie.

1956. Suez-krise og bensinrasjonering.

06.11.1956. Troll var et norsk bilmerke.
Den hadde en 700 cm³ totaktsmotor med tretrinns girkasse.
Karosseriet i glassfiber var lett og rustfri og var enklere og billig å produsere.
1958. Selskapet ble avviklet, med kun fire fullførte eksemplarer.

1959. Morris Mini var en liten bil som ga plass til fire personer.
Et 10″ hjul i hvert hjørne som ikke tok plass i kupeen. Motoren på tvers foran. Forhjulstrekk. Uavhengig fjæring.

1960. Bilrasjoneringen opphørte. Importrestriksjonene ble opphevet.

1961. Jernbanen kom til Bodø.

1964. Bergensbanen ble elektrifisert.

1966. Lamborghini Miura var verdens første super-sportsbil.
Den hadde en V12 motor på 350 hk plassert midt i bilen og gjorde det like godt i baneløp som på landeveien.

1966. T-banen kom.

Midt på 1960-tallet var halefinner som designelementet utdatert.

I en periode på 1960-tallet var skvettlapper påbudt.

1970. Rekordmange trafikkdrepte: 560 personer døde i trafikken.

Før 1971. Bilskiltene hadde én bokstav, bindestrek og en tallkombinasjon.
Bokstaven sa noe om hvor bileieren kom fra. E var Oppland, D var Hedmark, C var Akershus osv. Oslo var unntaket, som fikk seks sifre oppdelt i to og to, med bindestrek imellom. Det var pga. at bokstaven A ble brukt opp tidlig.

April 1971. Det kom nye bilskilt med to bokstaver og fem sifre.
Bokstavene sa fortsatt noe om hvor bilen var registret.
Det var mer fleksibelt. Når en serie var oppbrukt ble det bare byttet bokstav. F.eks. Oslo startet på DA.
I 2020 var det DR, som snart ble oppbrukt og etterfulgt av DS.
Skiltet kunne avsløre hvem som hadde ny og gammel bil.

1975. Katalysator ble innført.

Siden 1980-årene har ABS-bremser vært standard på alle bilmodeller.

1982. Skiltene ble noe tynnere og fikk en reflekterende overflate.

1986. Norges første bomring åpnet i Bergen.

1989. Treveis katalysator ble påbudt i norske personbiler.
Det betinget elektronisk styrte bensin-innsprøytningsanlegg og lambdasonde på bilene.

1989. Choken forsvant, da det kom katalysatorpåbud.

Utover på 1990-tallet ble Internett vanlig i de norske hjem.    ☞  Internett-historie.html

1990. Oslos første bomring åpnet.

1993. Oblatordning med små fargerike klistrelapper som bekreftet at årsavgiften var betalt.

1998. Fornebu ble lagt ned.
Gardermoen overtok som hovedflyplass.

1999. City Bee var en elektrisk forhjulsdrift bybil, produsert av det norske firmaet Pivco.
Den hadde plastkarosseri montert på en aluminiumramme på en stålplattform.
Motoren på 37 hk (27 kW) hadde dreiemoment på 108 Nm.
Pris 200 tusen kr.
Bedriften ble kjøpt av Ford, og fikk navnet Think Nordic AS.
Den nye bilen het Th!nk City og ble produsert i over tusen eksemplarer.
Etter videresalg og oppkjøp gikk bedriften konkurs tre ganger, i 2006, 2009 og endelig i 2011.    ☞ Elbil.html

2002. Tall- og bokstavfontene på bilskiltene ble endret.
Problemet var at fotoboksene ikke alltid klarte å lese riktige tall og bokstaver, som i sin tur kunne føre til at fartsbøter innimellom havnet i feil postkasse.

2005. Segway ble forbudt.    ☞ Elbil.html

2006. Nye EU-direktiver om norsk flagg og én N på et blått felt til venstre på selve bilskiltet.

2007. Myndighetene favoriserte dieselbiler på bekostning av bensinbiler.

Desember 2011. Svenske Saab gikk konkurs.

2012. Oblatordning opphørte.

2012. Aluminium i bilskiltene, etter bare tre år med plastskilt. Plastskiltene fungerte ikke som forventet.

Før 2013. Alle over 70 måtte ha med seg godkjent helseattest, i tillegg til førerkortet.

19.01.2013. Nye førerkort ihht. EUs tredje førerkortdirektiv. Målet er at Europa på sikt skal ha identiske førerkort. En annen fordel er at eventuell helseattest samsvarer med utløpsdatoen på førerkortet.

15.06.2017. Personlige bilskilt ble tillatt.

01.09.2017. WLTP erstattet NEDC som testprosedyre for nye biler.

2017. Rekordlavt antall trafikkdrepte i Norge.

2018. Rogfast.

01.06.2019. Bomring nr. 3, indre ring i Oslo ble åpnet.

2020. Stortinget vedtok at 20% av alt drivstoff skulle være biodrivstoff.

2021. De «nye» bilskiltene fylte 50 år.

2021. En ny type standard bensin ble introdusert; E10 (95 oktan) med 10% innblandet etanol.
Eldre biler kan få problemer med den nye bensinen. De må bruke E5 (98 oktan) i stedet.

01.01.2022. EU-direktiv sa at alle nye personbiler skal ha intelligent fartsassistent.

2022. Bomringer rundt om i landet hanket inn 13,1 milliarder kr.

15.06.2022. Elsparkesykkel ble omdefinert fra sykkel til motorvogn.
(Noe som innebar at det ble straffbart med promillegrense på over 0,2.)    ☞ Elbil.html

01.02.2023. Bøtesatsene i trafikken økte med 30%.

 

 

Om ikke så lenge kommer digitale bilskilt med flere muligheter for alternative visninger. De er små skjermer, like store, og fungerer som de gamle bilskiltene.
Det blir endel tilleggsfunksjoner vha. trådløs LTE-teknologi. Deler av skiltet kan endres etter eget design (ekstra logoer eller tekst). Blir bilen stjålet, kan en via appen få skiltet til å vise «Stjålet». Eller medtrafikanter kan varsles om glatt vei, kø, ol.
Datasikkerhet og personvern er foreløpig uavklart.

 

 

Filmer

🔗tv.nrk.no – Drømmen om en norsk bil.
Nordmenn har vært involvert i utvikling og produksjon av biler. Bilen «Egoisten» er et eksempel på dette. 18.09.2023.

Lenker

🔗tekniskmuseum.no Samferdsel.

🔗digitalarkivet.no – Historiske motorkjøretøy.

🔗digitaltmuseum.no.

🔗nb.no – Onkel Skrue: verdens eldste bil.

🔗nb.no – Ordbok bil.

Ordliste

ABS  –  Blokkeringsfrie bremser.

Se også:  ABS  Bilordbok.html 

Biodrivstoff  –  ble vedtatt i Stortinget i 2020.

Se også:  Biodrivstoff  98-oktan  Bilordbok.html 

Brenselceller  –  er batterier som lades med hydrogen.

Historikk:

Januar 1839 den tyske teknologen Christian Friedrich Schoenbein (1799-1868) demonstrerte prinsippet for første gang da han rapporterte om strøm dannet ved å kombinere hydrogen og oksygen.

I 1844/1845 presenterte den britiske fysiker, ingeniør og advokat William R. Grove (1811-1896) den første brenselcelle elektrisitetsgeneratoren bestående av 10 seriekoblede celler, med hydrogen-anode og oksygen-katode, som ble tilført hydrogen vha. syrekorrodert sink.

Dessverre ble oppdagelsen overskygget av Werner von Siemens dynamoutvikling i 1866.

I 1905 presenterte Wilhelm Ostwald og Nernst en generell teori om brenselceller.

På 1900-tallet ble olje lett tilgjengelig i store mengder og forbrenningsmotoren ble utviklet av Carl Friedrich Benz og Gottlieb Daimler, og førte til at brenselceller nærmest helt ble glemt.

1937. Hindenburg ulykken medførte hydrogen-skepsis.

På 1960-tallet ble brenselceller tatt i bruk i USAs romfartsindustri. Fordelen var at det samtidig ble produsert vann.

Den 21.08.1965 var Gemini 5 den første romfergen som benyttet en polymer elektrolytt membran brenselcelle istedet for batterier. Senere ble alkaliske brenselceller med bedre ytelse brukt i Apollo ferdene bla. måneferden i 1969.

1973. Den første oljekrisen.

På 1990-tallet ble det laget 12 volts bilbatteri på 25 W.

Se også:  Brenselceller  Olje  Bilordbok.html  Elektronikkordbok.html  Kjemiordbok.html  Verdenshistorie.html 

Choke  –  var enkel konstruksjon for å få ekstra feit drivstoffblanding ved kaldstart.

Se også:  Choke  Bilordbok.html 

Halefinner  –  som vokste jevnt og trutt utover 1950-tallet i USA.

Midt på 1960-tallet var designelementet allerede utdatert.

Se også:  Halefinner  Bilordbok.html 

Hjulet  –  Opprinnelsen stammer antagelig fra Asia i yngre stenaldertid.

Til å begynne med var hjulet bare en rundt skive.

Etterhvert kom hjul med eiker, nav og krans.

2000 år fvt. De eldste eikehjul er funnet i Mesopotamia.

Se også:  Hjulet  Verden.html 

Hurtigruten  –  startet den 02.07.1893.

Se også:  Hurtigruten  Hurtigruten.html

ISA  –  Intelligent Speed Assistance er en intelligent fartsassistent (fartssperre) som overvåker hastighetsgrensen, og varsler hvis man kommer over denne.

01.01.2022. EU-direktiv sa at alle nye personbiler skal ha ISA.

Se også:  ISA  Bilordbok.html 

NEDC  –  Ny europeisk kjøresyklus ble erstattet av WLTP den 01.09.2017.

Se også:  NEDC  WLTP  Bilordbok.html 

Olje  –  brukes hovedsakelig til mobile kilder.

Se også:  Olje  Bensinprisen  Drivstoff  Oljeskift  Bilordbok.html  Fysikkordbok.html  Klimaordbok.html 

Rogfast  –  er en tunnel på E39 nord for Stavanger under Boknafjorden og Kvitsøyfjorden.

Se også:  Rogfast  Bilordbok.html 

Segway  –  er et tohjuls, selv-balanserende kjøretøy.

2005. Vegdirektoratet slo fast at Segway var forbudt å bruke i Norge, også på privat vei.

Se også:  Segway  Bilordbok.html 

Skilthistorie:

Før 1971. Bilskiltene som hadde én bokstav, bindestrek og en tallkombinasjon.
Bokstaven sa noe om hvor bileieren kom fra. E var Oppland, D var Hedmark, C var Akershus osv. Oslo var unntaket, som fikk seks sifre oppdelt i to og to, med bindestrek imellom. Det var pga. at bokstaven A ble brukt opp tidlig.

April 1971 Det kom nye bilskilt med to bokstaver og fem sifre. Bokstaver sa fortsatt noe om hvor bilen var registret. Det var mer fleksibelt. Når en serie var oppbrukt ble det bare byttet bokstav. F.eks. i Oslo startet man på DA i 1971.
I 2020 var det DR, som snart ble oppbrukt og etterfulgt av DS.
Skiltet kunne avsløre hvem som hadde ny og gammel bil.
Noen bokstav­kombinasjoner kunne lede til uønskede assosiasjoner. F.eks. Elverum som fikk man HB (en mye brukt forkortelse for hjemmelaget brennevin).
I Bergen fikk noen SV (forkortelse for Sosialistisk Venstreparti).

1982. Skiltene ble noe tynnere og fikk en reflekterende overflate.

1993. Oblatordning med små fargerike klistrelapper som bekreftet at årsavgiften var betalt.

2002. Tall- og bokstavfontene ble endret.
Problemet var at fotoboksene ikke alltid klarte å lese riktige tall og bokstaver, som i sin tur kunne føre til at fartsbøter innimellom havnet i feil postkasse.

2006. Nye skilter i tråd med EU-direktiver om et norsk flagg og én N på et blått felt til venstre på selve bilskiltet.

2012. Oblatordning opphørte.

2012. Aluminium i bilskiltene, etter bare tre år med plastskilt. Plastskiltene fungerte ikke som forventet.

15.06.2017. Personlige bilskilt ble tillatt.

Om ikke så lenge kommer digitale bilskilt med flere muligheter for alternative visninger. De er små skjermer, like store, og fungerer som de gamle bilskiltene.
Det blir endel tilleggsfunksjoner vha. trådløs LTE-teknologi. Deler av skiltet kan endres etter eget design (ekstra logoer eller tekst). Blir bilen stjålet, kan en via appen få skiltet til å vise «Stjålet». Eller medtrafikanter kan varsles om glatt vei, kø, ol.
Datasikkerhet og personvern er foreløpig uavklart.

Se også:  Skilt  Bilordbok.html 

Skvettlapper  –  I en periode på 1960-tallet var skvettlapper påbudt.

Se også:  Skvettlapper  Bilordbok.html 

Trafikkdrepte:

1970. Rekordmange trafikkdrepte: 560 personer døde i trafikken.

2017. Rekordlavt antall trafikkdrepte i Norge.

Se også:  Trafikkdrepte  Bilordbok.html 

WLTP  –  Verdensomspennende testprosedyre erstattet NEDC den 01.09.2017.

Se også:  WLTP  NEDC  Bilordbok.html 

98-oktan  –  August 2021. En ny type standard bensin ble introdusert E10 (95 oktan) med 10% innblandet etanol.

Eldre biler kan få problemer med den nye bensinen. De må bruke E5 (98 oktan) i stedet (5% etanol).

Se også:  98-oktan  Biodrivstoff  Bilordbok.html