1951.
«Jeep 1», en norsk atomreaktor på Kjeller utenfor Lillestrøm ble startet for første gang.
Norge var det sjette landet i verden som greide å bygge en atomreaktor;
etter USA, Storbritannia, Frankrike, Sovjetunionen og Canada.
1958. Haldenreaktoren, norges første atomkraftverk, startet.
Den var basert på tungtvann fra Norsk Hydro.
1972. Statoil ble etablert.
I gamle dager,
altså før 1991,
ble strømprisene
i Norge fastsatt
politisk.
1990. Norge var inndelt i en rekke lokale kraftmarkeder.
Det lokale energiverket
hadde monopol på, og plikt,
til å levere strøm i sitt nærområde.
29.06.1990. Den nye energiloven
påla det lokale energiverket leveringsplikt, mens abonnenten selv kunne velge leverandør.
Fordelen skulle være mer konkurranse, billigere strøm og mer valgfrihet.
Loven plasserte Norge i fremste rekke internasjonalt med hensyn til frislipp av elektrisitetsomsetningen.
Den åpnet for å gi konsesjon for eksport og import av elektrisk energi.
Det skapte et fritt marked for kjøp og salg av elektrisk energi på tvers av landegrenser, og dermed også en energiutbygging
som var mer markedsstyrt
og mindre avhengig av prognoser og politiske vedtak.
1991.
Den nye energiloven endret
forvaltningsprinsippet
(selvkostprinsippet)
til et markedsprinsipp.
01.01.1993. Nord Pool, en nordisk kraftbørs, ble det etablert.
01.01.1994. EØS-avtalen trådte i kraft.
2017. Utskiftningen av alle strømmålerne i Norge begynte.
De er nødvendig for å få «smartnettet» til å fungere
når enorme mengder strøm kommer og går
etter som sola skinner og vinden blåser.
22.03.2018.
Norge sluttet seg til
EUs «Energimarkedspakke 3».
2019. Totalt brukte nordmenn 213,5 TWh energi innenlands.
Det ble fordelt gjennom et enormt organisatorisk system
som består av tre hoveddeler:
Kraftprodusentene,
nettselskapene
og strømleverandørene.
I tillegg kommer en rekke andre organisatoriske oppfinnelser,
som f.eks. kraftmarkedet Nord Pool,
og datasenteret Elhub,
som styrer «smartmålere» i hus og hytte.
2020. NordLink;
verdens lengste undersjøiske strømkabel
mellom Norge og Tyskland,
623 km lang,
ble ferdig og klar til bruk.
2020. Det ble forbudt
å fyre med mineralolje
(fossil fyringsolje og parafin).
Det er blitt installert nye målepunkter i alle hus.
Gir mulighet for toveisfunksjonalitet.
Før 2017. Alle norske sikringsskap skal ha dette for avlesing av strøm hver time.
Timespriser skal gi kunden en økonomisk grunn til å flytte forbruket til den tiden på døgnet hvor strømmen er billigst.
AMS kan gi mer effektiv nettdrift, bl.a. gjennom bedre/raskere feilmeldinger og fjernstyring av nettstasjoner.
Det umiddelbare utbyttet er at selskapet og kunden får mer korrekte forbruksdata i sanntid.
Det gjør at de kan forenkle betalingsmekanismene, og kunden kan få en rask oversikt over forbruket.
Vannkraft har små prisforskjeller mellom dag og natt.
Imidlertid varierer prisen fra dag-til-dag og uke-til-uke
og det er store variasjoner fra år til år,
mellom årstidene, og enkelte ganger kan det være ønskelig å eksportere mere i flomperiodene
og importere mere på kaldeste vinteren.
Ved kuldetopper går prisen opp.
Strømleverandøren antar at ditt strømforbruk øker drastisk, – like mye som de andres.
Hvis man derimot bruker mindre i kulde-perioden og mer i mildværsperioder
vil dette bli registrert og tatt hensyn til.
Strømleverandøren antar at forbruket var høyt i kuldeperioden, og mindre i mildværsperioden.
Dermed betaler du mer for strømmen enn faktisk forbruk.
Med avlesing time-for-time slipper man å betale for andres ekstrem-forbruk.
Dette er aktuelt f.eks. dersom man bruker andre varmekilder i kuldeperioder.
Dette belaster i tillegg fordelingsnettet mindre.
Og nettleverandøren slipper kostbare utbygginger som blir belastet nettleien.
Å vaske klær om natta,
skru av varmtvannsberederen om dagen, osv.
gir også jevnere belastning på nettet.
Eksempel:
Hvis man bruker 500 kWt i kuldeperioden og 1500 kWt i mildværsperioden.
Hvis vanlig forbruk hos de andre er 1500 kWt i kuldeperioden og 500 kWt i mildværsperioden.
Da blir prisen den samme med nåværende ordning.
Med avlesning time-for-time betaler en for faktisk forbruk og betaler mye mindre.
De som tjener på det, er de som har et opplegg som reduserer spissbelastningen.
Under dagens ordning tjener man ingenting på det om en reduserer spissbelastningen,
f.eks. ved andre varmekilder, eller skru av VV-beholderne på dagtid.
Det må en gjøre kun av idealistiske grunner.
Man vinner ingenting på det, økonomisk sett,
Elektrisk belysning –
har vært standardisert og brukervennlig gjennom mange tiår.
– Før var det bare å velge antall watt,
fasong og om skrufatningen skulle være stor eller liten.
– Etterhvet er det kommet mange forskjellige lampesokler for ulike teknologier som halogen, lysrør og LED.
En lyspære har en glødetråd som fungerer
som en motstand og lyset oppstår når glødetråden varmes opp til svært høy temperatur.
At den ikke brenner av skyldes at det er enten vakuum eller en spesiell gass inne i pæren.
Forskjellige dimensjoner på glødetråden gir forskjellig motstand
og pæra begrenser dermed selv hvor mye strøm som trekkes,
og hvor sterkt den lyser når den kobles til.
LED er teknisk sett helt forskjellig fra glødelamper.
Forskjellen er hvordan lyet oppstår og koblingen til strømkilden.
I en LED-oppstår lyset i en halvleder når elektroner flyttes mellom to sjikt og gir fra seg fotoner.
LED bruker likestrøm.
Lysstyrken bestemmes dermed både av spenningen og strømmen,
men også fargetemperatur og andre egenskaper varierer.
LED-lys vurderes ut fra
lysintensitet,
fargetemperatur
og RA-indeks.
LED-lamper har aktive komponenter innebygd.
Disse gjør om 230 volt til likestrøm med spenning og strømstyrke tilpasset LED-komponentene i pæren.
ESL –
Electron Stimulated Luminescence,
er lyspærer basert på elektroner som skytes mot fosfor og gir en glødeeffekt.
Teknologien er den samme som i analoge TV-apparater.
– Inneholder ingen skadelige stoffer.
– Varer omtrent like lenge som en sparepære (6000 timer).
– Bruker like mye energi som sparepærer.
– Lyset er det samme som fra de tradisjonelle glødepærer.
Glødepærer –
Vanlige lyspærer har vært hovedbelysningen hjemme.
Glødelamper er en av få lyskilder som er bredspektret.
Fargespekteret inneholder mye gult og rødt og lite blått og grønt.
Det betyr at blått og grønt trer dårlig frem.
De forveksles ofte med sort.
Rødnyansene blir borte.
Gule vegger i vinterhalvåret
kan få et grønnskjær i sommerhalvåret.
En ulempe er at glødelampen bruker mye energi.
Levetid opptil 2500 timer.
En 60-watts lyspære gir 806 lumen.
Helt siden 1820 har glødepærene vært med oss.
Glødepærer er lite effektive,
bare 20% av strømmen som sendes inn
blir omdannet til lys, resten blir til varme.
En LED-pære kan vare over ti ganger lenger.
Fargetemperaturen er på 2700 kelvin.
RA-indeksen forteller hvor stor del av fargespekteret lyset fra pæren gir.
Halogenlamper –
finnes både for normalspenning (230 V) og lavvolt (12V).
Lavvolt halogen har en transformator i lampen, eller i tilknytning til lyskilden.
Det har hvitere lys enn 230V halogen.
Og er vesentlig mer energieffektiv enn de på 230 volt.
Halogen brukes både som allmennbelysning (downlights),
som spotbelysning av malerier, tepper og planter,
på kjøkken og bad,
og til bord- og arbeidslamper der fargegjengivelsen er viktig.
Halogenpærer gir litt renere farger sammenlignet med glødelamper.
Spesielt blir blått bedre gjengitt.
Men lyset endrer seg når wattstyrken dimmes.
Halogen er rundt 30% mer effektiv sammenlignet med glødelamper.
Alle halogenpærer kan dimmes.
Halogenpærene blir veldig varme og må ikke brukes for nært brennbart materiale.
(LED-pærer blir mindre varme, som gir lavere risiko for brann.)
Når man skifter dem bør man bruke papir for ikke å avsette fett fra fingrene på lampen.
Når pæra blir varm vil fettet endre glassets molekylære oppbygning.
Gass kan lekke ut slik at levetiden forkortes, eller også at pæra kan eksplodere.
Komfyren –
er det elektriske apparatet som har forårsaket flest dødsbranner.
– Gjenglemte gryter er den største enkeltårsaken til boligbranner i Norge.
– Matlaging, gjerne i forbindelse med alkohol, fører til at gryta overoppvarmes.
Temperaturen øker og innholdet selvantenner.
Brannen sprer seg lett til ventilatoren, som ofte er full av fett,
og deretter gjennom kanalen som i eneboliger går over loft
der det er mye som kan antennes.
– Det finnes hjelpemidler som registrerer overoppheting
og slår alarm eller slår av kokeplata.
– Lang levetid.
Opptil 50000 timer med nesten full lyseffekt, feks. 10800 Lumen.
Deretter blir lyset svakere
til det er slutt
etter et par hundre tusen timer.
Det betyr at lampen
kan lyse i over ti år sammenhengende.
– Levetiden påvirkes lite
av hvor mange ganger den blir skrudd av og på.
– God energieffektivitet
gjør at de gir fra seg mye lys og lite varme.
– Kan dimmes.
– Kan gi lys i ulike fargetemperaturer.
– Kan skifte farge over tid.
– Robuste: Tåler vibrasjoner og på/av-sykluser godt.
– Mindre brannfarlig fordi de ikke blir varme.
– Tar lite plass. Selve lyskilden er mindre enn 1 mm².
Det gir stor fleksibilitet og gjør at lyset kan brukes i mange omgivelser.
– Innsparingen er størst i varme strøk om sommeren.
– Passer i vanlige sokler.
– Kan fåes i alle regnbuens farger.
Fargene rødt, grønt og blått
kan blandes i den samme lampen,
individuelt eller i faste trinn.
– Miljøvennlig: Etterlater ingen miljøgifter. Lang levetid. Lite energiforbruk.
– Passer i eksisterende armaturer.
– God virkningsgrad og levetid ved bruk i lave temperaturer.
Ulemper:
– Dyr i innkjøp, men har lang levetid og trekker lite strøm.
– Etterhvert begynner det å komme pærer med varmere toner, som minner om glødelampen.
– Mange pærer gir et lys som oppleves mer blått enn den fra glødepæren.
Vil man ha det samme varme lyset må fargetemperaturen være på 2700 kelvin.
RA-indeksen forteller hvor stor del av fargespekteret lyset fra pæren gir.
En indeks på 100 er best, og gode LED-pærer kommer over 90.
I alle LED-pærer er det en likeretterbro og strømbegrensning,
dermed kan de kobles til belysningsarmatur med vekselstrøm,
den nødvendige elektronikken sitter i pæren.
Lysterapilampe –
ble opprinnelig utviklet av NASA,
for at astronautene kunne opprettholde
en noenlunde regelmessig døgnrytme ute i rommet.
Lysstoffrørene har et konsentrert blålig lys
som synsnervene er spesielt følsomme overfor,
og som er renset for ultrafiolette og infrarøde stråler.
Ved å endre på lysets fargetemperatur og gjøre det mer blått
kan man oppnå samme effekt på hormonene som om man oppholder seg i dagslys.
De fleste lysterapilamper lyser med 10000 lux.
Mennesker trenger en lysstyrke på over 2000 lux
for å få «slått av» produksjonen av melatonin.
En normal lampe har en effekt på 200-500 lux,
som er nok til å se og jobbe i,
men ikke nok til å holde seg våken.
Passivhus –
klassifiserer hus
med vesentlig lavere energiforbruk
enn gjennomsnittet.
Ordet ‹passiv› viser til at det er fokusert på
en god bygningskropp
hvor energiforbruket
holdes nede ved passive tiltak som
tykk isolering,
tetthet, effektiv ventilasjon
og gjennom å fordele varme fra beboere,
elektriske apparater, solstråler, osv.
Samt varmegjenvinning.
Det lave energiforbruket
gjør at det er unødvendig med omfattende oppvarmingssystemer.
Standard definerer passivhus som bl.a. at
energi-forbruket til oppvarming av boliger
skal være maksimalt ca. 15 kWh/m⊃ pr år,
litt avhengig av type hus og hvor i landet det er.
PIR-isolasjon: Lambda 23, tykkelse: 25cm × 23/37 = 15 cm.
Standard isolasjonsplate: Lambda 37, tykkelse 25 cm.
Man kan dermed spare 10 cm veggtykkelse.
I et bygg på 200 m² over to etasjer
har man 40 m yttervegg i hver etasje.
80 m × 10 cm = 8 m² større boflate
ved bruk av PIR enn ved standard isolasjon.
Når strømmen blir borte,
og Internettilgangen forsvinner
og alle duppeditter etterhvert slutter å fungere,
vil det gjerne vise seg,
hva som er smarthus eller ei.
– En godt isolert bolig,
med god vedovn
og et gassbluss eller to,
kan være kjempesmart.
Sparepærer –
er bøyde lysrør med skrusokkel og innebygget elektronikk til tenning og drift.
De kan ha samme form som de glødepærer, eller vridd, bøyd og sirkulær.
De består av små lysstoffrør som består av gassblandinger med utladningstopper i forskjellige deler av spekteret.
Normalt kan det velges mellom hvit, gulhvit og varmhvit farge på røret.
Som hjemmebelysning kan det være en ide å velge den fargen som ligner mest på glødelampen,
nemlig den varmeste lysfargen, slik at en slipper å forholde seg til flere lysfarger selv om lyskildene er forskjellige.
Fordeler:
Levetid opptil 10000 timer. Fem ganger så lang levetid som glødepærer.
Bruker mindre energi sammenlignet med glødepærer. Gir fire–fem ganger så mye lys pr. tilført watt.
Ulemper:
Lyset kan virke flatt.
Dårligere fargegjengivelse.
Lang oppstartstid.
Passer best til innendørs bruk.
Gir full effekt først etter at de er blitt varme.
Fusker i kaldt vær.
Redusert ytelse i kulde.
Kan ikke dimmes ordentlig.
Inneholder miljøgifter som kvikksølv og må behandles som spesialavfall.
En knust sparepære betyr at rommet må luftes ordentlig i 15 minutter
for å være sikker på at all kvikksølvdamp er borte.
– Og om kabelen mellom Danmark og Tyskland fungerer.
– Offentlige avgifter utgjør 70%.
– Strømprisene er høye fordi det er for lite produksjon.
– Det er for lite produksjon pga. underinvestering i infrastruktur.
– Nedbør i Norge.
– Vindstyrken i Europa.
– Temperatur i Europa.
– Temperatur i Kina.
Det siste skyldes at temperaturen i Kina påvirker etterspørselen etter kinesisk kullkraft,
som igjen påvirker prisen på kull,
som igjen påvirker prisen på kullkraft i Europa,
som igjen påvirker strømprisen i Norge.
Vakuumisolasjonspanel –
er en isolasjonstype som isolerer ti ganger mer enn vanlig isolasjon (Glava og Rockwool)
slik at en trenger bare en tiendel av tykkelsen.
Når man putter
strøm inn i ei varmepumpe
får man 4 gangeren ut.
Varmepumpe – Hovedtyper:
– luft-til-luft.
– luft-til-vann.
– vann-til-vann.
Disse kan hente energi fra omgivelsene,
fra jord,
berg,
grunnvann,
sjø,
ferskvann,
elver.
Eller utnytte overskuddsvarme fra bygninger,
ventilasjons
avtrekksluft,
spillvarme,
avløpsvann,
kloakk.
– Kjølevesken i varmepumper kan være
giftig,
eksplosjonsfarlig, brannfarlig,
ozonødeleggende eller har dårlige termofysiske egenskaper
med lav virkningsgrad og effektfaktor.
Denne måten utvikler mye gass i de grove kubbene som går rett i pipa.
Resultatet er mye forurensing og mindre energiutbytte.
Nyere opptenning går ut på å:
– Starte med lite ved.
– Legg et par grove kubber i bunnen av ovnen med en tennbrikett over.
– Deretter opptenningsved.
– Under oppfyringen varmes de grove kubbene opp og utvikler gass;
Når flammehavet er over kubbene
vil denne gassen antennes.
På den måten utnyttes varmen fra gassene,
og mindre svevestøv slippes ut.
Vedens størrelse.
Tenn opp med små, tørre vedstykker.
Ikke tenn opp med våt ved og store vedkubber.
Bruk:
– Tørr ved.
– Riktig mengde.
– Opptenning fra toppen.
– God trekk.
Tørr ved har et vanninnhold mindre en 20%.
– Det kan sjekkes med en fuktighetsmåler.
– Eller en kan slå to vedbiter mot hverandre.
Tørr ved gi hul smellende lyd mens våt ved gir en dump lyd.
– Tørr ved er lett. Våt ved er tung.
Er veden fuktig brukes mye av
energiinnholdet til å fordampe vannet.
Det er mulig å blåse såpebobler
gjennom en tørr vedkubbe i lengderetningen,
men ikke hvis den er for fuktig.
Vedkubbene bør lagres tørt over sommeren.
Og lagring et par dager inne gjerne nær ovnen før bruk.
Ikke kartonger som f.eks. melkekartonger.
gir dårlig forbrenning og høyt utslipp av partikler og gasser.
Ikke impregnert ved som gir dioksiner.
Ikke gummi som avgir hydrogencyanid.
Ikke isopor som avgir metan hydrogencyanid.
Røyken blir svart og ovnen blir svart.
Fyring med sponplater, papp og kartong
vil utvikle mye høyere varme enn både ildsted og pipe er beregnet for,
og kan derfor skade eller ødelegge ildstedet eller pipa.
Drivved inneholder salt
som medfører rust i brennkammeret,
og som dermed gir kort levetid på ildstedet.
Impregnert tre kan ved forbrenning,
utvikle blåsyregasser som er meget giftig.
Bruk kun ren og tørr skogsved
for å oppnå så lave partikkelutslipp.
Moderne vedovner er et finstemt instrument
som er optimalisert for skogsved.