Klimahistorie

For 4,5 milliarder år siden besto atmosfæren av 80% CO₂. Da fantes verken oksygen eller hav.

For 500 millioner år siden. Oksygennivået var rundt 20%.

495-443 år siden. Ordovicium.

CO₂-nivået var 1200 ppm.

Allikevel kom det en istid mot slutten av denne æraen.

445 millioner år siden.  Den ordovisiske-siluriske masseutryddelsen.

I løpet av tre millioner år ble 86% av alle arter og 57% av alle slekter utryddet. Hendelsen knyttes til istid og gjentatte variasjoner i havnivå.

445–415 millioner år siden. Silur.

Isbreeer smeltet og havet steg.

For 400 millioner år siden. Oksygennivået hadde en topp på nesten 25%.

For 300 millioner år siden. Oksygennivået var på over 30%.

260 millioner år siden. Emei-fjellene  i Kina ble dannet av vulkanutbrudd. Vulkanutbruddene førte til masseutryddelse både i havet og på land.

210 millioner år siden. CO₂ nivået var trolig over 4000 ppm.

For 200 millioner år siden. Oksygennivået var nesten null.

For 100 millioner år siden. Oksygennivået nærmet seg dagens nivå på 20%.

For 65 millioner år siden. Atmosfæren besto av ca. 10% CO₂, på dinosaurenes tid.

5–3 millionar år siden, var sist jorda opplevde en tilsvarende konsentrasjon av CO₂ som dagens.
Da var temperaturen 2-3° varmere enn i dag, og havnivået var 10-20 m høyere.

For rundt 1,5 millioner år siden, ble klimaet turbulent, med hyppige temperatursvingninger.

For 780 tusen år siden.  Siste polskifte. Magnetisk nord og syd byttet plass.

For over 500 tusen år siden. En istid begynte.

For 125 tusen år siden. Interglasial tid. Klima var varmt og fuktig. Flodhester, neshorn og løver levde i London-området.

For 115 tusen år siden.  Weichsel-istiden startet.    ☞  Universet.html

73500 fvt. Vulkanen Toba på øya Sumatra i øyriket Indonesia eksploderte.

Utbruddet forårsaket en aske- og svovelsky som holdt seg svevende i opptil åtte år.

En kuldeperiode ble utløst.

Bare en håndfull mennesker overlevde.    ☞  Universet.html

For 20 tusen år siden. Slutten av siste istid.

7–4000 fvt. Klimaet var tre til seks grader varmare enn dagens.

6200 fvt. Storegga-skredet var et undersjøisk jordskred utenfor Møre og Romsdal.    ☞  Norge.html.

3000 fvt. For fem tusen år siden. Etter hvert som temperaturen steg etter istiden ble det varmt og fuktig klima. Plantelivet invaderte ørkener Sahara var dekket av vegetasjon og sjøer. Mega-Tchad var største ferskvannsjø.

3000 fvt. For fem tusen år siden. Menneskeheten utviklet sin kultur fra jegere og samlere til jordbrukere og håndverkere.

2000 fvt. Klimaet ble kaldere.

1000 år fvt. Global temperatur var trolig opptil 3° varmere enn dagens.

1000 år fvt. Metannivået i atmosfæren økte som følge av risjordbruk i Kina.

År 0. Tidsregningen startet.

536. «Fimbulvinteren» startet trolig startet med to vulkanutbrudd etterfulgt av Justinian-pesten.

Med noen års mellomrom ble enorme mengder fint støv sendt høyt opp i atmosfæren. Og ble der over flere år.

   – Sola forsvant.

   – Det ble kalde og snørike vintre og ingen sommer.

   – Trolig døde halvparten av menneskene i Norge og Sverige.

 Det var den mest dramatiske nedkjøling som mennesker, dyr og planter hadde opplevd på over tusen år.

I år 536, 540 og 547, skjedde det tre store vulkanutbrudd som trolig fikk konsekvenser for både Europa og Asia. Utslipp blokkerte sollyset i lang tid. Det ble kaldt i mer enn hundre år.

536. Det var et vulkanutbrudd sted ett eller annet sted i verden.

   – Det kan ha vært vulkanen Ilopango i El Salvador.

   – Eller vulkanen Krakatau i Indonesia.

Enorme mengder fint støv ble sendt høyt opp i atmosfæren.

Klima og temperatur kan ha blitt påvirket i opptil tre år.

540. Et nytt vulkanutbrudd et sted nær Ekvator.

– Det kan ha vært vulkanen El Chichón i det sørlige Mexico.

Enorme mengder fint støv og aerosoler ble sendt høyt opp i atmosfæren, kanskje opp i stratosfæren i 10 tusen meter.

Klima og temperatur kan ha blitt påvirket i opptil tre år.

541. Justinian-pesten kom fra Egypt.

Innen 544 var den kommet til Irland.

Pesten feide over store deler av Asia, Nord-Afrika, Arabia og Europa fram til 700-tallet.

25 millioner døde.

1000. I vikingtid/tidlig middelalder var det et varmere klima enn nå, med korndyrking på Grønland, og skoger på Island.
Eirik Raude kunne dyrke korn på Grønlands sydspiss.

1100-tallet. Global temperatur var trolig 0,75° varmere enn dagens.

1258. Et enormt vulkanutbrudd skjedde ett eller annet sted på jorden.

1275–1860. «Den Lille istid» startet. Det var den kaldeste perioden siden siste «Store istid». Fire kraftige vulkanutbrudd over en 25-års periode kan forklare den lille istiden.     ☞  Verdenshistorie.html

Fra 1314 til 1317. Det regnet så mye i Europa at avlingene ble rammet.
Fra den iberiske halvøy til Øst-Europa døde folk i millioner. Bare Italia og Hellas gikk fri.

1345. Raset i Gauldalen i Sør-Trøndelag er norgeshistoriens største naturkatastrofe.    ☞ Norge.html.

1400. «Den Lille istid» begynte. Det var den kaldeste perioden siden siste «Store istid».

Svartedauen medførte tilbakegang i jordbruket. Skogen tok over jordbruksområder.

Karbondioksyd ble trukket ut av atmosfæren.

(Svartedauden skapte den «lille istid». Det var ikke den «lille istid» som forårsaket sult, avfolkning og sykdom.)

1860. Temperaturen begynte å stige.

1920. «Den Lille istid» sluttet. Først da hadde breene trekt seg tilbake.

1540. Tsjekkia opplevde ekstrem tørke. Nedbøren var minimal og temperaturen var høy. Hele elver tørket ut.

1610. Solflekker ble observert nøyaktig med Galileis teleskop.

Tiden fra ca. 1650 til 1715 kalles Maunder minimum. I denne perioden var det meget få solflekker og lav temperatur. intensiteten av solstrålingen er relatert til solflekkantallet, som i sin tur viste samvariasjon med global midlere overflatetemperatur i havet.

1616. Tsjekkia opplevde ekstrem tørke. Nedbøren var minimal og temperaturen var høy. Hele elver tørket ut.

1650-1720. Mini-istid. En ekstra kuldeperiode. Vekstsesongene var inntil 5 uker kortere.

Vinteren 1683-84. I det sørvestlige England frøs jorden ned til en meters dybde. Drivis lå utenfor kysten av Sørøst-England, Nord-Frankrike og i et 30-40 km bredt belte utenfor Holland. Nordsjøen var stort sett lukket for seilas.

Februar 1658. Svenskehæren til Gustav X gikk over havisen til Danmark og fremtvang Roskildefreden der Sverige overtok Sør-Sverige og de norske områdene Bohus län og Trøndelag.

I Norge var det hyppigere skred, steinras, flom og andre ubehageligheter.

06.02.1679. I snøras på Sunnmøre mistet 140 mennesker livet.

Havtemperaturen sank langs vestkysten, silda trakk sørover, og sildefisket flyttet til England og Holland.

1741. Det falt nesten ikke vårregn i Irland, noe som kan ha forsterket hungersnøden som rammet landet i 1740–1741, da nesten 40% av befolkningen døde.

1755. Solsyklus 1. Registrering av solflekkaktivitet begynte.

08.06.1783. Laki-utbruddet var et gigantisk vulkanutbrudd på Island.

En 25 km lang sprekk med ca. 130 krateråpninger åpnet seg i voldsomme eksplosjoner. Utbruddene utvidet seg og fortsatte til februar 1784.
Et sjeldent kraftig høytrykk over Island skapte sørøstlige vinder som sendte enorme giftskyer av bl.a. hydrogenfluorid og SO₂ i retning Storbritannia og Nord-Europa, men lite mot Norge. Solen var bare å skimte som et blekt spøkelse på himmelen.
En god sommer med lite nedbør i Europa gjorde katastrofen større.
Svoveldioksid dannet sur nedbør som ødela vegetasjon og avlinger i hele Europa.
Synkende temperaturer førte til feilslåtte avlinger i hele Europa.
På Island døde over halvparten av kveget pga. fluorforurenset gress.
Feilslåtte avlinger som følge av sur nedbør førte til hungersnød hvor ti tusen døde, en fjerdedel av Islands befolkning. Folketallet ble redusert fra ca. 50000 til under 40000.

Vinteren 1784 var en av de kaldeste i Europas historie.
Paris gikk tom for fyringsved. I Italia ble sitronavlingene ødelagt.

Donau, og flere europeiske elver ble islagt.

I Mosel steg vannet med 10 m etter at isen smeltet.

20.07.1789. Storofsen i Gudbrandsdalen var en storflom.    ☞  Norge.html.

Før 1800 trodde man at klimaet alltid hadde vært uforandret.

Etter 1800 Opprinnelsen til svære steiner på fjelltopper ble diskutert.

Utover 1800-tallet. Det ble nød og uår i Norge. Emigrasjon til Amerika.

April 1815. Vulkanutbrudd i Tambora i Indonesia var det kraftigste i moderne tid.    ☞ Verdenshistorie.html 

1837. Landisteorien ble lansert av Louis Agassiz.
I Norge ble den underbygget av Theodor Kjerulf som utforsket strandlinjer og skjellbanker.

Fra ca. 1850. Temperaturutviklingen kan beskrives som en rett linje som stiger med ca.½°C pr. århundre, overlagret variasjoner med perioder på 5-70 år.

1859. Tyndall fant ut at gasser absorberte stråling fra en kobberplate og at luften ble varmere. Men oppvarmingen stoppet opp, og CO₂ var en av de svakeste absorbenter.

1859. Solstorm.

1867. Klimakrise i Norden, med ekstrem kulde.

1868. Klimakrise i Norden, med tørke.

1869. Klimakrise i Norden, med tørke. I Sverige døde tusener av mennesker, av sult.

I begynnelsen av 1870-årene. Landisteorien: Axel Blytt utførte studier av planterester i torvmyrer, som viste at skoggrensen hadde ligget opptil 300 m høyere. Dette støttet Landisteorien.

Rundt 1880. Varmeperiode.

1883. Blytt forklarte årsaken til klimavekslingene med jordbanens eksentrisitet. Teorien ble senere utredet av Milutin Milankowich.

1884. Landisteorien: Gerhard De Geer kunne påvise avslutningen av istiden i leire avsatt på gammel sjøbunn.

1893. «Den store tørken». Det falt nesten ikke noe regn i England. Året fikk senere tilnavnet «Tthe great drought».

1909. R. W. Wood publiserte at drivhuseffekten skyldtes vegger og tak som hindrer at den oppvarmede luften unnslipper. Materialene hadde liten betydning.

1915-40. Global oppvarming.

1916. Pollenanalysen ble innført av Lennart von Post. Hver planteart har et karakteristisk blomsterstøv. I prøver av sjøsedimentene var det nå mulig å registrere når landet ble bevokst av ulike vekster, f.eks. når korndyrking begynte i et område.
Temperaturmåling kan gjøres med å se på forholdet mellom oksygen-isotoper i vann i rester av skall.

1921. Tørke i Europa. Tørken rammet det meste av Europa, men Italia slapp unna. Det sørlige England omkring London opplevde det tørreste året på tusen år.

1920- og 30-tallet. varmeperiode.
Det var unormalt mye sterk vestlig og sørvestlig vind mellom Svalbard og Norge. Den dro med seg varmt vann inn i Barentshavet, og smeltet isen der. Mørkt hav absorberer mer varme enn hvit is, og mangelen på is i Barentshavet påvirket været i hele Arktis i en lang periode.

På 1930-tallet var det lite is i nordområdene. F.eks var det isfrie fjorder på Svalbard i perioden.

Mellom 1930 og 1940. Det var varmere, og mindre is enn det er nå.

1940. Det gikk 100 skip gjennom Nord-Øst passasjen.

Etter 1940. Kloden gikk inn i en kaldere fase.

1945. En nedkjølingsperiode startet.

I tiåra etter annen verdenskrig vokste breene på Grønland.

1950-tallet. Værballonger.

1960-årene. WMO advarte mot en kaldere klode og mulighetene for en ny Lille istid.

1961. Globalt gjennomsnittlig havnivå steg med 1,8 mm/år i gjennomsnitt.

1975. Nedkjølingsperiode som startet i 1945 nådde bunnen.

1979. Satellittmålinger begynte.

Mellom 1979 og 2014 økte ismengden i Antarktis.

1987. Montreal-protokollen begrenset utslipp av KFK-gasser, for så å forby det helt.

1988. IPCC ble dannet.

På 80- og 90-tallet ble det inngått bindende avtaler om at alle I-land skulle slutte med produksjon av KFK-gasser.

1991. Vulkanen Pinatubo hadde utbrudd. Store mengder partikler ble sendt ut i atmosfæren og førte til en avkjøling av atmosfæren.

1993. Gjennomsnittlig havnivåstigning var 3,1 mm/år.

1995. Lilleofsen var en ekstremflom som rammet Østlandet.    ☞ Norge.html.

1998. En kraftig El Ninjo gjorde at store mengder varmt vann kom opp til overflaten i Stillehavet utenfor Sør-Amerika og sørget for en uvanlig høy global temperaturanomali.

2007. Arktis: Isutbredelsen sommertrend var rekordminimum. Grunnen var kraftig vind fra Beringstredet mot nordpolen, med høy temperatur, og i tillegg var det skyfritt.

2010. Vulkanutbrudd ved Eyafjallajökull.

Ca. 10.09.2010. Arktis: Iskappens sommerminimum var på ca. 4,76 millioner km². Det er det tredje minste siden satellittmålingene begynte.
Det er 1,95 millioner km² mindre enn gjennomsnittsutbredelsen mellom 1979 og 2000, og 1,62 millioner km² mindre enn gjennomsnittet mellom 1979 og 2009.

2011. Det globale havnivået var knappe 25 cm høyere enn i 1880.

Sommeren 2012. På målestasjonen i Ny Ålesund på Svalbard ble nivået av CO₂ i atmosfæren for første gang målt til over 400 ppm.

05.06.2013. CO₂-konsentrasjon passerte 400 ppm målt i atmosfæren på Svalbard.

2014. Det gikk fire skip gjennom Nord-Øst passasjen.

Mellom 2014 og 2017. En kraftig nedgang i havisen i Antarktis, skyldes El Ninjo 2014-2016.
(Mediene nevner bare at det snudde brått. Fra 2017 har det økt igjen.)

Mars 2015. Iskanten i Arktis nådde sesongmaksimum med 14,54 millioner km². Det var minimumsrekord.

2015. El Ninjo.

2016. El Ninjo ved starten av året.

Mars 2016. Iskanten i Arktis nådde sesongmaksimum med 14,52 millioner km². Det var minimumsrekord.

09.05.2016. Norges tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland talte i FNs hovedforsamling. Hun hevdet at det er umoralsk og galt å sette spørsmålstegn ved klimaendringene og klimarapportene fra FN.

05.06.2016. CO₂-konsentrasjon passerte 400 ppm målt i atmosfæren på Svalbard.

2017. Ozonlaget over Arktis var 19,6 millioner km². (Samme som i 1988.)
Grunnen er at lufta i stratosfæren er varmere enn vanlig. Det har forhindret klor- og bromholdige stoffer fra å skade ozonlaget.

2017. Nivået klimagassar i atmosfæren var 405,5 ppm.

2018. Nivået av klimagassar i atmosfæren på 407,8 ppm.

2018. Havisen i Arktis var nede i 4,6 millioner km².

02.08.2019. Grønlandsisen: Massemedia hadde en skrekkmelding om rekordhøye temperaturer som smeltet ti milliarder tonn is på en dag.

2019. Vannstanden i Victoriasjøen og Tsjadsjøen,
– som mange fryktet skulle tørke helt ut på 2000-tallet –
hadde steget betraktelig.

11.05.2019. CO₂ konsentrasjonen i atmosfæren passerte 415 ppm målt ved Mauna Loa-observatoriet på Hawaii.

Sent i 2019. Solaktiviteten var på det laveste.
Solsyklus 25 (siden 1755) begynte på bånn og fortsetter til 2030.

2020. Iskanten i Arktis ble definert historisk som en isfrekvens i april i perioden 1998 til 2017.  [Havforskningsinstituttet og Norsk polarinstitutt]

Når en ser tilbake på de siste 150 årene kan en se at aldri har færre mennesker dødd av klimarelaterte-årsaker.
Antallet mennesker som vokser opp i bunnløs fattigdom har aldri vært lavere.
Antallet som mangler rent vann og mat er på et historisk lavt nivå.
Hvis en konkluderer med at den utviklingen som har resultert i disse store fremskritt
motarbeides via de endeløse forslag til skatter, avgifter, reguleringer og forbud
som fremmes under dekke av klimaendringer, hva oppnår en da i praksis?
I stedet for å putte kjepper i hjulene for innovasjon, utvikling og velstnadsvekst – som har bekjempet de fleste klimatrusler som har bekymret mennesker i tusener av år – vil sosialistene gjøre det motsatte.
Det er teknologi som gir tilgang på fleksibel og rimelig energi som vil sikre mot slike utfordringer. Ikke å skattelegge folk enda mer.

2025. Solsyklus 25 er på topp.

2100. Isbreene i Himalaya og Alpene er ikke forsvunnet.

Se også: Universets historie.html

Ordliste

CO₂  –  Karbondioksidnivået:

For 4,5 milliarder år siden besto atmosfæren av 80% CO₂. Da fantes verken oksygen eller hav.

For 635 millioner år siden.  Istid. Jorden gjennomgikk en ny massiv nedkjøling. CO₂-nivået var 7500 ppm.

For 600 millioner år siden.  CO₂-nivået var 5000 ppm.

495-443 år siden. Ordovicium. CO₂-nivået var 1200 ppm.

210 millioner år siden. CO₂ nivået var trolig over 4000 ppm.

For 65 millioner år siden. Atmosfæren besto av ca. 10% CO₂, på dinosaurenes tid.

5–3 millionar år siden, var sist jorda opplevde en tilsvarende konsentrasjon av CO₂ som dagens.
Da var temperaturen 2-3° varmere enn i dag, og havnivået var 10–20 m høyere.

For rundt 1,5 millioner år siden, ble klimaet turbulent, med hyppige temperatursvingninger.

De siste 650 tusen år, har CO₂-nivået variert fra 180 til 300 ppm (data fra iskjerner).

For 400 tusen år siden. Oppmot 300 ppm.

For 350 tusen år siden. Under 200 ppm.

For 330 tusen år siden. Oppmot 300 ppm.

For 250 tusen år siden. Under 200 ppm.

For 230 tusen år siden. Oppmot 300 ppm.

For 150 tusen år siden. Under 200 ppm.

For 130 tusen år siden. Oppmot 300 ppm.

For 2 tusen år siden. Under 200 ppm.

År 0. Under 370 ppm.

  651. 277 ppm. [Borekjerner i Antarktis]

  768. 279 ppm. [Borekjerner i Antarktis]

  848. 277 ppm. [Borekjerner i Antarktis]

  941. 279 ppm. [Borekjerner i Antarktis]

1051. 277 ppm. [Borekjerner i Antarktis]

1124. 278 ppm. [Borekjerner i Antarktis]

1247. 280 ppm. [Borekjerner i Antarktis]

1329. 282 ppm. [Borekjerner i Antarktis]

1442. 281 ppm. [Borekjerner i Antarktis]

1516. 278 ppm. [Borekjerner i Antarktis]

1597. 282 ppm. [Borekjerner i Antarktis]

1606. 279 ppm. [Borekjerner i Antarktis]

1722. 278 ppm. [Borekjerner i Antarktis]

1733. 275 ppm. [Borekjerner i Antarktis]

1850. I førindustriell tid var CO₂-nivået 280 ppm. Ifølge iskjerneboringer i Antarktis regner man med at denne konsentrasjonen har vært stabil i de foregående 420 000 år.

1859. Tyndall fant ut at gasser absorberte stråling fra en kobberplate og at luften ble varmere. Men oppvarmingen stoppet opp, og CO₂ var en av de svakeste absorbenter.

1864. 280 ppm. data fra borekjerner i Antarktis

1958. Gjennomsnittskonsentrasjonen var ca. 315 ppm CO2. (Dette tilsvarer 0.0315% CO2 = 315 mikroliter CO2 per liter luft=31.5 pascal (Pa) CO2).

1960. CO₂-nivået var 315 ppm. Gjennomsnittelig økning var 1,4 ppm/år.

1970. CO₂-nivået var 320 ppm.

1980. CO₂-nivået var 330 ppm.

1990. CO₂-nivået var 350 ppm.

1995. Gjennomsnittelig økning var 1,9 ppm/år.

2000. CO₂-nivået var 370 ppm.

2005. CO₂-nivået var 379 ppm. Økningen er rundt 30%. 30% av det igjen (altså under 10%) er menneskeskapt.

2009. Gjennomsnittskonsentrasjonen var ca. 390 ppm.

2011. De menneskeskapte CO₂-utslippene var 34 milliarder tonn.

1% av drivhuseffekten skyldes CO2, av denne er 1 % menneskeskapt CO2, altså 0,001 % av drivhuseffekten er menneskeskapt!

2012. CO2 konsentrasjonen i atmosfæren var 393 ppm.

Sommeren 2012. Over 400 ppm målt på målestasjonen i Ny Ålesund på Svalbard.

05.06.2013. 400 ppm målt i atmosfæren på Svalbard.

05.06.2016. 400 ppm målt i atmosfæren på Svalbard.

11.05.2019. CO₂ konsentrasjonen i atmosfæren passerte 415 ppm. [Mauna Loa-observatoriet på Hawaii]

2030. CO2 konsentrasjonen kan øke til 450 ppm.

Se også:  CO₂  Antarktis  Kalkstein  O₂  Vulkaner  Klimaordbok.html 

Emei-fjellene  –  i Sechuan-provinsen i Kina ble dannet av vulkanutbrudd for 260 millioner år siden.

Enorme mengder metan og CO₂ ødela livet både i havet og på land. Samtidig førte vulkanutbruddene en masseutryddelse på jorda. Livet i havet ble spesielt hardt rammet. På land gikk masseutryddelsen utover planter og reptiler.

Se også:  Emei  Kina.html 

Global oppvarming  –  er gjennomsnittlig oppvarming av jordoverflaten.

Den bestemmes av en kompleks dynamisk vekselvirkning mellom atmosfære, hav, is, biosfære som respons på solinnstråling. En liten solar endring kan ha stor innvirkning på klima.

5–3 millionar år siden, Temperaturen var 2-3° varmere enn i dag.

1,5 millioner år siden. Turbulent klima, med hyppige temperatursvingninger.

3000 fvt. Temperaturen steg etter istiden, og det ble det varmt og fuktig klima.

1000 år fvt. Global temperatur var trolig opptil 3° varmere enn dagens.

536. «Fimbulvinteren» ga kalde og snørike vintre og ingen sommer.

1100-tallet. Global temperatur var trolig 0,75° varmere enn dagens.

1400–1920. «Den Lille istid» var den kaldeste perioden siden siste «Store istid».

1650 til 1715. Maunder minimum.

08.06.1783. Laki-utbruddet var et stort vulkanutbrudd på Island. Vinteren ble en av de kaldeste i Europas historie.

Fra ca. 1850. Temperaturutviklingen kan beskrives som en rett linje som stiger med ca.½°C pr. århundre, overlagret variasjoner med perioder på 5-70 år.

1921. Var et varmt år.

1938. Var et varmt år.

Fra 1900 til 1940. Temperaturen økte med 0,4°.

Fra 1940 til 1980. Temperaturen var konstant.

1979. -0.165°C

1980. -0.003 C

Fra 1980 til 1998. Temperaturen økte med 0,4°.

1981. -0.040 C.

1982. -0.245 C.

1983. -0.056 C.

1984. -0.348 C.

1985. -0.304 C.

1986. -0.239 C.

1987. +0.018 C.

1988. +0.017 C.

1989. -0.202 C.

1990. -0.017 C.

1991. +0.025 C.

1992. -0.284 C.

Temperaturen på Jorda sank med ca. 1°C pga. utbruddet på Pina Tubo. Økningen av CO₂ til atmosfæren var ca. 1 gigatonn. Samtidig var menneskelige utslipp 12,5 gigatonn CO₂. Hvor ble det av 9 mill. menneskeskapt CO₂? Det meste løste seg opp i havet pga. kaldere overflatevann pga. Pina Tubo-utbruddet.

1993. -0.240 C.

1994. -0.104 C.

1995. +0.018 C.

1996. -0.071 C.

1997. -0.044 C.

1998. +0.424 C. 1997/98 var et super El Ninjo-år som ble spådd 3 år før.

Store mengder varmt vann kom opp til overflaten i Stillehavet utenfor Sør-Amerika og sørget for en uvanlig høy global temperaturanomali.

1999. -0.051 C.

2000. -0.056 C.

2001. +0.112 C.

2002. +0.220 C.

2003. +0.185 C.

2004. +0.104 C.

2005. +0.251 C.

2006. +0.175 C.

2007. +0.168 C.

2008. -0.041 C.

2009. +0.187 C.

2010. +0.411 C. Blir et El Ninjo år (basert på virkningen av måne og sol).

2018. Temperaturen har ikke økt siden 1998 (de siste 10 år), til tross for markant CO₂-økning.

Se også:   GO  Klimaordbok.html 

IPCC  –  FNs klimapanel. Intergovernmental Panel on Climate Change.

Se også:  IPCC  FN.html  Klimaordbok.html 

Iskjerner  –  kan gå langt tilbake i tid og dessuten si noe om temperaturen.

Se også:  Iskjerner 

O₂  –  Oksygennivået:

For 500 millioner år siden. Rundt 20%.

For 400 millioner år siden. En topp på nesten 25%.

For 300 millioner år siden. Over 30%.

For 200 millioner år siden. Nesten null.

For 100 millioner år siden. Oksygennivået nærmet seg dagens nivå på 20%.

Se også:  O₂  CO  CO₂  Jorda  Karbon  Klima  Luft  Klimaordbok.html 

Satellittmålinger  –  er basert på mikrobølgemålinger for oksygen i atmosfæren.

har:

– bedre geografisk dekning. (Flertallet av bakkemålingene foretas på land.)

– dekker utilgjengelige områder i kalde og polare områder.

– dekker utilgjengelige områder i høyden.

– mer kontrollerbare

– Mindre problem med urbanisering rundt målepunkter. (De tidlige meteorologiske målestasjoner ble etablert i byer, siden man hadde hovedinteresse av å kjenne til forholdene på steder hvor det bodde mennesker.)

Nøyaktigheten er mindre enn 0,1°.

Se også:  Satellittmålinger 

WMO  –  World Meteorological Organisation. Verdens meteorologiorganisasjon.

Se også:  WMO 

 

Lenker