Oslohistorie

445 millioner år siden. Silur. Oslo lå ved ekvator.

9700 fvt. Etter at isen hadde smeltet lå Oslo 220 m lavere enn i dag. Det ble avsatt store mengder leire på havbunnen.

Etter at vekten av isen ble borte steg landet med 10 cm/år.

9700 fvt. Isen smeltet. Havet var 220 m høyere enn dagens.
Da vekten fra isen forsvant, steg landet raskt, – til å begynne med 10 cm/år.

8000 fvt. Innlandsisen trakk seg tilbake fra Osloområdet.

Havoverflaten lå ved Bryn, 60 m høyere enn dagens.

Akersdalen var en fjordarm. Hele Nordtvedt-området lå fortsatt under vann.

7000 fvt. Gjelleråsen, Grorud, Nordtvedt og Bredtvedt var tørrlagt. Trolig var det en innsjø bak Alfaset-morenen.

6300 fvt. Et stort leirras, utløst fra Vestli, Tokerud og Sannerud, fylte dalen helt ned til fjorden ved Alfaset og Bryn.

6000 fvt. Dalbunnen i Akersdalen ble tørrlagt.

5000 fvt.  De første mennesker fra Nøstvetkulturen satte de første spor med boplass på Rodeløkka.
De første menneskene med kjennskap til jordbruk kom til Stovner.
Skogen ble ryddet av de første bønder.
En periode med varmt klima ga dalen et frodig planteliv.

3000 fvt. Oldtidsveien var hovedled mellom Romerike og Oslofjorden. Funksjonen var å knytte gårder og grender sammen. Det var relativt lite gjennomgangstrafikk.

1800 fvt. I bronsealderen ble klimaet tørt og varmt.

Før 1000 fvt. Gravrøyser av stein ble borte. Likbrenning ble mer vanlig.

500 fvt. Eldre jernalder startet. Jern overtok som redskapsmateriale istedet for bronse og stein. Jernutvinning fra myrer.
Landbruk ble lettere.
Tidlig i jernalderen ble det kjøligere og fuktigere.

550. Oslo ble liggende usentralt i forhold til vannveiene til Mjøstraktene.

800. I vikingtiden var det 80 gårder i Oslo.
På urgården Aker var det ting.

900-tallet. Håkon den gode innførte vardesystemet.

960 evt. Oslo fikk militær betydning og ble mer sentral.

1000. Kaupstaden Oslo ble offisielt grunnlagt.

1022. Slaget på Hellerudsletta ved Nitelva. Olav Haraldson (som senere ble hellig) nedkjempet Raumernes bondehær. Raumerne (romerikingene) var gjenstridige skattebetalere som ikke ville ta imot kristendomen.

1043. Legenden om St. Hallvard – Oslos skytshelgen.
Hallvard og en kvinne ble drept av forfølgerne med pil og bue og senket i fjorden.

1048. Harald Hardråde grunnla kaupstaden Oslo, øst i Viken under Ekebergåsen ved elveoset til elven Lo.

1050. Jernalderen sluttet. Oldtidsveien fikk økt betydning i landsmessig sammenheng for å bli kvitt småkonger og samle landet til ett rike, samt ift. valfart til kristendommen i Nidaros. På denne tiden kaltes veien for Tjod-vei (som betyr folke, riks eller allfarvei).

1050. Middelalderen begynte.

1100. Clemenskirken i Oslo ble bygd.

1137. Danskekongen Erik Eriksson Emune plyndrt Oslo. St. Hallvardkatedralen og byen ble satt i brann.

18.05.1147. Cistencienserordenen etablerer seg på Hovedøya.

1152. Katedralskolen i Oslo ble grunnlagt.

1159. Oslo ble hjemsøkt av brann på vinteren, mens kong Inge Krokrygg og Gregorius Dagson oppholdt seg i byen.

Natten til 04.02.1161. Inge Krokrygg falt i kamp mot Håkon Herdebreid på isen under Ekeberg.

Nonneseter klosteri Gamlebyen ble grunnlagt av Oslobispen.

1196. Baglerne ble samlet under ledelse av Oslobispen Nikolaus Arnesson.

1197. Nikolas Arnesson (biskop i Oslo) var leder for baglerne (kirkepartiet). Baglerne med dansk støtte hersket i hele Østlandsområdet. Kong Sverre regjerte i Bergen. Striden handlet bla. om hvem som skulle være kirkens overhode.

25.07.1197. Slaget om Oslo. Nikolas Arnesson og baglerne flyktet gjennom Stovner fra kong Sverre og birkebeinerne til Trondheim og røvet Sverresborg, brente hus og kastet en død birkebeiner i en brønn. Pilegrimsreiser ble gjort for å få tilgivelse for synder eller for helbredelse for sykdommer og lidelser.

06.03.1200. Slag mellom Birkebeinere ved kong Sverre og bønder fra Viken på isen i Bjørvika.

1222. Ribbungene under ledelse av Sigurd Ribbung hadde kontroll det indre østlandsområdet.

1223. Kongsgården i Oslo brant ned.

1227. Kong Håkon IV Håkonsson og hans menn dro 35 vikingskip opp Alnaelva til Furuset og over land forbi Høybråten og Stovner til Nitelva og til Øyern hvor de møtte tretten andre skip som var dratt opp forbi Sarpsfossen. Videre seilte skipene opp Glomma og Vorma til Mjøsa. Ved Gjøvik flyktet Ribbungene og kongen tok skip og hærfang uten sverdslag. Ribbungene flyktet nordover og til Østerdalen.

16.05.1227. Slaget ved Vinger i Kongsvinger ble avgjørende for utfallet av borgerkrigen. Ribbungene flyktet østover.

1228. Kongsgården i Oslo gjenreist.

1234 Dominikanerordenen overtok Olavskirken i Oslo, og innviet klosteret til St. Olav. Men klosteret ble ikke ferdig før i 1319. Lå i ruinparken og litt av bispeboligen i Oslo.

1240. Kamper mellom Håkon Håkonsson og hertug Skule.
Borgerkrigene sluttet.

1239. Hertug Skule utropte seg til konge, i kamp mot Håkon Håkonsson.

1240. Hertug Skule ble slått av Håkon Håkonsson ved Oslo, han flyktet og ble drept. Borgerkrigene sluttet.

Omkring 1240 reiste kong Håkon Håkonsson et borganlegg på Enerhaugen.

Den gang gikk sjøen helt opp til den bratte haugen, og derfor gikk veien fra Oslo vestover til Akershus på oversiden av Enerhaugen.

1254. Ny bybrann og kongsgården i Oslo brant på nytt.

1274. Kong Magnus Lagabøtes landslov.

1290. Oslo Hospital. Fransiskaner-munker opprettet et kloster i Gamlebyen, og gjorde rom for syke, såre og fattige.

1298. Fransiskanerklosteret i Oslo var ferdig. Sto der Gamlebyen kirke nå ligger.

1299. Håkon V Magnusson flyttet rikshovedsetet fra Bergen til Oslo.

1299. Håkon V Magnusson startet byggingen av Akershus festning. 13 år senere var den ferdig.

1300. Gårdene Bonkall, Stovner og Rommen var vel etablert.

1314. Oslo ble landets hovedstad.

1349. Det var to tusen innbyggere i Oslo.

Januar 1350. Svartedauen kom til Oslo. Folketallet ble redusert til fem hundre.

1352. Stor bybrann i Oslo, Hallvardkirken, alle hus og sognekirkene brant ned. Bare skjenkestuene ved havnen blir spart.

1438. Bondeopprør ledet av Hallvard Gråtopp gikk fra Telemark mot Oslo, plyndret og brant. Opprøret ble slått ned.

1503. Knut Alvssons tilhengere brant Oslo og Tunsberghus.

1523. Gustav Vasa beleiret Akershus festning på senvinteren. Svenskene satte Oslo i brann før de trakk seg tilbake.

1527. Et lynnedslag satte fyr på Akershus festning. Hele nordfløyen ble lagt i ruiner.

1532. Hovedøya kloster ble plyndret og brent av høvedsmannen på Akershus. Bøndene fikk etter hvert nye eiere.

1536–63. Akershus festning ble gjenoppbygd under ledelse av Peder Hansson Litle. Stein fra ruinene av Hovedøya kloster og fra Bispegården i Oslo ble brukt i tårnene.

1537. Oppgangssagene (vanndrevne sager) kom i bruk for produksjon av skurlast (uhøvlede planker). Den første saga kom i drift i Akerselva.
Virksomhet med transport av planker til Oslo begynte og økte utover de neste hundreårene.
Byene og borgerstanden vokste.

1563. Den nordiske sjuårskrigen mellom Sverige mot Danmark-Norge, Polen og Lübeck.
Akershus festning beleiret.

14.02.1567. Oslo ble brent av byborgerne etter ordre fra kommandanten, for å hindre at svenskene som angrep mot byen kunne finne ly.

1600-tallet.  Størsteparten av Grønland var dekket av vann.

Båter ble fortøyd i jernbolter på Enerhaugen.

Sakte men sikkert ble mudder fra Akerselva til nytt land.

Dette sumpaktige området ble grønt og frodig, og fikk navnet Grønnland.

1600-tallet. Oldtidsveien gikk fra Tjodvei til Kongevei (ridevei).
Kongeveiene skulle ha en viss standard; en rytter med et spyd på tvers skulle kunne ri uhindret. Varetransport foregikk for det meste om vinteren over islagte vann og myrer.

1602. Christian IV reviderte Lagabøtes landslov.

1620. Tøyen gård, som var klostergods under Nonneseter kloster, ble bygslet av Norges kansler Jens Bjelke.

1624. Oslo brant.

1625 Byen ble flyttet fra østsiden til vestsiden av Bjørvika, til området ved Akershus, og omdøpt til Christiania.

Christian IV innførte også murtvang som brannforebyggende tiltak.

Grønland ble liggende utenfor den nye bygrensen, og bebyggelsen som vokste fram langs byens viktigste innfartsåre ble landets første forstad.

1640. Jens Bjelke kjøpte Tøyen gård. Gården fikk status som adelig setegård.

1648. Skysslov. Bøndene kunne ta betalt.

I 1654 ble Vaterlands bru bygd.

1700. Den store nordiske krig mellom Sverige og en stor koalisjon av Sachsen-Polen, Danmark-Norge og Russland, samt Preussen og Hannover.

08.03.1716. Det første Norgesfelttoget. 3000 svenske soldater ledet av Karl XII krysset grensen ved Östervallskog i Värmland. I tillegg angrep 4000 mann forbi Halden.

09.03.1716. En trefning i Høland varslet resten av det norske forsvaret. Snøvær forsinket svenskene og ødela overraskelsesmomentet.

15.03.1716. Karl XII angrep Oslo via Gjelleråsen, men trakk seg tilbake ved Gjelleråsen skanse.
Svenskene returnerte over Øyeren mot Moss, før de angrep nordover og beleiret Akershus festning med en styrke på nær 8000 mann.

08.07.1716. Peter Wessel Tordenskjold ødela den svenske forsyningsflåten i Dynekilen. Svenskene måtte heve beleiringen og trekke seg tilbake.

1700-tallet. En mangfoldig steinhoggervirksomhet oppsto langs Trondheimsveien fra Stovner til Årvoll. Transportbehovet økte. Bergverk for utvinning av malm krevde trekull og transport av produkter. Militæret trengte flytting av tunge kanoner. Handelsflåten vokste. Kongeveiene ble bygd ut til kjøreveier.

1762. Den Trondhjemske kongevei over Gjelleråsen ble påbegynt. Dette var en kjørevei som fulgte en nordvestligere trase omtrent der dagens Trondheimsvei går.

1798. Den gamle kongeveien ble nedlagt som offentlig vei. Stovner ble overflødig som skysstasjon. Lahaug gård ble skysstasjon og gjestgiveri.

1769. Innbyggertallet i Christiania var 7496.

1785.  Deichmanske bibliotek åpnet.
Carl Deichman hadde testamentert sin boksamling til Oslo kommune. Samlingen besto av 6000 bøker + 2000 riksdaler.

1801. Det var 8931 innbyggere i Christiania

1812. Kong Frederik VI kjøpte Tøyen gård og ga den til Universitetet i Christiania.

Den gang var det store landområder rundt gården og strandlinje langs Oslofjorden.

1814.  Arbeidet med Botanisk hage ble påbegynt. Den trefløyete hovedgården og gamlehagen ble et sentrum i hagen.

1814. Christiania ble hovedstad i det nye kongeriket Norge. Da bodde det ca. 15 tusen mennesker i byen.

1816. Friskyss-ordningen ble avskaffet. Offentlige tjenestemenn fikk skyssgodtgjørelse, dekket av staten.

1827. Det var noe bebyggelse langs Grønland og Grønlandsleiret. På Enerhaugen var det tett småhusbebyggelse. Ellers lite bebyggelse øst for Akerselva.

Tøyengata lå som en allé opp mot Tøyen gård. Like vest for Tøyengata rant Tøyenbekken.

Det meste av det som nå er Oslo sentrum var uten bebyggelse. Slottet var påbegynt. Karl Johans gate var ennå ikke anlagt.

Vann måtte fraktes fra vannpostene på Galgeberg, Akerselva og andre steder. Den tungvinte adgangen til vann medførte dårlige sanitærforhold og helseproblemer.

1832. Koleraen kom fra India via Europa til Norge og til Drammen.

Den 01.10.1832 ble bøddelknekten Ole Gulbrandsen rammet av kolera etter et oppdrag i Drammen for å piske en straffedømt. To dager senere døde han. Epidemien spredte seg raskt og krevde flere hundre liv.

1833. Tøyen kirkegård ble anlagt. Senere nedlagt.

1833. Universitetets Astronomiske Observatorium var ferdig. Observatoriet blir et viktig symbol på nasjonsbygging og utvikling av norsk naturvitenskap.

1840. Universitetsbygningene ved Karl Johans gate ble påbegynt og sto ferdige tolv år senere.

1846. Kjøpmann Jørgen Young solgte Youngstorget til Oslo Kommune.

1853.  En koleraepidemi kom via en sjømann til Rikshospitalet, hvor den spredte seg til pasienter og ansatte.

Kolerabakterier fulgte med avsig fra sykehusets dobinger og trengte inn i en hovedvannledning som passerte sykehuset. Vannledningene spredte kolerasmitte videre til både fattig og rik. Men de fleste dødsfallene ble registrert i forsteder og arbeiderstrøk. Trange boliger og dårlig hygiene gjorde at smitten spredte seg raskt blant dem som bodde der.

2500 mennesker døde i Norge, hvorav 1597 i Oslo.

1853. Det gikk sytti tusen hestelass mellom Eidsvoll og Christiania. Den Trondhjemske kongevei var for smal, bratt og for dårlig fundamentert.

01.09.1854. Jernbanen mellom Christiania og Eidsvoll åpnet.

1859. Enerhaugen og Grønland ble innlemmet i Christiania.
Bebyggelsen besto av trehus. Ingen brolegning.

1866. Stortingsbygningen ble reist.

1869.  Grønland brannstasjon ble bygd.

03.03.1869. Grønland kirke ble innviet.

1872. Den nye Trondhjemsvei (Riksvei 50) ble ferdig.

1877. Christiania skiftet navn til Kristiania.

1887. Et nytt sykehus Epiedemilasarettet i Christiania var ferdig.

1900. Innbyggertallet var 250 tusen.

1900. De første bilene kom til Romerike, men hestene dominerte i mange tiår framover. Veiene ble bygget for større akseltrykk.

Søndag 23.10.1904, kl. 1127. Oslo-skjelvet var et jordskjelv på 5,4 på Richters skala.
Det skjedde midt under høymessen i en tid da kirkene var fullere enn idag. Skjelvet rystet begge sider av Oslofjorden fra syd for Fredrikstad/Tønsberg til nord for Oslo.
Rystelsene var sterkest innenfor trekanten Moss, Fredriksdad, Tønsberg.
Det er det største kjente i denne delen av Norge i historisk tid.

1918. Norge hadde en befolkning på litt over 2½ millioner.

15.06.1918. Spanskesyken kom til Kristiania og spredte seg med toglinjer til Bergen og Trondheim. Kystseilere spredte smitten til Stavanger. Hurtigruta tok smitten til Nord-Norge.
I Norge ble over en million smittet, og over tretten tusen døde.

1924. Byen fikk tilbake det gamle navnet Oslo.

1925. Svenske Margaretakyrkan ble oppført på Hammersborg.

09.04.1940. Stovnerbeboere ble vekket av tysk flyangrep mot Kjeller flyplass.

18.11.1943. Flyalarm da 102 amerikanske B-24 bombefly fløy over Stovner for å bombe Kjeller flyplass. Ni fly ble skutt ned på tilbaketuren.

Oktober 1943. «Oslogjengen», kompani Linges aksjonsgruppe i Oslo, ble etablert under Gunnar Sønstebys ledelse.

13.08.1944. Luftwaffes hovedlager for reservedeler på Korsvoll ble sprengt.

18.05.1944. Arbeidskontoret i Akersgata 55 ble sprengt.

17.06.1944. Forsikringsselskapet Norske Folk i Grensen 17 ble sprengt.

23.06.1944. Lysaker Kjemiske Fabrikker ble sprengt.

09.08.1944. En lastebil med rasjoneringskort ble kapret.

27.08.1944. Arbeidsmobiliseringens kontor i Parkveien 8 ble sprengt.

01.10.1944. Oljelageret til Vakuum Pil Co på Sørenga ble sprengt.

27.11.1944. SKF i Kongens gate ble sprengt.

31.12.1944. Gestapos hovedkvarter på Victoria Terrasse ble forsøkt bombet av britiske Mosquito bombefly.

08.02.1945. Operasjon «Buzzard». Karl A. Marthinsen ble likvidert.

14.03.1945. NSBs administrasjonskontor på Jernbanetorget ble sprengt.

13.05.1945. Kronprins Olav vendte hjem fra eksil i London.

1950-tallet. Hestetransporter var vanlig på Trondheimsveien.

1960. Bilrasjoneringen opphørte. Bilismens tidsalder begynte.

1965. Enerhaugen var utbygd.

I 1966 kom T-banen.

12.11.1975. Stovner senter åpnet.

1978. Politihuset var ferdig.

1987. Ullevål sykehus valgte PCer i nett istedet for en sentral stormaskin fra Norsk Data.

På 1990-tallet.  Nytt Grønlands torg med bussterminal og T-banestasjonen.

1994. Motorveien var ferdig.

1998. Fornebu ble lagt ned.
Oslo Lufthavn Gardermoen overtok som Norges hovedflyplass.

Slutten av 2008. Oslo Ligningskontor ble flyttet fra Tøyen til Schweigaards gate.

2011. Kontainerskipet MS «Godafoss» forliste på vei ut av Oslofjorden.

12.10.2017. Stovnertårnet ble åpnet.

02.04.2019. Ny Oslo-logo.

01.06.2019. Bomring nr. 3, indre ring i Oslo ble åpnet.

 

 

Ordliste

Bydel Alna  –  har syv delbydeler; bla. Ellingsrud, Furuset, Hellerudtoppen, Lindeberg, Teisen, Trosterud, Tveita.

Se også:  Alna  Bjerke  Groruddalen 

Bydel Bjerke  –  består av fire delbydeler; Veitvet, Linderud, Økern, Årvoll.

Se også:  Bjerke  Alna  Groruddalen 

Bydel Gamle Oslo  –  består av syv delbydeler Grønland, Nedre Tøyen og Enerhaugen, Kampen, Vålerenga, Helsfyr og Lodalen.

Se også:  Bydel Gamle Oslo 

Bydel Grorud  –  består av fem delbydeler: Nordtvet, Alna, Romsås og Grorud.

Se også:  Grorud   Alna  Bjerke  Groruddalen  Stovner 

Bydel Stovner  –  består av seks delbydeler; Vestli, Fossum, Rommen, Haugenstua, Høybråten og Rommen.

Se også:  Stovner  Grorud   Groruddalen 

Bydel Søndre Nordstrand  –  består av seks delbydeler: Bjørnerud, Bjørndal, Holmlia Nord, Holmlia Syd, Mortensrud, Prinsdal.

Se også:  Søndre Nordstrand 

Groruddalen  –  består av fire bydeler; Bjerke, Grorud, Stovner og Alna.

Det bor tilsammen 132319 personer i Groruddalen.

Se også:  Groruddalen  Bjerke  Grorud   Stovner 

Kolera-bakterien spres gjennom vann.

I 1832 kom koleraen fra India via Europa til Norge og til Drammen.

Den 01.10.1832 ble bøddelknekten Ole Gulbrandsen rammet av kolera etter et oppdrag i Drammen for å piske en straffedømt. To dager senere døde han. Epidemien spredte seg raskt og krevde flere hundre liv. Enerhaugen ble hardt rammet.

I 1850  døde 87 personer i en mindre koleraepidemi som i hovedsak var begrenset til Grønland og Enerhaugen.

1853.  En koleraepidemi kom via en sjømann til Rikshospitalet, hvor den spredte seg til pasienter og ansatte.

Kolerabakterier fulgte med avsig fra sykehusets dobinger og trengte inn i en hovedvannledning som passerte sykehuset. Vannledningene spredte kolerasmitte videre til både fattig og rik. Men de fleste dødsfallene ble registrert i forsteder og arbeiderstrøk. Trange boliger og dårlig hygiene gjorde at smitten spredte seg raskt blant dem som bodde der.

2500 mennesker døde i Norge, hvorav 1597 i Oslo.

Se også:  Kolera 

Oslomarka  –  ligger i fem fylker og er på 1700 km².

Den er turområde for en fjerdedel av Norges befolkning.

Se også:  Oslomarka 

Tøyen gård  er en av de eldste gårdene i Oslo.

I de første hundreårene av vår tidsregning, før vikingtiden, het gården «Todin», som kommer fra det norrøne ordet Todvin som betyr gjødsel og naturlig eng. «Tad» betyr gjødsel og «vin» betyr gresslette/beitemark. Det forteller om fruktbar jord.

Før 1620 var Tøyen gård klostergods under Nonneseter kloster.

1620. Tøyen gård ble bygslet av Norges kansler Jens Bjelke.

1640. Jens Bjelke kjøpte Tøyen gård. Gården fikk status som adelig setegård.

1812. Magistratpresident Johan Lausen Bull solgte gården til kong Frederik 6.

1812.  Kong Frederik VI ga gården til Universitetet i Christiania. Den gang var det store landområder rundt gården og strandlinje langs Oslofjorden.

Jordeiendommene ble senere solgt eller bygslet bort.

1814.  Arbeidet med Botanisk hage ble påbegynt. Den trefløyete hovedgården og gamlehagen ble et sentrum i hagen.

Se også:  Tøyen gård 

Youngstorget

1846. Anlagt. Oslo Kommune kjøpte området av kjøpmann Jørgen Young. Det offisielle navnet var Nytorget helt fram til 1951.

1850. Det gamle Christianiamarkedet ble flyttet fra Stortorget til Youngstorget, fordi kirken klaget over banning og hestevrinsk.

Se også:  Youngstorget